Intervju med Stig H. Klementsen

“Den som trener mest blir best!”

Intervju med vinneren fra BkD 98

Trente du mye før finalen?

- Ja. Trente nesten hver dag i lang tid. Husker jeg sto om sommeren året før helt alene på kaien i solen og koste meg med trommen. Å tromme var jo noe av det jeg likte best, så jeg brukte mye tid på det.

Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?

- Ja. Det var som alltid flere favoritter til å vinne. Blant annet var han som hadde vunnet i 1994 med. Og han som halve byen (fjellsiden) hadde som favoritt var tamburen fra Matta. Det var nesten avgjort at han kom til å vinne, men som historien viser, kom ikke han engang til finalen. Han jeg mente var min største konkurrent var tamburen i Nordnæs. Han hadde veldig lik trommestil som meg, og var vel den som tilslutt var nærmest meg i finalen.

Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg?

- I 2002 vant han tamburen fra Wesselengens som jeg hadde slått 4 år tidligere. Han var vel ikke noe nevneverdig bedre da, så nivået det året var nok ikke blant de beste. I 2006 vant en av mine tidligere slagere. Han rotet litt i innledende runde, men slo perfekt i finalen. Han var en suveren og dyktig slager, slik som seg hør og bør for en Sydnæstambur. hjemme var så fin at jeg nesten ikke hadde lyst til å være med på buekorpsenes dag festen om kvelden. Jeg husker også godt at min lillebror som gikk i Nordnæs jublet vilt når jeg ble ropt opp som vinner. Mitt inne i korpset der var det en person som kastet luen opp i luften, mens resten av bataljonen var skuffet over at deres egen kandidat ikke vant. Det skal vel nevnes at han fikk høre det senere på dagen i sjefen sin avsluttingstale.

Hadde du noen forbilder som tambur?

- Mitt store forbilde var tamburen min Arne Larsen. Jeg husker godt da han slo for korpset i 1994, og jeg kunne nesten ikke tro at han ikke vant. Det var alltid et mål å trene for å bli bedre enn han.

Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?

- Noe jeg husker spesielt gått var, da dagen var over og jeg var kommet hjem. Den mottakelsen jeg fikk alltid har hatt et veldig godt miljø på slagertreninger. Tamburen har ansvaret for treninger gjennom hele året, noe som betyr at han trener gjennom hele året, og ikke bare i sesongen. I andre korps er det gjerne oppslageren som tar seg av slagertreningene, og da går tamburen glipp av mange verdifulle timer med tromming. Det som kanskje enda viktigere er at neste generasjons slagere også er med på slagertreningene, og lærer av den allerede dyktige tamburen allerede dyktige tamburen vår, slik at de blir lært opp vår, slik at de blir lært opp Stig Hugo Klemetsen begynte i Sydnæs i 1989. Han gjorde seg ganske tidlig bemerket som en god slager, og allerede i 1993 kom han med i slagergjengen. I 1996 ble han valgt inn som tambur, en offisersstilling han hadde til 1999. BkD vant han i 1998.Stig Hugo avsluttet sin aktive karriere som sjef i 2000. På sidelinjen har han begynt å gjøre seg bemerket, senest som jubileumskomiteé formann for 145års jubiléet i 2008. av den/de beste slagerne i av den/de beste slagerne i korpset og gjerne også de korpset og gjerne også de beste i hele byen. Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært? - Den som trener mest blir - Den som trener mest blir best! Det gjelder å være så best! Det gjelder å være så godt forberedt at man ikke godt forberedt at man ikke sitter å tenker på at hvis man sitter å tenker på at hvis man hadde bedre tid, så skulle jeg hadde bedre tid, så skulle jeg ha fikset på det ene og det ha fikset på det ene og det andre. Bruk den tiden som er igjen Bruk den tiden som er igjen før den store dagen, og tren før den store dagen, og tren mer enn konkurrentene dine. Det er også viktig at man nyter selve dagen, for uansett hvordan det går, er det en stor dag man kan lage fine minner av.

Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år?

- Selvfølgelig! Som gamlekar er dette en av de dagene som man gleder seg Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang mest til. Da er det på tide å pusse klarer å komme til finalen og vinne? medaljene, henge trommen på beltet, - Sydnæs har tradisjoner som går flere og marsjere under Sydnæsfanen på ny. generasjoner tilbake med dyktige Dette er vel den eneste offisielle dagen slagere. Det betyr at det finnes mange uten om stiftelsesdager og jubiléer, der gode forbilder for dagens slagere, gamlekarene også skal være med. Så og det ligger også et press om at de jeg oppfordrer alle til å være med for må trene mye for å bli god selv. Det å sette ære på korset, bydelen og byen jeg tror er mest avgjørende er at vi på den dagen.