Nummer 1 - 2023

49. ÅRGANG

160

årsjubilanten

SOMMEREN 2023

NR. 1

SYDNÆS BATALJONS BLAD REDAKTØR Chris Hagen Magnussen chris.h.magnussen@gmail.com Telefon: 926 32 261 ANNONSESJEF Helge Karlsson helge.karlss@gmail.com Telefon: 918 57 067 REDAKSJONEN Adrian Tokle Jon E. Thorsen Trond Størksen Svein Turøy Forside: Chris H. Magnussen Trykk: Hurtig-Trykk AS Opplag: 325 eks.

UTGIVER Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Forening Adresse: Thormøhlens gate 23 5006 BERGEN

HILSEN FRA REDAKTØREN Dette nummeret av bladet er som den observante leser kanskje alt har merket seg, ute langt tidligere enn normalt. Grunnen til dette er det forestående 160-årsjubileet og vårt ønske om å nå ut med mest mulig informasjon til flest mulig gamlekarer i forkant av feiringen 10. juni.

Av samme grunn er bladet derfor denne gangen også sendt til alle eldre Sydnæsgutter som finnes i våre registre, uavhengig status på kontingent. Vi håper det faller i smak.

Innholdsmessig er dette nummeret vel historietungt. Vi har omsider fått tid til å skrive om korpsets første deltakere i 1863, som lovet i tidligere numre av bladet. Videre har vi avdekket ny og hittil ukjent informasjon om en av våre viktigste sjefer, Ingebrigt Øvreseth. Det som i utgangspunktet var planlagt som en kort en-sides artikkel om sjefen 1892, ble etterhvert som histoien ble avdekket til hele fire sider.

Det er ikke bare eldre historie fra før 1900 det skrives om. Til glede og forhåpentligvis inspirasjon for våre yngre lesere, har vi også inkludert en beretning fra sesongen 1997. Antallmessig var det en av til da moderne tiders svakeste, men grepene som offiserene da tok la grunnlaget for den storslåtte 98-sesongen.

Jeg ønsker avslutningsvis å oppfordre alle dere som leser dette å ta del i jubileumsfeiringen, enten det er som aktiv, gamlekar eller som tilskuer på sidelinjen. Jubileumskomiteen har lagt ned et betydelig arbeid i å lage et bra og verdig jubileum, vi håper å se dere der!

CHRIS H. MAGNUSSEN Redaktør

SYDNÆSBLADET for 25 år siden

Internett: www.sydnaesbataljon.com

I 1998 åpner omsider vår nye hovedflyplass Gardermoen, og Hotel Cæsar ruller over norske tv-skjermer for første gang.

Sydnæs Bataljons blad utkom for første gang i 1949. Bladet sendes til alle korpsets medlemmer og betalende medlemmer av ESF, samt byens buekorps, lokale foreninger og øvrige støttespillere.

8. juni dette året feirer et revitalisert Sydnæs sine første 130 år, med 80 gutter på linje. Bladet utkommer også for første gang på 15 år, hvor tamburmajor og BkD-vinner Stig Hugo Klementsen pryder forsiden til jul.

2 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

SJEFEN HAR ORDET Kjære alle Sydnæsgutter, sesongen er endelig i gang! Det store høydepunktet denne sesongen må vi jo ikke glemme, selve jubileumsfeiringen lørdag 10.

Lørdag 11. mars stilte vi mannsterke på haugen. Vi juni. 160 år med buekorps på Sydneshaugen er stort, var til sammen 20 aktive på linje. Det var en våt og så derfor må hver og en av oss, eldre som yngre, kald fornøyelse, men vi er jo tross alt Sydnæsgutter, gjøre vårt aller beste for å vise at vi er stolt og kry av så vi tåler en støyt. Det var en fin og spesiell dag å være Sydnæsgutter. og en høytidelig rifleoverrekkelsestale ble holdt i Sydnesgaten. Årets tur går til Kongeparken i Stavanger. Vi reiser sammen med jentene i Lungegaardens Buekorps og Oppmøtet hittil har vært bra, men verving er likevel håper å skape gode minner og vennskap med dem. noe vi må ha stort fokus på fremover. Jeg oppfordrer alle aktive å dra med en tjommi eller fem på både Avslutningsvis vil jeg takke alle aktive gamlekarer eksersis og fritidsklubben. som har vært med å planlegge denne sesongen som vi har sett frem til lenge. Jeg vil også å takke alle Vi har flere store dager i vente å lokke med. 16. april foresatte for støtten og innsatsen hver enkelt av dere er det søndagskorpsenes fellesmønstring. Dette er gjør, og selvfølgelig en stor takk til alle våre trofaste en dag hvor vi får vist oss frem i by`n sammen med rævediltere! de andre korpsene. Frem til nå har vi øvd på alt det grunnleggende og her ser vi stor fremgang. Det neste vi skal i gang med er øving på oppvisningen Beste Sydnæshilsen, vi skal ha for Skansens og Sandvikens 6. mai. Ikke lenge etter fellesoppvisningen kommer jo også 17. mai, hvor vi i år som jubilerende korps håper på å ADRIAN GÜTTNER TOKLE marsjere fremme i flaggtoget.

Sjef 2023 SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 3

SYDNÆSGUTTER! Gratulerer så mye med 160-årsjubileum. Dere er et stilig og flott korps, og ikke minst stolte buekorpsgutter.

I år fyller alliansen også 45 år, det vil si at Sydnæs, Sandvikens og Skansens har vært allierte og samarbeidet i 45 år. De siste årene har samarbeidet mellom korpsene vært kjempebra. Jeg vil trekke frem noen ting vi har gjort de siste årene. Vi har hatt noen gode sammenkomster som vi sent vil glemme, og vi har også vært på Egon og spist der vi ble bedre kjent med hverandre.

Dere Sydnæsgutter kan være stolt og kry. Vi kan alltid stole på dere og dere viser et godt engasjement overfor alliansen og buekorpsbevegelsen.

Vi i Sandvikens Bataljon er stolte av at vi får lov å samarbeide med ett så flott buekorps som dere!

MARKUS HELLAND Sjef Sandvikens Bataljon

Som sjef i år har jeg også fått veldig god kontakt med sjefen deres Adrian. Vi håper på et godt samarbeid i mange år framover!

KJÆRE SYDNÆS BATALJON! Vi i Skansens ønsker dere et fantastisk 160-årsjubileum.

sene bør ta lærdom av.

Vi ser frem til mange fellesutmarsjer, oppvisningsdager og sammenkomster med dere i minst 160 år til, og ikke minst til den 10. juni når vi kommer for å feire jubileet, og overrakt jubileumsgaven deres.

Det er en stor ære å dele byens gater med et så stilig korps som dere. I 2020 tross pandemi og fælt vær møtte dere opp og gratulerte oss med vårt 160-årsjubileum og nå er det endelig vår tur å komme ned for å gratulere dere. Ikke bare har dere holdt tradisjonen gående i hele 160 år, men også holdt på SØLVE MYKLEBUST samholdet i SSS - alliansen som Sjef Skansens Bataljon nå i 2023 har vart i hele 45 år.

Det må også utbringes et skikkelig Skansehurra til ære for arbeidet som er blitt gjort de siste sesongene. Innsatsen dere har lagt ned for verving, aktiviteter og samhold er inspirerende og noe alle buekorp4 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Skadebegrensning Renhold

Våtromskontroll Eiendomsdrift Bygg- & Anleggsarbeid

02485 www.skadealliansen.no

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 5

DEN FØRSTE MØNSTRINGSDAGEN I fotsporene til korpsets første deltakerne Hvem var egentlig guttene som for første gang samlet seg under felles kommando for første gang i 1863? Bli med oss når vi går i fotsporene til våre første deltakere!

vig Iversen. Offisersregisteret bakerst i boken oppgir også Johan Johnsen som en av deltakerne på korpsets første mønstring.

Den andre historieboken som ble utgitt i anledningen 100-årsjubileet i 1963 er nærmest en avskrift av TEKST: CHRIS HAGEN MAGNUSSEN den første boken og også den nyeste historieboken fra 2013 bruker 1938-boken som kildegrunnlag for opplysningene om våre første deltakere. Før vi gir Men aller først en kort gjennomgang av hva his- oss i kast med beretningen om våre første deltakere torien hittil har fortalt oss. Korpsets første historie- bør vi derfor ta et kritisk blikk på kildematerialet fra bok utkom i 1938, en ganske anselig bragd på tids- 1938-boken. I hvilken grad stemmer de? punktet, i buekorpssammenheng kun overgått av lørdagskorpsenes bokutgivelser. I denne første beretning fortelles det også om våre første deltakere. STYRKER OG SVAKHETER De var etter sigende omkring 30 i tallet, og blant Forfatterne av den første historieboken hadde ikke disse skal ha vært Fredrik Kleveland, Jens Helvik, tilgang på et rikholdig digitalt arkiv slik dagens Anton Knutsen, Jacob Bratland, Hans Nygård, Jør- slektsforskere og historikere har, og vi antar at de i gen Thordsen, Chr. Johnsen, Olaf Rasmussen, Olai større grad baserte seg på muntlige kilder. Dette kan Pedersen, Johan Kleveland, Rasmus Rasmussen, Ingebrigt Johannessen, Jens Klingenberg og Lud-

Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen - Marcus

6 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Bildet viser området fra Nygårdsalleen og Naturhistorisk museum til Sydneskleiven og Dragefjellet. Totlandsmarken omtrent midt i bildet, over Lille Lungegårdsvannet. Sett fra Skivebakken siste halvdel av 1860-tallet. Foto: Marcus Selmer/ Universitetsbiblioteket i Bergen

ha medført små, men likevel ikke ubetydelige feilføringer. Vi vet nå for eksempel at vår første sjef hadde ytterliggere ett til fornavn - Johan, og at han selv skrev etternavnet sitt med ”C”, ikke ”K”. Den riktige navneføringen vil altså være ”Johan Fredrik Cleveland”, ikke ”Fredrik Kleveland”. Flere av de andre deltakere i 1863 hadde også flere navn enn hva som fremkommer i historien, dog fortrinnsvis i form av mellomnavn. Jens Oliver Helvig, Olaf Martin Rasmussen og Ludvig Emil Iversen for å nevne noen. Også etternavn er ført ulikt, Thordsen i stedet for Thorsen som det står i folketellingen fra 1865, eller Helvik som er oppført i bøkene, i stedet for Helvig som det som oftest ble skrevet som. Dette utgjør ikke graverende feil som sådan, men har vanskeliggjort etterprøvbarheten i 2023.

dokumenter nå, ser vi derimot at dette er personer som har bodd i strøket og som aldersmessig passer inn i fortellingen. At disse muntlige opplysningene som ble gitt på 1930-tallet, for det aller meste stemmer når vi kontrollerer dette opp mot alle tilgjengelige kilder i dag, styrker åpenbart troverdigheten.

Hva gjelder troverdighet, må vi se nærmere på hvilke kilder den første historiekomiteen baserte seg på. Etter det vi vet var dette i stor grad skildringene til tidsvitner, og da først og fremst informasjon fra Ludvig Emil Iversen. Altså beretninger fra dem som faktisk var med den gang da. Dette utgjør en svakhet, men også en styrke. Guttene som var med på den første mønstringen i 1863, var voksne herremenn i åttiårs alder da arbeidet med den første historieboken pågikk på 1930-tallet. Opplysninger fra intervjuer og korrespondanse med disse må nødvendigvis ses i lys av dette, da særlig med henblikk på erindringsfeil og lignende. ”Chr. Johnsen” og ”Johan Johnsen” er for eksempel én og samme person - Johan Christian Johnsen. Dette utgjør en svakhet. Kontrollert opp mot tilgjengelige offentlige

STIFTELSE OG FØRSTE MØNSTRING Selve stiftelsen fant så vidt vi vet sted i repslager C. Bruns vognremisse i Sydneskleiven. Hvilken dag og dato dette stiftelsesmøte fant sted vet vi ikke, selv om 7. juni hvert år feires som korpsets stiftelsesdag.

Vi vet at det var en regntung forsommerdag, men værdata fra 1863 eksisterer dessverre ikke. 7. juni 1863 falt på dog på en søndag, noe som kan forklare hvorfor akkurat denne datoen ble valgt for ettertiden. Vognremissen er for øvrig for lengst borte.

Samlet sett kan vi således argumentere for at disse opplysningene er troverdige. Det må påpekes at navneføringen heller ikke har vært konsekvent i offentlige registre som kirkebøker og folketellinger, noe som neppe har lettet arbeidet til de første forfatterne. Dette, sammenholdt med mangelfull tilgang til relevante arkiver, kan forklare hvorfor en har gått glipp av viktige opplysninger, som muligens i tilfelle med Johan Fredrik Cleveland.

Noen dager etter stiftelsen, stilte Sydnæskorpset til første mønstring på Totlandsmarken. Området Totlandsmarken lå nordøst for Johanneskirken, omtrent mellom der hvor Rosenbergsgaten og Øysteinsgate i dag er anlagt, og ble de førSOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 7

På det store bildet ser vi Sydneskleiven 21, 19, 17 og 13 (ved det blå huset nederst). Øverst til høyre ser vi Sydneskleiven 18, under der Sydneskleiven 16. Nederst fra venstre Sydneshaugen 10, Sydnessmauet 5, Teatergaten 25 og Sydnessmauet 24.

ste årene en mye brukt ekserserplass for guttene.

Oppstilling og avslutning ble foretatt utenfor den gamle underoffiserskasernen i Sverres gate 35. Denne bygningen er revet, nåværende hus på adressen er fra 1875.

relativt unge, fra yngstemann på 4 år til eldstemann på 15. I historiebøkene våre det skrevet at dette var gutter i alderen 8 - 13 år, men dette er i beste fall upresist.

For en rekke av deltagerne fra 1863 har det vært vanskelig å oppdrive informasjon utover fødselsår DELTAKERNE og bosted. Jørgen Thorsen er en av disse, i likhet Av de vi vet deltok kom disse fra Teatergaten i nord, med Olai Pedersen, Jens Klingenberg og Ingebrigt via Komediebakken i vest, til Sydneshaugen i sør. Stefanus Johannessen. Følgende er dog avdekket: Brorparten av deltakerne var kleivegutter, altså gutter som bodde i Sydneskleiven. Aldersmessig var de • Jørgen Thorsen var født i 1856, og bodde i Sydnessmauet 24. Olai Pedersen bodde i Sydneskleiven 16, og var født i 1854. Jens Sørensen Klingenberg, den yngste av deltakerne vi kjenner til, var født i 1859 og bodde i Sydneskleiven 17, mens Ingebrigt Stefanus Johannessen var født i 1856, og bodde ifølge folketellingen fra 1865 i Sydneskleiven 13.

•

8 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Johan Christian Johnsen og Rasmus Rasmussen vet vi noe mer om. Førstnevnte var med i Kleivens forut første mønstring med Sydnæs, og bodde i Teatergaten 25. Han ble født 1856 og døde i 1939. Rasmus Rasmussen bodde i Sydnessmauet 5 og døde i 1937, nær 80 år gammel.

Av yrke var han havnebetjent.

•

Anton Kornelius Knudsen ble født 19. desember • 1857 og bodde i huset som i dag bærer adressen Sydneshaugen 10. Han ble konfirmert i 1872 og giftet seg i 1890 med Johanne. Om hans videre liv vet vi lite. Han dør som enkemann i 1931, 73 år gammel.

•

Jacob Mikal Bratland var med i Kleivens alt i slutten av 1850-årene. Han ble født i 1852 og bodde i et hus som stod der Sentralbadet nå er oppført. Folketellingen fra 1891 viser at han har flyttet til Professor Dahlsgate, og at han jobber som vognmann. 11. mars 1912 dør han, 60 år gammel.

•

•

Hans Severin Nygaard var visstnok også en av Kleivens Buecorps deltakere i slutten av 1850-årene, i så fall som en meget ung mann, all den tid han ifølge folketellingen fra 1865 var født i 1855. Han bodde i Sydneskleiven 4, i et hus som nå er revet. Mer informasjon om Hans Severin Nygaard har det ikke lyktes oss å oppdrive.

•

Korpsets første sjef Johan Fredrik Cleveland er behørig dekket i tidligere nummer av bladet, og vi bruker derfor ikke mer plass på han her. Broren Johan Oluf Cleveland har vi derimot ikke skrevet om. Han ble født 1. mars 1848 og utdannet seg først til murersvenn, siden til murmester. Han giftet seg med Ingeborg i Nykirken i 1871 og sammen fikk de i hvert fall ett barn. Johan Oluf døde i 1895.

Ludvig Emil Iversen kjenner vi igjen fra arbeidet med historieboken og det er nok han vi kan takke for mange av opplysningene om korpsets første år. Iversen ble født 27. januar 1857, og bodde med familien i Sydneskleiven 19. Han er registrert med yrkestittel fyrbøter på dampskip i 1891 og utdannet seg siden til dampmaskinist.

Store deler av sitt yrkesaktive liv tilbragte han på BMV på Laksevåg. Han giftet seg med Hansine i 1879 og sammen feiret de gullbryllup 19. oktober 1929. Han gikk bort 21. mai 1938, dagen før korpsets feiring av 75-årsjubileet.

Jens Oliver Helvig huskes av Ludvig Emil Iversen som en av korpsets første ledere, sammen med Johan Fredrik Cleveland. Han ble født 19. februar 1856, og døpt i Nykirken 24. mars samme år. I folketellingen fra 1865 er han registrert med bostedsadresse Sydneskleiven 18, det såkalte «Totland-huset» hvor minneplaketten i dag henger. Foreldrene het Ole og Marthe, og etter det vi vet hadde han fire eldre brødre og to eldre søstre. To av brødrene døde som barn. I 1871 blir han konfirmert i Nykirken, og ikke lenge etter reiser han til sjøs. 28. august 1875 omkommer han i Karachi i dagens Pakistan, på reise med DS Kong Sverre, kun nitten og et halvt år gammel. Dødsfallet annonseres i Bergens Tidende 9. november, av hans ”dyptsørgende forældre”.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 9

RIFLEOVERREKKELSEN 2023 Buene byttet ut etter 50 år

Et halvt århundre etter at buene ble innført som soldatenes bevæpning, var det på ny duket for et bytte. På korpsets første eksersisdag i 2023 ble de nye riflene offisielt overrakt.

TEKST: SVEIN TURØY - FOTO: CHRIS HAGEN MAGNUSSEN

Korpsets bevæpning gjennom historien ble behørig behandlet i forrige nummer av bladet, og vi nøyer oss derfor med en kort oppsummering av det som omhandler riflene som staffasje.

I 1933-sesongen ble tregeværene som ble innført i 1892 byttet ut med nye rifler. Den gang som nå var det nødvendig med nytt påfyll med jevne mellomrom grunnet slitasje eller manglende kontroll. Etter 10 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

rifleoverrekkelsen i 1933 fikk korpset nye rifler både i 1947 og i 1957. Fra årsberetningene vet vi at korpset i 1955 også måtte gå til anskaffelse av flere rifler, før en 17. mai 1973 avløste riflene med buer. 50 år etter er rollene snudd, og riflene avløser nå buene.

Hvordan kom så riflene i 2023 i stand?

Det hele kan spores tilbake til en mandagskveld for om lag to år og et halvt år siden. I Welhavens gate

66 satt en gjeng gamlekarer og mimret om gamle dager, hvor tema etter hvert dreide seg inn på bytte fra rifler til buer i 73. Ingen husket helt hvorfor en byttet og historieboken gav heller ingen konkrete svar. Ut over høsten og nyåret fortsatte mimringen, og selv om korpsets leieforhold i Welhavens gate ettervert tok slutt, gjorde ikke praten om riflene det.

Fra prat til et faktisk forslag tok det noe lengre tid.

Slik det ofte er finnes det tungtveiende grunner både for og mot et ev. bytte. Og det som enda viktigere er; det er de aktive selv som må ta avgjørelsen. Etter nøye vurderinger ble det til slutt bestemt at en i det minste kunne lufte tanken for styret til korpset.

Til ESFs utsendtes lettelse, viste det seg at de aktive alt hadde tenkt tanken. Svein Turøy og Karsten Andersen fikk derfor i oppdrag å innhente priser på nye rifler, og ikke minst å lokalisere mulige produsenter. Tilfeldighetene ville ha det slik at en gamlekar fra Markens Bataljon var nedom lokalet ikke lenge etter. Markens hadde akkurat gått til anskaffelse av nye rifler, og Sydnæsgamlekarene fikk både informasjon om produsent, kostnader og ikke minst bilder av hvordan de nye riflene kunne bli. På forespørsel fra de aktive, fikk de også lånt en rifle for nærmere iaktakelse. En stund etter gav de aktive tommelen opp for bytte av bevæpning. Etter vedtak på ESF sin generalforsamling 25. februar 2022, ble det fra Grønneviken AS bestilt 54 nye rifler med tilhørende stativ. Med den store 160-årsfeiringen nært forestående, ble det bestemt at byttet skulle skje til jubileumssesongen 2023.

Noen uker etter bestillingen, kunne gamlekar Truls Nilsen (sjef 1974-75) sammen med ESF-formann Svein Turøy hente korpsets nye rifler – i god tid før sesongstarten 2023. Tiden kom også godt med, da enkelte av riflene måtte ordnes på. Ikke minst fikk de aktive også tid til å øve inn den nye eksersisen og de nye kommandoene.

Tidligere bytter av staffasje, enten det er snakk om rifler eller buer, har i varierende grad vært spesifikt markert. Rifleoverrekkelsen i 1933 ble gjort et stort nummer ut av, og sågar omtalt i byens aviser. Buene som ble tatt i bruk i hhv. 1973 og 1993 ble overlevert uten videre seremoni. Grunnet uforutsette omstendigheter ble rifleoverrekkelsen anno 2023 en slags mellomting, men det ble like fullt en høytidelig markering.

Rifleoverrekkelsen fant ikke sted i ”øs vatten” som i 1933, men i drivende snøvær. Etter årets sjef Adrian Tokle hadde ønsket alle de frammøtte velkommen, ga han ordet videre til Sydnæssjefen 1999 Jon E. Thorsen. Med velvalgte ord og lykkeønskninger for den kommende sesong kunne han på vegne av ESF offisielt overrekke de nye riflene til 13 staute soldater.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 11

55 32 36 93

VENTILASJONSMANNEN A/S DIN LOKALE VENTILASJONSBEDRIFT TO BERGENSGUTTER MED 40 ÅRS ERFARING RING STEIN ERIK KLEMENTSEN PÅ 941 98 467

Post@vmannen.no • Professor Hansteens gate 86, 5006 Bergen • VMANNEN.NO

12 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

SSS-ALLIANSEN FEIRER 45 ÅR Søndagskorpsenes eldste allianse jubilerer I år er det som kjent 160 år siden korpsets første mønstring, og det er også 130 år siden første gang korpset deltok i flaggtoget på 17. mai. Som overskriften her antyder, er det ikke de eneste runde dagene vi kan feire i år. 2023 markerer også 45-årsjubileet til SSS-alliansen!

En mer utfyllende beretning om SSS-alliansen kan vi kanskje spare til et festskrift eller en bok i anledning 50-årsjubileet om fem år.

Men i år feirer altså byens lengstlevende søndagskorpsallianse hele 45 år, noe som selvsagt må markeres på skikkelig buekorpsvis. Tilfeldighetene skal ha det til at årets fellesoppvisning blir av den unike sorten, ettersom Mulebanen er utilgjengelig grunnet ombygging. Lørdag 6. mai blir det derfor for aller første gang i SSS-alliansens historie oppvisninger og defilering på Sandviksguttenes festplass Sandvikstorget.

Våre alliansekorps Sandvikens og Skansens har lange tradisjoner for samarbeid, som kan dateres helt tilbake til 1894. De første årene en dog mer flyktig av-og-på affære, men fra 1931 av formalisert som den såkalte SVS-alliansen sammen med Verftets Kompani. Verftets rullet inn fanene tidlig på 1960-tallet, og Sandvikens og Skansens fortsatte deretter samarbeidet alene.

Etter de aktive har utmarsjert fra Sandvikstorget samles gamlekarer fra de tre respektive korps I 1977 tok daværende sjef for Sandvikens Bataljon, sammen med inviterte gjester til feiring i Bergen TekRoald Jønsson, initiativ til å invitere Sydnæs inn i niske Museums lokaler i trikkehallen på Møhlenalliansen. Etter noe møtevirksomhet takket Sydnæs pris. Informasjon om påmelding er sendt registrerte ja til invitasjonen, men ettersom sesongen 1977 al- gamlekarer. lerede var godt i gang ble det bestemt at første oppvisning for den nye SSS-alliansen først skulle finne Vi håper å se mange på Sandvikstorget og på sted året etter.

Møhlenpris lørdag 6. mai!

Sydnæs på Mulebanen under fellesoppvisningen i 1981. Foto: Carl-Åke Karlsson

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 13

FEIRING FOR 100 ÅR SIDEN Da korpset feiret sine første 60 år

Årets jubileumssesong er i gang, og avsluttes av dette var at soldatfesten derfor utgikk. Som vi lemed en storslått feiring på Sydneshaugen og på ser videre ble det ordnet med et lite plaster på såret: Marineholmen lørdag 10. juni. Men hvordan var jubileumsfeiringen for 100 år siden? 12. januar 1923 Grunnet dårlig økonomi hadde man ikke råd til å avstod følgende på trykk i Bergens Tidende: holde noen fest for korpsets medlemmer. Som en liten oppmuntring ble der derfor bestemt at de skulle få hver I anledning bataljonens 60 aars jubilæum bedes alle sin brus og kake på landturen i stedet. ældre som interesserte Sydnæsgutter at møte frem paa Dragefjeldets skole lørdag den 13de ds. kl. 8 aften.

For korpsets offiserer og for andre eldre, interesserte ble det dog litt mer fest og hygge: Som vi ser begynte en tidlig på året å engasjere gamlekarer og andre interesserte i det forestående I slutten av juni ble der avholdt en jubileumsfest i Han60-årsjubileet. Vi gjengir videre fra historieboken delsamfundet på Engen for offiserer og interesserte med om sesongen 1923: damer, og rundt 80 par deltok. Festen startet med en samling på Dragefjellets skole kl. 8 om aftenen i daglig Johannes Hjellestad ble valgt til sjef dette år. Det var anntrekk. Og under den nye fane og med trommeslalett å merke at det var jubileumsår. mange eldre var gere i spissen gikk marsjen så til festlokale på Engen. fremmøtt den dag da valg av offiserer foregikk på våDette var for anledningen festlig og vakkert dekorert ren 1923. Straks etter valget sammenkallte offiserene til med de gamle faner, flagg og et vell av blomster og løv. møte, for å velge en fanekomité. [...] Disse (fanekomiteMasse taler om både korps, kvinner og om landet ble en, red. anm.) fikk i oppdrag å skaffe midler til den nye holdt. Festtalen ble holdt av sjefens egen bror, Alfred fane. Samtidig ble der foretatt valg på en festkomité, Gjellestad, som var fanebærer i 1918. som ble følgende: Hjalmar Thorbjørnsen, Alf Dahl og Johannes Hjellestad.

Jubileumsfeiringen for 100 år siden var som vi ser en gjenkjennbar, men dog annerledes affære. I år Som vi ser her ble det både satt ned en festkomité har vi heldigvis råd til å gi både aktive og eldre festil den forestående feiringen, og vel så stort: korpset ten de fortjener. skulle få en ny fane. Fanen ble avslørt allerede 17. mai. Igjen fra historieboken: >> Vi ønsker alle en god jubileumsfeiring!

På Dragefjellets skoles lekeplass (skoleplassen, red. anm.) kl. 7 om morgenen ble den nye fane avslørt. Ved denne anledning var der fremmøtt ca. 200 interesserte eldre og yngre Sydnæegutter. Avsløringen ble foretatt av herr Jens Rasmussen. Nøstets Batalion og Møhlenpris Kompani var og gratulerte med dagen og begivenheten. Disse korps overrakte hver sin erindringsmedalje i den nye fanen. Der ble utbrakt mange hurraer og et nifoldig hurra for de to gjestende korps da de gikk ut skoleporten.

Begge disse fanemedaljene gikk dessverre tapt under bombingen av Nøstet 29. oktober 1944, og er siden blitt symbolsk erstattet med kopier. Midler til ny fane ble fremskaffet, men korpsets økonomi var dette året likefullt svært så anstrengt. En konsekvens 14 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Faksimile fra Bergens Tidende, tirsdag 12. januar 1923.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 15

MARSJER OG SANGER Sydnæsmarsjen og Gutter! vel mødt i dag MARSJ FOR SYDNÆS BATALJON Vi Sydnæsgutters mål må være at korpset til heder vinner frem.

Hold tradisjonen høyt i ære, så korpset det blir vår beste venn.

Tiden går, tilbake kun vi står med minner fra den gang, Da vi under Sydnæs vakre banner taktfast gikk vår gang.

Så la oss derfor holde sammen, til gavn for vår kjære bataljon.

På Haugen her vil vi marsjere i ennå de mange, mange år.

Ja, fortsatt gå og eksersere til 150 år vi når.

Her vi fant et vennskap som oss bandt så fast som bror til bror, knytter oss nå til vårt gamle korps med kjærlighet så stor.

Så la oss derfor holde sammen, til gavn for vår kjære bataljon.

Marsjen er komponert av Malvin Steffensen, og ble framført første gang under landtursdagen i 1932. Første verset ble skrevet av Steffensen selv, sammen med Sverre Sivertsen. Til 110-årsjubileet i 1973 skrev Oddvar Hjelle et nytt vers.

GUTTER! VEL MØDT I DAG Gutter! Vel mødt i dag under Sydnæs` Flag, glad i tanke, i sind og Krop.

Thi en Dag, som den er her, bør man elske især.

Det er mønstringens dag for vor Trop!

Norge, elskede Land! på din fortid vi kan se tilbage med Stolthedens Glød!

Du dem inngød med Frygt, som ei venskab bar trygt; hver fik vide hva kampen betød!

Sydnæsgutter så bra stem da i et Hurra, for vort Norge og for dets Respekt!

La oss elske det frem i de tusinde Hjem, lad oss værne om det - for vor Slægt!

Sangen ble første gang sunget før avmarsj til korpsets landtur til Sælen i 1893. Sangens tekst ble forfattet av typograf og Fjeldgutt Peder Møller, og teksten er satt til melodien av ”Frithjofs Vikingebalk”. Vanligvis synges første, syvende og niende verset som her presentert over. Sangen består totalt av ni vers.

16 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Tlf.: 472 38 350

Transport - Utleie Brøyting - VA

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 17

VI PRESENTERE

Presentert av Sjefen - alle foto av Carl-Å

NIKOLAI HAUGSTAD AASE er 9 år gammel, og bor i Fyllingsdalen. Som så mange Sydnæsgutter før han går han på Sælen skole i 4. klasse.

I korpset er han å finne som soldat i 1. kompani, og dette blir 3. sesongen hans i Sydnæs Bataljon. Målet hans for sesongen er å bli enda flinkere på eksersisen. Gitt at han vant pokal for beste soldat i fjor, tror vi dette skal være vel innen rekkevidde. Det gøyeste med å gå i korpset er de store dagene, noe det blir opptil flere av denne sesongen. Det beste minne hans foreløpig er fjorårets tur til Skjærgårdsheimen i Øygarden.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - Cola; Is eller kake? - kake; Fortnite eller Minecraft? - Fortnite!

SEBASTIAN NATÅS har rukket å bli 9 år, og bor i likhet med Nikolai også i Fyllingsdalen. Han går til daglig i 3. klasse på Seljedalen skole.

Broren hans Fredrik ble i fjor slager. Om det er derfor Sebastians mål er det samme vet vi ikke, men slager vil han i hvert fall bli! På sikt håper han på å kunne bli tamburmajor. Det aller gøyeste med korpset er alt sier han. Det han gleder seg mest til er 17. mai og turen til Kongeparken i sommer.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - vann; Is eller kake? - is; Fortnite eller Minecraft? - heller Fifa

JOHAN MJØMEN MYRSETH er 6 år gammel, og går i første klasse på Ullsmåg skole.

Johan begynte i Sydnæs i år, men har alt satt seg ganske så ambisiøse mål om å bli sjef i korpset alt denne sesongen. Undertegnede må med andre ord passe seg! Det han foreløpig liker best med korpset er uniformene og marsjeringen. Morfaren har kanskje fortalt han mye om turene til korpset den gang han gikk, for turen til Kongeparken senere i år gleder han seg mye til.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - Saft; Is eller kake? - kake; Fortnite eller Minecraft? - Fortnite.

18 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

ER 2023

Åke Karlsson

LUKAS KLEMENTSEN er 10 år gammel, og går i fjerde klasse på Garnes skole på Garnes i Arna.

Han går enn så lenge som soldat, men han håper å kunne avansere til slager i løpet av sesongen. Både faren og onklene hans har tidligere vært å finne i slagergjengen, så her må det være gode muligheter tenker vi. Lukas er også en habil fotballspiller, noe vi fikk sett på fjorårets tur til Skjærgårdsheimen. Langturer med korpset er forøvrig også det gøyeste, sammen med eksersis og marsjering på store dager.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - Cola; Is eller kake? - kake; Fortnite eller Minecraft? - Fortnite!

BØRRE BØNES SVENSSON går i første klasse på Møhlenpris skole, og bor ikke overraskende nok også på Møllaren.

Børre er nybegynner i år, men har allerede rukket å være rævadilter i noen år nå. Broren Axel har nemlig gått tre sesonger i korpset allerede.

Målet hans er å vinne pokalen for beste nybegynner, som skal deles ut på jubileet. Det gøyeste med å gå i Sydnæs er å marsjere med de nye riflene, samt å spille i fritidsklubben.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - Pepsi; Is eller kake? - snop; Fortnite eller Minecraft? - Among us

ILIJA OSTOJIC er 10 år, og går på Møhlenpris skole i likhet med flere andre Sydnæsgutter.

I år håper han å kunne verve flere gutter, og Ilija har alt tre stykker i kikkerten! Det gøyeste med å gå i Sydnæs er marsjeringen og det sosiale. Han liker spesielt godt eksersisen i fint vær. Når han klarer å gjøre nøyaktig det sjefen sier, er det gøyest å marsjere. Det beste minne så langt er fra turen i fjor, hvor han og flere fikk være flere dager i strekk uten foreldre for første gang.

TRE KJAPPE: Pepsi eller Cola? - Cola Is eller kake? - iskake; Fortnite eller Minecraft? - Minecraft.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 19

SAMLING I BÅNN En beretning om sesongen 1997 Sesongen 1997 definerte på mange måter en ny retning for Sydnæs Bataljon, etter en lang periode med tilbakegang fra 1980-tallet. I det nye lokalet i Thormøhlens gate 23 og uten en sterk gamlekarsforening i ryggen, fikk de unge sveiset sammen en god vennegjeng for livet.

TEKST: HELGE KARLSSON - FOTO: CARL-ÅKE KARLSSON

Videre følger en beretning fra sjefen 1997-98 Helge A. Karlsson om de sentrale grep og beslutninger som ble tatt for sesongen 1997, og om hvordan offiserene bygget stolthet for sitt korps, selvtillit og en klar visjon for hva de drev med. Dette ble et avgjørende fundament for den oppturen man skulle oppleve året etter.

tongsjef i Sydnæs, og det slo meg under opptoget fra sentrum til Møhlenpris hvor ufattelig stor denne prosesjonen var. Tusenvis av gamlekarer og aktive buekorpsgutter var samlet for å feire oss selv. Med solen som varmet og de nær hundre vaiende faner formet det seg en tanke, at neste gang dette inntreffer, så må jeg være sjef for Sydnæs Bataljon. Da det gikk opp for meg at det sammenfalt med jubileet til ”På Buekorpsenes dag (BkD) i 1994 var jeg pelo- korpset levnet det ingen tvil. Etter hvert som tiden 20 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

gikk så jeg for meg at jeg nok burde være sjef også sesongen før 1998 for å sørge for at korpset skulle vise seg fra sin beste side på BkD og på jubileet.

Blant annet satte jeg som mål at vi i løpet av 1997 skulle opp i et antall på 50 gutter, for så å klare å stille 80 gutter i 1998, og at vi skulle ha et jevnt oppmøte gjennom sesongene.

SSS-alliansen og gå på 17. mai, så må man også stille på eksersisdagene. Korpset skal altså stille med de som er medlemmer i inneværende sesong og ikke fremstå som noe annet enn det buekorpset det faktisk var.

Videre måtte vi bruke mye mer tid til planlegging, og særlig gjennomføring av arrangementene, slik at Jeg ble valgt til sjef for 97-sesongen, og med meg ikke tilfeldighetene skulle få avgjøre hvordan utfalhadde jeg en ung gjeng med offiserer hvor flestepar- let skulle bli. Vi måtte også stille langt tøffere krav til ten hørte til Møhlenpris skole. Vi var ikke mindre uniformeringen til de gutter som sluttet seg til våre enn tre gutter som nettopp hadde lagt 9 års skole- rekker. Det skulle også gjøres et løft for trivselen i gang bak oss i samme klasse.

ET KULTURELLT FORFALL I løpet av 90-tallet hadde medlemstallet til korpset sunket. Offiserene var unge, og mange av dem hadde kun gått få år. Kulturen som regjerte på 70- og 80-tallet hvor det skulle herske stil og disiplin, hvor uniformer skulle være på stell og hvor Sydnæskorpset var en av byens fremste tradisjonsbærere, svant hen. Flere historier fra denne perioden illustrerte dette, eksempelvis at korpset ved en stor anledning stilte med fanegarde uten fane, at sjefen i stedet for å lede stilte som slager i gratulasjonstroppen da et av byens korps jubilerte. Slagere som ikke gikk fast stilte gjerne stilte i blå genser istedenfor hvit skjorte og svart slips da korpset skulle ha fellesoppvisning på Mulebanen med Sandvikens og Skansens, og da slagerkonkurransen var ferdig ble slagergjengen til Sydnæs mer enn halvert før ankomst Skansen brannstasjon. Moroen var over og ”reservene” kunne bare gå hjem.

Hvor gale det hadde blitt ble veldig tydelig for meg en dag jeg snakket med en av de yngre guttene om den kommende sesongen, og fikk til svar at han gjerne kom på de store dagene. Hvordan i all verden hadde det spredd seg en oppfatning så langt ut i organisasjonen vår, at 12 år gamle gutter tenkte det var greit å kun stille på de store dagene? Hvem skulle da gidde å komme på alle de andre våte og iskalde dagene for å trene på eksersis?

OPPTAKTEN TIL SESONGEN Å finne svar på disse spørsmålene var ikke like viktig som å finne svaret på hvordan vi kunne endre denne oppfatningen. Løsningen ble at vi måtte roe kraftig ned på mobiliseringen som man gjorde i forkant av de store dagene, og at hovedregelen måtte være at hvis man skal være med opp svingene med SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 21

korpset, hvilket betydde at vi skulle ha et par sosiale arrangementer i tillegg til vanlig eksersis. I sum skulle disse grepene løfte korpset til å kunne minne om den stolte bataljon som hørte til på Sydneshaugen.

få så dårlig betalt for alt arbeidet som var lagt ned, og jeg spurte meg selv om jeg var den rette til å lede korpset videre. Konklusjonen min ble at det ikke var så mye å gjøre med hvem som var sjef, for det var ikke et alternativ å gi opp. Rettferdighet hadde heller ikke så mye med saken å gjøre. Det fantes større urettferdighet i verden enn at Sydnæs Bataljon nok et år hadde minket i antall. Det som måtte til var noen kjappe tiltak. Dette innebar å sørge for å få på linje de guttene som var innmeldt i korpset, og jobbe mer målrettet for å få noen flere Møllargutter inn i rekkene.

I forkant av sesongen ble det jobbet med verving på Møhlenpris i tillegg til at det ble gjort noen fremstøt på skoler i Fyllingsdalen. Det ble tatt en gjennomgang av uniformene som korpset hadde for utlån. Det som var i dårlig stand ble fjernet og det resterende ble hengt pent opp. Sammen med resten av offiserene følte jeg at vi hadde lagt ned et godt stykke arbeid i forberedelsene og var naturlig nok Oppmøtet gjennom sesongen var jevnt midt på svært spente på sesongstarten.

20-tallet. Det var enda en eksersisdag vi stilte med under 20 gutter. Sesongens første virkelig store begivenhet var fellesoppvisningen med Skansen og SESONGEN BEGYNNER Sandvikens. For at vi ikke skulle bli fullstendig overJeg husker første eksersisdag som en kald vårdag mannet i slagerkonkurransen tillot vi å ha med et med sol, og at dagen utover det var en enorm skuf- par slagere som ikke hadde gått tidligere i sesongen, felse. Da jeg sto på linje som sjef for første gang men forutsetningen måtte være at de var med hele sesongen 1997 med bare 17 gutter på linje var jeg dagen. Fremmøtet ble årsbeste, og jeg må innrømsikker på at dette var det laveste antall vi noen gang me at jeg ble litt beroliget da en beveget gamlekar hadde mønstret. At det møtte to gutter litt senere sa til meg at det varmet ham inni her å se korpset på dagen hjalp ikke så veldig mye på kalddusjen vi slik det fremsto denne dagen, mens han satte hånhadde fått. Jeg følte at det var ufattelig urettferdig å den på hjertet. Uniformeringen var nok bedre enn

22 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

den hadde vært på mange år, og disiplinen likeså.

Vi var desidert det minste korpset i alliansen, men i motsetning til de to andre hadde vi ingen mannefall på veien, og vi fremsto ikke som noe annet enn det vi hadde vært gjennom sesongen.

På 17. mai stilte bataljonen med 32 gutter på linje, og for andre år på rad var vi altså det minste korpset i prosesjonen -denne gang med enda færre gutter.

Heldigvis fikk vi godt betalt for jobben som var lagt ned på de andre områdene, for i BA kunne man 20. mai lese om oss at «[d]isiplinen er forbedret, men så var den da også temmelig ille i fjor!».

I løpet av sesongen hadde vi besøkt Hansa bryggeri, vært på kino og spist burgere på McDonald’s. Da sesongavslutningen gikk av stabelen 7. juni var det 34 gutter som stilte, og jeg følte at sesongen ikke hadde vært så verst. Oppmøtet hadde vært utrolig stabilt, om enn veldig lavt. Alle som gikk i korpset stortrivdes, noe som ble understreket av slagergjengens gamle travere som var langt eldre enn meg, sa at det hadde aldri vært så kjekt som nå å gå i Sydnæs. Jeg syntes vi gjorde en god figur, og var fast bestemt på å fortsette den gamle planen min om å

Faksimile fra Bergensavisen, tirsdag 20. mai 1997.

få Sydnæs Bataljon tilbake til gamle høyder. Eneste ankepunktet var at ettersom vi hadde minket i antall fikk jeg justere målsetningen for antall gutter på linje i 1998 til 50. Jeg er tross alt en realist og er opptatt av at målene er oppnåelig. Da nytter det ikke å fable om å bli 80 på linje med et slikt utgangspunkt.” >> Følg med i neste nummer når vi følger opp med en beretning om sesongen som fulgte. Allerede første dag på linje sesongen 1998 stilte korpset flere enn siste dag i 1997.

Ting var på gang!

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 23

FANENE VÅRE 1996 - Fanen som kom to år før tiden Fanen utgjør en helt sentral plass i ethvert buekorps. Ikke bare forteller fanen skuelystne om hvilket korps det er, den kan på mange måter sies å legemliggjøre selve korpset. Framover tenker vi med ujevne mellomrom å presentere korpsets faner, fra samlingsmerket i 1863 til den nyeste fanen i 2008. Første fane ut er 96-fanen.

TEKST: CHRIS HAGEN MAGNUSSEN

Denne fanen utgjør en aldri så liten kuriositet i Sydnæshistorien. Den avløste en fane som var overmoden for utskiftning og den ble selv avløst lenge før det var påkrevd.

Vi får begynne med starten. Grunnet 78-fanens dårlige forfatning, ble det bestemt at en ikke kunne vente til neste jubileum i 1998 for å overrekke korpset en ny fane slik tradisjonen hadde vært siden faneoverrekkelsen i 1923. En ny fane måtte overrekkes så snart som mulig. I et brev fra Eldre Sydnæsgutters Forening datert 24. mai 1995 leser vi følgende: ”Vi har planlagt å skaffe ny fane til korpset. Den nåværende fanen er 17 år og for å si det mildt, holder den på å falle fra hverandre. Vi har derfor startet en innsamling for å skaffe midler til ny fane som vil beløpe seg til ca. kr. 12.000,-. Dette er en fane i råsilke med malt motiv på begge sider. Både farge og motiv blir lik den eksisterende fanen. Vi håper alle vil yte sitt bidrag til ny fane som vi kan være stolt av og som kan representere korpset bedre og med ny giv i årene fremover.”

Oppdraget med å male den nye fanen ble gitt sørlendingen Thorbjørn ”PYS” Svensen, som tidligere hadde malt Vågens Bataljons fane fra 1991 og Laksevågguttenes fane fra 1994. De økonomiske midlene ble også skaffet til veie, mye takket være innsatsen til de ivrige gamlekarene og senere æresmedlemene Kurt Djupevåg, Otto Gundersen og Jonny Gulbrandsøy. Som vi ser i overnevnte korrespondanse skulle fanen i utgangspunktet ha samme motiv som de foregående, men så ble ikke helt tilfelle.

24 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Bildet over er fra Buekorpsenes Dag i 1998, og viser 96-fanen i full bruk. Bildet tatt av Carl-Åke Karlsson.

Til høyre ser vi skissen til den nye 96-fanen, tegnet av Thorbjørn ”PYS” Svensen (1938 - 2001). Legg merke til at årstallet angitt er ”1978”.

Dette ble selvsagt endret til ”1996” da fanen ble malt.

Flere metoder ble tatt i bruk for å fremskaffe midler til ny fane. Til venstre ser vi en faksmimile fra Bergensavisen, 16. mars 1996.

Et brev fra fanemaler Svensen sensommeren 1995 kaster lys over dette. Det velkjente motivet brukt på fanene fra 38, 53 og 78 er som vi ser på skissen over her også utgangspunktet for 96-fanen, men motivet ble av fanemaleren forenklet ved å spare inn på rammen av skjoldet og ved å fjerne naglene som har omgitt det. Øksebladet til riksløven er også farget sølv, og våpnene som er stykket bak er blitt noe modernisert.

Som nevnt innledningsvis ble denne fanen avløst lenge før det var strengt nødvendig. Til tross for gjengs enighet blant både yngre så vel som eldre Sydnæsgutter om fanens forøvrig pene utseende, vokste det med tiden fram et ønske om å hente fram igjen det tradisjonelle motivet fra 1938, og ikke minst å vende tilbake til en fane med blå frynser og tilhørende blå barduner. Den siste fanen med dette var 53-fanen.

78-fanen kom uten frynser og 96-fanen kom med gullfrynser og gylne barduner.

På stiftelsesdagsfeiringen 8. juni 1996 ble fanen endelig offisielt overrakt, selv om korpset hadde fått Ved korpsets jubileumsfeiring i 2008 ble den pene bruke den alt 17. mai samme år. fanen fra 1996 således avløst.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 25

Operasjon Den nyopererte pasienten etter oppvåkning: - Det føles som om jeg har fått en hammer i hodet. Legen: - Ja, vi gikk tom for narkose.

Jakttur Politimesteren: – Så De trodde altså det var en elg du skjøt? Kurten: – Ja… Politimesteren: – Og når merket du så at det ikke var en elg? Kurten: – Då han skjøt tilbake...

Deres majestet Det var første skoledag, og tid for å endelig hilse på læreren.

- Halloen, hva heter du da? spurte læreren. - Eg heter det samme som kongen! svarte den unge håpefulle. – Altså Hans, la han til. - Ehhh, men kongen heter vel ikke Hans? spurte læreren vennlig. Gjør han vel! svarte guttungen så bestemt som bare en liten bergenser kan; - Hans Majestet!

På stadion Under en fotballkamp mellom Brann og Roseborg på Brann stadion, ble fem Rosenborgfans med fersket av politiet i det de forsøkte å klatre over gjerdet rundt stadion. Det handlekraftige politiet dro de ned fra toppen av gjerdet, og straffen ble sonet på stedet: de måtte se ferdig kampen...

26 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Stengetid Adrian var alltid treig om morgenen, og mammaen hans maste: - Få opp farten nå Adrian, du kommer for sent til skolen!

Adrian: - Det går bra, eg rekkar den nok før han stenger!

Pene negler Hva skrev den svenske fangen til sin norske brevvenn?

- Takk for filen, nå har jeg de vakreste neglene på hele avdelingen!

Blomster Sunnmøringen kom inn til en blomsterhandler i Oslo: - I ska kjøpe nåkken blomster til kona mi. Ho ligge på sjukehuset.

- Da bør De ta denne nydelige buketten til 150 kroner, anbefalte ekspeditøren. Sunnmøringen ble forlegen: - Nei, så sjuk e ho ikkje...

Vitne Har du hørt om Løvstakksjenten som ble spurt om hun ville bli Jehovas vitne?

Hun sa hun ikke kunne, fordi hun ikke hadde sett ulykken.

Dotur Den nye lærerinnen: - Hvis dere må på toalettet er det bare å rekke opp hånden.

Kent-Gullian: - Hjelper det da?

The dark side Hvordan vet en elektriker at han har jobbet for lenge? Når han mister helt gnisten.

Fra en tørrfisk til en annen Hva sa den ene tørrfisken til den andre? Long time no sea.

Drenering To Sandviksgutter var ute i båt og fisket. Plutselig ble det et hull i båten og vannet fosset inn. - Hjelp, hjelp! roper den ene Sandviksgutten. - Ta det med ro, svarer den andre.

- Dette går fint. Vi lager bare et hull til, slik at vannet kan renne ut.

Luft Læreren: - Kan du si meg hva vind er, Sindre? Sindre: - Luft med hastverk?

Yndlingssang Hva er tannlegens yndlingssang? - Love me tender Leselekse - Hvordan går det med leksene, Edward? - Fint, pappa.

Jeg leser alt jeg kan. Pappa: Er det ikke bedre om du leser på det du ikke kan?

Politianmeldelse Og så var det Skansegutten som gikk til politiet fordi paraplyen hans var blitt slått ned.

Lærer Definisjonen på en lærer: En som hjelper deg med oppgaver du ikke ville hatt uten han.

strømregningen på r pa S • s ur ss re ar kket • Fornyb Reduser klimafotavtry onkurransedyktig pris K • lt ke en t, ar sm t, yg rer • Tr FNE leverer og monte

SOL U T SOL I E, N N GRØN E, N STRØ I HJERTET, M I SI NNET

Krokatjønnveien 11C | 5147 Bergen | Telefon: +47 55 20 64 20 | www.fnelektro.no firmapost@fnelektro.no | Organisasjon: 977 349 990

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 27

INGEBRIGT ØVRESETH Sydnæssjefen som ble våpenløs krigshelt

Ingebrigt Øvreseth tilhører en av vårt korps viktigste skikkelser. Men hvem var denne haugegutten, som 14 år gammel stod i spissen for reorganiseringen av Sydnæs Bataljon?

TEKST: CHRIS HAGEN MAGNUSSEN

Ingebrigt Olai Øvreseth ble født 4. april 1877, som yngstemann i en søskenflokk på totalt fem. Moren het Kristine (f. 1834) og kom fra Lærdal i Sogn, faren het Knut og kom fra Breim. Sammen med sine søsken Alfred Ingvald (f. 1865), Anna Marie (f.

1868), Inga Berenthine (f. 1873) og Kathinka Kristine (f. 1874), vokste Ingebrigt opp i et hus øverst i Sydneskleiven. Folketellingen fra 1891 viser at familien siden flyttet til Baneveien 19.

Broren Alfred var tambur i Haugens Compagnie, senere Batalion, i årene 1871 til 1875 da hovedkorpset Sydnæs var splittet opp i hhv. nevnte Haugens og Sydnæskleivens kårdekorps. Da Sydnesguttene igjen samlet seg under felles fane i 1876 og Sydnæs opplevde sin første storhetstid, fortsatte Alfred der.

28 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

Hvorvidt det var brorens deltakelse som inspirerte unge Ingebrigt til å hengi seg i buekorpsleken vet vi ikke, men i 1882 startet han på det som ble et livslangt forhold til Sydnæs Bataljon. Fem år gamle Ingebrigt satt da som ivrig tilskuer i vinduet hjemme, da Sydnæskorpset marsjerte forbi på vei til landtur.

Som Ingebrigt selv skriver i et brev datert 22. november 1932, var Sydnæs Bataljon i 1882 et respektabelt korps: Sydnæs Bataljon var i 1882 et stort og ansett korps.

Ja, det var i den tid neste etter Nordnes og Dreggens (Nygårds gjennomgikk i første halvdel av nittiårene en forfallsperiode) ubetinget byens største buekorps, og samtidig velorganisert.

I 1890 synes derimot all interesse for strøkets korps Sangen det her refereres til ble satt til melodien av å være borte igjen. I 1891 samles derimot en gjeng «Hurra for Jonas Anton Hjelm». Vi gjengir: unge gutter under den gamle kårdefanen. Etter hvert får de tilslutning fra en del eldre HaugegutDu sydnesgutt som samlet er, ter, og med 14 år gamle Ingebrigt som sjef kunne Sing my boy, hurra! gjenreisningen av det en gang stolte Sydnæskorpset ret under eders banner her, begynne. Med den store reorganiseringen året etter, Sing my boy, hurra! tok gjenreisningen for alvor til.

I håpe kan om bedre tid. når I kun ville vise flid, Sing my boy, sing my boy, sing my boy, hurra!

TIDEN SOM SJEF OG REORGANISERING Med Ingebrigt som en av hovedarkitektene ble de Hurra for Ingebrigt Øvreseth, meniges bevæpning endret fra kårder til tregeværer, Sing my boy, hurra! og Sydnæs Bataljons farger ble fastsatt til blått og Som bataljonen samlet har, hvitt. Aldersgrensen for å delta ble satt til 10 år, og Sing my boy, hurra! senere økt til 11. Korpset blir utvidet med en tredje Han på sin trygghet byggede pelotong, som kort tid etter ble supplert med en fjeren bataljon på ruinerne, de. Som et av de første søndagskorps får også SydSing my boy, sing my boy, sing my boy, hurra! næs en egen bataljonseksersis, og i det hele framstår korpset som et av byens fremste. Som en personlig I eder sammen sverge må, overraskelse til Øvreseth hadde en del eldre SydSing my boy, hurra! næsgutter i anledning overrekkelsen av de nye trei eders ungdoms dage så, geværene 17. april 1892, fått trykket opp en sang til Sing my boy, hurra! ære for sjefen og det gjenreiste korps. Straks sjefen at I i rekkerne kan stå, og adjutanten var kommet på linje ble sangen framfor fædrelandets velfærd slå, ført i stram givakt. Igjen, med Ingebrigt Øvreseths Sing my boy, sing my boy, sing my boy, hurra! egne ord: Korpset hadde nettopp tatt oppstilling på linje hvor nå Johanneskirken står, fikk jeg idet jeg sammen med adjutanten var nådd frem foran fronten, til min store overraskelse se at det ble utdelt trykte sanger til soldatene (vi to ble også tildelt et eksemplar), hvoretter alle straks istemte […] Jeg må oppriktig tilstå, at jeg selv ble i den grad overrumplet, at jeg under avsyngelsen av sangen knapt kunne få fram en tone mellom tennene.

Men det manglet så men ikke på at da jeg atter var kommet i hektene igjen, følte meg stolt over den hyllest som herved ble vist meg.

DS “Estrella” fotografert en gang mellom 1914 og 1918.

Foto fra H. Larsson-Feddes samling

EN UTMERKET SJØMANN Som så mange av de unge guttene den gang, forsvant Ingebrigt tidlig til sjøs. Ganske kort tid etter tiden i korpset, reiste han ut på sin første tur som dekksgutt på Fylkesbåtenes DS Fjalir. Til sjøs forble han også i årene som fulgte. I 1896 ble den da 19 år gamle Ingebrigt med i den amerikanske marine.

Her deltok han i den spansk-amerikanske krig, blant annet i slaget ved Santiago 4. juli 1898 ombord på

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 29

admiral Schleys flaggskip USS Brooklyn. Dette var en deltakelse han siden også mottok heder for.

Han vendte tilbake til Norge i 1900, og avla skipsførereksamen året etter. 7. juni samme år giftet han seg også med Astrid Olaug Øgaard. I 1912 tok Ingebrigt roret for første gang som kaptein på DS Ceres tilhørende Det Bergenske Dampskibsselskab, deretter DS Saturn hos samme. Hendelsene ved Santiago i 1898 var dessverre ikke siste gang Ingebrigt fikk oppleve krig. Skuddene i Sarajevo i 1914 brakte verden inn i den første verdenskrig, og nok en gang befant Ingebrigt i begivenhetenes sentrum. Hendelsene her skildret Ingebrigt siden i boken «Vi som var

Med snakketøyet i orden

våbenløse» utgitt i 1932, hvorav en av historiene er gjengitt nedenfor. Den første verdenskrig tok slutt i 1918, og Ingebrigt Øvreseth fortsatte sitt virke som sjømann. Først som inspektør for The North and South Atlantic Line i årene 1919 til 1922, og deretter som kaptein på DS Pollux og etter hvert MB Estrella, begge for Det Bergenske Dambskibsselskab.

BIDRAG TIL HISTORIEBOKEN OG BORTGANG Arbeidet med korpsets første historiebok begynte ifølge historiekomiteens medlem Håkon Hansen så smått i 1930, og tok for alvor til i 1932. Etter å ha et pass fra den tyske legasjon i Buenos Aires.

Bare slik kunne tyskerne forsikre seg mot at skipet ikke seilte med forsyninger til fienden.

«Noe slikt har jeg dessverre ikke», svarte kaptein Øvreseth, «men jeg har en historie å fortelle dem før de tar den endelige avgjørelsen».

Ingebrigt gikk så i gang med å fortelle om da han ved begynnelsen av krigen som kaptein på DS Saturn, reddet tre tyskere fra den sikre død. Tyskerne var tatt til krigsfanger av Russland, men klarte å snike seg om bord DS Saturn da det lå til kai i Arkhangelsk, nord i Russland. Tyskerne ble raskt oppdaget av mannskapet, og kaptein Øvreseth stod da ovenfor to valg: han kunne enten tilbakelevere tyskerne til russerne, eller han kunne forsøke å redde dem. Øvreseth valgte det siste.

Etter egen moralske overbevisning og med fare for eget liv og helse, smuglet Øvreseth tyskerne til sikkerhet i Bergen.

Den tyske kaptein lyttet aktsomt, og etter en del kontrollspørsmål og konferering med sin nestkommanderende ble det konkludert: «Skipet kan passere, men jeg vil gi Dem et råd.

Neste gang må de ha et pass fra den tyske legasjon. Hvis ikke vil ikke jeg eller noen av mine kolleger kunne redde skipet fra å bli senket».

Med hjelp av sine talegaver reddet kaptein Øvreseth det norske lasteskipet fra et ublidt møte med Middelhavets mørke bunn.

Søndag 15. april 1917 var Ingebrigt Øvreseth kaptein på lasteskipet DS Estrella på vei fra Buenos Aires til Bergen, via Las Palmas på Mallorca.

Februar samme år hadde Tyskland erklært uinnskrenket ubåtkrig, noe kaptein Øvreseth også skulle få merke seg. På vei ut i Middelhavet med last til en verdi av 7 millioner kroner, tilsvarende over 256 millioner i dagens kroneverdi, hersket det ro og stillhet. Stillheten ble derimot brutt av et plutselig prosjektilnedslag i vannet ved siden av skipet, og til stort ubehag ble avsenderen - en tysk ubåt i overflateposisjon lokalisert forut.

Med en overhengende fare for å bli senket, beordret kaptein Øvreseth full stopp, alle mann på dekk og klargjøring av livbåter.

I et forsøk på å unngå torpedering, ble nødvendige papirer raskt samlet, før kaptein Øvreseth ble rodd over til ubåten. Ombord ubåten ble Ingebrigt avhørt av sin tyske kollega, som stilte seg svært så tvilende til Øvreseths forklaring på deres tilstedeværelse i Middelhavet, all den tid papirene viste at båten Historien er hentet fra boken ”Vi som var var på vei fra Sør-Amerika til Bergen. For ikke å våbenløse. En skipsførers erindringer fra senke skipet krevde den tyske ubåtkapteinen krigstiden 1914-1918”.

30 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

blitt kontaktet av Håkon Hansen ble Ingebrigt Øvreseth også etter hvert involvert i dette arbeidet. På sin ferd rundt på verdens hav, sendte han hjem lange brev om guttelivet på Sydneshaugen på slutten av 1800-tallet og om Sydnæskorpsets virke i samme tid. Hans bidrag for å kaste lys over korpsets tidlige historie må sies å ha vært svært betydelig, noe som trolig kan forklare at han også ble vurdert til å være fullverdig medlem av historiekomiteen til tross for at han ikke var til stede i Bergen store deler av perioden bokmanuskriptet ble til.

Høsten 1937, i anledning fylte 60 år, pensjonerte han sjømannskarrieren i tråd med vanlig avgangsalder, og de siste årene var han bosatt på Sandane sammen med familien. Under en forretningsreise til Bergen i begynnelsen av mars 1938 ble Ingebrigt brått dårlig. 18. mars gikk han bort grunnet en gammel hjertesykdom, nær 61 år gammel. På korpsets 75-jubileum 22. mai samme år ble han hedret med ett minutts stillhet.

ARVEN ETTER ØVRESETH Få enkeltpersoner synes å ha betydd så mye for korpset som det Ingebrigt Øvreseth har. Selv 130 år etter sjefsgjerningen og 85 år etter hans død bærer det moderne Sydnæs Bataljon preg av Øvreseths innsats.

Korpsets farger ble i forbindelse med reorganiseringen fastsatt til blått og hvitt, noe som også har vært korpsets farger siden den gang. Korpsets våpenskjold som første gang ble brukt på 38-fanen, er også utarbeidet av Ingebrigt Øvreseth. Inspirasjonen til heraldikken hentet han fra korpsets historie. Riksløven på rød bunn var brukt som motiv på 1893-fanen, mens bålflammen på toppen symboliserer St. Hans-feiringene som fant sted på Sydneshaugen frem til siste halvdel av 1800-tallet. Kårde og sabel er hentet fra korpsets opprinnelige bevæpning og en av de eldste av faner, ”Haugens Bat.” fra 1871/73. Tregeværene som var korpsets bevæpning i perioden 1892 - 1931 er stykket bak. ”Kaptein Øvreseth var en i alle deler utmerket sjømann, en pryd for sin stand” ble det skrevet om ham i Firda Tidend i forbindelse med hans bortgang i 1938. I like pene ord ble han nok omtalt av sine gamle venner i Sydnæs. Vi er svært takknemlig for hans bidrag for korpset og for dets historie, selv om det er vemodig han ikke fikk se boken han bidro så stort til.

Ingebrigt Øvreseth i voksen alder, palmetrærne tilsier han er på reise i varmere strøk. Årstall ukjent.

KILDER: Bakka Jr., D. (2017) Byen, sjøfarten og skipperne: Bergens skipperforening 1867-2017. Bergen: Bodoni Forlag AS. Digitalarkivet.no. Diverse folketellinger og andre offentlige registre.

Eldre Sydnæsgutter (1938) Sydnæs Bataljons historie 1863-1938. Bergen: Sydnæs Bataljon.

Firda Tidend, 22. mars 1938.

Neegaard, D. P. og Solberg, F. J. (2014) 1914: Den store krigen. Oslo: Vega Forlag AS. Nordfjord, 22. mars 1938.

Spanamwar.com. Mannskapsliste for USS Brooklyn.

Thorsen, J. E. et al. (2013) Sydnes og bataljonen.

Sydnæs Bataljon 1863-2013. Bergen: Eldre Sydnæsgutters Forening. Øvreseth, I. (1932) Vi som var våbenløse. Oslo: H. Aschehoug & Co.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 31

BLI KLAR TIL DEN STORE DAGEN! En uformell veiledning i bekledning og kutyme

For de aktive HUEN - Rull over med støvrulle, fjern eventuelle flekker med en fuktig klut. Sjekk at dusken henger godt fast og at den ikke er i oppløsning. Bånd, enten en er offiser, slager eller soldat, skal være rene.

SLIPS - Skal være sort, rent og pent.

Trenger du å knyte slipset på ny? Følg veiledningen fra sommernummeret av bladet fra 2005. Se QR-lenke til høyre.

SKJORTE - Må vaskes før dagen. Om den tenderer mer mot gul enn hvit, kan den med fordel legges i bløt. Bland ca. 1 dl. klor pr. 10 liter kaldt vann, la skjorten ligge i bløt i rundt to timer, og skyll deretter grundig. Vask så skånsomt i maskin.

JAKKE - Gå over med fuktig klut, og fjern ev. flekker. Rull over med støvrulle, sjekk at alle knapper er tilstede og at de sitter godt på. Dersom jakken er skrukkete, kan den strykes lett. Husk at jakkestoffet vanligvis ikke tåler høy varme. Bruke derfor et lett fuktet bomullsplagg som mellomlegg når du stryker.

HEDERSTEGN - Medaljer kan pusses. Pass på å ikke få pussemiddel på medaljebåndet. Høyeste utmerkelse bæres nærmest dresskragen.

SKJERF - Vaskes i forkant og strykes før bruk.

BUKSE - Sjekk for flekker, og fjern støv. Bør også presses. Usikker på hvordan du får en sylskarp press i buksen? Følg QR-kode til høyre, hentet fra sommernummeret 2011.

SKO - Må pusses. Kan med fordel settes inn med skokrem dagen i forveien, og tørrpusses med en klut eller ren skobørste dagen etter.

STAFFASJE - Gå nøye over. Rifler kan vaskes lett med en fuktig klut. Fjern ev. teiprester. Sabler kan også gås over med en fuktig klut for å fjerne flekker og lignende, men må tørkes av etterpå.

32 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

For gamlekarene Både korpset og gamlekarsgjengen kan framstå uniformert, men det er kun førstnevnte som faktisk er det. Korpset bekledning er regulert av et uniformsreglement, og bygger på til dels ganske lange tradisjoner. Som gamlekar er det kun en ting som i utgangspunktet gjelder - kle deg i det peneste tøyet du har for en slik høytidsstund et jubileum er. Alle de som ønsker å gå under de gamle fanene for å hedre korpset på jubileumsdagen er hjertlig velkommen.

HODEPLAGG - Sydnæs har vært og forblir et arbeiderkorps. Hatter av typen floss har vi ikke hatt tradisjon for. Fedorahatter eller sixpence derimot har vært populære. Har du ei en hatt? Det går fint, mange går uten.

HALSPRYD - Slips eller sløyfe? Ensfarget halspryd, eller halspryd med mønster? Du velger selv, ta på deg det du føler deg mest vel i.

DRESSJAKKE OG SKJORTE - For mange betyr høytidelige anledninger mørk dress og hvit skjorte, for andre er dressen blå eller grå. Eller brun. Igjen, ta på deg det du har eller det føler deg mest vel i.

Eier du ikke en dress? Ta på deg en pen genser eller skjorte! Dersom du skal være med på jubileumsmiddagen på VilVite på kvelden kan det være lurt å ha med et ekstra skjorteskift.

HEDERSTEGN - Se foregående side. Finner du ikke igjen hederstegnene, eller gikk du ikke lenge nok til å få? Frykt ikke. Dersom du har mistet kan du ta kontakt med ESF, så hjelper vi med å bestille ny.

Har du ikke mottatt hederstegn, og tenker det ser dumt ut med et bart bryst? Jubileumsmedalje kan kjøpes for en billing peng!

Som regel henger du kun på deg hederstegn som er dine, enten gjennom tildeling eller ervervelse. Har du kanskje et orden fra en far, bestefar eller oldefar som ikke lenger er blant oss? Heng den på innsiden av dresskragen, så er han med på feiringen også!

DRESSBUKSE - Som for de aktive, om du har en dressbukse er den penest presset. Veiledningen til venstre virker også på gamlekarsbukser.

Tegning av Jan Erik Harr.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 33

PROGRAM

Sydnæs B

MORGENPROGRAM (KUN OFFISERER) 06:30 Offiserer møter i lokalet.

strøksbeboere og øvrige etter førstemann til møllen-prinsippet.

08:00 Flaggheising Flaggheising i Sydnesgaten og i Vinjes gate.

12:15 Oppmøte for gamlekarer Gamlekarer møter i Dokkeveien.

09:00 Offisersfrokost Frokost i lokalet for offiserene.

12:40 Avmarsj for gamlekarer mot sentrum Presis avmarsj fra Dokkeveien til sentrum, via Sydneskleiven.

*** FORMIDDAGSPROGRAM 10:00 Slagere stiller i lokalet.

10:30 Soldater stiller i Sydnesgaten.

10:45 Jubilanten stiller på linje Utdeling av sløyfer, broderte sløyfer og minnemedaljer. Overrekkelse av fanebukett ved formann i ESF. 11:15 Avmarsj fra Sydnesgaten Historisk vandring i strøket: • Første stans ved Dragefjellet skole hvor Sydnæssjefen 2019 Sebastian Monsen beretter.

• Andre stans i Sydneskleiven hvor Sydnæssjefen 1999 og hovedforfatter av historieboken vår Jon E. Thorsen beretter.

• Tredje stans ved Nøstegutten i Baneveien, hvor 1. kompanisjef i Markens Bataljon 1991 og medforfatter av boken om Nøstets Batalion, Tony Jensen forteller.

12:15 Jubileumsmiddag for de aktive Bespisning ombord DS “Stord1” med inviterte gjester fra byens buekorps, under overfart fra Nøstet til Bryggen. Tale til jubilanten ved sjef Sandvikens Bataljon, Markus Helland.

Ledige plasser ombord er tilgjengelig for foreldre,

34 SYDNÆSBLADET - SOMMEREN 2023

13:45 Gamlekarene tar imot jubilanten i sentrum Gamlekarene og Møhlenpris skolekorps tar i mot jubilanten ved ankomst Bryggen (Bradebenken kai). Samlet marsj mot Sydneshaugen.

Johanneskirken klokker jubileet inn når jubileumsopptoget passerer.

14:40 Stans i Sydneskleiven Jubileumsopptoget stanser ved minneplaketten i Sydneskleiven. Tale og avsynging av «Gutter!

Vel mødt i dag», deretter marsj mot Vinjes gate.

Gamlekarer går via Sydneskleiven, aktive via Dragefjellsbakken (skolebakken). *** ETTERMIDDAGSPROGRAM Del 1 14:55 Innmarsj gamlekarer Gamlekarer slår inn.

15:00 Innmarsj Sydnæs Bataljon Musikkorps spiller Sydnæsmarsjen.

15:05 Velkomst Konferansier Stig Hugo Klemetsen (sjef 2000) ønsker velkommen.

15:10 Taler og gaveoverrekkelser Hovedtale ved Mali Bønes, deretter taler og

LØRDAG 10. JUNI

Bataljons 160-årsjubileum

gaveoverrekkelser i følgende rekkefølge: • Eldre Sydnæsgutters Forening • Jubileumskomiteen • Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien • Ordfører Linn Kristin Engø, Bergen kommune • Rektor Margareth Hagen, Universitetet i Bergen • Rektor Laila-Sofie Osland, Møhlenpris skole • Sydnes Vel • Sydneshalvøyens kulturhistoriske lag • • •

Sandvikens Bataljon Skansens Bataljon Øvrige korps i omvendt alfabetisk rekkefølge

15:50 Utmarsj gratulanter Takketale ved sjef Sydnæs Bataljon, deretter utmarsj gratulanter og kort pause.

Del 2 16:05 Gaveoverrekkelser Gaveoverrekkelser fra de aktive.

16:10 Utdeling pokaler Utdeling av pokaler og premier til soldater, slagere og offiserer.

16:20 Utdeling hederstegn Utdeling av medaljer.

16:25 Sjefens tale etterfulgt av 1. kompanisjefens tale til sjefen

17:00 Utmarsj Vinjes gate Avslutning for jubileumssesongen med parade for fanene i Sydnesgaten. *** KVELDSPROGRAM For inviterte og påmeldte gjester 19:00 Åpning på VilVite på Marineholmen Dørene åpner på VilVite for påmeldte og inviterte gjester.

19:30 Bordsete Velkomsttale ved jubileumskomiteens formann, før toastmaster Leffe Johannessen (sjef 2013-15) tar over.

19:35 Bespisning og taler • Festtale Terje Hauge, æresmedlem og sjef 1982-83.

• Tale for Bergen Liv Inger Christiansen, Sydnes Vel • Tale for damene Adrian Tokle, sjef Sydnæs Bataljon • Tale for alliansen Sølve Myklebust, sjef Skansens Bataljon • Takk for maten-tale Roger Pedersen, sjef 1978-79 21:30 Kaffe og avec Underholdning ved Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien.

16:35 Defilering etterfulgt av Bergenssangen Defilering og parade for fanene, etterfulgt av Nystemten.

22:00 Underholdning Kilkenny Beerbellies spiller opp til dans.

17:00 Avslutning Vinjes gate Høytidelig flaggfiring, etterfulgt av utmarsj.

Gamlekarene utmarsjerer først, deretter jubilanten.

23:50 Avmarsj fra VilVite Nattparade til Sydneshaugen, med avslutning i Sydnesgaten.

SOMMEREN 2023 - SYDNÆSBLADET 35

Avsender: Sydnæs Bataljon v/ Chris H. Magnussen Jekteviksbakken 25 5006 BERGEN

Stolt sponsor av viktig Bergenskultur. Vi heier på Sydnæs Bataljon!

kene Søndagsbutik best ed i Bergen m ! lg va ut ød & Alltid ferske br er ar rv bake

Vi er alltid åpen - hver dag hele året!

Joker Nyhavn 7-22 (9-22)

Joker Vestkanten

Joker Ervik

6-23 (9-23)

7-22 (9-23)