Beretning om Sigvald Johannesen

Sigvald Johannesen - teaterets mann

Det gamle teateret på Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrået vis a vis Konsertpaléet.

Enkelte skjebner er styrt dit hen at et engasjement gir frukter for etterfølgende slekt. Dette kan i sannhet sies om den gamle Sydnæsgutt Sigvald Johannessens ettermæle. Hans navn og virke har ikke vært særlig kjent blant eldre Sydnesgutter siden hans tid i forrige århundre, men for alle med interesse for Bergens teaterhistorie står han som en bauta.

Av Jon E. Thorsen

Unge år i buekorpset på Sydnes

Sigvald Johannessen er med å skrive historie allerede som 10-åring i 1882. På denne tid gikk Sydnæs Bataljon gjennom en vanskelig og omskiftelig tid og Sigvald, som vokst opp på Dragefjellet på Sydneshaugen, var etter all sannsynlighet med som tilskuer, for ung til å være med i korpset. Han hørte nok også beretninger fra eldre Sydnesgutter om korpsets stolte minner fra årene 1876-1878 da korpset var over 100 soldater og tok seg meget bra ut.

Nå, i 1881, hadde korpset mistet sin oppstillingsplass på Totlandsmarken som blir bygget ut med det vi kjenner som Rosenbergsgaten i dag. Kleiveguttene, som holdt til i området nederst i Sydneskleiven mistet da sin dominerende posisjon i korpset, og Sydnæs var i 1881 kun en skygge av seg selv sammenlignet med tre-fire år tidligere. Som en konsekvens blir korpset nedlagt etter en avsluttende utmarsj til Møhlenpris ved sesongavslutningen 1881. Dette syntes en del Kleivegutter og Dragefjellsgutter var for galt og Sigvald, den gang ti år gammel, blir med sammen med noen eldre gutter med alder mellom 10-15 år, bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. Johannessen og Henrik Thomsen, beslutter å starte opp igjen korpset i 1882.

Som en del av oppstarten av korpset i 1882 blir der laget en ny fane av far til Sigvald, Ole Johannessen. Ole Johannessen var på denne tid dekorasjonmaler ved på Den Nasjonale Scene (DNS) i Det gamle teater (Komediehuset) i Teatergaten. Han fortsatte senere ved det nye teater på Engen. Mer om det siden. Fanen som Ole Johannesen malte forestilte en soldat med høy sjako (uniformshatt) som sto på en gressvold med sitt gevær lagt an. Inskripsjonen får navn etter den nye oppstillingsplassen som guttene velger i Dragefjellsminen og navnet blir ”Dragefjeldets Compagni”. Fanen var svært pen med stang, spyd og snorer med dusker og ble kalt ”Skytterfanen”. Det var med ekte fryd og stolthet fanebærer Sigvald sammen med 1. løytnant Baltzer Knudsen ved sin side hentet fanen og bar den opp til Dragefjellsminen hvor guttene sto forventningsfullt på geledd. Korpset fikk fra første stund omkring 40 deltagere, men dette økte på til over 60 gutter i alderen 10-15 år senere i sesongen. Etter hvert i 1882 og 1883 øker oppslutningen og begeistringen for korpset og guttene får utlevert fanen fra 1866 –med inskripsjonen ”Sydnæs Cordecorps” og Holmgangsfanen fra 1873 med betegnelsen ”Sydnæs Bataljon”. Korpset kan nå med rette kalles ved sitt rette navn. Sigvald

Johannessen er stolt fanebærer i Sydnæs Bataljon i to år fram til 1884.

Det gamle teater –Komediehuset på Engen

Allerede som liten gutt ble Sigvald tatt med av faren i teateret, som han på denne måte innledet et livslangt forhold til. I Bergen har det vært to teaterbygninger ved DNS. Det første er Komediehuset (også kalt ”Det gamle teater”) bygget i 1799 og ødelagt under krigen i 1944. Det andre er Det nye teater åpnet i 1909, nå kjent som DNS som ligger på Engen den dag i dag.

Det gamle teater ”Komediehuset” lå i Teatergaten øverst i Komediebakken i krysset mellom der billettlukene til Konsertpaleet Kino og Sentralbadet er i dag.

Store, norske kulturpersonligheter var involvert i teateret, som var Europas eldste borgerlige teater. Ole Bull hentet Henrik Ibsen som ung teatersjef ved Komediehuset fra 1851-1857 som ble etterfulgt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857 til 1859, som de mest kjente aktører.

Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32

Senere, i 1876 ansettes Ole Johannessen som maskinmester og dekorasjonsmaler ved teateret. Sigvald var da fire år gammel. De var begge av arbeiderklassen etter den tids standard, men med kløkt, kunnskap og evner satte far og sønn et enormt fotavtrykk i Bergens teaterhistorie. Farens kjærlighet til teateret overføres til sønnen og i 1902, når Sigvald er 30 år gammel, ansettes han som vaktmester ved teateret og fra 1909 får han ansvar for teateret bibliotek.

I samme periode og til Sigvald Johannessen sin død er han svært aktiv i Godtemplarordenen, forfaller og blir vanskjøttet ved avholdsbevegelsen (mot alkohol bruk som kinosal. Sigvald vil ha og rus), og han deltar på flere turer en modell av hvordan teateret så og aktiviteter med ordenen. ut før ødeleggelsene som kinoen fører med seg. Artikkelen vekker Teatermuseet oppsikt og snart har Sigvald Sigvald var oppvakt og forsto at kontakt med paraplyfabrikant og teateret og teaterhistorien er en billedskjærer Hauge og sammen del av vår kulturhistorie, så det bygger de modellen med hjelp burde dokumenteres på et vis. av bidrag. Blant bidragsyterne er Teateret er som kjent øyeblikkets Chr. Michelsen, Joachim Grieg kunst, så Sigvald anså enhver bit og Johan Ludwig Mowinckel. omkring teater, være seg kostymer, Modellen står klar i 1914 og blir rekvisitter, plakater, rollehefter, et bidrag fra Bergen ved 100avisartikler, fortegnelser osv. som års feiringen for grunnloven i betydningsfull og verdifull for å Kristiania i mai. Modellen kan i formidle kunnskap av teater- og dag beskues på Historisk Museum kulturhistorie. Men han var ganske på Sydneshaugen sammen med så alene om dette arbeidet i Norge. viktige deler av hans samling. Etter hvert som samlingen økte ble den flyttet fra hans private I 1918 anser Sigvald samlingen ”kabinett” til loftet på Det nye som så stor at et teatermuseum teater på Engen mellom 1910-1912. kan åpnes. Samlingen presenteres Samtidig sår han ideen om et eget offentlig først i 1919 i et museum teatermuseum. Ideen blir offentlig i teaterets prøvesal (i dag Lille presentert i en lang artikkel av Joh. Scene). Den 25. oktober 1919 Bucher i Aftenbladet 26. august stiftes Selskapet for Bergens 1913. I samme artikkel nevner Teaterhistorie og Sigvald man at det burde vært laget en Johannesen blir offisielt ansatt modell av Komediehuset. Ideen som museets inspektør. Museet ble bunner bl.a. i at han frykter for stadig omtalt i Skandinavisk presse Komediehusets framtid da det og rosen til Sigvald Johannessen

Tlf.: 56 31 22 00 Fax: 56 31 22 16 Vakttlf.: 951 93 030

www.turbussvest.no

var uforbeholden. Samlingen og publikumstilstrømmingen økte, noe som gav plassproblemer. Av denne og av andre hensyn flyttes samlingen i 1921 til Komediehuset. De påfølgende år legger Sigvald ned et enormt arbeid med aktuelle utstillinger, øke samlingen, ordne og registre de minste ting. Han gjør også et nitid arbeid med å nedtegne Det gamle teater med tanke om en gang å restaurere det til gammel prakt. Problemet ligger i eierne Det Dramatiske Selskap som etter det nye teater kom på plass leier ut Komediehuset som kino og til bl.a. Harmonien og andre brukere for å få inntekter, til frustrasjon for Sigvald som vil at hele bygget skal forbeholdes teaterkultur og historie.

Sigvalds innsats går ikke upåaktet hen og han hedres med bilde og omtale i avisen på alle sine runde årsdager. Ved 250-års jubileet for Holberg i 1934 laget han en egen utstilling på museet i Komediehuset der Kronprins Olav og andre prominente gjester hadde offisielt program i over 2 timer. Film av dette finnes tilgjengelig på internett.

Videre i 1935 mottar han Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats for teateret. Ikke lenge etter flytter han og hans kone til ”sjefsboligen” rett bak og i tilknytning til Komediehuset, samme bolig som bl.a. Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson bodde i da de ledet teateret på 1850-tallet. I samme tid bidrar han stort til historieboken til Sydnæs Bataljon (1863-1938) med beretninger fra sin tid i korpset i 1880-årene på Sydneshaugen.

Krig og katastrofe

Da krigen kom i 1940 ble en god del av museets gjenstander flyttet til sikrere områder rundt i byen. Men krigen skulle bringe død og ødeleggelse for teaterets del. Ved et alliert flyangrep mot nazistenes ubåtbunker på Laksevåg 29. oktober 1944 ødelegges store deler av Nøstet. Et engelsk bombefly skadet av tysk antiluftskyts prøver å droppe lasten i sjøen, men bombene treffer land og utraderer hele Komediebakken og store deler av Komediehuset. I ruinene av teaterhuset finner man Sigvald og hans kone, omkommet. Store deler av hans livs lidenskap ødelegges av krigens vilkårlighet. Heldigvis går ikke alt tapt. Deler av samlingen graves fram av ruinene og noe ble som nevnt oppbevart andre steder. Den vestre fløyen sto fortsatt etter angrepet, og den antikvariske bygningsnemd i Oslo var svært stemt for å la det stå som Teatermuseum. Likevel var hensyn til ny gateregulering og kostnadene tungen på vektskålen slik at restene av teateret ble revet etter krigen.

Uten samlingen til Sigvald Johannessen ville det meste av informasjon om det gamle teater vært tapt. I samlingen finner man håndskrevne notater fra dagliglivet ved teateret, noe ført i pennen av Ibsen selv, uerstattelige gjenstander og kostymer. Hans presise nedtegnelser, tegninger og modell av de minste ting er så nøyaktige at dersom man ville bygget opp igjen Det gamle teater kunne en svært nøyaktig kopi vært reist.

Blant falmede, skadede papirer i Sydnesplassen 7 i teatersamlingen til Universitetet i Bergen finner man et støvete, delvis ødelagt maskinskrevet papirark, gravd frem fra støvet av Komediehusets ruiner. Arket er signert Sigvald Johannesen i juni 1944, få måneder før han blir drept 72 år gammel i sitt kjære teater. Kanskje var det skjebnens skånsel mot det mistrøstige syn det ville vært for ham å se Det gamle teater i ruiner. Nederst på arket står:

Ole Johannesen , faren til Sigvald sees til venstre på bildet. ”Der gjennom smilet ved de mange minner, trenger også en vemodig tanke sig frem, den visker: Det var en gang. Nu lukker vi denne erindringens bok, legger den til side, og lar tidens støv legge sig over resterne”.

I neste nummer følger vi opp med en beretning om krigen og bombeangrepet i 1944!