Spørsmål og svar
Ofte stilte spørsmål til NEFs juridiske avdeling
›
›
Katerin M. Lind, juridisk rådgiver, advokatfullmektig MNA Norges Eiendomsmeglerforbund Nina Fodstad Skumsrud, juridisk rådgiver, advokat MNA, Norges Eiendomsmeglerforbund Margrethe Røse Solli, fagsjef, advokat MNA/eiendomsmegler MNEF, Norges Eiendomsmeglerforbund
En tomtefester har brukt sin hytte som fritidseiendom siden 2003, og innløser tomten i 2009. Han selger så hytta videre i 2013 til en høyere sum enn innløsningssummen. Er gevinsten skattepliktig? Beskatning av gevinst ved salg av fritidsbolig, herunder hytte med innløst festetomt, reguleres av skatteloven § 9-3 (4) som sier at gevinst er fritatt fra beskatning forutsatt at eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, og forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Tomtefesteren i eksempelet ovenfor ble eier av tomten i 2009 da han innløste den,
og han selger den altså videre fire år etter «ervervet». Dette skulle tilsi at vilkåret for fritak ikke er oppfylt. Spørsmålet er om man kan anse tomtefesteren for å ha blitt eier før innløsningstidspunktet. Skattemyndighetene forholder seg til at en fester regnes som eier av tomten dersom festeavtalen er tidsubegrenset. Videre er det klart at skattemyndigheten legger til grunn at en festekontrakt som gjelder feste av tomt til bolig- eller fritidshus er tids ubegrenset.
Dette hjemles i Tomtefesteloven § 33 som ble endret fra og med 1. november 2004. Bestemmelsen gir fester en ubetinget rett til å kreve festeforholdet forlenget på like vilkår. Skatteetaten har uttalt at dette innebærer at fra og med 1. november 2004 regnes festetiden for tomter (både tomter for bolig- og fritidsformål) også som eietid. I eksempelet ovenfor vil altså tomte festeren anses som eier fra og med 1. november 2004, og hans gevinst ved salg av eiendommen i 2013 (9 år senere) er fritatt for beskatning.
Har boligeier plikt til å grave opp gamle oljetanker som ikke er i bruk? I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som ble vedtatt sommeren 2012, gikk Stortinget inn for et forbud mot bruk av olje fyring i/innen 2020. Hvilke tiltak som skal benyttes for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, herunder opp graving, reguleres av forurensingsforskriften (forskrift 1. juni 2004 nr. 931). I forskriften § 1-8, 2 ledd heter det: «Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. 32 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//
For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tan ker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres. » Det er hver enkelt kommune som bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen d isse bestemmelsene gjelder. I Oslo er det opprettet et «Klima og energifond» og formålet er å gjøre hele Oslo oljefri innen 2020. Oslo kommune gir støtte til innbyggere som ønsker å slutte med olje fyring, forutsatt at man bytter ut denne energikilden med en fornybar energikilde, og har en «Vrakpantordning» for gamle oljetanker. ENOVA har en lignende støtteordning, men pr. i dag gir de kun støtte til å bytte ut
en oljekjel (altså innvendig plasserte kjeler ikke utvendige tanker). Den som er eier av en oljetank, er ansvarlig for å melde fra om denne til kommunen, sørge for at tanken blir kontrollert, og s kulle det oppstå lekkasje er det boligeier som vil være erstatningsansvarlig for skade. Det er derfor å anbefale at man graver opp og kvitter seg med gamle tanker som ikke lenger er i bruk. Mer informasjon kan du også f inne på www.oljefri.no ‹