Issuu on Google+

Når de voksne flytter ut av byen side 14

Utenlandsmegling side 34

- Først og fremst eiendomsmegler side 20

august 2013 ÅRGANG 75

meGleren eiendoms

7/8


HELP dekker hele landet Tipp og vinn

en Nespresso kaffemaskin!

Hvor mange meglerkontor selger boligkjøperforsikring fra HELP? Send en e-post til konkurranse@help.no og gjett svaret. Vi trekker ut en Nespresso kaffemaskin til den som kommer nærmest! På help.no finner du oversikt over alle meglerkjeder som tilbyr boligkjøperforsikring.

in association with


Utgiver: Norges Eiendomsmeglerforbund Ansvarlig redaktør: Finn Tveter Redaktør: Svein Strømnes Parkveien 55, 0256 Oslo Telefon: 22 54 20 80 Telefaks: 22 55 31 06 Web: www.nef.no E-post: firmapost@nef.no Utgivelse ca 20. hver måned unntatt juli Opplag: 3300 ISSN 0803-7345 Forsidefoto: Mats Van Dam Lie Materiellfrist: 1. i hver måned. Bortsett fra nr. 12, frist: 25. november Medlemmer i NEF får bladet gratis. Abonnement kr. 800,Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurtrykk.no

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

5 5 6

FRA LEDELSEN Endring – valg eller regulering Valget er ditt også i NEF

8 8 10 13 14 18 20 24 28

verdt å vite Slik merker du verdisakene Der ingen skulle tru at nokon kunne - megle Fremtidens boligmarked surfer på eldrebølgen Når de voksne flytter ut av byen Færre klager, men flere får medhold - Først og fremst eiendomsmegler Terra og Aktiv Eiendomsmegling blir Aktiv Få et trendy og grått gulv

32 32 34 36 42 43

faglig påfyll Spørsmål og svar Utenlandsmegling Hvilken konsekvens kan privatrettslige disposisjoner få for utbygging av eiendommen? Regulering av festeavgift Fylkesmannen har overtatt overformynderienes oppgaver

46 46

ETTER ARBEID Hestejenter når langt

48 48

MEDLEMSNYTT Nytt om navn

49

STILLINGSANNONSER

Annonsekontakt: Norges Eiendomsmeglerforbund v/markedssjef Peter Rånås, Parkveien 55, 0256 Oslo Tlf: 22 54 20 80 • Mob: 907 68 100 Faks: 22 55 31 06 E-post: peter@nef.no

Priser 2013: Helside (215x275 mm) Halvside (180x115 mm) 1/3 side (180x75 mm) Kvartside (90x115 mm) Kvartside bredde (180x60 mm) Baksiden (215x215 mm) 2. og 3. omslag (215x275 mm) Midtsidene (430x275 mm)

10.900 .- 8.150 .- 6.400 ,4.750 .- 4.750 ,14.960 .12.650 .22.550 .-


HVEM VIL BANKE PÅ DIN DØR?

VARIANTER: DEN ORIGINALE

MAN VET ALDRI HVILKE EIENDOMMER DET BLIR REKLAMERT PÅ EIERSKIFTE FOR SIK R ING SIDEN 1997

DEN ORIGINALE EIERSKIFTE FO RS I K RI N G SIDEN 1997

Overlat eventuelle ubehageligheter ved dine gamle salg til oss. Etabler eierskifteforsikring gjennom Norwegian Broker. EKS PÅ BRUK: DEN ORIGINALE

eiendom www.norwegianbroker.no | - Eierskifteforsikring- nøkkelen til en trygg bolighandel.

EIER S K I F|T Eeiendom@norwegianbroker.no 23 89 73 89 FOR SIK R ING SIDEN 1997


fra ledelsen

Endring – valg eller regulering Ved inngangen til julen 2012 fikk vi kastet på oss et forslag til økt skriftlig dokumentasjon av budrundene. Det var ikke helt uventet at et forslag kom. Søkelyset hadde over tid stått på, avvik var funnet og omdømmesvekkende presseoppslag blitt en realitet. //Av Tormod Boldvik, leder NEF//

Det var den konkluderende formen, uten forutgående drøftelser med bransjen, som overrasket oss. Til dels også hva det ble konkludert på. Forslaget fremstod til dels politisk motivert, med mangelfulle drøft­ elser av hvordan virkemidlene ville løse de påståtte utfordringene. Det stod allikevel klart for oss at økt ­dokumentasjon ville bli en realitet. Det hadde allerede vært sonder­ inger i bransjen rundt muligheten for bedre bevissikring i budrundene. I ettertid kan vi se at det gikk for smått med interne endringsprosesser. Det var motstand og skepsis til hvorvidt det var nødvendig og/eller mulig å sikre nødvendig dokument­ asjon på budrundene. Avvikene var tross alt ganske få, endringene ville bli relativt omfattende. Tilsyn og departement burde i en tidlig fase henvendt seg til bransjen for å hente innspill. Prinsipielle, ­juridiske, praktiske og tekniske sider ved vår oppdragshåndtering utfordres. De som kjenner oss burde også vite at vi i bransjen ønsker å bidra til trygg og sikker eiendomsomsetning. Det er ikke lett å få alle til å gå i takt, alltid. Men de kjenner NEF, og de må vite at vi er villige til å ­diskutere store problemstillinger. Det ble valgt en taktikk med direkte konfrontasjon idet julen skulle ringes inn. Så kom høringsprosessen på nyåret. Det var tid, men ikke mye av den, til å samle tillitsvalgte, avholde styremøter, sondere tekniske muligheter og konferere dere som medlemmer. Når vi til slutt måtte konkludere, for å kunne sende inn høringssvar

som ønsket, var det med forvissning om at vi hadde konkludert. I tråd med den oppslutning vi hadde fra lokalforeningene, i henhold til hva som var teknisk mulig og ikke minst ut i fra hva vi mente ville være aller best for å sikre dokumentasjon. Jeg var tidlig klar på at det ikke bare måtte handle om å sikre forbrukerne. Som profesjonsutøvere måtte vi like mye ha dokumentasjon på at vi opptrer korrekt. Selv om noen skulle påstå det motsatte. Vi konkluderte på at opptak av telefonsamtaler var et bedre alternativ. Juridisk, praktisk og teknisk. Prinsipielt er jeg ikke villig til å forlate verken standpunktet om avtalefrihet eller meglers troverdighet. Det var ikke bare vi som konkluderte i denne retningen. Finansdepartementet har fått bred dokumentasjon på at det finnes andre løsninger. Dokumentasjonen ble aldri besvart. Det synes nærmest som om også høringsprosessen var en skinnmanøver, og det er ikke helt overraskende. Tross alt hadde F inansministeren vært ute og ­ ­konkludert før julen 2012. Det mest (eller kanskje ikke) oppsiktsvekkende var valg av tidspunkt for presentasjon av avgjørelsen. Ikke var det mulig å vente til klokkene skulle ringe julen inn igjen. Tross alt er det valg i mellomtiden. Da valgte Finansdepartementet å sende ut sine meldinger i det folket tok sommerferie. Antatt lite oppmerksomhet, og antagelsene stemte godt. Slaget er tapt, selv regjerings­skifte vil gjøre en omkamp vanskelig.

Nå har jeg redegjort for forløpet til nederlaget. Jeg tåler å tape, men jeg liker dårlig at vi nektes å være med på spillet. Spørsmålet vi må stille er likevel rettet fremover; HAR VI RÅD TIL Å GI FRA OSS FØRINGEN? Vi starter nå arbeidet frem mot neste landsmøte. Det blir knall­harde prioriteringer av målplanen. ­Personlig vil jeg ha færre mål. Men de skal være mer ambisiøse, ha større kraft og tydeligere orientering. NEF skal først og fremst ha fokus på medlemmenes interesser. De langsiktige! Langsiktige interesser handler om gode, stabile rammebetingelser. ­Forutsetningen for disse er at vi går i takt med de som setter ramme­ betingelsene. Vi har hatt et veldig fokus på intern samling i bransjen, dette har vært vellykket. Vi har ikke lyktes like godt i å samle oss med forbrukerinteressene. Og åpenbart har vi mislyktes i å være tilstrekkelig samlet med Finanstilsynet til at de tar bryet av å inkludere oss i ­viktige prosesser. Så får vi diskutere nærmere om det er vi eller Finanstilsynet som har forandret seg mest. Eller om det er Sigbjørn Johnsen som dikterer mer enn han burde. Det er uansett ikke så viktig, for det er tilsyn, departement og minister som former ­vesentlige deler av våre ramme­ betingelser. Hvis vi ikke velger å gjøre det selv! ‹

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

5


Valget er ditt også i NEF Så lenge du betaler kontingent og serviceavgift og følger forbundets lover og regler er du medlem. NEF kan ikke kreve noe mer av deg. Du er hjertelig velkommen og har krav på at NEF leverer det som forventes av et profesjonsforbund. Du får dine rabatter på kurs og mye mer automatisk – og slik skal det være.

//Av direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Finn Tveter//

Hvis du vil ha mer ut av ditt medlemskap, av å være MNEF, vil jeg imidlertid anbefale deg: • At du tar mest mulig av etterutdanningen din på NEF-kurs og får flest mulig med deg på kursene. Da er du sikker på å få etterutdanning av høy kvalitet og ikke bare de nødvendige timer for deg og dine medarbeidere. Samtidig er du med på å styrke forbundets økonomi, som igjen gjør at du får mer igjen av medlemskapet enn kontingent/serviceavgift tilsier.

• At du bruker din innflytelse som medlem. NEF er medlemsstyrt på lokalforeningsnivå og sentralt. Som medlem bør du delta lokalt og velge inn dine favoritter til styret lokalt. Vil du ha større innflytelse bør du stille som kandidat til lokalforeningsstyret. I tillegg til mer innflytelse lokalt har du innflytelse på valget til styret i NEF. Vil du ha enda større innflytelse bør du stille deg til disposisjon som kandidat ved valget på NEF-styret på landsmøtet. Neste mulighet her er i Ålesund i mai 2014. I tillegg til innflytelse får du som tillitsvalgt mer informasjon og god trening i s­ tyre

– og organisasjonsarbeid som du kan bruke også utenfor organisasjonen. Som tillitsvalgt utvider du også kontaktnettet ditt i bransjen. For å bruke din innflytelse kreves en ­arbeidsinnsats, men det er du vant med som megler og det gir mer tilbake. • At du verver nye medlemmer til NEF. Da får NEF større innflytelse og du flere som blir med på å skape verdiene og dele kostnadene. ‹

etterutdanningen innflytelse verver HVOR LENGE VIL DU VENTE PÅ EN TINGLYSING? 1-2 uker

1-2 dager

Spar tid og penger for deg og dine kunder. Tinglys elektronisk. • • • • • •

eTinglysing.no gir deg mulighet til å tinglyse urådigheter (pantedokumenter) og slettinger elektronisk. Eiendomsmegler oppretter og sender urådighetsdokument til tinglysing elektronisk. Kunden signerer med BankID uten behov for vitner. Pantattest returneres til eiendomsmegler elektronisk etter konferering av sentral Tinglysingsmyndighet. Sletting av urådighet gjøres av eiendomsmegler elektronisk. Innebygde kontrollfunksjoner i eTinglysing.no hindrer feil og retur av dokumenter.

For mer informasjon, se www.etinglysing.no eller epost til salg@eiendomsinfo.no.

6 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//


Foto: Inviso AS, Knut Neerland

Jeg anbefaler alltid kundene å tegne eierskifteforsikring hos Protector forsikring! “I henhold til Avhendingsloven så er selgerne ansvarlig i 5 år fra overtagelse for mulige skjulte feil og mangler. Det er derfor klokt å sikre seg mot overraskelser”. Advokat/Megler Camilla Sem Sem og Johnsen Eiendomsmegling

Protector Eierskifteforsikring er den enkleste måten å unngå fremtidige problemer på: Boligselger er fritatt for det ansvar Avhendingsloven foreskriver. Og megleren slipper å måtte forholde seg til boligkjøpere som klager - det tar Protector seg av. www.protectorforsikring.no

Protector Eierskifteforsikring


verdt å vite

(Foto: Rolf Magnus W. Sæther / Newswire)

Hittegodsavdelingene landet over fylles opp fordi politiet ikke finner tilbake til eierne av beslaglagt tyvegods. Sannsynligheten for at du skal få igjen tapte gjenstander øker hvis de er merket.

Slik merker du verdisakene

Er du glad i verdisakene dine? Da bør du merke dem.

Enkle grep kan øke sjansen for at du får tilbake verdigjenstander som blir stjålet //Av Falck//

– Merking kan også ha en preventiv effekt med tanke på stjeling. Det er ikke like interessant å stjele noe som er merket, sier produktsjef Henrik Magnusson i Falck. En tyv kan bli usikker på hvilken risiko han løper ved å stjele en merket gjenstand. Er den sporbar? Alarmert? Kan merkingen fjernes? Lagres på nettet Det er flere måter å merke gjenstander på. Mange forsikringsselskaper og alarmleverandører

leverer ID-merker til å sette på verdigjenstander. – TV, PC, stereoanlegg, kamera, mobiler og annet lett omsettelig elektronisk utstyr bør ID-merkes. Også kunst, antikviteter, båtmotorer og sykler kan merkes på denne måten. ID-merker har et unikt nummer som lagres hos leverandøren av merkene. Det gjør det enkelt for politiet å finne fram til eieren av beslaglagt ­tyvegods. – Du kan også lagre bilder av verdigjenstandene dine i leve-

NEF holder deg faglig oppdatert – til enhver tid

8 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

randørens online verdiregister, for eksempel foto av kvitter­ inger. Da er du virkelig godt sikret, sier Magnusson. For elektronisk utstyr anbefaler han også at du noterer deg serienummeret. – Har man serienumrene, er det lettere å bevise at man har eid tingene, for eksempel ved et forsikringsoppgjør, sier han. For smarttelefoner fins et eget IMEI-nummer som man bør kjenne til. Dette er telefonens unike fingeravtrykk. IMEI­ nummeret er ofte trykket på esken den lå i da du kjøpte den. – Du kan også finne IMEI-nummet ved å taste stjerne, firkant, 06, firkant (*#06#). ­Dette er standard på alle telefoner, sier Henrik Magnusson i Falck. Etterlyser eiere Politioverbetjent Geir Ellefsen i Oslo bekrefter at det er et stort problem at folk ikke merker eiendelene sine.

– Vi blir ofte sittende med mye tyvegods. De som anmelder ­tyveri klarer ikke å beskrive de stjålne gjenstandene godt nok fordi de ikke er merket, og da har vi problemer med å spore dem opp, sier Ellefsen, som leder ­politiavsnittet som jobber mot mobile vinningskriminelle i Oslo. – Det er mye lettere for oss hvis folk har bilder av tingene sine som de kan legge ved ­anmeldelsen, sier han. Politiet har selv gått til det skrittet å etterlyse eiere av ­tyvegods ved hjelp av bilder. – I en sak der vi satt på mange stjålne gjenstander, la vi ut ­bilder av dem i avisene. Det førte til at vi fikk oppklart nesten ti nye innbrudd, sier han. Ellefsen understreker at hvis man vil ha tilbake noe som ikke er merket, må man legitimere godt at man virkelig er eieren, eller vise til spesielle kjennemerker. Og hva skjer med umerket tyvegods som ikke kan spores? Det blir solgt. ‹


.no ønsker dere en fortsatt god mobilsommer! Vi jobber hardt med å få ferdig helt nye Apper og ny mobilversjon over sommeren har vi klart en raskere og mer funksjonell måte å søke etter bolig. Vi gleder oss til å vise frem i slutten av august.


//Av Svein Strømnes//

For de aller fleste eiendomsmeglere er bilen en vesentlig del av arbeidshverdagen, men enkelte kommer til kort når de skal ut på befaringer til steder det ikke går vei. Oddgeir Gjertsen som jobber som megler hos «Folk i husan» i Vesterålen, har tatt konsekvens av dette og gått til innkjøp av ny båt, nettopp med det formål å kunne betjene også de av kundene som har boliger til salgs utenfor allfarvei. - Jeg bruker båten i forbindelse med verdivurderinger, befaringer ved salg og visninger på eiendommer som ligger slik til at annen adkomst er vanskelig. Eksempelvis Skålebøl, Barkestad, Østringen (alle i Øksnes Vestbygd), Raftsundet, samt andre øyer i skjærgården vår, sier Oddgeir Gjertsen som har vært megler i Vesterålen siden 2004. Vesterålen er på mange måter ikke så ulikt andre steder i Norge, men skiller seg ut på et vesentlig punkt, og det er det store geografisk nedslagsfelt som går fra Andøya i den ene enden til Lødingen i den andre. Derfor er det ikke uvanlig at båten må opp på hengeren for å fraktes lange avstander før den igjen kommer på fjorden.

10 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

I fjor var han nødt til å ta sjøveien i forbindelse med jobb 12-15 ganger, og båten har også i år vært mange turer på vannet. - Så vidt jeg vet er det ingen andre meglere i området som har egen båt tilgjeng­elig, sier Oddgeir videre. Båten er robust slik at den blir brukt hele året, men det er mest i sommersesongen det er aktuelt. Gjertsen jobber med all slags type megling, også næringsmegling, og forteller at han også har solgt eiendommer som ligger utenfor foretakets kjerneområde på grunn av at han har hatt båten lett tilgjengelig. ‹


å

JEg har gått til innkjøp av ny båt nettopp med det formål kunne betjene også de av kundene som har boliger til salgs utenfor allfarvei. Oddgeir Gjertsen, megler mnef

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

11


Fremtidens boligmarked surfer på eldrebølgen

//Av Terje Strøm, sjeføkonom og partner i NyAnalyse//

De unge og friske eldre i samfunnet betyr mer og mer for boligmarkedet i oljelandet. Gruppen vokser kraftig og de har langt bedre økonomiske forutsetninger enn tidligere generasjoner. De vil etterspørre moderne, fleksible leiligheter og mange vil ønske seg tilbake til hippiekollektivet fra 1960-tallet. I tillegg til innvandringen som er rekordhøy til Norge for tiden, er eldrebølgen viktig for å forstå samfunnet vi lever i. De neste 20-30 årene vil andelen over 67 år doble seg fra 650.000 til 1,3 millioner mennesker. En stor andel vil ønske å bo sentralt, i nærheten av kulturtilbud og familien. Det vil påvirke boligbehov og flyttestrømmer fremover. Er vi heldige kan «generasjonsskiftet» allikevel frigjøre plass til flere mennesker i og rundt storbyene i Norge. Babyboomers’ på vei... I etterkrigsårene 1946-1950 ble det født rekordmange babyer her til lands, eksempelvis rundt 70.000 i 1946 og 68.000 i 1947. Denne gjengen unge eldre er i ferd med å planlegge boligbehov i pensjonsalderen. De er ikke minst oppegående og sentrale velgergrupper som ikke vil godta at de stenges ute fra valgfrihet i alderdommen. Seniorgruppen vil kunne betale mer selv for et bedre tilbud innen omsorg og annen hjelp i hverdagen. Dermed vil nye boformer som mod­ erne senior- og eldreboliger som har ulike fasiliteter og ny ­teknologi surfe inn på markedet. Politikerne har allerede sett viktigheten av en bedre boligpolitikk og behovet for velferdsteknologi, men de sliter med konkrete tiltak som ikke skaper store forskjeller på Ola og Kari Nordmann. Mange boligbyggere tilbyr boformer og nye konsepter slik at eldre kan ha en sosial og trygg tilværelse. Det nye hippiekollektivet? Jeg tror at veldig mange flere unge eldre vil ønske å samle seg 12 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

i bo- og eldrekollektiv med tilpassede fellestilbud som frisør, fysioterapi og gourmetmiddager. I en uformell undersøkelse utført av Aftenposten i november 2012, sa 6 av 10 at de kunne tenke seg å bo i kollektiv med andre eldre. Med kollektiv tenkes private leiligheter med kjøkken og bad som gir boligeierne privatlivet man ønsker, kombinert med felles­ arealer av ulik art som sørger for sosialt samvær og aktivt liv! Mange av fremtidens eldre vil være folk som har bodd i kollektiv da de var unge og studerte. Det er mange unge som ikke ønsker å bo alene, og som ikke flytter for seg selv til tross for at de etter hvert får råd, og flere enn før vil søke sammen i kollektiv igjen når de blir eldre. Det blir nok en ny runde med «peace and love» i norske eldreboliger mot 2030! I

Danmark er det over 200 kollektiv for eldre. Det er til og med mulig å søke om støtte til kollektive bofellesskap i mange kommuner. Lyngvang seniorfellesskap ligger i Lyngby 10 kilometer nord for København. Her deler en gruppe beboere på over 50 år på fellesområder og ett felleshus. I tillegg har hver beboer sin egen leilighet. Til sammen består kollektivet av 20 boliger, hver med sin lille hageflekk. Det finnes også slike tilbud i Norge, men vi ligger langt etter danskene. Effekt på boligmarkedet På hvilken måte vil en ny og frisk eldregruppe påvirke boligmarkedet? I første omgang vil det etterspørres flere leiligheter med moderne teknologi som kan sikre god livskvalitet og trygghet. ­Flere innovative løsninger som opp-

deling av store eneboliger til eldrekollektiv med innskudd eller husleie vil dukke opp. Samtidig vil trolig en stor del av de eldre selge eneboligen og satse på andre typer boformer, både for å frigjøre penger til å oppleve verden og ny «dyr» leilighet. Det kan bety at potensialet for at eneboliger omgjøres til rimeligere to- og tremannsboliger er større enn vi tror i dag. I Oslo-området er det enormt press på kvadratmeterne fra innvandring, tilflytting av studenter og førstegangsetablerere. Samtidig bor mange alene eller som par i store hus. Hvis eneboliger kunne frigjøre et stort antall boareal til barnefamilier, vil vi kunne tilføre nytt uten at det bygges i hver eneste eplehage. Vi vil se et økende innslag med oppdeling av eneboligene til 60 og 70-åringer som vil f­ lytte fra hagearbeid og snømåking. Disse boligene videreselges til barnefamilier og innflyttere fra inn- og utland, og blir viktige for boligmarkedet her hjemme. Markedskrefter og politikk I tillegg til videre boligutbygging, mindre detaljstyring og bedre samferdsel vil nye løsninger komme fra markedssiden. Flere vil se det nye potensialet og spesialiser­ ing av «eldrebolig» entreprenører vil øke. For å få til en ønsket utvikling trengs gode private løsninger kombinert med politisk oppmerksomhet på forenkling og «Ja-holdninger» i kommuneNorge. Jeg er sikker på at bygging av moderne eldre- eller hippiekollektiv og leilighetskonsepter tilpasset kravstore 68’ere vil «surfe» inn på det norske boligmarkedet i nær fremtid. ‹


Er du en dyktig megler? Endelig et sted der du kan vise deg frem!

Registrer deg

gratis i dag!

Hermann Grøv Eiendomsmegler MNEF Krogsveen

“Dette er en mulighet jeg har ventet på! EiendomsmeglerGuiden.no gir meg en unik mulighet til å vise meg frem for potensielle kunder!”

Norges største guide til eiendomsmeglere


Når de voksne flytter ut av byen

//Tekst Kristin Bratland - Foto privat//

Nesten to av tre under 30 år er positive til å flytte på landet, men også voksne med store barn gjør nye verdivalg underveis. - Vi bor i skauen, ikke veldig langt fra folk, men akkurat passe. Det tar oss fem minutter å gå til nærmeste nabo. Her har vi funnet vårt paradis. Med skogen og blåbærlyngen rundt seg, stor­ trives Heidi Mork og ektemannen Kjell. For halvannet år siden flyttet de ut av Oslo-gryta til Eidsvoll. Da hadde de brukt fem år på å finne ut hvor og hva de ville. Nye valg - Det var en lang prosess. Vi er begge født og oppvokst i Oslo, og Kjell var nok ikke like klar for å flytte på seg, som det jeg var. Mine barn var i ferd med å flytte ut av redet, og da bedriften jeg jobbet for ble lagt ned, ga det oss en gylden anledning til å finne på noe nytt. Da vi så smått begynte å gå på visninger, var radiusen en halvtimes reise fra Oslo. Etter hvert som visning­ene skred frem, utvidet denne ­radiusen seg til maks en times reisevei fra byen. Kjell har en sønn, som da var 16 år. Han ­hadde både mor og venner i byen, så dette var det lengste vi syntes vi kunne strekke oss. Det skulle bli en rekke visninger, og vi måtte ikke nødvendigvis kjøpe et småbruk. Etter hvert skjønte vi at det i disse trakter var et generasjonsskifte. Det var en rekke småbruk for salg. Flere av de som skulle ta over gårdsbruk, var selv kommet såpass opp i årene, at de ikke ønsket å overta låve og hus som skulle ved­ likeholdes. For oss var det derimot midt i blinken, og vi falt pladask for Amundstua fra 1845, forteller Heidi Mork. Hver tredje innbygger i Oslo ønsker å skaffe seg et nytt liv på landet. Frisk luft, bedre tid, og større hus er ofte det som lokker. 14 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

I en undersøkelse som Norstat har gjennomført for kampanjen Grønn Utdanning, viser det seg at så mange som halvparten av alle nordmenn kunne tenke seg å flytte til bygda, om de hadde fått en jobb de trivdes med. Her viser det seg at det er de unge under 30 år som er mest positive til et liv på landet. Eidsvoll er best, ingen protest - Jeg hadde store barn da vi valgte å flytte, og hadde ikke noe ønske om å bli boende fordi de forlangte det, men overraskende nok var det ingen protester da vi fortalte om flytteplanene. Nå har tre av mine fire barn, med barnebarn, flyttet, eller er i ferd med å flytte i nærheten av oss. De setter også stor pris på frisk luft, roen og den praktfulle ­naturen vi har like utenfor stuedøra, forteller Heidi fornøyd, mens hun nyter selvplukkede bringebær fra hagen. Heidi og Kjell hadde ikke ­v­eldig mange idéer om hvordan livet på landet skulle utarte seg, men nå er flere nye drømmer i ferd med å settes ut i live. Kjell, som er selvstendig nærings­ drivende og håndverker, har innredet et verksted innerst i låven, hvor han snekrer hagemøbler, og snart installerer dreiebenk. Heidi er hjemmeværende og skal anskaffe seg høner, og innrede loftet på låven med vevene sine. Godt naboskap - Vi rekker aldri å kjede oss. Med et hus fra attenhundre-og-frysdeg-i-hjæl, er det stadig noe å ta tak i. I tillegg er det lett å bli kjent med folk. Den første kvelden her, kom naboen med blomster og ønsket oss velkommen. Ikke mange dagene etter kom

en annen med en bok om husets historie. Folk er rause og bryr seg, på godt og vondt, men foreløpig har vi bare opplevd «på godt». Vi stortrives, og den bes-

te rosinen i pølsa så langt, har nok vært at sønnen til Kjell ­trives så godt her. Det hadde ikke vært like trivelig her uten ham, smiler Heidi fornøyd.


Nordland med størst flyttetap I følge Statistisk sentralbyrå, flyttet èn av syv nordmenn i 2012. I alt 777.900 flyttinger innenfor og mellom kommunene, og til og fra Norge forekom i fjor. Større flytteaktivitet mellom kommuner, sett i forhold til folketallet, har vi ikke opplevd siden 1975. Oslo var en av flere kommuner som hadde stort innenlandsk flyttetap, med mellom 800 og 900 flere utflyttinger enn innflyttinger. Nordland hadde derimot størst flyttetap med 1.400 flyttinger, men ikke alle flytter ut. Det hender at noen flytter inn. - Jeg har ikke angret et ­sekund, sier Merete Mandt ­Larsen lykkelig. For snart to år siden takket hun nei til ny jobb, solgte bilen, pakket snippeesken og fulgte hjertet sitt. En takk til sosiale medier - Det hele startet med et brudd. Kort oppsummert endte 2009 opp med en skilsmisse og en sluttpakke fra Edda Digital. Jeg fikk ny leilighet på Nordstrand, startet min egen bedrift, var ­singel, og fikk beskjed av mine voksne barn om å komme meg på Facebook. Det skulle vise seg å bli noe av det smarteste jeg noen gang har gjort, fortsetter Merete, og smiler mot sola på Aker Brygge. Oslo er fremdeles mye besøkt, men for Merete er det Svolvær som er hjemme. På Facebook traff hun nemlig Steinar Jøraand­stad, som hun kjente fra 90-­ tallet da han drev som produ­sent for reklamefilm. Han

hadde noen år tidligere gjort et verdivalg og flyttet nordover med samboer og sønn, startet sin egen bedrift, og gjort s­ uksess. Nå var de begge single. - Vi hadde ikke sett hverandre på mange år, men med blant ­annet felles bakgrunn innen ­reklame- og mediebransjen, hadde vi mye å snakke om. ­Steinar kom til Oslo, og det ble både en og to kaffekopper, ­minnes Merete. Prosjekt Lofoten Det skulle dog mer enn et par kaffekopper til før Merete valgte å flytte 150 mil nordover. Det ble mange helgeturer og mye

reising, men da beslutningen ble tatt, var det i forbindelse med et tilbud om ny jobb som skulle avgjøre det hele. - Jeg skjønte at det ikke ville bli tid til ovale helger, jeg måtte ta et valg. Jeg hadde voksne barn og han hadde Oscar, så for oss var det naturlig at jeg flyttet nordover. Barna mine syntes ikke dette var en storveis beslutning til å begynne med, det var derfor viktig å få dem med i min tankerekke, og bli enig om min rolle som mor til voksne barn. Skal foreldre alltid være der og holde fortet, eller er det lov å bryte ut, og leve sitt eget liv? Dette måtte vi alle ta stilling til,

og i dag er de skrekkelig stolt av meg for at jeg tok det valget jeg gjorde, forteller hun. - Nesten alle venner og bekjente mente at dette var noe jeg ikke kom til å fikse. Jeg som var født og oppvokst i Oslo, og ha alt rundt meg. I Svolvær bor det 4.500 innbyggere, det er to rundkjøringer og du ser når flyene letter og lander. Det var veldig annerledes og jeg var fullt klar over det. Jeg kunne ikke kodeksen, forsto ikke sjargongen, det var som å troppe opp første ­skole­dag og ikke kjenne noen i klassen. Jeg følte meg helt ribbet. Det var ingen som kjente meg bortsett fra Steinar, men når man er 47 år, er det derimot heller ikke dama til noen man ønsker å være, man ønsker å stå på egne ben. Jeg måtte rett og slett finne meg en jobb, det var helt vesentlig. Jeg hadde ingen store vyer når det gjaldt jobb, men tilfeldighetene skulle rå. Brått dukket det opp en ledig stilling som kommunikasjonsleder i Lofotkraft, og jeg er utrolig takknemlig for at de turte å satse på meg. Det ga meg en identitet i det lille samfunnet der oppe, og en mulighet til å stå på egne ben, og klare meg selv, forteller kommunikasjonslederen.

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

› 15


Verdens minste storby Svolvær påberoper seg å være verdens minste storby. Du får sushi, caffé latte, og turismen florerer, men alle kjenner alle, mer eller mindre, og innbyggerne er konsentrert på få areal. ­Merete setter stor pris på byen og de rause, direkte og humoristiske nordlendingene, men tror ikke hun kunne bodd på et veldig mye mindre sted. - Når man flytter til et nytt sted er det om å gjøre å ikke ta plass, men finne sin plass. Passe inn, og sakte men sikkert bygge opp et sosialt nettverk. Jeg har fått venninner, vi har fått venne­ par, og vi har kjøpt hus som vi i sommer har pusset opp. Det skal bli et hjem hvor det er plass til alle, hvor barna våre føler det er et hjem hvor det er plass til dem, og hvor vi har tenkt på dem. De er voksne, men de er alltid barn når de kommer hjem til mamma.

VM i Skreifiske 2012

Ro i sjelen - Jeg tenker at når man har bodd i Oslo hele livet, så vet man egentlig ikke hva Oslo gjør med en i forhold til bråk, støy og

­ astighet. Jeg syns jeg speeder h opp hver gang jeg kommer ut av flytoget. Jeg har kjent så på det manglende stresset der oppe. Der har jeg alt innenfor en 10 minutters gange, jeg har naturen tett på og alt gir en sånn ro. Du kan stresse så mye du vil på jobb, men du blir aldri så stressa som du blir i Oslo. Det er det alle små steder skulle sagt noe om, isted­ enfor å fortelle om alle barnehageplassene og det som man tradisjonelt sier. Fortell om roen, om den spektakulære ­naturen, om å fiske sin egen middag, slippe kø ikke minst. Tør nesten ikke å tenke på tiden jeg totalt sett har brukt på å ­sitte i kø, sukker Merete. Jeg har ikke angret en dag på at jeg flyttet. Jeg har alltid hatt tro på at ting ordner seg, det er noe med den gode tankens kraft, og noe med å seile av gårde og ikke være så redd for hva som møter deg rundt neste sving. Som regel går det bra. Livet er rikt på muligheter, avslutter Merete Mandt Larsen – man må bare tørre å ta sjansen. ‹

FLEIP ELLER FAKTA?

e t g l o s e t s g i ll i b e d v 20 % a te s r ø f r a m a H å p e n e g eneboli . ll i m 1 r e d n u t e t s o k hal vår i år, Bruk magefølelsen for å gjette. Bruk Eiendomsverdi for å finne det ut.

www.eiendomsverdi.no

16 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//


KVALITET I ALLE LEDD KVALITETSGARANTI:

ER DU IKKE 100% FORNØYD SÅ LOVER VI NY/UTBEDRET LEVERANSE *

✆ 02223 Rosenkrantz’ gate 21 kundeservice@inviso.no

www.inviso.no * Reklamasjonen må være sendt skriftlig til kundeservice: ks@inviso.no innen kl. 16:00 påfølgende virkedag etter leveransen.

BOLIGFOTO

NYBYGG

NÆRING


Færre klager, men flere får medhold

//Av Svein Strømnes//

Det har i de siste årene vært en jevn nedgang i antall klagesaker hos Reklamasjonsnemda for Eiendomsmeglingstjenester (RfE), dette til tross for at det har vært en jevn økning i antall salg av boliger gjennom eiendomsmegler. Så dette må regnes som et positivt signal for en bransje som har gjennomgått store omstruktureringer både når det gjelder utdanning og organisering. Statistikken fra RfE som går tilbake til 2005 viser, med unntak av 2008, at det likevel er en tendens at flere av de innkomne klagene får medhold i nemda. I «toppåret» 2006 kom det inn 462 skriftlige klager til RfE og 23 prosent fikk medhold. I 2011 kom det inn 370 klager og hele 46 prosent fikk medhold, mens medholdsprosenten gikk ned til 33 prosent på de 270 sakene som kom inn i fjor. Så langt i år har tallet på innkomne saker gått ytterligere ned til 117 pr. 19/6, men hele 50 prosent har fått medhold i sine klager. Totalt ble det i fjor omsatt 146 000 eiendommer gjennom eiendomsmeglere og advokater. NB! Det bør her bemerkes at de som også bare får delvis medhold i sine klager kommer inn under kategorien medhold, så bildet er noe mer nyansert enn det først gir inntrykk av.

Statistikk for Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012 19/6-13

Antall mottatte skriftlige henvendelser

450

462

ca 450

ca 450

ca 400

Ca 400

Ca 370

Ca 280

117

Antall saker registrert for behandling

193

182

232

234

186

188

190

182

50

44

37

47

53

39*

-

-

28

3

81

163

172

166

143

145

139

160

61

17 56 8

38 98 27

65 101 6

71 78 17

64 64 15

64 72 9

64 66 9

54 85 21

26 21 5

21 % 23,3 %

37,8 %

42,8 %

44,8 %

44,1 %

46 %

33,8 %

50 %

Saksmengde mottatt det enkelte år:

Antall saker forlikt/avvist før nemndsbehandling Nemndsbehandling: Antall saker behandlet i nemnda det enkelte år Behandlet Herav: - Medhold - Ikke medhold - Avvist i nemndsmøte Medholdsprosent i forhold til antall saker behandlet

18 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//


Weboppgjør – full kontroll med eksterne oppgjør Weboppgjør AS er en trygg og effektiv leverandør av oppgjørstjenester. Vi har siden 2001 gjennomført nærmere 40.000 oppgjør og utviklet arbeidsmetoder som gjør oss til kanskje Norges beste oppgjørsselskap.

«Weboppgjør er profesjonell, rask og hjelpsom!» Tom Jørgensen - PRIVATmegleren Vikebø & Jørgensen

«Weboppgjør tilfredsstiller alle forventninger, og litt til.» Rudi Aadland – Verdi Eiendomsmegling Stavanger AS

«I et lite lokalmarked er jeg spesielt avhengig av kvalitet i alle ledd og Weboppgjørs elektroniske metoder «tvinger» struktur inn i hele meglerprosessen. Etter snart 7 års samarbeid vet jeg at Weboppgjør har gode oppgjørsfolk.» Tore Espeland – Solgt Eiendom Arendal

Ta gjerne kontakt for referanser og mer informasjon: Marit Songe Parmann marit@weboppgjor.no 930 25 430

Weboppgjør AS Postboks 114 5882 Bergen Telefon 55 50 85 90 www.weboppgjor.no


E

Energibunt, forbilde, solstråle, supermotivert – men først og fremst

iendomsme

//Av Svein Strømnes - Foto Mats Van Dam Lie//

Superlativene er mange når det snakkes om Stine Larsen Sandvik. 27-åringen fra Florø har gjort lynkarriere som eiendomsmeglerfullmektig etter at hun gikk ut fra BI i Bergen for to år siden. Hva er «hemmelig­heten» bak hennes suksess – hvorfor selger hun boliger som få andre? Det nytter som kjent lite å være «best i klassen» på teori hvis du ikke klarer å omsette det i praksis, og dette er noe som er ekstra viktig hos eiendomsmeglere. - Hadde det vært en oppskrift er jeg ikke sikker på om jeg hadde turt å dele den. Jeg tror derimot at det er en kombinasjon av ulike ting. Litt flaks, mulig litt talent, at jeg virkelig ønsker å lykkes og er villig til å jobbe svært hardt for å nå de mål jeg setter meg. Jeg føler også jeg har hatt en arbeidsgiver i ryggen som har investert mye tid i meg og latt meg lære av noen av de aller beste. I tillegg har jeg en god arbeidsplass meg gode kolleger som hjelper hverandre til å bli bedre, svarer Stine Larsen Sandvik når Eiendomsmegleren spør henne om hvorfor hun har lykkes så bra i løpet av så kort tid. Målbevissthet er også en egenskap Stine Larsen Sandvik besitter og valget av eiendomsmegling var tidlig klart. - Jeg ønsket en jobb som kombinerte kontakt med mennesker og som på samme tid var utford­ rende. At eiendomsmegling hele tiden lar deg møte nye mennes-

20 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

ker, gir deg nye utfordringer og at ingen dag er lik passer meg perfekt! Ved sidene av studiene jobbet hun også som visningsassistent, og etter at oppgjørspraksisen er unnagjort og fullmektigtiden er over kan Larsen Sandvik t­ itulere seg som eiendoms­ m egler MNEF. Hvilke egenskaper er etter din mening viktigst for en eiendomsmegler?

- Først og fremst å alltid holde det man lover. Videre interesse for mennesker og faget, ønske om å alltid bli bedre, samt vilje til å legge de timene som kreves i jobben. Sist men ikke minst at jeg trives svært godt i jobben min, sier Stine. Å trives på jobben hos Privatmegleren Vikebø & Jørg­ ensen i Bergen må være et ­nøkkelord ettersom hun tilbringer så mye av sin våkne tid der. Det er ikke uvanlig med 80-90 timer i uken på jobb, og da er

det viktig å ha en arbeidsgiver som legger forholdene til rette. - De har stilt opp fra dag en og vært interessert i å hjelpe meg til å lykkes. Dette har de gjort gjennom alt fra opplæring til å tilrettelegge og hjelpe meg frem. Jeg har verdens beste ­arbeidsgiver, skryter hun av sjef­ ene sine. Skal det være fysisk mulig å logge inn så mange timer på jobb som Stine gjør, nytter det ikke å ligge og late seg om morgenen. Hun er tidlig på plass på kontoret for å gjøre unna papirarbeid, så er det budrunder, befaringer og visninger. Den siste telefonen eller e-posten blir tatt like før lyset slukkes for natten. - Det høres mulig voldsomt ut, men akkurat nå er det slik jeg vil ha det, sier hun med et smil. Hva synes du om at du blir omtalt som en «Duracell-kanin» og eiendomsmeglingens «Therese Johaug»?


egler - Det er jo morsomt det, gitt at sammenligningen handler om at jeg er hardtarbeidende og yter maksimalt i jobben, ler hun. Gode rutiner i hverdagen blir dermed helt avgjørende for å få tidsregneskapet til å gå opp. - Det å jobbe strukturert er helt avgjørende. Det gir en langt mer effektiv arbeidsdag, sam­ tidig som vaner sikrer at kvaliteten på leveransen alltid er like høy. Etter hvert går rutinene på autopilot, forklarer Stine. Hva driver du med når du ikke jobber?

-I dette yrket er jeg alltid på jobb, man er tilgjengelig morgen og kveld. I de roligste periodene på døgnet forsøker jeg å få trent litt og tatt hunden på en tur. ­Ellers har jeg verdens beste mann som jeg i tillegg ønsker å få mest mulig kvalitetstid sammen med. Han er heldigvis veldig positiv og støttende i forhold til mitt ønske om å lykkes i jobben. Venner og familie er //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

› 21


Jeg ønsket en jobb som kombinerte kontakt med mennesker og som på samme tid var utfordrende. At eiendomsmegling hele tiden lar deg møte nye mennesker, gir deg nye utfordringer og at ingen dag er lik passer meg perfekt! Stine Larsen Sandvik

også svært viktig, jeg prøver å finne plass til dem så ofte som mulig, sier hun. Føler du at du ofrer mye for jobben i forhold til andre saker - i tilfelle hva?

- Det er vel like mye et faktum som en følelse. Jeg bruker ekstremt mye tid på jobb, men ettersom jeg trives så godt føler jeg ikke at jeg ofrer noe. Jeg forsøker å ta godt vare på den fritiden jeg har. Det går an å ha effektiv fritid også. Ser du deg som rollemodell for andre unge eiendomsmeglere, eller andre som ønsker å velge eiendomsmegling som levevei?

- Nei, det gjør jeg ikke. I den grad noen lar seg motivere synes jeg derimot det er kjempegøy. Det går absolutt an å lykkes som eiendomsmegler, uavhengig av alder, om man er gutt eller jente, sier hun. Vakt oppsikt Allerede etter ett år i jobben ­hadde eiendomsmeglerfull­ mektigen hos Vikebø & Jørgensen formidlet så mange boliger at det vakte oppsikt. Det fikk omtale i både riks- og lokal­ media. - Det er kjekt å bli omtalt i forhold til jobben man gjør. Strengt tatt tror jeg vi som ­meglere gjør svært mye mer og jobber mer enn det folk flest er klar over, forklarer Stine. Hva synes du om at fokuset på hvor mye du tjener ble brettet ut over forsiden på Dagens ­Næringsliv? 22 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

- Jeg kan forstå det i forhold til at slike nyheter mulig selger bedre enn hvor hardt en megler jobber. Når det er sagt kunne nok både jeg og min arbeids­ giver sett at omtalte inntekt hadde vært utelatt – selv om vi ikke ble overrasket når slikt ble en del av saken. For min del er pengene mer et resultat av å nå et mål, enn målet i seg selv, sier hun og forventer å bli trodd på det. Har det medført at du har fått flere kunder?

- Jeg ville vel løyet om jeg sa nei, men håper at de fleste kunder kontakter meg for jobben jeg gjør. Boligselgere i Bergen har i mange tilfelle valgt å droppe og hente inn tilbud fra flere eiendomsmeglere når de har sett hvordan Stine Larsen Sandvik arbeider. Hvordan ser du for deg tiden framover. Har du planer om å jobbe like mye?

Sjefen om Stine: Christer Vikebø er sjefen til S­ tine Larsen Sandvik hos Privatmegleren i Bergen, og han så tidlig potensialet hos den blide BIstudenten han møtte for noen år siden. Reisen videre har vært en suksesshistorie både for Stine selv, men også for meglerkontoret Vikebø driver. Hva mener du er grunnen til at Stine har lykkes etter så kort tid? - Stine har en enormt sterk drivkraft og lærelyst. Slikt er helt vesentlig for all utvikling – og trolig årsaken til at hun har lykkes så raskt, sier Christer Vikebø til Eiendomsmegleren. Hva er det hun gjør som ikke andre får til? - Det hjelper godt at hun har et talent, men motivasjon er nok det viktigste. Noen mennesker har en sterkere drivkraft enn andre, Stine har bestemt seg for å lykkes. Hvordan skal hun klare å holde det samme tempoet videre? - Først og fremst blir det opp til Stine å avgjøre om hun ønsker å holde dagens tempo videre, det er ikke noe vi som arbeidsgiver krever. Man ofrer svært mye for å holde et så høyt tempo. Ønsker hun det i fortsettelsen skal vi selvsagt legge til rette for det. Det viktigste er å holde kvaliteten oppe på det som leveres – at kundene er fornøyd. I så måte skal vi fortsette å stille de ressurser som kreves til rådighet, forklarer Vikebø.

- Per i dag er svaret absolutt ja. Noe frem i tid ser jeg nok for meg at prioriteringene tidvis vil måtte endre seg. Det fungerer nok ikke optimalt å ta med seg et spedbarn på befaring eller visning. Enkelte ting er jo ­viktigere enn jobb, innrømmer Stine.

Hva har dere gjort for å bakke henne i denne prosessen? - Det viktigste vi har gjort er å bygge en organisasjon som sørger for at både Stine og andre meglere som ønsker å levere på et høyt nivå kan få det til. Forenklet skjer det gjennom støtte, kontinuerlig oppfølging og utvikling.

Hva gjør Stine Larsen Sandvik om ti år?

Hvor mye av æren har dere for suksessen hennes? - Egenmotivasjon er nøkkelen. En arbeidsgiver kan legge til rette, men det er megleren selv som må bestemme seg for å stå løpet ut. Vi har lagt til rette for at hun kan lykkes. Slik jeg ser det er likevel vårt bidrag beskjedent i forhold til arbeidsmengden som må til, sier sjefen til Stine.

- Ti år, det er langt inn i frem­ tiden og ikke helt enkelt å spå. Forhåpentligvis er jeg fortsatt en av de meglerne i Bergen som selger flest hus, avslutter hun. ‹


Ønsker du fart i boligsalget ditt?

Da har vi den perfekte nettløsningen for deg! Aldri har adresseuttrekk vært enklere. I vår kartløsning velger du enten privatadresser eller geografiske områder for dine DM-aktiviteter. Du velger bare område(r) i kartet og får opp antall husstander og portopriser. Du kan velge mellom distribusjon via Posten og Norpost på uadressert og Bisnode Matchit på adressert. Ønsker du å legge ut nye DM-maler gjør vi dette i løpet av få minutter og helt uten ekstra kostnad for deg. Nettløsningen kan selvfølgelig brukes på alt fra nettbrett til PC. I tillegg får du 3D-visning, online brosjyrer, intranett, E-postmaler, SMS, nettbutikk og annet. Har du spørsmål eller ønsker en demo, kontakt Robert Hald på tlf. 21 65 72 40, robert@dibuco.no eller Arne Lilleløkken på tlf. 21 65 72 52, arne@dibuco.no


Terra og Aktiv Eiendomsmegling blir Aktiv

//Tekst Aktiv Eiendomsmegling//

- Vår visjon er å ha Norges mest fornøyde kunder, forteller Finn Magnus Rogne-Hansen, administrerende direktør i Aktiv Eiendomsmegling. I slutten av desember i fjor, besluttet Terra Aktiv Eiendomsmegling AS å slå sammen Terra og Aktiv Eiendomsmegling til én kjede under merkenavnet Aktiv. Bakgrunnen for sammenslåingen er et mål om ytterlig­ere å styrke leveransen til både franchisetakere og sluttkunden. Terra Aktiv Eiendoms­megling har frem til nå hatt to parallelle konsepter og strategier, hvor man kun har hatt felles systemer og administrasjon. Det har også vært et klart geografisk skille mellom de to kjedene i de aller fleste om­rådene. - Nå er tiden moden for å slå sammen kjedene og utnytte stordriftsfordelene ved å satse sammen på en merkevare og ett felles konsept. Dette er vi overbevist om at også vil øke konkurransekraften vår fremover, sier Rogne-Hansen Siden beslutningen om sammenslåing har man jobbet med å videreutvikle et tydelig konsept og en felles strategi, med fokus på god kundeopplevelse. Målet er at Aktiv Eiendoms­ megling skal ha de mest tilfredse kundene. - Vi har bygget videre på det beste fra begge kjeder, forteller Finn Magnus R ­ ogne-Hansen. Aktiv er en av Norges sterk­este merkevarer innen eiendomsmegling med nesten 30 år i ­markedet. Franchisekontorene er blant markedets mest lønn-

somme, og kjeden har samtidig hatt de mest tilfredse kundene i bransjen de siste tre årene. Dette passer godt sammen med den posisjonen Terra kontorene har i sine lokal­områder, hvor personlig oppfølging og k ­ undefokus står sentralt, sier han. Mer enn et navneskifte Sammenslåingen av Terra og Aktiv er mye mer enn bytte av navn og logo. Det innebærer en kulturreise som har pågått gjennom det siste året, med blant annet lansering av ny strategi som presiserer selskapets ­retning fremover. - Vi har vært igjennom en spennende prosess sammen med franchisetakerne for å stake ut veien videre. Diskusjonene har vært mange, og da er det ekstra motiverende å se at det er stor oppslutning rundt det vi nå har landet på, forteller Finn Magnus. Den nye visjonen til selskapet bygger videre på det Aktiv Eiendomsmegling har vært kjent for, nemlig fornøyde kunder. Skal man ha de mest fornøyde kundene må man også skape det beste resultatet. Da er det viktig at man hele tiden handler til kundens beste, enten de er kjøpere, selgere eller ­interessenter, og uansett om de er kunder i dag, i morgen eller om to år, fortsetter Rogne-­ Hansen. ‹

NEF gir deg relevante kvalitetskurs 24 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

Finn Magnus Rogne-Hansen, administrerende direktør i Aktiv Eiendomsmegling.

Dette er Aktiv Eiendomsmegling Aktiv Eiendomsmegling AS er 100% eid av Eika Gruppen AS, og er en av Norges største eiendomsmeglerkjeder med 60 franchisekontorer rundt om i landet. Vi legger stor vekt på at gode resultater oppnås gjennom fornøyde kunder, og har de siste to årene hatt Norges mest fornøyde boligkunder. Dette er vi både stolte og opptatte av i hver­dagen. Vi har tro på at meglere er forskjellige, og at dyktige meglere utgjør en forskjell både når man skal kjøpe og selge bolig.

Dette er Eika Gruppen og Eika Alliansen Eika Gruppen AS er sammen med Eika Boligkreditt finanskonsern i lokalbankalliansen Eika Alliansen. Eika Alliansen med nærm­ere 80 banker og OBOS (Oslo Bolig og Sparelag) er Norges tredje største bankgruppering med en filialstruktur og sterkt fokus på privatkunder og småbedrifter. Alliansen har en samlet forvaltningskapital på ca NOK 280 mrd og én million kunder. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbanken. ­Gruppen leverer en komplett plattform for bankinfrastruktur, inkludert IT og betalingsformidling, samt et bredt spekter av finansprodukter som gjør lokalbanken konkurransedyktig. De viktigste produktselskapene er Eika Forsikring, Eika Kapitalforvaltning, Eika Kredittbank og Aktiv Eiendomsmegling. Eika Gruppens produkter og løsninger distribueres gjennom ca 400 kontorer i Norge. For mer informasjon om Eika, se www.eika.no


Eiendomsmegling handler også om god medierådgivning Anders Diep Kanck annonserte alle sine boliger i 2012 i Aftenposten «Min jobb er å få best mulig pris for enhver bolig. Det klarer jeg kun hvis alle potensielle kjøpere får informasjon om at boligen er til salgs. Aftenposten er den beste måten å nå alle på – også de som ikke aktivt søker på nett. Når boligselger forstår at bred markedsføring er en investering i et godt salg, da er Aftenposten alltid det naturlige valget.»

Anders Diep Kanck Eiendomsmegler MNEF/Partner Eie Eiendomsmegling


NÅR DU TRODDE DET IKKE KUNNE BLI BEDRE. HELT NYE BMW 3-SERIE GT.


BMW 3-serie Gran Turismo

www.bmw.no

Ren kjøreglede

Senk skuldrene, ikke forventningene når du tar plass i Nye BMW 3-serie Gran Turismo. Opplev at en bil med sportslig coupédesign er overraskende romslig. Gran Turismo har det største bagasjerommet og dette gjør den til den romsligste bilen i 3-serien. Dette er en bil du kan boltre deg i på veien. Dette er bevegelsesfrihet. For kjøregleden har aldri vært større og mer elegant. Helt nye 3-serie GT er også tilgjengelig med xDrive firehjulsdrift. Pris fra kr. 425.200,-*

*Pris er inkl. frakt og lev.omkost. levert Oslo. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk bl. kjøring inkl. alle modeller: 0,45-0,81 l/mil, CO2-utslipp: 119-188 g/km.


Trestjerner lut gir gulvet et rolig utseende. Foto: Sigve Aspelund Stylist: Birgitta Roald

y d n tre

//Tekst: Guri Haram/ifi.no Foto: Produsentene//

Gulvet er en viktig faktor for å skape helhet. Samtidig er gulvenes egenskaper forskjellige. Ønsker du et grålig preg på gulvet, som er populært nå, er mulighetene mange. Gulv betyr mye for helhetsinntrykket av et interiør, og «riktig» gulv kan være med å heve verdien i en salgsprosess. Så å velge et gulv av god kvalitet kan være en ren investering. Uansett

28 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

har det mye å si i jakten på en personlig stil at man er obs på at gulv betyr mye for rommets karakter og atmosfære. – Det er positivt at flere nå velger gulv tidlig i oppussings-

prosessen. Når det skal skapes en stil, finn gulvet først, tipser Bjørg Owren, administrerende direktør i Informasjonskontoret for farge og interiør / ifi.no.

Stort utvalg Alle leverandører av tregulv har et mangfoldig utvalg. Det blir derfor opp til kjøper å foreta de rette valgene som dekker egne behov.


Trestjerner olje gjør gulvet moderne og flott. Foto: Sigve Aspelund Stylist: Birgitta Roald

Gulvmaling kan blandes i mange farger,og er dekkende. Luting av gulv gir et gråhvitt eller patinert utseende, noe som fremhever det vakre og naturlige i treet.

Har du et gammelt gulv du vil fornye, er det flere muligheter. Du kan velge om du vil olje, beise, lakkere, lute eller male gulvet. Mens maling gir en dekkende farge, gir de andre behandlingene et transparent resultat. Alle mulighetene kan oppfylle ønsket om et noe gammelt preg, eller rustikt og grålig utseende. Ved bruk av beis må gulvet lakk­ eres for ikke å slite bort beisen. Tre strøk må til for å få et slitesjikt. – Det er viktig å se på hel­heten i rommet hvor gulv, vegger, ­møbler og gardiner bør stå i stil til hverandre. Foruten utseende bør praktiske hensyn som vedlikehold, rengjøring og slitasje også vurderes. Et oljet gulv fremhever treets nyanser og gir et vakkert fargespill, sier Helge Berthelsen, markedssjef for lakk, gulv, eksteriør i Scanox. Tenk på bruken Noe å ta med i betraktningen når du velger gulv, er at gulv med lakk og maling er enklest å vedlikeholde.

Mange er redde for å velge lakk, og går i stedet for oljet gulv. Dette fordi de vil ha et naturlig uttrykk på gulvet, uten en blank hinne. Men i dag får du matte gulvlakker der du unngår «lakk-skinnet». Disse lakkene utgjør marginale forskjeller fra oljet gulv. – Lakk og maling forsegler porene i treverket og gjør derfor gulvene enkle å renholde. Vet du at du har mye trafikk og aktivitet hjemme, eller vil ha enkel rengjøring, bør du ta med dette i betraktningen, sier Owren. Gulvmaling kan blandes i mange farger, og er dekkende. Luting av gulv gir et gråhvitt eller patinert utseende, noe som fremhever det vakre og naturlige i treet. – Et lutet gulv skal etter­ behandles enten med gulvsåpe, gulvolje eller en vannbasert lakk. Hos Scanox heter serien TreStjerner, sier Berthelsen og legger til: - Se på oppstrøks­prøve hos fargehandelen når det ­gjelder alle de tre valgene, olje, maling eller lut.

Et godt alternativ å slipe Men det finnes mange treslag og gulvtyper. Hva skal en velge? Gulvolje finnes i baser og kan brekkes til ønsket farge hos ­fargehandler. Her må man ta hensyn til hvilket treslag man skal behandle. En farge på eik blir noe helt annet enn på furu, sier Per Lund Nielsen, teknisk sjef hos Scanox. Har man en et gammelt gulv som en ønsker å fornye med en transparent behandling, må all gammel behandling slipes bort. Alle tregulv kan slipes, enten det er heltre eller parkett, og blir så godt som nye når de er slipt. – Det nyslipte gulvet kan behandles med ønsket farge og metode. Det finnes oppstrøksprøver og fargekart for de ulike behandlingene i fargehandelen, sier han. De fleste gulv er kostbare og krevende å bytte. Derfor anbefaler Lund Nielsen heller å slipe og behandle gulvet en allerede har.

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

› 29


Trestjerner Gulvmaling 5584 Tåke er her brukt på gulvet. Foto: Sigve Aspelund Stylist: Birgitta Roald – Dersom man ikke ønsker å slipe, er maling et godt alternativ. En rask og rimelig løsning til nytt gulv. Gulvmalingen kan blandes i ønsket farge – akkurat som med veggmaling. Der er det ubegrenset med farger. En får brukket farger ut ifra baser og i blandemaskinen, sier Lund Nilsen

Bjørg Owren hos ifi.no minner om at en bør tenke nøye over hvem som tar slipejobben. – Det er en jobb for eksperter. Hvis man er uheldig, kan det bli stygge spor i gulvet som man ikke får fjernet. Når gulvet ­beises eller påføres farget olje, vil ujevnhetene forsterkes. Den som skal slipe for første gang

Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 har både privat- og bedriftskunder? at Bank2 tilbyr mellomfinansiering? at Bank2 tilbyr byggelån?

bank2.no - tlf: 24 13 20 60

30 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

bør ikke trene på stuegulvet. Vi har sett mange eksempler der folk har overvurdert sine egne evner i gulvsliping, advarer hun. Nytt gulv, valgets kval Skal du kjøpe nytt gulv, er det mye å velge i. Hel plank og parkett i ulike treslag, dimensjoner, innfarginger og behandlinger.

Det er mye å velge mellom, så det kan være et godt tips å ha vurdert hvilket uttrykk eller stil man ønsker før man starter ­jakten. Eik er den tresorten det går mest av, det er et hardt tre sammenlignet med furu. Men furu har sine tilhengere. Södra Interiör leverer både parkett og ­heltregulv. Katharina Sølvberg, som er markedskoordinator, forteller at børstet og oljet furu er litt mer robust enn et ubehandlet furugulv. Dette fordi noe av den mykeste veden i ­furuplanken er fjernet. – Vi leverer furu som er børstet og oljet hvitaktig og ulike grå og brune toner som er avstemt mot dagens interiørtrender i dimensjonene 20 mm x 136 mm og 27 mm x 158 mm i vår beste sortering, Nordic. Dessuten kommer det ubehandlet furugulv i flere dimensjoner og sorteringer, der en kan bestemme overflatebehandlingen selv, ­forteller hun. ‹


NEF-kurs 2013 5. – 6. September – LOSbY GODS - LØreNSKOG

Losby-konferansen

Fullst endig kursov ersikt Finner du på www.n eF.no

Høstkonferanse for næringsmeglere 26. September – OSLO

Kurs 1: Plan- og reguleringsrett Kurs 2: Eiendomsmegling og skifteoppgjør Foredragsholdere: Advokatene Dag Henden Torsteinsen og Alexander H. Frostad, Grette og lagdommer Per Racin Fosmark

Kurstimer: 6

26. September – StavaNGer

Etikk og god meglerskikk – to sider av samme sak Foredragsholder: Professor dr. juris Tore Bråthen, Handelshøyskolen BI

Kurstimer: 3

26. September – ØStfOLD

Salgsoppgaven – hva kreves og hvor feiles det? Foredragsholder: Førstelektor Paul Henning Fjeldheim, Handelshøyskolen BI

Kurstimer: 3

14. OKtOber – KriStiaNSaND

Kurs 1: Etikk og god meglerskikk – to sider av samme sak Kurs 2: Bud og budgivning Foredragsholder: Professor dr. juris Tore Bråthen, Handelshøyskolen BI

Kurstimer: 6

16. – 18. OKtOber - OSLO

Introduksjonskurs til næringsmegling 18. OKtOber – berGeN

Kurs 1: Megling av bolig med utleiedel Kurs 2: Plan- og bygningsrett Foredragsholdere: Advokat Christina Lyngtveit-Petersson, Eiendomsmegler Dahl AS, advokat Alexander Haraldstad Frostad, Grette

Kurstimer: 6

24.-25. OKtOber – OSLO

Megleransvar og sikkerhetsrutiner

Kurstimer: 11

31. OKtOber – StavaNGer

Skatt ved salg og utleie av bolig og fritidsbolig Foredragsholder: Advokatfullmektig Joachim Johannessen, Skattebetalerforeningen

Kurstimer: 3

21. – 22. NOvember – ScaNDic, fOrNebu

NEFs høstkonferanse

14. – 17. jaNuar 2014

Prosjektmeglingskurs

Kurstimer: 10


Spørsmål og svar

Ofte stilte spørsmål til NEFs juridiske avdeling

Katerin M. Lind, juridisk rådgiver, advokatfullmektig MNA Norges Eiendomsmeglerforbund Nina Fodstad Skumsrud, juridisk rådgiver, advokat MNA, Norges Eiendomsmeglerforbund Margrethe Røse Solli, fagsjef, advokat MNA/eiendomsmegler MNEF, Norges Eiendomsmeglerforbund

En tomtefester har brukt sin hytte som fritidseiendom siden 2003, og innløser tomten i 2009. Han selger så hytta videre i 2013 til en høyere sum enn innløsningssummen. Er gevinsten skattepliktig? Beskatning av gevinst ved salg av fritids­bolig, herunder hytte med innløst festetomt, ­reguleres av skatteloven § 9-3 (4) som sier at gevinst er fritatt fra beskatning forutsatt at eieren har brukt eiendommen som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte år før realisasjonen, og forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn fem år etter ervervet og mer enn fem år etter at fritidseiendommen ble tatt i bruk eller ifølge ­ferdigattest var oppført. Tomtefesteren i eksempelet ovenfor ble eier av tomten i 2009 da han innløste den,

og han selger den altså videre fire år etter «ervervet». Dette skulle tilsi at vilkåret for fritak ikke er oppfylt. Spørsmålet er om man kan anse tomtefesteren for å ha blitt eier før innløsningstidspunktet. Skattemyndighetene forholder seg til at en fester regnes som eier av tomten dersom festeavtalen er tidsubegrenset. Videre er det klart at skattemyndigheten legger til grunn at en festekontrakt som gjelder feste av tomt til bolig- eller fritidshus er tids­ ubegrenset.

Dette hjemles i Tomtefesteloven § 33 som ble endret fra og med 1. november 2004. Bestemmelsen gir fester en ubetinget rett til å kreve festeforholdet forlenget på like vilkår. Skatteetaten har uttalt at dette innebærer at fra og med 1. november 2004 regnes festetiden for tomter (både tomter for bolig- og fritidsformål) også som eietid. I eksempelet ovenfor vil altså tomte­ festeren anses som eier fra og med 1. november 2004, og hans gevinst ved salg av eiendommen i 2013 (9 år senere) er fritatt for beskatning.

Har boligeier plikt til å grave opp gamle oljetanker som ikke er i bruk? I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som ble vedtatt sommeren 2012, gikk Stortinget inn for et forbud mot bruk av olje­ fyring i/innen 2020. Hvilke tiltak som skal benyttes for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, herunder opp­ graving, reguleres av forurensingsforskriften (forskrift 1. juni 2004 nr. 931). I forskriften § 1-8, 2 ledd heter det: «Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. 32 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tan­ ker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres. » Det er hver enkelt kommune som bestemmer om og eventuelt hvor i kommunen d ­ isse bestemmelsene gjelder. I Oslo er det opprettet et «Klima og energi­fond» og formålet er å gjøre hele Oslo olje­fri innen 2020. Oslo kommune gir støtte til innbyggere som ønsker å slutte med olje­ fyring, forutsatt at man bytter ut denne energikilden med en fornybar energikilde, og har en «Vrakpantordning» for gamle ­oljetanker. ENOVA har en lignende støtteordning, men pr. i dag gir de kun støtte til å bytte ut

en oljekjel (altså innvendig plasserte kjeler ikke utvendige tanker). Den som er eier av en oljetank, er ansvarlig for å melde fra om denne til kommunen, sørge for at tanken blir kontrollert, og s­ kulle det oppstå lekkasje er det boligeier som vil være erstatningsansvarlig for skade. Det er derfor å anbefale at man graver opp og kvitter seg med gamle tanker som ikke lenger er i bruk. Mer informasjon kan du også f­ inne på www.oljefri.no ‹


Tore Bråthen

Eiendomsmeglingsloven Kommentarutgave

I denne boken er eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften grundig kommentert. Boken er uunnværlig for eiendomsmeglere og eiendomsmeglerstudenter, og for advokater og dommere i saker om eiendomsmegling. TORE BRÅTHEN er professor dr. juris og instituttleder ved Institutt for regnskap, revisjon og jus, Handelshøyskolen BI og professor II ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

KJØP BOKEN: 699,8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 45 22 78 65


Faglig påfyll

Utenlandsmegling Norges Eiendomsmeglerforbund får fra tid til annen spørsmål fra medlemmer knyttet til megling av eiendom i utlandet. Artikkelen gir en kort innføring i enkelte grunnleggende rammebetingelser for utenlandsmeglere.

//Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Marthe Marie Egge, advokatfirma BA-HR//

Krav til utenlandsmeglerens kompetanse Eiendomsmeglingsloven (heretter forkortet «emgll») kommer til anvendelse på eiendomsmeglingsvirksomhet som utøves i Norge. Dette følger direkte av loven, se ­emgll. § 1-2 første ledd. Dette gjelder også om eiendommen er beliggende i utlandet eller om oppdragsgiver er utenlandsk. Det følger av emgll. § 1-4 fjerde ledd samt eiendomsmeglingsforskriften at man ved utenlandsmegling kan fravike lovens bestemmelser om koblingssalg (emgll. § 6-3 tredje ledd), oppdragsavtale (emgll. § 6-4) og krav til kontraktsmedhjelpere (emgll § 3-5). Vi går imidlertid ikke nærmere inn på dette. Ut over ovennevnte forskriftsunntak ­gjelder den norske eiendomsmeglingsloven fullt ut. Dette innebærer at det ved utenlandsmegling stilles strenge krav til utenlandsmeglere. Kravene er nærmere forklart i forarbeidene: «Vedkommende må for eksempel kjenne regelverket for hjemmelsovergang, konsesjon, offentlig regulering mv. Også regler knyttet til for eksempel skatt og arv må det forventes at eiendomsmegleren har grunnleggende kunnskaper om, slik at interessenter kan bli gjort oppmerksom på regler som avviker fra norsk rett. Megleren må regne med å opptre som rådgiver i større grad enn når det selges eiendommer i Norge. Det må derfor kreves at megleren setter seg inn i grunnleggende retts­ regler i det aktuelle landet, og viderefor­midler den informasjon som det antas at enhver kjøper bør være i besittelse av.» Kredittilsynet (nå: Finanstilsynet) har uttalt seg ennå mer direkte: «[e]iendoms­ meglere som påtar seg å formidle eiendom beliggende i et annet land bør ha – eller skaf­ fe seg – like god kunnskap og forståelse av relevante rettsregler i dette landet som det kreves for formidling av eiendom beliggende i Norge». 34 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

For å oppfylle disse kravene er det som oftest nødvendig for norske meglere å benytte seg av kontraktsmedhjelpere, f.eks. lokale meglere eller advokater. Megleren må megle, ikke bare videreformidle Utenlandsmegling gikk tidligere ofte ut på at norske meglere (videre)formidlet utenlandske eiendommer, altså markedsførte utenlandske eiendommer som var til salgs hos et utenlandsk meglerforetak. Etter dagens regelverk (emgll av 2007) er det ikke lov å drive med såkalt «mekanisk formidling» av eiendommer, det vil si ren markedsføring, uten tilhørende rådgivning/ megling. Det er heller ikke tillatt å opptre kun på vegne av oppdragsgiver (såkalt agentvirksomhet). Dette er nedfelt i eiendomsmeglerforskriften § 5-1 annet ledd bokstav b. Finanstilsynet har presisert at forbudet er særlig ment å hindre at eiendoms­meglere skal kunne opptre som agenter ved formid-

ling av boliger i utlandet. Det er imidlertid presisert at forbudet omfatter ethvert til­felle hvor foretaket opptrer som partsrepresentant i forbindelse med omsetning av rettigheter i fast eiendom (på en slik måte at oppdraget faller utenfor eiendomsmeglingslovens anvendelsesområde fordi det ikke er mellommannsvirksomhet). Litt forenklet sagt må norske meglerforetak enten megle fullt ut eller holde seg unna. Vi vil tro at norske forbrukere som skal kjøpe eiendom i utlandet kan ha behov for en partsrådgiver som veileder dem gjennom ukjent terreng. Dette kan være alt fra å ­finne riktig objekt, riktig pris, seriøse selgere, oversettelse av utenlandske kontrakter mv. Dyktige utenlandsmeglere kunne sånn sett virkelig være til hjelp for forbrukere som et bindeledd for å ivareta forbrukernes interesser. En slik rolle synes imidlertid ikke foren­ elig med eiendomsmeglingsloven. Meglere underlagt eiendomsmeglingsloven kan kun drive med mellommannsvirksomhet, ikke annen virksomhet. Hvis norske meglere


­avgjøres ut fra regler om internasjonal privatrett i det landet hvor tvisten skal løses. Hvert land har altså egne regler om lovvalg. Hovedregelen etter norske lovvalgsregler er at partene selv kan velge hvilket lands rett som skal regulere kontraktsrettslige forhold. Tingsrettslige / eiendomsrettslige regler i utlandet kan naturligvis ikke endres ved at partene avtaler norsk rett. For eksempel vil en tvist mellom kjøper og selger ­vedrørende kjøpesummen reguleres av ­kontrakten (herunder bestemmelsen om lovvalg), mens regler om rettsvern eller en kreditors beslagsrett i eiendommen vil måtte reguleres av det aktuelle landets rettsregler. Som nevnt ovenfor er det svært viktig at utenlandsmeglere sørger for at alle avtaler som inngås har tilstrekkelig regulering av lovvalg. Hvis det ikke foreligger slik avtale blir vurderingen hovedsakelig en vurdering av hvor tvisten har sterkest tilknytning. Det vil innebære lite forutberegnelighet for ­kunden. ‹

skulle finne en slik rolle interessant fra et kommersielt perspektiv bør grensedragn­ ingen mellom mellommannsvirksomhet og såkalt «annen virksomhet» undersøkes ­nærmere, det kan være behov for å søke dispensasjon. Også forholdet til meglers forsikring bør i så fall undersøkes nærmere. Verneting (hvor skal tvisten løses?) En problemstilling utenlandsmeglere må forholde seg til er regler om verneting, altså spørsmålet om i hvilket land eventuelle tvister skal løses. Det er den såkalte internasjonale privatretten (inkludert Luganokonvensjonen) som fastsetter regler for verneting. Hovedregelen er at saksøkte kan saksøkes i egen jurisdiksjon. Det ville innebære at både norsk og utenlandsk verneting kunne være aktuelt, avhengig av partenes nasjonalitet. Det finnes en rekke unntak fra hovedregelen om egen jurisdiksjon, blant annet: • Luganokonvensjonen artikkel 23 gir part­ ene mulighet til å inngå vernetingsavtaler, det vil si å avtale hvilke domstoler som skal være kompetente i en eventuell tvist. • Enkelte tvister knyttet til såkalte «tinglige rettigheter» skal – uavhengig av hva partene avtaler - avgjøres i landet hvor eiendommen ligger. Med tinglige rettigheter menes noe forenklet rettigheter som følger av eiendomsretten, altså en rett som vedrører eiendommen som sådan og som kan gjøres gjeldende for og mot enhver. • Enkelte forbrukerrettigheter er ufravik­ elige og gir forbrukere rett til å reise sak mot næringsdrivende i egen jurisdiksjon. Det kan også eksistere utenlandske, ufravikelige regler, som angir utenlandsk domstol som rett verneting. Meglere bør alltid sørge for at kontrakter (kjøpekontrakt, oppdragsavtale etc.) inneholder en klausul om både verneting og lovvalg (hva som menes med lovvalg er forklart nedenfor). Unntakene nevnt ovenfor innebærer at det ikke kan utelukkes at en megler blir ­involvert i en tvist i utlandet, selv om norsk verneting følger av kontraktene. Det samme gjelder hvis megler blir involvert i en tvist som ikke springer ut av selve avtaleverket (f.eks. erstatningskrav basert på ulovfestet profesjonsansvar). I sistnevnte tilfelle vil det ikke være avtalt noe lovvalg og verneting. Lovvalg (hvilket lands rett gjelder?) Når verneting er fastsatt må det avklares hvilket lands materielle rett som skal be­ nyttes. Domstolene benytter ikke nødvendigvis sin egen materielle rett. Lovvalg

BAHR BA-HRs fast eiendomsgruppe gir bistand til profesjonelle eiendomsakt­ører. Bistanden omfatter både transaksjonsbistand, bistand i forbindelse med utviklingsprosjekter, utleie, entreprise og ikke minst tvisteløsning. I de senere årene har BA-HR vært sentral rådgiver ved en stor andel av de større eiendomstransaksjonene som har ­funnet sted i Norge. Videre har BA-HR ydet bistand i relasjon til flere omfatt­ende utviklingsprosjekter. BA-HR har en ledende posisjon blant rådgiverne i eiendomsmarkedet, herunder inngår en omfattende pedagogisk virksomhet og løpende medvirkning ved utforming av de stand­ ardavtaler som er mest benyttet i markedet (kjøpekontrakter, leieavtaler, oppdrags­avtaler mv.) Kontaktpersoner: Stig L. Bech: slb@bahr.no, Anne Sofie Bjørkholt: asb@bahr.no og Sam E. Harris: seh@bahr.no

MNEF

– gir et viktig signal om kompetanse og etikk //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

35


Hvilken konsekvens kan privatrettslige disposisjoner få for utbygging av eien En negativ servitutt på en utbyggingsklar tomt kan hindre utnyttelse i tråd med reguleringsplanen. //Av Advokat Julie Schive Hovde-Hagen, Torkildsen & co Advokatfirma AS//

Hva er en negativ servitutt? Servitutter er en begrenset rett til faktisk rådighet over fremmed eiendom. En servitutt gir altså en annen enn hjemmelshaver rettigheter på en aktuell eiendom. Noen servitutter gir den berettigede en rett til å nyttiggjøre seg av eiendommen, for eksempel ved å hente ut vann eller ved fra eiendommen eller å ha veirett over eiendommen. Disse kalles positive servitutter fordi de gir rettighetshaver en faktisk rettighet. Andre typer servitutter legger utelukkende restriksjoner på den tjenende eiendommen. Disse restriksjonene blir omtalt som negative ­servitutter. Rettighetshaver kan i disse tilfellene begrense hjemmelshavers faktiske utnyttelse av sin eiendom ved for eksempel å legge restriksjoner på bebyggelsens ut­ forming eller størrelse. Såkalte villaservitutter er en type negativ servitutt. Villaklausuler er ofte påheftet et større område eller flere tomter, men kan også være påheftet enkelttomter som en individuell servitutt. Når en negativ servitutt er påheftet et større antall tomter i et område, kalles den for en strøkservitutt. Villaservitutter regulerer typisk bebyggelsens karakter, høyde, plassering og lignende. I praksis synes det å gå igjen betegnelser om at bebyggelsen skal være «villamessig», ­derav navnet. Villaservitutter ble i tidligere tider typisk påheftet av en grunneier ved ut­parsellering av et større tomteområde. For å bevare området ensartet ble de utskilte tomtene klausulert med de samme restriksjoner. Denne type servitutter ble i hovedsak stiftet mellom 1900-1950, og da særlig i områder hvor det ikke forelå særskilt offentlig regulering av eiendommer. Hvorfor oppstår det konflikt? Det følger av plan- og bygningslovens system at hele kommunens areal i dag skal være dekket av bindende arealplaner. Reguler­ ingsplanen, som vanligvis er en svært ­detaljert plan, er i dag svært utbredt. I praksis er det i dag sjelden at utbygging skjer uten at det foreligger en reguleringsplan. Regu 36 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

leringsplanen er bindende umiddelbart etter den er vedtatt, og ny bebyggelse i strid med denne planen er ikke tillatt, med ­mindre det gis dispensasjon. Kommunen må således anses å ha overtatt ansvaret for å regulere hvilket formål den enkelte eiendom skal benyttes til. I mange tilfeller kan det oppstå konflikt mellom reguleringsplaner og negative ­servitutter, da den påheftede negative ­servitutten og kommunens reguleringsplan kan legge opp til to svært ulike typer av utnyttelse av eiendommen. Spørsmålet blir således om kommunens nye regulering av eiendommen innebærer at den eldre servitutten faller bort? Hva er dagens situasjon? Spørsmålet har vært oppe i domstolene ­flere ganger, men med ulike utfall. I en avgjør­else fra Høyesterett fra 2008 ble det uttalt at dersom negative servitutter skal falle bort som konsekvens av vedtatt regulering av et areal, er dette en lovgiveroppgave. Det betød at det ikke kunne utledes en generell regel om bortfall ved motstrid med gjeldende reguleringsplaner. Flertallet kom altså frem til at reguleringsplaner i dag ikke alene fører til at servitutter faller bort. Etter at denne dommen presiserte rettstilstanden ble det fremmet et forslag om en lovbestemmelse som skulle regulere dette konkrete tilfellet. Lovforslaget la opp til at denne typen eldre negative servitutter som konkurrerte med reguleringsplanen kunne settes til side av kommunestyret ved ved­ takelsen av en reguleringsplan. Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt. Per i dag finnes det altså dessverre ingen lovbestemmelse som regulerer automatisk bortfall av servitutter. Dette er svært beklag­ elig. Gjennom rettspraksis og teori er det etablert enkelte bortfallsgrunner som innebærer at en negativ servitutt må anses bortfalt og dermed ikke lenger kan gjøres gjeld­ ende. Status i dag er likevel at du må gå rettens vei for å få brakt rede i om en slik rettighet eksisterer. Det er altså dessverre

fremdeles svært vanskelig å få avklart om det kan utledes rettigheter av en negativ servitutt påheftet en eiendom. Hvilke bortfallsgrunner eksisterer? Før Naturbetongdommen var utgangspunktet at servitutter som ikke kunne sameksistere med gjeldende reguleringsplan måtte anses bortfalt. Dette ble utfallet i flere tid­ ligere Høyesterettsdommer og det ble ­ytterligere stadfestet i den såkalte Gjensid­ igedommen, som ble avsagt i Høyesterett i 1995. Høyesterett fant i Gjensidigedommen at det forelå en generell bortfallsregel der bebyggelse, oppført i henhold til en reguleringsplan, kom i konflikt med en negativ servitutt. Det interessante og helt sentrale i denne dommen var at Høyesterett mente at regelen fulgte av lovgivningen om arealplanlegging og virkningen av reguleringsplaner som sådan. Med denne dommen virket rettstilstanden å være avklart på ­generelt grunnlag. Flertallets konklusjon i den tidligere ­nevnte avgjørelsen fra 2008 var imidlertid at den negative servitutten likevel ikke ­kunne anses bortfalt som følge av reguler­ ingsplanen. Flertallet la da avgjørende vekt på at tomten fremdeles var bebyggelig dersom både reguleringsplan og servitutt h ­ adde blitt overholdt. Med andre ord må det ­kunne utledes at en negativ servitutt må anses bortfalt dersom fastholdelse av denne vil medføre en meningsløs ikke-bebyggelse av ­eiendommen. Et eksempel på dette er der servitutten sier at eiendommen ikke kan bebygges med næringseiendom, men reguleringsplanen legger opp til næringsbe­ byggelse på eiendommen. En annen måte å løse konflikter mellom negative servitutter og reguleringsplaner er å tolke servituttene slik at de ikke anses for å stride mot reguleringsplanen. På denne måten oppstår det ingen egentlig konflikt. Utgangspunktet for tolkning av avtaler er primært avtalens ordlyd. Servitutter er som regel stiftet gjennom avtale, og utgangspunk-


Advokat Julie Schive Hovde-Hagen

dommen?

Hovde-Hagen er tilknyttet Torkildsens & cos plan- og bygningsrettsavdeling og jobber til daglig med delingssaker, reseksjon­ering og klagesaker, samt andre spørsmål relatert til fast eiendom. Hovde-Hagen har bred erfaring som juridisk rådgiver i bygge­prosjekter og yter bistand i forbindelse med tvisteløsning. jrs@torkildsenco.no / +47 23 13 33 00 / + 47 92 45 82 09

tet kan dermed benyttes også ved tolkning av servitutter. Det er likevel blitt hevdet i teori at det ved tolkning av slike servitutter ikke skal legges til grunn en streng bokstavfortolkning. Dersom servituttene er gamle, må de ­derfor i utgangspunktet fortolkes ut fra ­stiftelsestidspunktets mening med ordlyden. Forhold som i dag er normale, var kanskje vanskelig eller umulig å forutse da avtalen ble stiftet. Dette må selvfølgelig tas i betraktning når servitutter tolkes, og kan innebære at en servitutt må tolkes utvid­ende til også å omfatte forhold i nyere tid. Forhold som ikke er eksplisitt nevnt i

klausulen kan dermed likevel falle inn under ordlyden. Dette kan undertiden skje der det blir sannsynliggjort at stifteren ville regulert forholdet, dersom han var klar over at det ville oppstå. Rettspraksis har likevel lagt grunn at denne konkrete formen for utvid­ ende tolkning likevel ikke skal strekkes for langt. Servitutten må gi klart uttrykk for at klaus­ulen skal gjelde selv om tiden og forhold endrer seg, for å kunne få en slik virkning. Servituttstifteren burde også kunne forutse at det over tid vil skje endringer i samfunnet. Rettspraksis har på denne bak-

grunn kommet til at servitutter må tolkes innskrenkende, slik at de gir rom for behov som følger av samfunnsutviklingen, i stedet for å tolkes utvidende til også å omfatte ­bebyggelse som ikke direkte rammes av ­servituttens ordlyd. I en dom fra 1930 fant Høyesterett at et hus over tre etasjer med totalt 6 leiligheter, og 6 rekkehus på to etasjer var «villamessig bebyggelse», og av den grunn ikke i strid med ordlyden. Retten uttalte at kontraktstidens definisjon av begrepet ikke kunne bli ubetinget avgjørende for tolkningen og ­Høyesterett mente videre at ordlyden ­«villamessig» var noe upresist og ga rom for tolkning.

NEF-HELP STIPENDET NEF-HELP stipendet er et prosjekt mellom Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og HELP Forsikring (HELP) som er etablert i år og skal for første gang deles ut under NEFs Høstkonferanse 2013. Stipendet utdeles til bruk på gode fagprosjekter for eiendomsmeglingsbransjen. Stipendet kan tildeles personer eller foretak i eiendomsmeglerbransjen.

Stipendet er på kr 100.000 Krav:

Utfyllende informasjon på www.nef.no

Følgende kan søke NEF-HELP stipendet:

Alle personer og foretak som jobber for eller i eiendomsmeglerbransjen.

Søknadsfrist:

Søknadsfristen er 1. oktober hvert år, første gang 1. oktober 2013.

Help_Eiendomsmegl_NEF_215x275+3_2013.indd 10

Søknad:

Kandidaten eller foretaket må søke stipendet til: Norges Eiendomsmeglerforbund Parkveien 55 0256 Oslo - eller til elisabet@nef.no Merk: NEF-HELP stipendet

Se www.nef.no for ytterliggere informasjon om stipendets gyldighet, jury og skattemessige forhold.

05.08.13 14:42

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

37


Et annet viktig moment ved tolkning av servitutter, utover ordlyden, vil være formålet bak. Bortfall av servitutter på bakgrunn av slik tolkning har videre blitt uttrykt som: «… vanlig rasjonell avtalefortolkning, intet annet.» Her løses altså konflikten mellom reguleringsplaner og servitutter ved at formål­ ene bak servituttene tolkes innskrenkende. I den nevnte dommen fra 2008 kom Høyesterett ikke inn på tolkning av ordlyden som bortfallsgrunnlag for servitutter. Flertallet behandlet i denne saken kun bortfall på bakgrunn av reguleringsplanen. Fortolkning av servituttene slik at de ikke strider mot reguleringsplaner må dermed frem­deles kunne påberopes som en gyldig bortfallsgrunn. Videre var behovet ved stiftelsen av ­servitutten å gi rettighetshaver et vern. ­Selger ønsket å ivareta området. Når selger ikke lenger er her, og dennes etterfølgere ikke lenger er eiere av eiendommer i nærheten, må formålet bak servitutten ikke lenger anses aktuelt. Med andre ord er det mye som taler for at servitutten skal tolkes innskrenkende. Rettspraksis inneholder eksempler på at servitutter kan anses bortfalt der behovet for servitutten ikke lenger eksister. Dette

kan få betydning der området har utviklet seg på en annen måte enn det klausulen gir uttrykk for. I utgangspunktet har grunnlaget for klausul­ering vært å bevare eller bestemme et strøks karakter, men i noen tilfeller har utviklingen ført til at områder har utviklet seg en annen vei. Denne typen bortfall har fått støtte i teori: «Hvis servitutten over­ hodet ikke lenger har noen praktisk betydning for servitutthaveren, bør denne ikke kunne kreves opprettholdt.» Utviklingen i strøket der servitutten ­gjelder, kan ha betydning for løsning av ­konflikt mellom reguleringsplaner og servitutter. Dette gjelder kanskje særskilt ved strøkservitutter, da disse er påheftet flere eiendommer innenfor et område for å sikre en spesiell type bebyggelse. Bærer strøket likevel ikke preg av den typen bebyggelse servitutten er ment å verne, kan behovet for strøkservitutten være borte. Rettighets­ haveren har dermed ikke lenger noen beskyttelsesverdig interesse i å gjøre servi­ tutten gjeldende etter dens ordlyd. Konflikt mellom reguleringsplaner og servitutter blir i alle disse tilfellene løst ved at utviklingen i strøket fører til at servitutter ikke lenger har rettslig relevans. Dermed unngås konflikten.

Rettspraksis har mange eksempler på at utviklingen i strøket fører til at servitutter faller bort. I den nevnte dommen fra 2008 ble det i utgangspunktet ikke tatt stilling til om det konkrete strøkets utvikling kunne anses som et bortfallsgrunnlag. Flertallet i Naturbetongdommen uttalte imidlertid som et obiter dictum at det kan oppstå tilfeller der servitutten kan være falt bort: «…i utviklingens medfør…» Bortfall som følge av strøkets utvikling må dermed fremdeles anses å være en gyldig bortfallsgrunn. Hva er konsekvensene? Dersom konklusjonen blir at rettigheten er bortfalt, innebærer dette at servitutthaveren heller ikke har noe erstatningskrav som f­ ølge av bortfallet. Det er imidlertid slik at dersom en rettighetshaver gjør rett gjeldende etter servituttens ordlyd, vil dette innebære at saken må prøves rettslig. Dette innebærer at det vil gå lang tid før arbeid rent faktisk kan iverksettes på eiendommen. Videre er det slik at det innebærer en høy risiko å igangsette arbeid på eiendommen uten å ha fått avklart at servitutten rent ­faktisk er bortfalt. Dette fordi en etter­

NY PENSUMBOK TIL EIENDOMSMEGLERSTUDIET:

OPPGJØR AV EIENDOMSHANDLER Boken er skrevet av advokat Christina Lyngtveit-Petersson på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerforbund. Boken er primært utarbeidet for eiendomsmeglerstudenter, men vi håper boken også vil være til nytte for eiendomsmeglere og advokater.

Norges Eiendomsmeglerforbund har utarbeidet flere bøker som brukes på eiendomsmeglerstudiet. Informasjon om bøkene finnes på www.nef.no – fane Medlemskap - Butikk oppgjør og oppgjør

srutiner.indd

1

dOmshandler

PRIS: 630,- + PORTO

GES EIENDOM

Oppgjør av eien

Boken kan kjøpes i bokhandel i tilknytning til eiendomsmeglerhøyskolene eller bestilles på firmapost@nef.no

Utgitt av NOR

SMEGLERFO

RBUND

ny utgav e 2013

Oppgjør av eiendOmshan d

Mellommannsro

llen ved eiend

ler

omsoppgjør

Christina Lyng

tveit-Petersson

12.08.13 11:07

38 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//


følgende rettslig prosess kan innebære at retten finner at servitutten ikke var bortfalt, og at det derfor må betales erstatning til servitutthaveren. Det vises i den anledning til en høyesterettsdom fra 2012 knyttet til spørsmålet om erstatning for bruk i strid med negativ servitutt. Tiltakshaver hadde i dette tilfellet utnyttet eiendommen innenfor gjeldende reguleringsplan, men i strid med servitutten. Dette med bakgrunn i at tiltakshaver mente servitutten var falt bort som følge av strid med reguleringsplanen. Rettighetshaver ble i Høyesterett tilkjent millionerstatning som følge av at servitutten ikke ble ansett som bortfalt. Dersom spørsmålet om eksistens er uavklart - hvordan kan da eiendommen utnyttes? Vurderingen av servituttens eksistens må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. I svært ­mange tilfeller kan det være mye som taler for at servitutten må anses bortfalt som følge av ulike etterfølgende forhold, og at det ikke eksisterer noen rettighetshavere som kan gjøre rett gjeldende etter denne. Det er imidlertid umulig å garantere at en domstolsprøving av spørsmålet vil få et slikt utfall, til tross for at dette vurderes som

sannsynlig. For å få spørsmålet avklart, må saken altså rettslig behandles. Den eneste muligheten for å få avklart at servitutten rent faktisk ikke lenger eksisterer er altså at tiltakshaver igangsetter en rettslig prosess for å få endelig avklart servituttens bortfall, forut for utnyttelse av tomten. Det finnes imidlertid også flere muligheter for å kvitte seg med en negativ servitutt, utover en rettslig behandling av spørsmålet om servitutten eksisterer eller må anses borfalt. Servitutten kan på en side kreves oms­kipet eller avskipet etter servituttloven. En servitutt kan også søkes ekspropriert iht. ­oreigningsloven. For disse tilfellene, forutsettes imidlertid at servitutten eksisterer. Tiltakshaver må i disse tilfellene erstatte det tap bortfall av servitutten medfører for rettighetshaver. I flere tilfeller har retten vurdert tapet ned mot kr. 0,-.

Alternativt kan tiltakshaver ta kontakt med mulige rettighetshavere, altså de omkringliggende eiendommer, og høre om de vil motsette seg ønsket utbygging av tomten. Det nevnes imidlertid i den anledning at det kan være vanskelig å vite hvem som rent faktisk er berettiget etter servitutten. Det kan således være vanskelig å få avstemt med alle potensielle rettighetshavere forut for igangsetting av bygging. En annen mulighet er å la være å ­avstemme på forhånd, og kun sende ut et nabovarsel i forbindelse med søknad om rammetillatelse. I den anledning under­strekes imidlertid at et nabovarsel etter plan- og bygningsloven ikke avklarer de privatrettslige spørsmål. Dersom denne fremgangsmåten benyttes er det således likevel en risiko for at problemstillingen kan bli tatt opp senere. ‹

Torkildsen & Co Advokatfirma AS: Torkildsen & Co har betydelig kompetanse og lang erfaring med alle rettsforhold knyttet til eiendomsmegling. Firmaet bistår blant annet noen av landets største eiendomsmeglerforetak i deres daglige virksomhet, og flere av advokatene har selv erfaring fra eiendomsmegling samt faglig ledelse. tt&cos bistand omfatter alle typer spørsmål innenfor megling

Vi tar oppgjøret for deg! Vår faglige tyngde gir trygghet og våre rutinerte medarbeidere skaper forutsigbarhet og effektivitet.Ved å velge Oppgjørsservice som deres oppgjørsmegler kan dere være sikre på at deres kunder er fornøyde også i sluttfasen av megleroppdraget. Vi vil hjelpe dere med å frigjøre tid til mersalg, redusere faste utgifter og fjerne usikkerheten rundt sykefravær og ferie – og med dette gi dere en enklere og tryggere hverdag! Oppgjørsservice er et frittstående eiendomsmeglerfirma som foretar oppgjør for eiendomsmeglerforetak over hele landet. Vi har lang erfaring og god kompetanse innen alle former for eiendomsoppgjør. Ta kontakt for en uforpliktende og hyggelig prat med Eva Lisa på 91 24 80 02, eller send en mail til evalisa@oppgjorsservice.no

PB 380, 3101 Tønsberg - www.oppgjorsservice.no

Oppgjørsservice 180x115 Final.indd 1

05.06.13 16:23

//Eiendomsmegleren 07/08-2013//

39


blir en del av www.aktiv.no Vi megler frem dine verdier.


Foto: Glenn Røkeberg

Vi styrker laget og søker franchisetakere Aktiv er en av Norges sterkeste merkevarer innen eiendomsmegling med mer enn 30 års erfaring i markedet. Kjeden er 100% eid av Eika Gruppen som igjen er eid av 76 lokale sparebanker. Vi legger stor vekt på at gode resultater oppnås gjennom fornøyde kunder, og har de siste tre årene hatt Norges mest fornøyde boligkunder på Norsk Kundebarometer sin kundetilfredshetsmåling. Dette er vi både stolte og opptatt av i hverdagen. I august slår vi sammen Terra og Aktiv Eiendomsmegling til en sterk kjede under merkenavnet Aktiv. Samtidig benytter vi anledningen til å lansere ny profil og styrke oss markedsmessig gjennom nye etableringer. Vi søker derfor franchisetakere som ønsker å være med å løfte Aktiv Eiendomsmegling til nye høyder. Spesielt ønsker vi kontakt med potensielle franchisetakere i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Romerike. Hvem er vi? Vi spurte oss selv hva som er grunnen til at vi jobber, og ikke minst trives, i Aktiv Eiendomsmegling. Svaret vi kom frem til er at vi har et fantastisk miljø, varierte og spennende arbeidsoppgaver, gode utviklingsmuligheter, og ikke minst at vi blir inspirert av de menneskene vi møter i hverdagen. Vi søker derfor personer som har lyst til å ha en slik arbeidshverdag. Hvem er du? Personen vi søker må være kundeorientert, ha et utpreget konkurranseinstinkt, og ikke minst være en lagspiller. Du jobber kanskje som megler i dag, og trives godt der du er, men føler at du trenger nye utfordringer. Vi kan tilby et solid franchisekonsept med godt innarbeidet merkenavn, gode betingelser, mulighet for medeierskap fra bank, og et sterkt finanskonsern i ryggen. Ta kontakt Adm. dir. Finn Magnus Rogne-Hansen på tlf. 915 64 654 eller e-post: fmh@eika.no for mer informasjon. Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.

0

980 10 0

1060 108

60

1020 10

40

0

Bransjevinner kundetilfredshet – av fem av de største eiendomsmeglerkjedene som er målt, se kundebarometer.com

www.aktiv.no

Vi megler frem dine verdier.

mb mb 9


Regulering av festeavgift

//Av Advokat Tom Rune Lian, Wiersholm//

Ny høyesterettsdom om regulering av festeavgift. Fester drev boligutleie som næring, og spørsmålet var om fester kunne dra nytte av tomtefestelovens regler ved feste til boligformål. I Rt. 2013 s. 504 (avsagt 17. april 2013) har Høyesterett enstemmig truffet avgjørelse vedrørende regulering av festeavgift. Saken gjaldt et festeforhold der fester drev bolig­ utleie som næring. Fester hadde oppført en boligblokk med utleieleiligheter på festetomten. Bortfester fremsatte krav om regulering av festeavgiften basert på endringer i tomteverdien og i rentenivået. Etter bortfesters syn var dette i tråd både med festekontrakten og med tomtefestelovens § 15, tredje ledd. Sistnevnte bestemmelse gir adgang for partene i festeforholdet til å avtale regulering av festeavgiften «på anna måte» for «andre festehøve enn tomt til ­bustadhus». Fester var av den oppfatning at den ufravikelige bestemmelsen i tomtefestelovens § 15, første ledd om regulering av festeavgift for «tomt til bustadhus», kom til anvendelse. Dersom fester hadde rett i at tomtefestelovens § 15, første ledd, kom til anvendelse, ville konsekvensen av dette være at festeavgiften ikke kunne reguleres med mer enn endringen i konsumprisindeksen. Spørsmålet for Høyesterett var dermed om festeforholdet kunne anses som «tomt til bustadshus». Både tingretten og lagmannsretten kom til at festeavgiften skulle reguleres i samsvar med konsumprisindeksen, og anså festeforholdet for å omfattes av ordlyden i tomtefesteloven § 15 første ledd og «tomt til ­bustadhus». Høyesterett kom derimot til motsatt ­resultat, og ga bortfester medhold i at ­festeforholdet ikke gjaldt «tomt til bustad­ hus». Dette innebar at tomtefestelovens tvingende regler ikke kom til anvendelse, og annen regulering av festeavgiften enn justering på grunnlag av endringer i konsumprisindeksen kunne avtales. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at ordlyden i tomtefestelovens § 15, første ledd, isolert sett kunne tale for at det av­gjørende er hva selve tomten skal anvendes til. Slik bestemmelsen er utformet, ble det uttalt at det kunne det være nærliggende å slutte at det er bruken av tomten som er det avgjørende kriterium, ikke festerens formål med festekontrakten. Når Høyesterett kom til et annet resultat enn tingretten og lagmannsretten, ble dette først og fremst begrunnet i lovforarbeidene. Etter en gjennomgang av en rekke forar 42 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

beidsuttalelser, konkluderte Høyesterett med at tomtefesteloven § 15 første ledd er gitt som en beskyttelsesregel for festeren med bakgrunn i boligpolitiske og forbrukerpolitiske hensyn. Høyesterett uttalte at: «Det er illustrerende at diskusjonen i stor utstrekning dreide seg om fritidsbolig skulle likestilles med vanlig bolig. Motsetningen til festeavtaler med slike formål er festeavtaler med næringsformål. Det er ikke uttalelser i lovforarbeidene hvor beskyttelseshensynet direkte eller indirekte har vært trukket frem for så vidt gjelder bestemte former for næ­ ringsformål. Det er således ingen uttalelser i forarbeidene hvor det fremgår at feste til slikt formål som denne saken gjelder, er forutsatt vernet etter bestemmelsene.» Beskyttelseshensynet for fester gjorde seg imidlertid ikke gjeldende i denne saken. Høyesterett fant videre støtte i en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling fra 28. oktober 2004 vedrørende tomtefestelovens § 15. Lovavdelingen uttalte her at det ikke vil «være naturlig å si at det er tale om en «tomt til bustadhus» hvis formålet med festet på avtaletidspunktet er å sikre tomtegrunn for å skaffe festeren øko­ nomisk utbytte, eller det samme for festerens andelshavere hvis festeren er et selskap som har som formål å skaffe andelshaverne øko­ nomisk utbytte. D ­ ette må etter vårt skjønn også gjelde hvis formålet oppnås ved å bygge hus for utleie, enten utleieobjektene er næ­ ringsarealer eller boligenheter.» Høyesterett fremhevet at denne uttalelsen var av «atskillig interesse» fordi den er avgitt av den fagavdeling som har ansvaret for tomtefesteloven.

Høyesteretts tolkning av «tomt til bustad­ hus» innebar dermed at avvikende reguler­ ing av festeavgift i det aktuelle festefor­holdet kunne avtales «på anna måte», jf. tomtefestelovens § 15, tredje ledd. Partene var uenige om hvordan kontraktens regulering av festeavgift skulle forstås, i tillegg til spørsmålet om avtalen etter inngåelsen ­kunne anses endret ved konkludent adferd. Ettersom dette ikke hadde vært tema i tidligere rettsinstanser, fant Høyesterett at man ikke hadde kompetanse til å ta stilling til hva som er avtalt mellom partene. Dette måtte i så fall avgjøres ved nytt overskjønn. ­Høyesterett opphevet følgelig lagmanns­ rettens overskjønn og henviste til fortsatt behandling. Konklusjonen som kan utledes av dommen er at fester som driver utleie av boliger som næringsvirksomhet på festetomten ikke vil nyte det «vern» som fremgår av tomte­ festelovens § 15, første ledd, om regulering av festeavgift etter konsumprisindeksen for «tomt til bustadhus». Spørsmål om hva ­partene har avtalt, herunder om partene rent faktisk har fraveket lovens regel om justering iht. endringer i konsumprisin­ deksen, vil bero på en konkret tolking av den aktuelle festekontrakt. ‹

Wiersholm Wiersholm er et norsk advokatfirma som dekker næringslivets behov for juridisk bistand. Vi har spesialister innenfor alle sentrale forretningsjuridiske fagområder. Transaksjoner og prosedyre er de største virksomhetsområdene. Uavhengige undersøkelser viser at Wiersholm er i aller fremste rekke blant norske forretnings­advokater. Virksomheten er i stor og stadig økende grad internasjonalt rettet. Fundamentet er juridisk spisskompetanse kombinert med handlekraft og forretningsforståelse. 150 advokater og 60 andre medarbeidere arbeider teambasert og løsningsorientert, med vilje til å yte mer enn klientene forventer. Wiersholms advokater er spesialister innenfor alle sentrale forretningsjuridiske fagområder. Wiersholm rangeres svært høyt i alle ledende advokatrangeringer.


Fylkesmannen har overtatt overformynderienes oppgaver Ny vergemålslov ble vedtatt i 2010, og trådte i kraft 1. juli 2013. Overformynderienes oppgaver er fra denne dato overtatt av Fylkesmennene.

//Av Katerin Lind, juridisk rådgiver/ advokatfullmektig i NEF//

Den nye loven medfører ikke bare store ­organisatoriske endringer av vergemåls­ forvaltningen, men også et helt nytt oppsett av reglene i loven. Loven er gjort enklere tilgjengelig i skriftformen og reglene som omhandler disponering av fast eiendom ­eller rettigheter i fast e­ iendom er i større grad samlet. Det materielle innholdet i regel­ verket er imidlertid i stor grad videreført fra tidligere lov. Fra å være et overformynderi i hver ­kommune, er det nå en vergemålsavdeling hos hver Fylkesmann, noe som innebærer en betydelig reduksjon av hvor mange ­enheter som forvalter regelverket. Formålet med denne omorganiseringen og vedtak­ elsen av den nye vergemålsloven er blant annet at det skal bli bedre saksbehandling, likere praksis og mer effektiv vergemåls­ forvaltning i hele landet. Der megler tidligere kontaktet overformynderiet, må megler nå ta kontakt med Fylkesmannen. Det er Fylkesmannen i den kommunen der den mindreårige eller den vergetrengende bor som skal kontaktes, uavhengig av hvor i ­landet eiendommen det g jelder ligger. ­Fylkesmannen

n o K

e s

s n

må påtegne skjøter og eventuelle pante­ dokumenter før disse sendes til tinglysing, på samme måte som overformynderiene gjorde dette tidligere. Det er opprettet en fells informasjonsside på nettet, www.vergemal.no. Her ligger det informasjon om blant annet kjøp og salg av eiendom når en person er under vergemål. I Eiendomsmegleren 11/2012 sto artikk­ elen «Mindreårige og fast eiendom – overformynderiets rolle» på trykk. Denne ­artikkelen er nå oppdatert i tråd med den nye vergemålsloven og ligger i kunnskapsbasen på INFONEF på www.nef.no under «Vergemål». ‹

m o

t ial n s so nsje g i eld r bra e v & n fo YTT t k sri linge UTB g rin sam DITT æ l rt rste aP æ sv stø nsK n ic De KUn cantdel S Ho bu DIn

r e f

n a

e Forn

v e l

e r e

! r

10 godkjente kurstimer over 2 dager

sett av tid til nefs Høstkonferanse 21.-22. november 2013 følg med på www.nef.no


Høstkonferansen 2013

for NæriNgsmeglere Forum for Næringsmeglere og Norges Eiendomsmeglerforbund inviterer til høstkonferanse

GunnAr SelByG Union Gruppen

på Losby Gods

tore Bråthen Handelshøyskolen BI

5. – 6. september 2013

9

kursr e m i t

StiG Bech BA-HR

cAmillA Solheim BA-HR

DAG h. torSteinSen Grette

morten BrAnDt Euro Business School

kriStiAn korSruD Hjort

Anne S. Bjørkholt BA-HR

Partnere:

Program og påmelding: www.nef.no, eller firmapost@nef.no


NEF Juridisk bistaNd 2013 – Få svar på juridiske og meglerfaglige spørsmål 1. Timepris

2. ÅrsavTale

3. KjedeavTale

(kun for MNEF)

1. Timepris: Alle medlemmer kan ringe NEFs juridiske svartelefon på tlf 24 11 59 99 eller sende e-post til juridisk@nef.no og få svar på juridiske og meglerfaglige spørsmål av NEFs advokater/jurister. Andre enn medlemmer kan ikke benytte tjenesten, med mindre foretaket har tegnet Årsavtale. Minstepris pr samtale eller e-post svar er kr 500,- + mva. Det blir fakturert etter medgått tid basert på timepris. Gjeldende timepris er kr 1.600,- + mva. Fakturering vil skje regelmessig til registrert arbeidsgiver – dersom ikke annet er avtalt.

2. ÅrsavTale a) foretak der fagansvarlig er medlem i NEF:

b) foretak der fagansvarlig ikke er medlem i NEF:

Fri bruk for alle på kontoret (der fagansvarlig er medlem i NEF) – alle ansatte kan ringe eller sende e-post om juridiske og meglerfaglige spørsmål, uavhengig av om den ansatte er medlem selv.

Fri bruk for alle på kontoret – alle ansatte kan ringe eller sende e-post og få svar på juridiske og meglerfaglige spørsmål.

priser:

priser:

• Inntil 5 ansatte: Årspris kr 12.000,- + mva • Over 5 ansatte: Årspris kr 18.000,- + mva • Årsavtale for 2013 faktureres ved tegning.

• Inntil 5 ansatte: Årspris kr 20.000,- + mva • Over 5 ansatte: Årspris kr 30.000,- + mva • Årsavtale for 2013 faktureres ved tegning.

3. KjedeavTale: Kjedeavtale gis til eiendomsmeglerkjeder og foretak med flere enn 5 kontor (flere enn 5 tillatelser etter eiendomsmeglingsloven). Fri bruk for alle på kontorene i kjeden – uavhengig om den fagansvarlige er medlem i NEF. Alle ansatte kan ringe eller sende e-post om juridiske og meglerfaglige spørsmål. vilKÅr og priser: Ta kontakt med markedssjef Peter Rånås • peter@nef.no • mobil tlf. 907 68 100 Norges Eiendomsmeglerforbund, Parkveien 55, 0256 Oslo, www.nef.no


Etter Arbeid

Hestejenter

når langt

//Av Kristin Bratland //

I stallen er det tillit og hardt arbeid som teller. For Karianne Christoffersen kan dette komme godt med i både OL og karriere.

«Fra jeg var tre-fire år hadde jeg rommet mitt tapetsert med hesteplakater, og da jeg var syv år startet jeg på ‘Pusse og stelle’-kurs. Fra den dagen tror jeg foreldrene mine mange ganger har lurt på hvorfor de lot meg få begynne med hest,» forteller Karianne Christoffersen, hesteentusiast og eiendomsmegler i Eie eiendomsmegling på Røa. OL i sikte Den gang visste mor og far Christoffersen lite om at yngstejenta en dag skulle satse for fullt mot OL i Rio i 2016. Allerede som 10-åring fikk Karianne sin egen hest, og i årene som kom skulle det bli mange konkurranser, mye kjøring og gode plasseringer. Et av høydepunktene var sølv i junior-NM, og i år skal Karianne for første gang kvalifisere seg til senior-NM og internasjonal World Cup. Vakkert beliggende i åssiden på Skui i Bærum ligger Solstad gård, der unge Christoffersen driver stallen med 17 hester. Ved siden av full jobb som eiendomsmegler har hun mange timer i stallen både før og etter jobb. En tålmodig samboer, en fleksibel arbeidsgiver og mange gode hjelpere gjør at hverdagen går rundt. Hårete mål «Etter NM er drømmen å kvalifisere meg til OL i Rio, men om 46 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//

jeg skal være helt realistisk vil vel OL i 2020 være et mer riktig mål å jobbe mot. Det er viktig med store mål, drømmer og ambisjoner, men en ting er å sette seg mål, noe annet er å nå dem. Det er mye trening og mange konkurranser før vi kommer så langt, og vi har forholdsvis knapt med tid. Først må jeg finne ut hvilke hest jeg skal satse på,» forteller 25-åringen. For Karianne er det ikke bare hest som er spennende, men hele sporten. Det er en av få sportsgrener hvor menneske og dyr spiller på lag. Et godt samspill mellom hest og rytter er helt avgjørende for de gode resultatene, og Karianne mener makt og kjefting ikke er riktig måte å behandle og lære opp en hest på. Ridning handler om gjensidig respekt og tillit. Hester er store personligheter med forskjellig lynne, og de merker raskt om rytteren er anspent eller sint. Kjefting gjør bare hesten enda mer oppspilt og vill. Gode ledere I en studie, gjennomført av den svenske sosiologen Lena Forsberg ved Luleå tekniske universitet, er det påvist at jenter gjennom møtet med hest utvikler egenskaper som er svært relevante i moderne lederstillinger. I stallen tar man ansvar og håndterer dyr på 600 kilo, i tillegg til mye hardt, fysisk

arbeid. Her må man vise handlekraft og ansvarsfølelse. Undersøkelsen viser videre at ridning gir jenter mulighet til å utvikle en kombinasjon av ­maskuline og feminine trekk, noe som senere kommer godt med i arbeidslivet. I tillegg til tradisjonelt maskuline trekk, som selvsikkerhet og uavhengighet, utvikles de tradisjonelt ­feminine trekkene som går på kommunikasjon, omsorg og samarbeid. Alle individer er forskjellige «Noe av det viktigste jeg lærte i stallen var at alle individer er forskjellige, enten det er snakk om dyr eller mennesker. Man må finne litt ut av hverandre og ha respekt for hverandres forskjeller. Som leder skal man skape forutsigbarhet og trygghet for de ansatte, i tillegg til klare mål. Dyr trenger også mål, trygghet og omsorg. Med en hest må man være svært fokusert og oppmerksom. De har forskjellig lynne og personlighet, så man må bruke tid på å bli kjent med individet, akkurat som med mennesker,» forteller Anne Kristin Sydnes, styreleder i Hest og helse, og utenlandssjef i Kirkens nødhjelp. Da Sydnes var 10 år fikk hun ri på rideskole én gang i uken. Da hadde hun i mange år hatt hest på hjernen. Hest skulle bli hennes store ungdomskjærlig-

het, og i voksen alder har hun hentet frem interessen igjen. Tillit og samspill Karianne Christoffersen er fortsatt ung, men kjenner seg allerede litt igjen i undersøkelsen. «Jeg føler kundene har tillit til meg, og at de stoler på meg. Det å spille på lag er kanskje noe jeg har fått med meg fra ridemiljøet. Tillit og samspill er viktig i vår bransje, akkurat som i stallen. I tillegg kommer selvsagt konkurranseinstinktet godt med, det er mange i vår bransje som driver med konkurranseidrett. Driver man på høyt nivå, er man dog avhengig av en fleksibel arbeidsgiver, og der har jeg vært veldig heldig. Jeg er veldig glad for at jeg kan jobbe som eiendomsmegler, dette er en kostbar sport, og man blir absolutt ikke rik av det» sier ryttersken, som fremdeles er like fascinert over at et stort dyr gidder å høre på henne. «Hester er ikke skapt til å hoppe. At vi får dem til å hoppe halvannen meter over et hinder er egentlig ganske utrolig,» avslutter Karianne Christoffersen. ‹


medlemsnytt

Skifte av stilling, arbeidssted, adresse, telefonnummer mv Morten Stray Floberghagen Rom Eiendom AS Kirkegaten 15, 0048 Oslo 90 91 07 76 mortenstray@romeiendom.no

Kristine Mevik Eiendomsmegler Krogsveen AS avd Løren Lørenveien 50, 0580 Oslo 21 00 72 62 91 60 92 70 krme@krogsveen.no

Kjersti Rønningsland Eiendomsmegler Krogsveen AS avd Bamble Postboks 44, 3995 Stathelle 35 96 48 72 92 04 25 19 kjersti.ronningsland@krogsveen.no

Alexander Klemp (fagansvarlig) Obos Eiendomsmeglere Oppsal Haakon Tvetersvei 96, 0686 Oslo 23 12 65 61 99 49 50 87 alexander.klemp@obos.no

Ronny Skjøtskift EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS Stavanger Bruktbolig Kirkegaten 2 Postboks 167, 4001 Stavanger 41 61 46 76 ronny.skjotskift@em1.no

Jonny Stormo (fagansvarlig) EiendomsMegler 1 Narvik Kongensgate 42 Postboks 544, 8514 Narvik 76 94 14 86 (faks) 97 43 31 08 jonny.stormo@eiendomsmegler1.no

Annette Kleven Vestbo Garantie Sentrum AS Strandgaten 196 Postboks 1947 Nordnes, 5817 Bergen 55 30 96 70 (faks) 98 67 85 60 annette.kleven@garanti.no

Konrad Indergaard Notar Kristiansund Nordmøre Eiendomsmegling AS Langveien 51, 6510 Kristiansund 71 30 47 50 71 30 47 51 (faks) 98 23 96 37 konrad@notar.no Erlend Haglund EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd Stavanger Bruktbolig Kirkegaten 2 Postboks 167, 4001 Stavanger 90 69 61 00 erlend.haglund@em1.no

Kjetil Borgersrud Eie Eiendomsmegling Bekkestua Meglerhuset Bekkeløkka AS Postboks 112, 1319 Bekkestua 67 10 38 38 67 10 38 39 (faks) 91 79 65 30 kbo@eie.no

Dag Mathisen EiendomsMegler 1 Oslo AS avd Oslo Syd Lofsrudveien 6, 1281 Oslo dm@eiendomsmegler1.no Steinar Hovlandsvåg (fagansvarlig) Storheia Eiendomsmegling AS Kirkeringen 17, 7080 Heimdal steinar@storheiaeiendomsmegling.no Egil Gjesteland EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS avd oppgjør Postboks 250, 4066 Stavanger egil.gjesteland@em1.no Hans Erik Engebretsen EiendomsMegler 1 Østfold/ Akershus AS avd Moss Postboks 520 Høyden, 1522 Moss h.e.engebretsen@em1moss.xom Randi Hollingen (fagansvarlig) Notar Molde Romsdal Eiendomsmegling AS Grandfjæra 24 B, 6415 Molde 71 20 04 01 (faks) 48 13 79 21 randi@notar.no

Vi gratulerer 50 år Eivind Aursøy med dagen 11. september Hanne M. Heiberg med dagen 17. september Margrethe Røse Solli med dagen 28. september Arnfinn Høigård med dagen 28. september Geir Vegusdal med dagen 30. september 60 år Arild Baard Pedersen med dagen 1. september Tom Westerlin med dagen 17. september Lise Torvik Aldal med dagen 13. september

48 //Eiendomsmegleren 07/08-2013//


EiendomsMegler 1 er én av aktørene som vokser mest i Oslo og Akershus. Det er et resultat av at vi hele tiden er offensive i arbeidet med å styrke og profesjonalisere organisasjonen vår. Vi har betydelige ambisjoner både på bruktsalg og prosjekt. Visjonen vår er å være Den Anbefalte Megleren. Vi er i dag ca. 150 ansatte, fordelt på 26 lokale salgsavdelinger i Oslo og Akershus.

Vi søker eiendomsmeglere, meglere eller eiendomsmeglerfullmektiger i Oslo og Akershus Vi søker etter meglere til følgende avdelinger; Ski, Kolbotn, Nesodden, Lørenskog og Råholt. EiendomsMegler 1 Oslo Akershus har store ambisjoner i de nærmeste årene, og resultatene våre viser at vi er på riktig vei. Vi lykkes bare videre dersom vi har en topp fungerende organisasjon med medarbeidere som vil noe mer i morgen enn det vi får til i dag. Du som megler skal bidra til at vi lykkes med dette. De riktige meglerne for oss har alltid oppmerksomheten på å møte kundens forventninger på en profesjonell måte. Vi leter både etter meglere som har gode resultater å vise til, men også de som er i starten av karrieren. Du trigges av å lykkes sammen med andre. Vi forventer at du setter din ære i å levere kvalitet i alt du gjør. Vi tilbyr et meget sterkt merkenavn å jobbe under, og du blir del av en markedsledende nasjonal allianse med sterkt lokalt selvstyre. Det satses på tydelig salgsfokus. Samarbeidet med SpareBank 1 gir et betydelig potensial for salg, samtidig som vi gir deg solid forretningsstøtte. Vi har klokketro på et arbeidsmiljø preget av godt humør og kollegaer som trives sammen.

Du som vet hva som kreves for å være med på et vinnerlag, tar kontakt med Ken Døhli tlf. 916 48 855. Søknadsfrist:

CV og søknad sender du elektronisk og så raskt som mulig eller senest innen 5. sept. til kd@eiendomsmegler1.no. NB! Merk søknaden med hvilket salgskontor du foretrekker.


Krogsveen i vekst!

Siden januar har vi åpnet ny avdeling på Hasle, Sagene og Torshov, Bergen og Ålesund. I august styrker vi laget ytterligere med Løren og Tjuvholmen. Vil du være med på veksten videre? Ta kontakt med: Viseadministrerende direktør Stian Kløfta, tlf. 924 83 064, e-post: s.klofta@krogsveen.no Krogsveen har spesialisert seg på eiendomsmegling siden 1975. Denne erfaringen har gitt oss gjennomprøvde systemer for hele salgsprosessen. Dette er hovedgrunnen til at vi kan tilby kundene våre Litt Mer.

Krogsveen gir tilgang på flere kjøpere.

www.krogsveen.no

Krogsveens bud-app gjør budrunden enklere og mer tilgjengelig for budgivere.

På Krogsveen.no gis månedlig oppdatering om boligprisene.


®

VI SØKER DYKTIG PROSJEKTMEGLER TIL VÅR AVDELING I DRAMMEN GARANTI Eiendomsmegling Nedre B u s ke ru d AS e r h eleid av N ed re Buskerud Bolig byggelag (NBBO) – Buskeruds største boligfor valter med over 25.000 med lem mer og 13.000 boliger u nder for valtning . N B BO bygger 50–100 boliger i året. Vi har eien domsmeglerkontorer i Drammen og Hokksund

GARANTI Eiendomsmegling Nedre Buskerud AS Stasjonsgata 61, 3300 Hokksund

GARANTI Eiendomsmegling Nedre Buskerud AS søker etter prosjektmegler for salg av våre prosjekter til vår avdeling i Drammen. Kvalifikasjoner: • Gode salgsresultater • God orden og godt humør • Kreativ og initiativrik • Høy servicegrad • Selvgående, utadvendt og tillitsvekkende. • Godkjente papirer (eiendomsmegler, megler, jurist eller advokat)

Søknadsfrist: 30.08.2013 Søknad merkes «Prosjektmegler» Søknad sendes til: ronny.abeltun@garanti.no

Vi tilbyr: • God oppdragsinngang og stor prosjektportefølje, samarbeid med NBBO • Fastlønn + provisjon. • Gode sosiale ordninger • Dyktige og trivelige kolleger som utgjør et godt faglig miljø • Gode dataverktøy, mulighet for hjemmekontor mm. • Faglig påfyll gjennom kurs hos Garanti-kjeden og gjennom NEF • Solid eier

Kontaktperson: Ronny Abeltun, Daglig leder Tlf: 917 48 835


Returadresse Norges Eiendomsmeglerforbund Parkveien 55 0256 Oslo

Se vi ON B deo av roke r

Bare et tastetrykk unna – også når du er på farten ON Broker er svært enkel å ta i bruk, enten du jobber på smarttelefon, nettbrett eller pc/mac. Tilkoblet nett gir ON Broker deg full oversikt, og du kan hente ut opplysninger eller registrere info rett inn i systemet, f.eks. på visning eller befaring. På bare få tastetrykk får du altså salgsoppdragene dine rett i fanget! Ønsker du å se mer av ON Broker? Vi har laget en video som viser hvor enkelt du jobber i programmet. Se videoen ved å scanne QR-koden eller klikk deg inn på http://video.vitecmidas.no Har du spørsmål knyttet til ON Broker? Kontakt oss på post@vitecmidas.no eller på tlf. 66 98 72 00.

vitecmidas.no


Eiendomsmegleren nummer 7/8 2013