STOFF #51

Page 1

bergen

d e s e m b e r 2021

bullshit jobs

n r 51

å r ga n g 7

PÅ EGNE PREMISSER

NIILAS

h o r o s ko p

a lt e r n at i v j u l e m u s i k k

lu k a sj e n ko


ER DU INTERESSERT I Å JOBBE SOM FRIVILLIG? møt oss på:

NY@KVARTERET.NO KVARTERET.NO BLIFRIVILLIG.NO FACEBOOK.COM/KVARTERET


innholdsstoff

4

LEDER

5

TRE KULE

6

LESERINNLEGG

7

HOROSKOP

6

10

KOMMENTAR: SUPPORTERENS SISTE ROP

12

BULLSHIT-JOBS

14

STRATEGISK SELVFORAKT

16

NIILAS

20

MÅNEDENS DEBUTANT

22

TEATERANMELDELSE

24

TOGTURGUIDE

26

FOTOSTOFF

30

LUKASJENKOS SPILL

32

LØST GJENFORTALT

34

ANTI-JULEMUSIKK

36

KULTURELL FØRSTEHJELP

37

DESEMBERKVISS

38

SE OG HØR, HER OG NÅ

39

SIDEN SIST

ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Nora Marie Mjølhus Kaspara Stoltze Nina Thuestad Forus

nettredaktør

Aksel Persen

illustrasjonsansvarlig debattansvarlig webmaster redaksjonen

16

Idun Kjøl Wiig

fotoredaktør

7

Tora Kyllingstad Oda Marie Kristine Litland Emilie Hemsett Astri Nyaas, Endre Holm Vassenden, Hannah Johansson, Hedda Meland, Ida Otilde Haugland, Inga Myrene Nørstebø, Ingrid Borvik, Isabel Engelsen Fox, Julie Strand Klausen, Kjartan Gjerde, Saskia Brennen, Synnøve Reitan, Thea Victoria Mendez Okkelmo, Tollef Yttri Solsrud, Yngvar Bonde

30

34

foto/illustrasjon Benedikte Bergevik, Hanne Cathrine Johnsen Hauge, Ingvild Stensland, Kari Orvik Olsson, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Sofie Røssland Berrefjord, Terkel Eikemo

grafikere Elina Ulén, Kais Chaouch, Marie

Haugen, Matilde Cutler van den Heuvel, Ulva Vikse, Thale Josephine Mathiassen Meisfjord

daglig leder Hans Magnus Støp Meland styreleder Jógvan Helge Gardar forside Benedikte Bergevik publiseringsdato 07.12.2021 trykkedato 06.12.2021 trykkeri Schibsted trykk


lederstoff

REGJERINGEN GIR STUDENTENE EN KALD SKULDER De siste månedene har spesielt én sak preget medie­ bildet: Strømpriser. Oftere og oftere melder avisene om nye strømprisrekorder, og det florerer av enkelthistorier om personer som lever i kulde og mørke for å spare på kostnadene. Det er flere grunner til at strømprisen er så høy for tiden. Hjemme i Norge har vi lite strøm i lagerbeholdningene våre: Det er rett og slett for lite vann i magasinene. Van­ ligvis når strømprisen er høy i Norge, kan vi importere strøm fra Europa for å forhindre at prisene øker enda mer. Men problemet i høst har vært at strømprisene på kontinentet har vært enda høyere. Det har nemlig ikke vært nok vind for vindmøllene. Når det ikke er nok vind, må man ty til annen type kraft, som gass og kull. Men også disse prisene har gått til himmels. Dermed befinner vi oss i en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av. Debatten har nådd helt til Stortinget. Flere av opposisjons­partiene har krevd at regjeringen skal legge frem tiltak for å hjelpe de som ikke har råd til å betale strømregningene i de kalde vintermånedene. SV har nå gått sammen med regjeringspartiene for å finne tiltak som kan lette byrden av skyhøye strømregninger, men de har enda ikke spesifisert hva disse kommer til å være. I forslaget bes regjeringen «spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser». Det er for så vidt positivt at regjeringen endelig har kommet på banen og sagt at de vil gjøre noe med situasjonen, men siden dette forslaget fikk flertall, setter det en stopper for andre, mer konkrete tiltak. Venstre, Høyre og KrF har foreslått at husholdninger som sliter, skal få en engangsutbetaling, mens studenter skal få tusen kroner ekstra i stipend. MDG har fores­ lått en kontantutbetaling på 7.500 kroner for en familie på fire for å bøte på strømprisen. Ingen av sakene fikk flertall.

bra, men nå har strømprisene allerede vært skyhøye i månedsvis. Dette er ikke tiden for å kjøpe seg tid. Et bakteppe som gjør strømprisene ekstra bitre, er at begge regjeringspartiene gikk til valg på å øke studie­ støtten til studenter. Men da statsbudsjettet ble lagt frem, var dette ikke å spore. Studenter som ikke betaler skolepenger, får utbetalt 126 357 kroner av lånekassen i stipend og lån hvert år. EUs fattigdomsgrense beregnes fra 60 prosent av medianinntekten i et land. I Norge anslås fattigdomsgrensen å ligge på 247 000 kroner. Det vil si at studenter som kun lever på lån og stipend fra Lånekassen, lever på omtrent halvparten av fattigdoms­ grensen. Dette burde få varsellampene til å blinke hos regjeringen. Det er flere som har kjent denne situasjonen på krop­ pen. NRK melder om studenter som sover i kulda og blir syke av det, og VG skriver om eldre som ikke har råd til å bruke komfyren sin til å lage middag. Nordnorsk studenthjem i Oslo har bedt studentene sine om å dusje kortere for å spare strøm. Alternativet er at de blir nødt til å stenge. Siden våre statsråder var studenter, har kjøpekraften til studenter sunket. I dag er den på 1.19G, sammenliknet med at den var på 1.5G på 1990-tallet. I tillegg har leie­ prisene økt så mye at studenter i dag bruker 70 prosent av studiestøtten sin på husleie. Til sammen­ligning bruk­ er en gjennomsnittlig norsk familie 22 prosent av sine inntekter på bolig, lys og brensel ifølge SSB. Ikke bare har studenter dårligere råd enn noen gang, men vi blir også glemt i det store regnskapet. Og jeg som trodde studenter også var «vanlige folk»! Så feil kan man ta. Takk for den, Ap og Sp! Så hvis du lurer på hva du skal gi i julegave til dine stu­ derende venner, barn og barnebarn, er svaret enkelt: Et årsabonnement fra en strømleverandør, og et løfte om at du skal stemme noe annet enn sentrumspartiene Ap og Sp ved neste valg.

I forbindelse med avstemningen i Stortinget 2. desember, sa Sps parlamentariske leder Marit Arnstad til nyhets­ byrået NTB at de med denne vedtatte utredningen kjøper seg litt tid, slik at de kan vurdere hvilke grup­ per det er viktigst å sette i gang tiltak for. Det er vel og

Idun Kjøl Wiig ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

04 stoff

desember 2021


k o m m e n ta r s t o f f

tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre Dersom du har vanskelig for å finne ut av det selv.

Navn Lena Trydal Kunstner Foto: Ole Erik Løvold

Linn Heidi Stokkedal Fotograf Foto: Linn Heidi Stokkedal

Linn Stalsberg Sakprosaforfatter Foto: Eivind Volder Rutle

Vi har alle ulikt utgangspunkt for å leve ut drømmene våre. Gjør det beste ut av det utgangspunktet du har fått! Det finnes både fordeler og ulemper ved å være deg. Jeg liker godt sitatet av den nå avdøde franske kunstneren Louise Bourgeois: «Tell your own story, and you will be interesting».

Lær deg å stole på din kreative visjon. Når ein jobber kreativt i dagens straum av endeløse visuelle inntrykk, er det vanskeleg å finne rom til seg sjølv. Det er mange som sliter med å finne «sin stil» i eit hav av kreative på sosiale medier.

Hvis man ikke vet hva man skal mene om noe, og sånn er det jo ofte: Tenk på verden som en evig omgang Kinasjakk. Dette spillet, som går ut på å hoppe med kulene sine fra sin trekant, til den andre sidens trekant, for å vinne. Men alle kulene må med, og du vinner ikke om du får en kule triumferende først i mål, mens de andre står igjen. Du vinner heller ikke hvis du får alle kulene over – unntatt en. Du vinner ikke engang om du har alle kulene inne, bortsett fra en liten stakkar et ørlite trekk unna, hvis noen andre klarer å få alle sine inn i sin trekant før deg.

Selv har jeg valgt å bli kunstner, kanskje et av de mest usikre yrkene som finnes. Det er et konstant arbeid å finne den perfekte balansen mellom å ha troen på seg selv og å være åpen for innspill og endring. For mye tro kan gjøre deg arrogant og gjøre at arbeidet ditt stagnerer, og å være for avhengig av andres bekreftelse kan gjøre deg veldig sårbar. Det har vært viktig for meg å jobbe med min egen mentale helse og tidlig definere min drivkraft og mine kjerneverdier. For meg er det humoren i arbeidene mine og den personlige gleden jeg har ved å male, i tillegg til ønsket om å bidra i samfunnet med noe litt annerledes. Dette er noe konkret å holde seg fast i, i det uværet som kunstverden er. Å drive med kunst er å leve på luft og kjærlighet. Du må gjerne velge noe mer fornuftig, hvis du har lyst. Lyst er viktig. Følg den, så finner du ut av det.

Eg skulle ønske nokon sa til meg under min fotoutdanning at eg kan helde fram med måten eg jobber på. Eg kjente på eit press i mange år på at eg måtte investere i mykje utstyr. Digitale kamera, dyre blitzer og fotostudio var det som måtte til for å kunne kalle meg ein profesjonell fotograf. Eg har lært at det var berre ein konstruert ide av ein typisk fotograf. Det betyr ikkje at eg må følge etter. Lenge tvilte eg på meg sjølv. Eg kjenner ingen som arbeider slik eg gjer. Eg fotografere på film, har veldig lite utstyr og ingen tilgang til studio. Er eg ein kommersiell fotograf? Eller eg er ein kunstnar? Eg har falt mellom to stoler (minst!). Men kvifor skal eg passe inn noko stad? Kan eg ikkje lage min eiga stol å sitte stødig på? Jo, det har eg lært no! Eg er glad for å ha holdt mi eiga kurs. Kvar gang eg fotograferer, er eg inspirert. Eg vil stå for alle bileta eg tar. Fotografiene er ikkje berre ein jobb. Dei er ein del av meg. Hald din kurs du og! Det lønner seg til slutt!

desember 2021

Ingen er fri før alle er fri sier vi pompøst – og likevel helt sannferdig. I hverdagen betyr det å alltid se etter den lille kula på brettspillet som også vil være en del av flokken, men sliter litt med å henge med. Det kan være i klasserommet, i familien, på jobben, eller i vennegjengen. Dette gjelder også for grupper i storsamfunnet, og det gjelder også når politikk utformes. Dersom man vil ha kinasjakk som livets spill, må politikken ha som mål at alle skal bli med over til den andre siden. Hvis ikke er den ingen suksess. Og fordi alle kulene er prikk like, og vi aldri vet hvilken av dem som kan bli stående alene, vet vi innerst inne at å få alle med en dag slår heldig ut også for oss og en kule vi har kjær. Det er på tide å legge vekk Monopol som livets spill, og finne på noe nytt.

stoff 05


k o m m e n ta r s t o f f

rett skal vere rett

Kvar morgen startar kampen om lesesalplassar på HF–biblioteket. Studentar frå alle fakultet strømmer til og kaprar seg fyrste og beste pult. Men kven står igjen som taparen uten plass? Jo, nemleg HF–studenten. Tekst Brynjulf O. Borge (pseudonym) Fotokollasj Kaspara Stoltze

Kva assosierer du med den gjengse HF-studenten? Lang frakk, bustete hår, runde briller, laus skjorte og ein sigarett? Viss du ser for deg eit medlem av Kristiania‑bohemen anno 1880 no, har eg gjort ein dårleg skildringsjobb. Tenkjer du heller på pensumet HF‑studenten les? Du ser kanskje for deg ein artikkel om den hermeneutiske sirkel, ein utgreiing om post­ kolonial kjønns­ teori, eller eit føredrag om Ludvig Holbergs komediar? Uansett veit du, som eg, at når denne HF‑studenten kjem til det flotte, lyse HF‑biblioteket, får ho ikkje leseplass i det heile. Kanskje får ho ein øyrelappstol i eit hjørne, men ein leseplass med pult og stol kan ho berre gløyme. Kvifor? Ho er eit B‑menneske som kom til ­biblioteket i 11‑tida, medan jus­studenten som tok den siste lese­ plassen var på ­biblioteket ved slaget 9.

den mykje biologisk overlegne jus­ studenten. Men eg vil påpeike, kjære darwinist, at det trass alt er snakk om HF‑biblioteket, ikkje det juridiske biblioteket. Kva gjer jus­ studenten her i det heile?

Ein darwinist vil påpeike at dette er eit typisk survival of the fittest‑tilfelle, der HF‑studenten diverre taper mot

Jus­studentene, og alle dei andre som ikkje høyrer til på biblioteket, har altså ein biologisk fordel framfor

06 stoff

For det er nemleg dette synet som møter meg kvar gong eg skal lese på mitt kjære HF‑bibliotek: Jus­ studentar, medisin­ studentar, jau til og med NHH‑studentar. Desse framande sit plutseleg i mi stove, og dei tek ikkje av seg hua før dei kjem. Jus­ studentane sit der med kvar si store, raude utgåve av Noregs lover og svarar meg når eg spør kva dei eigentlig gjør her at «det er så fint og lyst med de store vinduene!» (Jau, jusstudenter er bokmåls­ brukarar, sjølv i ein nynorsktekst). Sjølvsagt er det lyst her! Me treng alt lyset for å ikkje sovne når me les.

HF‑studenten: Dei er alle saman A‑menneske. Dei har allereie under­ streka første del av pensum før HF‑studenten i det heile har bladd til første side av ­ Klassekampen ­eller slurka noko kaffi. Dei et lunsj medan HF‑studenten opnar notat­ boka. Korleis skal dette fungera? Og korleis kan rektor Margareth Hagen ikkje leggje til rette for at B‑menneska også skal få leseplass på deira eiget bibliotek? Eg skjønar at det hadde vorte problematisk dersom UiB skulle ­ innføra segregeringa att. Studentar skal omgåast på tvers av fakultet, men kvifor insisterer desse student­ ane å gjere dette på min lesesal, og ikkje på Hulen, til dømes? Den innleiande studentskildringa mi er sjølvsagt basert på stereo­typar me har bygd opp sidan Det humanistiske fakultet si spede byrjing i 1948. Me skal ikkje diskriminera ved å tildela ein student eit fakultet basert på kva ho

har på seg, derfor – og pga. manko på empiri – har eg utelatt ein skildring av dei andre studentane. Men me kan, og bør, diskriminera folk basert på søvn­rytmen deira. Sidan det er me (B–menneska) som vert diskri­minert systematisk, vil eg ta til orde for at me nyttar eld mot eld og finn ein måte å diskriminera A–menneska på. Eg skulle gjerne forhandla med uni­ versitets­ byråkratiet, og funne ei diplo­ matisk løysning. Kan hende kunne me gjort som Abraham og valt den gode veg ved å berre gje jussen eit betre bibliotek med store, lyse vindauge. Men til no har ikkje nokre forhandlingar lukkast – folk lenge før meg har freista utan lukke. Så, HF–kameratar – uavhengig av kva politisk tilhøyrsel de skulle ha – sei det med meg: Sous les pavés, la plage! La oss riva opp fortauet, laga oss ein god gammaldags barrikade, og ta biblioteket vårt att!

desember 2021


k u lt u r s t o f f

horoscoop slår garantert ikke feil

Jeg har funnet min indre astrolog, spåkone – kall det hva du vil. Et nytt år venter, men fortvil ikke, her får du svaret på hvordan den kommende tiden vil se ut.

Tekst Inga Myrene Nørstebø Illustrasjon Hanne Cathrine Johnsen Hauge Foto Nina Thuestad

desember 2021

stoff 07


k u lt u r s t o f f

VANNMANNEN 21. januar. - 18. februar

FISKENE 19.februar - 20.mars

VÆREN 21. mars - 20. april

TYREN 21. april - 21. mai

Det blir et uvannlig år for deg. Dine nære relasjoner vil trenge litt ekstra omsorg og tilstedeværelse fra deg i månedene som kommer. Dagen du får et hull i venstre sokk på en regnværsdag, må du være årvåken. Hvis det pipler vann inn i sokken direkte fra Bergens tynne brosteinvanndammer vil nemlig ditt største ønske gå i oppfyllelse. Noe annet som opptar hverdagen din blir musikk. Vannmannen er Aquarius på latin, og i år vil du innse at låten med samme navn er en banger.

I 2022 vil du fiske etter meningen med livet. Du leter etter nye impulser og tester nye farvann, men snøret spiller ikke alltid på lag. En varm vårdag vil vise deg at du har gode støttespillere som du alltid kan rogne med. Som den fisken du er, lengter du til havet og du kommer til å ta deg en pustepause nærme sjøen i blant. Hopp i havet, sommer som vinter, og du vil irritere deg over hurtigruta som kommer tutende forbi. Se opp når du svømmer rundt der: Møter du vannmannen, skimtes en potensiell romanse i horisonten. Det er nå det gjeller.

Å være eller ikke være væren, her har du faktisk intet valg. Du vil møte pussig vær i året som kommer. Dersom det snør i juni, vil ditt kjærlighetsliv bli kaldt, men om det hagler på din bursdag vil frierne stå i kø utenfor ditt kollektiv. Er det glatt på veien til lesesalen vil kunnskapen sette seg lettere, men blåser det kraftig på vei hjem igjen kan du risikere at all lesingen blåser bort. Sol eller regn, du er ikke redd for å være den du er.

Ut på tyr, aldri syr. Du er den mest tyrglade av dem alle, og i år vil du kjenne på en trang til å skaffe deg nye tyrkamerater. Det viser seg at det ikke er så lett. Å tyre å ta kontakt er essensen her, og du jobber med å bygge opp nok selvtillit til å invitere til fjelltyr. Bestige Rundemanen eller spasere rundt den blå steinen på Torgallmenningen, samme det, du vil bare ha noen nye å gå med i livet. Interessen kan være nærmere enn du tror, ta tyren ved hornene og ty til kontakt!

TVILLINGENE 22. mai - 21. juni

KREPSEN 22. juni - 22. juli

LØVEN 23. juli - 23. august

JOMFRUEN 24. august - 23. september

Magen din vil rumle, og vokse, det er ingen tvil. Det er klart at du skal få tvillinger i året som kommer. Neida, akkurat det kan jeg faktisk ikke forutse. Om det ikke er tvillinger som kommer ut av deg, så kommer det iallefall nye erfaringer, bekjentskaper og opplevelser ut av året som venter! En busstur i april vil avsløre at du har en dobbeltgjenger så lik deg selv, at du vil undre over om du har en bortkommen tvilling. Like barn leker best?

Målet for året blir klart for deg sekundet etter festmåltidet av en nyttårsmiddag har gått gjennom systemet. Spiste du kreps? Du vil måtte jobbe hardt for å oppnå målet ditt, men ikke hardere enn ditt robuste krepseskall. Litt utfordringer her og der, men en kreps klarer seg fint på dypt vann! Når juni melder sin ankomst klør det i klypene etter nye impulser. Heldigvis er det alltid noen der ute som liker kreps om sommeren!

Kjærlighet er hyggelig, og i år vil løve sin likhet med love endelig vise seg frem. Men du vil måtte bruke dine jaktegenskaper til å vise at du virkelig er løvenes konge. Høsten blir din favoritt, spesielt når alt løvet har lagt seg, for da skjer det noe stort for deg eller noen i nær omkrets. Jeg løver! For å opprettholde flyt i hverdagen vil du prøve å legge deg innen akseptabel tid, med varierende hell. Men én måned kommer du til å konsekvent legge deg før elløve! Hakuna matata.

Jomfru eller ei, du er jomfruen! Året som kommer vil snu livet ditt på hodet. Kanskje. Er du i nærheten av en stall med en krybbe rundt slutten av desember, er det et tegn på at du er høygravid. Spådommen er helt klar og tydelig. Du kommer til å bli jomfru. Jomfru Maria. Maria eller ei, helgen blir hellig. Spiser du likt antall smågodtbiter som datoen på lørdagen viser, venter suksess i uken som kommer, ser du en palme på en søndag vil du få et økonomisk godt år. Og møter du en Josef på en fredag, blir det god stemning.

08 stoff

desember 2021


k u lt u r s t o f f

VEKTEN 24. september - 23. oktober

SKORPIONEN 24. oktober - 22. november

SKYTTEN 23. november - 21. desember

STEINBUKKEN 22. desember - 20. januar

Blir dette året der det blir alt for vanskelig å bestemme seg? Vektskålene vil tippe frem og tilbake, og ikke alltid i din favør. Dropper du billett, vil vektere bli din fiende. En «da er det billettkontroll» vil derimot være likegyldig for deg om månedskortet er i boks. På treningsfronten vil vanene endres, vekter vil være unødvendige, da du i deg selv er den beste vekten. Du kjenner deg selv best, og vet hva du vil vektlegge fremover. Finner du en balanse, vil studiene gå bra, selvtilliten øke, og alle bekymringer blåse vekt.

En skorpion stikker kun når den føler seg truet. Du vil merke at dine venner er litt redde for å skjære seg på deg, da en skorpion kan være skarp. Tilliten til deg er likevel tilstede, for skjer det noe kjipt, stiller du opp og er der for de rundt deg. Du sørger for at såret får en skorpe til slutt. Husk samtidig å la dine egne sår gro. Føler du deg truet, må du ikke være redd for å slippe halen du har mellom beina – som skorpion vet du selvsagt at den med tiden vil vokse ut igjen, større og sterkere enn tidligere.

Du ble skytt ut fra en livmor i perioden 23. november til 21. desember, og skytten har du vært siden det. Ikke skitten nei, bare skytten. I året som kommer vil skyttentøyskurven få lite oppmerksomhet fra deg, da du har mye annet som tar oppmerksomheten din. Men vasker du skyttentøy en søndag i mai, vil du få en revolusjonerende idé. I år vil interessen for din slektshistorie bli skytt til værs. Du setter familien først, og om du ser en skiskytter treffe fem av fem blinker, vil familien motta hell og lykke.

Det er hogget i stein at folk vil bukke for deg i året som kommer. Årsaken til dette vil du finne under en stein i februar. En intens trang til å spille stein, saks, papir, vil oppstå jevnlig, og du vil gang på gang velge stein ubevisst. Det kan være at du velger stein bevisst etter at du har lest dette, det må tas i betraktning. Initierer du til spill på fest, vil du glitre på dansegulvet. To nye bekjentskaper vil også prege året og dere holder sammen i tykt og tynt, akkurat som de tre bukkene Bruse. Snipp snapp snute, horoskopet er ute!

desember 2021

stoff 09


k o m m e n ta r s t o f f

slutten på ­fotballen slik vi kjenner den Fotballtilhengere må velge mellom å ta farvel med klubbene de har støttet hele livet, eller se mellom fingrene på menneskerettighetsbrudd som skjer en halv jordklode unna. Det er ikke rart mange velger det siste.

Tekst Yngvar Gotaas Bonde Illustrasjon Tora Kyllingstad

Utenfor Newcastle Uniteds hjemme­ arena, St. James’ Park, samlet tusenvis av Newcastle-fans seg for spontan fest en torsdag i begynne­lsen av oktober. Ikke var det kampdag, ei heller var noen store signeringer annonsert. Sangene som ble sunget utenfor stadion var i stedet til ære for klubbens nye eiere. For drøye 300 millioner pund ble klubben solgt til en allianse bestående av et sports- og medieselskap, en britisk finanskvinne og Saudi-Arabias olje­ fond. Sistnevnte sikret seg en eierandel på 80 prosent. De festende supporterne ante begynnelsen på en ny storhetstid for klubben. Det siste drøye ti­året, under eierskapet til sports­ kjede­ grunnleggeren Mike Ashley, har klubben stort sett befunnet seg i grense­land mellom første og andre

10 stoff

divisjon. Nå ligger alt til rette for at Newcastle igjen skal kjempe i toppen av engelsk fotball. Med det saudiske oljefondet i ryggen blir klubben fotballverdenens rikeste. Et farvel Det finnes imidlertid også dem som nå sier seg ferdige med klubben. Jeg vok­ ste opp som ­Newcastle‑supporter etter «den vanlige» innflytelsen fra familie, men det var også noe spesielt ved «skjærene» fra Nordøst‑England som ­appellerte til meg. Spillerne som bar den sort‑hvite drakten var verk­ en særlig elegante eller talentfulle, og fotballen de spilte var nokså p ­ rimitiv. Troppen bestod hoved­ sakelig av engelsk­menn, og det de manglet av følsom­ het med lær­ kula tok de ig­ jen for med å knuse til i duellene. Favoritten var Joey Barton, en øl­ glad og impuls­ styrt rabagast som

hadde to kvaliteter: Sugende tak­ linger og en presis høyrefot. Før han ble fotball­proff satt han i fengsel for barslagsmål. Når de saudiske olje­pengene får virke neste overgangsvindu, vil de ikke brukes på typer som Joey Barton. I stedet vil de brukes til å sette klubb­ en på pengekarusellen i moderne fotball, der det eneste som betyr noe er å ha ressursene til å kunne konkurrere om de beste spill­ erne. Supporterne godtar det, fordi det nærmest garanterer sportslig suksess. Men for min del betyr dette et punk­ tum for lidenskapen for klubben. Saudi‑Arabia har ett mål for øye når de entrer fotballverden, akkurat som Qatar, Abu Dhabi, Azerbaijan og en rekke andre usympatiske

regimer hadde da også de involverte seg i sporten: Å bruke fotballen til markedsføring. Idrett assosieres med glede, respekt, konkurranse på like premisser, og en form for universalisme som ironisk nok ikke er helt ulik menneske­rettighetene: Alle følger de samme grunn­ leggende reglene uavhengig av kultur og historie. Og fotballen er den mest «etablerte» av alle idretter, der mange av klubbene både er lim i lokal‑ og by­miljøer og globale merkevarer. Alt dette gjør sporten til den perfekte arena for sportsvasking: Å rengjøre et image gjennom idrett. Oppskriften er å sprøyte penger inn i klubbene og ta rollen som de snille onklene. I pros­ essen stripper de klubbene for det som i utgangspunktet gjorde dem særegne.

desember 2021


k o m m e n ta r s t o f f

« overalt i toppfotballen merkes innflytelsen fra regimer man vil ha minst mulig å gjøre med, men hvor det er nettopp deres penger som holder sirkuset i gang.

Sportvaskingens effektivitet Kjøpet av Newcastle føyer seg dessverre bare inn i en så altfor lang rekke av lignende hendelser. Barcelona, klubben med mottoet «mer enn en klubb», og som støttet den katalanske selvstendighets­ bevegelsen, spilte for ti år siden med Unicef på drakten. Det ble er­ stattet av veldedighets­organisasjonen Qatar Foundation, før de rød­blå til slutt bar logoen­til Qatar Airways. Unge Arsenal‑fans skryter kanskje til vennene sine av å ha vært på kamp på Emirates Stadium. Overalt i topp­ fotballen merkes innflytelsen fra regimer man vil ha minst mulig å gjøre med, men hvor det er ne­ttopp deres penger som holder sirkuset i gang. Er det rart Newcastle‑supporteren, etter snart to tiår med sportslig

desember 2021

nedtur, ikke tar til motmæle når klubben kjøpes opp av et regime som hen­retter journalister og pisk­ er kvinner som har blitt utsatt for voldtekt? Supporteren må ta et valg mellom å si farvel til en klubb som utgjør en stor del av hens liv, eller se mellom fingrene på under­trykkelse som skjer en halv jordklode unna.

« forsvinner fansen og oppmerksomheten, forsvinner også

effekten av sportsvaskingen.

»

Newcastle sine supportere har i overveldende flertall valgt det siste, akkurat som til­hengere til alle an­ dre klubber som har blitt kjøpt

»

opp av lignende eiere. Gjennom fotballen­får regimene horder av passive støtte­spillere over hele fot­ ball‑Europa,­og det er nett­opp dette som gjør sports­vaskingen så effektiv. Den nye fremtiden Motstemmene finnes, som ved det norske herre­landslagets kampanje for menneskerettigheter i VM‑arrangør Qatar. Eller ved Bayern Münchens siste generalforsamling, hvor sup­ porterne gjorde opprør mot en klubbledelse som ikke tillot debatt­ om sponsorinntekter fra Qatar. Men disse stemmene blir som svak bakgrunns­ støy å regne mot den over­ordnede retningen fotballen tar. Spesielt når nesten ingen av fotball­ ens internasjonale organisasjoner og store aktører så mye som erkjenner problematikken.

En kollektiv boikott av klubb­ ene det gjelder, og dermed også eierne, hadde vært det mest virknings­ fulle. Forsvinner fansen og oppmerksom­ heten, forsvinner også effekten av sports­ vaskingen. Men fra en som saktens prøver, så føles det veldig ensomt når ­tusener samtidig synger de nye eierne velkommen. Heldigvis finnes det alltid fot­ ball på lavere nivå. Mens lønnen til Newcastles neste storspillere vil ­ finansieres av saudiske olje­ inn­ tekter, vil Brann neppe spille med Fly Emirates på drakten i Obos‑ligaen neste år.

stoff 11


samfunnsstoff

EN KONTORROTTES BEKJENNELSE Hva er greia med bullshit jobs? David Graeber sammenlikner dagens arbeidsliv med en bedagelig scene fra The Office, mens Harald Eia mener at dette er samfunnskritikk på den slappe måten.

Tekst Ingrid Borvik Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings

med samme navn som teorien begynner slik: «Be honest: if your job didn’t exist, would anybody miss it? Have you ever wondered why not? Up to 40% of us secretly believe our jobs probably aren’t necessary. In other words: they are bullshit jobs». Betyr dette at drømmen om selvrealisering gjennom arbeid har blitt en fjern dystopi? – Oi et rådyr! Harald Eia tar dette intervjuet over telefon, på vei til Oslo i bil.

Harald Eia. Foto: Sebastian Ludvigsen. Antropolog, forfatter og anarkistisk aktivist David Graeber mente at dagens arbeidsliv enkelt kan beskrives som et rent helvete fra ni til fem. Jobbene våre har rett og slett blitt meningsløse. I 2020 ledet Harald Eia programmet Sånn er Norge, hvor han tok et dypdykk i hvorfor vi lever i verdens mest vellykkede samfunn. Hva får du om du plasserer Graebers teori på det norske arbeidsmarkedet? Eia har Stoff på telefonrøret og tar oss med inn i en samtale på høygir. Bokstavelig talt. Produktivitet på sitt beste Bullshit jobs, eller tullejobber, er et fenomen signert avdøde David Graeber, som beskriver en blomstrende arbeidsgruppe karakterisert som uproduktive og unyttige. Boken

12 stoff

Stoff har fått en halvtime med sosiologen og TV-personligheten for å kommentere dette fenomenet. I samtale om arbeidsliv og kapitalisme er det mye å ta fatt på, samtidig som man holder blikket på veien. Rådyret spretter heldigvis unna og Eia kan røpe at han rakk å være i samtale med Graeber før hans død i september 2020.

handler om mer enn dødtid på arbeidsplassen. – Den analysen passer til noen land, men ikke så godt til norske forhold. Et annet poeng er at når du spør folk om jobben deres er meningsløs så sier de at den ikke er det. De føler at det de gjør er meningsfullt og at de ser det store bildet som deres lille jobb inngår i, forteller Eia videre. Graeber har fått kritikk for at han romantiserer klassisk fysisk arbeid. Han stiller seg spørrende til effektiviteten av det moderne arbeidsmarkedet, og kaller kontorrotter for hodeløse papirflyttere. Har arbeidsoppgavene blitt så utvannede at vi ikke lenger vet hva de går ut på? Eia forteller at han har opplevd å bli rådvill av at noen moderne arbeidstitler er vanskelige forstå omfanget og viktigheten av.

– Da sa jeg på spøk: “Jeg vet ikke om du har drevet et firma selv en gang”, forteller Eia om møtet med Graeber.

– Jeg hadde sikkert abonnert på denne teorien og digget den om jeg var sånn 22 og litt sånn samfunnskritisk på den slappe måten jeg var da, innrømmer han lattermildt.

Til svar fikk han at Graeber var en kontant motstander av firmaer.

Eia mener imidlertid det moderne arbeidslivet har blitt mer komplekst.

– Så han er jo en hardcore marxist, konkluderer Eia.

– Vi går ikke nødvendigvis rundt og vet hvordan man lager en Iphone, men ingen tenker at livet er meningsløst av den grunn, forteller han.

Marxisme og romanse På spørsmål om hva han synes om, teorien svarer Eia at Graeber forenkler komplekse spørsmål som

Eia mener likevel at Graeber trekker frem noe pussig med vår tid som

man har lett for å overse. Nemlig den ekstreme arbeidsdelingen, som gjør at ingen lenger lager noe fra bunnen av eller kan overleve uten millioner av andre menneskers mini-innsats. New Public Management på godt og vondt Mye av teorien til Graeber er tilknyttet New Public Management (NPM), stemplet av Graeber som selve roten til alt ondt. Til dette stiller seg Eia seg kritisk. – Så denne professoren med det vanskelige navnet sitter i baksetet i bilen og kjefter og smeller, men han forstår ikke hvorfor de som kjører bilen gjør som de gjør, forteller han. Det kan virke som om ønsket til Graeber om å portrettere det moderne vestlige samfunnet som et råttent system, skinner igjennom, mener Eia. Graeber misliker moderne kapitalisme og NPM, og dette preger analysen. Det moderne samfunnet sitter ved rattet, noe Graeber avskyr, ifølge Eia. – Det er alltid fristende å dømme byråkratiet og det moderne samfunnet nord og ned, men det er som regel en god grunn til at de handler slik de gjør. Det glemmer ofte folk i baksetet. Samtidig som vi får denne leksjonen om bilkjøring, trafikkproblemer og byråkratisk kontroll møter vi på

desember 2021


samfunnsstoff

formiddagens første hindring. – Oi, er det fartskontroll? Høres det i andre enden. Heldigvis var det falsk alarm, men det blir en tankevekker. Vi er avhengig av at hele systemet alltid er i litt ubalanse, mener Eia. På den ene siden må du ha kontrollering og rapportering, på den andre må vi stole på at folk gjør jobben sin eller følger trafikkregler. Det er lett å skjelle ut kontrollfunksjonen, men til syvende og sist gjør den veiene mye tryggere. Graebers spåkule En av Graebers store spådommer

var at vi etter pandemien ville få det vanskeligere med å rettferdiggjøre at administrasjon lønnes høyere enn renhold og sykepleiere. Det ville dermed bli et oppgjør med organiseringen av arbeidslivet slik vi kjenner det. Uheldigvis døde han før han fikk sett spådommen gå i oppfyllelse, men Eia spår at dette ikke vil bli tilfellet. – Det er fordi han har et normativt blikk på virkeligheten. Det jeg tror Graeber ønsker, er å organisere samfunnet sånn at det blir mye mer rettferdig. Han er mer radikal. Jeg tror ikke at hans spådom kommer til å slå an.

Det kan dermed virke som om Graeber utopiske drøm, vil forbli en utopi for mange essensielle arbeidere, også etter denne pandemien. Vi nærmer oss slutten på kjøreturen og Eia oppsummerer essensen i samtalen: De Graeber dristig kaller hodeløse papirflyttere, synes selv at de gjør et viktig arbeid. De flytter papirer, og det føles kanskje innimellom som om arbeidet er meningsløst, men de forvalter mest sannsynlig en veldig viktig del av det norske samfunnet. Heldigvis har vi automatisert de enkleste og mest monotone arbeidsoppgavene i Norge, og folk flest føler ikke på eksistensiell angst

i møte med teknologiske fremskritt. Så, studenter og andre på vei inn i arbeidslivet, frykt ikke! Vi kan med trygghet ta juleferie og vite at etter levert eksamen, så vil vi ikke være helt ubetydelige.

« JEG HADDE SIKKERT ABONNERT PÅ DENNE TEORIEN OG DIGGET DEN OM JEG VAR SÅNN 22 OG LITT SÅNN SAMFUNNSKRITISK PÅ DEN SLAPPE MÅTEN.

desember 2021

»

stoff 13


samfunnsstoff

STRATEGISK SELVFORAKT Har noen prøvd å overbevise deg om at du er flink, kul, hyggelig eller flott? Rett og slett et verdig medmenneske? Fortvil ikke! Du kan alltids ta opp kampen om din egen mindreverdighet.

Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Elina Ulén

– du er en veldig åpen og allsidig person. det er

en skikkelig fin egenskap!

Mayday! Mayday! Har du jobbet beinhardt for å opprettholde et akseptabelt nivå av selvhat? Skyr du i kjent skandinavisk introvert stil ethvert forsøk på anerkjennelse og ros? Har du stått på som en ekte helt for å holde det miserable selvbildet ditt på sin rettmessige plass nede i gjørma? Hvis ja – be aware!

14 stoff

Din lille festning av selvforakt er under angrep. Her er det bare å skalke lukene, grave vollgravene dypere og lade kanonene. Et kompliment er kastet i din retning. Angrep er det beste forsvar! Er det ikke det de sier? Det gjelder også ved trusselbilder av typen anerkjennelse. Her gjelder det å behandle motpartens ros som noe ekkelt, kanskje til og med litt slimete, som man helst ikke vil ta i, hvertfall ikke noe lengre enn at man rekker å pælme det tilbake i avsenders fleis. «Men du er jo også kjempeflink!» I et slikt motangrep vil også tonefallet spille en helt sentral rolle. Ordene du ytrer skal være av typen kompliment, men måten du fremlegger dem på bør ligne mer på en alvorlig anklage. Målet er å få poengtert at motparten også er fin på håret, men i et tonefall som får det til å høres ut som om vedkommende har utøvd vold mot en av dine nære slektninger.

Her kan man riktignok risikere at motangrepet blir møtt med et nytt kontraangrep, og hele situasjonen kan utvikle seg til en langtekkelig ping pong-turnering av komplimenter. Om man velger å gå inn i slik seig krigføring, er tålmodighet en dyd. Det, og evnen til å ikke kleine ut selv etter at ellevte setning ala «Nei, duuuu er flink!» har blitt ytret. Sosiale antenner er for tapere, stand your ground! Nå er det riktignok ikke alle komplimenter som lar seg like lett håndtere med en slik offensiv forsvarsstrategi. Det er for eksempel flere situasjoner hvor det gir lite mening å si «Men du har jo også blitt veldig fin med blonde highlights!» eller «Men du er jo også kjempeflink i den nye jobben din som yogainstruktør!». Et alternativ er selvsagt å bare omgås folk med nøyaktig samme egenskaper og utseende som en selv. Men lets face it, det vil ikke alltid være praktisk gjennomførbart.

I slike tilfeller vil fornektelse kunne være en mulig alternativ strategi. Denne metoden går ut på å saklig forklare motstanderen at den hyggelige kommentaren de har lirt av seg, rett og slett er feil. Her bør man helst oppføre seg som om vedkommende har sagt noe helt sykt. Møt dem som du ville ha møtt en radikalisert konspirasjonsteoretiker med vrangforestillinger. Jorden er ikke flat, verden styres ikke av en hemmelig reptilsk elite, Meghan Markle er ikke en robot, vaksiner skaper ikke autisme og din nyinnkjøpte høstjakke er faktisk ikke noe fin. Om man velger å benytte seg av en slik forsvarsstrategi trenger man heller ikke være redd for å overdrive.

desember 2021


samfunnsstoff

Hvorfor gi seg med uttrykk som «Nei denne kjolen er jo egentlig veldig gammel», når man heller kan avrunde med en artig liten monolog av typen «Kjolen er faktisk skikkelig stygg. Jeg er faktisk veldig stygg. Ikke se på meg! Jeg er fullstendig verdiløs! Min eksistens gir ingen mening! Unnskyld for at jeg finnes!» Den siste setningen kan godt skrikes ut høyt, og hvis du i tillegg greier å presse frem noen tårer vil det være ekstra gunstig. Målet er å skape en så sosialt ukomfortabel situasjon at motparten aldri tør å si noe hyggelig til deg igjen. Med ondt skal ondt fordrives!

desember 2021

Frontlinjene kan være et tøft sted, og det er ikke alltid man har overskuddet til å gå inn i direkte konfrontasjon. Da kan avledning være et godt alternativ. Spøkefulle kommentarer kan være et like godt virkemiddel. Husk at slike vitsers fremste funksjon er å få motstanderens oppmerksomhet vekk fra deres nylige forsøk på å anerkjenne deg som verdig medmenneske. At punchlinene du serverer faktisk er morsomme, har aldri vært et krav. Ironiske setninger som «Oja men er jeg ikke fin til vanlig kanskje? Sier du at jeg er stygg?», eller «Ja, jeg vet, jeg er helt sykt flink til å synge! Adele who?» vinner neppe humorprisen

med det første, men hva gjør det så lenge de hjelper deg med å vinne tilbake din egen mindreverdighet? Den sassy karakteren som du for anledningen blir nødt til å røske opp fra hatten og tre over ditt eget hode, vil også kunne ha en overraskende effekt på motparten. Her gjelder det å sette vedkommende mest mulig ut av spill. Du skal fortsatt være deg selv, men i en slags Ex on the Beachversjon med dobbel narsissistisk personlighetsforstyrrelse. «110% deg selv», if you will. Kanskje du kan adoptere «Hva ville Melina Johnsen sagt?» som midlertidig leveregel?

Eller så kan du jo, dersom alt annet slår feil, kapitulere. Ja, for hva gjør man dersom nederlaget er et ubestridelig faktum? Hva gjør man om ens godt bevoktede borg av selvbebreidelse beleires av fremmede velmenende styrker? Da kan du kanskje vurdere å ta deg sammen. Da kan du kanskje vurdere å oppføre deg som et voksent velbalansert menneske og si «takk».

– takk! Hvem vet, kanskje oppdager du til og med at det er litt hyggelig?

stoff 15


k u lt u r s t o f f

niilas vinker adjø til bergen Etter nyttår flytter den, enn så lenge, bergensbaserte artisten Niilas til Oslo. Vi møter han på Møhlenpris, stedet han vokste opp, for å gi et siste farvel. Tekst Nora Marie Mjølhus Foto Benedikte Bergevik

Klokken slår 11.30. Ikledd sorte turhansker fra The North Face og et rutete lilla skjerf, trer Niilas inn på Nobel Bopel. Det er kaldt ute i dag, men snøfallet som ble varslet venter vi fortsatt på. Vi spør om han vil ha en kaffe. – Ja takk! Med litt melk. Peder Niilas Tårnesvik (25), bedre kjent under artistnavnet Niilas, har vokst opp her i nabolaget. Eksfilosofistudenten har beveget seg fra DJ-ing i mørke rom på Østre, til midt i rampelyset i musikk-Norge. Artist er ikke den eneste tittelen han kan smykke seg med - i all hovedsak er Niilas produsent. Han slår seg ned med koppen foran seg og trykker hanskene ned i lommen. Etter en oppsummering av artistens travle uke spretter han opp og peker ut av de store glassvinduene­ som nå har dugget seg opp fra dampen fra kaffemaskinen.

– Jeg var keeper, men jeg kom meg aldri ut av mål. Etter barneskolen sluttet jeg.

Samtidig som andre fordypet seg i hekling og surdeig satt Niilas hjemme med musikken.

den 4. desember, og røpet under intervjuet at det ville bli en spennende opptreden.

Kunstgress ble byttet ut med gitarstrenger, og gjennom undervisningsvideoer på Youtube begynte musikken å ta form. Det var godt hjulpet på vei av hans tidligere gitarlærer – Omar Johnsen fra Casiokids. El-gitaren var i fokus fra den dagen.

– Året startet helt på bånn, men det endte med at jeg gav ut debutalbumet til veldig god respons.

– Performancen skal være litt rolig, ambient, og så rar som mulig.

– Etter at jeg begynte med laptopmusikk skjønte jeg fort at jeg måtte lære meg flere instrumenter. Siden har han også brukt mange timer foran tangentene, og bruker både keys og gitartoner i produksjonen av musikken sin. Niilas ser betenkt ut før han fortsetter. – Jeg kunne tenke meg å lære alt av instrumenter! Men akkurat nå har jeg nok med gitar, ler han.

– Der borte bodde kompisen min, sier han.

Koronaåret 2020 Det er vanskelig å spørre en frilanser om karrieren uten å nevne et av de tyngste årene for kulturbransjen.

Han forteller at han også trillet­ lærkule på banen i området. Fotballkarrieren endte etter barneskolen.

– Det var ganske dritt, og var preget av mye forskjellig. Det startet med senebetennelse i begge armer og et samlivsbrudd.

16 stoff

God respons fikk han også fra Spellemannjuryen. Debutalbumet Also This Will Change, vant Spellemannsprisen i kategorien elektronika og er produsert av Niilas selv. Men til tross for prisen, føler han seg som den samme personen. – Det er rart. Man ser alle disse voksne, proffe rundt seg og plutselig er man en av dem selv. Liten, rar og merkelig Selv om han hovedsakelig opptrer med laptopen foran seg, kan han fortelle at akustiske instrumenter drypper gjennom på 2020-platen. – Det er en stor del av albumet og dukker opp på flere av låtene på skiven. Also This Will Change er spekket fullt av intrikate linjer av melodier og beats. Han forteller at han skulle ta dette med seg når han spilte på Henie Onstad kunstsenter i Bærum

Niilas opptrådte sammen med lydkunstner Elina Waage Mikalsen. Han kjenner henne fra Riddu Riđđu, en samisk festival de begge har spilt på før. Som barn var han selv gjest på samme festival. Nytt materiale på vei Veien fra festivalgjest som barn til fulltidsmusiker har gått fort. Vi spør hvordan veien videre ser ut for artisten­og Niilas smiler optimistisk når han røper at han jobber med nytt materiale. – Jeg tar det i små steg. Den nye platen blir liten, rar og merkelig og jeg synes det er fint å jobbe på egne premisser. Vi spør det utenkelige til en bergensbasert elektronikamusiker. Kunne du tenke deg å gjøre pop? – Definitivt. Jeg vil gjerne inn i den verdenen også, smiler han.

desember 2021


k u lt u r s t o f f

Året startet med senebetennelse og samlivsbrudd men endte med kritikerrost debutalbum.

desember 2021

stoff 17


k u lt u r s t o f f

Nytt materiale er på produksjonsbåndet – det som venter blir lite, rart og merkelig.

Når man jobber i popverdenen fokuserer man på andre elementer enn som elektronikamusiker, utdyper Niilas. Selv hører han på mye forskjellig. I det siste har musikk fra hans tidlige oppvekst kimet fra øreklokkene. Han beskriver det som 2000-tallsnostalgi. – Bent har jeg fått sansen for i det siste, og Motorpsycho, forteller han med stor entusiasme. Hvem tenker du publikummet ditt er? Han ler. – Folk som leser Stoff? Niilas forteller at hans publikum i det minste ikke er aldersbetinget. Både unge og eldre har vært tilstede på konsertene hans, og venue har mer å si for hvem som lytter enn hva musikken har. Det finnes en god balanse I mellomtiden balanserer han fritiden med jobb og sosialt liv. Han trener også både yoga og kampsport.

18 stoff

– Jeg går på brasiliansk jiu-jitsu! Jeg fant en trening jeg syntes var gøy, og fortsatte med det. Rare ting er sunt for det kreative livet. Han utdyper at det handler om å finne en balanse. Selv om man ofte må gjøre kjipe ting trenger ikke alt å være kjedelig. Gleder seg til semesteret er ferdig – Akkurat nå føles det som eksamensperiode for meg, og jeg prøver å ikke stresse for mye. Han lener seg tilbake, tar en slurk fra koppen som står foran oss på bordet og smiler fornøyd. Når han drar hjem til jul i år skal han spise marsipan hos sin mor i Oslo. – Jeg gleder meg til semesteret er ferdig. På nyåret tar artisten et farvel med Bergen. I løpet av sin tid her har han vært innom det meste byens musikk­ institusjoner har å tilby.

– Akkurat nå er jeg med i mentorprogrammet Borealis arrangerer. Jeg har også vært gitarlærer på AKKS, og var veldig glad for den muligheten jeg fikk. Som frilanser er mulighetene større jo mer proaktiv man er, en ferdighet Niilas hefter for at han har lært gjennom sin mor. Hun er selv kunstner, og har gitt han gode råd for overleve i en hard bransje. Det høres ut som du liker en utfordring både i karrieren og personlig? – Det finnes en myte om den trøblete artist. Vanskelig trenger ikke å være eksistensielt vondt. På broen som skiller det nyoppbyggede Gyldenpris fra det etablerte Møhlenpris forteller Niilas at han etter jul flytter inn i en ny leilighet i Oslo og forlater merkelappen bergensbasert. En nær poetisk avslutning på et intervju så nært årsskiftet.

desember 2021


k u lt u r s t o f f

Bak øret skjuler det seg et hint til hvordan Peder ble til Niilas.

Niilas kjenner godt til Møhlenpris, her utenfor kompisen sitt barndomshjem.

Med en Spellemann i lommen er det vanskelig å ikke smile fra øre til øre.

desember 2021

stoff 19


k u lt u r s t o f f

månedens debutant: fangst Med musikere fra legendariske band som Honningbarna, Hvitmalt Gjerde og Death By Unga Bunga serverer Fangst fengende musikk om angst for tante og tenåring. Tekst Tollef Solsrud Foto William Sander Tyssøy

20 stoff

desember 2021


k u lt u r s t o f f

Med feelgood-musikk om angst forsøker Fangst å treffe 13-åringen som hater foreldrene sine med musikk tanta di kan høre på. Fangst har gitt ut tre singler så langt. De er catchy, energiske og samtidig umiskjennelig melankolske. Stoff har slått av en prat i forbindelse med deres fjerde singelslipp. Vi blir lovet at den nye låten blir villere, mer intens og mer bråkete. Fanget av pandemien Fangst var i gang allerede før pandemien, men som med så mange andre band ble alt satt på pause. Nå i 2021 har bandet endelig sluppet låter og spilt live. Vi snakker med gitarist Stian Guldbrandsen, som også spiller i Death By Unga Bunga, over Zoom. Fangst er ikke et hobbyprosjekt for musikerne som spiller i andre band. Tvert imot blir det tydelig at Fangst mener business. – Vi bruker mye tid på det her. Vi har erfaring fra andre prosjekter, men nå prøver vi å skape Fangst, forteller Gulbrandsen.

Feelgood-musikk om angst Fangst består av musikere fra legendariske band som Honningbarna, Death By Unga Bunga og Hvitmalt Gjerde. Bandet beskriver musikken som feelgood, men ikke fordi tekstene handler om sommeridyll eller godt stekt pizza. Den gode følelsen kommer av at det er fengende og energisk. – Det er ikke Postgirobyggetfeelgood. Vi er ikke Staysman og shit. Det er ikke meningen at du skal stå på bordet på Heidis Bier Bar og synge til Fangst. Hvis vi blir spilt på BI-vors, har vi gjort noe feil, forklarer gitaristen med et lurt smil. Bandet landet på navnet Fangst etter en lengre brainstorming med mange forslag. – Etter hvert begynte vi å kødde med «faens angst», så ble det bare Fangst. Musikken blir beskrevet som feelgood, men «faens angst» er ihvertfall ikke min definisjon av en god følelse. Hvilken rolle spiller negative følelser i musikken deres?

Hva betyr det å skape Fangst? –­ At man kan si «det her låter skikkelig Fangst». At det blir noe man namedropper for å beskrive andre. Da har man tatt steget videre. Det er drømmen. For å nå målet bruker bandet mye tid i øvingslokalet. Uavhengig av om de skal holde konserter eller ikke, er de på «øvern» eller i studio hver eneste uke.

desember 2021

– Det går jo mye dypere. Det handler om angst. Det kan være så enkelt som fylleangst, men det kan være mørkere. Vi tar oss frihet til å være dype, poetiske. Det skal treffe, uten å være for vagt, sier gitaristen. Den 8. desember slipper singelen Fine ting tar slutt, som vi blir lovet at skal være mer intens, bråkete og lang. En lite radiovennlig låt som kan se langt etter å bli spilt på Heidis: – Det er låten vi har avsluttet med når vi har spilt live. Et ekstranummer

der alt har klikka helt. Vi vil at folk skal kunne høre den før de kommer på konsert, så de også kan klikke helt. Tanter og 13-åringer Selv om Heidis og BI-vors er ute, så er tanter inne. Fangst ønsker å treffe bredt. – Vi vil jo gjerne treffe et bredt publikum. Det kan være tanter som liker det, men så er det særlig de på 13-14 år som hater foreldrene sine, som nettopp har kjøpt sine første nagler og slengt Doctor Martens på ønskelista. De er det jo kanskje aller kulest å treffe. Sånn var vi. Hata verden, elska pønk. Men tanta di skal få lov å komme på konsert hun og. Ønsket om å treffe bredt gjenspeiles i bandets ambisjoner. Fangst vil opp og frem. – Det er målet. Det må være lov å være litt freidig. Det er det, eller så gidder vi ikke. Vi jobber for at det skal skje og det tar enormt mye tid, sier Gulbrandsen. Til nå har bandet blant annet spilt i Oslo, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand og Tromsø, i tillegg til festivaler som by:Larm.

også er viktig. Noen brenner allerede fra ung alder for krypto eller aksjer og kan tjene penger på det, mens andre, som for eksempel faller for gitaren, er nødt til å jobbe hardere. – Det er viktig å ikke være flau over lidenskapen. Hvis du er fra et lite sted og føler deg alene om noe du brenner for, bare vent til du er ferdig med videregående. Da treffer du gjengen din. Du trenger ikke å være kul på ungdomsskolen, fordi du kommer til å bli så sinnsykt mye kulere senere. Så ikke stress. Musikk som utfordrer Utenom Fangst, hva burde leserne høre på om dagen? – Jeg liker å høre på musikk som setter meg litt på plass. Folk som får til noe jeg ikke helt får til. Den nye skiva til King Gizzard & the Lizard Wizard er bra, den hørte jeg på i sted. Hvis man liker det, bør man sjekke ut The Oh Sees. Den 8. desember slipper Fangst singelen­ Fine ting tar slutt, og har konsert­og slippfest på Victoria Cafe & Pub den 10. desember.

Kleint og vondt Hva er deres beste råd til 13-åringene som hater verden, men elsker pønk?

« hvis vi blir spilt på bi-vors

– Du kommer til å bli så veldig mye flinkere til å ikke bry deg. Det er lett å si, men vanskelig å forstå når man er tenåring. Når du er ung føles alt så kleint og vondt, men du lærer deg å gi faen. Du takler det. Guldbrandsen legger til at lidenskap

har vi gjort noe feil.

»

stoff 21


k u lt u r s t o f f

famler etter fotfeste Tsjekhovs klassiker Kirsebærhaven har sine øyeblikk, men er stort sett skuffende uinteressant. Tekst Ida Otilde Haugland Foto Sebastian Dalseide

Kirsebærhaven er et av den russiske teatergiganten Anton Tsjekhovs mest kjente og spilte stykker, og dermed et passende valg som storsatning på Den nationale scene (DNS) denne høsten. Stykkets hovedperson er den livsglade og forgjeldede enken fru Ranevskaja, som etter sin manns død har trøstet seg i Paris med en elsker. Samtidig står hennes barndoms gods og elskede kirsebærhave til forfall på den russiske landsbygda. Mens fru Ranevskaja lukker øynene for de økonomiske realitetene, står hennes to døtre Anja og Varja, og hennes bror Leonid Gajev, midt i dem. Det som står igjen som den eneste muligheten for familien, er å stykke opp gården og selge til den nyrike og usympatiske bonden

22 stoff

Lopakhin, som tidligere har kjent seg kuet under den rike godseierfamilien. Etter salget må den nå eiendomsløse familien flytte, mens kirsebærhagen jevnes med jorden. Ved stykkets begynnelse er det vår. Kirsebærtrærne blomstrer, og familien er for første gang på mange år samlet på godset. Det glade selskapet blir en kontrast til scenografien. På det tomme tregulvet på scenen står det ingen møbler. På veggene fortsetter de brune gulvplankene, og begynner å ligne en åker som går så langt øye rekker, før den møter en blå himmel høyt oppe på veggen. Ettersom handlingen utvikler seg blir himmelen mørkere og mørkere, og ligner stormskyer mot slutten.

Man får følelsen av hvor øde gården ligger, og hvor nær og åpenbar den økonomiske undergangen er. Her er det ingenting igjen av overskuddet og gleden fru Ranevskaja forbinder med sitt liv i barndomshjemmet. I stedet for møbler har man valgt å plassere diverse plater på scenen. Disse er malt i samme farger som veggene, halvt brunt tregulv og halvt blå himmel, og står oppstilt. Platene er nærmest det eneste som er av rekvisitter, men bak dem skjules krakker skuespillerne sitter på og bord de plasserer kaffekoppene de drikker av på. Jeg stiller meg undrende til hvorfor man har valgt å bruke plater i denne situasjonen. Kunne ikke inntrykket av et tomt hjem blitt

vel så virkningsfullt med noen få krakker på den store nakne scenen? Fordelen med å bruke disse platene er imidlertid at de raskt kan flyttes rundt og omorganiseres slik at man får et virkningsfullt sceneskifte. Stilt på høykant blir plutselig gulvplankene trestammer, som skuespillerne kan spasere rundt og gjemme seg bak når de befinner seg i kirsebærhaven. Under en ballscene står de som teaterfløyer ut fra veggene, og får frem det teatralske i ignoransen over den nå desperate situasjonen. De er særlig virkningsfulle når de er stilt opp som dominobrikker som veltes når kirsebærhagen hugges ned med høye smell og etterlater scenen helt tom.

desember 2021


k u lt u r s t o f f

Hovedrolleinnehaver Ragnhild Gudbrandsen skiller seg spesielt ut blant skuespillerne. I rollen som fru Ranevskaja presenterer hun på ypperlig vis hvordan karakteren både er lykkelig ignorant og spandabel, samtidig som hun lar publikum forstå at karakteren egentlig er fullt klar over hvor det bærer hen. Gudbrandsen står støtt og med full troverdighet i alle scener, og er særlig god mot slutten av andre akt i avskjeden med sitt barndomsparadis og som vitne til at hagen blir tilintetgjort av den nye tid. Når det gjelder de øvrige personene på scenen, er alle rollene bekledd av dyktige skuespillere. Datteren Varja, spilt av Stine Robin Eskildsen, er god som den stramme og nøkterne datteren som forsøker å styre huset til tross for vanskelighetene. De to tjenerne Dunjasja (Susann Bugge Kambestad) og Jasja (Herman Ljung) er både komplekse og rørende i en liten sidehistorie om ugjengjeldt kjærlighet. Når det er sagt, er flere av karakterene så vage at det nærmest blir kjedelig å følge

desember 2021

dem. Blant dem er datteren Anja (Kristi-Helene J. Engeberg), agitatoren og den tidligere huslæreren Peter Trofimov (Tormod Løvold), den gamle tjeneren Firs (Sverre Røssumoen) og den klønete bokholderen Jepikhodov (Pål Rønning). De har en funksjon og posisjon, men gjør lite utover dette. Kirsebærhaven er et stykke hvor komikk spiller en viktig rolle. Denne må balanseres med alvorligheten som ligger i økonomisk usikkerhet og sorg. Her ligger blant annet satiren over at godset betyr så mye for en adelskvinne, som ikke har bodd der på mange år. Selv om denne forestillingen absolutt har innslag av komikk og dystert alvor, forenes de to elementene aldri på en måte som virker elegant. Til tider er det morsomt, til tider er det tragisk, men aldri begge deler. Utover enkelte tørre bemerkninger som blir møtt med latter i salen, er det i hovedsak Anjas guvernante Charlotta Ivanovna (Katrine Dale) som står for komikken. Hun utfører tryllekunster til glede for herskapet

og deres besøkende. Dette er jo gøy, men midt i en tragisk historie virker det i stedet som feilplasserte ablegøyer i et forsøk på å løsne litt på det tunge: «Ja, jeg vet dette er en scene med mange, lange og kjedelige monologer, hva med litt trylling nå?». Produksjonen har ikke lykkes i å koble humoren til godseierfamiliens situasjon, verken som galgenhumor, benekting av realitetene eller sarakasme. Skal man le? En hovedgrunn til at komikken faller gjennom er at forestillingen mangler alt som kan minne om politisk snert. Sympatien ligger ufravikelig hos godseierfamilien, mens det er den onde og stormannsgale tidligere tjeneren fra bondestanden som er stykkets skurk. Her er det ikke den russiske adelen som skal hogges ned som en symbolsk herskapshave, slik stykket ofte er blitt tolket. De prøver i stedet å leve et lykkelig liv som noen skal ødelegge. Når vi heier på det teksten vil vi skal gå imot, blir forestillingen både klossete og rotete tragikomisk, og de lange passasjene hvor det er lagt

opp til meningsbærende poenger om samfunnssituasjonen både kjedelige og langdryge. Selv med glimrende skuespillerpresentasjoner og virkningsfulle kulisser, finner stykket aldri det fotfestet som den trenger for å treffe publikum. Første akt er direkte kjedelig, og det tar lang tid å forstå familiens situasjon og relasjonene mellom dem. Det er først i andre akt at stykket klarer å bygge et moment og gripe publikum. Men etter nesten 2 timer i salen er det altfor sent, og stykket møtes med laber applaus. Det er synd, for man aner at det ligger noe uforløst i stykket som forestillingen ikke har lykkes i å formidle på tross av gode skuespillere og god tekst. For det ligger absolutt teatermagi i Tsjekhovs stykke, men bare ikke i denne forestillingen.

stoff 23


samfunnsstoff

slik får du togturen hjem til å gå på skinner Forhåpentligvis er både hjemreisedato og togbilletter i boks, her er Stoffs beste anbefalinger til togturen hjem! Tekst Oda Marie Kristine Litland Foto Terkel Eikemo

Julestemning og eksamensstress går gjerne hånd i hånd for stu­ denter. Kanskje er du som meg, og gleder deg stort sett kun til én ting om dagen: jul. Tog burde selvsagt være førstevalget blant transportmidler for reisen hjem til jul. Til tross for at snødekte fjelltopper pryder store deler av landskapet på togstrekningene ut av Bergen, kan det bli en smule kjedelig å stirre ut av vinduene hele veien. Særlig hvis du har en togreise foran deg som går over et halvt døgn. For å gjøre reisen så smertefri og gøyal som overho­ det mulig har jeg derfor samlet mine beste tips til togturen hjem. God tur og god jul!

24 stoff

Interaktive tips Musikk er en nødvendighet på lange togreiser. Det samme gjelder podcaster, lydbøker, filmer og serier. Husk derfor å laste ned alle spillelistene dine sånn at du kan høre på de offline, da det ofte er dårlig dekning på de fleste togstrekninger ut av Bergen. I tillegg er det viktig å ha ladet alt av hodetelefoner og elektronisk utstyr, slik at du kan lene deg tilbake i togsetet uten å være bekymret for at ledningen til laderen ikke er lang nok fra stikkontakten til din komfortable sittestilling.

Kjerringtips Variasjon er livsviktig for togturen hjem. Selv om semesterets eksamener er ferdig skrevet, betyr det ikke at hjernen ikke har behov for stimuli. Mitt neste tips er derfor å finne frem din indre kjerring! Ha med både garn, kortstokk, penn og papir. La krea­ tiviteten ta overhånd, og kanskje vil du finne ut at du er mer fantasifull enn tidligere antatt?

Særlig anbefalinger: 1. Julemusikkspilleliste. Spotify har et hav av spillelister med julemusikk som kan lastes ned. Jeg anbefaler likevel å lage din helt egne spilleliste før du reiser, som inkluderer de sang­ ene som gir deg den gode, varme følelsen av julestemning. 2. Lydbok. Blir du alltid utelatt fra samtaler om såkalte klassikere? Hvis du ikke er en lesehest, anbefaler jeg lyd­ bøker på det varmeste. Både Storytel og Fabel har utallige lydbøker (og studentrabatter!) du kan høre på for å få tiden til å gå og samtidig høre hvorfor Drep ikke en sangfugl har gått inn i rekken blant leseverdige bøker. 3. Duolingo. Kunne du egentlig tenke deg å studere russisk? Eller skal du på utveksling til Frankrike til våren? Last ned appen Duolingo og bruk tiden på å lære deg alt fra det arabiske alfabetet til hvordan du skal hilse på vietnamesisk!

Særlige anbefalinger: 1. Kryssord! Plukk med deg et kryssord fra Narvesen eller nærbutikken på vei til togstasjonen. Slik kan du utvide ord­ forrådet ditt, samtidig som du kan øve deg på å skrive pene løkkebokstaver. Kanskje lærer du til og med noen nye ord? 2. Strikketøy. Strikk pannebånd til tanter og onkler som du ikke har rukket å kjøpe julegaver til enda. Garn og strikke­ pinner finner du billig på for eksempel Nille, og flere nedlastbare oppskrifter finner du på nett! 3. Skriv. Går du med en forfatter i magen? Eller kanskje en dikter? Bruk tiden på toget til å skrive ned tanker og idéer, alt i fra bacheloroppgave-idéer til nyttårsforsetter. Forhåpentligvis vil dette resultere i at du finner ut at du egentlig har veldig sterke meninger om bybanekonflikten, eller at du er vanvittig god til å rime.

desember 2021


samfunnsstoff

Bevegelsestips Uavhengig av hvor reisen hjem går, så skal du antageligvis sitte en stund på toget. Dessverre er det ingen tog som jeg vet om i Norge som har tredemøller eller manualer. Desto viktigere er det derfor å holde blodsirkulasjonen i gang.

Gastronomitips Uten mat og drikke, duger helten ikke. For å spare mest mulig anbefaler jeg å pakke med en matpakke, med litt diverse som du kan knaske på og spise på veien. Det viktigste er å ikke gå tom for snacks, og samtidig ikke ta med mat som har en lukt som virker sjenerende for andre togpassasjerer.

Særlige anbefalinger: 1. Kafé. De fleste tog har en kafé. Gå derfor fra setet ditt og til kaféen på forskjellige måter. Kappgang på vei bort, og hink på vei tilbake. Ikke bry deg om blikk fra menn i dress og gamle damer! 2. Röris. Husker du Röris-dansene fra barneskolen? Se et par videoer på YouTube før du reiser for å friske opp min­ nene fra klasseromsdansene. Mange av disse dansene kan du også gjøre sittende. Grav frem din indre barneskoleelev og finn rytmen i togsetet. Pass på at du ikke dytter borti sidemannen! 3. Yoga og meditasjon. Det er ingen tvil om at stressnivået blant studenter er på det høyeste i november og desember. Bruk tiden på toget til å gå inn i zen-modus, gjør pusteøv­ elser og åpne hjertechakraen din.

Særlige anbefalinger: 1. Frukt. Kutt opp all verdens forskjellige typer frukt og plasser de i en matboks. Bruk gjerne et par sitrondråper for å unngå at fruktbitene blir brune på turen. Du kan også ta litt kanel på toppen for litt ekstra piff og julesmak. Perfekt snacks som ikke koster skjorta. 2. Termos. Lag toddy, gløgg eller kakao på termos. Funker perfekt i kombinasjon med «Driving Home for Christmas» av Chris Rea på øret for å oppnå julestemning deluxe. 3. Wraps. Lag hjemmelagde wraps med ditt ønskede innhold. Anbefaler å ha litt forskjellig innhold og tilbehør i wrapsene for best mulig smaksopplevelse. Pakk de inn i sølvpapir og knyt en hyssing rundt slik at det føles litt ekstra delikat og eksklusivt når du drar frem den hjemmelagde nisten.

Forhåpentligvis vil togturen hjem være så uproblematisk som mulig, og jeg håper at alle slipper buss for tog! Skulle dette likevel være tilfelle, og turen hjem ender opp med å bli enda lenger enn forventet har jeg et siste tips: Plukk med deg verdens beste stu­ dentmagasin (personlig kan jeg anbefale Stoff), og les!

desember 2021

stoff 25


fotostoff

ÅPEN ARBEIDSPROSESS Tekst Nina Thuestad Forus Foto Vilde Isabel Greger

Den 23 år gamle bergenseren Vilde Isabel Greger har fagbrev i kunst fra Kunstskolen i Bergen, og studerer nå ved Kunstakademiet i Bergen. Andres kunst – om det er maleri, skulptur, eller noe annet – inspirerer henne. – Jeg blir inspirert av å se hva andre jobber med på skolen og hvordan de går frem med sitt arbeid. Friheten med en åpen arbeidsprosess, hvor ting stadig er i utvikling og der resultatet ikke nødvendigvis står i fokus, passer meg godt. Jeg prøver å la de oppdagelsene som skjer underveis lede arbeidet, både når det gjelder kunst og foto. Greger har alltid likt å knipse bilder med mobilen. Det som styrte henne mer mot analogt foto var da hun fremkalte sitt første analoge bilde for to år siden. Hun elsket både prosessen og resultatet. Greger er opptatt av komposisjoner, det spontane, industrielle og hverdagslige. Hun leker med utsnitt, detaljer og farger, gjerne med mennesker som motiv. Hun forteller at hun husker særlig godt en utstilling på Kunsthall 3,14 i Bergen i 2018: «Contextualising Emerging Iranian Artists» som viste Farzin Shadmehr sine fotografiske verk. – Det var sterke portretter av kvinner som utfordret tradisjonelle fremstillinger. Jeg likte å se noen bruke foto til å fremme identitet og kulturell forståelse. Disse fotografiene gjorde et stort inntrykk. Greger har tre billedserier som skal trykkes i tre ulike magasiner. Det ene er i magasinet Sjå sin fjerde utgave, hvor billedserien er et samarbeid med Didde Borup Larsen og Frida Retz. Magasinet lanseres på Østre i slutten av januar. Hun har også noen bilder som skal være med i neste utgave av tidsskriftet Replikk. – Jeg har det bra for tiden, har fine folk rundt meg og studerer noe jeg virkelig brenner for. Mye av inspirasjon og motivasjon kommer derfra. Jeg gleder meg til julefest med Kakkmaddafakka, det blir fett! Og til lanseringene av de ulike magasinene. Det blir stort å se bildene trykket og kunne holde de fysisk i hendene. Det blir også gøy å se andres bidrag og tekster. Utenom det kommer jeg til å fokusere mest på studiene.

26 stoff

desember 2021


fotostoff

desember 2021

stoff 27


fotostoff

28 stoff

desember 2021


fotostoff

desember 2021

stoff 29


samfunnsstoff

NÅR MENNESKER BLIR BRIKKER I ET STORPOLITISK SPILL Flere tusen migranter er strandet mellom Hviterussland og Polen. Situasjonen er et resultat av uenigheter i EU, en fornærmet diktator og ansvarsfraskrivelse. Tekst Hannah Emilie Rørslett Johansson Illustrasjon Tora Kyllingstad Det har åpnet seg en ny migrasjonsrute inn i Schengen gjennom Hviterussland. I regi av Hviterusslands president Alexandr Lukasjenko, siste gjenlevende diktator i Europa, er det satt opp flere flyruter fra Bagdad, Istanbul, Dubai og Damaskus og det er mulig å få turistvisum. Denne ruten er betraktelig tryggere enn over Middelhavet, men situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen er derimot helt annerledes.

situasjonen ved eus østlige grense er dramatisk, ikke bare for de berørte migrantene, men også for eus eget narrativ om å være en global vokter av menneskerettighetene.

over 17.000 grensekrysninger bare i oktober. Det er få journalister og hjelpeorganisasjoner som får slippe inn. Migrantene får ikke reise tilbake til Hviterussland, og de kommer ikke inn i Polen. Rundt 12.000 er dermed strandet i ingenmannsland.

Regine Paul. Førstemanuensis i Statsvitenskap. Foto: Universitetet i Bergen

– Vi har allerede hørt om flere døde. De fryser i hjel, og det er lite tilgang på mat. Jeg tror det allerede er en humanitær katastrofe, sier Synnøve Bendixsen. Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

Situasjonen på grensen – De som fortsatt sitter fast har opplevd sammenstøt med polske grensevakter, kan Regine Paul fortelle. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Regissert migrasjon som motreaksjon mot EU – De økonomiske sanksjonene har nok truffet Lukasjenko ganske hardt, så dette er antakeligvis en motreaksjon mot EU, sier Bendixsen.

Ved grensen mellom Polen og Hviterussland har det blitt rapportert

Hviterusslands valg i 2020 var preget av store demonstrasjoner

30 stoff

og mange voldelige møter mellom demonstranter og militære. Gjenvalget av Lukasjenko ble ikke godtatt av EU, fordi det ikke ble ansett som et fritt og rettferdig valg. Etter valget har EU innført økonomiske sanksjoner mot Hviterussland. Disse ble forsterket i mai 2020 da et fly med den etterlyste hviterussiske journalisten Raman Pratasievitsj ble tvunget til å lande i Minsk, hvor han senere ble pågrepet.

Polariseringer og politisk spill – Den dramatiske situasjonen fremhever det allerede kompliserte forholdet mellom EU og dets naboer i øst, men også EUs interne konflikter, forteller Paul. I EU er det uenighet om hvordan migrasjon skal håndteres. Det har dermed blitt et polarisert tema som skaper splittelse mellom øst og vest, men også innad hos medlemslandene. – At Lukasjenko kan bruke migrantene i et politisk spill er en konsekvens av at EU behandler migranter og flyktninger som farlige, forteller Bendixsen videre. De blir sett på som skadelige for EU. Det gjør at land som Hviterussland kan bruke migranter og flyktninger som våpen, sier hun. Det er heller ikke første gang migranter blir brukt som et forhandlingskort mot EU.

Synnøve Bendixsen. Førstemanuensis i Sosialantropologi. Foto: Nina Thuestad Forus

desember 2021


samfunnsstoff

Både Paul og Bendixsen nevner EUTyrkia avtalen fra 2016 som eksempel.

nasjonale velgere, enn humanitær beskyttelse, sier Paul.

kanskje være mindre overraskende for oss enn det det er, påpeker Bendixsen.

– Når EU ikke innfridde sin del av avtalen, gjorde president Erdogan akkurat det samme som Lukasjenko gjør nå: Han opphevet grensekontrollen og slapp asylsøkere inn i Hellas. Også her ble migranter i humanitær nød brukt for å demonstrere makt, forteller Paul.

Bendixsen har selv vært på feltarbeid langs Balkan-ruten, en av de vanligste migrantrutene til Europa. Hun forteller at forholdene er tøffe. Når hun besøkte Moria flyktningleir i Lesvos på feltarbeid, tenkte hun

Kan situasjonen bli bedre? Paul mener at det ville ha hjulpet om man kunne ha sluppet inn flere humanitære organisasjoner, slik at de kunne ha hjulpet og motvirket eller i det minste dokumentert menneskerettighetsbrudd.

Dilemma og hykleri Paul peker på at situasjonen ved EUs østlige grense er dramatisk, ikke bare for de berørte migrantene, men også for EUs eget narrativ om å være en global vokter av menneskerettighetene.

– Vi fremstiller Europa som en forkjemper for menneskerettigheter, men det er veldig mye strukturell vold i politikken som føres. Så det at EU ikke oppfyller menneskerettighetene burde

– Det er svært hyklersk at EU som 2012-vinneren av Nobels fredspris eksponerer seg for utpressing fra diktatorer som Lukasjenko eller Erdogan rett og slett fordi grensesikkerhet og migrasjonskontroll betyr mer for medlemslandene, og deres

desember 2021

«Wow, er dette Europa?». – Men i det lange løp vil slike humanitære katastrofer gjenta seg, tror jeg. I hvert fall så lenge EU er mer fikserte på grensekontroll, enn på humanitær beskyttelse og autoritære ledere både innenfor sine grenser og

i sitt nabolag søker å få politiske og/eller økonomiske gevinster av situasjonen, sier Paul. – Det viktigste her er retorikken, påpeker Bendixsen. Man må slutte å se på flyktninger og migranter som den største trusselen mot EU, men heller mennesker i nød som har behov, og som vi har plikt og mulighet til å hjelpe. Man må prøve å tenke nytt rundt hva flyktninger og migranter er, avslutter hun. Og hva med Norge?

– Stillhet fra Oslo og andre steder, og en demonstrert uvilje til å ta imot flere flyktninger direkte fra krigsrammede Syria og andre at lukasjenko kan bruke migrantene i et politisk steder gjennom flytting. Dette gjør til syvende og sist Lukasjenko i stand spill er en konsekvens av at eu behandler til å fortsette sitt utpressings-spill, avslutter Paul.

migranter og flyktninger som farlige.

stoff 31


samfunnsstoff

O GJENÅPNING MED DIN GLEDE Gjenåpningens hybris. Løst gjenfortalt.

Tekst Hedda Meland Illustrasjon Ingvild Hauglid

Stemningen er i taket når du hjemme alene på hybelen 24. september åpner NRK-nettsiden og blir møtt med Ernas fornøyde ansikt og overskriften «Norge gjenåpnes». I stolt mammastil knipser du et bilde med planer om å legge det ut i neste photo dump på Instagram. Sjampisen poppes klokken 16.00 dagen etterpå, og du tilbringer kvelden beruset på Tuborg og to doser pfizer uten å gå lei av den samme samtalen med alle på festen om hvordan «det føles som 17. mai!». Nasjonalfølelsen bruser i blodet når du senere på kvelden erklærer fra en anonym bergensbalkong at korona kan suge ditt ikke-navngitte kjønnsorgan. Du lar deg ikke kue av et ynkelig virus!

surkle i brystet, smaker du på tungen et hint av den gamle smaken som preget deg hele 2020. Koronaskammen. Har du ikke vage minner fra forrige helg om en annen persons tunge inni din munn? Skammen får overtaket. Du begir deg ut på tur for å finne nærmeste hurtigtest.

Dødsforkjøla Gleden dempes imidlertid når du en uke senere våkner med den groveste forkjølelsen du noensinne har hatt. Øynene er limt sammen, stemmen er borte, kroppen er en eneste stor betennelse. Som et fjernt minne fra en annen tid klarer du ikke la være å tenke: Det kan vel ikke være… Korona? Nei, beroliger du deg selv, det kan det umulig være. Korona er ut. Men idet du puster inn og hører det

Hurtigtesten er å finne på Seven Eleven, til en pris som gir deg hakket mindre lyst til å være en medvillig samfunnsborger. Av gammel vane forsøker du å maskere hosten mens du betaler, og ender opp med en underlig rykning i kroppen som åpenbart forvirrer kassemannen. Du skynder deg ut og hjem, og åpner pakken ivrig. Graviditetstest-design – dette kan du jo! 15 minutter senere kan du fornøyd erklære deg koronafri.

32 stoff

Du snyter deg omstendelig og setter kursen for lesesalen – nå er det tross alt lov å smitte andre så lenge det er med noe annet enn korona.

når du rynker på nesa ved synet av munnbind på butikken og bemerker til venninnen din at «folk må nesten roe seg litt ned ass, før i tiden pleide vi å tåle en forkjølelse». Trump-retorikken, som du for et lite år siden nådeløst latterliggjorde, går deg hus forbi. Du kjenner deg aldeles ikke igjen i den forsiktige påminnelsen fra venninnen din om hvordan du i april 2020 pleide å sende anonyme hatmeldinger á la «kill yourself, coronaslut» til kjendiser som brøt smittevernsreglene. Og hvis du sendte et par slike meldinger, hva så? Det var tross alt andre tider.

Coronaslut De neste ukene flyr forbi som en drøm. Med en negativ hurtigtest i lomma benytter du deg skamløst av sjansen til å hoste uten å holde deg for munnen, nyse i vilden sky, og klage til alle som vil høre om hvordan «det er så sykt mye forkjølelse nå, jeg blir aldri frisk jo», før du tar deg en god slurk av ølen på vors. Når folk på lesesalen ser stygt i din retning fordi du snufser for tiende gang, kan du trygt forsikre deg om at det ikke er fordi du er en såkalt supersmitter, men fordi du er en helt alminnelig jævel på lesesalen. Selvsikkerheten din når nye høyder

Nå er situasjonen en helt annen. Korona har stjålet et helt år av studietiden din som du er fast bestemt på å ta igjen. Du er umettelig på trange vors, klissete utesteder og følelsen av andres svettedråper i ansiktet ditt på dansegulvet. Forakten din er derfor stor når en i gruppechatten ymter frampå med «Hmm, ikke så gira på å dra ut idag gutta, Bergen har så mye smitte nå og jeg skal besøke bestemor neste uke:/» Du sender tilbake en emoji som ikke kan tolkes som noe annet enn grov trussel mot nevnte bestemor, og slår av varslene på chatten.

nå er det tross alt lov å smitte andre så lenge det er med noe annet enn korona.

desember 2021


samfunnsstoff

Sint tramper du ut på kjøkkenet og annonserer til kollektivet at alle oppfører seg så sykt dølt for tiden, «som om vi lever under svartedauden liksom!» Responsen du får er imidlertid ikke like empatisk som forventet. Etter en tirade fra hun som bor vegg i vegg med deg om hvordan du «ikke har noe respekt for at folk blir syke», og «hoster som en sekstiåring med kols om natta» blir du sendt på døra med beskjed om å ta en PCR-test, eller sove ute.

Festplassen for å gå gjennom verdens mest usexy prosedyre. Du er klar for å få dette fort unnagjort, men blir stoppet av vakten utenfor.

En utdødd sykdom Noe nedslått trasker du derfor ned til

Vel overstått får du komme inn i leiligheten igjen, men resten av dagen

desember 2021

tilbringer du nedstemt. Ikke har du noe å gjøre i kveld, og julebordene du hadde planlagt ligger an til å bli kleine nå som du tydeligvis har fått ryktet som Bergens Charter-Svein.

– Du må ha på munnbind. Et munnbind er selvfølgelig ikke å spore i veska di, men du får dratt opp et krøllete eksemplar som har ligget i bukselomma i ørten måneder, som du kjapt forsøker å glatte ut mens vakten skeptisk observerer deg.

Telefonen din ringer, ukjent nummer. Kanskje forrige ukes tinderdate, som du på tross av litt vel våt hooking bestemte deg for å gi nummeret ditt til? Spent tar du telefonen, samtidig som fantasier om en juleromanse begynner å ta form i hodet ditt. Kanskje julen tar seg opp likevel? Kjøpe churros på julemarkedet, sprade på bryggen opplyst av julelys, ake ned

fløyen sammen… «Hallo?» sier du drømmende. – Vi må dessverre informere om at du er nødt til å gå i isolasjon umiddelbart, da du har testet positivt på COVID-19 på en PCR-test. Julelysene i hodet ditt slukner. Stemmen i den andre enden gir deg et siste spark mens du ligger nede: – Det er Omikron-varianten. FAEN.

stoff 33


k u lt u r s t o f f

Det meste av julemusikk suger. Det er på tide å finne noe nytt.

Vi har kommet til den tiden av året hvor de samme oppbrukte låtene spilles på repeat i alle offentlige rom. Men jeg er lei av Mariah Carey, jeg er lei av Wham!, og jeg er så innforjævlig lei av «Feliz Navidad». Om du nå skulle oppleve plutselige og ekstreme smerter i tærne, får du bare ha meg unnskyldt. Å tre inn i julemusikkmarkedet er i utgangspunktet det eldste, mest utspekulerte og billigste trikset i boken for utvaskede musikere som ved en siste krampetrekning ønsker å skvise ut noen kroner. Det blir følgelig ingen julestemningpoeng å hente hos meg. Det finnes dog julemusikk utenom den som spilles overalt (utrolig, hva?), som kan fungere som sårt tiltrengte oppfriskere i en ellers ganske monoton julehverdag. Derfor har jeg påtatt meg det store ansvaret å kuratere en liste med anbefalinger til julemusikk, utelukkende bestående av materiale fullstendig blottet for kommersielt potensial. Jim Jones – A Dipset Christmas (2006) «Living fast and ballin’ at Christmas time» strømmer ut av

34 stoff

høyttalerne på åpningslåten fra The Diplomats’ Jim Jones (må for all del ikke forveksles med kultlederen) sin juleplate fra 2006. Den nevnte låten, «Dipset X-mas Time», er en fornøyelig gangstarap-tolkning av Paul McCartneys «Wonderful Christmastime» som legger til rette for julestemningen som er gjennomgående på dette albumet. Platen som helhet består hovedsakelig av beats hentet rett fra bling-æraen akkompagnert av sosialrealistiske fortellinger om julefeiring i Harlem, hvor julenissen aldri kommer på besøk. Jones legger helhjertet ut om de enorme mengdene snø som skufles for å få råd til de dyreste julegavene (snakkes det i metaforer her, mon tro?), og om handlinger, som ikke bør skildres i detalj på trykk, som finner sted under mistelteinen. Ta det helt med ro, it’s a Dipset christmas! Bob Dylan – Christmas In The Heart (2009) Denne er litt tvilsom. Samtidig er det noe fascinerende ved at alle misfornøyde, bransjehatende poeters skytshelgen omfavner den mest kommersielle og overdrevent sentimentale sjangeren av dem alle – selv

om han nå er en gammel mann, og til tross for det faktum at platens salgsinntekter gikk til veldedighet. Christmas In The Heart består i all hovedsak av tolkninger av klissete juleballader, gjennomført på klassisk Dylan-vis med grus på stemmebåndet. Man kan spørre seg om man i det hele tatt bør ta dette seriøst, for det høres jo ut som en felle. Med fare for å se ut som en idiot velger jeg å gå rett i den, og vil anbefale denne platen på det aller sterkeste. Til tross for mange bisarre innslag, er det enkelte låter her som høres ut som om de for lengst har funnet sin plass i julen. Hør bare «Silver Bells» eller «The First Noel».

Sufjan Stevens – Christmas Unicorn (2012) Kom igjen. Denne låten klokker inn på tolv og et halvt minutt og er spor nummer 58 på Sufjan Stevens’ Silver & Gold fra 2012. Det oser ikke akkurat radiohit av dette. Innledningsvis er «Christmas Unicorn» vintage Sufjan – folk-stil, med nedtonede vokaler, klingende bjeller og vakre koringer. Sangen utvikler seg etter hvert til et elektronisk og symfonisk klimaks, med analoge synther som bygger seg større og større. Det slenges likesågreit inn en tolkning av Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart» også, som dukker opp etter om lag ni minutter. Tekstmessig beveger låten seg rundt enhjørningen

desember 2021


k u lt u r s t o f f

Bildetekst: Bildetekst

« vi har kommet til den tiden av året hvor de samme oppbrukte låtene spilles på repeat i alle

offentlige rom. men jeg er lei av

mariah carey, jeg er lei av wham!, og jeg er så innforjævlig lei av

«feliz navidad». om du nå skulle oppleve plutselige og ekstreme

smerter i tærne, får du bare ha meg unnskyldt.

som bilde på de ulike aspektene ved julehøytiden, og kontrastene mellom de kristelige konnotasjonene og paniske julegavehandlere. Dette er antakeligvis en av de merkeligste julesangene som eksisterer, men den er riktig så flott, likevel. Phoebe Bridgers – Christmas Song (2018) I likhet med meg er ikke Phoebe Bridgers spesielt glad i julelåter, men

desember 2021

»

denne tolkningen av folk-duoen McCarthy Trenchings «Christmas Song» er virkelig verdt å gi en sjanse. Lydbildet, som består av et dunkelt elektrisk piano, dombjeller og varme strykere, er lavmælt, sakte, og blir ledsaget av Bridgers’ silkemyke vokaler. Tekstmessig passer dette henne så godt at ingen ville reagert om det ikke ble presisert at dette er en coverlåt. I stedet for de sedvanlige romantiserende

beretningene om julekos, familie og snøengler, synger Bridgers her om melankoli og vinterdepresjon, og følelsen av ensomhet som selv ikke store mengder pinnekjøtt, kålrabistappe og akevitt kan lindre. Lindström – Little Drummer Boy (2009) De fleste tolkninger av juleklassikeren «Little Drummer Boy» varer i omtrent halvannet minutt. Denne låten er 42 minutter lang. Elektronika-artisten Lindström tok det som kanskje er den særeste av de klassiske julesangene og har om mulig gjort den enda særere. Ved å loope den umiskjennelige trommebeaten i det uendelige, trygt plassert under mer enn ett lag av synthesizere og effekter, har han også skapt en av de mest originale tolkningene av en julelåt noen gang. Men, la oss være ærlig – denne hører du ikke gjennom mer enn én gang. Hva nå? Det er kanskje en umulig oppgave å skulle fullstendig stenge øregangene for de samme overspilte julesangene

som dukker opp år etter år. Likevel har jeg full tro på at man med litt forebyggende arbeid skal kunne begrense skadeomfanget en hel del. Begynn for eksempel med å legge disse anbefalingene til i spillelistene dine, og ha hodetelefoner lett tilgjengelig i tilfelle du noen gang skulle ha behov for avveksling fra julemusikken som spilles i offentligheten.

Tekst Endre Holm Vassenden Foto Kaspara Stoltze

stoff 35


k u lt u r s t o f f

kulturell førstehjelp Marius (23) hadde sittet livløs på lesesalen i to uker før noen fant ham. – For meg var det helt avgjørende at de som fant meg kunne kulturell førstehjelp, sier han engasjert til Stoff. Her får du innføringen i kultur-Bergen som redder liv.

Tekst Kjartan Kaatee Gjerde Illustrasjon Kari Orvik Olsson Er du som Jokke, og resten av valentinerene, og tenker at vinteren er en tid som nytes best innenfor fire vegger og tak med tropisk inneklima og en varmeovn som får svetten til renne? I så fall har du kommet til rett førstehjelpskurs. Uansett om du står midt i en krevende eksamenstid, eller om du kun sniker deg med på julebord for å trakassere. Vi har rasket sammen syv gode tips til en innendørs desember. Det er mange gode grunner til holde seg inne i desember. Den beste grunnen er Stoff sin slippfest. 8. desember går årets siste slippfest, dedikert til å hedre den 51. utgaven av Stoff, av stabelen. I kjent stil kan du forvente musikk, voksenbrus og over middels godt selskap. Og kun det. 10. desember slipper det siste tilskuddet i den norske rockefloraen, Fangst, singel på Victoria. Fra klokken 20 kan du oppleve tidligere medlemmer av Death By Unga Bunga, Honningbarna, og Hvitmalt Gjerde i et nytt musikalsk fellesskap. De påstår å lage musikk etter gammel oppskrift, men som Englands eneste VM-vinnende landslagstrener sa: «Never change a winning team».

36 stoff

Som kulturgjenger i Bergen har du et luksusproblem denne kvelden. Samme kveld som Fangst slipper singel på Victoria har du muligheten til å oppleve Julebordshow på Quality Hotel Edvard Grieg. For den nette sum av 1 600 kroner får du muligheten til å geleides gjennom kvelden av selveste Rune Andersen. Med hjelp av underholdningsinnslag som Staysman, Alexandra Joner, og Blåsemafiaen, er det duket for ingenting annet enn en kveld full av latter, glede og sang. Om du synes at prisen var litt i stiveste laget er det bare å puste lettet ut: Prisen inkluderer gratis parkering. Etter fredagens utskeielser gjelder det å holde festen i gang til lørdagen, for 11. desember kommer norgesvennen Timbuktu, sammen med sitt jazzband Masaka trio, til Bergen for å spille på Kulturhuset. Med seg på lasset har de soulsanger Esther Kirabo, og med det ligger alt til rette for at vi får se Timbuktu i en drakt vi ikke har sett han i tidligere.

Brann seg i skrivende stund nederst i Eliteserien, og det skal mye til om de holder seg oppe. 12. desember spiller Brann mot Sarpsborg 08, i det som ser ut til å bli siste eliteseriekamp på Brann stadion på en god stund. For ordens skyld: Det blir etter alt å dømme en fæl kveld, men noen liker jo det også. Gjennom romjulen må du stå på egne kulturelle bein. Et godt tips er å svinge innom alt du rekker av juleselskaper med akevitt og resten av familien. Hvis du, som meg, har en smått alkoholisert familie som etter tre juleselskaper på rappen begynner å gå litt lei av hverandre, frykt ikke: 28. desember kommer likevel første drikkestasjon utenfor familieidyllen. På Verftet arrangeres det Romjulsrap, hvor du får muligheten til å høre rappere som Eirik Aas, Pattesutter, Emil Stabil, og 1.Cuz. Alle er store navn i ulike deler av Skandinavia, så det er bare å håpe på et velfortjent avbrekk fra nøttestek og gløgg til fordel for øl, rølp, og slossing.

Brann har det siste året lagt ned en solid innsats i kampen om nedrykksplass i Eliteserien, som vi nå ser tydelige resultater av. Etter fire seire på 28 kamper, og et omdiskutert nachspiel, befinner

desember 2021


quizstoff

antijulekviss Vi nærmer oss slutten av et år som i realiteten bare har føltes som de siste par månedene etter gjenåpningsdagen i september. Du tenker kanskje det hadde passet seg med en quiz om høytiden vi nå går inn i? Ellers takk! Her er en quiz om alt annet enn jul og Maskorama, mine nemesiser i kategorien kulturelle fenomener. Tekst Isabel Engelsen Fox Illustrasjon Kari Olvik Olsson

01 02 03 04 05 06 07 08

Først litt skamløs selvpromotering: Hvem ble kåret til beste kebabsjappe i oktoberutgaven av STOFF? For tiden kan man se en utstilling på KODE av en mann med et navn som ligner et oldie boybandmedlem. Hva heter kunstneren?

Den 4. februar i år markerer 40 år siden hvilken statsminister ble innsatt i Norge?

Hva veier minst av helmelk og lettmelk?

Hva heter de tre filmene som utgjør den kjente trilogien regissert av Joachim Trier? (Hver film gir 0.5 poeng). Apropos norsk filmbransje: I tillegg til å være skuespiller, musiker og forfatter, hva er Anders Danielsen Lie utdannet som?

Hvilket grunnstoff gjør at tisset lukter rart etter man har spist asparges?

09 10 11 12

Hva heter fettklumpen i tannhvalers hode som brukes til ekkolokasjon?

Hvilken fargerik adresse i Nordnes bydel vant Bergensavisens Fasadepris i 2009?

Hvilket bygg i Bergen har tenner?

Til vinkjenneren: Hva er best av Gato Negro og Black Tower? Det vil selvfølgelig si; hva gir mest prosent for pengene?

1-4 riktig:

Jaha, sånn kan det gå! Kanskje på tide å få inn impulser fra andre steder enn Maskoramapodden og årets julebord?

5-8 riktig:

Ok jobbet! Jeg kroner deg herved til tittelen “semi-intellektuell”.

9-12 riktig:

Fremragande innsats! Hvis du i tillegg leser Min Kamp av Knausgård sklir du og kunnskapen din greit inn på et HF-vors.

Videre i kategorien gourmet: Kun én restaurant i Bergen har Michelin-stjerne. Hvilken?

Fasit: 1. Svingen Kebab. 2. Paul McCarthy. (Ikke så langt fra McCartney… konspirasjonsteori?!) 3. Gro Harlem Brundtland. 4. Helmelk. 5. Reprise, Oslo 31. august, Verdens verste menneske. 6. Lege. 7. Svovel. 8. Bare Restaurant. 9. Melon. 10. Klosteret 16. 11. Odontologibygget. 12. Det blir som å velge mellom pest og kolera. Men Black Tower gir deg i det minste mest alkohol for pengene! desember 2021

stoff 37


k u lt u r s t o f f

BOK: Ekko – et essay om algoritmer og begjær – Lena Lindgren (2021) Denne boken er ikke det vanlige ekkoet av advarselen om sosiale medier og ekkokamre som vi alle har hørt ørten ganger nå. Lindgren bruker den greske myten om Ekko og Narcissus fra start til slutt, og slår et slag for Narcissus neglisjerte rolle i den teknologiske samtiden. Inspirert av René Girards teorier om paradokset i at vi alle kopierer og samtidig skylder på hverandre, reflekterer hun over teknologi-gigantenes makt. Derfra kryper tankene ned i et konspiratorisk kaninhull: Er det milliardæren Peter Thiel (PayPal, Palantir, første investor i Facebook) som står bak det hele? Boken er tidvis litt intens, men så velskrevet at man får mye for sidene og kommer ut på andre siden full av tanker rundt vitenskap, psykologi og eget sinn, så vel som medieteknologien.

se og hør

er H

NA og

FILM: Ema – Pablo Larraín (2019) Når jeg skal anbefale noe å se på, løper tankene mine alltid tilbake til denne berusende filmen. Filmen åpner med Ema som ser på et trafikklys hun har antent med en flammekaster – et rødt lys kan ikke stoppe denne kvinnen. Vi kastes inn i Ema og ektemannens livskrise i ettermælet av å ha returnert deres rebelske adopterte sønn til barnehjemmet. Utover i filmen prøver hun å håndtere situasjonen på en nokså uortodoks måte. Er hun ustabil, eller er det et utspekulert morsinstinkt? Til et fantastisk soundtrack danser Ema seg gjennom Valparaisos fargerike gater.

38 stoff

PODKAST: Hvilken dag er din dommedag? Det er ikke snakk om spaghetti, men temaer som grønn kolonialisme og ideologiske økonomiprofessorer når Attac Norge og Manifest tankesmie diskuterer bekjempelsen av verdens «dommedag». Attac Norge er en organisasjon som fremmer en mer demokratisk tilnærming til økonomien og setter menneskerettigheter og miljø sentralt. Jeg synes deres tanker om verdenshandel og gjeld-systemet er interessant for å forstå hvordan økologi og økonomi henger sammen. Den er på ingen måte politisk nøytral, men like fullt en informasjonsrik og tidvis morsom diskusjon mellom to mennesker med nokså like meninger. Hvis du heller ikke har noe til overs for runkeklubben til milliardærer som Elon Musk og Jeff Bezos som skal «bekjempe» klimakrisen ved å hente ut naturressurser fra Mars, er dette podden for deg.

DANSERE: Chey Jurado og Mike Tyus

MUSIKKPRODUSENT: Nicolas Jaar Nevnte jeg at musikken i Ema var bra? På jakt etter personen som sto bak oppdaget jeg chilensk-amerikanske Nicolas Jaar. Artisten lager rytmisk elektronisk og eksperimentell musikk, med innslag fra jazz, techno og latinamerikanske og afrikanske rytmer. Hos meg lander han aller best i den geniale blandingen av cumbia og elektronika, eller de mer langsomme, men spennende låtene som triller i ørene. Han er i tillegg den ene halvdelen av bandet Darkside, som også er verdt

et lytt. Sjekk ut Sirens (Deluxe) fra 2016 og debutalbumet Space Is Only Noise fra 2011. Ah, jeg skulle ønske jeg så ham på Øyafestivalen i 2012, istedenfor en kassegitar før leggetid på camp Hudøy.

Tekst Thea Victoria Mendez Okkelmo Foto Sofie Berrefjord

Hvis du mot formodning skulle trenge noe mer å fordrive tiden med på internett, så kan du starte med disse to danserne. Med din kommende instagram-algoritme vil du oppdage drøssevis av andre talentfulle folk som beveger seg på en måte man ikke trodde menneskekroppen kunne. Det er kanskje rart å anbefale å scrolle gjennom dansevideoer, men det er noe utrolig fascinerende og meditativt ved å se så vakre bevegelser. For meg spiller det ikke så stor rolle hvilken danseform det er: Det beste er ofte når det oppstår en ny og kreativ blanding av elementer. Chey Jurado kaller seg for eksempel en «bevegelse-utforsker», selv om han springer ut fra urban, i motsetning til Mike Tyus som har fotfeste i samtidsdans. Jeg synes dans undervurderes som underholdning, og kan godt se hakket lengre og mer kunstneriske dansefilmer på plattformen Nowness (eller Youtube) enn å slappe av med en serie.

desember 2021


k u lt u r s t o f f

SIDEN SIST Grattis med å ha kommet helt til siste side! Det er desember. Adventstiden sleper seg fremover, eksamen står for dør og strømregningen vokser. Denne måneden har du ikke tid til å ta en pils en vilkårlig tirsdagskveld, og hvertfall ikke tid til å lese nyheter! Men du har tid til å raske med deg årets siste nummer av ditt favorittmagasin og få en kjapp nyhetsdusj på vei til biblioteket. Folkeregistreringsfeil Det kan virke som at alle på Stortinget har slengt seg på den nyeste trenden, «pendlerboligsvindel». Den siste i rekken er stortingspresident Eva Kristin Hansen som tidligere varslet ryddesjau i pendlerboligordningen – noe som tydeligvis starter med henne selv. Klart det er fett å ha leilighet på statens regning i hovedstaden. Toppen av kransekaken er imidlertid at boligen Hansen var folkeregistrert i, var intet mindre enn kjellerhybelen til Trond Giske. Det er vel en god indikasjon på hvordan det står til med boligprisene i Oslo når selv stortingspresidenten må ta desperate grep.

Bybaneduell Bergen sto uten byråd etter en politisk showdown som satte Rødt og Høyre på samme side for første gang siden Bryggen ble bygget. Flertallet, som først ville ha tunnel, har blitt til et mindretall i et dramatisk handlingsforløp, inkludert en avsløring som minner mer om Maskorama enn lokalpolitikk. Tre politikere fra henholdsvis Sp og Rødt har valgt å gå imot partiene sine, og nå blir det bane over verdensarvstedet. Med like mange helomvendinger som en episode av «Days of Our Lives», bytter denne saken status oftere enn Sverige bytter statsminister.

Slutt på tannpine? Budsjettforhandlingene er ferdig, og SV har skutt sin egen «gullfylling» – unge kan i fremtiden gå billigere til tannlegen. Det blir også kanskje innført et makstak for hvor mange kroner du må ut med på sikt. Tenk om samme ordning fantes for strømregningen i januar. Flere har også tatt til orde i budsjettdebatten. Høyre på sin side mener at det endelig er vanlige folk sin tur til å betale for mye skatt. Kanskje er dette for å distrahere oss fra at Erna er ute og kommenterer at vi bare må prøve å glemme slavearbeidet i fotball-VM, og heller være heiagjeng for de norske gutta. Yikes.

det flere som rynker på nesa av, og leserinnleggene har haglet inn siden. Kritikken preller derimot av begge forfatterne, og det skjønner vi. At kvinner ønsker menn med jobb og en hobby på si forblir en urealistisk standard.

Omikron Med omtrent hundre prosent overlapp med julebordsesongen, har vi fått en ny mutant med et navn som høres mer ut som en ny type kryptovaluta enn et virus. Nye hastetiltak rulles ut raskere enn Johaug på en god dag, og for Bergen har tiltakene fått samme tidsramme som TV2 Bliss: Se hva som skjer. Da er det bare å legge bort danseskoene for i år, for eksamensfesten blir servert sittende ved et bord.

Markedsverdi Det er ikke bare penger som blir verdt mindre over tid, nå har også kvinner blitt offer for inflasjon. To psykologer, henholdsvis Thuen og Kjøs, har vært ute og fortalt kvinner at de må senke standarden for hva de kan forvente å finne i datingverdenen. Rådene minner mer om pickup-artister på TikTok enn jordnær samlivsterapi. At kvinner blir omtalt på lik linje med varer som går ut på dato er

Er det på tide å si takk og farvel til et par av de du følger på Instagram? Eller kanskje det er på tide å kaste de tre tomme pestoglassene bakerst i kjøleskapet? Valget er og blir ditt. Bare ikke gjør det til et nyttårsforsett.

Et år går mot slutten En runde med det som Aftenpodden refererer til som obligatorisk refleksjon kan for de fleste være lurt før man spretter proseccoen ved midnatt. Istedenfor å ta «Hvem ville du vært i Tre nøttet til Askepott?»kvissen, kanskje man skal spørre seg selv hvem man vil være i sitt eget liv?

Tekst Julie Strand Klausen Illustrasjon Embla Müller

DESEMBER 2021

stoff 39


STOFF stoffmagasin.no @stoffmagasin


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.