#75

BERGEN

•

D E S E M B E R 2024

•

N R 75

•

Å R GA N G 10

ne Den en kan g tgav delig o e u f f Sto lseska apend tsk e he vær engighe vh er a

ÅRETS BESTE ALBUM

• ( U ) K U LT U R B Y E N •

SNUSANDMELDELSE

•

FLIPPERSPILL

VIL DU VÆRE ?

MED I Vi søker: GRAFIKERE JOURNALISTER ILLUSTRATØRER SAMFUNNSREDAKTØR KULTURREDAKTØR GRAFISK ANSVARLIG SOME-ANSVARLIG WEBMASTER

Send en søknad til red@stoffmagasin.no Søknadsfrist 18. januar

INNHOLDSSTOFF

20

4

LEDER

5

TRE KULE

6

(U)KULTURBYEN

9

Å GÅ I VINTERDVALE

12

AVSLAPPANDE KLIMALØYSINGAR

14

INTERVJU MED ÆVESTADEN OG KANAAN

17

FLIPPER FLOPPER IKKE

20

KUNSTSTOFF: KARL KRUMMES

26

STOFFS STORE SNUSTEST

30

SKJØNNSTOFF

32

10 STUDIEPOENG PÅ TI DAGER?

34

ENDA EN ARTIKKEL OM TRUMP

36

ÅRETS 10 BESTE ALBUM

38

TEKNOLOGI: LIVETS GLIDEMIDDEL

39

NEKROLOG OG TEGNESERIE

40

STOR ADVENTSKVISS

42

SJÅ OG HØYR, HER OG NO

43

SIDEN SIST

12

34

14

17 26

ansvarlig redaktør

Marie Gjøsund Kleppen

samfunnsredaktør

Åse Stefansen

kulturredaktør

Sunniva Asbjørnsen

fotoredaktør

Benjamin Wittemann

nettredaktør

Elise Brudevoll Skjekkeland

illustrasjonsansvarlig grafisk ansvarlig some-ansvarlig journalister

Maria Hanset Demdal Zahra Ghassem Yndestad Frida Andersen Audun Aass Roseth, Elise Brudevoll Skjekkeland, Borghild Rangnes Homlong, Selma Michelsen Turiddatter, Hallvard Øvstebø, Asta Eikemo, Aurora Fykse, Embla Eskilt Hagalisletto, Carl Ruge, Hedda Meland, Ida Nossum, Mari Evjen, Torjus Havdal

fotografer Kathrine Albrigtsen,

Ida Måren Løseth, Anna Hotvedt Sundby

illustratører Selma Fyllingsnes, Silje Agledal,

Oda Bellen Haflan, Isak Reinhardsen Vittersø, Emilia Valentina Bakke Ellingsund, Daniel Vivas

grafikere Celina Hofmann, Ansam Umar, Emilie Myrene Stokke, Helene Hammer, Juni Nilsen, Maja Strand, Maria Tzanaki

daglig leder Linnea Lamøy styreleder Julie Strand Klausen Benjamin Wittemann,

forside Maja Strand publiseringsdato 10.11.2024 trykkedato 09.11.2024

LEDERSTOFF

HURRA FOR UTVIDET RETT TIL SELVBESTEMT ABORT! Tirsdag 3. desember fikk vi beskjeden: Retten til selvbestemt abort utvides fra 12 til 18 uker, etter et rungende ja fra Stortinget. I tillegg ble det lovfestet at fosterantallsreduksjoner skal behandles på lik linje med andre aborter. Dette var på høy tid, siden loven har vært den samme siden 1978. Abortnemndene skal også erstattes – fra nå av skal nemndene ledes av en lege, ha ett medlem med juridisk kompetanse og, kanskje viktigst, være flertall av kvinner. Disse skal altså håndtere senaborter som kommer mellom uke 18 og 22, istedenfor mellom 12 og 18 som det var tidligere.

Det finnes mange som ikke merker at de er gravide før det har gått 12 uker. Jeg tror jeg snakker for de fleste når jeg sier at vi unge kvinner nå kjenner på en mye større trygghet nå når vi har fire ekstra uker å gå på, dersom uhellet først er ute.

Dette var et friskt pust av en nyhet. Kvinnerettighetsforkjempere har ikke akkurat blitt skjemt bort i det siste, med høyrebølgen som brer seg over Europa, Donald Voldtektsmann Trump og stadig svekkelse av kvinnerettighetene i blant annet Iran.

Og et lite tips på slutten her: Stiftelsen Amathea tilbyr samtaler og oppfølging til kvinner og par som har tatt abort, vurderer abort eller har opplevd spontanabort.

Dette er et kjempegodt tilbud som altfor få vet om.

Så la oss feire den utvidede selvbestemmelsesretten, eller nærmere bestemt utvidet trygghet for kvinner. At til og med Carl I. Hagen stemte for, viser at dette var på høy tid. Så gjenstår det å sikre kvinner litt mer verdighet i prosessen.

En stram abortlov fører nemlig ikke til færre aborter, men flere utrygge aborter. Dette har vi sett eksempler på over hele verden, der kvinnens dødsfall er den verste konsekvensen. Hvorvidt politikerne ser på et foster som et menneske eller ei, er ikke egentlig relevant. Det er kvinnen selv som skal ta den etiske vurderingen. Jeg tror essensen i denne debatten er hvorvidt man stoler på kvinners dømmekraft eller ikke. Å være motstander av selvbestemt abort er grunnleggende kvinnefiendtlig.

Det er et godt brukt argument, men klisjéer er til av en grunn: Tenk om rollene var byttet, og det var mannen som ble gravid – da ville nok abortrettighetene verden over sett helt annerledes ut.

Marie Gjøsund Kleppen Ansvarlig redaktør @mariegjosundkleppen red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Maria Hanset Demdal

04 STOFF

DESEMBER 2024

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE JULESTJERNER FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE I JULA Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Arild Østin Ommundsen, regissør (bl.a.

Mongoland 2001) Foto: Privat

Henrik Schatvet, komiker (spilte Morten Mygg i Jul i Svingen) Foto: NRK

Johannes Joner, skuespiller (spilte Lillegutt i Jul i Blåfjell) Foto: Privat

Etter at julemiddagen er fortært, og gavene fordelt, skal du åpne en flaske med noe du liker, og deretter sette på en klassisk julefilm. It’s a wonderful life, eller en versjon av Charles Dickens’ A Christmas Carol. Her finnes mange versjoner. Den med George C. Scott fra 1984 er bra, men det er ikke så nøye hvilken du velger. En gammel sort-hvitt film fra Stavanger kan også gjøre nytten hvis du forstår språket.

Alle disse julefilmene handler til syvende og sist om at det viktigste i livet er å være sammen med andre mennesker. Derfor skal du oppsøke noen sånne etterpå. Gjerne noen du kjenner fra før, men totalt ukjente mennesker som du møter på en eller annen bar som holder åpent sent på julaften er et utmerket alternativ. Disse enkle grepene åpner muligheten for et julemirakel. Du vil føle deg bedre. Jeg lover. Jeg har gjort dette selv. Flere ganger.

Her kommer mine tre juletips!

Vi skuespillere forsker og grubler. Improviserer, og kaster oss utfor stupet. Av og til føler vi at vi har klatret opp et høyt fjell. Du har kjempet med deg selv, og sammen med andre har du løftet frem en helt ny verden som ingen har sett før. Den er bare en illusjon, men samtidig er den sann. Jeg har fått være med på seks julekalendere. De fleste har en favoritt, som de er spesielt glade i. Og dette er en av grunnene til at vi har sterke følelser for jula. Jula er nemlig en av de fineste tradisjonene vi har. Karl-Bertil Jonssons jul for eksempel, som på julaften minner oss om å gjøre noe for andre mennesker. Vi møter familie og venner som vi kanskje ikke ser så mye til resten av året. Dette er historien vår og tradisjonene våre som sier hvem vi er og hvem vi vil være. Det er så lett å begynne å tenke på det som kommer imorgen, til helgen, julaften eller etter nyttår. Husk at når målet er nådd, så er reisen slutt. Da er drømmen over. Så ta tak i hver dag, vær sammen med de du er glad i, og gjør noe for noen andre. Da blir det en god jul.

Tips: Leger uten grenser fortjener en gave.

DESEMBER 2024

Nr 1: Bli ferdig med ting tidlig. Det er ingenting som heter for tidlig start på jula. Ha julegavene ferdig handla i oktober om du vil. Jeg LER, LER, sier jeg, av de som klorer på døra 22. desember for å handle gaver!

Nr 2: Lytte til gode, amerikanske julelåter back to back! I Norge er vi veldig gode på fine melankolske julelåter, men for å kicke inn en skikkelig julestemning, så skrur du på noe Kelly Clarkson, Michal Bublé, eller Mariah Carey!

Nr 3: Få inn så mange julemarkeder som mulig, jula er ingenting uten et par poser med brente mandler til 75 kr stk fra en eller annen shabby bod :)

STOFF 05

SAMFUNNSSTOFF

EN KULTURBY I FORFALL

Det har vært en dyster høst for kulturlivet i Bergen, men brennende fakler utgjør lys i mørket.

Tekst Carl Ruge Foto Kathrine Albrigtsen

De siste månedene har vært preget av dramatiske nyheter om Bergens kulturliv. Byrådet vil kutte kunstnerstipender, regjeringen la frem budsjettforslag uten penger til nytt Griegakademi, og byrådets støttepartier ønsker å trekke millioner i støtte fra Kode.

En sterkt presset kommuneøkonomi gjør det helt nødvendig å redusere pengebruken, også i kulturen.

Kutt og besparelser ser da ut til å ha høyere kurs hos politikerne

STOFF 06 STOFF

enn kulturelle visjoner. En sterk opposisjon finnes likevel ute blant folket. Gjennom flere store demonstrasjoner har Bergens befolkning vist at kultur er noe man ikke skal ta for gitt.

I lang tid har Bergen vært et viktig arnested for norsk kultur.

Edvard Grieg og Kygo, DNS og Filharmonien: alle har de sørget for kultur på et internasjonalt nivå.

Likevel er det ikke der oppe det starter. Bergen er også byen for en

rekke små, mer anonyme aktører.

Kunstnere som starter opp, studenter som finner sin vei og lavterskeltilbud for unge, er med på å gi byen sjel og en levende fremtid. Bergensere har mye å smykke seg med i dag, takket være en bred satsing på kultur. Og en skal være varsom med å utfordre bergensernes stolthet.

Med trang økonomi er det vanskelig å forsvare en økt satsing på kultur, mener mange. Selv om kulturposten i statsbudsjettet øker i kroner og øre,

øker som kjent også utgifter, renter og priser. Det er derfor vanskelig å finne en enkel løsning for å hindre kuttene vi nå er vitne til. Likevel er det viktig for mange å vise at et kutt i kultur, kan ende med å koste Bergen dyrt.

Onsdag 27. november var det tid for en ny demonstrasjon mot alle kuttene. Denne gangen var det ingen enkeltsak som var i fokus, men et bredt opprop mot en manglende visjon for kulturbyen Bergen.

DESEMBER 2024

Fakkeltog for kulturbyen Bergen Stoff er med på demonstrasjonen for å lodde stemningen. Vi møter opp utenfor Grieghallen litt før klokken seks. Det er allerede helt mørkt ute, og innen kort tid begynner faklene å tennes. De lyser opp en voksende folkemengde som er preget av stort mangfold. Rundt oss står både unge og gamle, noen i jeans, andre i sine flotteste kostymer. I hendene holder de fakler og plakater med sylskarpe paroler.

Før vi setter i marsj er det flere stemmer fra Bergens kulturliv som skal tale. Blant dem er scenekunstner og dramatiker Vibeke Flesland Havre.

Hun har vært en tydelig motstander av høstens kutt, og har tidligere tatt til orde for å nekte kulturbyråd Reidar Digranes (Sp) hans tittel. Hun har i Bergens Tidende foreslått alternativene «Byråd mot kultur» og «Ukulturbyråd». I dag snakker hun lidenskapelig om kulturens verdi.

– Vi vil at Bergen skal være en god og inspirerende by å bo i. Vi vil at Bergen skal være en kulturby!

Etter talene er tiden endelig inne for å starte prosesjonen. Ny retning: rådhuset.

Fakkeltoget går Idet vi begynner å gå, blir det tett mellom faklene. De lyser og varmer opp alle som slår følge. Diverse plakater er også opplyst, som overalt kjemper for å få politikernes oppmerksomhet. Én av dem er særlig synlig i mengden: «Digrenesen lukter ikke sin egen dumskap», står det på en plakat.

Nesen det siktes til tilhører kulturbyråd Reidar Digranes, byrådets ansikt utad for kuttene i kultursektoren. Plakaten holdes oppe av en dukke med klype for nesen, som igjen holdes av skuespiller og regissør Sigurd Aae Klausen. Han er her for å demonstrere mot det han omtaler som en rasering av kulturbudsjettet.

– Vi som jobber med kultur, vi bruker penger på å skape noe som ikke kan måles i penger. Det regnestykket kan være vanskelig å forstå.

Så følger hun opp med å forklare hvordan hun mener kultur bidrar til verdi i byen.

– Det vi skaper er opplevelser, tankegods og ideer. Vi stiller kritiske spørsmål, presenterer nye perspektiv og vi ser nye muligheter. Vi skaper undring og vi skaper endring. Vi bygger fellesskap. Både som publikum, utøver eller institusjon så er vi fellesskapere. Og er det noe vi trenger i dag så er det fellesskap.

Fellesskapet kjennes allerede i dramatiker Havres patosfylte avslutning.

Han mener Bergen er i ferd med å miste forutsigbarheten i kulturbransjen, og at det dermed blir en mindre attraktiv by å jobbe i. Selv innrømmer han at han har begynt å se til andre byer, og har vurdert å flytte fra Bergen. Klausen har tro på at politikerne lytter, og håper de vil

«– VI SOM JOBBER MED KULTUR, VI BRUKER PENGER PÅ Å SKAPE NOE

SOM IKKE KAN MÅLES I PENGER. DET REGNESTYKKET KAN VÆRE VANSKELIG Å FORSTÅ.»

- Vibeke Flesland Havre

– Vi vil ha et svar fra kommunen om hva tankene er for fremtidens kulturbergen, som er tittelen de har vært så stolte å smykke seg med, sier Klausen.

ha demonstrasjonen i tankene når de skal ta sine beslutninger.

– Derfor har vi tenkt til å gå i litt middelaldersk stil rundt bystyresalen, sånn at de kan se flammene i vinduene når de sitter der inne på byrådsmøtet.

Ute i høstmørket er det liten tvil om at faklene gjør sin nytte. Om det er deltakerne eller fraværet av høygafler vet jeg ikke, men stemningen fremstår likevel ikke truende. Folk er i godt humør, og roper lidenskapelig med på uskyldige slagord som «Alle blir sur uten kultur!»

I det vi passerer Griegakademiet og har fri sikt til rådhuset, får stemningen et ytterligere løft. På den vanligvis nøkterne fasaden til Bergens rådhus projiseres denne kvelden et mer inspirerende budskap: «VI VIL SKAPE I BERGEN».

DESEMBER 2024

Vi vil skape i Bergen (#vivilskapeibergen) er et samlet initiativ fra en rekke lokale kulturinstitusjoner. De ønsker å ivareta Bergens kunstnere og byens status som Norges mest interessante kulturby, ifølge deres Facebookside. I kveld er det mange som kjemper sammen med dem.

Er det noen som lytter?

Idet vi passerer rådhuset kommer vi til Bergens gamle rådhus, hvor vi òg finner bystyresalen. Passende nok, skal bystyret blant annet diskutere Kodes økonomi i kveld.

Et av høstens potensielle kulturkutt. Plutselig stopper et par, så et par til, og roper mot vinduene. «Vi vil skape i Bergen!». Et av vinduene står på gløtt, og helt i hjørnet ser man et halvt ansikt. Det er ingen ringere enn (u)kulturbyråd Reidar Digranes.

Både i paroler og i tankene var han selvsagt med fra starten, men nå er han plutselig der i levende live.

Til tross for gjentatte rop kommer det ingen reaksjon fra mannen på innsiden. Etter et par minutter fortsetter prosesjonen videre. Kanskje han ikke hørte dem gjennom det flammende vinduet.

På vei tilbake til Grieghallen treffer vi på en mann med et stort, fargerikt flagg. Han vet ikke helt hva flagget betyr, men endte med det etter å ha fått valget mellom flagg og fakkel.

81 år gamle Iver Poppe er pensjonist, og har ikke jobbet i kulturlivet.

Han har derimot vært marineoffiser og ingeniør i oljeindustrien. Likevel er han klar på at kulturuttrykk er viktig for en by.

Poppe kommer fra Oslo og mener at hjembyen ikke kan måle seg med Bergen når det kommer til kultur.

▸

STOFF STOFF 07

SAMFUNNSTOFF

Han kom til Bergen i 1964, og utviklingen har stort sett vært positiv siden den gang, forteller han. Det er en viktig grunn til at han bor her. Særlig har han hatt stor glede av Bergen Filharmoniske Orkester.

Konsertene deres er toppen av lykke ifølge ham, og han sier han går forynget ut hver kveld.

En presset kommuneøkonomi På spørsmål om han tror at bystyret vil lytte til kveldens demonstrasjon er Poppe temmelig avmålt, men mener samtidig at den har en betydning.

– Jeg tror de økonomiske realitetene er så tøffe at de ikke kan høre på oss. Men de har godt av å få dette dyttet. De får vite at når de nå gjør noe, som etter min mening er i gal retning, så er det en sterk opinion som vil noe annet. Sånn sett er jeg glad for at jeg ikke er politiker, for jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg ville løst det.

Svaret fra Poppe er mer nyansert enn slagordene som ropes ut, og han trekker frem en viktig nyanse i saken. Tidligere i år kunne kommunen rapportere om et forventet underskudd på 900 millioner kroner. Årsaken finnes blant annet i renteøkninger, sykefravær og flere flyktninger.

«INGEN BUDSJETTER BLE REVIDERT I KVELD, MEN KULTURLIVET I BERGEN HAR NOK EN GANG SLÅTT FAST AT DE IKKE GIR SEG UTEN KAMP.»

STOFF 08 STOFF

Kunstnerstipendene er bare ett av mange nødvendige kutt for å redusere dette overforbruket, skrev Reidar Digranes i Bergens Tidende i september. Han avsluttet innlegget med at 2,7 millioner, som er det han kutter i kunstnerstipender, neppe vil rasere kulturbyen Bergen. En by som årlig får over 300 millioner i tilskudd til kulturaktører.

Stemningen er fortsatt god idet prosesjonen avsluttes utenfor Grieghallen, men én etter én brenner faklene ut og demonstrasjonen går mot slutten. Ingen budsjetter ble revidert i kveld, men kulturlivet i Bergen har nok en gang slått fast at de ikke gir seg uten kamp.

TIRSDAGDESEMBER 04. APRIL 2024 2017

SAMFUNNSSTOFF

ENTEN GÅR DET BRA, ELLER SÅ BLIR DET SOMMER Vinteren kommer, og det er kanskje på tide å ta seg sammen.

Tekst Hedda Nord Meland Illustrasjon Selma Fyllingsnes

Vinteren har nok en gang inntatt Bergen. Med julemarked og pepperkakeby, ja, men først og fremst med kalde, våte dager, og et mørke som melder sin ankomst nesten før du har rukket å stå opp. Det er mørkt ute, sier kroppen, det er åpenbart leggetid! For hver uke frister det litt mindre å dra på vors, for ikke å snakke om å trosse regnet og dra ut på klubben. Å fylle hverdagen med alle aktivitetene som er så uproblematiske resten av året, føles nå som å gå imot sine mest grunnleggende instinkter.

Eller? Det deprimerende premisset mitt blir ganske umiddelbart konfrontert av psykolog Halvor Stavland. Jeg tar kontakt med ham for å få et psykologisk perspektiv

DESEMBER 2024

på hvordan man best kan håndtere denne vanskelige tiden.

fort gjort at du legger merke til at du er slapp.

– Jeg er ikke helt enig i påstanden om at alle blir mer trøtte og slitne om vinteren. Jeg skjønner at mange blir det, men jeg tror man skal være forsiktig med å etablere det som en uutfordret sannhet.

Han medgir likevel at det kan ligge noe i påstanden om at mange blir mer trøtte. Dermed lurer jeg på om dette betyr at man bør lytte til kroppen og ta livet mer med ro, eller om det er kroppen som prøver å lure deg litt?

Her må jeg titte på spørsmålene mine, som alle tok utgangspunkt i at det faktisk er sant at man blir trøttere på vinteren. Hm. – Fordi det blir en selvoppfyllende profeti?

– Det kan være lurt å pushe seg selv litt noen ganger. Hvis du lurer på hvorvidt du faktisk skal gå på den gruppetreningen, eller på det sosiale arrangementet, så er det som regel lurt å faktisk gjøre det.

– Ja, det er en annen måte å si det på. Hvis du forventer at du blir slapp når vinteren er her, så er det

Ingen unnskyldninger der, altså.

Likevel skulle man jo tro at en fordel med vinteren var å få muligheten til

å ta livet mer med ro, i en tid der det skjer så mye hele tiden. Psykologen er ambivalent til hypotesen min: – Jeg vil si både ja og nei. Det er ikke like mange ting som drar deg ut. Men samtidig er det jo ingenting ved vinteren i seg selv som gir deg muligheten til å være mer inne. Det er jo dine egne beslutninger, som du også kan ta på sommeren. Man skal være forsiktig med å eksternalisere valgene sine for mye.

Det er kanskje ikke vinteren i seg selv, men heller den urnorske sosialiseringen som gjør at man har bedre samvittighet når man er innendørs i november enn i juni. Det er likevel ikke så lett å komme seg ut døra når det er bekmørkt ute. Da stimuleres

STOFF 09

SAMFUNNSSTOFF

produksjonen av døgnrytmehormonet melatonin, som varsler kroppen om at det nærmer seg leggetid.

Det kræsjer jo litt med den norske vinteren.

– Hvis man skulle fulgt mørket, så ville man sovet i nesten 17 timer hver natt. Tror du det hadde vært bedre eller verre for oss?

– Jeg tror det hadde vært verre. Det er et evolusjonsspørsmål også. Er vi

10 STOFF

egentlig ment til å bo i Norge? Eller er vi ment til å bo nær ekvator? Jeg har likevel veldig tro på at mennesker er tilpasningsdyktige. Vi er ikke små maskiner som går rundt og blir såpass påvirket av én faktor.

Apropos tilpasningsevne. Jeg lurer på om det kanskje er noe vi kan lære av dyrene, når det kommer til det å takle 20 minusgrader og mørke mesteparten av dagen. Selv synes jeg egentlig det er en ganske lur tanke.

– Det seriøse svaret er nei, fordi vi har jo fått intelligensen vår.

Han er likevel med på tankegangen min, og tillater seg å svare litt mer useriøst på spørsmålet. Da trekker han fram en ganske klassisk norsk strategi.

– Jeg tror vi kan lære noe av trekkfuglene. Fordi det jeg har oppdaget de tre siste årene er at det å dra til Gran Canaria på vinteren i en uke,

det er helt fantastisk. Jeg kan anbefale å ta en uke hver vinter i syden.

Det hjelper på humøret.

Før man kan tenke på sydentur, må imidlertid de fleste studenter tenke på eksamensperioden før jul. Det er jo veldig dårlig timing dersom man er typen som blir trøttere om vinteren. Jeg lurer på om han har noen tips for vintertrøtte og eksamensleie studenter?

DESEMBER 2024

SAMFUNNSSTOFF

– Man kan jo tenke seg at dette spørsmålet kommer fra et sted hvor man tenker at livet bør være litt enklere enn det er nå. Og eksamensperioder er jo ment å være dritt. Så man må huske på at det ikke er noe problem at en eksamensperiode er stress.

Jaha, da er det bare å tørke tårene og ta seg grundig sammen. Heldigvis har Stavland likevel noen tips for å gjøre ting litt lettere i denne perioden. Han forklarer at problemet med de fleste gode helseråd (av typen ikke drikk alkohol, spis grønnsaker, legg deg tidlig. Snork!) er at selv om de har god effekt, så klarer ikke folk å følge dem. Derfor anbefaler han først og fremst to ting: nok D-vitaminer og en lyslampe med 10 000 lux.

– Det som vanligvis anbefales, er at man slår lampen på på morgenen etter at man har stått opp, og så må man være i rommet med den i 30 minutter. Det er ingen som gidder det.

Måten studenter heller kan gjøre det på, er å ta den med seg på lesesalen og ha den på mens man leser.

– Ja, så den lyser opp hele rommet, det er jo ulempen. Hvor sterkt lyser den?

– Jeg tror ikke det vil påvirke det så mye, for det er begrenset hvor stor rekkevidde en sånn lyslampe har. Du skal sitte ganske nær for at det har effekt.

– Ok, hvis det er lyst i rommet fra før, så synes det ikke så godt?

DESEMBER 2024

– Jeg regner jo med at folk ikke sitter i mørket på lesesalen.

å avskrives totalt? Dersom alt annet feiler, går det jo an å prøve seg.

Nei, det stemmer for så vidt, det.

Forflytning Psykologens egen anbefaling først.

Trekkfugler, og noen sommerfugler, trekker sørover om vinteren. Det gjør også velstående pensjonister og personer med psoriasis. Det er sjelden man treffer noen som er mer fornøyd med livet enn en nordmann på Granka i desember. En enkel, men kanskje kostbar strategi? Unntaket er for de psoriasis-rammede, som får turen sponset av den norske staten.

Vamos a la playa!

– Fra en psykolog sitt perspektiv, hvordan går man vinteren best i møte? Er det bare å tenke sånn, hvis det er kjipt, så er det kjipt, og det går fint?

– Jeg tenker at hvis det er kjipt nok, så må du bare flytte. Det er jo noen som blir skikkelig vinterdeprimerte, og hvis jeg hadde kjent på det de beskriver i fire-fem måneder hvert år, så hadde jeg flyttet.

Han understreker at for de fleste går det jo såpass greit gjennom vinteren at det blir veldig drastisk å flytte til et annet land, og at det finnes mange gode råd der ute for å gjøre livet litt lettere, som å være sosial og aktiv, få i seg nok vitaminer og nok lys. Men selve vinteren blir man jo ikke kvitt.

– Du kan ikke gjøre noe med vinteren, den kommer hvert år uansett.

Og hvis det ikke er så ille, handler det om å gjøre det beste ut av det.

Du må slutte å lete etter perfekte løsninger på ting du ikke liker.

Samtalen med psykologen har gitt meg både gode tips og noen nye perspektiver som jeg kan ta med inn i vinteren. Jeg gir likevel ikke helt slipp på mitt eget spørsmål om dyrene. Vi mennesker er jo tross alt dyr vi også. På SNL kan man lese om følgende strategier som dyrene tar i bruk for å mestre vinterens utfordringer, og de trenger kanskje ikke

Endre drakt Dyr kan utvikle en tykk og isolerende drakt (gjerne med vinterkamuflasje).

Dette kan du også gjøre, enten ved å legge på deg noen julekilo, eller ved å skaffe deg en skikkelig boblejakke. Det har ikke jeg gjort denne vinteren, og har i stedet forsøkt å overleve med 3 gensere under en regnjakke. Spoiler alert: Det er et hel-ve-te. Seriøst.

Endre fødetype Dyr kan gå fra å spise for eksempel friske skudd og blader til tørre kvister. Her er jeg litt mer usikker på overføringsverdien. Spise mindre salat og mer tørket frukt? Stacke opp med nøtter som et ekorn? Det nærmeste man kommer tørre kvister for mennesker er vel julekaker. Kanskje spesielt sandkaker.

Vintersøvn Store pattedyr som brunbjørn og isbjørn kan sove vintersøvn i perioder det er vanskelig å finne mat. Dette er

IKKE dvale. Mange tror at bjørnen går i dvale, men det er bare en myte.

Vintersøvn kalles også uekte dvale fordi kroppsfunksjonene bare er lett svekket og dyret kan våkne raskt.

Derav «Bjørnen sover, den er ikke farlig, bare man går varlig.» Det betyr vel egentlig bare å sove jævlig tungt og lenge. Jeg kan gjerne også kalle det å forsove seg til klokken 11 hver dag i desember for min vintersøvn. Det er ikke noe problem.

Dvale De fleste små dyr, insekter, og flere fisk går i ekte dvale på vinteren.

Skikkelig dvale innebærer kroppstemperatur på rett over null grader, mens pulsen er på to slag i minuttet. Ganske syk tilstand, med andre ord. Jeg synes ikke det hørtes helt bra ut for den mentale helsa heller.

Kanskje ikke noe å strebe etter, men man kan jo eventuelt la seg inspirere av de koselige tingene dyrene gjør i forbindelse med dvalen, som å spise brunt fett (smør? ribbe?) og gå i sitt lune hi (deilig pledd og juleduftlys).

Man kan bli litt desperat på vinteren, og da kan det være lurt å ha noen strategier i baklomma. Men den viktigste strategien er kanskje egentlig aksept. Ja, vinteren suger litt. Det får den rett og slett bare gjøre. Mennesket er tross alt det mest tilpasningsdyktige dyret av alle.

Man kan ikke gjøre noe med vinteren, den kommer hvert år uansett, og man må slutte å lete etter perfekte løsninger på ting man ikke liker.

Med det sier jeg god jul!

STOFF 11

K O M M E N TA R S T O F F

KLIMALØYSINGAR GIR LIVSKVALITET Om å reise gjennom tid og stad, finne roa og å ta seg ei svele.

Tekst Asta Eikemo Illustrasjon Daniel Vivas

Denne hausten har eg for første gong vore på langtur med elbil.

Rekkeviddeangsten var til stades og vi fekk kjenne på kva dette nyordet eigentleg betyr. Ein tur på normalt sett 9 timar blei til nesten 12 timar i bilen. Alle bekymringane folk har rundt elbil kom også til oss, men eg er ikkje så sikker på om det eigentleg var bekymringar.

Vegen er ikkje målet, men i seg sjølv kanskje enda betre?

(Sp)elbil Det var som eit spel. Kor langt når vi på 37 prosent? Blei det kaldare no?

Då går batteriet fortare tomt. Kor er den nærmaste ladestasjonen?

meir enn ein time, men vi blei gjerne på ladeplassane i opp til to timar.

Det var ikkje noko problem, for vi hadde satt av heile dagen til denne turen.

Vi gjorde ei oppdaging: Dette «spelet» var kjekt. Det var spennande å teste bilens grenser og lære seg å bli kjend med el-doningen. Og stoppene på vegen blei ikkje eit hovudbry, men ei lita oppleving i seg sjølv. Å lade bilen til 100 prosent tok ikkje

Vi skulle gjere ingenting (og køyre bil). Når du køyrer bil, må du ha fokus på vegen. Det er ikkje rom for livets bekymringar. Følelsen av stress, tidspress eller forventingar eksisterte berre ikkje. Vi var på vegen.

Kvar stad vi måtte stoppe på hadde små lokale butikkar, kafear eller sære kunstutstillingar (merk deg staden Byrkjelo). Kvar gong vi måtte lade, måtte vi også ut av bilen, skru av podkasten og starte prateapparatet: For kvart stopp oppstod ein ny samtale.

Bergensbanen, baby!

I solbyen Førde hadde vi ein slik samtale. Den handla nettopp om kvifor vi fann slik ei ro på denne turen. Det var litt som å vere på togtur, skjønte vi. Bergensbanen, heile vegen til Oslo, er eit mekka for avslapping (spesielt morgontoget).

Det openberra seg for oss at ein av grunnane til at Bergensbanen er så bra, er fordi alle som nyttar seg av han har same innstilling. Alle som sit på toget er innforstått med at her skal dei sitte dei neste seks timane, og at når dei timane har gått

12 STOFF

så ventar ein ny by. Men det skil seg frå bilturen: På toget kan ein jobbe på pc-en eller på strikkepinnane eller på boka, og det kjennest ut som at døgnet har fått seks ekstra timar.

Det er også moglegheit for ein solid powernap. Vel bekomme.

All denne produktiviteten (evt. lågproduktiviteten) skjer i ein slags meditativ tilstand med ei stadig forsvinnande – og stadig fornyande – utsikt. Som med bilvegen er ikkje togskinnene eit mål i seg sjølv, men kanskje nesten betre.

Det er ikkje noko du skal rekke og uavhengig av om du kan strikke eller lese eller jobbe, er det dette tidsfråværet som framkallar den meditative sfæra. Du treng ikkje å sjekke klokka.

Og bølgene skvulpar i sida Gleda er å treffe perfekt på ferja – utan å sjekke tidene først.

Over heile landet blir det stadig føreslått nye vegprosjekt som skal erstatte ferjestrekningar. Argumentet er ofte det same: Med tunnel eller bru, vil reisetida bli kortare og reisa meir fleksibel (kva er det neste?

Propellar på alle bilmotorane, så dei kan fly seg sjølv over fjorden?).

Til gjengjeld vil staten betale milliardsummar, bygge ned mangfaldige kvadratkilometer med – til tider sårbar og raudlista – natur, og fjerne

DESEMBER 2024

K O M M E N TA R S T O F F

samlingspunkt på dei mangfaldige fjordane våre.

Det er ein merkeleg politikk. Ferjene er eit tydeleg symbol på den norske naturens kompromissløyse, og er nærmast ein kulturarv i seg sjølv.

Kor lenge har vi vel ikkje hatt skyssbåtførarar i dette landet? Kvifor skal vi plutseleg framandgjere gode, tradisjonsrike samferdselsløysingar?

Tunnelar som skyt gjennom berga.

Lager hol i landet. Dei er heiskapslar, for dei med dårleg tid. Menneska.

Brua som skal samle og bygge opp, men mislukkast i oppgåva si. Brua bøyer seg over fjorden som regnboga. Men ho er ikkje full i fargar.

Ein skal ikkje gløyme at altfor mange vestlandsvegar står i altfor dårleg fatning, og er til tider direkte farlege å ferdast på. Dette er det andre argumentet for utbygging av bruer og tunnelar. Det er ikkje tvil om at dette er eit stort problem. Dei vitnar om ein annan tid og mykje bruk.

Det betyr likevel ikkje at dei aldri

DESEMBER 2024

kan bli gode igjen. Vestlandsvegane må byggast om og restaurerast, men ikkje erstattast.

Dei er berre slitne. Ein påtvinga stopp i kvardagen vil sette oss i denne etterlengta tilstanden.

Det enkle er ofte det beste.

Politikarane har misforstått: vi treng at ting tar lengre tid, ikkje kortare.

Ferjene er ein naturleg pause på vegen og ein nærleik til sjøen.

Yrkessjåførar vil heller ikkje erstatte ferja, dei vil ha den fortente matbiten og beinstrekken sin. Verdien av ei svele på ferja kan ikkje målast i pengar.

Klimaval - eit egoistisk val Det er dette som gir godkjensle.

Ikkje berre det gode samvitet når vi har gjort eit «val for miljøet», men historiene og tida som kjem med vala. Vi har rota oss inn i ei tid kor

«KANSKJE POLITIKARANE HAR MISFORSTÅTT: VI TRENG AT TING TAR LENGER TID, IKKJE KORTARE.» I dag er ventetida på ferjekaia, og ferjeturen i seg sjølv, naudsynt. Då eg var lita blei eg fortalt at det var sunt å kjede seg. Men eg opplever nesten aldri at eg sjølv eller nokon av dei rundt meg kjedar seg lenger.

vi må tvingast til å stoppe opp. Ei tid der, ja, sjølve tida blir misbrukt.

alternativet for å kome seg på jobb eller trening eller til familien. Det er kanskje her vi treng det aller mest.

Altså ikkje dei reisene du sett av heile dagar til å gjennomføre, men dei små, kvardagslege pusteromma.

Når stortingsval står på nesteårs kalender og Trumpen blir president i USA, blir det klinkande klart at det er dei personlege sakene som opptar folk flest. Folk vil berre leve gode liv i fred og utan bekymringar. Så her har du noko å tenke på neste gong du står ovanfor eit klimaetisk val: Klimaløysingar er livsløysingar. Du gjer det for deg sjølv, og sparar kloden på kjøpet.

Herr og fru Raudt, Kvitt og Blått må også tenke over dette: Gi oss ei moglegheit til å gjere dei rette vala.

Bergensbanen har no fått i gull og grøne skogar, men faen så dyrt det skal vere då.

Å vere i (el)bilen eller på toget er ikkje det same som å vere på tur.

Nokre gonger er det det einaste

STOFF 13

K U LT U R S T O F F

LAVMÆLT FOLKEMUSIKK MØTER PSYKEDELISK ROCK I oktober slapp Ævestaden og Kanaan sitt første samarbeidsalbum, Langt, langt vekk.

Stoff tar en prat med dem før konsert på Landmark for et innblikk i prosess, nasjonalromantikk og svensk syrerock.

Tekst Borghild Rangnes Homlong

Ved første lytt kan det virke som det er snakk om to band i helt ulike hjørner av det norske musikklandskapet: Ævestadens stillferdige, svevende folkemusikk og Kanaans eksperimentelle rock, er kanskje ikke det mest intuitive samarbeidet? Likevel får vi raskt vite at det er et nærere slektskap mellom de to bandene enn først antatt.

– Vi har jo vært fan av Ævestaden veldig lenge, sier Ingvald Vassbø, som spiller trommer i Kanaan.

– Ditto, skyter Eir Vatn Strøm fra Ævestaden inn.

– Basert på likheter og ulikheter

14 STOFF

ved musikken vår, har vi tenkt at det hadde vært kult å lage noe sammen. Så det er noe vi snakket om en stund, forteller Vassbø.

– Det er jo en annen grunn også, kommer det fra Kenneth Lien i Ævestaden.

– Jeg og Eir er søsken. Så det var en veldig kort vei, innrømmer Ask Vatn Strøm, gitarist i Kanaan.

Bassist i Kanaan, Eskild Myrvoll, legger til at det var veldig lett å oppnå kontakt.

– Det er så digg når man slipper å gå via manager, sier han lattermildt.

Folkrock?

Eir Vatn Strøm presiserer at alle medlemmene kjente hverandre fra før, da de studerte på Norges musikkhøgskole. I tillegg til bekjentskapene fra NMH, er det flere likhetstrekk, også musikalsk. Der Ævestaden opererer i et folkemusikklandskap, er Kanaan inspirert av svensk rock og syrerock fra 70-tallet.

Til tross for tilsynelatende sprikende sjangerbakgrunn, har de to inspirasjonskildene flere fellestrekk.

– Svensk syrerock trakk inn masse folkemusikk, og det skjedde veldig mye kult i de krysningspunktene der. Vi ville også gjerne alliere oss med noen og jobbe mer med

folkemusikken. Det var ikke helt fremmed, forteller Myrvoll.

Også i Ævestaden har de følt en dragning mot andre sjangre.

– Jeg er jo metall- og rockeentusiast, og har alltid hatt lyst til å lage noe folkrock, sier Lien.

– Dere vil betegne det som en folkrock-plate?

– Nei, det er jo et vanskelig begrep.

Det har jo visse konnotasjoner, sier Vassbø.

– Men hvis jeg skal forenkle det for noen, så sier jeg at det er folkrock,

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

Foto: Gonçalo Carvalho / Jansen Records

sier Levina Storåkern i Ævestaden.

Vassbø skyter inn at mye av utviklingen har foregått veldig naturlig.

– Et fellestrekk er at vi bruker repetisjon som et musikalsk element.

Og dronete harmonier, der vi spiller på én akkord veldig lenge. Uten å høres pretensiøs ut, så er det et slags transeelement ved begge bandenes musikalske greier.

– Poenget var kanskje å prøve å lage en dronete, psykedelisk plate, fremfor å lage en folkrock-plate, sier Lien.

Utenfor komfortsonen Sjangerlikheter til tross, det finnes likevel praktiske utfordringer som følger med å være to veldig ulike liveband.

– Vi i Ævestaden har jo gått utenfor komfortsonen. Vi er ikke vant til å stå og spille, vi sitter alltid og spiller.

DESEMBER 2024

Mens dere har soloer, må jo vi stå og digge til dere, sier Storåkern.

– Også må vi forholde oss til jævlig høyt volum på de tre der, sier Eir Vatn Strøm og peker bort på medlemmene i Kanaan.

– Og omvendt, kontrer Vassbø, vi som er vant til å spille veldig høyt, må prøve å dempe oss litt for å ikke overdøve de mer skjøre akustiske instrumentene.

Utfordringen med å tilpasse seg hverandres volum og spillestil, er noe som først har blitt aktuelt når de to bandene spiller konserter sammen.

– Vi spilte inn plata i to ulike rom.

Da kunne vi spille så høyt vi ville, og så kunne de spille så lavt de ville, sier Ask Vatn Strøm.

Begge bandene forteller at en spennende ting med å spille konserter

sammen er å få mulighet til å trekke et annet publikum enn de gjør til vanlig.

– Vi har ganske mange yngre folk på konsertene nå, sier Ask Vatn Strøm fra Kanaan.

– Også er det litt bedre kjønnsbalanse i publikum enn det det har pleid å være. Kanaan har et litt gubbete publikum noen ganger, legger Myrvoll til.

– Men jævlig hyggelige gubber, da, sier Eir Vatn Strøm.

Også Ævestaden merker en forskjell i hvem som dukker opp på konsert.

– Det er gøy å spille for et mer rølpete publikum, sier Storåkern.

– Ey, ikke snakk ned vårt publikum, da, ler Ask Vatn Strøm.

i Norge, med en rekke band og artister som moderniserer og tilgjengeliggjør sjangeren for et ungt publikum. Det kan nesten virke som det tradisjonelle norske blir mer og mer ettertraktet, samtidig som et utrygt verdensbilde gjør seg gjeldende.

– Folkemusikken blir jo ofte sett på som et uttrykk for det nasjonalromantiske. Hvor nasjonalromantisk kan man være før det begynner å bli rart?

– Der er jeg uenig, sier Lien, jeg føler ikke at folkemusikk har noe med nasjonalromantikk å gjøre. Kanskje hvis du kun kjenner folkemusikk gjennom TV2-reklamer?

Lien forklarer at bildet av folkemusikken som nasjonalromantisk, ikke er gjeldende for de fleste i miljøet.

Lokalromantikk Folkemusikken er på fremmarsj

STOFF 15

K U LT U R S T O F F

Foto: Benjamin Wittemann

– Det går tilbake til nasjonsbygningstida, liksom, hvor man reiste rundt i de norske bygdene og skrev notehefter som man arrangerte for salongpiano. Så kalte man det for Norske Fjeldmelodier.

Lien mener dette ikke er et gjeldende bilde for den egentlige folkemusikken.

retninger. Ævestaden er tydelige på at alt skal være lov innenfor sjangeren.

siden de to bandene først begynte å snakke om prosjektet som skulle bli til Langt, langt vekk.

– Det er kanskje ikke alt vi synes blir like bra, men vi tenker at alt er lov. Vi er takknemlige for alle som har pløyd veien før oss, sier Storåkern.

– Det har vært noe vi har ruget på ganske lenge. Jeg synes det har vært veldig hyggelig å se at plata landa så bra. Og at det føles som at det er en plate som har resonnert hos mange, sier Myrvoll.

– Folkemusikken er jo en lokal ting. Det handler først og fremst om utøver; hvem slåtten er etter og hvor denne utøveren kommer fra.

Så det er ingenting nasjonalt i det.

– De har tatt støyten, sier Lien om eksperimenteringenen med folkemusikksjangeren på 70-tallet.

– Lokalromantisk? skyter Ask Vatn Strøm inn.

– Det er ingen i miljøet som tenker på Norge. Alle tenker på om det kommer fra Seljord, eller om det kommer fra Bø. Hvis du er nørd, da, sånn som oss.

Om folkemusikk og eksperimentering Når folkemusikken blir mer og mer populær, er det også stadig flere uttrykk for den, med sjangerblanding og eksperimentering i alle

16 STOFF

Storåkern forteller at de får tilbakemeldinger på at de tilgjengeliggjør sjangeren.

– Vi har fått meldinger fra folk om at de har oppdaget folkemusikk som sjanger gjennom å finne oss på strømmetjenester, som ikke har hørt noe folkemusikk fra før. Det er jo gøy at vi kan få folk til å oppdage mer tradisjonell musikk.

– Dere er kanskje et gateway drug? skyter Vassbø inn.

Norsk holololo-musikk Det er nå rundt tre og et halvt år

– Det var jo litt spennende. Vi følte at vi hadde laget en veldig bra plate. Men det er jo alltid litt sånn i det blå, hvordan den kommer til å lande.

Etter at norgesturneen avsluttes denne helga, legger de to bandene ut på en europaturné, der de blant annet skal innom Tyskland og Nederland, i tillegg til konserter i Sverige og Danmark.

sier Ask Vatn Strøm.

Ifølge medlemmene i Kanaan har det vært vanskeligere å selge inn dette prosjektet for et europeisk publikum.

– Han som booka denne turneen, en italiener bosatt i Berlin, måtte overbevises ganske mange ganger.

Han skjønte jo ikke hva de greiene her er i det hele tatt, sier Ask Vatn Strøm.

– Han sa «I don’t know what the Germans will think of the Norwegian holololo-music.» Men vi svarte at de kommer til å elske holololo-musikken. Og nå har han booka en veldig bra turné. Vi gleder oss, sier Vassbø. Én ting er sikkert: Landmark digga det.

– Jeg er litt spent på hvordan vårt kjernepublikum kommer til å ta imot den nye sounden, sier Vassbø.

– Det er en tradisjon i Norge å blande norsk folkemusikk og rock, men sånn er det jo ikke i Tyskland,

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

FLIPPER TIL FOLKET! I en tid der kulturen blir stadig mer digital, er det fremdeles dem som jobber for å holde den materielle kulturen i live. Bli med inn i Bergen Flipperspillklubb!

Tekst Hallvard Øvstebø Foto Ida Måren Løseth

DESMBER 2024

STOFF 17

K U LT U R S T O F F

I en scene fra Verdens Verste Menneske snakker hovedpersonens ekskjæreste nostalgisk om hvordan han vokste opp med kulturobjekter som var fysiske. Han ble interessert i dem fordi han kunne omgi seg med dem. Dette gjorde det mulig å samle på sanseopplevelsene, enten det var bøker eller album. Når han selv snart skal dø av kreft, er det ikke bare minnene om filmene og albumene han sitter igjen med. Han kan også forestille seg den fysiske butikken hvor filmene ble kjøpt og hvordan det var å oppholde seg der.

Mot slutten av livet innser han at den materielle kulturen, litt som han selv, er i ferd med å dø ut.

Etter å ha tilbrakt en lørdagskveld på Bergen Flipperspillklubb, kan Stoff berolige alle som måtte ha lignende opplevelser av moderniteten: det finnes dem som jobber hardt for å holde den materielle kulturen i live. Når man står i kjelleren i Strandgaten 201, kjennes det litt ut som å ha ramlet ned i en tapt barndom. Det blinker og lyser og piper over alt. Stimulien kommer fra rad på rad med arkadespill, hvor presise treff fra små kuler i metall får maskinene til å lyse opp som et barn på julaften.

– De som ikke liker flipperspill er de som ikke har prøvd.

Vi møter Kjell Erik i inngangspartiet til klubben, hvor han er travelt opptatt med å loggføre poengene fra kveldens spill. Folk kommer med ark og fører scoren sin opp på en pc-skjerm hvor et rankingsystem holder orden på hvem som har flippet best. Kjell Erik har kontroll. Han eier klubben, og er like lidenskapelig som han er skallet når han gestikulerer for å forklare oss spillet: – Hvis du tenker sånn: fullstendig kaos, tilfeldigheter, full kontroll.

Flipperspill for nybegynnere ligger her borte (mot tilfeldighetene). Og for den som er dritgod, så ligger de her borte (mot full kontroll). Så må du bare bli bedre i flipper, og komme så nært kontroll som mulig.

Og det er ikke bare enkelt. En flipperkule veier 80 gram og beveger seg 100 kilometer i timen bak glasset, forklarer Kjell Erik. Å få kontroll krever trening: – Det tar ti sekunder å lære seg, og et liv å mestre.

Men skal vi tro Kjell Erik, er det ikke bare kontroll over flipperkula man trener gjennom dette spillet.

Han mener også at studenter kan få adrenalinet de trenger for å bli bedre til å studere: – Det er øye-hånd-kordinasjon.

Det holder deg ung, du blir rask, du blir effektiv, du blir fokusert. Her burde det vært fullt av studenter.

I en tid hvor nesten all stimuli kommer fra en skjerm, er det en befriende kontrast å kunne fengsles av noe mer manuelt. Kanskje har hjernen godt av en mer «analog» form for input?

– Jeg leier ut flipperspill til firmaer og sånn. En av dem sa at produksjonen deres faktisk har gått opp etter at de begynte å ta i bruk disse spillene på jobb. Dette er IT-folk som sitter og stirrer på skjermer for å løse problemer.

Når de reiser seg opp og spiller flipper, viser det seg at de har løst problemene når de setter seg ned igjen.

18 STOFF

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

«—DE SOM IKKE LIKER FLIPPERSPILL ER DE SOM IKKE HAR PRØVD.» Kjell Erik har ikke tid til å sitte i ro og svare på spørsmål fra pretensiøse journalister med interesse for det gjennomdigitale samfunnets forhold til materiell kultur. I kveld skal det være turnering, og det er et utall maskiner som skal skrus på. For hånd. Vi får vær så god og hjelpe ham. Etter litt (for mye) tid, finner vi frem til knappene under bordene og får skrudd spillene på.

Et spørsmål som melder seg, er hvordan Kjell Erik, som til daglig er basstrombonist i Bergen Filharmoniske, endte opp som eier og leder av en arkadeklubb i en kjeller på Nordnes?

– Jeg har alltid vært teknisk interessert, så forsvant spillmaskinene på 90-tallet. Da tenkte jeg at dersom jeg skal ha tilgang på et spill, må jeg kjøpe det sjøl.

Siden har det blitt nesten 300. I 2016 åpnet han klubben, og den har etter hvert rukket å bli ett av de 26 beste stedene på planeten for å spille flipper, ifølge ham selv. Det høres smått utrolig ut, men senere snakker vi faktisk med en franskmann som har tatt turen fra Toulouse for å være med på kveldens turnering. Det er

tydelig at klubben er kjent langt utenfor byens grenser. Antakelig mer enn i byen selv.

Kjell Erik er en kjenning i miljøet, og deltar selv i turneringer, både lokalt og internasjonalt: – Vi var på to internasjonale turneringer i høst. Den ene gikk kjempedårlig. Men jeg ble faktisk nummer sju i den andre internasjonale turneringen. Jeg slo verdenstieren i kvartfinalen.

Det blir etter hvert tydelig at den tekniske dimensjonen av flipperspillene er vel så viktig som selve spillet. Mange av dem som går her, har som Kjell Erik en interesse for mekanikk. Spillene er samleobjekter man kjøper inn, restaurerer og forbedrer. Vi kommer i prat med Sølve, som begynte å bruke klubben under pandemien.

– Halvparten av interessen for meg er mekanikken og det elektriske, sier Sølve.

Han viser oss en flippermaskin han fikser på. Spillet åpnes som panseret på en bil, og under avsløres en verden av ledninger, chiper og andre

– Det jeg har tenkt å gjøre med dette, er at jeg skal bytte ut CPUen med en Arduino. Og så skal jeg bytte ut lydkortet med en sånn WAV-trigger. Eller en Akai MPC-1.

Der må jeg se litt på hva jeg gjør. Og det er jo det som er gøy, spesielt med disse maskinene fra 70- og 80-tallet.

De er såpass enkle at du kan gjøre sånne ting.

Sølve legger til at det også er sosialt å bruke klubben, men at de ikke er en utelukkende sosial klubb.

Selv om det sosiale ikke alltid er hovedfokuset, er det likevel en felleskapelig atmosfære i Bergen Flipperspillklubb.

Folk spiller hver for seg, eller på samme maskin etter tur. Det er fint å se at de spiller i samme rom, i kontrast til for eksempel digitale spill på nettet.

Her sammenligner man resultater, klapper hverandre på ryggen og gir hverandre oppmuntrende ord.

Det fremstår litt som råning, bare med arkadespill. Her handler det ikke bare om å kjøre fortest og vinne løp, men også om å pimpe dem opp og få dem til å fungere best mulig.

Etter hvert som teknologien kommer lengre, kan man også gjøre nye ting med spillene, slik at de flyter bedre og blir mer behagelige å spille på. Sølve er tydelig på at det handler om å lære seg en ferdighet:

Kanskje er det noe av dette man mister når den digitale kulturen tar over for den fysiske. Disse fysiske rommene og tingene som muliggjør å bare være sammen og gjøre noe – selv om man ikke nødvendigvis sosialiserer hele tiden.

Tingene muliggjør en mer genuin tilstedeværelse i eget og andres liv, på en annen måte enn det digitale.

Flipperspill til folket!

tekniske ord vi ikke har kompetanse til å gjengi her.

– Hvis du ser på disse kategoriene i amatørkulturrådet for frivillige organisasjoner, så har du på den ene siden de som bare holder på med ting for det sosiale. Så har du den kategorien som handler om å lære seg en ferdighet eller en kunst.

Vi er definitivt der. Dette er et ferdighetsspill.

DESMEBER 2024

Avslutningsvis må vi også informere om at Stoffs utsendte debuterte med en solid 6.plass i kveldens turnering.

Pling, plong!

STOFF 19

KUNSTSTOFF

DET VI SJELDENT SER, MEN SOM FORMER OSS DYPT Karl Krummes Tekst Åse Stefansen

Karl Krummes er opprinnelig fra Roskilde i Danmark, men studerer for tiden billedkunst ved fakultetet for kunst, musikk og design i Bergen. Nylig ble fire av hans malerier stilt ut på Kunstnernes Efterårsudstilling i København.

– Verkene mine kretser rundt de usynlige prosesser og følelser, som ofte ligger bak vår opplevelse av suksess, fellesskap og kjærlighet. Jeg er opptatt av å gi en stemme til det uperfekte og uforløste – alt det vi sjeldent ser, men som former oss dypt.

20 STOFF

DESEMBER 2024

KUNSTSTOFF

Karl arbeider primært med malerier, der det uperfekte – det menneskelige – blir synlig på lerretet: Portrettene viser mennesker slik han ser dem, og slik han ser seg selv.

– I lang tid har jeg prøvd å mystifisere meg selv, men når det blir en bevisst handling faller alt sammen. Personligheten min virker dessuten heller ikke å være særlig mystisk.

Nylig har Karl eksperimentert med oljemaling, men det er ikke materialene som har mest å si for ham. Det er prosessen som er det fengende elementet ved kunsten; en prosess som får utarte seg mer lekent og fritt når man utforsker nye teknikker.

– For noen dager siden lekte sønnen min med betalingskortet mitt, og det fascinerte meg hvor naiv og umiddelbar man kan være når man ikke kjenner et redskaps egentlige funksjon. Det opplevde jeg selv nylig, da jeg kastet meg ut i en ny teknikk.

Inspirasjonen bak verkene finnes i alt og ingenting, og avhenger av sinnstilstand og livshendelser. Å bli far, slik Karl selv nylig ble, er en slik livshendelse; en livshendelse så stor at den kan snu opp ned på verden slik du ser den, og som slik endevender ditt blikk på inspirasjonskildene som åpenbarer seg.

DESEMBER 2024

STOFF 21

KUNSTSTOFF

Karls venn og kollega, Arvid Pettersen, beskrev en gang sin arbeidsprosess ved å sammenligne seg selv med en ambulansesjåfør: – Du kjører bare rundt i gatene frem til ulykken er ute, så reagerer du. Jeg synes det er så fint beskrevet, fordi som billedkunstner kan man ikke forvente at inspirasjonen bare henger på trærne, man er nødt til å sitte klar når den viser seg.

22 STOFF

DESEMBER 2024

KUNSTSTOFF

FOTO: I DO ART Agency

DESEMBER 2024

STOFF 23

KUNSTSTOFF

Sport har fulgt Karl tett gjennom livet, og verkene hans henter ofte referanser derfra. Den siste tiden har Karl også fått øynene opp for likhetene som finnes mellom sport og kunst.

– Jeg har ofte fått spørsmål om hvordan man blir bedre til å male. Et spørsmål det er vanskelig å svare på, fordi det er så subjektivt. Men Roger Federer kan heller ikke si hvorfor han med sikkerhet vinner over en amatørspiller. Han har bare et repertoar som rekker lengre. Jeg tror det samme gjelder for en billedkunstner.

24 STOFF

DESEMBER 2024

KUNSTSTOFF

Karl forteller at kunstner Tal Rosenzweig, under kunstnernavnet Tal R, ved flere anledninger har sagt at å skape kunst handler om å skape noe som minner om sangen man hever seg over, men likevel ikke kan la være å danse til. Det er som om de virkelig gode verkene får oss ut på dansegulvet, både på godt og på vondt. At de liksom har en nerve man ikke kan unnvære å fange opp.

– Jeg ser selv i alle retninger når jeg ser på kunst. Lee Krasner gir meg en følelse jeg ikke kan beskrive, Amy Sillman kan få meg til å le, Marina Abramovic gjør meg bevisst mine egne blindsoner og Tal R kan snakke meg i søvn hver kveld.

DESEMBER 2024

STOFF 25

K U LT U R S T O F F

SNUSFORNUFTIGE, VI? Stoff anmelder kjente (og mindre) kjente snus, så du slipper å teste dem selv.

Tekst Redaksjonen Foto Benjamin Wittemann Illustrasjon Selma Fyllingsnes

Å snusen, snusen, når eg ser deg slik med fager lukt og smak så herleg rik, du stig i all din venleik stor og vill og atter møter meg så mjuk og mild.

Et kleint møte med en kassaansatt på nærbutikken. Kjært barn har så mange navn. Var det skruf? Nei, det var kanskje epok du skulle ha. Nummer én?

Nei, det er glemt. Den kassaansatte viser fram skjermen sin, du får trykke på det du vil. De koster omtrent det samme. På en slump bestemmer du deg for et av de mange likelydende alternativene. Et vennlig takk til den smilende bak kassa, et innøvd nei takk til kvittering, og så en liten spasertur bort til den grå boksen ved inngangen. Lukten, en blanding av størkna øl fra panteautomaten og litt overmodne bananer, blir sterkere og sterkere for hvert skritt du tar. Hjertet banker fortere og fortere. Lappen du fikk med deg fra den smilende i kassa, plasserer du i et innsøkk i maskinen, der et grønt lys skinner over strekkoden. Maskinen lager lyd. Et dunk, og et til, så et klikk og et popp. Ah, snusen, når eg ser deg slik.

26 STOFF

Så har det lagt seg sånn til rette, at røykelov og joggebølger langt på vei har avskaffet bruken av den papirkledde tobakkpinnen her til lands. Så fremt vi ikke regner med kultureliten, der røyking fremdeles er forbundet med en fordums kontrær likegyldighet, har sigarettene virkelig fått et særdeles dårlig ry. Så vi, vi vanlige, vi snuser i stedet.

Men hvordan i alle dager skal man manøvrere i mylderet av boksene med liktklingende navn og utseende? Fortvil ei, Stoff har testet en rekke snustyper, slik at du skal slippe å gjøre det samme. Og slik gikk det til at redaksjonen en tirsdag kveld tok seg noen øl og snuste. Mye.

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

The Lab 06 Extra Strong Renning

Kaffe

Nikotininnhold: 20 mg/g

Søt

Kveld

Type: Brun slim

Salt

Buké: Kjeller og myk bensin

Den brune bastion, The Lab 06, er snusernes snus. Onkelsnusen, om du vil.

Når lokket åpnes, velter en eim av nostalgi seg ut i rommet. Lukten er intens, men på ingen måte sjenerende. Det er kjellerlukten vi tenker på, som om vi nettopp har åpnet snusenes pinot noir, en sånn vin som liksom skal lukte gamle sokker og eik hvis den har en god årgang. Så sier de snusende skål.

Etterpå er det stille. For selv om nikotininnholdet i 06 er høyt, er det som om hjerterytmen senkes; som om en varm vektdyne legges over oss. Non dripteknologien gjør snusen tørr og myk under leppa. Det renner, men særdeles lite. Så selv om snusen er brun kan den fint dyttes ned i bukselommer uten at det går på fargen løs. Overordna er vi begeistra. Ja, såpass begeistra, at et av redaksjonens medlemmer bestemte seg for å bytte til 06 med det samme.

Og som en gammel The Lab-traver så fint sa: «Once you go lab, you never go back.»

Score: 5/6

Epok No27 Pink Burst 2 Renning

Red Bull

Nikotininnhold: 8 mg/g

Søt

Ikke Guinnes

Type: Helhvit (med rosahint)

Salt

Buké: Barnetannkrem og love hearts

Med det særdeles fjonge navnet «pink burst» ser redaksjonen en fare for at barn skal la seg forlokke av denne godteriduftende sukkerbomben. Det hjelper lite at snusen faktisk har et rosahint. At det er lovlig å lage slike gateway-snuser, skjønner vi lite av. Hva som farger snusen rosa, skjønner vi enda mindre av. Men at snusens duft og farge etterligner bringebær, er det liten tvil om. Det lave nikotininnholdet gjør at ingen i redaksjonen egentlig merker noe til rusen. Et ikke-snusende medlem melder seg derfor (frivillig) til å teste. Hvor kjenner du det, spør en. I fingerleddene, svarer den ikkesnusende. Så kan man tolke det som man vil. Redaksjonen er rett og slett skuffa over epok nummer tjuesju pink burst to. Vi ser likevel at snusen kan passe den som sitter med høy hestehale i jussforelesninger, sånne som knekker en Nocco og er bekymret for at den vanlige snuslukta skal avsløre den vonde vanen med å stappe urene fingre inn i kjeften hver halvtime. Pink burst lukter nemlig godt, selv om den smaker vondt. SØTT er det eneste beskrivende ordet vi kommer på. Søtt, og barnetannkrem, kanskje?

Score: 2/6

DESEMBER 2024

STOFF 27

K U LT U R S T O F F

Epok No1 Ice Blue S4 Renning

Et klin og et grin Nikotininnhold: 14 mg/g

Søt

Mentolnesespray Type: Helhvit slim

Salt

Buké: Venterom hos tannlege og spylervæske

Jaha. Generasjon prestasjon-snusen. Du kunne nok like gjerne sagt den vanlige til den erfarende kassaansatte, hvis det er epok nummer én du snuser.

Hvorfor denne kjølige mintsnusen har bredt sånn om seg, skjønner ikke vi noe av. Au, sier én når snusen dyttes under leppa. En annen sier det gjør vondt å le. Det var deilig, sier en tredje, som ellers har tett nese og ser for seg at snusen kan erstatte nesesprayavhengigheten hennes. Jeg vil ha den ut nå, sier den første igjen, enda det ikke har gått mer enn noen minutter.

Epoken svir. Og rusen treffer som en hammer i bakhodet, selv om den har lavere nikotininnhold enn flere av de andre snusene som testes. Snusen går også på nervene løs, og bør absolutt ikke kombineres med eksamen eller angstdiagnoser (som alle i denne snusgenerasjonen har). Snusen renner ikke så fort, men når uhellet først er ute er det lite som er verre enn brennende lava som fyller både munn og hals. Vi skal ikke være for kritiske mot vår alles nummer én, heller. Den er poppis av en grunn. Lukten er lite sjenerende og tennene forblir hvite selv om man snuser både en og to bokser daglig.

Den går også godt til mye annet enn angstdiagnoser. Et klin og et grin, for eksempel.

Score: 3,5/6

Skruf No4 Fresh S4 Renning

Pils

Nikotininnhold: 17 mg/g

Søt

Pinnekjøtt

Type: Hvit slim

Salt

Buké: Mynte og plumbo

Millenialsnusen, perleøredobbenes og DC-kapsenes kompanjong, skuffer oss heller ikke. Dette er terassesnusen, den som passer til alt, alltid – men kanskje særlig til øl. Nesen er mynte og tobakk i skjønn forening. Som duften av en svunnen tid, minnes vi på tider da after eight ble servert til kaffen og det var lov å helle plumbo i stedet for miljøvennlige midler ned i tette rør.

For den svir i nesa, denne. Og litt under leppa, når den med omhu plasseres til høyre for leppebåndet. Den renner også ganske mye. Men ikke på en sjenerende måte. Nei, renninga minner oss om de første snusene som ble tatt, da leppa ikke var tørka skikkelig og slurkene med urge gjorde snusbleia våt. Vi konstaterer at dette er sommersnusen. Om det er fordi den lar seg så godt kombinere lange dager på svaberg og venting på grillpølser, eller om det er fordi tennvæskeduften minner oss om sommer, er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at snusrusen brer seg ut fra brystet og gjør deg noe så godt som glad.

Score: 4,5/6

28 STOFF

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

Skruf No33 Løs S3

G.3 No8 Volt Super Strong

Renning

Konebanker

Nikotininnhold: 14 mg/g

Type: Hvit slim

Søt

Hipsterfestival

Type: altså… brun masse

Buké: Dekk, salmiakk, bensin og sprittusj

Salt

Renning

Nasj med gutta

Nikotininnhold: 26 mg/g

Søt

Red Bull

Salt

Har du kapsen bak fram? Da snuser du vel volt. Og det gjør du kanskje lurt i. Den er sexy, sier et redaksjonsmedlem mens snusboksen går på rundgang.

Tja, ikke alle sier seg enige i voltens sexyhet, men at snusen minner om gaming og råning er det liten tvil om. Den lukter salmiakk, dekk, bensin og sprittusj. Den minner om redbull og nasj der «Wonderwall» spilles av kisen med langt hår, og mindre lang fartstid som nasjgitarist. Når volten poppes, som kisen med gitar ville sagt, rammes redaksjonen av den sterkeste nikotinrusen til nå. Og den sprer seg liksom fra brystet og ut i fingertuppene.

Med seg har den glede, og litt kvalme. For rusen er så sterk, at det skal godt gjøres å ta mer enn én.

Score: 4/6

(kommer an på baking)

Buké: Snus, onkels lomme, fyll og helvete

Et par fingre graver i en mørk masse. Duften av den reneste tobakk brer om seg. En etter en legger vi klumper av den mørke massen i håndflatene våre.

Snusen må bakes, så vi baker snusen. Konsistensen er som en blanding av cottage cheese og våte bixitkjeks. En ekstra øl blir kjøpt i baren. Så dere har noe å skylle ned med, sies det. Vi ser på hverandre med en blanding av spenning og frykt. Kanskje er det æresfrykt vi kjenner på, for det vi nå skal gjøre er noe bare staute karer har gjort før oss. Vi sier skål, så dytter vi mørke, litt våte snusklumper under leppene. Vi innrømmer, løssnusen er diggere enn forventet. Nikotinrusen er deilig gyngende, øyelokkene tynges og vi synker ned i sofaene. Det lukter god onkel, og litt skummel onkel. Men mest av alt lukter det tobakk. Tobakk med et hint av pappaen til Albert Åberg. Det er godt, til det blir vondt. Den søtlige massen smuldrer opp for de av oss som ikke har bakt snusen ordentlig. Vi blir likevel enige om at løssnus er ganske fett. Litt på samme måte som at rullings er fett. Og siden rullings er fett blant hipsterne, er det vel bare et spørsmål om tid før løssnusen blir det óg. Løp og kjøp før neste sesong av «hvordan er det mulig å følge alle trendene på en nonchalant måte?». Vi lover, dette blir inn, selv om det er vondt.

Score: 2,8/6

Men hva skjedde egentlig med å tygge skrå?

DESEMBER 2024

STOFF 29

SKJØNNSTOFF

BOBBY Tekst Embla Eskilt Hagalisletto Illustrasjon Silje Agledal

Regnet pisker mot vinduet. Himmelen blir klarere når det regner. En lysning der borte, over havet. En måke flyr under skyene. De er lette og trekker seg rolig fra hverandre. Himmelen bærer en mystisk klarhet; som om den kjenner til en fortid, men ikke vil avsløre den. Den slipper lyset ned på bølgene som skummer rundt et skjær. Havet får samme skjær som et satengskjørt.

Som en kvinne, dansende i den riktige rytmen.

Det er noe stabilt og trygt over landskapet. Stedet tilhører en fortid. I landskapet ligger noe som ikke er mitt. En hemmelighet om hva som har vært og hva som skal bli. Skyene henger som skum. Strendene er bleke. Havet ligger der, stort og vakkert. En skygge beveger seg langs horisonten. Jeg ser mot holmene. De har flyttet seg nærmere hverandre.

Hodet mitt har ikke råtnet siden jeg var fire. Ved bomullen; det eneste stedet jeg får på meg maske. Spøkelseshender tar av ansiktet mitt, jeg skriker, ber dem slippe, men ingen kan høre og gjenferdet løper over hustakene med ansiktet under armen.

Byen er en tyv. Den har sin egen vilje. Natten er slu når den tenner på seg selv, smykker seg til og lokker med smykkene. Lys fra høyhus, som rommer altfor mange mennesker samtidig. Lys fra en by som ikke har lagt seg, men som insisterer på å være våken og romme hjemløse mennesker fordi den er ensom selv.

Jeg hadde en drøm en gang, om at barnet var et ønske, og ønsket ble til en gave, og gaven ble til en drøm.

Jeg finner mange gamle plater. Sinatra, Elvis, Piaf. Bobby Vinton. Bobby har mange kjedelige melodier, men her og der kommer det en liten perle, og disse perlene trer jeg på meg som et kjede jeg har savnet. Bobby minner meg på ting jeg har savnet, ting som kanskje ikke har skjedd, som jeg kjenner, eller skulle ønske at jeg kjente. Ting jeg føler at jeg har krav på, men som jeg aldri selv har fått røre. En berøring som ikke er der. Ikke ennå. Men i perlene ligger en omsorg, og jeg bærer smykket hele tiden.

Vi går ved siden av fjellene. De likner store, snille dyr og speiler seg i vannet sammen med himmelen. Jeg snur meg og spør ham: Har du en himmel i deg?

Noe rører ved nostalgien på en måte jeg ikke har tillatt. Vi går nedover mot havet og setter oss på svaberget. Han har tatt med seg fiskestang og steller seg langt nede. Jeg ber ham komme, spør om vi ikke bare kan slappe av sammen, om jeg ikke bare kan få et mykt bryst å hvile på, for jeg føler meg plutselig ikke i form lenger, brystet mitt verker og jeg trenger en som kan stelle med meg. Han sier han bare skal fiske litt først. Mens han fisker ligger jeg på berget og hører på sanger av Bobby Vinton, og mens jeg ser opp på himmelen kjenner jeg et plutselig raseri; jeg blir sint på både himmelen og havet, og alt som er så evig og vakkert, for det skal ikke være mulig å være ulykkelig på et svaberg.

30 STOFF

Jeg våger meg inn på et ukjent sted igjen. Først med tærne, så med foten, så med hele benet. Men ikke med hele meg. Rommet er hvitt, med lyseblå gardiner langs veggene. Jeg er redd for hva som kan finnes der inne, redd for hva som gjemmer seg bak gardinene. Hvilke løgner som ligger i flisene. Jeg er redd for at Byen er en tyv, her også.

Lille Lungegårdsvann blunker til meg. Det er lysene fra Byen som glimter.

Svanene dukker hodene under seg selv. Hvite, vuggende hjerter i vannet. Jeg gråter fremmede tårer, fordi du er snill mot meg.

Jeg går gjennom Byen, men jeg har ikke våknet helt ennå. Søvnen ligger i meg fremdeles; den gjør meg øm og fremmed for meg selv. Jeg er søvndysset og myk som et barn. Byen oser av jazz; en varm klang gjennom gatene.

Snart blir den kald, men foreløpig er det kun lys over teateret og klangen er fortsatt lunken. Føttene mine er som tangenter mot bakken.

Han var så varm da vi sovnet. Vi hadde snakket om fremtiden og lå med hodene samlet. Jeg husker ikke hva vi drømte.

DESEMBER 2024

SKJØNNSTOFF

Når «Mor» ble for mye å bære, kunne hun skrelle av seg drakten. Nei, nå er jeg ikke mammaen din, sa hun, nå tilhører jeg Byen. Hun tok på seg kåpen. Gatelysene danset rundt henne. Hun lo og danset sammen med dem.

Satengkjolen danset som havet.

Vi vil bo i en hage på et glemt sted, hvor himmelen er så lav at man kan strekke seg opp og smake på den. Jeg synger i paviljongen og danser langs oleanderbuskene og tar hånden hans med meg for å vise ham himmelen.

Vi elsker under himmelen, og fordi himmelen speiler seg i sjøen, elsker vi i sjøen mens vi hører Bobbys toner gjennom trærne et stykke unna. Jeg ser ham dypt inn i øynene, leter etter himmelen i dem, og jeg ber ham om å gråte, vær så snill og gråt med meg, la oss gråte sammen. Og mens vi gråter, smiler jeg, og nynner senza mamma, o bimbo, tu sei morto.

DESEMBER 2024

STOFF 31

SAMFUNNSSTOFF

10 STUDIEPOENG. TI DAGER.

KAN DET GÅ?

Ikke gjør dette hjemme.

Tekst Selma Turiddatter Illustrasjon Oda Bellen Haflan

10 studiepoeng. Ti dager.

Jeg har siden starten av studietiden slått et slag for skippertakene. De skikkelig gode skippertakene, med døgning, stress, uendelige mengder kaffe, depresjon, smågodt og tårer. Det er slik hvert eneste semester i min bachelorgrad har endt. Så har det jammen meg gått bra til slutt, hver gang. Ferien smakte alltid litt ekstra godt da jeg hadde gitt absolutt alt (fordi jeg ikke hadde noe valg) den siste måneden av semesteret.

Men hvor reelle var skippertakene mine? Det har som regel vært manko på notater og lite oppmøte i forelesninger. De fleste sidene av pensum var ulest. Men hodet hadde likevel vært påskrudd siden semesterstart. Hjernen visste at det var studier som gjaldt, til tross for late morgener og sene kvelder. Eksamensperioden kom. Kanskje jeg hadde plukket opp litt mer enn jeg først skjønte?

Har jeg vært en falsk skippertakstudent?

Trekkfrist, hva er det?

Denne gangen var det derimot annerledes.

Semesteret, som startet med emner i filosofi og middels motivasjon, endret seg i september. Jeg fikk nemlig jobb. Hundre prosent vikariat. Det betyr, relativt selvforklarende, at jeg jobber hver dag. Poststudiene ble med andre ord raskt byttet ut. Siden har antall timer brukt på studier vært lik null. Jeg levde et lykkelig liv uten arbeidskrav

32 STOFF

«MOTIVASJONEN FOR Å FULLFØRE VAR IKKEEKSISTERENDE.» og forelesninger. Frem til første uka i november.

Da kom jeg nemlig på at det er noe som heter trekkfrist. Den er avgjørende, dersom du av ulike grunner ikke vil ta eksamen likevel, som i aller høyeste grad gjaldt meg. Og som navnet tilsier er det en frist. Frister har en tendens til å gå ut.

Dette kom jeg altså på 8. november. Og du kan jo gjette hvordan det gikk: Fristen var 7. november.

(Jeg vet ikke hvor den dårlige karmaen kom fra.

Men jeg ber om unnskyldning for hva nå enn jeg har gjort. Det må ha vært jævlig).

For ordens skyld: Et par ting å oppklare først. Jeg må understreke at dette var et fritt emne. Altså ingen karakter jeg kommer til å ha bruk for. For det andre vil jeg si at jeg synes foreleseren var veldig flink og faget interessant. En slags «det er ikke deg, det er meg»-situasjon. Så har jeg det på det rene.

Kan det gå?

Da jeg skjønte at jeg ikke fikk trukket meg, bestemte jeg meg for å likevel ta eksamen. Mest fordi: Hvorfor ikke? Det kan jo gå. Jeg kunne naturligvis også bare droppet hele eksamen, men en kombinasjon av flink pike-faktor og en uavklart situasjon med Lånekassen, gjorde at jeg bestemte meg for å gi det et forsøk. Den som gir seg er en dritt, ikke sant?

Så gikk det noen dager til hvor jeg ikke orket å lese, før jeg endelig fikk mobilisert nok viljestyrke til å sette meg ned, et par dager før eksamen.

12. november Okei, dette kan gå. Det er tross alt ikke SÅ mye pensum, og ChatGPT er min nye bestevenn. I tillegg føles det litt bra å være en del av «åå faen eksamen suger så jævlig ass»-gjengen på Høyden.

Eksamensperioden er mye forskjellig, men den er først og fremst vibes.

13. november Motivasjonen er allerede dalende. Håpet jeg hadde i går er forsvunnet, og jeg stiller meg uforstående til hvorfor jeg trodde dette kom til å gå. For hver modul jeg skummer meg gjennom, jo flere moduler innser jeg at jeg har igjen.

DESEMBER 2024

SAMFUNNSSTOFF

15.-17. november Endelig helg! NOT. Jeg jobber én helg før jul, som del av turnusen, og det er selvfølgelig denne. Mitt veldig halvhjerta forsøk på å lese fredag kveld, ble raskt byttet ut med film med roomie (tross alt helg). Og lørdag er lørdag.

Søndag kveld er det bare å finne frem bøkene igjen, med visshet om at tiden faktisk begynner å renne ut. Motivasjonen har aldri vært så lav, og tanken på å skulle jobbe tre dager til, før eksamen kommer, er drepende.

eller to, eller kanskje lest mer enn ett kapittel, så er dette veldig overkommelige oppgaver. Det er ingen feller eller oppgaver basert på den éne pensumartikkelen på gammelgresk. Problemet er naturligvis at jeg hverken har dukket opp i forelesning eller lest. Pensumboka tok jeg med hjem i høstferien, og den står fortsatt trygt plassert i bokhylla på barndomsrommet.

Her gjelder det å hente fram alle floskelbegrepene i boka, og kanskje svare på noen av spørsmålene i samme slengen.

Selv om eksamen på dette tidspunktet fortsatt er en stund til, sluttet jeg omtrent her å dokumentere prosessen. Mest fordi jeg bare ga opp og sluttet å lese. Tre dager igjen til eksamen, jobb og første soldag (siden for alltid) på nettopp eksamensdagen. Motivasjonen for å fullføre var ikke-eksisterende.

Eksamen varer i fire timer, men etter en liten time føler jeg meg egentlig ferdig. Ute er det strålende sol og jeg har lagt turplaner. Hvorfor sitte inne når alt håp er ute, tenker jeg. Så jeg hanker inn en pensjonist som må notere ned innleveringen. Han spør meg tre ganger om jeg er helt sikker på at jeg vil levere så tidlig. Det er jeg.

Går det?

Store Norske Leksikon definerer «skippertak» som: «en sterk og kortvarig kraftanstrengelse, et krafttak». Kraftfull er ikke akkurat det jeg ville beskrevet meg selv som da jeg gikk inn i eksamenslokalet. Oppmøtet til pensjonistgjengen som har meldt seg som eksamensvakter er som vanlig upåklagelig. Plutselig er klokka blitt 09.00 sharp, og ikke engang pensjonist-Gunnar kan hjelpe meg lenger.

Irriterende nok er eksamensoppgavene veldig greie. Jeg skjønner fort at dersom du faktisk har gjort det du skal, i det minste dukket opp i en forelesning

DESEMBER 2024

Gikk det?

For å svare cirka like kort som eksamensbesvarelsen min: Nei. Besto jeg? Ja. Men lærte jeg noe? På ingen måte.

Skjebnen ville ha det til at bestefar hadde bursdag samme dag som jeg hadde hatt eksamen. På vei hjem fra løvens hule, ringte jeg og gratulerte, og fortalte samtidig om eksamenen min som ikke gikk så bra. Jaja, svarte bestefar, og fortsatte: Jula kommer uansett, og den blir nok veldig fin. Som om jeg skulle sagt det selv, bestefar.

STOFF 33

SAMFUNNSSTOFF

ÉN PRESIDENT OG ETT SIRKUS Trump har kommet med lovnader. Stoff gir deg en oversikt over hvem han har med på laget for å gjennomføre dem, og hvorfor vi skal bry oss om hvem de er.

Tekst Aurora Fykse Illustrasjon Isak Vittersø

Hele verden opplever verdens lengste blåmandag, mens vi venter på innsettelsen av den nye presidenten i USA. Donald Trump ble gjenvalgt, hva faen. Trump har siden sist han vant valget, rukket å dyrke en dyp mistro til pressen, delta i valgfusk, inspirere til stormingen av Kongressen, og bli dømt for brudd på regnskapsloven. Alle bekymringene vi hadde i forkant av valget i 2016 (garderobesnakk og veggbygging) virker nå bare som småfis i forhold. For velgerne som prioriterer lovnader om en god økonomi fremfor demokrati, klima og kvinners rettigheter, var derimot dette et godt valg. Valgvinnerne er gutta som har investert i bitcoin og noen uker gamle embryoer.

Mislykket spåkone Stoff funderte i 2015 over hvem som skulle møte Hillary i valgkampen.

«Dermed blir det mer interessant å se nærmere på hvilken samling kreasjonister, fanatikere, og generelt tilbakestående mennesker republikanerne har hostet opp,» skrev vi. De fæle og verst tenkelige kandidatene som ble trukket frem var en samling av både det ene og det andre. De var både anti-invandring, anti-klimaendringer, anti-fagforening og anti-homo – og en type som ligner på Bobby Bacala fra The Sopranos. Den gangen var ingen av

34 STOFF

kandidatene alt i ett. Likevel er det bare likheten til Bobby som mangler hos kandidaten som endte opp med å vinne.

Ingen spådde Trumps seier, ikke engang Stoff klarte å nevne ham som en mulig kandidat. Akk, så fint vi

fra de som leder USA i dag, gjelder mottoet «Amerika først». Han skal stenge grensen mot Mexico, og sikre at amerikanere får arbeid innenfor industrien. Han har også lovet å få slutt på krigen mellom Ukraina og Russland på 24 timer. Når disse timene skal starte, er uvisst. Han

«FRYKTEN FOR AT DEN NESTE AMERIKANSKE PRESIDENTEN SKULLE VÆRE EN ANTIDEMOKRATISK PIKK VAR IKKE TIL STEDE. I STEDET

BEKYMRA VI OSS FOR HVORVIDT VI MÅTTE DELTA PÅ TINESTAFETTEN. MEN HER ER VI ALTSÅ.»

hadde det i 2015. Frykten for at den neste amerikanske presidenten skulle være en antidemokratisk pikk var ikke til stede. I stedet bekymra vi oss for hvorvidt vi måtte delta på Tinestafetten. Men her er vi altså.

mener også at han skal få slutt på krigen allerede før han blir innsatt i januar. Faktisk så mener han at den aldri ville startet dersom han satt som president. Det samme gjelder Gaza-krigen.

Lovnader Trumps valgløfter har vært mange, blant annet å bygge en beskyttende «jernkuppel» over landet og at han skal stoppe kreft og alzheimer. Med mål om å redde nasjonen

Trump ønsker ikke et nasjonalt abortforbud, men mener det er opp til delstatene å bestemme selv. Dette har vært tilfellet siden 2022, da høyesterett opphevet Roe mot Wade, rettsaken som i

praksis legaliserte abort i hele USA på 70-tallet. Siden opphevelsen i 2022 har flere delstater innskrenket abortreglene. I etterkant av Rebublikanernes nye brakvalg har også frykten for videre innskrenkelser av abortlover spredt seg.

Følgerne av den radikalfeministiske 4B-bevegelsen dater ikke, gifter seg ikke, har ikke sex og får ikke barn med menn. Bevegelsen, med opphav i Sør-Korea, har vokst blant amerikanske kvinner i sosiale medier etter Trumps valgseier. Bevegelsens vekst i USA er ikke ubegrunnet. Trump gjorde et brakvalg og gjengen han har med på laget har ikke gitt oss noen grunn til å tvile på at de er riktige folk for jobben – om jobben er å tilfredsstille Trump.

Trump Tower United FC Hvor stor skade kan fire korte år gjøre på den politiske tilstanden i USA? Nå er det faktisk slik at Trump har fått ganske mye makt etter valget i høst, og det vil ha mye å si for den amerikanske tilstanden.

Ved valget vant republikanerne flere nye seter, og Senatet gikk fra å være nokså jevnt til at republikanerne overtar et ganske stort flertall i januar 2025. Jo, og så vant de flertall i Representantenes hus, så da har de full kontroll over Kongressen. I forrige periode rakk Trump å utnevne tre av ni høyesterettsdommere (ja,

DESEMBER 2024

SAMFUNNSSTOFF

det er disse som sitter ut livet). Nå som Trump har blitt varm i trøya, har han satt sammen sin egen «fantasy football»-regjering.

Kristi Noem, som har blitt nominert til å bli nasjonal sikkerhetsminister, har tidligere skrytt av at hun skjøt sin egen valp. Hvorvidt dette er et forsøk på å virke kul, eller et ønske om å passe inn i guttegjengen, er vi ikke sikre på. Trump nominerte Matt Gaetz til riksadvokatposten, men etter forslag om å etterforske hans tidligere historie med seksuell mishandling, trakk Gaetz seg. Robert F. Kennedy Jr., en Kennedyslektning som har gått seg vill på den røde siden, skal bli helseminister. Så mens JFK vrir seg i graven, forteller nevøen at han har hatt orm i hjernen og sprer anti-vaksinepropaganda. Fox News-programleder Pete Hegseth er nominert til forsvarsministerposten, men har ingen forsvarspolitisk erfaring. Perfekt for den største militærmakten i verden! Selv om Hegseth har norske aner, hadde han nok ikke gjort det så bra på Farmen.

Under et TV-innslag med øksekasting traff han nemlig ikke blinken, heller et korpsmedlem som stod bak.

Blant de andre nominerte er det historier om barnemishandling, menneskehandel, og liten penis.

Fremtidig visepresident JD Vance er

DESEMBER 2024

heller ikke så mye å skryte av, og har en historie med å skrive mye rare ting på X – akkurat som presidenten sin.

Trump har også laget en ny post til kompisen Elon Musk. Som leder av Departement for Statlig Effektivitet skal sørafrikaneren finne ut hvordan den amerikanske staten kan spare penger og effektiviseres. Bare synd at han kjøpte Twitter for mer enn

å sprenge ting – blant annet broer.

Kanskje Lucky Luke hadde vært et godt valg for Trump, så kunne han ha fått hjelp til å rydde opp i den ville vesten. Eller Bruiser Woods, hunden til Elle i Lovlig Blond. Han er jævlig god på dyrerettigheter – siden Trump bryr seg så mye om kjæledyrene i Springfield.

«KANSKJE LUCKY LUKE HADDE VÆRT ET GODT VALG FOR TRUMP, SÅ KUNNE HAN HA FÅTT HJELP TIL Å RYDDE OPP I DEN VILLE VESTEN»

det dobbelte av det det var verdt.

Laget Trump har valgt, er en samling spesielle karakterer. Man skulle nesten trodd de var hentet fra fantasiens verden. Der finner man jo andre karakterer som like gjerne kunne vært en del av Trumps nye gjeng. For eksempel Den tasmanske djevelen fra Looney Tunes, som er aggressiv og skaper trøbbel for alle, bort sett fra Snurre (Trump), som han er veldig lojal mot. Eller Jokum Finnimann, han ene iren i Harry Potter som er veldig god på

Er det så farlig, da?

Hvorfor skal vi bry oss så mye om hva de driver med over dammen?

Det bidrar jo til å opprettholde posisjonen USA har som stormakt, og ikke minst egoet til tullingene som nå sitter i regjering. Hvor mange USA-eksperter har vi egentlig?! USA har hatt stormaktsposisjonen lenge, uavhengig av hvor mye vi snakker om dem. Men selv om vi har bedre ting å tenke på, så mener jo folk som er mye smartere enn oss at dette er noe vi skal bry oss om.

Professor i statsvitenskap, Lise Rakner, mente i forkant av valget at en Trumpseier ville ha store konsekvenser for verdens stabilitet, USAs rolle, NATO, Europas forsvarsbudsjett, og hun forventer at verdenshandelen blir mye vanskeligere. «Trump har allerede svekket rettsvesenet. Høyesterett har ikke lenger legitimitet. Nå er det også bare lojalister rundt ham, og apparatet rundt Trump er mye mer forberedt denne gangen,» fortalte hun i et intervju på UIBs egne sider.

Ikke nok med det, men Trump og det republikanske partiet er en reell utfordring for demokratiet: «Det Trump gjør er akkurat det samme som autoritære ledere over hele verden gjør.» Med krig i nærområdene våre og en klimakrise som trenger internasjonalt samarbeid betyr lederskapet i USA noe.

Nå har Trump vunnet, og rollen hans som USAs president er viktig.

Han blir en selvstendig politisk aktør som har et stort handlingsrom, og trenger ikke alltid å forholde seg til kollektive beslutningsprosedyrer.

Men med laget Trump har med seg, trenger vi kanskje ikke å bekymre oss. Klima finnes jo ikke, heller ikke kvinners rettigheter. Og det som ikke finnes, trenger vi ikke bekymre oss for.

STOFF 35

K U LT U R ST O F F

ÅRETS TI BESTE ALBUM Hverdagen er full av navlebeskuende Spotify-mikser som gjør oss late i jakten på ny musikk. Heldigvis har redaksjonen lyttet til albumene som kom ut i 2024 for deg. Gjør opprør mot algoritmekjøret med Stoffs albumanbefaling.

Tekst Redaksjonen Foto Pressebilder

ULD: Fra en annen virkelighet: Hvordan beskriver man det inderlige, og likevel røffe? ULD, som debuterte med EP-en Fra en annen virkelighet i oktober, beskriver ikke like mye som de uttrykker disse vanskelig definerte følelsene. På lydsporene høres Lucia Utnems nøkterne pianospill, Dagny Braanen Lindgrens vakre trekkspill, og Une Onarheims sterke vokal. Inspirert av vise, jazz, indie, folk og tradisjonsmusikk, gjør det vanskelig å plassere ULD i en bestemt sjanger. Det er likevel ikke sjangeren som er definerende for musikken, men formidlingen av det dypt menneskelige – det feilbarlige og kraftfulle – gjennom tekst og toner. Sterkest er sangene der ULD har satt musikk til Hofmos og Fosses dikt; det er her, mellom den tidløse sorgen og det evige håpet, de treffer en nerve man ikke kan unnvære å berøres av. Åse Stefansen Dina Ögon: Orion Jeg oppdaget Orion på Bergensbanen tilbake til Bergen i august, og en bedre inngang til semesteret tror jeg ikke jeg kunne hatt. Dette er sånn musikk som følger en overalt – på bussen, på (et kanskje litt rolig) vors og på skogstur.

Dina Ögon er seg selv like, med den samme groovy-pop-jazzete stilen som man kjenner fra tidligere album. Likevel blir det aldri kjedelig på nyutgivelsen. Det svinger godt på «Det Läcker», mens pianospillet på «Jag vill ha allt» passer helt nydelig til Anna Ahnlunds vakre vokal. Rett og slett et ordentlig deilig album. Nest siste låt heter til og med «Mellan de sju fjällen». Det kunne jo ikke passet bedre å høre på for en bergensstudent.

Hedda Meland

Charli xcx: Brat Sommeren 2024 var Brat-sommeren, og det takket være Charli xcx. Dette er hennes største album noensinne.

Charli, som alltid har hatt en litt egen pop-lyd, sier med dette hadet til «for kul for skul»-personaen hun har hatt siden 2014. Dette albumet er det mest «Charlie» av det vi tidligere har hørt fra henne, selv om noen av oss fortsatt får opp I Love It - Icona pop, Charli xcx på Spotify wrapped. Brat har mye å by på. Hun kjører på med arrogante tekster om fest, dop, og sex, i låter som «360» og «Club Classics». Samtidig får vi også mer personlige og introspektive tekster gjennom sangene «So I» og «I think about it all the time».

Dette albumet er jævlig brat!

Aurora Fykse Pom Poko: Champion Det siste året har Pom Poko brukt mykje tid på å turnere Europa, og kanskje særleg i det norsk-julegran-elskande landet Storbritannia. Bandet har blitt skilsmissebarnet til Noreg og Storbritannia, og vi synest dei har brukt litt vel mykje tid i lag med pappa i det siste... Heldigvis var dei innom Hulen i november og serverte oss delar av det nye albumet, Champion, som til gjengjeld høyrest ut som gode, gamle (nye) Pom Poko. Uforutsigbare rytmar, forvrengte gitarlydar og Ragnhild sin stødige vokal som bind saman den deilige støyen. Som skilsmissebarn gjer dei opp for seg med låta « My Family», ein kraftkar av ei låt som får mamma og pappa til å danse saman.

Mari Evjen Undseth

36 STOFF 14

DESEMBER 2024

K U LT U R ST O F F

Witch Club Satan: Witch Club Satan Når du trosser pissregn som angriper deg fra alle vinkler kan svartmetall-albumet Witch Club Satan være den aggressive bakgrunnsmusikken til din lave banning og standhaftige marsj. Witch Club Satan er et feministisk svartmetall-band, og blir omtalt som et av verdens raskest voksende band i denne sjangeren. De er kjennetegnet ved at de spiller nesten helt nakne, skriver om overgrep, porno, krig, og hyller kvinnekroppen i tekstene sine, og synger med svartmetall sin karakteristiske growling. Innimellom i albumet kommer det også roligere sanger, som «Mother Sea». Da kan du hvile ørene, når gitaren blir byttet ut med piano og heksehylene byttet ut med det som kan likne et englekor.

Sunniva Asbjørnsen Slomosa: Tundra Rock Ok, Slomosa slår på stortromma med sitt nyeste album, men jeg tror de må ha mange stortrommer, fordi de slutter. ikke. å. levere. I Tundra Rock møter vi et mørkere og mer melankolsk lydbilde enn debutplata. Det røsker tak i ditt legeme, og det er vanskelig å ikke hengi seg til riffene. Litt som i tundraen. Et landskap så kaldt at intet kan vokse, noe tilsvarende en ørken. Og det er i Bergen du finner ørkenråkk av beste sort. Her får du et fuzzy lydbilde, tenk sand i ørekanalene. Du sitter igjen med både nakkesleng og en munnfull av sand fordi du måpte av den rå kraften vist av bassist Marie Moe. De tunge riffene kan nærmest erstatte din egen hjerterytme, og mitt hjerte banker hardt for Slomosa.

Elise Brudevoll Skjekkeland Frøkedal: STAY I juni slapp Frøkedal sitt fjerde, mer folkemusikkinspirerte album. Her har hun også med seg bandet Familien. Her er det store kontraster: «Springdans frå Tøyen» høres ut som den er dratt rett ut fra den svarteste folkemusikkbygd. Også har du for eksempel tittelsporet « STAY, » som bruker samme fengende vokallinjer og vakre riff som vi kjenner igjen fra hennes tidligere album. Dette er musikk du burde høre på når det regner ute en søndag kveld, du er bakfull og sliten og er trist, men ikke så trist. Skjønner du følelsen? For melodiene til Frøkedal er så vakre, de gir deg samme følelse som når du har støle skuldre og får massasje av noen du er glad i.

Marie Gjøsund Kleppen

No. 4.: Indre Liv Indre liv er lekent, det er gøy, og det er fint. Som vanlig er No. 4 sine låter like tårefremkallende som fnisefremkallende. Ikke bare sier No. 4 det du ville si, men de sier også det du burde ha sagt. Her er det lov til å føle på stort og smått. Noen av sporene er kanskje litt rare til No. 4 å være, men de beholder sine prektige titler, og det kan man sette pris på. Linjene er så real (eller klisje, som noen ville sagt) at jeg kan vedde på at du kunne sendt alle titlene samlet i en setning til noen du er glad i og det ville gitt mening. Så lytt.

Ida Nossum

Adrianne Lenker: Bright Future Dette er ny folk på sitt fineste. De fleste kjenner Adrianne Lenker som vokalist i indie-folk-bandet Big Thief, men å avskrive hennes potensial som soloartist må ingen gjøre. Bright Future er Lenkers sjette soloalbum, og igjen er det de poetiske sangtekstene som løfter musikken hennes fra vakker til uvirkelig. Med linjer som «You have my heart // give it back» på sangen «Evol», skriver Lenker seg inn blant de store folk-artistene som sømløst lar tekst og toner løfte hverandre. «Evol» er forøvrig «love» skrevet baklengs. Kjærlighet, og kjærlighetens uransakelighet er et gjennomgående tema i albumet, uten at tekstene av den grunn blir uoriginale. Hør på «Vampire Empire» når du er irritert, «Evol» når du er trist, og «Cell Phone Says» når du lengter. Åse Stefansen Kendrick Lamar: GNX GNX av alles favoritt Kendrick Lamar har klart å få over 300 millioner streams og mest sannsynlig klart å klatre opp noens Spotify Wrapped på den knappe tiden overraskelsesalbumet har vært ute. Hiphop-plata er smykket med veldig mange gjestemusikere, blant annet SZA. Godt samarbeid verdsetter jeg. Kendrick har valgt å utelate alles favoritt-diss track om Drake fra plata. Litt minus der, men jeg vet at jeg kommer til å sette pris på å ha denne plata i sekken på vei inn i eksamenslokalet. Jeg spurte Jodel om hva vi syns, og svarene var «hvorfor ikke ha dine egne meninger» og «MUSTAAAAAAARD». Dermed oppfordrer jeg til å danne en egen mening, glem sennepen.

Ida Nossum

DESEMBER 2024

37 STOFF 15

K O M M E N TA R S T O F F

TEKNOLOGI FJERNER MOTSTAND Gir dette livet mindre mening?

Tekst Torjus Havdal Illustrasjon Emilia Valentina Bakke Ellingsund

På lesesalen behøver jeg ikke se langt etter en dataskjerm der en fane med ChatGPT er slått opp. Jeg trenger faktisk ikke se lenger enn til min egen. Den kan oppsummere artikler, foreslå begrepsdefinisjoner og kan til og med svare på hva meningen med livet er. ChatGPT fjerner, i likhet med mye annen teknologi, motstand. Teknologien gjør både store og små anstrengelser mindre, og slik skaper den en mer bekvem tilværelse. Men bør bekvemmelighet være et mål i seg selv?

Om jeg ønsker å høre på musikk, trenger jeg verken å spille den selv eller forlate min egen leilighet for å høre andre spille den. Jeg kan strømme musikk på en datamaskin eller smarttelefon. På appene får jeg til og med lister skreddersydd til egen musikksmak, og slipper slik å utsettes for uvante toner på radioen.

Det er i hvert fall enklere for meg å strømme musikk enn det er å lære å spille et instrument. Det er også åpenbart to helt forskjellige opplevelser. Aktiviteter som å lære et instrument krever anstrengelse.

De byr på motstand, noe som kan gjøre dem engasjerende. Denne formen for motstand er kanskje ønskelig. Om vi fordriver denne motstanden med teknologi, kan vi bli stående igjen med uengasjerende

38 STOFF

opplevelser. Derfor burde det ikke være et mål å fjerne all motstand fra tilværelsen, eller å etterstrebe det ytterst bekvemme.

Men det er heller ikke noe mål at alt skal være vanskelig og motstandspreget. Ved studiestart på UiB opplevde jeg møtet med universitetets digitale løsninger som krevende. Man skulle melde seg på seminargrupper i flere fag, samt skriveseminar og skriveveiledning.

Alle disse aktivitetene måtte legges manuelt inn i kalenderen – noe jeg og mine medstudenter omsider fant ut av. Ingenting ved denne motstanden var engasjerende, bare irriterende og forvirrende.

Meningsfylte aktiviteter er mål i seg selv. De gjøres for sin egen skyld.

Det foreligger gjerne en iboende motstand i dem, som gjør dem utfordrende og engasjerende. Å spille musikk, lage mat og skrive er eksempler på dette. Å fjerne motstand fra slike aktiviteter er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. I tilfeller hvor skrivingen er et mål i seg selv, er det opplagt at det er lite hensiktsmessig å overlate aktiviteten til ChatGPT.

Likevel finnes det måter å bruke ChatGPT jeg godt kan stå inne for.

Hvis jeg trenger å få noe forklart, kan det hende at jeg spør den allvitende roboten. Da brukes den kun som et middel for å nå et mål, og det synes å være fornuftig bruk av teknologien. Alle kan selvsagt gjøre seg opp egne meninger om hvordan fornuftig teknologibruk ser ut. Jeg tror det vil se ut som å kjøre ned minste motstands vei i full fart.

Motstand er ønskelig når den engasjerer og skaper en oppslukende opplevelse der tiden flyr. Men når gjør den det? Det avhenger nok av hva aktiviteten er motivert av. Noen aktiviteter er utelukkende midler for å nå et mål. Jeg støvsuger leiligheten for å gjøre den ren. Støvsuging er ikke et mål i seg selv. Å støvsuge med en dårlig, lite effektiv støvsuger ville bydd på motstand, men ikke en engasjerende opplevelse.

Motstanden hindrer i dette tilfellet måloppnåelsen, og når aktiviteten er motivert av måloppnåelse, er det et problem.

DESEMBER 2024

K U LT U R S T O F F

NEKROLOG Råkken er dau, men hvem drepte den?

Tekst Elise Brudevoll Skjekkeland

Hev alle glass! Vi har mistet en stor bidragsyter til musikkhistorien, elsket av mange angstfulle ungdommer og skalla fedre. Jeg føler meg aldri så kul i skinnjakke som når jeg hører på deg. Takk for at du redder meg hver gang jeg er med i musikkviss, og at jeg kan nevne tre sanger når jeg går med dine t-skjorter. Du ble revet fra oss så altfor fort. Du ble brutalt myrdet av en kjerring med mye kajal i dokø på Hulen. Hun erklærte din død da hun satt øynene i meg og sa: «ikke for å være frekk (sukk, nå kommer det noe frekt), men din generasjon har bare

(1951-2024) Til minne om råkken.

rævva musikk». Snufs, og jeg som bare ville se Valentourettes i fred. Nå er du altså død, men når skjedde det?

Ifølge SNL fantes du aldri her i Norge, og nevnes bare kort etter en hyllest til Wenche Myhre. Du startet opprinnelig som et kodeord i svart musikk for å

få pels på knaggen (les: puling), men ingen får pult her lengre uansett. Hva er vitsen? Opp igjennom har flere erklært din død, men lite skjønte jeg at du som alltid har bråket, nå har sovnet stille inn. Tidligere mordforsøk som kommersialisering, synth, disco og at The Rolling Stones flyttet til Sveits som skatteflyktninger, tok likevel ikke knekken på deg. Fast i fisken og i ditt mål. Jokke døde og Elvis dro i militæret. Du sto stadig støtt. Det krevde altså en kvinne med jernhånd. Nei, ikke Margaret Thatcher, men fitta på dass.

Takk for alt du var for oss. Du ga oss så mye, og vi vil alltid gjøre opprør for deg.

— Stoffen med ljåen Tekst Elise Brudevoll Skjekkeland

Illustratør Silje Agledal Tekst Borghild Rangnes Homlong

DESEMBER 2024

STOFF 39

KVISSTOFF

K AL E N DE R K V I SS Bank, bank. Hvem det er? Kalender. Kalender, hvem?

Stoffs kalenderkviss!

Tekst Elise Brudevoll Skjekkeland Illustrasjon Maria Hanset Demdal

01 02 03 04 05 06 07

Bank, bank, advent er her, som en hammer i tinningen. La oss sette spikern i kista for november måned. Hvor og hvem kom den første bank-bank-vitsen fra?

Mer om spikre. Hvor kommer nellikspikre fra?

Enda mer om spikre. Nellikspikre stappes gjerne inn i appelsiner som en godtduftende kalender for voksne. Hva betyr egentlig ordet appelsin?

Når vi tenker på appelsiner, tenker vi selvsagt på sangen «Suzanne» av Leonard Cohen, men om du ikke liker amerikanske menn, så kan du høre på norske gutter synge. Når ringer sølvguttene jula inn på statskanalen?

Apropos NRK, i første episode av Norske Attraksjoner med Linda Eide tar vi turen til Lyngen og møter, om ikke verdens, så iallfall Norges, høyeste julenisse. Alle barna i bygda fikk fri fra skolen for å se julenissen Gollis bli firt ned fra himmelen. Hvor høy er Gollis der han står nå?

Gollis, Mollis, Melis. Slik man pynter pepperkakehus, pepperkakemenn, pepperkakedamer og pepperkake-hvasom-helst med. Hvor er Bergens stolthet, Pepperkakebyen, i år?

Noe som kanskje ikke er Bergens stolthet for tiden er Brann, som ikke klarte å få «gullet hem». Et annet grunnstoff er jern.

Den siste mannen som lå i jernlunge døde i år, Paul Alexander, ble stor på TikTok. Han endte i jernlungen på grunn av en sykdom.

Hvilken?

08 09 10 11 12 13 14

På TikTok gjør høyresiden det bra blant ungdom, men nå skal vi flytte oss litt til venstre (såvidt). Hva står AUF for?

Ungdom og andre unge liker jo promp-, tissog bæsjehumor. Jeg foretrekker nok mer nyansert og intellektuell humor. Hvem er skaperne bak tv-serien Hellerudsvingen?

Over til en annen kjent sving, selve julesvingen. Skuespilleren som spilte Linus har jeg hørt at studerte filosofi her i Bergen.

Nevn tre grunner til at vi hater gutter som studerer filosofi? Neida, bare kødda.

Spørsmålet er egentlig: Hva fikk Klara Klegg i sin kalender?

Jul i Svingen kom ut i det herrens år 2006.

To år senere vant The Blacksheeps MGPjunior med sangen «Oro jaska, beana». I år kom den samiske ungdomsserien Oro Jaska ut på NRK, men hva betyr egentlig «oro jaska»?

Ok, jeg nevnte filosofi i spørsmål ti, men jeg vil ikke hoppe over sjansen til å slenge med et filosofispørsmål, så her kommer’n.

Nevø av og navnetvilling med økofilosof Arne Næss, altså Arne Næss jr., flyttet til USA på slutten av femtitallet. Hvilken stor amerikansk sangerinne traff han, og senere giftet seg med?

Loch Næss? Nei, Loch Ness! Familiært, men stamtavlen kjenner vi ikke. Innsjø i Skottland derimot. Derfra er sjøurhyret, men hva er riktig? Syre i vann går an, men vann i syre blir uhyre – ELLER – Vann i syre går an, men syre i vann blir uhyre?

I Norge har vi våre egne uhyrer. En av de fremste norske filmene om dem er Trolljegeren, hvor noen filmstudenter følger etter trolljegeren Hans, spilt av Otto Jespersen. Når kom filmen ut?

DESEMBER 2024

40 STOFF

KVISSTOFF

21 22 15 16 17 18 19 20

Fra en Otto til en annen. Hva er Otto Junior?

Det OTTOmanske riket var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet. IKEA er et annet imperium, og da lurer jeg på hva følgende IKEA-varer er: DJUNGELSKOG, MALM og VARMBLIXT? (men oi oi, bare ett poeng om du klarer alle tre).

MALM finner du trolig i flere hjem i Malmö.

Her finner også den dansk-svenske kriminalserien Broen sted. Gi meg navnet på de to kriminaldetektivene vi blir kjent med i første sesong!

Brobyggerne er en roman av Jan Guillou, og etterfølgeren er boka Dandy. For en spradebass! *plystre* En annen spradebass er Danby Choi. Hva heter boka han kom ut med i fjor?

Andre ting han har kommet ut med, er sin legning som homofil. Likevel har han markert seg som kritisk til Pride paraden.

Selvhat er en atferd forbundet med psykiske problemer, og en selvhjelpsbok kan da være til hjelp. Hva er den norske tittelen til Mark Mansons oransje selvhjelpsbok fra 2016?

En annen mann med navnet M. Manson, er den albumaktuelle pikken Marilyn Manson.

I hvilken David Lynch-film debuterte han som skuespiller?

23 24

Nå har man kanskje startet julefilm-kjøret, men for mange er høsten synonymt med et annet David Lynch-verk: tv-serien Twin Peaks fra 1990. I hvilken amerikansk delstat finner handlingen sted?

Fra en delstat til en annen. Alaska Thunderfuck 5000 er en amerikansk dragqueen og tidligere deltager i RuPaul’s Drag Race. Den norske dragqueenen Skrellex har både vært med i MGP og Hotel Cæsar, og har bidratt såpass til hjembyen Moss, at hun fikk hva oppkalt etter seg på fotball- og friidrettsarenaen Melløs stadion?

Moss var lenge plaget av den beryktede mosselukta fra cellulosefabrikken. Det ble sagt at «hittil har ingen dødd av denne lukten, men over tusen mennesker lever av den», og det ble såppas definerende at Mosselukta ble et av 52 utvalgte kulturminner i kulturminneåret 2009.

Fabrikken slapp altså ut kulturstank, men hva produserte den?

I 2009 fikk vi vaksine for svineinfluensa for første gang. Noen som har svin på skogen er samtlige ministre, men vi har jo alle egentlig svin på skogen. Derfor feirer vi jul, fordi Jesus døde, slik at vi alle kunne ha svin på skogen. Minister Medister. Sossiser er julepølser, men i Sverige brukes «sosse» om sosialdemokrater. Hvilken soss ble skutt på åpen plass i februar 1986?

BONUS

Her er et anagram. Noen feirer jul den 25. desember, og her skal du finne frem til en nynorsk oversettelse av et kjent sitat fra Hjemme Alene 2: «DAUDJORDI LIKT SOLGLYTT».

0-4: Du har ikke tid til juleferie, kom deg tilbake på skolebenken.

5-9: Hmmmm.

10-14: Helt «mid».

15-19: Oi, så flink du er.

20-24: Yoyoyoyyoyyoo, vi har et geni med oss å gjøre.

Fasit: 1. Den første vitsen finner vi i teaterstykket Macb*th (The Scottish Play) av Shakespeare 2. Nelliktreet stammer opprinnelig fra Indonesia. Om du har nelliktre så får du poeng, og om du har Indonesia får du også poeng. God jul fra meg 3. Appelsin betyr såklart kinesisk eple 4. Bjellene kimer og julen ringes inn klokka 17.00, fordi det var da sølvguttene hadde tid 5. 9 meter og 40 centimeter (en meter slingrinsmonn) 6. I Kong Oscars gate 24-26, så nå kan du dra dit for å titte på uspiselig dritt 7. Sykdommen var polio 8. Arbeidernes Ungdomsfylking, åja, kameratene skal i kamp. Meget radikalt, pizzarunkere 9. Erlend Mørch og Steinar Klouman Hallert 10. Klaras kalender var fylt med tyggis 11. Det betyr «hold kjeft» på samisk, lol 12. Han var gift med Diana Ross?! (for en catch) 13. Vann i syre blir såklart uhyre! brøl 14. Året var 2010, og jeg var redd på kino 15. Otto Junior er ung og pissed 16. DJUNGELSKOG er kosedyr i blandede modeller, MALM er en kommode og VARMBLIXT er en oransjesmultring-lampe 17. Saga Norén og Martin Rohde (du må minst ha begge fornavnene på plass for å få ett poeng) 18. Kanseller meg hvis du kan (passende) 19. Tittelen er Den edle kunsten å gi f**n 20. Første skuespiller-gig var i filmen Lost Highway (1997) 21. Twin Peaks finner sted i den fiktive byen Twin Peaks i den faktiske delstaten Washington 22. Skrellex fikk et pissoar, eller urinal om du vil, oppkalt etter seg 23. Du får riktig om du sa papirproduksjon i en eller annen form 24. Olof Palme het sossen (rip) BONUS. «God jol ditt tilsulka dyr» (merry christmas, you filthy animal).

DESEMBER 2024

STOFF 41

K U LT U R S T O F F

AKTIVITET: badstu Dersom du saknar å føle på ei gjennomgåande varme i heile kroppen i vinter, kan eg anbefale å sitje i ei dampfylt bu.

Etter ei rar oppleving i ei badstu no nyleg, kor eg og to venninner klara å bli uvenner med dei andre i badstua (badstu-kutyme, kva er det?), har eg aldri følt meg så levande som akkurat då. Kjensla av samhald, kombinert med gloheit varme, bortbrende naseborhår og høg puls ga meirsmak. Eg har vorte, sjølv om eg ikkje likar å innrømme det, frelst av badstu. Vinterbading utan badstu vert aldri det same igjen.

Dra til Heit Laksevåg, kor ein ikkje berre har utsikt over Bergens glitrande gateljos på andre sida av Puddefjorden, men òg den majestetiske Statsråd Lehmkuhl som er forankra rett ved. Med fyr i badstupeisen og stemningsfullt mørke som bakgrunn kjem julestemninga krypande.

SJÅ OG HØYR

ER H OG

NO

Når vi er inne på temaet varme. Har du høyrt om stillongs? Som oppvaksen ein stad kor det fort kan bli -30 på gradestokken, har eg vore van med å gå med ullplagg fleire månadar i løpet av året.

Sjølv om det ikkje blir like kaldt i Bergen, klarar eg likevel ikkje heilt å legge frå meg denne vanen. Det kan verkeleg anbefalast å ha eit lag ull under lause bukser når vinden smyg seg oppunder buksebeinet. Brr.

TV: Downton Abbey I beg your pardon, milady, men kan eg freiste med eit serie-tips?

I haust har eg gjenoppdaga ein av dei beste britiske kostymedramaene som finst. Faktisk. Ikkje avskriv serien før du har sett minst to episodar, ver så snill. Her er fire grunnar til at den er så bra: 1. Hierarkisk drama! Handlinga går føre seg på to ulike nivå i eit sosialt hierarki. Familien Crawley, tilhøyrande det britiske aristokratiet, kor konfliktane dreier seg om etikette, status, titlar, moral og pengar. På det andre nivået har vi tenarane deira, som til trass for at dei lever for å tene familien, også har sine eigne liv å stri med. Kven skulle trudd? Samstundes er det eit tredje nivå, nemleg samspelet mellom aristokratiet og tenarane. Sjølv om skilnadane mellom klassene er tydelege, kjem det ofte i skuggen av nokre av vennskapane dei imellom, slik som det nære forholdet mellom jarledottera Mary og kammertenaren hennar, Anna.

BOK: I Pantalones hus av Hilde Rød-Larsen Denne romanen fanga merksemda mi fordi den 1) hadde ei badstu med nakne kvinner på omslaget, og 2) fordi noko av handlinga går føre seg i jula. Eg er selt! Det blei ikkje verre då eg skjønte at forfattaren var Hilde Rød-Larsen, omsetjaren av mellom anna bøkene til Elisabeth Strout. Ho har lang fartstid i forlagsbransjen, noko som gjenspeglar seg i tematikken i I Pantalones hus. Romanen handlar om Eva (59) og Cornelia (31), som lever to ganske ulike liv.

Eva med sin jobb i forlagsbransjen, og ein vaksen son ho føler seg distansert til, blir ein motpol til Cornelia som jobbar i koffertbutikk, og så vidt har råd til julegåver til dottera som ho er så glad i. Likevel er dei to kvinnene bundne til kvarandre på eit vis.

I Pantalones hus skildrar komplekse relasjonar, familieløyndomar, tema som sorg og einsemd, og gjer det samstundes med ein varme ovanfor karakterane.

PLAGG: stillongs

2. Den største stjerna i serien er, ikkje overraskande, den nyleg avdøde dame Maggie Smith. Dama serverer vittige replikkar og sarkastiske kommentarar som gjer den til tider tørre praten om arverett verd å få med seg.

Nokre ting som gjer meg, og forhåpentlegvis deg, varm.

3. Eit blikk over middagsbordet seier meir enn tusen ord.

4. Kostymene. Treng eg å seie meir?

Tekst Mari Evjen Undseth Foto Kathrine Albrigtsen

42 STOFF

DESEMBER 2024

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST Alle disse nyhetene som kom og gikk – ikke visste jeg at det var selve nyhetsbildet.

Abortlov Det gjøres plass til en gladnyhet i denne utgaven, siden vi endelig har fått en ny abortlov i Norge. Hurra! Bare 46 år etter at den sist ble endret, ble det flertall på Stortinget for en moderne abortlov med nye bestemmelser. Ikke bare blir selvbestemmelse utvidet fra 12 til 18 uker, men nemndene skal omorganiseres slik at det alltid skal sitte et flertall av kvinner i dem. I tillegg stilles det krav til at det skal være minst ett medlem med helsekompetanse og én jurist i hver nemnd.

Flere av partiene tillot representanter å stemme utenfor eget partiprogram, fordi abortrettigheter er en verdisak. KrF var det eneste partiet som stemte imot det nye forslaget som enhet. Sjokk!

Carl I. Hagen snudde i døra og bestemte seg for å være for utvidet selvbestemt abort og var derfor en del av de som skapte splittelse innad i FrP. I en tid der mange land går tilbake på kvinners rettigheter, er norske

DESEMBER 2024

medier kjempestolte av Norges flunkende nye abortlov. Ja, Norge gjør nå alt rett og leger alle sår. Det tok jo bare 46 år.

Gulløl i feil hender Den første søndagen i advent var det mange lys som ble slukket heller enn tent mellom de syv fjell. 1. desember ble det nemlig avgjort at 7 Fjell og Hansa har brygget Gulløl for Bodø/ Glimt i stedet for Brann, som etter høye forventninger om gull, måtte nøye seg med det skarve sølvet i eliteserien. Kort oppsummert: Brann fikk paracet og gullfeberen gikk ned til sølv-temperatur, Bodø/Glimt drakk 7 Fjell sine Gulløl i garderoben, begge lagene får millioner av kroner i premie, og Bergens barer ble fylt av røde skjerf og blandede følelser. Jeg lurer bare på om det egentlig er sunt for kroppen å konsumere pils med 23 karat gull.

Skal Stør(r)e bli mindre?

Det er amerikanske tilstander i Arbeiderpartiet! Spørsmålet om Støre skal ut eller ikke har tatt Høibys plass på alle avisforsidene. Kanskje er dette egentlig et strategisk PR-

stunt fra slottet? «AP-topper» er lei av partiets upopularitet og frykter de synkende tallene, så derfor kjører de ledelsen gjennom en mediekamp basert på anonyme kilder, istedenfor å håndtere det internt. Flere AP-ordførere og andre stemmer i partiet vil at Støre skal gå av som partileder, og mediene gikk bananas på mandag etter at NRK hadde tatt kontakt med 25 sentrale kilder i partiet. Noen har altså sladra til den største ryktesprederen i skolegården heller enn å ta problemene opp med sjefen i gjengen. Ifølge anonyme kilder står det skrevet i Støres dagbok «Who needs enemies when you have friends like these?». Ikke akkurat et Tony Soprano-oppgjør i vente, der altså. Etter kritikk, men uten mangel på motivasjon, søkte Jonas støtte fra LO. Motvillig har leder Peggy Hessen Følsvik stilt seg bak statsministeren på vegne av LO. Det blir spennende å se om Arbeiderpartiet kjører en Harris-variant og gir Tonje Brenna en brat vinter.

Klikken til trump Trump har samlet en snodig tropp som skal styre USA fra og med janu-

ar 2025. Jeg er fortsatt usikker på om han har blandet «disse menneskene vil jeg se på Big Brother»-listen med «mine nye kollegaer som er kompetente, erfarne fagpersoner med rene rulleblad»-listen. Les mer om det i Aurora Fykse sin sak på side 34.

Avtaler brutt i midtøsten Ikke for å gjøre deg trist, men kjipe ting har skjedd siden sist. Etter kun en uke med såkalt våpenhvile mellom Hizbollah-militsen i Libanon og Israel, er avtalen i ferd med å sprekke. Minst 11 mennesker i Libanon er drept i israelske angrep, og Hizbollah har angrepet israelske militærstillinger. Angrepene setter våpenhvilen i stor fare og har økt spenningen betydelig. Noen har kalt våpenhvilen pussig og skjør, mens Biden står fast på at dette er avtalen som skal fungere som en permanent slutt på konflikten. Vi får håpe dette var sagt i et av Bidens våkne øyeblikk.

Tekst Ida Sofie Carlson Nossum Illustrasjon Kaïs Chaouch

STOFF 43 15

stoffmagasin.no @stoffmagasin