STOFF #47

BERGEN

KLIMADOMMEN

•

•

J U N I 2021

U L R I K E N U N D E R VA N N

•

•

N R 47

•

Å R GA N G 7

Ø KO FAC I S M E

•

KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA KLIMA

O L J E S V E T T E G E LT E R

VIL DU BLI MED I BERGENS FETESTE REDAKSJON? Har du et brennende engasjement, og er glad i å skrive eller ta bilder? Eller kan du indesign?

vi søker Ansvarlig redaktør Samfunnsredaktør Kulturredaktør Daglig leder (frist 20. juni) Journalister Grafiske designere Fotografer Tegneserieskaper Send søknad til red@stoffmagasin.no ;-)

INNHOLDSSTOFF

4

LEDER

5

TRE KULE

6

KOMMENTAR: SEASPIRACY

8

LESERINNLEGG

9

KLIMAFINANS

12

SJEKKETIPS FRA REGNSKOGEN

14

HVILKEN KLIMASTUDENT ER DU?

16

KLIMADOMMEN

19

FOTOSTOFF

24

HØYDENFESTIVALEN

26

LOKALE KLIMAENDRINGER

29

MÅNEDENS DEBUTANT

32

LØST GJENFORTALT

34

ØKOFACISME

36

BOKANMELDELSE

38

LESERBREV

40

KLIMAKVISS

42

SE OG HØR, HER OG NÅ

43

SIDEN SIST

16

19

34 ansvarlig redaktør samfunnsredaktør kulturredaktør

Ingeborg Undheim Hans Magnus Støp Meland Amalie Vadla

fotoredaktør

Nina Thuestad Forus

nettredaktør

Aksel Persen

illustrasjonsansvarlig art director webmastere redaksjonen

Mimi Hemsett Ane Martine Tømmeraas Emilie Hemsett, Helene Sophie Gåskjenn Amanda Schøyen, Astri Nyaas, Christine Hausken Kjærandsen, Daniel Arnesen Sellami, Endre Vassenden, Ida Otilde Haugland, Idun Kjøl Wiig, Inga Myrene Nørstebø, Ingrid Kallestad, Isabel Engelsen Fox, Jørgen Engebret Børdahl, Karl Anders Bondø, Kaspara Aavik Stoltze, Mats Vederhus, Oda Litland, Sanne Funder Nygaard, Saskia Brennen, Selma Ebne Røeggen, Stine Jahnsen Guttormsen, Synnøve Reitan, Tollef Yttri Solsrud, Åsalinn Arntzen Dale

foto/illustrasjon Benedikte Bergevik, Embla

Müller, Jonatan Winther, Kari Orvik Olsson, Maiken Larsen Solholmvik, Mia Ellisiv Almaas Ewings, Mila Elisabeth Larvoll, Ronja Maria Rodriguez

grafikere Sigurd Vikene, Synnøve Areklett Garmann

daglig leder Natalie Preminger styreleder Jógvan Helge Gardar forside Kari Orvik Olsson publiseringsdato 27.05.2021 trykkedato 25.05.2021 trykkeri Schibsted trykk

26

LEDERSTOFF

OL JESVETTE BARN MÅ IKK JE KAPITULERE Naturlovene følg sin eigen rytme. Litt som technohovud på rave i skogen. Jorda kjem fortsatt til å spinne rundt sin eigen akse, sjølv om den for oss er eit daudt prosjekt.

På ein måte kan det vere tryggande ord. På alle andre måter ikkje. Kva som skal til for å redde verda slik me kjenner ho, er det vanskeleg å bli klok på. I media får ein stadig nyheiter om naturkatastofer, klimatilstanda, politikarar som er ueinige om kva ein burde gjere, politikarar som sett seg så fast i å vere ueinige at dei blir handlingslamma, at Noreg er ein klimaversting utan like, og ein gong innimellom ei gladsak om at blåkvalbestanda er i vekst igjen. Til tider blir ein motlaus. Er det eigentleg håp, eller er me dømd til å kaste oss sjølve utfor stupet? Klimaendringar, klimautfordringer, klimakrise, klimakatastrofer, klima, klima, klima, klima.

Det heile blir fort overveldande når ein blir fortalt at det er du, som forbrukar og enkeltindivid, som står ansvarleg for å ta dei riktige vala. Kjensla er godt illustrert i månadens Løst gjenfortalt på side 32-33. Individualisering av klimaansvar har pågått i fleire tiår. Store selskap som British Petroleum og Coca Cola, har sidan 70-talet bevisst flytta fokuset vekk frå sine eigne utslepp, og sin eigen forureinande masseproduksjon, over til forbrukaren sine val og handlingar gjennom reklamevideoar og kampanjar. Konsekvensen av grønvaskinga til British Petroleum kan du lese meir om i «Penger kan skape grønne enger» på side 11 i denne utgåva.

Samtidig som ein lenge har kjent på at ansvaret kviler på eigne skuldre, eksisterer også motlausheita når ein finn ut at det er storindustrien som forureinar mest. Dine handlingar betyr jo ikkje så mykje då, så kvifor skal ein kutte ned på det raude kjøttet og kaste youghurtbegeret i plastikken? Men betyr det ikkje noko for deg i augneblinken? At du får dårleg samvit for å kaste juskartongen i restavfall.

avhengige av kvarandre. Klimakrisa har ingen fasitsvar. Det er ikkje berre fysikarar, kjemikarar og biologer som kan redde verda, som biolog Dag O. Hessen seier i «I kjølvannet av klimadommen» på side 1618. Tverrfaglegheit i klimaspørsmål er viktig, og sentralt for å finne gode løysingar i fellesskap.

«Dråpen uthular steinen, ikkje med kraft, men ved å falle ofte». Endringar skjer over tid, og klimakampen kan ikkje kjempast på ein dag. Sjølv om det å kutte oljeproduksjonen verkar som det kan løyse store deler av klimakrisa for vår del, lev me ikkje i eit vakum. Me nordmenn redder ikkje verda ved å kutte ut olja åleine, uansett kor mykje oljesvetten tærer på samvita. Suksess i klimakampen burde ikkje vere eksklusivt, heller ikkje for Noreg. Reelt internasjonalt samarbeid må på plass når me skal redusere forbruket og utsleppa våre. Det må også kome fram i media, som er så gode på å dekke Noreg sine handlingsplaner, klimakonfliktar og utslepp, men ikkje så flinke til å ha eit internasjonalt syn i denne saka. Me er alle avhengige av kvarandre, også på verdsbasis, og det kjem ikkje like godt fram.

I nokre tilfelle kan realiteten kjennast fjern, for me har vakse opp med å bli fortalt at isbjørnen kjem til å miste sin heim, og at øygrupper og land i Asia kjem til å bli oversymt når Nordpolen smelter. Eit større fokus på korleis klimaendringane vil påverke vår eigen kvardag, er enklare å relatere til, og kan forhåpentlegvis samle oss.

Kva me kan forvente her i Bergen, kan du lese om i «Ah sheesh, Ulriken under vann, bro» på side 26-27.

Den største påverknaden me har framover i år, er Stortingsvalet i haust. Bruk tida fram til 13. september til å finne det partiet som tek framtida vår på alvor. Saman er ein mindre åleine, og saman kan ein gjere ei forskjell.

Litt klissete, men ganske så sant. God sommar, god lesing, og hugs å bruke stemmeretten din!

Det er ikkje berre oss som enkeltindivid, som har ansvar for å løyse klimakrisa. Men me er

Ingeborg Undheim ansvarleg redaktør red@stoffmagasin.no

Illustrasjon: Kari Orvik Olsson

04 STOFF

JUNI 2021

K O M M E N TA R S T O F F

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE MED KLIMAKRISEN Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv.

Sveinung Rotevatn Klima- og miljøminister Foto: Jo Straube

Hannah Gunvor Jacobsen Investeringsdirektør Summa Equity Foto: Privat

Margareth Hagen Rektor ved Universitetet i Bergen Foto: UIB

Det er lett å kjenne seg makteslaus og sint i møte med klimakrisa. Her er tre praktiske råd til korleis du kan bidra positivt, og få det litt betre med deg sjølv samstundes:

Du skal være nysgjerrig på ny kunnskap, særlig den som ligger utenfor ditt naturlige habitat. Det er lettvint å forholde seg til tanker og teorier som er kjent og trygt, men det blir kjedelig og forutsigbart. Og resultatet blir sjelden særlig originalt, uansett hva du driver med. Jeg jobber i finans og investeringer, en veldig tradisjonell bransje. Gjennom arbeidet vårt har vi ønsket å vise at det er mulig å bidra til å løse mange av våre globale problemer med kunnskap og kapital. For å være en del av løsningen, og ikke problemet, har vi søkt inspirasjon fra blant annet akademia, veldedige organisasjoner, oppstartsbedrifter og store, etablerte selskaper. Nysgjerrigheten på ulike fagmiljøer og -disipliner har hjulpet oss å komme opp med en ny tilnærming til investeringer, der vi ser bærekraft og finans som to sider av samme sak. Det gjør at vi bygger mer solide selskaper som kan ansette flere og bidra til å løse problemer i samfunnet, samtidig som de leverer avkastning til pensjonsselskaper og universitetslegater.

Det siste året har vært et annerledes, og også vanskelig, år. Det er mye jeg har savnet, og som jeg definitivt vil tilbake til: Se venner, bevege meg fritt blant folk, invitere uten å telle gjester, tilfeldige møter, et fysisk arbeidsmiljø, og så videre. Samtidig har jeg lært utrolig mye. Det mest opplagte er at det er mye som er mulig når vi må, og at det går fint an å gjøre ting på andre måter, særlig når vi gjør det sammen. Det går an å ta andre valg. Det ligger utrolig mye håp i denne erfaringen også. Og så har vi sett at formidling og kunnskap fungerer.

1. Når du kjenner deg som ei bittelita brikke i eit stort spel, hugs at det ikkje berre gjeld deg sjølv. Alle er små i denne samanhengen.

Til og med Kina – verdas største land, med verdas høgaste klimagassutslepp – er for små til å løyse klimakrisa åleine. Det betyr ikkje at ingen sin innsats har noko å seie – det betyr at alle sin innsats har noko å seie.

2. Veldig mange ting som er bra for klimaet, er også bra for di eiga helse og livskvalitet.

Gå eller sykle dit du skal i staden for køyre.

Et litt mindre raudt kjøt, og litt meir fisk og grønsaker. #Sommarkroppen2021 er med andre ord eit godt klimatiltak.

3. Ikkje hiss deg opp over folk som ikkje er miljøaktivistar. Dei fleste av dei er ikkje ondskapsfulle menneske som vil øydelegge jorda.

Dei ser berre få gode alternativ til status quo.

Presentér alternativa i staden for å tru at du er den einaste som har skjønt det.

JUNI 2021

Klimasaken, og naturmangfoldsaken handler om kunnskap, respekt, omsorg og oppmerksomhet. Legg merke til og vis omsorg for den nære naturen også! Det handler om mange små egne valg, kjøpe brukt, reise mindre, være bevisst i hverdagen. Samtidig kan ikke klimakampen reduseres til forbruksvalgene til den enkelte. Pandemien har vist oss at ansvaret ligger hos oss alle, men at den nasjonale og internasjonale planen og politikken er førende.

STOFF 05

K O M M E N TA R S T O F F

GRØNNVASKING AV FISKEINDUSTRIEN Tekst Saskia Brennen Foto Maiken Larsen Solholmvik

Veganere blir beskyldt for å fremme propaganda når de snakker om miljøkonsekvensene av fiskeindustrien, men hva vet folk flest egentlig om dette?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og analyser.

Julen 2011 var spesielt bra. Jeg hadde ønsket meg akvariefisker hele året. Uvitende (og før det var trendy), forsøkte jeg manifestasjon for å få fiskene inn i livet mitt ved å plassere en tom krakk i hjørnet av rommet mitt. På julekvelden det året var den ikke tom lenger, men heller blitt en plattform for et akvarium. Jeg var i ekstase.

Fra den dag av ble morgenrutinen bestående av å sitte ved sengekanten og se på fiskene mine. De var så rare. Stygge og pene, dumme og smarte, menneskelige og dinosauraktige. Mest revolusjonerende for min del var det at de etter hvert fikk kjennskap til meg. De så meg, og jeg så dem.

Noen år senere stoppet jeg å spise fisk.

Med tanke på alle kritikkverdige temaer den grønne bølgen har skylt opp på land, i fra kjøttog meieriindustrien til cruiseskip-næringen, er det ikke rart at fisk har gått litt i glemmeboka.

Netflix-dokumentaren Seaspiracy, som omhandler konsekvensene av dagens fiskeindustri, har det siste året vært med på å sette det på agendaen.

I dokumentaren stiller filmskaperne spørsmål ved hvorvidt sjømat egentlig er bærekraftig, og om merking som «Marine Stewardship Council» eller «Dolphin Safe» nødvendigvis gir de forsikringene man ser etter som forbruker.

Dokumentaren tar også opp problematikk knyttet til arbeidernes rettigheter – eller mangelen på rettigheter – i fiskeindustrien.

Verden rundt har dokumentaren vekket sterke reaksjoner, blant annet fra realitystjerne og SoMe-mogul, Kourtney Kardashian, og den norske fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen. Kardashian sa hun vurderte å slutte å spise fisk. Dette fikk Ingebrigtsen til å reagere sterkt, som mener «unge som er opptatt av klima burde spise mer, ikke mindre fisk». Videre har forskningsdirektør for marine økosystemer og ressurser ved Havforskningsinstituttet, Geir Huse, reagert på dokumentaren ved å kalle den «mer som propaganda enn dokumentar».

Jeg skjønner den initiale og sterke reaksjonen til både Ingebrigtsen og Huse. Dokumentaren har truffet et sensitivt punkt, kanskje spesielt i den norske befolkningen. Vi er olje og fisk. Uten hadde Norge vært et helt annerledes land, og lommene våre ville vært mye mindre.

Men bruken av ordet «propaganda» merker jeg at traff feil for min del. Dokumentaren belyser reelle forhold i fiskeindustrien, både med tanke på miljø og grove menneskerettighetsbrudd.

Oppfordringen mot slutten om å kutte ned på fiskeinntaket er ikke det eneste som blir tatt opp

i dokumentaren. En lite belyst del av dokumentaren er når fiskenes opplevelser av verden tas opp. Fisker føler også smerte. De kommuniserer – blant annet gjennom promp – og de har et ønske om å leve. Dette fikk meg til å tenke på julen 2011 igjen. Hvis vi virkelig vil snakke om fiskeindustrien og propaganda, må vi først sette et spørsmålstegn ved hva vi faktisk vet om industrien.

Jeg skjønner at dette er en kamp de færreste vil kjempe. Å prøve å forsvare rare dyr som ikke engang kan puste, er ikke barnemat. Dessuten er jeg helt enig i at det kjennes mye verre å drepe pattedyr enn fisk. Likevel skal jeg prøve meg frem.

En kjapp disclaimer: Jeg har full forståelse for at det er en betydelig forskjell mellom småskala fiskeri og hobbyfiske og industriell fisking.

Roten av problemet ligger derimot i at folk generelt sett virker å ha en oppfatning om at fiskeindustrien er hobbyfisking pluss pluss. Verden rundt oss maler et bilde av en fiskerinæring som ikke lenger finnes. Tidsskriftet Nature publiserte nylig en studie, hvor til sammen 26 eksperter – både klimaforskere, økonomer og marinbiologer – for første gang regner ut CO2-utslippet som kommer av fiskemetoden «bunntråling», som er når gigantiske trålposer dras langs bunnen av havet for å fange fisk og skalldyr. Her viser

«DOKUMENTAREN HAR TRUFFET ET SENSITIVT PUNKT, KANSKJE SPESIELT I DEN NORSKE BEFOLKNINGEN. VI ER OLJE OG FISK.» STOFF 06

JUNI 2021

K O M M E N TA R S T O F F

«FØR MAN AVSKRIVER SEASPIRACY SOM PROPAGANDA, BØR MAN FØRST TENKE PÅ HVA MAN FAKTISK VET OM FISKEINDUSTRIEN.»

foreløpige beregninger at lille, Nobels fredspris-Norge ligger på topp-ti lista i selskap med blant annet Storbritannia, Russland og Frankrike.

Om statistikken er korrekt er den veldig skremmende. Jeg er ingen marinbiolog og skal ikke late som jeg er det heller, men det gir mening at å dra trålposer langs verdens største karbonlager, altså havets bunn, kommer til å frigjøre mye CO2. Det er som de sier «Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat til cirka 2050 når havet er tomt for fisk».

JUNI 2021

Alle har sitt personlige forhold til mat, og jeg er forsåvidt enig i at oppfordringen til å slutte å spise fisk på slutten av Seaspiracy var diffus, ettersom ansvaret for å redde kloden ikke bare ligger på enkeltmennesket.

Alle må ikke bli veganere over natta, og både klima og dyrevern er nyanserte saker hvor man kan trå feil. Det handler ikke om å bruke den moralske pekefingeren mot individer.

bør man først tenke på hva man faktisk vet om fiskeindustrien. Hvis den oppfatningen ikke inkluderer bunntråling, så er den rett og slett mangelfull.

Dette handler om å være velinformert. Før man avskriver Seaspiracy som propaganda,

Vi kan ikke ta alt for god fisk.

Og i håp om at Exphil-professoren min leser Stoff, siterer jeg Jeremy Bentham som sa: «Spørsmålet er ikke om de kan resonnere, og heller ikke om de kan snakke, men kan de lide?».

STOFF 07

K O M M E N TA R S T O F F

LESERINNLEGG

EQUINOR ER SELVE

PROBLEMET,

IKKE LØSNINGEN – Dere tar fra meg mitt framtidshåp, skriver innsender Jonas Kittelsen til Equinor.

Dette er et debattinnlegg.

Meninger og analyser i denne artikkelen står på forfatterens regning.

«Verden har funnet mer olje enn vi kan forbrenne, dermed er min skjebne i Equinors hender», sa jeg utenfor Equinors hovedkvarter under Extinction Rebellion sitt Våropprør.

Med det setter jeg meg opp som skyteskive – fra Equinor og hverdagsfolk – fordi jeg gjør det Thomas Hylland Eriksen sa til støtte for Extinction Rebellion; å pirke i selve grunnfjellet i det kollektive selvbedraget vi lever under. Nemlig at vi kan fortsette som før, og at det går bra fordi noen vil finne en løsning.

Det er min og alle som kommer etter meg sin framtid som står på spill.

Intet mindre. Da klarer jeg ikke sitte stille å godta at Equinor med viten holder liv i en næring lenge nok til at mitt livsgrunnlag blir borte. Derfor har

08 STOFF

jeg følgende beskjed til Equinor: Kjære Equinor-ansatte, Equinor aksjonærer og Equinor-sjef Anders Opedal: Tiden er overmoden for å protestere mot uretten dere begår mot meg og min generasjon.

graders målet er nådd. La det synke inn. Vi har funnet syv ganger mer fossilt brensel enn det jorda vår tåler. Å utnytte disse ressursene, og ikke minst, videre investere i fossilt er dermed ensbetydende med planetarisk – og med det menneskelig – kollaps.

I deres eget bilde er dere et «bredt energiselskap» som «overholder Parisavtalen».

Jeg vet ikke om det er noe dere selv faktisk tror, eller om det er PR-rådgiverne som snakker, men det er med god grunn at jeg bruker hele min fritid på å avsløre deres grønnvasking.

Så hva sier Equinor? Deres talspersoner ville sagt: «Vi satser på fornybart, vi tidobler våre fornybare investeringer innen 2026!»

Og det er fantastisk.

Problemet er bare at satsingen er parodisk når man setter det opp mot satsingen på fossilt.

For Equinor er ikke en del av løsningen, Equinor er selve problemet.

Equinors årsmelding fra 2018 konkluderer følgende om nye investeringer: 96 prosent gikk til fossilt. 4 prosent til fornybart. Tenk det.

Det er en hard påstand, så her kommer faktaene.

Hold dere fast, for det er en dyster virkelighet vi har med å gjøre.

Verden har funnet syv ganger mer olje, kull og gass enn vi kan slippe ut før 1,5

Om to-tre år vil andelen fornybart ha steget til ca.

15 prosent, men det betyr fortsatt at 85 prosent av alle friske penger pumpes inn i en næring som overskrider

Tekst Nasjonal talsperson for Extinction Rebellion (XR) og koordinator i XR Ung, Jonas Kittelsen Foto Privat

VIL DU SKRIVE I STOFF? RED@STOFFMAGASIN.NO

klodens tippepunkt, der temperaturøkningen og naturtapet blir irreversibelt.

Framtidens generasjoner kommer ikke til å snakke om de 15 prosent Equinor ønsker vi skal snakke om; de kommer til å snakke om de 85 prosent der vi med viten valgte å ødelegge framtidens livsgrunnlag.

Så når jeg sier at Equinor ikke er en del av løsningen, men selve problemet, mener jeg nettopp dette: Dere holder liv i en døende næring lenge NOK til at jeg og mine barnebarn ikke får en framtid vi ser fram til.

Dere tar fra meg mitt framtidshåp. Fordi når vi allerede har funnet mer enn vi kan forbrenne, er min skjebne i deres hender.

Og alt tyder på at kortsiktig profitt veier tyngre enn mitt framtidige livsgrunnlag. Så gi meg håp. Gå foran. Stopp videre oljeleting nå.

Og bli fornybare, på ekte.

JUNI 2021

ØKONOMISTOFF

Internasjonale banker finansierer fortsatt oljesektoren, mens Norden tar steg mot en grønnere finansverden. Kan norsk finans avgjøre om vi når globale klimamål?

PENGER KAN SKAPE GRØNNE ENGER Tekst Kaspara Stoltze og Mats Vederhus Foto Kaspara Stoltze

Som forbruker hører en ofte at en må tenke på klimaavtrykket sitt.

Bryr du deg om jordkloden burde du kutte flyturen til Italia, entrecôten og dieselmotoren. Mindre vanlig i prat om øko-samvittighet er pensjonsfondet du velger, og Norges rolle i finansverden.

De reneste av de skitne En fersk rapport fra Rainforest Action Network, viser at seksti av noen av verdens største banker siden 2016 har bidratt med 3,8 milliarder dollar til

JUNI 2021

fossilindustrien. I tillegg kommer det frem at summen bankene investerte i fossile prosjekter, var ti prosent høyere i 2020 sammenlignet med året før.

Rapporten viser at banker, gjennom investeringer og lån, er de som i stor grad styrer pengekranen til fossilindustrien. Blant de skandinaviske bankene som står oppført i rapporten, finner vi bankene Nordea og Danske Bank.

Nordea mener selv de har økt fokuset

på bærekraft når de vurderer hvilke firmaer de ønsker å investere i. Sigrid Wilter Slørstad er sjef for bærekraftige investeringer i Nordeas livsforsikring, Nordea Liv. Hun påpeker at alle fossile selskaper de investerer i skal ha en troverdig omstillingsplan.

– Den må være i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til maks to grader. Dette kriteriet er relativt nytt. Majoriteten av våre investeringer etterlever dette allerede, og vi arbeider i skrivende stund

Sigrid Wilter. Foto: Nordea.

STOFF 09

ØKONOMISTOFF

med å implementere det på samtlige av våre investeringer i Nordea Liv.

Anders Langworth.

Foto: Nordea.

Tallene viser samtidig at de er tungt investerte i en lite bærekraftig sektor.

I Etisk Bank Guide Norge, utarbeidet av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet, kommer Nordea ut som nest verst i klassen, foran Danske Bank. De skriver at «Nordea har et forbedringspotensial når det gjelder sin tilnærming til samfunnsansvar, etikk og bærekraft og henger etter gjennomsnittet av banksektoren slik den er målt i denne undersøkelsen.»

Leder for Group Sustainability i Nordea, Anders Langworth, sier at løsningen i dag ikke er å ekskludere alle selskaper med høye utslipp.

José Albuquerque de Sousa.

Foto: NHH.

– Samfunnet trenger stadig mer og mer energi, så vi må rett og slett gi selskaper tid til omstilling og tid til å ta i bruk og investere i moderne grønne forretningsmodeller og teknologier.

Vår oppgave er å sikre at selskapene har en plan for reduksjon av utslipp og drive selskapene vi investerer i, i riktig retning. Hvis vi ikke ser noen ambisjoner om endring i selskaper som har store utslipp, blir eksklusjon sterkt vurdert.

Langworth opplyser om at Nordeas ambisjon er å bli en bank med netto nullutslipp senest i 2050.

Line Aaltvedt. Foto: NBIM.

Bærekraft på agendaen José Albuquerque de Sousa, assisterende professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), forsker på institusjonelle investorer, som banker og pensjonsfond. Han mener vi går en lysere framtid i møte da finansverden tar markante steg mot å bli en bærekraftig sektor.

Han har merket seg en tydelig trend mot mer bærekraftig finans, og påpeker at de fleste firmaer nå årlig rapporterer på bærekraftsmål, i tillegg til ordinære årsrapporter. For ti år siden skulle man lete lenge før man fant en bærekraftsrapport. Han mener

10 STOFF

landene i Norden ligger foran andre land i dette arbeidet, og at dette har smittet over på studentene hans.

1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, og har med det eierskap i rundt 9000 selskaper.

– På NHH ser jeg at bevissthetsnivået til studentene har steget enormt de siste årene. Og dette er menneskene som i fremtiden skal jobbe i denne bransjen, som administrerende direktører og ledere. Vi har også etablert økonomikurs i bærekraft på NHH. Folk diskuterer disse problemene, og prøver å løse dem.

Line Aaltvedt er presseansvarlig for Norges Bank Investment Management (NBIM) som styrer Oljefondet. På spørsmål om hvordan oljefondet avgjør hvilke selskaper det skal investere i, svarer hun:

Denne utviklingen mener han er mest markant blant de yngre generasjonene.

– Oljefondet foretar i dag det vi kaller risikobaserte nedsalg av selskaper ut fra finansielle hensyn. Fondet har drevet nedsalg, altså solgt seg ut, av 314 selskaper siden 2012. Dette

– UTVIKLINGEN MOT MER BÆREKRAFTIG FINANS SKJER FORDI SAMFUNNET SOM

HELHET SETTER FOKUS PÅ BÆREKRAFT. Dette støtter også en rapport fra US Trust, som bemerket at 76 prosent av millennium-generasjonen vurderer innvirkningene investeringene deres kan ha på klima og miljø. Blant eldre er det derimot kun 29 prosent som tar hensyn til dette, noe US Trust beskriver som en «generasjonskollisjon» i holdninger.

er selskaper vi mener har en forretningsmodell som ikke er bærekraftig.

Ifølge Sousa kan holdningene til personen i gaten ha mye å si for hvorvidt finansverden endrer seg.

Fondets aksjeinvesteringer gjøres med utgangspunkt i en global aksjeindeks. Her legges det til rundt 5-6000 selskaper i året. Noen av disse går i utgangspunktet automatisk inn i Oljefondets portefølje, forklarer Aaltvedt.

– Utviklingen mot mer bærekraftig finans skjer fordi samfunnet som helhet setter fokus på bærekraft. Når «beskjeden» spres til mange mennesker endrer insentivene i markedet seg, regjeringer begynner å lytte og setter til verks forskrifter som samsvarer med det velgerne ønsker. Banker og pensjonsfond begynner kun å investere i selskaper som kundene vil ha.

Et oljefond som styrer unna olje Den mest markante innflytelsen Norge har i verdens finansmarkeder er gjennom Oljefondet. Selskapet eier nesten

Risikobaserte nedsalg vil si å selge seg ned i selskaper som anses for å ha en høy langsiktig risiko, inkludert risiko med tanke på bærekraft. Dette er ikke en etisk utelukkelse av firmaene, og begrunnes kun finansielt.

– Vi er i ferd med å utvide vårt system for å vurdere bærekraftrisikoen til alle nye selskaper som legges til indeksen.

Den nye retningen til Oljefondet innebærer at de vil slutte å investere i enkelte selskaper.

– Vi vil vurdere miljø- og samfunnsmessige forhold ved selskapene på et tidligere tidspunkt enn før. Det

JUNI 2021

ØKONOMISTOFF

innebærer at vi vil la være å kjøpe enkelte selskaper som skårer dårlig på disse kriteriene, selv om de blir inkludert i indeksen vi bruker.

Pensjonsfond har en viktig rolle Det norske pensjonsfondet har vært underlagt etiske retningslinjer siden 2004. De har av den grunn de siste årene solgt seg ut av en rekke selskaper. NHH-professor Sousa forteller at det noen ganger er mer effektivt å prøve å endre firmaenes praksis, fremfor å slutte å investere i dem.

– Det norske pensjonsfondet ekskluderer enkelte selskaper fra sitt investeringsunivers. Men samtidig er det viktig at de i større grad engasjerer seg i det firmaene gjør. Hvis det er behov for endring, er det mange av disse firmaene som har kunnskapen og kapasiteten til å utvikle de nye teknologiene vi trenger for å løse klimakrisen.

Sousa forklarer at kapital er nødvendig for at selskaper skal kunne drive innovasjon, forske og eksperimentere med ny teknologi.

– Derfor trenger vi det økonomiske systemet mer enn noen gang for å løse disse problemene. Jo mer kapital som går til de riktige selskapene som arbeider med å løse problemene, jo fortere vil utviklingen skje.

Professoren forklarer videre at fondet skiller seg fra andre aksje- og pensjonsfond, ved at bankene er med på generalforsamlingene til de selskapene de investerer i. Dette gir fondet en mulighet til å kunne påvirke hvilken retning selskapene tar.

– Oljefondets valg av investeringer har stor betydning i verdensøkonomien.

Pensjonsfond generelt spiller en viktig rolle i å nå klimamålene, fordi de er langsiktige investorer som er investerte i et selskap lenger enn ordinære investorer. De som investerer går ikke til pensjonsfondet hver måned og spør hva avkastningen på pensjonsplanen

JUNI 2021

er, for så å ta ut pengene sine, sier han.

Hvem har ansvaret?

I klimadebatten rettes ofte fokuset mot forbrukerens innflytelse og ansvar. Du kan kun kjøpe brukt, feriere i nabokommunen og ta trikken, men hvor du putter pengene dine kan også ha innflytelse på klima. Noen lurer da sikkert på om de nå burde se nærmere på hvordan sparepengene investeres.

Forsker og professor Peder Anker arbeider ved New York University, med fokus på vitenskapens historie, økologi, miljøvern, design og miljøfilosofi.

Historikeren og forskeren er skeptisk til fokuset på forbrukeransvar i klimadebatten.

– Du har en klimaetikk som du kan forfekte, og du kan godt se på eget forbruk. Det er jeg enig i. Men man må også passe på at dette ikke er en fragmenteringsstrategi fra næringslivet, som sitter med det store ansvaret.

På nittitallet kom reklamevideoen Carbon Footprint fra British Petroleum. Denne trekker Anker frem som et markant eksempel på bruk av fragmenteringsstrategi fra næringslivet.

– Gjennom en kampanje etablerte de konseptet personlig karbonavtrykk og klimaansvar som begreper. Dette gjorde de med den konkrete hensikt å fragmentere klimaansvaret. De fikk promotert budskapet om at vi alle har et ansvar. Vi må alle være bevisste på våre klimaavtrykk, men ideen om personlig karbonavtrykk kommer fra dem, sier han.

Sousa på sin side, mener at det å gi administrerende direktører og finansledere ansvaret for klimaavtrykket deres ikke vil løse problemet. Han tror folk flest har stor påvirkningskraft på avgjørelsene selskapene tar, gjennom å stemme, og hvilke banker, pensjonsfond og aksjefond man velger.

– Det jeg ikke liker med perspektivet «det er finansverdens ansvar», er at det forutsetter at det er fremmede enheter som tar seg av disse selskapene. Men budskapet jeg prøver å få frem er at det ikke er romvesener, det er oss alle, sier Sousa, og presiserer: – Det er ingen som faller ned fra himmelen og blir administrerende direktør for et selskap, en kapitalforvalter eller en bankmann. De er vanlige mennesker som oss, og de svarer på insentivene vi gir dem som et samfunn.

Anker mener imidlertid at fokuset på forbrukerens innflytelseskraft kan få oss til å overse de store problemene.

– Faren ved det, er at vi ikke stiller de tøffe spørsmålene til politikerne og Norges ledelse i Equinor. For det er de som virkelig sitter med den store makten, og det store ansvaret, sier professoren.

Vi eier alle Oljefondet Både DNB og Oljefondet er i praksis styrt av staten, da de er hovedaksjonærene.

Dette var altså en reklamekampanje fra en privat oljebedrift, for å få fokuset bort fra bedriften og over mot hver enkelt. Anker påpeker at dette også er en strategi politikere tar i bruk.

– Oljefondet er på en måte slaver for Stortinget. De har mye mindre makt enn man tror, og må følge Stortingets retningslinjer. Nicolai Tangen er en slags byråkrat, som prøver å styre og lede innenfor de rammene han er gitt.

Det er Stortinget som tar avgjørelser, og regjeringen som må sette disse til verks. De har altså ansvaret, mener Anker.

– Man kan kalle dette for ansvarspulverisering. Ansvarspulverisering betyr i bunn og grunn at det ingen sitter igjen med ansvaret, forteller Anker.

Videre sier han at Stortinget er veldig flinke til å skyve dette ansvaret over på Oljefondet, og si at de må gjøre det de mener er best.

Peder Anker. Foto: Privat.

– Men i realiteten fraskriver Stortinget seg ansvaret for Oljefondets styring, sier Anker.

Han påpeker at man som borger også kan påvirke finansverden gjennom demokratiske prosesser og valg, og ikke kun gjennom forbruk.

– Spørsmålet er da om vi alle har noe å si, for hvorvidt Oljefondet tar drastiske nok avgjørelser eller ikke, legger han til.

Dette burde samtidig ikke ta fokuset bort fra ansvaret Norge har gjennom pensjonsfondet, understreker Anker til slutt.

Om fondet aktivt bruker sin innflytelse, kan det bidra til å løse klimaproblemene, gjennom investering og dialog med selskapene, mener Sousa.

– Jeg tror virkelig at verden har nok evner og talent til å løse disse problemene, og du kan se hvor eksponentiell en slik utvikling er. Ta bare teknologiutviklingen fra de første mobiltelefonene kom til i dag, slår Sousa fast.

Samtidig anerkjenner han at det vil være vanskelig å få selskaper til å slutte med skitne investeringer, så lenge det er penger å tjene der.

– Hvis du ikke investerer i tobakk- og oljeselskapene, vil nok noen andre gjøre det. Med mindre alle av oss er enige om at vi må redde klimaet, er det derfor viktig at massene ser problemet.

STOFF 11

K U LT U R S T O F F

SJEKKETIPS FRA REGNSKOGEN Dancecrews, hagestell, taxivirksomhet og utradisjonelt jåleri.

De mest oppfinnsomme sjekketeknikkene finner du i jordens grønne lunger.

Tekst Astri Nyaas Illustrasjon Ronja Maria Rodriguez Solbø

Vi har mye å lære av regnskogen. Den har hjulpet oss med å forstå hvordan kreftceller vokser, og den har lært oss å behandle sykdommer som malaria, MS og Parkinsons sykdom. Med sitt mangfoldige og rike økosystem, er den så å si fullstappet av ventende medisinske og vitenskapelige oppdagelser. Men dette er ikke den eneste kunnskapen den har å by på.

Sommernetter, vaksinedoser og nye bekjentskaper er rett rundt hjørnet.

En hel befolkning av ufrivillige eremitter skal omsider krype ut fra studenthyblenes mørke isolasjon. Men hvordan tilnærmer man seg egentlig nye mennesker igjen? Vi trenger all den hjelpen vi kan få. Hvorfor ikke spørre vår grønne venn og utømmelige kilde til kunnskap om råd?

Vi har mye å lære av regnskogen. Stoff gir deg sjekketipsene fra jordens grønne lunger.

Dancetutorials med sylhalemanakinen Det er ikke uvanlig at enkelte fuglearter benytter seg av dans som virkemiddel for å imponere det motsatte kjønn. Det gjelder for så vidt også for mennesker, dog med varierende hell. Sylhalemanakinen på sin side, tar denne sjekketeknikken til helt nye høyder. Den lille regnskogsfuglen nøyer seg nemlig ikke med å møte opp alene, den tar gjerne med seg et helt dansecrew av kompiser. Her gjelder det å holde seg til den allerede innøvde rutinen, og prestere som en ekte wingman, slik at den fjærkledde kompisen kan imponere sin utkårede.

Kanskje kan Sylhalemanakinens prestasjoner og lagånd være en kilde til inspirasjon? Kanskje er det ikke de promilletunge dansetrinnene dine det er noe galt med, men heller antall deltakere og mangel på koordinerte slutdrops og babyfreezes? Hvorfor ikke høyne eget prestasjonsnivå til dansegulvene åpner igjen, og øve inn en danserutine med noen utvalgte venner? I en tidsalder hvor dancetutorials fra Tiktok anses som øverste kunstneriske uttrykksform, burde ikke dette være noe problem. Som

Beyoncé en gang sa det: «Let’s get in formation!».

Førstemann til mølla med dovendyret Et år med Netflix som eneste smittevennlige fritidsaktivitet, har satt sine spor hos de fleste av oss. Vi har blitt late. Sofaen har vært vårt hjem litt for lenge, og enkelte har grodd fullstendig fast. Men hvordan skal man møte nye mennesker hvis man ikke gidder å gå ut av huset sitt?

Dovendyret har utviklet en interessant sjekketeknikk, som involverer minimalt med bevegelse. Her er det to ting som gjelder: man må drite i alt som heter sosiale koder, og man kan ikke være kresen. Det bedagelige jungeldyret nøyer seg nemlig ganske enkelt med å rope veldig høyt, for så å vente på at aktuelle kandidater skal komme klatrende. Resultatet blir et treigt, og noe forvirrende, kappløp.

Det finnes allerede flere sofavennlige sjekkeplattformer. Det er Tinder et godt eksempel på. Men hvorfor ikke la seg inspirere av dovendyret, og gjøre ting enda enklere? Hva med å rope litt fra verandaen din? Eller kanskje du kan henge en plakat i stuevinduet, og deretter se hvem som dukker opp? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Hagestell med gartnerfuglen Gartnerfuglen har funnet en spennende måte å kompensere for sine utseendemessige mangler på: Hagestell. Det den kjedelige amazonasfuglen mangler i fargerik fjærdrakt, gjør den opp for ved å sørge for en pyntet og plettfritt dekorert hage utenfor fuglereiret sitt. Ingenting drar chicks som et forseggjort uteområde. Den fjærkledde regnskogsgartneren kan også finne på å utøve sporadisk hærverk på konkurrerende naboers hager.

De fleste studenter kan ikke benytte seg av onelineren «Vil du være med meg hjem å se på den flotte hagen min?» uten å lyve, eller referere til hage i

«DET BEDAGELIGE JUNGELDYRET NØYER SEG NEMLIG GANSKE ENKELT MED Å ROPE VELDIG HØYT, FOR SÅ Å VENTE PÅ AT AKTUELLE KANDIDATER SKAL KOMME KLATRENDE.»

STOFF 12

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

en litt mer symbolsk betydning. Det er som regel dårlig med grøntområder tilknyttet bokollektivene våre, og replikken «Vil du være med meg hjem og se på mosen bak vaskemaskinen vår?», har liksom ikke helt den samme klangen. Potteplanter derimot, det har vi mye av. Hva med å skaffe seg flere? Ja, for finnes det et bedre påskudd for å invitere til et intimt nachspiel, enn en imponerende grønnplantesamling? We think not.

Taxivirksomhet med flodsvinet Flodsvinet blir ofte omtalt som regnskogens vennligste dyr. Den svømmedyktige gnageren er venn med så og si alle skogens skapninger, og blir innimellom anvendt som sofa av små pattedyr og fugler. Den har også blitt observert mens den frakter andre dyr på ryggen sin over elver. Den skaffer seg rett og slett nye bekjentskaper ved å fungere som et slags levende møbel og transportmiddel.

Enkelte opplever det som vanskelig å vite hvordan man skal kontakte nye mennesker, etter månedsvis med pandemi og inaktive sosiale antenner. Kanskje vi kan lære litt av flodsvinets omgjengelighet i vår søken etter nye bekjentskaper og potensielle partnere?

Du trenger ikke kjøre taxi eller Uber for å følge det ekstroverte dyrets eksempel: Hva med å tilby folk skyss på elsparkesykkelen din? Hvis du attpåtil klarer å snike deg unna 3000 kroner i bot, har du helt klart vunnet kvelden.

JUNI 2021

Peacocking med kongopåfuglen Dersom ingen av de ovennevnte ideene fører til ønsket resultat, kan du alltids la deg inspirere av kongopåfuglen. Den smaragdgrønne regnskogsdivaen benytter seg nemlig av en tidløs teknikk for å imponere det motsatte kjønn. Den spiller på utseende.

Det kan argumenteres for at fasade allerede får for mye fokus i dagens datingmarked. Påfuglens fargerike sjokkfaktor på sin side, representerer en helt ny retning.

Glem sminke, sixpack og Restylane. Legg vekk «less is more», og spør heller deg selv: «Hvilket antrekk ville Erlend Elias ha valgt, om han skulle deltatt i Eurovision?».

Om antrekket ikke høster den beundringen det fortjener, har det likevel lyktes i å skaffe deg oppmerksomhet. Husk at det er opp til deg selv om du vil tolke skeptiske setninger som «hvorfor har du på deg rosa parykk?», eller «hva er greia med paljettfjærboaen?», som kritikk eller potensielle samtalestartere.

Catfishing med amazonasdelfinen Det er dumt å utgi seg for å være yngre enn sin egen alder, og det er dumt å utgi seg for å være en kjekk menneskemann når man egentlig er en rosa elvedelfin. Lokale vandrehistorier og folkemyter vil nemlig ha det til at den sjeldne rosa amazonasdelfinen, av og til inntar menneskeform for å forføre intetanende personer. Dette sjekketrikset er ikke et eksempel til etterfølgelse, men heller en tydelig demonstrasjon på hva man ikke

skal gjøre. Catfishing er aldri greit, heller ikke i regnskogen. Så la oss lære av amazonasdelfinens feil, og ikke utgi oss for å være noen andre enn oss selv.

Til ettertanke Vi har mye å lære av regnskogen, men hvor mye lengre vil vår grønne læremester være der for oss? «Hvert minutt forsvinner et areal på størrelse med en fotballbane med regnskog». Vi fikk høre det allerede på barneskolen. Det er for de fleste av oss ganske mange minutter og fotballbaner siden.

Både dovendyret, kongopåfuglen og amazonasdelfinen har status som truede dyrearter. Alle de ulike sjekkeguruene er beboere av regnskoger, og de vil fortsette å møte utfordringer i form av habitatstap i fremtiden. Vi står altså ikke bare i fare for å miste verdifulle medisinske planter og vitenskapelig innsikt. Vi risikerer også at uvurderlige sjekketips går tapt.

Vi får stadig høre at vi må ta vare på regnskogen, og det er lett å bli litt mett på det hele. Men kan vi egentlig leve med at fjærkledde dansecrews av små wingmen skal miste sitt naturlige habitat? Hvis du ikke vil redde regnskogen for klimaet, for artsmangfoldet eller for vitenskapen, redd den for for sjekketips og for sylhalemanakinen!

STOFF 13

SAMFUNNSSTOFF

HVILKEN KLIMASTUDENT ER DU? Deler du veganske oppskrifter på Instagram? Eller oppbevarer du kanskje bøtter med regnvann i boden til kollektivet? Eller tror du at temperaturendringer er naturlige?

Finn ut hvilken klimastudent du er!

Tekst Oda Marie Kristine Litland Illustrasjon Mia Ellisiv Almaas Ewings Å bry seg om klima har tidligere vært forbeholdt eksentriske kunst- og håndverkslærere og medlemmer av Natur og Ungdom. Nå er «klimabevisst» blitt et trendy adjektiv du definitivt bør beskrive deg selv som i Tinder-bioen din, så vel som i profilen din på Linkedin. Klimabevissthet er ikke lenger et ord som er forbeholdt akademia, professorer og forskere. Nå er det snarere snakk om å være eller ikke være opptatt av klima og miljø.

Blant uttrykk som «zero waste» og «dumpster diving», krever det sitt å følge med i vinden på hvilke klimatrender som er på moten, særlig når eksamenstiden nærmer seg med stormskritt. For å gjøre det hele litt enklere for deg kan du her finne ut hvilken type klimastudent du faktisk er.

Veganerinfluenceren Etter å ha sett dokumentarene Griseindustriens hemmeligheter og Seaspiracy, definerer du deg selv helt klart som veganer, til tross for at salami og servelat har vært dine favorittpålegg helt siden mamma smurte matpakke til deg på barneskolen.

Riktignok, har du innsett at det finnes viktigere ting her i verden enn å tilfredsstille dine egne smaksløker, og du føler at du gjør verden til et

14 STOFF

litt bedre sted for hver dag som går, siden du ofrer servelaten til fordel for grønnsakspostei.

Selvfølgelig med unntak av de gangene du smyger deg inn på Valeri for å kjøpe kebab med lammekjøtt på vei til nach. Du bruker handlenett, (plastposer er klimafiende nummer én!), og du tar alltid kollektivtransport. Dette har selvfølgelig ingenting å gjøre med det faktum at du ikke har lappen. Den veganske livsstilen tar sakte, men sikkert større og større plass i hverdagen din. Senest forrige uke tok du deg selv i å spørre kassereren på Rema 1000 om dopapiret fra Lambi var vegansk, og produsert under miljøvennlige forhold.

Store deler av tiden din blir brukt på å google ord som «vegan tote bag with typical vegan print» og «vegan poster for vegan room». Du deler gjerne veganske oppskrifter på instastoryen din, og bruker store deler av det månedlige stipendet fra Lånekassen på jeans fra H&M og strikkegensere fra Zara. Hvilken rolle spiller det egentlig at klesplaggene er produsert i en sweatshop i Bangladesh? Så lenge du bytter ut salamien med grønnsakspostei, og skriker for full hals at du er veganer, har vel du gjort ditt, som den klimabevisste, veganske studenten du er. Eller?

Regnvannsamleren Som barn av moderne hipsterforeldre, er du den fødte klimabevisste verdensborger. En oppvekst preget av tøybleier, naturbarnehage, selvdyrking og eurytmi har satt sine spor.

Du er definitivt en hardbarka veganer. Både cøliaki og laktoseintoleranse har bidratt til at et grønt kosthold ble den største naturlighet.

Som barn fikk du høre at det eneste som betyr noe er om du faktisk klarer å gjøre verden til et bedre sted, ikke at du kun ønsketenker deg frem til dette.

Dette har resultert i en rekke tiltak: Du samler på regnvann, har en forbrenningsdo i bakgården, syr dine egne klær og lever en «zero waste»-livsstil. Dette innebærer også ukentlig dumpster diving.

Du bruker også store deler av tiden din på å delta på demonstrasjoner gjennom en av de ti ulike miljøorganisasjonene du er med i. Til tross for at du er medlem i flere organisasjoner, lider du av klimadepresjon. Innimellom føles alt arbeidet nytteløst, ettersom kapitalistene allerede har kjørt jordkloden i grøfta. Du prøver likevel å holde motet oppe, så godt det lar seg gjøre.

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

Selv om alle andre synes det er jævlig irriterende at du aldri blir med ut å spise, og at bøttene dine med regnvann tar opp all plassen i boden til kollektivet, er offeret helt klart verdt det.

Voi-Boy Au pairen, Ping, har i all hovedsak stått for det meste av påvirkning når det kommer til hvor klimabevisst du er i dag, ettersom foreldrene dine stort sett var opptatt med interiørdesign og Excel-ark i barndommen. Påvirkningen fra Ping, og de økologiske eggene som ble servert på sølvfat til frokost gjennom atten år, har bidratt til at du stort sett alltid kjøper disse under ukens mathandel. Foruten om dette, tenker du sjelden på global oppvarming og klimatiltak. Eller, det var jo den ene kvelden du hadde en times samtale med bærekraftspesialisten i pappas bedrift og skjønte at forurensing faktisk er et reelt problem. Dette løste du enkelt ved å investere i en Tesla, fremfor en Range Rover. Du kjører også elektriske sparkesykler hjem fra fest hver eneste gang, i stedet for å ta Teslaen.

Du bruker penger på kvalitetsklær, fremfor fast fashion, og går med en Douchebag-sekk.

JUNI 2021

Den ser hvertfall miljøvennlig ut. Som sønn av en bedriftssjef, lærte du tidlig at penger og kapital er det som betyr noe. Klimaholdninger kommer i andre rekke. Om ikke tredje. Eller fjerde.

Kildesortereren Som en av mange, irriterer du deg grønn over den dårlige resirkuleringen i Bergen, hvilket har gjort at du har tatt dette problemet i egne hender og faktisk kjøpt fire ulike søppelbøtter. Selv om alle kastes i samme container. Du er politisk engasjert i MDG, aller mest fordi det er hipt, men også til dels fordi at det er forventet av deg i studiemiljøet ditt. Rommet ditt er fullt av grønne planter, og plakatene på veggene er av ikoniske politiske øyeblikk. De grønne plantene bidrar til forbedret luftkvalitet og muligens også til en mer klimavennlig livsstil. Stemmer det ikke at grønne planter bidrar til mer klimabevissthet?

Du handler ukentlig på LUSH, og drikker vann av S’well drikkeflasker, alt for å opprettholde fasaden om at du faktisk bryr deg og ikke bare later som. Du panter gamle bokser med Hansa for å ha råd til nye, men også litt for å leve mer miljøvennlig, da.

Gretung Tuborg Til tross for at klimautfordringer står på dagsorden, finnes det også de som mener at flyskam er en konspirasjonsteori laget av Greta Thunberg for å tjene penger på mindre intelligente byfolk. Du kjører både Volvo og BMW, og har en Opel, som du bruker mye tid å mekke på, stående i garasjen. Klimaendringene er ikke menneskeskapte, og temperaturendringer er helt naturlig. Du er også blant de yngste medlemmene av Klimarealistene, og lever i tro om at dine egne handlinger har svært lite å si for klima og miljø. Du stemmer selvsagt også på Senterpartiet. Å spise kjøtt er en viktig del av den norske kulturarven, og det å oppfordre til veganisme bør i all hovedsak sees på som venstrevridd propaganda utarbeidet av penge- og PR-kåte akademikere.

Det viktigste er at man kun lever en gang. Om jordkloden skulle eksplodere er det uansett ikke din fortjeneste eller ditt problem. Det er alle andres. Om fire milliarder år er uansett jorden død.

Flesk og tobakk til folket.

STOFF 15

SAMFUNNSSTOFF

I KJØLVANNET AV

Tekst Stine Guttormsen Illustrasjon Synnøve Areklett Garmann

KLIMADOMMEN

Vil karbon- og vekstsamfunnet fortsatt eksistere i 2050, eller rekker vi å snu før vi overskrider jordens ultimate vippepunkt?

Om tretti år styrer ikke lenger generasjon oljeeventyr landet vårt.

Klimasøksmålet nådde sin ende den 20. desember 2020. Brølende ungdommer og organiserte aktivister tapte kampen mot en sterk stat. Flere jurister har støttet Høyesterett i å abdisere fra klimapolitikken, og overlate det fulle ansvaret til Stortinget. Men hva om demokratiet ikke er i stand til å stanse klimakrisen? Hvorfor tør ikke Høyesterett å sette rammer for de folkevalgte, når forskning slår alarm på vegne av etterkommerne våre?

Biolog og prisvinnende forfatter Dag Olav Hessen, svarer oss på dette spørsmålet sammen med jusprofessor Hans Petter Graver.

Hessen skrev boken Verden på Vippepunktet med et mål om å rette blikket mot fremtiden, og skille dommedagsprofetiene fra klimakrise-virkeligheten vi befinner oss i.

Har du sett vandreduen? Ikke vi heller Hessen påstår at det ikke er manko på forskning, men på felles innsats, som hindrer verden i å håndtere de menneskeskapte klimaendringene.

16 STOFF

Hysteri og hypoteser er for lengst utdaterte motargumenter, og kan ikke brukes mot klimakrisens eksistens, mener han.

En av historiene han forteller i boken for å besjele statistikken, handler om utryddelsen av den amerikanske vandreduen. På et tidspunkt talte bestanden mellom tre og fem milliarder, men etter et par generasjoner med Homo sapiens’ ødeleggelser, forsvant duen for godt.

Vandreduens plutselige utryddelse illustrerer at det vi tenker på som «science fiction», fort kan bli realitet. Hessen advarer mot å kimse for mye av kunstneriske dystopier, selv om han anser seg selv som en optimist.

Den ville veksten Et av formålene med Hessens bok er å nyansere det svarte fremtidsbildet malt av dommedagsprofeter. Selv om vi ikke er på riktig kurs i dag, kan vi påvirke utviklingen, mener Hessen. I boken påpeker han at Norge ikke lenger vender blikket den andre veien, og at industrien nå har gitt litt etter for å se statistikken i øynene.

Essensen av stadig økende forbruk kan illustreres av en basal eksponentiell vekstkurve. Den

eksponentielle grafen viser en utvikling som er «grei inntil den plutselig ikke er det lenger – og da er det for sent», som Trygve Haavelmo, nobelprisvinner i økonomi, bemerket i 1989.

– Etter at boken ble gitt ut, har jeg fått masse henvendelser fra industri og finans som vil bidra.

Dette oppleves som ekte engasjement, ikke grønnvasking eller Machiavellis argumentasjon, sier Hessen.

Niccolo Machiavelli var en italiensk politisk strateg, kjent for å sette et skarpt skille mellom moral og politikk. Som moderne politiker ville han nok bare ha sverget troskap til jungelens lov, med et «alle spiser alle»-syn på det sosiale spillet. Det kan da legges til at Machiavelli levde på 1400-tallet, på en tid da det verken fantes statsforvaltning eller offentlig administrasjon.

Hessen mener altså at industrien har et oppriktig ønske om å spleise bærekraft med forretninger.

Men for at Hessens dekarboniserte Norge skal realiseres, trenger vi alle mann på dekk. Klimakrisen er utrolig kompleks: Vi må ha en radikal tverrfaglighet og samarbeid på kryss og tvers, sier han.

Hessen, som selv er biolog, ønsker å oppfordre

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

studenter til å se nytten av fagfeltene som ikke arbeider direkte med miljø og klima. Han oppfordrer til å angripe klimakrisen fra alle vinkler, uavhengig av studiets generelle tilknytning til miljøfeltet.

– Dersom vi som individer fraskriver oss ansvaret og krysser fingrene for at klimaforskere, fysikere og biologer skal håndtere problemet, kommer vi ikke i mål, sier han.

Beleilige barrierer?

De aller fleste setter pris på naturen, og ønsker ikke en realisering av verken Bølgen eller Skjelvet.

Hessen mener ikke at folk er i ond tro, men likevel ender naturen stadig opp som salderingspost i politiske beslutninger. Han sier det er fordi klimakrisens konsekvenser blir synbare over tid, og vi er utstyrt med kortsiktig rasjonalitet.

– Jeg tror vi må stirre sannheten i hvitøyet før vi virkelig handler. Det er fordi det oppleves som fjernt, vagt og noe teoretisk. Vi føler at det kan ramme noen andre, muligens i fjerntliggende land, en gang i fremtiden. Regelen er at jo nærmere navlen og vår egen nåtid, desto mer responderer vi, sier Hessen.

– Når vi anerkjenner at formålet er gunstig for oss alle, gir vi lettere avkall på våre egne interesser, legger han til.

For å skape endring, må vi altså kunne relatere til og akseptere behovet for endringen. I boken sin skriver Hessen at det er tydelig at utakt med velgere, fører til fremvekst av populistiske partier.

– I et samfunn sitter vi alle i samme båt, så jeg tror at det er der for eksempel Fremskrittspartiet har bommet helt: De mener at absolutt frihet er et kollektivt gode. Absolutt frihet vil bli jungelens lov: bra for noen, men dårlig for mange.

Ifølge en verdensomspennende undersøkelse fra 2019 utført av YouGov, tok nordmenn bronse i å være skeptiske til at klimaendringer faktisk skjer, og til at det skyldes menneskelig atferd.

Koronakrisen er en interessant kontrast til denne innstillingen, fordi vi ser verdien av den sosiale kontrakten samfunnet er basert på, påpeker Hessen.

Nye resultater fra Norsk Medborgerpanel viser at 45 prosent av oss tror vi kan håndtere klimakrisen, uavhengig av aldersgruppe. Enda mer interessant, er at koronapandemien har overbevist en gruppe på 33 prosent om at klimakrisen kan løses. Grunnen til dette kan være at vi ser en mulighet for å endre etablerte samfunnsstrukturer i lys av alvorlige situasjoner, som pandemier. Denne gruppen domineres i tillegg av de unge. Slik Hessen ser det i Verden på Vippepunktet, er Greta Thunbergs intense innlegg på FNs toppmøte i New York et eksempel på budskap som maner flere til handling.

JUNI 2021

Demokratiets akilleshæl – Røykeloven er et godt eksempel på jussens holdningsskapende effekt. Hvis vi bare hadde anmodet folk til ikke å røyke, ville det ikke blitt det samme resultatet. Det gjelder å bygge opp under et tiltak, og etterpå var alle enig om at dette var smart, sier Hessen, som har troen på at juridiske rammer spiller en betydelig rolle i håndteringen av klimakrisen.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo og preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Hans Petter Graver, er enig i at røykeloven illustrerer juridiske endringers store innflytelse.

Han peker på hvordan de demokratiske institusjonene endrer seg, og at dette er noe mange overser.

– Tilbake på 1980- og 90-tallet hadde for eksempel partene i arbeidslivet sterkere innflytelse på politikken enn hva de har i dag. Men det var like fullt et demokrati, sier Graver.

Både Hessen og Graver skildrer demokratiet som en sammensatt dynamisk størrelse. De mener at institusjonene skaper spillereglene som styrer samfunnsutviklingen. Derfor er vi avhengige av at den høye kvaliteten vedlikeholdes.

De folkevalgte organene som institusjoner henter sin demokratiske legitimitet fra Grunnloven og politiske beslutninger. Graver oppfordrer derfor til en omdanning som baserer seg på å inkorporere forskningsbasert kunnskap det allerede er stor aksept for i samfunnet. All politisk, økonomisk og sosial atferd formes av institusjonenes rammer, og det er derfor bærekraft må få en tydeligere plass på Stortingets agenda, mener Graver.

– ALL POLITISK, ØKONOMISK OG SOSIAL ATFERD FORMES AV INSTITUSJONENES RAMMER, OG DET ER DERFOR BÆREKRAFT MÅ FÅ EN TYDELIGERE PLASS PÅ STORTINGETS AGENDA.

– Demokratiet er ikke et system man kan designe i et dataprogram, det utvikler seg gjennom samspill mellom alle involverte parter.

Demokrati er dels det representative gjennom stemmeseddelen, og dels den offentlige debatten. Gjennom disse elementene kan vi skru det sammen på forskjellige måter, sier Graver.

– Måten det er skrudd sammen på i dag, er ikke god nok fordi det ikke er egnet til å fange opp kompliserte klimaspørsmål, slik Høyesterettsdommen viser, legger han til.

Petroleum på en pidestall Graver er misfornøyd med resultatet av klimasøksmålet. Eksempelet med røykeloven illustrer at juridiske endringer har stor innflytelse, mener han. Derfor kunne søksmålet bidratt betydelig til håndteringen av klimakrisen.

– Det ville hatt en prinsipiell betydning. Det hadde betydd at Grunnloven ville satt grenser

STOFF 17

SAMFUNNSSTOFF

for Stortingets og regjeringens beslutninger, som rammer det økologiske naturmangfoldet.

Kort forklart angrep miljøvernorganisasjonene 23. konsesjonsrunde fra tre vinkler: Global oppvarming, det lokale miljøet rundt Barentshavet sør, og selve saksbehandlingen, som er knyttet til økonomiske beregninger og konsekvensutredning før det ble gitt tillatelse til oljeleting.

Høyesterett besluttet at Grunnlovens § 112 ikke gir rettigheter som kan påberopes for Stortinget, annet enn i klart «grove» tilfeller.

Et annet synspunkt blant fagfeltets lærde er at domstolen gjorde rett i å ta et skritt bakover heller enn å balansere på grensen. Graver mener ikke at domstolrollen skal defineres på nytt, eller at de skal drive direkte miljøpolitikk. Men når hensynene som berøres av utilstrekkelig miljøpolitikk verken ivaretas eller representeres, mister argumentet om å kun operere innenfor de folkevalgtes trygge rammer holdbarhet.

– Her burde Høyesterett tatt hensyn til systemsvikten. De politiske institusjonene er tydelig ikke i stand til å håndtere trusselen på en rasjonell måte som ivaretar kunnskapen vi sitter på. Det er altså institusjonene, og ikke politikerne i seg selv, som er problemet.

– Norsk Høyesterett skjønte ikke at de måtte forholde seg til klimasøksmålet på en annen måte enn de forholder seg til spørsmålet om domstolenes overprøving av politiske beslutninger mer generelt. Dette er veldig skuffende, sier Graver.

Høyesterett kom på den andre siden frem til at Grunnloven ikke er en skranke der hvor Stortinget foretar beslutninger. Graver reagerer på at institusjonenes systemsvikt utelukkes fra argumentasjonen, når kostnadene av klimakrisen ikke betales av velgerne. Her kunne domstolene ha fungert som en katalysator for å få til de endringene i systemet som er nødvendig, sier han.

Graver trekker paralleller til Høyesteretts tilnærming til grunnlovsbestemmelse § 104, som bygger på bestemmelser i FNs barnekonvensjon.

at Norge har et ansvar for å utvikle grunnlovsbestemmelsene, blant annet sett i sammenheng med internasjonale konvensjoner. I denne dommen satt Høyesterett rammebetingelser for § 104 sitt anvendelsesområde, som Stortinget da må arbeide innenfor.

Internasjonal irettesettelse Til tross for klimasøksmålets utfall, er Norge pliktet til å innrette seg etter internasjonale rettslige bestemmelser gjennom EØS-avtalen. Den europeiske menneskerettsdomstolen kan altså få Høyesterett til å endre standpunktet sitt.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nemlig akseptert å behandle klimasøksmål fra Nederland, Frankrike og nylig Tyskland.

Graver håper at EMD vil se domstolens rolle i lys av klimakrisens kompleksitet, som et insentiv til bærekraftig politikk. Dersom statene og de politiske systemene får grenser som de må forholde seg til, kan det initiere effektiv anvendelse av kunnskapen vi har.

Dag Olav Hessen.

Foto: Privat.

Hans Petter Graver.

Foto: Eva Dobos (UIO).

I 2018 publiserte FNs Klimapanel 1,5-gradersrapporten hvor 91 forskere hadde som hensikt å identifisere hva som må til for å nå målet. De kom frem til hele 89 mulige fremgangsmåter.

Ja, det er håp De som kommer etter oss er ikke juridiske subjekter ettersom de ikke er født ennå, sier jusprofessor Graver. Men Hessen mener at de i hvert fall har en moralsk rett. Fremtidige generasjoner har ingen mulighet til å påvirke dagens utilstrekkelige klimakrisehåndtering. Slik institusjonene struktureres i dag, er ikke folk villige til å gi opp individuell frihet for planetens beste. Hvordan vil verden da se ut i 2050, hvis vi ikke skifter kurs?

«Menneskelig kløkt har, utilsiktet, brakt oss ut i uføret, og det er menneskelig kløkt som må få oss ut av det. Men hva slags kløkt?», spør Hessen i boken.

Ja, hva slags kløkt? Både statistikk og fredags-demonstrasjoner tyder på at det er det ungdommelige, som med fordel, bør prioriteres for at forskning skal få innpass på Stortinget.

En interessant dom konstitusjonelt sett er Mariasaken fra 2015, der en kenyansk mor og hennes norskfødte datter skulle utvises fra Norge.

Høyesterett besluttet at vedtaket var ugyldig, og presiserte hva det vil si at barnets beste er et «grunnleggende hensyn». Høyesterett sa med dette

18 STOFF

JUNI 2021

FOTOSTOFF

SOFIE MARKINHUHTA Tekst Nina Thuestad Forus

Sofie Markinhuhta har kjøpt et hundre år gammelt hus i Värmland med kjæresten, drømmer om å leve av foto, og liker gå seg vill mens hun hører på lydbøker. Nå er hun i Bergen, hvor hun fullfører en bachelorgrad på Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitetet i Bergen. Møter med mennesker som slipper henne inn, og lar henne ta del i det sårbare, inspirerer henne, men klimakrisen er hele tiden et bakteppe.

– Å arbeide med kunst kan fungere som et alternativt språk, eller rom hvor jeg kan nærme meg og bearbeide temaene. I aktivismen arbeidet vi veldig målrettet med klimaspørsmål, men jeg opplever at det ikke finnes svar, ikke finnes en tilgjengelig løsning.

Derfor blir «kunstrommet» verdifullt for å få være i spørsmålene, kjenne på dem, håndtere og vri og vende på dem uten krav om svar.

Samlar dagar i smulor er fra Markinhuhtas bachelorprosjekt. Uttrykket «samle smuler» kan tolkes som å ta det lille som ble til overs, men ordet smuler gir også allusjoner til det som blir igjen etter noe har smuldret vekk. Bildene er tatt under innspillingen av en film og er, sammen med tekster om det å være mor, en del av en installasjon som står på KMD frem til 6. juni.

JUNI 2021

STOFF 19

FOTOSTOFF

20 STOFF

JUNI 2021

FOTOSTOFF

På en digital forelesning fra Bjerknessenteret, fant Markinhuhta bildene av Bondhusbreen. I vitenskapelig sammenheng brukes bildene til å måle hvor fort isbreen forsvinner. At de ikke prøver å vise naturen som noe annet enn akkurat det den er, gjør at de oppleves som veldig intime.

– Bildene av isbreen har et utseende som fikk meg til å tenke på et webkamera, og slik forflyttet disse bildene seg inn i minnet av mitt ungdomsværelse. Hadde kameraet stått på samme sted, og tatt et bilde da jeg var 14 og begynte å få klimaangst, hadde isen nådd opp til nærmere midten av bildet.

JUNI 2021

STOFF 21

FOTOSTOFF

22 STOFF

JUNI

2021

FOTOSTOFF

JUNI 2021 2

STOFF 23

K U LT U R S T O F F

Tekst Isabel Engelsen Fox Foto Nina Thuestad Forus

PÅ HØYDEN AV FESTIVALSOMMEREN Hva skjer i Nygårdsparken i slutten av august, egentlig?

– Det er jo et litt modig år å bestemme seg for å lage festival, men kanskje et veldig etterlengtet et også, sier Emma Bø, festivalsjef for den nyopprettede Høydenfestivalen.

Bø sitter med et forventningsfullt uttrykk på en steintrapp i Nygårdsparken. Denne dagen er litt spesiell for de fleste Bergensbeboere.

Det er nemlig sol og opplett, noe som reflekteres i antrekket til festivalsjefen. Ikledd skjørt, solbriller og en lett, gul strikkecardigan, sitter hun og sipper på en kaffe som nærmer seg drikkbar etter å ha gått gjennom parken i noen minutter, på leting etter et sted å slå seg ned. Bø er ikke vond å be om detaljer om Høydenfestivalen, som utvilsomt blir sensommerens store happening både for henne og mange andre.

– Vi håper at studentene bare er så gira på å treffes igjen. Møtes ute, sitte og pilse i parken, høre på musikk, og se på livepodkast og politiske debatter. Det er jo en ganske kul idé å ha en festival i Nygårdsparken. Det er vel drømmen for enhver student.

Fra beskjeden begynnelse til storskala fest Om alt går etter planen skal det hele gå av stabelen den 27. og 28. august i Nygårdsparken.

Nøkkelordene som går igjen for å beskrive arrangementet er blant annet «studentdrevet», «bergensk kulturscene» og – gitt året som har vært – «etterlengtet». Festivalen ble startet av Studentersamfunnet, men er i dag et eget initiativ.

Det hele begynte med en beskjeden tanke om en minifestival i desember i fjor, men siden da har engasjementet spredt seg på tvers av organisasjoner og studieretninger.

De har fått henvendelser fra studenter fra både Universitet i Bergen, Handelshøyskolen BI, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole, som ønsker å bidra. Flere av de frivillige har også verv i Studentersamfunnet.

24 STOFF

Etterhvert som prosjektet vokste seg større, begynte Bø å spørre rundt med andre som kunne bistå i festivalens økonomi, produksjon og alt annet man måtte trenge for å avholde et arrangement i stor skala.

– Engasjementet var overraskende stort da vi lyste ut de første stillingene. Vi er helt nyoppstartede, og har jo ikke noe navn eller noe sånt.

Det er utrolig kult å se at så mange er interesserte. Vi vil ha med hele gjengen!

Mer enn en musikkfestival Hva festivalen skal romme er enda ikke helt fastsatt. Programmet består nemlig ikke bare av musikk.

Høydenfestivalen satser også på andre kulturelle innslag, i tillegg til at det er rom for politisk diskusjon.

– Vi leker oss enda litt med konseptet. Det vil i hvert fall ikke bare være en musikkfestival.

–

«up and coming»-festivaler allerede. Både Eggstock og Vill Vill Vest fokuserer jo på artister som er mer urørte, så vi vil ikke kapre deres sfære. Likevel prøver vi å ha litt fokus på Bergen, og vise frem litt lokal kulturscene.

Hun legger til at kortreiste artister ikke minst er en fordel med hensyn til miljø og smittespredning. Når det gjelder sjanger, ønsker de å treffe enhver smak.

Et utvalg artister og band er allerede bekreftet til å spille på festivalen i august. Den musikalske banketten består blant annet av fjorårets vinner av P3s Årets Urørt, Henrik Felipe. I tillegg stiller duoen Verdensrommet bestående av Vetle Junker og Andreas Høvset, som begge tidligere har tatt del i prosjekter som Softcore Untd. og Charlie Skien.

VI HÅPER AT STUDENTENE BARE ER

SÅ GIRA PÅ Å MØTES UTE, SITTE OG PILSE I PARKEN.

Bø forteller at de blant annet skal arrangere en valgdebatt i forkant av Stortingsvalget, som avholdes senere i høst. De skal også holde en livepodkast og et møte med fokus på vitenskap. Muligens får de inn en forfatter, eller et slags humorshow. Programmet er ennå under utvikling.

– Alt er ikke landet ennå, men målet er å være en musikkfestival som også tar opp større samfunnsspørsmål.

Tidligere Razika-trommis Embla Karidotter utgjør, sammen med andre indieveteraner fra band som Honningbarna og Sløtface, den bergenske americana countrygruppen Embla and the Karidotters.

Den fjerde festivalaktuelle artisten er bergensbaserte DØSSI, en solosangskriver med stemningsfulle låter og fengslende stemme.

Godt og blandet En allerede opprømt Bø lener seg brått fremover ved spørsmål om musikkprofilen til festivalen.

Sistnevnte er aktuell med nytt album og spilte en intim, akustisk konsert på Høydenfestivalens slippfest på Café Legal. Bø er tydelig entusiastisk for at de kunne tilby en slik musikkopplevelse ved siden av programslippet.

– Det er jo veldig gøy at du spør om det! Det blir nok noen kjente, noen ukjente. Bergen har jo noen sånne

– Det er jo utrolig stas at DØSSI ville komme og spille på slippfesten vår. Det setter vi pris på.

Hva hvis?

Selv om fremtidsutsiktene ser lovende ut, er tanken om at planer kan snus på hodet uten forvarsel vanskelig å legge fra seg. Derfor har teamet bak Høydenfestivalen lagt diverse smittevernsplaner, med forbehold om de ulike scenarioene som kan utspille seg. De opererer blant annet med fire forskjellige budsjetter basert på faktorer som inntekter og mulig størrelse på publikum. I tillegg er det mulig å dele festivaldeltakerne inn i to soner av Nygårdsparken dersom det ikke skulle være mulig å ha alle på ett sted.

Ellers går det i å være oppdatert på vaksine- og smittetall, så vel som lokale restriksjoner. Det meste tilsier at håpet om musikk, politikk og pils i park kan gå fra å være en fjern drøm til å bli en realitet.

Et etterlengtet lyspunkt Forventningene fremover er høye.

Bø er håpefull på at den positive responsen vil fortsette, og kanskje være et lyspunkt for studenter som klør etter noe å engasjere seg i.

– Jeg tror det hele blir veldig bra.

Vi har blant annet hatt god dialog med Bergen kommune, og vi har fått masse positive tilbakemeldinger og støtte av andre så langt. Vi tror veldig mange ser at dette er et prosjekt som både vil løfte Bergen som studentby, og er utrolig etterlengtet blant studentene selv. Vi har tro på at vi skal få dette til, altså.

Bø trekker inn at pandemien har ført til at det er mange unge som sitter hjemme og kjeder seg, og som sliter psykisk. Hun håper festivalen vil gi ungdommen noe tilbake.

– Vi håper at Høydenfestivalen kan gi dem noe å ta del i. Ikke at det vil hjelpe på alt, men forhåpentligvis kan det hjelpe på noe.

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

KOSMISK HENDELSE I NYGÅRDSPARKEN Verdensrommet er ett av bandene som skal opptre på Høydenfestivalen. Den østlandske duoen forklarer blant annet hvorfor de foretrekker Vestlandet.

Verdensrommet holder til i NRKs gamle lokaler i utkanten av sentrum. De siste dagene har duoen, bestående av vokalist Andreas Høvset og produsent Vetle Junker, brukt mye tid på å utarbeide sitt neste album. Nærmere fem-seks låter begynner allerede å nærme seg klare.

– Det blir en ny plate på et eller annet tidspunkt. Vi holder på å skrive, og prøver å finne en rød tråd.

Vi må jobbe litt mer med det, men det er absolutt på vei, sier Junker.

Ljomende akustikk og hipsterkaffe Når man kommer inn i musikernes arbeidsrom endrer akustikken seg, fra en ljomende romlyd i den brede trappeoppgangen, til en mer dempet akustikk. Lyden blir tettere på et vis.

Vi får servert kaffe etter siste hipstermote med en Chemex håndbrygger, som før 2021 hadde sin storhetstid på sekstitallet. Dette er en interesse som henger igjen hos Junker fra hans dager som barista.

Både Junker og Høvset er enige i at det er morsommere å lage album enn å slippe enkeltlåter. De mener det er mer givende å lage en sammensetning av sanger som utgjør et større helhetlig verk, fremfor å skulle lage neste radiohit.

– Det er litt kjedelig å bare gi ut en og en låt. Å lage et album gir kanskje mer mening når man jobber med musikk, sier Høvset.

En kortlevd misforståelse Verdensrommet forteller at da de ble bedt om å spille på Høydenfestivalen, misforstod de først når den skulle være. I stedet for slutten av august,

JUNI 2021

trodde de det var snakk om kun dager fra de ble spurt til de skulle opptre. Misforståelsen ble raskt oppklart med bookingansvarlig, men Høvset hadde allerede løst hvordan de skulle håndtere en hypotetisk konsert på så kort varsel.

– Vi hadde planer om å møte opp i Nygårdsparken på torsdagen med en kassegitar, og bare begynne å spille. Kanskje tenkt «rart at det ikke er noe publikum her, men vi får vel bare spille oss ferdig».

Men en spontan, akustisk intimkonsert med Verdensrommet blir det altså ikke. I stedet kan vi forvente oss et «klassisk Verdensrommet-show», når de stiller opp på festivalen senere i sommer.

For Høvset innebærer dette et dynamisk show som viser frem duoens flytende sjangerbilde. Junker utdyper at de har vært gjennom ulike faser siden de startet bandet som sekstenåringer.

– Nå føler jeg det er mer konkret hva Verdensrommet er, mens det kanskje var litt mer diffust før.

Allting tar slutt. Også pandemien.

Kun én dag etter nedstengingen 12. mars i fjor lanserte de platen Allting tar slutt. Turnéer og slippfester ble erstattet med karantene, og promoteringen ble utelukkende over internett. Også bursdagen til Junker ble rammet av situasjonen, og ble tilbrakt i karantene dagen etter albumslipp.

Likevel ser de ikke nødvendigvis på det som noen ulempe å skulle høre på albumet under lockdown.

– Det var jo litt kjipt der og da, men den plata passer fint til å sitte inne og høre på alene. Den er ikke en veldig sånn ekstrovert «her er vi»-plate, sier

Junker med et glimt i øyet. Høvset legger til: – Ja, det er nok ikke en plate du setter på på fest.

Det blir kanskje ikke så god stemning.

Til tross for at Verdensrommet opprinnelig er fra Skien, blir de ofte omtalt som et Bergensbasert band. Junker forteller at Bergen har vært et mellomstopp for flere artister og band han selv hører på, mye på grunn av det gode musikkmiljøet byen tilbyr.

– Det trenger ikke være et premiss å bo i en storby for å kunne produsere musikk. Det er kanskje ønsket om å bo i en by som er motivasjonen da, fremfor at det skal gi noen større sjanse for å slå igjennom, tilføyer Høvset.

Han påpeker en klar ulempe med å skulle flytte til hovedstaden: – Det eneste man får er dyrere husleie og dyrere øl.

Dagsaktualiteter med Verdensrommet Apropos øl, guttene er ikke redde for å uttale seg om sitt forhold til kanskje den mest omtalte øltypen for tiden, nemlig Mango IPA. – Jeg synes den er god. Jeg liker å drikke den, sier Junker. Kort og konsist.

Høvset har derimot en annen favoritt.

– Jeg foretrekker Juicy IPA. Nå har jeg smakt begge to rett etter hverandre, og jeg syns den er bedre. Det er blitt kult å like Mango IPA. Men jeg kan godt være litt ukul.

STOFF 25

SAMFUNNSSTOFF

ahh sheesh,

ULRIKEN UNDER På med regnjakken og frem med paraplyen. Her er det meldt regn.

Bryggen er utsatt for oversvømmelser og fjellsidene raser sammen.

Vi har alle hørt om de katastrofale klimaendringene vi står overfor: global oppvarming, issmelting, havstigning og alt det medfører. Likevel er det lett å distansere seg fra alle problemene når de fleste av dem befinner seg i fremtiden, og resten stort sett går utover land lenger sør på planeten. Men hvilke konkrete endringer vil vi se, og hvordan vil det påvirke vår kjære hjemby?

Regn, regn og atter regn Ifølge Asgeir Sorteberg, professor ved Geofysisk institutt ved UiB, vil økt vannmengde være den største lokale utfordringen. Kanskje ikke akkurat det du ville høre – om det er én ting vi bergensere allerede har nok av, er det jo nettopp vann.

– Når luften blir varmere kan den holde på mer fuktighet. Øker du

26 STOFF

temperaturen med én grad, blir det ca. seks-syv prosent mer vanndamp i luften som er tilgjengelig for nedbør. Dette vil også gjøre at vi får kraftigere regn, sier Sorteberg.

Han sier at vi har fått ca. tre uker mer nedbør i året i løpet av de siste hundre årene, og anslår at vi mot slutten av dette århundret vil se en økning på ytterligere femten til tjue prosent. Hyppigheten og den økte styrken på regnet, vil følgelig også ha en rekke ringvirkninger.

– Blant annet vil det skje en økning av både skred og flom. Flom har jo tradisjonelt sett vært et østlandsfenomen, fordi der er det så flatt. Nå har vi begynt å se flere og kraftigere regnflommer på vestlandet, gjerne om høsten.

Sorteberg legger også til at vi vil få varmere vintre, men minimale endringer i sommertemperaturene.

Skisesongen vil dermed bli kortere, noe som kanskje også vil medføre at færre nordmenn blir født med ski på beina i fremtiden.

– Om sommeren er havet kaldere enn luften over. Varmen forflytter seg mot det kalde, noe som fører til at all varmen absorberes av havet.

Derfor vil vi i Norge ikke få en veldig stor økning i temperaturen på denne tiden av året. Om vinteren vil vi imidlertid se større endringer, da varmen som har samlet seg opp i havet trekkes mot den kalde luften, sier Sorteberg. Økt skredfare Sorteberg påpeker at Bergen også er ekstra utsatt for skred, på grunn av de

mange bratte fjellsidene. I 2005 gikk det et stort jordskred ved Hatlestad terrasse i Fana, som tok livet av tre personer. I samme slengen holdt kjøpesenteret på Nesttun på å bli tatt av flom fra Nesttunvassdraget. Bare de siste tre årene har flere steinblokker falt ut av fjellsiden på Løvstakken.

I et så tett bebygget område er skadepotensialet enormt. At skredene kan kobles direkte opp mot klimaendringer er det også liten tvil om.

– Jordskred er veldig ofte trigget av kraftig nedbør, for da fylles jorden med vann, og dermed øker tyngden av jorden. Bindingen mellom jordpartiklene blir mindre. Til slutt blir jorden bare en grøt som begynner å gli, sier Sorteberg, som også påpeker at økningen i antall skred kan skyldes at vi etterhvert har blitt flinkere til å observere dem.

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

Tekst Endre Holm Vassenden og Jørgen Engebret Børdahl Illustrasjon Jonathan Winther

R VANN BRO

Bryggens verste fiende Han forteller videre at nå som havnivået stiger, og vannet utvider seg på grunn av temperaturøkning, vil stormflo forekomme oftere.

Bergen vil nok ikke forsvinne i havet slik som flere øygrupper rundt om i verden, men Bryggen er et av stedene som er spesielt utsatt. Senest i januar 2020 gikk vannet over kanten på Bryggens laveste punkt.

Stormflo oppstår når det blåser inn mot kysten og vannet presses i samme retning, samtidig som det er flo. Dette kan føre til at bilveien over bryggen jevnes med havet. Et fenomen som nå skjer hvert tjuende år, vil en i fremtiden kunne se hvert eneste år.

På Østlandet vil ikke dette være et stort problem, ettersom landet stiger

JUNI 2021

i takt med vannet. På Vestlandet derimot, der landet hever seg saktere enn havet stiger, drar vi lite nytte av dette.

– Hva som skal gjøres er vanskelig å si. I Venezia har det blitt et kjempeproblem allerede. Der har man et enormt system med lemmer som går opp når man har stormflo for å holde vannet ute, men det koster milliarder. Man må komme opp med en teknologisk løsning, avslutter Sorteberg.

Klimaetatens tanker For å kartlegge de lokale utfordringene har Bergen kommune opprettet en egen klimaetat, som planlegger fremtidige strategier for hvordan vi skal gå klimaendringene i møte.

– Vi lager en plan som handler om å

redusere utslipp, og hvordan vi skal nå målene som politikerne har satt.

Det handler om å tilpasse lokalsamfunnet til et klima i endring, sier Per Vikse, seniorrådgiver i Klimaetaten.

Kommunen er forberedt på utfordringene Sorteberg legger frem.

For eksempel er det laget grove skisser for hvordan vi kan unngå at overvann, altså vann som samles på tette overflater, gjør for mye skade.

Noen tiltak er allerede iverksatt.

– Når det flommer over som verst, er det viktig at vannet blir kontrollert og til slutt havner uti sjøen, forklarer Vikse.

Videre forteller han at vi i Bergen har noe som kalles for separering.

Det betyr at en skiller overvann fra kloakk, slik at kloakken føres

STOFF 27

SAMFUNNSSTOFF

«BEHOVET FOR GUMMISTØVLER OG SYDVEST NÅR EN BEVEGER SEG OVER BRYGGEN VIL SANNSYNLIGVIS ØKE.»

Asgeir Sorteberg. Foto: UIB.

direkte inn i renseanleggene, mens overvannet blir ført rett ut i sjøen.

for å redde havbunnen.

Når det gjelder skredfare, prøver kommunen å kartlegge punktvis hvilke områder som er ekstra utsatt.

Da er det stedene med bebyggelse i nærheten, som blir de viktigste punktene å markere og eventuelt sikre.

Byhavnene har nemlig blitt godt forurenset gjennom mange år med industriutslipp fra fabrikker og skipsfart, i tillegg til mye veitrafikk ved blant annet Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Økosystemet i havnene rundt sentrum har blitt påvirket av utslippene i så stor grad at Miljødirektoratet har advart mot å spise fisk fanget i disse områdene. Nå er arbeidet med å renovere havbunnen i gang, for å forhindre spredning av miljøgiftene.

For å håndtere stormflo har kommunen skissert grove planer om å dra en god gammeldags Nederland, ved å lage diker i Vågen og utenfor Solheimsviken.

– Vi har dikene som et liggende tiltak, men vi har ikke begynt å planlegge dette konkret. Fordi dette ligger såpass langt frem i tid, har vi ennå ikke startet prosessen helt, sier Vikse.

Per Vikse. Foto: Jørgen Engebret Børdahl.

Mer havbunn, mindre miljøgifter Det kommunen derimot har begynt med, er å renovere havbunnen i områdene rundt sentrum. Vikse var tidligere en del av prosjektet «Renere havn Bergen».

– Havbunnen er veldig forurenset av miljøgifter, som går inn i økosystemet. For å redusere sannsynligheten for at dette skjer, har vi lagt en ny havbunn laget av tunellboremasser fra Ulrikstunnelen over den gamle, sier Vikse.

Per Vikse. Foto: Jørgen Engebret Børdahl.

Geir Steinar Dale. Foto: Arbeiderpartiet.

28 STOFF

Det viser seg altså at Ulriken, byfjellenes konge, allerede har måttet kapitulere for klimaendringene, og har gitt av sitt legeme

den

forurensede

Å legge ny havbunn i bydelshavnene er et omfattende prosjekt, som både koster mye og krever mange ressurser. Leder for utvalget for miljø- og byutvikling, Geir Steinar Dale (Ap), sier at vi allerede har sett positive virkninger.

innbyggere, så vi vet fint lite om hva de selv synes om å få hjemmene sine ommøblert. Imidlertid er det menneskenes oppgave å løse klimaproblemene, da sjødyr som oftest ikke har kompetansen til å styre motordrevne maskiner over vann.

Til tross for at deler av Ulriken allerede er lagt under vann, spørs det altså om de dystopiske forestillingene om oversvømte fjelltopper og et sønderknust Løvstakken vil bli en realitet, men behovet for gummistøvler og sydvest når en beveger seg over Bryggen vil sannsynligvis øke. De største utfordringene vi går i møte, er muligens mer knyttet til ringvirkningene av de globale endringene.

Klimaflyktninger, verdensøkonomien og den internasjonale folkehelsen, er eksempler på noe som i fremtiden vil påvirke oss alle.

– De stedene vi har lagt ny havbunn, har det vist seg at vannkvaliteten har blitt betydelig mye bedre. Selv om det er et kostbart prosjekt, viser forbedringen at det er verdt utgiftene, sier Dale.

Derfor har kommunen planer om å gjennomføre flere slike prosjekter i fremtiden. De har lagt ny havbunn i Puddefjorden, holder på i Store Lungegårdsvannet, og skal etterhvert også i gang med det samme arbeidet i Vågen.

Ommøblerte hjem Vi har i skrivende stund ikke lykkes med å få en kommentar fra havets

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

månedens debutant:

ur Monarch

Stjerneskuddet fra Osterøy, Tomine Berge, er aktuell med debutsingel.

Tekst Daniel Arnesen Sellami Foto Nina Thuestad Forus

Tomine?

Et kaldblondt bakhode ser forvirret ut i luften på Aura kafé i Marken. Ulastelig antrukket i en vel stor dongerijakke og sorte Nike Air Force 1, ser hun ut som den fødte asfaltcowgirl. Tomine Berge, som nå går under artistnavnet ur Monarch, rister av seg forvirringen, og smiler.

30. april slapp 20-åringen fra Osterøy, en øy like utenfor Bergen, sin første singel «human garbage disposal plant (scooter)». Berge er signert med

JUNI 2021 STOFF

Made Management, i godt selskap med artister som AURORA, dePresno, Lars Vaular og Sigrid.

Hun debuterte under AURORAs digitale strømmefestival, Exist For Love Sessions, og det var Aurora Aksnes selv som inviterte Berge til å delta.

I juni er hun å se på festivalen Trondheim Callings første slipp for 2021.

Artistdrømmen Gjennom kaféens vinduer skimtes en gråsprengt himmel, og asfalten glasert med varmt og søtlig sommerregn. Det er midten av mai, en inneklemt

dag mellom himmelspretten og 17. mai-helgen.

Berge setter seg godt til rette, og tar en sipp fra iskaffen. Hun forteller at debuten har vært avslappende, men samtidig en forløsende affære der hun endelig fikk vist frem det hun har jobbet med. Prosessen før slipp beskriver hun som uvant, men samtidig lærerik, og hun mener at det er lærdom å hente både fra gode og dårlige skussmål.

At Berge skulle bli en superstjerne, har det aldri vært tvil om. Hun mimrer tilbake til barndommen

STOFF 29

K U LT U R S T O F F

– FOLK FRA HJEMBYGDA BLE KANSKJE LITT SKUFFET DA DE MERKET HVOR LITE COUNTRY-SJANGEREN PREGET MUSIKKEN MIN.

hvor hun stod og sang inn i hårbørsten foran speilet, og hvordan hun opptrådte titt og ofte i diverse skoleoppsetninger. Musikkmiljøet i den lille hjemkommunen på rundt tre tusen mennesker, opplevde hun som lunt og trygt, men samtidig begrensende om man har kreative ambisjoner utover normen.

– Folk fra Osterøy ble kanskje litt skuffet da de merket hvor lite country-sjangerpreget musikken min, humrer hun.

Musikkmiljøet i Bergen er ifølge Tomine akkurat passe stort, med sydende kreativitet og inspirerende mennesker som tar vare på hverandre på et upersonlig vis. For henne var det frigjørende å plante beina på brostein og kjenne på en luftigere takhøyde.

Blomstret opp Etter å ha opparbeidet seg pondus som lokal «trubadur» på Osterøy, kom gjennombruddet på Vill Vill Vest i 2018. Med en opptreden langt utenfor jenterommet, og et skjebnemøte med nåværende manager, har Berge gradvis blitt mer selvsikker, men også mer bevisst på både retning og sound, noe hun beskriver som en modningsprosess.

– Etter dette fikk jeg litt følelsen av det ikke bare var meg og mamma som synes musikken min var kul, men at andre også kunne like det. Og det er jo en fin følelse, sier hun, og trekker forsiktig på smilebåndet.

Berge forteller at hun henter mye av inspirasjonen sin fra K-Pop, altså «Korean Pop» – både musikalsk og visuelt. For den uinnvidde er K-Pop et enormt fenomen med fans over hele verden. Hvis man koker sammen 90-talls boyband, med 2012s kanskje største hit, «Gangnam Style», sitter man forhåpentligvis igjen med et inntrykk av hvordan fenomenet fortoner seg.

– K-Pop må være min største inspirasjon, hvis jeg skal peke på en spesifikk sjanger. Men jeg hører jo på veldig mye forskjellig.

Cover: Robin Larsen og Øystein Haara

30 STOFF

Samarbeid med superstjerne I år 2000 slapp den britiske artisten Sophie EllisBextor megahiten «Murder On The Dancefloor».

Tjue år senere sitter superstjernen i et studio med Berge og skriver sang.

Hvordan var det å jobbe med henne?

– Jeg kjente faktisk ikke så godt til henne på forhånd.

Jeg hadde allerede jobbet en del i London, og det var en dag vi hadde en økt i en hytte midt i London, da vi bare fikk beskjed om at det kom en annen låtskriver. Vi lagde en sang sammen, og i etterkant fikk jeg spørsmål om hvem jeg jobbet med. Det var vel på reaksjonen til de som spurte at jeg skjønte at jeg kanskje burde vært starstrucked, flirer Berge, og legger til: – Hun var veldig nedpå og hyggelig, og hadde tydeligvis hele fem barn. Det synes jeg er utrolig imponerende.

Stringtruse og slippers I barndommen pleide Berge og familien å tilbringe somrene i Thailand. Hun ler hjertelig når hun mimrer tilbake til en sommerflørt hun hadde det ene året. Bakpå scooteren til ferieflørten sin, kun iført stringtruse og slippers, cruset de rundt i Bangkoks gater. En tur som resulterte i et møte med familien hans. Litt pinlig, forteller hun.

Tiden tilbrakt i verdensdelen har gjort Asia til den store inspirasjonskilden til den nybakte debutanten, og forteller at låten «human garbage disposal plant (scooter)» blant annet er et resultat av dette. Låten handler også om en scootertur, men singelen i seg selv, forteller hun, er en måte for henne å få utløp for tanker og sinne på.

Singelens tittel er jo en kraftsalve. Hva ligger bak?

– Jeg tror egentlig det bare var masse følelser som lå bak valget av tittelen. Jeg var kanskje litt sint, og både tittelen og låten var vel en måte å få litt utløp for det. Jeg ville bare gjøre min egen greie, rett og slett, forklarer hun, og ler: – Selvsikker forklaring ikke sant?

Berge forteller at kreativiteten tidvis har føltes litt stagnert, og at gode ideer ikke oppstår i et vakuum. «ur Monarch» er avhengig av det gode samspillet med omgivelsene sine og reisevanene hennes illustrerer nettopp dette.

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

– DEN VIBEN DER MAN KJØRER BIL, OG DET REGNER MENS MAN BARE GRÅTER. «Kjører bil og gråter» Hvordan har det siste året vær for deg?

– Det har jo selvfølgelig både vært kjedelig og traust, men jeg har prøvd å fokusere på det positive, og har heller forsøkt å lage musikk som gir både meg og de som hører på en slags gnist, forteller Berge.

STOFF JUNI 2021

Er det noen spesiell sang som har fått deg gjennom året?

Berge rekker å bli blank i øynene før hun forteller at det var indiekongen Bon Iver, som løftet henne gjennom det tunge året som var. Hun trekker frem albumet I,I som en bittersøt opplevelse. Den gikk på repeat.

Men har du blitt mer kreativ i denne perioden?

– Litt den viben der man kjører bil, og det regner mens man bare gråter, sier hun ettertenksomt.

– Nei, jeg er vel en person som har behov for å oppleve ting, og i det siste har det jo dessverre ikke skjedd noe som helst. Det er jo grenser for hvor lenge man kan være på rommet før man blir litt gal, humrer hun.

Festivalsommer Pandemisommeren 2021 har Berge planlagt for lengst. Med litt immunologisk drahjelp, står flere festivaler for tur. Blant annet Trondheim Calling.

– Jeg føler kanskje jeg burde grindet litt hardere, men det er lett å si i etterkant.

– Hvis det skulle bli avlyst nå i sommer, blir dere i hvert fall med på rideren min under Coachella 2022, sier hun med et glimt i øyet.

STOFF 31

K U LT U R S T O F F

klimamas når sitt klimaks Hvordan leve 100 prosent klimavennlig.

Okei, kanskje 38 prosent da, løst gjenfortalt.

Tekst Inga Myrene Nørstebø Foto Benedikte Bergevik Avisoverskriften fanger blikket ditt: «Er du en av dem som driter i klima?». Skyldfølelsen over ditt vanlige forbruk bruser innvendig. Med en blanding av kvalme og håpløshet, reiser du deg med en kraft som du ikke har kjent på lenge.

Du kommer deg bort til kaffetrakteren, og nyter lyden av vannet som pipler gjennom filteret.

Nå skal hverdagen endres, men hva skal man gi slipp på? Samvittigheten skal nok få kjørt seg. Eller, du lever jo faktisk ganske klimabevisst. Spiser lite kjøtt, tar alltid tog fremfor fly (egentlig takket være en skrekk for sikkerhetskontroller på flyplasser, men likevel), du har et kjært forhold til loppemarkeder og hater kjøpesentre. Du trekker på smilebåndene, det kan da ikke være så vanskelig.

Fiendtlig frokost Du lander på knekkebrød med ost og drar ostehøvelen grådig over blokken. Vent, kan du spise ost? Hjernen surrer. Ost er laget av melk, norsk melk. Den er kortreist, iallefall innenriks! Et lettelsens sukk går gjennom brystet ditt. Du bestemmer deg for at ost er lov å spise, og danderer knekkebrødene med osteskivene og noen pene paprikaringer på toppen. Du går inn for en stor bit. Det er friskt, for en uslåelig kombinasjon. Men så stivner blikket, for hvor er paprikaen fra? Ikke si at den er fra Sør-Amerika. Det er store mengder CO2-utslipp for å få den hit, isåfall. Det hadde vært litt bedre hvis den var fra Polen? Plis, si Norden. Kan paprika vokse fint her i Norge?

Blikket vandrer innover og du fantaserer om

en økologisk paprikagård. Morgenkaffen er klar. Du lar en god slurk renne nedover halsen din, før kaffen gir bismak, og du spytter den ut igjen. Paprikaen kan være fra Europa, men kaffen er garantert fra langtvekkistan, og du vet at arbeidsforholdene på store kaffeplantasjer ikke er til å skryte av. Flott. Du spiser resten av knekkebrødet i ren aggresjon. Man skal jo ikke kaste mat heller.

Ekte hater Du drar nettet over skulderen, vrir nøkkelen i døra og setter kurs mot lesesalen. Du stirrer stygt på de handlepose-bærende fremmede du møter nedover Torgallmenningen. En rød H&M-logo minner deg på at du er en del av et ekkelt forbrukersamfunn. Du har lyst til å løfte steinen de åpenbart lever under.

Rasjonelle tanker kommer inn: Det kan være nye nødvendige truser som gjemmer seg i posene. Oppslukt i aggresjonen bestemmer du deg for at alt er unødvendig ræl. Tankerekken avbrytes av en intens plinging og du blir nesten påkjørt. Av en EL-SPARKESYKKEL. Batteriet der? Litium! Ryde or die, Voi voi in the Wind til en Tier, nevnte du Bird? Levetiden deres er som døgnfluer. Du flirer hånlig mot de to jentene som har klistra seg sammen på en Voi, og suser bortover Torgallmenningen. Æsj, tenker du. El-sparkesykler høres jo nesten miljøvennlig ut, men er det egentlig det når man bruker dem på avstander man fint kunne gått? Det ser iallefall dust ut. Forhåpentligvis får de den nyinnførte to-på-én-sparkesykkel-boten på

3000 kroner.

Du finner en ledig pult, og drar opp macen.

Pulsen har roet seg, det hjalp å tenke stygt om andre. Tja, hvordan er denne dingsen produsert da? Du ser nøye på eplelogoen som stirrer lattermildt tilbake på deg. Dette ble litt vel dobbeltmoralsk, og du hvisker «unnskyld» til de to jentene, som nå sikkert har voiet seg opp til Ulriken. Det tikker inn en mail, et finn. no-varsel om at Turid selger skap. Dette får du daglig selv om det er måneder siden du selv var på skapjakt. Du har også fått fra Arne, Mohammad, Sigrid og Geir. Av ren latskap har du ikke vært inne og skrudd av varslene.

Det slår deg at noen nevnte at mail har et stort klimaavtrykk, det sliter du med å skjønne hvordan går an. Men hallo, du skal jo være klimavennlig. Her kan det gjøres grep! Tallet 2809 lyser opp i innboksen. Det var såpass ja, jeg er et miljøsvin.

Den gule diamant Du stopper innom din lokale matbutikk på vei hjem. Skyvedørene tar imot deg og ditt blå og hvite munnbind som du har festet bak ørene på uglamorøst vis. Tenk at du kaster flere av dem daglig, det er pinlig. Romkameraten din har en symaskin, og du skjønner at du må ta et oppgjør med sytraumene fra barneskolen, og sy gjenbrukbare munnbind når du kommer hjem. Men nå er det mat på agendaen, og klimabrillene leder vei. Du går rundt i labyrinten, og blikket vandrer over hyllene

«DETTE BLE LITT VEL DOBBELTMORALSK OG DU HVISKER “ UNNSKYLD “, TIL DE TO JENTENE SOM NÅ SIKKERT HAR VOIET SEG OPP TIL ULRIKEN.»

STOFF 32

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

mens du eliminerer matvare etter matvare. Brått stopper du opp og blir blendet av en gul diamant. Poteten er svaret. Den er kortreist, sunn og kan brukes til alt. Det kribler i magen når du tar en potet, tar fire, tar åtte, tar alle, og legger dem i bærenettet. Med selskap av gule diamanter trasker du fornøyd til kassa, nynnende på potet-bangeren.

Oppmerksomheten er rettet mot kurven til mannen foran deg i køen. Du skimter en pakke 400 g karbonadedeig (hallo, storfekjøtt er en klimaversting), Salma-laks (kremt, oppdrettsnæringa fôrer laksen med soya fra Brasil) og en avokado (eier han ikke skam?). «Skal du ha en pose?», spør personen bak kassen. Du tenker at han kan redde seg inn her om han rister på hodet, og drar fram et gjenbrukbart bærenett. Det blir stille et øyeblikk. Du holder pusten. «Ja, takk» svarer han. Skammelig! Du har lyst til å stappe avokadosteinen opp i ett av hans nesebor. Eventuelt bare ta plastposen over hodet hans og kvele ham.

Det store badekaret Tilbake i kollektivet roper kroppen at en rask tur i dusjen trengs. Kan du klare en grundig helvask på under to minutter? Du står naken og er klar til å skru på kranen, men får vondt av å tenke på alle literne som snart skal renne raskt forbi deg. En klimaforsker hvisker deg i øret at vannmangel er et problem. Og vet du hvor mye

strøm som kreves for å varme opp vannet? Du røsker til deg et håndkle og løper ut, dagens dusj skal foregå blant alger og krill. Det største badekaret står for tur.

Du klatrer forsiktig ned stigen, med et godt tak om sjampoen i venstre hånd. «This is for you, Dag O. Hessen» hvisker du for deg selv. Havet treffer ansiktet ditt og håret bløtgjøres. Det er kaldt og operasjonen må gjøres raskt. Du klæsjer ut en god dose hode og skuldre, og plasserer den blå og hvite flasken balanserende på nederste stigetrinn. Du gnir og gnir så det skummer, nå skal flasset bort, som de så fint reklamerer for. Den karakteristiske lukten omfavner deg.

Au, der får du sjampo i øyet. En ny tanke streifer deg, der du ser skummet flyte bortover havoverflaten og blande seg. Med alle kjemikaliene som du nå har lekket ut, er du på linje med en oljeplattform. Du skammer deg, og iler opp stigen. Frykten for å bli sett og stemplet som miljøskader, knyter seg i brystet. Plask. Hvor ble det av flaska? Panikken brer seg. Hardplast i havet, fylt opp med drit. Du er et forbilde, for alle verdens tilhengere av forsøpling.

Du går hjemover i skam, og gjør alt du kan for å unngå øyekontakt med forbipasserende. En liten gutt tasser forbi deg med gjørme i rumpa. Han har garantert meitemark mellom tenna. Han er ikke redd for å la blikket vandre undrende til synet han har foran seg. Det renner sjampovann

nedover leggen din. Han smiler uskyldig og fire små melketenner kommer tilsyne, du kan ikke skimte noen markrester. Han peker med sin bittelille finger opp mot deg og sier påståelig: «Du haj sånn hvitt skum i håjet.» Du hører deg selv knurre som svar. Han er miljøfiende nummer én. Befolkningsveksten må stagnere. Kloden trenger ikke flere barn.

Våt og bitter sitter du i sofaen og tygger på en rå potet. Romkameraten din kommer bærende ut med symaskinen, og hever brynene ertende i retning poteten. «Har du sjekket at den ikke er fra Israel?», spør hun. Oppgitt forklarer du at poteten selvfølgelig er norsk. Du nøler, sto det faktisk at poteten var dyrket her i Norge?

Det renner over kanten. Hun traff åpenbart en nerve, og romkameraten blir offer for din munndiaré. Diaréen går over i tårer og du hulker mens du tviholder på poteten. «Poteten er helt sikkert norsk», trøster hun og klapper deg halvhjertet på ryggen. Du kan puste lettet ut, men du kommer på at det du puster ut er CO2! Hjertet dunker hardt, her har du prøvd å minske ditt eget CO2-avtrykk, samtidig som du konstant har pustet ut denne jævla gassen! Du må nå passe på å ikke puste så mye.

Pusteforbruket ditt må ned. Jorda går under, og det er din feil. Du puster ut. FAEN.

«MEN SÅ STIVNER BLIKKET, FOR HVOR ER PAPRIKAEN FRA? IKKE SI AT DEN ER FRA SØR-AMERIKA.»

JUNI 2021

STOFF 33

SAMFUNNSSTOFF

«SAVE THE BEES, NOT THE REFUGEES» Blodharde nazister med kjærlighet for natur og miljø finner sammen på internetts mørkeste avgrunner.

Tekst Tollef Solsrud Illustrasjon Embla Müller

«Save the bees, not the refugees» er et mye brukt motto i økofascistiske sirkler på nettet.

Det er uten tvil et utsagn som kan skape kognitiv dissonans hos mang en leser. Selv om miljøbevegelsen søker støtte på tvers av det politiske spektrum, er det mange som forbinder grønn politikk og miljøengasjement med venstresiden. Mari Helliesen, som forsker på holdninger til klimaendringer og tiltak, ser i sin forskning at selvplassering langs venstrehøyreaksen forteller mye om klimaholdninger.

De som befinner seg på høyresiden av politikken er generelt mer skeptiske til klimatiltak. Økofascister derimot, nynazister med kjærlighet til naturen og økologisk landbruk, bryter totalt med dette skillet.

34 STOFF

Hva er økofascisme? Økofascisme er et rart ord. Da jeg så begrepet for første gang var min umiddelbare reaksjon at dette ordet måtte stamme fra Tommy (55) på Facebook, som mener at bompenger og færre parkeringsplasser i byen er synonymt med høyreekstremisme og menneskehat.

Dersom man besøker #ecofascism på Twitter finner man stort sett høyreorienterte politikere som forsøker å diskreditere klima- og miljøtiltak, ved å kalle politikerne bak for fascister. Økofascisme, derimot, er en ekte, høyreekstrem ideologi der hvit nasjonalisme kombineres med klima- og miljøvernengasjement. I 2019 mistet 73 mennesker livet i to angrep på muslimer og latinamerikanere

begått av terrorister som identifiserte seg selv som økofascister.

For å forstå hva økofascisme er, må man også forstå den historiske koblingen mellom fascisme og miljøvern. Miljøbevegelsen har sitt utspring i naturvernbevegelsen. Lenge før klimaendringer ble et tema, var det mange som forstod viktigheten av å ta vare på naturen.

Blant pionerene, finner vi navn som John Muir, Gifford Pinchot og Madison Grant. Disse mennene var sentrale i utviklingen av USAs nasjonalparker og naturreservater, men de hadde også ekstremt rasistiske menneskesyn. John Muir skrev om Yosemites gudommelige natur på den ene siden, og den undermenneskelige,

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

«DET ER INGEN SELVSAGT SAMMENHENG MELLOM KJÆRLIGHET TIL PLANETEN OG ET DEMOKRATISK MENNESKESYN.»

late og skitne urbefolkningen som bodde der på den andre. Med Muirs hjelp ble Yosemite Nasjonalpark etablert og urbefolkningen drevet fra området.

Gifford Pinchot, som ledet Roosevelts nasjonale bevaringskomité, er for mange kjent som naturvernets far. I tillegg til dette var han blant tidens ledende raseteoretikere. Den hvite rasen hadde, ifølge han, overlegne genetiske egenskaper. For å bevare disse var det nødvendig å sterilisere eller ta livet av andre raser.

Blant Amerikas tidlige naturvernere var både Pinchot og Muir tamme sammenlignet med Madison Grant. Til tross for at Grant var en viktig del av sirkelen som grunnla de første nasjonalparkene, blir han ofte glemt når man snakker om naturvernets historie. Dette er fordi han er langt mer kjent for sin bok fra 1916: The Passing of the Great Race: or, The Racial Basis of European History.

Grant skriver om den «nordiske rasen», som med dens noble, generøse instinkter tilhører et naturlig aristokrati, men som er i ferd med å overtas av «alpine» og «mediterrane» befolkninger. Denne boken skal ha vært så viktig for utviklingen av høyreekstrem raseteori, at Adolf Hitler skrev i et brev til Grant at The Passing of The Great Race er hans bibel.

At flere av naturvernbevegelsens fedre sto for et høyreekstremt menneskesyn, trenger på ingen måte å si noe om natur- eller miljøvernbevegelsen i dag. Samtidig understreker det et viktig poeng: Det er ingen selvsagt sammenheng mellom kjærlighet til planeten og et demokratisk menneskesyn. Økofascisme i Europa Mens USAs tidlige naturvernere fremmet et høyreekstremt menneskesyn som senere sammenfalt med fascisme, var hverken Muir, Pinchot eller Grant fascistiske i ordets rette forstand. Faktisk økofascisme ble trolig født i det tredje riket sammen med nazismen. I boken Ecofascism: Lessons from a German experience, skriver Janet Biehl og Peter Staudenmaier om nazistpartiets interesse for økologi knyttet til romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk og forakt for moderne urbane samfunn.

Dette gjenspeiles også i det nazistiske slagordet «Blut und Boden», eller «blod og jord» på norsk, som handler om en mystisk kobling mellom blod, som symbol for rase og slekt, og jord, som representerer hjemland. På grunn av denne

JUNI 2021

forbindelsen har nazistene en plikt til, og et ansvar for, å ta vare på landet, og dermed også på naturen og miljøet. Nazistene kombinerte dette med ekstrem autoritarisme og rasetenkning.

Moderne økofascister inkorporerer både ekstrem rasetenkning og romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk. Derfor peker mange økofascister selv på det tredje riket som opphavet til sin ideologi. Økofascisme i etterkrigstiden Etter andre verdenskrig fikk økofascistisk tankegang et nytt ansikt. På 60- og 70-tallet var det særlig fortellinger om overpopulasjon og økologisk kollaps som festet seg i offentlighetens bevissthet. I bøker som Population Bomb av Paul og Anne Ehrlich, fremmes det tanker om at ettersom befolkningen er stadig voksende og planeten har begrensede ressurser, vil kollaps, både av samfunnet og av miljøet, være uunngåelig. For å unngå dette, vokste det frem en tanke om at man måtte redusere befolkningen drastisk, med tvang om nødvendig. Et misantropisk, men ikke nødvendigvis fascistisk ståsted.

De økofascistiske sidene ved overpopulasjonshysteriet kommer kanskje best frem i den finske dyp-økologiske filosofen og økofascisten, Pentti Linkola sin livbåtetikk: «Når livbåten er full vil de som hater livet forsøke å fylle båten med flere mennesker. De som elsker livet, vil ta skipets øks og hogge av de ekstra hendene som klamrer seg til siden av båten.» Hos økofascister er de ekstra hendene migranter, etniske minoriteter og befolkningen i fattige, ikke-vestlige land.

Moderne økofascisme De siste årene har fascisme, med ideologier som neo-nazisme og økofascisme, fått en renessanse på nett. På sosiale medier som Twitter lar økofascister seg ofte kjenne igjen ved at de poster høyreekstreme, ofte antisemittiske memes, og samtidig tvitrer om miljø, klima og romantisering av tradisjonelt jordbruk. Mange i den grønne høyrenasjonalistiske twittersfæren identifiserer seg langs et spektrum som strekker seg fra øko-nasjonalisme, som deler noe tankegods, men som for eksempel ikke omfavner nazisme, til eksplisitt økofascisme, med alt det innebærer.

På «messageboards», som 8chan og 16chan, gir anonymitet og liberal moderering økofascister muligheten til å dele meninger, tankegods og memes. På nettopp 8chan, eller «infinitychan» som brukerne kaller det, postet 21 år gamle Patrick Crusius sitt manifest før han myrdet 23 latinamerikanere i 2019 i en Walmart i El Paso,

Texas. I manifestet erklærer han seg selv som økofascist og sier at hensikten bak angrepet var å stoppe en latinamerikansk invasjon av USA. Videre skriver han at den amerikanske livsstilen ikke er bærekraftig, og at den gjennomsnittlige amerikaner ikke kommer til å endre livsstil, til og med om det bare medfører en mindre ubeleilighet.

«Fresh water is being polluted from farming and oil drilling operations. Consumer culture is creating thousands of tons of unnecessary plastic waste and electronic waste, and recycling to help slow this down is almost non-existent.

Urban sprawl creates inefficient cities which unnecessarily destroys millions of acres of land. We even use god knows how many trees worth of paper towels just to wipe water off our hands.»

Videre hevder han at den logiske konklusjonen derfor må være å redusere antallet mennesker i USA som bruker ressurser. Sammenfallende med hans øvrige høyreekstreme ståsteder vil han begynne med den latin-amerikanske befolkningen.

Crusius skriver i manifestet at han var inspirert av terroristen i Christchurch, New Zealand, som bare noen måneder tidligere tok livet av 50 muslimer i to moskéer. I sitt manifest, som han også postet på 8chan, utroper han seg selv som økofascist. Videre skriver han at innvandring er «miljømessig krigføring», og at «det finnes ingen nasjonalisme uten miljøvern». For Christchurch-terroristen og El Paso-terroristen, gikk etnisk rensing hånd i hånd med miljøvern.

Menneskenes plass Terrorhandlinger er tragedier hvor enn de oppstår, uavhengig av gjerningsmannens motivasjon. Norge har selv fått oppleve hvor galt det kan gå når høyreekstrem, rasistisk og menneskefiendtlig tankegods får florere på nettet.

Både regjeringen og internasjonale institusjoner som UNESCO, understreker viktigheten av å motvirke hatefulle og rasistiske holdninger for å hindre fremveksten av voldelig ekstremisme.

Men, også tilsynelatende mindre kontroversielle utsagn, som «vi er viruset», kan vitne om underliggende økofascistisk tankegods, ifølge professor ved San Diego State University, April Anson. Holdninger som reduserer menneskers verdi i miljøvernets navn, som tanken om at mennesker er parasitter som ødelegger verden, blir fort økofascistiske når de kombineres med rasistiske tanker om rase og etnisitet; når mennesket ikke er verdt noe i utgangspunktet, er det lettere å ofre bestemte etniske minoriteter i miljøvernets navn.

STOFF 35

K U LT U R S T O F F

36 STOFF

JUNI 2021

K U LT U R S T O F F

ORIGINALE SKRÅBLIKK PÅ VERDENS NORMER F*** ta hjernen min! utforsker utenforskapstematikk på en ny og lekende måte.

Tekst Ida Otilde Haugland Foto Kristian Andersen

Amir Shaheen er en av idéskaperne bak suksesserien «Hjem til jul».

Med F*** ta hjernen min! debuterer Shaheen som forfatter, og utforsker det å finne sin plass og å stå utenfor på en vittig og original måte.

I den lille boken, har Shaheen samlet 27 mer eller mindre virkelighetsnære historier, som alle tar opp ulike aspekter ved det å være menneske og en del av verden. Hjernen står sentralt, og historiene er delt opp i tre deler kalt Hjernegørr, En hjernecelle og Hjerneslag. Titlene på de ulike delene gir leseren et hint om hva som er fellesnevneren for de ulike delene, selv om det ikke alltid er like lett å forstå hvordan inndelingen er begrunnet.

Varierende rød tråd I Hjernegørr kretser historiene rundt fantasifulle skildringer med et «hva hadde skjedd hvis»-preg. Her kan dyr snakke og argumentere sin sak, og mennesker kan reise i tid. Denne delen oppleves imidlertid sprikende og lite poengtert. Åpningshistorien «Mustafas tidsmaskin» tilsier at delen skal kretse rundt rasismeproblematikk og høyrepolitikk. En del av historiene gjør også det, blant annet «Vaskedamen og Sofarasisten», som er en av bokens absolutte høydepunkt. Det klare budskapet blir imidlertid blandet ut med andre mer eller mindre absurde historier, som har lite med tematikken å gjøre.

«Uventet besøk», som forøvrig er både søt og varmende, handler om balansen mellom alenetid og å være med andre. «Rapperen» handler om en rapper som er så stygg at mennesker rundt ham eksploderer. Selv om noen av historiene er gode, virker Hjernegørr-delen for tilfeldig til at man får noe ut av den.

JUNI 2021

Med fortellingene i En hjernecelle viser forfatteren hvor mye dumt mennesker gjør, som tror de har kontroll og prøver å skape mening i den verdenen de lever i. Dette gjøres gjennom å kommentere aktuelle tema på en snedig måte, alltid med et element av humor. Blant de mest treffende er «Hverdags-Jens og Influenceren», «Yumyalaman» og «Ærlig terrorist-rekruttering».

Med «RapeWoman» og «Mannen uten hemninger» tar forfatteren opp voldtektskultur, og gjør narr av menn som utnytter kvinner seksuelt.

Absurditeten gir disse historiene en tvist hvor hevnen både er søt og kreativ. En hjernecelles overordnede fellesnevner, om dumme mennesker, er vid nok til at alle historiene fremstår som del av en felles enhet.

Den siste delen er kalt Hjerneslag, og er bokens desidert beste del.

Deltittelen viser til hvordan man kan være i konflikt med seg selv, når man splittes mellom ulike syn. Her er det særlig religion som er temaet, og forfatteren utforsker hvordan religionen passer inn i den virkeligheten boken skildrer. Både islam og kristendommen får gjennomgå.

Hva skjer dersom man møter Gud etter døden? Hva vil Gud si når køen med terrorister forventer 72 jomfruer i Paradis? Hvordan gikk Jesus fra å være en korsfestet forbryter til å bli hovedfiguren i en religion? Boken lar leseren le av religionens absurditet. For hvor mange jomfruer har egentlig Gud på lager?

Vår rare verden Istedenfor å sette religionen og Gud på pidestall, feirer boken menneskenes verden, som boken er dedikert til. Verden er rar, skriver Shaheen, og gjennom historiene viser

forfatteren at verden er så merkelig, at den like gjerne kan fremstilles som enda mer absurd. Hele tiden ligger forfatterens stemme under: Tenk at dette går an! Dette gir historiene et utenfraperspektiv, som gjør det lett å se det ulogiske i ondskap: Tenk at vi har funnet ut at dette er noe å gjøre! Den absurde stemningen gir nye perspektiver og vinklinger på alvorlige tema som rasisme, religion og vold. Boken leker med leserens forventninger til hvordan slikt stoff skal skrives om. De mer eller mindre utvannede tematikkene føles som nye når de blir satt på spissen i et univers hvor grensene for virkeligheten er tøyd.

For det er unektelig befriende å lese en nyutgitt norsk bok, som kan leke med virkeligheten, uten at den faller innenfor samtidslitteraturens ironiske distanse til verden. I tillegg minner boken lite om de klassiske innvandrerromanene, som i stor grad er preget av realisme og samfunnskritikk. Shaheens bok gir et skråblikk på samfunnet med tydelig kritikk, uten å bli pekefingeraktig, samtidig som den holder leseren engasjert med mer eller mindre surrealistiske handlingsforløp.

Boken er ingen språklig juvel, og vendingene er ikke de mest originale. Det er imidlertid handlingen, og ikke språket som står i sentrum i F*** ta hjernen min! I dette perspektivet er den muntlige og lettbente stilen passende. Handlingen drives frem av dialoger som faller karakterene naturlig, og reflekterer deres kulturelle bakgrunn. Miljø og mennesker skildres når det er nødvendig for handlingen. Humoren er aldri langt unna, og boken er lettlest og lett å like.

Politisk uklar Historiene holder stort sett jevn kvalitet. F*** ta hjernen min! er absolutt best når historiene kretser om religionskritikk, og gir originale blikk på rasisme. Her skriver Shaheen sikkert, poengtert og levende. De øvrige delene blir mer tilfeldige skråblikk, og gjør boken mer leken, leservennlig og mindre politisk – men også mindre slagkraftig. I stedet for å la hver av historiene vise ulike sider ved det å føle utenforskap, for dermed å kunne vise kompleksiteten i problemet, oppleves noen av historiene såpass absurde at det er vanskelig å knytte dem til problematikken. Det ligger ikke et klart budskap i bunnen om hvor skoen trykker. Om dette er tilsiktet eller ikke, er jeg usikker på, men boken har absolutt et uforløst potensial på dette punktet. Når det er sagt, er det en viss sammenheng i alle historiene, i at de alle handler om det å bli sett som fremmed av omgivelsene. Bokens siste historie blir en samlende avslutning, hvor de fleste vinklingene historiene har presentert blir samlet i en ung gutts spørsmål om livet, religionen og kulturer til en imam. Her flettes kvinnefrihet, religionskritikk og rasisme sammen, og gir et nyansert og komplekst bilde på hvordan menneskers normer i grunnen er relativt absurde. Det er en elegant avslutning på boken.

F*** ta hjernen min! er en særegen bok, som er fornøyelig å lese.

Utenforskap er et tema det er skrevet mye om, men forfatteren mestrer å finne nye innfallsvinkler som gjør boken relevant og interessant.

Boken er en lovende debut. Amir Shaheen er absolutt en skribent som det er verdt å merke seg.

STOFF 37

SAMFUNNSSTOFF

OLDEFAR REIDAR, OGSÅ EN KLIMAHELT

Klimaaktivisme er ikke et nytt fenomen. På 70- og 80-tallet skrev oldefar til klimaaktivist Anne-Marie Karlsen dikt om miljøvern, samhold og kjærlighet for naturen.

Tekst Anne-Marie Karlsen, Framtiden i våre hender, Bergen Foto Privat Som ung kvinne, storbystudent og vegetarianer, vandrer jeg rundt med handlenett og vintage klær.

Engasjementet for klima og miljø er nærmest en integrert del av identiteten min, og rent statistisk er det vel ingen andre i samfunnet som med høyere sannsynlighet vil identifisere seg som «grønn».

Jeg liker merkelappen, men jeg gremmes over at miljø- og klimaaktivisme er «hipt» og ikke en selvfølge.

Av og til føler jeg at stemmen min mangler appell, fordi det er så mange av oss unge, urbane, «grønne» kvinner. Samtidig er jeg forsonet med at alle trenger relaterbare forbilder, og jeg er derfor forkjemper for et mangfold av grønne representanter.

Min oldefar, Reidar Jakobsen, var slettes ingen ung, urban kvinne i 2021, men en arbeidskar fra nord, med en vanvittig kjærlighet for naturen, mennesker og de ufødte slekters fremtid. En mann født for over 100 år siden, som gjennom poesi formidlet sitt brennende engasjement gjennom innsiktsfulle, vakre, men også dystre dikt.

Men hva gjør vi med naturen, den store masse? jo, vi benytter den som søppelkasse den gren vi sitter på sager vi av, og forbereder dermed vår egen grav.

Naturvern - menneskevern, 1971.

Akkurat som meg var oldefar Reidar et aktivt medlem i Framtiden i våre hender.

Organisasjonens overordnede mål var da, som nå, global rettferdighet og økologisk balanse noe som kommer tydelig frem i diktene hans fra 70- og 80-tallet. Vi blir stadig utsatt for dystre

38 STOFF

nyheter om klodens tilstand, og det kan oppfattes som en «nåtidens utfordring». Men Reidar er et bevis på at kampen har blitt kjempet i lang tid.

Klimakampen er en kamp kjempet i over et halvt århundre. Klimahelten Reidar var født nesten 100 år før Greta Thunberg!

I tillegg til å være særs tidlig ute med å sette miljø og klima på agendaen, minner min oldefar oss på hva klimakampen dreier seg. Saken er politisk og det er åpenbart mye som må debatteres, men vi må ikke glemme at klima- og miljøkampen til syvende og sist handler om kjærlighet og samhold. Det dreier seg om vern av vårt hjem og vern av oss selv.

Naturvern er vern om vårt eget liv, Herom er enighet og helst ingen tvil.

Men skal vårt grunnlag for liv videre eksistere, må naturens egne lover kvittere.

Naturvern - menneskevern, 1971.

Reidar Jakobsen hadde på mange måter et annerledes liv enn meg, men gløden som en gang drev han til handling, brenner nå videre i meg, tre generasjoner senere. Den brenner fortsatt for et ønske om å ta vare på kloden, på samfunnet jeg lever i, og på fremtidige generasjoner. Ulikhetene mellom oss, mellom min oldefar og meg, viser at identitet, generasjon og politisk ståsted er irrelevant i kampen for vår tids viktigste sak. For å klare å nå målene i klimaavtalene, for å klare å omstille oss, må vi alle være med!

Uansett yrke – uansett rang – La det klynge med malmklokkerang: «Vi vil verne vår natur, vi vi være forvalter» Den dyrkede jord.

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

JUNI 2021

STOFF 39

QUIZSTOFF

K VIMAk l iss Tekst Endre Holm Vassenden og Jørgen Engebret Børdahl Foto Kaspara Stoltze

Ingen klimautgave er komplett uten en kvimakliss. Er du en klimafornekter vil du sannsynligvis bomme på de fleste, men det er lov til å prøve likevel.

40 STOFF

01

Hvilken nasjon har størst CO2utslipp per innbygger?

02

Hvilken nasjon har minst CO2utslipp per innbygger?

03

I 2007 gikk Nobels fredspris til noen klimavarslere. Hvem vant?

04

Kun ett land har blitt dømt til å redusere klimautslipp. Hvilket?

05

Hvilken type kjøtt er det minst miljøvennlige?

06

Hva heter Norges klima- og miljøminister?

JUNI 2021

QUIZSTOFF

07 08 09

Nylig ble en mann verdens første offisielle miljøflyktning, da han fikk oppholdstillatelse i Frankrike. Hvor kommer han opprinnelig fra?

Verdens miljøverndag markeres over hele verden 5. juni.

Den ble innstiftet etter FNs miljøvernkonferanse i 1972.

I hvilken by fant konferansen sted?

Apropos klimamarkeringer, når er vanligvis Earth Hour?

10 11 12

Hva står WWF for?

Tilleggsspørsmål: Hvilket dyr er i logoen deres?

Hvordan skal eggekartonger sorteres?

Til sist, fra spøk til alvor: Isen smelter. Hvilken is, oppkalt etter en folkekjær geografibuff, ble i år relansert tjueåtte år etter at den først kom på markedet?

Fasit: 1. Qatar. 2. Den demokratiske republikken Kongo. 3. USAs tidligere visepresident Al Gore og FNs klimapanel. 4. Nederland i 2015. 5. Storfe (halvt poeng om du svarte rødt kjøtt). 6. Sveinung Rotevatn (V). 7. Bangladesh. 8. Stockholm. 9. Den siste lørdagen i mars. 10. World Wildlife Fund, eller verdens naturfond på norsk. En søt pandabjørn. 11.

Papp/papir. 12. Drillo-is, oppkalt etter Egil Drillo Olsen.

DESEMBER 2020

STOFF 37

K U LT U R S T O F F

SE PODCAST: Skravleklassen Skravleklassen er «podcasten for deg med én fot på gata og én fot i akademia». Podcasten, drevet av samfunnsdebattant Sturla Haugsgjerd og psykolog Anders Gravir Imenes, står i perfekt balanse mellom det tungt politiske og den mer lettbeinte jazzingen. Temaene varierer fra episode til episode, og med titler som «Alle er fucka» og «Hypernyansering i kulturkrigens æra», får lytteren både høre Haugsgjerds personlige historier fra rusmiljøet og rehabiliteringen, samt kødd og humoristiske diskusjoner om dagsaktuelle problemer. Det er ikke mange podcaster som kan gi deg en dadaistisk analyse av Torpet på TV 2, men her briljerer Haugsgjerd og Imenes med sine (kvasi)intellektuelle kommentarer og stikk.

OG HØR

er H og

NA

MAGASIN:

Filter Nyheter Av og til kan jeg føle på at norsk journalistikk mangler edge. Hvor er den banebrytende gravejournalistikken? Men så kommer jeg på at Filter Nyheter finnes. Til tross for en liten redaksjon bestående av to journalister, og med redaktør Harald S. Klungtveit i spissen, har Filter levert noe av den viktigste journalistikken i Norge de siste årene - senest torsdag 6. mai. Da publiserte de en omfattende artikkel hvor de avdekket at lederen for det omstridte partiet Alliansen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, kobler ungdommer sammen med nynazister på sosiale medier.

I kjølvannet av publisering har politiet sagt at de skal undersøke Alliansen nærmere. Utrolig skremmende lesning, men helt nødvendig.

BOK:

Penger på lomma – Asta Olivia Nordenhof (2021) Vil du lese en bok som gjør deg skikkelig sint og frustrert, men som samtidig er utrolig estetisk tilfredsstillende? Da er dette boka for deg. Penger på lomma, skrevet av den danske forfatteren Asta Olivia Nordenhof, kom ut i januar 2021, og er en skjønnlitterær skildring av kapitalismens konsekvenser for gjennomsnittsmennesket. Hovedpersonene, Kurt og Maggie, bor på Fyn og lever et liv som dreier seg fullstendig om penger – eller snarere, fraværet av det. I hjertet av boka står Scandinavian Star-ulykken fra 1990, mordbrannen på danskebåten som tok livet av 159 mennesker. Nordenhof leker med perspektiv og sjanger, og varierer mellom det skjønnlitterære og essayistiske. Denne boka fikk meg til å grine av sinne, men jeg ville lest den hundre ganger til.

FILM: Reprise (2006) Reprise, spillefilmdebuten til Joachim Trier, er en lite-versjon av Oslo, 31. august. Filmen handler om to unge menn, Erik og Philip, spilt av henholdsvis Espen Klouman Høiner og Anders Danielsen Lie. De drømmer begge om å bli forfattere, noe som viser seg å ikke være så lett som de trodde. I sann Trier-stil, blir psykiske lidelser utforsket gjennom karakteren til Danielsen Lie, som blir innlagt på Dikemark sykehus tidlig i filmen. Til tross for den nokså dystre tematikken, er Reprise en leken og ironisk film med mye humor. Filmen byr på masse Oslo-sommer og harselering med pretensiøse litteraturgutter, men også gode skildringer av ung kjærlighet, vennskap og psykisk helse.

42 STOFF

ALBUM:

Tekst Idun Kjøl Wiig Foto Kaspara Stoltze

Buketter & Ballspill - UNDERGRUNN Du har kanskje hørt om Oslos gruppe av vidunderbarn, UNDERGRUNN. De debuterte i 2018, og har siden vært et hett samtaleemne i de fleste hipstermiljøer i Oslo (les: på Danby Chois instagram). Forventningene var skyhøye da de i april slapp mixtapen Buketter & Ballspill, og de har ikke skuffet.

Med bars som «Svor på mine sko, alt jeg stepper i blir fett» og «Hørte fuckboys vil ha beef så jeg begynte å koke litt bernaise» klarer de både å ironisere over sine egne tekster, samtidig som de eier det totalt.

JUNI 2021

SAMFUNNSSTOFF

SIDEN SIST

Tekst Hans Magnus Støp Meland og Isabel Engelsen Fox Illustrasjon Embla Müller

Hva skjer i nyhetsbildet? Ta det med ro, sett på en kaffe. I dag trenger du ikke å bruke energi på scrolling. Her kommer en oppsummerende buffer.

Kjære trofaste leser! Våren er her for fullt, og mens du mosher til The Weeknd i Nygårdsparken, er ikke klimaendringene satt på pause. Du har jo selvfølgelig ikke tid til å oppdatere deg på klimanyheter, i det lille ekkokammeret man kaller en studenthybel. Stoff har derfor trålet det ganske lands (og utenlands) nettaviser, slik at du slipper.

GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN Det er funnet gull, sølv, kobber og kobolt på norsk havbunn ved Jan Mayen. «Jippi!», sier Erna, som regner med at dette er den nye oljen, nå som vi skal øke forbruket av solceller, elbiler og vindturbiner. Hvilke konsekvenser dette vil ha for Nemo og Dorys nærmiljø, er enda ikke undersøkt. Miljøvernorganisasjoner er, sjokkerende nok, skeptiske. Det som imidlertid er sjokkerende, er at de multinasjonale gigantene Google, BMW, Samsung og Volvo til og med ber regjeringer med undersjøiske skattegruver om å drøye den i ti år. Samtidig som økonomi nok spiller en rolle (det må jo være mye dyrere å kjøpe kobolt fra norsk havgruvedrift, enn fra barnearbeidere i Kongo), er det jo forfriskende at de viser til det o’hellige begrepet «bærekraft», og utpeker resirkulering av batterideler og en velfungerende, sirkulær økonomi som deres prinsipp. Kanskje er det håp for framtiden likevel. Kanskje ikke. Hvem vet?

JUNI 2021

SENTERPARTIET FORTSETTER Å VÆRE SENTERPARTIET Ahh, myr. Naturens geniale middel for å straffe forurensende, tørrsokkete menneskedyr på tur i skog og mark. Men holy myrra, for et karbonlager denne sumpen viser seg å være! Graver man i en myr på størrelse med en fotballbane, kan den slippe ut like mye CO2 som ett tusen sju hundre menneskedyr gjør i løpet av ett år. Karbonmengden i norske myrer er faktisk på rundt én milliard tonn. I fjor vedtok Stortinget et forbud mot å gjøre myrer om til åkre (det er likevel fortsatt lov å bygge stygge veier og boliger i myrområder tho). Nå vil Senterpartiet fjerne dette forbudet (sjokk!), og de får støtte fra både Arbeiderpartiet (dobbeltsjokk!!) og Fremskrittspartiet (trippelsjokk!!!).

Noen må stoppe myrmyrderne.

KULL OG G7 G7-landene har denne måneden blitt enige om å kutte all statsstøtte til kullkraftverk innen slutten av året. Dette gjør de etter å ha funnet ut at investeringer i kullkraft ikke er forenlig med målet om å holde den globale oppvarmingen under grensen på 1,5 grader. Dette er jo fantastiske nyheter, helt til du kommer på at G7 består av blant annet Canada og Italia. Her skulle vi gjerne hatt megakullprodusentene Kina, India og Russland med i klubben!

SAMENE BLIR DOBBELT RAMMET AV KLIMAKRISEN Torsdag 20. mai talte Samerådets president til Arktisk råd. Hun hadde en tydelig beskjed til medlemslandene: Urfolk opplever konsekvensene av klimaendringene i dobbelt så stor grad som resten av verden. I tillegg vil storsamfunnet bruke de såkalt «uberørte områdene» i nord til å bygge ut bærekraftige løsninger, som vindkraftverk og gruver. Disse utbyggingene tar opp mye av reinsdyrenes beitemarker, som allerede er under press på grunn av kortere vintre og varmere somre. Det hadde jo vært veldig greit om man bare kunne bygge ut i det uendelige, for så å garantere for økonomisk vekst – og samtidig redde planeten! Men dessverre lever vi ikke i eventyrland, og grønn kapitalisme er fortsatt en ønskedrøm. Også er det jo slik at vi ikke lever på 1950-tallet lenger, så vi er faktisk nødt til å ta litt hensyn til urfolk av og til.

VAKSINEOPPDATERING Vaksinekjøret går, med noen gledelige nyheter for de i aldersgruppen som liker å danse i moshpiter i Nygårdsparken. De mellom 18 og 24 år vil nå nemlig vaksineres samtidig som aldersgruppen 40 til 44 år.

De mellom 25 og 39 år havner lengre bak i køen. Altså ligger du litt dårligere an til studentfestene i sommer dersom du har tatt deg noen ekstra friår før du endelig bestemte deg for å starte på den masteren. Den gode nyheten er at uansett hvor du er i den evigvarende vaksinekøen, er du nå offisielt fritatt fra å få blodpropp med på vaksinekjøpet. AstraZenecavaksinen er nemlig helt ute av bildet.

STOFF 43