samfunnstoff – I Pyongyang skal det bo tre millioner mennesker, men vi så utrolig få i forhold til hvordan det skulle vært. Så man begynner å lure, hvor er de? Er de på jobb, eller er de ikke det? Er de lykkelige? Dette spørsmålet stilte han seg på grunn av inntrykket han fikk av de menneskene han faktisk så. – De hadde ingen ansiktsutrykk. Underveis ble jeg også i større grad oppmerksom på at det ikke er slik at hvert eneste menneske som bor i Nord-Korea støtter opp under de grusomhetene som blir begått. Det er noe man ofte glemmer, at en hel befolkning lever under forhold vi ikke kan tenke oss. Seemann forteller at innbyggerne behandlet turistgruppen som spøkelser og virket redd for å se på dem. Overalt så han også mennesker som gjorde meningsløse arbeidsoppgaver. – Jeg begynte å spørre meg selv hvem disse menneskene egentlig var.
tirsdag 14. november 2017
Var de der for å vise frem at det var en by i aktivitet, eller var det noe de var blitt bedt om å gjøre? Blir de hardt straffet om de ikke gjør det? Og hva annet driver du med ellers i et komplett autoritært samfunn? Jeg kan ikke forklare det i det hele tatt.
man ikke snakker om faktisk fysisk tortur. Jeg kan bare ikke forestille meg at det finnes en verre tilstand i livet enn å være en brikke i et spill hvor lojalitet er den mest dyrebare valutaen og der det du foretar deg ikke har noe faktisk verdi.
« hvis noen utenfor nord-korea blir satt inn i virkeligheten de lever i, må det være en av de verste skjebnene du kan oppleve
»
Etter hvert begynte han å tenke på om disse menneskene noen gang tviler på den virkeligheten de lever i og om de faktisk tror på det bildet av Nord-Korea de har blitt presentert for. I følge ham lyste apatien gjennom hele samfunnet
Etter turen var det planlagt et diskusjonsforum tilbake i Kina. Der skulle de som organiserte reisen reflektere rundt turen med turistgruppen og hvordan realiteten i Nord-Korea var i forhold til det som ble fremstilt utenfor landet.
– Hvis noen utenfor Nord-Korea blir satt i den virkeligheten de lever i, må det være en av de verste skjebnene du kan oppleve hvis
– Det var sjokkerende. Av rundt tjue stykk vil jeg si at tolv totalt hadde snudd i sitt syn på landet. Der viste det seg at mange hadde blitt veldig
forståelsesfulle for regimet og blitt personifisert av guidene som hadde portrettert situasjonen med NordKorea i offerrollen. De mente at verden misforstår Nord-Korea, og ikke er ute etter å gjøre skade, men bare være i fred og bedrive sin egen ideologi, forteller Seemann. Han påpeker at guidene konstant nektet for alle de grusomhetene, den sosiale nøden og hungersnøden som foregår selv om du så at det var et samfunn i fullstendig oppløsning og at du aldri så et konkret eksempel på vold eller sult. – Alt er implikasjoner og må tolkes, og hvis du hele tiden har noen som sier at du skal se på de positive sidene, selvstendigheten, motstandsviljen, den revolusjonære ånden og fellesskapet, så kanskje du lar deg fortrylle litt. Det blir lettere å sympatisere.
stoff 13