Page 1

bergen 

• 

t i r s dag 14. n ov e m b e r 2017  

• 

n r 21  

• 

å r ga n g 3

Kamelen

s på d o m m e r fo r 2018

n o r d - ko r e a

m ac h o m ay n e


innholdstoff

6-7 4

LEDER

5

TRE KULE FOLK

6-7

SPÅDOMMER FOR 2018

8-9

RIKSSYNSERNES 2017

10-11

THE FAILING NEWS

12-13

APATIETS DIKTATUR

14-18

REISEDAGBOK FRA NORD-KOREA

19

UNDER BELTESTEDET

20

PERSONLIGHETSQUIZ

21

DIAMOND CLUB

22-23

IMMATURUS TIL DANMARK

24-25

MACHO MAYNE TIL NMG

26-29

KA ME KAMELEN?

30-31

LØST GJENFORTALT

32-33

ACTION THE MAN

34 36-40

14-18

24-25

26-29

MÅNEDENS DEBUTANT FOTOSTOFF

41

TEGNESERIER

42

SE OG HØR HER OG NÅ

43

BERGEN REVELS

ansvarlig redaktør kulturreaktør

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Anne Aase Rokkan

samfunnsredaktør

Tobias Apeland Salomonsen

fotoredaktør

Maiken Larsen Solholmsvik

illustrasjonsansvarlig

Ida Neverdahl

art director

Tove Huldén

redaksjonen

Ingeborg Katie Åtland, Olve Hagen Wold, Tellef Raabe, Audun Brendebekken, Lisa Aase Rokkan, Martin Hjelle, Mats Vederhus

24-25 foto/illustrasjon Gry Dahl, Fredrik Geving Bredsvaag, Henrik Follesø Egeland, Ida Neverdahl, Ola Olsen Lysgaard

grafikere Ida Woldsund, Tove Huldén, Frida Strømme

daglig leder Hans Sebastian Haram styreleder Mathias Juell Johnsen økonomi Hans Sebastian Haram nettredaktør Joakim Knudsen trykkeri Schibsted Trykk forsideillustrasjon Henrik Follesø Egeland


lederstoff

VT VEST SVEKKER STUDENTMEDIENE Høsten har så vidt begynt sin overgang til vinter, og vi er atter en gang inne i studentorganisasjonene i Bergens våteste drøm, eller største mareritt - tildelinger av penger fra Velferdstinget Vest (VT Vest). Det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden på Vestlandet, som skal forvalte semesteravgiften til studentvelferd. Mange av de samme debattene ruller og går, år etter år. Men i år har den heftigste debatten omhandlet støtte til organisasjoner med sosialt opptak, og også den evige debatten om lønnede verv har fått spalteplass.

En av studentmedienes viktigste oppgaver er å være kritisk til aktører som har makt over studentene, og den de skal være mest kritisk til er de som forvalter student­ velferden. Hvis VT Vest i tillegg til å være student­ medienes økonomiske ryggrad skal ha muligheten til å «regulere» disse, så har vi ikke uavhengige student­ medier. Dette kan misbrukes sterkt, både til å spre mistillit til et medium som har uttalt seg kritisk, og gir rom for at personlig mening, uavhengig av logisk argument­asjon, kan benyttes til å senke sjansen for tildeling av økonomisk støtte.

Det er likevel ikke disse debattene jeg vil trekke frem, Dette åpner for å svekke studentmedienes ytringsfrihet. men en tolkning av en vedtekt nedlagt av VT Vest Hvis et medium ikke kan gjøre menneskelige feil uten som jeg mener truer studentmedienes frihet til å levere å frykte for sitt økonomiske grunnlag, legger det også studentene i Bergen godt, bånd på hva de tør å ytre kritisk og politisk uavhengig seg om. Slik skal det ikke materiale. være. vt vest skal

«

Problematisk tolkning Vår oppgave ikke fungere som I vedtektene som omhandler Medier produserer til tider §5: «Støtteberettigelse for saker som er i gråsonen studentmedienes etiske studentmedier» sies det at for hva som er presseetisk for å kvalifisere til støtte fra riktig. Andre ganger er det vaktbikkje Velferdstinget må studentrett og slett tabber som blir mediet «Følge norske lover, begått i en redaksjon fordi Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten, tekstreklame- alle som jobber der er mennesker, og noen ganger gjør plakaten og praksis fra Pressens Faglige Utvalg.». Dette de feil. Det er slike feil som oftest skjer i studentmedia. tror jeg ingen av studentmediene i Bergen er uenig i. Da er det vår oppgave å rette opp i disse, og informere Problemet er ikke vedtekten i seg selv. Den er der for å våre lesere om at dette har skjedd. Dette skal vi gjøre, beskytte menneskene som uttaler seg i studentmedia og dette er vår oppgave, men det er ikke VT Vest oppgave sørge for at vi bruker den makten vi har som medier på å overvåke disse eller bestemme om det er et brudd eller riktig måte. Problemet er hvordan VT Vest har valgt å ikke. Det er PFUs oppgave. tolke den. VT Vest burde tenke nøye over hvordan de håndhever Alle organisasjoner som ønsker støtte finansiert av §5 i vedtektene sine, og hvor langt de lar enkelt­personer semesteravgift må gjennom et intervju med budsjett- «regulere» media. Ingen studenter eller student­ komiteen. Disse ble unnagjort tidligere i høst, og etter å organisasjoner vinner på at de med makt har muligheten ha fullført alle intervjuene er budsjettkomiteens oppgave til å legge styringer på deres viktigste kilder til kritisk å utforme et forslag til hvordan innstillingen burde se ut. studentjournalistikk. Noen få uker før innstillingen ble det bestemt at alle studentmediene som hadde brutt Vær Varsom-plakaten Stoff mottar støtte fra Velferdstinget Vest. (VVP) i løpet av det siste semesteret skulle inn på et oppfølgingsintervju for å forklare overtrampet.

»

Problemet med dette er at ingen av disse studentmediene hadde blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Makten kan misbrukes Det problematiske med dette, er at det er viktig å vite hva VVP faktisk er. VVP er interne retningslinjer mediene i Norge sier ja til å følge. Den eneste forvalteren av VVP er PFU. Dette betyr også at PFU, og kun de, kan dømme et medium for brudd på VVP. Dette er noe VT Vest også burde satt seg inn i før de valgte å tolke vedtektene de selv har nedsatt i den retningen at de har mulighet til å fungere som studentmedienes etiske vaktbikkje.

04 stoff

Ingrid Marie Vikhammer Sandvik, Ansvarlig redaktør red@stoffmagasin.no

tirsdag 14. november 2017


k o m m e n ta r s t o f f

Foto Pressefoto

Foto Kristin Støylen

Foto Ida K. Holth

TRE KULE FOLK FORTELLER DEG HVA DU SKAL GJØRE Dersom du skulle ha problemer med å finne det ut selv

Jørgen Skavlan Lege og foredragsholder

Natalie Sandtorv Musiker

Peder Kjøs Psykolog

Hvilket råd kan man gi til unge mennesker som akkurat skimter første sving etter start, på to hundre meter hekk? Et råd av mange man kunne gitt? Om jeg bare skulle få ønske meg en ting for dere, leserene, så må det være et godt og stabilt parforhold. Han, hun eller hen. Homo eller hetero. Drit i det. Alt jeg vet vitenskapelig og empirisk om lykke, forteller meg at akkurat det er det mest utslagsgivende for et godt, langt og faktisk sunt liv. Les bare arbeidene til Daniel Kahneman, nobelprisvinneren i lykkelykkeforskning. Karriere, helse, penger, sosial status og alt det andre, kommer lenger ned på listen. Du kan dø steinrik, ulykkelig og uelsket, eller du kan dø fattig, elsket og lykkelig.

Reis på eventyr!

Jo det du skal gjøre nå, kjære student, kjære du som tviler på deg selv og valgene dine, du lille venn som føler deg langt hjemmefra og på dypt vann og tynn is på én gang. Det du skal gjøre, det er at du skal følge nesa di akkurat dit den fører deg. Du skal følge de innfallene du får og ikke la deg binde av pensumlister og særlig ikke av andres spekulasjoner om hva som er mest relevant til eksamen.

Mellom disse to perspektivene finnes det selvfølgelig alle varianter og kombinasjoner. De følelsene som finnes både i forelskelse og kjærlighet, to variasjoner over et tema, har utløst kriger. De har ført til katastrofer og triumfer. De har lagt grunnlaget for poesi, musikk, litteratur, teater, skulptur og maleri. Politikk har blitt utformet for å prøve å regulere disse følelsen. Om det nå er forelskelse eller kjærlighet i form av tosomhet, om det er sterke bånd i en familie eller samhold i en venneflokk, så er det hevet over enhver tvil at det er dette som er aller viktigst for oss mennesker. Uten forelskelse eller kjærlighet er vi bare halve og som hele vil vi komme lengre akademisk, empatisk, helsemessig og emosjonelt. Og om dere ikke skulle finne noe stabilt på Tinder, kjøp dere en bikkje. God jul!

Drit i å drikke opp stipendet på Ujevnt og Legal, det er kjedelig. Når stipendet kommer inn på kontoen kobler du rett på nærmeste wifi og bestiller en tur-retur billett til Berlin. Alle trenger en tur til Berlin, og du kommer til å bruke mindre på mat/fly/fylla enn en helg i Bergen! Og hvis du virkelig er så Bergenshipster som du tror du er, er dette ildprøven. Mitt aller beste tips er å oppsøke din helt innenfor ditt yrke eller studie. Send han eller hun en mail og si at du er gira på å møtes fordi du digger det de gjør. Reis dit, heng ut, snakk, spør spørsmål, become amazing! Det er så viktig at man ikke lar seg begrense av studiestedet man er på, for der finnes alltid noen som er utsenfor hva man finner i Bergen. Personlig dro jeg til Paris og tok timer med et av mine største musikalske forbilder, og følte at jeg utviklet meg mer på de fire timene vi hadde sammen enn hva jeg hadde gjort på et år. Jeg fikk skolen min til å betale for disse timene, så sjekk ut om fakultetet du studerer ved har ressurser til slikt! Men dra på eventyr også i Bergen! Det finnes mange konsertsteder og kule konsepter i Bergen som alle burde sjekke ut før eller senere. Landmark har jo en haug av ulike greier going on, jeg liker spesielt godt konsertserien Playdate.

Nå er du student, ikke lenger elev. Oppgaven din er å studere et fag, ikke å lære et pensum. Den som skal studere må være selvstendig, må tørre å gripe faget an på sin egen måte for å bruke det til sine egne formål, heller enn bare å la seg fylle og forme av faget. Nå er det du som kommer til faget, ikke faget som kommer til deg. Du kommer med dine spørsmål og dine foreløpige og uferdige formål og altså med nesa di, som er den som peker ut for deg hvilket fag du skal studere og hvilke kurs du skal ta og hvilken bok du har mest lyst til å lese og som du derfor skal lese først og diskutere med andre og utforske videre. For det nesa di har plukket ut for deg, det passer antakelig godt til ditt lynne og dine talenter og din måte å tenke på. Det er dette du kan bli god til og som du kommer til å ha glede av gjennom alle de timene og ukene og årene du skal leve med og i faget ditt. Så hvis du vil ha et godt liv, følg nesa.

Ellers synes jeg at man bare skal nørde i vei med det man kicker på der og da! Dra på et par mislykkede dates. Vær en ekstrem versjon av deg selv. Drit i alle andre! Du er viktigst!

tirsdag 14. november 2017

Do drugs. Neida. Joda. Vet ikke.

stoff 05


samfunnstoff

Dette skjer i 2018 Stoff har surfet rundt i kildenettverket og bedt ekspertene løfte en våt finger. Hva bringer nyåret?

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ida Neverdahl

– Sverigedemokratene vil gjøre et brakvalg. Lillian Halima blir popstjerne. Thorbjørn Jagland kommer til å si noe velmenende, men uforståelig og bli kritisert for engelsken sin. Det vil komme et kraftig kyberangrep mot USA. Og sleng på jordskjelv i Tyrkia eller vulkanutbrudd på Island. Hilde Sandvik, tidligere kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende, holder ikke tilbake når Stoff ber henne komme med sine spådommer for det kommende året lørdag kveld. Vi er spent på hvor godt Sandvik kommer til å treffe, men hun vinner i hvert fall prisen for beste innsats. Mer åpenhet, mer nyansering Kampanjen #metoo har vært den største nyhetssaken den siste måneden, og fortsetter å kreve relevans gjennom stadig nye og

(ikke egentlig så veldig) sjokkerende avsløringer. Internettprofil og Prøysen-kjenner Maren Fuchsia Celius-Blix tror dette vil fortsette i 2018. Samtidig er hun bekymret for en backfire-effekt. – Ta for eksempel voldtektssiktelsen mot en kjent utelivsprofil i Oslo. Jeg tror ikke den vil føre til at utelivsOslo tar et internt oppgjør med kulturen som gjør at noen som han kan holde på sånn i tjue år. I stedet vil den brukes til å «nyansere» ikkestraffbare etiske overtramp begått av menn i det samme miljøet.

Å spå hva som skjer i politikken foretrekker hun derimot å overlate til «nørds». – Men jeg forestiller meg en ytterligere forbruning, godt hjulpet av liberalister. Og jeg kan sette en femtilapp på at en statsråd må gå, men at det kommer til å fremstilles som en frivillig beslutning. Stoff tør ikke vedde imot. Men dette er da ganske trygge spådommer, Maren? – Det er litt greia med ikke å være en skråsikker mann, sier Celius-Blix.

Menn som går stille i gangene Ah, skråsikre menn, denne spaltens raison d’être! Men dette året har det ikke lyktes Stoff å få noen av de mest skråsikre mennene eller kvinnene til å uttale seg. «Nei takk,» svarer Nils August Andresen og Jon Hustad i kor. «Nei,» svarer Janne Haaland Matlary. «Jeg melder pass i år,» sier Elin Ørjaseter (se neste side). «Jeg har dummet meg ut nok ganger,» svarer Mathias Fischer. «Jeg har nettopp lest Phillip Tetlocks bok om prediksjoner, så jeg tror jeg står over,» sier Aksel Braanen Sterri. Kjendisøkonom Harald Magnus Andreassen tar derimot som vanlig utfordringen. – Verdensøkonomien vil starte bra, men samtidig ser vi at konjekturen modnes. Det er mindre å vokse på, investeringsnivået er ikke lavt lenger, arbeidsledigheten har falt. Det er godt mulig vi vil nå toppen neste år. Som han fryktet, har USA trukket seg fra handelsavtalene TTIP og TPP. Andreassen tror også Nafta står i fare. – USAs nåværende leder forstår ingenting. Heldigvis er forståelsen

06 stoff

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff

bedre i resten av verden. Den politiske situasjonen i USA kommer ikke til å ramme verdensøkonomien på kort sikt. Trump blir sittende USA-ekspert Hilmar Mjelde gjør sitt for å knuse ethvert håp om noen bedring over dammen. – Det er ingen indikasjoner på at Trump vil bli avsatt. Det er en medieskapt fantasi.

trekker tilbake til mer hjemlige strøk. Hvordan skal vi kle oss her i Norges hippeste by? Vi spør midlertidig redaktør i MinMote Elise Alexandra Gulbrandsen. – Det vil nok komme mange overraskelser, men det ser ut til at knallrøde plagg fortsatt vil være gjeldende. Neste sommer vil vi se bluss fra 80-tallet, med blomstermønstre og definerte skuldre. Sneakersene vil bli større og klumpete.

Æsj, men kanskje vi i det minste kan se frem til mellomvalget neste november.

Bæsj. Mjelde tror den største politiske saken trolig blir skattereform. Han tror også det kan bli omkamp om Obamacare, og kanskje noe på innvandringsfeltet.

Det er med halen mellom bena vi

tirsdag 14. november 2017

Han innrømmer riktig nok at dette er mer et håp enn en spådom. – Men ingen forventet punken da den kom heller! Eller grungen. Eller svartmetall. Det er på tide med litt organisk musikk. Han tror også det vil dukke opp enda flere bergensartister, og trekker frem Fred Well og Halie som navn det er verdt å følge med på. – Jeg tror piffen kommer til å gå ut av både den kjedeligste og mest kommersielle elektronikaen, og av mye av loddefjordsrappen. De musikalske kravene kommer til å bli større. Det holder ikke lenger å være ny og trendy, og å kalle jenter for bitcher og horer. Men Kjartan Lauritzen har jeg tro på!

– Republikanerne mister noen kongresseter, men beholder trolig flertallet.

– Men det kan også ikke skje noe, på grunn av valget. Politikerne foretrekker å sitte rolig i båten. Men får ikke republikanerne vedtatt skattereform, er de i trøbbel med sine egne velgere, sier Mjelde.

påstår Einar «Engelen» Engelstad, som har vært musikkanmelder i Bergens Tidende siden 1902.

Kommer MinMote til å fortsette å være en den verste delen av det norske medielandskapet i 2018? Vi holder en knapp på ja.

Selvmordstanker og afrikanske rytmer Vågard Unstad, rapper og utelivsmogul, tror også på et sterkt musikkår for Bergen.

Kvalitet gjør comeback – Band og elektrisk gitar kommer til å komme skikkelig på moten igjen,

– Det fortsetter med stigende formkurve. Angelo Reira kommer til å bli den største av de nye.

Han tror også at 2018 blir året der Cezinando begynner å rappe igjen, og at XXXTentacion og Yung Lean bare er starten på en trend som kommer til å fortsette å vokse. – Emorappen har alltid vært der, den har bare vært bakt inn i gangsterrappen. Det eneste nye er at artistene sier det rett ut. I 2018 vil vi se mer av den mørke og depressive musikken. Men vi vil også se mer av afrikanskinspirert hiphop, som er mer glad og dansbar. Vågard tror også at batteritidene kommer til å bli lengre i 2018. – Og autonome drapsdroner kommer til å bli tatt i bruk. Det blir kanskje ikke offisielt, men de tester det jo på folk, sier han. Og da gjenstår vel som vanlig bare oljeprisen? Vi spør Thina Saltvedt, Norges mest profilerte oljeanalytiker, om hvordan prisen vil utvikle seg i 2018. – Den lange rolige perioden i oljemarkedet er over. Prisen vil stige og nå 65 dollar fatet ved utgangen av året. Da vet vi det.

stoff 07


samfunnstoff

Rikssynsernes 2017 Slik gikk det da Norges mest synlige eksperter skulle spå året som gikk. Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

November 2016. En mytisk tid der det fortsatt var mulig å beholde et snev av optimisme om den løgnaktige, narsissistiske, korrupte, kriminelle, rasistiske, sexistiske, kunnskapsløse og uintelligente mannen som nettopp var blitt valgt inn i det hvite hus. Få var imidlertid så optimistiske som Elin Ørjaseter, som trodde alle kom til å bli overrasket over hvor bra dette gikk. Ja, morna. Den som nok traff best var MDGpolitiker Eivind Trædal, som faktisk var for forsiktig da han spådde en

08 stoff

eller annen sinnssyk skandale i måneden. Skandaletettheten har vært så høy at vi alle har blitt apatiske, vi orker ikke følge med, vi prøver å se vekk mens vi spør oss selv hvorfor, hvordan kan dette få lov til å fortsette? Økonom Harald Magnus Andreassen fikk bekreftet sin frykt om at Trump kom til å stanse frihandelsavtalene TTIP og TPP, mens kommunisten Mímir Kristjánsson fikk avkreftet sin frykt for at han ikke kom til å gjøre det.

kom til å trekke seg ut av Parisavtalen. Men ingen forutså at en ny forskningsrapport skulle finne at sjansen for å nå togradersmålet er høyere enn tidligere antatt. På den annen side kommer dette sannsynligvis til å bli brukt av folk som Jon Hustad til å argumentere imot å gjøre noe, så vi er usikre på om det egentlig er gode nyheter.

Oljeekspert Thina Saltvedt hadde denne gangen helgardert seg ved å si at ingenting er sikkert før Opecmøtet i november, som skjer etter at denne avisen går i trykken. Men hun spådde også at oljeprisen ville nå 60 dollar fatet i andre kvartal. Det gjorde den ikke. Eid.

Her hjemme ble det som de fleste spådde et jevnt valg, så vi skal ikke henge ut dem som spådde en knapt flertall til de rødgrønne. Bortsett fra Mímir. Gled deg til fire nye sure år!

Jon Hustad hadde rett i at Trump

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff

Andre filosofer kommer også til å bli mer synlige. bom

Det vil bli større aksept for alternative rusmidler. treff

Dyrevelferd vil komme mer på agendaen. treff

Ingeborg Senneset Journalist Elin Ørjaseter Skribent «Jeg tror alle kommer til å bli overrasket over hvor bra det går med Trump som president. Jeg tipper null tabber det første året».

Sophie Elise erstatter Ingunn Solheim som programleder for NRKs valgdebatter.

«Vi kommer til å se store trusler mot pressefriheten i land som Tyrkia, men også i USA.» delvis treff

bom

Tyrkia kommer til å gjeninnføre dødsstraff. Jon Hustad Sunnmøring

bom

Det kommer til å skje minst ett stort terrorangrep i Norge eller Danmark.

«Trump vil være en handlekraftig president.»

Martine Lunder Redaktør i MinMote

bom

skivebom

skivebom

Erna Solberg blir sittende. treff

Trump-administrasjonen vil rulle tilbake Obamas helsereform. bom

Eivind Trædal MDG-politiker «Jeg tror det kommer til å bli en eller annen sinnssyk internasjonal skandale i måneden. Det vil bli litt som å leve under den kalde krigen. Hver uke kommer folk til å være takknemlige for at jorden ikke gikk under.»

bom

Mímir Kristjánsson Kommentator Trump kommer ikke til å stoppe frihandelsavtalene TPP og TTIP.

«Etter en sommer med 90-tallsminimalisme, kan det se ut som at det kommer mer av både farger og volum à la 80-tallet neste år.»

«2017 blir året der alle klimaforhåpninger ryker.»

delvis treff

delvis treff

Den “sporty athleisure-trenden” kommer ikke til å avta.

Støre vinner valget knapt.

fulltreffer

bom

Marie Simonsen Kommentator

fulltreffer

FrP gjør sitt svakeste valg siden 1989.

«Sondre Justad kommer til å selge ut Oslo Spektrum.»

«Jeg har ikke så stor tro på [at Trump kommer til å oppføre seg annerledes]. Han er en sytti år gammel mann som har oppført seg sånn som i valgkampen gjennom hele sitt liv.»

skivebom

Dallas Cowboys vinner Super Bowl mot New England Patriots. bom

Thina Saltvedt Oljeanalytiker Oljeprisen når 60 dollar fatet i andre kvartal. bom

Asbjørn Slettemark Musikkjournalist «Rapperen 21 Savage kommer til å havne i fengsel for å ha skutt mot parodien 22 Savage.» bom

fulltreffer

KrF kommer på vippen og holder seg på høyresiden. fulltreffer

bom

Trump vil utnevne en finansminister fra Goldman Sachs.

Ole Martin Moen Professor i filosofi

treff

«Fire lange, sure år med blåblå regjering er over.»

«Det kommer til å bli flere kronikker av Aksel [Braanen Sterri] og meg.»

skivebom

fulltreffer

tirsdag 14. november 2017

stoff 09


e ss ay s to f f

the [failing] news Do you trust the media? Most Norwegians don’t.

Text Tellef Solbakk Raabe Illustration Ida Neverdahl

The term «fake news» emerged around 2015, but is already useless. Whereas the phrase used to describe false information, it now simply means unfavourable articles. Donald Trump has used it more than fifty times on Twitter alone in the last year. His relentless attacks on mainstream media organisations, which he refers to as «the failing news», have an effect. A recent poll from Politico state that nearly half of US voters believe the media fabricates stories about Trump. Only 11% of Republican voters believe that mainstream news organisations do not fabricate news. The same pattern of media disillusionment is emerging with increasing strength in Norway. The liberal bias According to the recent Reuters Institute Digital News Report, only 49% of the Norwegian population trust the media. Trust might be

10 stoff

higher than in the US (38%), but is still considerably lower than in countries such as Finland (62%), Brazil (60%) and Portugal (58%). The researchers behind this extensive

don’t trust sources such as Fox News while Republicans don’t trust The New York Times. However, the media landscape is very different in an egalitarian and homogeneous

country such as Norway.

Dagsavisen to the left and Nettavisen and Dagens Næringsliv to the right. Nevertheless, there is a perceived «liberal bias» surrounding centre-oriented organisations such as the broadsheet Aftenposten. This implies that the distrust in the «liberal media», to borrow from American terminology, is more or less synonymous with a distrust in most media organisations. Aftenposten, known as a liberal conservative paper, decreased their brand value by four percentage points in the third quarter of 2017 according to YouGov’s brand index. According to the same poll, Nettavisen is now perceived as more popular than both VG and Dagbladet.

Reuters observe that most Norwegian mainstream media outlets are considered politically centre-oriented, with exceptions such as Klassekampen and

Sharing is caring Nettavisen might be considered part of the mainstream media landscape, but nevertheless represents the trend of populist Islam-critical content.

« those with a critical view towards immigration and a political affiliation to the right are far less likely to trust the media international study argue that the underlying drivers of media mistrust is based in deep-rooted political polarisation. It seems only logical that a large country with a twoparty system, such as the US, will have polarised distrust. Democrats

»

tirsdag 14. november 2017


e ss ay s to f f

Statistics from the social media tracker Storyboard shows that five in ten of the most popular articles from Nettavisen in 2017 are framed as critical towards immigration, or in favour of the neoliberal populist Progress Party. It is likely that the rising popularity and trust in Nettavisen relates to the public discourse on immigration. Reuters observes that those with a critical view towards immigration and a political affiliation to the right are far less likely to trust the so-called liberal media, that is, most media. Nettavisen’s rising popularity and perceived trustworthiness is one factor, but it’s the accelerating growth of online alt-right news sources that really intensifies polarisation in Norway. Data from Storyboard shows that content from the outlets document. no and rights.no (Human Rights Service), strongly associated with

tirsdag 14. november 2017

criticism of Islam, is increasingly prevailing across social media. The latter online paper has a very limited number of editorial staff members, and hence produce much fewer articles than a large organisation such as the public broadcaster NRK. However, their engagement rate - the average sum of likes, shares and comments on each article – is tremendous. In November, an average article from rights.no received 1 601.3 engagements. For NRK, the average was 84.7. Within the last month, the two alt-right news outlets created more engagement, and presumably visibility, than Dagens Næringsliv, Adresseavisen and Dagsavisen combined. Who cares? With the Internet came overwhelming opportunities related to distribution and discussion of news. It is easy to argue that an

increasing number of media outlets is good for both democracy and freedom of speech. However, the initial enthusiasm and optimism surrounding the Internet has within the last years been replaced by profound pessimism. Following the thoughts of the political scientist Benedict Anderson, shared media experiences is a crucial aspect of any nation state. The diminishing print circulation and decreasing TV and radio consumption is part of individuating our news consumption habits. Recent research even indicate that news sharing in social media is decreasing, while the practice of sharing news via private messenger apps is rising.

of removing 25.7 million kroners in press support is not precisely combatting this development either. The broad public access to high-quality journalism from centreoriented mainstream news outlets is a crucial aspect of an informed public sphere. The declining trust in the Norwegian mainstream media is therefore a threat to democracy itself. Tellef Solbakk Raabe is a graduate student at The University of Cambridge, where he is researching the power and influence of Norwegian political commentators.

The overall individualisation of news as well as the devaluation of mainstream news outlets leads to entrenchment of the alreadyexisting echo chambers. The Norwegian government’s proposal

stoff 11


samfunnstoff

apatiets diktatur I år dro NHH-student Jonatan Seemann til Nord-Korea. På de neste sidene kan du lese reisedagboken han førte i løpet av fire dager i et av verdens mest lukkede land. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Privat/Maarten de Haas

– Skillet mellom løgn og sannhet ble fullstendig visket ut mens jeg oppholdt meg der forteller NHHstudent Jonatan Seemann. Det lille landet på Koreahalvøyen er for vesten kjent som et ekstremt lukket diktatur under president Kim Jong-un. Nord-Korea er flere ganger blitt beskyldt for grove overtramp på menneskerettighetene, indoktrinering av sine innbyggere og knebling av ytringsfriheten. Kun nyheter som snakker varmt om regimet er tillatt. Ble utmattet av å diskutere Gjennom organisasjonen Eastern

12 stoff

Vision dro Seeman en uke til NordKoreas hovedstad Pyongyang mens han var på utveksling i Kina. Turistgrupper slik som den Seemann reiste med blir konstant fulgt av to Nord-Koreanske guider, og du følger en såkalt turistløype som er lagt opp i forkant.

forteller deg hva som er sant og hva som ikke er sant. Til sist blir du helt utmattet av å diskutere det du blir fortalt i hodet ditt, og å være skeptisk hele veien til det de sier. Det oppleves til sist som at du ikke klarer å skille mellom sannhet og virkelighet.

Seemann forklarer følelsen man får av å være fullstendig avkuttet fra nøytral info i form av aviser, bøker og internett i bare fire dager. Den eneste informasjonen han fikk om landet mens han var der ble presentert av guidene.

For han var det denne illusjonen som skapes som gjorde det spennende å dra.

– Du har en autoritet som hele tiden

– Man opplever den selvfølgelig med en sunn skepsis. Det er ikke vanskelig å se alt som ligger bak. Informasjonen du får blir presentert på en veldig naiv måte, for guidene

har jo ingen referanser på hvordan de skal overbevise oss om noe annet enn det vi er kjent med. Det er det som gjør det unikt. – Er de lykkelige? Hver gang Seemann og reisefølget hadde vært et sted, sto turistbussen og ventet på å frakte dem tilbake til hotellet. Etterhvert innså han at de alltid kjørte i samme gate. Her var malingen på husene alltid fersk. Det var likevel ikke alt de ble fortalt eller de konstruerte fasadene som gjorde sterkest inntrykk på Seemann. Det var de tomme gatene.

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff – I Pyongyang skal det bo tre millioner mennesker, men vi så utrolig få i forhold til hvordan det skulle vært. Så man begynner å lure, hvor er de? Er de på jobb, eller er de ikke det? Er de lykkelige? Dette spørsmålet stilte han seg på grunn av inntrykket han fikk av de menneskene han faktisk så. – De hadde ingen ansiktsutrykk. Underveis ble jeg også i større grad oppmerksom på at det ikke er slik at hvert eneste menneske som bor i Nord-Korea støtter opp under de grusomhetene som blir begått. Det er noe man ofte glemmer, at en hel befolkning lever under forhold vi ikke kan tenke oss. Seemann forteller at innbyggerne behandlet turistgruppen som spøkelser og virket redd for å se på dem. Overalt så han også mennesker som gjorde meningsløse arbeidsoppgaver. – Jeg begynte å spørre meg selv hvem disse menneskene egentlig var.

tirsdag 14. november 2017

Var de der for å vise frem at det var en by i aktivitet, eller var det noe de var blitt bedt om å gjøre? Blir de hardt straffet om de ikke gjør det? Og hva annet driver du med ellers i et komplett autoritært samfunn? Jeg kan ikke forklare det i det hele tatt.

man ikke snakker om faktisk fysisk tortur. Jeg kan bare ikke forestille meg at det finnes en verre tilstand i livet enn å være en brikke i et spill hvor lojalitet er den mest dyrebare valutaen og der det du foretar deg ikke har noe faktisk verdi.

« hvis noen utenfor nord-korea blir satt inn i virkeligheten de lever i, må det være en av de verste skjebnene du kan oppleve

»

Etter hvert begynte han å tenke på om disse menneskene noen gang tviler på den virkeligheten de lever i og om de faktisk tror på det bildet av Nord-Korea de har blitt presentert for. I følge ham lyste apatien gjennom hele samfunnet

Etter turen var det planlagt et diskusjonsforum tilbake i Kina. Der skulle de som organiserte reisen reflektere rundt turen med turistgruppen og hvordan realiteten i Nord-Korea var i forhold til det som ble fremstilt utenfor landet.

– Hvis noen utenfor Nord-Korea blir satt i den virkeligheten de lever i, må det være en av de verste skjebnene du kan oppleve hvis

– Det var sjokkerende. Av rundt tjue stykk vil jeg si at tolv totalt hadde snudd i sitt syn på landet. Der viste det seg at mange hadde blitt veldig

forståelsesfulle for regimet og blitt personifisert av guidene som hadde portrettert situasjonen med NordKorea i offerrollen. De mente at verden misforstår Nord-Korea, og ikke er ute etter å gjøre skade, men bare være i fred og bedrive sin egen ideologi, forteller Seemann. Han påpeker at guidene konstant nektet for alle de grusomhetene, den sosiale nøden og hungersnøden som foregår selv om du så at det var et samfunn i fullstendig oppløsning og at du aldri så et konkret eksempel på vold eller sult. – Alt er implikasjoner og må tolkes, og hvis du hele tiden har noen som sier at du skal se på de positive sidene, selvstendigheten, motstandsviljen, den revolusjonære ånden og fellesskapet, så kanskje du lar deg fortrylle litt. Det blir lettere å sympatisere.

stoff 13


samfunnstoff

REISEDAGBOK:

NORDKOREA Hvordan er det å besøke et av verdens mest kritiserte samfunn? NHH-studenten Jonatan Seeman var i NordKorea i fire dager, dette er hans opplevelser.

Tekst Jonatan Seeman Foto Privat/Maarten de Haas

DAG 1 Vi kom inn i Nord-Korea over en bro fra Kina. De visuelle forskjellene mellom de to sidene av elva var enorme. Kineserne hadde bygd høyhus langs hele bredden som for å forsterke kontrasten til de lave, falleferdige skurene på den nordkoreanske siden. Vel over på solid grunn oppdaget vi at de hadde bygd en fornøyelsespark og flere parker langs togskinnene. Alle var fullstendig falleferdige og uten mennesker. Det tok omtrent to timer i grensebyen før vi fikk kjøre videre inn i landet. Jeg måtte gå grundig gjennom bagasjen min med en offiser, som lurte på om ikke Dag Solstad-boka mi var en bibel. Utenfor toget solgte en dame øl, som hadde gått ut på dato, fra en tralle. Så begynte togturen til hovedstaden Pyongyang. Det som møtte oss av landskap var brunt, brunt, brunt. Et goldt og forblåst landskap med enkelte fjell og åser, ekstremt tørt. Små klynger med hus lå spredt, og enkelte ganger mindre «byer»

14 stoff

som tok omtrent fem minutter å kjøre gjennom. Arkitekturen var elendig og for det meste laget av fargeløs, oppsmuldrende betong. Unntaket var oppsmuldrende betong som nylig var blitt malt i absurde pastellfarger. Vi så en del mennesker som syklet rundt på de uasfalterte veiene, samt noen som førte trekjerrer trukket av okser. Ellers satt det mennesker på huk i landskapet og pirket i jorda. Det var som å dra tilbake i tid. Maskineri som togvogner og bygningsutstyr, for det meste små kraner, så eldgammelt ut og på randen til å blåse bort som støv. Det arbeidet som vi så ble gjort, var ørkesløst og unødvendig tidsfordriv, slik som ei jente som løp langs togskinnene og malte betonggjerdet hvitt med en liten pensel og folk som døste rundt bygningsutstyr. De eneste som så ut til å ha mål og mening, var de som tilsynelatende fraktet noe fra ett sted til et annet. Ansiktet til de to avdøde lederne, Kim Il-Sung og Kim Jong

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff

Il, kunne sees på hver eneste identiske «togstasjon». En del skilt med slagord og utropstegn var også oppført flere steder, gjerne langs landeveiene og i åskammene. Fattige mennesker, fattigdom jeg aldri har vært vitne til før. Apati. Et tungt teppe av apati, som et resultat av ufrihet. Tida som står stille fordi den tvinges til det. Umenneskelige forhold, og ørkesløse og umulige forsøk på å forbedre dem, ett spadetak om gangen. Et brunt og ugjestmildt terreng, fullstendig ribbet for ressurser. Dette er inntrykket jeg sitter igjen med etter seks timers togtur gjennom Nord-Korea.

nærmet seg. Atmosfæren i byen var noe trykkende. På den ene siden stirret fullstappede trikker og busser ut mot oss som om vi skulle vært utenomjordiske, på den andre siden vek de få menneskene vi passerte på gata unna blikkene våre. Etter å ha passert en rekke propagandaplakater, som sto oppført med jevne mellomrom på lyktestolpene langs veien, kom vi fram til en enorm plass. Her, fikk vi beskjed om, ligger folkets bibliotek, samt nasjonalmuseet, kunstmuseet og regjeringsbygget. På plassen var det møtt opp tusener av mennesker, som øvde seg på en kollektiv opptreden før den store leders fødselsdag.

« Et brunt og ugjestmildt terreng, fullstendig ribbet for ressurser »

Gatene var rene, og vi fikk forklart at alle og enhver bidrar til å vaske dem nå som den store leder Kim Jong Uns fødselsdag

tirsdag 14. november 2017

stoff 15


samfunnstoff

DAG 2 Etter frokost på hotellet, bestående av flere tilfeldige småretter og kald te, tok vi bussen mot de beryktede kjempestatuene av Kim Il-Sung og Kim Jong Il. På bussen fortalte guiden mer om landet: Folket lærer fjorten språk, har femti dager ferie i året og jobber åtte timer hver dag. For å løse rushproblemet om morgenen, sender de arbeiderne på jobb i to puljer: Fabrikkarbeiderne klokken 8 og kontorarbeiderne klokken 9. På vei til statuene kunne guiden fortelle at hele landet gråt da Kim Il-Sung døde, og at han så ble innført som den evige president. Etterfølgerne hans har også blitt tildelt sine respektive evighetstitler. Før vi ankom fikk vi streng beskjed om en rekke ting. Ingen tyggegummi, ingen hopping, ingen imitering, ingen peking. Statuene i seg selv var fullstendig overveldende. Som fryktinngytende maktsymboler kan de sies å være enestående, og selv i meg inspirerte de en viss ærefrykt. Vi la blomster ved føttene deres, som er påbudt, og var også nødt til å bukke for dem i formasjon. Det samme gjorde en rekke andre grupper med mennesker i løpet av tiden vi var der. Det føltes fryktelig.

ville det tatt mellom tre og fire dager å fullføre en fullstendig rundtur. Med mindre 90% av den monolittiske bygningen står tom, er ikke dette informasjon jeg betviler. Men, det må også fremheves at hver del av utstillingen var så gjennomført, så plettfri, så vakker i sin illustrasjon, med oljemalerier og modellandskap, at jeg mistet mål og mæle. Dette er nasjonal­ religion, dette er krig. Dette er militarisme, dette er hellig. Aldri i mitt liv har jeg sett en slik dedikasjon til krigsminner, og for et surrealistisk skue det var. Ingen bilder var tillatt. Siste stopp for dagen var en videregående skole i nabo­byen Pyongsong, og veien dit avslørte mer tragisk fattigdom. På denne strekningen fikk man mer eller mindre presentert argumenter mot kommunisme: Apatiske mennesker som halvhjertet utførte fullstendig virkningsløse arbeids­oppgaver i total fattigdom og forfall. Det framstår som at uansett hvor mye man romantiserer arbeideren, vil man aldri lykkes i å inspirere han etter at revolusjonen har dødd ut.

« Dette er nasjonalreligion, dette er krig. Dette er militarisme, dette er hellig »

Det er vanskelig å vite hva som er løgn og hva som er sannhet, da man sjeldent har referanser til den informasjonen som presenteres. På grunn av dette føltes det til tider vanskelig å holde på den samme skepsisen man hadde følt på hjemme.

Starten på turen til det nasjonale nasjonale krigsmuseet bød på interessante observasjoner. For det første virket det som om byens mange høyhus i stor grad sto tomme, ennå guiden kunne fortelle at byen rommet tre millioner mennesker. Det var rett og slett alt for få mennesker i gatene, og det samme gjaldt trafikk og øvrig aktivitet som bygningsarbeid. Samtaler med guidene avdekket interessant informasjon: Den ene hadde en kjæreste som nå bodde i Tyskland. Han var riktignok svært oppsatt på å returnere til Nord-Korea. Hun hadde ikke hørt om hendelsen i Malaysia, der Kim Jong Uns bror ble utsatt for et attentat, og reagerte med vantro. Særlig ble hun påvirket da hun hørte at den nordkoreanske staten hadde rapportert til omverdenen at folket angivelig sørget tungt.

Vel framme ved skolen, og barna hadde allerede dratt hjem. Heldigvis var det ikke verre enn å hente dem tilbake igjen for vår skyld. Små barn, som vi senere fant ut faktisk var rundt 16 år, sto i klynger og så på oss spille fotball med noen utvalgte elever. Fotballkampen var intens og morsom, men uansett hvor mye vi prøvde var det ikke mulig å kommunisere med lagkameratene våre. De viste rett og slett ikke følelser. På den andre siden – tilskuerne lo. Det var absolutt hyggelig. Mindre hyggelig var det å se barn marsjere som soldater et stykke unna, i sine ikoniske svarte og røde uniformer. Senere fikk vi opplyst at all utdanning i landet er gratis, og at de slutter på skolen det året de fyller 16. Barn med mødre som jobber blir sendt direkte til et såkalt «nursery» fra de er nyfødte til de er fire år. Når de fyller 9 får de muligheten til å bli med i barneforeningen og gå med røde halstørkler. Vi avsluttet dagen med hotpot og en tur på bar. Maten var god, selv om jeg ikke kunne unngå å føle meg råtten når jeg indirekte dyttet i meg ressurser som heller kunne tilfalt sultrammede mennesker. Det er motbydelig å velte seg i luksus i et land der folk ikke får tilfredsstilt sine primærbehov.

Inne i det nasjonale krigsmuseet fikk vi se en heller kontroversiell videofilm, som forsøkte å stille spørsmål ved hvem som startet den skjebnesvangre koreakrigen. Svaret? Amerikanerne. Men, motivene bak var naive, virkelighetsfjerne såvel som overdrevent ondsinnede. Museet i seg selv var likevel uten tvil det mest vanvittige museet jeg noensinne har sett. Først og fremst var det enormt – etter guidens anslag

16 stoff

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff

DAG 3 Dagens første destinasjon var Solpalasset, der de forhenværende lederne hviler sin siste hvile. Før vi fikk entre palasset, var det en rekke regler vi måtte ta hensyn til. For det første måtte vi kle oss fint: Jeg hadde selvfølgelig lånt for små bukser, og prøvde febrilsk å skjule det faktum at både smekken og knappen var åpne, buksa holdt oppe av kun et belte. Opplevelsen kan trygt beskrives som det mest vanvittige jeg har opplevd i hele mitt liv. Etter å ha stått stivt oppstilt på et uhyre saktegående rullebelte i det som føltes som en evighet, samt gjennomført samtlige sikkerhetssjekker, kom vi inn i en enorm hall. På andre siden stod to kjempemessige, dog perfekt virkelighetstro til den minste detalj, statuer av Kim Il-Sung og Kim Jong Il. Smilene deres gjennomboret netthinnen mens vi i rekker på fire nærmet oss for å bukke ærbødig. Jeg kan trygt si at surrealismen toppet seg i dette øyeblikket.

ganger – ved foten av sarkofagen, og på hver side. Her er det på tide med noen refleksjoner. På dette tidspunktet av turen opplevde vi at situasjonen ble mer og mer normalisert. Vi sluttet å reagere like mye på alle hendelsene og små detaljene som gjør dette landet så absurd. Det føltes utmattende, og som om vi ble hardhudete overfor galskapen. Ting begynte å falle på plass. Guidenes monotone informasjon, umulig å avgjøre som løgn eller sannhet eller begge deler. Det faktum at vi praktisk talt oppholdt oss i de samme to gatene hele tiden, men kunne se forfallet mellom fasadehusene. Menneskene som stirret intenst på oss når vi satt på bussen, men overså oss når vi var utenfor. Bussen som alltid stod og ventet på oss. Guidenes spill for galleriet, mistenkeliggjøring av alt som skjedde, om det var tilfeldig eller planlagt.

« Det var et groteskt syn – den gamle, grå skikkelsen, overlegen, som om han lå i dyp søvn »

Etter å ha passert gjennom en innretning som blåste vekk eventuelle partikler på klærne våre (gjetter jeg meg til) kom vi inn i et stort, mørkt rom. Med dimmet, rødt lys i en perifer sirkel rundt rommets midtpunkt, en sarkofag med glasstak, var atmosfæren svært høytidelig. Nasjonalistisk musikk inspirerte ærefrykt, og i sarkofagen lå angivelig den evige president, Kim Il-Sung. Jeg sier angivelig, ettersom kroppen så ut til å kun ha vært død i noen dager, heller enn 23 år. Det var et groteskt syn – den gamle, grå skikkelsen, overlegen, som om han lå i dyp søvn. Vi var nødt til å bukke ærbødig tre

tirsdag 14. november 2017

Som avslutning spiste vi et avskyelig måltid, selv om jeg følte meg elendig på vegne av de som oppvartet oss. De gjør så godt de kan uten tilgang på gode ingredienser i et land der folket sulter. Dette var luksusmat for dem, og vi klarte ikke spise halvparten av det. Forøvrig ble det karaoke igjen, samme sangene som alltid, samme lydstyrke. Jeg har helt mistet sansen for karaoke.

stoff 17


samfunnstoff

DAG 4 Siste dag gikk turen til grenseområdet mellom Nord-Korea og Sør-Korea, «the de-militarized zone», eller DMZ. På veien, som tok tre timer med buss, fortalte guiden om de tre prinsippene for forenelsen av nord og sør. Prosessen skulle være 1) Selvstendig, uten innblanding fra omverdenen, 2) Fredfull, og 3) Begge sider må promotere samhold. De mente at dersom nord og sør skulle bli én nasjon, måtte de beholde sine respektive politiske systemer. DMZ består av et to kilometer langt landområde inn i NordKorea, og to kilometer inn i Sør-Korea. Guiden kunne fortelle at to hundre familier var plassert i denne sonen for å dyrke jorda. Vi besøkte stedet der våpenhvilen, som de understreket at USA hadde bedt om, ble signert. Vi ble vist rundt av en offiser, og guiden oversatte. Han kunne fortelle at etter fredsavtalen var undertegnet, hadde Eisenhower sagt at «jaggu var dette et ydmykende øyeblikk for USA».

vi lov til å gå ned en avlukket gate med tradisjonelle, og selvfølgelig tomme, hus på hver side. Ute på normal grunn var det forbudt å ta bilder til vi begynte å bevege oss opp en ås, vekk fra folk. Jeg spurte guiden om hvorfor det var så mange mennesker på den ene gaten vi kunne se fra der vi gikk, som var på vei et sted, gjerne syklende, kl 2 på en mandag for­ middag. Det kunne hun ikke svare på. I åssiden på den andre siden av dalen fra oss var det satt opp propaganda i ekte Hollywood-stil. Oversatt sto det «Vi vil følge vår marskalk til det aller siste». Før vi gikk inn i bussen, skulle vi ta et gruppebilde foran den. Mens vi stilte oss opp kommenterte guiden, som en spøk, at det så ut som om vi stilte oss opp til å bli henrettet. Spøken slo godt an.

« Mens vi stilte oss opp kommenterte guiden, som en spøk, at det så ut som vi stilte oss opp til å blir henrettet »

Neste stopp var den nærliggende byen Kaesong. Her fikk

18 stoff

Kvelden ble tilbragt innelåst på hotellet med karaoke, bowling og fyll. Turen til verdens mest lukkede land var dermed konkludert, uten hverken alvorlige dødsfall eller eksistensielle kriser. Alt i alt var det, uten tvil, den mest surrealistiske og fascinerende opplevelsen i mitt liv.

tirsdag 14. november 2017


samfunnstoff

under

beltestedet Bergens mest profilerte sexspaltist besvarer dine spørsmål. Tekst Audun Brendbekken Foto Gry Dahl

Ho ho ho! Det er hverken nissen på vei ned pipa di, eller den slibrige typen du passerte på Torgallmenningen i de sene nattetimer forrige fredag. Nei, det er HMS-legen fra Nordpolen, ute for å spre julefryd! Husk å sette av tid til litt kos i eksamensperioden, og at den beste julekalenderen er pulekalenderen.

eksamensdagen, og onanere deg i stykker for å unngå den onde lysten i eksamenslokalet. Om dette ikke skulle fungere, er det fullstendig akseptabelt å velge en karrierevei utenfor akademia. Som bartender og trollmann på Kos vil du sikkert møte mye sympati for din lidelse, og kan leve et godt liv i eksamensvakt­ enes fravær.

Hei, doktor foktor. Jeg tenner skikkelig på minste­ pensjonister, og klarer derfor ikke å holde fokus under eksamen. Når eksamensvaktene sutter på kamferdrops går det for meg på sekundet. Hva kan jeg gjøre annerledes?

Vennlig hilsen doktor F.

Hilsen kunta konte. Hei, kontekongen. Dessverre er fortsatt ikke denne fetisjen anerkjent som en psykisk lidelse, men det pågår sterk lobbyvirksomhet for å innlemme den i nye DSM-6. Dermed gir fortsatt ikke en slik distraksjon grunnlag for utvidet eksamenstid. En mulig profylakse er å stå opp to timer tidligere på

tirsdag 14. november 2017

Kjære doktor julegodt. Jeg er så utrolig redd for at typen min skal gi meg sexy leketøy i julegave! Jeg har allerede funnet en dildo under sengen hans. Problemet er at en slik gave vil gi bestemor hjerte­infarkt, og bringe skam som varer helt til påske for resten av familien. Hva skal jeg gjøre? Hilsen sweet16. PS: Dildoen var allerede pakket ut. Er han ikke søt som vil kvalitets­ teste den før han gir meg den? Hei, sweet16. Julen er en tid for ettertanke og

takknemlighet, og man bør bruke et øyeblikk til å tenke på alle som ikke er så heldige å ha en dildo ventende på seg under juletreet. Kanskje du skal oppfordre kjæresten din til heller å legge gaven din under Frelsesarméens juletre? Slik unngår du ambulanse til bestemor, og den bittersøte følelsen om pakken din skulle inneholde noe annet enn en pulserende plastpenis. Du må ikke ta det ille opp, men det kan hende dildoen ikke er forbeholdt deg. Alle har lov å kose seg litt ekstra i julen, også kjæresten din.

Hei, tjommi. En halv prosent av alle menn er predisponert for at sædstrengen, og dermed også testikkelen, roteres i pungen. Testikkeltorsjon som det heter, er litt som eksamensangst. I starten kjenner man ikke så mye, så blir det bare vondere og vondere til man blir kvalm og kaster opp. Hvis du ikke tar grep da, stryker testikk­ elen med. Kastraksjonsangst er ikke til å spøke med, og legevakten er ofte en bedre plan enn nedfrysning. Du kan nemlig ikke konte testiklene dine.

Hilsen pulenissen.

Hilsen doktor69.

Kjære doktor. Under akrobatiske omstendig­ heter kom den ene testikkelen min i klem her om dagen. Jeg har hørt at snurrede testikler er lik barnløshet, og jobber nå frenetisk med å fryse ned så mye sperm som mulig. Er det noe jeg kan gjøre mellom slagene for å redde ballene mine? Hilsen en med litt for mange baller i luften.

Bio: Audun Brendbekken er medisin­ student og aktivt medlem av Medisinernes Seksualopplysning. På fritiden brygger han Europris-øl, er sexguru og jazzer med kollektivet sitt. I denne spalten besvarer han åpne og anonyme spørsmål om sex og samliv. Du kan nå ham på the.doctor_69@hotmail.com, eller Tinder.

stoff 19


quizstoff

Tekst Olve Hagen Wold Illustrasjon Ola Lysgaard

pe r s o nl i g h e t sq u iz

01 02 03 04 05

Hender det at du er veldig i tvil om hvorvidt du har gjort det rette valget?

Føler du deg noen ganger misforstått?

Føler du at du har mye ubrukt kapasitet, som du kunne hatt større utbytte av?

Er du ofte selvkritisk?

Har du et stort behov for at andre skal like og se opp til deg?

06 07 08 09 10

Er du noen ganger usikker og bekymret på innsiden, selv om det virker som om du har full kontroll?

Har du møtt store utfordringer i livet ditt?

Kan du bli sliten av å omgås andre mennesker, selv personer du liker godt?

Stiller du høyere krav til deg selv enn du gjør til andre?

Vil du si at du har god humor, selv om ikke alle alltid forstår den?

Fasit: 1. Ja. 2. Ja. 3. Jeg kunne nok brukt noen av evnene mine bedre, ja. 4. Ja, jeg kan ha en tendens til å være min egen største kritiker. 5. Veldig. 6. Ja, hvordan vet du egentlig dette? 7. Ja, det har vært ganske tøft. 8. Ja, selv om jeg skulle ønske det ikke var sånn. 9. Er du en slags tankeleser eller noe? 10. Jeg er hysterisk.

20 stoff

tirsdag 04. november 2017


k u lt u r s t o f f

billigvin og juice Artisten Imsito forteller deg hva som skjer når du får et par glass med billigversjonen av sangria innabords. Tekst Ingrid Marie Vikhammer Sandvik Foto Henrik Follesø Egeland

– Gratulerer med ny singel, KimAndré Osen! Hvorfor synger du om blandingen «Vin og juice»? – Det er for det første det jeg pleier å drikke når jeg drar ut. For det andre så handler sangen om historier som har skjedd på kvelder som startet med akkurat noen glass vin og juice. Det var utgangspunktet. – Vin og juice på byen? – Folk ser rart på meg, men det er jævlig digg. Det blir som en fattigmanns-versjon av sangria hvor du har billigvin, fyrer på med juice og får en digg blanding. – Skal fattigmanns-sangria bli den nye trendy drinken i Bergen? – Folk skal få lov til å drikke hva de vil, men de kan gjerne fyre opp med låten min før de går ut på byen!

– Jeg hørte på noen beats hjemme på rommet, så rundt meg og der sto det faktisk vin og juice på bordet. Jeg begynte å skrike «vin og juice» på masse forskjellige måter og så gikk resten egentlig bare av seg selv. Når man får konseptet på plass, så renner resten av låten ut. – Hvordan føles det å gi ut en fersk singel som i tillegg er den hundrede til Diamond Club? – Det føles veldig bra og var kult å bli nummer hundre! Det er ikke debutsingelen min, men den skiller seg likevel ut. Nå er jeg innstilt på at det skal satses på musikken. Jeg har en EP som er rett rundt hjørnet og et sideprosjekt som heter Zeni Boys med Thomas Breveglieri hvor det også skjer ting. – Du har samarbeidet med hip hop-artisten Jonas V denne gangen. Hvordan skjedde dette?

– Hvordan ble låten til? – Vi begynte å snakke backstage

tirsdag 14. november 2017

på en NMG-fest på Verftet og fant ut at vi digger hverandres musikk, så vi bestemte oss for å gjøre noe sammen. Jeg har vært fan av Jonas lenge og det var kult å ha han med.

– Det føles dritfett å være bergensartist. Jeg holder til i samme øvingslokaler som Dårlig Vane, Hkon og mange andre hip hop-artister. Vi møtes i gangene, slår av en prat og lager musikk sammen.

– Hvorfor begynte du å lage musikk? – Hvordan foregår det? – Det begynte faktisk med en ryggskade jeg fikk i niende klasse. Jeg var skikkelig fotballgutt, men etter jeg ble skadet kunne jeg ikke løpe på ett år. Så jeg fant ut at jeg skulle begynne å rappe. Da jeg begynte å rappe var jeg også megafan av 50 Cent så jeg rappet med til videoer på YouTube. Etter hvert kunne jeg alle låtene hans utenat.

– Ofte sitter man tre stykk sammen i studio, hører på beats og bare skriver uten å snakke. Andre ganger spiller vi bare inn noe improvisert eller rare lyder som blir til ord. Jeg føler ikke det er noe vanskelig å passe inn eller finne en egen stil i all rappen som er i byen. – Helt til slutt, hva betyr Imsito?

For noen år siden var jeg på skrivekurs med Vågard fra A-laget, og han lærte meg hvordan man skal sette opp låter. Jeg ga ut min første singel i 2015.

– Familien min er fra Chile og kaller meg Kimsito, som betyr lille-kim på spansk. Det er et slags kjælenavn. Jeg fjernet k-en og sto igjen med Imsito. Syntes det klang bra.

– Du holder til innen hip hop-og RnB-sjangeren. Hvordan var det å komme inn i dette miljøet i Bergen?

stoff 21


k u lt u r s t o f f

Prøv DAG OG TID

- den nynorske vekeavisa for kultur og politikk

- gratis! fotball

TV 2 får fotballmonopol i Noreg. | Side 8–9

fri vekeavis for kultur og politikk a-avis kommentar

Dei norske rettane til Premier League, her ved Arsenal og Chelsea, nærmar seg no NRK-lisensen i samla verdi. Foto: NTB scanpix

Farleg støv. Luftureining frå vegtrafikk kan hemme den kognitive utviklinga til barn, syner ein ny studie frå Spania. ukraina | side 10–11 Stillstand. I Donbass har tida stått stille i mange år, skriv Andrej Kurkov. No må ho snart kome i gang att.

| side 2–3

Gebyra for privatisteksamen er tredobla. Det er urettvist: Privatskulane gjer arbeidet den offentlege skulen ikkje lenger tilbyd, skriv Kaj Skagen.

DAG OG TID miljø | side 4–5

– Milepæl for Immaturus

nr. 11 13.–19. mars 2015 54. årgang kr 45,-

Funky frelse

Kvarterets teatergruppe, Immaturus, skal for første gang til utlandet med et stykke.

Dansar for Jesus: «Are you pumped?» ropar pastor Andreas Hasseløy frå scena. Pinsevenene i Intro vil nå dei som aldri går i kyrkja.

film | side 20–21

Svenskjävel er både underhaldning og moralsk peikefinger.

reportasje | side 22–24

Brit Aksnes

Bianca Kronlöf spelar Dino i Svenskjævel.

finland | side 13 Språk. Svensk skal vera obligatorisk språk i den finske skulen også i framtida, har den finske Riksdagen avgjort. litteratur | side 14–15 Hovding. Den store tyrkiske forfattaren Yasar Kemal døydde nyleg. Han var både landsfader og diktarhovding for Tyrkia. ISSN 0803-3340

9

Tekst Mats Vederhus Foto Tuuli Hietanen/Pressefoto

11

Bilettekst Foto: Daniel Feidal, Intro

770803 334015

miljø

Glyfosat kan gje kreftfare, seier WHO. | side 8-9

fri vekeavis for kultur og politikk a-avis kommentar | side 12–13

Roundup og andre ugrasmiddel med glyfosat er enormt populære. No meiner WHO at glyfosat truleg er kreftframkallande. Foto: NTB scanpix

Kommunisme, fascisme, nazisme og islamisme samsvarar i målet om eit verdsomspennande rike styrt av ein ideologisk elite, skriv Kaj Skagen.

DAG OG TID

nr. 16 17.–23. april 2015 54. årgang kr 45,-

utanriks | side 10–11 Atomavtale. Iranarane let seg ikkje stogge av økonomiske sanksjonar. Det aukar presset på USA for å få til ein avtale. landbruk | side 14–15 Jord. 1600 bønder er drepne i Brasil dei siste tretti åra. Landet er eitt av få som ikkje har omfordelt jorda sidan kolonitida. essay | side 22–23

«Alt var jo her på Grønland; havet, fjellet, eventyret.»

– Selv anser jeg dette som en milepæl for Immaturus, sier nåværende teater­ sjef for Immaturus, Eirin Lindtner Storesund.

kim leine

Foto: privat

reportasje | side 26–28 Cowgirl. Korleis kan ein skrive om ranchlivet utan å verke blenda av romantikk? Tina Åmodt har vitja Wyoming. litteratur | side 16–17 Rastlaus sjel. – Har eg funne stilen min, så freistar eg å gå bort frå han, seier forfattaren Helle Helle. ISSN 0803-3340

9

Osloproppen kork: Stortinget har vedteke storstila utbygging av tog og motorveg inn til Oslo. Men i Oslo er det fullt, seier transportforskarane. Fleire hundre milliardar kan bli kasta vekk. politikk | side 4–5

16

Foto: Ståle Andersen / NTB scanpix

770803 334015

utanriks

Drakmen er på veg attende. | side 10–11

fri vekeavis for kultur og politikk a-avis kommentar

Hellas er tomme for euro. Eit pengepolitisk eksperiment utan like står for døra, skriv Jon Hustad. Foto: NTB scanpix

| side 11

Den britiske valordninga er utdatert. Ved siste parlamentsval gjekk over halvparten av røystene til kandidatar som ikkje vart valde, skriv Rune Kjempenes.

DAG OG TID Blar opp for Clinton

nr. 18 30. april–7. mai 2015 54. årgang kr 45,-

reportasje | side 8–9

Låste lagnader. Dei fleste syriske flyktningane i Jordan bur i private heimar. Dei får ikkje arbeidsløyve, og gjelda deira veks og veks. arbeidsliv | side 12–13

Brutalt. Gudmund Harildstad vart oppsagd etter 22 år ved Universitetet i Oslo. – Kynisk av UiO, meiner professor John Peter Collett. intervju | side 22–23

«Me drog oss ut av Afghanistan for tidleg.» Anne-Cathrine Riebnitzsky

gjevmildt: Når Bill og Hillary bed om pengar, seier Noreg ja. Norske regjeringar har i alt gjeve ein halv milliard kroner til prosjekta til Clinton-stiftinga. bistand | side 4–5

Anne-Cathrine Riebnitzsky er dansk forfattar og ekssoldat.

politikk | side 7 Syrisk gåve. Ap-vedtaket om å ta imot 10.000 syriske flyktningar er ei julegåve til regjeringa, meiner Carl I. Hagen. litteratur | side 18–19 Krigsroman. Dansk-norske Kim Leine kjem med roman frå den finske borgarkrigen. Danske meldarar er begeistra. ISSN 0803-3340

9

770803 334015

18

Bilettekst Hillary Clinton og utanriksminister Børge Brende på «Cookstoves Future Summit» i New York i fjor. Foto: NTB scanpix

Send SMS med kodeordet DT3V til 2007 og vent på svarmelding for å tinge tre gratis prøvenummer 22 stoff med automatisk stopp. Eller sjå www.dagogtid.no/DT3V

Teaterstykket Ikke som en svømmer, som hadde premiere i vår, skal i midten av november til Aarhus og teaterfestivalen Quonga. Tidligere teatersjefer Ane Bjerknes Friberg og Maja Bergbakken Sundt har begge jobbet hardt for å få til et samarbeid på tvers av landegrensene. I fjor besøkte Immaturus festivalen i Danmark, og representanter fra festivalen var også tilstede i Norge for å overvære premieren på stykke som nå har blitt valgt ut til å vises i Aarhus. Teatersjef Storesund er storfornøyd med at arbeidet nå gir resultater og ser lyst på fortsettelsen. – Samarbeidet fungerer som en

kulturell utveksling i den forstand at vi sender ned en produksjon til Aarhus, og så vil en av forestillingene som blir vist ved festivalen bli fremvist i Bergen til våren. Dette samarbeidet kommer vi forhåpentligvis til å fortsette å opprettholde hvert år, sier hun. Mørk seksualitet Ikke som en svømmer dreier seg et ungt kjærestepar som spiser frokost, men har vanskeligheter for å snakke med hverandre. Under det de faktisk sier ligger historier som blir kommer frem i scener spilt mellom dem og deres familie og venner. Teaterstykket er basert på elev ved Skrivekunstakademiets, Mats Gravningsbråtens, novelledebut og handler om temaer som arv, forhold og dekking av bord samtidig som den har som mål å ta publikum med i en av de mørkeste sidene ved

menneskelig seksualitet, pedofili. Regien har masterstudent i teater­ vitenskap Michaela Gettwert stått for, og hun føler seg heldig som får jobbe en god tekst og sterke skuespillere. Ikke minst er jeg veldig takknemlig for muligheten og tilliten jeg har fått, sier hun. Føler stor grad av eierskap Skuespiller Stine Revheim Svellingen spiller hele tre forskjellige roller i stykket og berømmer alle som har vært med i prosessen. – Det er svært inspirerende å være en del av et prosjekt som er helt nytt og skapt av studenter alene. Her har ingen «profesjonelle» eller store, gamle tenkere vært med på å forme prosjektet. Det er iscenesatt av en masterstudent i

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f

teatervitenskap og det er studenter i alle ledd av produksjonen samtidig som den er skapt innenfor de trygge og kunnskapsrike veggene til Immaturus. Det har vært spesielt å få være med på urpremieren til et stykke og få anledning til å forme roller uten å måtte forholde seg til, bevisst eller ubevisst, tidligere tolkninger av karakterene, forteller hun. Hun synes det er stort å få representerer Immaturus i Danmark, spesielt ettersom alle i produksjonen føler en stor grad av eierskap til Ikke som en svømmer. Vi skuespillere har fått være med i hele prosessen rundt det å forme stykket gjennom dialoger og be­ arbeiding av manuse med dramatiker samt regissør. Det er ikke slik at vi reiser for å vise vår

tirsdag 14. november 2017

egen versjon av Hamlet, men noe helt nytt som er laget kun av oss studenter. Her finner hun støtte fra med­ skuespillere Hanna Elise Jozefiak.

måte å bevege oss og snakke på. Det gir mange nye muligheter for formidling, noe som er både veldig gøy og tidvis veldig vanskelig å jobbe med. Vi har lyst til å si noe uten å gi publikum for mye gratis – her må publikum jobbe litt selv.

« det er svært inspirerende å være en del av et prosjekt som er helt nytt og skapt av studenter alene – Det er kjempestas at vi får den muligheten gjennom Immaturus! Jeg er veldig spent på hvordan stykket vårt blir mottatt, både med tanke på eventuell språkbarriere, den grimme tematikken og spillestilen. Vi leker mye med en mekanisk vs naturlig

kunne kjenne seg igjen i mange av tankene som presenteres og bearbeides i stykket. Forestillingen har også en mørk side som kan få et publikum til å måtte se de mørke sidene av mennesketen i øynene. Dette er en forestilling jeg er veldig stolt av at Immaturus skal vise for et internasjonalt publikum og jeg tror absolutt at det er en produksjon som vil få publikum til å tenke, også på de tingene de kanskje helst ønsker å unngå å tenke over.

»

Ungt publikum Teatersjef Storesund forteller at Quongafestivalen i stor grad appellerer til unge teaterinteresserte. Hun håper publikummet i Danmark vil kjenne seg igjen i deler av stykket. – Jeg tror et ungt publikum vil

stoff 23


k u lt u r s t o f f

unge mac h o Tretten år gamle Machomayne er NMG/G-HUSETS yngste signering noensinne.

Tekst Anne Aase Rokkan Foto Henrik Follesø Egeland

På forsommeren ble Bergen oppmerksom på et noe uvanlig nytt musikkfenomen som dukket opp. Den gang tolv år gamle Machomayne, eller Kaj Gripsrud Hjelmeland som han egentlig heter, spratt rundt med rastafletter og en lekepistol, drakk saft og viste frem fidget-spinneren sin. Med humor og smarte linjer som «drikker på en Monster for den alkoen er farlig, og mamma kjører sakte for den bilen er det barn i», spredte musikkvideoen til Fidget spinner seg raskt gjennom sosiale medier. For noen uker siden kom nyheten om at han er signert til det bergenske plateselskapet NMG/GHUSET (NMG), med Girson Dias, kjent fra A -laget, som manager. – Det som er unikt med Machomayne er at det han lager er bra nok til at voksne digger det på en uironisk måte, samtidig som han har stor appell hos yngre fans, sier Dias.

24 stoff

Vokst opp med musikken Dias forteller at han kom over en låt av Machomayne på Soundcloud for flere år siden, men at han ikke var sikker på om det kom til å komme noe mer. Når det fortsatte å dukke opp låter som Skrik og Fidget spinner, innså Dias at unge Hjelmeland måtte med på laget. – Det var vel etter jeg la ut låten Shit her går det ned, at ting faktisk begynte å gå ned, skyter Hjelmeland inn. Til tross for sin unge alder har han allerede laget musikk i flere år. – Jeg har alltid hørt en del på gangster-rap, og skrevet rim siden jeg var syv år. Da var det ikke særlig bra, men etter hvert begynte vi å lage noen beats og spille inn låter. Alt har vært for å ha det gøy, og etter hvert begynte jeg å bli god, sier han.

Han forteller at han har vokst opp i en familie hvor de fleste driver med musikk. Dias nikker anerkjennende, og forteller videre at det faktisk er faren og broren til unge Macho som har hjulpet han å produsere og spille inn alle låtene i et studio hjemme i kjelleren. Skal fortsatt produseres hjemme Hjelmeland føler seg heldig som har en musikalsk familie som bruker tid på å hjelpe han. – Ellers hadde det nok ikke vært så lett å lage musikk i så ung alder. Samtidig gjør det at pappa bare kan true med å ikke hjelpe meg med musikken mer hvis han blir sur på meg for noe, så der har han jo taket på meg, sier Hjelmeland. Dias understreker at det fortsatt er familien til Hjelmeland som skal hjelpe han med musikken, og at NMG skal legge til rette for ting rundt.

– Sånn de jobber fungerer tydeligvis veldig bra, så jeg ser ikke noen grunn til å endre på det. I tillegg er Machomayne på tretten år helt klart en av de proffeste jeg har jobbet med, skal han legge et vers på en sang har han skrevet og spilt det inn i løpet av to-tre dager, og musikk-videoene kommer på løpende bånd, sier han. – Spør din mor om du får lov Hjelmeland forteller at den første musikkvideoen de spilte inn består av at han går fra stuen og ut i gangen hjemme, ikledd pelskåpe, skinnhatt og briller. I ettertid har de laget videoer hvor han blant annet blir forsøkt fanget av politiet, altså to kompiser utkledd med slips og pilotbriller, i en ikke så vill løperhjul-jakt, ikledd finlandshette og gulltenner, mens han rapper om å kjøpe frukt på Kiwi. – Det er gøy å bruke rap-formatet på en litt annerledes måte. Jeg

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f

prøver å skrive tekster om ting jeg bryr meg om, også sper jeg på med et par overdrivelser selvsagt. Så blir det spennende å se hva vi skal finne på når jeg kommer i stemmeskiftet og ikke kan tulle med den lyse stemmen min lenger, sier han og ler. Under intervjuet med Stoff kommer lederen for et utested i Bergen bort for å hilse på, og spør om ikke Hjelmeland har lyst å spille en konsert der i løpet av høsten. Det blir de fort enige om å gjøre, men plutselig kommer Dias på en ting. – Da må du jo ha verge! Det er tross alt 20-årsgrense der. Og ikke minst, husk å spørre din mor om du får lov! Dias forteller at det er foreldrene til Hjelmeland han strengt talt har kontrakt med, og at det har vært viktig for han at de forstår hvilke planer han har for artisten Machomayne.

tirsdag 14. november 2017

– Det viktigste er at musikken ikke går utover skolen, og at han skal fortsette å være seg selv, det er jo det som funker, sier han. Kjendislivet Fremover skal Hjelmeland spille inn singler og fortsette å lage musikk,

så å være i NMG-stallen kommer til å gi han masse god erfaring, sier Dias. Selv er Hjelmeland storfornøyd med signeringen, og sier han har vokst opp med å høre på A-laget. –

« jeg har vært blodfan siden jeg var liten, så å bli signert som 13-åring var utrolig fett » men får også være med på større prosjekter og konserter som andre NMG-artister skal holde. – Han skal varme opp for Kamelen på Verftet i desember, og får ofte vist seg frem på ganske store arrangementer. Samtidig er han med på låter og remixer vi lager,

Facebook til han, føler han seg stort sett som en vanlig ungdomsskoleelev. – Vennene mine er mest interessert i hva jeg tjener. Jeg har faktisk akkurat kjøpt meg et elektrisk sparkehjul jeg ikke er gammel nok til å kjøre enda, men den går dritkjapt, og jeg klarer ikke å la være å teste det litt. Så nå kjører jeg litt rundt i byen og later som jeg sparker, sier han og ler. Kjendislivet må altså vente litt til, noe vi får en påminner om når Dias kaster et blikk på klokken og innser at det er på tide å kjøre Hjelmeland hjem. I morgen har han nemlig matteprøve.

Jeg har vært blodfan siden jeg var liten, så å bli signert som 13-åring var utrolig fett. Han forteller at han ikke snakker så mye med vennene sine om musikken. Til tross for at noen i klassen har laget en fanpage på

stoff 25


k u lt u r s t o f f

Ka med Kamelen? Mange har en mening om rapperen fra Laksevåg. Men kan man egentlig skue Kamelen på pelsen? Tekst Anne Aase Rokkan Foto Henrik Follesø Egeland

26 stoff

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f

Ding! Svaret fra Bergens kanskje mest sagnomsuste rapper lyser mot meg. – Blir dette forsidesak? Jeg er ganske ettertraktet som intervjuobjekt nemlig. Frekk og freidig som forventet. Jeg svarer at det kommer an på hva han gir oss, og Kamelen tar utfordringen. Det kan strengt talt ikke bli så vanskelig å få noen trykkbare sitater fra fyren. På Instagram ser jeg at han nylig har tatovert et større portrett av seg selv på magen. Tiltalt, dømt, ferdig sonet Jeg treffer 24 år gamle Kamelen, eller Marcus Mosele som han egentlig heter, på utestedet Legal i Bergen. Jeg er for sen til avtalen, men ikke mer enn Kamelen selv, og rekker fint et snitt før døren går opp. Kamelen traver inn, ser seg hektisk rundt i rommet, og hilser på en ekskjæreste i baren. Vi konkluderer med at andre etasje nok egner seg best for et intervju. Jeg er allerede kommet lenger enn da

tirsdag 14. november 2017

Stoff prøvde å få Kamelen i tale for to år siden. Det hele endte med en artikkel som handlet mer om jakten enn om Kamelen selv. Den gang satte rapperen både sinner i kok og hjerter i brann, da han først slapp singelen «Si Ingenting», og rett etterpå rømte fra politiets luftegård da han skulle settes i varetekt. Etter godt over en måned på rømmen, ispedd flere klubbopptredener og tung mediedekning, ble han til slutt pågrepet under en konsert.

av ofrene frem i media og fortalte om sine opplevelser. Når jeg spør om dommene blir Kamelen ordknapp. – Jeg vil helst ikke snakke noe særlig om dette. Jeg har sonet dommen og ser på det hele som et avsluttet kapittel, nå vil jeg bruke tiden på å lage musikk og tenke fremover. Ordknapp var han derimot ikke i et intervju han gjorde med Natt&Dag mens han var på rømmen. Der fremstår han som langt fra noen angrende synder, og forteller om et hektisk liv og høy flaskeføring.

« halvparten er narkomane i dag, noen er døde, og de aller fleste er ikke brukanes, for å si det sånn » To år senere har Kamelen sonet 20 måneder, først på lukket avdeling og deretter åpen avdeling på Osterøy, en straff han fikk for en rekke lovbrudd. Listen over dommer var lang. Biltyveri, heleri, trusler og syv tilfeller av vold. Etter hvert stod flere

Artikkelen vekket mye harme, og i ettertid har Kamelen uttalt at han angrer på intervjuet. I en kommentar under nettutgaven av artikkelen påpeker imidlertid en leser at folk er raske til å dømme. «Som oftest er det en grunn til at

folk havner borti kriminelle miljøer. Muligens har han ikke hatt et veldig enkelt liv?». Fra Kamelen selv får jeg en kort kommentar. – Det er alltid to sider av en sak, og hvordan media fremstiller noe for å skape blest, reflekterer ikke alltid sannheten. Problembarnet Dersom man holder et øye med Kamelen i sosiale medier, registrerer man kjapt et solid energioverskudd. Høyt tempo, høyt volum og høy tetthet av practical jokes, gjorde at undertegnede måtte gjøre research i etapper for å ikke bli stresset. – Jeg var syv år da jeg begynte på medisiner mot ADHD. Jeg fungerte veldig dårlig på skolebenken, det var vanskelig når du er så energisk som meg. Jeg var den klassiske klovnen i klassen, men sjefen på plassen. Rett etter å ha startet på ungdomsskolen ble han flyttet over til det han velger å karakterisere som en «problembarnskole». Når jeg spør hva dette egentlig betyr, trekker han lett på skuldrene.

stoff 27


k u lt u r s t o f f – Strengt talt het det vel ikke det, men ærlig talt så føler man seg jo litt som et problembarn når man blir flyttet dit, selv om jeg egentlig bare var en gutt som ikke klarte å sitte i ro. Men det var ganske greit å være der. Vi gjorde lite skole og gikk heller mye turer, fisket og gjorde alternative ting. Men det var jo en enkel løsning å bare sette oss på vent på den måten, i stedet for å tilpasse skolegangen slik at jeg kunne fullført med gode karakterer. Han sier at han i ettertid har tenkt at det ikke var det lureste å plassere alle barna med problemer på ett sted. – Vi gikk jo ut derfra med et langt over gjennomsnittet godt kjennskap til felleskatalogen kan du si. Det var mye kriminalitet og faenskap blant de folkene. Halvparten er narkomane i dag, noen er døde, og de aller fleste er ikke brukanes, for å si det sånn. Sinnemestring Kamelen kom seg gjennom ungdomsskolen, men droppet raskt ut av videregående. Etter å ha jobbet en stund som motorsykkelmekaniker, gikk han over til å bli det han kaller hustler på heltid. Herfra tok det kjapt av. – Jeg og noen kompiser stjal noen biler fra et verksted. Vi hadde planer

– Angrer du på det som gjorde at du måtte sone? – Jeg har nok tatt igjen litt mer enn nødvendig når jeg har følt meg provosert, men man lærer av sine feil, og dommen jeg fikk var rettferdig. Jeg har tatt kurs i sinnemestring mens jeg satt inne, og lært meg å tenke annerledes. I tillegg har jeg funnet andre verdier. Kamelen mener det er mange som ikke har noe å sysselsette seg med når de kommer ut, og at musikken har vært veldig viktig for ham.

Ambivalent Musikkarrieren har tilsynelatende ikke lidd nevneverdig av fraværet under soningen. I løpet av de neste to månedene spiller han sine første headliner-konserter på Verftet og Sentrum scene i Oslo. I bagasjen har han tre singler og albumet Ambivalent, som slippes i løpet av november. – Jeg fikk spilt inn veldig mye da jeg hadde permisjon fra soningen, og skrev tekstene til hele albumet mens jeg satt inne. Rapperen ble signet til NMG/GHUSET midt i den hektiske perioden i 2015, og har fått mye støtte og hjelp derfra.

« dommen jeg fikk var rettferdig » om å selge de videre, men dette viste seg å ikke være så enkelt, så vi endte med å kjøre en del rundt med de. En dag vi var ute på Laksevåg, kjørte en politibil opp bak oss og satte på blålysene. Det viste seg i ettertid at politibilen var på vei til en brann og hadde dårlig tid, men Kamelen og kompisen råkjørte fra stedet. Det hele endte med at politiet sendte en ny patrulje, og de havnet i en biljakt gjennom Kanada-skogen. Biljakten endte, sammen med en rekke andre dommer, med en biltur til Bergen Fengsel. Tiden her har Kamelen lite å si på. – Soningen var helt grei, den legger du opp til selv. Du får goder ved å oppføre deg bra, og jeg har brukt tiden godt. Fullført videregående, trent og laget musikk, sier han.

28 stoff

– Det er dritkult å jobbe med de, dette er jo det jeg har vokst opp med å høre på, så det kunne ikke passet bedre å jobbe tett med disse artistene. I tillegg har støtten derfra vært viktig, spesielt har min manager og mentor Leo Ajkic gjort veldig mye for å hjelpe meg. Han har på mange måter blitt farsfiguren jeg aldri har hatt. Fraværende fedre Kamelen vokste opp med mor og en storesøster på Laksevåg. Faren flyttet ut da Kamelen var to år, og etter det kan han telle på én hånd hvor mange ganger de har snakket sammen. Han sier at han aldri har sett på det som sitt ansvar å reparere forholdet og at det ligger på faren. Da jeg noen dager etter den første intervjurunden ringer Kamelen for noen oppfølgingsspørsmål, er han bakfull og sliten etter en hyttetur med svigerfamilien. Han innrømmer

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f at han alltid har savnet en farsfigur. – En del av kriminalstatisikken sier jo også at det kan være sunt å ha. Han forteller at faren tidligere bodde i Oslo, men at han nå driver en musikkskole for barn i Sør-Afrika. Kamelen har vært på ferie og besøkt han der, og sier det var hyggelig å bli kjent med faren i hjemlandet. Men så gikk det lang tid til neste gang han ringte. – Selvsagt blir man skuffet, men man blir også vant til det med tiden. Nå er jeg voksen og har blitt veldig selvstendig. Jeg har et godt forhold til familien min her i Norge, og mamma har alltid støttet meg. Han fremstår som ydmyk og reflektert når vi snakker om dette. Jeg ringer Kamelens hypeman, medlåtskriver og gode venn, Adrian Christopher Rendell, for å få litt flere synspunkter. Rendell forteller at han selv har vokst opp med alenemor, og sier det definitivt preger en å ikke ha en far å se opp til. – Da ender det fort med at du heller ser opp til eldre gutter på gaten. Rendell har ikke lyst å uttale seg om hendelsene Kamelen har sonet for. Han vil heller snakke om andre sider ved Kamelen, og sier

tirsdag 14. november 2017

han har evnen til å være ekstremt sjarmerende, og sprer mye latter rundt seg. – Han er perfekt å ha med hvis du for eksempel skal henge med foreldrene dine. Det blir alltid god stemning. Han forteller at han først ble kjent med Kamelen på en fest når de var 14-15 år, og at de ikke kom spesielt godt overens i starten. – Vi hadde vel mye av den samme urolige energien i oss. Det var først når vi begynte å legge denne i å lage musikk, at vi ble samkjørte.

optimalt med en deltidsjobb. På Facebook står Kamelen oppført som singel, men under intervjuet kommer det frem at han bruker mye tid med kjæresten sin. – Vi har vært sammen i snart et år nå. Jeg kan nok være en utfordring, men hun tåler mye. Hun hadde hest på en gård hvor vi var mye med ungdomsskolen, så vi har egentlig kjent hverandre i åresvis. Faren hennes synes jeg var tidig som gikk rundt og breiet meg sånn, skrøt på meg baller av stål og fant på mye tull.

« kriminalstatistikken sier jo også at det kan være sunt å ha en farsfigur Om kjæresten og rus Det er imidlertid ikke bare musikken som sysselsetter Kamelen. Han bruker store deler av dagen på ulike håndverksjobber, og skal investere i egen bolig så snart anledningen byr seg. – Det er musikken som er viktigst, men selv om man kan tjene gode penger på spillejobber et par år, er ikke dette nok til at banken tar deg seriøst som låntager. Derfor er det

»

Etter å ha rappet om en viss hang til sentralstimulerende stoffer, skulle en nesten tro at energinivået har fått annen drahjelp enn bare ADHD. Men når vi spør Kamelen om hans forhold til rus, bare ler han.

Ikke et klassisk forbilde Kommentaren under Natt&Dagartikkelen om at det ikke er tilfeldig hvem som ender opp i kriminelle miljøer, virker plausibel etter å ha fått Kamelen til å si mer enn ingenting. En utfordrende oppvekst er han derimot ikke alene om å ha, og det er langt ifra de fleste som ender opp med syv voldsdommer og diamant på sin ringefing likevel. – Har du reflektert noe over din rolle som forbilde? – Til en viss grad, ja. Jeg er kanskje ikke noe klassisk forbilde, men det er mange som er som meg, og gjør seg disse erfaringene. At jeg viser at det ikke nødvendigvis går så bra, tror jeg kan være en god ting. Jeg prøver jo å hente meg inn igjen. Ved å lage sanger om fortiden deler jeg erfaringene mine med andre. Jeg prøver å vise at det er mye ambivalens i dette livet, og det er derfor albumet mitt heter nettopp dét. Der er det noen låter som handler om livet på klubben, mens andre handler om å skuffe sin mor.

– Jeg tar jevnlige urinprøver for å kunne få sertifikatet tilbake, så det holder med en øl i ny og ne. Å røyke cannabis hjelper jo egentlig godt mot ADHD-en min, men sånn er systemet.

stoff 29


k u lt u r s t o f f

O jul med dine

lange fingre Deltidsjobb på kjøttmarkedet. Løst gjenfortalt.

Tekst Anne Aase Rokkan Illustrasjon Ida Neverdahl

Etter et vått vårsemester på utveksling i England, følte du for å unne deg en solid sommerferie hjemme i fødebyen. Du hadde tross alt brukt hele semesteret på å angre på at du ikke dro til Australia som de andre jentene. Under den årlige godværsuken i august svir du av siste rest av utvekslingsstipendet på Aperol spritz og klikksigaretter, og med ett innser du at det er slutt på å patte på statens pengepupp. Drastiske tiltak må gjøres for å overleve. Kroppsnær CV Via en venn får du vite at en av byens restauranter søker servitør. – Jeg kan legge inn et godt ord for deg!

her bestiller man «Havskvett» og «Kongens beste». Du så for deg en svært midlertidig ansettelse, men lovnaden om heftig tips i julebordsesongen får deg til å holde ut litt lengre enn forventet. I begynnelsen av november kommer du på jobb til Mariah Careys «All I want for Christmas» på repeat over anlegget, og «Julesymfoni» og «Avkledde bondepiker» har flyttet inn på menyen. Du går for å ta bestilling fra et bord på syv menn i midten av tyveårene, antrukket i noe de må ha funnet i startpakken til nyutdannede eiendomsmeglere fra BI. Mens du spør om de vil ha noe å drikke til å starte med, kanskje en apertif som du kan anbefale - avbryter gjengens åpenbare alfahann deg.

« din kommende sjef skanner

– Hey, hey, hey, gutta – d va d hón sa!

Bakfull møter du opp for å prate med sjeSamtlige av «gutta» kroppen din og sier du kan fen. Under armen har legger simultant hodet begynne på fredag du et A4-ark hvor du nitti grader bakover, har skriblet ned noen åpner kjeften så langt tidligere deltidsjobdet er fysisk mulig og ber i det ene hjørnet. Dette var før du begynte på Norges støter ut latterbrøl mens de slår seg på lårene. Handelshøyskole og fikk innprentet viktig­heten av en nøye utfylt CV med aktiviteter fra fosterstadiet og frem til i går. Ja, ja, tenker du mens du venter på at drøvlene skal falle til ro. Dette er hverdagskost etter fire måneder i jappenes ormebol. Din kommende sjef krøller arket kjapt sammen, skanner Mens du venter på at de skal bli ferdige, samtidig som du kroppen din opp, ned og opp igjen, og sier du kan begynne på undrer deg over at de virkelig synes en så dårlig vits faktisk fredag. Vel vel, tenker du, etter tre år i kjøttdisken på Meny er er verdt kraftanstrengelsen, kikker du bort på nabobordet. du ikke helt fremmed for markedet. Din unge kollega Martin prøver desperat å ta matbestilling «Gutta»krutt fra en gruppe damer i femtiårene. Medlemmene refererer Restauranten som skal sørge for at alkoholforbruket ditt konsekvent til seg selv som «jentene», og har fått i seg et par kan opprettholdes, ligger midt i den heteste bykjernen. Tunge aperitiffer og vel så det. Martin gjør sitt beste, men de er mer innslag av brokadetapet og lysekroner i plast tiltrekker seg interessert i å vitse om hans unge alder og hvor fin han er et klientell bestående av byens nyrike anti-elite, kledt i ulike i uniformen, mens de anerkjenner hverandres spøker med å varianter av hva Volt måtte ha på utstillingsdukkene sine lene seg over bordet og le hverandre opp i ansiktet. for tiden. For å toppe harry-faktoren velger de å gi navn til samtlige matretter. Fiskesuppe og indrefilet av elg holder ikke, – Du er nå bare helt crazy!

»

30 stoff

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f

Et lettere overvektig, tyngre oversminket medlem av gjengen later som om hun skal hviske Martin noe i øret, drar han mot seg og kniper han i nippelen gjennom skjorten. Et kollektivt hvin stiger opp fra bordet. Flere klapper i hendene. Hendelsen ryster deg såpass at det tar et par sekunder før du registrerer en varm følelse på hoften. Og riktignok, alfa­ hannen har plassert en bestemt hånd på kroppen din. – Vi er klare til å bestille, frøken! Han flekker tenner i et glis som koster godt over seksti tusen per kvadratmeter, og sier han gjerne tar en «Kylling i godt selskap». Løven og lammet Resten av måneden fylles med lignende erfaringer. Promillen stiger i takt med julestemningen, og etter at en eldre mann lot hånden sin skli ned langs innsiden av låret ditt, og en ny gutte­gjeng spurte om det var mulig å få spise sushi av den nakne kroppen din, begynner du å lure på om dette egentlig er verdt personaleprisen i baren. Etter at en av Bergens mer kjente finanstopper svarer «ja du kan vel bare snu deg, så kommer den ut» når du spør om han vil ha kvittering, kjenner du for alvor at en jobb på et rolig, kommunalt sykehjem kanskje heller hadde vært å foretrekke. På dette tidspunktet kjenner du omtrent like mye eierskap til kroppen din som det konfiterte andelåret på menyen – bedre kjent som «Mør til sinns». Du spør dine svenske kolleger om de opplever det samme, de veksler mørke blikk med deg og knepper skjorten så langt opp i halsen de klarer. Du forstår. Kalenderen viser omsider midten av desember. Du har strøket på to eksamener og selvrespekten er i ferd med å følge etter. Det som begynte som tragiske historier å le av med venninner, har faktisk begynt å gå inn på deg.

deg med rødspritgløgg og sandkaker. Du overtar et bord med åpenbart alkoholiserte menn i de sene seksti. De ønsker seg irish coffee og dessert, og peker på den utvalgte mens de ser på deg med avventende flir. Du skjønner ikke hvorfor ikke de bare sier hva de vil ha, og det er da du ser det. Kulden kryper nedover korsryggen og du kjenner et akutt behov for å gulpe. Det er en ny dessert på menyen. Den heter «Happy ending». Med gråten i halsen røsker du sammen menyene og skynder deg bort til kassen. Du er svimmel av raseri og sliter med å få den til å virke, når sjefen kommer bort og stiller seg tett inntil deg. – Går det greit?, spør han med myk stemme. Og det er da du kjenner det. Hånden hans i korsryggen. Ut i midjen. Nedover rompen. Og uten en tanke i hodet snur du deg og spytter ham i ansiktet. Aldri mer Femten minutter senere er du ute av lokalet for siste gang. Det var ikke særlig mye å snakke om. Noen dager senere dumper det ned en offisiell oppsigelse i posten, grunnet usømmelig oppførsel. Fuck dette, tenker du og brenner brevet i vasken. Aldri mer. Etter en velfortjent juleferie får du intervju på et aldershjem rett utenfor sentrum. Brettspill og trilleturer, endelig! Intervjuet går strålende, og sjefen mer enn hinter om at jobben er din. Han skryter av mennesketekket ditt, og du har tross alt gode referanser fra enkelte tidligere arbeidsgivere. – Dessuten kommer brukerne våre til å synes at du er utrolig søt, sier han mens han lener seg frem og legger en hånd på kneet ditt. FAEN.

Mørk til sinns knyter du på deg forkleet og stiger inn i finans­ løvenes hule atter en gang. To helger igjen, så kan du trøste

tirsdag 14. november 2017

stoff 31


k u lt u r s t o f f

haien møter

Action the Man Tekst Haien Foto&Illustrasjon Henrik Follesø Egeland & Ida Neverdahl

La oss begynne med det som er det viktigste når man er bergensrapper. Hvor er du fra? Født i Bosnia, kom til Norge da jeg var 6 år, bodde på asyl­ mottak i Salhus i et år. Begynte på Nygård skole og lærte norsk der. Vokste opp på Nesttun.

Nei. Absolutt ikke. Jeg er ikke gangsta i det hele tatt. Sikker? Da har du lite belegg for å lage en sang som heter gangsta ting. Er du han streite motherfuckeren da? Altså, folk definerer jo ting forskjellig. Jeg ville ikke definert meg selv som en gangster. På en måte.

Bergen sin store rapmogul, Leo Ajkic, kom også som bosnisk flyktning til Bergen. Ble dere tjommis med en gang eller?

Du rapper om om å røyke weed. Regner med du er for legalisering?

Husker faktisk ikke mitt første møte med Leo. Vi hadde mange felles venner og traff hverandre sånn.

Ja. Jeg føler at jeg er i frontlinjen av debatten. Gir det en stemme liksom.

Da jeg møtte Leo i forbindelse med en tidligere utgave av denne spalten nevnte han en episode hvor han hadde lagd mat til blant annet deg, og du trykket i deg noe han sa var paprika, men som viste seg å være en habanero chilli. Litt slemt?

Det er jævlig mange stemmer der ute.

Haha. Jeg skjønte ikke hvorfor ingen spiste av den, den lå bare der i midten. Så jeg spurte om jeg kunne spise den, og han sa kjør på. Jeg fucket opp for meg selv der. Men jeg satt ikke på dass og dreit i to dager. Liten overdrivelse av tekstforfatter der. Kjenner meg ikke igjen i den påstanden. Du har sagt dritlenge, retter sagt to år, at du kommer med nytt album snart. Når kommer det ut?

Ja, og det er bra. Vi prøver bare å gjøre det samme som for eksempel Snoop Dogg har gjort i USA. Der var det også ulovlig før, nå er det lovlig (i noen stater). Jeg synes det er sykt hvor hardt lovgivningen rammer. Bare du har tatt en spansk en og prøvd noe, kan du ende opp med en bot på ti tusen og prikk på rullebladet. Det kan få så heftige konsekvenser. Det synes jeg er sjukt. Og konsekvensene av den prikken og boten er jævlig mye farligere enn det å prøve ut stoff. Du risikerer å falle helt ut av samfunnet fordi du tok deg en blås. Enig! Apropos falle ut. Hvordan går det egentlig med han som hoppet ut av vinduet i traphouse-kollektivet ditt etter en fuktig nyttårsfeiring i fjor?

Satser på at det kommer til våren. Hva vil det si? Typ februar. Kanskje mars. Må se litt an på økonomien, det koster å mikse og mastre. Og så er vi mange forskjellige som jobber med platen. Da tar det litt tid før alt blir klart. Vi er mange astronauter som svever rundt i rommet og dulter borti hverandre av og til. Veldig abstrakt. Du har dog fått noe ut på gaten, singelen Gangsta ting er sluppet. Er du en gangsta som gjør masse gangsta ting?

32 stoff

Hehe, det går bra. Han ble innlagt et par uker, men reddet seg inn igjen. Det kan vel karakteriseres som en bad trip. Når du er vitne til slike ting, er du fortsatt for legalisering av ALT? Ja. Vet du om noen rappere fra Bergen som IKKE røyker weed? Ja.

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f

Nevn en?

Bergen likevel?

Action the Man.

Tja. Du får plass hvis du er interessant. I NMG er de flinke til å hause hverandre opp, og det er jo en god greie. I tillegg lager de jo god musikk, og setter en viss standard.

LOL. Det er noen som bare spiser det og da. De spiser vel mye grønt uten å oppfylle 5 om dagen. Hvordan er rap-miljøet i Bergen ellers da? Det er ganske kult, det er veldig bredt. Det er en kultur for at folk skal være seg selv. Du synes ikke miljøet fort blir litt homogent? Jo, eller nei, det er jo fordi mange blir inspirert av samme greie. Der er jeg ikke noe annerledes selv. Folk kopierer jo hverandre som faen, men det gjelder å finne sin egen greie. Som Store P. Han kan lage mer feeling med bare en lyd (Oæ) enn andre klarer med en låt liksom. Hvem er den beste norske rapperen for tiden? Det er mange forskjellige som gjør fete ting. Jeg hører egentlig mest på dansk rap for tiden. Jeg synes Store P og Cezinando er bra, og KingSkurkOne er jævlig tidig. I Bergen er det overflod av flinke rappere, vanskelig å peke ut enkelte. Men husk på Jonas V og Flex!

I tillegg er de ganske god på merkevare, og har et steinhardt image. Når man googler deg er noe av det første som dukker opp en video fra Nrk hvor du snakker ut om angst. Er dette for å hjelpe folkehelsen videre eller er det en del av et kontraimage som mjuk gangster? Altså jeg tror gangsterfolk har jævlig mye angst. Hvertfall sosialt. Folk jeg vet om som er gangstere er ikke de som oppsøker søkelyset liksom. Men jeg har bearbeidet min egen angst. Hvordan da? Selvmedisinering og Youtube? Noe av det som har hjulpet mest er å stå på scenen. Plutselig fikk jeg en gig og skulle stå på en fuckings scene. Ved å gjøre konserter har jeg vært nødt til å jobbe med meg selv og angsten. Og, ja, jeg føler selvmedisinering med noe jeg ikke vil navngi har hjulpet meg til å innse en del ting. Men det er ikke en kur liksom. Det gjør ikke noe annet enn å vise deg problemet, og så må du gjøre jobben med å fikse det. Kan du beskrive opplevelsen?

Når det er snakk om bergensk rap tenker veldig mange at det i hovedsak handler om NMG-G HUSET. Du er ikke med der. Hvorfor ikke? Jeg meldte meg på en måte ut. Jeg var med i mange andre grupperinger, og så følte jeg meg mer hjemme der. Jeg har seff ikke noe py på NMG. Ingen beef? Nope.

Vet ikke helt. Jeg tror noen ting kan åpne opp underbevisst­ heten din, og hvis du får kontakt med den kan du se et større bilde. Du blir bevisst på noen ubevisste ting. Men noen ganger er det jo bare en smørje av drit du ikke skjønner noen ting av. Akkurat som tekstene til Yoguttene. Hehe, neida. Har du rulleblad? Ingen kommentar. Men jeg kan si at jeg er mer redd for min mor enn for snuten.

Kjedelig. Synes du de tar litt stor plass på rap-scenen i

tirsdag 14. november 2017

stoff 33


k u lt u r s t o f f

MÅNEDENS

DEBUTANT Jo David Meyer Lysne (23) fra Bergen er student ved Norges Musikkhøyskole i Oslo. 1.desember slipper han ut sitt første album Meander. Tekst Tobias Apeland Salomonsen Foto Ingeborg Mayer Lysne

– Hvordan fikk du ideen til å lage dette albumet? – Jeg var på hytten på Filefjell, og jobbet litt med alternative stemninger på gitaren. Da kom det mye nytt materiale som jeg syntes var kult. Jeg likte veldig godt lyden og stemningen av å bare sitte alene å spille og utforske klanger på kassegitar. Det å forandre instrumentet ble et viktig verktøy for meg når jeg skulle skrive resten av platen. Jeg fant måter å begrense instrumentet på ved å preparere det eller stemme det om, slik at jeg fikk et sett med fastsatte klanger som jeg så kunne generere låtmateriale ut fra. – Du har jobbet mye alene under idéprosessen, hvorfor det? Hele grunnen til at jeg også begynte å spille mer solo var at jeg fikk senebetennelse de første årene på Norges musikkhøgskole. Jeg jobbet veldig hardt for å prøve å få det vekk, men klarte likevel ikke legge ned gitaren. Da begynte jeg på en måte litt på nytt, og prøvde å lage musikk hvor jeg kunne bruke denne

34 stoff

begrensingen på en god måte. Jeg begynte å fokusere mer på uttrykk og klangbehandling. – Albumet har du spilt inn med Mats Eilertsen, hvordan har det vært å samarbeide med en så erfaren musiker? – Samarbeidet med Mats startet egentlig med at jeg ba om å få han som lærer på musikkhøgskolen, og så ble det etter hvert til at vi spilte mer og mer sammen. For meg er det da en del av de største musikalske øyeblikkene mine oppstår. Det var veldig fint å ha han som lærer, og jeg tror det er den perioden jeg har lært mest om min egen musikalitet. Jeg kjenner til få musikere som har de kvalitetene Mats både som utøver, låtskriver og medmusikant. Han er en fantastisk medspiller, og følger opp alle ideene mine, og det gjør på en måte at jeg må ha enda tydeligere ideer selv. Han har også vært veldig opptatt av å bygge opp noe rundt det jeg liker. – Når startet dere å jobbe sammen om denne platen?

– Forrige vår spilte vi en konsert sammen, og vi fant veldig gjenklang der. Hele sommeren jobbet jeg med å samle sammen skisser og ideer jeg hadde hatt de siste årene, og etter hvert tok det form til noe. En gang i oktober i fjor spilte vi inn en av låtene mine, og en del frie improvisasjoner i Rainbow studios sammen med Jan Erik Kongshaug. Det var stort å få spille i et studio hvor så mange plater jeg har hørt på opp gjennom tiden har blitt spilt inn, og få jobbe med min egen musikk med så fin lyd. Etter første innspilling fikk vi spilt inn nesten hele platen, men jeg savnet et tydelig forløp, og at platen formidlet en historie. De neste månedene brukte jeg på å skrive nye låter, og etter en ny innspilling i april i år ble jeg veldig fornøyd med helheten. – Meander er et ord som i geografien brukes om en vid sving i et elveløp. Hvordan endte du opp med å slippe et debutalbum med dette navnet? – Hytten på Filefjell hvor jeg først begynte å skrive materiale ligger mellom to vann, og det renner en

elv mellom dem, i en sving rundt hytten. Jeg ville at albumet skulle ha en direkte tilknytning til dette stedet. Når jeg hører på mye av det jeg har skrevet ser jeg ofte for meg landskapet rundt hytten. Musikken på plata er for meg veldig visuell og basert på tydelige stemninger. Låtene er for meg også knyttet til spesielle steder eller personer i livet mitt. – Hvor går veien videre etter albumet? – Jeg ser veldig frem til å fremføre musikken fra platen sammen med Mats. Ellers har jeg også mange andre prosjekter jeg holder på med. Jeg har en egen sekstett som skal i studio i desember, og bandet mitt Wendra Hill skal også spille inn sin debutplate. Jeg er utrolig takknemlig for å ha så sinnssykt mangeinspirerende og flinke musikere rundt meg, som jeg får lov å jobbe sammen med. Jeg drar også Mats med meg over fjellet den 7. desember for å ha releasekonsert på Bergen Kjøtt. Det gleder jeg meg veldig til!

tirsdag 14. november 2017


Prøv Klassekampen tre uker gratis!

FOTO: SIV DOLMEN & SILJE ROBINSON

Avisa stopper automatisk.

SMS «ABO 3167» TIL 1960

Send SMS «ABO 3167» til 1960

Premiere 13. desember


fotostoff

KYSTEN Tekst og foto Linn Heidi Stokkedal Eg har alltid vert for kommersiell for kunst og for kunsterisk for kommersiell foto. Eg er ein fotograf som benytter veldig mykje av tankegangen til ein dokumentarfotograf, men kor eg har lagt ramma for historia frü bunnen av. Bilete er naturlige, men ikkje sanne. Dei eg fotograferer er ikkje proffe, men dei er ikkje heilt vanlege heller. Eg veit ikkje kva eg driv med eigentleg, men gøy slutter det aldri ü vere.

36 stoff

tirsdag 14. november 2017


fotostoff

tirsdag 14. november 2017

stoff 37


fotostoff

38 stoff

tirsdag 14. november 2017


fotostoff

tirsdag 14. november 2017

stoff 39


fotostoff

40 stoff

tirsdag 14. november 2017


k u lt u r s t o f f Ekko av Ida Neverdahl - @jellyvamps

tirsdag 14. november 2017

stoff 41


k u lt u r s t o f f

SERIE: Suburra: La serie Suburra: La serie er en forløper til filmen Suburra som kom ut i 2016. Serien er et slags italiensk svar på Narcos, satt til Roma. Men der jeg i Narcos synes det er relativt enkelt å se hvem som er god og ond, er det vanskeligere i Suburra. Her er ingenting svart-hvitt, og alle karakterene har sine egne problemer. Handlingen er basert på boken Suburra av Carlo Bonini og Giancarlo de Cataldo, som igjen er basert på ekte hendelser. Kort fortalt dreier handlingen seg rundt en krig om tomter i byen Ostia. Det høres kanskje ikke spennende ut, men i denne krigen er både mafiabosser, korrupte politikere, sigøynere og Vatikanet involvert. Hvis du vil se hvordan mafiaen opererer i Italia, kan jeg sterkt anbefale denne!

SPILL: Life is Strange: Before the Storm Before the Storm er oppfølgeren til eventyrspillet Life is Strange som kom ut i fjor. Spillet er en gripende og rørende beretning om hvordan det er å vokse opp som en tenåring på et lite tettsted i dagens Nord-Amerika. Det som gjør at Before the Storm og dets forgjenger er unikt er alle valg­mulighetene. Som spiller har man hele tiden mulighet til å påvirke spillets progresjon og endelige utfall. Hvis man liker åpne, handlingsdrevne spill med mye drama er dette midt i blinken.

ALBUM: Frida Ånnevik - Flyge fra Jeg var så heldig å få oppleve Frida i fri utfoldelse på Nattjazz i sommer, og med Flyge fra har hun utgitt et album som passer perfekt til mørke høstkvelder sammen med en Pumpkin Spice Latte. Musikken kan best beskrives som introspektiv pop-jazz. Med denne platen har Frida riktignok beveget seg et lite skritt videre i retning pop, men hun har fortsatt jazzen i bakhodet, spesielt i sangenes rytmer. Hun er en en drivende dyktig liveartist, og som lyriker er hun også fabelaktig. Hun fremfører en del av sangene på sjarmerende Hamar-dialekt, men ikke flere enn hun behøver for å tilføre autentisitet til platen. Hvorfor dette er tilfelle vet jeg ikke, kanskje hun er dialektforvirret. Uansett, Frida Ånnevik er et talent du vil høre mye fra fremover. Fra denne platen vil jeg spesielt trekke frem låtene «Flyge fra», «Sommern med bil« og «Basert på en sann historie».

42 stoff

Tekst Mats Vederhus Foto Fredrik Bedsvaag

BOK: Phillip Pullman - The Book of Dust: La Belle Sauvage Dette er oppfølgeren til Pullmans His Dark Materials-trilogi som kom ut på nittitallet. Boken er den første i en trilogi som foregår cirka ti år i tid før de første bøkene. Serien er et slags ateistisk tilsvar til CS Lewis’ kristne Narnia-serie, og er satt til et alternativt univers som ligner på vårt eget på mange måter. Pullmans serie er en av de beste fantasyseriene som er skrevet i moderne tid, og er absolutt verdt å sjekke ut dersom du er interessert i fantasy og/eller teologi. Boken er hovedsakelig satt til et alternativt Oxford og handler om en ung gutt som må beskytte hovedpersonen i den originale trilogien, Lyra Belacqua, fra den onde kirken i Pullmans alternative univers.

tirsdag 17. november 2017


k u lt u r s t o f f

bergen

Tekst Martin Hjelle Illustrasjon Ida Neverdahl

revels som den litt mer kjente amerikanske tradisjonen Black Friday. I en tid med kjøpehysteri, overforbruk, bruk og kast-mentalitet, hvaler fulle av plast, og så videre. (du tar tegningen), er det godt med motpolarrangement som GRØNN FREDAG. Enkelt forklart går konseptet ut på at man kan bytte, selge og kjøpe brukt turutstyr fra vanlige folk som ikke lenger bruker det. Sees der!

Ifølge mine beregninger starter årets siste utgave av BERGEN REVELS på en lørdag. Dermed er det bare å bli liggende, nyte noen kopper kaffe på sengekanten og fortvilet google deg gjennom ukens MORGENBLADET-quiz. Ikke helt som ONKLPs morgenrutine, med svetting og badekar, men effekten er circa lik. Apropos ONKLP, så har vår alles kjære riks-motherboard hva angår kultur, NRK, snekret sammen en fortreffelig dokumentarserie om norsk hip-hop. De fire første episodene av TAKIN’ OVA: HISTORIEN OM NORSK HIP-HOP ligger klar til bingewatching på det store internettet allerede. Snipp, snapp, snute, så var helgen over.

DAVID SIMON og GEORGE PELECANOS, skaperne av forrige tiårs kanskje beste dramaserie, THE WIRE, har igjen funnet sammen. Det nye barnet heter THE DEUCE, og så dagens lys denne høsten. Serien har høstet strålende kritikker for sin skildring av 1970-tallets Amerika med prostitusjon, korrupsjon og oppveksten av pornoindustrien slik vi idag kjenner den. Definitivt verdt å bruke noen timer av helgen på! Lørdag 25. november er det klart for en historisk DISKO SPECIAL, når sjangerens Asbjørnsen & Moe aka ERLEND KLETTE og EN VANLIG FYR tar turen til Landmark for en uforglemmelig aften! Ett ord: GLEDENS! I en tid hvor menneskehandel, prostitusjon, vold, og #metoo-ofrene står i kø for å slippe frem, er GRIZELDA GROOTBOOM sin historie ekstra viktig og sterk. Etter en ti år lang kamp

samtale på Litteratur­huset tirsdag 28. november. Samme kveld kan du også prøve lykken på Café Legal, hvor det i sedvanlig stil blir arrangert LAST TUESDAY! Tema er fortsatt ikke sluppet, dog kan jeg med 99,9 prosent sikkerhet garantere schtimmung og gode ting i glasset! To dager senere må du nok belage deg på å traske over Sydneshaugen kjære venn. På andre siden ligger nemlig Bergens kanskje kuleste bydel, Møhlenpris. Og her ligger faktisk byens hyggeligste nabolagskafé NOBEL BOPEL. Den er åpen fra torsdag til søndag, serverer herlig lunsj og enda herligere brunsj i helgene. Prikkenover-i-en (foruten uteservering om sommeren) er MØHLENQUIZ som arrangeres hver torsdag. Så finn fire venner, dann et lag, drikk øl, og hygg dere litt før helgen! Fire dager etter at du var på LAST TUESDAY// LITTHUSET er det offisielt blitt jul i byen mellom de syv fjell. Så ta med deg noen venner/kjærester/ familie til Lille Lungegårdsvannet og nyt LYSFESTEN! Ingenting sier jul som noen timer med fakler,­julesang og sludd, sammen med tusenvis av skarrende bergensere.

Dagen derpå er det offisielt første søndag Normcore. Gorpcore. Funkis. Høy­ i advent. Bak pepperkaker halser. Karl Marx. Hva har disse fem (eventuelt bare spis deigen), besøk til felles mon tro? Som med det meste PEPPERKAKEBYEN, eller se etter ingenting sier jul som noen timer i populærkulturen og vitenskapen, miljø- og lommebokvennlige julegaver med fakler julesang og sludd så får gamle stiluttrykk og teorier ny på Bar Barista sitt BRUKTMARKED. interesse når nye generasjoner slipper sammen med tusenvis av skarrende til. Sigmund Freud og psykoanalysen er MISTY COAST er blitt et nokså intet unntak. Litteraturhuset arrangerer legendarisk band etter hvert. Torsdag bergensere i den anledning en fem dager lang 7. desember kommer de til Landmark. foredragsseanse for å tørke støv av den Møt opp og nyt! moderne psykologiens far og hans teorier, som kom hun seg ut av livet hun i sin bokdebut etter noen år i stillhet igjen vinner nye lyttere og EXIT! beskriver som et helvete. Sør-Afrikaneren IT’S SNOWING ON MY PIANO er landets kanskje­ gehør, spesielt i litteraturen og kulturen. Få med kommer til Litteraturhuset mandag 27. november mest solgte juleplate. År etter år forsvinner eks­ deg foredragene i serien THE RENAISSANCE OF for å fortelle sin personlige historie om å være emplarene ut av butikkhyllene. Mannen bak, PSYCHOANALYSIS f.o.m søndag 19. til tirsdag offer for menneskehandel, prostitusjon, sex og jazz­legenden BUGGE WESSELTOFT, inkorporerer 21. november. vold i Johannesburgs gater i foredraget EXIT: platen søndag 17. desember i Grieghallen. SANNHETEN OM PROSTITUSJON. Julejazz i ypperste klasse. Serien PSYKIATEKET har vært Bergen Offentlige Biblioteks bidrag denne høsten til den stadige Over til et litt mykere tema. En god venn av meg Og med det er det jul! debatten om mental helse, ledet av psykiater og var på date her forleden. Ikke noe spesielt med overlege ANDREAS LANDSNES ved Sandviken det. Vedkommende har et symmetrisk ansikt og Martin Hjelle er en nokså normal kis fra Bergen. Psykiatriske Akuttmottak. Tidligere har han en sympatisk personlighet, dog hadde hen funnet Han har tidligere vært radiovert i SRiB og delaktig blant annet snakket om angst og bipolar lidelse. kveldens samtalepartner via Tinder. Swipe for i diverse studentorganisasjoner. Studerer medisin Med vinteren på dørstokken, tar han nå for seg love, liksom? Dette er noe av problematikk­ ved UiB, og er ellers medeier av Trevarefabrikken vår tids nye folkesykdom, DEPRESJON, torsdag en forfatter og Morgenbladet-journalist ELLEN i Henningsvær. Glad i utveksling og døde 23. november. SOFIE LAURITZEN tar for seg i boken SNAKKES forfattere. Drømmer om å jobbe på polet. TIL UKA, hvor hun beskriver sin personlige Dagen derpå arrangerer DNT Ung sammen erfaring med nettopp Tinder i løpet av et år. med POW Norge GRØNN FREDAG, samme dag Forfatteren møter psykolog SISSEL GRAN til

«

,

,

»

tirsdag 14. november 2017

stoff 43


Vil du være med i

STOFF ? Vi trenger samfunnsredaktør, nyhetsredaktør, arrangementansvarlig & journalister

Send CV og søknad til red@stoffmagasin.no

STOFF #21  

I semesterets siste utgave blir du blant annet bedre kjent med en sagnomsust rapper, du får et innblikk i hvordan det er å være turist i er...

Advertisement