BOKOMTALE
STREIK - Eller hemmeligheten bak den norske modellen Av Isak Lekve
Av Asbjørn Wahl Streik er åpenbart «in» som tema på venstresida i år. Mens Jonas Bals har skrevet storverket om streik i vår historie (som jeg ennå ikke har fått lest), så har Isak Lekve skrevet det vi kan kalle «Streik for Dummies», altså en kort og lettfattelig innføring i streikens vesen, samt hvilken rolle den har spilt i vår samfunnsutvikling. Det er sistnevnte publikasjon som omtales her. Med sitt lille format, sine 80 sider, noen med illustrasjoner, inngår «Streik» i pamflettserien til Manifest Tankesmie. Formatet krever sitt, og Lekve kommer godt ut av det med sin gode populariseringsevne. Han lykkes ganske godt med å formidle sitt underliggende budskap, som formuleres allerede i tittelen: «STREIK eller hemmeligheten bak den norske modellen». Eller for å si det på en annen, litt mer velkjent venstreside-intern måte; hvordan faglig kamp bidro til å endre maktforholdene i samfunnet og dermed til å styrke demokratiet, bygge velferdsstaten og den norske samfunnsmodellen.
28
Sosialistisk framtid nr. 3 - 2021
Streiken brukes altså i denne pamfletten som omdreiningspunkt for å forklare utviklinga i arbeids- og samfunnsliv her i landet. Og det er et smart trekk, for streiken er sentral når det gjelder å avlese hvordan makt og styrkeforhold i arbeidsog samfunnsliv utvikler seg. Foruten de allerede nevnte er Lekve innom de fleste av de begrepene som aktualiseres i en slik analyse, og som nok er velkjente for Sosialistisk Framtids lesere: Eiendomsrett til produksjonsmidlene, arbeidsgivernes styringsrett, konkurranse på arbeidsmarkedet, fagorganisering, tariffavtale, kontroll over arbeidsprosessen, klassekompromisset, samarbeidsideologien osv., osv. Kort kan vi oppsummere, med Lekve, at velferdsstaten og den norske modellen ble skapt gjennom klassekamp, en kamp som førte til klassekompromisset og Hovedavtalen av 1935, men som går ei usikker framtid i møte ettersom det styrkeforholdet som muliggjorde den norske modellen, i dag er i spill. Om jeg skal komme med noen kritiske bemerkninger til Lekves framstilling, må det være at suksessen med den norske modellen tidvis overdrives, slik det har en
tendens til å gjøre i samfunnsdebatten generelt. Innimellom blir det ikke helt klart om det kun er en beskrivelse av oppfatninger i samfunnet, eller om det også er Lekves vurderinger/analyser, for eksempel når han konstaterer at «i Norge har det utviklet seg noe nær en offentlig enighet, både om at den norske modellen er å takke for vår velstand, men også om hva som er kjennetegnene ved modellen.» (s. 22) Helt slik er det vel ikke, særlig når noen av kjennetegnene beskrives på denne måten: «Slik har vi fått høy produktivitet, men også høy lønn og relativt lav ulikhet. Samtidig har det gitt et tillitsbasert, kunnskapsintensivt arbeidsliv med liten avstand mellom planlegger og utøver av arbeid, samt et sosialt sikkerhetsnett for dem som faller utenfor arbeidslivet. Slik har det norske arbeidslivet utviklet seg til noe som ofte betegnes som verdens beste arbeidsliv.» Da spør jeg, har det noen gang vært helt slik, og er det fortsatt situasjonen? Hva med arbeidslinja og NAV, et brutalt disiplineringsregime overfor en stor del av arbeiderklassen i Norge? Hva med ropet etter tillitsreformer i et arbeidsliv med stadig mer kontroll, styring og overvåking? Hva med de svært mange
