Kinesisk atomvåpenopprustning møtes med vestlig oppdemmingspolitikk

Kinesisk atomvåpenopprustning møtes med vestlig oppdemmingspolitikk

Ny kinesisk atomopprustning utfordrer i dag verdens strategiske balanse. Utsiktene for avspenning svinner, og terskelen for bruk av atomvåpen kan reduseres kraftig på kort tid. Mens NATO etablerer en mer konfronterende Kina-politikk bygger amerikanerne nye regionale allianser som oppdemning mot Kina. Denne artikkelen søker å belyse Kinas pågående opprustning, og særlig diskutere USAs rakettskjoldutvikling som mulig drivkraft bak denne farlige utviklingen.

Av Alexander Harang, landsstyremedlem i Nei til Atomvåpen, og leder av organisasjonens politiske utvalg

Kina besitter i dag verdens tredje største atomvåpen-arsenal. Dette arsenalet teller omtrent 350 atomstridshoder, hvorav minst 270 er operative.1 For ti år siden hadde ikke Kina mer enn 60 langtrekkende atomvåpen. I år bygges mer enn 200 underjordiske siloer for interkontinentale atommissiler i Kina. Stormakten sjøsetter stadig nye ubåter med atomvåpen ombord. Et nytt langtrekkende missil som kan levere atomstridshoder fra luften er under utvikling. Amerikanerne regner med at kineserne vil doble sitt antall atomstridshoder det kommende tiåret.2 Dette er avgjørende kontekst for å forstå NATOs nye linje mot Kina.

På NATOs toppmøte i juni vedtok alliansen en mer konfronterende Kina-politikk. I toppmøtets sluttdokument heter det seg at Kinas økende makt i internasjonal politikk kan utfordre alliansens sikkerhetspolitiske interesser, og at NATO vil stå sammen for å forsvare disse interessene. Samtidig anmodes Kina om å ta del i konstruktiv dialog med NATO om deres atomvåpenkapasiteter og dertil doktrine. 3 Nå som stadig færre møteplasser for slik dialog er tilgjengelig vil heller ikke dette bli enkelt. Måneden etter toppmøtet avslørte så amerikanske forskere en massiv utbygging av underjordiske siloer for langdistanseraketter i Kina. I juli og august er tre enorme utbygginger av slike silo-anlegg påvist i Kina. Det hele sår tvil om landets offisielle atomvåpenpolitikk, som tradisjonelt har vært tuftet på «minimal avskrekking».

Selv om kineserne ennå ikke har proklamert noen konkret begrunnelse for sin pågående silo-utbygging, har de lenge uttrykt bekymring for at amerikanernes rakettskjoldutbygging og deres utplassering av konvensjonelle presisjonsvåpen i regionen utfordrer deres atomarsenals avskrekkende effekt. Om kinesiske atomvåpen kan skytes ned av amerikanerne over Stillehavet, og om de ikke mer enn tjue siloene de hadde kampklare forrige tiår kan tas ut i et forkjøpsangrep med konvensjonelle våpen, utgjør ikke den kinesiske atomtrusselen lenger noen troverdig avskrekking.

Ved å mangedoble sin langtrekkende atomvåpenkapasitet imøtekommer kanskje Kina den amerikanske utfordringen. Det kinesiske atomarsenalet kan da ikke lengre tas ut av et enkelt amerikansk forkjøpsangrep. Et langt større spørsmål er om kineserne med dette er i ferd med å endre atomvåpenstrategi helt grunnleggende. Om Kina ikke lenger bare vil hegne om sin regionale stormaktstatus, men med dette søker strategisk balanse med USA og Russland, står verden ovenfor en langt mer alvorlig situasjon; en overgang fra bipolar geopolitikk opprettholdt ved atomvåpnenes avskrekkende effekt til en langt mer ustabil tri-polar situasjon. Dette vil kunne senke terskelen for bruk av atomvåpen betraktelig.

Videre bør vi stille oss spørsmål om hvorfor denne opprustningen finner sted akkurat nå. Eksperter som Tong Zhau ved Carnegie´s Nuclear Policy Program anser dette årets opprustning som noe helt nytt fra kinesisk hold.4 Det handler ikke lenger bare om å erstatte eldre kapasiteter i atomvåpenarsenalet med nyere, men om å endre den strategiske balansen. Dette endrer også virkeligheten for amerikanske krigs-planleggere. Eksempelvis ved amerikansk inngripen etter et kinesisk angrep på Taiwan vil Kina med sin nye kapasitet raskt kunne gjengjelde ovenfor USA med atomvåpen, hvilke ikke har vært aktuelt i tidligere scenarier. Samtidig vedtar altså NATO å satse videre på militær avskrekking, også med atomvåpen, og å øke sin innsats på dette feltet.5 Hva angår norsk

Kinesisk atomvåpenopprustning møtes med vestlig oppdemmingspolitikk

Joe Biden og Xi Jinping under Bidens besøk i Kina, i 2011. Bildet er fra Wikimedia Commons.

politikk for atomnedrustning burde dermed også vår stemme i NATO være et helt sentralt tema. I øyeblikket synes imidlertid ingen partier å være på akkurat den ballen.

Fra begrenset avskrekking til noe større? Maos atomprogram kom til etter den første Taiwan-stred krisen i 1954-55. Grunnen til at Kina utviklet atomvåpen var ikke for å oppnå strategisk balanse med USA og Sovjetunionen, men for å opprettholde Kinas rolle som regional stormakt. Derfor ble også målet for atomvåpenprogrammet kun å oppnå en begrenset avskrekkingseffekt, da ved å besitte et begrenset antall atomvåpen. Fra Kina testet sitt første atomvåpen i 1964 til deres sist publiserte atomvåpenpolicy i 2011 har også en slik begrenset avskrekking vært kinesernes uttrykte formål med deres atomstyrker. Derfor har Kina også fastholdt at de ikke vil bruke atomvåpen før de eventuelt selv er under angrep. USA, Russland og NATO holder derimot muligheten åpen for først å kunne angripe med atomvåpen.

På midten av 1980-tallet kan Kina sies å ha oppnådd troverdig atomavskrekking ovenfor USA og Sovjet. Dette med bemerkelsesverdig få atomvåpen i sitt arsenal. Mens Kina på dette tidspunktet hadde omtrent 240 atomstridshoder, hadde USA tilsvarende 23 000 og Sovjet 39 000.6 I dag besitter kineserne minst 80 flere atomstridshoder, mens USA og Russlands arsenaler er redusert til omtrent 3 800 og 4 300. I denne perioden har også USA blitt etablert som Kinas fremste rival. President Xi fremholder i dag at missilstyrkene er hjørnestenen i Kinas strategiske avskrekking, og utgjør det strategiske grunnlag for Kinas stormaktstatus.7 Fremveksten av Kina som global stormakt, og de geopolitiske spenningene vi har sett utvikle seg over det siste tiåret som følge av dette, må derfor også forstås som direkte relevant for den pågående opprustningen av atomvåpen. Siden Deng Xiaopings tid har også Kinas planlegging for bruk av atomvåpen endret seg betydelig. Landet har gått fra en svært enkel planlegging for bruk av atomvåpen, hvor et innkommende atomangrep skulle besvares med å sende av gårde et titalls DF-5 missiler, til i dag å ha planer for hundrevis av opsjoner for bruk av svært mange forskjellige atomvåpen. Kina er i dag også i ferd med å utplassere MIRV-teknologi, hvilket i praksis betyr at et titalls atombomber kan leveres fra hvert enkelt missil. De har også tusenvis av nye mellomdistansemissiler og ubåtavfyrte missiler utplassert. I denne situasjonen vil det være naivt å forholde seg til kinesisk

«På NATOs toppmøte i juni vedtok alliansen en mer konfronterende Kina-politikk.»

Et eldre Titan interkontinentalt ballistisk missil, lagret i en silo i Arizona. Bildet er fraWikipedia Commons.

atomvåpendoktrine som noe konstant.

Et annet åpenbart skifte angår tilgang på kapital og teknologi. Kinas moderniseringsprogram for atomvåpen har over de siste to tiårene frembrakt svært mye ny våpenteknologi, og budsjettbegrensningene for slik utvikling er langt mindre begrenset enn tidligere. Kinas militære utgifter er også de som har økt aller mest over tid, med hele 26 % vekst over det siste tiåret. 2020 var også det tjuesjette året på rad at Kina økte sitt militære forbruk. Selv om USA økte sitt militære forbruk med 4,1 % dette året, hvilke utgjorde en dobbelt så stor økning som Kina, må ikke disse langsiktige trendene undervurderes.8 Kinas våpenteknologiske utvikling, og deres økende investeringer i militær virksomhet, bidrar til at USAs militærteknologiske fortrinn svinner over tid. Atomopprustning som respons på utplassering av rakettskjold Selv om USAs antall atomstridshoder i dag bare er 12 % av det de hadde på høyden av den kalde krigen, opplever Kina de amerikanske atomvåpnene mer truende enn tidligere. Fra kinesisk hold gjør det liten forskjell om amerikanernes atomangrepsevne er ti eller hundre ganger den Kina besitter. Det som bekymrer Kina mest er at tabuet mot bruk av atomvåpen synes å svekkes i USA. Dette er et komplisert tema, som også angår nye amerikanske kapasiteter innen etterretning, rekognosering, sensor og databehandlingsteknologi, i tillegg til utviklingen av USAs atomvåpenpolitikk.9 Men uansett hvorfra en analyserer de kinesiske bekymringene for atomkrig med USA står rakettskjoldutviklingen i Stillehavet helt sentralt. I 2019 uttalte professor Wu Riqiang ved Renmin Universitetet at den største utfordringen for kinesisk kjernefysisk avskrekking overfor USA er amerikanernes utbygging av rakettskjold. Slik vil det også være i overskuelig fremtid.10 Selv om kinesiske myndigheter hittil kun refererer til denne trusselen på generelt nivå, bør dette analyseres konkret ut fra de scenariene Kina selv planlegger for. Områdene hvor Kina anser militær konflikt med USA mest sannsynlig er øyer tett inntil det kinesiske fastland, slik som Ryuku øyene, Taiwan og nord-Filipinene.

Det er hovedsakelig to hovedgrupper av krigs-scenarier som i dag synes å bekymre Kina. Den første gruppen angår strategisk utveksling, hvilke da innebærer at USA angriper Kina med atomvåpen, og Kina så besvarer dette angrepet med atomvåpenangrep mot USAs eget terri-

«Ved å mangedoble sin langtrekkende atomvåpenkapasitet imøtekommer kanskje Kina den amerikanske utfordringen. Det kinesiske atomarsenalet kan da ikke lengre tas ut av et enkelt amerikansk forkjøpsangrep.»

«Kinas moderniseringsprogram for atomvåpen har over de siste to tiårene frembrakt svært mye ny våpenteknologi, og budsjettbegrensningene for slik utvikling er langt mindre begrenset enn tidligere.»

torium. Her kan flere varianter være relevante, avhengig av om Kina vil avfyre alle sine atomvåpen mot amerikanske mål med en gang, og om målene for disse vil være amerikanske storbyer eller militære mål. Kort oppsummert vil de amerikanske rakettskjoldkapasietetene være mer effektive mot kinesisk gjengjeldelse som kommer gradvis (hvor en holder igjen atomvåpen for senere bruk, og forsøker å dempe eskalasjon) og rettet mot militære mål (hvilke vil ha mindre avskrekkende effekt enn storbyer, og dermed kreve langt flere kinesiske atomvåpen for å oppnå tilsvarende effekt). Amerikansk rakettskjold vil i de fleste av disse scenariene incentivere mer massiv gjengjeldelse fra Kina, da med langt større potensial for sivil lidelse.

Den andre gruppen av scenarier som får kineserne til å bekymre seg for amerikansk rakettskjold angår amerikanske angrep mot regionale mål. Om USA skulle angripe regionale mål med atomvåpen, har Kina store mengder kort- og mellomdistansevåpen med atomstridshoder klare, intendert angrep mot amerikanske militære mål i regionen, eksempelvis på Guam. Igjen vil rakettskjold være et mer effektivt mottiltak om Kina velger en strategi tuftet på begrenset gjengjeldelse. Igjen utgjør dette et incentiv for kineserne til å planlegge for mer massiv gjengjeldelse, hvor da en større andel av missilene vil kunne trenge gjennom amerikanernes rakettskjold. USAs rakettskjold utfordrer ikke bare Kinas mulige bruk av atomvåpen, men også deres konvensjonelle styrker. Dette fordi USAs rakettskjoldkapasiteter også inkluderer svært kraftige radarer, som eksempelvis kan identifisere kinesiske fly. Slike kapasiteter er både utplassert i Sør-Korea og Japan, og på en lang rekke militære fartøy som patruljerer både Sør-Kina-havet, Gulehavet, Koreastredet og Japanhavet. Amerikanernes THAAD rakettskjold i Sør-Korea har eksempelvis radar som kan se langt inn i fastlandskina, hvilke åpenbart også oppleves som en stor konvensjonell utfordring fra kinesisk hold.

Er det egentlig rakettskjoldet eller geopolitikken som truer? Det er grunn til å tro at USAs rakettskjold oppleves vel så mye som en geopolitisk trussel som en rent militær-teknisk trussel i Kina. Rakettskjoldutbyggingen har etablert strategiske allianser for USA, som helt klart forstås som geopolitiske utfordringer for Kina. Her er altså den strategiske motivasjonen for amerikansk rakettskjoldutvikling relevant. I Kinas nasjonale forsvarsstrategi fra 2017 opponeres det mot at land inngår i USAs rakettskjold for «å bygge kald-krigs allianser» med USA.11 I øyeblikket bidrar både SørKorea, Japan og Australia i Stillehavsdelen av USAs globale rakettskjold. over Australias nye forsvarssamarbeid med USA og Storbritannia, AUKUS, har Kina gjort det svært tydelig at de opplever amerikansk Kina-politikk som en oppdemmingspolitikk, hvor nettopp slike regionale allianser er truende. Som ledd i dette forsvarssamarbeidet bidrar USA og Storbritannia til at Australia får åtte atomdrevne ubåter. Disse er svært stillegående og har en langt større rekkevidde enn alle andre alternativ. Dermed kan australske ubåter snart patruljere helt inn i Sør-Kina-havet og det Indiske hav. Kina anser denne australske ubåtkapasiteten som truende for Kinas annenslagsevne fra eget ubåtvåpen. Det vil si deres evne til å slå tilbake med atomvåpen avfyrt fra deres ubåter, om de da først angripes av USA.12 Det er dette som får Kinas utenrikspolitiske talsmann til å uttale at AUKUS er uansvarlig, vil underminere regional stabilitet og bidra til å intensivere våpenkappløp. 13

Amerikansk politikk å følge med på i tiden som kommer I skrivende stund utarbeider Biden-administrasjonen både ny strategi for atomvåpen og ny strategi for deres rakettskjoldutvikling. USAs nye «Nuclear Posture Review» skal være klar på nyåret 2022. Dette dokumentet vurderer både antall atomvåpen, hvordan disse skal utplasseres, de budsjettmessige rammer dette vil kreve og ikke minst de politiske forhold som etter administrasjonens syn legitimerer det å holde seg med disse masse-

En grafisk fremstilling av hvordan det er planlagt at det amerikanske rakettskjoldet skal fungere. Bildet er fra Wikipedia Commons.

ødeleggelsesvåpnene. Lite tyder på at Bidens atomvåpendoktrine vil bidra til noen form for avspenning opp mot Kina.

Samtidig som Bidens nye atomvåpenpolitikk fremlegges, vil også administrasjonens nye politikk for rakettskjoldutvikling fremlegges. Denne politikken har det vært jobbet med siden juni. Heller ikke på dette feltet er det særlig grunnlag for håp om avspenningspolitikk. Biden valgte i mai å fortsette president Trump sin plan for videre rakettskjoldutvikling. Et nytt avskjæringsmissil til systemet skal utvikles med en levetidskostnad på ca. 18 milliarder dollar.14 Mens både kinesiske og russiske protester mot rakettskjoldutviklingen intensiveres, synes ikke amerikanerne videre interessert i å imøtekomme disse. Dette begrenser fremtidige muligheter for atomnedrustning både mellom USA og Russland, og mellom USA og Kina. Om målet er avspenning, må derfor også amerikansk rakettskjoldutvikling tas inn i atomnedrustnings-likningen i tiden som kommer.

1. Hans M. Kristensen og Matt Korda i «Chinese nuclear forces», publisert i Bulletin of the Atomic Scientists, 10. Desember 2020 2. Lt. Gen. Robert P Ashley Jr., Defense Intelligence Agency, uttalelse gitt 29. Mai 2019 på Hudson Institute. Uttalelsen er tilgjengelig på: https://www.dia. mil/News/Speeches-and-Testimonies/Article-View/ Article/1859890/russian-and-chinese-nuclear-modernization-trends/ 3. NATO communique av 14. Juni 2021, Pkt 3, sitat: «China’s growing influence and international policies can present challenges that we need to address together as an Alliance. We will engage China with a view to defending the security interests of the Alliance”. Også pkt 55, sitat: “Allies urge China to engage meaningfully in dialogue, confidence-building, and transparency measures regarding its nuclear capabilities and doctrine.” Kilde: Press release (2021)086, “Brussels Summit Communique”, publisert 14. Juni på NATO.int. 4. Se: https://carnegieendowment.org/2021/08/05/ what-s-driving-china-s-nuclear-buildup-pub-85106 5. Proposal 2: «Strengthened Deterence and Defense», se: https://www.nato.int/nato_static_fl2014/ assets/pdf/2021/6/pdf/2106-factsheet-nato2030-en. pdf 6. Robert S. Norris og Hans M. Kristensen: «Global Nuclear Weapons Inventories 1945-2010», Bullitin of Atomic Scientists 66, No 4 (2010), side 77-83. 7. Kinas forsvarsdepartement, se: http://www. mod.gov.cn/reports/2016/hz/2016-06/30/content_4684710.htm 8. Alexander Harang, “Verdens militære stormarked», Fredsnasjonen i Ny Tid, publisert 1. juni 2021 9. Tong Zhao, “Narrowing the US-China gap on missile defense – how to help forestall a nuclear arms race”, Carnegie, 2021, side 4-7. 10. Wu Riqiang : “Dim hope for disarmament and approaching risk of build up”, Nuclear disarmament: a critical assessment, redigert av Bård Niklas Sveen og Olav Njølstad, Routledge 2019. 11. State Council Information Office, “China´s policies on Asia-Pacific security cooperation”, China Daily, 17. Januar 2017. 12. Se Ramesh Thakur «In AUKUS We Trust: “Australia’s Security Settings Return to the Future”, Toda peace Institute, Policy brief 115, September 2021. 13. BBC 16. September, se: https://www.bbc.com/ news/world-58564837 14. Se Arms Control Assosiation sin orientering om utviklingen pr oktober 2021 på https://www. armscontrol.org/act/2021-10/news/missile-defense-review-begins «Amerikansk rakettskjold vil i de fleste av disse scenariene incentivere mer massiv gjengjeldelse fra Kina, da med langt større potensial for sivil lidelse.»