Kinesisk atomvåpenopprustning møtes
Ny kinesisk atomopprustning utfordrer i dag verdens strategiske balanse. Utsiktene for avspenning svinner, og terskelen for bruk av atomvåpen kan reduseres kraftig på kort tid. Mens NATO etablerer en mer konfronterende Kina-politikk bygger amerikanerne nye regionale allianser som oppdemning mot Kina. Denne artikkelen søker å belyse Kinas pågående opprustning, og særlig diskutere USAs rakettskjoldutvikling som mulig drivkraft bak denne farlige utviklingen.
Av Alexander Harang, landsstyremedlem i Nei til Atomvåpen, og leder av organisasjonens politiske utvalg Kina besitter i dag verdens tredje største atomvåpen-arsenal. Dette arsenalet teller omtrent 350 atomstridshoder, hvorav minst 270 er operative.1 For ti år siden hadde ikke Kina mer enn 60 langtrekkende atomvåpen. I år bygges mer enn 200 underjordiske siloer for interkontinentale atommissiler i Kina. Stormakten sjøsetter stadig nye ubåter med atomvåpen ombord. Et nytt langtrekkende missil som kan levere atomstridshoder fra luften er under utvikling. Amerikanerne regner med at kineserne vil doble sitt antall atomstridshoder det kommende tiåret.2 Dette er avgjørende kontekst for å forstå NATOs nye linje mot Kina. På NATOs toppmøte i juni vedtok alliansen en mer konfronterende Kina-politikk. I toppmøtets sluttdokument heter det seg at Kinas økende makt i internasjonal politikk kan utfordre alliansens sikkerhetspolitiske interesser, og at NATO vil
16
Sosialistisk framtid nr. 3 - 2021
stå sammen for å forsvare disse interessene. Samtidig anmodes Kina om å ta del i konstruktiv dialog med NATO om deres atomvåpenkapasiteter og dertil doktrine. 3 Nå som stadig færre møteplasser for slik dialog er tilgjengelig vil heller ikke dette bli enkelt. Måneden etter toppmøtet avslørte så amerikanske forskere en massiv utbygging av underjordiske siloer for langdistanseraketter i Kina. I juli og august er tre enorme utbygginger av slike silo-anlegg påvist i Kina. Det hele sår tvil om landets offisielle atomvåpenpolitikk, som tradisjonelt har vært tuftet på «minimal avskrekking».
Det kinesiske atomarsenalet kan da ikke lengre tas ut av et enkelt amerikansk forkjøpsangrep. Et langt større spørsmål er om kineserne med dette er i ferd med å endre atomvåpenstrategi helt grunnleggende. Om Kina ikke lenger bare vil hegne om sin regionale stormaktstatus, men med dette søker strategisk balanse med USA og Russland, står verden ovenfor en langt mer alvorlig situasjon; en overgang fra bipolar geopolitikk opprettholdt ved atomvåpnenes avskrekkende effekt til en langt mer ustabil tri-polar situasjon. Dette vil kunne senke terskelen for bruk av atomvåpen betraktelig.
Selv om kineserne ennå ikke har proklamert noen konkret begrunnelse for sin pågående silo-utbygging, har de lenge uttrykt bekymring for at amerikanernes rakettskjoldutbygging og deres utplassering av konvensjonelle presisjonsvåpen i regionen utfordrer deres atomarsenals avskrekkende effekt. Om kinesiske atomvåpen kan skytes ned av amerikanerne over Stillehavet, og om de ikke mer enn tjue siloene de hadde kampklare forrige tiår kan tas ut i et forkjøpsangrep med konvensjonelle våpen, utgjør ikke den kinesiske atomtrusselen lenger noen troverdig avskrekking.
Videre bør vi stille oss spørsmål om hvorfor denne opprustningen finner sted akkurat nå. Eksperter som Tong Zhau ved Carnegie´s Nuclear Policy Program anser dette årets opprustning som noe helt nytt fra kinesisk hold.4 Det handler ikke lenger bare om å erstatte eldre kapasiteter i atomvåpenarsenalet med nyere, men om å endre den strategiske balansen. Dette endrer også virkeligheten for amerikanske krigs-planleggere. Eksempelvis ved amerikansk inngripen etter et kinesisk angrep på Taiwan vil Kina med sin nye kapasitet raskt kunne gjengjelde ovenfor USA med atomvåpen, hvilke ikke har vært aktuelt i tidligere scenarier. Samtidig vedtar altså NATO å satse videre på militær avskrekking, også med atomvåpen, og å øke sin innsats på dette feltet.5 Hva angår norsk
Ved å mangedoble sin langtrekkende atomvåpenkapasitet imøtekommer kanskje Kina den amerikanske utfordringen.
