Hva er økologisk landbruk?
Av Ole-Jacob Christensen, småbruker, styremedlem Vestre Slidre MDG Interessen for økologisk mat øker. Omsetningen av økologisk mat og drikke øker år for år i Norge, og var i 2020 på 1,7 milliarder kroner, en økning på 25% fra året før1. Trenden er den samme i landene rundt oss. Fortsatt utgjør salget av økomat bare 2% av den totale matomsetningen i Norge2 - mot rundt 10% i Sverige og rundt 13% i Danmark. Norge er altså en økosinke, kanskje fordi mange oppfatter at norsk landbruk generelt er mindre industrialisert enn i andre land. Men hva er egentlig økologisk landbruk, og hva er motivasjonen for å produsere og spise økologisk mat? Regelverket For hva betyr det egentlig at gulroten, melkekartongen eller eplene du finner i butikkhyllene er økologiske produkter? Et veldig kort svar, kan være at de er godkjent av en offentlig instans, og er produsert i henhold til et regelverk for økologisk landbruk. I Norge forvaltes godkjenningen av Debio. Debio godkjenner i henhold til et europeisk regelverk, og foretar årlig inspeksjoner på de gårdsbrukene som har meldt seg inn i ordningen. Inspektørene snakker med brukerne, ser på
28
Sosialistisk framtid nr. 1 - 2022
jorder og fjøs, og ikke minst kontrollerer regnskapene for å forvisse seg om at det ikke er kjøpt inn driftsmidler som ikke er godkjent. I første rekke dreier det seg om kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Videre ser de til at reglene for dyrevelferd er fulgt: Har dyra tilstrekkelig plass når de står inne, blir kyr som står på bås, luftet regelmessig, osv. Fôres dyra etter forskriftene? Og hva med selve grunnlaget for landbruket, jorda? Har gården et vekstskifte som ikke piner ut jorda, og som gir en god kontroll med ugresset? Debio foretar også uanmeldte besøk, og som økobonde føler jeg at systemet fungerer godt og gir trygghet for at forbrukerne faktisk får mat som svarer til kravene. Ifølge den internasjonale organisasjonen for økologisk landbruk, IFOAM, defineres økologisk landbruk slik: «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bære-
”Bærekraft, altså at naturressursene brukes uten å forbrukes, har vært en rettesnor for økologisk gårdsdrift lenge før begrepet ble laget av Brundtlandkommisjonen på 1980-tallet.”
kraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle.»3 Bærekraft Bærekraft, altså at naturressursene brukes uten å forbrukes, har vært en rettesnor for økologisk gårdsdrift lenge før begrepet med laget av Brundtlandkommisjonen på 1980-tallet. Jeg tror de aller fleste av oss som driver med økologisk landbruk, føles oss forpliktet og inspirert av en slik tankegang, og innretter gårdsdriften slik at den på enkelte områder går lengre enn regelverket krever. På småbruket Vikabråten som vi driver, har vi for eksempel valgt å ikke gi kraftfôr til kyrne våre. Vi har også valgt å la dem gå på skogs- og fjellbeite hele sommeren, selv om regelverket ikke krever dette. Disse tilpasningene er viktige, siden regelverket bare kan inneholde regler som er anvendbare under alle forhold. Et viktig prinsipp i økologisk drift er jo nettopp å tilpasse driften til økosystemene, og de er lokale og forskjellige. En økogård på flatbygdene må nødvendigvis drives annerledes enn en økogård i en fjellbygd. Jeg tror at det som betyr mest for forbrukeren som skal velge mellom økologiske og konvensjonelle produkter, er egen helse, miljø og dyrevelferd. Men stadig flere føler nok at hva vi spiser er et mer grunnleggende, kanskje til og med eksistensielt
