Line S. Hvoslef

Lars Elton

Line S. Hvoslef

Minner fra steder som ikke finnes

5 Verk 2016–2025 97 Scenografiske prosjekter 205 Utsmykninger 226 Verk 1994–2016

Bildene, teksten og fremtiden

Utsmykninger

Inspirasjon, utvikling og særpreg

Landskap

Akryl, tusj og

olje på lerret

60 × 80 cm

Landskap med trær

Akryl, tusj og

olje på lerret

70 × 50 cm

2020

Åpent landskap

Akryl, tusj og

olje på lerret

100 × 120 cm

Havlandskap

Akryl, tusj og

olje på lerret

110 × 140 cm 2016

Landskap

Akryl, tusj og

olje på lerret

60 × 80 cm

Etterlandskap

Scenografi til forestilling i samarbeid med koret

2023

Volve Vokal

Bergen Kjøtt

Lars Elton

Minner fra steder som ikke finnes

Det første møtet

Entusiastiske utstillingsopplevelser skal man ta vare på. Denne boken har sitt utgangspunkt i et besøk i bergensgalleriet Kunstgarasjen i 2019. Jeg hadde reist over fjellene for å se og anmelde festspillutstillingen i Bergen Kunsthall. Da jeg hadde litt tid til overs, fulgte jeg et tips om å ta bybanen ut til Florida (som bergensere uttaler med langt trykk på i­en – jeg synes det er like morsomt hver gang jeg hører annonseringen på bybanen) og gå innover langs sydsiden av Store Lungegårdsvannet. Målet var Line S. Hvoslefs utstilling «Lydlandskap». Det var kunstneren Marianne Heske som hadde tipset meg, og sannelig var ikke både hun og Line S. Hvoslef til stede, så jeg fikk en fin og opplysende omvisning.

Jeg hadde uansett høye forventninger, for tre år etter at over 130 av byens kunstnere hadde gått sammen om å bygge opp Kunstgarasjen i et tidligere industribygg, hadde galleriets gode rykte nådd kritikeren fra hovedstaden (det vil si: meg). Møllendalsveien er jo ikke akkurat en adresse du tilfeldigvis dumper innom, men i likhet med andre severdige bergensgallerier utenfor sentrum1 – som Galleri Langegården på Fjøsanger, Vedholmen Galleri på Lepsøy i Os kommune, Høyersten Contemporary på Kronstad, Galleri Christinegaard i Sandviken og Tag Team Studio i Kunstgarasjens nabobygg, pluss de allerede den gang nedlagte galleriene S.E. i Kalfarveien og Bohlou på Nygårdshøyden –viste Kunstgarasjen seg vel verdt litt møye.

Dette var mitt første besøk i galleriet. Den uvanlige opplevelsen gjorde at det var mer enn verdt turen. Utstillingen var sterk, lavmælt og overraskende annerledes. Mari Slaatelids festspillutstilling2 var fin nok,

1 Jeg har ikke glemt de gode sentrumsgalleriene, som Entrée i Markeveien og Hordaland Kunstsenter på Klosteret.

2 Jeg er (frilans) kunstanmelder for Dagsavisen i Oslo, men i 2019 anmeldte jeg Mari Slaattelids festspillutstilling i Bergens Tidende 24. mai.

men det er minnet om Line S. Hvoslefs utstilling som fortsatt sitter spikret i hodet mitt. Her var det malerier med et visuelt særpreg ulikt noe annet jeg hadde sett før. Jeg ble engasjert i møtet med billedkunst som befant seg i et tvetydig spenn mellom estetisk nytelse og fremmedgjørende distanse. Flere av maleriene virket ganske mørke, men de hadde et indre lys som så ut til å komme innenfra flaten. I maleriene møtte det intuitive det kalkulerte, og motivenes forfinede detaljer skapte en klar kontrast til de lite stedbundne landskapenes uendelighet.

Utstillingen bød også på en interaktiv vegginstallasjon med et visuelt og lydlig uttrykk av en annen verden. Lydveggen målte hele 2,3 × 13,2 meter, og den multimediale opplevelsen førte meg inn i fremmede landskap fra en ukjent virkelighet. Lyden understøttet den visuelle opplevelsen av rom til å drømme seg bort i. Jeg ble bergtatt, og jeg brukte mye mer tid enn jeg hadde planlagt. Det var så vidt jeg rakk tidsnok tilbake til flyplassen. På flyturen hjem til Oslo var det mye å tenke på.

I ettertid har jeg oppdaget at jeg ikke er alene om å være begeistret. Høsten 2021 vendte Line S. Hvoslef tilbake til det tradisjonstunge bergensgalleriet Langegården etter en 20 års pause. Det ga gallerist Anne Sofie Bertelsen grunn til å komme med følgende utbrudd i et fint oppslag i lokalavisen Fanaposten: «Line Hvoslefs bilder er til å få bakoversveis av! Hun er en av våre virkelig markante kunstnere, både på Vestlandet og Norge.»3

Denne entusiasmen speiler den opplevelsen jeg hadde i Kunstgarasjen to år tidligere. «Lydlandskap» viste seg å være en god utstillingstittel. Åpenbaringen jeg opplevde gjennom kombinasjonen av maleri og lydlegging av gallerirommet, ga meg lyst til å finne ut mer om denne bergenskunstneren. Og jeg må innrømme at jeg i 2019 ikke visste hvem Line S. Hvoslef var. Jeg var helt blank, bortsett fra at etternavnet for så vidt var kjent: S­en står for Sæverud, og både det og Hvoslef er kjente navn i norsk musikkhistorie. Jeg hadde hørt musikk av faren, komponisten Ketil Hvoslef. Og bestefaren Harald Sæverud er en legende av (kultur­)historiske dimensjoner: «Rondo amoroso» er en slager av den gamle sorten, og hans «Kjempeviseslåtten» dukker stadig opp i mitt hode.

Det forundrer meg fortsatt at en så merittert billedkunstner som Line S. Hvoslef hadde gått under min radar. I 2019 hadde jeg tross alt vært aktiv kritiker i nærmere 35 år, og jeg hadde dekket billedkunstfeltet i 25 år. Når jeg ser tilbake på oppdagelsen i dag, vil jeg si at den manglende kjennskapen representerte et markant hull i min kunnskap om norsk samtidskunst. Men det må jeg legge til side, for nå bør jeg

Utstillingen «Lydlandskap» i Kunstgarasjen 2019.

Fra konsert i lydveggen, Kunstgarasjen 2019. Ensemblet F­nimbus, ledet av Jostein Stalheim. Halldis Rønning (nøkkelharpe/perkusjon), John Ehde (cello), Patricia Michlits (blokkfløyte) og Jostein Stalheim (akkordeon).

sørge for å holde stø kurs, legge opp rammene for denne teksten og plassere denne uvanlige kunstneren på kartet.

En stund trodde jeg det ville bli en enkel oppgave å skrive om Line S. Hvoslef. Men etter at jeg begynte på prosjektet, har den ene overraskelsen fulgt den andre. Etter hvert som jeg er blitt kjent med kunstnerskapet hennes, har jeg oppdaget at det er mye mer mangfoldig enn det som kommer til uttrykk i de billedlagte flatene maleriene møter verden med. Kunstnerskapets mange forgreninger står i skarp kontrast til de fine overflatene i maleriene hennes. Og de er virkelig flate. Du kjenner knapt nok en eneste forhøyning når du stryker fingrene over overflaten. Tykke lag med maling og pastose og ekspressive strøk er ikke et alternativ for denne kunstneren. Like fullt har hun opparbeidet seg en teknikk som lar lys og farger skinne gjennom de mange lagene hun laserer på lerretet. Teknikken bruker hun til å lage malerier med en særegen visuell drømmeverden som betrakteren kan knytte seg til gjennom antydningen av gjenkjennbare elementer som forbinder kunsten med den virkelige verden. Men det er ofte et «slør» mellom motivet og virkeligheten, en meditativ tilstand som åpner for fabuleringer og mentale reiser inn i ukjente rom.

Jeg skal vende tilbake til utstillingen i Kunstgarasjen, men før vi kommer så langt, vil jeg forsøke å trekke linjer til de bakenforliggende forholdene som har bidratt til å gjøre Line S. Hvoslef til den hun er. Ved siden av den relativt spesielle familiebakgrunnen er det ikke vanskelig å trekke den konklusjon at kunstneren er et produkt av de gjennomgripende samfunnsendringene som fulgte av etterkrigstidens rivende utvikling. Hun er født i 1965, og hun fikk sin utdanning i 1980­årene, i en tid da politiske omveltninger og nye, kunstneriske teknikker var hverdagskost. Like fullt valgte hun maleriet som sitt foretrukne medium. Men hun lot ikke det være en begrensning som bandt henne til bare å jobbe med de klassiske teknikkene maleri, tegning og grafikk. Det at hun også utfolder sitt talent innenfor utsmykninger, musikk og scenografi og dessuten jobber med performance sammen med andre, gir kunstnerskapet en bredde som utvider perspektivet på hva en kunstner kan være. Hennes mangfoldige inngang til kunsten går langt utover en billedkunstnerisk jakt etter det som – hos mange andre kunstnere –skal bygge opp en stor kunstnerpersonlighet. Kunstverdenen er full av selvhevdende egoer, men den er også en havn for mennesker som jobber med kunst ut fra et indre behov. De har ofte en beskjeden fremtoning, og akkurat som «vår kunstner» er de ofte hyggelige, interessante og sosiale på både et privat og faglig

plan. De liker bare ikke å braute for å komme seg frem i verden. Selv om store deler av tiden tilbringes alene på atelieret, er Line S. Hvoslef en kunstner som er glad i å samhandle med andre mennesker. Hun har dyrket samarbeidet i prosjekter der hennes kunst tjener som scenografi og samspillende element i ulike multimediale forestillinger, eller «eventer», som det heter på «ny norsk». I tillegg til å være en aktiv utstiller har hun også laget et stort antall utsmykninger. Å kalle henne mangfoldig er en underdrivelse.

En sentral oppdagelse i mitt møte med Line S. Hvoslefs kunstnerskap er opplevelsen av at hun er en multikunstner som griper over flere tidsepoker. På én måte gjør dette henne til en kunstner som står utenfor tiden – samtidig som hun er midt i den. I mine øyne gjør de mange uttrykksformene henne bare mer interessant. I store deler av det siste århundret (i.e. 1900­tallet), og spesielt i etterkrigstiden, er det min opplevelse at fordypelse og spesialisering var både kunstens og (det vestlige) samfunnets ideal. Men i tiden etter årtusenskiftet har vi sett at mange unge kunstnere – i likhet med Line S. Hvoslef – tar i bruk ulike kunstneriske teknikker og brer seg ut over et vidt tilfang av tekniske og sjangermessige tilnærminger til egen kunst.

Line S. Hvoslef har stått for en slik mangfoldstenkning siden hun ble bevisst at hun kunne og skulle bli kunstner. Ved det kan hun plasseres som en som både foregriper de senere års utvikling og ser tilbake til tiden før, rundt og etter forrige århundreskifte. På den tiden spredde for eksempel en multikunstner som Pablo Picasso talentet sitt på alle mulige kunstneriske teknikker. Vi ser det samme i andre kunstarter, for eksempel i arkitekturen. Der var idealet lenge at arkitekten skulle beherske alle designmessige utfordringer. I dag er faget splittet opp i en rekke fagdisipliner, der ingeniørkunnskap, møbeldesign og interiør­ og landskapsarkitektur supplerer den rollen arkitekten i tidligere tider fylte alene. Slik sett står Line S. Hvoslef i en lang tradisjon som hun likevel har formet til sin egen. Det ser vi allerede i overgangstiden fra ungdom til voksen.

Neste oppslag: Detalj fra Lydlandskap Interaktiv lydvegg Kunstgarasjen 2019

Del av utsmykningen Opptur Akryl og tusj på betong 2018

Øygarden medisinkse senter

Alle fugler

Interaktiv lydvegg med integrerte lydgivere og høyttalere, elektronisk bearbeidet lyd

Ca. 130 × 1100 cm 2016

Voss videregående skole avdeling for tilrettlagt opplæring

Dreamscape

Olje på lerret

95 × 120 cm

f 20.03.65 Stockholm

UTDANNING / EDUCATION

1985–1992 Vestlandets Kunstakademi, (Kunsthøyskolen i Bergen)

1989 Exeter College of art and design, England

1984–85 Strykejernet tegne og maleskole, Oslo

SEPARATUTSTILLINGER (UTV.) / SOLO SHOWS (SEL.)

2012, 2016, 2020, 2024

Vedholmen galleri, Os

2022 Tynset Kulturhus, festivalkunstner Trontalks

2022 Haugesund Billedgalleri

2022 Bodø Kunstforening 1997, 2000, 2021

Galleri Langegården, Bergen

2020 Galleri Christinegaard, Bergen

2019 Kunstgarasjen, Bergen

2019 Galleri Holmen, Balestrand 1999, 2013, 2016

Galleri Kampen, Oslo

2014 Visningsrommet, USF, Bergen 2005, 2009 Galleri Gann, Sandnes

2009 Copenhart Gallery, København 2002, 2005, 2008, 2013

Galleri S.E, Bergen

2008 Risør Kunstforening

2007 Galleri Voss

2007 Nord­Trøndelag Fylkesgalleri

2005 Arendal Kunstforening

2005 Hardanger Kulturgalleri

1996 Mandal Kunstforening

1995 Cité, Paris

1994 Bergens Kunstforening

KOLLEKTIVUTSTILLINGER (UTV.) / GROUP SHOWS (SEL.)

2024 «Grieg Contemporary» Oseana kunst & kultursenter, Os

2024 «Håndplukket» KB Contemporary, Oslo 2017, 2022 Vedholmen galleri, Os

2021 KODE, Bergen kunstmuseum, «First the Good News»

2019, 2021 Haugesund billedgalleri

2017, 2020 Nordnorsken

2019 Look North ­ A horizontal state of mind, NNBK, Harstad

2018 Vevring utstillingen, Vevring

2018 Welträtsel (Floating Mountains, Breathing Glaciers) med Randi Nygård og Maja Nilsen. SCOTTY projectraum, Berlin

2018 Ball Paradox, Kafé Keese, Berlin

2017 Hier und da, kunstnere fra Norge og Tyskland. Galerie M, Potsdam, Tyskland

2016 Kunstgarasjen, Bergen

2016 Agatunet, Hardanger

2015 LOKALT 2105, Bergen gamle kretsfengsel 2010, 2014 Galleri S.E, Bergen 2006, 2012 Galleri Gann, Sandnes

2011 Galleri Parken, Bergen

2007 Galleri Galtung­Huser, Oslo 1991, 2005 Statens Høstutstilling

2005 Arendal Kunstforening

2005 LNM, Oslo

2003 Vestfossen ­03

2002 Santiago, Chile

2001 Galleri Langegården

2000 Kulturbyprosjekt Avignon, Frankrike 2000, 2001 Galleri Steen, Oslo, vårutstilling

2000 Galleri 3,14 Bergen

1997 Bergen sjøfartsmuseum 1989–1997 Vestlandsutstillingen (1989, 1992, 1993, 1994, 1995 og 1997)

1996 Småbildebiennalen i Stavanger

1995 Université Paris­Sorbonne

1988 Galleri Riise, Bergen

ANDRE PROSJEKTER (UTV.) / OTHER PROJECTS (SEL.)

2024 Videoinstallasjon, festivalen Trontalks, samarbeid med komponist Ketil Hvoslef, Tynset

2023 Videoinstallasjon / scenografi til konsert med koret Volve Vokal, Bergen Kjøtt

2022 Video/ Scenografi i samarbeid med komponist Mansoor Hosseini og Volve Vokal, BIOME, Acker Stadt Palast, Berlin

2015–2021 Drift av TARE Steigen Air, Nordland

2015–2020 Kurator, sommerutstilling TARE

2018 Plakatdesign, Akershus teater

2017 Video, Wings and Chains i samarbeid med komponist Mansoor Hosseini, Komische Oper, Berlin

2016 Presentasjon, TARE Steigen AIR, Bodø Biennale

2016 Home­Heimat­Homeland, et samarbeidsprosjekt med kunstnere fra Tyskland og Nederland. Gjennomført på TARE & Steigen AIR

2016 Video i samarbeid med komponist Mansoor Mani Hosseini, Gøteborgs Nasjonalbibliotek, Sverige

2015 Initiativtaker og arbeidsgruppe sammen med Gabriel J. Kvendseth, Olav Herman Hansen og Arvid Pettersen, LOKALT

2015 27 kunstnere i Gamle Bergen fengsel

2015 48 stunden­Neuköln, Berlin

2015/2016 Fargekonsulent, TAG arkitekter

2015 Etablering av AIR (artist in residence) i Steigen (Nord­Norge)

2014 Lydlandskap, Installasjon med spilledåser, Work in progress på BEK, Bergen

2013 Prosjektleder for kunstnerbiografi om Inger Bergitte Sæverud av professor Gunnar Danbolt

2013 Kurator, minneutstilling for Inger Bergitte Sæverud, Galleri Langegården, Bergen

2012 Utvendig veggmaleri for Nattjazz, Bergen

2011 Triptyk med spilledåser, USF, installasjon

2010 B­open Cinema, video

2009 Scenografi for Avgarde konsertserie for ny musikk.

2009 Temporær tegning med Bjørn Sortland, USF

2009 Dreamscape video, Peer Gynt salen, Bergen. Samarbeid med komponist Jostein Stalheim (Grieghallen)

2008 Movimenti forestilling , video. Samarbeid med komponist Jostein Stalheim, Galleri S.E, Bergen

2007 Oj oj festivalen (Festspillene i Bergen), temporært maleri

OFFENTLIGE KJØP / PUBLIC PURCHASES

2016, 2022 Grieg Foundation

2020 KODE, Bergen Kunstmuseum

2020 Haukeland universitetssykehus, barne og ungdomsklinikken

2019 Kunst på arbeidsplassen

2019 Tromsø kommune

2010 Bergen kommune

2007 Nord­Trøndelag Fylkesgalleri

2007 Havforskningsinstituttet, Havbruksstasjonen i Matre

2005 Statens Hus, Fylkesmannen i Hordaland

2003 Hordaland fylkeskommune

2003 Havforskningsinstituttet, G.O.Sars

2002 Bergen kommune

1992 Norsk kulturråd

UTSMYKNINGER / COMMISIONS

2024 Haukeland universitetssykehus, barneog ungdomsklinikken, Bergen, samarbeid med Ida Helland­Hansen,

2023 Askøy videregående skole

2020/21 Haukeland Universitets sykehus, akuttmottak, psykisk helsevern for barn og unge, Bergen, veggmaleri

2018 Fjell lokalmedisinske senter, veggmaleri

2018 Marie Joys Hus, Bergen, objekter i tre, stål og plexi

2018 Marie Joys Hus, Haukeland universitets sykehus, veggmaleri med lydgivere

2016 Grieg gården Grieg Foundation, Os, maleri

2016 Nye Voss Videregående skole, lydvegg

2016 Vålandshaugen Barnehage, Stavanger, utendørs silicat maleri på betong. Innendørs veggmaleri med lydgivere

2012 Bergen Kulturskole, fire etagers trappegang, veggmaleri

2007 Apeltun skole, Bergen, veggmaleri

2007 Havforskningsinnstituttet, Havbruksstasjonen i Matre, maleri

2006 Mjølkeråen skole, Bergen, utendørs veggmaleri

2004 Bergen Kulturskole, inngangsparti, veggmaleri

2001 Odinsvei bosenter, Bergen, maleri

1999 Haukeland sykehus, Bergen, maleri

1994 Bergen passkontor, maleri

1994 Gjensidige Vest, Bergen, maleri

STIPEND (UTV.) / GRANTS (SEL.)

2024 Videreføring av 10­årig arbeidsstipend

2005, 2008, 2009, 2014, 2020

Prosjektstøtte Vederlagsfondet 2008, 2012, 2014, 2020

Prosjektstøtte Bergen kommune

2018 Kulturrådet, Regionale prosjektmidler 2000, 2016 Lindbäck Langaard Stiftelse, stipend

2015 Statens 10­årige arbeidsstipend

92, 93, 95, 02, 03, 05, 06, 2014 Vederlagsfondet, arbeidsstipend

2011 Prosjektstøtte, Norsk kulturråd. Kunst og ny teknologi

2010 Bergen kommunes kulturstipend

2007 Statens 3­årige arbeidsstipend

1997, 2004, 2005

Utstillingsstipend, Kulturrådet

1999 Statens reise og studiestipend

1998 Bergen kommunes kunstnerstipend

1995 I. Lindback Langaards stiftelse, opphold Cité Internationale des Arts, Paris.

Lars Elton (født 1957) er kritiker, forfatter, frilansjournalist og redaktør. Han har vært kunstog arkitekturkritiker i Dagsavisen siden 2014. Før det har han rundt 30 års erfaring som kritiker i blant annet VG, Aftenposten, Dagbladet, Klassekampen og Morgenbladet. Elton skriver om kunst­ og kulturrelaterte emner i et bredt utvalg publikasjoner og har utgitt flere bøker.

Forfatteren har mottatt støtte fra:

Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening

Camilla Grieg

Utgivelsen er støttet av: Norsk kulturråd

Bildende Kunstneres Hjelpefond

Seatrans AS Vestland fylkeskommune

English summary translation: Arlyne Moi

Design: Silje Nes Repro: Italgraf Media

Skrift: ABC Otto

Montris Mono

Papir: Magno Satin 130 g

Maestro Print 60 g

Munken Print Polar 130 g

Trykk og innbinding: Livonia Print

© SKALD 2025 www.skald.no

ISBN 978­82­7959­396­6