MENING KÅSERI
EN HYLLEST TIL LILLADAMEN,
ET UTTRYKK JEG TROR JEG HAR FUNNET PÅ. Jeg har brukt uttrykket Lilladame siden ungdomskolen. Da trodde jeg det var et helt vanlig uttrykk, men i ettertid har jeg forstått at det muligens er noe jeg har funnet på. Hva er ei Lilladame og hva er en god definisjon? La oss mimre litt Exphil.
TEKST Torstein Bøe ILLUST. Birgithe Solstrand
30
Som universitetsstudenter i Norge har vi alle vært igjennom Peder Griffenfeld sin gave til menneskeheten, Exphil, og derfor vet vi hvor viktig det er med gode definisjoner. For å parafrasere det jeg husker så må en god definisjon, blant annet, være rimelig generaliserbar. Den må ikke være for generell og dermed omfavne alt, men den kan heller ikke være så spesifikkat den omfavner veldig få. Så hva er en Lilladame? Om du noensinne har hatt en lærer i knust og hærverk har du møtt en Lilladame. I sin mest grunnleggende form er dette kvinner som er utseendemessig lette å kjenne igjen, de har rare greier i ørene, morsomme designerbriller, kort, gjerne farget hår eller sjukt mye av det. De foretrekker store fargerike klær, derav lilla, og er, om været tillater det, som oftest observert i sandaler. Hva gjelder følelser og holdninger, elsker de det som er av kultur, gjerne fra den asiatiske, afrikanske eller sør-amerikanske verden. De har en statistisk større sjanse for å tro på alternativ
medisin, og sier de bryr seg dypt om miljøet men reiser mer enn noen andre du kjenner. De er sprudlende og levende, men har av grunner jeg ikke helt forstår en tendens til å gifte seg med ganske stive men mer finansielt stabile menn. De omfavner alt som er “naturlig”, uten at de helt kan definere hva dette er. Med dette følger en forkjærlighet for økologiske produkter, samt en tendens til å være pesketarianer, vegetarianer, eller veganer. Kunst og håndverk har man dog ikke for alltid. Jeg gikk fra Ramstad ungdomsskole videre til musikklinja på Rud vgs. Der var alle lilladamer, så der trengtes ingen definisjon - vi var hippier i utopisk forening. Så kom jeg meg endelig til Bergen og følte igjen jeg så konturene av lilladamer, skjønt at kvinnene jeg så denne gangen kanskje ikke helt hadde satt pris på å bli beskrevet som damer. Til overraskelse for ingen var den ganske store forskjellen mellom de som studerte på SV og Dragefjellet, enda større mellom studentene på HF og NHH. Jeg gjenkjente det alternative, det idealistiske og det positive iblandet den samme kulturelle grøten jeg hadde sett mens jeg forgjeves prøvde å lage
