Redd Barna Magasinet nr. 2 2024

magasinet 2/2024

MARERITT LEKEN SOM ENDTE I ET

Ahmed var ute og lekte da det smalt. Tiåringen overlevde angrepet i Gaza, men flere av vennene døde.

«Vi som enkeltmennesker kan bidra til å dytte verden i en bedre retning.»

BIRGITTE LANGE

Jeg har lyst til å skrive om håp

Barns rettigheter er under press. Stadig flere land blir mer autoritære og undertrykkende, og sivilsamfunn blir kneblet. Flere stater motarbeider aktivt prinsippet om at barn er individuelle rettssubjekter på lik linje som voksne, og flere stater har den senere tid tatt til orde for en tydelig begrensning og reversering av barns rettigheter. Mange barn opplever å ikke bli tatt på alvor, og noen blir drept, hetset, truet og kuet. Det er lett å miste motet når vi leser og hører nyheter, for det er mye dystert å lese. Og la oss huske på at nyheter nettopp er noe det er verdt å skrive om, noe utenom det vanlige.

Jeg har lyst til å skrive om håp, og nevne noen av de positive utviklingstrekkene i verden. Det gir håp med ny malariavaksine, som kan redde millioner av barns liv. Det gir også håp at barnetrygden i Norge i fjor ble økt for andre år på rad. Barnetrygden er et nøkkelverktøy for å bekjempe familiefattigdom. Det gir håp at Redd Barna er til stede der brudd på barns rettigheter skjer, og at vi faktisk kan bidra til å lindre noe av lidelsen, holde stater ansvarlige og forebygge at overtredelser skjer. Og det gir håp å se det store engasjementet i gatene blant unge og gamle for en sunnere og fredeligere verden.

Verden har en felles plan gjennom bærekraftsmålene, og vi har tidligere sett hvordan politisk vilje og stor dugnadsånd har bidratt til framskritt. Redd Barna er verdens største barnerettighetsorganisasjon, og vi skal gjøre det vi kan for å få til de framskrittene verden har forpliktet seg til gjen-

nom bærekraftsmålene. Sammen med barn og unge, givere, støttespillere og samarbeidspartnere har vi spilt en viktig rolle i framgangen i verden så langt. Samtidig har vi en stor jobb foran oss. Hvis vi ser på velferdsøkningen i verden over de siste 200 årene, ser vi enorme framskritt. Fra en tid da svært mange levde i fattigdom til i dag, hvor det er et mindretall som lever i ekstrem fattigdom. I det store bildet går verden framover. Stadig flere land er demokratiske, tilgangen til vaksiner har økt, og langt færre barn dør av sykdommer som før var dødelige. Fra at utdanning var forbeholdt de rike, er tilgang til utdanning nå anerkjent som en rettighet som de aller fleste barn får oppfylt.

Vi ser at innsats nytter. Vi er på vei til global oppvarming på 2,5 grader, og vi er langt fra å nå våre klimamål. Likevel: hadde vi ikke hatt ambisiøse klimamål og innført politikk for å kutte utslipp, hadde verden gått mot fire eller fem graders oppvarming. Det viser at politikk virker. Innsats nytter!

Dette er min siste leder som generalsekretær i Redd Barna. Det jeg tar med meg fra de siste seks årene er at innsats nytter, og at vi som enkeltmennesker kan bidra til å dytte verden i en bedre retning. I juni begynner Henriette Killi Westhrin som ny generalsekretær. Jeg ønsker henne lykke til i denne jobben med verdens viktigste oppdrag – å kjempe for barns rettigheter.

Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i rundt 116 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med over 90 000 faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna

Besøksadresse Oslo: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo. Postadresse: Postboks 6902

St.Olavsplass, 0130 Oslo

Telefon: 22 99 09 00

Internett: www.reddbarna.no

Gavekonto: 8200.01.03000

Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00

Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim

Postboks 8881, 7481 Trondheim

Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen

Regionkontor i Sør-Norge: Vesterveien 6, 4613 Kristiansand

Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø

Regionkontor i Øst-Norge: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna-magasinet

Utgiver: Redd Barna

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen

Redaksjonen ble avsluttet 14. mai 2024. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på

cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: giverservice@reddbarna.no Grafisk produksjon: Panzerprint AS

Redd Barna-magasinet er miljømerket med Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt.

Tryksag 5041-0806

Aller Trykk har i tillegg lisenser for EUblomsten, FSC og Rainforest Alliance.

Redd Barna-magasinet er Miljøfyrtårn-sertifisert.

Som Miljøfyrtårn tar vi bærekraft på alvor, og jobber kontinuerlig med miljøforbedringer og med å redusere våre klima- og miljøutslipp. Blant annet er Redd Barna-magasinet pakket i flerlagt biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes som matavfall.

Redd Barna har vært medlem av innsamlingskontrollen siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no

SVANEMÆRKET

I en landsby i Malawi har Redd Barna startet et prosjekt for å hjelpe foreldre som sliter med å brødfø egne barn. Foreldrene får pengestøtte, opplæring i hva slags ernæring barna trenger og hjelp til å dyrke egen mat. Moren til den minste jenta forteller at livet endret seg totalt etter at hun mottok denne hjelpen. Barna er nå sunne og friske, og hun bekymrer seg ikke lenger for at det ikke skal være nok mat på bordet.

Barn og unge utsettes for mye rasisme både i skolen og på andre arenaer i samfunnet.

Sadri (18) og Safa (16) mener voksne må gjøre mer for å stoppe rasismen.

INNHOLD

SIDE 12

220 000 barn kan dø av sult

Fire millioner barn er tvunget ut på flukt på grunn av krigen i Sudan. Landet står nå på randen av en enorm sultkatastrofe.

SIDE 16

App som kan redde liv I Malawi tester Redd Barna ut en app som er utviklet av Yr og Meteorologisk institutt. Målet er å gi befolkningen i klimautsatte land bedre og tidligere varsling av farlig vær.

SIDE 22

Skjer i Norge Redd Barna har prosjekter og aktiviteter for barn og unge over hele landet. Her kan du lese om noe av det vi gjør og hva som skjer framover.

SIDE 34

Bringer barna i bydelen sammen På Lademoen i Trondheim har frivillige fra Redd Barna skapt en etterlengtet møteplass for barnefamilier.

SIDE 38

Ny generalsekretær i Redd Barna Henriette Killi Westhrin er ny generalsekretær i Redd Barna og mener selv at hun har fått drømmejobben.

FORSIDEN: Mange tusen barn i Gaza har fått psykiske og fysiske skader som de må leve med resten av livet. Ahmed (10) får nå behandling og hjelp av et helseteam fra Redd Barna.

magasinet 2/2024

FOTO: SAM FOX, REDD BARNA

DEN TOTALE ØDELEGGELSEN

I det som en gang var en by full av liv, går barn nå alene rundt i ruinene og leter etter vann og mat.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER FOTO: SACHA MYERS

I Khan Younis bodde det 400 000 mennesker før krigen brøt ut. Nå ligger byen i grus. Vannforsyningen og strømnettet er ødelagt – og det er sammenraste bygninger så langt øyet kan se.

– Jeg har vært i mange krigssoner og katastrofeområder, men jeg har aldri vært et sted hvor hver eneste bygning så langt øyet kan se, ligger i ruiner.

I april dro fotograf Sacha Myers fra Redd Barna til byen Khan Younis sør på Gazastripen.

– Jeg ble faktisk fysisk syk. Kroppen min reagerte på å se denne absolutte brutaliteten, denne totale mangelen på respekt for menneskeliv, sier Myers, som også er talsperson i Redd Barna. Før Israel startet bombingen og sendte styrker inn i byen, bodde det mer enn 400 000 mennesker i Khan Younis. Rundt halvparten av dem var barn. De fleste flyktet da de voldsomme angrepene startet. Da Myers kjørte inn i Khan Younis etter at de israelske styrkene hadde trukket seg ut, virket den utbombede byen først folketom.

– Jeg ble slått av hvor mange ensomme barn det var der. Når man kjører gjennom det som føles som helt tomme gater, ser man plutselig barn som klatrer ut av ruinhauger. Jeg så mange barn

«Jeg ble faktisk fysisk syk. Kroppen min reagerte på å se denne absolutte brutaliteten, denne totale mangelen på respekt for menneskeliv.»

SACHA MYERS, FOTOGRAF

I REDD BARNA

som bar på kanner, jeg antar at det var vann i dem. Barna var helt alene. Det var forferdelig å se dem gå rundt i de farlige ruinene av helt eller delvis sammenraste bygninger, sier Myers.

Karyn Beattie, som leder Redd Barnas hjelpearbeid i Gaza, var med Myers til Khan Younis. Hun ble også sjokkert over det hun så.

– Hvordan er det mulig å rasere en by som denne? Hvordan kan man unngå å bli sint når man ser skoler med fargerike veggmalerier som er totalt ødelagt – når man vet at barn har blitt drept i dem.

«JEG FUNGERER IKKE MER»

Den humanitære situasjonen i Gaza er fortsatt katastrofal. Store deler av befolkningen sulter, og dødstallene stiger. Mange tusen barn er drept eller såret, og ifølge en FN-rapport er det nå 19 000 barn i Gaza som er foreldreløse.

Aya Durukan fra Redd Barna i Norge dro inn i Gaza i slutten av mars og var i Rafah i fem uker. I Rafah har mer enn 1,4 millioner mennesker

Over 60 prosent av alle boliger i Gaza er helt eller delvis ødelagt, og ifølge myndighetene er mer enn 10 000 mennesker savnet under ruinene.

søkt tilflukt. De som har flyktet til byen, som ligger helt inntil den egyptiske grensen, har reist fra alt de eide, og mange har mistet sine hjem og kjære familiemedlemmer.

Mens hun var i Rafah, skrev Durukan en slags dagbok. Hun noterte ned det hun så, hørte og opplevde – alt fra hjerteskjærende historier og bilder av barn som er umulig å få ut av hodet –til små lysglimt.

Noen uker ut i oppholdet skrev Durukan: «Jeg har nådd et punkt hvor jeg ikke fungerer mer.» Gjennom mange netter hadde hun knapt sovet. Hun måtte lese den samme e-posten flere ganger for å forstå hva som sto i den. Dronene kom stadig nærmere, den forferdelige lyden ble høyere og høyere – og midt på natta startet de verste luftangrepene. Klokka halv fem på morgenen var det alltid angrep.

I mer enn sju måneder har dette vært hverdagen til barna i Gaza. De har levd med bombing dag og natt. Det finnes ingen trygg havn. De som har kommet seg til Rafah, frykter at

«Hvordan kan man unngå å bli sint når man ser skoler med fargerike veggmalerier som er totalt ødelagt – når man vet at barn har blitt drept i dem.»

KARYN BEATTIE, LEDER REDD BARNAS

HJELPEARBEID I GAZA

byen vil lide samme skjebne som Khan Younis. Mange døde barn er allerede blitt båret ut av ruinene også i Rafah. Da Durukan var i byen, ble en boligblokk truffet. Seks barn ble drept. I en flyktningleir øst i Rafah ble 15 barn og fire kvinner drept i et luftangrep. Disse angrepene skjedde før israelske stridsvogner rullet inn i byen i begynnelsen av mai.

TRENGER Å SNAKKE MED NOEN

Durukan var i Rafah for å følge opp Redd Barnas hjelpeprogrammer, støtte de lokalt ansatte og finne ut hva barn og familier trenger mest. I gatene var det telt overalt. Rundt teltene fløt det søppel og kloakk. Inne i teltene var det kokende varmt. Hun så barn som klatret på berg av søppel og i ruinene. Barn som lekte krig. Barn som skrapte sammen noen linser som hadde falt på bakken – 20-30 linser som de samlet sammen i en bitteliten haug.

Selv om folk mangler alt og store deler av befolkningen sulter, var det mange foreldre som

t

Aya Durukan fra Redd Barna i Norge dro til Rafah i slutten av mars.

Dette var en gang en skole i Khan Younis. 65 prosent av alle skolebygg i Gaza er nå enten skadet eller totalt ødelagt.

«Det var et luftangrep nær bygningen der han lekte. Da vi hørte eksplosjonen, løp vi ut. En del fra raketten hadde truffet beinet til sønnen min. Lårbeinet var brukket.»

MOHAMMED (45), FAR

TIL AHMED (10) t

ga uttrykk for at noe av det de trenger mest, er noen å snakke med og psykososial støtte. Ikke bare til barna, men også til seg selv. Det gjaldt både kvinner og menn.

Durukan besøkte noen av stedene der barn kan leke og få hjelp til å bearbeide det grusomme de har sett og opplevd. Redd Barna har også spesialister som snakker med de voksne om følelser og hvordan de skal takle alt de bærer på og den svært stressende tilværelsen.

I alt det forferdelige var det også lysglimt. Durukan møtte barn som sang og lekte inne på de barnevennlige områdene til Redd Barna. Det var også mange barn som fløy drager – drager de hadde laget av plast og tråder til telt. «Jeg prøver å ta meg sammen og være sterk når jeg hører alle de forferdelige historiene, men når jeg ser barn leke og ha det gøy, kommer plutselig tårene», skrev Durukan.

Hun ønsket bare at hun kunne gjøre enda mer for å beskytte barna mot alt det grusomme og fri dem fra alt de nå strever med.

GIR LIVREDDENDE HJELP

I Gaza er det ingen som slipper unna grusomhetene. Redd Barnas lokalt ansatte lever med den samme frykten som alle andre. De har mistet kjære familiemedlemmer, og de vet at de selv kan bli rammet når som helst om de er nær nok et mål Israel har valgt ut. Under en samtale hørte Durukan kollegene si at de ønsker at hele familien får dø sammen om de skulle bli rammet.

Selv om de er knust og redde, står de ansatte på for å hjelpe sivilbefolkningen. Sammen med lokale partnere har Redd Barna nådd ut med hjelp til flere hundre tusen barn og familier siden krigen brøt ut.

Durukan besøkte flere av stedene hvor vi gir livreddende hjelp. Hun dro blant annet til et feltsykehus rett utenfor Rafah, der et helseteam fra Redd Barnas nødhjelpsenhet nå er på plass og behandler skadde og syke barn. Nødhjelpsenheten har også etablert en fødeavdeling sammen med en partnerorganisasjon og gir opplæring til lokalt ansatte.

I løpet av de første ukene gjennomførte helseteamet mer enn 500 konsultasjoner. Ahmed (10) er et av barna som får behandling av spesialistene fra Redd Barna.

Inne på sykehuset forteller Mohammed (45), faren til Ahmed, hva som skjedde med sønnen. – Det var et luftangrep nær bygningen der han lekte. Da vi hørte eksplosjonen, løp vi ut. En del fra raketten hadde truffet beinet til sønnen min. Lårbeinet var brukket.

Sønnen hadde lekt med venner og søskenbarn. Flere av dem ble drept i angrepet.

– Han snakker om det som skjedde hele tiden, om vennene som døde, om missiler. Han snakker til og med om det i søvne. Han har sett grusomme scener.

Faren forteller at sønnen først kom til et sykehus der han ble liggende i flere timer i sitt eget blod før det ble en ledig seng.

VIL BARE LEVE I FRED

Ahmed måtte gjennom flere operasjoner. På sykehuset der Redd Barna er til stede, får han nå god behandling. Barnesykepleieren Becky Platt, som har fulgt opp Ahmed, forteller at det er mange barn på sykehuset som er lemlestet og vil trenge behandling i lang tid. Platt og de andre gjør alt de kan for at barna skal lide minst mulig når de får behandling. De har jobbet hardt for å få inn nok smertestillende medikamenter, som det er altfor lite av i Gaza. Å gi støtte og omsorg til barna som er dypt traumatisert, er også en svært viktig del av jobben. Faren til Ahmed er full av lovord for behand-

Før krigen brøt ut, levde Ahmed (10) et lykkelig liv sammen med ikke var trygt noen steder. Ahmed ble truffet da han var ute og

HVA GJØR REDD BARNA?

■ Siden den massive bombingen av Gazastripen startet i oktober i fjor, har Redd Barna jobbet døgnet rundt for å få inn hjelp til barn og familier. I tett samarbeid med lokale partnere har vi greid å nå nærmere to millioner mennesker, deriblant over 960 000 barn.

■ Vi har blant annet distribuert mat, vann, førstehjelpsutstyr, tepper, madrasser og pakker med hygieneartikler. Redd Barna har også gitt pengestøtte til flere tusen familier, så de kan kjøpe mat og nødvendige varer som de trenger for å overleve.

■ Et helseteam fra nødhjelpsenheten til Redd Barna jobber nå på et feltsykehus utenfor Rafah, der skadde og syke barn opptil 17 år får behandling. Helseteamet har også vært med å etablere en fødeavdeling og gir opplæring til lokalt ansatte. familien utenfor Gaza by. Familien måtte flykte da Israel startet de voldsomme angrepene, men det viste seg at det lekte. Flere av vennene døde. Nå følges han opp av Becky

lingen de har fått av helseteamet til Redd Barna.

– Spesialistene vi har med å gjøre, er så forståelsesfulle og tålmodige. De forteller pasientene de positive nyhetene. Selv når de snakker om det vanskelige, sier de at ting vil gå bra. Det gjør at vi føler oss bedre.

Før krigen brøt ut, bodde familien i en stor leilighet og levde et godt liv i nærheten av Gaza by. De siste syv månedene klarer han nesten ikke å beskrive med ord.

– Livet vi lever nå, er umenneskelig. Vi vil ikke ha krig etter krig etter krig. Vi vil bare leve et verdig liv, sier Mohammed.

Det samme hørte Aya Durukan igjen og igjen da hun snakket med dem som lever under uverdige forhold i Rafah. De orker ikke mer av den grusomme krigen. De vil bare leve i fred. l

Faren til Ahmed prøver så godt han kan å roe ned sønnen, som også snakker om det forferdelige angrepet i søvne.

Platt fra helseteamet til Redd Barna.

BRUKES NORSKE VÅPEN I GAZA?

Israel er anklaget for folkemord på Gazastripen, og i januar ble det klart at Den internasjonale domstolen i Haag skal behandle saken.

Redd Barna krever nå at norske myndigheter endrer lovverket for våpeneksport for å sikre at norske våpen ikke blir brukt i Gaza.

TEKST: AMALIE ELISE SKAAR

FOTO: SACHA MYERS

Den massive krigføringen i Gaza har ført til en humanitær katastrofe. Mange tusen kvinner og barn er drept, og store deler av befolkningen er rammet av sult. Israel er anklaget for folkemord for sine krigshandlinger, og det er svært sannsynlig at norske våpen har blitt brukt i krigen.

– Vi kan ikke lukke øynene for at Israel kan bruke norske våpen i krigshandlinger mot barn og andre uskyldige mennesker, sier Gina Ekholt. Hun jobber med politisk påvirkning og driver Redd Barnas arbeid for å få Norge til å lage nye våpenavtaler.

– Det norske regelverket for våpeneksport er strengt på papiret, men det finnes alvorlige smutthull som gjør at norske våpen likevel havner i feil hender, sier Ekholt, og legger til:

– Alt tyder på at det brukes både norske våpen, våpendeler, rakettdrivstoff og annet krigsmateriell i Gaza. Vi vet at det er svært sannsynlig at israelske myndigheter bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen, og at norsk rakettdrivstoff kan ha blitt brukt i Hellfire-missiler som det israelske militæret nå benytter i bombingen av Gaza.

FORPLIKTET ETTER FOLKERETTEN

Selv om Norge ikke er part i konflikten i Gaza, er vi forpliktet etter folkeretten til å hindre folkemord og krigsforbrytelser. Redd Barna etterlyser gode nok vurderinger av situasjonen i landene Norge eksporterer til, og at kontrollen av eksporterte varer strammes inn – også i tilfeller der våpenproduksjonen foregår i et annet land. – De norske statseide våpenprodusentene Nammo og Kongsberg Gruppen har datterselskaper med produksjonsanlegg i USA. Datterselskapene kan selge våpen direkte til Israel, eller til det

amerikanske forsvaret, som leverer det videre til israelske myndigheter.

Det er fra disse fabrikkene at det er funnet våpen brukt i Israels krigføring nå, blant annet en rakettkaster som heter M72, som mange eksperter mener er produsert av Nammo.

– At det sannsynligvis brukes norske våpen i konflikten, gir Norge et spesielt ansvar, sier Ekholt.

MULIG FOLKEMORD

Sør-Afrika har brakt Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag med anklager om folkemord. I januar åpnet FN-domstolen sak og påla Israel å iverksette en rekke tiltak for å forhindre folkemord.

– Krigen i Gaza har vist at svakhetene i det norske regelverket er svært alvorlige. Norske myndigheter og andre politikere har lenge kalt det for «verdens beste regelverk». Den tiden tror jeg er over. Den internasjonale domstolen i Haag etterforsker nå om krigen i Gaza er et mulig folkemord. Norge er nødt til å ha et regelverk som forhindrer at norske våpen brukes i denne grusomme krigen. Så langt er Ekholt og Redd Barna ikke fornøyd med svarene politikerne har gitt om den norske våpeneksporten.

– Som eier av de norske våpenprodusentene, må Norge kreve at også datterselskapene lar være å selge våpen til Israel, selv om de har fabrikkene sine i USA. Her sier utenriksminister Espen Barth Eide at «norsk næringsliv har et selvstendig ansvar for å gjøre egne vurderinger og et handlingsrom for å ta egne avgjørelser».

KREVER GARANTI

Redd Barna mener også at norske selskaper har et selvstendig ansvar for at det de lager ikke bidrar til brudd på humanitærretten.

– Hvis Nammo eller norske våpenprodusenter ikke får lov til å nekte eksport til Israel, selv om våpnene de selger kan bidra til brudd på folkeretten, så bør de trekke seg ut av USA.

Men det viktigste for Redd Barna er å få en garanti fra norske myndigheter om at ingen norske våpen blir eksportert til Gaza.

– Den garantien har vi ikke fått. Vi krever derfor at staten som eier skal ta mer ansvar, sier Ekholt. l

«At det sannsynligvis brukes norske våpen i konflikten, gir Norge et spesielt ansvar.»

GINA EKHOLT, POLITISK RÅDGIVER I REDD BARNA

REDD BARNAS KRAV TIL NORSKE MYNDIGHETER

■ Sørge for at norskprodusert krigsmateriell ikke havner i Israel via andre land.

■ Allierte land må skrive under på erklæringer om sluttbruk og videresalg.

■ Endre loven for å sikre at norske selskaper gjør grundige aktsomhetsvurderinger.

■ Sikre at Oljefondet ikke investerer i selskaper som lager våpen som brukes i Gaza.

Vær med og krev handling fra norske myndigheter nå! Her kan du signere oppropet:

MASSEFLUKT OG SULTKRISE I SUDAN

Fire millioner barn har blitt tvunget ut på flukt på grunn av krigen i Sudan. Mange av dem er akutt underernært, og landet står nå på randen av en enorm sultkatastrofe.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

– Både jeg og mannen min hadde gode jobber og sønnen vår var lykkelig på skolen, men så endret alt seg over natta. Livet vårt i Khartoum ble ødelagt. For litt over et år siden jobbet tobarnsmoren Amira (37) som sykepleier på et sykehus i Khartoum. Da de voldsomme kampene mellom hæren i Sudan (SAF) og de paramilitære styrkene Rapid Support Forces (RSF) brøt ut i april i fjor, måtte hun

gjemme seg i kjelleren på sykehuset i tre dager før hun kunne dra hjem.

Hovedstaden i Sudan ble raskt forvandlet til en krigssone med bombefly i lufta og tungt bevæpnede styrker i gatene som kjempet mot hverandre i tett befolkede boligstrøk. For Amira og sivilbefolkningen var det ikke trygt å bevege seg noe sted. Sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker og lagerbygninger med nødhjelp ble plyndret og stengt.

– Da kampene begynte, hadde vi ikke noe valg. Vi måtte dra, sier Amira.

I mars i år kom hun og familien seg over til nabolandet Sør-Sudan, der de oppholder seg i en leir for nyankomne flyktninger. I denne leiren er Redd Barna til stede og driver hjelpearbeid. Hver eneste dag kommer det rundt 1000 flyktninger til dette området, og de har lite eller ingenting med seg.

– Vi har forlatt alt og mistet alt, sier Amira.

MANGE TUSEN DREPTE

Kampene i Khartoum ble utløst av en maktkamp mellom landets hærsjef og lederen for RFS-militsen. Den blodige konflikten mellom hæren og de paramilitære styrkene spredte seg raskt til andre regioner av landet – med katastrofale følger for barn og sivilbefolkningen.

15 000 mennesker er rapportert drept, men antagelig er dødstallet mye høyere. 50 prosent av alle drepte og skadde som er registrert, involverer barn i Darfur. Til nå har kampene og krisen i Sudan ført til at 8,6 millioner mennesker, deriblant 4 millioner barn, har flyktet fra sine hjem. Ingen land i verden har i dag flere internt fordrevne enn Sudan.

Redd Barna driver hjelpearbeid i 13 av Sudans 18 stater. Mange av de ansatte har selv måttet flykte fra kampene, forteller Henrik Stabell, som er regionleder for Afrika i Redd Barna.

– Mange av dem som fortsatt jobber inne i Sudan, har flyttet sine familier ut av landet. De har mistet sine hjem og mange eiendeler. De kommer ikke hjem til sine barn og familien etter arbeidstid, og skal respondere på en krise i sitt eget hjemland. Selv om situasjonen kan virke håpløs, så gjør våre kolleger det de kan for sitt folk, og for en bedre framtid for barna, sier Stabell.

MILLIONER AV BARN SULTER

Mer enn 80 prosent av sykehusene i Sudan er ute av drift, og helsevesenet har nærmest kollapset. Mange dør nå av sykdommer som normalt er enkle å behandle. Det er også prekær mangel på mat og rent drikkevann. Sudan sto allerede i en humanitær krise da krigen brøt ut i april i fjor. På grunn av de voldsomme kampene det siste året, har det ikke vært mulig for mange av bøndene å passe på avlingene

SITUASJONEN I SUDAN

■ 15. april i fjor brøt det ut voldsomme kamper mellom hæren i Sudan (SAF) og de paramilitære styrkene Rapid Support Forces (RSF).

■ 8,6 millioner mennesker, deriblant fire millioner barn, er fordrevet.

■ Mer enn 10 millioner barn har det siste året levd i en krigssone og oppholdt seg mindre enn fem kilometer fra kamphandlingene.

■ Rundt 25 millioner mennesker, deriblant 14 millioner barn, trenger nå humanitær bistand.

■ Mer enn 2,9 millioner barn i Sudan lider av akutt underernæring.

■ Ifølge Unicef er det nå 19 millioner barn i Sudan som ikke får gått på skole på grunn av konflikten.

■ 1,8 millioner mennesker har flyktet ut av landet.

Amira og familien kom til Sør­Sudan i begynnelsen av mars.

Det siste året har rundt 1,8 millioner mennesker flyktet ut av Sudan. Mange av dem har kommet seg over til nabolandet Sør­Sudan. FOTO: MARIE­SOPHIE SCHWARZER, REDD BARNA

«Det gjør vondt å se barna som kommer hit uten noen familie, men jeg er glad for å være en del av teamet til Redd Barna.»

MONICA (25)

sine, noe som har forverret matsituasjonen kraftig. Prisene på mat har også skutt voldsomt i været, og beregninger viser at bare fem prosent av befolkningen har råd til å kjøpe seg ett måltid om dagen.

Nesten fire millioner barn lider av akutt underernæring, og lederen for FNs matvareprogram uttalte nylig at krigen i Sudan kan utløse verdens verste sultkatastrofe. Fra Zamzam-leiren i Nord-Darfur har det blitt rapportert at det dør et barn annenhver time, og det anslås nå at mer enn 220 000 barn vil dø de neste månedene om de ikke får hjelp.

Redd Barna jobber på spreng med å få inn hjelp. Vi samarbeider med 25 lokale partnere, støtter helsevesenet, hjelper underernærte barn og driver mobile helseklinikker i flyktningleirene.

HJELPER

BARN PÅ FLUKT

Redd Barna har også mange hjelpetilbud for flyktningene som har kommet seg over til nabolandene Egypt og Sør-Sudan.

– Vi hører hjerteskjærende historier fra både voksne og barn som har flyktet fra Sudan. Noen barn har sett sine egne foreldre bli drept. Redd Barna gir disse barna psykososial støtte, og vi jobber også med å finne familiemedlemmer som barn kan gjenforenes med når de har mistet eller kommet bort fra sine foreldre, sier Stabell.

Monica (25) er en av dem som nå utfører dette arbeidet for Redd Barna i Sør-Sudan. Hun bodde selv i Khartoum da krigen brøt ut. Sammen med familien la hun ut på en livsfarlig reise, som har satt dype spor. Under flukten ble de angrepet av væpnede menn.

– En soldat tok meg nesten som kone. Han tvang familien min til å gi fra seg telefoner og alt de eide for å sette meg fri. Det var veldig skremmende. Etter fire dager døde bestemoren hennes. Moren til Monica måtte forlate gruppen for å begrave bestemoren.

– Det var det verste øyeblikket under reisen, sier Monica.

Siden august har hun jobbet for Redd Barna i en transittleir i Sør-Sudan.

– Det gjør vondt å se barna som kommer hit uten noen familie, men jeg er glad for å være en del av teamet til Redd Barna som jobber med å gjenforene dem med sine familier og få dem til å le og leke, sier 25-åringen.

VIL BARE HJEM

Utenfor et telt i leiren sitter Ahmed sammen med barna sine Hassan (6) og Fikira (3). Familien valgte å bli i Khartoum da kampene brøt ut i fjor. De håpet konflikten raskt skulle løse seg, men det ble bare verre og verre. Ahmed forteller at datteren Fikira ble vitne til at hus i nabolaget ble rammet av voldsomme eksplosjoner.

– Fikira fikk panikk og klarte ikke å puste ordentlig på flere timer.

De dro til mange sykehus, men det var ikke hjelp å få. Familien så nå ingen annen utvei enn å flykte vekk. I leiren i Sør-Sudan er de trygge, men livet er vanskelig. Hassan på seks år gråter mye og spør stadig når de kan reise hjem til Sudan. Han savner både skolen og læreren sin. Faren Ahmed håper bare at krigen skal ta slutt, så de kan returnere hjem.

Redd Barna mener det internasjonale samfunnet må gjøre mer for å få slutt på kamphandlingene i Sudan og få på plass en fredsavtale.

– Folket i Sudan fikk tent et håp etter revolusjonen i 2019. Nå trenger de fred og stabilitet. For Redd Barna er beskyttelse av barn den absolutt største prioriteten. Ingen barn skal våkne om morgenen og frykte for sin egen sikkerhet, eller når de neste gang får litt mat, sier Stabell i Redd Barna. l

Hassan (6), Fikira (3) og foreldrene deres har fått hjelp av Redd Barna i flyktningleiren i Sør­Sudan.

FOTO: JOEL BEBE, REDD BARNA

Adit er fra Khartoum. Sammen med sine seks barn har hun nå kommet seg over grensa til Sør­Sudan. – Å flykte fra konflikten var fryktelig vanskelig, spesielt for barna mine. De var så redde.

HVA GJØR REDD BARNA ?

■ Redd Barna har vært i Sudan siden 1983. I fjor ga vi humanitær hjelp til 1,4 millioner mennesker, deriblant nesten én million barn. Så langt i år har mer enn 300 000 mennesker fått kritisk hjelp og støtte av Redd Barna.

■ Vi driver mobile helseklinikker i flyktningleire og gir ernæringstilskudd til underernærte barn.

■ Redd Barna har etablert tre behandlingssentre der vi hjelper barn og familier som rammes av sykdomsutbrudd som kolera.

■ I mars og februar fikk vi inn 200 tonn med medisinsk utstyr og 60 tonn med mat.

■ Redd Barna deler ut kontantstøtte til familier slik at de kan kjøpe seg mat, medisiner og andre nødvendige varer de trenger for å overleve.

■ Vi har etablert en rekke trygge områder der barn kan delta på aktiviteter og få hjelp til å bearbeide alt det vonde de har opplevd.

■ Redd Barna har også egne læringsprogrammer for barn, slik at de får muligheten til å lære når de ikke kan gå på skole.

FOTO: MARIESOPHIE SCHWARZER, REDD BARNA

VÆRVARSLING SOM KAN REDDE LIV

I Malawi tester Redd Barna nå ut en app utviklet av Yr og Meteorologisk institutt, som vil gi bønder og andre sårbare grupper i landet tilgang til tidlig varsling av farlig vær.

TEKST: PHILIP CRABTREE

– Samarbeidet med Redd Barna har vært uvurderlig for oss når vi har jobbet med å forstå behovene til de framtidige brukerne av appen, sier Vegard Bønes i Meteorologisk institutt.

Appen, som i praksis fungerer på samme måte som Yr-appen i Norge, er foreløpig testet i to regioner i Malawi. Den skal utvikles videre på lokale språk og med ikoner og illustrasjoner som kan erstatte tekst, slik at brukervennligheten blir bedre.

Redd Barna har søkt om støtte fra Norad for å jobbe videre med prosjekter knyttet til værvarsling i Malawi og Somalia, to land som begge er

hardt rammet av klimakrisen.

Målet er å unngå katastrofer som flommen i Libya i 2023, der lokalbefolkningen ikke ble varslet – til tross for at værstasjonene satt på informasjon om at det ville komme ekstreme nedbørsmengder. Det er anslått at 20 000 mennesker døde i den fryktelige flommen.

STYRKER KLIMAARBEIDET

Klimaendringene fører til mer ekstremvær, matmangel, sykdommer og en rekke andre negative konsekvenser som rammer barn over hele verden. Barna har arvet en krise de ikke har vært med på å skape selv.

Sammenlignet med dem som ble født i 1960, vil barn født i 2020 oppleve dobbelt så mange skogbranner, 2,6 ganger så mye alvorlig tørke, 2,8 ganger så mange elveflommer og 6,8 ganger så mange hetebølger, heter det i vår rapport «Født inn i en klimakrise».

Allerede på 1980-tallet var Redd Barna opp -

Sine Dyrby Christensen

Malawi har blitt hardt rammet av både tørke og flom de siste årene. I mars førte et voldsomt regnvær til flom i distriktet Nkhotakota. Veier og bruer ble ødelagt, og flere mennesker mistet livet da hjemmene deres ble skylt vekk.

tatt av bærekraftig utvikling og stilte seg bak Brundtland-kommisjonens store rapport «Vår felles framtid». Nå bygger vi videre på mange års kunnskap, erfaring og programarbeid for å trappe opp klimaarbeidet.

– I vår nye strategi for perioden 2025-2027 ønsker vi å styrke klimaarbeidet ytterligere, sier

Sine Dyrby Christensen, mangeårig Redd Barna-ansatt som nå har gått inn i rollen som seksjonsleder for klima og miljø.

«VARSLINGSBASERT INNSATS»

Klimaendringene er den største trusselen mot barns rettigheter og framtid, ved siden av krig og konflikt. I fjor var klodens snittemperatur 1,4 grader høyere enn i førindustriell tid, og 2023 ble det varmeste året som noen gang er registrert. Den globale oppvarmingen fører til ekstreme hetebølger, kraftigere stormer og mer nedbør mange steder i verden.

– Samtidig som det er helt sentralt å stoppe

klimagassutslippene for å unngå enda farligere oppvarming med mer ekstremvær, må vi også tilpasse oss de endringene som er her nå og som vi vet kommer. Vi må handle raskt og tenke innovativt, sier Christensen.

Å jobbe for å minimere skadene og lidelsene som mer ekstremvær og et endret klima fører med seg, blir viktig for Redd Barna i årene framover. Bedre og tidligere værvarsling til befolkningen i land som er mest sårbare for klimaendringer, vil gjøre det lettere for familier og lokalsamfunn å planlegge hva som må gjøres før og når ekstremvær rammer.

Det som kalles «varslingsbasert innsats», er i tråd med FNs nye banebrytende satsning Early Warnings for All, som skal sikre at samtlige mennesker på jorda er koblet på varslingssystemer innen 2027. Ikke bare vil dette spare liv, men også kostnader. l

REDD BARNAS KLIMASTRATEGI

I den nye strategien skal Redd Barna jobbe helhetlig med både programvirksomhet og påvirkningsarbeid. Hensikten er å sikre:

■ At barn får oppfylt sine rettigheter til utvikling og beskyttelse til tross for klimaendringer.

■ Å sikre motstandsdyktighet hos barn, deres familier og lokalsamfunn slik at alle tilbud og tjenester til barn opprettholdes selv når de rammes av ekstremvær.

■ At barn og unge lærer om klima og miljø, får delta i klimakampen og blir hørt når det tas beslutninger som angår dem selv.

■ At land i verden kutter sine utslipp og at det er nok penger til å finansiere klimatiltak for barna som trenger det mest.

– For å kunne iverksette strategien, trenger vi å bygge kunnskap og finne gode arbeidsmetoder. Vi har mye å bygge videre på, og er i full gang med å utvikle metoder og modeller som er bærekraftige, sier Christensen.

FOTO: REDD BARNA

Sivilbefolkningen har blitt utsatt for voldsomme prøvelser etter at væpnede gjenger tok kontroll over store deler av Haitis hovedstad, Port­au­Prince. FOTO: CLARENS SIFFROY / AFP / NTB

VIL GI BARNA I HAITI EN BEDRE FRAMTID

Det er lovløse tilstander i Haiti. Væpnede gjenger herjer, og mange barn kan ikke lenger gå på skole fordi det er for farlig å bevege seg ute.

TEKST: ELIN TOFT

– Vi kan ikke gi opp Haiti. Barna ønsker noe annet enn dagens kaos, og det er vår jobb å gi dem en bedre framtid, sier Bjørn-Richard Monsen.

Han er regionleder for Redd Barnas arbeid i det kriserammede landet i Karibia. Mer enn én million barn i Haiti – en fjerdedel av landets barn – lever nå i områder som er kontrollert av eller er under innflytelse av væpnede grupper. 360 000 mennesker, hvorav halvparten er barn, har flyktet fra sine hjem. Ifølge FN ble 2 500 mennesker drept eller såret i gjengrelatert vold i årets tre første måneder. Matmangel og sykdomsutbrudd har gjort behovet for humanitær bistand enormt, og mer enn 120 000 små barn lider nå av alvorlig underernæring.

– Lover, regler og sosiale strukturer har brutt sammen. Volden eskalerer, og mange familier sliter med å skaffe mat og helsehjelp. Gjenger kontrollerer nå omtrent 90 prosent av hovedstaden Port-auPrince. Det er svært brutalt, sier Monsen.

Det siste tiåret har han besøkt Haiti en rekke ganger, men i dag kan han ikke reise inn i landet på grunn av sikkerhetssituasjonen. Det kan heller ikke Chantal Imbeault, Redd Barnas landdirektør i Haiti. Hun beskriver situasjonen for millioner av barn i landet som «et mareritt».

– Familier lever i konstant frykt, og mange blir presset bort fra hjemmene sine. I mange byområder kan ikke barna lenger gå på skole. Går de ut,

DETTE GJØR REDD BARNA

Redd Barna har arbeidet i Haiti siden 1978 og driver en rekke prosjekter innenfor ulike områder. Vi jobber nå for fullt med å hjelpe alle barna som trenger bistand. Her er noen tall på vårt hjelpearbeid etter at krisen brøt ut:

■ 14 000 barn har fått beskyttelse.

■ 3 400 barn har fått psykososial støtte.

■ 4000 barn under fem år har fått støtte til mat.

■ 7200 personer er blitt undersøkt for underernæring av oppsøkende team.

■ 2000 skolebarn har fått ekstra støtte i undervisningen og psykososial hjelp.

■ 1200 familier i Port­au­Prince, som er i akutt nød, har fått økonomisk støtte.

står de i fare for å bli rekruttert av væpnede grupper eller bli utsatt for seksualisert vold. Mange barn opplever nå noen av de mest alvorlige overgrepene i Haitis historie, sier Imbeault.

BERØMMER DE ANSATTE

Det er mindre vold og kaos utenfor Port-au-Prince, men problemene i hovedstaden gjør at det nå er vanskelig å drive humanitært arbeid i hele landet. Monsen berømmer Redd Barnas medarbeidere som jobber under svært krevende forhold. Ansatte med utenlandsk statsborgerskap har flyttet ut av landet på grunn av sikkerhetssituasjonen og faren for kidnapping. De jobber nå for Haiti fra andre land, men Redd Barna har mange haitianere som er igjen. – Våre ansatte har et sterkt ønske om å bidra til et bedre Haiti. De aller fleste er selv fra Haiti og har førstehåndskjennskap til landet, noe som gir oss en grunnleggende forståelse av hva som skjer i landet akkurat nå. Samtidig har de og familiene deres det vanskelig. Vi følger opp våre ansatte og støtter dem så godt vi kan, sier Monsen, og legger til:

– Vi har også dyktige lokale partnere som vi har samarbeidet tett med i lang tid. De som ønsker å bli under de vanskelige forholdene i landet, bidrar til positive endringer.

GIR BARN UTDANNING

Volden og de kaotiske tilstandene i Haiti har ført til at mange hundre skoler har måttet stenge, men utenfor hovedstaden holdes mange av Redd Barnas utdanningsprosjekter fortsatt i gang. Redd Barna bygger også skoler og rehabiliterer gamle bygninger. Myndighetene i landet har verken råd til å bygge nytt eller pusse opp ødelagte skolebygg. – Vi støtter blant annet små lokale entreprenører og ildsjeler som vil gjøre noe bra for barna. Se for deg en lærer som flytter hjem til en liten bygd, der det ikke finnes noen skole og så vil læreren gjøre

noe med det. Det er mange slike ildsjeler som starter skole i Haiti for å gi barn tilgang til utdanning, forteller Monsen.

Redd Barna koordinerer arbeidet med regionale og lokale utdanningsmyndigheter.

– Skolene skal være trygge og sikre. De er bygd etter myndighetenes standard, og forhåpentlig tåler de orkaner, jordskjelv og oversvømmelser. Under naturkatastrofer søker folk til skolene fordi de er trygge, sier Monsen.

I hovedstaden Port-au-Prince har mange barnefamilier de siste månedene søkt tilflukt i skolebygg og offentlige bygninger. Sammen med lokale partnere, gir Redd Barna nå nødhjelp til befolkningen i den kriserammede hovedstaden.

ET MOTSTANDSDYKTIG FOLK

Monsen beskriver haitierne som et stolt og motstandsdyktig folk som finner måter å overleve på når de rammes av kriser.

– Akkurat nå hører vi mye om kaos og konflikter. Men dette er et stolt folk med en stolt historie. Fortellingene om frigjøringskampen og selvstendighetskampen fra kolonitiden står veldig sterkt. De er også blitt veldig motstandsdyktige av stadige nye katastrofer og utfordringer.

I 2010 ble Haiti rammet av et voldsomt jordskjelv. Mer enn 200 000 mennesker døde. Siden den gang har flere store jordskjelv rystet landet –skjelv som har ført til enorme ødeleggelser. Tørke og kraftige orkaner har også blitt mer og mer vanlig.

– I tillegg kommer volden og fattigdommen. Midt oppi alt dette klarer haitierne alltid å finne kreative løsninger på problemene og måter å overleve på, sier Monsen, og legger til:

– Det vokser fram en ny generasjon som ønsker noe helt annet enn det vi ser i dag. Det gir håp om en bedre framtid for både barna og landet. Redd Barna gir på ingen måte opp. l

HUMANITÆR KRISE I HAITI

■ 2,7 millioner mennesker lever i områder som er kontrollert av eller påvirket negativt av gjenger.

■ 360 000 personer har flyktet fra hjemmene sine, av dem er over halvparten barn.

■ 92 leirer for internt fordrevne er opprettet, av dem er 86 i Port­au­Prince.

■ 1000 skoler er stengt eller ødelagt.

■ 5,5 millioner mennesker har et akutt behov for humanitær hjelp, deriblant tre millioner barn.

■ 4,4 millioner mennesker står nå overfor akutt matmangel.

Mer enn 360 000 mennesker er blitt fordrevet fra sine hjem. Mange familier har søkt tilflukt i skoler og offentlige bygninger. Dette bildet er fra en skole i Port­au­Prince.

FOTO: SABIN JOHNSON / EPA / NTB

DET SKJER I

NORGE

NY BOK FRA REDD BARNA

DISKRIMINERING

I mai lanserte Redd Barna en ny bok. Den handler om barn og unge med nedsatt funksjonsevne som blir diskriminert. Boka er en samling tekster fra mennesker som selv har en funksjonsnedsettelse, er foreldre eller arbeider med barn med funksjonsnedsettelser. Forfatter Bjørn Hatterud (bildet) har skrevet en av tekstene i boka. Bidragsyterne skriver om barrierer som mennesker med funksjonsnedsettelser møter i hverdagen. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å tilrettelegge for meningsfulle fritidsaktiviteter, og mange foreldre kjemper en evig kamp for at barna skal få den hjelpen og tilretteleggingen de trenger. Noen gir til slutt opp og flytter til en annen kommune. Redd Barna kjemper for at barn med funksjonsnedsettelser ikke skal diskrimineres. Vi ser med stor bekymring på at mange ikke får det tilbudet de har krav på. Det er kommunenes ansvar å sørge for at alle blir inkludert. l

FRITIDSVENN TESTES UT

Redd Barna tester nå ut pilotprosjektet Fritidsvenn i samarbeid med Oslo krisesenter. Mange barn mister kontakt med familie og venner i lange perioder når de oppholder seg på et krisesenter. De får ofte heller ikke vært med på fritidsaktiviteter. Fritidsvenn skal være en del av overgangen mellom oppholdet på krisesenteret og reintegreringen i samfunnet. Dette halvåret har vi seks fritidsvenner som danner en frivillighetsgruppe. De skal følge opp tre familier som nylig har bodd på krisesenter. Prosjektet tar utgangspunkt i Barnekonvensjonens artikkel 31, som omhandler barns rett til lek og fritid. Målet vårt er å bidra til at familiene blir bedre kjent med hvilke tilbud som finnes i sitt nærmiljø – og hvis de selv ønsker det – hjelpe dem med å delta i organiserte fritidsaktiviteter. I 2024 har vi hatt fokus på å bli kjent med familiene vi skal følge opp. Vi har blant annet vært på Deichman bibliotek, hatt tacokveld på Redd Barna-huset og vært på Teknisk museum i Oslo. l

DELTAR PÅ NORWAY CUP

Redd Barna er stolte av å være til stede på Ekebergsletta under årets Norway Cup, som er verdens største fotballturnering for barn og unge. På bærekraftsarenaen vil Redd Barna ha en stand hvor vi informerer om retten til lek og fritid og arrangerer morsomme aktiviteter for barn og unge. I tillegg skal vi delta med vårt eget Redd Barna-lag i Verdikampen mot organisasjonen MOT, som finner sted onsdag 31. juli klokka 12:00.Verdikampen er en tradisjon på Norway Cup og den gir oss muligheten til å sette søkelyset på viktige saker knyttet til barn, unge og idrettsverdenen. Har du planer om å være i området denne sommeren? Ta turen innom Redd Barnastanden og hei frem Redd Barna-laget under Verdikampen. l

FOTBALL

FOTO: REDD BARNA

PILOT

GA VERSTINGPRIS TIL KLESGIGANT

Press - Redd Barna Ungdom deler hvert år ut Gullbarbie-prisen, som går til et selskap eller en aktør som er best på å få ungdom til å føle seg verst. Barn og unge over hele landet stemmer fram kandidater som de mener fortjener prisen. Den skal gå til en aktør som ikke tar barns rettigheter og mentale helse på alvor, enten ved å fremme kroppspress, kjøpepress eller ved å bruke markedsføringstriks som negativt påvirker hvordan barn og unge føler seg. De nominerte til årets pris var Meta, Good For Me og Shein, og det var klesgiganten Shein som stakk av med seieren. – Shein er et prakteksempel på fast fashion-industriens påvirkning på barn og unge, uttalte Maja Enerhaug Egge, leder i Press, da vinneren ble utropt. l

PRIS

SAMISKE FAGDAGER

UNDERVISNING

Redd Barna var med på Samiske pedagogiske fagdager som i år ble arrangert i Bådåddjo/ Buvvda/ Bodø. Der fikk vi vist fram og fortalt om vårt pedagogiske materiale på samiske språk til barnehager og skoler. Mye av Redd Barnas pedagogiske materiell er tilpasset og oversatt til tre samiske språk – sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk. Det er viktig for oss å være på arenaer hvor vi får anledning til å treffe dem som jobber i samiske barnehager og skoler. l

ØYAFESTIVALEN

+ REDD BARNA = SANT

Sommer betyr festival, og for mange musikkentusiaster er Øyafestivalen årets høydepunkt. Hvert år velger Øya en humanitær partner for å skape oppmerksomhet rundt en organisasjon. I 2023 var det Pride som ble valgt som samarbeidspartner, og i år er det Redd Barna. Øya valgte Redd Barna på bakgrunn av krigen i Gaza. De ønsker å sette søkelyset på hvordan krig rammer uskyldige barn og hva vi kan gjøre for å hjelpe barn rammet av krig og konflikt.

Redd Barna kommer til å være godt synlig på årets Øyafestival med blant annet egen stand. Håper vi ses på festivalen i august. l

BARNAS ID-FEIRING I DRAMMEN

«Har du hørt at det er fest på Fjell på lørdag?». Ordet om at det skulle være et åpent og gratis familiearrangement ble spredd gjennom jungeltelegrafen, og til slutt fant rundt 1000 barn og voksne veien til Barnas id-feiring, som ble arrangert på Fjell i Drammen for tredje året på rad. På feiringen var det gratis mat og stasjoner med både kreative og fysiske aktiviteter som hoppeslott og sirkuslek. Det hele ble avsluttet med godteri til alle barna.

– Kan dere komme og organisere dette hver helg, spurte en mamma litt på tull. Samtidig var dette en veldig fin tilbakemelding om at arrangementet var vellykket. Nøkkelen til suksessen er et godt samarbeid mellom Redd Barna Region Øst og frivilliggruppen i Drammen, samt lokale aktører som Forandringshuset Drammen og Knutepunkt Fjell. l

UTVIDER PROSJEKT FOR UNGDOM

Gjennom programmet På Like Vilkår (PLV) jobber Redd Barna for å gjøre oppvekstmiljøet i levekårsutsatte områder bedre for ungdom. De som leder prosjektet og er i kontakt med ungdommene, er unge voksne fra det området der vi jobber. PLV startet opp med Ung Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i 2020. Ung Bjørndal er blitt en viktig samlingsarena for lokale ungdommer, og i løpet av 2023 ble det arrangert over 78 aktiviteter og arrangementer for mer enn 300 ungdommer. I 2024 har de fortsatt med en rekke spennende prosjekter, som ungdomskafé, musikkstudio-kurs og podcast. I år har vi også startet opp et PLV-prosjekt på Haugenstua i bydel Stovner. Vi har ansatt fire unge ledere og signert en samarbeidsavtale med bydelen. Lederne på Haugenstua har nå gjennomgått seks ukers opplæring, og de er i gang med å arrangere aktiviteter for å engasjere ungdommene i bydelen. l

UTSTYRSHELGEN

BRUKTMARKED

I mars arrangerte Redd Barna i Ås Barneutstyrshelgen, som er et bruktmarked der folk kan finne mye fint tøy, sko og utstyr til barna for en billig penge. Markedet er lagt opp slik at folk som leverer utstyr, klær og sko, selv kan tjene en slant på det de kommer med. På markedet er det også en kafé, der det selges vafler, saft, kaffe og te. Barneutstyrshelgen i Ås arrangeres både om våren og høsten, og minst 30 prosent av inntektene går til Redd Barna. Årets vårmarked ble svært vellykket. Selv om det var et ufyselig vær, strømmet det på med folk, og totalt kom det inn 46 000 kroner til Redd Barna. l

SPILLDAG FOR BARN OG UNGE

I april arrangerte Redd Barna spilldag i Fauske for barn og unge i hele Salten sammen med Digital Kveld. Rundt 100 barn fikk spille Minecraft, Mario Kart, lage buttons av sine egendesignede spillfigurer og være med på flere andre aktiviteter. Gjennom de ulike aktivitetene fikk deltakerne mulighet til å uttrykke seg selv, samarbeide og lære av hverandre. Det overordnede målet med spilldagen, som Redd Barna arrangerer hvert år, er å skape et inkluderende miljø der barn og unge kan delta og føle seg velkommen. l

UTSETTES FOR RASISME OVERALT

Barn og unge utsettes for mye rasisme både i skolen og på andre arenaer i samfunnet. Sadri (18) og Safa (16) mener det verste er at mange voksne ikke griper inn.

TEKST: ELIN TOFT

FOTO: EIVIND NITTER

– Nordmenn er veldig konfliktsky, kanskje de ikke orker å være den kjipe personen som står fram og sier ifra, sier Sadri Ismail Abdi.

Hun og søsteren Safa er født og oppvokst i Norge. Jentenes foreldre er opprinnelig fra Somalia, så søstrene føler seg både norske og somaliske. Rasisme er et tema som opptar dem veldig, både fordi de har opplevd det selv og fordi de ser at barn og unge i dag fortsatt utsettes for rasisme, og at de lider under det.

Den første gangen Sadri opplevde rasisme var hun bare fem år gammel.

– Jeg var syk, og en sykepleier skulle ta en blodprøve av meg. Men så sa hun rett ut at det fikk en

annen gjøre, for hun ville ikke ta i meg. Det er helt utrolig å tenke på, sier Sadri.

Lillesøster Safa synes rasismen i samfunnet er blitt mye tydeligere de siste årene.

– Å snakke rasistisk er blitt normalisert blant unge folk. De bare sier ting rett ut, uten å tenke på at det kan være sårende og fordomsfullt. Som da en i vennegjengen sammenlignet hudfargen min med bæsj.

STYGGE KOMMENTARER

Redd Barna lanserte nylig rapporten «Rasisme er overalt. Barns og unges stemmer om fordommer og rasisme». Her forteller barn og unge om sine opplevelser med rasisme og fordommer på skolen, på fritiden, i sosiale medier og i gaming på nett.

– Det er utrolig hva barn og unge kan bli møtt

med av stygge og rasistiske kommentarer både på skolen, men også ellers i samfunnet, sier Anne Elin Kleva, skolerådgiver i Redd Barna.

Sammen med kollegaer har hun reist rundt i Norge og snakket med skoleelever om rasisme og fordommer. Elevene fortalte at rasistisk språkbruk er utbredt og normalisert.

– Det preger i stor grad hverdagen deres. Barn og unge sier selv at årsaken til at de møter på mye rasisme, skyldes alt fra fordommer, frykt og uvitenhet – til at noen bare vil tøffe seg for andre for å passe inn i gruppa. De påvirkes også i stor grad av sosiale medier og gaming, sier Kleva.

På barneskolen er det N-ordet som brukes mest av rasistiske ord, men også ord som svarting, ape og ching chong blir brukt i stor grad.

– Mange barn og unge, særlig gutter, bruker nå

Safa og Sadri har flere ganger opplevd at folk har ropt stygge ting etter dem på gata. Sadri har også måttet løpe fra aggressive personer. Søstrene mener voksne må bry seg mer og ta et større ansvar i kampen mot rasisme.

N-ordet. De skjønner ikke at det er galt å bruke et ord som er så knyttet til hat, sukker Safa.

Elevene i rapporten gir klart uttrykk for at mange voksne, både på skolen og på andre arenaer, ikke tar godt nok tak i problemet.

– Opplevelsen forsterkes når voksne ikke tar tak i det eller bagatelliserer barnas opplevelse og sier at det sikkert ikke var ment rasistisk, sier Kleva.

– VONDT Å OPPLEVE

Rasisme handler om mer enn ord. Elevene som bidrar rapporten, forteller at rasisme ikke alltid er lett å oppdage fordi det kan dreie seg om å bli oversett, utestengt eller bli møtt med lavere forventninger. Sadri og Safa kjenner også godt til disse mer subtile formene for rasisme.

– Barn og unge med multikulturell bakgrunn blir ofte ikke sett. De voksne har ikke tro på dem, de har lite ressurser hjemmefra, og de må jobbe fem ganger mer på skolen enn de som har etnisk norske foreldre for å komme seg opp og frem. De trenger et ekstra løft, heller enn å bli møtt med mistro, sier Safa.

Rapporten viser at barn og unge utsettes for mest fordomsfulle holdninger og rasisme fra etnisk norske barn og voksne, men at minoriteter også kan være rasistiske overfor hverandre. Safa og Sadri nikker bekreftende når de får høre dette.

– Det er veldig vanlig at unge fra ulike etniske bakgrunner er rasistiske mot hverandre, og sier stygge ting. De setter hverandre inn i en boks. «Jeg stoler ikke på henne, for hun er …. og de lyver alltid. Han er fra …. og de stjeler, så pass på tinga dine.» Og jo mørkere i huden du er, jo mer rasisme blir du møtt med fra alle kanter, sier Sadri.

STARTER TIDLIG

Både Safa og Sadri har opplevd at rasismen startet veldig tidlig, allerede i barnehagen og på barneskolen. Slik er det fremdeles, forteller de.

– På barneskolen er det i dag veldig mye rasisme. Selv små barn sier rasistiske ting. Hvor har de det fra? De har ikke funnet det opp selv, og må ha hørt det hjemme eller et annet sted, sier Safa, og legger til:

– Men når barna sier ifra om at noen har sagt noe rasistisk til dem, blir de ikke trodd, verken av lærerne eller andre voksne. For de kan ikke tro at den søte, lille gutten eller jenta kan si noe så stygt!

Elevene i rapporten forteller det samme: Majoriteten opplever at de ikke ble lyttet til eller tatt på alvor hvis de sier ifra til lærerne på skolen.

– Rasisme er en form for mobbing og diskriminering, og det er viktig at de som jobber i skolen tar det på alvor. Så lenge du er i et trygt og godt skolemiljø med lærere som tar tak i rasistiske ord og handlinger, blir det mindre rom for at rasisme

skjer. Samtidig forteller barn at de verste tilfellene ofte skjer når læreren ikke er til stede. I gangene, på skoleplassen, i garderobene. En elev fortalte om Ku Klux Klan-stemning i garderoben, sier Kleva.

Hun understreker at det ikke bare er skolens ansvar å bekjempe rasisme.

– Lærere eller skoleledelsen klarer ikke dette alene. De må ha foreldre med på laget, og samfunnet for øvrig, for rasisme er et samfunnsproblem.

STORE KONSEKVENSER

Redd Barnas rapport viser at rasisme kan få store negative konsekvenser for barn og unge. De kan bli redde og engstelige, få problemer med søvn og føle seg alene og isolert. Å bli utsatt for rasisme kan også gå ut over selvtilliten, trivselen og muligheten til å mestre skole og hverdag.

– Barn og unge kan bli skadet, både fysisk og psykisk. Det er farlig, sier Sadri. Safa sier hun opplever mest positive ting og at hun prøver å overse det negative.

– Men det negative kan fort føles veldig stort og vondt, særlig for sårbare unge. Her i Norge er vi et stort og sammensatt samfunn med mange ulike etniske grupper, så hvorfor kan vi ikke godta hverandre og oppføre oss ok mot hverandre? spør Safa.

RASISMEFRI HVERDAG

Elevene i rapporten er klare på at de ønsker seg en rasismefri hverdag både i skolen og på alle andre arenaer i samfunnet.

– Foreldre, trenere, lærere og alle voksne som møter barn og ungdom bør være gode antirasistiske rollemodeller, og politikere lokalt og nasjonalt har et særskilt ansvar for å vise nulltoleranse mot rasisme i hva de sier og hva de gjør. Dette er barn og ungdom veldig tydelige på, sier Kleva, og legger til: – Voksne må være bevisste og jobbe med seg selv og sine egne holdninger og fordommer. Barn og unge merker fort hvis noen tar dem på alvor, og det gjør en forskjell. Tause tilskuere er nesten det verste; alle de rundt som blir vitne til rasisme og ikke stopper det. Vi voksne har et stort ansvar for å si nei til rasisme.

I rapporten gir de unge uttrykk for at foreldre og voksne må snakke mer om rasisme med barna.

– Vær en trygg voksen. Snakk om ord og begreper, hva de betyr og fortell om historien bak. Skolen bør også ha mer undervisning om rasisme og bruke mer mangfold i læremidler, slik at undervisningen i større grad gjenspeiler samfunnet, sier Kleva.

Safa og Sadri slutter seg til dette.

– Barna må læres opp i hva rasisme er og hva det gjør med andre helt fra de er små. Og de som har fordommer, må lære å holde dem for seg selv. Slikt skal rett og slett ikke uttrykkes, for det skader dem som rammes, sier søstrene. l

Her kan du lese Redd Barnas råd om hvordan du snakker med barn om rasisme.

Safa mener rasismen har blitt tydeligere de siste årene. 16­åringen forteller at mange skoleelever ikke blir trodd når de sier ifra om at noen har sagt rasistiske ting til dem.

og Safa

RAPPORT OM RASISME

Rapporten er et resultat av prosjektet «Fordommer og rasisme i skolen», der barn og ungdom har delt sine erfaringer. Redd Barna har gjennomført skolebesøk i 5. og 7. klasser på femten barneskoler. I tillegg har det vært gruppesamtaler og medvirkningsprosesser med eldre elever på ungdomsskoler og videregående. Prosjektet har vært landsdekkende og støttes av Stiftelsen Dam.

Her er noe av det barna selv sier i rapporten:

«De liker ikke fargen min, og landet mitt og religionen min.»

ELEV 5. TRINN

«Jeg ble spurt en gang: Hvor kommer du fra?

Jeg sa Asia. Så sa han: jævla terrorist.»

ELEV 7. TRINN

«Jævla same. Snakk norsk. Og folk har joiket når jeg går forbi.»

ELEV 8. TRINN

«N­ordet blir brukt så mye at folk ikke reagerer på at det blir brukt.»

ELEV 10. TRINN

Sadri

har selv fått kjenne på kroppen hvor vondt det er å bli utsatt for rasisme. De er bekymret for alle barna som utsettes for det samme. – Barn og unge kan bli skadet, både fysisk og psykisk. Det er farlig, sier Sadri.

traff

for

gang

Hun var da tre år og ute av stand til å gå som følge av polio. Noen år senere møtte han henne igjen. Sharda beskriver Inge som «en evig beskytter», og de to holder fortsatt kontakt.

Inge

Sharda Parajuli

første

da han skulle lage innhold fra Nepal til TV­aksjonen i 1990.

PÅ BARNAS SIDE GJENNOM 40 ÅR

I snart 40 år har Redd Barnas fotograf Inge Lie kjempet for at barns stemmer må bli hørt. Det har ikke alltid vært lett.

TEKST: PHILIP CRABTREE

– Jeg husker et besøk på en skole et sted i Afrika et av de første årene jeg jobbet her. Jeg hadde snakket med rektor og en av lærerne og spurte om jeg kunne få snakke med noen elever også. Jeg ville jo gjerne vite hva de tenkte. «Hvorfor det?» var svaret fra både rektor og lokalt ansatte i Redd Barna.

Inge Lie fikk til slutt lov, men med rektor som bisitter, og et barn som ikke våget å si et ord. – Der og da tenkte jeg at slik kan det ikke være. Denne våren takker 67 år gamle Inge Lie fra Ski av som fotograf i Redd Barna. Han hadde sin første arbeidsdag for nesten 40 år siden, i januar 1985.

Noen år etter at han startet i Redd Barna, ble FNs barnekonvensjon ratifisert. Der står det svart på hvitt at barn og unge har rett til å bli hørt «i alle forhold som vedrører barnet». Inge kunne nå vise til menneskerettighetskonvensjonen i sitt arbeid, men det skjedde ikke en stor holdningsendring over natta.

– Jeg intervjuet sentrale personer i Norge og feiret selvsagt konvensjonen da den ble ratifisert, men det tok lang tid før vi forsto rekkevidden av den og hvordan den kunne brukes som et verktøy i politisk påvirkningsarbeid og i det direkte arbeidet for barn. Han mener det var først et godt stykke inn på 2000-tallet at det kom et tydelig skifte som førte til at barns stemmer faktisk ble hørt.

– De siste årene har det vært langt framme i alt vi gjør i vårt operative arbeid og i vår formidling.

INGE LIE

■ 67 år. Går nå av med pensjon.

■ Fotograf og filmfotograf.

■ Startet i Redd Barna i 1985 og ble fram til 1999. Kom tilbake i 2008 og har vært i Redd Barna fram til i dag.

■ Bor i Ski, opprinnelig fra Nordland.

■ Har besøkt over 30 land for å dokumentere barns behov og Redd Barnas arbeid.

BARNS MØTER MED MAKTA

I en mannsalder har Inge vært en av Redd Barnas fremste visuelle historiefortellere. Eldre lesere husker Redd Barna-avisa. I dag fortelles historiene i Magasinet og i digitale kanaler. Mange av Inges viktigste historier har handlet om å la barns stemmer bli hørt av voksne med makt. Som da han laget en film om 14 år gamle Paola fra Colombia, som ble vist på storskjerm i FNs sikkerhetsråd. I videoen snakket Paola om en erklæring som 300 barn hadde skrevet om frykten for at krig skal ødelegge skolegangen. «Virkelig, vi vil ikke være redde lenger», sa Paola i videoen.

– Det er en plikt å lytte, så la oss handle og iverksette erklæringen, svarte daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, om manifestet som Paola snakket om.

Seansen i sikkerhetsrådet ville ikke vært mulig uten at Inge trakk i trådene i sitt internasjonale nettverk og fikk laget filmen.

– Å bringe barns stemmer inn på store og viktige arenaer, der mennesker med makt og midler møtes, er en av de tingene jeg er mest stolt av å ha medvirket til. Når barn gjennom videoklipp forteller om sine opplevelser, erfaringer og ikke minst egne forslag, bringer de inn en virkelighet som kan påvirke beslutninger.

DE VIKTIGSTE MØTENE

Gjennom alle årene i Redd Barna har Inge vært opptatt av å få fram urettferdighet – og ikke minst hvordan positive, varige endringer skapes. Han trekker fram noen møter fra sine turer som har gjort et spesielt sterkt inntrykk.

– Det første er mitt møte med urettferdigheten og volden i Latin-Amerika, kanskje mest av alt Guatemala. Det ble kalt enkenes land, med rette. Urbefolkningen fortalte om brutalitet, folkemord og mangel på rettssikkerhet. Jeg møtte fortvilelsen

med kamera og notatblokk, og fikk et lite innblikk i en verden som lå så langt unna vårt sosialdemokratiske samfunn at en kunne lure på om vi levde på samme jord. Reisene inn i små landsbyer med historier om massakrer gjorde meg både søvnløs og forbannet, og har nok bidratt til at jeg ble så lenge og til den jeg er.

I forbindelse med Redd Barnas TV-aksjon i 1990 reiste han til Nepal og møtte tre år gamle Sharda. Dette møtet gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. I dag, 35 år senere, er de to gode og fortrolige venner.

– Det som gjorde inntrykk var hennes kamp for å mestre skadene som polio i ung alder medførte. Hun var fast bestemt på å skaffe seg utdannelse og bli til den hun er i dag. Hun er et eksempel på hva som bor i et barn og hva som er mulig å få til.

DOKUMENTERT BARNS LIV

Da Inge kom tilbake til Redd Barna i 2008 etter å ha vært ute av organisasjonen i noen år, ble han med i en global, norskledet kampanje for å gi utdanning til barn i krig. Han var med å utvikle Det magiske klasserommet, som er et skoleverktøy som norske barn bruker i skolen i dag.

– Det viktige med Det magiske klasserommet er hvordan vi kan formidle barns stemmer fra andre land til norske barn.

Når Inge har formidlet sine historier til fastgivere, medlemmer og ansatte i Redd Barna, har det alltid vært viktig for ham å vise at bistand nytter. Det har han gjort ved å følge barn over lang tid.

– Jeg er alltid nysgjerrig på hvordan det går med barna. Jeg har jo fulgt barn i ulike land over tiår, dokumentert hvordan livene deres har utviklet seg og hvordan Redd Barna bidrar til å skape en bedre verden for barn, sier Inge, og legger til: – Selvsagt er disse historiene bare små eksempler på resultater, men jeg tror de viser at bistand nytter og at vi bidrar til endringer for barn, lokalsamfunn og land slik vi jobber i dag.

3 Så meg for den jeg var

tallet besøkte Inge en liten bygd i fjellene i Nepal. Der møtte han jenter som aldri klasser. Inge dokumenterte Redd Barnas utdanningsprosjekt i barnehøyde.

En inspirator

«At våre stier krysset har vært en velsignelse i mitt liv. Ikke bare ble mitt liv endret, men jeg fikk en evig beskytter. Du så meg for den jeg var og hjalp meg å navigere gjennom noen av de mest utfordrende tider i mitt liv. Ditt engasjement, medfølelse og urokkelige tro på å hjelpe andre rundt deg, har ikke gått upåaktet hen.»

Sharda Parajuli, som Inge traff første gang da han dro til fjellene i Nepal for å lage innhold til TV-aksjonen i 1990.

«Inge var mye mer enn en kollega for kommunikasjonsrådgiverne i ulike landprogram. Han var en venn, en rollemodell og en inspirator. Han brydde seg alltid om oss som jobbet med kommunikasjon. Vi reiste sammen i en hel måned i Nicaragua for å dokumentere hvordan det sto til med utdanning i landet. Han var svært profesjonell, samtidig som han viste stor respekt for landet og vår kultur.»

Ramon J. Meneses, Redd Barnas tidligere kommunikasjonssjef i Nicaragua

Jeg er kameramannen!

«Det er ikke så lett for en fotograf å nærme seg en maktperson når man skal dokumentere en tale eller lignende, spesielt ikke i Etiopia. Du holdt kurs for oss i Oslo en gang, og sa: «Jeg skal ikke lære dere om eksponering og ISO og den slags. I stedet skal jeg minne dere om å si til dere selv: Jeg er kameramannen!» Du understreket at gode bilder og opptak kom fra en trygg fotograf som tar kontroll over situasjonen og som gjør alt som er mulig for å sikre de beste bildene. Du sa vi måtte være modige nok til å ta nærbilder selv av sjefen, uten å bruke zoom. Snart visste vi at vår rolle aldri var mindre viktig enn generalsekretærens.»

Inge alltid vist stor respekt

INGES BILDER

Inge Lie har tatt tusenvis av bilder av barn for Redd Barna, ofte i krevende omgivelser. Som fotograf har han alltid forsøkt å skape en trygg ramme rundt barna. Han har også brukt mye tid på å forstå barnets situasjon før han tar bildene. – Noe av det viktigste er å skape trygghet, observere og spørre. Jeg venter gjerne med kamera og bruker den tiden vi har. Så er det viktig å gi noe tilbake, dele noe av seg selv –hvordan det var der jeg vokste opp og lignende. Å reise med lokalt ansatte som ofte kjenner barna, gir en unik mulighet til å komme tett på.

Tesfaye Diressie, Redd Barnas tidligere kommunikasjonsrådgiver i Etiopia

Bildet av jenta tok Inge i Puntland i Somalia. Det ble brukt i saken «Jentene som vil stoppe kjønnslemlestelse». Jenta heter Hani, og i saken uttalte hun: – Barn burde få beskyttelse mer enn noen, fordi de er vår framtid. l

På sine reiser har

for barn og deres skjebner. Her er han i Kambodsja.

hadde gått på skole før, men som nå fikk undervisning gjennom såkalte

FOTO: REDD BARNA

FOTO: REDD BARNA

FOTO:

– Jeg syns det har vært veldig gøy i dag! Det beste var å lage troll, sier Matheo Gåsnes (6).

BRINGER BARNA I BYDELEN SAMMEN

På Lademoen i Trondheim har frivillige fra Redd Barna vært med å skape en etterlengtet møteplass for barnefamilier.

TEKST: INES VUJICIC

FOTO: EIVIND NITTER

– Det blir spennende å se om det kommer noen i dag, sier Maria Hofset.

Ute skinner sola, og Maria lurer på om det uvanlig fine vårværet kan føre til at få dukker opp i dag. Hun og Vigdis Skauvik Rian er på plass i det nye biblioteket i Lademoen bydel, som ligger litt øst for Trondheim sentrum. Begge er frivillige i Redd Barna og har vært med å planlegge og arrangere månedlige aktiviteter for barnefamilier på biblioteket siden høsten 2023.

– Jeg synes det er veldig artig å være frivillig, og jeg gleder meg hver gang. Etter aktivitetene er det nesten som å ha vært på fest, sier Maria og ler.

Det siste halvåret har de frivillige i Redd Barna stelt i stand mye moro for barna i denne bydelen. De har arrangert karneval med maskelaging og pinjata

og laget lykter under mørketida for å bli venn med mørket. Baking har også stått på programmet, og det er noe barna virkelig liker, uavhengig av alder.

– De største barna blir jo ressurspersoner for oss når de hjelper til med å kjevle ut kjeksdeigen for de minste, sier Maria.

I dag er det derimot noe helt annet som venter barna. Vigdis har nemlig vært på steinjakt og har med seg en sekk full av store, runde steiner. Hun legger steinene, maling og hårete stoff utover bordene og gjør alt klart.

Det fine vårværet viser seg å ikke sette noen stopper for besøket denne dagen. For snart strømmer det inn små og store som vil være med på aktivitetene. Barna sender lange blikk mot bordet med alt det rare på.

– Hva skal vi lage i dag? spør de nærmest i kor.

– I dag skal vi lage steintroll, svarer Vigdis.

LA’MOSATSINGA

Lademoen er en av tre bydeler i Trondheim hvor kommunen har satt i gang en områdesatsing som skal gjennomføres over en tiårsperiode. Målet er å styrke nærmiljøet og bidra til at bydelen blir et godt og trygt sted å bo og vokse opp. På Lademoen kalles områdeløftet for La’mosatsinga.

«Jeg synes det er veldig artig å være frivillig, og jeg gleder meg hver gang. Etter aktivitetene er det nesten som å ha vært på fest.»

MARIA HOFSET

Vigdis Skauvik Rian har samlet inn steiner som barna lager troll av. Her hjelper hun Matheo Gåsnes (5) og Daniel Reissmann (4) med å lime på trollhåret.

BLI FRIVILLIG!

Bli med over 1000 Redd Barnafrivillige og gjør en forskjell.

Kunst- og kulturlivet er en viktig del av Lademoens identitet. I bydelen bor det mange engasjerte mennesker som vil bidra positivt til fellesskapet og være til nytte i lokalsamfunnet. Lademoen har også noen utfordringer. I bydelen er det mange som strever med dårlig økonomi, sliter med helsa, bor trangt og opplever utenforskap.

– I dag er barnetallet på Lademoen synkende, mye på grunn av få egnede familieboliger, men også opplevd utrygghet og kriminalitet. Derfor er det ekstra viktig at La’mosatsinga jobber for å få flere gode møteplasser og trygge arenaer for samhold og positive aktiviteter, sier Siri Bjaarstad, programkoordinator for områdesatsingen i Trondheim kommune.

Buran bibliotek, der Redd Barna nå arrangerer aktiviteter hver måned, ble åpnet som et testbibliotek i 2022. Det er innredet med gjenbruksmøbler og vinduene er dekorert med kunst som barn har laget. Tanken bak biblioteket er at det skal bli en sosial møteplass og et nav for kunst- og kulturlivet i bydelen. Rett over veien ligger Buranbanen, som er en aktivitetspark. Mange i bydelen ønsket seg flere samlingssteder der det legges til rette for flere aktiviteter, og Buranbanen er nå blitt betydelig oppgradert.

NÅR UT TIL MANGE

Inne på biblioteket er aktivitetene i full gang. Det males, klippes og limes. Flere av barna går på samme skole og kjenner hverandre fra før. Noen har vært med på aktiviteter med Redd Barna tidligere, mens andre er her for første gang. Da er det ekstra fint å bli møtt med et «velkommen» av de frivillige og den ansatte på biblioteket.

– Jeg synes det er så fint å snakke med foreldrene, og det er så gøy å høre at de setter pris på aktivitetene. De synes det er god stemning og godt å komme hit, sier Tove Hellem.

Hun er også frivillig, og er i gang med å sette fram kyllingwraps til de besøkende.

– Vi har gjort flere grep for å redusere barrierene for deltakelse. Mat er et av dem. Familiene skal ikke trenge å ta med mat selv.

Informasjonen om aktivitetene til Redd Barna er oversatt til flere språk. Biblioteket reklamerer for tilbudet, og Redd Barna samarbeider også med skoler og barnehager i bydelen for å sikre at aktivitetstilbudet når ut til flest mulig.

– Det er ingen påmelding. Vi har valgt det både fordi biblioteket jo er åpent for alle i dette tidsrommet, men også fordi et krav om påmelding kan øke terskelen for deltakelse hos noen, sier Tove.

BRINGER NABOLAGET SAMMEN

Ved et av bordene sitter Matheo (6) og konsentrerer

seg om å frisere håret på steintrollet sitt. Ved siden av sitter Daniel (4) og limer på hvite ullkuler. Han vil gjerne vise fram trollet.

– Se, han har snøskjegg!

Daniel og moren hans, Ramona Enache, har deltatt på nesten alle aktivitetene siden Redd Barna startet samarbeidet med biblioteket.

– Daniel blir så inspirert av å være her. Det er lenge siden jeg selv var barn og holdt på med slike aktiviteter. Vi er ikke så kreative hjemme, men her blir han inspirert og motivert til å prøve ting sammen med andre barn, sier Ramona.

Hun har vokst opp i Romania og forteller at det ikke var så vanlig med slike arrangementer for barn da hun var liten. Derfor blir familien hennes imponert når hun sender bilder og viser hva Daniel har vært med på. Selv setter hun stor pris på det sosiale aspektet ved å delta på aktivitetene.

– Biblioteket har blitt en fantastisk møteplass som bringer nabolaget sammen og styrker fellesskapet. Her kan vi treffe venner, bli kjent med nye familier og føle oss som en del av et levende lokalsamfunn.

Ramona og samboeren hennes har bodd på Lademoen i flere år og alltid satt pris på den urbane atmosfæren i bydelen, samt nærheten til sentrum. Da Daniel kom til verden, endret familiens behov seg.

– Vi ønsket oss en park og flere møteplasser hvor vi kunne møte andre familier. Nå føler jeg at nabolaget vårt har fått et lite sentrum her, med biblioteket og Buranbanen. Vi trenger ikke lenger å dra til Midtbyen for å oppleve det som skjer. Jeg tror også at aktivitetene her bringer folk sammen. Jo flere du blir kjent med, jo mer gleder du deg til å komme neste gang.

EVENTYRSTUND FOR BARNA

Det nærmer seg stengetid i biblioteket og snart skal de frivillige begynne å rydde opp etter dagens kreative sysler. Men først har Vigdis en overraskelse.

– Nå blir det eventyrstund om Askeladden som kappåt med trollet.

Hun legger et hårete stoffstykke på hodet og går inn på barneavdelingen. Barna følger etter, fniser og ler. De setter seg ned idet eventyret begynner og følger spent med på Vigdis som skifter mellom ulike roller mens hun spiller ut det kjente eventyret.

Mens Vigdis underholder barna, starter de andre frivillige å rydde opp. Tove forteller at det var mellom 60 og 70 små og store innom i dag.

– Det er veldig gøy at vi når ut til så mange. Selv setter jeg pris på å ta del i denne reisen i byutvikling, og at vi får være med på å gi litt liv og røre i en bydel som kanskje ikke har hatt så mye liv før.

– Det var veldig fint sagt, Tove, skyter Maria inn.

– Det vil jeg også være med og si! l

AKTIVITETER FOR BARN

■ Alle barn har rett til lek og fritid, men ikke alle har de samme mulighetene til å delta i fritidsaktiviteter. Det kan for eksempel gjelde barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

■ Redd Barna arrangerer derfor aktiviteter og arrangementer for barn som legger til rette for at alle kan delta på lik linje. Dette er en viktig del av vårt arbeid for å sikre at barns rett til lek og fritid blir innfridd.

■ Aktivitetene drives av frivillige, som legger til rette for lek, mestring, fellesskap og positive opplevelser for barna.

Ett av barna benyttet sjansen til å lage en bursdagsgave til mammaen sin.

Bordet ble raskt fylt med mange morsomme steintroll i ulike farger og former.

Liss Hege Syrstad er frivillig i Redd Barna. Her er hun sammen med Maja Pachocka (3).

Når Redd Barna inviterer til aktiviteter i biblioteket, serveres det alltid mat. Denne dagen var det kyllingwraps som sto på menyen.

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Uganda, samt vårt arbeid i Norge.

Nordan støtter vårt internasjonale arbeid med å gi flest mulig barn skolegang.

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barn og deres klimakamp. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.

SAMARBEIDSPARTNERE

– JEG SKAL VÆRE

EN AMBISIØS LEDER

Henriette

Killi Westhrin (51) kjente det kriblet skikkelig i magen da hun så at stillingen som generalsekretær i Redd Barna var ledig. Her var den nye drømmejobben!

TEKST: PHILIP CRABTREE

FOTO: EIVIND NITTER

HENRIETTE KILLI WESTHRIN

■ Født 23. mars 1973.

■ Fra kystbyen Kragerø i Telemark.

■ Yngst av fem søsken.

■ Gift, ingen egne barn. Bor på Torshov i Oslo.

■ Fritidsinteresser: Båtliv og golf.

■ Tidligere politiker for SV. Ble nestleder for partiet i 2003.

■ Statssekretær i tre forskjellige departementer i Stoltenberg II­regjeringen i perioden 2005­2013.

■ Generalsekretær i Norsk Folkehjelp fra 2017 til 2023.

■ Startet som generalsekretær i Redd Barna 1. juni.

– Jeg har sagt at jeg hadde drømmejobben i Norsk Folkehjelp. Nå har jeg fått en ny drømmejobb. Jeg er heldig som har fått en slik mulighet, sier Henriette Killi Westhrin.

Før jul annonserte Birgitte Lange at hun går av som generalsekretær i Redd Barna, og i slutten av mars ble det klart at Westhrin tar over.

Gjennom ulike roller i arbeidslivet har Westhrin samarbeidet mye med Redd Barna. Hun har derfor mye kunnskap om organisasjonen hun nå skal lede.

– Jeg har alltid sett på Redd Barna som en uredd organisasjon på barns vegne, og som alltid har sørget for at barns perspektiv er en del av diskusjonene, både i Norge og internasjonalt.

Som vernepleier på begynnelsen av 2000-tallet, møtte hun i Forum for barnekonvensjonen på vegne av Fellesorganisasjonen.

– Redd Barna hadde rollen som koordinator og sørget for at vi var samstemte på tvers av sivilsamfunnet. Da jeg senere var statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, fikk vi Redd Barna på døra «morgen, middag og kveld». Det er en dyktig og faglig sterk organisasjon som alltid stiller med gjennomtenkte begrunnelser, sier Westhrin.

– STÅR FOR DET JEG MENER

De siste fem-seks årene har hun som leder av Norsk Folkehjelp samarbeidet tett med Redd Barnas avtroppende generalsekretær Birgitte Lange om bistandsspørsmål i gruppen av store humanitære organisasjoner i Norge. For litt over et år siden valgte Westhrin brått å trekke seg fra stillingen i Norsk Folkehjelp fordi hun var uenig med styret om strategiske veivalg og risikohåndtering. – Jeg syntes ikke det var riktig av meg å fortsette lenger. På sentrale områder må man vite at leder og styre går i samme retning. Jeg hadde akkurat fornyet åremålet og var forberedt på en ny periode, så det var helt og fullt mitt valg.

Westhrin sier hun er en person som står for det hun mener, og at hun som leder vil være tydelig på hvilken retning organisasjonen skal gå.

– Lederen skal sette kurs og være ansvarlig for at vi holder oss til kursen, men de ansatte må tro på det. Jeg tror på Redd Barna og det de står for. Det vet jeg at de ansatte også gjør, og det engasjementet må blomstre, sier Westhrin.

FRA KRAGERØ

Hun kommer fra en stor familie i Kragerø og har fire eldre søsken. Attpåklatten Henriette ble tidlig politisk aktiv og var med i både Sosialistisk Ungdom og Natur og Ungdom fra 15-årsalderen. Politikk drev hun på med ved siden av studier inntil hun ble fulltidspolitiker for SV. I perioden 2005-2013 var Westhrin statssekretær i tre ulike departementer, men hun sluttet i politikken da hun ble leder for Norsk Folkehjelp.

Westhrin startet i Redd Barna 1. juni, og til høsten skal hun delta på sitt første landsmøte, som holdes hvert tredje år.

– Jeg er veldig glad for at Redd Barna er en medlemsorganisasjon med et levende demokrati, samlet på tvers

over hele landet. Skal vi snakke om demokrati i vårt arbeid for barn, er det viktig at vi gjør det samme innad i organisasjonen. Fra Norsk Folkehjelp og politikken er jeg vant til landsmøter. Jeg er veldig glad for at jeg får møte medlemsorganisasjonen så tidlig.

REDD BARNAS GULL

Westhrin er også opptatt av at Redd Barna må ta godt vare på de over 90 000 fastgiverne vi har og alle bedriftene som gir oss økonomisk støtte. Inntektene fra støttespillerne gjør det mulig å søke om enda større millionbeløp fra institusjonelle donorer som Norad, EU og FN.

– Det er gull for Redd Barna at så mange støtter oss!

Vi skal forvalte den tilliten godt og ta vare på hver enkelt fastgiver. Det samme gjelder næringslivet. Jeg har sett at Redd Barna er en av de fremste organisasjonene når det gjelder støtte fra næringslivet, noe som er utrolig imponerende. Vi skal fortsette å gi støttespillerne informasjon om resultater og holde dem motivert, samtidig som målet må være å skaffe flere, sier Westhrin, og legger til: – Vi gjør så mye bra, og vi kan få til enda mer. Jeg skal være en ambisiøs leder! l

Henriette Killi Westhrin var generalsekretær i Norsk Folkehjelp fram til mai fjor. Nå gleder hun seg stort til å lede Redd Barna, som er en organisasjon hun kjenner godt.

Vinterhjelp som varmet

Nomuun (13) og Nasanbat (9) bor på steppene i Mongolia og har tre søsken. Foreldrene har geiter og sauer og er gjetere. De har også hester, som faren deres trener. Familien på sju har hatt et tøft år. En svært tørr sommer med dårlige avlinger, ble etterfulgt av en iskald vinter med mye snø. I Mongolia kalles dette fryktede værfenomenet for dzud.

I vinter mistet familien til Nomuun og Nasanbat mange dyr på grunn av ekstrem kulde og store snømengder. Nasanbat har vært særlig bekymret for hestene. Han elsker hester og drømmer om å bli hestetrener som sin far. Å miste mange dyr har vært tungt for hele familien, og tapet har gått hardt ut over

økonomien. Nomuun forteller at den harde vinteren også førte til at flere barn i klassen hennes ikke kom seg til skolen.

Gjennom vinteren har Redd Barna hjulpet mange familier i Mongolia som har blitt hardt rammet av dzud. Foreldrene til Nomuun og Nasanbat har fått både pengestøtte og dyrefôr. Moren deres, Serjmaa, er svært takknemlig for hjelpen de har mottatt.

– Støtten har vært til stor hjelp. Jeg har brukt pengene fra Redd Barna til å kjøpe matvarer, skolesaker, klær til barna og litt høy til dyrene. l