Redd Barna Magasinet nr. 2 2023

KAMPEN FOR Å OVERLEVE

La barna leve i fred

Tre generasjoner bøssebærere

Livet som barnesoldat

ÅRETS VIKTIGSTE SØNDAGSTUR

Året er 1990. Jeg var bare 12 år gammel da læreren vår kom inn i klasserommet og fortalte at vi snart skulle være med på noe stort.

Sammen med hele Norges befolkning skulle vi hjelpe tusenvis av barn rundt om i verden. Alt vi trengte å gjøre, var å gå rundt med en bøsse i noen timer til inntekt for Redd Barna. Og resultatene skulle vises på TV.

Det var første gangen jeg hørte om Redd Barna. At vi skulle samle inn så mye som mulig, vekket konkurranseinstinktet mitt og det var også gøy med klistremerkene som vi fikk utdelt.

Bare noen dager senere rullet læreren bildefremviseren inn i klasserommet. Vi fikk se landene og barna vi skulle hjelpe.

Jeg ble oppslukt av stedene, menneskene og ikke minst barna. Bak alle bildene og historiene skjulte det seg et alvor og nød.

De neste dagene ble atlasene tatt hyppig frem i klasserommet og hjemme. Nepal, Guatemala, Nicaragua, Etiopia og Mosambik. Vi tegnet kart, diskuterte og skrev.

På skolen sang vi Lillebjørn Nilsens nydelige tekst En himmel full av stjerner, som var mottoet til TV-aksjonen dette året.

Vi forberedte oss med ett mål for øye – å samle inn så mye som mulig slik at flest mulig skulle få hjelp.

På selve innsamlingsdagen troppet vi opp på skolen vår. Alle fikk utdelt hver sin bøsse og hvert sitt område.

Jeg var full av pågangsmot, men da jeg skulle banke på første dør, fikk jeg meg en liten knekk. Hva om det ikke er noen hjemme? Hva om de er hjemme, men blir sure fordi jeg forstyrrer? Hva om jeg ikke klarer å fortelle hvorfor jeg samler inn penger tross alle forberedelser? Eller enda

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i rundt 116 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med over 90 000 faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna

Besøksadresse Oslo: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo. Postadresse: Postboks 6902

St.Olavsplass, 0130 Oslo

Telefon: 22 99 09 00

Internett: www.reddbarna.no

Gavekonto: 8200.01.03000

Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00

Regionkontor i Midt-Norge:

Verftsgata 4, 7042 Trondheim

Postboks 8881, 7481 Trondheim

Regionkontor i Vest-Norge:

Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen

Regionkontor i Sør-Norge:

Tordenskjolds gate 11, 4612 Kristiansand

Regionkontor i Nord-Norge:

Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø

Regionkontor i Øst-Norge:

Bøkkerveien 2, 0579 Oslo.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna-magasinet

Utgiver: Redd Barna

Redaktør: Luca Kleve-Ruud

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen

Redaksjonen ble avsluttet 11. sept. 2023.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire

verre – hva om jeg kommer tilbake med tom bøsse?

Men all frykt forsvant da mamma og pappa la de første tykke gullfargede 10-kroningene i bøssa, banket på døren for meg og sa at dette skulle nok gå helt fint. Og det gjorde det.

Folk i nabolaget åpnet dørene og lommebøkene. Med stappfull bøsse ruslet jeg glad og fornøyd ned mot barneskolen for å levere inn mitt bidrag.

Summen jeg samlet inn husker jeg ikke, men jeg husker jeg var stolt. Stolt over hvor stort dette hadde vært og at vi alle sammen hadde bidratt. På bare noen få timer hadde vi klart å hjelpe barn andre steder i verden.

33 år etter den store dagen, har jeg igjen sjansen til å være med på noe stort. Denne gangen med mine egne barn.

Min oppfordring til deg, er å sette av noen timer til årets viktigste søndagstur 22. oktober.

Du kan enten gjøre som Sveinung Danielsen sin familie (s. 38) og la det bli en fin opplevelse som barna kan ta med seg resten av livet. Eller ta det som en ettermiddagstur alene.

Uansett hvordan du velger å gjøre det, er det viktigste at vi på få timer er med på noe som kan endre livet til tusenvis av barn.

God tur!

Luca Kleve-Ruud redaktør magasinet@reddbarna.no

ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon

E-post: giverservice@reddbarna.no

Grafisk produksjon: Panzerprint AS

Redd Barna-magasinet er miljømerket med Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Kroonpress, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt.

Les magasinet digitalt her:

Redd Barna-magasinet er Miljøfyrtårn-sertifisert. Som Miljøfyrtårn tar vi bærekraft på alvor, og jobber kontinuerlig med miljøforbedringer og med å redusere våre klima- og miljøutslipp. Blant annet er Redd Barna-magasinet pakket i flerlagt biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes som matavfall.

Redd Barna har vært medlem av innsamlingskontrollen siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no

INNHOLD

SIDE 4

Dette går pengene til Årets TV-aksjon setter søkelyset på barn som bor i områder med krig og konflikt i fem ulike land.

SIDE 20

Slik kan du bidra

Vi gir deg 11 tips til hvordan du kan bidra til årets TV-aksjon.

SIDE 26

Årets programledere

Adelina Ibishi har selv foreldre som måtte flykte fra krig. Sammen med Tarjei Strøm skal hun lede årets TV-aksjon på NRK.

SIDE 28

Livet som barnesoldat

Ramazani levde et ensomt liv, var konstant sulten og hadde ingen tilgang til utdanning. 15 år gammel ble han barnesoldat – endelig fikk han mat og opplevde fellesskap, men det tok ikke lang tid før han skjønte at han måtte komme seg vekk.

SIDE 38

Har gått fra dør til dør siden 70-tallet

Sveinung (79) har skapt verdens fineste familietradisjon. Nå går tre generasjoner sammen for å bidra til årets innsamling.

SIDE 40

Mer enn vi kunne drømme om Redd Barna har hatt tre TV-aksjoner tidligere, i 1978, 1990 og 2003. Se hvordan det gikk.

FORSIDEN:

– Når Maryam er syk, kjenner jeg meg også syk.

Salam (9) forteller at helsesituasjonen til lillesøsteren går hardt inn på henne.

La barna leve i fred Tre bøssebæreregenerasjoner Livet som barnesoldat

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

FOTO: NRK

Redd Barna skal bruke pengene fra årets TV-aksjon til å hjelpe barn

som er rammet av krig og konflikt.

Sammen skal vi gi over 100 000 barn muligheten til å leke, lære og leve i fred. Pengene skal fordeles mellom prosjekter i Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge.

UTDANNING UNDER ANGREP

Utbombede bygninger, landminer og energikrise gjør livet svært krevende for barn i Ukraina. Flere tusen skoler har blitt angrepet siden invasjonen i februar 2022, og 7,5 millioner barn har fått forstyrret skolegangen sin.

Barn i Ukraina har tilbrakt i snitt 920 timer i tilfluktsrom under de mange luftangrepene det siste året. Mange er på flukt, både internt og ut av landet. Det rapporteres om barn som flykter alene, og om andre som kommer bort fra familiene sine i kaoset.

Situasjonen i Ukraina endrer seg fortløpende, og Redd Barna tilpasser hjelpen ut fra behovene. Vi er til stede i hele Ukraina og nabolandene for å bidra med det som trengs – som tilgang på mat, vann og trygge oppholdssteder for barn.

GENERASJONER OPPVOKST MED KRIG

I Sør-Sudan har generasjoner med barn vokst opp med krig. I 2011 ble det tent et håp om mer fredelige tider da Sør-Sudan fikk sin selvstendighet. Men årene etterpå har vært preget av stor usikkerhet, tilløp til borgerkrig og mislykkede fredsforhandlinger.

Krig og økonomisk kollaps har tvunget mange til å forlate hjemmene sine, og enda flere har mistet livsgrunnlaget sitt.

Redd Barna har siden 2013 gjenforent over 7000 barn med familiene sine, og er til stede i områder i Sør-Sudan der få andre organisasjoner har tilgang. Redd Barna sørger for individuell støtte og oppfølging av de mest sårbare barna og familiene deres, og sikrer at de som trenger det får helsehjelp.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

■ Gjenåpne skoler og gjøre det trygt for barn å være på skolen.

■ Jobbe for at krigende parter ikke bomber eller bruker skoler som en del av krigføringen.

■ Bidra til at barn og familier får støtten de trenger til å bearbeide vonde opplevelser og finne tilbake til hverdagen.

BARN HAR LEVD HELE LIVET I KRIG

Krigen i Syria går inn i sitt trettende år. En 12-åring i Syria har levd hele livet i krig og konflikt, og mange år med skolegang har gått tapt. Mange barn og familier har flyktet flere ganger og står igjen med veldig lite. På flukt har mange barn blitt utsatt for overgrep, barnearbeid og tvangsekteskap. Det katastrofale jordskjelvet som rammet regionen i februar 2023, har gjort situasjonen enda verre.

Redd Barna er til stede i store deler av Syria og møter barn i mange ulike situasjoner. Det gjelder barn som bor i flyktningleirer for internt fordrevne, barn som sitter i interneringsleirer, barn på flukt og andre barn i Nord-Syria.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

■ Hjelpe barn med å bearbeide vonde opplevelser gjennom blant annet samtaler, kunst og lek.

■ Jobbe for at barn som har mistet skolegang, får komme tilbake til skolen.

■ Sørge for at alvorlig underernærte barn får behandling og oppfølging.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

■ Gjenforene barn med sin familie.

■ Gi støtte, oppfølging og helsehjelp til sårbare barn og familiene deres.

■ Veilede familier, skoler og lokalsam funn i hvordan de kan hjelpe barn til å bearbeide vonde opplevelser.

UKRAINA

SYRIA

SØR-SUDAN

VERDENS STØRSTE FLYKTNINGLEIR

Siden august 2017 har nær 800 000 mennesker fra rohingya-minoriteten krysset grensen fra Myanmar til det som har blitt verdens største flyktningleir i Cox’s Bazar i Bangladesh. Mer enn halvparten av rohingyaer på flukt er barn. Mange av barna har mistet familien sin og vært vitne til eller blitt utsatt for vold og overgrep.

Redd Barna jobber for at barna skal få leke og lære hver dag, gjennom læringssentre der utdanning kombineres med støtte og oppfølging til hvert enkelt barn.

Redd Barna arbeider også for å påvirke den politiske situasjonen for å styrke rohingya-barnas rettigheter slik at de skal slippe å leve hele barndommen i flyktningleir.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

■ Gi barn tilgang til barnevennlige aktiviteter og hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.

■ Sørge for at flere barn får utdanning.

■ Veilede lærere og omsorgspersoner om hvordan de støtter barn i krisesituasjoner.

VI SKAL SKAPE TRYGGE MØTEPLASSER FOR BARN

Barn som flykter fra krig og konflikt til Norge, opplever ofte at de møter ulike barrierer som gjør det vanskelig å bli inkludert i samfunnet. For å hindre utenforskap, er det avgjørende å komme raskt i gang med skolegang og fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Dette er rettigheter som alle barn har, og som norske myndigheter er forpliktet til å ivareta og oppfylle.

I over 30 år har Redd Barna jobbet for rettighetene til barn som søker beskyttelse i Norge, og bidratt til økt kunnskap om barn på flukt. Gjennom aktiviteter sørger Redd Barna for at barn blir kjent med sitt nye nærmiljø, og opplever mestring og tilhørighet.

BARNA SOM MÅ KRIGE

Barn i DR Kongo er fanget i en av de mest kompliserte og langvarige humanitære krisene i verden. Barn har vært brukt som soldater i DR Kongo i mange tiår, og det anslås at over 10 000 barn er rekruttert av væpnede grupper i landet. Konflikten får lite oppmerksomhet internasjonalt, samtidig som DR Kongo er et av landene i verden hvor barn har det vanskeligst. I DR Kongo rekrutteres også jenter til å delta i krigføring. I tillegg utsettes barna ofte for seksualisert vold.

Redd Barna er blant organisasjonene som jobber for å frigjøre barn fra væpnede grupper, og gir tett oppfølging til tidligere barnesoldater og familiene deres. I tillegg mobiliserer Redd Barna lokalsamfunnet og gir opplæring i hvordan de voksne på best mulig måte kan ta vare på barn som har opplevd vold og overgrep.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi:

■ Gjøre det trygt å komme seg til og være på skolen, selv om det er krig.

■ Gjenforene bortførte barn med sine familier og reintegrere dem i samfunnet.

■ Mobilisere lokalsamfunnet til å hjelpe barn.

tvaksjonen.no

DR KONGO

NORGE

– DET GJØR VONDT Å SEMINLILLESØSTEREN SÅ SYK

Familien til lille Maryam er dypt fortvilet. Alt de ønsker seg, er at hun skal bli frisk og få muligheten til å utforske verden som andre barn.

Maryam er ett av mange tusen barn i Syria som er akutt underernært. Siden juni har hun fått hjelp av Redd Barna, og helsesituasjonen hennes har bedret seg uke for uke.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Maryam

får

Nour kler av datteren Maryam og legger henne forsiktig ned på vekten. Ut fra alder skulle Maryam veid over ti kilo, men hun har ennå ikke nådd fem.

Moren er dypt fortvilet. Hun forteller at familien lever i bunnløs fattigdom. De har ikke nok penger til mat, og livet er blitt en evig kamp for å overleve. I Syria har prisene på livsviktige matvarer økt voldsomt de siste årene, og situasjonen blir bare verre og verre for millioner av familier i det krigsherjede landet.

– Det er vi, de fattige, som betaler den høyeste prisen, sier Nour.

AKUTT UNDERERNÆRT

I to måneder har hun fått hjelp av Redd Barna på en helseklinikk i Nordøst-Syria. Hver uke blir datteren, som er halvannet år gammel, målt og veid. Selv om Maryam fortsatt er akutt underernært, peker pilene nå i riktig retning. Uke for uke har vekten økt.

Moren forteller at hun har vært på sykehus med Maryam, men det var først da Redd Barna begynte å følge opp datteren at helsesituasjonen bedret seg.

På klinikken får Nour nødmatpakker av Redd Barna som hun tar med seg hjem. Disse pakkene heter Plumpy´nut og inneholder peanøttsmør, sukker, melkepulver, vegetabilsk olje og viktige vitaminer og mineraler. For akutt underernærte barn kan disse pakkene være forskjellen på liv og død. Her på klinikken får også moren tett oppfølging.

– De ansatte snakker med meg og gir psykisk støtte. Det har hjulpet meg til å bli en bedre mamma, sier Nour.

FLYKTET FRA IS

Hjemme hos Nour treffer vi resten av familien. Huset ligger i et område som Den islamske staten (IS) tok over og styrte i flere år. Da IS-krigerne kom til den lille landsbyen der de bor, måtte familien flykte

i all hast og etterlate seg alt de eide. Etter at IS var nedkjempet og de endelig kunne vende tilbake, var huset totalt ødelagt. Det var heller ikke noe igjen av det lille utsalgsstedet som de drev før krigen startet. Familien sto på bar bakke, men med hjelp fra naboer og kjente fikk de bygget seg et nytt hus av leire.

Nour har fire jenter og en gutt. Det er ikke bare helsesituasjonen til Maryam som bekymrer moren. Sønnen har en hjerneskade, og han har også vært underernært.

– Han er syk og trenger behandling, sier Nour.

ÉN DOLLAR DAGEN

Mannen hennes, Khaled, jobber på åkeren utenfor huset i 45 graders varme. Han luker bort ugras og graver grøfter for å sikre at bomullsplantene får nok vann.

– Jeg jobber veldig hardt og gjør mitt beste for å tjene penger, sier Khaled.

Arbeidet er tungt og dagene lange, men han sitter ikke igjen med mer enn én dollar dagen.

– Det er som å grave et dypt hull med en liten nål. Helsesituasjonen til Maryam plager ham hver eneste dag.

– Jeg er veldig bekymret for hva som vil skje med min lille datter. Jeg ønsker bare at hun skal bli frisk og sterk. Jeg vil se henne gå og leke.

Han er også bekymret for de andre barna.

– Jeg skal støtte dem så godt jeg kan, og jeg håper at de en dag kan oppnå sine drømmer, sier Khaled.

SKJULER INGENTING

Nour sitter inne i huset med Maryam på fanget. Når det er så varmt som nå, må også de andre barna være mye inne. De eldste døtrene hennes skulle vært på skolen, men familien har ikke råd.

– Hvis jeg sender dem på skolen, må vi kjøpe skolesaker, sekk, klær – ting vi ikke har råd til.

Det smerter moren at døtrene ikke får skolegang. t

og moren

tett oppfølging av Redd Barna på helseklinikken. Hver uke blir Maryam veid og målt.

På klinikken får Nour pakker med Plumpy’nut, som blant annet inneholder peanøttsmør og viktige vitaminer og mineraler.

Khaled jobber lange dager ute på åkeren i stekende varme, men tjener bare rundt én dollar dagen, som ikke er i nærheten av nok til å brødfø familien.

Bomullsplantene trenger store mengder vann. Tørke og vannmangel har ført til at det blir stadig vanskeligere å sikre gode avlinger.

– Psyken min blir dårligere når jeg tenker på det. Jeg vil bare gi dem en god framtid.

Hun skulle gjerne hjulpet mannen med å tjene til livets opphold, men hun kan ikke gå fra de to minste som er syke.

– Jeg klarer ikke å beskrive situasjonen. Den er helt håpløs. Når du ikke klarer å skaffe mat til dine egne barn, hva er da forskjellen på deg og en død person?

Nour vil nesten ikke snakke om det de setter på bordet til barna. Hun skammer seg. Ofte består måltidene bare av brød og te. Om somrene får de litt grønnsaker av naboene og av og til noe restemat. Kjøtt og frukt har de ikke råd til.

– Har vi bønner og litt ris, er vi heldige. Jeg skjuler ingenting. Dette er virkeligheten vår.

SØSTERENS SMERTE

Eldstedatteren Salam (9) kommer inn og setter seg ned. På dagtid leker hun med søsknene og andre barn i nabolaget. Salam forteller at helsesituasjonen til lillesøsteren går hardt inn på henne.

– Det gjør vondt å se henne når hun er så syk. Jeg blir trist når hun ikke kan spise, leke eller gå. Når hun er syk, kjenner jeg meg også syk.

Salam vil så gjerne hjelpe familien, og hun drømmer om å få gå på skole.

– Jeg vil gå på skole og lære, slik at jeg kan få meg en god jobb og hjelpe pappa med å skaffe mat til mine små søsken.

KRIG UTEN VÅPEN

Nour har allerede begynt å grue seg til vinteren. De samme spørsmålene kverner konstant i hodet: Vil de klare å skaffe nok mat? Varme klær til barna?

Varme i huset?

Hun beskriver kampen mot fattigdommen som

en krig – en krig uten våpen.

– Det er lettere å holde et våpen og kjempe mot en person. Det er en kamp vi alle kjenner til. Men å kjempe mot sult og fattigdom, er noe annet – det er fryktelig vanskelig.

Hun mener Syria er utsatt for en økonomisk krig – en krig som har ført til skyhøy inflasjon som ødelegger livet til millioner av mennesker. Hennes høyeste ønske er at både borgerkrigen og den økonomiske krigen tar slutt.

– Du er her og kan bringe min stemme til verden. Jeg vil at folk skal vite at alle som lever her er påvirket av krigen. Skal vi redde framtiden til barna, må den stoppes, sier Nour med tårer i øynene.

UNDERERNÆRING I SYRIA

■ Før deler av Syria ble rammet av jordskjelv i februar, viste beregninger at mer enn 600 000 barn er underernært. Jordskjelvene har forverret situasjonen, og i dag er tallet sannsynligvis enda høyere.

■ Økningen i antallet underernærte barn, skjer samtidig som Syria opplever sin verste økonomiske krise siden krigsutbruddet i 2011. 90 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensen.

■ Redd Barna samarbeider med en rekke partnere som jobber med ernæring og sørger for at underernærte barn får hjelp og behandling.

■ Redd Barna har vært i Syria siden 2013 for å sikre at barn overlever, lærer og blir beskyttet. Til nå har vi nådd over to millioner barn.

Khaled er dypt fortvilet over familiens situasjon. Skyhøy inflasjon har ført til at han får stadig mindre igjen for det lille han tjener.

Helsesituasjonen til Maryam er en stor påkjenning for hele familien. Å få hjelp og støtte av Redd Barna, har betydd mye for dem – og hele familien håper nå inderlig at Maryam snart blir frisk.

– VI LEVER I ET FENGSEL UTEN TAK

Tusenvis av barn er fortsatt fanget i Al-Holleiren i Syria. De drømmer om et liv i frihet, men vet ikke når de slipper ut.

Det er godt over 40 grader i skyggen. To unge gutter gyver løs på hverandre utenfor et telt. Al-Hol er en trykkoker – og et forferdelig sted å vokse opp for barn.

Mer enn 30 000 barn er fanget i den enorme flyktningleiren som ligger nordøst i Syria. Mange av barna har sett grusomme drap og levd med vold og utrygghet i årevis. De aner ikke når de slipper ut av leiren, og barna vet lite eller ingenting om hvordan verden ser ut utenfor de høye piggtrådgjerdene.

FRYKTELIGE HENDELSER

– Livet mitt startet med krig.

Nasir (13) har bodd i leiren siden 2017. Familien kommer fra et område i Irak som Den islamske staten (IS) tidligere kontrollerte. 13-åringen husker ikke mye fra livet de levde før de kom til leiren, bare at det var krig og kaos der de bodde og at de måtte komme seg vekk.

Faren er i fengsel, og Nasir, som er eldst av guttene i søskenflokken, har fått hovedansvaret for å

hjelpe moren, Zahra.

Hun forteller at det ikke var så ille å bo i leiren i starten, men at situasjonen endret seg dramatisk i 2019. Forverringen skjedde etter at IS ble drevet ut av den siste byen de kontrollerte i Syria, Baghouz. Offensiven mot ekstremistgruppen førte til at tusenvis av familier endte opp i Al-Hol. Etter dette ble det mer uro i leiren, og antallet voldshendelser økte kraftig. I 2021 ble det i gjennomsnitt drept mer enn to mennesker i uka, og Al-Hol-leiren ble beskrevet

som et av de farligste stedene i verden å bo. Nasir så selv folk bli skutt og drept på nært hold. Ifølge moren endret sønnen seg etter at han ble vitne til disse forferdelige hendelsene. Han slet med å sove, mistet appetitten – og om nettene hadde han mareritt og kunne rope ut «hjelp meg!» i søvne.

HJELP FRA REDD BARNA

I Al-Hol-leiren har Redd Barna etablert barnevennlige områder, der barn kan leke og lære i trygge om-

Nasir (t.v.) stortrives inne på det barnevennlige området til Redd Barna. Her har han fått hjelp til å bearbeide vonde opplevelser og lært mye som har hjulpet ham i hverdagen.

Nasir elsker å spille fotball og drømmer om å bli en berømt fotballspiller. Han er derfor veldig glad for at det er en liten fotballbane inne på området som Redd Barna driver.

Redd Barna er opptatt av at barna får uttrykke sine følelser både gjennom lek og kreative aktiviteter i et trygt miljø.

givelser noen timer på dagtid. Her får barna også hjelp til å bearbeide alt det vonde de har opplevd. Etter at Nasir begynte å gå til et av de barnevennlige områdene, har det gått bedre med 13-åringen.

– Livet mitt har endret seg. Jeg har lært mye, og når jeg er der, glemmer jeg alt det vonde, sier Nasir. Moren bekrefter at det har skjedd store endringer med gutten etter at han fikk hjelp.

– Han er ikke aggressiv mot andre i nabolaget lenger. Han sover bedre, spiser bedre og har fått mer selvtillit, sier Zahra.

Timene inne på det trygge området er dagens høydepunkt for Nasir. Noe av det han liker aller best, er å spille fotball sammen med de andre barna. 13-åringen drømmer om å bli profesjonell fotballspiller, og ansiktet lyser opp når han snakker om favorittspilleren sin, Ronaldo.

Men selv om han har fått det bedre de siste årene, er hverdagen i leiren fortsatt tung.

– Vi lever i et fengsel uten tak. Vi har ingen frihet. Min største drøm er å komme meg ut. Jeg vil ta utdannelse og jobbe hardt for å nå mine mål, sier Nasir.

–

FÅ OSS

UT HERFRA

På et annet barnevennlig område i leiren møter vi Ibrahim (14). Før krigen brøt ut, bodde han i en liten landsby i Syria. Foreldrene jobbet i jordbruksnæringen og klarte seg bra. Så kom IS til landsbyen – og livet ble endret for alltid. I 2016 ble faren til Ibrahim drept av en bombe da han var på vei hjem fra jobb på motorsykkelen sin. Moren, Nadia, så seg etter hvert tvunget til å flykte fra landsbyen med Ibrahim og de andre barna. De bodde først et år i telt i ørkenen, før de kom til Al-Hol-leiren i 2018.

Nadia minnes at det var relativt rolig den første tiden, men snart ble livet et mareritt med skyting, vold og trakassering. Hun forteller at Ibrahim, som er hennes yngste sønn, ble vitne til både halshugging og drap.

– Han spiste ikke på en uke etter den første hendelsen og var livredd. Hele tiden sa han: «Vær så snill, få oss ut herfra».

Hadde hun fått lov, hadde hun tatt med seg ungene ut av leiren for lengst. Problemet er at ingen får forlate leiren uten tillatelse. De som vil ut, må registrere seg – og så må myndighetene godkjenne at de kan returnere til sine hjemsteder. Nadia forteller

at hun har registrert seg fire ganger, men ennå ikke fått noe svar på om de kan forlate leiren.

– Vi ber om hjelp fra alle som kan gjøre noe. Barna våre mister framtiden sin.

IBRAHIMS DRØM

Tidligere i år ble det gjort omfattende søk etter våpen i leiren, og så langt i 2023 er det ikke registrert drap. De kjenner seg litt tryggere, men det er mye annet som gjør livet i leiren vanskelig. Nadia forteller at knapphet på mat er et stort problem og at det er svært vanskelig å finne seg en jobb – og så er det den kvelende varmen. Å bo i telt når det er 45 varmegrader, er nærmest uutholdelig. Ibrahim beskriver det som å være i helvete.

For 14-åringen har det vært et stort lyspunkt i

«Vi lærer mye og kan også ta opp ting som er vanskelige. Å være her, gir oss håp om at morgendagen kan bli bedre.»

IBRAHIM (14)

hverdagen å få være med på aktiviteter inne på det barnevennlige området til Redd Barna.

– Vi lærer mye og kan også ta opp ting som er vanskelige. Å være her, gir oss håp om at morgendagen kan bli bedre, sier Ibrahim.

Han drømmer om å ta utdannelse og bli lærer.

– Her får jeg muligheten til å studere. Jeg elsker lærerne. Alle støtter meg, og de gir meg tro på at jeg skal klare å nå drømmen min om å bli lærer.

Moren håper inderlig at de snart får lov til å forlate leiren. Hun vil tilbake til hjemstedet, begynne å jobbe igjen og hjelpe Ibrahim og barna slik at de får en god framtid.

– Jeg vil se at han når sine mål og får oppfylt sine drømmer. Det er alt jeg ønsker meg.

REDD BARNA I AL-HOL

■ Redd Barna driver ni barnevennlige områder i leiren, der barna kan leke, lære og være med på ulike aktiviteter i et trygt miljø. Barna får også hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.

■ Redd Barna gir støtte og hjelp til mødre og gravide i leiren. Kvinnene får veiledning i hvordan de best kan ta vare på barna og beskytte dem. Oppfølging og hjelp med ernæring er en viktig del av dette arbeidet.

■ Redd Barna er en av få organisasjoner som også gir psykososial støtte og hjelp inne på det avgrensede området der det bor familier med utenlandsk statsborgerskap.

■ Redd Barna jobber for å finne varige løsninger som skal sikre at familiene i Al-Hol trygt kan vende tilbake til sine hjemsteder.

Ibrahim spiller sjakk med vennene sine inne på et av de barnevennlige områdene i leiren. – Her har vi ingen problemer, og alle støtter oss, sier 14-åringen.

11 TIPS TIL

TV-AKSJONEN

Har du lyst til å bidra?

Her er noen ideer til hvordan du kan samle inn penger til TV-aksjonen.

LAG

EGEN KAFÉ I HAGEN

…og inviter naboer og venner. Det har familien Anmarkrud Haslev og Westgår Anmarkrud gjort i en årrekke, hvor de selger vafler og kaffe på aksjonsdagen.

VÆR KREATIV!

Ti år gamle Emily fra Nordland lagde egne armbånd og solgte dem utenfor skolen sin. Armbåndene gikk så fort unna at hun måtte hjem for å fortsette produksjonen.

SETT OPP EN SPLEIS!

Gå inn på spleis.no/tvaksjonen og lag din egen digitale innsamling til inntekt for TV-aksjonen.

LAG

BASAR!

Hent inspirasjon fra guttene Isak og Herman fra Rogaland som selger saft og boller fra sin hjemmesnekra kafé.

SPØR OM PANTEN

Hva med å gå dør til dør for å samle inn folks tomflasker og pante de til inntekt for årets TV-aksjon?

Hva med å gå dør til dør for å samle inn folks tomflasker og pante dem til inntekt for årets TV-aksjon?

AUKSJONÉR NOE BORT!

I Hå kommune har de i flere år arrangert kjoleauksjon til inntekt for TV-aksjonen. I fjor passerte auksjonen hele 33 000 kroner.

TA BEINA FATT!

Atle Gabrielsen

Førsvoll skal sykle hele veien fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen for årets TV-aksjon! Synes du det høres litt vel langt ut? Da kan du for eksempel utfordre deg selv med å sykle én meter for hver krone du samler inn på Spleis.

GI DEG SELV EN UTFORDRING

…hvis du får inn ønsket sum. Rektor på Svalbard folkehøgskole, Espen Klungseth Rotevatn, måtte ofre skjegget da elevene hans nådde målet sitt.

LAG LOPPEMARKED!

Saml inn ting naboer og kjente ikke lenger har bruk for, og arranger loppemarked på jobben eller i nabolaget.

ER DU MED I IDRETTSLAG?

Arranger løpe- og svømmekonkurranse eller trappeløp. For hver runde man klarer, kan foreldre, besteforeldre eller venner donere en forhåndsbestemt sum til TV-aksjonen. Eller gjør som Tøyenakademiet og arranger basketballkamp!

HAR DU ET ARRANGEMENT I OKTOBER?

Da kan du dele QR-koden vår fra scenen, på plakater eller andre steder, og oppfordre til å bli bøssebærer 22. oktober.

Vil du vite mer om hvordan du kan bidra?

Gå inn på tvaksjonen.no

KAMPEN MOT FORTIDA

Fotballaget Lambertseter Kings ble etablert i 2021. Prosjektet er et samarbeid mellom Lambertseter fotballklubb og Coretta & Martin Luther King institutt for fredsarbeid. Laget spiller i 10. divisjon og har 28 registrerte spillere.

Spillerne på Lambertseter Kings kom til Norge som flyktninger og har opplevd krig som barn. I år er de med på laget til TVaksjonen.

– Kom igjen, opp med huet!

Trener Espen Dorg står på sidelinjen og roper til spillerne ute på banen. Lambertseter Kings har fått en blytung start på kampen, og Dorg prøver så godt han kan å få spillerne til å være positive og støtte hverandre. I to sesonger har han fulgt laget tett og sett hvordan spillerne har utviklet seg både på og utenfor banen. Målet har vært å gjøre spillerne så gode som mulig, men også å skape et fellesskap der det er plass til alle, uavhengig av ferdigheter.

DRØM I OPPFYLLELSE

Det hele startet med en ung syrer som hadde en drøm om å starte et fotballag for flyktninger. Syreren heter Haidar og kommer fra byen Homs.

– Jeg så forferdelige ting som barn ikke skal se. Haidar sitter i klubbhuset til Lambertseter i Oslo. Å snakke om krigen og det han opplevde i Syria som barn, gjør fortsatt vondt. 20-åringen forteller at huset til familien hans ble knust av bomber. De måtte først flykte til en annen bydel i Homs. Overalt var det nød og elendighet. Folk hadde ingenting å spise og måtte plukke blader av trærne for å overleve. Snart var det heller ikke blader igjen. Haidar så folk som døde av sult og mange drepte.

Familien så ingen annen utvei enn å flykte ut av landet, og i 2014 kom Haidar til Norge. Å starte et nytt liv i et fremmed land var alt annet enn lett, og i flere år slet Haidar med å finne seg til rette.

Et lyspunkt i hverdagen var å spille fotball med andre gutter som også hadde kommet som flyktninger fra Syria til Norge. Men siden de ikke var et ordentlig lag, ble de til stadighet jaget bort fra banene de spilte på – til guttas store frustrasjon.

Haidar var med i et ungdomsprogram i regi av Kinginstituttet, som jobber med å bekjempe utenforskap blant unge. Der ble han oppfordret til å fortelle om sine drømmer, og Haidar sa da at han hadde lyst til å starte et fotballag for gutter som hadde samme bakgrunn som ham selv.

Direktøren ved Kinginstituttet er bror til trener Es-

TEKST OG FOTO: JENS MARIUS SÆTHER

Mohamad, Imam og Haidar opplevde mye grusomt i Syria som barn og kom til Norge som flyktninger.

Gutta er glade for at de har fått være med å bidra til årets TV-aksjon, der en del av pengene skal gå til syriske barn.

pen Dorg. Da han ringte broren og spurte om han kunne hjelpe Haidar og gutta med å starte et lag, fikk han ja med en gang.

– Drømmen min gikk i oppfyllelse. Jeg elsker Espen, sier Haidar og smiler.

PÅ LAG MED REDD BARNA

I år har Haidar og noen av spillerne vært med på laget til TV-aksjonen. De har sagt sin mening om hva slags bilder som best viser hvordan barn i krig har det. Innspillene har Redd Barna brukt i arbeidet med kampanjen til TV-aksjonen.

– I starten var vi litt uenige. Vi var opptatt av at barna ikke bare skulle se triste ut, men nå synes vi resultatet er blitt perfekt, sier Haidar.

Lagkameratene Imam og Mohamad har kommet og satt seg ned ved siden av Haidar i klubbhuset. Da Imam så materialet som var tenkt brukt til årets TV-aksjon, likte han ikke bildene av barn som sto helt stille foran ødelagte bygninger.

– Vis heller barn som leker med rester etter bomber

å forlate byen. Mohamad forteller om flukten i buss fra Damaskus til Aleppo. Bussturen ble en reise inn i det dypeste mørke.

Før denne reisen hadde han trodd at krigen ble utkjempet mellom dem som ville fjerne Bashar al-Assad og regimets støttespillere. På turen ble han vitne til et totalt kaos, der mange ulike grupper kjempet mot hverandre. Han ble også sjokkert over ødeleggelsene. Da de kom til Homs, så de en by som nærmest var jevnet med jorden.

– Alt var dødt. Vi så ikke en gang fugler.

På turen fikk han også oppleve brutaliteten til IS på nært hold.

– Jeg var 12 år og så døde kropper som var stablet oppå hverandre i en haug ved en av kontrollpostene.

Marerittet ville ingen ende ta. Mohamad forteller at unge gutter og jenter ble fjernet fra bussen fordi de hadde på seg feil klær, og at bussen bare måtte kjøre videre med familiene til dem som hadde blitt tatt.

– Det vi opplevde i Syria var som å være i en mørk tunnel uten lys i enden. Alt var bare mørkt, sier Mohamad.

FOTBALLEN OG FELLESSKAPET

Krigen påvirker dem fortsatt. De har alle slitt med å sove i perioder. De har kjent på utenforskap og hatt problemer med å stole på folk. Imam tror også at barn som har opplevd krig, er mer bekymret for framtida enn andre.

– Som barn måtte jeg hele tiden tenke på neste skritt og at det plutselig kunne skje noe dramatisk. Det er nok grunnen til at jeg overtenker så mye også i dag.

Å være på et lag med andre gutter som har vært på den samme reisen, har hjulpet dem mye i hverdagen.

eller som samler kuler. Det var det vi gjorde. Barn finner på noe selv om det er krig og kaos. Vi spilte fotball mellom utbombede bygninger.

IMAMS STØRSTE FRYKT

Imam vokste opp i Daraa, byen der opprøret mot regimet tok fyr for over 12 år siden. Det startet med at noen skolebarn i Daraa hadde skrevet slagord mot regimet og Bashar al-Assad på en vegg. Barna ble fengslet og torturert, og myndighetene nektet å løslate dem. Familiene til barna og befolkningen i byen reagerte med raseri mot den brutale behandlingen de unge fikk. Folk gikk ut i gatene og demonstrerte. I den første store demonstrasjonen i sentrum av byen, ble onkelen til Imam drept. Faren hans hadde også vært med. Etter den traumatiske hendelsen ble livet til Imam aldri det samme igjen.

Myndighetenes rå maktbruk ble verre og verre. Store styrker jaktet på dem som hadde vært med på demonstrasjonene, og faren måtte stadig flykte. Byen ble også utsatt for massive bombeangrep.

Imam har ingen klare erindringer av hvordan krigen påvirket ham mentalt som barn, men han husker at han kjente på mye frykt og at han var livredd for å miste foreldrene.

– Å miste mine nærmeste – dem jeg våknet med, spiste med og sovnet med – det var min største frykt, sier Imam.

REISEN INN I MØRKET

Både Haidar og Mohamad kjente på den samme frykten som barn. Mohamad, som er kaptein på laget, kommer fra Damaskus. Da krigen kom til Syrias hovedstad, ble livet etter hvert uutholdelig. Foreldrene bestemte seg for

– Da jeg reiste på ferie i sommer, følte jeg at noe manglet. Jeg manglet Espen og gutta, sier Haidar.

Spillerne på laget knyttet tidlig sterke bånd, og i dag ser de på laget som en familie.

– Du føler deg som en del av noe, og av og til er det nok, sier Mohamad.

Laget har også betydd mye for Imam.

– Jeg tror det har hjulpet meg ut av kjedsomhet og dårlige miljøer. Hvis du kjeder deg, er det lett å ta dårlige valg. For meg ble det viktig å prioritere treninger og det å ha faste rutiner. På fotballbanen glemmer du alt annet. Du tenker ikke på andre ting, og det tror jeg utvikler hjernen. Haidar vil fortelle noe han aldri har sagt til gutta før.

– Jeg gikk til psykolog i tre år. Etter at vi startet laget, har jeg ikke hatt behov for det. Når jeg har vært med gutta på laget, kjenner jeg meg som en frisk mann.

GUTTAS KRONERULLING

De er alle glade for at de har fått være med å bidra til årets TV-aksjon.

– For meg personlig har det vært godt å få muligheten til å hjelpe til, sier Mohamad.

Gutta skal også samle inn penger. De skal gå med bøsser og arrangere en triksekonkurranse utenfor Oslo S, der inntekten skal gå til barn i krig.

For Haidar, Imam og Mohamad betyr det mye at en del av pengene fra årets TV-aksjon skal gå til barn i Syria.

– Redd Barna kan ikke stoppe krigen, men det går an å gi barna håp, sier Imam, og legger til:

– Det betyr så mye å oppleve noe positivt og bli møtt med et smil. Om Redd Barna kan bidra til at barn får flere gode opplevelser, vil det føre til noe godt.

Tarjei Strøm (44) har hatt TVaksjonen med seg hele livet og gleder seg til å lede sendingen på NRK 22. oktober.

Adelina Ibishi (30) har selv foreldre som måtte flykte fra krig. Nå er hun programleder for TV-aksjonen, som går til Redd Barnas arbeid for barn rammet av krig og konflikt.

HJELPE MEG SOM

JEG GLEDER MEG

TEKST: CAMILLA GILJE THOMMESSEN

FOTO: EIVIND SENNESET

Hva slags forhold har du til TVaksjonen?

Tarjei: – Jeg vokste opp på det glade 80-tallet, med bare én TV-kanal, og jeg så TV-aksjonen på NRK hvert år gjennom hele barne- og ungdomstiden. Jeg elsket sendingene, som var fulle av viktig innhold, deilig samhold og storslått dugnad, god musikk og morsomme innslag. Jeg har også selv gått med bøsse utallige ganger og kan fremdeles kjenne på spenningen rundt det å stå utenfor en dør og lure på hvem som åpner og hva de vil gi.

Adelina: – Hos meg har TV-aksjonen sneket seg inn i både livet og hjertet mitt etter jeg startet å jobbe i NRK P3, som lager P3aksjonen, en hundre timer lang sending hvor pengene vi samler inn går til TV-aksjonen.

Hva tenker du om å lede årets TVaksjon?

Adelina: – Jeg er veldig takknemlig og ser på det som intet annet enn en ærverdig oppgave. Det er veldig givende å jobbe med ting som oppleves større enn en selv, og som i tillegg er så samlende som TV-aksjonen vil være denne søndagen.

Tarjei: – Det er rett og slett en utrolig stor ære, som jeg gleder meg helt enormt til. Hadde du fortalt lille Tarjei foran tv-skjermen på 80-tallet at han skulle lede sendingen på NRK i 2023, hadde han besvimt.

Hva gleder du deg mest til?

Tarjei: – Å, det er mye. Jeg gleder meg til å ta del i den gedigne dugnaden under sendingen, og ta seerne med rundt i landet for

å vise frem alle som bidrar til TV-aksjonen. Så gleder jeg meg til å lære mer om Redd Barna sitt viktige arbeid og få oppleve at vi alle kan gjøre en forskjell. Og jeg gleder meg selvsagt til å skru sammen verdens beste TV-sending.

Adelina: – Det er mange ting! Jeg gleder meg til å dele øyeblikket med alle de som ser på, å være rundt omkring i kriker og kroker av landet via fantastisk flinke reportere, å se hva slags sprell folk har gjort for å samle inn penger og ikke minst å kjenne litt håp gjennom å se folk gi det de kan, til tross for både ruskevær og renteøkninger.

Hva betyr formålet for deg – Redd Barna og barn rammet av krig og konflikt?

Adelina: – Det treffer rett i hjertet. Det

Adelina Ibishi og Tarjei Strøm er årets programledere for TV-aksjonen.

De har to helt ulike erfaringer med TV-aksjonen – og begge kommer godt med.

finnes ikke noe så forferdelig som krig, og det finnes heller ikke noe så uskyldig som barn. Tarjei: – Det er en kjempeviktig sak og noe som jeg tenker mye på. Jeg har selv hatt verdens tryggeste og fineste barndom, og er selv trebarnsfar til trygge og gode barn. Det at langt fra alle har, eller har hatt, det slik, er utrolig vondt å tenke på. Dette er en sak som treffer meg midt i pappahjertet og som er verdt å jobbe hardt for.

Kjenner du selv noen som har vært på flukt?

Tarjei: – Jeg hadde venner og kjente gjennom oppveksten som har opplevd å være på flukt, uten at det preget relasjon eller lek den gang. Nå når jeg ser tilbake på det som voksen, er det utrolig å tenke på det bakteppet de hadde

ÅRETS MORSOMSTE UTFORDRING

«100 oppgaver på 100 timer» er utfordringen i årets P3-aksjon. Målet er å samle inn mest mulig penger til TV-aksjonen og Redd Barna.

Årets motto for P3aksjonen er «100 timer for krigsrammede barn». Programlederne skal utføre 100 oppgaver på 100 timer og gir alt for å samle inn penger og støtte til Redd Barna. Aksjonen finner i år sted i NRKs lokaler på Tyholt i Trondheim.

Det blir høyt energinivå, programledere som underholder, gode gjester og artister. Dette må du følge med på!

P3aksjonen sendes direkte på radio og i NRKTV fra 18. oktober kl. 15.30 til søndag 22. oktober kl. 20.00. NRK3 sender også deler av aksjonen. NRK1s hovedsending sendes kl 20–23.

Bli bøssebærer!

og hvor «normal» leken vår var. Jeg kjenner kanskje på en viss anger – at jeg ikke spurte mer, hjalp mer eller fikk vite mer. Adelina: – Mine albanske foreldre og to eldre søsken flyktet til Norge i 1991 på grunn av Balkan-krigen. Det er noe jeg tenker mye på. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som er født i Norge, men også hvor mye foreldrene mine har ofret for at jeg er her i dag. Jeg kjenner på enorm takknemlighet for å ha vokst opp i et hjem med to kulturer, og hvor fantastisk gode folk og naboer vi har hatt rundt oss hele veien. Og selv om tiden går og tankene rundt selve flukten kanskje ikke preger hverdagen like mye, så kommer det små blaff her og der – som å åpne bestikkskuffen hjemme hos mamma og pappa og se den gamle skjeen de hadde med seg

på bussen til Norge. Den pleide vi barna å krangle om å spise med da jeg var liten.

Hva er ditt håp for TV-aksjonen 2023?

Adelina: – Jeg håper den kan gi oss bevissthet rundt hva som skjer i ulike deler av verden, men også håp for at ting kan bli bedre.

Tarjei: – TV-aksjonen i år er viktig, og jeg håper hele landet tar saken innover seg og blir grepet av lysten til å hjelpe. Og så håper jeg vi kan levere tidenes TV-sending som speiler både viktig sak og deilig dugnadsånd –hjelpe meg som jeg gleder meg nå!

JEG FORSTO AT JEG ER ET MENNESKE SOM ANDRE

Ramazani (16) ble rekruttert til en væpnet gruppe og levde som barnesoldat i flere måneder før han til slutt klarte å rømme.

TEKST: CAMILLA GILJE THOMMESSEN

FOTO: MOISE MUSAFIRI

– Jeg liker å spille og henge med venner, det hjelper meg til å glemme det vonde, sier Ramazani. Ved Redd Barnas barnevennlige område får han et pusterom fra en vanskelig hverdag.

I begynnelsen av 2023 var det registrert 2938 barnesoldater i DR Kongo.

Ansiktet er alvorlig, blikket er sterkt og fokusert. Den 16 år gamle gutten som sitter på en trebenk i utkanten av en flyktningleir øst i Kongo, holder et vaktsomt øye med omgivelsene. Om noen ser på ham fra skogen eller en ukjent bil dukker opp – ingenting kan glippe.

Det er snart ett år siden Ramazani klarte å rømme fra den væpnede gruppen han var del av i jungelen i DR Kongo. Hans historie starter med en mor som måtte ta et umenneskelig valg.

– Jeg bodde med mamma og fire søsken i Goma. Vi hadde ikke mye å leve av, og mamma slet med å ta vare på oss. En dag dro vi til noen venner på besøk, og mamma etterlot meg der. Hun klarte ikke å fortelle meg sannheten, hun bare reiste.

Den unge gutten fikk det ikke bedre hos vennefamilien, han følte seg mye alene og var konstant sulten – uten jobb, skole eller familie. Da nye venner dukket opp, begynte han å henge med dem på ulike steder. 23. mai 2022 tok en av vennene ham med til en væpnet gruppe i skogen, og han ble medlem, 15 år gammel. Endelig fikk han mat og opplevde fellesskap.

OPPLÆRT TIL Å STJELE OG BRUKE VÅPEN

– De lærte meg opp til å stjele og jeg ble brukt som spion til å finne folk for offiserene. Jeg var flink og

gjorde alt de ba om, så etter et par måneder ble jeg utnevnt til vakt for en av lederne.

Ramazani fikk også opplæring i bruk av våpen, og en dag ble de angrepet av en annen gruppe.

– Vi var bare en liten gjeng i campen den dagen, så vi måtte forsvare oss. Flere av barna var helt nye og hadde aldri tatt i et våpen før. Det ble mye skyting og flere ble såret, men vi klarte oss, forteller Ramazani.

Livet i jungelen var hardt. De som ikke fulgte ordre, ble straffet og banket opp, noen ganger bundet og sperret inne. Ramazani begynte å kjenne på kvaler, han ville ikke være soldat og leve slik.

– Vi gjorde fæle ting og plaget folk. Jeg følte at det jeg gjorde, ikke var bra. Jeg ville bort.

LIVET SOM BARNESOLDAT

Ramazani var et barn og samtidig soldat, en hjerterå virkelighet han deler med flere tusen unge gutter og jenter i Kongo. De aller fleste befinner seg øst i landet, i områder med mye uro og ulike grupper som kriger mot hverandre. Noen kidnappes inn, mens andre rekrutteres til de væpnede gruppene med løfter om mat, beskyttelse og samhold.

Livet som barnesoldat starter ofte med å utføre oppgaver for lederne. Barna brukes som tyver, spioner, budbringere, kokker og klesvaskere. Etter hvert stiger de i gradene og får større ansvar. De kan få uniformer og våpen, tung oppakning på små kropper. Mange av barna brukes direkte i kamp, og et stort antall, særlig jenter, utsettes for seksuelle overgrep. Ofte blir de truet på livet om de nekter å gjøre det de får beskjed om.

RAMAZANI RØMTE OG FIKK HJELP

I slutten av oktober i fjor klarte Ramazani å rømme og fikk kontakt med Umoja in Action, en partnerorganisasjon av Redd Barna som hjelper barnesoldater tilbake til samfunnet.

– Barn som har vært med i væpnede grupper, er ofte veldig urolige. De får komme til et transittsenter, der de er i seks måneder og får hjelp av psykolog og andre for å bli reintegrert, forteller Christine, som leder sosialarbeidet i området.

– Problemet er at barna møter de samme problemene som før når de kommer ut – fattigdom og mangel på mat, utdanning og omsorg. Derfor vurderer mange å gå tilbake til den væpnede gruppen de rømte fra. t

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

RAMAZANI (16)

DEN DEMOKRATISKE REPUBLIKKEN KONGO

■ Innbyggere: 108 millioner.

■ Over 200 ulike afrikanske stammer bor her.

■ Lokale kriger og konflikter preger landet, spesielt i øst.

■ Over halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Ramazani er fortsatt ensom, og mangel på mat er en daglig utfordring. Likevel er han glad for å være tilbake i samfunnet og håper han kan ta en utdanning og klare seg selv.

■ Mangel på rent drikkevann, høy spedbarnsdødelighet, mye fattigdom og underernæring er store utfordringer.

■ Barn brukes hyppig av væpnede grupper og utsettes ofte for grove overgrep.

DETTE GJØR VI

■ Over 1,1 million barn i Kongo fikk hjelp gjennom Redd Barna i 2022.

■ Barn får nødhjelp, utdanning, ernærings- og helsehjelp og beskyttelse.

■ Tidligere barnesoldater får omsorg og støtte.

BARNESOLDATER

■ Antall: 2938 gutter og jenter (første kvartal i 2023).

■ Redd Barna har hjulpet 744 barnesoldater de siste årene, 196 jenter og 548 gutter.

■ Barna får hjelp til å bearbeide det de har opplevd og støtte til å reintegreres i samfunnet.

Christine leder sosialarbeidet i området. Myndighetene og ulike organisasjoner, inkludert Redd Barna, samarbeider om å hjelpe tidligere barnesoldater tilbake til samfunnet og gi dem en trygg framtid.

«De lærte meg opp til å stjele og jeg ble brukt som spion til å finne folk for offiserene. Jeg var flink og gjorde alt de ba om, så etter et par måneder ble jeg utnevnt til vakt for en av lederne.»

Ramazani har tenkt tanken flere ganger, når ensomheten og sulten vokser seg stor. Som soldat hadde han i det minste et nettverk og tilgang til mat. Men noe i ham sier at det er feil, at mennesker ikke skal behandle hverandre slik. Med støtte fra psykolog har Ramazani fått tilbake troen på seg selv og en bedre framtid.

– Jeg forsto at jeg er et menneske som andre. Jeg fikk råd og hjelp, det har vært viktig for meg.

REDD BARNAS BARNEVENNLIGE OMRÅDE

Nå bor han hos slektninger og holder en lav profil for at soldatene ikke skal finne ham. Et kjærkomment pusterom er å være på Redd Barnas barnevennlige område i nabolaget. Her møtes barn og

kan leke, spille, synge og delta i ulike aktiviteter som Redd Barna organiserer. De eldste barna kan gå på kurs i sying eller andre håndverk, som gjør dem bedre rustet til å klare seg selv en dag.

– Når jeg tøyser med de andre barna, glemmer jeg det vonde litt og vil ikke tilbake til gruppa. Jeg liker å henge med vennene mine her. Vi får også kjeks og saft, forteller Ramazani.

Han slapper litt mer av nå. Spiller med bruskorker på et brett, snakker med kompiser han har møtt her. Drømmen er å gå på skole og få en utdanning, leve i trygghet og ha nok mat. Den kraften han har i seg, som fikk ham bort fra livet som barnesoldat og minnet ham på sin egen verdi, er en uvurderlig ressurs på veien.

ETT AV SEKS BARN I AFRIKA I FARESONEN

Ifølge Redd Barnas rapport Stop the War on Children: A Crisis of Recruitment (2021), er ett av

seks barn i Afrika i faresonen for å bli rekruttert av væpnede grupper. Gruppene opererer i konfliktområder, og de anser ofte barn for å være lettere å utnytte og manipulere enn voksne.

Barna blir ofte brukt i farlige oppdrag. I DR Kongo har væpnede grupper vært kjent

for å sende barn til frontlinjen, og at de gjør det fordi motstanderen nøler med å skade barnesoldater. Antallet barn som står i fare for å bli rekruttert av væpnede grupper og styrker, har på verdensbasis økt fra 99 millioner i 1990 til 337 millioner i 2020.

Ved Redd Barnas barnevennlige område i flyktningleiren får barn og unge et pusterom til å leke og muligheten til å bearbeide vanskelige følelser. Sang, dans og spill er populære aktiviteter.

LA BARN LEVE I FRED

BLI BØSSEBÆRER

Hvert sjette barn i verden vokser opp i krig og konflikt. Som bøssebærer går du for at barn skal få en trygg barndom der de kan leke, lære og leve i fred.

der de kan leke, lære og leve i fred.

BLI BØSSEBÆRER 22. OKTOBER FOR TV-AKSJONEN NRK

BLI BØSSEBÆRER 22. OKTOBER FOR TV-AKSJONEN NRK

Illustrasjonsbilde

FLUKTEN TIL VERDENS STØRSTE FLYKTNINGLEIR

Josna og familien måtte flykte fra Myanmar og forlate alt de hadde kjært. I flyktningleiren i Cox’s Bazar har hun funnet et fristed i Redd Barnas helt nye opplæringssenter for barn og

unge.

TEKST: LUCA KLEVE-RUUD

FOTO: SHAHIDUL HAQUE

Skyene henger tunge over bambushyttene i verdens største flyktningleir, Cox’s Bazar. Det har regnet i flere dager. Stiene som slynger seg over åsene og mellom de midlertidige boligene, har blitt omdannet til gjørmete, gulbrune bekker. I døråpningen i en av hyttene sitter fjorten år gamle Josna.

– Jeg husker regnet, men ikke reisen, sier hun og fester blikket opp mot den grå himmelen.

FLUKTEN

Josna var bare åtte år da familien måtte forlate alt de eide og legge ut på en dramatisk flukt. Familien er fra Myanmar og tilhører minoritetsgruppen rohingyaer. I 2017 kom det flere rapporter om at rohingyaer hadde blitt drept og drevet bort fra sine hjem. Foreldrene fryktet at det samme skulle skje med dem, og besluttet at de måtte komme seg

ut av landet. Sammen med over 300 landsbybeboere satte de kursen mot Bangladesh. For å komme seg ut av Myanmar, måtte de gå gjennom et øde skogsområde. Bestemoren til Josna var godt over 90 år og dårlig til beins. De kunne ikke la henne bli igjen, og fikk med seg to bærere som hjalp bestemoren på den strabasiøse ferden gjennom ødemarken.

Under flukten ble de arrestert flere ganger og bedt om å dra tilbake. Den eneste måten å komme seg videre på, var å betale seg ut av problemene. Etter tre dagers vandring nådde de endelig Cox’s Bazar. Da de kom dit, bodde det rundt 30 000 mennesker der. Hele tiden strømmet det på med desperate rohingyaer som hadde flyktet for livet, og i løpet av noen måneder hadde befolkningstallet økt med flere hundre tusen.

EN NY TILVÆRELSE

I flyktningleiren har Josna og familien forsøkt å leve et så normalt som mulig. Faren jobber som frivillig vakt ved Redd Barnas opplæringssenter for barn og unge, mens moren tar vare på hjemmet og barna. Josna bidrar også hjemme og hjelper moren, men foreldrene ønsker at hun skal studere, slik at hun får flere muligheter enn de selv har hatt.

– Jeg slipper å gjøre husarbeid når jeg er på opplæringssenteret, og jeg får tid til å lese når jeg er hjemme, sier Josna, og legger til:

– Barn hjelper vanligvis foreldrene sine med husarbeid. Noen blir hjemme for å hjelpe mødrene med barnepass og matlaging, noen står i kø med fedrene for å få matrasjoner, mens andre selger

EN HALV MILLION BARN BOR I COX’S BAZAR

■ Cox’s Bazar anses å være verdens største flyktningleir, med en befolkning på 961 729 mennesker*.

■ Fra 2022 til 2023 har befolkningen økt med over 35 000 personer, og det bor nå

497 194 barn* i leiren.

Redd Barna har vært til stede i Cox’s Bazar siden 2012 og driver programmer innen utdanning, helse, ernæring, mat, vann, husly og barns beskyttelse.

I løpet av 2022 fikk** :

30 755

barn tilgang til utdanning

16 545

barn utlevert skoleutstyr

76 211 barn beskyttelse

32 678 barn tilgang til barnevennlige områder der de kunne leke, lære og være barn igjen

290 690 barn helsehjelp

*(UNHCR, juni 2023)

** (Redd Barna, CAR 2022, tallene gjelder barn i Cox´s Bazar).

Shumunda (t.h.) setter stor pris på å være sammen med barna. Mange jenter i puberteten blir holdt isolert hjemme. De har lite samvær med jevnaldrende og ingen voksne som lytter til deres utfordringer. På senteret får jenter som Josna sjansen til å møte voksne og andre barn.

tgrønnsaker på markedet, samler søppel eller henter vann. Det er også noen som tigger.

DRØMMEN

Josna begynte på et midlertidig læringssenter kort tid etter at hun kom til leiren. Der fikk hun opplæring i burmesisk, engelsk og matematikk, men hun sluttet etter to år fordi det var samme pensum hvert år.

Hverdagen ble tung da hun sluttet å gå på skolen. Hennes drøm var å bli lærer. Siden hun ikke lenger hadde noe skoletilbud, begynte hun å studere på egen hånd. Hun forsøkte å lære seg det som står i Koranen.

Da Josna kom i puberteten, måtte hun leve mer isolert. I lokalsamfunnet er det ikke akseptert at jenter i pubertetsalderen er ute og leker. Jentene

må være inne og bidra hjemme, mens guttene kan være ute å leke. Josna drømte seg tilbake til det livet hun hadde hatt i hjemlandet.

– Jeg husker de store, åpne markene hjemme i Myanmar. Jeg var ute nesten hele dagen og løp og lekte med lillesøsteren min. Jeg savner det.

ALLE FARENE

Josna har satt seg inn i huset og stirrer ut av vinduet.

– Regnet er så vakkert, men det skaper også problemer.

De siste årene er regnperiodene blitt mer ekstreme. Voldsomme vannmasser kan på kort tid føre til store oversvømmelser og ødelegge hjemmene til folk.

– Leirene forvandles noen ganger til innsjøer.

Små barn liker å leke i vannet, men noen ganger blir de borte og drukner, sier Josna.

Det er ikke bare regn og oversvømmelser som skaper problemer i leiren. Cox’s Bazar har over tid blitt et av stedene i Bangladesh med høyest kriminalitet. Ulovlig salg av våpen og narkotika har ført til at livet i leiren er utrygt både for barn og voksne. Josna forteller at hun er redd for å gå på toalettet etter at det har blitt mørkt. Hun er både redd for væpnede grupper og at gutter skal plage henne. Menneskehandel er også blitt et stort problem i leiren.

– Det er farlig her, sier 14-åringen.

FRISTEDET

Josna har tatt på seg de gule plastsandalene sine og er klar for å dra til det som har blitt hennes nye fristed.

– Dette er den eneste tiden jeg har for meg selv, sier hun og smiler.

Josna har fått plass på et helt nytt opplæringssenter for barn og unge. Senteret ligger i nærheten av hjemmet hennes og drives av Redd Barna og samarbeidspartneren BITA (Bangladesh Institute of Theatre Arts). Her kan barn som Josna møte opp hver dag og få et avbrekk.

På lekeplassen utenfor senteret blir Josna møtt av Shumunda, en av de ansatte.

– Jenter i leiren har få muligheter til å komme seg ut, slå av en prat med venner og leke med andre. Shumunda forteller at læresteder er viktige, spesielt for jenter. Jenter havner ofte bakerst i køen, blir giftet bort eller må jobbe hjemme. På opplæringssenteret får de være barn igjen og føle at noen bryr seg.

– Siden jeg kjenner hver av dem personlig, føler de seg trygge her. Jeg elsker å lytte til dem, ta vare på dem og jobbe for dem, sier Shumunda og legger armen rundt Josna.

HÅP FOR FRAMTIDEN

Opplæringssenteret for barn og unge har gitt Josna og andre jenter muligheten til å få en pause fra alt det vanskelige i leiren. Her kan de spille spill, hoppe tau og diskutere fritt uten å være redde.

– Jeg elsker å leke her og opplæringssenteret er flott! Vi lærer mange ting, om barns mentale og fysiske utvikling, hvordan vi skal respektere de eldre og være mot de yngre. Vi får også vite om de negative effektene av tidlig ekteskap og barnearbeid her.

Tross de vanskelige forholdene i leiren, har Josna funnet glede og håp på senteret. Og drømmen om å lære engelsk, komme seg ut av leiren og bli lærer, lever videre.

Josna har pyntet lillesøster Rabeya med tradisjonell Rohingya-sminke. – Hun er som en levende dukke, sier Josna. Søstrene har det veldig gøy sammen, og det er en ekstra god følelse for Josna å kunne dra til opplæringssenteret sammen med lillesøster.

Emma, Ingebjørg og Sveinung ser frem til å gå med bøsse for TV-aksjonen hvert år –en familietradisjon som betyr mye for dem.

TRE GENERASJONER BØSSEBÆRERE

må ta bilen for å rekke å besøke alle. Folk blir skuffet om vi ikke kommer, forteller han.

KRONEMANNEN

Familien har mange fine minner fra bøsserundene og noen besøk husker de ekstra godt.

– Det var en som vi kalte kronemannen, fordi han hadde en boks med mynter han hadde samlet gjennom året for å gi til TV-aksjonen. Vi puttet en og en mynt på bøssa, så det tok litt tid. Det var et bilde av Onkel Skrue på den boksen, minnes Emma.

TEKST: CAMILLA GILJE THOMMESSEN

FOTO: FANNY HUSEBY

– Det er kult at morfar har gitt oss denne arven. Det er en tradisjon jeg også vil føre videre til mine egne barn en dag!

Emma Josefine Selmersen (15) var bare 4–5 år første gang hun gikk med bøsse for TV-aksjonen. Sammen med mamma Ingebjørg Slotte (43) og morfar Sveinung Danielsen (79) banker hun på dørene på idylliske Østerøya utenfor Sandefjord en søndag i oktober hvert eneste år. Målet er å samle inn mest mulig penger til årets gode formål.

MORFAR KJENNER ALLE

– Det er gøy å møte folk i døra. Ikke alle vet hvem jeg er, men de vet alltid hvem morfar er, smiler Emma.

Sveinung har gått med bøsse for TV-aksjonen siden 1970-tallet og kjenner de fleste i området. Derfor tar runden alltid ekstra lang tid.

– Vi er alltid de siste som leverer inn bøssen på aksjonsdagen. Det er så hyggelig å snakke med alle vi møter. Dessuten er det mange tomme sommerhytter her i oktober og langt mellom husene, så vi

FAMILIENS TIPS

■ Møt alle med et smil.

■ Vær engasjert i oppgaven.

■ Vit hva pengene går til.

■ Gi alternative betalingsmåter – som en lapp med Vipps-nummeret.

■ Det er gøy med litt konkurranse – prøv å slå nabokommunen.

En annen gang fikk familien en kjempestor selvplukket sopp de kunne spise til middag, og noen ganger får de servert kaffe i døra.

– Vi blir alltid tatt godt imot, og folk her er veldig gavmilde. Det er så fint når vi kan levere inn tunge og viktige bøsser, og vite at vi er med på å gjøre en liten forskjell for vår verden. Det er en familiearv verdt mer enn gull og annen rikdom, sier Ingebjørg.

EN GAVE I SEG SELV

Morfar Sveinung er glad for å føre dugnadsånden videre og at familien er samlet om en så fin oppgave.

– Det å gjøre noe for andre, gir den største gleden. Hvert år har TV-aksjonen fantastiske formål, og i år er vi glade for å hjelpe Redd Barna. Krig er blitt ekstra nært nå, så dette er veldig aktuelt.

22. oktober går de årets viktigste søndagstur for barn rammet av krig og konflikt. Alle tre gleder seg og vil gjøre alt de kan for at Redd Barna får en rekordhøy innsamling.

– Det er snakk om noen få timer av livet, og det har så stor betydning. Det er en gave til oss å få være med på dette, sier Ingebjørg.

DETTE KAN PENGENE

FRA ÉN BØSSE GI (1200 KR)

■ Sekk, bøker og skrivesaker til seks elever.

■ Fosterfamilie i en måned og skolesaker til ett barn.

■ Ti barn som har flyktet til Norge kan dra på kino, for å se filmen de andre barna snakker om.

■ Leker, tegnesaker og hobbyutstyr til to barnegrupper.

■ Bind og tamponger til åtte jenter, som gjør det lettere å dra på skolen også når de har mensen.

En morfar, en datter og et barnebarn har skapt verdens fineste familietradisjon; hvert år går de tre generasjonene sammen med bøsse for TV-aksjonen.

20

ÅR SIDEN SIST

TV-AKSJONEN SOM GA STØRRE MENING

Det kom langt mer ut av TV-aksjonen enn Redd Barna

kunne drømme om, da utdanning til barn i krig var tema for 20 år siden.

TEKST: PHILIP CRABTREE

FOTO: REDD BARNA

I 2003 ga det norske folk 159 millioner kroner til Redd Barnas arbeid for skole til barn berørt av krig og konflikt, et av de beste innsamlingsresultatene i TV-aksjonen til da. Dette var lenge før vippsens tid, og bøssebærerne var flittige.

Pengene gikk til ni av landene der Redd Barna den gangen arbeidet med utdanning; Angola, Etiopia, Uganda, Afghanistan, Sri Lanka, Kambodsja, Nicaragua, Guatemala og Norge.

Midlene ble brukt til å nå flere barn og styrke kvaliteten på utdanningen til sårbare barn; barn i krig, barn med funksjonshemninger, arbeidende barn, barn fra etniske minoritetsgrupper og jenter som i mange land opplever diskriminering på skolen.

GODE RESULTATER

TV-aksjonsmidlene gjorde det mulig å oppskalere Redd Barnas utdanningsarbeid og bidro til flere gode resultater:

I Sri Lanka fikk 56 000 barn et tryggere og bedre læringsmiljø, som blant annet bidro til mindre frafall. 1880 rektorer, skoleinspektører og lærere fikk opplæring i konseptet «barnevennlig skole».

I Uganda ble et alternativt utdanningsprogram utvidet for å gi skolegang til mer enn 25 000 barn.

I Afghanistan fikk lærere i fire provinser trening i mer barnefokuserte, deltakende undervisningsmetoder, som førte til økt læring og økt trivsel for barna i skolen.

I Kambodsja fikk barn gå på skole for første gang i vanskelig tilgjengelige distrikter.

I Etiopia fikk 327 000 barn, hvorav halvparten jenter, tilgang til skole. Flere enn 5000 lærere fikk opplæring og oppfølging.

TV-aksjonen ga fødselshjelp til en global kampanje som skulle gi skolegang til ti millioner krigsrammede barn.

DET SKJEDDE MER

I årene før og etter 2003 var det en prosess for å samle de nasjonale medlemmene av internasjonale

På den globale utdanningskonferansen i Oslo i 2015 satt Tove Wang på scenen med toppledere fra FN, EU og ulike land.

– Vi satte denne saken på den globale agendaen og fikk store givere til å åpne lommeboka og skjønne at ja, barn skal ha utdanning også i krig og konflikt, forteller Wang.

Redd Barna til én organisasjon. Av de om lag 30 nasjonale medlemmene, var norske Redd Barna godt skodd til å ta ansvar for utdanningsarbeidet, særlig etter erfaringen med TV-aksjonen.

De innsamlede TV-midlene hadde gitt Redd Barna muligheten til å nå flere barn i nye områder og til å styrke kapasiteten og kompetansen til å gjennomføre det praktiske arbeidet. I sluttrapporten til NRK het det:

«TV-aksjonsmidlene er en hovedårsak til at Redd Barna i 2005 hadde kapasitet og mulighet til å være initiativtaker til den globale kampanjen ABC redder barna (Rewrite the Future). Kampanjen, som har som mål å gi utdanning til barn berørt av krig og konflikt, gjennomføres av 28 Redd Barna-organisasjoner verden rundt, med prosjekter i over 20 land. Ved utgangen av 2008 hadde kampanjen nådd over 10 millioner barn.»

– DET VAR MULIG!

– Da det i 2004 ble snakk om en felles global kampanje i internasjonale Redd Barna, var vi i en god posisjon til å foreslå utdanning. Det andre forslaget var HIV/AIDS. På det internasjonale årsmøtet i 2004 ble det besluttet at det skulle utvikles en kampanje på utdanning, med Norge i ledelsen.

Det forteller Tove R. Wang, daværende programsjef og senere generalsekretær i Redd Barna. Tove ble leder for den internasjonale kampanjen, som fikk startmidler fra Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid.

– Vi jobbet i fem år, med norske Redd Barna i ledelsen i den kampanjen, for å sørge for at barn i krig og konflikt fikk tilgang til utdanning. Vi nådde fram til ti millioner barn i krigs- og konfliktområder. Folk sa det ikke var mulig – det var mulig, forteller Wang, som i dag er pensjonert.

FOTO: PHILIP CRABTREE

KRONPRINSESSE METTE-MARIT VAR AKSJONENS HØYE BESKYTTER

Kronprinsesse Mette-Marit var 2003-aksjonens høye beskytter. Gutta fra Olsenbanden jr., næringslivslederen Petter Stordalen, veteranene Gro Harlem Brundtland og Erik Bye, musikerne D.D.E. og Arve Tellefsen var blant de hundre tusen frivillige som med innsats på ulike måter gjorde TV-aksjonen til en stor suksess.

I studio på Marienlyst sto programlederne Håkon

Haugsbø og Marianne Furevold på til langt på natt på selve aksjonsdagen 19. oktober.

Da aksjonen var over, var det samlet inn hele 159 millioner kroner, som tilsvarer 258 millioner 2023-kroner. 5 500 hadde meldt seg som nye Redd Barna-faddere. 100 000 stilte opp som bøssebærere og i andre frivillige funksjoner.

FOTO: ROBERT EIK, REDD BARNA

FOTO: ROBERT EIK, REDD BARNA

TEKST: ELIN TOFT

ROYAL

TOUCH OG SPRIKENDE PROSJEKTER

Det var schwung over åpningen av tidenes første TVinnsamling til inntekt for Redd Barna. Prinsesse Anne av England dukket opp på skjermene i de tusen hjem og kastet glans over innsamlingen.

44 millioner kroner ble samlet inn i 1978, noe som tilsvarer 219 millioner i dagens kroneverdi. I tillegg fikk Redd Barna 3500 nye faddere og 200 nye medlemmer.

Så hvorfor prinsesse Anne? Den engelske celebriteten hadde gode grunner til for å være til stede: hun var president for den internasjonale Redd Barnabevegelsen (på den tiden kalt Save the Children Fund).

«Verdens barn har behov for min og din hjelp. Som president for Save the Children Fund forsøker jeg å gjøre mitt, og jeg er sikker på at den norske kvinne og mann vil gjøre sitt i dag til beste for barn. … Både som mor og president for Save the Children Fund vil jeg så inntrengende som mulig anmode dere alle om å se og lytte til det budskap som Redd Barna har å meddele dere i dag – et budskap om hvorledes verdens barn har det og hva vi kan gjøre for dem», sa Anne.

Andre som støttet aksjonen i TV-ruta, var

musikerne Lillebjørn Nilsen, Steinar Ofsdal, Buffy Sainte-Marie (kanadisk sanger), Anita Skorgan og Sven Nyhus orkester, med Sjonkel Rolf og Titten Tei som et lunt midtpunkt i studio sammen med programlederne Eldbjørg Aga og Leif Stavik. Midlene som ble samlet inn i 1978, gikk til en stor og sprikende bukett av prosjekter. Aksjonen hadde tittelen «Gi verdens barn en framtid», og her kan vi virkelig snakke om «verden».

I Etiopia fikk et slumprosjekt i hovedstaden Addis Abeba støtte, samt Armauer Hansen-instituttet for lepraforskning. Landbruksprosjekter i Kenya fikk midler, mens prosjekter for landbruksutvikling ble støttet i Guatemala. Samfunnsutvikling sto i fokus for prosjekter i Sri Lanka, mens det også gikk midler til leirer i Thailand for flyktninger fra Kambodsja. Andre prosjekter som fikk midler fra TV-innsamlingen: integrert samfunnsutvikling i Øvre Volta (i dag Burkina Faso), helseprosjekter i Jemen, ungdomshjem i India, helse- og samfunnsutvikling i Bangladesh og barnehager i Irland. I tillegg kom katastrofehjelp til India, Sri Lanka, Jugoslavia, Portugal og Indonesia (båtflyktninger).

Redd Barna lærte mye av denne første TVinnsamlingen, og de to neste innsamlingene (i 1990 og 2003) samt årets innsamling er mye mer fokusert rundt ett konkret tema og prosjekter

i noen få land.

Kanadiske Buffy Sainte-Marie gjestet TV-aksjonen i 1978.

Prinsesse Anne stod for den offisielle åpningen.

Prinsesse Anne var president for den internasjonale Redd Barna-bevegelsen i 1978, og gjestet Rolf Kirkvaag og Titten Tei under NRKs sending i 1978.

Anita Skorgan bidro musikalsk under sendingen.

Lillebjørn Nilsen spilte med Steinar Ofsdal.

STORT ENGASJEMENT

OG NY REKORD!

Redd Barnas TV-aksjon i 1990 hadde «En himmel full av stjerner» som motto. Hele 139 millioner kroner kom inn – det var ny rekord!

Engasjementet var stort fra nord til sør: nærmere 100 000 bøssebærere sikret det fantastiske resultatet.

Redd Barna fikk i tillegg 10 500 nye faddere. Og altså 139 millioner kroner, som med dagens kurs tilsvarer 300 millioner kroner.

Redd Barna kunne også innkassere en viktig politisk seier: fire dager etter TV-aksjonen ratifiserte Norge FNs Barnekonvensjon som land nummer 55.

Midlene som ble samlet inn, gikk i hovedsak til Redd Barnas arbeid i Nepal, Nicaragua, Guatemala, Etiopia og Mosambik. Mellom 10 og 15 prosent av midlene ble brukt på ulike prosjekter for barn i Norge.

I Nepal var fokuset på barn rammet av fattigdom på landsbygda. Barnedødeligheten var stor, noe som i hovedsak skyldtes feil- og underernæring samt urent drikkevann.

Gatebarn i Nicaragua og Guatemala fikk også nyte godt av Redd Barnas prosjekter. Disse rettet

seg i hovedsak inn mot å gi barn som hadde opplevd mishandling og overgrep et fast holdepunkt i livet der de kunne føle seg trygge.

Barna i Etiopia var på denne tiden rammet av gjentatte katastrofer, dels fordi avlingene sviktet på grunn av klimatiske forhold og dels på grunn av interne frigjøringskriger. Midler fra TV-aksjonen ble brukt til å hjelpe barn og familier som var truet av ulike katastrofer.

I Mosambik var hundretusener drevet på flukt i borgerkrigen. Tusenvis av barn var drept eller skadet, og en del av pengene som ble samlet inn under TVaksjonen gikk til å gi nødhjelp til interne flyktninger i det krigsherjede landet.

Noe av midlene ble brukt i Norge. På samme tid ble det diskutert innad i organisasjonen om Redd Barna skulle satse mer på arbeid i Norge. At prosjekter i Norge, i hovedsak knyttet til overgrep mot barn, fikk økonomisk støtte, satte fart i disse planene.

Daværende kronprinsesse Sonja kastet glans over aksjonen som dens høye beskytter. Under selve innsamlingsdagen ledet Petter Nome og Kristin Aase NRKs sendinger med stø hånd. De hadde med seg et kobbel av kjente fjes i studio, som Gitarkameratene, a-ha, Sputnik, Dan Børge Akerø, Trond Viggo Torgersen og Lise Fjeldstad.

19 90

Harket satte pris på å være til stede under TVaksjonen. a-ha spilte blant annet Crying In the Rain

Morten

Statsminister Gro Harlem Brundtland overrakte, på vegne av Regjeringen, 20 millioner kroner til TV-aksjonen 1990. Dagen før hadde Regjeringen utnevnt landets første barneog familieminister.

Daværende kronprinsesse Sonja var TV-aksjonens høye beskytter i 1990.

Arve Tellefsen ledet festkonserten i Oslo konserthus.

Trond-Viggo Torgersen, Norges barneombud i 1990, var med i sendingen.

REDD BARNA MENER

DU ER VIKTIG FOR OSS

Gjennom årets TV-aksjon skal vi hjelpe 100 000 barn. For å få til dette trenger vi deg på laget.

Hvert år konkurrerer flere

frivillige organisasjoner om å bli tildelt TV-aksjonen fra NRK. Organisasjonene legger ned mye arbeid i å skrive så gode søknader som mulig og spenningen er like stor hvert år.

Jubelen stod derfor i taket for oss i Redd Barna da vi i fjor vår fikk vite at det var vi som var tildelt TV-aksjonen for 2023.

Årets TV-aksjon retter blikket mot alle de barna som er rammet av krig og konflikt.

Vårt tema er «La barn leve i fred». Gjennom årets TV-aksjon håper vi å kunne hjelpe 100 000 barn over en fireårsperiode i seks ulike land. Alle disse barna har

opplevd krigens brutalitet og konsekvensene av den på ulike vis og vårt mål er å gi barna en så normal barndom som mulig, enten de lever i et land hvor det er krig, de er på flukt eller de har kommet til et nytt land. Alle barn fortjener å kunne være barn; å leke, lære i trygghet og rett og slett gi dem pusterom til å få være barn.

Med midlene fra TV-aksjonen skal vi arbeide målrettet i seks land de neste årene.

I DR Kongo, skal vi hjelpe barnesoldater og deres familier slik at disse barna kan være barn igjen og delta i lokalsamfunnet sitt. I Sør-Sudan er det et stort behov for å gjenforene barn og foreldre som har kommet bort fra hverandre på grunn av borgerkrigen som har preget landet.

I Norge skal vi sørge for at alle barn som

kommer til landet vårt skal inkluderes og integreres på en riktig og god måte. Mens i Syria og i flyktningleiren Cox´s Bazar i Bangladesh skal vi lage lekeplasser og gode utdanningstilbud. I det krigsherjede Ukraina skal vi prioritere at barn trygt får komme tilbake på skolen og gi dem hjelp til å bearbeide vonde opplevelser.

For å få til alt dette, trenger vi deg! Vi trenger 100 000 bøssebærere over hele landet som søndag 22. oktober legger søndagsturen sin rundt omkring i nabolaget med innsamlingsbøssene. Er det nødvendig å gå med innsamlingsbøsse i 2023, tenker du kanskje? Vi kan jo bare vippse? Ja, alle vippsbidrag er hjertelig velkomne. Men vi vet også at mange mennesker ønsker å gi kontanter til TV-aksjonen og at

folk venter på at noen skal ringe på døren med en bøsse. Når du er bøssebærer, er det også mange som benytter anledningen til å vippse der og da. Så jo flere bøssebærere som går søndagstur i oktober, jo større er sjansene for at vi får hjulpet mange barn.

Vi trenger også frivillige som kan tenke seg å gjøre en innsats i forkant av aksjonsdagen og på selve dagen. Hvis du har mulighet til å stille opp, registrer deg på tvaksjonen.no – der ser du alle mulighetene du har til å involvere deg i årets aksjon.

Kanskje bedriften du jobber i har lyst til å engasjere seg? Hva med en bransjekonkurranse? En basar i nabolaget? Et artig arrangement i kommunen? Det finnes

mange muligheter til å bidra. Alle barn har rett til å leke, lære og leve i fred.

Jeg håper du vil engasjere deg og takker alle på forhånd! La oss sammen få til tidens beste TV-aksjon for de barna som trenger det aller mest.

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt arbeid i Norge. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

SAMARBEIDSPARTNERE

Hilsen

Birgitte Lange

generalsekretær i Redd Barna

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barns rettigheter. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.

FOTO:

EIVIND NITTER

Mobilt

læringssenter i Ukraina

Mange ukrainske barn mistet skoletilbudet da krigen startet. Det ble forsøkt å gi digitalundervisning hjemme, men på grunn av dårlig nettilgang og mangel på elektronisk utstyr, var det vanskelig for barna å delta.

For å sikre at barna får muligheten til å fortsette sin skolegang, har Redd Barna opprettet et mobilt digitalt læringssenter. I løpet av august 2023 fikk 10 ulike områder i Mykolaiv-regionen besøk av dette senteret.