Redd Barna Magasinet nr. 3 2023

FOTO: MOHAMMED ABED, AFP, NTB

magasinet 3/2023

EN BARNDOM I GRUS

Barna i Gaza drømte om et liv i fred. Etter uker med massiv bombing, trenger de nå all vår hjelp og støtte.

REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

YOUSEFS DRØM

2 REDD BARNA MAGASINET

ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon E-post: giverservice@reddbarna.no Grafisk produksjon: Panzerprint AS

Redd Barna-magasinet er Miljøfyrtårn-sertifisert.

Som Miljøfyrtårn tar vi bærekraft på alvor, og jobber kontinuerlig med miljøforbedringer og med å redusere våre klima- og miljøutslipp. Blant annet er Redd Barna-magasinet pakket i flerlagt biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes som matavfall.

Redd Barna-magasinet er N S WA E C O C miljømerket med Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig 5041 0787 standard. Kroonpress, Kroonpress som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt.

Redd Barna har vært medlem av innsamlingskontrollen siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig.

DI

Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Luca Kleve-Ruud Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen ble avsluttet 22. nov. 2023.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire

magasinet@reddbarna.no

BEL

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Internett: www.reddbarna.no

Luca Kleve-Ruud redaktør

LA

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i rundt 116 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med over 90 000 faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjolds gate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

dem er barn.

Dessverre tyder mye på at enda flere vil trenge vår hjelp i 2024.

Når vi nå går inn i vintermånedene vil mange barn som er på flukt, eller som opplever krig og konflikt, få store problemer med kulden. I mange av landene der nøden er stor, som Syria, Afghanistan, Libanon og Ukraina, kan temperaturene synke kraftig og snøfall er ikke uvanlig.

Flere av barna mangler klær, sko, husly og varme. Situasjonen kan bli livstruende for mange – for kulda viser ingen nåde for barn som fryser.

Akkurat nå jobber Redd Barna for å skaffe barn og familier varme klær, vinterstøvler, ullpledd, varmeovner og annen beskyttelse som gjør dem i stand til å overleve vinteren som er på vei. Vi gir også underernærte barn livreddende næring, psykologisk helsehjelp, skolegang og tilgang til trygge lekeplasser rundt om på flere steder i verden.

Takket være dine faste bidrag kan Redd Barna kjempe for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Sammen skal vi sørge for at barn skal få den tryggheten, varmen og kjærligheten de fortjener.

Jeg ønsker dere alle en fredelig jul og håper at 2024 kan realisere Yousefs drøm – om en verden hvor barn kan vokse opp uten frykt, omgitt av fred og skjønnhet, fri fra de voksnes kriger og konflikter.

NO R

«Drømmen min er å kunne se på alt mulig på vei til skolen, som fugler og natur. Jeg vil ikke kjenne lukten av gass eller se soldater overalt. Jeg vil ikke være redd for å gå ut.

Jeg vil ikke at moren min skal være redd for at jeg kan bli skadet, eller at hun må vandre gatelangs på leting etter meg, i frykt for at jeg har blitt skadet av israelske soldater.»

Disse ordene tilhørte Yousef, en seks år gammel palestinsk gutt som Redd Barna intervjuet i fjor. I likhet med over én million palestinske barn, vokste han opp med utrygghet og frykt for at noe forferdelig skulle skje.

Dessverre ble hans egen og morens største frykt til virkelighet. I september i år ble Yousef drept og nok et uskyldig offer for de voksnes kriger og konflikter.

Bare uker etter at Yousef døde, eksploderte konflikten mellom palestinere og israelere. I løpet av de seks første ukene ble mer enn 5500 barn drept. Dette er flere drepte barn enn det årlige antallet globalt.

I dag regner man med at 452 millioner barn lever i krigssoner rundt om i verden. Det betyr at hvert sjette barn får en start på livet som preges av vold og konflikt.

Krig fører til at barn må leve i nød og utrygghet, at de mister skolegang og framtidstro – og at tusenvis av barn aldri får muligheten til å vokse opp og leve ut sine drømmer.

2023 har utvilsomt vært et utfordrende år. Selv om vi har hjulpet mange til en bedre hverdag, har livet til millioner av andre blitt lagt i grus. En eskalerende klimakrise, økende vold, forfølgelse, samt vedvarende kriger og konflikter har ført til at antallet mennesker på flukt passerte 110 millioner allerede midtveis i året. Nye estimater viser at vi nå er nærmere 114 millioner. Over 43 millioner av

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no

FOTO: REDD BARNA

INNHOLD

INNHOLD SIDE 12 Når kulda setter inn Hvorfor er barn mer utsatt for kulde enn voksne? Kuldeeksperten gir svar.

SIDE 18 Hjelpen vi ga i 2023 Redd Barna er til stede i 116 land. Dette er noe av det vi gjorde i 2023.

SIDE 22 Bier i klimakampen Salomonøyene er svært utsatt for klimaendringer. Nå tar befolkningen bier i bruk for å redde den lille øystaten.

SIDE 28 Fikk ny skole av Redd Barna Flere millioner barn i Syria er internt fordrevet, og mange har ikke et skoletilbud.

SIDE 34

Ønsker du å gi en ekstra julegave til barna som trenger det aller mest, eller bli fast giver, kan du gjøre det ved å skanne denne QR-koden.

Ditt bidrag gjør en viktig forskjell. Sammen redder vi barn!

Rykker raskt ut Redd barna har en egen nødhjelpsenhet som raskt rykker ut når kriser oppstår.

SIDE 42 Norge rundt med Redd Barna Tusenvis av frivillige bidrar hvert år for at barn i Norge skal få en litt bedre hverdag.

magasinet 3/2

MMED ABED, FOTO: MOHA

100 000 bøssebærere, frivillige og givere bidro til at årets TV-aksjon samlet inn over 273 millioner.

023

AFP, NTB

FORSIDEN: Bombingen av Gaza: Hvert tiende minutt ble det drept et barn.

EN BARNDO M I GRUS

Barna i Ga za drømte om et liv i fred. Etter uker med massiv bom bing, trenge r de nå all vår hjelp og støtte .

REDD BARNA

MAGASINET

1

Ny rekord for TV-aksjonen side 38 REDD BARNA MAGASINET 3

REDD BARNA GAZA

4 REDD BARNA MAGASINET

BARNA SOM DRØMTE OM ET LIV I FRED Gjennom seks bekmørke uker ble det i snitt drept et barn i Gaza hvert tiende minutt.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

REDD BARNA MAGASINET 5

FOTO: MOHAMMED SALEM, REUTERS, NTB

REDD BARNA GAZA

GAZA

FOTO: MOHAMMED ZAANOUN, MIDDEL EAST IMAGES, AFP VIA GETTY IMAGES, NTB

– Gaza er i ferd med å bli en gravplass for barn.

Ordene tilhører António Guterres, FNs generalsekretær. På halvannen måned ble det ifølge palestinske helsemyndigheter drept over 5 500 barn i Gaza. Det tilsvarer 275 norske skoleklasser. Hvor mange barn som ligger under ruinene, vet vi ikke ennå. Tusenvis av barn er også skadet for livet, og mange har mistet foreldre, søsken og besteforeldre.

Den massive bombingen av Gaza startet etter at Hamas tok seg inn i Israel 7. oktober. De drepte mer enn 1 200 mennesker og tok over 240 gisler. Blant gislene og de drepte var det også mange barn. Redd

6 REDD BARNA MAGASINET

Barna har fordømt drapene på det sterkeste fra dag én og krevd at gislene må løslates umiddelbart.

Siden 7. oktober har Israel sluppet tusenvis av bomber over Gaza, som er et av de tettest befolkede områdene i verden. All innførsel av vann, mat, drivstoff og medisiner ble stanset, og humanitære organisasjoner fikk heller ikke slippe inn med nødhjelp de første ukene.

BARNAS KRIGSTRAUMER På Gazastripen bor det 2,3 millioner mennesker, og nesten halvparten er barn. Barna har levd med

GAZA

porten kom det fram at rundt 80 prosent av barna er deprimerte og kjenner på sorg og frykt. Mer enn halvparten av barna hadde hatt selvmordstanker, og tre av fem hadde skadet seg selv. Barna uttrykte selv at deres høyeste ønske er å få leve i fred.

– 800 000 av barna på Gazastripen har ikke opplevd noe annet enn blokade og krig. De har levd med frykt og usikkerhet hele livet, sier Ingdal.

DØDSLISTEN FRA GAZA I 2007 iverksatte Israel en blokade av Gazastripen, som FN mener er en kollektiv avstraffelse mot den

625 000 SKOLEBARN

50KVINNER 000 er gravide i Gaza.

5522 forventes å føde i løpet av neste måned.

FOTO: LEVI MEIR CLANCY, UNSPLASH

og studenter har ingen tilgang til utdanning.

t

krig og okkupasjon hele livet og vært gjennom store prøvelser før Israels bakkeinvasjon av Gaza.

– Barnebefolkningen i Gaza var en av de mest traumatiserte i verden før dette startet. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan barna har det nå, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna.

Hun har lenge vært dypt bekymret for barna som bor på Gazastripen. I fjor publiserte Redd Barna rapporten «Fanget», som viste at svært mange barn lider og at deres mentale helse har forverret seg kraftig de siste årene. Barna fortalte at de lever i konstant frykt for at noe forferdelig skal skje. I rap-

I 2021 ble muren rundt Gazastripen ferdigstilt. Bak muren og de høye gjerdene av jern og stål, lever 2, 3 millioner mennesker i det som er kalt verdens største utendørs fengsel.

MER ENN

13 000 ble drept i Gaza de første seks ukene.

I over en måned ble Gaza bombet dag og natt. Blokk etter blokk ble lagt i grus. Ifølge palestinske myndigheter ble mer enn 5 500 barn drept de første seks ukene. 1 800 barn er savnet og nesten 10 000 skadet.

REDD BARNA MAGASINET 7

Gaza dekker et område på 360 kvadratkilometer og er regnet som et av verdens tettest befolkede områder. De første ukene angrep Israel mer enn 15 000 mål på den tynne stripen land.

FOTO: MAHMUD HAMS, NTB

FOTO: MOHAMMED SABER, EPA, NTB

GAZA

222 000 HJEM ER SKADET

eller ødelagt. Dette tilsvarer halvparten av alle hjem i Gaza.

Mange tusen mennesker er savnet under ruinene. Her leter palestinere etter overlevende i en by som ble bombet sør på Gazastripen.

8 REDD BARNA MAGASINET

GAZA

63

en umiddelbar våpenhvile, at gislene må frigis og at humanitære organisasjoner slipper inn i Gaza med livreddende hjelp.

PROSENT

av sykehusene i Gaza har blitt tvunget til å stenge.

t

INGEN TRYGGE STEDER Under den første måneden med bombing var det knapt mulig å drive noen form for hjelpearbeid på Gazastripen. Ansatte i Redd Barna og hos våre lokale partnere måtte flykte fra bombene for å redde seg selv og sine familier. Ingen steder var trygge.

Barn og voksne sov i biler, overfylte skoler, kirker, moskeer og hos naboer og bekjente. Livredde mødre og fedre fortalte at de bare ventet på at det var deres tur til å dø, som trebarnsmoren Samar. Hun jobber for Redd Barna og har selv tre små barn.

– Vi lever i konstant frykt for det ukjente. Vi har mistet våre hjem og alt vi eier. Vi vet ikke hvor vi skal gå. Det knuser hjertet mitt å se sultne barn, og jeg føler meg hjelpeløs når jeg ikke kan dekke deres behov.

FOTO: HASSAN ESLAIAH, AP PHOTO, NTB

palestinske befolkningen og et brudd på folkeretten. Siden blokaden ble innført, har barna opplevd stadige eskaleringer av konflikten og bombing, men omfanget kan ikke sammenlignes med det som har skjedd nå. I løpet av en drøy måned utførte Israel mer enn 15 000 luftangrep – med enorme sivile tap. Siden FN i 2005 begynte å registrere barn som drepes i krig og konflikt, har det aldri blitt drept så mange barn på så kort tid noe sted i verden.

Ingdal viser fram dødslisten fra helsemyndighetene i Gaza. Den er på over 200 sider og er hjerteskjærende lesning. Mange av barna på listen rakk aldri å fylle ett år. En sammenstilling fra VG viste at det fram til 26. oktober var flest femåringer på dødslisten.

– Vi vet at barn er mer sårbare for eksplosive våpen. De blør raskere ut og har mykere skjelett som gjør at splintene trenger dypere inn i kroppene, sier Ingdal.

Redd Barna har presset på for at det må innføres

7. oktober sprengte Hamas seg gjennom grensegjerdet og gikk til angrep i Israel. De væpnede gruppene drepte rundt 1 200 mennesker og tok over 240 gisler.

REDD BARNA MAGASINET 9

GAZA

Redd Barna har vært til stede og støttet palestinske barn og familier i de okkuperte områdene i 50 år.

I tiden framover blir hjelpearbeidet viktigere enn noen gang.

MER ENN

100 hjelpearbeidere er drept.

Uke for uke forverret situasjonen seg. Det var nesten ikke mat eller vann å oppdrive noe sted. På mørklagte sykehus behandlet leger hardt skadde barn uten bedøvelse. Kvinner som måtte ta keisersnitt når de skulle føde, har også gått gjennom et smertehelvete fordi sykehusene gikk tom for narkose. Premature babyer ble tatt ut av kuvøsene sine fordi det ikke var tilgang til oksygen, strøm eller drivstoff. Ved Shifa-sykehuset, som er det største i Gaza, var det til slutt så mange døde at det måtte graves en massegrav på sykehusets område.

– SKRIKER HELE TIDEN Ifølge FN er 1,6 millioner mennesker internt fordrevet på Gazastripen. Mange familiemedlemmer har også kommet bort fra hverandre. En bestemor, som jobber for Redd Barna, reiste ut av Gaza rett før krigen brøt ut og kunne ikke returnere til datteren og barnebarna.

– Datteren min forteller meg at barna hennes ikke klarer mer. De skriker hele tiden. Situasjonen er uutholdelig. Barn uttrykker seg ved å skrike.

Alle ropene om hjelp har gått sterkt inn på utenlandssjef Ingdal, som selv har bodd i Gaza i fire år.

Uke etter uke startet hun dagene med å gå inn på WhatsApp for å sjekke at hennes kolleger og venner fortsatt var i live.

– Mine tidligere naboer har lett etter døde. Hele området der jeg bodde, er nå jevnet med jorden.

Folk kan ikke dra noen steder. De kan ikke flykte fra krigshandlingene. De kan ikke beskytte barna. De kan ikke si at det går bra.

HJELPEN TIL GAZA Redd Barna har vært til stede og støttet palestinske barn og familier i de okkuperte områdene i 50 år.

I tiden framover blir hjelpearbeidet viktigere enn noen gang.

– Vi har aldri opplevd at det ikke finnes mat og vann eller at det ikke har vært mulig å drive hjel-

10 REDD BARNA MAGASINET

pearbeid. Det har aldri vært så ille som nå, sier Ingdal.

Redd Barna har satt av store ressurser til hjelpearbeidet. Det viktigste i starten blir å få inn nok mat og vann for å sikre at barn og familier overlever. I den neste fasen blir det ekstremt viktig å gi psykologisk førstehjelp.

– Mange barn sliter med å puste og greier ikke å ta til seg mat. Traumene setter seg i kroppen og gir fysiske skader. Det trengs en massiv innsats, sier Ingdal.

Tusenvis av barn er også skadet og vil trenge behandling.

– Det er veldig mange barn som er fysisk skadet.

Behandlingen må skje lokalt.

Gjennom mange tiår har Redd Barna jobbet med å gi barna i de okkuperte palestinske områdene skolegang. Dette arbeidet blir svært viktig i tiden framover.

– Det har vært unntakstilstand i lang tid. Barna har ikke kunnet gå på skole eller truffet venner. De har ikke hatt noen normalitet i hverdagen, sier Ingdal, og legger til: – Halvparten av Gazas skoler er helt eller delvis ødelagt av krigen. Å få barn tilbake på skolen, vil derfor kreve et massivt løft.

I mai møtte hun skoleelever som var med i Gazas barneparlament. De fortalte om sine drømmer og hvor sterkt de ønsket å leve i fred. Ingdal vet ikke hva som har skjedd med dem etter at krigen brøt ut, men så raskt det blir en våpenhvile skal Redd Barna følge opp disse barna og deres familier.

– Barna i Gaza er tydelig i sin tale. De vil ha et liv i fred. De vil bli leger, lærere, arkitekter, influensere, astronauter, fotballspillere og ingeniører. De drømmer om å få komme hjem. Det skal vi gjøre alt vi kan for å bidra til, sier Ingdal, og legger til: – Det blir en mye lengre vei enn vi noensinne kunne forestille oss. Men vi gir aldri opp håpet. Vi gir aldri opp barna i Gaza. l

ALLE FOTO: REDD BARNA

GAZA

Etter at den massive bombingen startet, tok det tre uker før Redd Barna fikk slippe inn med den første lastebilen med nødhjelp til Gaza.

REDD BARNAS HJELP TIL GAZA ■

■

■

■

Helt siden den massive bombingen av Gaza startet, har Redd Barna jobbet på spreng for å få inn nødhjelp til Gaza via Egypt. Nødhjelpen er spesielt rettet mot barn og deres familier og inneholder vann, mat, medisiner og hygiene- og sanitærpakker.

Redd Barna skal hjelpe barn og familier som har søkt ly ved krisesentrene til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).

Vi jobber også med å oppdatere listene med internt fordrevne barn og familier som bor hos slektninger eller i offentlige bygninger, slik at vi kan nå ut med nødhjelp til de hardest rammede.

I den første fasen vil livreddende hjelp og støtte til fordrevne barn og familier ha høyeste prioritet. I fase to blir det særlig viktig å gi barn et læringstilbud mens skolene repareres, gi barn og familier psykososial støtte og følge opp enslige og separerte barn.

REDD BARNA MAGASINET 11

KULDE

Dette er ekte klær som barn har brukt om vinteren i land som Afghanistan, Libanon, Mongolia og Nepal.

12 REDD BARNA MAGASINET

KULDE I EN LITEN KROPP Millioner av barn har ikke klær eller et hjem som holder dem varme når kulda setter inn.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

REDD BARNA MAGASINET 13

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

KULDE REDD BARNA

FOTO: HURRAS NETWORK, REDD BARNA

KULDE

FOTO: REDD BARNA

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Krigen i Syria har ført til at millioner av barn lever i leirer og midlertidige bosettinger. I år ble landet rammet av voldsomme jordskjelv.

De enorme ødeleggelsene har ført til at enda flere barn og familier er sårbare for kulde denne vinteren.

Mange barn i verden har ikke en seng å sove i eller et hus som isolerer når det blir kaldt. Uten seng eller madrass, blir varmetapet stort når det er kaldt.

14 REDD BARNA MAGASINET

Når det blir vått og kaldt og barna bare har sandaler, er det lett å bli syk. Barna kan også få kuldeskader.

KULDE

Barna i Ukraina er også svært utsatt om det blir en kald vinter. Kay Asbjørn Schjørlien, seniorrådgiver i Redd Barna, følger situasjonen i landet tett.

– Foreldre sliter med å holde barna varme i delvis ødelagte hjem uten strøm, gass eller oppvarming.

Det står om liv eller død hvis ikke familier kan varme opp hjemmene sine, sier Schjørlien, og legger til: – Så lenge angrepene mot energiinfrastrukturen fortsetter, kan kulda bli like ødeleggende for barn og fordrevne familier i Ukraina som missiler og artilleriild.

BARN SOM FRYSER Å fryse og bli kald er ikke bare ubehagelig, det kan også være farlig, og det er barna som er mest utsatt for alvorlig nedkjøling.

– Barn blir raskere nedkjølt fordi de har en relativt større overflate i forhold til kroppsmassen sammenlignet med voksne og kraftigere personer.

Dette gjør at varmetapet blir større, sier Øystein Wiggen, kuldeekspert og seniorforsker ved SINTEF. I Norge er det lett å tenke at det må være veldig kaldt før det er fare på ferde med tanke på nedkjøling. Det stemmer ikke.

t

De fleste har kjent på hvor fælt det kan være å fryse og bli ordentlig kald. For å slippe ubehaget, pakker vi oss inn i isolerende klær eller trekker inn i varmen. Den muligheten er det mange barn som ikke har. De har verken klær eller et hjem som isolerer godt nok gjennom de kalde, våte og vindfulle vintermånedene.

I år har situasjonen forverret seg for millioner av barn som lever i bunnløs fattigdom. Afghanistan, Syria og Tyrkia har blitt rammet av voldsomme jordskjelv som har ført til enorme ødeleggelser.

Dette er land som også har kalde vintre, og mange av jordskjelvofrene er flyktninger som har levd med krig og konflikt i årevis.

I Nagorno-Karabakh flyktet nylig 100 000 mennesker, deriblant 31 000 barn, over grensa til Armenia – til et område der det kan bli 10 minusgrader om vinteren.

– Den humanitære situasjonen er verre enn noen gang. Vi vet at barna i Syria og Tyrkia er svært sårbare etter de voldsomme jordskjelvene. Mange bor fortsatt i telt eller dårlig isolerte bygninger på begge sider av grensen. Vi er også svært bekymret for barn i Afghanistan, Libanon og Nagorno-Karabakh, sier Linda Bukåsen, regionleder for Europa og Midtøsten i Redd Barna.

Ukraina

-20 til 0°C

Mongolia -40 til -10°C

Tyrkia -5 til 0°C

Libanon

-5 til 10°C

Armenia -10 til 0°C

Syria

-5 til 0°C

Irak

Afghanistan -20 til 0°C

-5 til 0°C

Nepal

-10 til 0°C

Det er store temperaturvariasjoner fra år til år og mellom ulike regioner i landene på kartet.

Basert på tidligere år, er dette noen av de laveste temperaturene som kan forventes der Redd Barna er til stede.

Vinteren gjør vondt til verre Krig, konflikt, klimaendringer og voldsomme jordskjelv har i år forverret den humanitære situasjonen til millioner av familier og barn. Kartet viser noen av landene som er hardt rammet og hvor det også blir veldig kaldt om vinteren. Redd Barna er for lengst i gang med å hjelpe barn og familier som ikke har et varmt hjem eller nok klær til barna. Og det skal vi fortsette med gjennom hele vinteren.

REDD BARNA MAGASINET 15

KULDE

«Vi er et tropisk dyr. For at vi skal hvile og sove godt, må det være cirka 30 grader rundt kroppen.

Ligger du på stuegulvet uten klær i 22 grader, vil det bli kjølig på natta. Det må derfor ikke være veldig kaldt før vi begynner å fryse.» ØYSTEIN WIGGEN

Øystein Wiggen, kulde­ ekspert og seniorforsker ved SINTEF

16 REDD BARNA MAGASINET

– Noe av det mest utfordrende været vi har, er 0-5 plussgrader og regn. Når du blir våt, øker varmetapet betraktelig fordi alt som blir vått gir dårligere isolasjon og kjøler oss ned, forklarer Wiggen.

Barn som ikke har klær som beskytter mot regn og vind, er derfor utsatt for nedkjøling og kuldeskader selv når det er flere plussgrader.

– Er du bløt og kald hele tida, kuttes nærmest blodstrømmen til vevet. Det kan føre til kuldeskader.

Varmetapet er oftest størst der du har lite eller ingen klær. Når hudtemperaturen synker til rundt 15 grader, kjenner vi smerte og ubehag.

– Faller temperaturen i huden til under 10 grader, blir du nummen og kan miste førligheten. Da øker også faren for nedkjøling og kulderelaterte skader betraktelig, sier Wiggen.

Når kroppen gradvis blir kaldere og kaldere, begynner vi først å hutre og kjenner økt spenning i kroppen.

– Så kommer skjelvingen. At du skjelver, betyr ikke at kroppens kjernetemperatur har falt, men at varmetapet er større enn varmeproduksjonen, sier Wiggen.

Kroppen bruker nå mye energi for å hindre at temperaturen synker. Har du lite mat i kroppen eller er tynn og utmattet, går det etter hvert på bekostning av skjelveresponsen. Barn som lider av matmangel og underernæring er derfor ekstra sårbare.

– Det koster mange kalorier å fryse, fordi kroppen skal opprettholde funksjons- og energinivået, forklarer Wiggen.

En person er hypoterm eller nedkjølt når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 35 grader.

– Når kroppstemperaturen nærmer seg 34-35 grader, skjelver vi voldsomt og ukontrollert. Skjelveresponsen er på sitt maksimale.

Faller kroppstemperaturen under 34-35 grader, vil skjelvingen avta og til slutt stanse. Det er nå det virkelig er fare på ferde. Pulsen og pusten blir svakere, og vi blir apatiske. Faller temperaturen til under 30 grader, kan hjertet stanse.

Spedbarn er de aller mest sårbare for nedkjøling, og uten god oppvarming og behandling, står de i fare for å dø av hypotermi.

– Nyfødte er ikke i stand til å regulere temperaturen på samme måte som voksne, og er helt avhen-

gig av at noen holder dem varme. Foruten mat og nærhet, er temperaturregulering det viktigste for et lite barn, sier Wiggen.

DEN KALDE JORDA Barn som bor i telt, skur eller boliger som ikke holder på varmen, forteller at nettene ofte er verst. Når de ikke har en seng og kanskje heller ikke en madrass å ligge på, blir varmetapet stort – og natta lang og ubehagelig.

– Vi er et tropisk dyr. For at vi skal hvile og sove godt, må det være cirka 30 grader rundt kroppen.

Ligger du på stuegulvet uten klær i 22 grader, vil det bli kjølig på natta. Det må derfor ikke være veldig kaldt før vi begynner å fryse, sier Wiggen. Å være kald og fryse om natta, fører til dårlig søvnkvalitet. Mangel på søvn gir utmattelse. For å holde på varmen, er det svært viktig å ha noe som isolerer godt mot den kalde bakken. Wiggen viser til forskningen som er gjort på soveposer.

– Kroppen avgir utrolig mye varme mot kald bakke. Et underlag som er 1,2 centimeter tykt, øker isolasjonsevnen til en sovepose med 20 til 30 prosent.

Kuldeeksperten understreker at alt som kan beskytte mot bakken hjelper. Bare en papplate vil redusere varmetapet betydelig.

– Alt vil hjelpe, to liggeunderlag isolerer dobbelt så godt som ett, og flere tepper vil sammen kunne skape et varmere og trygt mikroklima.

Når det er kaldt, øker også faren for å bli syk fordi immunforsvaret svekkes.

– Det skjer ved at cellene i nesen, som skal beskytte mot virus og bakterier, svekkes betydelig og vi blir lettere syke. Når det er kaldt, trekker folk også mer sammen. Det øker faren for å bli smittet av sykdommer, sier Wiggen.

HJELP SOM VARMER Å hjelpe barn og familier som sliter når det blir kaldt, har alltid vært en viktig del av Redd Barnas arbeid. Siden andre verdenskrig har det aldri vært flere barn som trenger humanitær hjelp enn i dag.

Redd Barna er nå klare til å hjelpe sårbare barn og familier som går en kald vinter i møte. Vi skal blant annet dele ut kontanter, vinterklær, sko, telt, tepper og brensel. For å sikre at barn får utdanning gjennom vinteren, bidrar vi også med oppvarming av skoler og isolering av bygg og tilfluktsrom. l

Kunduz Afghanistan

-4° Føles som -12° når du er på flukt uten jakke og lue

Send varme

I krigs- og kriseområder går tusenvis av barn en iskald vinter i møte.

I bomberom. I flyktningleirer. I uvisshet. For den som er liten og redd biter kulden ekstra hardt. Med din hjelp når vi fram til de som trenger det mest, med varme sko, klær, tepper – og håp.

Varm et barn gjennom vinteren på reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 17

2023 FOTO: DELGERMAA ALTANGEREL, REDD BARNA

DETTE ER NOE AV DET VI KLARTE

SIKRER LIVSGRUNNLAGET Store deler av Mongolia opplevde Dzud i år.

Dette er et naturfenomen som er unikt for Mongolia. Etter en sommer med tørke, blir den påfølgende vinteren snørik og temperaturene går ned til -40°C, som fører til at tusenvis av husdyr dør.

Værfenomenet førte til at 80 000 barn hadde behov for humanitær hjelp gjennom vinteren.

Yesun-Erdene (13) elsker dyrene sine og har vært veldig bekymret for flokken. Dessverre mistet familien mange av dyrene og dermed også livsgrunnlaget.

For å hjelpe utsatte familier i Mongolia, delte Redd Barna ut kontanter og dyrefôr. Dette hjalp Yesun-Erdenes familie så de kom seg gjennom vinteren.

FOTO: CRISTINA BAUSSMAN, REDD BARNA

JANUAR

NØDHJELP ETTER JORDSKJELV Tyrkia og Syria ble rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,8 natt til 6. februar. Over 50 000 personer er bekreftet døde, 130 000 ble skadet og mer enn 250 000 bygninger kollapset eller ble fullstendig ødelagt, deriblant tusenvis av skoler og hundrevis av sykehus og helseinstitusjoner.

Brødrene Munir (14) og Khaled (12) var skrekkslagne da det massive jordskjelvet rammet hjemmet deres i Syria. De klarte å komme seg unna, men huset og eiendelene deres ble begravd under ruiner. Munir og Khaled fikk hjelp av Redd Barna etter de voldsomme jordskjelvene.

Totalt nådde Redd Barna og samarbeidspartnere 318 657 barn etter katastrofen. Noe av det vi kunne tilby var ly, mat, vann og hygienetiltak, medisinsk og annen livreddende hjelp.

FOTO: BONYAN, REDD BARNA

FEBRUAR

18 REDD BARNA MAGASINET

LIVREDDENDE MATPAKKER Det siste året har vært utfordrende for Esther og sønnen Alexis. Økonomien i Haiti går dårlig og mange sliter med å få endene til å møtes. Nesten halvparten av landets befolkning har behov for humanitær hjelp.

Esther tok Alexis med til en barneklubb i regi av Redd Barna for å undersøke ham for underernæring. Her lærte Esther mer om amming og fikk med seg nødmatpakker til Alexis.

Matpakkene inneholder blant annet peanøttsmør, mineraler og vitaminer og er laget for at underernærte barn skal gå raskt opp i vekt.

Samholdet i klubben og hjelpen hun har fått, har gjort at Esther føler seg tryggere som nybakt mor.

MARS

2023 – DETTE ER NOEN AV DET VI KLARTE

BARNE­ VENNLIGE OMRÅDER Nagis verden ble snudd på hodet da han måtte flykte fra volden i Sudan. Landet sto allerede i sin verste humanitære krise noensinne da de voldsomme kampene brøt ut. Konflikt, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd og økonomisk nedgang har ført til at en tredjedel av befolkningen trenger humanitær støtte.

Redd Barna hjalp Nagi og familien med nødvendig utstyr og plass på et barnevennlig område hvor han kunne lære og leke trygt.

REDD BARNA MAGASINET 19

FOTO: REDD BARNA

APRIL

2023 – DETTE ER NOEN AV DET VI KLARTE

Maha (10) var ute og samlet ved nær huset sitt i Jemen da hun tråkket på en landmine.

Skaden var alvorlig. Hun ble fraktet til et sykehus i all hast, der hun gjennomgikk en operasjon. Redd Barna dekket alle de medisinske kostnadene og ga Maha psykososial støtte.

Nå er hun endelig tilbake på skolen. Hennes favorittfag er tegning.

MAI

FOTO: DAMIAN MOBBS, REDD BARNA

KAMP MOT KLIMA­ ENDRINGENE Rashel (10) elsker å hjelpe til med å dyrke de største og fineste grønnsakene. Han bor sammen med sin mor Rashida i et område i Bangladesh som regelmessig er utsatt for flom. Tidligere flommer har ført til at Rashida strever med å ha råd til mat og klær til barna sine. Hennes familie er en av mange som Redd Barna har hjulpet med å bygge en kjøkkenhage som tåler klimaendringene. Dette bidrar til å sikre familiens inntekt og skolegang for barna.

JUNI

FOTO: RONI AHMED, REDD BARNA

TETT OPPFØLGING Etter mange år med krig, tørke og økonomisk krise, har situasjonen blitt stadig verre for befolkningen i Syria. Mange familier lever i bunnløs fattigdom og klarer ikke å gi barna nok mat.

Bayan, Bara´a og Bahuya (9 mnd) er trillinger. De er alle underernærte og har fått behandling på Redd Barnas helsesenter i Syria. Takket være energimatpakker og tett oppfølging, er jentene på bedringens vei.

SEPTEMBER

20 REDD BARNA MAGASINET

PLANTER MANGROVER Lee-Roy (15) har tidligere mistet hjemmet sitt og vet hva det betyr å bo på et vær- og klimautsatt sted. Øya hans,Vanuatu, blir stadig utsatt for sykloner.

Han gjør det han kan for å beskytte lokalsamfunnet mot klimaendringene. Sammen med Redd Barna planter Lee-Roy mangrover langs vannkanten på øya. Dette skal hjelpe å beskytte øya fra sykloner og stigende havnivå.

JULI

TRYGGE SKOLEPLASSER Skolen til ukrainske Olena (17) havnet midt i skuddlinjen og ble ødelagt. Hun var derfor redd for at hun ikke kunne fullføre utdanningen.

Redd Barna satte raskt opp et sikkert sted for studenter, slik at de kunne fullføre studiene.

Rett før eksamen besøkte Olena og klassekameratene sin gamle skole for å ta bilder til årboken. De ville ha et minne fra et sted der de hadde hatt mange gode opplevelser.

AUGUST

FOTO: OLEKSANDR KHOMENKO, REDD BARNA

HELSETJENESTER

FOTO: AHMAD ALBASHA, REDD BARNA

FOTO: FABEHA MONIR, REDD BARNA

SAMMEN ENDRER VI FRAMTIDEN

2023 – DETTE ER NOEN AV DET VI KLARTE

TRYGGE LÆREOG LEKEOMRÅDER Liliane (13) ble tvunget til å flykte fra sitt hjem da soldater plutselig angrep landsbyen hennes i DR Kongo. Sammen med sin mor og 12 søsken, bor hun nå i en leir et godt stykke unna konflikten. Liliane hjelper sin mor med daglige oppgaver, men har også tid til å gå til Redd Barnas trygge lære- og lekeområde.

Hun elsker å snakke med de ansatte, leke med venner og danse.

FOTO: HUGH KINSELLA CUNNINGHAM

OKTOBER

NOVEMBER

FOTO: SACHA MYERS, REDD BARNA

Millioner av barn rammes hardt av klimaendringene hvert år. Barn og unge mener de voksne gjør alt for lite for å bekjempe krisen. Redd Barna er opptatt av at deres stemmer skal bli hørt og at barn som Asaad fra Egypt får muligheten til å mobilisere til kamp.

FOTO: SIMA DIAB, REDD BARNA

GIR BARN EN STEMME

SIKRER FRAMTIDEN 153 millioner barn står overfor matusikkerhet dette året. Med vår kunnskap og din støtte, kan vi hjelpe barn som Parsto i Afghanistan til å få en god barndom og en sikker framtid.

DESEMBER

REDD BARNA MAGASINET 21

22 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA

SUPERBIENE PÅ SALOMONØYENE I tusener av år har mangroveskogene beskyttet ­Salomon­øyene fra sykloner og stigende havnivå. Nå som øyene trues av klimaendring og avskoging, håper innbyggerne på redning fra små, flyvende helter.

TEKST: LUCA KLEVE-RUUD

M

orgensolen trenger gjennom det tette løvverket i mangroveskogen. De få solstrålene som kommer forbi danser lett på bølgene fra den håndlagde kanoen.

Alison (43), bonde og mor til seks barn, tar rolige padletak i den håndlagde kanoen langs kanten av

FOTO: CONOR ASHLEIGH

mangrovene. Sammen med ektemannen David (36) og datteren Lucy (4) er hun ofte her for å lete etter mangrovebønner, skjell og fisk. Men ikke i dag. Familien er på vei til et kurs, der de skal lære om hvordan mangroveskogene og livet på øya kan reddes.

REDD BARNA MAGASINET 23

KLIMA - BIER

Lucy og mamma Alison er som erteris og trives godt i hverandres selskap. Lucy får være med på det meste mamma gjør, enten det er innhøsting, fiske, arbeide i grønnsakshagen eller å ta birøkterkurs.

UTSATT Selv om Salomonøyene bidrar lite til det globale karbonutslippet, påvirkes nasjonen av klimakrisen.

Den lille øystaten er svært utsatt for katastrofer som flom, sykloner og stigende havnivå.

To tredjedeler av befolkningen bor mindre enn én kilometer fra kysten og er sårbare for ekstremvær.

– Vi var nygifte da en syklon blåste vekk alle husene i området vårt, forteller Alison.

– Når huset vårt kollapset, ble alt blåst bort. Veggene og vinduene. Gulvet var den eneste delen av huset som sto igjen. Alt vi fikk med oss var klærne vi gikk i.

Etter at syklonen tok alt de eide, var Alison bestemt på at de aldri skulle oppleve dette igjen.

Sammen med flere andre familier har Alison flyttet vekk fra vannkanten og opp i en skogkledd åsside.

Her er de mer i ly for ekstremværet.

24 REDD BARNA MAGASINET

MANGROVESKOGENE Avskoging og klimaendringer, med stadig kraftigere vind og økt nedbør, har ødelagt mye av den naturlige beskyttelsen landets over 900 øyer har hatt. Mangrovene har fungert som en barriere. Røttene er godt festet til bunnslammet, fanger store mengder karbon og hindrer erosjon når tidevannet flommer inn og ut av mangroveskogen.

Men nå som stadig mer av skogen blir borte, ledes sykloner, økende regnmengder og stigende tidevann innover i landet – og etterlater seg ødelagte avlinger.

– Mangrovene er viktige og vi må passe på dem, sier Alison. Det gir oss mat og beskyttelse.

Med høyvannet kommer også et mangfold av dyreliv inn mellom mangroverøttene – fisk og skalldyr. En stor ressurs for innbyggerne her på Salomonøyene.

HELTENE ANKOMMER Alison og Lucy har kommet fram og går ut av kanoen. Ikke så langt unna har en annen båt også lagt til kai. Fra kassene i båten høres en kraftig summelyd.

Båten er lastet med honningbier.

Birøkter Noah og flere Redd Barna-medarbeidere løfter kassene forsiktig ut av den lille motorbåten.

– Vi har brukt to dager på å flytte biene fra hovedstaden Honiara og ut hit til øya, sier Noah.

Båtturen tok 12 timer og endelig skal biene få et nytt hjem her på Alisons øy, Malaita.

OPPLÆRING I BIRØKTING Birøkterlærlingene samler seg rundt stativene som landsbyboerne og Noahs team har snekret. Kassene med 20 000 bier løftes forsiktig på plass, sikkerhetsstroppene løsnes og hvite beskyttelsesdrakter legges fram.

t

Litt tidligere på morgenen sto Alison på kjøkkenet og gjorde seg klar for dagen. Som alltid fulgte lille Lucy tett på mamma.

– Hun gjør aldri noe uten meg. Jeg liker å ha henne med meg, hun er en stor del av meg.

Matvarer fra mangroveskogen, havet og kjøkkenhagen ble lagt fram på benken. Resten av barneflokken samlet seg rundt bordet og hjalp til med å klargjøre maten.

Alison er født og oppvokst på Salomonøyene og har vært avhengig av ressursene som naturen på øya gir. Om matkildene og den naturlige beskyttelsen fra mangrovene skulle bli borte, kan også livet på Salomonøyene forsvinne etterhvert.

– Jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det, sier Alison og ser mot barna.

– Hva skal barna mine leve av?

KLIMA - BIER

Etter en to dagers reise, ankommer omsider biene til Alisons øy. Dette er øyeblikket mange på øya har ventet på. Sammen med lokalbefolkningen tar Redd Barna-ansatte de verdifulle biekassene med til deres nye hjem.

HVA GJØR REDD BARNA? ■ ■

■

Vi har jobbet på Salomonøyene siden 1986.

Indonesia

Vi har kontorer og programmer i flere av de sørvestlige Stillehavsøyene, som Papua Ny-Guinea,Vanuatu, Salomonøyene og Fiji. Totalt består disse landene av nesten 2000 øyer og nær 1000 språk.

Redd Barna gir opplæring til kvinner og unge slik at de kan bli birøktere.Teamene våre leverer bikuber, beskyttelsesdrakter og røykapparater. Dette initiativet er en del av vårt Nature Based Solutions-program, som har som mål å gjenopprette økosystemer som mangrover, gi flere inntektskilder og beskytte samfunnet mot klimaendringer.

Salomonøyene

Australia

Redd Barna er til stede før, under og etter at katastrofer inntreffer. Vi samarbeider med regjeringer, lokale partnere og lokalsamfunn for å levere helsetjenester, utdanning og programmer for beskyttelse av barn.

I tillegg forbereder vi lokalbefolkningen på nødsituasjoner og klimaendringer.

REDD BARNA MAGASINET 25

KLIMA - BIER

Litt motvillig holder Alison rammen med honning og bier. Birøkter Noah går pedagogisk til verks. Han forteller og viser Alison alt hun behøver å vite om håndtering av skattekassen, bier og honning.

26 REDD BARNA MAGASINET

I første omgang er det ti kvinner og unge som får en tredagers opplæring i birøkting. Kurset består av teoretisk og praktisk læring. Og Alison er en av de første som får prøve seg. Hun får utdelt en drakt fra Noah og tar den litt nølende på.

– Da jeg så honningbiene komme ut av boksen, ble jeg veldig redd. Jeg ville rømme, sier Alison, som aldri hadde sett bier før.

Men hun angrer ikke på at hun meldte seg. Med Noah ved sin side, åpner Alison sin første skattekasse. En enslig bie letter og surrer rundt hodet til Alison. De andre henger godt fast i rammen som sakte løftes opp. Noah gjør sitt ytterste for å berolige Alison.

– Jeg elsker bier. Når du jobber med bier og elsker dem, så vil de elske deg tilbake. Vi ødelegger skoge-

ne våre. Men biene hjelper til med å reparere, sier Noah.

Han har ansvaret for å lære opp de ti birøkterne på øya. Hver av kvinnene skal få ansvar for bikuber på vegne av øysamfunnet.

– Jeg er sikker på at Alison kommer til å bli en dyktig birøkter. Hun er interessert og stiller mange spørsmål, sier Noah.

INVESTERING I FRAMTIDEN Redd Barna jobber tett med lokalsamfunnene på Salomonøyene for å skape grønne jobber og bidra til å beskytte mangrovene mot tømmerhogst.

Som en del av klimasatsningen har Redd Barna og samarbeidspartnere* satt i gang dette prosjektet som skal hjelpe familier med å tilpasse seg klima-

KLIMA - BIER

Lucy har fulgt godt med når hun har vært med mamma på birøkterkurs. Hvem vet – kanskje blir hun også birøkter en gang i framtiden?

endringene, sikre inntekter, styrke lokalsamfunnet og samtidig redde mangroveskogene.

Noah er sikker på at mangroveskogene kan gjenopprettes.

– Biene kan hjelpe mangrovene. De pollinerer slik at trærne bærer frukt. Frukten faller ned, et nytt tre spirer og mangroveskogene fortsetter å vokse.

Bier elsker mangrovetrær og er effektive pollinatorer. Dette øker sjansen for mangrovenes forplantning og kan bidra til gjenoppbygging av tapte mangroveområder. Biene produserer også honning som innbyggerne kan selge. Det gir nye inntektskilder og kan føre til at flere slutter med tømmerhogst.

For Alison kan inntekten fra honningproduksjonen utgjøre en stor forskjell.

– Om jeg er flink og gjør det godt, kan jeg tjene

penger til familien min. Jeg har hørt at ett kilo honning kan selges for 200 dollar, sier Alison. På vegne av lokalbefolkningen har Allison fått ansvaret for å passe på øyas bikuber og sørge for å utvide biekoloniene.

Lønnen hun får vil hun bruke til å betale for skolegang og bedre situasjonen for barna sine, ikke minst for lille Lucy. Som vanlig har hun hengt på mamma og vist stor interesse for den teoretiske delen av kurset. Og kanskje blir det datteren som en dag tar over biene og bidrar til å redde klimaet på Solomonøyene. l

Det er ikke så lett å finne dronningbien de første gangene. Med eksperthjelp fra Noah klarer Alison til slutt å finne henne.

* i samarbeid med Natural Carbon og den lokale organisasjonen Mai Ma’asina Green Belt REDD BARNA MAGASINET 27

SYRIA

28 REDD BARNA MAGASINET

SYRIA

SKOLEN SOM GIR BARNA HÅP OM EN BEDRE FRAMTID Siden krigen startet i 2011, har millioner av barn i Syria flyktet fra sine hjem. Mange av dem har fortsatt ingen skole å gå på.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

REDD BARNA MAGASINET 29

SYRIA

Noor og søsknene elsker å være på skolen som Redd Barna har etablert. Her får de undervisning, og det settes også av mye tid til lek og ulike aktiviteter.

FORFERDELIGE FORHOLD I dag er mange av bygningene i Raqqa fortsatt ubeboelige, og titusener av internt fordrevne lever i midlertidige bosettinger. Ibrahim og familien kom til Raqqa i 2018 etter at de hadde flyktet fra en annen by noen mil unna. Denne byen var også under IS-kontroll i en lang periode.

– Barna mine levde under forferdelige forhold.

Alt ble forbudt, og vi måtte følge deres regler, forteller Ibrahim.

Før krigen brøt ut, hadde Ibrahim en god jobb og familien bodde i et stort, fint hus. Da IS kom, kunne han ikke lenger jobbe. Familien brukte alt de hadde spart opp og måtte til slutt spise blader fra trærne for å overleve. Da området ble utsatt for bombeangrep, måtte familien legge ut på en livsfarlig flukt – som endte i tragedie. Eldstesønnen til Ibrahim druknet da familien skulle ta seg over elven Eufrat for å komme seg i sikkerhet.

Ibrahim har mange barn, og livet måtte fortsette etter tragedien. Familien fikk satt opp et telt i utkan30 REDD BARNA MAGASINET

ten av Raqqa, og Ibrahim begynte å jobbe innenfor jordbruk. Det har vært et sant slit å få det til å gå rundt. Lønna holder knapt til mat, og på grunn av den økonomiske situasjonen har han ikke hatt råd til å sende barna på skolen.

– Det gjør vondt å si dette, men når jeg ser at barna mine lider og jeg ikke klarer å gi dem det de trenger, ønsker jeg å dø, sier Ibrahim.

Men alt er ikke mørkt. For et drøyt år siden etablerte Redd Barna en midlertidig skole rett ved der familien bor. Fem av barna til Ibrahim har fått skoleplass, og det har endret livet til familien.

– For oss foreldre har det vært en stor støtte å ha et sted i nærheten som tilbyr utdanning og skolemateriell gratis, sier Ibrahim, og legger til: – Skolen gir også psykologisk hjelp. Barna mine har vært mye redde på grunn av alt de har sett og opplevd. Etter at de begynte på skolen, kan jeg se at de har fått bedre psykisk helse.

En av døtrene til Ibrahim kommer inn i teltet.

Noor (11) lyser opp når hun forteller om sin første skoledag.

– Jeg våknet tidlig den morgenen, vasket ansiktet og tok på meg klær. Jeg var litt nervøs. Det var første gangen jeg så et klasserom og møtte en lærer.

Noor stortrives på skolen og elsker både undervisningen og alle aktivitetene elevene får være med på. Hun forteller at det ikke er noe sted hun heller vil være på dagtid. 11-åringen har store planer for framtida.

– Jeg vil bli lege og hjelpe syke mennesker, sier Noor.

t

– Alt var bra før de væpnede gruppene kom og ødela landet vårt og våre liv.

Ibrahim sitter i et telt i utkanten av Raqqa, byen som for noen år siden ble omtalt som hovedstaden til Den islamske staten (IS). Gjennom flere år ble befolkningen i Raqqa utsatt for voldsomme prøvelser. Kvinner og menn ble fengslet for de minste lovbrudd, og folk ble tvunget ut i gatene for å overvære bestialske henrettelser. I 2017 ble IS drevet ut av Raqqa og store deler av byen ble bombet til ruiner.

SYRIA

Nesten syv millioner mennesker er internt fordrevet i Syria på grunn av krigen. Mange familier bor i midlertidige bosettinger som denne.

På skolen får barna gratis bøker og skrivesaker som de kan ta med seg hjem.

Noor passer på dyra hjemme og melker kua hver dag.

Hun er også flink til å passe på søsknene og de minste barna i nabolaget.

REDD BARNA MAGASINET 31

SYRIA

«Jeg rører ingenting på bakken lenger.»

ADNAN (13)

Miner utgjør fortsatt en stor fare for barn i Syria. Adnan mistet tre fingre da han plukket opp noe han trodde var en penn.

32 REDD BARNA MAGASINET

SYRIA

«Før krigen brøt ut i 2011, gikk nesten alle syriske barn på skolen. I dag står mer enn to millioner barn uten et skoletilbud.»

MISTET FAREN Inne på skoleområdet til Redd Barna møter vi flere barn fra nabolaget. Osama (11) er nærmeste nabo til skolen. Han bor i et telt sammen med moren og brødrene ved foten av en fjellknaus.

– Jeg glemmer aldri den dagen vi måtte flykte fra huset vårt. Kampene og bombingen var så intense.

Mannen min og jeg krøp bort fra huset og dro barna våre med oss, forteller Ameena, moren til Osama.

Mens de desperat forsøkte å komme seg vekk, så de at huset sto i flammer. Osama husker ikke noe fra denne dagen. Han har bare hørt moren fortelle om det vakre huset, jorda der de dyrket grønnsaker og det gode livet de en gang levde.

I 2017 kom familien til Raqqa. Familien måtte starte livet på nytt, og faren til Osama fikk seg jobb som gjeter.

En dag var Osama sammen med faren for å se etter sauene. Det er Ameena som forteller om det fryktelige som skjedde denne dagen. Mannen hennes tråkket på en landmine og ble drept momentant, med sønnen som nærmeste vitne.

– Jeg skyndte meg til stedet der det skjedde og hørte ham rope «pappa, pappa!»

Etter den grusomme hendelsen ville ikke Osama forlate moren. Han gråt om nettene, var livredd og ville ikke spise. Ameena hadde det også tungt. I tillegg til å ta seg av barna som hadde mistet pappaen sin, måtte hun jobbe hardt for å skaffe mat til sønnene sine.

Det fantes ingen skole i nærheten, og moren visste at Osama ikke var klar for å dra langt bort. Det var derfor en stor lykke for moren da Redd Barna etablerte en skole rett ved der de bor.

Moren forteller at sønnen har hatt stort utbytte både av læringen og hjelpen han har fått med å bearbeide alt det vonde han har opplevd. Osama selv er veldig fornøyd med den nye hverdagen. På skolen kan han leke og ha det gøy sammen med de andre barna i nabolaget, og han har allerede lært seg å lese og skrive. 11-åringen ser nå mye lysere på framtiden, og han håper at familien en dag kan vende tilbake til stedet der de bodde før krigen brøt ut.

– Jeg vil bli landbruksingeniør og jobbe med jorda vår når vi kommer hjem, sier Osama.

KRIGEN OG BARNA Ingen i Syria er uberørt av krigen som har vart i over 12 år. Den har kostet mer enn 500 000 mennesker livet, og flere millioner har mistet sine hjem. Ingen land i verden har et høyere antall internt fordrevne enn Syria. Krigen og alle de væpnede konfliktene er ikke over, og for barn er det fortsatt mange farer.

– Jeg rører ingenting på bakken lenger, sier Adnan.

13-åringen sitter i skolegården og forteller sin his-

torie. For to år siden var han på besøk hos en onkel som bodde i nærheten av en søppelplass. Han gikk dit og fikk se noe som lignet en penn. Adnan tok den opp – så smalt det. Han husker alt blodet og at onkelen måtte kjøre ham til sykehuset.

Udetonerte eksplosiver utgjør fortsatt en stor fare for barn i Syria. De siste årene har mange tusen blitt skadet og flere hundre drept. Adnan mistet tre fingre. Han forstår ikke hvordan voksne mennesker kan finne på å lage eksplosive gjenstander som er fristende for barn å plukke opp.

– Det er ikke menneskelig å gjøre noe sånt. De som gjør det, er kriminelle.

Adnan har også opplevd mye annet fælt. Han husker godt hvor redd han var da familien måtte flykte fra bomberegnet der de bodde før. Nå har han bodd i telt i mer enn sju år sammen med familien i Raqqa.

Som mange av barna i nabolaget, hadde ikke Adnan noe skoletilbud før Redd Barna startet opp skolen. Adnan forteller at livet er blitt mye bedre etter at han fikk skoleplass. Han har fortsatt vondt i den skadede hånda, men han har lært seg å skrive og tegne med den andre. Adnan liker fagene og elsker å spille fotball og basketball. Drømmen er å bli lege.

– Dette er den første skolen jeg går på. Vennene og lærerne mine får meg til å føle meg bra, sier Adnan og smiler.

Skoledagen er over. Barna stiller seg opp ved porten. Mange har tunge arbeidsoppgaver som venter hjemme. Barna lever i fattigdom, og de kan aldri vite om det er nok mat til at de kan spise seg mette.

Men de vet at det kommer en ny skoledag, som de kan glede seg til – og som gir dem håp om at fram­ tiden kan bli bedre. l

SKOLESITUASJONEN I SYRIA ■

■

■

■

■

Mer enn 7 000 skoler har blitt ødelagt siden krigen startet.

Før krigen brøt ut i 2011, gikk nesten alle syriske barn på skolen. I dag står mer enn to millioner barn uten skoletilbud.

De voldsomme jordskjelvene som rammet deler av Syria i februar, har forverret skolesituasjonen ytterligere for tusenvis av barn.

Redd Barna driver 47 midlertidige læringssentre (omtalt som skoler i saken) i Syria.

Redd Barna har vært i det krigsherjede landet siden 2013 for å sikre at barn overlever, lærer og blir beskyttet.Til nå har vi nådd over to millioner barn.

REDD BARNA MAGASINET 33

NØDHJELPSENHETEN

Stadig flere barn og familier har behov for humanitær hjelp.

For å respondere raskere og mer effektivt på alle krisene, har Redd Barna etablert en nød­ hjelpsenhet som kan rykke ut på kort tid.

TEKST: LUCA KLEVE-RUUD FOTO: SACHA MYERS

VI ER DER NÅR BARNA TRENGER OSS SOM MEST 18 000

HELSE­ARBEIDERE

er trent opp av Redd Barnas nødhjelpsenhet.

34 REDD BARNA MAGASINET

De siste årene har barn blitt fanget i stadig mer komplekse og alvorlige humanitære kriser. Fra væpnede konflikter i urbane områder til ekstremvær og naturkatastrofer som forsterkes av klimaendringene.

En rapport fra OCHA (Global humanitarian overview, 2023 ) viser at 339 millioner voksne og barn i dag har behov for humanitær hjelp og beskyttelse. For åtte år siden var tallet 60 millioner mennesker. Situasjonen er derfor kraftig forverret for millioner av barn.

EKSPERTGRUPPE I 2015 etablerte Redd Barna en egen nødhjelpsenhet for å nå ut raskere og mer effektivt med hjelp. Enheten er satt sammen av eksperter innenfor medisin, logistikk, vann, sanitær og hygiene. De er trent til å takle utbrudd av dødelige sykdommer som kolera, COVID-19 og meslinger, drive massevaksinasjon og gi livreddende medisinsk behandling ved katastrofer.

Flertallet av de ansatte i nødhjelpsenheten kommer selv fra områder i verden der hjelpebehovet er størst. På kort tid kan gruppen med eksperter sendes til nye og glemte kriser for å

EHU

lære opp helsepersonell og levere helsehjelp i noen av de tøffeste og vanskeligst tilgjengelige stedene i verden.

KLARE TIL Å REDDE LIV Ved behov kan nødhjelpsenheten utplasseres i tre måneder og gi helsehjelp fra egne mobile klinikker, eksisterende helsefasiliteter eller etablere selvforsynte klinikker og sykehus i områder der det ikke finnes helsehjelp.

Ekspertene i nødhjelpsenheten tilpasser seg raskt ulike kontekster og kriser. De arbeider sammen med lokalt helsepersonell og gir fort-

løpende opplæring for å få på plass bedre helsetjenester for familier i framtiden. Tjenestene som tilbys har spesielt fokus på mødre, nyfødte og barn, som ofte er de mest sårbare når kriser oppstår.

Når enheten trekker seg ut av et område der det har vært en nødsituasjon, overlates arbeidet til lokale Redd Barna-team, lokale helsemyndigheter eller lokale partnere.

På åtte år har Redd Barnas nødhjelpsenhet rykket ut 54 ganger. De har nådd mer enn 4,5 millioner mennesker og trent opp 18 000 helsearbeidere. l

339 MILLIONER

voksne og barn har i dag behov for humanitær hjelp og beskyttelse. For åtte år siden var tallet 60 millioner mennesker.

REDD BARNA MAGASINET 35

NØDHJELPSENHETEN

DETTE ER NOE AV DET NØDHJELPSENHETEN TILBYR PRIMÆRHELSETJENESTER Vi gir behandling for vanlige sykdommer, underernæring og psykososial støtte.

Denne tjenesten leveres gjennom mobile eller selvforsynte klinikker med vann- og sanitærtjenester.

54

Siden 2015 har nødhjelpsenheten hatt 54 oppdrag og nådd mer enn 4,5 millioner mennesker.

Haiti

2 utsendte nødhjelpsenheter

HINDRER UTBRUDD Vi forebygger sykdomsutbrudd på steder der det er stor sannsynlighet for utbrudd.

Ved sykdomsutbrudd som kolera, malaria eller meslinger, gir vi behandling og forebygger eventuelle nye utbrudd.

VAKSINASJON Nødhjelpsenheten gjennomfører massevaksinasjon av barn mot de mest vanlige livstruende sykdommene. Enheten kan tilby vaksinasjoner til mer enn 165 000 barn og voksne per uke.

FØDSELS- OG BARNEPLEIE Vi kan utplassere medisinske eksperter.

De er utstyrt med medisin og spesialisert utstyr som kan gi nyfødte, barn, mødre og gravide livreddende hjelp. Om nødvendig kan nødhjelpsenheten også etablere et selvstendig 25-sengs sykehus som er åpent 24 timer i døgnet.

SPESIALISERT RESPONS Enheten tilpasser de spesifikke behovene til hvert land, krise eller kontekst. Den kan for eksempel bistå et eksisterende Redd Barnateam for å etablere et ernæringssenter for å behandle barn med alvorlig akutt underernæring.

OPPLÆRING Nødhjelpsenheten gir opplæring og veiledning for helsepersonell, støtte til beredskapsforberedelser, risikoovervåking og planlegging av respons.

36 REDD BARNA MAGASINET

Colombia

1 utsendt nødhjelpsenhet

ENHETENES SAMMENSETNING Sammensetningen og størrelsen på nødhjelpsenheten er fleksible og kan tilpasses for å møte behovene i ulike kriser. Hver person har ansvar for å lære opp lokalt personell.

Nødhjelpsenheten kan bestå av: ■ Teamleder ■

Klinisk leder

■

Lege

■

Sykepleier

■

Leder for seksuell og reproduktiv helse

■

Barnelege

■

Gynekolog

■

■

■

Logistikkansvarlig Koordinator for farmasøyttjenester Ekspert innenfor vann, sanitær og hygiene

ÅRETS UTRYKNINGER I 2023 ble ­nød­hjelpsenheten utplassert i fem land. Dette er ­opp­­­dragene ­enheten har vært på.

Malawi Malawi opplevde i år det dødeligste kolerautbruddet i landets historie.

Redd Barna sendte 14 eksperter til to eksisterende helsesentre.

Deres hovedoppgave var pasienthåndtering, forebygging av infeksjoner og opplæring av lokale helsearbeidere. Dødsraten på begge helsesentrene sank fra 3,4 prosent til 0,32. Nødhjelps­enheten behandlet 624 kolera­pasienter og trente opp 162 helsearbeidere.

EHU

REDD BARNAS NØDHJELPSENHET ■

■

Ungarn/Kroatia 1 utsendt nødhjelpsenhet

■

I 2015 etablerte Redd Barna en egen nødhjelpsenhet for å nå ut raskere og mer effektivt med hjelp.

Enheten er satt sammen av eksperter innenfor medisin, logistikk, vann, sanitær og hygiene.

De er trent til å takle utbrudd av dødelige sykdommer som kolera, COVID-19 og meslinger, drive massevaksinasjon og gi livreddende medisinsk behandling ved katastrofer.

Middelhavet 1 utsendt nødhjelpsenhet

Sudan

4 utsendte nødhjelpsenheter

Syria

3 utsendte nødhjelpsenheter

Afghanistan

Sør-Sudan

1 utsendt nødhjelpsenhet

7 utsendte nødhjelpsenheter

Nigeria

1 utsendt nødhjelpsenhet

Nepal

Somalia

Bangladesh

1 utsendt nødhjelpsenhet

1 utsendt nødhjelpsenhet 2 utsendte nødhjelpsenheter

Kenya

9 utsendte nødhjelpsenheter

5 utsendte nødhjelpsenheter

Malawi

Uganda

3 utsendte nødhjelpsenheter

2 utsendte nødhjelpsenheter

Zimbabwe

Burundi

1 utsendt nødhjelpsenhet

2 utsendte nødhjelpsenheter

Somaliland

2 utsendte nødhjelpsenheter

DR Kongo

Mosambik

2 utsendte nødhjelpsenheter

Etiopia

1 utsendt nødhjelpsenhet

Samoa

1 utsendt nødhjelpsenhet

Madagaskar

1 utsendt nødhjelpsenhet

Burundi

Sudan

Nigeria

Afghanistan

Burundi hadde flere store sykdomsutbrudd i løpet av en kort periode som det var vanskelig å håndtere.

Kolerautbruddet skyldtes regn, flom og dårlige sanitære forhold.

Nødhjelpsenheten trente opp 246 helsearbeidere, delte ut 1441 hygienesett til familier og sørget for utstyr til åtte helsestasjoner. De holdt også kurs og veiledning om kolera for mer enn 30 000 personer, leverte utstyr for håndvask til 20 skoler og vedlikeholdt toaletter ved fire helsesenter.

Sudans helsesektor står på randen av kollaps etter måneder med voldelig konflikt.

Helsearbeidere, forsyninger og helsefasiliteter er et stadig mål for angrep.

Nødhjelpsenheten skal hjelpe Redd Barnas mobile helseklinikker og gi helsetjenester til lokalsamfunn og mennesker på flukt. Dette kan være behandling av sykdom, underernæring, vaksinasjon og fødsels- og barnepleie.

Et stort difteriutbrudd har overbelastet helsetjenestene i landet. Tilfeller av difteri har økt kraftig de siste månedene, og barn under 14 år er mest utsatt.

Under det store utbruddet ble 8500 personer smittet og 500 døde.

Redd Barnas nødhjelpsenhet er i Nigeria og samarbeider med lokale helsearbeidere.Vi sørger for at det er nok utstyr til å behandle utbruddet, og gir opplæring til helsearbeidere og lokalsamfunn for å hindre spredning.

Etter mange år med krig, tørke, matmangel og økonomisk uro, går mange en usikker vinter i møte. Nesten 30 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp, og 41 prosent av barn under fem år står i fare for å bli akutt underernært.

Nødhjelpsenheten er på plass og har bygget et ernæringssenter i Jawzjan-provinsen. Her vil underernærte barn få livreddende behandling. Senteret skal være et tillegg til det arbeidet Redd Barna driver i Afghanistan. Totalt har Redd Barna 61 helse- og ernæringsteam rundt om i landet.

REDD BARNA MAGASINET 37

Skoler og barnehager samlet inn mer enn 20 millioner kroner.

Elever ved Voksen skole i Oslo hadde skoleløp til inntekt for TV-aksjonen.

Adelina Ibishi og Tarjei Strøm var programledere for tv-sendingen i Grieghallen i Bergen og kunne feire den fantastiske innsamlingen sammen med ansatte i Redd Barna og TV-aksjonen.

Foto: Therese Pisani

FOTO: PRIVAT

FOTO: FANNY HUSEBY

TV-AKSJONEN

Eivind Laastad Frydnes (14 md.) var med som bøssebærer i Fyllingsdalen i Bergen.

TIDENES TV-AKSJON FOR REDD BARNA Årets TV-aksjon samlet inn 273,7 millioner kroner til Redd Barnas arbeid for barn rammet av krig og konflikt.Tusen takk for alle bidrag!

TEKST: CAMILLA GILJE THOMMESSEN

38 REDD BARNA MAGASINET

FOTO: PRIVAT

FOTO CAMILLA GILJE THOMMESSEN

TV-AKSJONEN

Næringslivet samlet inn hele 46,5 millioner. På næringslivsdugnad i Tromsø var det god stemning da folk ringte sine kontakter i andre bedrifter og spurte om bidrag.

Nora Eggum Lien (7) og Ludvig Eggum Lien (5) gikk med bøsse i Sædalen i Bergen. Over hele landet var 100 000 bøssebærere ute på årets viktigste søndagstur for barn rammet av krig og konflikt.

FOTO: CAM ILLA GIL JE THO

MM ESSE N

FOTO: EIVIND NITTER

FOTO: PRIVAT

– Det var så fint å gå med bøsse for Redd Barna, sier Nora Thommessen Dale (19) og Julie Sletten (19) på Oppsal i Oslo.

Generalsekretær Birgitte Lange og Redd Barna-ansatte jubler over TV-aksjonen på Redd Barna-huset i Oslo.

VIKTIG HJELP TIL SJU OMRÅDER Hvert sjette barn i verden lever i et konfliktområde, og aldri før har så mange vært på flukt. Med midler fra TV-aksjonen kan Redd Barna bidra med viktig hjelp til mange barn i Gaza, Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-Sudan, DR Kongo og Norge.

– Årets TV-aksjon har virkelig stor betydning for

barn som har flyktet fra eller fremdeles lever i krig og konflikt. Det er vanskelig å stanse kriger, men vi kan være til stede og gi barn den hjelpen de trenger og et pusterom hvor de kan kjenne seg trygge og bare få være barn, sier Lange.

Maria Schøien Godø og Amalie Leirvik hadde stuekonsert for venner med kake- og loddsalg og samlet inn over 8000 kroner.

VERDENS STØRSTE DUGNAD I løpet av to timer søndag 22. oktober samlet bøssebærerne inn 88 millioner kroner gjennom å banke på dører over hele landet.

– Bøssebærerne er hjertet i TV-aksjonen, og møtet i døra er uvurderlig. Ellers bidro både privatpersoner, kongehuset, statsforvaltere, ordførere, næringsliv, lag og foreninger, skoler, barnehager og tros- og livssynssamfunn. Det er magisk å se hvordan hele Norge går sammen for å bidra til TV-aksjonen – verdens største dugnad, sier Nina Elisabeth Larsen, leder for TV-aksjonen.

Tusen takk for all støtte! Du gjør en viktig forskjell for barn rammet av krig og konflikt. l

Reidar (10) i Kristiansand er erfaren som bøssebærer og gikk med bøsse for 10. gang.

FOTO: KAI STOKKELAND/NRK

– Jeg er enormt imponert og rørt over innsatsen og engasjementet for årets TV-aksjon. Bøssebærere, frivillige og givere over hele landet har bidratt til at Redd Barna nå kan hjelpe enda flere barn som er rammet av krig og konflikt, sier en svært glad generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.

Hele 273,7 millioner kroner var samlet inn til Redd Barna etter TV-sendingen 22. oktober. I fjor var beløpet 266 millioner til Leger Uten Grenser, og i 2021 ble det samlet inn 243,3 millioner til Plan. Det var fremdeles mulig å gi til TV-aksjonen i ukene etter TV-sendingen, så se tvaksjonen.no for det endelige resultatet i desember.

REDD BARNA MAGASINET 39

FOTO CAMILLA GILJE THOMMESSEN

TV-AKSJONEN

DETTE GÅR PENGENE TIL

Med pengene fra TV-­aksjonen skal Redd Barna nå fortsette det viktige ­arbeidet med å hjelpe barn rammet av krig og konflikt i Gaza, Ukraina, Syria, Bangladesh, Sør-­Sudan, DR Kongo og Norge.

TEKST: KRISTINE HOFSETH HOVLAND

Akkurat nå lever altfor mange barn midt i krig og konflikt. De lever under bombe40 REDD BARNA MAGASINET

regn, utsettes for vold, mister utdanning, kommer bort fra familien sin, må flykte og bærer på vonde opplevelser som kan sette dype spor.

BARN ER FØRST OG FREMST BARN Det er ikke slik en barndom skal være. For barn er først og fremst barn. Ikke krigens barn. Ikke flyktningbarn. De er barn med helt egne tanker, følelser og fantasier.

Med motstandskraft og sterk vilje. Med behov for kjærlighet og omsorg. De er barn som bare vil leke og lære, og som har store drømmer for fremtiden sin.

TV-aksjonsmidlene går til å skape en tryg-

gere hverdag for barn som lever i krig og konflikt.

Pengene fra TV-aksjonen går blant annet til: ■ å gi barn muligheten til å gå på skolen ■

■ ■

■ ■

å gjenforene barn med familien de har kommet bort fra å støtte tidligere barnesoldater trygge lekeområder der barn kan utfolde seg hjelp til å håndtere vonde opplevelser at barn som har flyktet til Norge, opplever mestring og felleskap

TV-AKSJONEN

Kharkiv Ukraina

-5° Føles som -10° når du må sove uten teppe i et bomberom

Send varme

Tusenvis av barn gruer seg til vinteren. De mangler varme klær og beskyttelse. For mange vil kulden bli livstruende. Nå jobber vi på spreng for å hjelpe barna som trenger det mest. Men det begynner å haste, og vi trenger din hjelp.

Varm et barn gjennom vinteren på reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 41

ÅRET SOM GIKK

PÅ BARRIKADENE FOR BARN I NORGE Det er ikke bare i utlandet at barn har behov for støtte og hjelp. Også i Norge trenger barn at noen står på barrikadene for dem. Redd Barna tar jobben, fra nord til sør!

TEKST: ELIN TOFT FOTO: REDD BARNA

Redd Barna Norge har mange tusen støttespillere og frivillige, og over hele Norge engasjerer folk seg. Dugnadsånden lever, og det er fantastisk å se hvordan folk stiller opp for å gi barn et bedre liv.

I den ene enden av skalaen kan vi finne en bitte liten basar, dradd i gang av to åtteåringer i et stille nabolag. En filmkveld for flyktninger. Eller kanskje et besøk på et krisesenter.

I den andre enden kan det være et stort arrangement som samler politikere og presse. Lansering av en rapport om barnefattigdom eller barns psykiske helse. Utvikling av omfattende skolemateriell. En heftig konsert med kjente artister.

Redd Barna har fem regionkontor med ansatte som hver dag møter både barna som trenger støtte og aktive frivillige. Det finnes mange lokale grupper som jobber med ulike temaer knyttet til barn. Ta kontakt med regionkontoret i ditt distrikt om du har lyst til å gjøre en innsats!

Hvorfor bruker Redd Barna sitt engasjement og sin kompetanse i Norge? Fordi det også i Nor-

«Ta kontakt med regionkontoret i ditt distrikt om du har lyst til å gjøre en innsats!»

42 REDD BARNA MAGASINET

ge finnes barn som ikke får innfridd sine rettigheter til et trygt og godt liv!

Redd Barna Norge fokuserer på vold og overgrep mot barn, og de siste årene har vi satt søkelys på overgrep innen idretten og hva som kan gjøres for å stoppe dette. Vi jobber intenst og i samarbeid med eksperter med å utvikle nettvett i barn og unges møte med den digitale verdenen. Vi produserer godt undervisningsmateriell om viktige temaer, og støtter barn som er på flukt og som har kommet til Norge. Vi løfter viktige temaer som barnefattigdom, diskriminering på grunn av rase eller funksjonsnedsettelse og barns rett til medvirkning opp på politikernes bord.

Alt dette trenger vi gode støttespillere til!

Redd Barna kjemper for barns rettigheter, og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Også i Norge! l LOKALE GRUPPER MIDT ● Stjørdal LOKALE GRUPPER VEST ● Osterøy ● ● ●

Sogndal

Trondheim (regionskontor)

Stryn Sykkylven

●

Haugesund

●

Haugalandet

●

Søre Øyane

●

Melhus

●

Averøy

●

Tynset

●

Molde

●

Vikhammer

●

Tambartun

●

Bømlo

LOKALE GRUPPER ØST ● Blindern

●

Florø

●

Drammen

●

Volda

●

Larvik

●

Fredrikstad

●

Romerike

●

Ullensaker

●

Gjøvik

●

Hamar

●

Ås

●

Moss

●

Råde

●

Hardanger Stord

Bergen (regionskontor)

LOKALE GRUPPER SØR ● Arendal ● Stavanger Mandal

●

Agder

●

Sauherad

●

Nome

●

Skien

●

Sola

●

Oslo (regionskontor)

Kristiansand (regionskontor)

ÅRET SOM GIKK

LOKALE GRUPPER NORD ● Alta Tromsø (regionskontor)

●

Harstad

●

Hadsel

●

Bodø

●

Fauske

●

Sør-Varanger

●

Nordreisa

●

Leknes

●

Målselv

90 Totalt finnes det over 90 lokale aktivitets-, besøks- og mottaks­grupper i Norge.

3500

9002

medlemmer har sørget for at barns stemmer blir hørt.

barn har deltatt på åpne møteplassaktiviteter.

1171

924

frivillige har vært i sving i 2023.

barn har deltatt på gruppeaktiviteter for nylige bosatte familier.

1146

152

barn har deltatt på aktiviteter på 18 mottak.

barn har deltatt på En god Nabo-aktivitet.*

350

barn har deltatt på aktiviteter på 10 krisesenter. * aktivitet hvor en nylig bosatt familie kobles med en familie som er godt kjent i lokalområdet, for å bidra til at overgangen til nytt bosted blir så god som mulig.

REDD BARNA MAGASINET 43

ÅRET SOM GIKK - NORGE

FEBRUAR Redd Barna markerte solidaritet med de samiske ungdommene som aksjonerte mot vindmøllene på Fosen.

Myndighetene må sikre samiske barn og unges rett til å leve i sin kultur, var budskapet fra Redd Barna.

Redd Barna inviterte til åpen familiedag i det nye Redd Barna-huset på Hasle i Oslo. På programmet stod Family Reggae Disco, Spinn Sirkusskole, danseworkshop, ansiktsmaling og minikonsert.

APRIL

JANUAR

24. februar var Redd Barna med på ettårsmarkeringen av Russlands krig mot Ukraina. Markeringen ble kalt «Håp i krigens mørke» og fant sted på Nobels Fredssenter. En rekke andre organisasjoner og kronprinsparet var også til stede.

Redd Barna-frivillige startet opp aktiviteter for barna som kommer til det nasjonale ankomstsenteret for flyktninger i Råde.

Gjennom året fikk barna være med på mange morsomme aktiviteter.

MARS

Sammen med det muslimske kultursenteret arrangerte Redd Barna åpen Id-feiring som samlet rundt 700 deltakere.

I mars ble det holdt folkemøter om familiefattigdom over hele landet. I Skien var det fullsatt sal, og de frammøtte fikk høre forfatter Maria Lavik snakke om boka «Vi, dei fattige».

Sju av ni politiske partier stilte opp til samtale ledet av sjefredaktør i Varden, Tom Erik Thorsen.

På GameDay ble Fauske idrettshall gjort om til Saltens største gaming-arena av Redd Barna Nord. Her fikk 110 barn fra 9-16 år møte jevnaldrende for å game.

Det var gratis mat og drikke, samt en pokal til vinnerne.

Tre norske barn ble endelig hentet hjem fra Syria, der de hadde levd under forferdelige forhold. Redd Barna har kjempet i flere år for å få barna ut av denne leiren, så dette var en stor seier.

MAI

Redd Barna lanserte rapporten «Du kan heller gå tur med mattelæreren».

I rapporten forteller barn med funksjonsnedsettelser om sine erfaringer med deltakelse og tilrettelegging i kroppsøvingstimer, aktivitetsdager og skoleutflukter. Mange har erfart at de blir tatt ut av undervisningen, får egne opplegg eller beskjed om at utflukter ikke er tilpasset dem. Øk barnetrygden! Dette har lenge vært et krav fra Redd Barna. Etter at 15 000 under­­- skrifter var overlevert til barne- og familieminister Kjersti Toppe, skjedde det endelig: Barnetrygden ble økt i revidert nasjonalbudsjett i mai. En stor seier for Redd Barna!

Redd Barna Bergen inviterte til Pride barnefestival.

Arrangement for barnefamilier måtte dessverre avlyses på grunn av trusler og hatefulle kommentarer.

44 REDD BARNA MAGASINET

JUNI

Redd Barna sam­ arbeidet tett med Norway Cup og ga gode råd og veiledning for å gjøre turneringen trygg for barn. I veiledningen brukte vi Redd Barnas kurs som heter Trygg på trening. Under selve turneringen hadde vi aktiviteter for barn på Ekebergsletta.Vi var også med på å arrangere Verdikampen, som er en fotballkamp mellom kjendiser som promoterer gode verdier for barn og unge.

Redd Barna oversatte «Rettighetsslottet» til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Rettighetsslottet er Redd Barnas digitale undervisningsmateriell om barns rettigheter og FNs bærekraftsmål for de eldste barna i barnehagen og elever på 1.–4. trinn.

Redd Barna tok med 420 barn, voksne og frivillige til Kristiansand Dyrepark.

Redd Barna stilte med mat, drikke, is og gøyale leker i solen.

ÅRET SOMÅRET GIKKSOM - NORGE GIKK

JULI

Redd Barna har for første gang delt ut prisen «Æresmedlem». Prisen er en anerkjennelse av et medlem som har gjort en stor innsats for barn i sitt nærmiljø, nasjonalt eller internasjonalt.

Prisen i år gikk til Mette Rosenvinge Støtvig fra Redd Barna Larvik og Magnar Sannes fra Redd Barna Kristiansand.

AUGUST

Redd Barnas frivillige i Rogaland inviterte med seg rundt 200 beboere fra mottakene på Sola sjø og Hå til en aktivitetsdag i Kongeparken 20. august.

Barnas Valg ble en kjempesuksess. Barn fra 5. til 10. skoletrinn avla til sammen 65 000 stemmer.

Høyre vant med en en oppslutning på 18,7 prosent foran Arbeiderpartiet som endte på 17 prosent.

Ung rettshjelp fikk Redd Barnas Barnerettighetspris for 2023.

SEPTEMBER

Sammen med Birdlife Telemark og Birdlife Grenland arrangerte Redd Barna familiedag ved Børsesjø naturreservat i Skien kommune.

Her kunne barn lære om naturen og fuglelivet i området. Rundt 150 voksne og barn deltok.

Redd Barna lanserte en rapport sammen med forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet og Forskningssenter for bolig og velferd ved OsloMet. Rapporten tar for seg hva en god bolig betyr for barns skolegang og helse. Barn som bor trangt og dårlig, synes ofte det er vanskelig å få gjort lekser og invitere venner med seg hjem.

OKTOBER Redd Barna arrangerte kinodag i Arendal med rundt 300 deltakere hvor vi viste barnefilmer både på arabisk, ukrainsk og norsk.

Til vanlig driver de frivillige på Tynset to butikker der alle inntekter går til Redd Barna. I oktober satte de i gang en auksjon der de fikk inn 60 000 kroner til TV-aksjonen.

Frivillige i Redd Barna tok med nybosatte barnefamilier med på Tromsø-kamp og til Fallvik gård, der barna fikk hilse på dyrene, leke og spise god mat.

Buran bibliotek i Trondheim inviterte i samarbeid med Redd Barna store og små til maskeverksted før halloween. Alle maskene ble superfine, og etterpå var det nydelig linsegryte.

Redd Barna Drammen og Forandringshuset Drammen tok med over 100 familier og ungdommer til Tusenfryd. Barna overvant frykt, kjørte karuseller, spiste god mat, vant sjokolade, tok mer karusell og til slutt sovnet de i bussene. Med andre ord – en helt perfekt dag!

NOVEMBER DESEMBER Redd Barna holdt møte for medlemsstyret.

Styret består av representanter valgt av medlemmene fra hver region i landet.

Denne gangen var det region Nord som var vertskap i Tromsø. På agendaen sto blant annet evaluering av årets TVaksjon, informasjon om Redd Barnas internasjonale arbeid og forberedelse av saker til neste års landsmøte.

Redd Barna arrangerer Fredsprisfesten for 26. gang. Showet er laget av og for barn, med fredsprisvinnerne som æresgjester.

På julaften arrangerer Redd Barna, Robin Hood Huset, Bergen kommune og Møllaren Frivilligsentral en julelunsj for lavinntektsfamilier i Bergen.Vil du bidra? Vi søker nye frivillige til å være med og skape en morsom feiring med god mat, leker og ansiktsmaling! Arrangementet skal holdes på Ny-Krohnborg senter i Bergen.

Bli frivillig!

REDD BARNA MAGASINET 45

REDD BARNA

REDD BARNA MENER

V

LA BARN LEVE I FRED

i ser tilbake på måneder med et enormt engasjement her i Norge for barn som vokser opp i krig og konflikt. Innsatsviljen gjennom TV-aksjonen har for meg vært både oppløftende, inspirerende og rørende. Jeg er heldig som får lede Redd Barna her i Norge og vårt arbeid med så mange engasjerte kolleger, medlemmer, støttespillere, frivillige og givere i ryggen. TV-aksjonen viser at vi kan få til mye sammen, og at vern av barn som vokser opp i krig og konflikt er noe vi alle er opptatt av.

Dessverre ser vi at behovene øker. I vår ferske rapport om barn i krig som kommer ut nå i desember, ser vi at antallet barn i verden som lever med krigshandlinger i 46 REDD BARNA MAGASINET

hverdagen igjen øker. Grove forbrytelser mot barn fortsetter. Våre analyser viser at behovene vokser mye raskere enn viljen fra stater og andre til å bidra med midlene som trengs for å hjelpe.

Vi jobber for å hjelpe barn som lever i krig og konflikt gjennom prosjektene våre, men det politiske arbeidet for å forhindre at barn rammes er også viktig. I sommer arrangerte vi sammen med Utenriksdepartementet og andre en konferanse der nettopp beskyttelse av barn i krig og konflikt sto på agendaen. Åtti land var representert, mange av dem land der barn rammes direkte. I tillegg kom en rekke organisasjoner til orde med sine erfaringer og anbefalinger. I to dager var agendaen

utelukkende å snakke om hva som bør og kan gjøres: Hvordan kan vi bedre beskytte barn fra krigshandlinger? Hvordan kan vi forhindre at barn rammes av de mange negative følgene som voksnes krigføring fører med seg? Konferansen, den første i sitt slag, viser at det også internasjonalt, tross alt, er en økende vilje til å ta barn rammet av krig og konflikt på alvor.

Ingen av oss er uberørt av det som utspiller seg i Gaza. Jeg var selv i Gaza i mai og fikk en smakebit av hvordan det er å være strandet i en konfliktsituasjon uten å vite for hvor lenge, eller hva som kommer til å skje. Men vi hadde våre liv og våre kjære et annet sted, vi var tross alt trygge, og vi visste innerst inne at vi var heldige.

REDD BARNA FOTO: EIVIND NITTER

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt arbeid i Norge. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

NorDan støtter vår internasjonale kampanje Safe Back to School som vil hjelpe flest mulig barn tilbake til skolebenken etter Corona-nedstenging.

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barn og deres klimakamp. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.

SAMARBEIDSPARTNERE

«tekstutdrag hentes fra Birgittes leder.»

«De stadig økende forskjellene

gjør at utenforskapet øker.»

BIRGITTE LANGE

Barn og deres foreldre i Gaza nå har ikke slike privilegier. Det er mangel på mat, vann, alt, og så denne konstante vissheten om at volden fortsetter, og uvissheten om hvem og når den rammer. Selv om det vi ser og hører er grusomt, må vi aldri slutte å orke å ta til orde for at barn skal vernes, og at regler som gjelder for krigføring følges.

I forbindelse med konferansen i sommer hadde vi konsultasjoner med barn i flere land rammet av krig og konflikt.

Gjennom arbeidet fikk barna et talerør inn til ledere som var samlet her i Oslo.

Jeg vil til slutt trekke frem en av deres oppfordringer, fra barnerådet i Gaza tidligere i år: «Vi vil at det internasjonale samfun-

net skal komme frem til et system som beskytter oss slik at vi kan leve i fred. Vi vil tegne vår egen fremtid med våre egne hender og skrive med våre egne hender ord som bærer med seg håp, kjærlighet og harmoni. Å leve vår barndom slik vi ønsker. At de som begår forbrytelser mot barn stilles til ansvar. La vårt motto være frihet og et anstendig liv for alle barn i verden.»

OSLOPRE AS

Hilsen Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna REDD BARNA MAGASINET 47

FOTO: REDD BARNA

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

Takk!

Situasjonen i Afghanistan er verre enn noensinne og mer enn halvparten av befolkningen har behov for humanitær hjelp.

Din Ali (37) er bonde og kona Zolajkha (23) vever tepper. På grunn av klimaendringer og økte priser, har de i lang tid slitt med å skaffe familien nok mat.

Datteren Marium (10 md.) har vært alvorlig underernært. I tillegg har hun hatt lungebetennelse og

diaré. På Redd Barnas mobile helseklinikk får hun nå hjelp og er på bedringens vei.

– Jeg vil gjerne takke Redd Barna for at dere behandlet datteren min. Hadde det ikke vært for at det mobile helsesenteret kom til landsbyen vår, hadde jeg sannsynligvis mistet Marium, sier Din Ali og ser på datteren.

I tillegg til energimatpakker til barna får familien veiledning og hygienepakker.

Redd Barnas mobile klinikker besøker faste områder som ikke har god tilgang til helsetjenester.

På klinikkene tilbyr vi grunnleggende helsetjenester, omsorg for nyfødte og mødre, ernæring og psykisk helsehjelp.

GI EN GAVE MED MENING

Tre energimatpakker om dagen kan være alt som skal til for å redde livet til et underernært barn