Redd Barna Magasinet nr. 1 2025

REDD BARNA

ET HISTORISK SVIK

Kuttene i bistand får katastrofale følger for barn over hele verden

BANEBRYTENDE BARNEHAGE

Barnehagen som endrer livene til kvinner og barn i en flyktningleir

DEN GLEMTE DRABANTBYEN

Unge fra Haugenstua jobber for å bedre oppvekstmiljøet i Oslo Øst

Krigen slipper ikke taket i barna som har kommet seg ut av infernoet i Gaza. Mange har mistet foreldrene sine. Alle bærer på sorg og savn.

BARNA SOM SKAL LEVE VIDERE

FORSIDEN

I april dro Magasinet til Egypt for å møte barn og familier som har flyktet fra Gaza. Foreldrene til barna fortalte grusomme detaljer om alt de har sett og opplevd. Selv om de har kommet seg i trygghet, overskygger krigen alt. Barn og voksne lever i konstant frykt for å miste kjære familiemedlemmer som er igjen i Gaza. Gutten på bildet kom til Egypt med moren. Faren er igjen i Gaza.

FOTO: ESPEN AARSVOLD / REDD BARNA

2 REDD BARNA I VERDEN |

MAGASINET

HJELPER BARNA FRA GAZA

I Egypt driver Redd Barna et stort hjelpearbeid rettet mot barn og familier som har kommet seg ut av Gaza. Over 700 barn har fått plass på våre sentre, der de får psykososial støtte og kan leke og lære.

BARNAS ØNSKER OM FRED

Mer enn ett av seks barn i verden lever i land med krig og konflikt, og svært mange utsettes for grove forbrytelser. Barna selv ønsker seg bare fred.

BANEBRYTENDE BARNEHAGE

Med støtte fra Redd Barna startet en gruppe mødre opp en barnehage i flyktningleiren Mahama i Rwanda. Den har endret livet til kvinner og barn i leiren.

ET HISTORISK SVIK MOT BARN Bistandskuttene får katastrofale følger for barn over hele verden. De mister livsviktig behandling mot alvorlig underernæring, vaksineprogrammer stopper opp og helseklinikker stenges.

UNGDOMMENE PÅ HAUGENSTUA

Sammen med Redd Barna skal Nour, Malaika, Hamza og Darker jobbe for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge på Haugenstua i Oslo øst.

SAMLET INN PENGER TIL SUDAN

I løpet av noen få uker klarte elevene på Lindeberg skole å samle inn over 75 000 kroner til Redd Barnas arbeid for barn i det kriserammede landet Sudan.

BARNA SOM MØTTE ORDFØREREN

Mer enn 500 barn i Bergen skrev til Redd Barna om hva de ville gjort hvis de fikk være ordfører i byen. Fire av dem ble invitert til rådhuset.

HASHIMS HISTORIE

Hashim flyktet fra krig som barn og har hatt en lang og tøff reise. I dag jobber han for et selskap som samarbeider med Redd Barna. For Hashim betyr dette samarbeidet noe helt spesielt.

MØTE MED MAKTA Viljar (10) syntes det var stas å møte ordføreren i Bergen og besøke rådhuset. Men etter møtet var han usikker på om ordføreren kom til å gjøre noe med sakene han og de andre barna tok opp.

GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET

DEN VERSTE KRISEN FOR BARNS RETTIGHETER

I MIN LEVETID

I januar stoppet USA rundt 90 prosent av sin utenlandske bistand. De massive kuttene får katastrofale følger for barn over hele verden.

Vi står nå i den verste krisen for internasjonal bistand, og den verste krisen for barns rettigheter som har vært i min levetid.

I januar stoppet USA opptil 90 prosent av sin utenlandske bistand, med umiddelbar virkning. Det rammer hardt og det rammer akutt! Og disse kuttene skjer samtidig som andre store givere, som Storbritannia, Nederland og Tyskland, også kutter i sine bistandsbudsjetter.

Bare kuttene fra USA fører til at 2,3 millioner barn står i fare for å miste livsviktig behandling mot alvorlig underernæring, skriver tidsskriftet Nature. Kuttene kan føre til 369 000 ekstra barnedødsfall årlig som ellers kunne vært unngått. Verdens helseorganisasjon anslår at 107 000 ekstra barn kan dø av malaria i år alene på grunn av kutt. Livsviktige vaksineprogrammer har blitt stoppet – vi snakker om millioner av dødsfall bare i år som kunne vært forhindret. For Redd Barna og barna vi skulle hjelpe, har dette hatt enorme konsekvenser allerede: Vi mistet store penger over natten, og har så langt måttet si opp nesten 3 000 ansatte verden over, og flere vil miste jobben i tiden som kommer. Vi har måttet stenge skoler, helsetjenester og trygge leke- og læreområder vi vet redder liv. Her er noen eksempler:

• I Afghanistan har Redd Barna blitt tvunget til å stenge 32 helsefasiliteter som støttet over 134 000 barn – i områder med høy forekomst av alvorlig underernæring. Matbistand er

også kuttet i åtte provinser. En far sa: «Støtten vi fikk fra Redd Barna var en livline for familien vår. Nå er linen kuttet.»

• I Sudan vil over én million mennesker –inkludert 300 000 akutt trengende – miste tilgang til ernæring og helsehjelp i en sultkatastrofe som allerede tar liv.

• I Somalia mister over 83 000 barn tilgang til behandling for akutt underernæring, i et land hvor over 500 000 barn allerede er livstruende underernærte.

• I Tanzania er skolegangen for over 50 000 barn stoppet – mange av dem flyktninger. Samtidig rammes 225 000 gravide kvinner og små barn av kutt i livreddende ernæringshjelp.

Kuttene fører til katastrofer på flere plan

– for de barna som dør og familiene deres, for barn som lever i utrygghet og som er lettere ofre for væpnede gruppers rekruttering, barneekteskap og annen utnyttelse og for de barna som ikke får utdanning. Kuttene får alvorlige konsekvenser for samfunn som settes tilbake. I en tid da barns rettigheter svekkes, må vi redusere istedenfor å øke innsatsen for barn som ikke får sine rettigheter ivaretatt.

Det er ingen enkeltstater i verden som kan demme opp for de enorme kuttene vi ser, det er kun et kollektivt løft som kan endre dette. Nå er det viktigere enn noensinne at alle krefter trår til for å sikre at vi minsker konsekvensene

av disse kuttene. Redd Barna ber Norge om å ta politisk og finansielt lederskap i den krisen vi står i. Norge må stå prinsippfast på at én prosent av bruttonasjonalinntekten skal gå til bistand. Norge har vært og skal være en stor bidragsyter til internasjonal bistand, og har stort sett ført en prinsippfast utenrikspolitikk.

Redd Barna ber også regjeringen om å komme med en krisepakke til humanitær bistand. Konsekvensene av USA og andre lands bistandskutt skjer her og nå, og Norge må bidra til å demme opp for noen av de alvorlige konsekvensene. Vi har fått delvis gjennomslag for dette kravet allerede. Regjeringen legger 300 millioner på bordet for å håndtere krisen. Det er bra, men det er viktig at denne krisepakken kommer i tillegg til de midlene som allerede er lovet på årets bistandsbudsjett. Vi mener også at pengene må gå til de mest underfinansierte og hardest rammede krisene, og dessuten sikre midler til lokale organisasjoner som nå står på randen av kollaps.

I tillegg ber vi regjeringen om å ta politisk lederskap ved å samle allierte land til å gjøre et krafttak for bistand. Det kan for eksempel være å invitere til en giverlandskonferanse for bistand.

I tider som dette hviler det et stort ansvar på oss som har muligheten til å si ifra om urett og stå opp når vi ser at barns rettigheter brytes. Kjære støttespillere. Redd Barna er heldige

som har så mange med på laget og så mange engasjerte frivillige. Nå må alle vi som engasjerer oss, si ifra og ikke akseptere urett. Og nå trenger vi flere med på laget. Det er akkurat det verden trenger nå: at vi ikke blir likegyldige.

Så jeg håper dere alle vil være våre ambassadører framover. Snakk om det som skjer i lunsjen, på puben eller på fotballbanen – og verv en nabo over hekken. For det handler ikke bare om hva vi står imot. Det handler om hva vi står for.

Så la oss fortsette å stå sammen for barns rett til å overleve, lære og være trygge – og ikke minst retten til å leve i fred og frihet – uansett hvor de bor.

HENRIETTE KILLI WESTHRIN generalsekretær i Redd Barna

Den humanitære situasjonen i Sudan er prekær. Nå mister over én million mennesker i det krigsherjede landet tilgang til ernæring og helsehjelp som følge av bistandskuttene. Jenta på bildet var det første barnet som kom til verden på en mobil helseklinikk som Redd Barna driver i Sudan.

FOTO: MUSSAB HASSONA / REDD BARNA

REDD BARNA I VERDEN

Vi er til stede i over 100 land. Her er et lite innblikk i arbeidet vi gjør for barn over hele verden.

MIGRANTENE I COLOMBIA

Mange av familiene som har forlatt Venezuela og kommet seg over til Colombia, lever i dyp fattigdom. Denne familien hadde ikke noe sted å bo, men med pengestøtte fra Redd Barna fikk de bygget seg et enkelt hus. Redd Barna har også gitt psykososial støtte til familien og bidratt til at de fikk kjøpt inn ting de trenger, som mat, vanntank, hengekøyer og skoleutstyr.

FOTO: JENS MARIUS SÆTHER / REDD BARNA

FORDREVET I SYRIA

Hjemmet til Nasser (14) ble bombet under krigen i Syria. Familien måtte flytte gjentatte ganger, og endte opp i en uformell bosetting i utkanten av Raqqa. Det var ingen skole der, og Nasser lærte verken å lese eller skrive. Men så skjedde det noe. Med støtte fra Det globale partnerskapet for utdanning, bygget Redd Barna et midlertidig læringssenter rett ved teltet der han bor. Nasser forteller at han har fått mange nye venner etter at han begynte på skolen og at livet har blitt mye bedre.

FOTO: DELIL SOULEIMAN / REDD BARNA

JORDSKJELVET I VANUATU

Rett før jul ble øygruppen Vanuatu rammet av et voldsomt jordskjelv som førte til store ødeleggelser. Tobarnsmoren Rael lå og sov sammen med sin fire dager gamle baby da skjelvet startet. Det ble en sjokkartet opplevelse, og etter skjelvet var hun redd for å gå ut med barna. Rael satte derfor stor pris på at Redd Barna opprettet et trygt og barnevennlig område i nærheten av der de bor. Der fikk hun hjelp og støtte, og eldstesønnen kunne leke bekymringsløst med andre barn.

FOTO: GAELLE MEHEUT / REDD BARNA

UTDANNING I KAMBODSJA

Sreykheth (11) måtte slutte på skolen i andreklasse fordi foreldrene ikke hadde råd til å betale for skolegangen hennes. Familien bor i provinsen Kampong Chhnang i Kambodsja. Her jobber Redd Barna med å hjelpe barn som har falt ut av skolen, og gjennom et utdanningsprosjekt fikk Sreykheth muligheten til å fortsette skolegangen. Nå går hun i femteklasse. 11-åringen har fått mange venner på skolen og gjør det godt. Drømmen hennes er å bli lærer.

FOTO: RATHA YOUS / REDD BARNA

Jehad (28) fra Gaza jobber for Redd Barna i Egypt og hjelper palestinske barn som har flyktet fra krigen.

REDD BARNA I VERDEN | HJELPER BARNA FRA GAZA

BARNA SOM JEHAD FORTSATT KAN HJELPE

Natt til 18. mars blir Jehad vekket av en telefon fra Gaza. Bombingen har startet igjen. Ingen får tak i storesøsteren og familien hennes.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER FOTO: ESPEN

AARSVOLD

Tirsdag 18. mars 2025. Jehad blir vekket halv tre på natta. Det er lillesøsteren i Gaza som desperat prøver å få tak i ham. Gråtende forteller hun at det er voldsomme bombeangrep over hele Gazastripen og at de ikke får kontakt med storesøsteren Baraa.

Jehad bor i Kairo. Han flyktet fra Gaza med sin gravide kone for litt over et år siden. Kona var sju måneder på vei da de kom seg ut av infernoet. Det var forferdelig å forlate resten av familien hjemme i Gaza – og helt siden han kom til Egypt har 28-åringen levd i frykt for at de skal bli de neste som dukker opp på dødslistene. Når lillesøsteren ringer denne natta, kjenner han på en enorm fortvilelse og hjelpeløshet. Han vil så gjerne være til hjelp, men det er ingenting han kan gjøre.

Storesøsteren bor i Rafah sammen med mannen og døtrene Farah (5) og Marah (3). De er der fordi de har mistet sitt eget hjem. I huset bor også store deler av svigerfamilien. Totalt er det 17 mennesker under samme tak. Ni barn og åtte voksne. Ingen av barna er over ni år.

Jehad har alltid hatt et nært forhold til store-

søsteren Baraa, som de nå ikke får kontakt med. Hun har vært som en mor nummer to for ham. Det er Baraa han har kontaktet når livet har vært vanskelig eller når han vil rådføre seg om noe. Nå prøver alle å ringe henne, men ingen får svar.

Lillesøsteren som kontakter Jehad denne natta, bor sammen med foreldrene. De er under ti kilometer unna storesøsterens hus, men det er livsfarlig å bevege seg ute på natta.

Faren til Jehad får til slutt tak i en person som bor like ved storesøsteren. Naboen forteller at huset hennes er truffet, men kan ikke si noe mer. Moren vil dra til Rafah med en gang, men det er fortsatt mørkt. De andre prøver å roe henne ned, og sier at hun må vente til soloppgang og til bombeangrepene stanser.

Til slutt klarer hun ikke å vente lenger. Når moren endelig kommer til huset, bryter hun fullstendig sammen. Baraa, barnebarna Farah og Marah – og alle som bodde i huset er døde. Moren får ikke en gang tatt skikkelig avskjed med sine kjære. Det er bare kroppsdeler igjen.

I et halvt år har Jehad jobbet på det barnevennlige området som Redd Barna har etablert i Kairo for barn som har flyktet fra krigen i Gaza.

JOBBER FOR REDD BARNA

Det har gått tre uker siden den forferdelige natta. Jehad sitter i et klasserom i en bygning i Kairo, der Redd Barna har etablert et senter for barn som har flyktet fra Gaza. Jehad har jobbet her som frivillig i seks måneder.

Da han kom til Egypt i slutten av desember 2023, ble han sittende og følge den endeløse strømmen av fryktelige nyheter fra hjemlandet. Til alle døgnets tider tikket det inn meldinger om drepte, om bomber som utslettet hele nabolag, om angrep som skjedde i nærheten av der familien oppholdt seg.

For Jehad ble det litt lettere å håndtere hverdagen etter at han begynte å jobbe på senteret. Å kunne være til nytte og hjelpe barn og familier som er rammet av den grusomme krigen, ga livet i Egypt mer mening. Jehad forteller at han tok tre dager fri etter at søsteren, svogeren og niesene ble drept. Så dro han tilbake til senteret. – Jeg klarte ikke å være hjemme lenger. Jeg måtte komme meg ut av sorgen.

På senteret har alle mistet noen kjære. Av de

250 barna som har plass ved dette senteret, har 40 mistet en eller begge foreldrene.

– Vi hører hver dag om barn som har mistet foreldrene sine. Det blir flere og flere foreldreløse barn, sier Jehad.

Barna får tett psykososial oppfølging og hjelp til å bearbeide det grusomme de har opplevd. Redd Barna prøver også å gi barna noe som ligner en normal hverdag. På senteret får de minste barna leke med andre barn og være med på ulike aktiviteter gjennom dagen. Barna i skolealder får undervisning i tillegg. Hver eneste dag ser Jehad hvor viktig dette stedet er for barna og foreldrene deres.

– Jeg er glad jeg kan være sammen med barna som har overlevd krigen. Her er de trygge, og deres psykiske tilstand blir bedre når de kan være her.

ENORMT BEHOV FOR HJELP

Redd Barna driver to slike sentre i Kairo for å hjelpe barna som har flyktet fra krigen. Behovet er enormt. I dag står mer enn 5 000 barn på

JEG ER GLAD JEG KAN VÆRE

SAMMEN MED BARNA SOM HAR OVERLEVD KRIGEN.

HER ER DE TRYGGE, OG DERES PSYKISKE TILSTAND BLIR BEDRE NÅR DE KAN

VÆRE HER.

Jehad, frivillig i Redd Barna

venteliste for å få plass. Mange palestinere som selv er hardt rammet av krigen, har meldt seg til tjeneste og gjør i dag en viktig jobb for Redd Barna. En av dem er Lama (42), som jobber som lærer på senteret der Jehad er frivillig. Lama var allerede i Egypt da krigen brøt ut. Hun hadde fulgt søsteren som trengte medisinsk behandling. Barna var fortsatt i Gaza. Da bombingen startet, var det umulig å dra tilbake, og hun fikk heller ikke kontakt med barna. Lama gikk inn i en dyp depresjon. Etter en stund kom hun i kontakt med Redd Barna.

– Jeg kjente meg ekstremt verdiløs og hjelpeløs. Å komme i kontakt med Redd Barna, er noe av det beste som har skjedd meg. Jobben som lærer har gjort at jeg har det mye bedre psykisk. Jeg elsker å være der, og det betyr så mye for meg å se gleden i øynene til barna.

På senteret underviser hun de eldste barna i naturfag.

– Mange synes det er vanskelig. Jeg prøver å gjøre faget så morsomt som mulig og bruker både rollespill og teater. Det viktigste for meg

er at barna skal ha det bra når de er på senteret. Hun forteller at alle barna har opplevd traumatiske hendelser.

– Jeg har hørt så mange historier. Etter timene kommer de fortsatt fram til meg og begynner å fortelle om det de har sett og opplevd. Jeg lytter, snakker rolig med dem og gir barna tid og rom til å uttrykke seg. Alle er traumatisert på hver sin måte. Det er vår jobb å hjelpe dem.

Hun ser at barna får det bedre, at de blir gladere av å være der. Samtidig slipper ikke krigen taket. Barna har sett folk bli drept på nært hold, mange har blitt gravd ut av ruinene etter bombeangrep – og alle har noen de savner.

– Jeg forstår hvordan de har det. Selv om jeg ikke har vært der, er sjelen min knust, sier Lama. Etter seks måneder med krig, kom datteren til Egypt. Men sine to sønner har hun fortsatt ikke sett.

– Mitt eneste ønske er å få se dem igjen.

Å se barn som smiler, er trygge og har det gøy, betyr alt for Jehad og de andre palestinerne som jobber for Redd Barna.

Mange av barna som går på senteret har blitt gravd ut av ruinene etter bombeangrep eller mistet foreldrene sine. Alle bærer på sorg og savn. Gutten på bildet kom til Egypt med moren. Faren er igjen i Gaza.

Khaled trives på senteret til Redd Barna. Han får undervisning i ulike fag og kan være med på mange morsomme aktiviteter.

VI BLE VITNER TIL ET

NOEN GANGER ØNSKET VI BARE Å DØ.

Mariam, mor til Khaled

LEVER I KONSTANT FRYKT

Inne i et av klasserommene sitter Khaled (11). Han er glad for å være her og smiler når vi snakker med ham. 11-åringen elsker å spille kanonball på senteret, men han liker også tegning og flere av fagene. Khaled har drømmer for framtiden og forteller at han har lyst til å bli interiørarkitekt når han blir stor. På overflaten virker det som han har det bra. Men livet er alt annet enn enkelt.

Moren til Khaled, Mariam, forteller at både hun og barna fortsatt lever i konstant frykt. Hun kom alene til Egypt med sine seks barn etter noen fryktelige måneder på flukt. Huset deres i Gaza ble bombet og fullstendig ødelagt. Mange kjære familiemedlemmer ble drept. Datteren mistet flere venninner, og de kjente hele familier som ble utslettet.

– Vi ble vitner til et stort og fryktelig folkemord. Noen ganger ønsket vi bare å dø. Jeg sverger til Gud, vi ønsket bare å dø.

Mariam hadde et sykt barn som fikk næring og medisiner gjennom en sonde. I Gaza var det ikke lenger mulig å få tak i medisiner og lege-

hjelp. Mariam skjønte at de måtte komme seg ut. Faren til barna ble igjen i Gaza.

– Barna mine er livredde for å miste pappaen sin og vennene sine.

Khaled og barna får med seg alt som skjer i Gaza, og de spør stadig vekk om hvorfor dette skjer med dem.

– Jeg vil svare Khaled og barna mine, men jeg vet ikke hvorfor dette skjer.

At Khaled får være på senteret betyr mye for henne.

– Barna har mistet sine mest grunnleggende rettigheter, som trygghet, utdanning og fritid. Jeg vil takke Redd Barna for det de gjør for barna fra Gaza.

Men krigen skyggelegger hele tilværelsen. De lever med den dag ut og dag inn. Mariam sliter med å finne ord som er sterke nok til å beskrive hvordan de har det og de enorme lidelsene som sivilbefolkningen utsettes for. – Vi har vist verden alle bildene. Vi har vist massakrene. Men dessverre virker det som verden ikke ser, eller så sover verden. De ser og vet, men de lever sine liv som normalt.

Mariam lever i konstant frykt for at hun skal miste mannen eller familiemedlemmer som er igjen i Gaza.

Lille Yousef lyser opp dagene til Jehad. Sønnen ble født noen måneder etter at Jehad og kona kom seg ut av Gaza.

REDD BARNA I VERDEN | HJELPER BARNA FRA GAZA

STOPP KRIGEN

Jehad står ved resepsjonen. En av oppgavene hans er å sørge for at barna kommer seg til senteret om morgenen. Nå er barna ferdige for dagen, og Jehad passer på at alle blir hentet og kjørt hjem. Etterpå setter han seg ned med oss. Han forteller rolig om den forferdelige natta. På innsiden er han alt annet enn rolig. Som alle vi snakker med, er han rasende og fortvilet over det som skjer i hjemlandet. Han viser fram en video av moren som sørger. På bakken foran henne ligger alle likposene.

– Det dere ser i likposene er ikke kropper, bare kroppsdeler.

Han viser også fram et bilde av storesøsteren og familien hennes. På bildet er alle glade og smiler. Søsteren hadde lagt det ut på Facebook og skrevet «en lykkelig familie». Etter at familien ble utslettet, gikk bildet viralt.

Jehad dveler ved at søsteren og familien ble drept i den hellige måneden Ramadan – en måned der glede og fellesskap står sentralt. Ifølge Jehad ble det ikke sendt ut noe varsel eller evakueringsordre i forkant av bombeangrepet.

– Jeg takker Gud for at ingen overlevde. Om noen hadde overlevd, ville de blitt torturert av tapet.

Mange av barna som har flyktet fra Gaza har slitt med å spise, sove og snakke. Foreldrene forteller at den mentale helsen til barna har bedret seg markant etter at de fikk hjelp på senteret til Redd Barna.

Tapet og sorgen er knapt til å bære. Likevel sier Jehad at han er heldig.

– Jeg er heldig som har familie igjen. En venn av meg mistet hele familien. Han er helt alene. Når han ringer meg, sier han at det verste er å overleve – og at han ikke skjønner hvorfor han skal leve.

Jehad har noe å leve for. Noen måneder etter at han kom til Egypt, ble han far til sønnen Yousef. Når han snakker om sønnen, lyser ansiktet opp. – Mitt håp og min drøm er at sønnen min skal ha det trygt og få være et barn som alle andre barn i verden. Gå på skole, bli det han vil. Trygghet er det viktigste.

Når det gjelder situasjonen i Gaza, sier Jehad at han kan snakke i en evighet om alt det forferdelige, om nøden, sulten, alle barna som blir drept – og alt som må gjøres for befolkningen som har mistet alt og utsettes for ufattelige lidelser. Men på spørsmål om hva han vil si til verden, svarer han kort:

– Stopp krigen. Så kan vi snakke om alt det andre.

Navnene på barna og hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.

HJELPER BARN OG FAMILIER FRA GAZA

• I Egypt driver Redd Barna et omfattende hjelpearbeid rettet mot barn og familier som har kommet seg ut av Gaza.

• Redd Barna hjelper barn som er medisinsk evakuert, betaler for operasjoner og følger opp barna og familiene deres.

• I Kairo er det opprettet to såkalte barnevennlige områder, der barna kan leke, lære og få hjelp til å bearbeide traumene.

• Barna som har mistet foreldrene sine får ekstra oppfølging av fagpersonell.

• Palestinere som selv er rammet av krigen, gjør en viktig jobb for Redd Barna i Egypt, både på de barnevennlige områdene og på lageret der nødhjelpen til Gaza pakkes og klargjøres.

MER ENN 1 AV 6 BARN LEVER I LAND MED KRIG OG KONFLIKT

Det begås flere grove forbrytelser mot barn i krig enn noensinne. De utsettes for drap, lemlesting og seksuell vold.

473 millioner barn lever i krigs- og konfliktområder i verden. Dette tilsvarer 19 prosent av alle barn i verden, eller mer enn 1 av 6 barn. Andelen har nesten doblet seg siden midten av 1990-tallet, da den lå på rundt 10 prosent.

Antallet barn som utsettes for grove forbrytelser som drap, lemlesting og seksuell vold i krig er høyere enn noensinne. I gjennomsnitt ble 31 barn drept eller lemlestet hver eneste dag i 2023 som følge av krig og konflikt. De største økningene skjedde i Sudan og i de okkuperte palestinske områdene.

– Dette er en forferdelig utvikling som vi må gjøre alt vi kan for å snu, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Hun viser til at krig og konflikt koster verdenssamfunnet dyrt, både økonomisk og i menneskelig lidelse. Den totale kostnaden i 2023 var på over 19 000 milliarder amerikanske dollar – og utgiftene fortsetter å øke.

Samtidig som investeringene i freds- og konfliktforebygging har blitt redusert de siste 15 årene, har forsvarsbudsjettene økt kraftig. Redd Barna ber derfor Norge gå foran og utarbeide en langtidsplan for en fredeligere verden.

– Alle piler peker i feil retning. Det er et akutt behov for et krafttak for fred. Langt større investeringer trengs for å forebygge konflikt og bygge fredeligere samfunn. Vi vet hva som trengs. Nå mangler bare politisk vilje. Norge kan være en ledestjerne her, sier Knag Fylkesnes.

De dystre tallene i denne saken er hentet fra Redd Barnarapporten Stop the War on Children: Pathways to Peace. Under arbeidet med rapporten ba vi barn og unge om å sette ord på hva de mener må gjøres for å skape en mer fredelig verden.

32 000 000

7 000 000

19 000 000

COLOMBIA

BRASIL

MEXICO

TEKST: PHILIP CRABTREE FOTO: REDD BARNA

NIGERIA

63 000 000

UKRAINA 6 000 000

PALESTINA 2 000 000

PAKISTAN 37 000 000

INDIA 48 000 000

SOMALIA 4 000 000

ETIOPIA 32 000 000

SUDAN 9 000 000

DR KONGO 12 000 000

*Tallene er hentet fra den siste Stop the War on Children-rapporten til Redd Barna, som ble utgitt i fjor høst. Det kommer en ny rapport i år med oppdaterte tall.

MYANMAR 15 000 000

FILIPPINENE 26 000 000

Konfliktrammede områder* Antall barn i konflikrammede områder*

Sundus (13), Somalia

VI HAR LEVD UTEN FRED SÅ LENGE AT MANGE AV

OSS IKKE VET HVORDAN

DET FØLES

Sharmake (14), Somalia

Sundus (13) bor i Somalia, et land som har vært preget av krig og konflikt i snart 50 år.

13-åringen forteller at de stadige krigene har rammet henne og familien hardt.

– Vi var innesperret i huset og kunne verken gå ut eller gå på skole. Mine eldre søsken kunne ikke engang gjøre enkle ærender, som å kjøpe mat. Mangel på utdanning og den konstante trusselen om vold tvang oss til å flykte.

I likhet med flere millioner mennesker i Somalia, er Sundus og familien hennes internt fordrevet.

– Jeg savner lokalsamfunnet mitt, familien min og de vi mistet.

13-åringen har et klart budskap til verdens ledere:

– For å skape fred, må folk løse konflikter og kriger gjennom samtaler og få slutt på kampene. Volden må stanses, og det må satses på utdanning.

Sundus har et sterkt ønske om å hjelpe folk i Somalia, og hun drømmer om å bli lege.

– Jeg ønsker at landet mitt skal være fredelig. Krigene må ta slutt, sier Sundus.

Krig, vold og uro har også satt dype spor i livet til Sharmake (14) fra Somalia.

– Hvis jeg kunne fått ett ønske, ville det vært at det ble fred i Somalia. Vi har levd uten fred så lenge at mange av oss ikke vet hvordan det føles. Jeg ønsker å bo i et land der familier slipper å flykte fra hjemmene sine i frykt, og der barn kan gå på skolen uten å være redde, sier Sharmake.

Han bor i en familie med åtte barn – seks gutter og to jenter. Alle er sterkt preget av den somaliske borgerkrigen.

Til tross for alt han har opplevd, er Sharmake sterk i troen på at framtiden kan bli bedre.

– Fred handler ikke bare om å få slutt på kampene. Det handler om å skape et sted der folk kan leve uten frykt, der barn kan leke og lære og der familier kan holde sammen. Jeg ønsker meg et Somalia der freden er reell, der det ikke bare er fravær av krig, men der det også er håp. Det er mitt ønske.

Sharmake har et klart budskap til de voksne og de som bestemmer.

– Somalias framtid avhenger av oss, og vi trenger de voksnes hjelp. De må investere i utdanning og gi oss de verktøyene vi trenger for å lykkes. Uten utdanning har Somalia ingen framtid. Det er vi som skal gjenoppbygge dette landet, men vi kan ikke gjøre det hvis vi ikke har skoler og får muligheten til å lære.

14-åringen er overbevist om at det å satse på utdanning er noe av det viktigste som kan gjøres for å skape en mer fredelig verden.

– Når folk er utdannet, kan de forstå hverandre bedre. De kan løse problemer uten å ty til vold. I Somalia har mange barn som meg vokst opp uten å kjenne til annet enn krig. Vi har sett det verste menneskeheten har å by på, men jeg tror at hvis vi får en sjanse til å lære, kan vi bli dem som gjør verden til et bedre sted.

Sharmake mener utdanning er nøkkelen til å få slutt på krigene og konfliktene som har rast i Somalia i nesten 50 år.

LEDERNE MÅ VÆRE MER ÆRLIGE

Yulia (14), Ukraina

Yulia (14) bor i Vest-Ukraina, i et område der mange internt fordrevne har slått seg ned.

– Helt i starten, da alt begynte, var det ingen som forsto noe de første dagene. Jeg trodde vi snart skulle tilbake på skolen, at alt kom til å ordne seg – men sånn ble det ikke.

Yulia måtte flytte til landsbygda med foreldrene. Der fikk hun fjernundervisning i ett semester.

– Så kom sommeren, og året etter begynte vi på skolen igjen.

På skolen gikk alarmen som varsler luftangrep stadig vekk. Yulia og elevene måtte tilbringe mye tid i tilfluktsrommet.

– På grunn av krigen og alle disse alarmene, blir elever og barn engstelige og stresset. Det er tøft. Jeg prøver å ikke tenke for mye på det.

Hennes høyeste ønske er at krigen skal ta slutt.

– Før drømte jeg om en ny telefon og at alt skulle bli bra – at alle skulle være friske. Nå tror jeg at de fleste ukrainere bare har én drøm: at krigen skal ta slutt.

Yulia har dette budskapet til lederne som styrer landet:

– Vær ærlig, fortell folk sannheten, ikke gi opp. Og ikke minst: Bekjemp korrupsjon.

–

FOR AT FREDEN SKAL VENDE TILBAKE, MÅ DE VÆPNEDE GRUPPENE TREKKE SEG UT

Chancel (9), DR Kongo

– Jeg vil bare at freden skal vende tilbake. Alle som tar feil valg og drar hjem nå, kommer til å dø.

Chancel (9) ble tvunget til å forlate hjemmet sitt på grunn av konfliktene i Den demokratiske republikken Kongo.

Niåringen advarer andre fordrevne mot å vende tilbake før konflikten er over, i frykt for at de kan bli drept under angrep.

– Det Kongo jeg ønsker å se, er et fredelig land. Det blir bra den dagen folk slutter å stjele og sette fyr på mennesker. Da kan vi få ekte fred.

Chancel prøver å fortsette skolegangen der han bor nå gjennom et fjernundervisningsprogram, men han har ennå ikke fått skoleutstyret han trenger.

Han mener myndighetene må gi alle barn skolemateriell, men mest av alt håper Chancel at kampene tar slutt, slik at han kan vende hjem, fullføre utdanningen og bygge seg en framtid.

KHALID (18), GAZA

– Det jeg ønsker skal skje nå, er at krigen i Gaza stopper, slik at vi får muligheten til å se våre familier, venner og gjenforenes med våre kjære igjen.

Khalid bor sammen med moren sin i Egypt. Faren er fortsatt i Gaza.

– Det jeg husker best fra hjemmet mitt, er at det var trær og mange vakre ting. Vi pleide alltid å leke sammen og være sent oppe.

I dag drømmer Khalid om å bli politimann. Han håper og tror det vil komme bedre tider, og oppfordrer alle til å stå sammen og unngå splittelse.

– Verden må stå sammen for at freden skal seire, og de arabiske nasjonene bør også stå samlet.

– Denne krigen som allerede har vart altfor lenge, må stoppes.

NADIA (18), GAZA

– Jeg ønsker meg mer medmenneskelighet i verden.

Nadia er 18 år gammel og bor sammen med moren, en søster og to brødre i Egypt. Hun drømmer om å fullføre studiene med gode karakterer, bli forretningskvinne og reise utenlands. Men det viktigste for henne er at det blir fred, så hun kan bli gjenforent med faren som er i Gaza.

– Mitt råd til alle som går gjennom tøffe tider,

er å være tålmodig. En dag vil det komme bedre tider.

Nadias budskap til lederne som bestemmer, er at de må tenke nøye gjennom hva de gjør og søke dialog. 18-åringen håper nå bare at krigen snart tar slutt, så alle får muligheten til å vende tilbake.

– Gaza var en av de vakreste byene i verden, og den kan bli enda bedre i framtiden.

JANNAT (11) , SUDAN

– Til verdens ledere: Stopp krigen fordi mange barn har mistet foreldrene sine.

Jannat (11) måtte flykte da borgerkrigen i Sudan brøt ut våren 2023. Nå bor hun i Egypt med foreldrene og sine to brødre. I Sudan levde de et godt liv. Familien hadde god økonomi og klarte seg fint. Å tilpasse seg et nytt liv i Egypt har vært vanskelig, og de har slitt med å få endene til å møtes.

Jannat forteller at hun har fått noen nye venner i Egypt, men hun synes at skolen i Sudan var bedre enn den hun går på nå.

– Mitt ønske for framtiden er å bli lege og reise rundt i verden, sier Jannat.

11-åringen håper at borgerkrigen som fortsatt raser i hjemlandet snart tar slutt.

– For å få fred, trenger vi trygghet og en president som kan styre landet og få slutt på krigen.

Store deler av Gaza er bombet til grus og ruiner. 18 000 barn er drept, og tusenvis er savnet etter massiv bombing dag og natt i mer enn halvannet år.

FOTO: SAHER ALGHORRA / ZUMA PRESS / NTB

DEN BANEBRYTENDE BARNEHAGEN

Med støtte fra Redd Barna startet en gruppe mødre opp en barnehage i flyktningleiren Mahama i Rwanda. Den har endret livet til kvinnene i leiren, som nå kan følge drømmene sine, skaffe seg en inntekt og gi barna et bedre liv.

TEKST OG FOTO: SOFI LUNDIN

Aisha hjelper en kunde i restauranten sin, som også rommer en liten butikk. – Takket være barnehagen kan jeg drive for meg selv og forsørge familien.

Det er grytidlig. Solstrålene trenger gjennom de trange smugene på markedet i Mahama. I veikanten leker noen barn, mens voksne haster forbi på vei til jobb. Inne på en restaurant sitter noen menn og spiser frokost. Det lukter kaffe og stekeos. Aisha (32) plukker ned varer fra en hylle og setter dem på disken foran en kunde. – Jeg startet med ingenting, men steg for steg har jeg bygget opp denne restauranten. Det er veldig gøy å ha mange faste kunder nå, sier Aisha.

FLYKTET FRA KRIG OG KONFLIKT

I 2015 gikk Aisha flere dager til fots sammen med familien sin da de måtte flykte fra konflikter i hjemlandet Burundi. Hun hadde to små barn, og flukten var en kamp for livet. De klarte til slutt å krysse grensa og endte opp i Mahama, som er den største flyktningleiren i Rwanda. Å starte et nytt liv i et fremmed land uten penger og eiendeler, var alt annet enn lett. – De første årene var veldig tøffe. Vi var

helt avhengige av matrasjoner fra hjelpeorganisasjoner, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forsørge barna mine, sier Aisha.

I Burundi hadde Aisha drevet en dagligvarebutikk, og hun ønsket også å etablere en virksomhet i Mahama. Men å bygge opp noe eget samtidig som hun måtte ta seg av to små barn, var svært utfordrende. Hun forteller om lange arbeidsdager med den yngste surret fast på ryggen mens hun forsøkte å selge grønnsaker på markedet i leiren. Hun tok også på seg vaskejobber.

Etter at hun kom til Mahama for ti år siden, har Aisha fått tre barn til, og de siste årene har hun vært alenemor.

– Jeg hadde viljen til å skape noe, men tiden og kreftene strakk ikke til. Barna trengte meg hele tiden.

BARNEHAGEN BLE REDNINGEN

I juni 2022 skjedde det noe som skulle endre Aishas liv. Med støtte fra Redd Barna åpnet en

I STARTEN VAR MANGE FLYKTNINGER SKEPTISKE FORDI DE ER VANT MED GRATIS TJENESTER, MEN I DAG SER DE VERDIEN AV Å SKAPE NOE SOM VARER.

Emilie Brøndum Reeh, prosjektleder

Med støtte fra Redd Barna etablerte en gruppe mødre barnehagen Itetero i Mahama-leiren i 2022.

gruppe mødre opp barnehagen Itetero i flyktningleiren. Initiativet kom fra Kumwe Hub, som er Redd Barnas innovasjonssenter i Rwanda. Itetero ble etablert for å møte et stort behov blant mødre i leiren: Det var nesten umulig å jobbe, gå på kurs eller starte en egen virksomhet fordi det ikke fantes trygge ordninger for barnepass.

Lyden av barn som klapper i takt fyller det fargerike rommet i barnehagen Itetero. En stor regnbue strekker seg over den ene veggen. Rundt 20 barn sitter i en ring på gulvet og synger av full hals. Barnehagen ble et vendepunkt for Aisha og andre kvinner som drømmer om å lykkes med entreprenørskap.

– Åpningen av Itetero forandret livet mitt. Hadde det ikke vært for den, ville ikke restauranten min eksistert, sier Aisha.

I dag går det 25 barn i barnehagen. Den drives av en daglig leder, og det er ansatt flere barnehageassistenter som har fått opplæring i undervisning, barns rettigheter og psykososial

støtte. Målet har vært å sikre et trygt og stimulerende miljø for barna. Uwera som jobber som barnehageassistent ved Itetero, forteller at barnehagen har hatt stor betydning for kvinnene i leiren.

– Mødrene kan nå drive sine små bedrifter og tjene penger, vel vitende om at barna er trygge. Det er fint å kunne bidra til det, sier Uwera. Hun flyktet fra Burundi i 2015 og har i likhet med kvinner flest i Mahama overlevd på begrensede ressurser.

– Denne jobben betyr uendelig mye. Den er en stor økonomisk hjelp, men har også hjulpet meg mentalt. Jeg elsker å være med barna. Det gir meg mye glede, sier hun.

BRYTER MED BISTANDSMODELLEN

Barnehagen startet med noen få barn, men mange mødre i leiren så raskt verdien av tilbudet, og det tok ikke lang tid før den var fylt opp. De som har barn der, betaler rundt 245 kroner i måneden for en plass.

Latter og sang fyller rommet når barna danser i ring inne i barnehagen. Her har barna et trygt og stimulerende miljø med læring, lek og ro i hverdagen.

I Mahama-leiren bor det over 50 000 flyktninger. De fleste av dem som har kommet hit, har flyktet fra vold og politisk uro i nabolandene Burundi og Kongo.

Aisha har faste morgenrutiner med barna før hun skal av gårde til jobb. – Før Itetero var det vanskelig å balansere jobb og familieliv. Nå får barna mine en trygg start på dagen.

– Vi ønsket å etablere en barnehage hvor flyktningene selv bidrar økonomisk. Når lokalsamfunnet får styre utviklingen, skaper vi noe som faktisk varer, sier Marcel Hirwa, som er feltarbeider i Mahama for Redd Barna.

De ansatte ved Redd Barnas innovasjonssenter Kumwe Hub, som hjalp mødrene da barnehagen startet opp, jobber etter en filosofi som bryter med den tradisjonelle bistandsmodellen, der prosjekter blir fullfinansiert. Problemet med denne modellen er at mange prosjekter stopper opp når det ikke lenger er mer penger igjen. Kumwe Hub prøver i stedet å støtte investeringer og prosjekter som skaper varige endringer og som ikke er avhengig av pengestøtte på lang sikt, forteller Emilie Brøndum Reeh, som er prosjektleder for innovasjonssenteret.

– I starten var mange flyktninger skeptiske fordi de er vant med gratis tjenester, men i dag ser de verdien av å skape noe som varer.

Etter 12 måneder trengte ikke barnehagen

Itetero noen form for bistand. – Med eierskap kommer en følelse av både stolthet og ansvar. Mødrene ser hvordan deres bidrag påvirker kvaliteten på tjenestene og at det åpnes nye muligheter for både barna og dem selv. Itetero er en stor suksess, og vi ønsker å videreføre denne modellen til andre leirer i Rwanda og også internasjonalt, sier Brøndum.

I Mahama-leiren er arbeidet med å etablere en ny barnehage allerede i gang. Mange bor i dag flere kilometer unna Itetero og behovet for flere barnehageplasser er stort.

– Når mødrene får en trygg plass til barna sine, åpner det dører for utdanning, arbeid og selvstendighet. Det handler ikke bare om barnepass, men også om å gi kvinner muligheten til å bryte ut av fattigdomssirkelen, sier Claudine, som er daglig leder ved Itetero.

FORELDRENE BLE DREPT

Lyden av symaskiner høres lang vei fra rommet som ligger i andre etasje i et stort bygg rett

Etter at Itetero-barnehagen åpnet i 2022, har Claire fått tid og rom til å utvikle sybedriften sin. Nå har hun også begynt å eksportere klær til utlandet.

utenfor Mahama-leiren. Det henger fargerike kitenge-tekstiler (fargerikt bomullsstoff) på veggene, og fire kvinner sitter konsentrert og syr på plagg til sine kunder. En av dem er Claire (38). Hun flyktet fra krigen i Den demokratiske republikken Kongo da hun var ni år gammel. Familien fant trygghet i Rwanda, men etter bare et år ble stedet der de bodde, angrepet av en milits fra Kongo. Foreldrene hennes ble drept. Claire vokste opp med storesøsteren. Hun måtte slutte på skolen og finne seg en jobb for å overleve.

– Jeg jobbet som hushjelp i Kigali og klarte å finansiere systudier, sier hun. Claire har gjort flere forsøk på å etablere en sybedrift, men siden hun også må ta seg av barna, har det vært vanskelig å få det til å gå rundt. Stoffene til bedriften må hun skaffe fra hovedstaden Kigali. Turen tar flere timer og med barn som trenger tilsyn, har det vært vanskelig å komme seg dit. Etter hvert hopet utfordringene seg opp. Inntektene sank, og gjelden økte.

– Jeg kan virkelig si at Itetero ble et vendepunkt i livet mitt. Jeg glemmer aldri den første dagen da jeg kunne jobbe selvstendig og fokusere skikkelig, sier hun.

EKSPORT TIL USA

I dag lager hun kjoler, bukser og mye annet av det tradisjonelle kitenge-stoffet. Hun markedsfører produktene via Whatsapp og har brukt erfaringene fra livet i ulike flyktningleirer til å etablere et nettverk av bistandsarbeidere som støtter henne. Claire har mer enn doblet produksjonen etter at barnehagen åpnet, og i dag har hun kunder både lokalt og internasjonalt, inkludert privatpersoner fra USA. Hun viser stolt frem det nye lokalet hun leier. Jobben som gründer er krevende, men hun finner likevel tid til å engasjere seg i lokalsamfunnet. Claire er aktiv i foreldrekomiteen ved Itetero, hvor hun bidrar med sine erfaringer som alenemor og entreprenør. På de månedlige møtene diskuterer mødrene driften av barne-

JEG GLEMMER ALDRI DEN FØRSTE DAGEN DA JEG KUNNE JOBBE SELVSTENDIG OG FOKUSERE SKIKKELIG.

Claire, tekstilgründer

Undersøkelser viser at barnas helse og kognitive utvikling har bedret seg etter at de begynte i barnehagen Itetero.

REDD BARNA I VERDEN | BANEBRYTENDE BARNEHAGE

hagen, deler sine erfaringer og støtter kvinner som drømmer om å etablere egen virksomhet.

– Som del av foreldrekomiteen ønsker jeg å gi tilbake til fellesskapet og bidra til at Itetero er et trygt sted for barna, sier hun.

BEDRER BARNAS HELSE

Vi snakker med mange i leiren om hva barnehagen betyr for samfunnet. På et medisinsk senter, som drives av Redd Barna, sitter mødre med barna sine og venter på legen. Malaria, ulike infeksjoner og underernæring er blant de vanligste årsakene til at mange må søke hjelp. Ernæringsspesialist Umutoni Soubirous forteller hvordan underernæring er en hindring for både mental og fysisk utvikling.

– Før barna begynte i barnehagen Itetero, var mange underernærte. Hos barn kan mangel på essensielle næringsstoffer hindre både fysisk og mental vekst, noe som påvirker deres evne til å lære og utvikle seg normalt, sier Soubirous. Ansatte ved det medisinske senteret samarbeider med barnehagen og gjennomfører månedlige besøk der for å overvåke barnas vekst. De har også med seg vitamintilskudd.

– Vi ser en markant forbedring i både generell helse og mental kapasitet etter at barna begynte i barnehagen, sier Soubirous.

STYRKER HELE SAMFUNNET

På en åpen plass midt i leiren har den lokale lederen Tuyizere sitt kontor. Med tittelen«president»

for flyktningene i Mahama, har han ansvaret for å koordinere tjenester og sikre at innbyggernes grunnleggende behov blir møtt. Han snakker om hvor viktig det er å gi kvinner muligheten til å skaffe seg et levebrød og at det gir ringvirkninger for hele samfunnet.

– Itetero er ikke bare en barnehage, det er en katalysator for endring, sier lederen.

Tilbake hos Aisha på restauranten ved markedet er det fortsatt fullt av kunder. Den livlige stemningen på stedet er et klart tegn på at virksomheten hennes går bra. Hun står ved kassa og gjør opp regnskapet for dagen, og snart skal hun hente sønnen i barnehagen.

Med inntektene fra restauranten har hun investert i et solcelleanlegg som gir stabil strømforsyning. Hun har også åpnet en liten butikk ved siden av restauranten, som selger mat, såpe og andre varer folk trenger.

Barna til Aisha får i dag undervisning av en privatlærer som kommer hjem til dem, og hun planlegger å skrive barna inn på en privatskole for å sikre dem en god utdanning.

– Jeg føler meg sterk og stolt over det jeg har oppnådd, og det gir meg mot til å drømme enda større. Min drøm er å utvide virksomheten min og gi barna mine utdanning, noe jeg selv ikke fikk muligheten til.

Navnene på hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.

I Mahama-leiren driver Redd Barna et medisinsk senter. Mange kvinner kommer hit med barna sine for å få helsehjelp.

BARNEHAGEN ITETERO

• Itetero Daycare ble åpnet i flyktningleiren Mahama sommeren 2022.

• Initiativet kom fra Kumwe Hub, som er Redd Barnas innovasjonssenter i Rwanda.

• De ansatte er selv flyktninger og bor i leiren.

• Mødrene som har barn i barnehagen, har økt inntektene sine med over 100 prosent.

• 9 av 10 foreldre har sett en bedring i barnas helse og kognitive utvikling etter at de fikk plass i barnehagen.

• Redd Barna og Kumwe Hub jobber nå med å etablere lignende barnehageprosjekter i alle flyktningleirer i Rwanda og internasjonalt.

• Prosjektet er blant annet finansiert av den norske Stiftelsen Værekraft.

• Om du eller din bedrift ønsker å bidra, kontakt gjerne: andreas.mjelva@reddbarna.no

REDD BARNA I NORGE

Vi er til stede i hele landet. Her er et lite innblikk i arbeidet vi gjør for barn i Norge.

FILM OM BARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

I dag er det postnummeret som avgjør hva slags fritidstilbud og tilrettelegging barn med funksjonsnedsettelser får. Redd Barna har nå laget en ny kampanjefilm om dette viktige temaet, der vi møter to jenter med funksjonsnedsettelser. Siri og Johanne bor i forskjellige kommuner. Siri kan leve et aktivt liv på grunn av god tilrettelegging, mens Johanne havner utenfor fordi kommunen ikke stiller opp. Målet er at filmen skal bidra til økt forståelse og kunnskap om diskriminering og utenforskap. Filmen lanseres høsten 2025.

LØFTER STEMMENE TIL SAMISKE BARN

I fjor kom Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om uretten som ble gjort mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner. Redd Barna jobber nå med å gjøre denne viktige rapporten lett å forstå for barn og unge. I 2025 skal vi reise landet rundt og få samiske barn og unge til å dele sine tanker, følelser, ønsker og råd om sannhet, forsoning og temaene de er opptatt av. Basert på barnas innspill skal vi lage tegneserie, film og en egen rapport for barn. Redd Barna har mottatt støtte til dette prosjektet fra Sametinget og Bufdir.

GUTTA SPRUT VANT VERSTINGPRIS

I januar presenterte Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, kandidatene til årets Gullbarbie. Prisen går til en markedsføringsaktør som skaper utrygge rom for barn og unge på nett. Årets kandidater var Dagbladet, Gutta Sprut AS og TikTok. Under prisutdelingen i januar ble det klart at Gutta Sprut fikk prisen. I begrunnelsen ble det lagt vekt på at selskapet har negative og utdaterte holdninger som bidrar til en kultur, spesielt blant unge gutter, som er skadelig for deres utvikling som barn. Gutta Sprut selv var sterkt uenige i prisen, og framhevet at de mener innholdet de lager samler folk framfor å ekskludere.

GRATIS GAMING

I Fauske ble det i mars arrangert spilldag for over hundre barn i alderen ni til seksten år. På arrangementet var det datamaskiner og spillkonsoller tilgjengelig for alle, og deltagerne kunne konkurrere mot hverandre i spillet Fortnite. Gaming er blant de mest populære fritidsaktivitetene blant barn og unge, men for mange er det dyrt. Spilldagen er en del av Redd Barnas arbeid for å sikre barns rett til lek og fritid. Frivillige i Fauske og Vesterålen har også startet opp et tilbud der barn og unge kan game sammen hver måned. Tilbudet er gratis og heter Gamenite.

FRILUFTSLIVETS ÅR

2025 er Friluftslivets år, som Redd Barna markerer over hele landet. Vi har laget et eget inspirasjonshefte for frivillige, og mange har allerede arrangert aktiviteter for barn og familier ute i det fri. I Tromsø tok frivillige med seg nylig bosatte flyktningfamilier til Tromsø Artic Reindeer, hvor barna fikk muligheten til å smake på bidos, mate dyrene, dra på sledetur og leke i det nydelige været. I tillegg lærte de masse om samisk kultur, og det ble en minnerik dag både for familiene og de frivillige.

BARNAS FREDSDUER

Siden november i fjor har Redd Barna i Rogaland samlet inn nærmere 1 000 fredsduer som barn har laget. Det hele startet med at noen barn spurte Redd Barna om hvorfor det ikke snakkes mer om fred i en verden med så mye krig. Barna har engasjert seg sterkt i prosjektet og vist hvor mye de bryr seg om barn som rammes av krig. Duene som barna har fargelagt, har blitt utstilt på biblioteket i Stavanger, hengt på juletrær i desember og hos Redd Barnas samarbeidspartner BDO. Nå henger en stor samling på kjøpesenteret Kvadrat i Sandnes, hvor fredsduene skal være utstilt over lengre tid.

sett på arbeidet de gjør for barn og unge på Haugenstua. Ungdomsprosjektet er i en tidlig fase, og i starten var det vanskelig å få ungdom til å møte opp på aktivitetene de stelte i stand. I dag går det bedre, og alle ser nå lyst på fortsettelsen.

Magasinet har fulgt Hamza, Darker, Nour og Malaika gjennom vinteren og våren og

– MÅLET ER Å LYSE OPP HAUGENSTUA

De beskriver Haugenstua som lukket og litt glemt – et sted som har havnet i skyggen. Sammen med Redd Barna jobber Nour, Malaika, Hamza og Darker for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge i drabantbyen.

TEKST:

AMALIE ELISE SKAAR OG JENS MARIUS SÆTHER FOTO: EIVIND LIE NITTER

– Jeg vet hvordan det føles å ikke ha et sted å gå til med trygge voksne. Kan jeg hjelpe, så er jeg med, sier Hamza (24).

Han sitter inne på fritidsklubben Stua 79 på Haugenstua sammen med Darker (23), som prøver å holde styr på tellingen i bordtenniskampen mellom to gutter som småkrangler om stillingen. Hamza og Darker har invitert ungdommene i nabolaget til turnering og lokket med at vinneren får 500 kroner i premiepenger. Ordet har spredd seg, og etter hvert fylles rommet opp med gutter som vil spille.

Hamza og Darker vokste selv opp på Haugenstua. De har bodd i blokkene og kjenner nabolaget godt. Nå er de ansatt av Redd Barna gjennom ungdomsprosjektet På Like Vilkår. Målet er å skape aktiviteter og få flere barn og unge til å engasjere seg i eget nærmiljø.

På Haugenstua bor det rundt 4 000 mennesker. Drabantbyen med de store og grå boligblokkene ligger i bydel Stovner i Groruddalen.

Mange har hørt om stedet gjennom NRK-serien «Førstegangstjenesten», der Herman Flesvig spiller karakteren Ola Halvorsen fra Haugenstua. Stedet er også kjent for et lysende kunstverk, ofte omtalt som verdens største stålampe. Den kostet over en million kroner, og mange som bor her synes lampa er alt annet enn et lyspunkt.

– Haugenstua er et litt glemt sted, et sted uten senter som har havnet i skyggen. Før skjedde

det masse her. Målet er å lyse opp Haugenstua, sier Darker.

Hamza flyttet fra Haugenstua til Haugerud da han var rundt åtte år. I ungdomsårene ble fritidsklubben på Haugerud et svært viktig sted for ham. På klubben var det trygge voksne og mange aktiviteter. De fikk også hjelp til å finne seg arbeid. I stedet for å henge ute, dro Hamza til klubben så ofte han kunne. Men så ble det plutselig bestemt at den skulle legges ned.

– Vi visste ikke lenger hvor vi skulle gå, og ble hengende ute på senteret. Folk begynte å finne på mye faenskap. Miljøet ble gradvis verre etter at klubben ble lagt ned, sier Hamza.

Siden han selv har opplevd hvor ødeleggende det kan være å ta fra ungdommer et samlingsted, har Hamza en sterk indre motivasjon for å være med på prosjektet på Haugenstua.

Helt siden Redd Barna startet opp i fjor, har samarbeidet med fritidsklubben Stua 79, som drives av bydelen, stått sentralt. Det er her de samles, og det er her de arrangerer de fleste aktivitetene for de unge.

– Jeg vil at vi skal få til noe bra for ungdommene her på Stua, at de skal ha et sted å være og at de kan stole på at tilbudet ikke blir borte, sier Hamza.

Dette er også viktig for Darker.

– Vi skal gi ungdommene trygghet og vise at det er noen voksne som hører og ser dem.

PÅ LIKE VILKÅR

• Målet med ungdomsprosjektet På Like Vilkår er å styrke oppvekstmiljøet i bydeler med store levekårsutfordringer.

• På Like Vilkår bygger på en ung-til-ung-metodikk, som vil si at unge voksne med lokal tilhørighet skal drive arbeidet framover og legge til rette for at ungdom selv får mulighet til å påvirke sitt eget nærmiljø.

• Gjennom prosjektet oppretter de unge voksne, som er ansatt av Redd Barna, et forum der lokale ungdommer diskuterer utfordringer og kommer med forbedringstiltak som vil gi barn og unge et bedre fritidstilbud.

• Redd Barna startet opp På Like Vilkår på Bjørndal i Søndre Nordstrand i 2020.

• Gjennom prosjektet har flere hundre ungdommer deltatt på aktiviteter, fått yrkeserfaring, mulighet for faglig utvikling og en arena for å snakke om utfordringene i sitt nærmiljø.

• I 2024 startet Redd Barna opp prosjektet på Haugenstua, der målet er å oppnå noe av det samme som på Bjørndal.

HAUGENSTUA

• Drabantby i bydel Stovner med rundt 4 000 innbyggere.

• En høy andel av de voksne har lav utdanning. Mange familier bor trangt og lever med vedvarende lavinntekt. Det er også en høy andel unge voksne som verken er i utdanning eller arbeid.

• På Haugenstua er valgdeltakelsen lav. Under 50 prosent stemte ved forrige valg, som tyder på at mange innbyggere opplever at deres stemme ikke betyr noe.

• Redd Barna valgte å starte opp ungdomsprosjektet på Haugenstua fordi det har vært satset lite på å løfte dette området de siste årene.

– Det er koselig å se hvor glade jentene blir når de ser oss, og at de ofte sier de har lyst til å komme tilbake igjen, sier Nour, som sitter lengst til venstre.

VANSKELIG Å INVITERE VENNER HJEM

I rommet ved siden av gjør Malaika (25) og Nour (23) klart til hennakurs. De er også ansatt av Redd Barna og skal lede prosjektet sammen med Hamza og Darker.

Malaika og Nour legger ut blottepapir, deler ut kjegler med hennamaling og passer på at tenåringsjentene som har møtt opp får en plass rundt bordene.

Malaika er født og oppvokst på Haugenstua og beskriver stedet som trygt, men veldig lukket.

– Jeg tror det er mange jenter i området som ikke finner på ting med venner etter skoletid, fordi foreldrene føler at det er tryggere at barna er hjemme enn at de henger rundt på torget eller ved bensinstasjonen der hvor jevnaldrende gutter ofte oppholder seg, sier Malaika, og legger til:

– Derfor er det viktig for meg og Nour å bygge tillit også hos foreldrene i området, slik at de blir trygge på oss og lar jentene sine få lov til å komme på aktiviteter på Stua.

Som tenåring savnet Malaika selv et sted å være med venner.

– Da jeg vokste opp, hadde de fleste jeg kjente store familier som bodde i ikke så store leiligheter, og det var ikke så lett å ta med seg besøk hjem. Sånn tror jeg det er for mange frem-

deles, at jenter savner litt privatliv sammen med sine venninner.

Å gjøre noe med dette, var noe av grunnen til at Malaika ville være med på prosjektet.

– Jentekvelder slik som hennakurset i kveld, er noe jeg og Nour selv hadde likt å gå på da vi var ungdommer.

Selv om prosjektet er i en tidlig fase, er Malaika stolt av det de har fått til så langt. – Jeg merker at de samme jentene kommer på aktiviteter igjen og igjen, og at de føler at de kan snakke med oss – noen ganger også om vanskelige ting de har opplevd. Fordi vi er fra Haugenstua og selv har minioritetsbakgrunn, tror jeg det kan føles tryggere å snakke med oss enn med en lærer eller en i familien. Det er veldig fint at de begynner å stole på oss, sier Malaika.

ID-FEIRING PÅ STUA

Det er tidlig på ettermiddagen en solfylt aprilsøndag, og det er duket for id-feiring på Stua. Inne er det rigget til for aktiviteter og mat. Hamza står ved inngangsdøra og tar imot barn og voksne. Det har gått flere måneder siden vi traff lederne for første gang. Hamza forteller engasjert om prosjektets framgang de siste månedene. Gjennom skolebesøk og flittig

Darker jobber på en skole på dagtid og har derfor mye erfaring med å omgås barn og unge. – Det er en god følelse å se at barna smiler og har det gøy.

REDD BARNA MAGASINET

På kjøkkenet får Nour god hjelp. Haija til høyre på bildet forteller at hun var mye på klubben da hun var yngre. Om det blir et bedre tilbud for de eldre ungdommene, kunne 17-åringen tenke seg å være mer på Stua igjen.

bruk av sosiale medier har lederne klart å få med flere barn og unge på aktivitetene de arrangerer.

Inne på Stua begynner det å fylle seg opp. Barna får ansiktsmaling og perler. Lykkehjulet der de kan vinne premier, er også populært. Nour er i full sving på kjøkkenet og serverer mat til store og små.

– Jeg synes det er fint å være med å lage aktiviteter for jenter i området så de kan bli kjent med hverandre og skape et bedre samhold seg imellom. Og kanskje bidra til at foreldrene stoler mer på dem – at de får litt mer frihet, sier Nour.

Selv om hun unner de unge frihet, kan Nour forstå at foreldre i området er strenge når det gjelder innetid. Haugenstua ligger i bydel Stovner, som er en av bydelene i Oslo med flest voldsepisoder de siste årene.

– Selv den dag i dag ringer mamma meg når jeg er ute på kvelden og det har skjedd en skyteepisode. Da kan jeg skjønne at det er ekstra skummelt for foreldre som har yngre barn, sier Nour.

16 år gamle Karthigan bor på Stovner og har kommet til Haugenstua for å være med på id-feiringen. Han forteller at det har vært mange episoder med vold og knivstikking på Stovner.

– Det er ikke noe hyggelig å tenke på, selv om jeg har blitt ganske vant til det. Men når jeg kommer til Haugenstua, er det annerledes. Her er det trygt og hyggelig å være.

For Karthigan betyr det mye å ha en klubb som Stua.

– Det er et sted du kan finne på morsomme ting og få nye venner, sier Karthigan.

RAPPEREN ROHAT

Til id-feiringen denne dagen har Redd Barna leid inn rapperen Rohat, som skal holde konsert. For flere av barna er han en lokal helt, og noen av guttene løper bort og gir ham en high five når de får øye på ham.

Rohat er født og oppvokst på Haugenstua, og har holdt på som artist siden han var 13 år. I dag bor rapperen i Bergen, men han kommer ofte til Haugenstua for å opptre og inspirere barn og

Rohat er født og oppvokst på Haugenstua og har mange fans på hjemstedet. Han stiller mer enn gjerne opp for å hjelpe de unge og er nå med i ungdomsprosjektet til Redd Barna.

unge som vil lage sin egen musikk.

Rohat beskriver oppveksten på Haugenstua som gøy, men også utfordrende.

– Vi var alle ungdom med minoritetsforeldre, og integrering var en stor utfordring for mange. Vi hadde ikke de samme tradisjonene som etnisk norske. Men her på Haugenstua skapte vi vårt eget lille miljø, og vi var tett knyttet sammen. Vi gjorde det beste ut av det vi hadde.

Selv om Rohat snakker varmt om ungdomstiden på Haugenstua, savnet han trygge voksne under oppveksten.

– Hvis vi ville lære noe, måtte vi finne ut av det selv. Jeg har alltid vært en nysgjerrig person, og da jeg fant musikken, ville jeg bare fortsette og bli så god som mulig. Mamma ble glad for at jeg heller ville være i studio enn å henge ute foran blokka.

Rohat ønsker at ungdommene som vokser opp på Haugenstua i dag også skal finne sin stemme. Gjennom våren har han holdt flere kurs i låtproduksjon i regi av Redd Barna, og han blir også med videre i prosjektet.

– Jeg vil være en inspirasjon og vise ungdommene hva de kan få til. Noen kommer inn i studioet og sier de har lyst til å lage en sang – og så plutselig tør de ikke og går ut igjen. Men det er greit. Da har de prøvd, og de har kommet et steg nærmere å lage sin egen musikk.

VIL GJØRE EN FORSKJELL

Id-feiringen går mot slutten, og Hamza og Darker starter på oppryddingen. Nour er glad for at så mange kom.

– Vi opplever at folk som har bodd her i flere år først nå får vite om tilbudet på Stua gjennom oss. Jeg er stolt over at vi har klart å samle folk i bydelen.

Men prosjektet er langt fra over, og Nour er klar på hva hun og de andre lederne ønsker å oppnå på sikt.

– Vi ønsker at ungdommene etter hvert ser at de selv kan være med å gjøre en forskjell i bydelen, og at de alltid kan komme til oss.

VI OPPLEVER AT FOLK

SOM HAR BODD HER I FLERE ÅR FØRST NÅ FÅR VITE OM TILBUDET PÅ STUA GJENNOM OSS. Nour, ungdomsleder

– DET FØLES BRA Å SAMLE INN

TIL NOEN SOM TRENGER DET

I løpet av noen få uker klarte elevene på Lindeberg skole å samle inn over 75 000 kroner til Redd Barnas arbeid for barn i det kriserammede landet Sudan.

TEKST OG FOTO: JENS MARIUS SÆTHER

Mahnoor, Janine og og Adam går på Lindeberg skole i Oslo. Sammen med elevene på mellomtrinnet lagde de plakater og lærte mye om situasjonen i Sudan da de jobbet med innsamlingsaksjonen. Monita Mercaldi fra Redd Barna fikk gleden av å ta imot sjekken fra elevene.

– Det er helt utrolig hva dere har fått til, vanvittig bra!

Rektor Hans Sigurd Gundersen var full av lovord da han snakket til elevene som var samlet i auditoriet til en avslutning av den store innsamlingsaksjonen. I flere uker hadde femte-, sjette- og sjuendeklassingene ved skolen vist et brennende engasjement for å hjelpe barn som lider i det krigsherjede landet Sudan. Elevene hadde solgt kaker og kaffe utenfor butikker og på T-banestasjoner. Gått dør til dør og samlet inn flasker i nabolaget, solgt armbånd og arrangert løp – alt til inntekt for barn i Sudan.

Det hele startet med at Lindeberg skole ønsket å gjøre noe for en god sak i forbindelse med skolens 50-årsjubileum. De ansatte valgte at pengene skulle gå til Sudan – et land som står i en enorm krise, men som får lite oppmerksomhet i media. Elevene var med å velge ut hvilken organisasjon de skulle støtte og hva de selv skulle gjøre.

Målet var å samle inn 5 000 kroner, men da Spleis-aksjonen var over, hadde det kommet inn over 75 000. Under avslutningsseremonien overrakte elevene en sjekk til Monita Mercaldi fra Redd Barna, som berømmet dem for innsatsen.

– Tusen takk! Dere har sprengt målet og må være veldig stolte av dere selv!

DEN HUMANITÆRE KATASTROFEN

Mercaldi hadde med seg diplomer til alle som hadde deltatt og hyllet elevenes engasjement for barna i Sudan som lever under forferdelige forhold.

Borgerkrigen i Sudan har nå vart i over to år. 14 millioner mennesker er fordrevet som følge av den blodige krigen, millioner av barn kan ikke lenger gå på skole, og den humanitære situasjonen er katastrofal. 16 millioner barn er i dag avhengig av humanitær bistand for å overleve.

Redd Barna driver et omfattende nødhjelpsarbeid i Sudan og holder også skoleprogrammer og helseklinikker i gang der dette er mulig. Selv om mye ser veldig mørkt ut, er det også lyspunkter. Mercaldi trakk fram at antallet barn som ikke får gå på skole har gått ned med to millioner det siste året, noe som betyr svært mye for barna det gjelder.

– Det har vært mulig fordi engasjerte mennesker som dere velger å gjøre noe. Pengene dere har samlet inn vil bidra til å forbedre forholdene for barn som er berørt av krigen.

SYNES SYND PÅ BARNA

Elevene syntes selv at det hadde vært både gøy og givende å være med på innsamlingsaksjonen. – Jeg har solgt kaker, kaffe og nøkkelringer. Det var litt vanskelig først. Men når det kom folk, ble vi glade, sier Janine (10), som går i femteklasse.

Elevene visste ikke så mye om situasjonen i Sudan før de startet innsamlingen, men underveis har de lært mye. Adam (11) hadde hørt at det hadde vært krig der, men trodde den var over.

– Jeg synes synd på barna som opplever krig. Det er bra at vi har vært med å gi noe til noen som trenger det, sier han.

Mahnoor (12) fikk også vondt av barna som ikke får gå på skole og som lever i en krigssone.

– Alle er stolte og glade over at vi fikk inn så mye og at vi kan hjelpe mange barn.

Ingen av dem hadde tidligere vært med på en sånn innsamling, og alle kunne tenke seg å gjøre det igjen.

– Vi må fortsette å hjelpe folk som trenger det, sier Janine.

At skolen valgte å bruke skolens jubileum til å gjøre en god gjerning for andre, synes de alle er bra.

– Det føles bra å gi til folk som trenger det, i stedet for at vi får ting. Vi har jo mye allerede. Nå hjelper vi folk som ikke har noe, sier Mahnoor.

VIL DU STARTE EN INNSAMLING TIL REDD BARNA?

Alle kan starte sin egen aksjon. Få tips og kom i gang på våre nettsider.

Alva, Synne, Viljar og Ivonne stoppet alle opp ved standen til Redd Barna i Pepperkakebyen før jul og skrev ned hva de ville gjort hvis de fikk være ordfører i Bergen.

REDD BARNA I NORGE | BARNA SOM MØTTE ORDFØREREN

HVA VILLE DU GJORT

HVIS DU VAR ORDFØRER?

Mer enn 500 barn i Bergen skrev til Redd Barna om hva de ville gjort hvis de fikk være ordfører. Fire av dem fikk møte ordføreren og tilbringe en dag på rådhuset.

– Det hadde vært fint om det var gratis skolemat, da hadde vi vært sikre på at alle fikk en god lunsj og en bedre dag. Jeg synes også at det skulle vært gratis å gå på fritidsaktiviteter. Det er flere som ikke har råd til å gå på det de ønsker fordi det koster for mye.

Om Alva var ordfører ville hun også gjort mer for å sikre at alle elever opplever mestring på skolen.

– Det hadde vært fint om skolen kunne vært ordentlig tilpasset for alle, at alle hadde samme utgangspunkt for å lære seg de ulike fagene. Men da må undervisningen og skolene generelt tilpasses bedre.

13-åringen ville også gjort noe ekstra for alle som trenger et sted å være på julaften.

– Jeg ønsker meg flere slike julaften-arrangementer som dere arrangerer i Bergen. Det er mange som trenger et hyggelig sted å være på julaften med god mat, gaver og besøk av nissen.

– De som ikke har nok penger til mat, må få mat. Det var derfor jeg satte opp det som et ønske. Kanskje det kunne vært sånn at man fikk mat på skolen.

Viljar ville gitt gratis mat til alle som trenger det. Han ville også jobbet for at ingen blir mobbet og at barn og unge med funksjonsnedsettelser blir behandlet godt.

– Jeg har en venn som har en funksjonsnedsettelse. Det er heldigvis ingen som gjør noe slemt mot ham. Det er veldig fint at han ikke blir mobbet, men det kan være andre barn med funksjonsnedsettelser som blir mobbet, og det synes jeg er synd. De voksne må hjelpe til så det ikke skjer. Da må dere høre på oss når vi forteller om det.

10-åringen ville også sørget for at barn blir spurt om sin mening i politiske saker som berører dem. For eksempel når det er snakk om en skolenedleggelse.

– Vi har jo mange meninger å komme med!

– Det er vanskelig å velge, så jeg skrev at det er viktig at barn blir hørt, men listet også opp klima, rasisme, likestilling og fattigdom.

11-åringen mener at barn og unge i større grad må bli hørt i saker som handler om barns rettigheter.

– De voksne er ikke alltid så gode på det. Hun er særlig opptatt av at de voksne må høre på barna i klimasaken.

– De voksne må høre på hva vi faktisk sier. Hvis vi er bekymret for klima, så må de voksne ta oss på alvor. Det er altfor mye søppel i byen vår, i havet og i verden. Da må vi starte med å rydde der vi bor. Alle – både barn og voksne –må ta dette på alvor.

Synne mener også at det er viktig at politikerne jobber aktivt for å bekjempe rasisme.

– Vi må passe på ordene våre og hva vi sier.

Mange barn sier mer stygge ord som N-ordet enn før. Det er ikke greit.

– Det er flere jeg kjenner som har sluttet både på turn og fotball fordi det blir for dyrt.

Ivonne skrev til Redd Barna at hun ville gjort fritidsaktiviteter gratis hvis hun var ordfører.

– En ting er medlemsavgift, men det koster jo opp mot 3 000 kroner for fotballsko og 5 000 kroner for å være med på Norway Cup – og da kommer reise i tillegg.

13-åringen forteller at flere i hennes alder heller ikke har mulighet til å være med på uorganiserte aktiviteter, som kino eller å henge på senteret.

– Jeg ser også at det er utfordrende for mange å delta på skoleball. Vi har skoleball hvert år på ungdomsskolen vår. Da forventes det nye kjoler til mellom 1 500 og 5 000 kroner, besøk i neglestudio, spraytan og nye sko. Det var noen som hadde brukte kjoler, og de fikk kommentarer på det.

– Det er blitt stort press på ungdom om å passe inn – og dette er økonomisk utfordrende for flere.

IVONNE (13)

SYNNE (11)

ALVA (13)

VILJAR (10)

TEKST OG FOTO: MONICA JOHANSEN

MØTET MED ORDFØREREN

Alva, Ivonne, Synne og Viljar var spente og fulle av forventninger da de troppet opp på rådhuset i Bergen for å møte ordføreren. Kom hun til å høre på det de hadde å si?

På rådhuset ble de tatt varmt imot av ordfører Marit Warncke (H), som håndhilste høytidelig på alle før hun tok dem med på en omvisning i det gamle rådhuset. Bygningen der bystyret har sine møter, er fra 1500-tallet. Warncke fortalte at det gamle rådhuset også ble brukt som fengsel i en periode og viste dem cellene i kjelleren.

– Wow, tenk at noen faktisk har sittet i fengsel her, utbrøt Viljar.

– Ja, her hadde ikke jeg likt å være alene på kvelden, svarte ordføreren.

Etterpå tok hun dem med opp i andreetasjen, der det var dekket på til lunsj. Nå var det tid for å snakke om det barna selv ville gjort om de var ordfører. Warncke hadde lest alt de hadde skrevet. Hun henvendte seg først til Ivonne, som hadde satt opp gratis fritidsaktiviteter på listen over ting hun ville gjort.

– Tenker du at fritidsaktiviteter er for dyrt, siden du brenner for dette? spurte ordføreren.

– Det er veldig kjedelig at ikke alle barn har råd til å gå på de aktivitetene de vil, svarte Ivonne.

Ordføreren fortalte at Bergen har gratis aktivitetskort og at kommunen støtter en del tiltak til ulike organisasjoner for å gjøre aktiviteter rimeligere, men hun erkjente at det likevel kan bli dyrt for en familie.

UTFORDRET ORDFØREREN

Synne hadde satt opp bekjempelse av rasisme og mobbing på listen over saker hun ville prioritert som ordfører.

– Bergen kommune skal være en antirasistisk sone. Vi jobber mye med at ingen skal oppleve mobbing og at alle i byen vår skal ha det bra. Men mange barn og ungdommer føler seg ensomme, og barn med innvandrerbakgrunn blir mobbet. Og slik skal det jo ikke være, sa Warncke. Under besøket snakket de om mange temaer og lærte mer om hva en ordfører faktisk gjør. Warncke viste også fram bystyresalen, der alle fikk lov til å teste mikrofonen, klubba, talerstolen og sitte på plassene.

Inne i den ærverdige salen spurte ordføreren dem om klimasaken.

JEG VET EGENTLIG IKKE OM ORDFØREREN HAR TENKT Å GJØRE NOE MED DET VI SA, MEN

Viljar hadde skrevet at han ville gitt gratis sjokomelk til alle skolebarn om han var ordfører, men så regnet han ut hva det ville koste – og da ble han usikker på om det var en god idé.

Under besøket ble det også en tur opp i 14. etasje i det nye rådhuset, som er et av Bergens høyeste bygg.

– Vi må gjøre mer, sa Synne med klar og tydelig stemme fra talerstolen.

Warncke tok opp viktigheten av at alle resirkulerer, og skrøt av at Bergen er den byen i Norge hvor flest kjører elbil. Synne var enig i at alt dette er bra, men utfordret ordføreren:

– Det er for dyrt å kjøre buss!

Det kunne visst ikke ordføreren gjøre noe med, siden det ikke er kommunen, men fylkeskommunen som bestemmer prisene.

BLE DE HØRT?

Etter noen timer måtte ordføreren videre til et nytt møte. Warncke beklaget at hun kanskje hadde skuffet dem fordi hun ikke kunne innfri alle ønskene de hadde på stående fot.

– Men det er uansett viktig å si meningen sin og ikke minst at vi voksne hører på dere barn.

Alva, Ivonne, Synne og Viljar var godt fornøyd med dagen.

– Jeg lærte mer om hva politikere driver med. Det var spennende, sier Synne. Alva syntes det virket givende å være politiker.

– Jeg lærte en del om hva politikere jobber med. De gjør mye jeg ikke visste om. Jeg synes det virker spennende å være politiker – være en viktig del av samfunnet og kunne påvirke. Ordføreren ga oss en del tips.

Viljar syntes også det hadde vært en innholdsrik dag.

– Jeg synes det var gøy å se hvor ordføreren jobber og hvordan ting fungerer, som at hun hadde en assistent som ordnet det meste.

Men han var usikker på om ordføreren kom til å gjøre noe med kampsakene deres.

– Jeg vet egentlig ikke om ordføreren har tenkt å gjøre noe med det vi sa, men hun lyttet jo på oss.

Ivonne var også usikker på det.

– Jeg har ikke fått mer lyst til å engasjere meg politisk etter møtet med ordføreren, og jeg er litt usikker på om det faktisk skjer noe med det vi kom med av innspill. Hører de voksne egentlig på oss? Altså, hører de etter?

BARNS RETT TIL Å BLI HØRT

• Barns rett til å bli hørt er nedfelt i Barnekonvensjonens artikkel 12, der det står: «Alle barn har rett til å uttrykke sine synspunkter og til å få disse vektlagt i tråd med alder og modenhet.»

• Redd Barna jobber for at alle barn får oppfylt sin rett til informasjon, til å ytre seg fritt, til å organisere seg, og til å påvirke i saker som angår dem.

• Vi legger press på politikerne for å få dem til å lytte til barn og iverksette politikk som styrker barns rett til å bli hørt.

Viljar (10)

FOR HASHIM BETYR SAMARBEIDET MED REDD BARNA NOE HELT SPESIELT

– Jeg tenker ofte tilbake på samholdet og hvor trygge vi følte oss på Redd Barna-senteret.

TEKST: MAYA VEDELD FOTO: EIVIND LIE NITTER

Hashim Passawe står ved kaffemaskinen i Redd Barna-huset på Hasle i Oslo. Som tekniker i det lille kaffeselskapet King Coffee er han stadig innom og sørger for at den virker som den skal. For Hashim betyr det noe spesielt å komme hit – og i dag er han kommet for å fortelle sin livshistorie og om sitt første møte med Redd Barna.

FØDT I KRIG

Hashim ble født i Liberia i Vest-Afrika i 1991. To år tidligere hadde det brutt ut en blodig borgerkrig i landet, en krig som skulle koste rundt 250 000 mennesker livet og drive mer enn én million mennesker på flukt.

Faren til Hashim ble drept i krigen. Moren måtte flykte med barna, først til Sierra Leone, før de endte opp i en flyktningleir i Guinea. Men også der var det krig og kaos.

Hashim kom bort fra moren og sine to eldre søsken. Han trodde de var drept. Sammen med tre yngre nieser klarte han å komme seg til hovedstaden, Conakry.

– Niesene mine fikk bo hos en dame, mot at jeg ga henne en del av pengene jeg tjente ved å bære varer på markedet.

Selv bodde han på gata. Hashim var da åtte år gammel.

GJENSYNET MED MOREN

På markedet der han jobbet, møtte han plutselig på den gamle læreren sin, som også hadde flyktet fra Liberia. Læreren klarte å spore

opp moren til Hashim, og fortalte henne hvor sønnen var.

– En dag hørte jeg noen rope kjælenavnet mitt, Kwame, som bare mine aller nærmeste bruker. Da jeg skjønte at det faktisk var meg stemmen ropte på, så jeg mamma. Vi hadde ikke sett hverandre på minst et år – ingen av oss trodde vi kom til å se hverandre igjen. Det var helt surrealistisk.

Hashim husker at han var mest opptatt av å fortelle moren at niesene var trygge, at han hadde tatt ansvar og vært den voksne.

– Det var som om en bør ble løftet fra skuldrene mine. Nå trengte jeg ikke lenger jobbe så hardt.

Sammen dro de videre til flyktningleiren Sembakounya i byen Dabola, sentralt i Guinea.

I denne leiren hadde Redd Barna etablert et senter for å hjelpe barn og familier som hadde flyktet fra krigen. Hashim og de andre barna i leiren dro dit så ofte de kunne.

– Vi fikk mat, og muligheten til å drive med aktiviteter, som Scrabble, basketball og musikk. Jeg husker også at vi hadde talentshow og stemte fram de vi syntes var flinkest, litt som Idol, sier Hashim og smiler.

I leiren var det en skole, men barna kjente seg ikke like trygge der. Hashim forteller at de kunne bli slått hvis de ikke konsentrerte seg.

– Hos Redd Barna var de veldig strenge på at ingen barn skulle bli slått. Der lærte man ikke i frykt. Det var harmoni.

ET

TRYGT STED FOR BARN

Senteret som Hashim snakker så varmt om, var et såkalt barnevennlig område. Slike områder etablerer Redd Barna verden over i flyktningleirer og i land med krig og konflikt. Målet er alltid å beskytte barna og gi dem et trygt sted der de kan leke, lære og få hjelp til å bearbeide traumatiske opplevelser.

– Det er mye som ikke er så lett å snakke med foreldrene sine om. Noen ganger kunne vi fortelle noe til en kompis, så fortalte de det videre til en voksen på Redd Barna-senteret, og så fikk vi hjelp, sier Hashim.

De spilte også rollespill, hvor de blant annet lærte om vold og overgrep.

– Sånne store temaer lærte vi ikke om noen andre steder.

Hashim husker godt en av kompisene han møtte på senteret.

– Han kalte seg Black Nature og var så god til å rappe. Han og flere andre fra leiren startet gruppa Refugee All Stars. Mange år senere, da jeg bodde i Bergen, hørte jeg plutselig at hele bandet fikk opptre hos Oprah Winfrey, det var helt sykt kult, sier Hashim, og legger til:

– Det ga håp til alle som hadde vært barn i den samme flyktningleiren å se at de gjorde det så stort, selv om de hadde lik bakgrunn som oss.

MED DEN BARNDOMMEN JEG HADDE, VET JEG AT SELV SMÅ BIDRAG KAN UTGJØRE SELVE FORSKJELLEN PÅ LIV OG DØD.

Hashim, tekniker i King Coffee

Den første liberiske borgerkrigen varte fra 1989 til 1996, og var en av Afrikas blodigste kriger. Bildet er tatt i 1996 da rundt 3 000 mennesker forsøkte å komme seg ut av hovedstaden i Liberia på grunn av voldsomme kamper.

FOTO: CORINNE DUFKA / REUTERS / NTB

Tekstene deres beskrev livet som flyktning. Vi følte oss representert og fikk tro på at det fantes muligheter for oss også.

TIL NORGE

Hashim forteller at han vendte seg til det nye livet i flyktningleiren, men for moren var det ikke et blivende sted. Hun hadde ikke jobb og slet med å forsørge barna.

– Mamma hadde tatt til seg flere barn som hadde mistet sine foreldre. På et tidspunkt tror jeg hun tok vare på åtte stykker, pluss de tre niesene mine, forteller Hashim.

Moren søkte om asyl i flere land, og fikk til slutt opphold i Norge. I 2003 kom Hashim og familien til Bergen.

– Jeg husker at folk sa at det bare var snø og isbjørner i Norge, så mamma gråt og ba om å få dra et annet sted, sier Hashim og ler.

– Men vi fikk høre at det var et godt sted å bo og at vi ikke kom til å angre.

Han husker da han kom inn i sitt nye hjem for første gang.

– Jeg skrudde på og av lysbryteren igjen og igjen. Jeg kunne ikke fatte at ikke strømmen gikk. Vi var vant til at det var strøm i kanskje én time om dagen. Her var det jo både vann og strøm hele tiden. Det var veldig uvant. Og da

For Hashim betyr det mye å jobbe i et selskap som gir noe tilbake til produsentene og lokalsamfunnene deres.

jeg skjønte at jeg skulle få egen seng, begynte jeg å gråte.

De første årene var vanskelige. Det var ikke lett å passe inn, håndtere alle minnene og traumene.

– Jeg følte meg allerede voksen, jeg hadde jo opplevd så mye – og så skulle jeg plutselig bare gå på skolen og være barn.

I 2016 flyttet han fra Bergen til Oslo. Det var nødvendig med et sceneskifte, få litt avstand til et miljø der mange i omgangskretsen slet med liknende ballast.

VIL GI NOE TILBAKE

For litt over et år siden søkte han på jobben i King Coffee, som drives etter mottoet «sammen endrer vi verden – kopp for kopp».

– Jeg leste i stillingsannonsen at de aktivt bidro til å gjøre noe godt i de kaffeproduserende landene, og ble ganske oppsatt på å få den jobben.

Som tekniker med ekspertise på kaffemaskiner og vannstasjoner får Hashim brukt både evnene og engasjementet sitt.

– Med den barndommen jeg hadde, vet jeg at selv små bidrag kan utgjøre selve forskjellen på liv og død.

Det er ikke bare gjennom jobben at Hashim

er med å utgjøre en forskjell. Han bruker også en del av lønna til å støtte brønnprosjekter i sine gamle nabolag i Sierra Leone og Liberia.

KUNNE GÅTT

VERRE

Hashim har fortsatt kontakt med mange av vennene han fikk i barndommen. Sammen mimrer de stadig tilbake til tiden på Redd Barnasenteret.

– Jeg tenker ofte tilbake på tiden der, på samholdet og hvor trygge vi følte oss på senteret. Der lærte vi hvordan vi skulle være som mennesker.

Han mener selv at det kunne gått mye verre med barna i flyktningleiren om de ikke hadde hatt Redd Barna-senteret å gå til.

– Jeg bodde i flere andre flyktningleirer. For meg er det åpenbart at når barna ikke har noe å gjøre eller et sted å være, er de mye mer sårbare. Da kan de lettere bli tvunget til å bli barnesoldater eller begå kriminelle handlinger så de havner i fengsel.

Hashim har snakket lenge. Nå må han videre. Nye oppdrag venter, kaffemaskiner må fikses. Han trekker på seg ytterjakka og setter kursen mot utgangen.

– Den kaffemaskinen trenger stadig litt omsorg, så jeg kommer sikkert innom igjen snart!

REDD BARNAS SAMARBEID MED KING COFFEE

• King Coffee støtter Redd Barnas arbeid med utdanning.

• For hvert kilo kaffe som selges, går en andel til å sikre skolegang til barn i kaffeproduserende land.

• Målet er å nå 10 000 mennesker gjennom utdanningsprosjekter i Guatemala og Uganda.

Vil din bedrift gjøre en forskjell for barn?

Les mer om bedriftssamarbeid her.

BDO støtter vårt arbeid med utdanning i Uganda, samt vårt arbeid i Norge.

Grieg Foundation støtter vårt banebrytende arbeid med klimatilpasning og barns rettigheter i Mosambik.

Flytoget støtter vårt arbeid gjennom å kommunisere om barns rettigheter til sine kundegrupper.

NorDan støtter vårt internasjonale arbeid med å gi flest mulig barn skolegang.

Wiersholm støtter vårt arbeid for barn og deres klimakamp, og bidrar med juridisk kompetanse og pro-bono-arbeid.

GAVENE INGEN BYTTER

Ved å kjøpe gavekort fra Redd Barna gir du ikke bare en hyggelig oppmerksomhet til dine nærmeste, men også livreddende hjelp til barn som lever i krig, fattigdom og på flukt.

Gi en gave med mening, en gave som ingen ønsker å bytte. www.reddbarna.no/butikk

KING COFFEE

KING COFFEE

KING COFFEE

KING COFFEE

NY BOK

UTE NÅ

Redd Barna og Gyldendal har laget en sterk og inspirerende bok: «Hva gjør vi nå? Korte og lange tanker om klimakrisen og Norges rikdom»

I boka deler unge klimaaktivister, økonomer, filosofer, kunstnere og poeter fra hele verden sine tanker om framtida. Du møter dem som kjenner klimaendringene på kroppen – og dem som leter etter løsninger. Selv når alt ser mørkt ut, minner boka oss om at vi fortsatt har et hav av muligheter.

Finn den i bokhandelen nå!

REDD BARNAS ARBEID

Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med faste givere og medlemmer i Norge, med kontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Vi kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge, uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn som arbeider i over 100 land.

Utgiver og design: Redd Barna Redaktør: Jens Marius Sæther

Redd Barna-magasinet kommer ut to ganger i året i et opplag på rundt 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde.

Post: Postboks 6902, St.Olavsplass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo

Telefon: 22 99 09 00

Nettsted: www.reddbarna.no

Gavekonto: 8200.01.03000

E-post: giverservice@reddbarna.no

TIPS ELLER IDEER?

Har du synspunkter på Redd Barna-magasinet? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no