Redd Barna Magasinet nr. 1 2024

EN NY START I LIVET

Hamza (13) var barnearbeider. Nå er han tilbake på skolebenken og stortrives med sin nye hverdag.

VI GIR OSS IKKE

Over 460 millioner barn vokser i dag opp i områder der det er krig eller konflikt. Dette tilsvarer hvert sjette barn i verden. Mange av barna har ikke opplevd noe annet enn krig og konflikt. De blir traumatisert, mister skolegang eller tvinges ut i arbeid på grunn av fattigdom.

Behovet for humanitær bistand vil øke det neste året. Nye tall fra FNs høykommissær for flyktninger, viser at mer enn 130 millioner mennesker kan være på flukt innen utgangen av 2024. Det er en økning på over 20 millioner på bare ett og et halvt år. Noe av årsaken til at stadig flere tvinges ut på flukt, er at moderne kriger i økende grad utkjempes i tett befolkede områder. Våpnene er også blitt kraftigere og mer dødelige, noe som fører til at sivilbefolkningen rammes enda hardere før.

Det har vært enighet om at det må være regler også i krig og at barn og helsearbeidere skal beskyttes, men det er i ferd med å endres. I løpet av de tre siste månedene i 2023 ble mer enn 10 000 uskyldige barn og flere hundre helsearbeidere drept i Gaza.

Alle angrepene har ført til at helsearbeidere, som har krav på beskyttelse, lever i frykt når de utfører sitt livsviktige arbeid. Tallene globalt viser at helsearbeidere som jobber ved frontlinjen utsettes for stadig flere angrep. I fjor ble 762 helsefasiliteter ødelagt, 444 helsearbeidere drept, 317 skadet og 174 kidnappet.

2023 var et katastrofalt år, men vi gir oss ikke. Takket være din støtte, kan vi fortsette å hjelpe barna som trenger oss aller mest og støtte våre kollegaer som vier sine liv til å hjelpe andre.

Les magasinet på nett: magasinet.reddbarna.no

Luca Kleve-Ruud redaktør giverservice@reddbarna.no

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i rundt 116 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med over 90 000 faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna

Besøksadresse Oslo: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Telefon: 22 99 09 00

Internett: www.reddbarna.no

Gavekonto: 8200.01.03000

Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00

Regionkontor i Midt-Norge:

Verftsgata 4, 7042 Trondheim

Postboks 8881, 7481 Trondheim

Regionkontor i Vest-Norge:

Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen

Regionkontor i Sør-Norge:

Vesterveien 6, 4613 Kristiansand

Regionkontor i Nord-Norge:

Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø

Regionkontor i Øst-Norge:

Bøkkerveien 2, 0579 Oslo.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna-magasinet

Utgiver: Redd Barna

Redaktør: Luca Kleve-Ruud

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen

Redaksjonen ble avsluttet 13. feb. 2024. Redd Barna-magasinet kommer ut fire

ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: giverservice@reddbarna.no Grafisk produksjon: Panzerprint AS

En føde- og barselpost ved et sykehus i Dnipro liteter skadet i Ukraina. 122 helsearbeidere ble

Redd Barna-magasinet er Miljøfyrtårn-sertifisert. Som Miljøfyrtårn tar vi bærekraft på alvor, og jobber kontinuerlig med miljøforbedringer og med å redusere våre klima- og miljøutslipp. Blant annet er Redd Barna-magasinet pakket i flerlagt biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes som matavfall.

SVANEMÆRKET

Tryksag 5041-0806

Redd Barna-magasinet er miljømerket med Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt. Aller Trykk har i tillegg lisenser for EUblomsten, FSC og Rainforest Alliance.

Redd Barna har vært medlem av innsamlingskontrollen siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no

fikk store skader etter et Russisk angrep den 29. desember 2023. I løpet av fjoråret ble 218 helsefasidrept og 78 skadet.

Mange foreldre deler bilder av barnet sitt på sosiale medier, uten å spørre om lov. Er det så farlig?

INNHOLD

SIDE 10

Farlig å tråkke feil

Ukraina er verdens mest minelagte land. Redd Barna lærer nå barn og unge om minefaren og hvordan de unngår å bli skadet.

SIDE 16

Helsearbeidere under angrep De siste årene har antallet angrep på helsepersonell i konfliktområder økt dramatisk.

SIDE 18

Krigen i Gaza

Den humanitære situasjonen for befolkningen i Gaza har forverret seg måned for måned. Redd Barna frykter nå at sult og sykdom vil ta like mange barneliv som bombene.

SIDE 22

Dødsmyggen

Klimaendringene har ført til at dengufeberen sprer seg som aldri før.

SIDE 34

Barna som bor trangt

Redd Barna har lenge vært bekymret for barn og unge som bor i kommunale boliger. Nå forteller barna selv hvordan det er å bo trangt i områder med mange problemer.

FORSIDEN:

Redd Barna har startet et pilotprosjekt i Syria. Målet er å bekjempe barnearbeid og hjelpe familier som sliter økonomisk, slik at barna får gå på skole.

magasinet 1/2024

Hamza (13) barnearbeider.varNå er han tilbake på skoleben- ken og stortrives med sin nye hverdag.

Grenseløs bildedeling side

FOTO: ANASTASIIA ZAHOSKINA, REDD BARNA

VEIEN UT AV BARNEARBEID

I to år jobbet Hamza (13) lange og tunge dager for å forsørge familien. Med hjelp fra Redd Barna kan han nå endelig konsentrere seg om skolen.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Zain og familien har slitt økonomisk i flere år. Med pengestøtte fra Redd Barna, har de nå startet sin egen butikk. Yngstesønnen Adil elsker å ta imot kunder og hjelpe til.

– Jeg må hjelpe faren min med å skaffe mat til familien, sier Hamza.

13-åringen sitter sammen med foreldrene Zain og Aisha og lillebroren Adil i et lite hus i Raqqa. For noen år siden måtte familien flykte på grunn av krig og konflikt. Faren til Hamza mistet jobben, og i dag kan han ikke jobbe på grunn av store helseproblemer.

Det finnes ikke noe økonomisk sikkerhetsnett for folk som blir syke i Syria, og med tungt hjerte besluttet faren at han måtte finne et arbeid til sønnen. 11 år gammel startet Hamza å jobbe i en snekkerfabrikk.

– Jeg får vondt av ham når han kommer hjem fra jobben etter en lang arbeidsdag og er sliten. Men som far må jeg også tenke på framtiden hans – at han lærer seg et håndverk slik at han kan tjene penger og forsørge seg selv, sier faren Zain.

De siste årene har prisene på mat, medisiner og andre livsviktige varer økt voldsomt i det krigsherjede landet. Å skaffe nok mat til å overleve, er blitt en daglig kamp for millioner av syrere. Den økonomiske krisen har ført til at mange foreldre ikke har

råd til å sende barna sine på skolen.

Før krigen brøt ut i 2011, gikk nesten alle syriske barn på skolen. I dag står mer enn to millioner barn uten noe skoletilbud. Zain gjør det klart at det er nød som har ført til at sønnen jobber.

– Vi ønsker jo ikke at han skal jobbe på fabrikken. Men på grunn av vår økonomiske situasjon, har vi ikke noe valg. Fattigdom er grunnen til at du ser så mange barn som jobber her.

HJELP FRA REDD BARNA

Redd Barna har startet et pilotprosjekt i Raqqa som heter Cash for Protection. Målet er å bekjempe barnearbeid og hjelpe familier som sliter økonomisk, slik at barna kan gå på skole. En lokal samarbeidspartner tar kontakt med foreldrene til barn som er i arbeid og snakker med dem om hvordan de kan bedre sin økonomiske situasjon på sikt. Familiene som blir valgt ut til å være med i prosjektet, mottar 100 dollar i måneden i et halvt år. Før de mottar den økonomiske støtten, legges det en detaljert plan for hva pengene skal brukes til.

I mai i fjor ble det bestemt at Hamza og familien

skulle få hjelp. Gjennom samtaler kom det fram at foreldrene ønsket å starte en butikk. Familien har et lite rom ut mot gata utenfor huset som var egnet til lokale, og med de første utbetalingene fra Redd Barna kunne foreldrene starte opp prosjektet og kjøpe inn ulike varer.

Når vi møter Hamza og familien for første gang, har det gått to måneder siden de åpnet den lille butikken. Det bor ikke så mange mennesker i nabolaget, men familien har hatt et jevnt tilsig av kunder. Foreldrene anslår at de har tjent mellom 15 000 og 20 000 syriske pund per dag så langt. Det tilsvarer rundt 15 norske kroner, som er en vanlig dagslønn i Syria.

– Vi tjener ikke mye, men vi har akkurat startet. Vi tror vi kommer til å gjøre det bra framover, sier Aisha, mor til Hamza.

LANGE ARBEIDSDAGER

Både Hamza og lillebroren Adil, som ennå ikke har begynt på skolen, synes det er stor stas at foreldrene har fått egen butikk. Hver gang en kunde banker på døra, løper Adil for å åpne. Han liker også å ta

imot pengene og hjelpe til inne i butikken. Moren forteller at sønnen blir veldig glad når de selger mange varer.

Foreldrene håper at inntekten fra butikken blir stor nok til at Hamza kan slutte i jobben og konsentrere seg fullt og helt om skolen. Det håper også Hamza. De siste årene har han jobbet lange dager, ofte fra ni om morgenen til ti på kvelden. I løpet av en uke tjener han 25 000 syriske pund, som tilsvarer litt over 20 kroner.

Hamza gikk tidligere på en offentlig skole. Men skoledagen var lang, og siden han også måtte jobbe, var det ikke mulig å fortsette. Han forteller at det kan være vanskelig å komme seg opp om morgenen når han har utført tungt arbeid dagen før. – Det hender jeg har vondt i ryggen og føler meg syk når jeg våkner. På sånne dager har jeg ikke lyst til å gå på jobb.

EN BEDRE HVERDAG

Etter at familien fikk hjelp, har hverdagen til Hamza gradvis blitt bedre. Redd Barna åpnet nylig et midlertidig læringssenter i nærheten av familiens

Hamza bor i et område som Den islamske staten (IS) styrte i flere år. IS ble drevet ut av Raqqa i 2017, men mange boliger er fortsatt ubeboelige.

Hamza er veldig glad for at han endelig får gå på skolen igjen. Han er aktiv i timene og stortrives med sin nye hverdag.

hjem, og der kan han tilbringe noen timer hver dag. Skoletilbudet er gratis, som betyr at foreldrene til Hamza ikke trenger å bekymre seg for økte utgifter.

Målet med senteret er å motivere barna til videre skolegang gjennom læring og lek i trygge omgivelser. Skolen tar også imot barn med funksjonsnedsettelser som ikke får et tilfredsstillende skoletilbud andre steder.

Hamza stortrives med den nye hverdagen. Etter at han begynte der, har arbeidsdagene på fabrikken blitt kortere.

– Jeg har det veldig fint på skolen. Vi kan leke og ha det gøy, og jeg liker også fagene, særlig matematikk og arabisk.

UT AV ARBEID

Noen måneder senere besøker vi Hamza og familien igjen. 13-åringen forteller fornøyd at han sluttet å jobbe på fabrikken i oktober.

– Nå kan jeg konsentrere meg om skolen. Jeg tilbringer mer tid med familien og med venner i nabolaget. Om kveldene studerer jeg og pugger leksene mine, med hjelp fra mamma, sier Hamza.

13-åringen er disiplinert. Han står opp tidlig, dusjer, ber, spiser frokost og studerer før han går på skolen. Han er fast bestemt på at han skal fullføre skolegangen og få seg en utdanning.

– Jeg vil bli lærer – en lærer som behandler barna godt, som ikke skriker eller ydmyker dem.

På skolen får han være med på mange aktiviteter. Han elsker å spille basketball og fotball.

– Skolen er mye morsommere enn arbeid. Livet er mye bedre nå. Jeg har store drømmer for framtiden, sier Hamza og smiler.

For faren er det en stor lettelse at sønnen slipper å jobbe.

– Jeg har kjent på mye smerte fordi sønnen min måtte jobbe for å skaffe oss mat. Hvert måltid smakte bittert, sier Zain, og legger til:

– Situasjonen vår har heldigvis bedret seg takket være Redd Barna og den økonomiske støtten vi har mottatt. Siden butikken nå går bedre, trenger ikke Hamza jobbe mer. l

Etter at han sluttet å jobbe, har Hamza fått mer tid til å være med lillebroren Adil. De bor i et nabolag der mange av bygningene er skadet eller ødelagt etter alle årene med krig, men det lille huset til brødrene er fint, og de har en koselig bakgård.

PILOTPROSJEKTET

I SYRIA

■ Redd Barna har startet et pilotprosjekt i Raqqa som heter Cash for Protection. Målet er å bekjempe barnearbeid og hjelpe familier som sliter tungt økonomisk, slik at barna kommer seg ut av arbeid og får gå på skole. Familiene som blir plukket ut til å være med i prosjektet, får 100 dollar i måneden i et halvt år.

■ En lokal samarbeidspartner som finner barna som er i arbeid, kontakter foreldrene og starter en dialog med dem om hvordan de best kan bedre sin økonomiske situasjon på sikt med pengestøtten.

■ Så langt har 220 barn fått hjelp gjennom dette prosjektet, som nå skal videreføres og testes ut i andre lokalsamfunn.

BARNEARBEID

■ Rundt 160 millioner barn lever som barnearbeidere i verden i dag.

■ Fattigdom er den viktigste årsaken til barnearbeid. Kriser, konflikter og covid-19-pandemien har de siste årene ført til en økning i antallet barn som tvinges ut i barnearbeid.

■ 1 av 3 som er i barnearbeid går ikke på skolen.

Kilde: Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

I butikken selger familien matvarer og ting som de vet at folk i nabolaget trenger. Planen er å utvide sortimentet litt etter litt.

I løpet av to år er Ukraina blitt verdens mest minelagte land. Redd Barna lærer nå barn og unge om hva de skal se etter og hvordan de kan unngå å bli skadet.

MINEFAREN

TEKST: JENS MARIUS

SÆTHER

FOTO: OLEKSANDR KHOMENKO

– Hvis du ser en merkelig leke, skal du ikke nærme deg den. Hvis du ser en stridsvogn eller ødelagte maskiner, skal du ikke gå dit.

Ira (7) og Vika (8) fra Kyiv-regionen i Ukraina vet nå mye mer om hvor det kan være miner og hva de skal holde seg unna.

I samarbeid med en lokal partner har Redd Barna utviklet et brettspill for barn, der de lærer om landminer og udetonert ammunisjon. Spillerne bytter på å rulle terningen for å komme videre på brettet, samtidig som de lærer om hvordan de skal unngå farer og hvilke regler de skal følge når de beveger seg ute.

6 000 utgaver av spillet Minefare er distribuert til barn i Ukraina. Redd Barna gir også klasseromsundervisning om farene som landminer og eksplosiver utgjør. Så langt har mer enn 17 000 barn, foreldre og omsorgspersoner deltatt i opplæringen.

DREPER SIVILE

Det har nå gått to år siden Russland gikk til full krig mot Ukraina og invaderte landet. I fjor anslo ukrainske myndigheter at et område på 174 000 kvadratkilometer er forurenset av miner og udetonert ammunisjon. Siden krigen fortsatt pågår med full styrke, øker problemet dag for dag.

Det finnes ikke tall på hvor mange miner som er utplassert eller sluppet fra fly, men det skal være snakk om mange hundre tusen. Mange sivile, også barn, har blitt drept etter å ha tråkket på landminer eller andre udetonerte eksplosiver siden krigsutbruddet. Farligst er det ved fronten øst og sør i landet.

Illia (7) og familien bor nær fronten i Kharkivregionen hvor det har vært voldsomme angrep og harde kamper. Familien har flyktet flere ganger. Faren til Illia forteller at hjemmet deres ble skadet av en sjokkbølge fra en eksplosjon og at flere

miner

Her spiller noen jenter fra Kyiv-regionen brettspillet Minefare, partner. Spillet brukes for å bevisstgjøre barn og unge om farene miner og udetonerte eksplosiver utgjør.

landet i bakgården.

Denne skremmende hendelsen førte til at sønnen Illia ikke lenger turte å være alene. Han ville heller ikke bevege seg utenfor hjemmet. I lang tid måtte foreldrene og bestemoren bære ham når de var ute. Moren Antonina forteller at sønnen var redd for at noen skulle legge ut eksplosiver om natten.

– Han ville ikke gå ut i bakgården. Det er først nå at han har begynt å bevege seg mer fritt, men han er fortsatt forsiktig. Han løper ikke rundt og vil ikke tråkke i gresset i det hele tatt.

I krigføringen er det brukt miner som utløses ved at de fanger opp bevegelse uten at noen tråkker på dem. Mange miner er også svært små og kan være vanskelig å oppdage – og det er ikke bare barna som er redde for å tråkke feil.

– Jeg er voksen, og jeg er redd. Vi går bare der andre har gått først, sier Antonina.

I fjor høst etablerte Redd Barna et barnevennlig

område i nærheten av der familien bor. Her har Illia lekt med andre barn i trygge omgivelser. Han har også fått psykososial støtte og hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene.

MÅ LEVE LENGE MED FARENE

Verdensbanken har anslått at det vil koste 390 milliarder kroner å rydde Ukraina for miner. Ukrainske myndigheter prioriterer arbeidet høyt, men opprydningsarbeidet vil antagelig ta flere tiår. Å gi opplæring til barn om farene, vil derfor være svært viktig i lang tid.

Sonia Khush, landdirektør for Redd Barna i Ukraina, er svært bekymret for barna som må leve med farene miner og udetonert ammunisjon utgjør. – Barna skulle levd et ubekymret liv og lekt i trygge omgivelser uten å være redde for hvor de beveger seg. Dessverre er barna som bor i konfliktområder i Ukraina frarøvet det andre tar for gitt. l

med en rekke lokale partnere i Ukraina for å sikre at barn og familier overlever og får dekket sine grunnleggende behov.

■ Vi har blant annet delt ut mat, rent vann, hygieneartikler, kontantstøtte, varmeovner og vinterutstyr.

■ Redd Barna jobber også med å sikre at barn har trygge oppholdssteder og at de får utdanning og psykososial støtte.

■ Totalt har vi hjulpet over to millioner mennesker i Ukraina, deriblant mer enn 800 000 barn.

Kyiv

Donetsk Mariupol

Odessa Kherson

Sevastopol

Kharkov

Dnipro

BIRGITTE LANGE

■ Født 8. juli 1966.Tre barn.

■ Utdannet statsviter.

■ Ble generalsekretær i Redd Barna høsten 2018.

■ Lang erfaring som toppleder i offentlige og frivillige organisasjoner.

■ Forfatter og foredragsholder. Skrevet fire bøker.

■ Går av som generalsekretær i Redd Barna 21. juni.

- Redd Barna vil alltid være i mitt hjerte

Birgitte Lange går av som leder etter å ha ledet organisasjonen i nesten seks år.

TEKST: JENS MARIUS SÆTHER

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

– Blir det ikke trist å gjøre intervjuet her?

Birgitte Lange synes ikke noe om mitt valg av intervjusted – et knøttlite stillerom uten vinduer i en bortgjemt krok i Redd Barna-huset på Hasle. Hun vil ut i det åpne landskapet, der det er liv og lys.

Lange er ikke en leder som liker å gjemme seg på et kontor og styre med sitt bak lukkede dører. Helt siden hun kom til Redd Barna for fem og et halvt år siden, har hun ønsket å være tilgjengelig for de ansatte og bli kjent med alle hun leder. Hennes grunnfilosofi er at en leder må være nysgjerrig og glad i mennesker. Det passet derfor bra at det ikke fulgte kontor med jobben.

– Jeg gikk fra å ha et stort kontor til ikke å ha noe kontor. Det var jeg litt spent på, men jeg synes det har vært helt fantastisk. Et kontor skaper mye større avstand enn hva jeg har trodd. Her er det ingen fysiske eller psykologiske terskler – og det har vært frigjørende!

FRA BYRÅKRAT TIL BARNAS BESKYTTER

Lange ble generalsekretær i Redd Barna i oktober 2018. Hun kom fra stillingen som assisterende di-

rektør i Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Da jeg møtte de ansatte i Redd Barna for første gang, sa jeg at her kan jeg bruke både hodet og hjertet når jeg snakker.

Noen år tidligere hadde hun som toppbyråkrat i UDI vært med å lede arbeidet med å ta imot titusenvis av mennesker som kom til Norge under den såkalte flyktningkrisen. Lange hadde et særskilt ansvar for barnefamiliene og de enslige mindreårige asylsøkerne.

– I den perioden opplevde jeg Redd Barna som en veldig konstruktiv kritiker og god samarbeidspartner, sier Lange.

Hun var enig i mye av den harde kritikken fra Redd Barna som gikk på at omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere ikke var godt nok i Norge. Som generalsekretær i Redd Barna kunne hun bruke utestemmen på vegne av disse barna. Å kjempe for rettighetene til de unge flyktningene som kommer til Norge alene, er en sak som fortsatt engasjerer henne sterkt.

– Jeg synes det er uverdig at Norge ikke er i stand til å ta imot dem på en ordentlig måte. Vi snakker om en veldig liten gruppe unge mennesker som kommer hit hvert år. Det provoserer meg veldig at de ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter.

DE MEST SÅRBARE BARNA

Som leder har Lange vært opptatt av at Redd Barna må være en tydelig stemme i den offentlige debatten og kjempe for rettighetene til alle barn – selv om det av og til kan koste både medlemmer og popula-

NORA OM BIRGITTE

«Birgitte har vært en utrolig god leder for oss i internasjonal avdeling. Hun har vært nysgjerrig og interessert i hvordan vi arbeider med landkontorene og det humanitære nødhjelpsarbeidet. Noe av det jeg har satt mest pris på, er hennes evne til å stå i usikkerhet og skape handlingsrom som gir oss mer tid til å løse utfordringene. Hun har vært en rollemodell for oss andre.»

Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna t

HEIDI OM BIRGITTE

«Som leder er Birgitte engasjert, varm og tilgjengelig. Hun er alltid åpen for innspill og opptatt av åpenhet og gjensidig tillit. Hun har godt humør og er nysgjerrig på deg som person. Jeg kommer til å savne alle samtalene våre om stort og smått, seriøse og ikke fullt så seriøse. Takk for all latter og omsorg underveis.»

Heidi Hafner,

koordinator generalsekretærens stab

ritet. Den kanskje mest kontroversielle saken hun har frontet i sin tid som leder, var kampen for å få barna til de norske mødrene med IS-tilknytning i Syria hjem til Norge.

– For meg har det hele tiden vært viktig at vi må være modige og bruke FNs barnekonvensjon i alt vi gjør. Vi skal alltid tale de mest sårbare barnas sak og kjempe for at de får oppfylt sine rettigheter. Det skal vi gjøre uavhengig av om det er snakk om mange barn eller ikke.

Da hun ble leder i 2018, var hun også opptatt av at alt arbeidet Redd Barna gjør for barn i Norge måtte synliggjøres bedre.

– Jeg mente vi hadde et uforløst potensial i den norske debatten og at vi måtte vise folk at vi er en sterk aktør for barns rettigheter også i Norge.

DET BESTE MED JOBBEN

Hennes periode som leder har mildt sagt vært hektisk. Hun har ledet Redd Barna gjennom to år med pandemi, flytting til nytt hus og TV-aksjonen. Lange har også brukt mye tid på å bygge en sterk ledergruppe og jobbet for at organisasjonen skal ha en tydelig strategi med klare målsettinger.

– I fem og et halvt år har jeg tenkt på Redd Barna 24/7, men jeg har stortrivdes og aldri angret på at jeg tok jobben.

Det hun ser tilbake på med størst glede, er alle møtene hun har hatt med ansatte rundt om i verden der Redd Barna har hjelpeprogrammer.

– Noe av det beste med jobben har vært å møte kolleger i andre land som jobber under svært krevende forhold. Jeg er utrolig imponert over hva de får til. Vi har ekstremt flinke og hyggelige folk.

På sine turer har hun også sett mye nød og elendighet og lært mye om kriser som sjeldent blir store overskrifter her hjemme.

– På et av de første møtene jeg var på med den globale ledelsen i London, var det en som sa til meg at jeg måtte dra til Cox’s Bazar. Jeg hadde aldri hørt om stedet.

Et googlesøk viste at Cox’s Bazar er en by i Bangladesh – og der ligger verdens største flyktningleir.

– Jeg syntes det var tankevekkende at jeg – som et samfunnsengasjert menneske – ikke hadde hørt om denne leiren.

Flyktningleiren i Cox’s Bazar heter Kutupalong. I leiren bor det nærmere én million mennesker som tilhører folkegruppen rohingya. Halvparten er barn. Rohingyaene har blitt utsatt for forfølgelse og undertrykkelse i mange tiår. I 2017 ble mange hundre tusen rohingyaer drevet på flukt etter at militæret i Myanmar angrep folkegruppen på brutalt vis. De fleste endte opp i Cox’ Bazar.

HÅPLØSHETEN OG HÅPET

I 2019 reiste Lange til Bangladesh for å besøke leiren. Redd Barna driver en rekke hjelpeprogrammer i Cox’s Bazar, blant annet innenfor utdanning, helse og ernæring.

– Det gjorde et veldig inntrykk å være der. Rohingyaene har ingen mulighet til å returnere til hjemlandet. De er uønsket. Det er de egentlig også i Bangladesh, og det er ingen tredjeland som vil ta imot kvoteflyktninger fra denne leiren. Det gjorde meg motløs. I alle årene jeg har jobbet med flyktningproblematikk, har jeg alltid lett etter muligheter og løsninger – her fant jeg ingen.

Når hun har besøkt steder som Cox’ Bazar og land der millioner av barn vokser opp i bunnløs fattigdom, har hun kjent på håpløshet. Men hun har aldri tenkt at arbeidet til Redd Barna er nytteløst.

– Jeg er en ganske kritisk person, men jeg har aldri kommet hjem fra en tur og kjent på at jeg må snakke med noen fordi jeg ikke kan stå inne for det vi gjør. Det jeg har sett av vårt arbeid, har gitt meg håp, inspirasjon og fylt meg med stolthet. Det har alltid en egenverdi å gjøre livet bedre for enkeltmennesker.

INNESPERRET I GAZA

Med alt som har skjedd ute i verden de siste årene, er det likevel lett å miste både håpet og troen på menneskeheten – og Lange legger ikke skjul på at hun synes verden er et dystert sted nå.

Hun tenker på alle barna som lever i krig og konflikt, jentene i Afghanistan som ikke får gå på skole, alle som blir tvunget ut på flukt og klimaendringene som forverrer livene til millioner av barn hvert eneste år.

Og hun tenker selvsagt på alle barna som nå er innesperret i infernoet på Gazastripen. Det var til Gaza hun dro på sin første tur som generalsekretær. Hun hadde aldri vært i de okkuperte palestinske områdene og ville lære mer om den betente konflikten og se arbeidet til Redd Barna.

– Gaza ble omtalt som verdens største utendørs fengsel, og det synes jeg er en riktig beskrivelse. Det er det mest deprimerende stedet jeg har vært. Folk har ingen mulighet til å komme seg ut. Å føle seg innesperret, er en heftig følelse.

I mai i fjor fikk hun selv kjenne på den følelsen. Lange dro til Vestbredden og Gaza sammen med en delegasjon fra hovedstyret i Redd Barna. De skulle egentlig bare være i Gaza i ett døgn. Men mens de var der, brøt det ut full krig. Grensene ble stengt, og det var ikke mulig å komme seg ut.

– Jeg var ikke redd, men jeg kjente på et stort ansvar for dem jeg reiste sammen med. Vi var under

beleiring og kunne ikke forlate hotellet. Det ble en heftig erfaring.

Etter seks dager var dramaet over og de kom seg ut. Trygt hjemme skrev Lange om hva de hadde opplevd, men mest om barna og befolkningen i Gaza som har levd med blokade og krig i årevis, og som har kjent på frykt for at noe forferdelig skal skje hver eneste dag.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si om det som skjer nå. Hvor skal man begynne? Det er bare helt forferdelig.

Selv om det skjer fryktelig mye grusomt rundt om i verden, har hun ikke mistet troen på menneskeheten. Hun kjenner seg heller ikke maktesløs.

– Verken du eller jeg kan skape fred i verden alene, men alle kan gjøre noe. Redd Barna kan gjøre alt vi kan for å få inn hjelp til Gaza. Vi kan snakke med politikere og dokumentere hva slags konsekvenser krig har for barn. Der står vi en i en unik posisjon, sier hun, og legger til:

– Men alle har et handlingsrom til å gjøre noe. Det kan være å støtte en organisasjon som jobber i Gaza, melde seg inn i et politisk parti, delta på lysmarkeringer, skrive leserinnlegg eller bli kjent med personer i det jødiske- eller palestinske miljøet i

Norge. Det er enkeltmennesker som forandrer verden – og det forsøker jeg alltid å holde fast ved.

ET VANSKELIG VALG

Lange har bare noen måneder igjen før hun forlater Redd Barna-huset. Hun skal nå starte sin egen bedrift og jobbe med ledelse og lederutvikling. Å ta dette valget var ikke enkelt.

– Jeg er kjempeglad i Redd Barna. Det er en utrolig fin organisasjon, og derfor var det en vanskelig beslutning, men ut fra en helhet – og hvor jeg er i livet – kjennes det likevel riktig.

Lange gleder seg til å hjelpe andre ledere gjennom kurs og foredrag, og hun ser også fram til å få en hverdag med noe større frihet til å dyrke egne interesser. Men hun gjør det klart at hun fortsatt kommer til å engasjere seg i de store spørsmålene som handler om barns rettigheter og framtid.

– Redd Barna vil alltid være i mitt hjerte. Jeg skal se på hvordan jeg kan støtte organisasjonen også etter at jeg har sluttet. Vi har store oppgaver foran oss, men jeg mener vi står godt rustet til å gjøre en forskjell for alle barna som trenger vår støtte i årene framover. l

KRISTIN OM BIRGITTE

«Jeg har satt stor pris på samarbeidet med Birgitte. Å være generalsekretær i Redd Barna er en omfattende lederstilling. Hun har ledet organisasjonen med stø hånd og gjort en stor jobb både i Norge og internasjonalt. Jeg opplever at Redd Barna under Birgittes ledelse virkelig legges merke til, trekkes veksler på og nyter stor tillit.»

Kristin Veierød, styreleder i Redd Barna

Birgitte Lange har besøkt mange land der Redd Barna har prosjekter. Her er hun i Jemen i 2019. Lange og den norske delegasjonen fikk blant annet lære mer om et utdanningsprogram rettet mot sårbare barn.

Foto: Inge Lie

En ambulanse fra Røde halvmåne ble truffet etter et israelsk angrep den 10. januar. Fire helsearbeidere som satt i ambulansen ble drept. Ifølge globale tall fra Safeguarding Health in Conflict, har over 40 helsearbeidere blitt drept eller skadet i årets første måned.

DETTE GJØR REDD BARNA

■ Redd Barna er blant de første til å respondere med livreddende hjelp til barn og deres familier når det er krig og konflikt.

■ Vi har dialog med partene.

■ Vi sikrer tilgang til helsehjelp for sårbare samfunn i konfliktsoner rundt om i hele verden.

■ Vi bygger helsefasiliteter, ansetter personell, skaffer medisiner og utstyr, og gir helsepersonell opplæring.

Ukraina

398 angrep

215 helsefasiliteter skadet

122 helsearbeidere drept

1 helsearbeidere kidnappet

77 helsearbeidere skadet

Palestina

LAND MED FLEST ANGREP PÅ HELSEVESENET I 2023

43 angrep

17 helsefasiliteter skadet

8 helsearbeidere drept

DETTE MENER REDD BARNA

6 helsearbeidere kidnappet

3 helsearbeidere skadet

Syria

752 angrep

206 helsefasiliteter skadet.

133 helsearbeidere drept

0 helsearbeidere kidnappet

Afghanistan

Sudan

67 angrep

0 helsefasiliteter skadet

8 helsearbeidere drept

2 helsearbeidere kidnappet

22 helsearbeidere skadet

Alle krigførende parter må respektere internasjonal humanitærrett (IHL). Dette gjelder spesielt beskyttelse av sykehus, helseinstitusjoner og alle helsearbeidere. FN og alle multilaterale institusjoner må holde stater og ikke-statlige væpnede grupper til ansvar for brudd på IHL, samt iverksette rettslige skritt mot de som er ansvarlige for angrep på sykehus og helsearbeidere.

116 helsearbeidere skadet

256 angrep

57 helsefasiliteter skadet

54 helsearbeidere drept

28 helsearbeidere kidnappet

64 helsearbeidere skadet

432 angrep

164 helsefasiliteter skadet

37 helsearbeidere drept

19 helsearbeidere kidnappet

28 helsearbeidere skadet

Myanmar

HELSEARBEIDERE I SKUDDLINJEN

Antallet helsearbeidere som blir angrepet i krig og konflikt, har økt dramatisk de siste årene.

TEKST: LUCA KLEVE-RUUD

– Selv krig har regler.

Det sa daværende generalsekretær i FN, Ban Kimoon, da resolusjonen om beskyttelse av pasienter, helsearbeidere og sykehus i krig og konflikt ble vedtatt i 2016. Åtte år senere er helsearbeidere og helsevesenet under angrep som aldri før.

Helsearbeidere spiller en kritisk viktig rolle i kriser og krig. De skal være nøytrale og sørge for at alle pasienter har et tilfluktssted med tilgang til medisinsk behandling.

Selv om Genévekonvensjonen beskytter helsevesenet, og krigførende parter tradisjonelt har vist respekt for medisinsk og humanitær hjelp, er angrep på helsevesenet dessverre ikke noe nytt. Men de siste årene har antallet angrep økt kraftig, og helsevesenet har blitt et mål i krigføring.

– Å angripe helsearbeidere, leger og sykepleiere, er ikke bare et brudd på internasjonal humanitærrett, det ødelegger framtiden til barn, deres familier og lokalsamfunn. Det setter også pasientenes liv i fare, sier Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna.

SEKS ANGREP OM DAGEN

De siste årene har man sett at krigende parter i økende grad bruker helsevesenet som et mål for å skade motparten. Mange av dem som jobber i områder med krig og konflikt, blir truet, drept eller drevet på flukt. Sykehus bombes, ambulanser beskutt eller hindret i å nå pasienter.

– Det er ekstremt alvorlig at helsearbeidere angripes. Jeg vil si at det er det mest alvorlige bruddet på folkeretten, fordi retten til å få medisinsk hjelp når du er skadd, er den mest fundamentale. Uten muligheten til å overleve, er det ingen rettigheter igjen å forsvare, sier Ingdal og legger til:

– De siste fire månedene har vi vært vitne til angrep på sykehus og helsepersonell i Gaza som vi ikke trodde var mulig.

I 2023 ble det registrert over 2300 angrep på helseinstitusjoner i land der det er krig og konflikt, ifølge Safeguarding Health In Conflict. Dette tilsvarer seks angrep hver eneste dag.

FARLIG TREND

Ingdal forteller at Redd Barna forsøker å beskytte pasienter, pårørende og helsepersonell i krigs- og konfliktområder.

– Redd Barna er alltid i dialog med alle krigførende parter. Vi informerer dem om hvor våre leger og sykepleiere jobber og hva de gjør, og vi minner væpnede grupper på hvilke forpliktelser de har i forhold til folkeretten.

Om dagens trend fortsetter, vil det være over 3000 angrep mot helsevesenet innen 2025 – en seksdobling på bare fem år.

Allerede i årets første måned har helsevesenet vært vitne til 155 angrep. Dette inkluderer 32 ødelagte helsefasiliteter og 30 ansatte som er drept eller skadet. l

90%

DEN HUMANITÆRE KATASTROFEN

I

Redd Barna frykter at sult og sykdom vil ta like mange barneliv i Gaza som bombene.

TEKST:

Gaza mangler 90 prosent av befolkningen tilgang på nok mat.

Gaza er i dag det farligste stedet i verden å være barn. I løpet av de fire første månedene med massiv israelsk bombing og bakkeinvasjon, ble mer enn 12 000 barn drept, og mange tusen er savnet eller skadet. I gjennomsnitt har 10 barn blitt lemlestet hver eneste dag siden krigen brøt ut. Mange av barna måtte amputere uten bedøvelse og vil trenge medisinsk oppfølging resten av livet. Tusenvis av barn har mistet en mor eller far eller begge foreldrene. Ifølge Unicef står mer enn 17 000 barn nå helt uten nære omsorgspersoner.

– Jeg har aldri opplevd en så dramatisk situasjon for barn, sier Nora Ingdal, utenlandssjef Redd Barna, som selv har bodd flere år i Gaza.

Redd Barna har jobbet døgnet rundt for å få inn livreddende hjelp, som vann, mat, medisiner og førstehjelpsutstyr til Gaza. Det er satt av store ressurser til hjelpearbeidet, men på grunn av den vold-

somme krigføringen inne på Gazastripen, delvis stengte grenser og stadige brudd på kommunikasjonslinjene, har det vært svært vanskelig å nå barna og familiene som desperat trenger humanitær bistand. Redd Barna har likevel greid å gi hjelp til rundt 100 000 barn i Gaza og på Vestbredden.

– For disse barna kan denne hjelpen være forskjellen på liv og død. Men når vi vet at det bor én million barn i Gaza og hjelpebehovet er så enormt, skulle vi så gjerne gjort mye mer, sier Ingdal.

LIVSFARLIG FOR ALLE

Det har ikke vært noen trygge steder for befolkningen å søke tilflukt, og lokalt ansatte hjelpearbeidere har vært like utsatt for bombeangrepene som alle andre. Før jul ble Sameh Ewaida (39), som hadde jobbet for Redd Barna siden 2019, drept i et israelisk luftangrep. Sameh var gift med Fatima og stolt

Denne saken gikk i trykken 13. februar. Hvis du vil lese en oppdatert versjon, kan du scanne denne QR-koden.

FOTO: SAID KHATIB

pappa til fire barn. Alle ble drept i angrepet. Ingdal møtte Sameh da hun besøkte Gaza i fjor.

– Sameh var en gledesspreder på kontoret. En som lagde kaffe til kollegaene om morgenen, en som elsket å danse og synge. Når vi mister en kollega i den store globale Redd Barna-bevegelsen, lager vi ofte en innsamling til de etterlatte. Denne gangen var det ingen vi kunne sende hilsener til, ingen barn vi kunne gi utdanningsstøtte og hjelp – det var ingen familie igjen.

Hun forteller at kollegene i Gaza er i dyp sorg og at de har en fryktelig tung hverdag.

– De er traumatisert etter mer enn fire måneder med krig. En kollega fortalte meg at han har konstant vondt i hodet på grunn av lyden fra bombingen og dronene som summer over Gaza døgnet

rundt. Han sliter også med å sove. Foreldrene og mange i familien hans er drept – og hver gang han lukker øynene blir han overveldet av sorgen han bærer på. Han fortalte at han prøver å være sterk foran barna sine – og ikke gråte eller bryte sammen foran dem.

FARE FOR Å SULTE I HJEL

For sivilbefolkningen har den humanitære situasjonen forverret seg måned for måned. Store deler av bygningsmassen på Gazastripen er jevnet med jorden. Verst er det i nord, der hele nabolag og store områder er fullstendig utradert. De aller fleste av Gazas 2,3 millioner innbyggere har blitt tvunget til å forflytte seg stadig lenger sør, der de lever under skrekkelige forhold.

KRIGEN I GAZA

■ Den massive bombingen av Gaza startet etter at væpnede palestinske grupper tok seg inn i Israel 7. oktober i fjor. De drepte mer enn 1100 mennesker og tok med seg over 200 gisler tilbake til Gaza. Blant gislene og de drepte var det også mange barn.

■ Siden oktober har Israel sluppet tusenvis av bomber over Gaza og sendt inn store bakkestyrker.

■ Mer enn 28 000 mennesker er drept. Rundt 70 prosent av ofrene er kvinner og barn.

■ Over 67 000 mennesker er skadet, og mange tusen er savnet under ruinene.

■ Minst 339 helsearbeidere, 154 FNansatte og 122 journalister er drept i krigen.

■ 1,7 millioner mennesker er internt fordrevet, og nesten hele befolkningen trues av hungersnød.

■ Bare 13 av Gazas 36 sykehus er delvis i drift.

■ Mer enn 70 000 boliger er totalt ødelagt og minst 270 000 har fått omfattende skader.

Mange familier har måttet klare seg i dagevis uten nesten noe å spise eller drikke. Fortvilte mødre og fedre har fortalt at de ikke finner nok mat noe sted og at barna sulter. Ifølge FN har det aldri skjedd før at en så stor andel av befolkningen har vært truet av sult. Etter 100 dager med krig var situasjonen så ille at Verdens helseorganisasjon gikk ut og sa at Gazas befolkning var i ferd med å sulte i hjel.

Det er de minste barna som rammes hardest av sult og sykdom. Redd Barna har advart om at det er en reell fare for at mangel på mat og vann kan ta like mange barneliv som bombene. Forferdelige sanitære forhold har gjort situasjonen enda mer alvorlig fordi sykdommer sprer seg lett.

ÅPNET FOLKEMORDSAK

Sør-Afrika har brakt Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag med anklager om folkemord, der bruk av utsulting som våpen står sentralt. I januar åpnet FN-domstolen sak og påla Israel å iverksette en rekke tiltak for å forhindre folkemord og bedre den humanitære situasjonen mens saken behandles.

Kort tid etter at domstolen åpnet folkemordsaken, rettet Israel anklager mot ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Israel mener de har bevis for at minst 12 ansatte i organisasjonen deltok i terrorangrepet 7. oktober. Disse anklagene førte til at en rekke land kuttet støtten til UNRWA, som har stått for 80 prosent av nødhjelpen som har kommet inn til Gaza. Andre hjelpeorganisasjoner er avhengig av UNRWA for å få drive humanitært arbeid. Redd Barna gikk hardt ut og advarte mot at kutt i støtten til FN-organisasjonen kan føre til hungersnød og at Gaza kan bli rammet av en humanitær katastrofe uten sidestykke.

– UNRWA er livslinjen for folk i Gaza, og Redd Barna er helt avhengig av organisasjonen for å distribuere nødhjelp, sier Ingdal.

Redd Barna har samtidig vært tydelig på at anklagene mot de FN-ansatte må etterforskes for å få klarhet i hva som har skjedd.

REDD BARNAS HJELPEARBEID

For å klare å få inn nok nødhjelp til befolkningen som trues av hungersnød, er det helt avgjørende at krigshandlingene opphører. Redd Barna har fra dag én krevd umiddelbar og varig våpenhvile og at gislene må løslates, men partene i konflikten har ikke klart å bli enige om en avtale.

Helt siden krigen brøt ut, har Redd Barna jobbet for fullt med å få inn hjelp til barn og familier i Gaza og på Vestbredden. I tett samarbeid med lokale partnere greide vi å nå over 200 000 mennesker fra oktober til februar.

Vi har blant annet distribuert mat, vann, tepper, madrasser, vinterutstyr og pakker med hygieneartikler. Gjennom våre lokale samarbeidspartnere har vi gitt psykososial støtte og hjelp til over 11 000 barn som har søkt tilflukt i leirer som drives av UNRWA. Redd Barna har også overført penger til mer enn 8 000 husholdninger i Gaza og på Vestbredden.

Siden oktober har ingen barn gått på skole eller fått undervisning. Mer enn 90 prosent av skolene og utdanningsinstitusjonene er enten blitt ødelagt eller brukes som tilfluktsrom. Redd Barna jobber nå med å planlegge hvordan vi skal hjelpe barn og unge så de får fortsette skolegangen og utdanningen sin når en våpenhvile er på plass. – Utdanning er det viktigste fremtidshåpet vi kan gi barn og deres familier, sier Ingdal, og legger til: – Ved å sørge for at barn får lære og utvikle seg, bidrar vi til å gi dem håp og tro på at det vil komme en bedre morgendag. l

60%

60 prosent av boligmassen ligger i grus eller har skader.

75%

75 prosent av befolkningen er internt fordrevet.

90%

90 prosent av utdanningsinstitusjonene er enten ødelagt eller brukes som tilfluktsrom.

100%

100 prosent av Gazas skoleelever og studenter har ikke hatt tilgang til utdanning siden krigen brøt ut.

DØDELIG DENGUE

Et varmere klima og mer nedbør fører til at stadig flere blir smittet og dør av denguefeber.

TEKST: LUCA KLEVE-RUUD

Denguefeber er i dag den mest utbredte myggoverførte sykdommen i verden. Over fem millioner mennesker ble smittet i 2023, og mer enn 5500 personer døde av sykdommen i de 20 mest utsatte landene i verden. Dette er en økning på 30 prosent sammenlignet med året før, viser analyser utført av Redd Barna.

– 2023 har vært et katastrofalt år. Barn har dødd, andre har fått utdanningen sin avbrutt og familier har fått dårligere økonomi, sier Dr. Yasir Arafat i Redd Barna. Han er utdannet lege og jobber som seniorrådgiver innen helse og ernæring i Asia.

BARNA RAMMES

130 land er risikoutsatt. Dette tilsvarer omtrent halvparten av verdens befolkning, deriblant 1,3 milliarder barn. Siden barn tilbringer mye tid utendørs og har et svakere immunforsvar enn voksne, blir de lettere smittet av infeksjonssykdommen.

Barn under fem år er spesielt utsatt for alvorlige komplikasjoner som dehydrering og sirkulasjonssvikt, noe som i verste fall kan føre til at de dør av sykdommen. Selv om barna overlever, kan livene deres likevel bli dramatisk endret om foreldrene blir syke.

– Sykdommen kan føre til at barnas foreldre dør eller at omsorgspersoner blir ute av stand til å ta vare på dem i lengre tid, sier Arafat.

KLIMAENDRING BIDRAR

Bangladesh opplevde i år en lengre monsunsesong enn vanlig. Sammen med økte nedbørsmengder og høyere temperatur, resulterte dette i en betydelig økning i antallet tilfeller av denguefeber. I 2023 ble det registrert over 320 000 smittede og 1700 dødsfall, en dramatisk økning fra året før, hvor 62 000 ble smittet og 281 døde.

Trenden med økende smitte er ikke begrenset til Asia. Antallet smittetilfeller har også økt dramatisk i Sør-Amerika. Værfenomenet El Niño førte i 2023 til kraftig regn, flom og økte temperaturer. Dette ga gode forhold for smittebærende mygg. I Peru ble over 270 000 mennesker smittet av denguefeber, inkludert over 80 000 barn. På grunn av utbruddet, erklærte landet unntakstilstand i 18 av sine 24 provinser.

Også i Vest-Afrika har det vært en markant økning av denguetilfeller. Burkina Faso rapporterte i fjor om 511 dødsfall, en betydelig økning fra tidligere år. Ifølge landets helsedepartement ble 50 000 smittet.

MÅ TA GREP

Under klimatoppmøtet i Dubai oppfordret Redd Barna verdens ledere om å ta grep i kampen mot klimaendringer. Hyppigere og mer ekstreme værhendelser bidrar til at dengufeberen sprer seg til nye områder og forlenger myggsesongen i land hvor sykdommen allerede er til stede.

– Vi trenger lokale planer for å bekjempe dengue, og vi trenger at regjeringer involveres. Det skal ikke bare være helsedepartementene sin oppgave å kontrollere myggen og sykdommen, sier Dr. Arafat, som ønsker bedre planlegging.

SPRER SEG TIL NYE STEDER

Fram til slutten av 1940-tallet forekom denguefeber oftest i Sørøst-Asia, men siden 50-tallet har sykdommen spredt seg til stadig nye områder. I dag er det regelmessige utbrudd i over 100 land. I fjor var det også utbrudd i både Spania, Frankrike og Italia. Stigende temperaturer, lengre somre, mildere vintre og økt reiseaktivitet har gjort at selv det kalde nord er litt mer utsatt. I fjor ble det påvist denguemygg (Aedes Albopictus) i Sverige for første gang. Egg fra Aedesmyggen ble funnet i to planter importert fra Spania. I Norge har man ikke påvist myggen, men nye tall fra FHI viste at norske reiserelaterte tilfeller av denguefeber økte med 53 prosent fra 2022 til 2023. l

DETTE GJØR REDD BARNA

■ Redd Barna arbeider aktivt for å påvirke verdens ledere til å iverksette tiltak mot klimaendringer.

■ Vi tilbyr barn og deres familier helsetjenester, inkludert behandling av sykdommer som denguefeber.

■ For å øke bevisstheten og forebygge infeksjoner, samarbeider vi med skoler og lokalsamfunn.

■ Vi samarbeider også med organisasjoner som World Mosquito Programme for å bidra til å redusere spredningen av dengue.

Dengue feber

Denguefeber forekommer hyppigst der Aedesmygg trives. Den formerer seg i stillestående vann og gjerne i menneskeskapte vannkilder, for eksempel i plastkanner, beholdere for oppsamling av regnvann og bildekk. Sykdommen opptrer derfor oftest etter regn, og hyppigst i urbane områder.

dengue

1 Frisk Aedesmygg

Dette sprer smitte

økt reiseaktivitet klimaendringer store byer og urbane strøk stillestående vann som i svømmebasseng, sølepytter, vanntanker, bildekk eller rør.

Etter ti dager kan myggen overføre viruset gjennom nye stikk. Den kan nå smitte mennesker resten av sin levetid.

3

2

390 millioner

Det er en betydelig forskjell mellom antallet rapporterte tilfeller av denguefeber og det anslåtte antallet faktiske smittede.

Hovedårsaken er at et stort flertall av tilfellene har så milde symptomer at de oppleves som en forkjølelse, eller ikke gir symptomer i det hele tatt, noe som fører til at mange ikke søker legehjelp.

Dette resulterer i at det faktiske antallet denguetilfeller er betydelig underrapportert. I tillegg blir mange tilfeller feildiagnostisert eller ikke rapportert inn som dengue. Ifølge Verdens helseorganisasjon viser beregningsmodeller at det trolig blir smittet 390 millioner mennesker av dengue hvert eneste år.

Myggen stikker en denguesmittet person og blir infisert med viruset

FORDØYELSESSYSTEMET magesmerter, lite eller ingen matlyst

MUSKEL- OG SKJELETTSYSTEMET smerter i muskler og ledd, ryggsmerter

Denguefeber ble første gang beskrevet i Philadelphia i forbindelse med en større epidemi som rammet Afrika, Asia og Nord-Amerika.

Myggens rolle som vektor ble først identifisert.

1780

Symptomer ved smitte

HODET hodepine, kvalme, oppkast, tretthet, smerter bak øynene

SIRKULASJONSSYSTEMET unormalt lavt antall hvite blodceller, lav konsentrasjon av blodplater, blødninger, kan besvime

IMMUNSYSTEMET høy feber, DSS, dengue shock som kan føre til organsvikt

Denguefeber ble den andre sykdommen i historien (etter gulfeber) hvor man påviste at sykdom var forårsaket av et virus.

HUDEN utslett

Dette er noen av landene med mest registrert smitte i 2023

5 000 000 smittet

700 arter

Det finnes i dag over 700 arter Aedesmygg.

Aedes Aegypti og Aedes Albopictus kan overføre gulfeber-, dengue-, chikungunyaog zikavirus.

Aedes Aegypti er den mest effektive smittesprederen. Den suger kun blod fra mennesker og oppholder seg der det bor mennesker. Den tåler temperaturer ned til 10°C.

Aedes Alboppictus er mest utbredt og eggene kan tåle temperaturer ned til -10°C. Men den er mindre effektiv når det gjelder å overføre virus.

Myggen legger 200 egg av gangen og kan i løpet av sin levetid produsere fem kull.

Siste

5500 døde

4 Friske personer blir stukket og smittet av den infiserte myggen

Denguefeber spres av Aedesmyggene Aegypti og Albopictus. Tross den beskjedne størrelsen på bare 3-7 mm er Aedesmyggen i stand til å forårsake betydelig skade.

Viruset

4

milliarder mennesker bor i områder med risiko for denguefeber.

Viruset

1927-28

1936

1950

2023

Ingen registrert smitte

0,001 – 1 smittede per 100 000 innbyggere Fler enn én smittede per 100 000 innbyggere

75%

av alle som blir infisert, får ingen eller milde symptomer.

Enkelte tilfeller og mindre utbrudd i SørEuropa i årene som har fulgt siden.

2010

Kilde: FHI

Kilde: WHO 2023

5%

av de som har symptomer, utvikler alvorlig dengue.

50%

Halvparten av jordens befolkning er i fare for å bli smittet av dengue.

større utbrudd i Europa var i Hellas disse årene.

ble identifisert.

spredte seg fra Sørøst-Asia til alle verdensdeler fra 50-tallet og utover.

Menneskerettighetsforkjemperen Narges Mohammadi sitter fengslet i Teheran og kunne ikke motta prisen selv. Hun ble tildelt fredsprisen for sin kamp mot undertrykking av kvinner i Iran.

FESTFORESTILLING FOR FREDSPRISVINNEREN

Stemningen stod i taket da mer enn 200 skolebarn var samlet på Nobels Fredssenter for å hylle fredsprisvinner Narges Mohammadi under Redd Barnas Fredsprisfest 10. desember.

TEKST: MERETE REME OG BRAGE BERGLUND

Fredsprisvinneren ble hedret med en times festforestilling hvor barn og unge danset, sang, framførte musikk, egenskrevne tekster og skuespill fra

scenen. Tradisjonen tro ble arrangementet planlagt av en egen festkomité bestående av 12 syvendeklassinger fra Grünerløkka, Kampen og Vålerenga skole, som var både programledere, presseansvarlige og skuespillere underveis i forestillingen.

Redd Barnas Fredsprisfest er en fast del av det offisielle programmet for Nobels Fredspris, som i 2023 ble tildelt den iranske journalisten og kvinnerettighetsaktivisten, Narges Mohammadi. Hun ble tildelt fredsprisen for sin kamp for frihet og for kvinners rettigheter i Iran. Det var Mohammadis to barn, 17 år gamle Ali og Kiana Rahmani, som mottok prisen på vegne av moren som selv sitter fengslet i Iran.

Rahmani-søsknene var blant æresgjestene som deltok på Redd Barnas Fredsprisfest, og de ble øn-

sket varmt velkommen opp på scenen av barna i festkomiteen. En rekke medier hadde møtt opp for å dekke begivenheten, som også ble direktesendt på NRK1.

SENDTE HILSEN

På scenen ble fredsprisvinnerens barn intervjuet av de unge programlederne, som blant annet spurte om de trodde forandring er mulig.

– Ja, det er selvfølgelig det vi håper på. Med mye håp, besluttsomhet og motivasjon, tror jeg at forandring er mulig. Det er det vi alle kjemper for, og vi kjemper for en bedre framtid. Jeg tror det er mulig. Vi må kjempe for dette for å få demokrati og varig fred, svarte fredsprisvinnerens datter, Kiana Rahmani.

Fredsprisvinnerens to barn takket alle de frammøtte og mottok et signert bilde i gave fra barna i festkomiteen.

Før æresgjestene dro videre til selve prisutdelingsseremonien, sendte fredsprisvinnerens sønn en hilsen til de frammøtte elevene i publikum.

– Kjære barn, jeg vil gjerne si noen ord til dere som en venn. Dere er i dag i et utviklet land med gode verdier. Ta godt vare på disse verdiene. Ta vare på dere selv. Tro på de voksne, tro på dere selv, og gjør de tingene dere liker. Jeg er veldig glad for denne varme velkomsten, og jeg er også veldig rørt. Jeg håper å se dere igjen en dag.

Redd Barnas Fredsprisfest 2023 ble til slutt rundet av med et forrykende avslutningsnummer, hvor unge talenter framførte en spesialversjon av låta «We don´t run from anyone» av Amanda Delara og produsent Thomas Kongshavn. l

Ali og Kiana Rahmani fikk se en fantastisk festforestilling arrangert av årets komité, som besto av 12 syvendeklassinger fra Grünerløkka, Kampen og Vålerenga skole.

FORELDRE UTEN FILTER

Noen foreldre har ingen grenser for hva de legger ut på sosiale medier om sine håpefulle små.

Dette kan slå tilbake på barna, viser en ny rapport fra Redd Barna.

TEKST: ELIN TOFT

Du har kanskje gjort det selv: Lagt ut et bilde på sosiale medier av verdens skjønneste unge. På stellebordet i bleie. Første skoledag med skjevt smil og ransel på ryggen. På stranda en fin sommerdag.

Kan det være så farlig, da?

– Ja, sier Kaja Hegg, rådgiver på barns digitale hverdag i Redd Barna.

– Vi voksne må bli mye mer bevisste på hva vi legger ut, slik at vi ikke krenker eller skader barn.

DELER BILDER HVER DAG

I løpet av ett år deler halvparten av norske foreldre bilder eller videoer av barnet sitt på sosiale medier som Instagram, Facebook eller Snapchat. De ivrigste deler bilder av barna sine hver eneste dag, året rundt.

En norsk 12-åring har i snitt over tusen bilder av seg selv på sosiale medier – bilder som er lagt ut av foreldrene. De gjør det i beste mening, men det kan få følger som de ikke har tenkt over.

Når vi spør Kaja Hegg om hva som har opprørt henne mest, lander hun på dette:

– Foreldre som deler veldig privat informasjon om barna. For eksempel så jeg et bilde av et barn som ennå ikke hadde våknet opp etter en operasjon. Slike poster

Redd Barna har gjennomført seks samlinger med til sammen 38 ungdommer mellom 15 og 18 år som har formidlet sine erfaringer og synspunkter rundt foreldres deling av bilder i sosiale medier. Samlingene danner grunnlaget for rapporten Foreldre uten filter, der vi også hører fra fagfolk fra ulike fagområder og foreldre som er aktive på ulike sosiale medier. t

ALLE BARN HAR RETT TIL PRIVATLIV

FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til privatliv. Jo eldre og mer modent barnet er, desto mer skal meningene deres tillegges vekt. Personvern og retten til privatliv handler i stor grad

om å ha kontroll over hvilken informasjon om deg som er tilgjengelig for andre på nett. Det handler også om retten til å utvikle sin egen identitet og å bestemme hvilket bilde omverdenen skal ha av deg.

«Noen ganger har jeg gått inn på Facebook-en til mamma, og så har hun posta bilder av meg uten at jeg visste det.»

JENTE

I UNDERSØKELSEN

er veldig invaderende og respektløse, selv om det der og da føles riktig.

Forstår du gleden som foreldre og besteforeldre har av å legge ut bilder av sine skjønne barn?

– Ja, det forstår jeg veldig godt! Og for all del; barna vi har snakket med synes selv det er helt innafor og hyggelig med bilder fra en skoleavslutning, konfirmasjon, fotballturnering eller en juleferie. Men vi må ta inn over oss at når vi stadig legger igjen spor etter barna på sosiale medier, blir summen til slutt stor. Barna får et digitalt fotavtrykk lenge før de selv har begynt å bruke internett. Dette kan påvirke dem negativt, sier Hegg.

ER REDD FOR Å SKAMME SEG

Det er først nå i dag at barn og unge selv kan fortelle hva de synes om foreldrenes posting. Dagens 18-åringer er de første barna som er blitt «utsatt» for foreldrenes posting av bilder og videoer fra de var små.

Redd Barna har i rapporten Foreldre uten filter snakket med 38 ungdommer om bildedeling for å få deres syn på saken. Og hva forteller de?

De er slett ikke totalt avvisende til at foreldre og besteforeldre deler på nett. Men om det er greit eller ikke, avhenger av flere forhold, sier ungdommene.

Har foreldre eller besteforeldre spurt først om det er ok å legge ut et bilde eller en video? I så fall er det greit. Er bildene tatt i en sårbar eller intim situasjon? Ikke greit. Kan bildene bare ses av en liten gruppe, for eksempel bare familien? Greit. Er det bare snakk om et bilde i ny og ne? Greit. Skal bildene brukes kommersielt? Ikke greit!

Samtidig forteller både ung.no og veiledningstjenesten slettmeg.no at de stadig blir kontaktet av barn som ønsker hjelp med å få slettet poster om dem som foreldre har delt på nett.

Barn og unge er først og fremst opptatt av hvordan venner og folk de kjenner oppfatter det som foreldrene har lagt ut om dem. De er redde for at foreldrene legger ut noe som er pinlig for dem eller som de skammer seg over.

Men foreldrenes deling på nett handler også om noe langt alvorligere enn hva barna tenker her og nå: utlevering og eksponering av privat og sensitiv informasjon om barn.

INNSAMLING AV PERSONDATA

Den uskyldige delingen av bilder på sosiale medier og bruk av nyttige apper fører med seg noe som slett ikke er så uskyldig likevel, men tvert imot ganske skremmende: Teknologiselskaper sitter etter hvert på enorme mengder data om hvert enkelt

SÅ MYE DELER VI

Tall fra Medietilsynet viser at 62 prosent av norske foreldre har delt bilder eller video av barnet sitt på sosiale medier som Instagram, Facebook eller Snapchat de siste 12 månedene. Noen foreldre deler bilder av barna sine på sosiale medier hver dag. Noen få foreldre deler aldri bilder av barna på nettet.

62% SEKSUALISERTE BILDER

Kilde: Medietilsynets rapporten Småbarn og medier 2022

I Frankrike har de i 2023 behandlet en ny lov som skal regulere foreldres eksponering av barn på nett. I lovforslaget vises det til at halvparten av alle bilder som utveksles i nettfora der barn seksualiseres, opprinnelig ble postet av foreldre på sosiale medieplattformer. Kilder: Medietilsynet, UNICEF Norge

«Man gjør kanskje dumme og barnslige ting når man er tolv, som man ikke vil vedkjenne seg når man er noen år eldre. Den samme dynamikken skjer i møte med foreldrenes delinger, fra turer i fjellet til ferier og familieselskaper.»

PETTER BAE BRANDTZÆG, PROFESSOR VED UIO

barn, uten at barna selv har noe de skulle sagt.

For nissen følger med på lasset. Innsamlingen av persondata er massiv. Og det skjer ikke bare gjennom sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. Foreldrene legger etter seg (og dermed også etter barnet) en underskog av digitale spor gjennom for eksempel helseapper og digitale diskusjonsfora om foreldreskap og oppvekst.

– Det er mange åpne foreldregrupper i sosiale medier, særlig på Facebook, der foreldre lufter tanker og råd om alt fra lommepenger, husregler og regulering av skjermtid til mobbing, skolevegring og sosiale utfordringer. Her kan også barns diagnoser, bekymringer for atferd, problemer med samværsordninger og rusbruk deles under fullt navn, sier Kaja Hegg.

Dette bekymrer Redd Barnas ekspert:

– Ulike helse- og foreldreapper kan registrere alt fra barnets fysiske mål og søvnmønstre til kaloriinntak, dotrening og legebesøk. Det finnes også en rekke populære lærings- og spillapper og sosiale medier som ber om tilgang til kamera, mikrofon, bildebibliotek, posisjon og kontakter. Det er i dag ingen oversikt over hva som samles inn av informasjon om barna, eller hvem som gjør det.

ØNSKER IKKE FORBUD

Vi bør være langt mer opptatt av hvordan denne informasjonen kan bli brukt og misbrukt av andre, mener Hegg.

– Informasjon om barn som kanskje er sårbare en periode i livet, kan misbrukes av folk med dårlige hensikter. Kunstig intelligens som kan manipulere bilder og videoer. For eksempel kan et uskyldig barnebilde manipuleres og seksualiseres. Legger du ut et bilde på sosiale medier har du ingen kontroll på hvem som kan få tak i informasjonen og i verste fall misbruke den, forteller Hegg.

Vil Redd Barna ha et forbud mot deling av bilder og sensitiv informasjon av barn på nett?

– Vi ønsker først og fremst at folk får en større bevissthet rundt det å dele bilder og info åpent. Spør deg selv før du deler: Er det så smart? Er det viktig, og er det nødvendig? Ikke minst: hver gang du deler et bilde eller informasjon om barnet; spør deg selv om det faktisk er til barnets beste.

Hva er din anbefaling til dem som ønsker å dele? – Spør barna om de synes bildet er fint! Og hør på hva de sier. Respekter dem hvis de sier nei til deling. Er barna for små til å spørres: vær selektiv med hvem du deler med. Del heller med noen få nære venner og familie. Du trenger ikke dele åpent med 800 bekjente på Facebook. l

Mange voksne deler bilder av barn i sosiale medier og på nett. Vi har snakket med flere barn og unge som ikke synes det er greit at voksne deler bilder av dem uten å spørre. Hvordan kan du som voksen være et godt forbilde og ivareta barns rett til privatliv?

5 foreldretips om deling av bilder av barn

Her er Redd Barnas fem råd

1 2 3 4 5

Spør om lov til å

dele bilder

Spør egne barn om lov til å legge ut bilder av dem. Gjør det lett for dem å si nei. Selv om du synes et bilde er fint er det ikke sikkert at barnet liker det, barn er forskjellige. Ønsker du å legge ut bilder av andres barn, skal både barnet selv og foreldrene gi sin tillatelse.

Ikke ta eller del utleverende bilder

Sett deg selv inn i barnets situasjon. Voksne vil ikke godta å bli tatt bilde av i øyeblikk som oppleves krenkende. Still kontrollspørsmålet; ville jeg lagt ut dette bildet om det var meg selv? Barn har rett til å behandles med samme respekt som voksne.

Del bilder i lukkede grupper

Det er hyggelig å dele bilder av barna med besteforeldre og venner. Derfor er det fint å dele i lukkede grupper kun med dem man velger selv å dele med. Bruk personverninnstillinger og begrens tilgangen til hvem som kan se bildene.

«Spør oss før du deler bilde av oss. Selv om du synes bildet er fint, er det ikke sikkert vi synes det. Og barn er forskjellige, noen vil synes det er greit, andre ikke. Derfor må du alltid spørre først.»

DETTE

Ha fokus på situasjoner og opplevelser

Tenk på hva du ønsker å formidle og hva du ønsker å dele med andre av felles opplevelser med barn. Ta bilder av en situasjon der barnet ikke er i fokus alene. Situasjonsbilder kan være bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet. Hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Fokuser på hyggelige og morsomme situasjoner.

Husk at bilder kan misbrukes

Ikke del bilder av lettkledde og nakne barn. Alle bilder kan kopieres, deles og brukes i sammenhenger du ikke har kontroll på. Bildet kan misbrukes og settes inn i helt andre situasjoner enn de er tenkt. Ta forholdsregler før du deler bilder i åpne fora.

TRANGT INNE, FARLIG UTE

– De vet at vi bor dårlig, men overser problemet! Når skal politikerne slutte å snakke og begynne å gjøre noe?

TEKST: ELIN TOFT

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

De er lei av å bli oversett, de fire tenåringsjentene som vi møter en ettermiddag i en av Oslos mest utsatte bydeler. Ute snør det tett, og vi har satt oss inn på en lokal kafé for en prat.

Temaet vi skal snakke om er sensitivt, og de ønsker ikke å stå fram med navn og bilde. Vi har derfor anonymisert jentene og gitt dem fiktive navn. Jentene mener det er åpenlyst for alle at forholdene i kommunale boliger som regel er veldig dårlige, men at politikerne hverken hører eller handler. – Kanskje de synes det er for vanskelig å gjøre noe, undrer «Amira».

RETT TIL Å BO TRYGT

Hvordan har barn og unge i kommunale boliger det egentlig? BOVEL (Senter for bolig- og velferdsforskning) har i samarbeid med Redd Barna prøvd å finne ut av akkurat det. Senhøstes 2023 kom rapporten «Ungdom i kommunale boliger». Rapporten tar utgangspunkt i Oslo og områder der det bor mange barn i kommunale boliger. Rundt 4500 barn vokser opp i kommunale boliger i hovedstaden, viser statistikk fra 2022.

Dette er første gang noen har snakket direkte med unge selv og lyttet til deres opplevelser og tanker rundt dette brennbare temaet.

– Vi har lenge vært bekymret for bosituasjonen til barn og unge, særlig de som bor i kommunale boliger. Barn har rett til å bo trygt og godt! Forskningen som er gjort, er i hovedsak knyttet til voksne beboere. Men vi har lite informasjon fra barn og unge, og hva de selv mener kan gjøres for at det skal være trygt og godt å bo i en kommunal bolig, sier spesialrådgiver Stina Eiet Hamberg i Redd Barna. Hun legger til at når fattigdommen vokser, får flere barnefamilier problemer med å finne et bra sted å bo. Fattige familier flytter mye og bor ofte i dårlige leide boliger, både kommunale og private. I mange kommuner er det i tillegg lite penger til å vedlikeholde de kommunale boligene, slik at standarden i mange tilfeller er svært lav.

TRIVES I BLOKKA

De fire venninnene «Amira», «Jasmin», «Sarah» og «Samira» bor i kommunale leiligheter i samme område i Oslo, og går i første klasse på videregående. Sammen med seks andre unge har de bidratt i rapporten med dybdeintervjuer. I alt har 20 gutter og jenter i tenårene vært med i prosjektet, forteller Frederick Reiersen, som er rådgiver på barns medvirkning i Redd Barna. Han har hatt jobben med å gjøre intervjuene, og beskriver ungdommene som omsorgsfulle, kloke og reflekterte.

Venninnegjengen svartmaler på ingen måte boforholdene sine. De trives på mange måter i blokka.

Her kjenner de alle, både barn og voksne. Kjeder de seg, kan de stikke inn til en venninne i en annen etasje. Det finnes snille «tanter» over alt. Kunne de velge, ville tre av de fire fortsette å bo samme sted.

– Det er jo her jeg har vokst opp, gått i barnehage og på skole. Jeg har jo ikke lyst til å flytte fra vennene mine, sier Sarah.

Men så er det baksiden av medaljen. Ungdommene trekker særlig fram to forhold: at leilighetene de bor i er veldig trange, og at det er psykisk syke og mennesker med rusavhengighet i enkelte boenheter rundt dem.

– Det er ikke gøy å bo samme sted som narkomane og folk som er sjuke, sukker Amira.

– Det er verst med de narkomane. De lager mye bråk og skremmer ungene. Og så er det ofte utrykninger i nabolaget til folk som er dårlige.

– Det var mye bråk med noen naboer da jeg var yngre. De festa og bråkte, så vi var våkne hele natta. Skreik og ropte så vi hørte dem gjennom de tynne veggene. Heldigvis flytta de, legger Jasmin til.

BOR ALTFOR TRANGT

I takt med nedbyggingen av sentrale institusjoner, har pasientgrupper med problemer innen rus og psykiatri blitt flyttet over i kommunale boliger.

– Dette kan føre til en veldig utrygg og usunn blanding av barnefamilier, rusmisbruk og alvorlig psykiatri. Det er ikke bra for barn å vokse opp under slike forhold, sier Stina Eiet Hamborg.

Det har også ført til et enda større press på kommunale boliger. De siste årene har det også kommet mange flyktninger til Norge. Disse to faktorene, blant andre, har gjort det stadig vanskeligere å komme gjennom nåløyet og få tildelt en kommunal bolig. Samtidig er mange av boligene altfor små for mange store barnefamilier.

Frederick Reiersen sier det slik:

– Vi som ikke bor slik, skjønner ikke helt hvor trangt mange har det i kommunale boliger.

De fire venninnene deler alle rom med søsken. I en av familiene er det sju personer som deler tre soverom. Amira har bodd på rom med to søstre, men nå har storesøsteren flyttet hjemmefra.

– Så nå er det jeg og lillesøster. Det er både fint og vanskelig å dele rom med en som er tre år yngre enn meg. Jeg føler meg aldri aleine, og det er fint. Samtidig går vi hverandre på nervene. Du trenger litt privacy, lissom, smiler Amira.

PRESSET UT PÅ GATA

Flere av ungdommene som er intervjuet i rapporten, forteller at de ikke har «innetid», men «utetid». De kommer hjem fra skolen, spiser kanskje noe og setter fra seg skolesekken. Så må de ut av leiligheten. Det er for urolig og bråkete hvis alle t

KOMMUNALE BOLIGER

«UNGDOM I KOMMUNALE BOLIGER»

■ Forskningsprosjekt av BOVEL –Senter for bolig- og velferdsforskning ved Oslo Met.

■ Gjennomført sammen med Redd Barna og finansiert av Damstiftelsen.

■ Forskerne Ingar Brattbakk og Frederick A. Reiersen intervjuet i 2023 ti ungdommer fra helkommunale blokker i Oslo. Reiersen arbeider nå med barns medvirkning i Redd Barna.

HVA ER EN KOMMUNAL BOLIG?

Hvis du ikke kan skaffe deg et sted å bo på grunn av dårlig økonomi, helse eller sosiale problemer, kan du søke om kommunal bolig. Kommunal bolig leier du vanligvis for tre til fem år. Du kan søke om å leie lenger hvis du eller familien har behov for det.

Oslo: 13 567

Bergen: 5 610

Trondheim: 4 069

Stavanger: 3 027

Kristiansand: 2 152

Bærum: 2 085

Drammen: 2 029

Sandefjord: 1 579

Asker: 1 483

Ålesund: 1 443

Fredrikstad: 1 403

Tromsø: 1 365

Tønsberg: 1 343

Sandnes: 1 294

Skien: 1 185

Lillestrøm: 1 126

Larvik: 1 111

Bodø: 1 101

Moss: 1 019

Sarpsborg: 1 014 0

SAMLER SEG I BYENE

Oslo har flest kommunale boliger av samtlige 357 kommuner her til lands. På de første 20 plassene på listen finner vi nesten bare store og mellomstore byer, samt noen store kommuner på Østlandet.

«Det er verst med de narkomane. De lager mye bråk og skremmer ungene. Og så er det ofte utrykninger i nabolaget til folk som er dårlige.»

■ Sørg for at barnefamilier får store nok boliger.

■ Ikke bland barnefamilier og folk som strever med rus og psykiatri.

■ Ansett ungdomsfaddere og noen som passer på i utsatte områder.

■ Gi hjelp til foreldre som trenger støtte.

■ Sørg for at det er trygge steder å være utendørs.

■ Gjør fritidsaktiviteter gratis.

■ Kollektivtransport må bli gratis.

■ Tilby turer og ferier uten egenbetaling.

UTKANT-NORGE SER ANNERLEDES UT

Ser vi på hvor mange kommunale boliger det er i norske kommuner i forhold til folketallet, endrer bildet seg totalt. På denne listen, som viser kommunale boliger per 1000 innbygger, finner vi små kommuner i Utkant-Norge.

Loppa: 96

Grong: 78

Hattfjelldal: 74

Rødøy: 70

Lurøy: 68

Namsskogan: 66

Vardø: 66

Ibestad: 66

Kvænangen: 66

Bykle: 65

Modalen: 63

Lebesby: 63

Røyrvik: 61

Osen: 60

Skjervøy: 60

Hasvik: 57

Rollag: 56

Måsøy: 56

Vevelstad: 55

Gildeskål: 55

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

barna i en stor søskenflokk er hjemme samtidig. De får ikke komme inn igjen før småsøsken er lagt for natta.

– Dette er kjempeskummelt for barna, sier Eiet Hamberg og legger til:

– Hvis barna bor i miljøer der det er mye rus og psykiatri, er det utrygt for dem å være ute. Utemiljøet har også store ringvirkninger på hvordan de gjør det på skolen, og om de deltar på fritidsaktiviteter.

Samira forteller at det er særlig yngre gutter som er mye ute.

– En ting er at de tuller med gamle folk – det er jo ikke bra. Det som er verre, er at noen havner i farlige situasjoner – i verste fall i kriminalitet, sier hun.

Noen barn blir med andre ord presset ut på gata på grunn av trangboddhet. Om dette kan være første steg på veien til gjengdannelse og kriminalitet, er det forsket lite på. Men Redd Barna mener det er mange grunner til å være bekymret for familier med mange barn som blir plassert i altfor små boliger.

– Vi ønsker at det kommer standarder for familieboliger som kommunene er forpliktet til å følge. Og så må barns beste legges til grunn når en bolig blir tildelt, sier Eiet Hamberg. Hun roser Oslo kommune for å ha gjort mye bra, som å innføre nye retningslinjer for kommunale boliger. De har blant annet utvidet tiden som en familie kan få lov å bo i samme kommunale bolig, noe som vil sikre at barn kan gjennomføre skolegangen på samme skole og ikke må flytte ofte, slik det har vært til nå.

– Det bør komme en mer sosial boligpolitikk, slik at barna får den støtten de trenger og familier får hjelp til å skaffe seg bedre boforhold, kommenterer Eiet Hamberg.

LINK TIL FATTIGDOM

Ungdommene i rapporten gir politikere og myndigheter åtte gode råd. Når Jasmin, Sarah, Amira og Samira skal trekke fram de to viktigste, er valget lett: Politikerne bør ordne opp i trangboddheten og slutte å blande barnefamilier med mennesker med rusproblemer eller psykiatri.

Fiks dette først, er rådet fra jentene. Men de er også opptatt av å se sammenhengen mellom kommunale boliger og fattigdom.

– Vi bor jo i kommunale boliger på grunn av noe. Noen har syke foreldre, andre har foreldre som ikke kan jobbe. Noen av de voksne kan ikke så godt norsk. Felles er at vi har lite penger. Både vi og foreldrene våre trenger støtte, er jentene samstemte om.

De ønsker også gratis transport, gratis turer og ferier og voksne assistenter i nabolaget.

Frederick Reiersen etterlyser mer informasjon og kunnskap.

– Det finnes ingen oversikt over hvor mange barn som bor i kommunale boliger, det føres kun statistikk ved innflytting. Vi har også begrenset informasjon om standarden som tilbys. Det vi imidlertid vet, er at det er et voldsomt press på boligene. Vi trenger et bedre datagrunnlag for at det kan tas bedre politiske beslutninger, sier han.

Stina Eiet Hamberg og Frederick Reiersen forventer raskere politiske prosesser:

– Det er påfallende at det ikke er gjort noe fra politisk hold for lenge siden for å bedre standarden på de kommunale boligene. Hvordan vi bor, henger nøye sammen med hvordan vi har det. Skal vi bryte mønstre med at fattigdom går i arv, er det lurt å starte med å sikre at alle barn bor trygt og godt, sier Hamberg og Reiersen. l

«Hvis barna bor i miljøer der det er mye rus og psykiatri, er det utrygt for dem å være ute.»

STINA EIET HAMBERG, REDD BARNA

Noen familier bor så trangt at barna må være ute etter skoletid og fram til de skal legge seg. Barna som er mye ute alene kan lettere bli utnyttet av kriminelle.

Vi har stilt den politiske ledelsen i Kommunalog distriktsdepartementet noen spørsmål om hvordan forholdene for barn i kommunale boliger kan forbedres. Statssekretær Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) har svart på epost.

- Kommunene har ansvaret

Redd Barna etterlyser nasjonale retningslinjer for kommunale boliger for barnefamilier, og at en vurdering av barnets beste alltid legges til grunn når bolig blir tildelt. Hvordan kan dette komme på plass?

– Det er et kommunalt ansvar å gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet i sin kommune. Det kommunale ansvaret er nylig tydeliggjort i «boligsosial lov», som trådte i kraft 1. juli 2023. Det kommunale handlingsrommet er viktig, og vi ønsker at kommunene skal kunne finne gode løsninger tilpasset lokale forhold. Vi har ikke konkrete planer for å lage nasjonale retningslinjer for kommunale boliger.

Hva vil regjeringen gjøre for at barna skal føle seg trygge, og ikke bli utsatt for voksne som sliter med rus og psykiatri?

– Regjeringen vil legge til rette for at kommunene kan følge opp sitt boligsosiale ansvar. Husbanken er en faglig støttespiller for kommunene, og veileder dem blant annet om den nye loven. Husbanken har en kunnskapsrolle på det boligsosiale området. De lager blant annet boligsosial monitor, som gir grunnlag for analyse og målrettede tiltak i hver enkelt kommune. Den har barn og unge som ett av sine temaområder.

Hva vil regjeringen gjøre for at barnefamilier skal få store nok leiligheter med bra nok standard?

– Regjeringen jobber på flere fronter og har satt i gang en rekke tiltak på det boligsosiale feltet. Vi har blant annet styrket Husbankens låneordninger, og familier med barn og unge er prioritert. «Startlånet» er et viktig virkemiddel som bidrar til at flere

kan gå fra leie til eie, med de fordelene det å eie bolig kan ha. I 2022 var 61 prosent av mottakerne av startlån barnefamilier.

Selv om det er krevende å tilby gode boliger til barnefamilier, skjer det også mye bra rundt om i kommunene. I en undersøkelse fra forskningssenteret BOVEL, som vi finansierer, fremkommer det for eksempel at en del kommuner ofte fornyer kontraktene der det er barn i husstanden av hensyn til bostabilitet.

I dag finnes det lite kunnskap om hvordan det er å være barn og bo i en kommunal bolig. Hvordan vil myndighetene hente erfaringer og innspill fra barn og unge over hele landet om dette?

Nancy Charlotte Porsanger Anti (Sp) er statssekretær i Kommunalog distriktsdepartementet.

«En god bolig er viktig for livskvaliteten og livsutfoldelsen vår. Den er et nødvendig utgangspunkt for å delta aktivt i arbeidsliv, ta skolegang og ha sosialt samvær. Samtidig er boligens nære omgivelser viktig for at vi skal oppleve trygghet og tilhørighet.»

KOMMUNAL- OG DISTRIKTSDEPARTEMENTET

– Regjeringen er opptatt av barns oppvekstsvilkår. Boligen og nærmiljøet er en viktig ramme for barn og unges oppvekst.

Vi jobber med en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk. Det boligsosiale feltet, inkludert barns oppvekstsvilkår, er et viktig tema i arbeidet med boligmeldingen. Planen er å legge frem meldingen for Stortinget denne våren. Staten og kommunene kan bli enda flinkere til å høre på barn og unges erfaringer og behov når vi skal finne gode løsninger som berører dem, også på boligområdet. Det er derfor viktig at barn er representert i det nasjonale brukerrådet for den sosiale boligpolitikken. Brukerrådet skal bidra til å gi myndighetene bedre kunnskap om hvordan politikken påvirker brukerne.

Hva vil dere gjøre for å sikre mer og bedre kunnskap om hvor mange barn som bor i kommunale boliger, og hvor lenge de bor der?

– Kunnskapen er blitt bedre de siste årene. Både BOVELs rapporter og rådene fra de unge har vært viktige. Husbanken har også utviklet et digitalt verktøy, kalt Kobo. Verktøyet vil lette prosessen med å søke, tildele og administrere kommunale utleieboliger, samt følge opp beboere. Kobo skal gjøre det lettere for kommunene å finne egnede boliger til vanskeligstilte barnefamilier og andre utsatte grupper. Den vil også kunne gi bedre statistikk i fremtiden, oversikt over hvem som bor i kommunale boliger og behovene deres, og om kommunale boliger. l

Mange barn og ungdommer synes det er fint å bo i blokk. Men det kan også føles veldig utrygt. I kommunale boliger bor det ofte mennesker med alvorlige psykiske problemer eller som sliter med rus.

TID SOM JULEGAVE

Redd Barnas frivillige bidro til at 150 barn fikk gratis julelunsj og pakker fra julenissen.

TEKST OG FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Bergenserne våknet opp til et uvanlig syn på julaften. Byen mellom de syv fjell og den ærverdige Ny-Krohnborg skole i Årstad bydel, var dekket i hvitt.

Inne på skolen er Sandra travelt opptatt med de siste forberedelsene. Litt stresset går hun i skyttel mellom lageret og den store hallen hvor julelunsjen skal finne sted. Som rådgiver for Redd Barna Vest har Sandra ansvaret for arrangementet, i samarbeid med Bergen kommune, Robin Hood-huset, og Møllaren Frivilligsentral. I løpet av de siste dagene har 47 frivillige hjulpet til med forberedelser og rigging av arrangementet.

STORT BEHOV

– Nesten 11 prosent av barn i Norge vokser opp i familiefattigdom, forteller Sandra.

Årstad bydel er det området med flest fattige familier i Bergen. Tradisjonelt har denne bydelen hatt mange arbeiderboliger og de sosiale utfordringene har vært store. I bydelen vokser hvert fjerde barn opp i fattigdom.

Julen er en tid fylt med store forventninger, men også en tid som kan bringe fram vanskelige følelser. Noen sliter med splittelse i familien, andre har mistet kjære, noen har flyktet

Martine (bildet til venstre) er fastgiver i Redd Barna, men ønsket også å gi av sin tid for å hjelpe andre. Hun er en av 40 frivillige som dukket opp på årets julelunsj i Bergen. t

«Julen er en sår tid for mange. Derfor er det fint at vi kan tilby en feiring uavhengig av hvem du er. Vi fokuserer først og fremst på at dette er en møteplass for familier over et godt måltid.»

SANDRA, RÅDGIVER I REDD BARNA

Bli frivillig!

fra krig og konflikt, noen har ikke økonomi til å feire, eller tilhører en annen religion.

– Julen er en sår tid for mange. Derfor er det fint at vi kan tilby en feiring uavhengig av hvem du er. Vi fokuserer først og fremst på at dette er en møteplass for familier over et godt måltid, sier Sandra.

Redd Barna trenger mange frivillige for å arrangere et så stort julearrangement. I fjor var det bare fem frivillige som stilte opp. Sandra er derfor spent på om alle som har meldt seg som frivillig i år stiller opp. Fjorårets arrangement var et prøveprosjekt med 45 deltagere. I år er det ventet 300 mennesker.

VIL GI NOE TILBAKE

Det er mindre enn ti minutter til de frivillige skal møte opp. Tre frivillige kommer inn døren i hallen, ser seg rundt og tar på seg røde Redd Barna-skjorter. Noen minutter senere kommer det et par til. Så en hel flokk.

– Det er 40 frivillige her nå. Så mange har vi aldri hatt før, sier Sandra, før hun ber om at alle skal samle seg rundt henne.

Blant de frivillige er Kateryna fra Ukraina. Hun kom til Norge for snart tre år siden for å jobbe på Universitetet i Bergen, og kjente den gang lite til Redd Barna.

– Kommunen skulle ha et arrangement for ukrainske flyktninger som kom til Norge etter at krigen startet. Men de hadde glemt å hente inn en profesjonell tolk, sier Kateryna.

Hun steppet på kort varsel inn som tolk og det var på dette arrangementet hun ble kjent med Sandra og Redd Barna.

– Jeg spurte om de trengte hjelp, og det gjorde de. Jeg meldte meg som frivillig samme dag.

Nå har Kateryna vært frivillig i to år, og dette er den andre julaften hun hjelper til. Hun har også deltatt på flere andre Redd Barna-arrangementer, som kinobesøk og turer til bondegårder. Kateryna føler det er viktig å gi av sin tid til dem som trenger det.

– De er alle våre barn, sier vi i Ukraina.

I kantinen, to etasjer over, er Oscar opptatt med å pakke inn julegaver til barna. Han er enig i det Kateryna sier.

– Folk setter veldig pris på det vi gjør og at vi hjelper til.

Dette er hans første julaften på dette arrangementet, men han har vært frivillig i snart fem år. – Jeg synes det er fint å kunne gi noe tilbake og hjelpe til.

ANBEFALES

Det begynner å bli hektisk for de frivillige. Hallen er nå full av barn, og fra scenen synges det julesanger. Familier forsyner seg med kyllingpølser, nøttestek og pinnekjøtt. Kateryna og de andre frivillige serverer så raskt de klarer.

I den andre enden av hallen sitter Martine som er godt i gang med å male ansiktet til et spent barn.

– Det er første gangen jeg er med som frivillig. Vi leste om hvordan man kunne gi av sin tid i avisen og bestemte oss for å bli med på denne julelunsjen.

Martine har fått med seg moren og søsteren sin. Familien følte at det var viktig å stille opp med mer enn bare penger, spesielt nå i julen.

– Vi er fastgivere i Redd Barna fra før av. Men det føles også godt å hjelpe til som frivillig. Jeg anbefaler alle å bli med på denne måten.

GLADE BARN

Julelunsjen nærmer seg slutten. Barna har storkost seg med god mat, lek, tegneaktiviteter og ansiktsmaling.

I et hjørne av lokalet oppdager noen barn julenissen som prøver å snike seg ubemerket inn. Han blir raskt omringet av 150 barn og ført opp på scenen.

– Har dere vært snille i år? spør julenissen og får et rungende ja fra de fleste av barna. Noen forstår ikke spørsmålet, men får god hjelp fra Kateryna og andre frivillige som oversetter raskt til ukrainsk og andre språk.

Barna er i ekstase og presser seg opp på scenen der julenissen nå har satt seg. Sandra må trå til for å sikre at alle barna får plass. Julenissen fisker opp en gave fra sekken og leser på lappen.

– Er det noen som er åtte år? roper han.

Et dusin hender strekkes opp i været. Nissen gir gaven til en åtte år gammel jente, som raskt river av gavepapiret. Hun bryter ut i et lite gledeshyl i det hun ser en Ty-bamse med glitterøyne og gir den en lang klem.

– Jeg synes det har gått kjempebra! Det var litt kaotisk, men det var så mye godvilje og bra stemning at jeg ikke ville vært det foruten, sier Sandra. Hun blir rørt av å tenke på hvor flinke de frivillige har vært. De har gitt av sin tid for å gi barn og familier en fin opplevelse i julen.

– Det var helt spesielt og en veldig fin opplevelse. Ikke minst gjør det noe å få så mange fine kommentarer fra deltakerne. Jeg vil veldig gjerne at vi får til dette arrangementet neste jul også. l

Bli med over 1000 Redd Barna-frivillige og gjør en forskjell.

For å skape et pusterom for de som opplever julen som en vanskelig tid, hadde 47 frivillige møtt opp for å ordne i stand årets julelunsj, som samlet over 300 personer.

– Har dere vært snille i år? spør nissen. Kveldens største høydepunkt var uten tvil da julenissen besøkte arrangementet. 150 barn flokket seg rundt ham og fikk utdelt gaver.

Oscar synes det er fint å kunne gi av sin tid til barnefamiliene som kommer. Han har vært frivillig i snart fem år, men dette er første gang han er med på julaften.

HOLD HÅPET OPPE

Lidelsene vi ser og hører om i Gaza er smertefulle. Jeg, i likhet med mange andre, føler meg hjelpeløs. Hvem kan få slutt på krigen mellom Hamas og Israel?

Mer enn 28 000 sivile er drept, deriblant over 12 000 barn. 12 000 barn. 480 skoleklasser med uskyldige barn som er drept.

Langt flere er skadet eller hjemløse. Hjelpeorganisasjoner har ikke sluppet inn med nok livsnødvendig hjelp. Noe som har ført til underernæring og sult, mangel på rent vann, varme klær og tak over hodet.

Kvinner føder uten bedøvelse, skadede og syke får ikke hjelp.

I januar beskrev utenriksminister Espen Barth Eide Gaza som et helvete på jord. Samtidig uttrykte han at det var små muligheter for en snarlig løsning på krigen.

Vi i Redd Barna er også sterkt preget av det som skjer. Vi har nå 25 kollegaer i Gaza. Våre kollegaer er også på flukt og frykter for sine liv på lik linje med alle andre. Så fort situasjonen tillater det, vil vi øke våre leveranser med nødhjelp, men slik situasjonen er i dag, er det alt for lite humanitær hjelp som

slipper inn. Det er fortvilende.

Våre krav har vært de samme hele tiden; frigivelse av alle gisler, varig våpenhvile, forutsigbar og tilstrekkelig humanitær hjelp.

Alle barn er uskyldige ofre for de voksnes krig. Dette gjelder barna i Gaza, på Vestbredden og i Israel.

Det gjelder også barn i Norge. Hverken muslimske barn eller jødiske barn har noe ansvar eller skyld for den krigen som nå utspiller seg i Midtøsten. Vi har alle et ansvar for å sikre at barn ikke utsettes for hets og diskriminering.

Det er vanskelig å finne håpet i denne situasjonen. Men håpet kan vi aldri gi opp. Uten håpet har vi ingenting igjen. Menneskene i Gaza har ikke råd til å miste håpet. Vi skylder dem og oss selv å holde håpet oppe.

På samme måte som det er mennesker som skaper krig, er det mennesker som skaper fred. Hvert enkelt menneske kan gjøre litt. Vi kan passe på at ingen barn i Norge utsettes for hets eller diskriminering på grunn av krigen i Gaza. Vi kan tenne lys, vi kan støtte organisasjoner som arbeider i Gaza, vi kan delta i ulike fredsarrangement-

er og forsøke å legge et enda større press på politikerne nasjonalt og globalt. Vi kan holde kontakten med mennesker vi kjenner som lever under urolige forhold i Midtøsten, og vi kan bli bedre kjent med mennesker som har kommet på flukt til Norge. l

Hilsen

Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Uganda, samt vårt arbeid i Norge.

Nordan støtter vårt internasjonale arbeid med å gi flest mulig barn skolegang.

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barn og deres klimakamp. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.

SAMARBEIDSPARTNERE

Pioneren

Munni (18) er en pioner i lokalsamfunnet sitt i Bangladesh, og stolt av å være den første og eneste jenta som driver med fiskeoppdrett.

– Når jeg forteller at jeg driver med oppdrett, får jeg mye skryt, sier Munni. Hun ønsker å være et forbilde for lillesøsteren Tanni (12).

Familien hennes har kjempet med å få endene til å møtes i lang tid, og Munni fikk derfor plass på Redd Barnas Suchana-program.

«Suchana» betyr «ny begynnelse» og har som mål

å hjelpe underernærte kvinner og barn.

Gjennom programmet har 18-åringen tilegnet seg verdifull kunnskap om barneekteskap, underernæring, beskyttelse mot klimaendringer og bærekraftig matproduksjon. Det var her hun oppdaget fiskeoppdrett og så en mulighet til å forsørge familien.

Med opplæringen og utstyret hun har fått fra Redd Barna, er hun nå blitt mer selvstendig og kan satse på matproduksjon som er tilpasset et endret klima. Hennes kunnskap og engasjement vil også andre i lokalsamfunnet kunne dra nytte av. l