Issuu on Google+

Redd Barna

magasinet 2/2014

POLAROIDBILDER:

FANT BARN ETTER RWANDAMASSAKREN RAPPORT:

AVDEKKER FATTIGDOM I EUROPA

LEO AJKIC:

– VÆR EN GOD KOMPIS! DETTE MENER BARN:

SLIK KAN VERDEN BLI BEDRE

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

TUSENÅRSMÅLENE:

VI ER PÅ RETT VEI, NÅ LAGER VI NYE MÅL B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O


REDD BARNA

MENER Verden er bedre enn vi tror!

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

I en tale til avgangskullet ved St. Andrews Universitet i Skottland i 1926, uttalte Fridtjof Nansen at «fremskritt innebærer at vi vet hvor hen vi beveger oss, og vi kan kun bevege oss mot ett fastsatt punkt». FNs tusenårsmål har gitt verden et historisk fastsatt punkt å bevege seg mot. De har bidratt til at verden i det store og hele ser bedre ut enn for tjue år siden. I skrivende stund er det 575 dager til tusenårsmålene går mot slutten, og vi trenger et nytt punkt å se fram mot, nye tusenårsmål. Det gir oss halvannet år til å enes om å være ambisiøse og kompromissløse for våre barns fremtid. Noe annet ville vært en fallitterklæring.

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 2/20 2/201 magasinet 2/2014 4 14

POLAROIDBIL DER: POLAROIDFAN BILDER:

T BARN FANT BARN ETTER NDAFANT BARN RWAN MAS DA- SAKREN ETTER MASSAKREN POLAROIDBILDER: ETTERRWA

RWANDARAPPORT: MASSAKREN RAPPORT:AVD EKKER AVDEK FATT KERIGDOM RAPPORT: FATTIG I EURO DOM PA AVDEKKER I EUROPA FATTIGDOM I EUROPA

LEOAJKIC: LEO AJKIC: LEO AJKIC:

VÆR– VÆR ––VÆR EN GOD ENGOD GOD EN KOM KOMPI KOMPIS! S! PIS! DETTE MENER DETTE MENER MENER DETTE BARN: BARN:

TUSENÅRSMÅ LENE: TUSENÅRSMÅLENE: TUSENÅRSMÅLENE:

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2013 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

90,6 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 9,4 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

SLIK KAN SLIK SLIK KAN VERD VERDE VERDEN N EN BLI BEDRE BLI BLI BEDRE BEDRE

PÅ VIVI ERER RE PÅ TT RE TT VE VE I, I, Å VINER PÅ RETT VEI, LA GR NÅ ER LA VI N GE VI YE E ML MÅ ÅL NÅ LAGER VINY NYE MÅL KLEVE-RUUD

Gapet mellom fattig og rik har økt. For å nå Tusenårsmålene har flere land gjennomført de letteste tiltakene først. De har gitt utdanning til middelklassegutten i byen, men ikke til den fattige jenta på landsbygda. Det betyr at de aller fattigste og mest marginaliserte ikke får ta del i økt tilgang til helsetjenester og utdanning, sammenlignet med de som har levd rett under fattigdomsgrensen.

Vi kan være generasjonen som avskaffer ekstrem fattigdom en gang for alle.

FOTO: LUCA

Likevel er det en sørgelig realitet at barns rettigheter fortsatt brytes hver eneste dag, i alle verdens land. 18 000 barn dør hver eneste dag av sykdommer og tilstander som enkelt kan forhindres. Millioner av barn står utenfor skolen og mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester, vann og sanitærforhold. Over en milliard mennesker lever fortsatt under den absolutte fattigdomsgrensen på 10 kroner dagen.

I dag vet vi at det kan skje: at vi innen 2030 faktisk kan komme helt i mål. En historisk oppnåelse er innen rekkevidde. Vi kan være generasjonen som avskaffer ekstrem fattigdom en gang for alle. Det krever politikere og partier som tør å bekjempe gapet mellom fattige og rike, fremfor «business as usual».

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Siden 90-tallet har vi sett en dramatisk framgang på menneskelig utvikling. Barnedødeligheten har nærmest blitt halvert fra 12 millioner årlig i 1990 til 6,6 millioner i 2012. 56 millioner flere barn får gå på skolen. Andelen mennesker som lever på under 10 kroner dagen er halvert. FNs tusenårsmål, det største løftet verden har gitt til fattige, har bidratt til denne enorme framgangen de siste 20 årene.

Tusenårsmålene – det største løftet som har blitt gitt til verdens fattigste – «går ut på dato» i 2015. En FN-ledet prosess for å få på plass nye tusenårsmål etter 2015 er allerede godt i gang. Dette gir verdenssamfunnet mulighet til å fullføre jobben, og til å samles om noen felles mål om at ingen skal være ekstremt fattige, ingen barn skal dø av sykdommer som enkelt kan forebygges, og alle barn skal få gå på skole og lære mens de går der. Dette betyr at vi fra 2016 kan få tusenårsmål som faktisk skal oppfylle barns universelle rettigheter.

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

En undersøkelse som svenske Gapminder gjennomførte tidligere i år, viser at nordmenn og svensker tror at verden ikke er blitt så mye bedre de siste 20 årene. Heldigvis stemmer ikke dette med virkeligheten.

PÅ FORSIDEN: Hun heter Priviledge, er seks år gammel og har mistet foreldrene i aids. Les mer på side 24. FOTO: Luca Kleve-Ruud


FOTO: COLIN CROWLEY/REDD BARNA

GJENFORENING: I år er det 20 år siden folkemordet i Rwanda, der over én million mennesker ble drept og over hundre tusen barn foreldreløse. Redd Barna klarte å gjenforene mange foreldreløse barn med sine familier ved hjelp av polaroid-bilder. Flodouard (bildet) er en av dem som ble reddet på denne måten. Les hele den sterke historien på side 6 – 9.

REDD BARNA MAGASINET 3


REDD BARNA-RAPPORT AVDEKKER:

FATTIGDOM RAMMER EUROPEISKE BARN Finanskrisens etterdønninger rammer med full kraft de aller yngste blant oss. En Redd Barna-rapport viser at sosial utestengelse og fattigdom nå rammer 27 millioner barn i Europa, og at antallet har økt kraftig den siste tiden. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

– Rapporten viser at et sjikt av barn i Europa enten allerede er fattige, eller er i ferd med å ramle utenfor det samfunnet de lever i. Altfor mange europeiske barn lever i fattigdom eller under veldig dårlige levekår, og det har eskalert de siste årene, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna. Dyster statistikk Mellom 2008 og 2012 økte barnefattigdommen i Europa med 1 million barn. Av dem havnet en halv million under fattigdomsgrensen bare i løpet av det siste året, mellom 2011 og 2012. – Vi syntes det var veldig voldsomme tall da vi så dem. Vi forbinder gjerne fattigdom med andre verdensdeler enn Europa. Men vi ser at det er flere og flere barn i Europa som lever på gata, blir kastet ut av hjemmene sine, ramler ut av skolen og har veldig dårlig helsestell, sier Raanes. Også fattige i Norge I Bulgaria og Romania lever over halvparten av barna i fattigdom. Også land som Hellas, Irland, Italia og Spania havner langt nede på den dystre statistikken, med over en tredel av barna under fattigdomsgrensen. I Sverige lever rundt 20 prosent av barna i fattigdom, mens andelen i for eksempel Danmark og Norge er henholdsvis 15,3 prosent og 11,9 prosent. Det betyr at hvert tiende norske barn er fattig. Noen av funnene i rapporten «Child Poverty and Social Exclusion in Europe» viser 4  REDD BARNA MAGASINET

at 17 prosent av barna bor i hjem med dårlige tak, har fukt i veggene og råtne vinduskarmer. Barn av foreldre med svært lav inntekt har 57 prosent større risiko for å være fattige eller sosialt utestengt enn barn som har foreldre som tjener godt. Skam og det å stå utenfor Da finanskrisen rammet Europa som verst, gikk banker konkurs og stadig flere sto uten arbeid. Nå ser vi hvordan krisen har rammet de aller yngste. – Noe barn opplever som særlig vanskelig med fattigdom, er at de har problemer med å henge med og leve et vanlig liv som ungdommer og barn flest i sine land gjør, sier Raanes. Redd Barna påpeker at barnefattigdommen ofte ikke bare handler om mangel på penger. Den handler også om å måtte melde seg ut. Fattige barn forteller Redd Barna om følelsen av å være annerledes og ikke kunne delta, ikke ha noe spesielt å fortelle om når de kommer tilbake på skolen etter ferien – og så er det skam. Utenfor og skamfull – Det er ikke bare skam på egne vegne. Det er sterkt å høre barn fortelle hvordan de forsøker å skjule for foreldrene sine at de for eksempel har fått en bursdagsinvitasjon. De vil ikke at foreldrene skal vite om det, fordi de skjønner at de uansett ikke har penger til gave, og de synes det er vond å se sine egne foreldre ikke makte å forsørge dem. Det utenforskapet kombinert med skam er nok

noe av det som oppleves som det vondeste for mange av dem som lever i fattigdom både i Norge og ellers i Europa. Se på barns behov og situasjon To grupper er overrepresentert i statistikken over fattige: Den ene er barn i familier med innvandringsbakgrunn hvor foreldrene har et lavt utdanningsnivå, og den er aleneforsørgere. Den viktigste årsaken til barnefattigdom er at foreldrene ikke har jobb. Rapporten peker imidlertid også på at statlige fordelingsmekanismer har stor innflytelse på barnefattigdom. Rapporten anbefaler at nasjonale myndigheter og EU sikrer en minimumsinntekt til barnefamilier, gratis utdanning, rimelig barnepass, universelle helsesystem til alle barn og garanterer lik tilgang til rettssystemet, også for innvandrerbarn. Videre må alle strategier, planer og tiltak for å redusere og forebygge barnefattigdom utvikles fra et rettighetsperspektiv basert på barns behov og situasjon. Politisk evne og vilje Janne Raanes har en klar beskjed til dem som har politisk makt til å fordele midler. – Bruk denne kunnskapen til å se muligheter for å snu utviklingen for barn. Det er snakk om enkle grep, og det er mulig å omfordele og bruke pengene på en måte som kommer barna direkte til gode. Det er land i Europa hvor utviklingen har gått i feil retning til tross for at bruttonasjonalproduktet har gått opp. Det er rett og slett mangel på politisk evne og vilje, sier hun. – Hvis europeiske land nå også får en utdanningspolitikk som gjør at barna til disse fattige foreldrene får et bedre utgangspunkt ved å gjennomføre skolen og få seg en utdanning, hindrer vi det vi er redd for: at fattigdommen går i arv.


FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

THOMAS FORTELLER: Jeg heter Thomas, bor i England og skal bli politimann når jeg blir stor. Det er så mange tyver og slemme mennesker her hvor vi bor, jeg hører at folk slåss nesten hver kveld. Av og til skyter de, det er litt ekkelt. Jeg skal ordne opp hvis jeg blir politi. Jeg bor sammen med mamma, Laura og Arion. De er søsknene mine. Pappa bor i en annen by, det er ganske lenge siden sist jeg så ham. Vi får penger av staten for å kjøpe mat og sånn. Mamma får penger hver måned, da går vi på butikken og kjøper masse, masse mat. REDD BARNA MAGASINET 5


Reddet av polaroid-bilder 5 år gammel var hun vitne til at foreldrene ble drept under folkemordet i Rwanda. Ved hjelp av noen polaroidbilder ble hun gjenforent med familien av Redd Barna. Vi møtte Gloriose i dag, 20 år senere. TEKST: DAVID BRÆNDELAND FOTO : COLIN CROWLEY/REDD BARNA

6  REDD BARNA MAGASINET


REDD BARNA MAGASINET 7


RWANDA

MÅ ALDRI SKJE IGJEN: – Mine ønsker for mine barn er at de aldri må oppleve det grusomme som jeg gikk igjennom, sier Flodouard.

RWANDA: I år er det 20 år siden folkemordet i Rwanda. På rundt hundre dager ble over én million mennesker drept, og over hundre tusen barn foreldreløse. Redd Barna jobbet den gang med familiegjenforening av foreldreløse barn. Ved hjelp av polaroid-bilder sørget vi for at barn som enten hadde kommet bort fra foreldrene sine eller mistet dem, igjen fikk kontakt med familie som kunne ta vare på dem. I markeringen av at det er 20 år siden folkemordet i Rwanda, har Redd Barna gjenåpnet arkivene med tusenvis av polaroid-bilder. Vi har tatt med bildene til flere av barna, som nå er voksne, for å høre hva som skjedde etterpå. Gjemte seg under døde Polaroid-bildene av 8000 barn ble tatt med fra landsby til landsby for å lete etter noen kjente barna. Kanskje de også visste hvor barnas foreldre, søsken, tanter, onkler, fettere og kusiner oppholdt seg. – Dette var 11. april 1994, som var samme dag som foreldrene våre ble henrettet her i Nyamitanga. Jeg var der da det skjedde, men jeg gjemte meg under mange døde mennesker. Det må ha vært Gud som beskyttet meg. Heldigvis greide jeg å løpe vekk til militærsperringene. Vi var mange som flyktet, og jeg husker det regnet kraftig. Vi ble først arrestert 8  REDD BARNA MAGASINET

av regjeringssoldater, som skulle ta livet av oss neste morgen. Isteden kom soldater fra opprørsstyrkene og tok oss med til Karuruma, forteller Flodouard (35). Fikk bo hos onkel Sammen med bror og søster ble de etter hvert gjenforent med en onkel som tok dem til seg som fosterbarn. Lillesøsteren Gloriose var bare fem år gammel da hun flyktet sammen med brødrene sine, etter at søsknene hadde mistet foreldrene sine. Å se bildene av seg selv som liten for 20 år siden, gjør sterkt inntrykk på henne. – Jeg ble så glad av å se bildene av meg selv som liten jente. Men jeg fikk også lyst til å gråte. Dette skjedde da jeg var veldig liten, og jeg skjønte ikke hva som skjedde. Ingen kunne den gang fortelle meg hva som skjedde, forteller Gloriose. I dag er Gloriose agronom og tar landbruksstudier på universitetet i Busogo. Hun forteller at selv om situasjonen var vanskelig, fikk hun mye omsorg i onkelens familie. Jeg er lykkelig nå – Vi fikk hjelp fordi vi ble gjenforent med våre slektninger. De tok imot oss som sine egne barn. Om morgenen spiste vi frokost sammen, før vi ble fulgt til skolen. Jeg må si at Redd Barna har hjulpet meg mye i livet, sier Gloriose.

Storebror Flodouard tenker på hvordan livet hans kunne blitt, hadde han ikke fått hjelp. – Hvis jeg ikke hadde blitt brakt tilbake hjem til familien min, ville jeg kanskje fortsatt vært i Byumba, og hvem vet hvordan livet mitt hadde blitt. Jeg blir veldig beveget over at dere har kommet for å treffe meg igjen. Det viser at kjærligheten dere hadde til meg og andre barn fortsatt er der. Nå ser dere oss som voksne, med egne barn. Jeg håper dere skjønner hvor lykkelig jeg er nå. Mine ønsker for mine barn er at de får et godt liv, og at de aldri må oppleve det grusomme jeg gikk igjennom, sier Flodouard. Ber om barns beskyttelse Redd Barna jobber i dag i tett samarbeid med myndighetene og andre partnere i Rwanda for barns beskyttelse og når over 100  000 mennesker med dette arbeidet. Flodouard og Gloriose understreker hvor viktig det er å jobbe med beskyttelse av barn i katastrofer. – Jeg vil be det internasjonale samfunn og andre nødhjelpsorganisasjoner gjøre en intens innsats for å hjelpe barn som går igjennom hendelser slik jeg gjorde. De er barn som ikke kan ta var på seg selv. Vi må høre på dem og hjelpe dem til å vokse opp og til å få gode liv, avslutter Flodouard.


GJENSYNSGLEDE: xxxxxxxxx

GJENSYNSGLEDE: Redd Barna hjalp 40 000 barn til å bli gjenforent med familiene sine etter folkemordet i Rwanda.

REDD BARNA MAGASINET 9


FLYKTNINGER

LEO AJKIC:

– DU kan være en god kompis! En god venn, vanlige aktiviteter sammen med kompiser, basketball og muligheten til å utfolde seg. Dette ble avgjørende for Leo Ajkic da han kom til Norge fra krigen i Bosnia i 1994.

DETTE ER LEO AJKIC n Født 1983 i Mostar, Bosnia-Hercegovina. n Kom til Norge i 1994. n Startet med TV i 2007. n H ar laget en rekke programserier for TV2 og NRK. n Er TV-aktuell i vår med serien «Typen til» på NRK.

TEKST: RUNE STORMARK

Kanskje var det NRK-kjendis Leo Ajkic som sto for den ærligste og mest personlige historien under årets seminar for frivillige på asyl- og flyktningefeltet. Seminaret er veldig populært, og hvert år samles over hundre frivillige på Hotel 33 i Oslo for å få faglig påfyll og dele erfaringer fra det viktige arbeidet de gjør for barn i en sårbar livssituasjon. Fra en delt by Leo Ajkic fortalte historien sin til en lydhør forsamling. Det er en historie som mange barn som kommer til Norge fra et hjemland som herjes av krig og katastrofer kan kjenne seg igjen i. – Jeg kom til Norge fra Bosnia i 1994 gjennom familiegjenforening. Byen jeg kommer fra er delt i to mellom katolikker og muslimer. Mor er katolikk og far er muslim. Far dro som kvoteflyktning til Norge og den første tiden i Norge var vanskelig for ham, fortalte Leo. 10  REDD BARNA MAGASINET

Faren fikk først plass på et mottak i Bergen, og Leo og moren kom etter senere. Faren følte seg verdiløs fordi han ikke kunne bidra med noe i det nye landet. Han ble sittende og reflektere for mye over livet og han begynte å bli deprimert. Fikk beholde sin identitet Leo begynte på skole i Bergen, en skole som på den tiden hadde uvanlig mange barn med innvandrer-bakgrunn. – Skolen fikk mye oppmerksomhet og ressurser som en konsekvens av dette. Med større ressurser kunne skolen tilby elevene flere aktiviteter, og gjennom basket og matlaging ble jeg kjent med en rekke forskjellige kulturer. Dette er jeg veldig takknemlig for i dag. Det var avgjørende at jeg fikk lov til å fortsette å spille basket og at ingen tvang på meg fotballen. Vi fikk lov til å leke slik vi ville, fortalte Leo. Han understreket at det er vik-

tig å få lov til å beholde sin identitet og at det ikke kreves at barnet skal bli «helt norsk». Leos første møte med frivilligheten var en sommerferie da alle de norske barna dro på ferie og de med innvandrerbakgrunn fikk tilbud om å dra på seiltur i regi av en frivillig organisasjon. – På disse turene lærte jeg masse og det er fortsatt noen av de fineste minnene jeg har fra oppveksten. Vil bygge et liv i Norge På skolen fikk elevene mulighet til å lage radio. Leo fikk som voksen tilbud om å jobbe i media og har i dag hatt en rekke programmer, blant annet på NRK. Alle dilemmaene han har hatt gjennom oppveksten har gitt han mulighet til også å lage programmer om integrering. – Jeg ble integrert uten å tenke over det. Jeg hadde egentlig tenkt å reise tilbake til Bosnia, men skjønte da jeg ble 18 år at det ikke kom til å skje. Det største problemet med integrering er at innvandrere ikke får jobbe slik at de kan føle seg som en del av samfunnet. Introduksjonsjobb er viktig! Flere kommuner har lykkes med dette, så det er bare snakk om vilje fra politikernes hold. Om man aktiviserer innvandrere i for eksempel dugnadsarbeid, slipper de å sitte og tenke på situasjonen sin. – Hva jeg tenker i dag? At jeg vil bo i Bergen og bygge et liv her i Norge, avsluttet Leo.


Trenger flere frivillige

1070

enslige mindreårige søkte om asyl i Norge i fjor

STERK HISTORIE: Mange barn som kommer til Norge fra et hjemland som herjes av krig og katastrofer kan kjenne seg igjen i historien som Leo fortalte på Redd Barnas flyktningseminar.

Ber Norge ta imot flere flyktninger

«Hallo Norge!»

Syrias naboland lider under en stor flyktningstrøm. Redd Barna krever at Norge nå tar imot 10 000 flyktninger. – Borgerkrigen i Syria er den største humanitære katastrofen siden andre verdenskrig, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Wang. – Det er uakseptabelt at Jordan, Libanon og de øvrige nabolandene til Syria alene må ta ansvaret for de over 2.6 millioner som har greid å flykte fra krigen. Nå må Norge vise solidaritet og åpne opp for langt flere syriske flyktninger enn vi gjør i dag. Barn er i en desperat situasjon og trenger vår hjelp.  – Norge må også styrke sin humanitære bistand til Libanon og oppfordre andre land til å øke sin bistand kraftig. Barna lider. De trenger både mat, husly, helsetjenester og skolegang, fortsetter Wang. 

Endelig er «Hallo Norge – her er jeg» ferdig! Dette er en aktivitetsbok for barn og unge som søker asyl i Norge, laget av Redd Barna. Boken inneholder informasjon som barna trenger å vite fra de kommer til Norge og til de får svar på asylsøknaden sin. Vi har snakket med mange barn og ungdommer som har erfaring med å søke asyl i Norge, og de har kommet med mange gode tips og råd. Dette ser vi igjen som sitater, tegninger eller tegneserier i boken. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og kan bestilles på Redd Barnas nettsider. REDD BARNA MAGASINET 11

FOTO: SCANPIX

Redd Barna har grupper av frivillige over hele landet som støtter familier som nylig har kommet til Norge. Noen følger opp familier som har søkt om asyl, mens andre er «støttekontakter» for familier som har fått opphold i Norge og er bosatt. Er du interessert i å vite mer eller melde deg til tjeneste, ta kontakt med Redd Barna på frivillig.flyktningbarn@ reddbarna.no eller ta kontakt med ditt regionkontor.


SHARIFA OM MARIA: Hun har fulgt oss fram til der vi er i dag. Hun er blitt som en datter for meg.

PERLEVENNER: Maria og Senbatu (8) har blitt gode venner. 12  REDD BARNA MAGASINET

MARIA OM SHARIFA: Hun er snill, varm og gjestfri og gjør oss til en del av familien sin.

TRIVES: Søskenflokken stortrives sammen med Maria.


FLYKTNINGER

Venner for livet Det begynte som et oppdrag for Redd Barnas bosattgruppe i Bergen. Nå er oppdraget over, og de har blitt venner for livet. TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT

– Hei, Maria! Fire jenter løper Maria Hyll Bjerknes i møte. Hiver seg rundt halsen på henne. Smiler fra øre til øre. Prater på kav bergensk. De yngste vil gjerne vise Maria noen nye lekeapparater og haler henne bort til lekeplassen. Og Maria vil gjerne se. Kvoteflyktninger Familien på fem bor like utenfor Bergen og består av Sherifa Akolli (44) og døtrene hennes på mellom 8-15 år. De kommer opprinnelig fra Eritrea, og bodde først 12 år under svært kummerlige forhold i en flyktningleir i nabolandet Etiopia. Siden de var under FN-beskyttelse, fikk de tilbud om å komme til Norge som kvoteflyktninger. – Jeg hadde ikke så lyst til å reise til Norge. Det var så fryktelig langt borte. Men så hørte jeg at det var et kristent land og at det bor mange fine mennesker der, så jeg tenkte at vi fikk takke ja til tilbudet. Vi kunne ikke fortsette å være flyktninger i Etiopia, fordi der var vi i ferd med å bukke under. Sherifa har et vakkert ansikt med tatoveringer nedover kinnene, slik tradisjonen er enkelte steder i Afrika. Håret er flettet i bittesmå tette fletter. Hun innrømmer gjerne at den første tiden i Norge var vanskelig. – Vi landet i Bergen midt på vinteren. Vi hadde aldri før sett snø, og var ikke vant med hverken større byer eller hvite mennesker. Der var jeg, alene med fire barn i et fremmed land hvor jeg ikke kjente noen. Det var skummelt! På egne bein Sherifa kan i dag smile av sitt første, engstelige møte med det nye landet sitt. For nå går det bra – veldig bra – med familien. De står trygt på egne bein. – De frivillige fra Redd Barna var de aller

OPPGAVENE TIL BOSATT-TEAMENE: n Å vise barna hvilke aktiviteter som finnes. n Hjelpe dem til å melde seg på. n Hjelpe dem med det praktiske rundt påmelding, betaling av kontingenter, hvordan de kommer seg til aktiviteter og generelt få gode rutiner. n Få med og engasjere foreldrene.

første etniske nordmennene vi ble kjent med. De har hjulpet oss masse! De har snakket norsk med barna, hjulpet dem med lekser og med å komme i gang med aktiviteter. Nå trives barna godt på skolen, de har venner på samme alder og de er med på fotball og dans. De tre yngste er med i en dansegruppe som ofte har oppvisninger og show, sier Sherifa stolt og deler ut en av sine mange klemmer til Maria. Hun får tårer i øynene når hun forteller om den viktige hjelpen som familien har fått: – Det å ha nær kontakt med nordmenn gjør at jeg forstår mye mer av det norske samfunnet. Jeg har et stort ønske om at barna mine skal bli integrert, og at de gjennom dette skal hjelpe mammaen sin til også å bli integrert, sier Sharifa. Gøy å følge utviklingen For Maria Hyll Bjerknes har det vært en god opplevelse å følge opp Sherifas familie. Selv om det offisielle oppdraget for lengst er avsluttet har de ukentlig kontakt, både gjennom sms og leksehjelp som barna er med på. – Det har vært gøy å følge utviklingen til barna fra dag én og fram til nå når de klarer seg godt på egen hånd. Det er en herlig familie – de er så utadvendte og sosiale og lette å bli glad i! smiler Maria. At hun har blitt bedre kjent med eritreisk musikk og matkultur, er et annet pluss. Maria har ikke vært alene om å støtte familien. Redd Barna har rundt 30 aktive frivillige i Bergen som følger opp bosatte flyktningfamilier, delt inn i team på 2-4 personer. Gjennom det kommunale introduksjonssenteret for flyktninger får de tildelt barnefamilier som teamene skal følge opp. Hovedmålet er å få barna ut i fritidsaktiviteter i nærmiljøet, alt et-

tersom hva barna er interessert i: dans, idrett, maling, turer etc. – Det er behov for flere frivillige, sier Maria. Juss-studenten har tatt en pause fra studiene og koordinerer nå Redd Barnas «frivilligearbeid» på dette feltet i Bergen/Region Vest. Region Vest har det siste året fulgt opp 14 familier med til sammen 45 barn. – Av de 30 aktive er bare to gutter. Vi trenger generelt flere aktive frivillige, og særlig gutter og menn. I familier med gutter er det fint med noen mannlig forbilder. Alle jobber sammen i team slik at det alltid er minst to sammen om ansvaret, understreker hun. Sherifas familie fikk et team på fire frivillige fra Redd Barna siden det var fire barn som trengte oppfølging. I tillegg til Maria, var Arbresha Shamolli, Mari Bruaas og Ane Emilie Helsem med i dette teamet. Etter et år ble oppdraget avsluttet fordi barna var godt i gang med sine aktiviteter og klarte seg fint uten ekstra støtte. Maria og Ane har fortsatt kontakt med familien, mens de to andre har flyttet fra Bergen. Et godt liv i Norge Teamene blir godt kjent med familiene siden de har tett kontakt med dem i 6-12 måneder, eller kanskje mer hvis det er behov for det. Det kommer blant annet an på hvor snart de lærer seg norsk og hvor raskt de blir integrert. – Vi får selvsagt ikke like god kontakt med alle som med Sherifa og hennes familie. Men at vennskap oppstår, er jo bare fint! sier Maria. Sherifa sitter ved siden av henne i sofaen og hører på. Hun gråt sine modige tårer da Redd Barnas program var over, og ble tilsvarende glad da Maria foreslo at de skulle fortsette kontakten. – Nå er vi som en stor familie. Jeg er like glad i Maria som i mine egne døtre, sier Sherifa og understreker med å gi jenta ved siden av henne i sofaen nok en bjørneklem. – Vi har fått et godt liv i Norge. Maria og de tre andre frivillige hjalp oss i gang. Nå håper jeg det beste for framtiden. – Hva håper du mest? – At jentene mine skal gå på skole, få utdanning og få jobber. At de blir selvstendige og trygge og klarer seg selv. At de blir som nordmenn. REDD BARNA MAGASINET 13


Barns rett til å klage Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

I april trådte FNs nye klageordning for barn i kraft, men Norge er ikke med på denne ordningen. Redd Barna har laget en animasjonsfilm som forklarer hvorfor det er så viktig at barn får rett til å klage. Søk på «try your right» på youtube, så finner du filmen. Bak filmen står rådgiver i Redd Barna Regine Karlsen, tegner Tomas Drefvelin, regissør Monica Borg Fure og produsent Jarle Eskedal. Målgruppen for animasjonsfilmen er barn og unge mellom 12 og 18 år. Filmen skal blant annet inn i skolemateriellet til Redd Barna.

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 22. mai 2014. Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 (trykt utgave) ISSN 1893-5133 (elektronisk) Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

Skrivekonkurranse om digital mobbing Redd Barna og prosjektet «Ta Ansvar» har utfordret elever ved videregående skoler i Norge til en nasjonal skrivekonkurranse om digital mobbing. Vinnerteksten er en sterk historie som viser alvoret og konsekvenser av slik mobbing. Det er Isabella Ekblad fra Trondheim som vant skrivekonkurransen.

– Vinnerteksten er kort og konsis, den har et godt språk, er ærlig og vekker følelser hos leseren. Fordi teksten belyser situasjonen både til den som blir mobbet og den som mobber, bidrar den til å øke forståelsen og ansvarsfølelsen hos unge selv, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna.

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! Hold deg oppdate @reddbarna

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m 14  REDD BARNA MAGASINET


PRESS

PRESS skifter navn Landsmøtet i april vedtok at organisasjonen skifter offisielt navn fra PRESS – Redd Barna Ungdom til Press. Det var omkring 100 engasjerte ungdommer på landsmøtet som diskuterte framtiden til Press og hva Press skal mene noe om.

Ung og dum Det sies at alder bare er et tall. Likevel har alder ofte alt å si. Det avgjør hvilken pris du må betale for billettene på toget, det avgjør hva du kan og ikke kan kjøpe i dagligvarebutikkene, og det avgjør om du kan stemme ved Stortingsvalg. Alder avgjør om dine meninger skal ilegges vekt eller ikke, alder avgjør om du blir lyttet til eller ikke. I det norske språket har vi ord som «barnslig» og «voksen». Dette er to ord som man aldri vil bruke til å beskrive samme person, da det ene ordet er negativt og det andre positivt. Å være barnslig betyr å ha (negative) egenskaper som å være naiv, umoden og oppføre seg som et barn. Å være voksen betyr det helt motsatte; nemlig å være moden nok til å takle oppgaver og ha nådd sin fulle fysiske utvikling. Dette er bare et eksempel på hvordan språket vårt gjør det enkelt å diskriminere barn og unge fra samfunnsdebatten. Jeg tror alle på et eller annet tidspunkt har fått høre at man er «for ung til å forstå», eller «dine meninger er barnslige». Men er meninger og erfaringer bare knyttet til alder? Å være «klok» eller «erfaren», er noe man aldri ville ha brukt om for eksempel en 16-åring. Det er en felles forståelse i det norske samfunnet at å være klok henger sammen med å ha levd lenge. Men er ikke barn som går i barnehage de som er klokest når det kommer til det å gå i barnehage i? Er det ikke 16-åringene i Norge som har mest

erfaring med hva en 16-åring trenger av kultur-, sports-, og fritidstilbud? Det er absolutt ikke likhetstegn mellom erfarenhet, klokhet og alder! Her om dagen falt jeg for fristelsen å lese kommentarfeltet under en nettsak. Som andre prøver jeg vanligvis å holde meg unna, da det for det meste gjør meg frustrert og sint, men denne gangen ble fristelsen for stor og jeg rullet videre nedover siden. Det var en sak om to medlemmer av Unge Høyre på Avisa Nordlands hjemmesider. De som er kjent med nettavisenes kommentarfelt vet at nett-trollene som regel viser sin uenighet ved å angripe personens kjønn, hudfarge eller legning. Denne gangen var det noe annet som sto i skuddlinjen. Nemlig guttenes alder, til tross for at saken på ingen måte handlet om at de var i 20-åra. «De er for ung til og forstå.», «Konsentrer dere heller om å klemme kviser» og «Ser på bilde at d ikke trenges Barberhøvler, på di unge herrer;-)» Om dette er det som ungdom møtes med når de deltar i samfunnsdebatten, er det ikke rart at vi har lav valgdeltakelse blant ungdom eller at ungdom ikke engasjerer seg nok i politikk. Det er måten ungdom tas imot på og de grunnleggende systemene som gjør at ungdom fratas den reelle muligheten til påvirkning av samfunnet de lever i.

Det sies at barn og unge er fremtiden. Det er ikke sant, barn og unge er nå! Vi kan ikke vente til dagens 14-åringer er 30 år før vi lytter til hvordan de mener skolen burde være, hvilken klimapolitikk Norge skal føre eller hva de mener behandlingen av asylsøkende barn. For barn og unge har rett til å bli hørt! Andrea Sjøvoll Leder av Press


TUSENÅRSMÅLENE

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

PÅ VEI MOT EN BEDRE VERDEN Åtte målbare mål for en bedre verden. Dette ble det uvanlig håndfaste resultatet da 147 stats- og regjeringssjefer i 2000 ble enige på et toppmøte organisert av FNs daværende generalsekretær Kofi Annan. I år 2015 skal målene være nådd. Vi er i oppløpet – og det ser lyst ut.

16  REDD BARNA MAGASINET


8

målbare mål ble vedtatt av verdenssamfunnet i år 2000

It’s the final countdown. År 2015 nærmer seg. Vi må brette opp ermene om vi skal komme i mål med FNs tusenårsmål. TEKST: IRENE DOTTERUD

Etter tretten år med hardt arbeid, gjenstår det bare halvannet år til FNs tusenårsmål skal være nådd. To av de viktigste målene er at alle barn går på skole der de lærer det de skal innen 2015, og at barnedødeligheten skal være redusert med to-tredjedeler. Lærerløftet Tallet på barn utenfor skolen er nesten halvert siden tusenårsskiftet. Det er oppmuntrende, men fortsatt står 57 millioner barn i skolealder utenfor skolen. De fattigste og mest marginaliserte barna er lengst unna å få sine rettigheter til skolegang og læring oppfylt. En annen utfordring: 130 millioner barn som går på skolen, kan ikke lese og skrive når de begynner i fjerde klasse. Verden trenger et lærerløft – vi må ha flere utdannede lærere, flere og bedre lærebøker og flere skoler som setter barns læring og utvikling i sentrum. Halvparten av barna som står utenfor skolen bor i områder preget av naturkatastrofer, krig og konflikt. Tusenårsmålet som skal sikre alle barns rett til skolegang kan ikke realiseres uten at vi når ut til disse barna. Redd Barna krever at internasjonal humanitær bistand til utdanning økes. I tillegg er det behov for økt innsats for beskyttelse av skoler mot angrep og militært bruk. Nyfødtløftet I 2012 døde 6,6 millioner barn før sin femte fødselsdag. Omtrent halvparten bodde i land preget av krig og konflikt. De fleste døde av sykdommer som kan forebygges eller behandles enkelt og billig. Til tross for store og triste tall, har dødeligheten blant barn under 5 år nesten blitt halvert siden 1990. Men nedgangen har vært betydelig mindre blant nyfødte i samme periode. Derfor er økt innsats for nyfødthelse nødvendig for at barnedødeligheten fortsatt skal gå ned. Redd Barna krever at myndigheter må sette av de ressursene som trengs: helsesystemene må styrkes slik at de fattigste og mest marginaliserte nås, og alle får tilgang til gratis helsetjenester av god kvalitet. Her er det avgjørende at det er nok kvalifiserte helsearbeidere og jordmødre i verden. Langsiktige løsninger for alle Det er store forskjeller mellom ulike grupper barn når det gjelder tilgang til utdanning og helsetjenester, og kvaliteten i tjenestene som tilbys. Universelle gratis utdannings- og helsesystemer av god kvalitet må på plass for alle. Dette er ikke et arbeid vi vil komme i mål med innen tusenårsmålenes slutt. Derfor må vi øke innsatsen og legge et best mulig grunnlag som det kan bygges videre på etter 2015.

SIDE 18-19: Statsminister Erna Solberg om tusenårsmålene SIDE 20-21: Så langt har vi kommet SIDE 22: Redd Barnas krav til nye tusenårsmål SIDE 23-28: Dette mener barna om tusenårsmålene SIDE 29-35: Tusenårsmål nr.6 - om bekjempelsen av hiv og aids REDD BARNA MAGASINET 17


TUSENÅRSMÅLENE STATSMINISTER ERNA SOLBERG:

I førersetet for tusenårsmålene I november i fjor fikk Erna Solberg i oppdrag fra FNs generalsekretær å lede pådrivergruppen for FNs tusenårsmål, sammen med Rwandas president Paul Kagame. Med rundt 575 dager igjen til målene skal være nådd, får statsministeren nok å gjøre i tiden framover. TEKST: IRENE DOTTERUD

På et åpent møte med norske sivilsamfunnsorganisasjoner tidligere i år, var statsministeren tydelig på hva hun selv vil fokusere på i sin nye rolle: – Jeg har et særlig engasjement for å sikre jenters rett til utdanning. Den globale innsatsen for å sikre jenters rett til utdanning i utviklingsland må trappes opp. Rett til skolegang – Vi kan ikke slå oss til ro før de 31 millioner jenter i barneskolealder som fortsatt ikke går på skole, har fått en skoleplass. De har rett til å sitte ved en skolepult og fullføre skolegangen, sa Solberg. Det kan bli vanskelig å nå målet om grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015. Dagens finansiering av utdanning er utilstrekkelig. På møtet trakk statsministeren fram behovet for en internasjonal dugnad for å finansiere tusenårsmålene. Hun nevnte blant annet kampanjen til Gordon Brown, FNs spesialutsending for global utdanning, for å mobilisere hele 35 milliarder kroner til grunnskole for alle barn innen 2015, et mål som ifølge statsministeren er «hårete, men ikke umulig». I fjorårets statsbudsjett foreslo Solberg-regjeringen en opptrapping av den norske støtten til utdanning til tre milliarder kroner i løpet av de neste fire årene. 18  REDD BARNA MAGASINET

VIKTIG OPPDRAG: Statsminister Erna Solberg har fått i oppdrag å drive fram FNs tusenårsmål mot år 2015, og ser besøk på Asdal skole i Arendal tidligere i år. Foto: Statsministerens kontor.

Må ha flere tanker i hodet samtidig Solberg understrekte nødvendigheten av å tenke helhetlig: – I tusenårsmål-sammenheng er det åpenbart at vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Jenters muligheter for utdanning i fattige områder er avhengig av at vi klarer å sette vår innsats inn i en sammenheng. Statsministeren nevnte flere faktorer som virker inn på hvor langt vi kan komme i oppnåelsen av målet om at alle jenter skal på skolen. Blant annet trakk hun fram innsatsen for barne- og mødrehelse, gode sanitærfasilite-

ter og beskyttelse som eksempler på områder som påvirker jenters skolegang. Denne påvirkningen går begge veier, og statsministeren vektla særlig den positive effekten som utdanning kan ha på et samfunn: – Jenters utdanning har så utrolig mange viktige ringvirkninger, blant annet for langsiktig bærekraftig utvikling. Jenter som får utdanning gifter seg senere, får bedre økonomiske vilkår, bedre helse og får friskere barn når de selv blir mødre. Effekten styrkes også for de neste generasjonene. Det er en slik positiv spiral vi må bidra til.


575

dager igjen til tusenårsmålene skal være nådd

«ALLE SKAL MED» Redd Barna har snakket med Hans Brattskar, statssekretær i Utenriksdepartementet, om hvordan vi kan nå FNs tusenårsmål. Og om hvordan nye mål etter 2015 kan sikre at alle barn får rettighetene sine innfridd. Som statssekretær for utenriksminister Børge Brende, har Brattskar blant annet ansvar for regjeringens utviklingspolitikk. Han mener tusenårsmålene har spilt en viktig rolle. – Tusenårsmålene har bidratt til mye bra. Tre viktige delmål er oppnådd: innenfor fattigdom, slum og tilgang på rent vann. Vi har sett stor fremgang på flere områder, men totalt sett er det dessverre slik at de fleste målene ikke vil nås globalt sett. Brattskar peker på global finanskrise, klimakrise og kampen mot terror som nye utfordringer som påvirker verdens evne til å innfri målene. Nedgangen i global bistand påvirker også innsatsen på tusenårsmålene, og krig og konflikt er ifølge statssekretæren den viktigste hindringen til at tusenårsmålene kan nås: – Ingen sårbare stater har så langt nådd et eneste mål. Vi må derfor bruke tiden til målrettet innsats der den trengs mest.

det som særlig viktig å sikre jenters rett til utdanning. Her på

Fattigdom er et stort hinder Erna Solberg var også klar på at en styrket innsats på utdanning også må gjøre at vi når alle barn: – Vi skal ikke glemme andre marginaliserte barn og unges rett til utdanning – uten dem klarer vi ikke å fange opp alle. Jeg tenker særlig på barn med nedsatte funksjonsevner, og barn som lever i land som er i krig og konflikt. Og ser vi verden under ett, er det dobbelt så mange barn på landsbygda som i byene som ikke får gå på skole. Fattigdom er den viktigste årsaken til at barn ikke går på skolen.

Flere på skolen, færre dør Hans Brattskar trekker fram helse og utdanning som to områder med stor framgang. 90 prosent av alle barn i utviklingsland går nå på skolen, og 14 000 færre barn dør daglig sammenlignet med 1990. Han påpeker at den største framgangen har kommet i noen av verdens fattigste land. På tross av denne positive utviklingen, er det ifølge statssekretæren fortsatt utfordringer. – Av de 57 millioner barna som fremdeles står uten et skoletilbud bor nær halvparten i områder rammet av krig og konflikt. Sårbare grupper som etniske minoriteter og barn med funksjonshemming har heller ikke kommet godt nok med. Fremdeles dør altfor mange av sykdommer som enkelt kan helbredes. Situasjonen forblir spesielt alvorlig i Afrika sør for Sahara, sier Brattskar. For Norge har tusenårsmålene vært et viktig kompass for utviklingspolitikken.

Redd Barna spurte statssekretæren hva Norges forpliktelse for tusenårsmålene er: – Norge har i hele perioden vært verdensledende på bistandsnivå, og skal fortsette med dette. Det har gitt grunnlag for en sterk norsk satsning på helse, utdanning og likestilling. Norge har tatt en global lederrolle for tusenårsmål 4 og 5 om en bedring av barne- og mødrehelse, og også gjort mye internasjonalt for å koble miljø- og utviklingsagendaene. Nye mål må redusere forskjeller I arbeidet med å utvikle nye mål er det flere som har trukket fram at målene må bidra til å redusere de økende forskjellene i verden. Dette er Brattskar og regjeringen enige i: – Det er viktig at de nye, bærekraftige utviklingsmålene bidrar til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, både innad og mellom ulike land. Vi mener at målene må sørge for like muligheter og rettigheter for alle til grunnleggende tjenester som utdanning og helse, og at ingen skal behøve å leve i ekstrem fattigdom og frykt for sult, vold eller diskriminering. Norge samarbeider med nordiske og andre land i FN for å utforme klare nye mål for fattigdomsutryddelse gjennom bærekraftig utvikling, med særlig fokus på utdanning, helse, likestilling og energi for alle. Norge prioriterer også arbeidet for godt styresett som et eget mål, og som et tverrgående tema i nye mål. – Godt styresett, demokrati, respekt for menneskerettigheter og rettsstaten er avgjørende for å oppnå bærekraftig vekst og utvikling som også inkluderer de svakeste og mest sårbare, mener Brattskar. Og på hvilket område skal Norge ta på ledertrøya i neste omgang? – For de nye utviklingsmålene, har Norge ambisjon om å ta en internasjonal lederrolle på utdanning, avslutter Brattskar. REDD BARNA MAGASINET 19


FNs FNs

årsmål årsmål

1. Halvere sult og fattigdom 1. Halvere sult og fattigdom

FNs1000ÅRSMÅL årsmål FNs 1. Halvere sult og fattigdom 1.2.Halvere og fattigdom Sikre sult utdanning for alle

Sikre utdanning for alle 1.2. Halvere sult og fattigdom 2. Sikre utdanning for alle 2. Sikre utdanning for alle

Styrke kvinnersfor stilling 2. 3. Sikre utdanning alle 3. Styrke kvinners stilling 3. Styrke kvinners stilling 3. Styrke kvinners stilling

3. Styrke kvinners stilling 4. Redusere barnedødeligheten 4. Redusere barnedødeligheten med to tredeler med to tredeler 4. Redusere barnedødeligheten 4.Redusere Redusere barnedødeligheten 4. barnedødeligheten med to tredeler med tredeler med tototredeler

5. Redusere svangerskapsrelatert 5. Redusere dødelighetsvangerskapsrelatert 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 5. død ved svangerskap 5.Redusere Redusere svangerskapsrelatert dødelighet og dødelighet fødsel

STATUS: Delvis oppnådd m

Målet omDelvis å halvere andele STATUS: oppnådd FNs tusenårsmål er må FNs tusenårsmål er å I 1990om levde 47 prosent av Målet å halvere andele som skal innen lever 47 fortsatt 1,2av m ILikevel 1990nåes levde prosent som skal nåes innen rekkevidde. Mens en fjerd Likevel lever fortsatt 1,2 m2 FNs tusenårsmål er åtte k

Foreløpig erMens ikke en målet om rekkevidde. fjerde

som STATUS: skal Delvis nås innen 2015. Foreløpig er ikke målet D om oppnådd mål

Målet omDelvis å halvere andelen STATUS: oppnådd målmennesker som STATUS: Målet blir befolkn ikkesom nå I 1990om levde 47 prosent av verdens Målet å halvere andelen mennesker Siden årtusenskiftet har an STATUS: Målet blir ikke nå lever47 fortsatt 1,2avmilliarder ILikevel 1990 levde prosent verdens befolkni STATUS: DELVIS OPPNÅDD MÅL mennesk gårmennesker på skole ogavvilever vil ikkean Siden har rekkevidde. Mens enårtusenskiftet fjerdedel verdens be lever fortsatt 1,2 milliarder mennesk Målet omLikevel å halvere andelen som for und Foreløpig er ikke målet om arbeid til alle nå rekkevidde. Mens en fjerdedel av verdens be veksten i andel barn på sk går på skole og vi vil ikke I 1990 levde 47 prosent av verdens befolkning for under n Foreløpig ikke målet arbeid alle nå Likevel lever fortsatter1,2 milliarder mennesker ekstrem ikke går iom på skole iitildag veksten andel barn påbor sko

rekkevidde. Mens en fjerdedel av verdens befolkning levde funksjonsevne er iogså ofte ikke går på skole dag bor ForeløpigSTATUS: er ikke målet omblir arbeid alle nådd. Målet ikketilnådd

funksjonsevne er også ofte

Siden årtusenskiftet harnådd antall barn utenfor STATUS: Målet blir ikke går påårtusenskiftet skole og vi vilhar ikkeantall nå tusenårsmålet Siden barn utenfor STATUS: Delvis oppnådd m STATUS: MÅLET BLIR NÅDD veksten i andel barn på skole fant sted mello går på skole og vi vilIKKE ikke nå tusenårsmålet Siden årtusenskiftet har STATUS: antall barn utenfor skolen blitt ha Flere jenter på skole Delvis oppnådd m ikke gåri på skole i dag i får land og område veksten andel barn på bor skole fantgå sted mello går på skole og vi vil ikkehenger nå tusenårsmålet om universell etter. Fra 5-7 klass Flere jenter får gå på skole funksjonsevne eri også oftei holdt utenfor sk ikke går på skole dag bor land og område veksten i andel barn på skole fant sted mellom 1999 og 2 funksjonsevne er også ofte holdt utenfor sko utdanning blir forskjellene henger etter. Fra 5-7 klass ikke går på skole i dag bor i land og områder rammet av

40holdt prosent (2011). På verd utdanning blir forskjellene funksjonsevne er også ofte utenfor skolen.

STATUS: Delvis oppnådd mål når til topps politisk så 40 (2011). Påfår verd Flere jenter får gåprosent på skole. STATUS: Delvis oppnådd målI grunnskolen er når til politisk får så STATUS: DELVIS OPPNÅDD henger etter.får Fra klasseMÅL forskjellen Flere jenter gå5-7 på topps skole. Iøker grunnskolen er Flere jenter får gå på skole. I grunnskolen er det nå tilnær utdanning blirFra forskjellene jenter og henger etter. 5-7 klassemellom øker forskjellene STATUS: Delvis oppnådd henger etter. Fra 5-7blir klasse øker ogjenter flere jen 40 prosent (2011). På forskjellene, verdensbasis er bare utdanning forskjellene mellom ogm utdanning40 blir forskjellene mellom jenter og «myke» gutter enda I 1990 døde 12,6 millioner STATUS: Delvis oppnådd når til topps(2011). politisk såkalte depm prosent Påfår verdensbasis er bare h 40 prosent (2011). På verdensbasis er bare hver femte m når til topps politisk får såkalte «myke» dep halvert mellom 199 Inesten 1990 døde 12,6 millioner når til topps politisk får såkalte «myke» departementer.

hver dag, de fleste av sykd nesten halvert mellom 199

STATUS: Delvis oppnådd mål Nord-Afrika og Øst-Asia hver dag, de fleste I 1990 døde 12,6 millioner barn føravdesykdo fylte STATUS: Delvis oppnådd mål STATUS: DELVIS OPPNÅDD MÅL Midtøsten er ikke unh Nord-Afrika og Øst-Asia halvert mellom og fem 2011. tro Inesten 1990 12,6 millioner førlangt de I 1990 døde 12,6døde millioner barn før1990 de barn fylte år.På Ifylte 2012 Midtøsten er ikke langt un hver dag, de fleste av sykdommer som enke nestenmellom halvert mellom 1990 2011. På tro nesten halvert 1990 og 2011. På og tross av dette er Nord-Afrika og Øst-Asia klart å reduse dag,av desykdommer fleste av sykdommer som enkel hver dag,hver de fleste somhar enkelt kan behand Nord-Afrika og Øst-Asia har klart åunna. redusere barnedøde STATUS: Målet blir nå Midtøsten erog ikke langt Nord-Afrika Øst-Asia har klart å ikke reduser Midtøsten er ikke langt Midtøsten er unna. ikke langt unna. Antall mødre STATUS: Måletsom blir dør ikkeun nå

utviklingsland. I 2010 t Antall mødre som dørvar und STATUS: Målet blir ikke nådd STATUS: MÅLET BLIR IKKE NÅDD med tre firedelevr er nådd 2010 var te Antall mødre som STATUS: Måletutviklingsland. blir dør ikke under nådd Isvangerskap Antall mødre som dør under svangerskap eller fødsel har fødsler med helsepersone med trevar firedelevr er til nådd utviklingsland. I 2010 tallet sunket 21el Antall mødre som dør under svangerskap utviklingsland. I 2010 var tallet sunket til 210. Det er imid fødende kvinner har degjel he med treerfiredelevr nådd. Det samme fødsler med helsepersone utviklingsland. I 2010 var tallet sunket til 210 med tre firedeler nådd. Deter samme gjelder for tilgange fødsler med helsepersonell til stede steget med tre firedelevr er nådd. Det samme gjeld fødende de he fødsler med helsepersonell til stedekvinner steget frahar 55 prosent

fødende kvinner har de helsetjenesten de tr fødsler med tildestede steget f fødende kvinner har dehelsepersonell helsetjenestene trenger.

har de helsetjenesten de trm STATUS: Delvis oppnådd 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malariafødende kvinner Færre mennesker blir smim STATUS: STATUS: DELVIS OPPNÅDD MÅLoppnådd Stoppe spredning av hiv/aids, malaria STATUS: Delvis oppnåddDelvis mål 6.6.6. Stoppe spredning hiv/aids, Stoppe spredning avav hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer sunket til 1,7 millioner i2 Færre blir smit mennesker blir smittet av mennesker HIV-viruset tidligere Færre mennesker blir smittet av enn HIV-viruse STATUS: Delvis oppnådd mål 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria Færre ogandre andre dødelige sykdommer sunket tilFærre 1,7 millioner 2011.blir Tiltak for hindre sprednin og dødelige sykdommer malaria og andre sykdommer forebyggende tiltak er utd til 1,7åmillioner iå 20 sunket til 1,7i sunket millioner i 2011. Tiltak for hi mennesker smittet av HIV-viruset

og andre dødelige sykdommer

forebyggende tiltak er utdeling av myggnett. Antallet forebyggende tiltak er av myggnett. sunket til 1,7 millioner iutdeling 2011. Tiltak for åer hin reversere spredningen forebyggende tiltak er som utd reversere spredningen er innenfor rekkevidde. Målet om

reversere spredningen erspredningen innenfor rekkevid forebyggende tiltak er utdeling av myggnett. reversere er i reversere spredningen er innenfor rekkevidd

STATUS: MÅLET BLIR IKKEMålet NÅDD 7. 7. Sikre miljømessig blir ikke nå STATUS: MåletSTATUS: blir ikke nådd Sikre miljømessig bærekraftig utvikling Verdens skoger forsvinner fremdeles i raskt tempo. Den 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling Verdens Målet blir Verdens skoger forsvinner fremdeles i et nå raC STATUS: Målet blir ikke skoger nådd Finanskrisen førte til en STATUS: midlertidig nedgang iforsvinner de ikke globale bærekraftig utvikling Sikre miljømessig bærekraftig utvikling 7.7.Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

Finanskrisen førte en m 46 prosent høyereskoger enn de var til i 1990. I fremdeles 2012 var til det flere Verdens forsvinner Finanskrisen førte enskoger midlertidig nedgang Verdens forsvinner i et ras 10 prosent havområdene.. Allerede ivar 2010 hadde 92012 av 46avprosent høyere i 1990. Ien Finanskrisen førte tilenn en de midlertidig nedgang 46 prosent høyere enn de Finanskrisen førte til m1 befolkning tilganghøyere rent enn drikkevann er nådd.I i2012 10uten prosent avtil havområdene.. 201 46 prosent de varAllerede i 1990.

10 prosent prosent høyere av havområden 46 enn de

8. Bygge et globalt partnerskap 8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling Bygge et globalt partnerskap 8.8.Bygge et globalt partnerskap for utvikling 8.for Bygge et globalt partnerskap utvikling for utvikling for utvikling 20  REDD BARNA MAGASINET

befolkning tilgang til rent drikkevann 10 prosent uten av10 havområdene.. i 2010 befolkning tilgang tile prosent uten avAllerede havområden befolkning uten tilgang til rent drikkevann er STATUS: DELVIS OPPNÅDD MÅL

befolkning uten tilgang til r

Andelen av statsbudsjettet som rike land setter av til bist STATUS: Delvis oppnådd mål har fått slette gjeldsbyrder på begynnelsen av 2000-tallet, STATUS: Delvis Andelen av statsbudsjettet som oppnådd rike land sem STATUS: Delvis oppnådd mål er igjen i risiko for å havne i nye gjeldskriser.

Andelen av som statsbudsjette gjeldsbyrder på begynnelsen av rike 2000-tallet, Andelen av statsbudsjettet land set STATUS: Delvis oppnådd m er igjen i risiko for å havne i av nye2000-tallet, gjeldskriseh gjeldsbyrder på begynnelsen gjeldsbyrder på begynnels Andelen av statsbudsjettet er igjen i risikogjeldsbyrder å havne i nye gjeldskriser erforigjen i risiko å havne på for begynnelse

er igjen i risiko for å havne


konkrete mål for bekjempelse av fattigdom, De ble vedtatt av alle verdens land i år 2000.

der 8 kroner dagen ble nådd allerede i 2010. 8 kroner om dagen, mens tallet hadde sunket til 22 prosent i 2010. fattigdom. Målet om å halvere andelen mennesker som sulter er innenfor e med en form for sult i 1990, er tallet nå sunket 15 prosent i 2010.

alvert fra 108 millioner i 1999. I dag er det 57 millioner barn som ikke utdanning hvis utviklingen fortsetter i dagens tempo. Nesten hele 2011, og etter det har framgangen stagnert. Halvparten av barna som krig og konflikt. Mange kommer fra fattige familier. Barn med nedsatt

rmet lik fordeling mellom gutter og jenter, selv om enkelte land fortsatt nter slutter på disse klassetrinnene. I ungdomsskolen og videregående større. Andelen kvinner i lønnet arbeid har steget fra 35 prosent (1990) til minister eller folkevalgte parlamentsmedlem kvinne. De fleste kvinner som

2 hadde tallet sunket til 6,6 millioner barn. På verdensbasis er barnedødeligheten r det langt igjen før tusenårsmål 4 er nådd på verdensbasis. Fortsatt dør 19 000 barn dles eller forebygges. Samtidig er det mange gode nyheter om dette tusenårsmålet: eligheten to år før fristen, og Latin-Amerika og Karibia, Sørøst-Asia og

r gått ned i alle deler av verden. I 1990 var det 440 dødsfall per 100 000 fødsler i dlertid langt igjen før målet om å redusere dødeligheten blant gravide og fødende en til helsetjenester under og etter svangerskap og fødsel. I utviklingsland har andel t i 1990 til 66 prosent i 2011. Så det er framgang, men langt igjen til alle gravide og

e. På midten av 2000-tallet døde 2,2 millioner mennesker årlig. Dette tallet har ng av malaria fører fram, og antall smittede og dødsfall synker. Et eksempel på smittes av tuberkulose har sunket jevnt siden 2002. Målet om å stoppe og å halvere antall dødsfall fra tuberkulose mellom 1990 og 2015 kan nås.

største avskogingen finner sted i Sør-Amerika og Afrika. Co2-utslippene, men etter 2009 begynte utslippene å stige igjen. I dag er utslippene e beskyttede naturområder enn noen sinne: 15 prosent av verdens landområder, og 10 i verden en brukbar drikkevannskilde. Målet om å halvere andelen av verdens

tand har sunket i reell verdi de siste årene. Mange av landene som hadde størst et disse. Gjeldsbyrden til mange utviklingsland har derimot økt, og 20 utviklingsland

REDD BARNA MAGASINET 21


TUSENÅRSMÅLENE

REDD BARNAS KRAV TIL NYE TUSENÅRSMÅL:

Bedre framtid for alle barn I 2015 går FNs tusenårsmål mot slutten. Innen den tid skal verden bli enige om nye mål for en bærekraftig utvikling. Redd Barna jobber for at de nye målene skal være så ambisiøse som mulig for barn. TEKST: IRENE DOTTERUD

Siden år 2000 har FNs tusenårsmål vært et viktig veikart for den globale kampen mot fattigdom, og har bidratt til enorm framgang på mange felt. Dersom framgangen fortsetter i den takten som vi har i dag, vil omtrent 4 prosent av verdens befolkning leve i ekstrem fattigdom i 2030. Det betyr at vi kan være generasjonen som avskaffer ekstrem fattigdom en gang for alle! Nye mål, høyere ambisjoner En stor svakhet med dagens tusenårsmål er imidlertid at de ikke ivaretar sosial og økonomisk rettferdighet, og universelle rettigheter godt nok. De er gjennomsnittsmål, som ikke krever at rettighetene til de aller fattigste i befolkningen blir innfridd. Det har ført til at flere land har gjennomført de letteste tiltakene først. Redd Barna mener at dagens tusenårsmål må erstattes av nye, ambisiøse målsetninger som må gjelde for alle, og som bidrar til å lukke det enorme gapet vi ser mellom fattige og rike barn. Fokus må være på å nå de aller fattigste og mest marginaliserte gruppene og individene først. Målene må kunne svare på vår tids største globale 22  REDD BARNA MAGASINET

utfordringer: at den økonomiske veksten vi ser i mange land i dag ikke fordeles på alle, men følges av økende ulikheter. Målene må også favne alle dimensjoner av bærekraftig utvikling: økonomisk, sosialt og miljømessig. Flere globale institusjoner, som Verdensbanken og FN, har for eksempel sagt at klimaendringene kan føre til at framgangen som tusenårsmålene har bidratt til kan stanse opp, eller i verste fall reverseres. Dette må verdens ledere ta på alvor når de planlegger for framtidens tusenårsmål. Når FN og verdens ledere nå skal sette seg ved tegnebordet på nytt, mener vi det er på tide å ta skrittet fullt ut. Skal vi først planlegge for framtiden, krever vi at vi planlegger en framtid for alle barn. Redd Barnas krav Helse: Vi ber om et mål om å avskaffe barnedødelighet innen 2030. I tillegg må alle få tilgang til helsehjelp av god kvalitet. Skole: Når det gjelder utdanning ber vi om et mål om at alle barn og unge har tilgang til utdanning av god kvalitet, og at de lærer på skolen. Vi krever også at alle målene må oppnås 100 prosent: Det vil si at ingen mål må ses på som oppnådd før de er nådd for alle sosiale og økonomiske grupper. Redd Barna fokuserer på å sikre at et rammeverk for de nye tusenårsmålene klarer å innfri rettighetene til alle barn. Redd Barna har jobbet med de nye tusenårsmålene siden 2012, og har blant annet laget flere rapporter med forslag til hvordan målene må se ut dersom alle barn skal få rettighetene sine innfridd. Du finner rapportene på www.reddbarna.no.


2030

vil vi avskaffe barnedødelighet

BARNAS RÅD:

– SLIK KAN VERDEN BLI BEDRE Mens verden jobber med å komme i land med Tusenårsmålene, tenker barn i alle verdensdeler på hvordan vi kan gjøre verden bedre. Vi trenger forandringer, sier de seks barna vi har møtt.

NAGRAM (14) FRA  SYRIA Nagram (14) bor sammen med mamma, en bror og en psykisk syk søster. Hun er flyktning fra Syria, og bor for tiden i Jordan. TEKST OG FOTO : HEDINN HALLDORSSON

1. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Mange mennesker gjør onde ting, og de må stoppe. Folk må frykte Gud og vite hva som er forskjellen mellom rett og galt.   2. Hvilke forandringer ville skapt den største forskjellen for deg og din familie? – At vi kunne bli gjenforent.

« Det er urett over alt.»

3. Hva ser du på som på som den største uretten i verden? – De med makt knuser for ofte dem med mindre makt. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte mennesker har hjerte til å undertrykke andre. Det er urett over alt.   4. Hva var bra med å vokse opp i landet ditt? – Det var fint å vokse opp i Syria. Barndomsminnene mine er fra skolegang og lek. Jeg følte meg aldri utrygg og var aldri redd for familien min; alt føltes riktig hele tiden. Jeg takker mor for alt; takket være henne hadde jeg en flott barndom. Jeg går for tiden ikke på skole og har mistet to år med skolegang på

grunn av krigen i Syria. Drømmen er likevel å studere jus.   5. Hva er vanskelig? – Vi har hatt harde liv, men i det minste var vi i vårt eget land. Til slutt var det vanskeligste å komme seg på skolen på grunn av alle kampene. 6. Hvordan vil du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg skulle ønske at alt var i orden igjen, at huset vårt ble slik det engang var og at jeg kunne føle meg trygg. Bare Gud vet hva som vil skje. (Navnet hennes er endret)

REDD BARNA MAGASINET 23


AMILCAR (15) FRA GUATEMALA Amilcar Sinai (15) bor sammen med foreldrene og brødrene sine i San Pedro Ayanpuc i Guatemala. Faren har gård og moren er husmor. TEKST OG FOTO : LINDA FORSELL

1. FN skal snart lage nye mål for å redusere fattigdommen i verden. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Det viktigste FN trenger å gjøre for å gjøre verden bedre, er å ta fjerne alle overgrep som er knyttet til narkotikahandel.

2. Hva er den største urettferdigheten i verden, slik du ser det? – Når kvinner som ikke ønsker å være mødre tar abort. Jeg er imot abort, og mener at man bør respektere retten til liv. Kvinnen har ingen rett til å bestemme seg for å fjerne barnet, for hun har jo skapt barnet. Faren har samme ansvar. 3. Mange barn lever i fattige familier – andre i rike. Hva mener du er de største forskjellene i livene deres? – Barn som er rike kan få alt de vil, men de kan ikke forlate hjemmene sine for foreldrene er redde for at de vil bli kidnappet.

4. Hvordan er det å vokse opp i ditt land? – Nesten alt er bra her i Guatemala. Det eneste dårlige er urettferdighet og vold knyttet til kriminelle gjenger og til narkotikakartellene. Men jeg er aldri i direkte kontakt med disse miljøene. 5. Er det noe du savner? – Nei, jeg savner ingen ting i livet mitt. 6. Hvordan vil du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg håper ingen bruker marihuana eller narkotika om 15 år, og at det ikke vil være noen narkotikakarteller.

«Jeg håper ingen bruker narkotika om 15 år.»

24  REDD BARNA MAGASINET


«Stopp krigene, skap velferd.» TIMOTHY (15) FRA SØR-AFRIKA Timothy Kapend (15) bor i en toroms leilighet i Cape Town sammen med mor som er vaskehjelp og far som jobber for regjeringen. Han har en eldre søster og en eldre bror. Familien emigrerte Kongo for 15 år siden. TEKST OG FOTO : PER-ANDERS PETTERSSON

1. FN skal snart lage nye mål for å redusere fattigdommen i verden. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Få stopp på krigene og skap velferd! Jeg tror også at inflasjon spiller en stor rolle i fattige land. Kunne det problemet løses, ville det være en god start for en bedre framtid. 2. Hvilke forandringer ville skapt den største forskjellen for deg og din familie? – Hvis vi eide litt jord. Da kunne vi ha et trygt hjem og ha en god inntekt hvis vi valgte å leie ut jordstykket. 3. Hva er den største urettferdigheten i verden, slik du ser det? – Korrupsjon er den største urettferdigheten. 4. Mange barn lever i fattige familier, andre i rike. Hva tror du er de viktigste forskjellene i deres liv? – Penger og de ​​muligheter som penger bringer. 5. Hvordan er det å vokse opp i landet ditt? – Det jeg liker med landet mitt er at det er så vakkert, og at det er så mange forskjellige kulturer her. Men jeg misliker all den korrupsjonen og svindelen som preger Sør- Afrika. 6. Er det noe du savner? – Når du når en viss alder skjønner du hva som virkelig er viktig i livet. Da savner du ikke ting som kanskje andre barn har. Jeg er ett av få barn som har fått stipend til en god skole. Det gir meg mange muligheter videre i livet. 7. Hvordan ønsker du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg ønsker at bedre sikkerhet skal være mest prioritert i verden. Jeg vil at barn skal ha mulighet til å gå på gode skoler og få god utdannelse. Men det jeg ønsker aller mest er at eldre mennesker skal ha det bra og kunne leve bekymringsløse liv. REDD BARNA MAGASINET 25


« Alle burde ha råd til et anstendig liv.»

BOBBY (16) FRA USA

gap som til slutt vil føre til revolusjon, et opprør som vil føre til at verden endres. 3. Hvordan er det å vokse opp i ditt land? – Slik som det er nå, kan den ikke fortsette. Du aner ikke hvor mange mennesker det er på gata som ber om penger, og som ikke engang råd til bussen hjem.

Bobby Ruggeri (16 år) er født og oppvokst i Brooklyn, New York. Han går på videregående skole og vil utdanne seg til lege. Pappa er ingeniør og mamma husmor.

4. Er det noe du savner? – Vi er ikke kjempefattige, men vi har heller aldri hatt mye penger. Jeg ville elsket å gå til Harvard eller Yale eller Stanford eller New York-universitetet! Men jeg har ikke penger til det.

TEKST OG FOTO : LINDA FORSELL

1. FN skal snart lage nye mål for å redusere fattigdommen i verden. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Å eliminere fattigdom og sult. Og få slutt på det faktum at vi fortsatt er i en unødvendig krig i Afghanistan. Vi trenger sosiale forandringer og mer samarbeid. Det er for mange fordeler for dem som allerede har for mye. Ta banker for eksempel, de trenger ikke mer. Eller de store selskapene som

26  REDD BARNA MAGASINET

allerede har all makt, og derfor får alt de ønsker seg. 2. Hva er den største urettferdigheten i verden, slik du ser det? – En svært liten gruppe kontrollerer en stor del av verdensøkonomien og får en enorm fortjeneste. Denne urettferdigheten skaper et

5. Hvordan ønsker du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg håper verden er bedre da: at det er renere, færre kriger og at folk er lykkeligere. Det er vanlige folk som trenger forandringer. Alle burde ha råd til å leve et anstendig liv, og dette burde være et felles mål for hele verdenssamfunnet.


SUMAYA (13) FRA AFGHANISTAN Sumaya (13) bor i Kabul i Afghanistan sammen med mor (som er husmor), far (som er lege), tre søstre og to brødre. TEKST OG FOTO : ELISSA BOGOS

1. FN skal snart lage nye mål for å redusere fattigdommen i verden. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Først og fremst må de som skal få denne oppgaven være hederlige. De må ikke være korrupte og utnytte de fattige og putte penger i sine egne lommer. De må gi mat til dem som sulter, og finne jobber til folk slik at de kan arbeide, tjene penger og forsørge familiene sine. 2. Hvilke forandringer ville skapt den største forskjellen for deg og din familie? – Å få bedre helsetilbud og bedre utdannelse. Jeg vil gjerne studere og bli lege, slik at jeg kan hjelpe folket mitt, særlig de fattige.

Blir et fattig barn sykt, kan det dø. Barn fra rike familier får gå på de beste skolene, spise den beste maten og har en framtid. 5. Hvordan er det å vokse opp i ditt land? – I Afghanistan er det urettferdighet og fattigdom og utrygghet. Til og med det å gå på skolen kan være risikabelt for barn, og det er fælt å være redd for å dø i et selvmordsangrep. Men vi har godt klima, vakre fjell og frukten er nydelig!

«Barn må få gå på skolen i fred.»

6. Hvordan vil du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg vil at det skal bli slutt på korrupsjon og bestikkelser og fattigdom, og at rettighetene til alle mennesker blir respektert. Jeg ønsker at barn skal få gå på skolen i fred.

3. Hva ser du på som på som den største uretten i verden? – Vold mot kvinner. I Afghanistan kjenner ikke kvinner sine rettigheter. Det er fryktelige historier om kvinner som har tent på seg selv på grunn av at de er tvunget inn i et ekteskap eller blir banket av ektemannen eller svigerfamilien. 4. Mange barn lever i fattige familier – andre i rike. Hva mener du er de største forskjellene i livene deres? – Fattige familier må sende barna sine ut på gaten for å vaske biler eller pusse sko, slik at de kan tjene litt penger til familien sin. Disse barna får som regel ikke gå på skole.

REDD BARNA MAGASINET 27


SELMA (12) FRA NORGE Selma Ebne Røeggen (12) har en yngre bror, mamma og pappa. Hun bor i leilighet «midt imellom alt i Oslo». Selma var med på å arrangere Redd Barnas Fredsprisfest i desember 2013. TEKST: ELIN TOFT FOTO : JON WANG

1. Hvilke forandringer tror du er viktigst for at verden skal bli bedre? – Det viktigste er at alle barn får oppfylt rettighetene sine og får det de trenger for å få en bra barndom. Og så er det viktig å løse konflikter før de blir kriger. 2. Hva ser du på som på som den største uretten i verden? – At barn opplever krig. For uansett hvor du er skal du føle deg trygg. Det syns

jeg er viktig. Og så er det viktig at du får lik behandling enten du er jente eller gutt. 3. Mange barn lever i fattige familier – andre i rike. Hva mener du er de største forskjellene i livene deres? – Den største forskjellen er at du må hjelpe mer til hvis du har en fattig familie og ikke kan sitte på pc-en hele tiden. For rike barn er det er press for å ha fine klær, mens i de fattige familiene er det ikke noe spørsmål. Det er et luksusproblem. 4. Hvordan er det å vokse opp i Norge? – Jeg synes vi har det bra her. Selv om det har vært ransbølge i Oslo, er det ingen ting mot det andre barn går gjennom. Jeg synes jeg har mer enn jeg trenger. 5. Hva var bra med å vokse opp i Norge? – Alle har skolegang, alle er likestilt i skolen og

de fleste har mat på bordet hver dag. Det er ganske lett å få oppfylt rettighetene sine. Og så kan vi si akkurat det vi vil så lenge det ikke er rasistisk. 6. Er noe vanskelig her til lands? – Vi har «merke-press», selv om vi ikke snakker så mye om det. Helt bortkastet penger, men man kan fortsatt føle presset. 7. Hvordan vil du at verden skal utvikle seg de neste 15 årene? – Jeg håper vi har funnet gode løsninger på problemene vi har i dag. At land som i dag ikke er venner, blir venner. At barn får rettighetene sine. Dette er veldig vanskelig å oppnå, men vi må prøve. Alle må bidra, og da kan det bli bra til slutt.

«Det kan bli bra til slutt…»

28  REDD BARNA MAGASINET


TUSENÅRSMÅLENE

BESTEMØDRENE SOM REDDER BARNA:

– Vi kan ikke gi opp Aids-epidemien er på retur i Zimbabwe. Men fremdeles rammes befolkningen hardt. Febbie er en av tusenvis av besteforeldre som har fått ansvar for barnebarn. TEKST: ELIN TOFT FOTO : LUCA KLEVE-RUUD

REDD BARNA MAGASINET 29


TUSENÅRSMÅLENE HIV OG AIDS n Hiv er et virus som smitter gjennom blod og ubeskyttet sex. n Aids er en sykdom som skyldes en kronisk infeksjon av hiv-viruset. n 36 millioner lever med hiv-viruset i verden i dag. n Mellom 30-42 millioner er døde av aids siden de første tilfellene ble oppdaget tidlig på 1980-tallet. n Hver dag smittes 700 nye barn. n 17,8 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids. n Rundt to av tre smittede er uten tilgang til nødvendige medisiner. n Medikamentell behandling under svangerskap, fødsel og amming, reduserer risikoen for at barnet pådrar seg viruset til under 5 %.

REDD BARNA I ZIMBABWE Redd Barna arbeider for å sikre barns rettigheter i Zimbabwe, der hiv og aids fremdeles er et stort problem. Redd Barnas innsats på området er tredelt: å hindre at barn blir født med hiv-viruset, å hjelpe barn som er hiv-smittet til å få god behandling og riktige medikamenter, og å hjelpe foreldreløse. Årlig når vi 70.000 barn gjennom våre hiv-prosjekter, blant annet med mat, hus og skoleavgifter. Vi har også mange andre prosjekter, ikke minst innen skole, og når i alt rundt en halv million barn i Zimbabwe. HARDT RAMMET: Febbie gjør alt hun kan for å skape et godt liv for vesle Kayla. Selv om aids-epidemien nå er på retur i Zimbabwe, skaper den fremdeles store problemer for dem som på ulike måter blir rammet.

– Jeg trodde ikke at hun ville overleve, for hun var så liten. Men nå er hun snart to år! Min første og siste tanke hver dag er hos Kayla. For ett år og ni måneder siden våknet Febbie Marumazvitsva (65) opp til en ny tilværelse: hun var blitt småbarnsmor. Et nyfødt spedbarn var etterlatt hos henne. Vesle Kayla var ikke mer enn to dager gammel. Truffet med veldig kraft Aids-epidemien har truffet Zimbabwe og flere andre land sør for Sahara med en veldig kraft de siste 30 årene. Samtidig er epidemien på langsom retur over hele verden. I Zimbabwe viser det seg i enkel statistikk: Siden år 2000 er tallet på hiv-smittede halvert, fra 27 prosent av befolkningen til 13,2 prosent i dag. Har det betydd noe at bekjempelse av hiv og aids er et av FNs Tusenårsmål? Redd Barnas spesialrådgiver på hiv og aids i Zimbabwe, Linile Malunga, har fulgt utviklingen tett over mange år: – Mye har forandret seg til det bedre. Vi ser 30  REDD BARNA MAGASINET

at færre er smittet og at flere får medikamenter. Dette har ført til en reduksjon i epidemien. Men fremdeles er barn i Zimbabwe hardt rammet: over en million har mistet en eller begge foreldre i aids, og 700 000 barn er hivsmittet. Utfordringen er hvordan vi kan støtte og hjelpe disse barna, understreker Malunga. Henter sine siste ressurser I Kadoma, en by to timers kjøring sør for hovedstaden Harare i Zimbabwe, skal vi møte mange familier som er rammet av epidemien. Noen ord og uttrykk går igjen: «aids», «foreldreløs», «hadde aldri drømt om at dette kunne skje…» Men vi skal også møte en imponerende evne til ikke å gi opp, og en sterk vilje til å gjøre det beste for barna som er rammet. Febbie Marumazvitsva tilhører hæren av bestemødre – ofte gamle, utslitte kvinner – som tar hånd om foreldreløse barnebarn. De henter fram sine siste ressurser for å redde disse barna.

– Sønnen min ble borte før babyen ble født og jeg vet ikke hva som har skjedd med ham. Kjæresten hans, Kaylas mamma, ville ikke ha barnet. Så hun rett og slett dumpet den nyfødte hos meg. Febbie tror kanskje at sønnen var syk og senere døde av aids. I så fall er halvparten av hennes egne voksne åtte barn rammet av «den sykdommen som vi i Afrika får», som hun sier det. Fire av dem har overlatt barna sine til Febbie. I dag har hun ansvar for en gutt på 13 år, to jenter på 10 og vesle Kayla. Det er de unge, voksne som oftest blir syke og dør – de som skulle oppdra barn, forsørge familien, og ta seg av de eldre. Når barn mister foreldrene har besteforeldrene knapt noe valg, for det finnes få offentlige institusjoner eller andre ordninger som kan ta vare på foreldreløse. Det finnes heller ingen støtteordninger for besteforeldre som plutselig får et barnebarn i fanget. De må klare seg best de kan.


700

barn smittes hver dag av hiv-viruset

FRIVILIG INNSATS: Medlemmene i «komiteen for barns beskyttelse» gjør en imponerende innsats for å skaffe penger til det frivillige arbeidet. En av komiteene har hønsegård, der inntektene går til å betale skoleavgift for barn som er rammet av hiv og aids.

Håper på en god framtid Febbie er glad i det lille nurket som hun plutselig ble både mor og far for. Hun holder henne tett inntil seg, varmer henne med sin egen kropp og stryker henne sakte over armen. Det er en kjølig dag, og både voksne og barn fryser selv om de er innendørs. Mens Febbies barnebarn har sko eller sandaler på beina, er Febbie selv skoløs og barbent på betonggulvet. Boligen, som de deler med flere andre, har hverken innlagt vann, toalett eller elektrisitet, og gulvet er bare iskald betong. Familien lever av det Febbie klarer å skrape sammen ved å dyrke grønnsaker på en åkerlapp og ta seg tilfeldig, dårlig betalt dagsarbeid. De fire voksne barna som fremdeles er i live, prøver å hjelpe henne med penger når de har noe til overs. Men med en arbeidsledighet på rundt 90 prosent, har de lite å bidra med. Familien har fått dårlige nyheter når vi møter dem denne ettermiddagen. Barna får gratis skole fordi de ikke har penger til å betale skoleavgiften, som er på 60 kroner i

semesteret. Men i dag har familiens skolelys Rachel (10) kommet hjem med brev fra læreren om at han ikke vil informere om hvilke karakterer hun har fått dette semesteret fordi skoleavgiften ikke er betalt. Rachels øyne er store og triste. Febbie er oppgitt. – Dypt inne i hjertet mitt håper jeg at barnebarna mine skal få en god framtid. Men da må de få gå på skole! Får de lære noe, kan de få jobb. Uten utdannelse har de ingen sjanse, sier Febbie. Hun føler at hun begynner å bli gammel og er bekymret for hva som vil skje med barna hvis hun faller fra. Derfor prøver hun å samle et lite matlager som barna kan tære på hvis hun plutselig skulle bli borte. – Dette er det jeg har klart å samle så langt, sier hun og viser en haug med maiskolber i et lite rom. Fanger opp de mest sårbare Det er 90  000 innbyggere i Kadoma. Flere enn 4000 av barna i byen regnes som særlig sårbare, og Febbies familie er derfor en

av mange. Hvordan hjelpe flere tusen barn? Hvordan fange opp dem som trenger det mest? «Komiteen for barns beskyttelse» (CPC), som for få år siden ble startet av Redd Barna i samarbeid med den lokale organisasjonen Tsungirirai, har delt Kadoma inn i roder som dekkes av hver sin komite. Gjennom dette finmaskede nettet holder de oversikt over sårbare barn og hvem som har størst behov for hjelp og støtte. Peggy Dube er frivillig i en slik komite og følger opp 20 familier, deriblant Febbies som hun ofte er innom. Gjennom komiteen fikk Febbie morsmelkerstatning til Kayla, og helsetilsyn matvarer og skoleutstyr til alle barna. Komiteene kobler de foreldreløse barna til helsevesenet slik at de blant annet blir testet for hiv. Dette er viktig for barn som er født av hiv-positive mødre. Er de smittet, kan de med rask behandling leve tilnærmelsesvis normale liv. Komiteene hjelper også familiREDD BARNA MAGASINET 31


TUSENÅRSMÅLENE

SYR FOR LIVET: Mavis syr barneshortser, som hun får seks kroner stykket for. – Jeg hadde aldri trodd at livet skulle bli så vanskelig, sier 67-åringen.

ene med å løse problemer knyttet til skoleavgifter og skoleuniformer, og bidrar av og til med mat og klær. De frivillige i komiteen har selv svært lite å rutte med, «men er det krise tar jeg av egne midler», sier Peggy. Nå jobber hun for å skaffe Febbies barnebarn fødselsattester, noe som er nødvendig for at de skal kunne gå videre på skole og senere få en betalt jobb. Men det mangler 30 kroner for hvert barn. – Vi gjør så godt vi kan for de sårbare barna med de små midlene vi har. En del får vi gjort, men mye er dessverre ugjort på grunn av pengemangel, konkluderer Peggy, og tar oss med til en annen familie som hun vil vi skal hilse på. Tar vare på hverandre Det surrer i en symaskin inne i et kott. Mavis Madoromade er 67 år gammel, men ser mye eldre ut. Enken hadde aldri trodd livet skulle bli som dette. 32  REDD BARNA MAGASINET

– Nei, hadde noen fortalt meg om hvor vanskelig tilværelsen skulle bli, hadde jeg bare avfeid dem. Jeg trodde jeg skulle bli tatt vare på av mannen min og barna mine når jeg ble gammel. Og så er det jeg som tar vare på en familie på sju, sier Mavis. Mavis har to barnebarn på 10 og 12 år boende hos seg etter at faren deres døde av aids. Men det er flere barn i huset; tre til. – I 2011 kom min søster Mary (nå 75) til meg med tre små barnebarn som hadde mistet foreldrene sine. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke avvise Mary og ungene, selv om det ble fire nye munner å mette! Kan ikke gi opp Mavis er klar i sin sak: familier tar vare på hverandre. Men Mary er psykisk syk, og derfor en ekstra tung belastning. I 2011, omtrent på samme tid som sønnen hennes døde, forsvant Mary fra familien sin. Etter to måneder ble hun funnet inne i bushen, forvirret og

ute av stand til å snakke. Etter dette har hun vært mentalt syk og sengeliggende. Inne i kottet blir gamle klær sydd om til barneshortser. Lyset trenger så vidt inn et lite vindu oppe på veggen. På en god dag kan Mavis sy tre slike små barneplagg. Hun får 6 kroner stykket når hun selger dem, eller så bytter hun en shorts mot en bøtte med mais. Hun har i tillegg en liten hage der hun dyrker grønnsaker. Sover på gulvet Fra plassen ved symaskinen holder hun øye med døren inn til soverommet. Her ligger Mary til sengs mesteparten av dagen. Hun kan være sint og aggressiv, og barna er redd henne. Likevel deler alle soverom, noe annet kan de ikke. Bortsett fra den syke, sover alle på gulvet. – Jeg har mistet så mange av mine, de fleste i aids. Av og til tenker jeg på å gi opp. Men det kan jeg jo ikke, for hva skjer med


70 000

barn nås årlig gjennom våre hiv og aids-prosjekter i Zimbabwe

SJU MUNNER Å METTE: Mavis tar vare på en familie på sju, av dem er fem barn under 18 år. Kvinnen på gulvet er den psykisk syke søsteren hennes.

barna da? Jeg henter krefter jeg ikke visste om. Og heldigvis har jeg støtte av «komiteen for barns beskyttelse» og en god nabo. Slik overlever vi, sier Mavis. Vil tenke framover – Jeg vet ikke helt hva mor døde av. Jeg visste ikke engang at hun var syk. Hun følte seg dårlig og stod og ventet på busstoppet for å reise til sykehuset. Så døde hun. Det var visst noe med lungene. Tariroyashe er fjorten år gammel og Marys barnebarn. For tre år siden døde moren. – Av aids, hvisker Mavis til oss. Fremdeles er det vanskelig å snakke om hiv og aids, særlig til en foreldreløs som Tariroyashe, selv i et land der store deler av befolkningen er rammet. Sykdommen er sterkt stigmatisert. – Noe av det Redd Barna har bidradd med, er å motvirke dette stigmaet. Blant annet ser nå mange lokalsamfunn på hiv og aids som et felles problem, ikke som et individuelt el-

ler familiært problem. Et resultat er at barn som er hiv-smittet i dag får gå på skole. Tidligere var hiv-smittede barn ofte stigmatisert og utestengt både av lærere og andre barns foreldre, forteller Linile Malunga. Tariroyashe og de yngre søstrene har ansvar for all matlaging og vasking i huset. Når hun kommer fra skolen, gyver tenåringen løs på grytene og lager middag til familien. Det består som regel av en tykk maisgrøt med en saus som gir litt smak. Hun koker sausen på grønnsaker, og en sjelden gang kan hun sette kjøtt på bordet. Så feier hun gårdsplassen og vasker klær. Ungdom mest utsatt Tariroyashe var nylig på en leir for sårbare barn, arrangert av Redd Barna. Hun føler at den gjorde henne mer voksen. – Jeg lærte mye som gjør at jeg kan ta bedre vare på meg selv. Både om praktiske ting som hygiene, hvordan jeg kan unngå

å bli smittet av HIV og andre smittsomme sykdommer, og hvor jeg kan søke hjelp hvis jeg blir utnyttet eller utsatt for overgrep. Og om hvilke rettigheter barn har. Det ga meg styrke å være på denne leiren. Og jeg har gitt kunnskapen videre til de andre i familien. Den veslevoksne fjortenåringen har allerede tatt noen viktige beslutninger: – Jeg tenker ikke så mye på at mor er død. Nå er jeg her. Det viktigste nå er at jeg får lov å fortsette på skolen og får en utdannelse. Da kan jeg få en jobb og livet blir mye lettere for oss alle. Jeg vil tenke framover, sier Tariroyashe. – Vi ser nå at de som er født med hivsmitte og går på medisiner blir tenåringer. Hivpositive ungdommer må ta mer hensyn enn andre unge når de blir seksuelt aktive. Dette kan være vanskelig å akseptere. Ungdom er en gruppe som har høy risiko for hivsmitte – fremdeles er denne gruppen mest utsatt, avslutter Linile Malunga. REDD BARNA MAGASINET 33


TUSENÅRSMÅLENE HIV OG AIDS PÅ RETUR:

– Tusenårsmålet har bidradd enormt

Aidsepidemien er nå på langsom retrett. Det hadde ikke skjedd uten FNs tusenårsmål nr. 6, sier to av verdens fremste eksperter. Her svarer direktør for UNAIDS Michel Sidibé og Redd Barnas nestleder Sigrun Møgedal på spørsmål om epidemien. TEKST: ELIN TOFT

Hva har det betydd at kampen mot hiv og aids er et eget tusenårsmål? Sidibé: Det har bidratt enormt til framgangen i kampen mot hiv og aids. Det internasjonale samfunnet må nå bygge videre på tusenårsmålet, og løse grunnleggende utviklingsspørsmål som har innvirkning på spredningen av hiv-viruset: det dreier seg om likestilling, beskyttelse, sysselsetting, spørsmål som særlig angår unge, og realiseringen av menneskerettighetene. Møgedal: Uten de virkemidlene og den innsatsen som har vært gjort gjennom disse årene etter tusenårsskiftet ville det ikke ha vært mulig å snu epidemien, slik vi ser at verdenssamfunnet faktisk har klart i dag.

SIGRUN MØGEDAL n Nestleder i Redd Barnas styre. n Lege, bistandsarbeider og politiker. n Mest kjent for sin innsats i hiv og aids spørsmål og gjennom styreverv i en rekke globale helseinitiativ. Norsk ambassadør for aids og globale helseinitiativ fra 2005 til 2010.

MICHEL SIDIBÉ n Født i det afrikanske landet Mali. n Øverste leder for FNs organisasjon UNAIDS. n Arbeider for å gjøre UNAIDS til en resultatorientert organisasjon, som støtter stater med å gi hele sin befolkning tilgang til behandling og medikamenter mot hiv og aids. 34  REDD BARNA MAGASINET

Er det mulig å stoppe aids-epidemien helt? Sidibé: Ja, jeg har stor tro på at forekomsten av hiv- og aids-relaterte dødsfall kan reduseres til slike nivåer at de ikke lenger vil representere en helsetrussel, verken for enkelte grupper eller land. Hvordan kan dette skje? Sidibé: Det er avgjørende at verdenssamfunnet forplikter seg videre til å få slutt på aids-epidemien. Det er nødvendig med en felles innsats fra nasjonale myndigheter, FNsystemet, privat sektor, det sivile samfunn, berørte lokalsamfunn og unge. Hvilken rolle spiller Redd Barna? Sidibé: Redd Barna har vært aktivt involvert i kampen mot hiv og aids på en rekke ulike måter, og har hatt hiv-forebyggende programmer helt siden epidemien startet. Organisasjonen har også vært aktivt invol-

vert i arbeidet med å gi beskyttelse, omsorg og støtte til de rammede. Noen eksempler: Redd Barna har støttet lokale frivillige organisasjoner for å sikre at barn og unge vet hvordan de skal beskytte seg mot hiv, og at de har tilgang til tjenester for hiv-forebygging, behandling og omsorg. Redd Barna arbeider også mot diskriminering i lokalsamfunnene, og er samtidig aktiv på den internasjonale arenaen. Kan barna delta i kampen mot epidemien? Sidibé: Endring starter med barn. Dersom barn har tilgang til utdanning og får riktig informasjon om hiv, kan de være viktige aktører for å få til en endring. De kan være med på å skape toleranse for mangfold på skolen sin, og motvirke stigmatisering og diskriminering som i dag rammer millioner av barn som er født med og lever med hiv. Hvem har skylden for at epidemien ikke blir nedkjempet raskere? Møgedal: Det er ikke lett å plassere skyld eller gi et enkelt svar. Drivkreftene som holder epidemien i gang er tett knyttet til tunge samfunnsutfordringer som sosial ulikhet, rus, manglende mulighet til trygge seksuelle relasjoner, sårbarhet og marginalisering. Lovgivning som kriminaliserer folk i risikosonen for hiv-smitte og samfunnsnormer som ikke gir kvinner rett til å bestemme over egen kropp forsterker disse drivkreftene. Legemiddelindustrien gjorde det lenge vanskelig å sikre tilgang på effektiv behandling til overkommelige priser. Helsetjenester med svak kapasitet og dårlig kvalitet tok


17,8

millioner i verden er foreldreløse på grunn av aids

ikke raskt nok tak i epidemien, og mange land valgte å se epidemien an i stedet for å handle raskt. Hva betyr stigmaet rundt epidemien? Møgedal: Både i samfunn der mange lever med hiv og aids og i samfunn der det bare er noen få, er stigma en tung virkelighet. Fordi hiv-positive ofte opplever at deres verdi og rettigheter som mennesker tråkkes på, tvinges mange til å leve med hiv i det skjulte. Barn som lever med hiv eller som har mistet sin familie på grunn av aids er ofte brennemerket av stigma. Når ser vi slutten på epidemien, som har ødelagt så mange liv? Møgedal: De fleste steder i verden har epidemien snudd, med langt færre som blir smittet og langt flere som får behandling. Dette gjør at det er mulig å se en framtid der aids-epidemien ikke lenger er en trussel for folkehelsa. Det betyr ikke at vi ikke lenger har hiv-viruset blant oss, men at vi kan mestre og kontrollere det, slik at ikke nye smittes eller dør fordi de ikke får behandling. Slik sett kan vi se en retning som peker mot slutten på epidemien allerede i dag. Samtidig må vi ikke stoppe nå og tro alt er over. Ikke minst er jenter og unge sårbare for ny smitte. Mange barns liv er fortsatt berørt av hiv, og det er all grunn til å se kampen mot hiv også som en kamp for barns rettigheter. Skal vi se slutten på epidemien må vi finne fram til mer integrerte tiltak der hiv er en naturlig del av arbeidet med skole, helse og beskyttelse. Her har Redd Barna en viktig jobb å gjøre.

FØDT MED OG UTEN HIV: Melissa (til venstre) er født med hiv. Men lillesøsteren Rumbidzai (til høyre) er født uten det fryktede viruset.   – Jeg er ikke sint for at jeg må ta medisiner hver dag.  Tar jeg dem ikke, blir jeg syk, sier åtte år gamle Melissa. Hun har levd med medikamenter hele sitt liv, og vet at de holder henne i live. Da Melissas mor var gravid med Melissa, visste hun ikke at hun var hiv-positiv. Derfor fikk hun ikke medikamenter som kunne stoppe overføringen av smitten til det ufødte barnet. Men da hun ble gravid på nytt, tok hun raskt kontakt med en klinikk der hun kunne få ART-behandling. Derfor er Rumbidzai (6) født uten hiv-smitte og er frisk som en fisk. – Redd Barnas prosjekter, som fokuserer på hvordan hiv-positive gravide mødre skal få oppfølging av kyndig helsepersonell og få medikamenter under graviditet og fødsel, er svært viktige. Når mødre følger disse programmene, blir ikke babyene deres smittet. Vi ser nå at færre barn blir født hiv-positive, og at færre små barn er foreldreløse fordi foreldrene lever lenger på grunn av medisiner, sier Linile Malunga, Redd Barna spesialrådgiver på hiv og aids i Zimbabwe. REDD BARNA MAGASINET 35


NÆRINGSLIV

REDD BARNA LØNNSGIV:

Stadig flere gir rett av lønna Redd Barna Lønnsgiv vokser og får stadig flere med på laget. I rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO er nå over 240 ansatte med på ordningen, og støtter Redd Barnas utdanningsarbeid i Kambodsja med et fast månedlig beløp rett fra lønna.

STØTTE: BDO støtter «Skolegang som nytter», et prosjekt som både skal bygge skoler og utdanner lærere i Kambodsja.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH & NINA HOPSTOCK

I fjor høst arrangerte BDO en intern konkurranse for å øke antallet lønnsgivere i bedriften. To medarbeidere fra de to landsdelene som økte mest i antall lønnsgivere, fikk bli med på prosjektbesøk til Kambodsja. Disse ble valgt ut gjennom en søkeprosess. Slik fortalte BDO de ansatte om lønnsgivkampanjen og prosjektet de støtter: «Det er ekstra spennende å støtte et konkret prosjekt, nemlig bygging og oppussing av 11 skoler i Kambodsja som i løpet av en treårsperiode skal gi over 3500 barn en skoleplass. Prosjektet, som heter «Skolegang som nytter», skal ikke bare bygge og ruste opp skolebygg, men også bidra til å utdanne lærere og skoleledelse for å sikre at utdanningen gir et godt læringsinnhold i trygge og hygieniske omgivelser. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 3 millioner kroner pr. år og BDO er en av de viktigste bidragsyterne. I tillegg kan du også bidra gjennom et månedlig trekk i lønnen. Lønnsgiv er en ordning hvor alle som har lyst til å bidra, kan be om lønnstrekk direkte til Redd Barna hver måned – med et valgfritt beløp. Si36  REDD BARNA MAGASINET

LØNNSGIV n Gjennom Redd Barna Lønnsgiv har ansatte muligheten til å gi et fast månedlig beløp til Redd Barnas langsiktige arbeid for barn rett fra lønnen sin. n Redd Barna Lønnsgiv ble startet for snart 30 år siden etter initiativ fra ansatte i Hydro som ønsket å samle inn penger til barna som var rammet av sultkatastrofen sør i Etiopia. I dag har flere hundre bedrifter opprettet Redd Barna Lønnsgiv, der de ansatte kan være med og støtte Redd Barnas langsiktige arbeid.

den 2010 har BDOere gitt over en halv million kroner bare gjennom Lønnsgiv – det er utrolig bra! Alle midlene fra Lønnsgiv går nå uavkortet til skolebygging i Kambodsja, og det er absolutt behov for flere bidragsytere.» Resultat av konkurransen: Mer enn 70 ansatte meldte seg på Redd Barna Lønnsgiv i kampanjeperioden. Det har bidratt til at det nå er over 240 BDO-ansatte som hver måned bidrar med et fast beløp til Redd Barnas utdanningsarbeid i Kambodsja.

Viktig bidrag De to BDO-ansatte som ble valgt ut til å besøke Kambodsja var Renate Ringen og Marianne Rygvold. Sammen med administrerende direktør Trond-Morten Lindberg, HR-manager Hege Aaraas og en ansatt fra Redd Barna fikk de en uforglemmelig reise. De kom nylig hjem fra turen, og sier besøket gjorde et sterkt inntrykk på dem. TrondMorten Lindberg forteller om noen av sine opplevelser: – Møtet med barna kommer vi antagelig aldri til å glemme. Vi fikk rørende og fine møter med barn, som ikke har fått de samme mulighetene som oss. Men vi fikk også en god bekreftelse på at Redd Barnas arbeid er avgjørende, og at BDOs bidrag er viktig for framtiden til de håpefulle barna, sier Lindberg. Bevissthet rundt samfunnsansvar BDO har vært Redd Barna hovedsamarbeidspartner i flere år og bidrar med verdifulle midler til Redd Barnas arbeid for utdanning i Kambodsja og prosjektet «Skolegang som nytter». – Etter at BDO valgte å gå for et samarbeid med Redd Barna, har jeg ikke mottatt en eneste negativ kommentar fra ansatte. Det er ganske unikt i et revisorfirma – vanligvis er revisorer gode på å finne feil! Trond Morten Lindberg mener samarbeidet med Redd Barna først og fremst er viktig for internt engasjement og motivasjon. – De siste årene har vi merket en markant endring i bevisstheten rundt samfunnsansvar i næringslivet. Vårt marked, som vi definerer som næringslivet og studenter, har de siste 5-7 årene stilt stadig flere spørsmål rundt temaet samfunnsansvar. Dette er en positiv utvikling som bidrar til at vi som revisjonsfirma må være stadig tydeligere på vårt sosiale ansvar, sier Lindberg.


1 av 5

FOTO: REDD BARNA

ansatte i BDO støtter Redd Barna gjennom Lønnsgiv

UFORGLEMMELIG MØTE: – Møtet med barna kommer vi antagelig aldri til å glemme, sier Trond-Morten Lindberg (på huk i bildet), administrerende direktør i BDO. Han besøkte nylig Redd Barnas skoleprosjekter i Kambodsja sammen med flere ansatte.

Slik starter du lønnsgiv på din arbeidsplass Å starte lønnsgiv på din arbeidsplass er slett ikke vanskelig. Redd Barna har gode påmeldings-systemer som er lett å bruke. Slik kan du sette i gang lønnsgiv og spre det til kollegaer:

1

2

3

INTRODUSER LØNNSGIV

SPRE ORDET

FØLG OPP BIDRAGENE

Fortell arbeidsgiver at de bør tilby Redd Barna lønnsgiv til de ansatte. Det er enkelt å sette i gang. Redd Barna oppretter en egen påmeldingsside for din bedrift hvor ansatte enkelt kan melde seg som lønnsgiver. Den ansatte bestemmer selv hvor mye som skal trekkes av lønnen hver måned.

Bidra til å engasjere flere kollegaer ved å legge ut informasjon på intranett, informere nyansatte eller ta initiativ til interne konkurranser, som for eksempel «hvilket team/kontor klarer å rekruttere flest lønnsgivere blant sine ansatte i løpet av for ekempel en bestemt måned.

Som lønnsgiver vet du at din støtte kommer frem. Du får tilsendt nyhetsbrev per e-post tre ganger i året hvor du kan følge barna og prosjektet tett. I tillegg får du skattefradrag på årlige bidrag på mellom 500–16 800 kroner.

BELØPET KAN ENKELT ENDRES UNDERVEIS! SE MER PÅ WWW.REDDBARNA.NO/LONNSGIV

REDD BARNA MAGASINET 37


NÆRINGSLIV

71 000 kroner til Redd Barnas arbeid for syriske flyktninger. Dette er den gode nyheten fra arbeidstakerorganisasjonen Parat. – Parat er opptatt av solidaritet, og vi mener dette er en god måte å vise solidaritet med mennesker som lider på, sier leder Hans-Erik Skjæggerud. 15. mars var det tre år siden krigen i Syria startet – en krig som har utviklet seg til å bli vår tids verste humanitære katastrofe. Over 1,2 millioner barn har måttet flykte fra Syria, over 10 000 barn har mistet livet og 4,5 millioner barn inne i landet trenger øyeblikkelig hjelp. Redd Barna er sterkt til stede i området, og er avhengig av donasjoner for å fortsette sitt arbeid med syriske flyktninger. Næringslivsansvarlig Tina Enevoldsen i Redd Barna er glad for tilskuddet fra Parat. – Redd Barna setter stor pris på den generøse gaven til vårt arbeid for syriske flyktninger. Deres bidrag gjør det mulig for oss å nå ut til enda flere barn. Syrias framtid begynner med barna, sier Tina Enevoldsen. Samtidig som Parat overrakte den generøse gaven til Redd Barna, utfordret de alle ansatte og medlemmer til å støtte opp om saken og gi et bidrag til Redd Barnas arbeid for syriske barn. Resultatet ble den digitale innsamlingen «Parat støtter syriske flyktninger» som samlet inn rundt 30 000 kroner.

FOTO: VETLE DALER/PARAT

STØTTE FRA PARAT

GENERØS GAVE: Tina Enevoldsen i Redd Barna setter stor pris på gaven fra Parat, her overrekt av Paratleder Hans-Erik.

ANNONSER

VIL DU ANNONSERE HER? Ta kontakt med bedrift@reddbarna.no - design på badet

- design på badet

38  REDD BARNA MAGASINET


ARE KALVØ

TIME OUT

Store ting Du har kanskje fått med deg at det i år er to hundre år sidan ein gjeng bønder og embetsmenn skreiv ei grunnlov på Eidsvoll. Det er heilt sikkert hundre år sidan eit eller anna også. Og femti. I fjor var det hundre år sidan kvinner fekk stemmerett. Og det var to hundre år sidan Ivar Aasen blei født. Eller døde. Eller tok seg ei pipe. Eller noko. Det er alltid hundre eller femti eller to hundre år sidan eit eller anna som har med nynorsk å gjere. Og det er ikkje lenge sidan det var runde år sidan Roald Amundsen nådde Sørpolen. Det er alltid hundre eller to hundre år sidan noko stort. Og det kan gjere meg litt matt. For det må jo bety at om to hundre år, så må nokon stakkarar feire det som skjer no. Og ærlig talt, det skjer ikkje så mange store ting no. Kva skal feirast i 2214? At det er to hundre år sidan regjeringa var for og mot reservasjonsrett for legar? At det er to hundre år sidan den norske regjeringa ikkje snakka med Dalai Lama? Og korleis skal det i så fall feirast? Med historiske spel der hordar av amatørskodespelarar utkledde som Erna Solberg og Olemic Thommessen snakkar unnvikande i kor? Det er når ein tenker slik at det kan vere lett å komme til konklusjonen at folk var litt meir imponerande før. Dei utførte bragder før. Dei gjorde store ting. På den andre sida: Det var mykje lettare å gjere noko stort før. Det er inga sak, for eksempel, å bli den første som går til Sør-

Det er alltid hundre eller to hundre år sidan noko stort. Og det kan gjere meg litt matt.

polen, når det faktisk ikkje er nokon som har gått dit før. Det er lett å lage nynorsken, når nynorsken ikkje finst. Og det er ikkje noka sak å finne opp ting heller, viss du lever i ei tid då det nesten ikkje finst noko som helst. No har vi har funne opp tv og bilar og fly og internett og stavmiksar og ananasskrellar og urtesaks og ein knapp i heisa som du kan trykke på viss du vil at dørene skal stenge no i staden for no. Då kan det umulig vere mykje igjen å finne opp. Og no er grunnlova skriven og landet ferdigbygd. Då seier det seg sjølv at det er himla mykje vanskeligare enn før å lage nasjonens første grunnlov og bygge landet. Og dei som laga denne grunnlova alle feirar, dei gjorde mange feil. Dei var mot jødar. Dei var mot stemmerett for damer. Dei var mot stemmerett for mange menn også. Feil. Feil. Feil. Dessutan kan det hende at vi som lever no rett og slett ikkje har tid til å utføre bragder. Vi har så mykje anna å gjere. Vere saman med familie og venner, for eksempel. Det kan dei ikkje hatt mykje tid til, dei som utførte bragdene som blir feira. Viss du skal gå til Sørpolen, for eksempel, då må du ha god tid. Då må du ha rydda kalendaren. Då kan du ikkje ta på deg å hente og bringe fleire gonger i veka. Eller Ivar Aasen. Som reiste omkring, i månadsvis i gongen, og noterte ned korleis folk snakka. Då må du ha god tid. Du kan ikkje halde på sånn viss du har familie, for eksempel. Du kan ikkje seie til familien din: «Eg stikk ein tur og jobbar litt eg. Eg veit ikkje heilt når eg er tilbake. Augustseptember, kanskje.» Viss Ivar Aasen hadde hatt familie, så hadde han sannsynligvis ikkje laga nynorsken. Det er noko å tenke på for bokmålsfolket. Dei har jo lidd, stakkars, i over hundre år på grunn av det Ivar Aasen gjorde den gongen. Alt forfedrane deira hadde trengt å gjere, var å skaffe Ivar Aasen ein familie. Alt dei hadde trengt å gjere, var å

sette opp Ivar Aasen på eit par blind dates. Og ærlig talt: Eg har verkelig ikkje lyst til å utføre sånne bragder som Amundsen og Aasen. Det verkar veldig einsamt. Og kjedelig. Og kaldt. Eg liker veldig godt å gå, men ikkje på kalde plassar utan folk. Eg er ingen stor fan av friluftsliv. Eg er av den formeining at når nokon har gjort seg umaken med å finne opp sånt som veggar, tak og hotellbarar, så er det rett og slett litt uforskamma å bu i telt. Så nei, vi utfører kanskje ikkje så mange bragder som før. Men eg trur vi har det veldig mykje hyggeligare. Og viss vi er litt meir saman med folk, og bryr oss litt meir om andre folk, enn sånne som går lengst mulig vekk frå andre folk for å nå eit polpunkt, ja då er det kanskje noko å feire om to hundre år.

REDD BARNA MAGASINET 39


SNART BRAKER SOMMERTURNEEN LØS: Familieunderholdning, flotte artister og morsomme aktiviteter. Også i år går Redd Barna og radiokanalen P4 sammen om en heidundrende sommerturne. – Turneen er viktig for å skape oppmerksomhet rundt alt Redd Barna gjør. Fokus er på barn og behovet for skolegang mange steder i verden. 57 millioner barn går ikke på skole, og enda flere lærer ikke nok på skolen. Dette ønsker Redd Barna å gjøre noe med – og vi vil ha med oss flere på laget, sier Ingrid Svendsen i Redd Barna. På bildet ser du de populære artistene Marcus og Martinius, som er med på turneen også i år. Følg turneen på www.reddbarna.no

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder

FOTO: DANIEL HANSEN HEREDERO

HER ER REISERUTEN TIL SOMMERTURNEEN: Drammen: Lørdag 28. juni. Bergen: Mandag 30. juni. Stavanger: Tirsdag 1. juli. Farsund: Onsdag 2. juli. Lillesand: Torsdag 3. juli. Kristiansand: Fredag 4. juli. Grimstad: Lørdag 5. juli. Tønsberg: Mandag 7. juli. Kragerø: Tirsdag 8. juli. Arendal: Onsdag 10. juli. Stavern: Fredag 11. juli. Hunderfossen: Søndag 13. juli. Trondheim: Mandag 14. juli. Fredrikstad: Onsdag 16. juli. Sandefjord: Torsdag 17. juli. Strømmen: Fredag 18. juli. Tusenfryd: Lørdag 19. juli.


Redd Barna-magasinet 02/14