Page 1

magasinet 4/2018

Hvert fjerde av verdens barn mangler mat Strikk den nye Redd Barnagenseren Tenk før du deler bilder av barna dine

Syriske Nadeen (5) er på flukt

VARM ET BARN TIL JUL REDD BARNA MAGASINET 1


REDAKTØREN HAR ORDET

1919: For snart 100 år sidan kjøpte Redd Barnas grunnleggjar Eglantyne Jebb eit kamera og reiste til landa som hadde tapt 1. verdskrigen; Tyskland og Østerrike. Her fann ho elendige levekår, og utmagra barn som svalt. Ved hjelp av kameraet dokumenterte ho barnas lidingar, og modig som ho var, publiserte ho dei sjokkerande bilda då ho kom tilbake til England. Ho møtte stor motstand i offisielle krinsar, men opinionen vakna. Dette vart ikkje berre starten på hjelpeaksjonar og pengeinnsamlingar for barna som svalt i Tyskland og Østerrike. Grunnlaget for Redd Barna var lagt. 50 år seinare: Under Biafrakatastrofen i Afrika mellom 1967 og 1970 døydde kanskje så mange som to millionar menneske av svolt. For første gong var internasjonale massemedier til stades under ei hungerskatastrofe og kunne dokumentere den fryktelege hendinga. Og mange meinte (og håpa) at noko lignande aldri kunne skje igjen, no som verda visste. I dag: Det skjer framleis, men no er svolt ein stille, global

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2  REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

FOTO ØYVIND TOFT

RETTEN TIL EIT LIV UTAN SVOLT katastrofe som ikkje tiltrekkjer seg så mykje merksemd. Kvart fjerde barn får ikkje nok å eta eller næringsrik nok mat. Resultatet er at millionar av barn ikkje veks og utviklar seg slik dei skal, hverken fysisk eller kognitivt. I tillegg mister mellom to og tre millionar barn livet grunna svolt kvart år. Akkurat no er barna i Jemen særleg hardt råka.

Kan vi gjera noko med dette? Ja visst! Redd Barna har på ingen måte gitt opp kampen mot svolt. Retten til liv er kanskje den mest grunnleggande av alle menneskerettar, også retten til eit liv utan svolt. Vi fortset å dokumentere mangel på mat i all sin gru, sjølv om røyndomen kanskje kan verka støytande for nokre, og vi fortset å redda barn. Arbeidet som vart starta for snart hundre år sidan, pågår for fullt. Vi reddar kvart år hundretusenvis av barns liv, slik du kan lesa om i dette Redd Barna-magasinet. Elin Toft Redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 28. november 2018. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Rosie Thompson/Redd Barna E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift.

Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt. Aller Trykk har i tillegg lisenser for EU-blomsten, FSC og Rainforest Alliance. Magasinet er dessuten pakket i flerlags biofilm, som er 100 % nedbrytbar og skal kastes med matavfall, eller i hjemmekompostering. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no


FOTO DOROTHY SANG/REDD BARNA

INNHOLD SIDE 18 Barneparlament i Mosambik Barn og ungdom i Mosambik står opp og sier «nei, nei, nei» til overgrep gjennom sine egne barneparlamenter.

SIDE 20 Rettighetspris Redd Barna har tildelt årets rettighetspris til en modig og dyktig kvinne. Hilde Reikrås, som har rullet opp norgeshistoriens største overgrepssak, utfordrer oss til å tro på det barna forteller.

SIDE 23 Engasjement på Ås Hvordan lage bruktmarked for barneklær og barneutstyr? Vi har besøkt Redd Barnas bruktmarked i Ås og snakket med ildsjel Gyrd Omholt Gjevestad.

SIDE 28 Afghanistan-returer To nye Redd Barna-rapporter viser at barn og unge blir sendt tilbake til farlige situasjoner i Afghanistan, uten god nok støtte.

SIDE 36

– Det gjør vondt å være sulten, sier åtte år gamle Norma. Hun deler skjebne med millioner av barn verden over.

Barna som faller utenfor – Barns fritid er blitt så sinnsykt organisert. Hva skjer da med de barna som faller utenfor organiserte aktiviteter, spør forfatter Zeshan Shakar.

SIDE 40 Barn om bildedeling Kan foreldre dele bilder av barna sine på sosiale medier slik de vil? Vi har spurt barna om hva de synes at foreldre og andre voksne kan gjøre, og hva de ikke bør gjøre, med bilder av barn.

FOTO LENE MOEN VIK/REDD BARNA

FOTO SVEIN BRIMI

Sult tar liv side 4

Redd Barna-genser side 24

Deling av bilder side 40

Forsidebildet Nadeem har flyktet fra Syria sammen med foreldrene sine, og bor nå i den store flyktningleiren Za’atari i Jordan. Her er femåringen med på aktiviteter som Redd Barna arrangerer på sine barnevennlige områder. REDD BARNA MAGASINET 3


SULT

GUATEMALA, FILIPPINENE OG NIGER

TEKST ELIN TOFT

NORMA (8) GÅR SULTEN TIL SENGS – Jeg føler meg dårlig når vi ikke har mat. Jeg blir trist og får vondt i magen. Norma er ikke alene om å få for lite mat. Nesten hvert fjerde barn i verden er kronisk underernært, og millioner går sultne til sengs. Ikke nok med det: Hvert år dør tre millioner barn av underernæring – det er 8000 barn hver dag. Hvorfor skjer dette? Og hva gjør Redd Barna med denne enorme utfordringen?

4  REDD BARNA MAGASINET


REDD BARNA MAGASINET 5

FOTO DOROTHY SENG/REDD BARNA

«Alt er vanskelig når jeg er sulten, og jeg føler meg trist. Jeg føler meg svak mye av tiden. Jeg orker ikke gjøre lekser og jeg klarer ikke å leke. Noen av vennene mine er også sultne. Det eneste vi orker er å fortelle hverandre historier. Jeg tror de savner kveldsmat, slik som meg», sier åtte år gamle Norma.


SLIK HJELPER VI UNDERERNÆRTE BARN

SULT

GUATEMALA

DEN STILLE KATASTROFEN Sult og underernæring er et stort problem i verden i dag, og rammer barn hardt. I tillegg til at den gnagende sulten kan ta livet av barn, kan den også skade barn for resten av livet. Dette får store konsekvenser for barnet, for familien og for samfunnet barnet vokser opp i. Vi har snakket med Redd Barnas ernæringsrådgiver Line Vogt om underernæring og virkningen det har på barn. Hvordan er det for et barn å gå sultent til sengs? – Barn som sulter har det vondt. De blir mister energi og blir apatiske og passive. De klarer ikke holde på med det barn vanligvis gjør: leke og lære og være i farta. Blir et barn underernært, har det enorme langsiktige konsekvenser.

Line Vogt, ernæringsrådgiver i Redd Barna 6  REDD BARNA MAGASINET

Guatemala har flest underernærte barn under fem år i Latin-Amerika. I 2017 hjalp vi mer enn 10 000 barn og familiene deres til å forebygge og behandle underernæring.

NIGER Fire av ti barn under fem år er underutviklet på grunn av underernæring. Det gjør at barna blir mer sårbare for farlige og livstruende sykdommer som malaria, diare, luftveissykdommer og blodmangel. I 2017 behandlet vi over 100 000 underernærte barn og støttet på ulike måter 12 750 kvinner med underernærte barn med å starte eget jordbruk for å dyrke mat.

Land hvor Redd Barna har prosjekter for underog feilærnerte barn og mødrene deres

Det er mat nok til alle i dag. Så hvorfor får ikke hvert fjerde barn nok og riktig mat? – Årsakene er mange og sammensatte. Ofte finnes det mat, men folk har ikke penger til å kjøpe den. Klimaendringer og ustabilt landbruk rammer småbønder i fattige land hardt. De får dårligere vilkår for å dyrke den maten familien trenger for å overleve fra dag til dag. Dårlig sanitære forhold og skjøre helsesystemer spiller også inn, og sykdom og underernæring går ofte hånd i hånd. Et underernært barn har lavere immunforsvar og vil være mer utsatt for sykdommer. Hvordan barn og mødre blir tatt vare på i samfunnet, betyr også mye. Mødre er helt avhengige av å få støtte og ha gode forhold for amming – noe som ofte ikke er tilfelle. Mange barns liv kunne vært spart hvis de fikk morsmelk. Ressursene til landet og hvordan de brukes er også avgjørende. For å sette det på spissen: Hva prioriterer landet å bruke midlene sine på; helse og matsikkerhet, eller opprustning?

trenden, og siden 2015 har tallene igjen gått i feil retning. Hva har skjedd? – Ja, dessverre har det vært et tilbakeslag de siste tre årene. Dette skyldes særlig den fryktelig vanskelige situasjonen for mange barn i Nord- og Øst-Afrika, Nigeria, Jemen, Den demokratiske republikken Kongo, Niger, Mali og Sør-Sudan. Virkningene av klimaendringene er etter hvert tydelige. Krig, konflikt og klimaendringer er en «perfekt storm» når det gjelder sult.

Siden 1990-tallet har stadig færre dødd av sult. Men så snudde den positive

Hvorfor er de første tusen dagene i et barns liv så viktige?

Hvilke land klarer å få ned tallet på barn som dør av sult, og hvordan gjør de det? – I enkelte land har forholdene blitt bedre de siste årene, særlig i Somalia og Kenya. Vi har lenge oppmuntret myndighetene i disse landene til å fokusere mer på helse og ernæring, og nå gjør de noe med det. Myndighetene jobber i dag godt med å integrere kampen mot sult i arbeidet for befolkningen.


FILIPPINENE Hver dag dør 95 barn av underernæring på Filippinene. I hovedstaden Metro Manila har vi satt i gang et nytt og innovativt prosjekt for å motvirke underernæring og underutvikling hos barn som får feil eller for lite mat. I 2017 behandlet vi flere hundre barn for akutt underernæring, og våre helsearbeidere ga foreldrene livsviktig kunnskap om ernæring.

For millioner av barn verden over er sult en daglig realitet. Langvarig underernæring svekker barnas immunsystem, virker negativt inn på utviklingen av hjernen og øker risikoen for sykdommer.

JEMEN Rundt 18 millioner mennesker har akutt behov for nødhjelp i Jemen, og av dem er 70 % barn. På tross av svært vanskelige forhold leverer Redd Barna nødhjelp til barn og familier, inkludert mat og vitamintilskudd.Vi behandler underernæring og feilernæring på sykehus og sykestuer, og sender mobile helseteam til avsidesliggende steder. Så langt har vi nådd over en million barn og voksne.

– De første 1000 dagene, fra unnfangelse av barnet og fram til 2-årsdagen, er kritisk for utviklingen av barnets hjerne og kropp. Får ikke barnet nok og riktig mat i denne perioden, kan utviklingen, både den fysiske og kognitive, bli redusert. Hvorfor er underernæring så farlig for barn som ikke dør av det, men overlever? – Barn som er underernært over tid, risikerer alvorlige skader. For det første blir barna mer utsatt for sykdommer og infeksjoner, og har større sjanse for å bli rammet av hjertesykdommer, diabetes og overvekt når de blir eldre. For det andre kan underernæring ha store konsekvenser for barnas fysiske og kognitive utvikling. De får lavere vekst, og hjernen blir kanskje ikke fullt utviklet. Kan skadene rettes opp seinere i livet? – Det kan være vanskelig å rette opp igjen skader som kommer på grunn av underernæring i løpet av barnets første 1000 dager. Forskning viser at barn som har

vært underernært i denne perioden ofte strever mer på skolen, går færre år på skolen, får færre muligheter seinere i yrkeslivet og faller bak også økonomisk. Barn som har vært kronisk underernært har ganske enkelt et mye dårligere utgangspunkt enn andre barn. De fleste underernærte barna i verden i dag bor i Asia og Afrika. Hva med resten av verden? – Også i den vestlige verden er og flere barn feilernært. Vi ser dette særlig i Latin-Amerika og enkelte deler av USA der fattigdom og mangel på utdanning og kunnskap kan føre til feilernæring. Samtidig er overvekt et økende problem. 38 millioner barn, spredt over hele verden, er i dag overvektige. Redd Barna jobber med informasjon om feilernæring, inkludert overvekt, til barn, lærere, foreldre og helsepersonell. Hvordan påvirker matmangel over lang tid en familie og et samfunn? – Mange familier er fanget i en sirkel av fattigdom. Mødre som er underernærte, får

ofte underernærte barn. Samfunn, ja hele nasjoner, lider når store deler av befolkningen er underernært. Det er komplisert å forbedre en vanskelig økonomisk situasjon i et land der befolkningen er fattig og arbeidsstyrken svekket. Hva kan jeg gjøre for å hjelpe barn som sulter? – Du kan støtte arbeidet vårt for å løfte barn ut av fattigdom. Samtidig som vi behandler underernærte barn og sikrer at de fortsetter å utvikle seg til sitt fulle potensial, gjør vi også et stort arbeid for å hindre at barn blir feil- og underernærte i utgangspunktet. Mat er en menneskerettighet, og Redd Barna jobber for at alle barn skal få denne grunnleggende rettigheten oppfylt. Vi ønsker å hjelpe flere barn til trygge og sunne liv med nok og riktig ernæring. En viktig del av dette er å hjelpe familiene deres slik at de klarer seg selv, og å påvirke myndigheter til å prioritere barns helse og matsikkerhet og slik redusere tallet på underernærte barn. Målet er å utrydde denne fryktelige, stille epidemien! REDD BARNA MAGASINET 7


SULT

ET MOBILT HELSETEAM REDDET MERNITAS BARN – Barna mine har dårlig helse og blir lett underernært. Det er trygghet i at de blir fulgt opp av Redd Barna. Jeg takker det mobile helseteamet for at de reddet barna mine!

MERNITAS YNGSTE BARN, ET TVILLINGPAR PÅ LITT OVER ÅRET, VAR STERKT UNDERERNÆRTE DA REDD BARNAS MOBILE HELSETEAM KOM DEM TIL UNNSETNING. Etter at en storm ødela deler av landsbyen som familien bor i på Filippinene, klarte ikke Mernita og ektemannen å skaffe nok mat til ungeflokken. Og det var særlig de to yngste som led under matmangelen. Ikke fordi de ikke fikk mat. Men fordi de små magene deres ikke tålte maten som foreldrene klarte å skaffe. HARDT RAMMET AV STORMEN De 17 måneder gamle tvillingene Rodel og Rosel er fremdeles matte og lite aktive når Joy og Dawn fra Redd Barnas helseteam er på besøk. Men de er på bedringens vei! – Det var et sjokk at landsbyen, gården vår og huset vårt ble så hardt rammet av stormen. Etterpå har ikke mannen min klart å dyrke så mye som før – langt derifra. Nå vet vi aldri om vi har mat til neste dag. Noen dager har vi bare ris å spise, og det er ikke noe for barn å vokse opp på. Mernita prøvde lenge å amme barna sine. Dette har hun lært av Redd Barna er viktig for barns helse og utvikling. Men katastrofen som rammet familien slo henne helt ut, og hun mistet melken. Etter dette prøvde hun å få tak i morsmelkerstatning, men hadde ikke penger til å kjøpe nok 8  REDD BARNA MAGASINET

Redd Barnas helsemedarbeidere sjekker barn for mulig underernæring og deler ut mat og medisiner.

melkepulver. Hun laget det vesle hun fikk tak i slik at det rakk til begge to, noe som førte til at melken ble altfor tynn. Dette bidro til at barna ble underernærte. Slike situasjoner oppstår av og til, og Redd Barna støtter mødre i å ta opp igjen ammingen ved hjelp av ulike metoder. RÅD OM MAT OG HYGIENE Det er ikke uvanlig at barn rammes hardt i en katastrofe. Små barn har vanskelig for å ta til seg annet enn morsmelk og mat laget spesielt for dem. De kan fort bli akutt underernærte, særlig hvis de blir syke. Rodel og Rosel var så underernærte at det stod om livet etter at stormen rammet familiens hjem. – Jeg visste ikke at de var akutt under-

ernærte før de ble undersøkt på helseklinikken og innrullert i Redd Barnas ernæringsprogram. Jeg er så takknemlig for at organisasjonen hjelper oss i denne vanskelige situasjonen, sier Mernita. Mernita sitter på gulvet i det delvis ødelagte huset med barna samlet rundt seg. 33-åringen snakker lenge med Redd Barnas to medarbeidere om hvilken mat barna trenger, om hvordan hun kan holde det hygienisk og rent i hjemmet slik at barna ikke pådrar seg infeksjoner og smittsomme sykdommer, og hvordan hun kan støtte barnas utvikling. VI ER PÅ RETT VEI! De minste barna som fremdeles er underærnærte får nå spesialmat fra Redd Barna: en tykk peanøttgrøt med vitaminer og mineraler. Dette kan være forskjell på liv og død for akutt underernærte småbarn. De eldre barna får høyenergi-kjeks. – Vi så veldig fort at barna la på seg og ble kvikkere. De er langt fra i god form ennå, men de kommer seg dag for dag, sier Mernita. Hun forteller at hun tar barna med til sjekk hver tirsdag på Redd Barnas mobile helseklinikk, og at hun også får hjemmebesøk. – Jeg har vært så fortvilet og redd for hvordan barna skal overleve fra dag til dag at jeg har ligget våken hele natten, forteller Mernita. – Men nå er vi på rett vei!


FOTO HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

Mernitas tvillinger på 17 måneder er på bedringens vei. Helsearbeiderne Joy og Dawn har gode råd til familien.

Joy og Dawn fra Redd Barnas mobile helseteam kommer på hjemmebesøk til Mernita og barna hennes. REDD BARNA MAGASINET 9


SULT

HVA SKJER NÅR

ET UNDERERNÆRT BARN KOMMER TIL VÅRE HELSEKLINIKKER 2 HAR BARNET KOMPLIKASJONER?

Hvis barnet viser tegn til å ha sykdommer eller medisinske k blir det lagt inn på vår klinikk

1 ER BARNET UNDERERNÆRT? Vi undersøker tilstanden til barnet nøye. Vi sjekker om barnet er underernært ved å måle omkretsen på overarmen, vekten og høyden.

4 TRENGER MOR HJELP TIL Å HOLDE BARNET VARMT ELLER MED Å GI DET MAT OG VITAMINER? Hvis barnet er for sykt til å reise hjem, blir det værende på klinikken sammen med mor. Vi viser mor hvordan hun kan holde barnet varmt med hud-mot-hud kontakt, tepper og en liten lue. Vi hjelper mor til å amme, og mor gir barnet mat og vitaminer regelmessig gjennom døgnet. 10  REDD BARNA MAGASINET

5 HAR BARNET KOMPL

Vi behandler komplikasjoner h sykdommer som for eksempel lungebetennelse. Vi tar også v på sentrene med barna sine. V og drikke selv og ta tilskudd a


R?

andre komplikasjoner, med en gang.

3 HAR BARNET APETITT? Vi ber mor eller en annen som har omsorg for barnet om å prøve å gi barnet litt ferdiglaget spesialmat med høyt næringsinnhold. Hvis barnet tar til seg to skjeer av maten uten å bli tvunget til å spise, vet vi at det vil spise samme mat også hjemme.

LIKASJONER?

hvis barnet også har l malaria, diaré og vare på mødrene mens de er Vi oppmuntrer dem til å spise av vitaminer.

6 NÅR BARNET ER BEDRE, SENDER VI MOR OG BARN HJEM MED MAT, MEDISINER OG NY KUNNSKAP. Når barnet er bedre, reiser det hjem med mor. Vi sender med spesialmat og nødvendige medisiner som varer til de kommer tilbake til klinikken for oppfølging. Og vi forklarer hva mor skal gjøre hvis barnet blir dårligere igjen.

REDD BARNA MAGASINET 11


FOTO TALITHA BRAUER/REDD BARNA

SULT

Kjøp matpakker til et underernært barn til jul! Kr. 140. Se reddbarna.no/butikk 12  REDD BARNA MAGASINET


Ett år etter er Rabiou en lubben og frisk toåring. Mamma Fatima er ikke lenger redd for å miste barnet sitt.

VAR NÆR Å DØ AV MATMANGEL NÅ ER RABIOU TILBAKE TIL LIVET Rabious mamma visste ikke om han ville overleve til neste dag. Med Redd Barnas støtte er Rabiou i dag frisk og fin. DET ER IKKE BARE MANGEL PÅ MAT SOM KAN FORÅRSAKE ALVORLIG UNDERERNÆRING HOS ET BARN - DET ER OGSÅ SYKDOM. Ofte er det både enkelt og billig å redde et barns liv, slik som i Rabious tilfelle. RABIOUS HISTORIE Hvis du hadde vært der da Rabiou kom til Redd Barnas underernæringssenter i Maradi-provinsen i Niger i fjor, ville du ha gjettet at han var mindre enn ett år gammel - han var så liten og skrøpelig. Faktisk var han 19 måneder gammel, men han var alvorlig underernært og i livsfare. Mamma Fatima bar den svake og magre babyen på ryggen. Han var langt fra den energibunten som vi kan forvente at en pjokk på samme alder skal være. Fatima var desperat bekymret for Rabiou i flere uker etter at han begynte å få feber. Han hadde det ene anfallet av diaré etter det andre, og han gikk raskt ned i vekt. Fordi sykdommen ikke ble behandlet, ble han

alvorlig og livstruende syk. – Jeg visste ikke om han ville leve til neste dag fordi han var så syk og svak. HAR MISTET DATTEREN Det ble så ille at Rabiou kastet opp hver gang Fatima ga ham melk eller vann. Hun var fryktelig redd, for hun allerede hadde

Da Rabiou kom inn til klinikken lyste det rødt på målebåndet som brukes for å måle underernæring hos barn. Situasjonen var livstruende. REDD BARNA MAGASINET 13


FOTO TALITHA BRAUER/REDD BARNA

SULT

sett hva som skjedde da den eldste datteren ble syk på en lignende måte: hun døde. – Jeg trodde jeg ville miste Rabiou også, sier hun. Fatima var så bekymret hun begynte å gå ned i vekt selv. Hun prøvde å finne hjelp til gutten sin, og ble til slutt henvist til Redd Barnas senter for underernærte barn ved Aguie sykehus. – Da vi kom inn til senteret ble han først veid. Så fikk vi medisiner til ham, melk, en kopp, tepper, en potte og et myggnett. Fatima satt kontinuerlig ved Rabious seng mens han fikk behandling. Først fikk han antibiotika og en mos av peanøtter og vitaminer med et svært høyt næringsinnhold. Etter bare to-tre dager var det allerede mulig å se en forbedring på det lille barnet. ETT ÅR SENERE Rabious´ framgang fortsatte, og etter en uke på klinikken var han frisk nok til å dra hjem. Fatima fikk med seg alt hun trengte for å fortsette å ta godt vare på sønnen sin. – Vi fikk tepper, vannkanner, kopper, litt kjøkkenutstyr, såper og et brev til vårt lokale helsesenter, slik at de gir meg melk til Rabiou. Jeg fikk også undervisning i hvordan jeg kan ta vare på helsen til barna mine og hvilken ernæring de trenger. Ett år er gått når vi besøker Rabiou og Fatima igjen. I dag er Rabiou 2½ år gammel, og et friskt og fint barn. Nå gjør han alt du kan forvente av en gutt på denne alderen. – Han liker alle slags leker, sier Fatima. –  Han leker med andre barn. Han leker med lekehester laget av halm. Han liker også å løpe, og leke med leketøy. – Jeg er veldig takknemlig for den hjelpen vi har fått fra Redd Barna, sier en glad mamma.

På Redd Barna-senteret fikk Rabious´ mamma opplæring i ernæring. Hun fikk også spesialmelk og peanøttgrøt å mate ham med.

FAKTA OM SULT MM

MM

MM

MM

50 millioner barn sulter hver dag, og av dem er 17 millioner i akutt fare for å dø av sult. 3 millioner barn dør av matmangel og underernæring hvert år. Det er 8000 barn hver dag. Nesten hvert fjerde barn, til sammen 151 millioner barn, er kronisk underernærte og har dermed et dårligere utgangspunkt når de starter på skolen. Tallet på barn som lider under sult gikk nedover fra 33 % i år 2000 til 23 % i 2016. Nå er tallene dessverre på vei oppover igjen. Årsakene er flere: krig og konflikt i flere land, og klimaendringer som ødelegger jordbruket i særlig utsatte land.

14  REDD BARNA MAGASINET

Etter bare en ukes behandling på Redd Barnas senter for underernæring i Madari i Niger er Rabiou tilbake på beina og utenfor fare.


Russland var rammet av hungersnød i årene 1921-23. Redd Barna chartret et skip og brakte matvarer til sultende barn.

100 ÅRS ARBEID MOT SULT

DETTE GJØR REDD BARNA Vi arbeider direkte med barn som er i akutt fare for underernæring og med sult i verdens fattigste og farligste land. MM

MM

Redd Barna fyller 100 år neste år. Organisasjonen ble stiftet av engelske Eglantyne Jebb, som dokumenterte hvordan tyske og østerikske barn sultet og frøs etter 1. verdenskrig. I de hundre årene som har gått etter at Eglantyne Jebb brakte tilbake til England informasjon om hvordan barn i Europa sultet og led etter krigen, har Redd Barna arbeidet mot sult, underernæring og feilernæring over hele verden. I 2017 hjalp internasjonale Redd Barna 21 millioner barn og familiene deres i 38 land. De ble nådd av helseteamene våre som arbeider både i urbane strøk og ute i distriktene.

MM

MM

MM

Bildene som Eglantyne Jebb tok i Østerrike (over) etter 1. verdenskrig viste barnas lidelser i all sin gru.

Vi jobber med å trene opp lokale helsearbeidere til å identifisere underernærte barn, slik at de kan henvises til helsesentre for oppfølging og ernæringsbehandling. Dette gjør at flere barn får livreddende helsehjelp dersom de blir akutt underernærte. Vi jobber tett med helsearbeidere og jordmødre.Amming er viktig i barns første leveår.Vi støtter mødre med både med rådgivning og ved å opprette gode, trygge steder der de kan amme. Vi støtter familier i kampen mot fattigdom. Mange familier har ikke penger til å kjøpe god og sunn mat til barna sine, selv om de bruker alt de har av penger på dette. Vi støtter slike familier økonomisk, med matvarer eller på andre måter som hjelper dem til å overleve. Vi spenner opp et sosialt sikkerhetsnett for de fattigste.Vi hjelper familier finansielt gjennom perioder der de er ekstra hardt rammet av fattigdom. Det er særlig familier med gravide eller ammende kvinner, eller med barn opp til to år, som får små økonomiske tilskudd. Vi gir kunnskap.Vi støtter utvikling av mer næringsrik kost for barn.Vi hjelper småbønder til å dyrke mat med et bedre næringsinnhold. REDD BARNA MAGASINET 15


DET SKJER I

VERDEN SALG AV VÅPEN STOPPET Over tusen eposter dumpet i løpet av få dager ned i postkassa til Norges utenriksminister. Alle kom fra enkeltpersoner som deltok i Redd Barnas protestkampanje mot salg av våpen til Saudi-Arabia. Fredagen etter kom nyheten så mange hadde ventet så lenge på: – Vi kommer ikke til å behandle potensielle nye søknader om salg av såkalt B-materiell til Saudi-Arabia i tiden framover, sa Ine Eriksen Søreide på spørsmål fra Redd Barna. Norge har lenge forsynt Saudi-Arabia og andre land i Saudialliansen med militærutstyr. Dette har gjort det lettere for dem å drive en aktiv krigføring i Jemen. Senest i august i år ble rundt 40 skolebarn drept i et bombeangrep mot en skolebuss. SaudiArabia innrømmet bombingen, og kalte skolebussen et «legitimt militært mål». Bombeangrep på viktige havnebyer har avgjørende betydning for sultkatastrofen som utspiller seg i landet. Redd Barna har lengde krevd at Norge skal kutte salg av alt militærutstyr til Saudi-Arabia og andre land som deltar i krigen i Jemen.

FOTO CAROLINE T. MARCONI/REDD BARNA

FOTO ARDILES RANTE / SAVE THE CHILDREN

SAUDI-ARABIA

DET VIKTIGE VANNET GIR SLITNE BARN ET PUSTEROM Mange barn er nå på reise gjennom Mexico og andre mellom-amerikanske land på vei mot USA – noen sammen med familiene sine og andre alene. Redd Barna følger migrantene, og tilbyr slitne barn trygghet, hvile og lek på våre barnevennlige områder. MEXICO

16  REDD BARNA MAGASINET

6 år gamle Priska drikker rent vann fra en vanntank. Stillestående og forgiftet vann er en stor trussel mot dem som er hardest rammet under naturkatastrofer. Indonesia ble i slutten av september rammet av et jordskjelv som førte med seg en tsunami. Ødeleggelsene var store, og mange mistet livet eller ble skadet. I etterkant av katastrofen har Redd Barna sendt inn forsyninger av livsnødvendige varer med både fly, lastebiler og skip. Så langt har 40 000 barn og voksne fått hjelp. INDONESIA


Se video på nett

FOTO SOFI LUNDIN/REDD BARNA

Bli med på Sarahs første rullestoltur rundt huset sammen med bestemor. Se reddbarna.no/sarah-film

PÅ HJUL TIL SKOLEN Tidligere i år fikk 9 år gamle Sarah, som er flyktning fra Sør-Sudan, sin aller første rullestol. Bestemor har tidligere båret jenta til skolen i flyktningleiren i Uganda, men nå var hun blitt for tung. Det var en lykkelig og glad niåring som straks tok i bruk rullestolen som Redd Barna skaffet henne! Redd Barna arbeider for at barn med spesielle behov ikke skal falle ut av skolen, og at de skal få delta i samfunnet på linje med andre barn. Opptil 150 millioner barn verden over lever med ulike former for funksjonsnedsettelser. Disse barna er ofte sosialt ekskluderte og særlig sårbare for vold og overgrep. UGANDA

Du kan gi en rullestol til jul! Kr. 600. Se reddbarna.no/butikk

REDD BARNA MAGASINET 17


NOE Å SKRIVE HJEM OM I «Noe å skrive hjem om» forteller én av Redd Barnas ansatte om noe som har gjort inntrykk på dem på besøk i et av landene der vi jobber. I dette nummeret skriver spesialrådgiver Philip Crabtree om hvordan barn i Mosambik påvirker samfunnet de lever i til beste for barna selv.

Bildetekst

Philip Crabtree

e og handle – Vi utfordrer voksne til å tenk alia. Her står Am sier n, bar rfor annerledes ove dola. Gon i t ente hun foran parlam

DER BARNA SIER NEI, NEI, NEI!

Barn i Chimoio er med på workshop knyttet til barneparlamentet.

Salg av alkohol til mindreårige? Barnearbeid? Jenter som blir tvangsgiftet og gravide? Barn og ungdom i Mosambik står opp og sier «nei, nei, nei» til slike overgrep gjennom egne barneparlamenter, forteller Philip Crabtree.

FOTO PHILIP CRABTREE

Barns rett til deltakelse er nedfelt i fire artikler i FNs barnekonvensjon, og i Mosambik i det sørlige Afrika tar man virkelig denne forpliktelsen overfor barn på alvor. Jeg besøkte landet tidligere i høst som del av en intern evaluering av hvordan Redd Barna legger til rette for barns deltakelse i land der vi jobber langsiktig. Å lytte til barns meninger og la de unge medvirke i beslutninger som påvirker deres liv, er et viktig og fundamentalt prinsipp i Redd Barnas arbeid. – LA OSS FÅ JENTENE PÅ SKOLEN! Mosambik er et av landene som har flest tilfeller av barneekteskap og tenåringsfødsler i hele verden, slik vi kunne fortelle om i forrige nummer av Redd Barna-magasinet. Men dette er ikke noe barn og ungdom selv ønsker, og derfor er barneklubber og barneparlamenter stadig viktigere arenaer der de unge selv kan si fra. 18  REDD BARNA MAGASINET

– Jeg ber alltid alle gutter og jenter om å si nei til barneekteskap. La oss heller få jentene på skolen. Alle jenter burde si «nei, nei, nei» til tidlig graviditet! Det er den klare meldingen fra 16 år gamle Marleny. Hun er visepresident i sitt lokale barneparlament i byen Nhamatanda i Sofala-provinsen. PRESIDENTEN DELTAR Parlamentene er forsamlingsplasser for barn som representerer sine lokalsamfunn og landsbyer. Her tar de unge opp saker som de er opptatt av. Det kan være alt fra mangelen på fritidstilbud og dårlig offentlig planlegging til seksuelle overgrep begått av lærere, der politiet må kobles inn. Nylig ble 16 jenter som var tvunget til ekteskap med eldre menn sluppet fri som følge av at sakene ble tatt opp i et barneparlament. Saker av stor, generell interesse blir ofte løftet til de regionale og til og med det nasjonale parlamentet, som holdes


16 år gamle Marleny be gutter si nei til barne r alltid jenter og ekteskap. Hun får støtte av moren sin.

annethvert år, og der selveste presidenten deltar. – Parlamentet gir oss en anledning til å si våre meninger og se at de blir fulgt opp. Vi utfordrer voksne til å tenke og handle annerledes overfor barn, noe som skaper reelle endringer for barn i samfunnet, sier Amalia (17), som er visepresident for parlamentet i Gondola. Redd Barna har jobbet i provinsene Chimoio og Sofala i mange år. Gjennom avtalen med Norad støtter vi til sammen 200 skoler her, og omkring 150 000 barn og unge har deltatt i aktiviteter som barneklubber og barneparlamentet de siste 15 årene. Barna lærer enormt mye om demokrati, selvhevdelse og rettigheter. Det jobbes aktivt for å sikre at også barn med funksjonsnedsettelser og barn fra særlig fattige familier deltar. Parlamentene er blitt institusjonalisert i samfunnet i Mosambik, og mange foreldre ser positivt på at barna deltar.

Det er viktige di forhandlinger skusjoner og reelle i barneparlam entet byen Beira i So fala-provinsen. i

endringer, både individuelt for enkeltbarn og for de mange landsbyene og lokalsamfunnene som er representert. Det var nemlig ansatte fra norske Redd Barna som på 1990-tallet tok initiativet til disse prosjektene. En av mine kolleger er Ana Dulce Guizado, en mangeårig leder som med stolthet forteller om Redd Barnas rolle for å støtte barn og myndighetene med så viktig arbeid for barns rettigheter i Mosambik. – Dette er prinsipper vi lærte av våre kolleger fra norske Redd Barna. Det var de som viste oss hvorfor dette er viktig, sier hun. Så ja, det nytter! Vennlig hilsen

VARIGE OG POSITIVE ENDRINGER Dermed kan Redd Barna trygt si at vi har skapt varige og positive REDD BARNA MAGASINET 19


RETTIGHETSPRIS

– VI MÅ VÆRE DER FØR OVERGREPENE SKJER Hilde Reikrås er tildelt Redd Barnas rettighetspris for 2018. Lederen for Dark Room-etterforskningen får prisen for sitt arbeid med å avdekke overgrep mot barn på internett. TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO LENE MOEN VIK/REDD BARNA

– DET ER UTROLIG STAS Å FÅ REDD BARNAS RETTIGHETSPRIS, JEG ER SÅ GLAD OG STOLT OVER Å HA FÅTT DENNE PRISEN. Det betyr at alt arbeidet som jeg og teamet legger ned blir lagt merke til, og at vi når fram med det budskapet vi har. Selv en politidame synes det er fint å få anerkjennelse, særlig når den kommer fra barn, sier Reikrås. BARN OG UNGES STEMMER Barn og unge har vært med å avgjøre hvem som skulle få Redd Barnas rettighetspris i 2018. Redd Barnas barne- og ungdoms20  REDD BARNA MAGASINET

ambassadører synes at Hilde Reikrås gjør en veldig viktig og bra jobb. De legger vekt på at hun gjør mer enn det som er selve jobben hennes, ved å snakke høyt om overgrep og bryte tabuer. – Hun har gjort noe som vil gi mange håp og noe mange ikke vil snakke om, eller tør å gjøre. At hun tar seg tiden til å snakke om dette sier mye, det er ikke noe hun MÅ gjøre, men noe hun vil. Dette sier mye om hvem hun er og hva hun er villig til å gjøre for barn og ungdom som opplever overgrep, sier én av ambassadørene. Operasjon Dark Room er navnet på etterforskningen Vest politidistrikt driver for å avdekke overgrep, chat eller bildedeling på både det åpne og «det mørke nettet». Dette er steder på internett der aktører tilsynelatende har kunnet opptre anonymt og uten å kunne spores. Dark Room ble først kjent i media i november 2016. Da hadde Reikrås jobbet med å avsløre omfattende nettverk av overgripere på nett i nesten ett år. HENTER UT BARN SOM LEVER I STOR FARE – Omfanget er enormt. Det at Dark Room fikk så mye oppmerksomhet og at det genererte så masse engasjement, var det vi håpet på. Det har skjedd en revolusjon på dette feltet, og nye metoder er utviklet. En av tingene vi gjør, er å klare å se sakene i sammenheng og avdekke flere nettverk, sier hun. Selv om jobben er tøff, så har Reikrås stor motivasjon til å fortsette. – Vi har reddet barn fra et liv med seksuelle overgrep. Vi har også hindret overgrep i å

skje, ved å hente ut barn som lever i stor fare. Vi forebygger ved å lete opp barn som aldri ville blitt oppdaget ellers. Det er en proaktiv måte å jobbe på, og vi må være der før overgrepene skjer. Barn møter ikke opp på politistasjonen for å anmelde, sier hun. Den erfarne etterforskeren har etterforsket overgrep i snart 17 år. Hun er opptatt av at vi må huske på at det er virkelige barn på bildene og filmene. KAN IKKE SE VEKK – Dette er ekte barn, som blir tvunget til å gjøre det som vises på bilder og filmer. Når barna må stå i det, så må vi voksne tåle å stå i det. Folk som leser om overgrep i avisene, kan bla forbi sakene. Men vi kan ikke se vekk fra det som skjer. Derfor holder Reikrås foredrag, og snakker om temaet og måten de jobber på til ulike faggrupper og andre etater. Hun er også opptatt av at foreldre og voksne kan forebygge overgrep mot barn. – Er du foreldre til eldre barn, så bør du følge med på hva de gjør på nettet. Vær delaktig og spør barna om hva de gjør på internett, slik du spør om hvordan det har vært på skolen. Det er vårt ansvar å lære barn nettvett. En smart-telefon medfører ansvar, og vi må lære barna hvordan de skal bruke den. Nye generasjoner er født med smarttelefon i hånden. Da må vi voksne fortelle hva som er der ute. Vi må innprente i dem at de må være forsiktige med å snakke med folk de ikke kjenner, og at de ikke skal utlevere opplysninger om seg selv, sier Reikrås. TA BARNA PÅ ALVOR Hun mener at noe av det viktigste vi kan gjøre er å tro på barn. – Vi må tro på barn, selv om de bare forteller bruddstykker. Når det gjelder å snakke med barn, så må vi ikke være så avanserte. Vi snakker med barn hele tiden, og det trenger ikke være mer komplisert enn det. Det viktigste er at du tar barnet på alvor, og bruker de ordene barna kjenner selv. Du må også ta deg tid, det er like viktig, sier hun. Reikrås synes de ønskene som barn og unge har kommet med i Redd Barnas Jeg er her-kampanje er viktige, og at det er særlig ett ønske hun har tatt med seg. – Jeg har valgt meg det ønsket som sier: Lytt til barn, selv om de bruker andre ord enn deg. Det er det som står meg nærmest hjertet.


REDD BARNAS RETTIGHETSPRIS Prisen deles ut hvert år og består av hederlig omtale, diplom og et kunstverk. Barn og unge tar del i arbeidet med å finne en verdig prisvinner som har gjort en spesiell innsats for å styrke barns rettigheter. Redd Barnas hovedstyre avgjør til slutt hvem som skal tildeles rettighetsprisen.

Hilde Reikrås er mest av alt opptatt av at vi skal tro på det som barn forteller, selv om det kan være ubehagelig eller fælt. REDD BARNA MAGASINET 21


VARM VARMET ET BARN BARNTIL TILJUL JUL Gi en Gi ekstra en ekstra gave gave i åri –åren– som en som virkelig virkelig varmer. varmer. Denne Denne julen julen blir blir barn barn tvunget tvunget til åtilleve å leve i krig, i krig, nødnød og og kulde. kulde. ForFor mange mange av barna av barna er situasjonen er situasjonen livstruende. livstruende. ForFor et par et par hundrelapper hundrelapper kankan du gi dudem gi dem varme varme klær, klær, et varmt et varmt måltid, måltid, tak tak overover hodet hodet og ikke og ikke minst minst omsorg, omsorg, nærhet nærhet og håp. og håp. Takk Takk for for at du at bryr du bryr deg.deg. 22  REDD BARNA MAGASINET

SMS: SMS: VARME VARME til 2230 til 2230 (200,-) (200,-) Vipps: Vipps: Valgfritt Valgfritt beløp beløp til 2230 til 2230 reddbarna.no reddbarna.no


REDD BARNAS ILDSJEL

REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Gyrd Omholt Gjevestad (43)

– Å FÅ BIDRA ER MENINGSFULLT! 1 Hvor mye arbeid legger du ned i de to årlige bruktmarkedene? – Det går med mye tid, både til forberedelser og i selve salgshelgene. Jeg vil tro at jeg bruker en hel arbeidsuke på hvert marked. «Barneutstyrshelgen» har eksistert siden 2004, og nå er det tiende året som jeg er med.

2 Hvor mange frivillige bidrar? – Det er mange.Vi er nok over 100 alt i alt. Det er likevel ofte vanskelig å få vaktlistene under salget til å gå opp. Men det ordner seg som regel, og jeg vil si at det er kjempebra at hundre mennesker engasjerer seg i dette! Vi har mange ulike oppgaver som ulike frivillige kan gjøre, ikke bare under selve markedet. I forkant henter frivillige klær og ting til markedet, henger opp plakater, deler ut informasjon i alle postkasser, for å gi noen eksempler.

3 Hvorfor er DU engasjert? – Barneutstyrshelgen er en hyggelig lokal arena og en sosial happening der en treffer venner og kjente fra bygda. Samtidig er det meningsfullt å få bidra til gjenbruk i en tid der det er altfor mye bruk-og-kast, også av klær og utstyr til barn.Vi støtter opp om lokalmiljøet og bidrar til at folk kan få kjøpt litt rimelige klær, i tillegg til at de har mulighet til å spe på inntekten sin med noen kroner ved å selge brukte klær og utstyr på markedet.

4 Hva betyr det at overskuddet går til Redd Barna? –Det betyr mye for oss som jobber med bruktmarkedet. At vi bidrar til Redd Barna og arbeid for barn er veldig motiverende, i tillegg til at det passer godt til konseptet vårt. Det er tilfredsstillende å kunne overrekke penger til Redd Barna. Penger som vi vet kommer godt med til barn som trenger det, både her i Ås, og andre steder i verden.

5 Hva med dem som kjøper varer og klær? Jeg tror også det er viktig for de som handler her at de vet at de støtter en god sak.Vi opplever at mange donerer til oss det de ikke får solgt på markedet.

REDD BARNA MAGASINET 23

TEKST OG FOTO ELIN TOFT

Hvorfor: Er leder for «Barneutstyrshelgen», et bruktmarked for barneklær og -utstyr arrangert av Redd Barnas lokallag i Ås to ganger årlig.


STRIKK EN EN HERLIG HERLIG NY NYREDD REDDBARNA-GENSER! BARNA-GENSER!

TEKST TUVA WÆRDAHL FOTO SVEIN BRIMI

– HVER ENESTE MASKE TELLER – Det er flott å strikke og gjøre en god gjerning samtidig! Birgit Skarstein har, som mange andre, falt pladask for årets flotte Redd Barna-genser. 24  REDD BARNA MAGASINET


– Alle monner drar, alle bidrag teller, sier idrettsstjernen Birgit Skarstein, som gjerne poserer i sin nye, tøffe Redd Barna-genser.

REDD BARNA MAGASINET 25


STRIKK EN HERLIG NY REDD BARNA-GENSER!

– JEG LEGGER IKKE UT PÅ EN ENESTE TOGTUR ELLER FLYREISE UTEN Å HA ET STRIKKETØY I VESKEN. For meg er strikking ren terapi. Jeg er en rastløs sjel som strikker for å få en rolig stund, samtidig som jeg føler at jeg ikke kaster bort tiden, sier Birgit Skarstein. Hun synes det er flott at hun kan strikke til en hun er glad i, og samtidig hjelpe barn i nød, sier hun med et smil.

FOTO RAGNAR HARTVIG

KLASSISK OG SAMTIDIG MODERNE For tredje år på rad samarbeider Redd Barna med ukebladet Hjemmet og Hillesvåg Ullvarefabrikk om å lage en stilig genser. 12 prosent av hver solgte garnpakke går til Redd Barnas viktige arbeid. Mønster og form på årets genser er laget av de kjente designerne Arne & Carlos. – Vi har designet en genser i vår stil, som på samme tid er både klassisk og moderne. Den springer ut fra den norske koftetradisjonen, men har et enkelt, moderne snitt og en ny plassering av mønsteret som vi tror vil appellere til mange. Genseren er ikke så stor og voluminøs som mange typiske norske kofter og gensere, men har et slankere og nettere snitt. Den passer til både barn, kvinner og menn, forteller Carlos Zachrison, halvparten av den populære designduoen. – Det var veldig hyggelig å bli spurt om å være med og støtte Redd Barna ved å designe en ny genser. Vi måtte jo si ja til et samarbeid med Redd Barna og Hjemmet, sier Carlos. Han forteller at folk som strikker

– Det er fint om folk er litt vågale og velger spennende farger, sier Arne & Carlos. Designerne har selv valgt de klassiske fargene grønn og marineblå på genserne sine. 26  REDD BARNA MAGASINET

elsker det de holder på med, og er lette å engasjere. – Jeg tror de vil sette stor pris på å strikke en herlig genser, samtidig som de donerer penger til Redd Barna. Det er vinn-vinn, sier Carlos. RYGGMARGEN ØDELAGT UNDER OPERASJON Birgit Skarstein er de siste årene blitt kjent for de flotte prestasjonene sine innen roing og fra reality-serien «Ingen grenser». Hun er blitt selveste Paralympic-dronningen, som i fjor ble verdensmester i roing i Florida, og nå i sommer forbedret sin egen verdensrekord med nesten ett minutt. For ti år siden stupte Birgit ut i vannet uten å sjekke hvor dypt det var. Hun traff bunnen og knuste leggbeinet. Som om det ikke var nok, fikk hun en alvorlig infeksjon i beinet som krevde stadig nye operasjoner. Under én av de siste operasjonene gikk det nesten helt galt: Birgit våknet opp uten å kunne bevege hverken armer eller bein. Epiduralbedøvelsen hadde ødelagt Birgits ryggmarg og gjorde henne lam fra beina og ned. Heldigvis fikk hun førligheten i armene tilbake. Da hun fikk vite at hun trolig aldri mer ville kunne gå igjen, falt hun ikke sammen i bitterhet og fortvilelse. Snarere tvert imot. Hun bestemte seg for at rullestolen aldri skulle bli et hinder for det livet hun ville leve, og startet treningen. Og i dag er hun idrettsutøver på toppnivå, som vet at det er den daglige innsatsen med trening og psykisk motivasjon som gjør utslaget. Og slik kan en tenke når det gjelder humanitært arbeid også, sier Birgit. – HVER ENESTE MASKE TELLER! – Uansett hvor håpløst et prosjekt ser ut, er det bare å begynne. Alle monner drar, alle bidrag teller. Hemmeligheten er å aldri gi seg, sier Birgit, som ikke klarer å skjule sin begeistring for årets Redd Barna-genser. – Den er sååå stilig! Jeg har nettopp vært i Hardanger og Loen der været var perfekt for både genser og kofte, og jeg fikk så mye skryt. – Strikk en Redd Barna-genser til deg selv eller til én du er glad i, og husk at hver eneste krone monner og hver eneste maske teller, er utfordringen fra Birgit Skarstein.

«Uansett hvor håpløst et prosjekt ser ut, er det bare å begynne. Slik kan vi tenke om humanitært arbeid også.» – BIRGIT SKARSTEIN


FOTO RAGNAR HARTVIG

Redd Barna-genseren passer for både barn og voksne. Når du strikker den, støtter du samtidig Redd barnas arbeid for sårbare barn over hele verden.

KJØP GARNET HER MM

MM

MM

Du kan kjøpe garn- og mønsterpakke i ulike farger og størrelser på ull.no. 12 prosent av det du betaler går til Redd Barnas viktige arbeid for barn. Genseren er et samarbeid mellom Redd Barna, Hjemmet, Arne & Carlos og Hillesvåg Ullvarefabrikk REDD BARNA MAGASINET 27


TVANGSRETURER

AFGHANISTAN

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO REBECCA SHIRIN JAFARI/REDD BARNA

BARN FRA AFGHANISTAN SENDES HJEM TIL KRIG

28  REDD BARNA MAGASINET


Se på nett

Over 5000 nordmenn sier nei til retur av barn til Afghanistan. Vi trenger din støtte! Gå inn på denne nettsiden og gi din stemme: www.reddbarna.no/retur

– Livet har ikke blitt slik som jeg trodde i Norge. Det har blitt mye vanskeligere enn jeg trodde. Men alle sa det var bra her, du kan ha et liv. Men nei! Likevel ville jeg gått gjennom det igjen for å slippe Afghanistan. DETTE FORTELLER EN ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER I REDD BARNAS NYE RAPPORT «TANKER OM TILBAKE – BARN OG UNGES TANKER OM RETUR TIL AFGHANISTAN». Rapporten lar barn og unge selv dele tankene sine om hjemlandet Afghanistan, om ventetiden og asylavslaget, om det å returnere til Afghanistan og om livet i Norge. De samme temaene blir behandlet i rapporten «From Europe to Afghanistan - experiences of child returnees» fra internasjonale Redd Barna. FÆRRE FÅR OPPHOLD Rapportene viser at barn og unge blir sendt tilbake til farlige situasjoner i Afghanistan, uten god nok støtte. Redd Barna ber nå Norge og land i Europa stanse retur av barnefamilier og enslige mindreårige. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har forverret seg betydelig de siste årene, og landet er et av verdens farligste steder for barn. Likevel får færre afghanere opphold, og Norge og andre europeiske land har et økt fokus på å returnere asylsøkere til Afghanistan. Norge er også et av få land i Europa som sender afghanske barnefamilier hjem med tvang. LITE ELLER INGEN STØTTE VED RETUR Redd Barna har snakket med barn og unge som er returnert til Afghanistan etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land i Europa, og afghanske barn som har fått avslag på asylsøknaden og bor på mottak i Norge. Nesten tre fjerdedeler av barna som ble intervjuet etter retur til Afghanistan følte seg ikke trygge under returprosessen. Over halvparten opplevde vold og tvang. Støtten både før og etter retur var begrenset. Barn og unge forteller at de mangler nettverk og kontakter i Afghanistan, og de synes at de ble

REDD BARNA MAGASINET 29


TVANGSRETURER

Norge er nå det landet som tvangsreturnerer flest afghanere.

UZBEKISTAN

TURKMENISTAN

TAJIKISTAN

KINA

AFGHANISTAN IRAN

PAKISTAN INDIA

POLEN

REDD BARNAS ANBEFALINGER

RUSSLAND

1. NorgeUKRAINA må stoppe retur av barn og barnefamilier til Afghanistan. 2. Norske myndigheter må sikre bedre barnespesifikk støtte før, under og ROMANIA etter retur. 3. Norske myndigheter må styrke Svartehavet barnets rettssikkerhet under asylprosessen. 4. Norske myndigheter må sikre at returprosessen der barn er involvert gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. TYRKIA 5. Norske myndigheter må sikre bedre monitorering av retur av barn på flere nivåer. 30  REDD BARNA MAGASINET Middelhavet

dårlig forberedt og informert om omstendighetene rundt returen. Ti av barna som har blitt returnert forteller at de har blitt forsøkt rekruttert til å begå voldelige handlinger, mens mange andre snakker om diskriminering, usikkerhet og håpløshet. 43 av 53 barn planlegger å flykte på nytt i løpet av det neste året. UMENNESKELIGE FORHOLD – Alle barn og unge vi har snakket med i Norge er livredde for å bli returnert. Barna kan selv ha erfaringer med drap av familiemedlemmer og overgrep i Afghanistan. De kjenner også folk som har returnert. Mange har fått vite om umenneskelige forhold; om drap, om å måtte legge ut på flukt igjen, rekruttering til Taliban eller andre væpnede grupper, eller et liv i håpløshet og heroinavhengighet, sier Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna. En av ungdommene som Redd Barna har snakket med forteller om farene som venter i Afghanistan. – For det første, det er veldig vanskelig å overleve i Afghanistan. For det andre er det vanskelig å få jobb. Hvis vi ikke har jobb har vi ingen penger, og da må vi drive med kriminalitet. For det tredje kan vi bli rekruttert til Taliban. Da må vi drepe andre. Det er enda verre. Jeg vil ikke drepe andre.

STRENGERE PRAKSIS I NORGE Til tross for den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, har innstramminger i regelverket og praksis ført til at langt færre afghanere har fått opphold i Norge de siste årene. I 2017 fikk bare 27 prosent av de som fikk saken sin realitetsbehandlet opphold. Til sammenligning fikk over 80 prosent opphold i 2015. Årsakene til at færre får opphold skyldes at Norge og UDI vurderer flere områder i Afghanistan som tryggere nå enn før, og endringer i regelverket gjør at Norge i større grad kan returnere asylsøkere fra Afghanistan tilbake til et annet område i landet enn det de flyktet fra. Dette gjelder også enslige mindreårige asylsøkere – mange får nå midlertidig opphold fram til de fyller 18 år. – Norge fører en inhuman politikk overfor barna fra Afghanistan. Vi ødelegger deres muligheter for en god oppvekst, og setter deres rettigheter og liv i fare ved retur. Vi ber norske myndigheter nå stanse all retur av barnefamilier og enslige mindreårige til Afghanistan, og avskaffe ordningen med midlertidig opphold, sier Sydgård. I perioden 2015-2017 har 70 barn som kom med familien og 229 ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige blitt tvangsreturnert til Afghanistan.


– VANSKELIG Å FORSVARE RETURER

UDI og norske myndigheter hevder at Afghanistan er blitt tryggere. Deler du dette inntrykket? – Dette har ingen ting med virkeligheten på bakken å gjøre. Afghanistan er mer utrygt enn noen gang siden den amerikanskledede invasjonen «Operation Enduring Freedom» startet i 2001. Det aller meste av landet er preget av pågående konflikter, selv om vi kan se noen roligere «lommer» her og der. Jeg vil hevde at det er et politisk valg å si at landet er trygt nok til å sende hjem asylsøkere, ikke en realitet.

Mange opplever tilværelsen som flyktning i nabolandene som veldig usikker, og har lite å vende tilbake til i Afghanistan. Da velger de kanskje å flykte videre til et annet land, for eksempel Norge.

Hvorfor flykter unge fra Afghanistan? – Det er lett å skjønne. Landet er inne i langvarige, voldelige konflikter. Samtidig tenker ungdom ikke bare på hva de opplever her og nå, men på framtiden. Dette er kanskje det viktigste når en skal ta valg på vegne av seg selv og familien. Men dårlige framtidsutsikter er ikke omfattet av flyktningkonvensjonen og gir ikke rett til asyl.

V   et de hvilke farer de utsetter seg for? – Ja, de som har lagt ut på flukt følges gjennom mobiler og sosiale medier av venner og familie. Så de nye som reiser ut, vet at de tar en stor risiko. De legger ut på dramatiske reiser som koster penger og som i verste fall kan koste dem livet. De risikerer å ikke få opphold i landet de reiser til. De risikerer også å ikke lykkes hvis de får opphold.

Hvorfor kommer unge afghanere til Norge? – Mange afghanere som flykter til Europa kommer fra eksil i Pakistan og Iran. Det er et stort press i disse landene for å få folk til å vende tilbake til Afghanistan. Flere hundre tusen ble på brutalt vis jaget ut av Pakistan i 2015.

Hva synes du om at Norge sender barn og unge tilbake til Afghanistan? – Jeg synes det vanskelig kan forsvares at enslige mindreårige og barnefamilier uten ressurser og nettverk blir sendt tilbake til Afghanistan. Mange har aldri bodd i Afghanistan, men har vært

Kristian Berg Harpviken er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), der han tidligere har vært direktør i 8 år. Han har jobbet med Afghanistan siden 1989, og har besøkt landet en rekke ganger. Harpviken ble valgt inn i Redd Barnas hovedstyre på landsmøtet i september.

flyktninger i naboland. Afghanere på flukt ønskes i dag ikke velkommen noe sted. Dette har endret seg på kort tid? – Ja, Norge har forandret seg veldig på 2-3 år. Det er i dag en voldsom innstramming overfor asylsøkere, både i Norge og i resten av Europa. Nå er vi «i ledelsen» og har i dag flere tvangsreturer til Afghanistan enn noe annet land. Det virker som om norske politikere er redd for at «asylproblemet» skal bli så stort at de mister kontroll og det vokser oss over hodet. Jeg har hørt politikere uttrykke en alvorlig bekymring for at åpnere grenser for mennesker på flukt skal bli så upopulært i befolkningen at det kan bli en utfordring for demokratiet. Og om planene for å opprette mottakssenter i Kabul for unge som er returnert til Afghanistan? – Jeg har veldig vanskelig for å

se hvordan dette kan fungere, og synes derfor det er vanskelig å forsvare etisk. Ideen er at et slikt senter indirekte skal føre til at færre ønsker å reise til Norge. Mye av politikken rundt flyktninger og asylsøkere fra Afghanistan handler nå om å sende et avskrekkende budskap til dem som tenker på å legge ut på reisen. Men vi må ikke glemme at dette i stor grad er mennesker med et behov for beskyttelse. Hvordan er det for en enslig mindreårig å komme tilbake til Afghanistan, til Kabul? – Uten et nettverk, vil jeg tro det er ensomt og skremmende. Mange har aldri bodd i Afghanistan.Vi må huske at landet på ingen måte er en fungerende velferdsstat. For mange vil det også være vondt å reise fra Norge, som de er blitt glad i og som de ser har mye å tilby. Mange unge flyktninger prøver på nytt, etter alt de har vært igjennom. Det forteller noe om hva de flykter ifra. REDD BARNA MAGASINET 31

TEKST ELIN TOFT FOTO EBBA TELLANDER/PRIO

– Afghanere på flukt ønskes i dag ikke velkommen noe sted, sier Kristian Berg Harpviken, en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Her kommenterer han funnene i Redd Barnas to nye rapporter om retur av asylsøkere.


DET SKJER I

NORGE

«KROPPEN MIN EIER JEG» PÅ TRE SAMISKE SPRÅK

FOTO ØYVIND TOFT

FOTO KRISTIN SOMMERSETH/REDD BARNA

«Mu rumas lea mu iezan» heter filmene på nordsamisk. Det er NRK Sápmi som står i spissen for oversettelsen av filmene til nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Redd Barna har laget et veiledningshefte til bruk i skolen, barnehagen, og for andre som jobber med barn. Til nå har over 800 skoler rundt om i landet har lastet ned heftet på norsk. Alle filmene er på norsk og samisk, og veiledningsheftet finner du på Redd Barnas nettside: reddbarna.no/jegerher

BARN HYLLER DE MODIGE FREDSPRISVINNERNE

DE SKAL STYRE REDD BARNA Redd Barnas nye hovedstyre ble valgt på landsmøtet i Bergen i september. Foran: Tove Irene Dahl, Kristine Brunmark, Liv Jørgensen, Marte Heian-Engdal, Mina Vinje og Bjørn-Richard Hagvåg Monsen. Bak: Torbjørn Aas, Kristin Veierød, Nils Øveraas, Runar Jenssen og Kristian Berg Harpviken. 32  REDD BARNA MAGASINET

Tolv barn fra Sagene og Grünerløkka skole ser fram til å møte Nadia Murad og Denis Mukwege på fredsprisfesten 10. desember. Det er alvorlige temaer barna har måttet sette seg inn i, siden begge har vunnet fredsprisen for sitt arbeid mot at seksuelle overgrep og voldtekt brukes som våpen i krig. Barna er opptatt av hvor modige de to er, og hvordan de jobber for å hjelpe andre og stoppe volden. Redd Barnas fredsprisfest arrangeres 10. desember, samme dag som fredsprisen deles ut. Festen vært en del av det offisielle programmet for Nobels fredspris siden 1997. Fredsprisfesten er én times show hvor barn intervjuer fredsprisvinnerne og kjente artister opptrer. Hele opplegget lages av de 12 syvendeklassingene, og barna er selv programledere, presseansvarlige og produsenter. Se reddbarna.no/fredsprisfesten


FOTO MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

Tale Maria Engvik «Helsesista» er med og sier #JegErHer

SI #JEGERHER ! Under årets Forstyrringsuke i november laget frivillige og medlemmer aktiviteter og arrangementer landet rundt. Med seg på laget hadde de lærere, barnehagelærere, helsesøstre, trenere, kommuneansatte og støttesentre. Forstyrringsuka er Redd Barnas årlige kampanjeuker med fokus på å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. I år lanserte Redd Barna en ny informasjonsfilm for barn på tegnspråk, nye foreldretips om hvordan snakke med barn om kropp og grenser, og nytt #JegErHer materiell for skoler og barnehager. Du finner verktøy og alt materiellet på reddbarna.no/jegerher REDD BARNA MAGASINET 33


UTDANNING

LÆRTE Å MURE - GIR KUNNSKAPEN VIDERE Never (23) sluttet tidlig på skolen fordi familien hans hadde dårlig råd. Dette kunne vært starten på et liv i stor fattigdom, men Redd Barnas prosjekt for yrkesopplæring forandret alt. TEKST ANNA DU VENT FOTO LUGHANO GONDWE/REDD BARNA

I 2014 ble Never med i Redd Barnas «Youth in Action»-program, der han fikk yrkesopplæring i murarbeid. Da han tok avgangsprøve, ble en lokal regjeringsansatt så imponert at han ga Never kontrakt på

å bygge et hus i hovedstaden Lilongwe. Tilliten han ble vist inspirerte Never til å jobbe hardt, og ble avgjørende for at han i dag er på full fart til å bli en bedriftseier og samfunnsstøtte, bare 23 år gammel. MENTOR FOR ANDRE UNGDOMMER Fire år etter Redd Barna-programmet deler Never kunnskap og framtidshåp med ungdommer fra sitt eget lokalmiljø. Han har forpliktet seg til å overføre de ferdighetene han har lært, slik at andre ungdommer i landsbyen også kan bryte ut av fattigdommen som knuger mange landsbyer i Malawi. Never er midt i en spennende livsreise, fra fattig analfabet til bedriftseier og mentor for andre ungdommer. En lærdom som kan

«Never inspirerer meg, og jeg ønsker å komme like langt i livet som han.» – LUCY KENNETH, MURERLÆRLING 34  REDD BARNA MAGASINET

Never (til høyre og med rød T-skjorte) gir videre kunnskapen som han har fått gjennom en murerutdanning i regi av Redd Barna. Foreløpig har tolv unge, av dem fire jenter, fått utdanning som murere.

trekkes av historien hans, er hvor viktig det er å integrere samfunn, bedrift og investeringer i prosjekter for ungdom. Landsbyens ledere vedtok i sommer å gi Never en tomt der han kunne åpne et arbeidssenter hvor han driver yrkesopplæring for ungdom. Never ønsket å åpne senteret fordi så mange unge i landsbyen hans var arbeidsledige og havnet i til dels farlig selskap. Snart står det store senteret ferdig. JENTER INKLUDERT Fram til nå har Never lært opp tolv ungdommer, inkludert fire jenter. Lucy Kenneth, en av jentene på Nevers opplæringskurs, sier det slik: «Never inspirerer meg, og jeg ønsker å komme like langt i livet som han. Siden jeg er jente og jobber som murer, får jeg alltid mange spørsmål. Men jeg vil være annerledes enn andre jenter!» Historien om Never illustrerer hvordan kunnskap kan overføres mellom ungdom, og hvordan kunnskapen som barn og unge får gjennom Redd Barnas mange ulike utdanningsprosjekter lever videre.


TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSFADDERE 2018 Arcasa Arkitekter AS

KF Entreprenør AS

Varia Construction AS

Art og Mat AS

Konik AS

Vedal Entreprenør AS

Café Laundromat

Kragerø Revisjon AS

Østerås Bygg AS

Djerving AS

Meinich Arkitekter as

Inventum RTD

Dr Funk’s Hudklinikk AS

Nordic Comfort Products AS

Wågene Purifiner Technology AS

Fresenius Kabi Norge AS

Sky Accounting AS

Nordaker Bunader AS

Hobart Norge

Svithun Elektro as

Peri Norge AS

Kautokeino Rehabsenter AS

Turbo Tape Games AS

Østerås Bygg AS REDD BARNA MAGASINET 35


UTENFORSKAP

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO FRODE HANSEN/SCANPIX OG PRIVAT

BARNA SOM FALLER UTENFOR 36  REDD BARNA MAGASINET


I boka Tante Ulrikkes vei gir Zeshan Shakar et levende bilde av oppveksten til to unge gutter med minoritetsbakgrunn, Mo og Jamal. På barndomsbildet sitter Shakar sammen med en kamerat utenfor blokka på Stovner der han selv vokste opp.

– Barns fritid er blitt så sinnsykt organisert. Du ser nesten ikke unger ute lenger. Hva skjer da med de som faller utenfor organiserte aktiviteter, spør Zeshan Shakar.

FORFATTEREN, SOM SELV ER OPPVOKST PÅ STOVNER, GIR OSS I BOKA TANTE ULRIKKES VEI ET DYPDYKK I UTENFORSKAP. – Jeg følte ikke på utenforskap som barn. Det var først da jeg ble eldre at jeg skjønte at folk hadde 1001 meninger om det stedet jeg kommer fra, sier Zeshan Shakar. Han har skrevet det som mange kaller fjorårets viktigste roman om nettopp det å vokse opp på Stovner. Nå støtter han helhjertet opp om Redd Barnas kampanje om rett til lek og fritid, og deler tanker og erfaringer rundt det å vokse opp som minoritetsungdom, fritid og utenforskap. FORTELLE SINE EGNE HISTORIER Tante Ulrikkes vei handler om Mo og Jamal, to unge gutter som vokser opp på Stovner i Oslo på 2000-tallet. Mo er den skoleflinke gutten, Jamal er han som dropper ut av skolen. Zeshan, som selv er utdannet statsviter med økonomiutdannelse, forteller at de fleste antar at han er Mo. – Jeg har på en måte klatret den samme stigen som ham. Men mens Mo ikke finner sin plass sosialt, så hadde jeg mange venner og gjorde masse utenom skolen. Jeg hadde Jamals sosiale liv. Du må ikke være en skoletaper for å henge med venner ute på gata, men mange tror det. De to karakterene i boka representerer ytterpunktene blant minoritetsungdom. Zeshan skrev boka fordi han savnet å få lese disse historiene selv. – Minoritetsungdom og Groruddalen har vært en sentral del av norsk virkelighet på 2000-tallet, men de har fått lite plass i norsk litteratur. Tante Ulrikkes vei er en

norsk historie, en del av virkeligheten, som jeg mener det er helt nødvendig å fortelle. STIGMAET VED STOVNER Stovner har en sentral plass i livet til Zeshan. Det var der han vokste opp, der han gikk på svømming, spilte basket og trente taekwondo i mange år. Likevel var mange av aktivitetene han drev med utenfor det organiserte fritidstilbudet. – Vi spilte fotball og dødball, og lekte ute. Jeg var et ekte barn av 80-tallet, vi brukte gata og skogen som lekeplass. Jeg hadde en fin oppvekst. – Min store bekymring er at vi snart ikke ser unger ute lenger. Mange er med på organiserte aktiviteter. Men hva med de andre, de som ikke har mulighet til det? Det har vært mange saker om ungdom som kaster stein på natteravnene. Når vi har hørt fra ungdommene selv, sier de at det er ikke noe å gjøre der de bor. Det finnes ikke noe lavterskeltilbud, sier han.

– Jeg hadde en fin oppvekst.Vi brukte skogen og gata som lekeplass, forteller Zeshan Shakar.

REDD BARNA MAGASINET 37


UTENFORSKAP

Zeshan Shakar så flere unge falle utenfor fellesskapet da han vokste opp, og han mener mye handler om forholdene hjemme. – Det er ekstra viktig å gi disse barna et sted å gå til, mener forfatteren. Her er han på barndommens trakter der han vokste opp på Stovner.

TILLIT TIL VOKSNE Zeshan mener det er et problem at mange fritidsklubber blir lagt ned. – Fritidsklubber løser ikke alle problemer, men det hjelper ikke å legge dem ned. Vi må også ta innover oss at mange av kidsa ikke har tillit til voksne. Dette gjelder spesielt voksne autoritetspersoner, som lærere og politi. Ungdommene føler at det eneste disse autoritetspersonene er ute etter er å ta dem. Den engasjerte forfatteren mener vi må satse mer på personer fra lokalmiljøet, og bedre forholdene for de som jobber med fritidsaktiviteter. – Det er mange som gjør en kjempejobb som frivillige for utsatt ungdom. Det er også mange som jobber i kommunale fritidsordninger som gjør det de kan, men de har så dårlige rammevilkår. Vi er nødt til å forbedre rammevilkårene for de som jobber i fritidssektoren. DE SOM FALLER UTENFOR Boka Tante Ulrikkes vei forklarer hvorfor ungdom som Jamal faller utenfor. Zeshan så selv flere som falt utenfor fellesskapet da han vokste opp, og han mener det er 38  REDD BARNA MAGASINET

klart hvorfor de gjorde det. – Mye handlet om forholdene hjemme. De som falt ut gjorde det som ganske unge, og som unge voksne. De hadde sammensatte problemer. Det er sjelden noen begynner med tunge rusmidler over natta. Jeg kunne nok pekt ut allerede første dag på ungdomsskolen hvem som kom til å falle ut. Det du vokser opp med preger deg. Disse barna hadde allerede slitt lenge da de kom til ungdomsskolen. – Hva kan gjøres for disse barna? – Det er ekstra viktig å gi disse barna et sted å gå til. Det må være et lavterskeltilbud, og bør egentlig ikke koste noe, sier Zeshan. ULIKE BARRIERER Zeshan mener at den største barrieren for at barn og unge får delta er penger, men at det også er andre barrierer som særlig gjelder minoritetsungdom. – Vi kommer ikke unna at deltakelse har noe med familiens holdninger å gjøre også. Mange innvandrerforeldre har ikke noe forhold til det organiserte fritidstilbudet. Korps og lignende er fremmed for dem. Det er også ulike forventninger til gutter og jenter.

En undersøkelse viser at minoritetsjenter deltar minst i organiserte fritidsaktiviteter. Zeshan mener det er mulig å integrere minoriteter, men at det tar tid. – Folk er totalt urealistiske på integrering og hvor lang tid det tar. Se på forskjellen mellom første generasjon innvandrere og barna deres. Det er stor forskjell på utdanning, deltakelse i arbeidslivet og holdninger mellom disse generasjonene. Integrering funker, men det tar lang tid. BLIKKET UTENFRA Det var først da han ble eldre at han skjønte at det fulgte et stigma ved å være fra Stovner. Han mener at minoritetsbakgrunn også kan forsterke følelsen av utenforskap. – Det er de samme problemstillingene i dag som da jeg vokste opp. Disse ungdommene føler seg stigmatisert. De fleste er glade i området de bor i, som for eksempel på Stovner. Så det utenforskapet de kjenner på handler mest om hvordan andre ser på Stovner, og belastingen av blikket utenfra. Minoritetsbakgrunnen legger seg som et ekstra lag oppå utenforskapet ungdommene kjenner på, avslutter han.


TESTAMENTARISK GAVE

PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid? Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Chris Boost @chris_boost_ 85.000 (EIGHTYFIVE THOUSAND) children in Jemen has died from starvation since the war started in 2015! Before you buy any more christmas gifts, please support @SavetheChildren @ReddBarna with some of the money you have so much of! Thank you :)

linnskaaber Gå inn på Redd barna og skriv under.Vi gidder vel ikke være med å betale for dette? Viktig med mange underskrifter så vi kan bruke vår felles kraft til å dra være ledere i skjørtekanten og si; stopp. Bare stopp. #oljefondet @reddbarna

h2ktom Stikk innom #frisørgata og besøk elevene fra Strindheim Skole på aksjonsdagen! :) Kjøp en bolle eller muffins til inntekt for @reddbarna <3 #aksjonsdagen #reddbarna Arild Mørk @ArildMork Ingen pris er mer fortjent enn prisen til #HildeReikerås og hennes team. For en uhyrlig jobb - men for en jobb de har gjort for å trygge våres små. Unik kompetanse og unike mennesker som fortjener all den hyllest de kan få. @politivest @ReddBarna

SAIH @saih Bra diskusjon om ulikhet på @ReddBarna sin konferanse #Aidsworks -og dersom vi skal gjøre noe med de økende forskjellene må vi også sikre lik tilgang til høyere utdanning @HildeFrafjordJ @mariannemar @Stokkebo @kariekas

Ungdom og Fritid @UngdomogFritid @ReddBarna har jobbet med Fritidserklæringen i prosjektet #oppdrag31 Ungdom de har snakket med ønsker seg åpne møteplasser hvor de kan være sammen med andre, uten prestasjonspress og trygge voksenpersoner tilstede. #fritidsklubb #ungdomogfritid #allemed

HER ER VI:

@reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 39


FORELDRETIPS

– Barn skal behandles likt som voksne. Foreldre må tenke på at samme regler skal gjelde for barn som for voksne, sier Amelia. Klasse 5B på Ekeberg skole henger opp gule lapper med råd til foreldre om deling av bilder på sosiale medier.

SPØR FØR DU DELER – Foreldre trenger nettvettråd, de legger ut altfor mange bilder av oss på nettet! TEKST OG FOTO LENE MOEN VIK

Det er en engasjert gjeng med elever i 5B på Ekeberg skole i Oslo som diskuterer foreldres nettbruk og bildedeling av barna sine. Vi har tatt turen hit for å høre hva barna selv synes om at foreldre deler bilder av dem og andres barn i sosiale medier. – Noen foreldre legger ut bilder av barna med masse mat i munnen og barna griser med maten og har mat i ansiktet. Jeg tror ikke foreldrene ville lagt ut et sånt bilde av seg selv! Voksne må skjønne at det ikke er greit å ta sånne bilder, sier Mattis, 10 år. FORELDRE DELER MER ENN FØR Ifølge Medietilsynets rapport «Foreldre og medier» fra 2018 har 52 prosent av de spurte delt bilder av barna sine i sosiale medier slik at flere enn venner og familie kan se dem. Det er en økning på 4 prosent fra 2016. Kvinner deler flere bilder enn menn gjør. 11 prosent av foreldrene har angret på bilder, tekst eller video de har lagt ut av barna sine på internett. Redd Barnas jurist og rådgiver på barns beskyttelse, Sara Eline Grønvold, er klar 40  REDD BARNA MAGASINET

på foreldrenes ansvar: – Når du har foreldreansvar skal du alltid handle i barnets interesse, og tenke på om det er til barnets beste at bildet deles. Barn har i utgangspunktet den samme retten til privatliv som voksne, og de har i tillegg en særskilt rett til privatliv etter FNs barnekonvensjon, artikkel 16. Hovedregelen når det gjelder bildedeling er at man skal ha samtykke av den avbildede. Først og fremst er det viktig å huske på at dette også gjelder barn, og derfor spørre barnet det gjelder. De minste barna vil ikke nødvendigvis kunne gi et informert samtykke fordi de ikke kan se rekkevidden av hva det betyr at et bilde er delt i sosiale medier. Da er det du som foreldre som må ta avgjørelsen om deling av bilder. Amelia og Mattis i 5B har klare meninger om temaet. – Tante la ut et bilde av meg en gang uten å spørre. Det likte jeg ikke. Og da sa jeg ifra. Nå spør hun alltid først om hun får lov. Hvis det er et fint bilde er det greit, men hvis jeg ser trøtt eller rar ut får hun


REDD BARNA MAGASINETâ&#x20AC;&#x201A;41


FORELDRETIPS

ikke lov, forteller Amelia – Onkelen min la ut et bilde av meg en gang da jeg hoppa på trampolinen fordi det så morsomt ut da det lange håret mitt stod rett til værs. Han spurte ikke først, men viste meg det etterpå. Det gikk greit, det var jo et morsomt bilde. Men nå spør han alltid, sier Mattis. – Barn skal behandles likt som voksne. Foreldre må tenke på at samme regler skal gjelde for barn som for voksne, sier Amelia engasjert. Hun synes foreldrene hennes er flinke til å spørre henne før de legger ut bilder. Det burde alle voksne være. IKKE DEL ALT – Mange synes det er vanskelig å vite hvor grensen går for deling av bilder av barna, sier Grønvold. Men grensen går ved det som kan utgjøre en krenkelse av barnets privatliv. Bilder som viser barnet i en sårbar situasjon skal ikke deles. Men man kan også tenke seg bilder som isolert sett er uskyldige, men at de i sum likevel kan krenke barnets privatliv. Da tenker jeg først og fremst på foreldre som deler «alt» fra barnets dagligliv. Bilder av barn som gråter, har raseriutbrudd eller er nakne, bør ikke deles. Man kan jo tenke seg en praktisk

– I dag deler vi bilder av barna våre i mye større kretser enn tidligere, da vi bare hadde fysiske bilder. Det krever aktsomhet, understreker jurist Sara Eline Grønvold. 42  REDD BARNA MAGASINET

– Onkelen min la ut et bilde av meg en gang da jeg hoppa på trampolinen fordi det så morsomt ut da det lange håret mitt stod rett til værs. Det gikk greit, det var jo et morsomt bilde. Men nå spør han alltid, sier Mattis.

grense som går der man «i gamle dager» ville ha vist et bilde til omverdenen for eksempel en bursdagshilsen i lokalavisen. Men kan vi ikke bli litt for sensitive, det er jo hyggelig å dele bilder av barna våre? – Det er lite som tyder på at vi er blitt mer sensitive, tvert imot så deler man bilder med mye større kretser av mennesker i dag, enn det som var mulig med fysiske bilder. Men det vil også kunne være til barnets beste å dele bilder fra hyggelige anledninger. Bursdager og andre merkedager, eller bilder fra ulike arenaer der barn opplever glede og mestring, som for eksempel idrettsarrangementer eller skoleavslutninger som barnet deltar på, vil kunne være eksempler på dette. Men husk å spørre barnet først. Og er barnet for lite til å forstå hva sosiale medier er, kan man spørre om det er greit at man viser dette bildet til andre. Dette handler også om å lære barnet å respektere andres personvern, til barnet selv begynner å bruke sosiale medier, sier hun.

HVILKE RÅD VIL DU GI TIL FORELDRE? – Det viktigste er å spørre seg hvorfor man ønsker å dele et bilde. Er dette for barnets skyld? Tror du at dette bildet vil oppleves positivt for barnet både i dag og senere? Syns barnet selv at det er greit? Det kan også være lurt å tenke gjennom hvilken plattform man deler på. Det er stor forskjell på å sende en snap til bestemor, og å legge ut bilder på en åpen blogg eller Facebook-side, avslutter Grønvold. Tilbake i 5B er elevene i gang med å skrive råd til foreldrene på gule lapper. Og budskapet fra elevene er klart: Spør oss før du deler bilder av oss! Selv om du synes bildet er fint, er det ikke sikkert vi synes det. Og barn er forskjellige, noen vil synes det er greit, andre ikke. Derfor må du alltid spørre først! På neste side finner du Redd Barnas 5 tips til hvordan du på best mulig måte deler bilder av barn i sosiale medier.


TEKST OG FOTO LENE MOEN VIK

5 TIPS 5 TIPS TIL FORELDRE OM DELING AV BILDER 1 Spør om lov til å dele bilder – Spør egne barn om lov til å legge ut bilder av dem. Gjør det lett for dem å si nei. Selv om du synes et bilde er fint, er det ikke sikkert at barnet liker det, barn er forskjellige. Ønsker du å legge ut bilder av andres barn skal både barnet selv og foreldrene gi sin tillatelse.

2 Ikke ta eller del utleverende bilder – Sett deg selv inn i barnets situasjon.Voksne vil ikke godta å bli tatt bilde av i øyeblikk som oppleves krenkende. Still kontrollspørsmålet; ville jeg lagt ut dette bildet om det var meg selv? Barn har rett til å behandles med samme respekt som voksne. Fokuser heller på hyggelige og morsomme situasjoner.

3 Ha fokus på situasjoner og opplevelser – Tenk på hva du ønsker å formidle og hva du ønsker å dele med andre av felles opplevelser med barn. Ta bilder av en situasjon der barnet ikke er i fokus alene. Situasjonsbilder kan være bilder der selve situasjonen eller aktiviteten er det egentlige motivet i bildet. Hvem som er med på bildet er da mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Fokuser på hyggelige og morsomme situasjoner.

4

5

Del bilder i lukkede grupper – Det er hyggelig å dele bilder av barna med besteforeldre og venner. Derfor er det fint å dele i lukkede grupper kun med dem man velger selv å dele med. Bruk personverninnstillinger og begrens tilgangen til hvem som kan se bildene.

Husk at bilder kan misbrukes – Ikke del bilder av lettkledde og nakne barn. Alle bilder kan kopieres, deles og brukes i sammenhenger du ikke har kontroll på. Bildet kan misbrukes og settes inn i helt andre situasjoner enn de er tenkt. Ta forholdsregler før du deler bilder i åpne fora.

Del tipsene på nett

Hvis du synes flere burde lese dette, gå til reddbarna.no/5-foreldretipsom-bildedeling og del saken i dine sosiale medier. REDD BARNA MAGASINET 43


5 PÅ LEIR

– Vi digger leirlivet! Bading, debatt og konserter står på programmet når 90 ungdommer fra hele landet møtes på PRESS - Redd Barna Ungdoms leir utenfor Nærnes i Vestfold.

– Press er verdens beste organisasjon, jeg er her fordi jeg elsker å lære noe nytt og være sammen med andre engasjerte ungdommer. Noen av mine aller beste venner har jeg fått i Press, på de tre årene jeg har vært medlem her. Det er utrolig gøy å være sammen med andre som har det samme engasjementet som meg. I tillegg treffer jeg folk fra hele landet, som jeg kan lære masse av. Jeg er spesielt opptatt av enslige mindreårige asylsøkere, rett til assistanse for funksjonshemmede og gullbarbie-kampanjen. Om man ikke er engasjert fra før, så blir man i hvert fall det av å være her!

44  REDD BARNA MAGASINET

– I år droppet jeg ferie for å komme på sommerleir. Det er dritkult. Det er masse aktiviteter og en uke med barns rettigheter. Kan det bli bedre? Det er jo folka her, som er så bra. De er verdens beste! Vi har regionturnering i fotball, handelsleker, der lagene blir forskjellsbehandlet for å vise urettferdigheten i verden. Rike land fikk passer og linjal for å lage penger, mens mitt fattige lag måtte greie oss uten. Dessuten fikk vi ikke vite hva de forskjellige fargene var verdt. Det er også bli-kjent leker, der man blir kjent med hverandre og de man skal bo sammen med. Selv om man er alene, får man alltid nye venner her. Jeg er alene her fra Bodø, men det er ikke noe problem!

Når man er med på leir eller seminar skjønner man mer av hva Press handler om. Det jeg kanskje har blitt mest engasjert i er at vi i Norge har så mye ressurser og dermed burde kunne ta imot mange flere enslige mindreårige asylsøkere enn vi tror. For å kunne gjøre et godt arbeid er det viktig at vi alle i Press aksepterer hverandre, kan lære av hverandre og har det fint i lag. Dette er en veldig åpen organisasjon der man kan være seg selv, og ikke bli dømt for den man er. For mange er dette et fristed – også litt fordi vi jobber med saker som kroppspress og psykisk helse, skapes det et veldig åpent miljø. Det setter jeg veldig pris på!

Det er første gang jeg er med, både på leir og på noe Pressopplegg. En venn av meg, som går på skole med meg, sa jeg burde være med, fordi det var masse hyggelig folk. Og det stemte! Selv om han selv ble syk og ikke kunne være med. Alle snakker med alle her, og inkluderer hverandre, også de som er nye. Jeg er ikke selv så veldig politisk aktiv, men det er viktig å følge med på hva som foregår rundt en. Det beste med å være her er det sosiale, og det er nok folkene her jeg kommer til å huske aller best. Vi har hatt fotballturnering og volleyballturnering, som jeg liker veldig godt.


TEKST OG FOTO DAVID BRÆNDELAND

OM PRESS Hva? Redd Barnas ungdomsorganisasjon For hvem? Ungdom mellom 13 og 25 år Hvor mange? 1200 medlemmer fra 22 lokallag i hele landet Hvordan bli med? Gå inn på press.no/ medlem

FIROZA RAMAZANI (16) FRA HARSTAD

Vi er tre stykker som akkurat startet lokallag i Harstad, så for oss er det supert å være her for å lære hvordan vi kan inkludere så mange som mulig. Akkurat nå kommer jeg fra en workshop der vi har lært hvordan man kan bruke sosiale medier til å engasjere folk, og det var veldig nyttig. Jeg kommer opprinnelig fra Afghanistan, et land der barns rettigheter ikke tas på alvor. Så det er et tema jeg er svært opptatt av. Også er det jo så koselig her – med både fotballkamp og masse nye folk. På sommerleir får man venner for livet! REDD BARNA MAGASINET 45


REDD BARNA MENER

KJÆRE LESER AV REDD BARNA-MAGASINET I skrivende stund har jeg vært generalsekretær i Redd Barna noen uker. Og for noen uker det har vært! Aktivitetsnivået i vår organisasjon er svært høyt. Noen eksempler: I denne perioden har Redd Barna lagt fram alternativt statsbudsjett hvor vi blant annet argumenterte for å øke barnetrygden for første gang siden 1996. En økning av barnetrygden ville bidratt til at færre barn vokser opp i familier med svært dårlig økonomi. Vi ber også i budsjettet at Oljefondet trekker sine investeringer ut av våpenselskaper. Redd Barnas gjennomgang viser nemlig at Oljefondet har investert minst 55 milliarder kroner i våpenselskaper, det vi si at du og jeg eier minst 10 000 kroner i våpenselskaper hver. Vi har lansert en rapport om retur til Afghanistan som viser hvordan unge mennesker som blir returnert, opplever livene sine når de kommer tilbake. På bakgrunn av den kunnskapen, ber vi Norge stoppe tvangsretur av barn og unge til Afghanistan. Vi har sammen med en rekke andre Redd Barnaland lansert en internasjonal rapport om barneekteskap. Satsing på utdanning slik at jenter har mulighet til å fullføre videregående skole er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å forhindre barneekteskap. Dette er bare noen få eksempler på det arbeidet Redd Barna driver. Både i Norge og Hilsen Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna

«Akkurat nå er det viktig at du støtter julekampanjen vår; «Varm et barn til jul». 46  REDD BARNA MAGASINET

i resten av verden arbeider ansatte i Redd Barna-bevegelsen hver eneste dag for at barn skal lære, være beskyttet og overleve. Vi har store og viktige oppgaver. Vår oppgave er å sikre at de mest marginaliserte – de mest utsatte – barna i verden får den barndommen de har rett på. Jeg er stolt over å arbeide i en organisasjon med så store ambisjoner på barns vegne. Som leder for Redd Barna i Norge gir det meg trygghet å vite at jeg har svært faglig sterke kollegaer, at vi dokumenterer og leverer høy kvalitet i det barnerettighetsarbeidet vi gjør i Norge og i verden. Det gjør at vi blir lyttet til, tatt på alvor og at vi kan påvirke beslutningstakere slik at barn får det bedre. Det kjennes også godt å vite at vi har mer enn 90 000 faddere, nesten 5000 medlemmer og mange frivillige som også på hver sin måte støtter vårt arbeid og bidrar til at Redd Barna kan jobbe der barn trenger det aller mest. Bidragene fra alle støttespillere gjør det mulig for oss å jobbe helhetlig og systematisk for de mest utsatte barna. Tusen takk til deg som leser Redd Barnamagasinet for det bidraget du gir. Akkurat nå er det viktig at du støtter julekampanjen vår; «Varm et barn til jul». Vår oppgave er å redde barn. Ikke noe kan være viktigere enn akkurat det!


FOTO SHAFAK/REDD BARNA

Mange syriske barn går en hard vinter i møte. Krigen i Syria har nå vart i 7 år og millioner av mennesker har lagt ut på flukt. Redd Barna støtter flyktningene fra Syria både inne i landet og i nabolandene Libanon, Jordan, Irak,Tyrkia og Egypt.

HJELPEN KOMMER FRAM

89,2 % går til Redd Barnas arbeid for barn

Med din støtte arbeider vi for at flere barn overlever, lærer og er trygge. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. 10,8 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47


RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

150,ÅRETS VIKTIGSTE JULEGAVE I Redd Barnas nye nettbutikk finner du julegavene som virkelig varmer. Bestill i dag og gi de mest utsatte barna i verden hjelpen de trenger for å overleve, leve og leke.

Energi-matpakke

Kr. 140

Vinterjakke

Kr. 150

Se hele utvalget på reddbarna.no/butikk

Rullestol

Kr. 600

Redd Barna-magasinet nr. 4 2018  

Helt siden Redd Barna ble dannet for snart 100 år siden, har kampen mot sult stått sentralt. I dag har hvert fjerde barn i verden ikke nok n...

Redd Barna-magasinet nr. 4 2018  

Helt siden Redd Barna ble dannet for snart 100 år siden, har kampen mot sult stått sentralt. I dag har hvert fjerde barn i verden ikke nok n...

Advertisement