Redd Barna Årsrapport 2012

Årsrapport 2012

woshene:

Foto: inge lie/Redd Barna

«Skolen forandret livet mitt»

Redd barnas Årsrapport 2012

Å lære betyr forandring

n Utdanning er viktig for å løse klimaproblemene. Vi kan ikke forvente at fattige mennesker skal være villig til å redusere CO2-utslipp eller tilpasse seg klimaendringer uten at de har innsikt i hvorfor det er nødvendig. n Utdanning er viktig for rettferdig fordeling. Uten rettferdig tilgang til utdanning og læring, vil de sosiale forskjellene ikke reduseres, og mange være låst i fattigdom.

Gjennom Redd Barna kan du støtte barns utdanning i dag, og samtidig bidra til langsiktig utvikling av det samfunnet barnet tilhører. Åttendeklassingen Kanew sier det slik: «Å lære betyr forandring». I mitt møte med barn verden rundt blir jeg alltid slått av hvor viktig det er for barn å gå på skole, det gjelder særlig barn i fattige samfunn og barn berørt av krig og konflikt. Redd Barna arbeider for positiv forandring for barn – hver eneste dag. Takk for at du er med på å gjøre det mulig.

Redd Bar na Års rap por

t 2012

Årsrapport 2012

woshene:

«skolen forandret «skolen livet forandretmitt» livet mitt»

magasinet 1/2013

woshene:

stor satsinG:

prinsesse på asylmottak BaRna

jaFari/reDD barNa

n Utdanning er viktig for likestilling. Skolegang gir jenter større valgmuligheter, gir selvtillit, utsetter jenters giftealder og dermed deres første fødsel. Kvinner øker i gjennomsnitt sin framtidige inntekt for hvert år på skolen.

n Utdanning er viktig for demokratibygging. Leseferdigheter og kritisk tenkning er avgjørende for å gjøre gode, opplyste valg og delta i oppbyggingen av eget land.

Tove Romsaas wang generalsekretær i redd barna

Foto: inge lie/Redd

n Utdanning er viktig i seg selv. Men utdanning er også grunnlaget for sosial og økonomisk utvikling i framtida.

n Utdanning er viktig for økonomisk vekst. En utdannet arbeidsstyrke er mer produktiv, og utdanning gir den enkelte bedre inntekt og tettere tilknytning til arbeidslivet.

Vi mennesker søker å lære og å utvikle oss, særlig som barn. Utforskertrang, nysgjerrighet og mestringslyst er en naturlig del av barndommen. Redd Barna vil at skolen skal legge til rette for at unger får lære, sammen og hver for seg, gjennom lek og en barnevennlig undervisning.

Foto: rebecca

Utdanning er noe av det mest effektive vi kan investere i for framtida. Det illustreres godt i artikkelen som du finner i denne årsrapporten om den etiopiske jenta Woshene Abebe. Mange av dere kjenner henne fra før: Redd Barna har støttet skolen i hennes landsby siden 1997, og vi har fulgt henne, familien og landsbyen gjennom ti år.

Kunnskap har gitt Woshene selvtillit og håp om en bedre framtid. Woshene viser vei, og hennes familie og lokalsamfunn erfarer verdien av at jenter går på skolen og lærer. Woshene er en rollemodell for mange etiopiske landsbyjenter med en drøm om å ta utdanning.

Vi mennesker søker å lære og å utvikle oss, særlig som barn. Utforskertrang, nysgjerrighet og mestringslyst er en naturlig del av barndommen. Redd Barna vil at skolen skal legge til rette for at unger får lære, sammen og hver for seg, gjennom lek og en barnevennlig undervisning.

n Utdanning er viktig for mødre og barns helse. Jenter med utdanning er bedre i stand til å forebygge sykdom og sørge for behandling når de selv eller barna deres blir syke. Spedbarnsdødeligheten er lavere hvis mor har utdanning.

Foto: inge lie/Redd BaRna

Altfor mange barn får ikke gå på skole. Og altfor mange barn går på skolen uten å ha det bra og uten å lære. Det gjør vi noe med: Utdanning er Redd Barnas største internasjonale satsing.

Bli med inn i asylbarn

as hverdag.

01-03_cover-

leder.indd

01-03_cover-leder.indd 1

1

Vil Gi skole til De mest sårBare Barna FlyktninGer:

katastroFen i syria Øker i omGanG ny rapport:

VolD mot innVanDrerBarn oVerses

B l i f a d d e R på telefon 22 9 9 09 00 elleR ReddBaRna .

no 27.05.13 15:45 27.05.13 15:45

Forsidebildet: Ikke bare Woshenes liv er forandret etter at skolen kom til landsbyen, men også resten av familiens. Les mer inne i årsrapporten.

Redd barnas Årsrapport 2012

2012 glimt Fra Hovedstyrets beretning

• I 2012 gjennomførte internasjonale Redd Barna en gjennomgripende sammenslåing av alt internasjonalt arbeid.

• Av Redd Barnas totale kostnader gikk 91,3 % til formålsaktiviteter, 6,8 % til anskaffelseskostnader og 1,9 % til administrasjon.

• I 2012 økte Redd Barna innsatsen mest på helse, humanitært arbeid/nødhjelp og godt styresett for barn (CRG), men hovedvekten av innsatsen er fremdeles på utdanning.

• De viktigste resultatene av Redd Barnas utdanningsarbeid i 2012 var at flere marginaliserte barn fikk gå på skole av bedre kvalitet, og at flere barn mellom tre og fem år fikk et førskoletilbud.

• Kampanjen «Først og fremst barn» skapte felles møteplasser for barn som bor på asylmottak og lokalsamfunnene de bor i.

• Redd Barna hadde i 2012 ca. 8000 medlemmer og 70 aktive lokale grupper som gjennomførte varierte aktiviteter i lokalsamfunnet.

• Redd Barnas norske skoleprosjekter Ingen Utenfor, Det magiske klasserommet (med støtte fra Norad) og Rettighetsslottet ble alle videreutviklet i 2012.

• Vi arrangerte jevnlige barnerettighets- frokoster som en plattform for økt kunnskap og diskusjon om rettighetsutfordringer for barn i Norge.

• Redd Barna støttet nødhjelpsarbeid i flere katastrofer gjennom vårt Katastrofefond, som er etablert for å bidra med raske midler når en katastrofe oppstår. Totalt ble det bevilget MNOK 12.9 til 26 forskjellige katastrofer, med særlig fokus på krisen i Syria.

• I Sri Lanka samarbeidet frivillige med myndighetene for å kartlegge barns behov for beskyttelse. I Nicaragua og Nepal finansierte Redd Barna egne stillinger hos lokale myndigheter som skal jobbe med barns beskyttelse.

• Redd Barnas ansatte og frivillige bidro med informasjon og holdningsskapende aktiviteter om trygg og ansvarlig nettbruk gjennom praktisk informasjonsarbeid til elever og foreldre.

• Redd Barna leverte i 2012 som del av arbeidet med Alle som en-kampanjen en rekke innspill til politiske prosesser, både nasjonalt og internasjonalt.

• Redd Barnas arbeid med hiv og aids viste gode resultater i land som Zimbabwe, Uganda og Nicaragua.

• Redd Barnas inntekter var i 2012 på 579 millioner kroner. Dette er 7 % lavere enn i 2011.

Endringene er blant annet knyttet til omstillingen i internasjonale Redd Barna.

Redd Barnas arbeid i tall og bilder I 2012 nådde Redd Barnas arbeid fram til over 4 millioner barn verden over.

Her er noen glimt fra vårt internasjonale arbeid.

UTDANNING: Redd Barna jobber for at flere av de 61 millioner barna som i dag står utenfor skoleportene skal få utdanning. Vi arbeider også for å gi en bedre skole – der barn virkelig lærer – til de barna som har skole av dårlig kvalitet.

BESKYTTELSE: Alle barn har rett til beskyttelse både hjemme og i samfunnet. Redd Barna jobber for å beskytte barn mot krig, menneskehandel, vold og overgrep. Vi jobber i områdene som er hardt rammet av konflikt, som Midtøsten.

NØDHJELP: Kriger og naturkatastrofer rammer alltid barna hardest. Derfor er nødhjelp en stor og viktig del av Redd Barnas arbeid. Redd Barna er raskt på plass med humanitær hjelp både ved væpnete konflikter og naturkatastrofer.

HELSE, HIV OG AIDS: Alle barn har rett til liv og helse. Fordi fattige land ofte ikke prioriterer helsevesenet sitt, dør mange barn som kunne vært reddet. Mange dør også på grunn av underernæring og aids.

GODT STYRESETT: Det er nær sammenheng mellom barns rettigheter og hvordan myndighetene utøver sitt styresett. Redd Barna driver lobbyvirksomhet i ulike land, også i Norge, for å få landene til å innfri barns rettigheter.

I løpet av 2012 overtok Internasjonale Redd Barna driften av våre utlands-program. Redd Barna Norge arbeider nå gjennom den internasjonale Redd Barnaorganisasjonen.

Redd Barna Norge støttet i 2012 program i disse landene: Afrika: Kongo, Etiopia, Kenya, Mosambik, Niger, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Uganda, Zambia, Zimbabwe. Latin-Amerika: Den dominikanske republikk, Guatemala, Haiti, Honduras, Mexico, Nicaragua. Asia: Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Kambodsja, Laos, Myanmar, Nepal, Pakistan, Filippinene, Sri Lanka, Vietnam. Europa: Albania, Bosnia & Herzegovina, Irak, Italia, Jordan, Kosovo, Libanon, OPT (Okkuperte palestinske områder), Romania, Russland, Syria, Jemen. I tillegg kommer et betydelig arbeid i Norge.

Redd Barnas største programland er Uganda, Zimbabwe, Etiopia og Nicaragua.

«Sammenslåingen av alle Redd Barna-organisasjonene til én verdensomspennende organisasjon bærer nå frukter: Vi når flere barn og unge med arbeidet vårt. Kunnskap og erfaringer utveksles tettere, og nye medlemmer i sør gjør oss til en reell global organisasjon som er i front i arbeidet for barn og unges rettigheter.»

Gunnar Andersen, Utlandssjef, Redd Barna slik brukte vi pengene i 2012:

91,3 prosent gikk til Redd Barnas arbeid for barn n 8,7 prosent gikk til administrasjon og til å skaffe inntekter n

Du finner hele regnskapet for 2012 på www.reddbarna.no

Internasjonalt brukte vi pengene slik (norge ikke medregnet):

n n n n n

Afrika 49 % Asia 22 % Latin-Amerika 14 % Europa og Midt-Østen 9 % Globalt 6 %

Midlene fordelt på tema:

n n n n n n n n

Utdanning 33 % Beskyttelse 21 % Godt styresett 12 % Nødhjelp 19 % Helse 7 % Hiv/aids 2 % Livsgrunnlag 4 % Ernæring 2 %

Redd barnas Årsrapport 2012

Klar for ungdomsskolen: Woshene er stolt over å ha fullført åtte års grunnskole med glans. Her gleder hun seg til videre skolegang og hybelliv i Seraba by.

skolesuksessen n E tiopiske myndigheter og humanitære organi-

sasjoner som Redd Barna har de siste 20 årene gjort en stor innsats for å gi utdanning til flere barn i Etiopia. I dag går 85 prosent av barna i Etiopia på skole. Men under 50 prosent fullfører. Og 15 prosent, hele 2,6 millioner barn, står fremdeles helt utenfor skoleportene. n Redd Barna samarbeider alltid med lokale myndigheter. Arbeidet vi gjør på kapasitetsbygging kommer alle skoler i til gode, ikke bare de som finansieres av Redd Barna. n Redd Barna og skolemyndighetene i Amhararegionen i Etiopia utviklet for femten år siden et alternativt skoletilbud, ABE-modellen, tilpasset barn som ikke går på skolen. I dag er over 3210 ABE-sentre reist, og 3135 formelle skoler er etablert. Rundt 95 prosent av barna i regionen går nå på skole. n ABE-sentrene blir satt opp av lokalbefolkningen, koster bare en femdel av en standard skolebygning og er nær barnas hjem, slik at de kan kombinere skole med arbeid hjemme. n S kolesystemet i Etiopia består av 8-årig grunnskole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole. Alder for skolestart er sju år, men barna starter i svært ulik alder. Skolen er i prinsippet gratis, men ikke obligatorisk.

Første skoledag (2004): En sjenert og spent Woshene (7) hilser på lærer Mulu ved Walidaba skole.

Woshene er den første jenta i familien på både mors og fars side som får gå på skolen.

Historien om Woshene – og skolen som forandret alt − At Redd Barna åpnet en skole i landsbyen vår har forandret livet mitt, sier 15 år gamle Woshene Abebe. Les denne artikkelen, og du forstår hvorfor Redd Barna fokuserer på utdanning.

TEKST: Ellen Hofplass og Tesfaye Diressie foto : Inge Lie og Tesfaye Diressie

W

oshene tok i fjor en glimrende avgangseksamen i 8. klasse på barneskolen. Hvordan kom hun dit, hun som ble født til et liv i fattigdom, i en avsides landsby uten skole, der hun etter gammel skikk ville ha blitt giftet bort allerede i barneårene?

I over ti år har vi fulgt Woshene og familien hennes i landsbyen Walidaba i Nord-Gonder i Etiopia for å se hva som skjer med barn, familier og lokalsamfunn når en landsby får skole.

Skolen som forandrer alt I 1997, samme år som Woshene blir født, skjer noe som skal forandre søsknenes liv og framtid for alltid. Redd Barna og skolemyndighetene i Amhara-regionen utvikler en alternativ skole for barn i avsidesliggende områder: Alternative Basic Education (ABE).

Tretti ABE-sentre skal testes ut i kommunene der Woshenes landsby ligger. På ABEsenteret kan barna fullføre de tre første klassetrinnene i grunnskolen. Kort skolevei og timeplaner som er tilpasset barnas plikter, gjør at barna kan kombinere skolegang med arbeidet hjemme.

Lokalbefolkningen i Woshenes landsby, inkludert barna, er med på å utvikle ABEsenteret, og setter opp et enkelt skolebygg.

De har tillit til Redd Barna som har drevet samfunnsutvikling i området i mange år.

Foreldrene får også tilbud om kurs for å lære seg å lese, skrive og regne litt, og Woshenes far Abebe griper sjansen. − Jeg så lyset, forteller Abebe, − det er derfor jeg setter utdanning så høyt. Jeg ønsket at barna mine skulle få mulighet til å lære mer

▲

Jente med dårlige odds I 1997 får Abebe Zegeye og Zemenay Mola sin første datter, Woshene. Fra før har de tre sønner, Baytekus, Kasahun og Kenaw, så gleden er stor over å få ei jente i familien. Men i dette samfunnet anses jenter som mindre verdt enn gutter, og Woshene risikerer å bli giftet bort allerede i 10-15-årsalderen.

Familiens gård ligger avsides nede i en dalbunn. De lever av å dyrke tradisjonelle kornsorter som sorghum og mais, og har en liten hage med et par sitrontrær og papaya. De har også et par okser, noen kuer, kalver og geiter.

De klarer seg så vidt på det gården gir, og har de noe til overs, selger de det på markedet.

Barn betyr arbeidskraft, og de tre små sønnene er allerede uunnværlige for foreldrene.

Dyra skal gjetes og føres til godt beite, brensel må samles og vann hentes, åkre skal lukes, vannes og voktes, og varer skal bæres til markedet for å selges.

Framtidsutsiktene er dystre for barna her på landsbygda, for når det blir flere og flere barn som skal dele jordstykkene, kan de ikke brødfø en familie. De unge har heller ingen skole å gå til som kan gi dem utdanning og alternative leveveier.

For Woshene og søsknene er nærmeste skole i byen Seraba, flere kilometer unna.

Selv om den offentlige skolen er gratis, har de fleste familiene ikke råd til å sende barna dit. De trenger dem også i arbeidet hjemme. Å sende jenter på skolen mener de fleste er bortkastet, for de skal jo giftes bort. Dessuten er det helt uaktuelt å sende småjenter ut på den lange skoleveien der de kan bli bortført og voldtatt. Svært få barn går derfor på skolen i disse områdene.

Redd barnas Årsrapport 2012

«Da jeg var ung, giftet vi oss når vi var mellom 9 og 15 år. Å se at jentene nå går på skolen, at barna strømmer til skolen, og oppleve at folk fordømmer barneekteskap, det er et mirakel!»

Zemenay Mola, mor

«Redd Barna har åpnet øynene mine.

Utdanning er viktig for å få til endringer på lang sikt. Alle barna mine skal få gå på skolen. De kommer til å være med å skape et bedre samfunn.»

«Utdanning er fundamentet i livet mitt. Det er ingenting utdanning ikke kan forandre. Jeg vil bli sivilingeniør eller journalist og være med på å utvikle landet.»

Kasahun, 21 år, videregående skole i Seraba

Abebe Zegeye, far

«Utdanning gir barn og unge alternative leveveier for å tjene penger og klare seg selv. Jeg har lyst til å bli en god lærer.»

Woshene, 15 år

«Da jeg var lita jente, var dette en landsby med analfabeter. Noe av det beste som har skjedd i livet mitt, er at vi har fått skole her, og Woshene er den første jenta i familien som går på skolen.

At jeg skulle oppleve det!»

Bestemor Azalech, 80 år

Foregangsfamilie: Woshenes familie setter rekord i landsbyen med seks barn på skolen. Far Abebe og mor Zemenay strekker seg langt for å gi barna bedre framtidsmuligheter. F.v.: Mor Zemenay, far Abebe, Woshene (15), Kasahun (21), bestemor Azalech, Kalkidan (5), Getaneh (7), Kenaw (18), Muluwerk (12) og Debritu (9).

▲

«Jeg finner ikke ord for hvor takknemlig jeg overfor Redd Barna. Å lære betyr forandring, du kan endre livet ditt. Jeg vil enten bli ingeniør eller forsker.»

Kenaw, (18), 8. klasse på Walidaba skole

barnelederen mesfin: Som 10-åring ble Mesfin leder for en av de 30 barnegruppene som ble organisert i slumprosjektet for å fange opp barnas synspunkter og behov. Etter hvert ble han også øverste leder for alle barnegruppene. Slik medvirket han til store endringer for barna i slumbydelene. (Mesfin t.h. i rød jakke og lillebror Asmare i rød genser)

enn meg. Om barna ikke har kunnskap, vil de fortsette å leve i samme elendighet som oss.

I 1998 åpner ABE-senteret i bare 20 minutters gange fra gården. Abebe sender den eldste sønnen på skolen. Siden sender han de andre i tur og orden. I 2003, året før Woshene blir skolejente, blir ABE-senteret oppgradert til formell grunnskole med tre klassetrinn.

Et nytt forbilde September 2004: Woshene har på den nye, turkise kjolen med blå blomster. Hun har sommerfugler i magen, der hun strever oppover den stupbratte stien fra familiens gårdsbruk til skolen. Over skulderen dingler ei tøyveske med skrivebøker og skrivesaker i.

Woshene er sju år, og i dag er første skoledag!

Woshene er den første jenta i familien på både fars og mors side som får gå på skolen.

Mor Zemenay og bestemor Azalech er ekstra stolte denne dagen. − Endelig har tiden kommet da vi kan verdsette utdanning også for jenter. Det er fantastisk å få være vitne til en slik forandring, sier mor Zemenay, glad på datterens vegne.

Woshene nærmer seg spent skolen. Hun er ikke vant til å snakke med andre enn familien, og hun har hatt lite kontakt med andre barn.

Derfor er hun veldig sjenert. Å hilse på lærer Mulu er et stort øyeblikk. Hun har heller aldri før møtt kvinner som har annet arbeid enn det mor og bestemor har hjemme. Så lærer Mulu blir straks hennes nye forbilde.

▲

Lykken er å lære Woshene lærer raskt litt lesing, skriving og regning. Selv om det er nesten 60 elever hun ikke kjenner fra før i klasserommet, klarer hun å bryte sjenansen, rekker opp hånda og svarer når læreren stiller spørsmål. Etter hvert får hun også en bestevenninne for første gang, Atitegeb. − Nå kan jeg lese og skrive så lett som bare det! Jeg er utrolig glad for at jeg har lært det, sier Woshene fornøyd etter første skoleåret. − Jeg kan regne litt også, og jeg kan til og med noen ord på engelsk! Å få lære gjør meg så lykkelig. Når jeg blir voksen, vil jeg bli en like flink lærer som Mulu!

Woshene stortrives på skolen, og interessen for fagene øker. Men hun synes pliktene hjemme tar for mye tid. − Etter at småsøsknene mine har lagt seg, kan jeg endelig gjøre leksene mine. Da må jeg tenne en oljelampe for å få leselys, forteller hun. Av og til leser hun også historier høyt for mor og bestemor, som lytter andektig. − Jeg liker å lese historier for moren og bestemoren min. De synes det er moro å høre på. Jeg blir veldig stolt når de ler høyt av det jeg leser, sier Woshene.

Far Abebe er overveldet over det han ser skjer med barna som nå går på skolen. − Holdningen min til utdanning blir bare mer og mer positiv, sier en stolt far. − Woshene har overbevist meg om at også jenter kan

Redd barnas Årsrapport 2012

«Redd Barna har hatt stor innflytelse i det området familien til Woshene bor, og er anerkjent av lokalsamfunnet. Nå går nesten alle barna på skolen, også jentene, og barnearbeid er nærmest borte. Jenter er ikke lenger redde for å bli bortført og voldtatt, og barneekteskap praktiseres ikke lenger. Utdanning gir barna et alternativ for å overleve, det øker åpenheten mot moderne liv, reduserer barnedødelighet, bedrer hygienen så folk holder seg friskere, og fører i det hele til at de unngår mange problemer.»

Tesfaye Diressie (Redd Barna) har fulgt familien i mer enn ti år.

skole og arbeid: Kort skolevei og skoletimer tilpasset barnas arbeidsplikter hjemme på gården, gjorde det mulig for Woshene å kombinere skolegang med pliktene hjemme. I år etter år utvidet Redd Barna Walidaba skole (bildet nederst t.h.) slik at Woshene fikk fullført grunnskolen i landsbyen. – Det er jeg veldig glad for! sier Woshene i dag.

▲

gjøre det bra på skolen. Jeg er virkelig imponert over hva hun presterer. Bare se! I løpet av første skoleåret har hun blitt både lese- og skrivekyndig. Jeg er så takknemlig for at Redd Barna har gjort det mulig for barna her å gå på skolen.

Landsbyskolen utvides 2007: Woshenes selvtillit øker. Hun deltar mer i timene og tør å si hva hun mener. Lærerne oppmuntrer elevene til å delta, stille spørsmål og arbeide i grupper. For at elevene skal lære bedre, får lærerne opplæring i barnevennlige undervisningsmetoder med støtte fra Redd Barna. De tar også opp sensitive emner, som barns rettigheter, hiv og aids, skadelige skikker, hygiene og helse. − Det er så fint å få lære så mye nytt. Utdanning er bra! Det får meg til å føle at ingenting holdes skjult for meg. Utdanning gir lys! sier Woshene.

Så får hun gode nyheter: Redd Barna finansierer nytt klasserom og utvider skolen med ett klassetrinn. Woshene jubler. Nå får hun

også følge av lillesøster som blir førsteklassing.

Men det koster å sende flere og flere barn på skolen. Skolen er gratis, men skolemateriellet koster. Far Abebe tester ut nye jordbruksprodukter som kan gi bedre inntekter. Han anlegger en ingefæråker, som gir god avling og bidrar til å finansiere skolegangen til barna. Abebe og kona gjør nå også mer og mer av arbeidet hjemme for at barna skal få mer tid til skolen. For far vil ha barna på skolen koste hva det koste vil.

Woshene elsker skolen sin 2007-2011: De neste årene lever Woshene i spenning før hver skolestart. Og hvert år sørger Redd Barna for at skolen utvides med et nytt klassetrinn. I 2011 er Walidaba skole blitt en full formell grunnskole med åtte klassetrinn.

Slik får Woshene fullført hele grunnskolen i landsbyen. Woshene er ambisiøs og arbeider hardt med skolefagene, for hun vil være blant de beste i klassen.

Woshene engasjerer seg også i hiv/aidsklubben og barnerettighetsklubben på skolen.

Jentene kjemper spesielt mot barneekteskap

og omskjæring, og setter i gang forandringsprosesser i lokalsamfunnet. − Vi jenter står nå opp for våre rettigheter, forteller hun stolt. − Jeg bare elsker skolen min!

Hjemme lærer Woshene å riste sorghum, å lage den tradisjonelle retten injera (en stor syrlig pannekake) og hun lærer å flette kurver til bruk i huset. Nå kan hun det meste av det en voksen kvinne forventes å kunne. − Men jeg har lært alt som guttene gjør utendørs også, presiserer Woshene.

Foregangsfamilie 2012/13: Familien Abebe har nå seks barn på skolen og setter rekord i landsbyen. Familien er blitt et forbilde for mange. − Hvis det ikke hadde vært for dette skoleprosjektet og utvidelsen av skolen, hadde vi ikke kommet til å sende ett eneste av barna våre på skolen, mener far Abebe i dag. – Nå føler vi oss innlemmet i den utviklede del av verden! Selv er han blitt en moderne jordbruker. Han har aktivt søkt ny kunnskap om

redd barnas arbeid i etiopia n Redd Barna har arbeidet i Etiopia siden 1969. n I 2012 bidro vi direkte til at 1,2 millioner barn

fikk gå på skole.

n Redd Barna kjemper for at barns rettigheter

respekteres og overholdes, og for å styrke godt styresett for barn, sikrer barns rett til utdanning og utvikling, beskytter barn mot vold, overgrep, omsorgssvikt og utnytting, sørger for nødhjelp til barn som er rammet av sult og forebygger nye katastrofer, og beskytter barn mot følgene av hiv og aids.

Gi barn skolegang!

Støtter du Redd Barna med 475 kroner, er det nok til å holde et etiopisk barn på skolen i ett år. Beløpet dekker skrivesaker, skrivebøker, skolebøker, skoleuniform, sko og skoleveske.

les mer om woshene Les også Woshenes historie i bilder på www.reddbarna.no/faddersiden/bli-kjentmed-woshene-fra-etiopia Tre generasjoner: Woshene begynte tidlig å lese historier for mor Zemenay og bestemor Azalech, som begge er analfabeter. – Jeg blir veldig stolt når de ler høyt av det jeg leser, sier Woshene, her 10 år. Og mor og bestemor er ikke mindre stolte av Woshene, som har fått muligheter de aldri fikk.

jordbruk og fått nye ideer ved å lytte på radio og ha kontakt med landbruksorganisasjoner.

Men han har også fått ideer fra barna sine. − Landsbyen vår har hatt nytte av skolegang på mange måter, sier Woshene. − Jordbruket er for eksempel blitt bedre, for skolebarna gir foreldrene sine nye ideer. Forandringene skyldes at vi får gå på skolen og blir opplyste.

Familien prøver stadig ut nye inntektskilder for å holde barna på skolen. Foruten å dyrke ingefær, har familien kjøpt inn bikuber, de har tobakksplanter og har begynt å dyrke peanøtter, som er blitt en viktig inntektskilde. De har laget et vannreservoar av plast til bruk i tørkeperioder, og Abebe driver også en kornmølle i landsbyen.

Far Abebe og mor Zemenay er åpne for nye ideer og endringer, og familien er på vei ut av fattigdommen fordi de tenker framover og er villig til å ofre mye for å få det bedre. − Vi sender alle barna på skolen, mens mannen min og jeg passer på dyra. Vi betaler en høy pris for at barna våre skal fullføre skolen, sier Zemenay.

Nærmere lærerdrømmen 2013: Woshene er blitt en vakker, høyreist, ung jente på 16 år. Hun er i gang på ungdomsskolen i Seraba og har startet en ny fase i livet sitt. Endelig kan hun bruke all tid til skolearbeidet. − Nå prøver jeg å venne meg til mitt nye liv, som å lage mat til meg selv, ler Woshene. − Og så håper jeg på å få nye venner her.

Woshene står fortsatt ved lærerdrømmen sin, men nå blir den mer håndfast. − Jeg vil gjerne lære mer om demokrati, godt styresett, deltakelse i samfunnet, menneskerettigheter og slike ting. Det er viktig med godt lederskap for å kunne endre samfunnet. Derfor har jeg bestemt meg for å bli lærer i samfunnsfag når jeg får en universitetsgrad, forteller Woshene målbevisst.

Hennes tidligere lærer, Ms Abebu, har stor tro på Woshene: − I timene i samfunnsfag var det Woshene som snakket mest av alle i klassen. Jeg tror hun kan bli en god leder i framtida. Woshene takker i dag foreldrene for støtten de har gitt og vet at de har

ofret mye for at barna skal få gå på skolen.

Mor Zemenay er svært stolt av datteren sin. − Woshene er en drømmedatter, sier hun. − Hun er ansvarsfull og viser stor omtanke for familien sin. Jeg ber om at drømmene hennes om å studere må gå i oppfyllelse, sier Zemenay.

En etter én får Woshene og søsknene stake ut sine egne veier inn i framtida. Søskenflokken er blant de mange hundre tusen barna som har fått endret livene sine gjennom Redd Barnas støtte til ABE-sentre og offentlige skoler i Amhara-regionen. Redd Barna har også bidratt sterkt til å øke kvaliteten på undervisningen i skolene slik at elevene ikke bare får en skoleplass, men også lærer noe. Hele distriktet er blitt bedre i stand til å brødfø og ta vare på seg selv. − Jeg vil gjerne få takke Redd Barna for å ha åpnet en skole i landsbyen vår. Mens jeg har gått der, har skolen vokst til full grunnskole med åtte klassetrinn. Det er jeg veldig glad for! sier Woshene, samfunnsfaglærer in spe.

Redd barnas Årsrapport 2012

Foto: press

Foto: Redd Barna/Andrea Gjestvang

2012

REDD BARNA ER EN AKTIV OG UTADRETTET ORGANISASJON SOM KJEMPER FOR BARNS RETTIGHETER OGSÅ I NORGE.

Årets Gullbarbie gikk til …

Redd Barna lanserte i 2012 nye nettvettsider. Sidene inneholder fakta om barn og unges mediehverdag, råd til voksne, og ressurser til lærere. Nettsidene inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å skape et tryggere internett for barn og unge. – Som en barnerettighetsorganisasjon mener vi at ny teknologi og nettilgang sikrer barn rett til informasjon, og til å delta og å uttrykke sine meninger. På den annen side kan voksne ikke overse at barn blir utsatt for krenkelser som mobbing og overgrep på nett. Derfor handler sidene våre også om nettmobbing og nettrelaterte overgrep, sier rådgiver Kaja Hegg.

For andre året på rad delte PRESS ut en Gullbarbie. Ungdommer stemte fram den aktøren de mente gir barn og unge de verste signalene om sex og skjønnhet. 1500 avga stemme, og i 2012 gikk «seieren» til den danskeide kleskjeden Jack & Jones’ kampanje Fitness Club.

– Det vises en holdning til kropp og sex som ikke hører hjemme noe sted, sa Torunn Wigum Frøseth (bildet), daværende leder i PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon.

Kleskjeden Jack & Jones ville ikke møte PRESS til dialog.

Hvis klær kunne fortelle ...

Heder til tannlege

Redd Barna arrangerte i 2012 på nytt Forstyrringsukene, der budskapet var at folk skal ta ansvar og bry seg hvis de er bekymret for et barn. Redd Barna laget materiell for lokallag, som flygeblad, filmer og annet informasjonsmateriell, og engasjerte mange frivillige. «Hvis klær kunne fortelle» ble vist i samarbeid med Reddesmå og Høgskolen i Oslo og Akershus. Utstillingen viste klær som har tilhørt barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og var en sterk og gripende dokumentasjon om hva små barn kan utsettes for.

Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris for 2012 gikk til tannlege Anne Rønneberg. Hun fikk prisen for sitt arbeid med å øke bevisstheten om overgrep mot barn. – Tannhelsepersonell har en unik mulighet til å oppdage tegn på overgrep og omsorgssvikt hos barn fordi vi følger dem jevnlig. Mistenker vi omsorgssvikt og overgrep, er det derfor enormt viktig å tørre å si i fra, sier tannlege Anne Rønneberg.

Eglantyne Jebb-prisen er oppkalt etter kvinnen som startet Redd Barna. Prisen gis for en uvanlig stor innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter.

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

Foto: Dagbladet/ Agnete Brun

Nye nettvettsider

Foto: mai simonsen/redd barna

Foto: privat

Verdens beste mammaland – igjen!

Redd Barna startet i 2012 kampanjen «Først og fremst barn» for å sette søkelyset på situasjonen for barn som søker asyl i Norge.

Redd Barna ønsket å bevisstgjøre både folk flest og beslutningstakere på at barn som søker om asyl i Norge først og fremst er barn og ikke først og fremst asylsøkere. Kampanjen bygget videre på det politiske arbeidet og den direkte frivillige aktiviteten Redd Barna har gjort på dette feltet i flere år. Mange frivillige støttet opp om aktivitetene, som denne gjengen som var samlet til flyktningeseminar på Bømlo.

Norge ble i 2012 kåret til verdens beste land å være mamma i, mens Niger, Afghanistan og Jemen kom aller dårligst ut.

For tredje år på rad toppet Norge Redd Barnas årlige, internasjonale tilstandsrapport for mødre og barn, State of the World’s Mothers.

– Dette er et vitnesbyrd om at Norges likestilling-, barne- og familiepolitikk virker i praksis, sa Tove R. Wang. Hun understreket samtidig at det å være best forplikter.

Nå må vi gå foran og satse på ernæring de første 1000 dagene av et barns liv, på helsearbeidere og på jenter, sa Wang.

Dugnader på asylmottak

Barnekonvensjonens bursdag

Redd Barna arrangerte høsten 2012 dugnader på asylmottak i Harstad, Bømlo, Finnsnes, Trondheim, Ytre Arna, Kristiansand, Tønsberg og Fredrikstad. Det ble malt, raket, boret og bygget til den store gullmedalje, og resultatet var mange, fine, nyoppussede lekeplasser og oppholdsrom. Også ansiktsmaling, eventyrstund, fotballskole og malerverksted stod på agendaen. Hensikten var å skape møteplasser mellom lokalmiljøet og de som bor på mottaket, og var en del av Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» – en kampanje for å øke forståelsen for barn som bor på mottak.

Med ballonger, kake og en fargerik ballbinge utenfor Stortinget feiret Redd Barna Barnekonvensjonen i november. Hedersgjester var barneminister Inga Marte Thorkildsen og Redd Barnas egen ekspertgruppe bestående av barn og ungdom med erfaring fra livet i asylmottak, som alle hoppet oppi ballbingen. – Rundt omkring i Norge sitter barn på asylmottak og venter og venter. De venter altfor lenge. Det er ikke bra. Dere må gjøre noe med det, var oppfordringen fra Baquir Noamen. Også inne i Stortingssalen var barn og ungdom tema da stortingsmeldingen «Barn på flukt» var oppe til behandling.

FOTO: Redd Barna/Rebecca Jafari

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

Kampanje for asylbarn

Redd barnas Årsrapport 2012

Foto: redd barna

Foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

2012

REDD BARNA ER EN AKTIV OG UTADRETTET ORGANISASJON SOM KJEMPER FOR BARNS RETTIGHETER OGSÅ I NORGE.

Ingen utenfor

For 16. år på rad feiret barn i Norge vinnerne av Nobels fredspris på Redd Barnas fredsprisfest. Mens barn fra Lillesand tente fredsprisflammen (bildet), møtte 260 sjuendeklassinger fra Vålerenga, Kampen, Mogreina og Ski skole de tre fredsprismottakerne fra EU; Martin Schulz, Herman van Rompuy og José Manuel Barroso.

– Prispengene skal gå til barn som bor på steder rammet av krig og konflikt, de barna som har det aller vanskeligst, lovet van Rompuy.

Redd Barna arbeider med inkludering, trivsel og elevmedvirkning gjennom «Ingen utenfor». Over 60 skoler har deltatt til nå, og får blant annet kurs og ressurshefter av Redd Barna. I 2012 utviklet vi «Ingen utenfor»-tips til foreldre i form av en minifolder der foreldre får tips om hvordan bidra til et inkluderende og godt barnemiljø. Det ble videre gjennomført en «Elevmedvirkningspilot» på to skoler. Elever, lærere og ledelse bidro med å få kunnskap om hva som hindrer og hva som kan bidra til økt elevmedvirkning i skolen; i klassen, på skolen og i elevrådet.

Redd Barna vil bli hørt

Redd Barnas gode hjelpere

Redd Barna er pådrivere for at norske myndigheter skal oppfylle rettighetene som Barnekonvensjonen gir alle barn, og uttaler oss om lovarbeid, forskrifter og praksis. I 2012 avga Redd Barna flere høringsuttalelser som hadde et fokus på barns rett til å bli hørt og barns rett på beskyttelse, deriblant høringsuttalelser om endringer i barneloven og barnevernloven. Redd Barna er positiv til at myndighetene ønsker å styrke barns medvirkning og rett til å bli hørt i lovverket, men mener samtidig at forslagene ikke i tilstrekkelig grad sikrer reell innflytelse for alle de barna som dette angår.

Innsamling og jobbing blant elever og basarbarn gir penger i kassen, samtidig som det lærer barna om barnekonvensjonen og hvordan Redd Barna jobber. I fjor høst organiserte barn over hele Norge solidaritetsuker og -dager på skoler, og ved årsskiftet hadde dette gitt imponerende 2,5 millioner kroner i inntekter til Redd Barna. Ved Sagvåg skule (bildet) i Hordaland var det «Open dag» med blant annet loppemarked, kafe og loddsalg, som innbrakte over 35.000 kroner.

At pengene strømmer inn, er til svært god hjelp. Likevel er det mest imponerende hvordan engasjementet til barna vokser.

foto: privat

Foto: redd barna

Barna hyllet fredsprisvinnerne

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere 2012

Byggmakker støtter vårt arbeid med utdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

Takk til våre bedriftspartnere 2012

derfor støtter vi redd barna

«Enten det dreier seg om produkter, forskning eller utøvelse av samfunnsansvar, skal Hydro bidra til livskraftige samfunn. Det er en viktig del av vårt formål.

Barna er fremtiden, derfor støtter vi Redd Barna.» i n g e r s e t h ov , ko m m u n i k a s j o n s d i r e k tø r i h y d r o

«Da vi så det store behovet for utdanning i Kambodsja kontaktet vi Redd Barna. De har vist oss hvordan vi kan bidra til en bærekraftig utvikling lokalt. Vi er stolte av å kunne bidra til en bedre fremtid for barn sammen med Redd Barna.» ow e o g i n g e r b e c k , b e c k m a s k i n g r u p p e n

«Vi ønsket en modell hvor COWI og de ansatte kunne ta et felles løft og vise samfunnsansvar i praksis. Løsningen ble en langsiktig samarbeidsavtale hvor firmaet betaler en årlig sum, mens de ansatte bidrar til Katastrofefondet via månedlig lønnstrekk, i tillegg til lokalt frivillig arbeid. Vi setter stor pris på Redd Barnas oppfølging og rapporter som viser hva pengene brukes til.» to r i l l o d d e n , ko m m u n i k a s j o n s s j e f c ow i n o r g e

Takk til norske stiftelser

Bidragsytere til Redd Barnas årsrapport 2012 Tekst: Ellen Hofplass, Nina Hopstock, Stina Eiet Hamberg, Philip Crabtree, Elin Toft. Foto: Luca Kleve-Ruud og Inge Lie

Alfred Berg Humanfond Bjørg Irene Backs Legat For Trengende Barn Christiania Opfostringshus ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Harry Hole Stiftelsen Jamette og Sverre Markussens Hjelpefond Leif Fures legat Reidar og Gunnar Holsts Legat Stiftelsen UNI Vibeke Aase og Johan Fredrik Odfjells Allmennyttige Stiftelse Wøyen Stiftelsen

Foto: luca kleve-ruud/redd barna

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

syriske flyktninger: Marwa (15) og lillebror Mounir (2) er blant hundretusener på flukt i nabolandene.

Dette er Redd Barna Vi er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn. Sammen med 30 medlemsorganisasjoner i «Save the Children International» arbeider vi i 120 land verden over.

Vår visjon er en verden der alle barn har fått innfridd sin rett til liv, beskyttelse, utvikling og deltakelse.

Vårt grunnlag er FNs konvensjon om ­barnets rettigheter. Vi ­kjemper for barns rettigheter og for at fattige og utsatte grupper barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.

Vår oppgave er å inspirere til at verden behandler barn bedre, og raskt oppnå positive, varige endringer i barns liv.

Våre arbeidsmetoder er nyskapende, og deles med alle gode krefter som arbeider for og med barn. Vi legger tilrette for barns med­virkning, tydeliggjør hvem som har ansvar for å innfri barns rettigheter, bygger lokal og nasjonal kapasitet, og driver politisk påvirkning.

Våre resultater er gode. Vi oppnår målbare og varige resultater for et stort antall barn, og vi holder det vi lover.

B li fadder på telefon 2 2 99 09 0 0 eller r eddbar na . no