Kunsthistorie for alle

Kristine T. G. Hardeberg Maleren Johannes Vermeer er en av de fremste representantene for nederlandsk barokkmaleri. ”Pike med perleøredobb” er et av hans mest kjente malerier. Det er malt rundt 1665 og befinner seg i Maurishuis i byen Haag i Nederland. Les mer om bildet i kapittelet om Barokken.

Kunsthistorie for alle!

En oppdagelsesferd i kunsten

Pierre-August Renoir: Julie Manet, 1894.

Musée Marmottan, Paris

Til Kristine Stangeland, som så denne boken før den ble til.

Først publisert i Norge i 2022.

Første opplag

© Kristine T. G. Hardeberg © Artikolor Forlag

post@artikolor.no kristinetghardeberg.no

REDAKTØR: Jørgen Moltubak SPRÅKVASK OG KORREKTUR: Åshild Husebø

BOKDESIGN, SATS OG E-BOK: Per Høyer-Steffensen, Potato design.

Boken er satt med Kings Caslon 11,5/14. Overskrifter i Bodoni URW og Auto Pro. Trykket på 170g Arctic Silk på Specialtrykkeriet Arco, Skive, Danmark i 2022

ISBN 978-82-693000-0-0

ISBN e-bok 978-82-693000-1-7

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller uten avtale med Artikolor Forlag.

Kristine T. G. Hardeberg

Kunsthistorie for alle!

E N

O P P D A G E L S E S F E R D

I

K U N S T E N

KUNSTHISTORIE FOR ALLE! EN OPPDAGELSESFERD I KUNST EN

Innhold

4: Renessansen........................................................28 Jan van Eyck.................................................................. 30 Firenze...........................................................................33 Familien Medici.............................................................35 Fra Filippo Lippi.............................................................37 Botticelli.........................................................................39 Ghirlandaio................................................................... 44 Leonardo da Vinci......................................................... 46 Michelangelo ................................................................53

Forord........................................................................... 8 1: Hvordan se kunst..............................................10

Rafael............................................................................ 60 Tizian............................................................................ 64 Bronzino........................................................................ 66 Parmigianino................................................................. 68

Vær en oppdagelsesreisende! ...................................... 12 Vær barnlig!................................................................... 12 Restaurantmetoden...................................................... 13

2: Hvorfor har vi kunst?...................................... 18 Å lage kunst................................................................... 18 Å oppleve kunst............................................................ 20

5: Barokken............................................................. 70 Bernini ...........................................................................73 Guido Reni......................................................................76 Caravaggio....................................................................78 Vermeer.........................................................................82 Rembrandt.................................................................... 86

3: Epoker og trender i kunsthistorien.......................................................22

6: Rokokko............................................................... 90

Antikken........................................................................ 24

Boucher..........................................................................93

Middelalderen ...............................................................27

Fragonard..................................................................... 96

6

innhold

7: 1800-tallet i Frankrike og kunstens mange nye uttrykk.............................. 98 Nyklassisismen............................................................100 David........................................................................100 Romantikken ............................................................... 103 Turner....................................................................... 103 Delacroix..................................................................104 Realismen....................................................................106 Millet........................................................................106 Manet.......................................................................109

8: Impresjonismen................................................ 112 Monet...........................................................................114 Renoir............................................................................118 Berthe Morisot.............................................................121 Mary Cassatt............................................................... 123 Vincent van Gogh........................................................ 124

9: Men hva med Norge?..................................... 128 Nasjonalromantikken.................................................. 130 Den norske gullalderen............................................... 133

10: Kunst til alle tider........................................ 138 Kilder........................................................................ 142 7

KUNSTHISTORIE FOR ALLE! EN OPPDAGELSESFERD I KUNST EN

Forord

J

eg er så glad for at du har åpnet akkurat denne boken! Du får nå bli med meg på en spennende oppdagelsesferd inn i kunstens verden, og denne reisen vil berike livet ditt!

I over ti år har jeg undervist i kunsthistorie. På nett og fysisk, i auditorier og på rei� ser. Ofte hører jeg folk unnskylde seg fordi de kan så lite om kunst. Eller de avviser det som altfor komplisert, for høytsvevende: «Hjelp, jeg forstår ikke!» Eller irrelevant for dem: «Dette angår ikke meg.»

Kunsthistorie er for mange noe fremmed. Når kolleger, venner eller familiemedlemmer snakker om det eller det kunstverket, vet de ikke hva de skal si, hva de skal bidra med.

Det er i grunnen ganske naturlig. Når vi mangler kunnskap om et tema, føles det gjerne uforståelig og rart. Mange tror at kunsthistorie er vanskelig eller rett og slett kjedelig.

Jeg har skrevet denne boken for å vise deg at kunsthistorie slett ikke trenger å oppleves som fremmed og vanskelig,

8

at det tvert imot er både gøy og spennende. Det angår oss alle.

Mine kurs- og forelesningsdeltakere forteller meg at de blir overrasket over hvor spennende det er! «Hverdagen har med ett fått flere farger», har flere sagt.

Og: «Livet mitt er endret.»

Slik er det. Når vi lærer litt om et tema, og det trenger ikke være mye, blir en dør åpnet inn til en ny verden.

Kunsthistorien er uendelig rik på fine opplevelser, overraskelser og aha-opplevelser. Plutselig forstår du hva den sangteksten referer til, eller hva den filmen handlet om. Og enda gøyere: Plutselig ser du at du har referanser som du ikke ante at du hadde.

Hva hvis også du kunne komme over dette usynlige gjerdet og bli virkelig begeistret over kunstverk?

D

enne boken åpner kunsthistorien for deg, lærer deg viktige ord og begreper og gir deg verktøyene du trenger for å kunne ha glede av kunst på egen hånd.

forord

Og du kan glede deg til neste gang du besøker Louvre i Paris eller National Gallery i London. Eller for den saks skyld ditt nærmeste kunstmuseum, enten det er i Kirkenes, i Drammen eller på Lillehammer.

V

i skal holde oss til vestlig kunsthistorie, fra antikken til moderne tid, med vekt på tiden fra ca. år 1400 til ca. år 1900.

Og jeg har måttet gjøre noen vanskelige valg. I stedet for å ta med så mye som mulig har jeg valgt ut noen epoker og noen navn som jeg tror vil gi en god oversikt.

Denne boken passer for deg som ikke kan noe som helst om kunsthistorie fra før. Og den passer for deg som allerede kan litt eller mye.

Kunst treffer oss nemlig nøyaktig der vi er i livet. Jeg skal vise deg at du ikke trenger en doktorgrad i faget for å synes at det er interessant. Se bare på barna: De er nemlig gode forbilder når det gjelder å oppleve kunst. De nærmer seg kunstverkene uten fordommer og uten tanke på at de ikke er flinke nok, ikke

kan nok. De bare går rett på, stiller spørsmål og undrer seg.

Og husk, innerst inne er vi alle barn.

Vi bærer det fortsatt med oss, dette nysgjerrige barnet med trang etter å lære, etter å forstå, finne ut av ting.

Da jeg var 17 år gammel, kom jeg til det store Louvre-museet i Paris for første gang. Det ble ikke akkurat slik jeg hadde tenkt. Jeg hadde nemlig ikke hørt om restaurantmetoden. Mer om den litt senere.

La oss sette i gang! Velkommen med på denne oppdagelsesferden i kunsthistorien.

Hans Heyerdahl: Ved vinduet, 1881.

Nasjonalmuseet, Oslo

9

KUNSTHISTORIE FOR ALLE! EN OPPDAGELSESFERD I KUNST EN

kapittel

1:

Hvordan se kunst

D

e andre vil inn på museet, men du nøler. «Jeg sitter heller her ute på kafeen og venter, jeg», sier du og smiler unnskyldende. Kanskje kunne du hatt lyst til å være med inn, men du vet ikke om du orker. Det er så mye du ikke forstår, og de andre virker som om de kan alt.

Saken er at mange av oss gjør dette til noe mye mer komplisert enn det trenger å være. Vi observerer andre mennesker på museum, og det kan se ut som om de følger usynlige regler for hvordan man skal oppføre seg foran et maleri eller en skulptur. De står med hodet på skakke, armene i kors, mens de med alvorlig mine nikker sakte. «Hva er det de ser som jeg ikke se?» er det lett å tenke da.

10

Theodor Kittelsen: Langt, langt borte så han noe lyse og glitre. 1900.

Nasjonalmuseet, Oslo

kapittel 1 : hvordan se kunst

11

KUNSTHISTORIE FOR ALLE! EN OPPDAGELSESFERD I KUNST EN

Ethvert barn er en kunstner. Problemet er å forbli kunstner når vi vokser opp.

Pablo Picasso

Vær barnlig! Barn setter ut på denne reisen vi kaller livet, uten kunnskap eller navigasjonssystemer, og viktigst av alt: uten fordommer.

God nyhet til deg: Vi trenger verken nikke eller stå med armene i kors. Vi trenger ikke noe som helst. Og de andre kan ikke alt, de heller.

Du går kunsten i møte som den du er, nøyaktig der du er i livet, med dine erfaringer, med dine sorger og gleder, med dine egne idéer og assosiasjoner. Det er til og med stor sjanse for at du ser noe som «ekspertene» aldri har lagt merke til!

Vær en oppdagelsesreisende!

Vi bør alle være oppdagelsesreisende i møte med kunsten. Være som dem som ga seg i vei gjennom ukjent landskap, uten kart, uten annet enn ønsket om å 12

komme videre, lære noe nytt, og et håp om gode opplevelser i den andre enden1.

Har du aldri hørt om den eller den kunstneren? Aner du ikke hva du skal se etter? Det er helt greit! Hvis du gir kunstverket en sjanse, på samme måte som oppdageren legger i vei gjennom tåkelandskapet, kan du komme frem til et riktig vakkert sted hvor du har lyst til å bli lenge.

La nysgjerrigheten få god plass. Den er nødvendig!

Vær barnlig!

Sagt på en annen måte, vi må bli som barn igjen! For barna er jo virkelige oppdagere. De setter ut på denne reisen vi kaller livet, uten kunnskap eller navigasjonssystemer, og viktigst av alt: uten fordommer. For dem er alt spennende. «Se, en katt!» roper de lykkelig. En kvist på bakken eller en småstein kan bli 1 Se bildet på forrige oppslag

kapittel 1 : hvordan se kunst

gjenstand for beundring i mange minutter. De lar undringen være en helt naturlig del av hver eneste dag, hvert øyeblikk.

Og vi var jo der en gang, alle sammen.

Vi hadde alle dette barneblikket på verden, helt til vi ble så voksne at vi glemte hvor spennende livet er. Helt til vi låste oss fast i ferdigdefinerte holdninger. Til begrensningene stoppet livsgleden.

Mange voksne liker best å allerede kunne det de skal lære. Eller, sagt på en annen måte, de liker godt følelsen av å få bekreftet det de allerede tror at de vet.

Barn er ikke slik. De trekkes mot det ukjente, det uoppdagede, det som er litt på kanten. De strekker seg mot mysteriene, magien, og de er nysgjerrige. De ønsker å forstå, og de stiller spørsmål. Det er jo nettopp derfor de lærer så fort!

Hvis vi – i hvert fall nå og da – prøver å finne tilbake til denne måten å oppleve tilværelsen på, og hvis vi klarer å se kunst på denne måten, vil en ny verden åpne seg.

Kanskje ser du et kunstverk og forstår absolutt ingenting. Husk da at du er mer enn god nok. Husk at det du har med deg, dine erfaringer og følelser, dine tanker og idéer, teller like mye som de andres. Vær åpen for at det kan skje noe når du står der foran et maleri eller en skulptur, at du kanskje oppdager noe helt nytt,

noe du aldri har tenkt på før. Da åpner du døren for at opplevelsen kan bli virkelig spennende!

Spørsmålene er viktigere enn svarene.

Ikke bli skremt av det du ikke forstår, eller det du tror du ikke forstår.

Neste gang du står foran et kunstverk, enten det er på et museum eller på internett: Ta deg tid. Vær åpen. La kunstverket snakke til deg. Hva ser du? Hva tenker du? Hva opplever du?

Restaurantmetoden Å ha eventyrer- eller oppdagerblikk er en av nøklene til god opplevelse av kunst.

Men det finnes en annen, vel så viktig nøkkel: å ikke se for mye om gangen.

Jeg var 17 år første gang jeg besøkte Louvre-museet i Paris. Jeg hadde gledet meg, men det ble dessverre ikke den opplevelsen jeg hadde trodd det skulle bli.

Etter å ha stått i kø i en evighet fulgte jeg strømmen av mennesker inn gjennom de endeløse korridorene, opp lange trapper, gjennom sal på sal med utallige bilder og skulpturer. Hvor skulle vi? Se «Mona Lisa», selvsagt.

Omsider var jeg der. Jeg fikk øye på bildet, mellom alle menneskene som trengte seg sammen. Det var mye mindre enn jeg hadde trodd, men greit nok, der var det, Leonardo da Vincis berømte portrett.

13

KUNSTHISTORIE FOR ALLE! EN OPPDAGELSESFERD I KUNST EN

Med klump i halsen kjente jeg skuffelsen skylle over meg, og jeg kjempet med tårene.

Jeg var ikke skuffet over Louvre eller noe av det jeg hadde sett der inne. Nei, jeg var skuffet over meg selv. Jeg visste jo at dette var så flott, men jeg var ikke i stand til å føle det. Jeg var bare sliten.

Det var bilder og statuer overalt, så mange at jeg for lengst hadde mistet oversikten over hva jeg hadde sett.

All kunsten blandet seg sammen, og jeg visste ikke lenger hva jeg skulle se på – eller hvorfor.

Jeg ble stående, tafatt. Jeg hadde mest av alt lyst til å gå, men jeg kunne jo ikke det.

Jeg måtte jo se så mye som mulig når jeg først var der!

Blikket gled opp og ned høye vegger.

Det gjorde vondt i føttene, og salene fortsatte i det uendelige foran meg.

Til slutt orket jeg ikke mer, og gikk ut, svært skuffet over meg selv.

I dag vet jeg godt hva jeg gjorde feil, og dette vil jeg at du skal legge merke til.

Som syttenåring hadde jeg nemlig ikke hørt om restaurantmetoden.

Kunstnerens rolle er å stille spørsmålene, ikke svare på dem.

N

år du er i et stort museum, slik som Louvre, må du velge ut noe, og velge vekk alt det andre. Du bør se bare 14

Anton Chekhov

noen få kunstverk, eller i det minste holde deg til noen få rom, være der lenge, og hoppe over alt det andre.

«Det går ikke an!» får jeg stadig vekk høre når jeg sier dette i forelesninger, og særlig hvis de som hører på er fra USA eller Australia. «Hva hvis det er den eneste gangen i livet jeg er på Louvre! Jeg må jo prøve å se så mye som mulig, ellers vil jeg angre etterpå!»

«Nei, det må du ikke», svarer jeg da.

Vi må tenke på et stort museum som en restaurant. Ja, en restaurant!

Se for deg at du en eneste gang i livet får plass på et verdensberømt spisested.

Et av disse stedene du bare har lest om, drømt om. Nå har det skjedd. Du har kapret et bord, og nå er du der. En kelner kommer bort til deg og spør hva du ønsker. Hva hvis du svarer: «Gi meg så mye mat som mulig!»

Er målet ditt å spise alle rettene de har på kjøkkenet, drikke absolutt alle vinene?

Hvis du i det hele tatt prøver, kan jeg love deg at du blir stappmett og uvel, ja, kanskje virkelig syk, lenge før du har kommet i mål.

Et restaurantbesøk som dette vil slett ikke bli noe godt minne.

Selvsagt gjør du det ikke på denne måten. I stedet lærer du litt om mat, slik at du vet forskjell på den og den sausen, på kjøtt- og vegetarretter. Du studerer spisekartet, spør kanskje kelneren til råds, og

kapittel 1 : hvordan se kunst

så gjør du et valg. Noen få retter velger du, og alt det andre de har å by på, kommer du trolig aldri til å smake. Slik er det!

Så blir du sittende lenge, nyter maten som kommer på bordet foran deg, og etter en stund, hvis du har plass i magen, bestiller du en dessert. Dette restaurantbesøket har stor sjanse for å bli et godt minne. Du kan trolig beskrive den kunstferdige isen med paprikasaus mange år senere.

Akkurat slik må du tenke når det gjelder kunstmuseer også.

L

ær litt om kunst på forhånd, så du blir i stand til å legge en plan, eller spør noen om hjelp. Velg så ut noen kunstverk, eller noen få rom, og så tar du deg god tid, nyter disse bildene eller skulpturene, virkelig ser dem.

Etter en stund tar du en pause. Da går du til kafeteriaen og spiser lunsj, eller kanskje tar du en kopp kaffe, eller et glass vin. La kroppen få hvile, og enda viktigere: La hodet få hvile. Vi blir nemlig «mette» i hodet av kunst, akkurat slik vi blir mette i magen av mat. Kun hvis du har virkelig lyst, går du tilbake og ser noe mer eller det samme en gang til etterpå. (Og dette blir «desserten»!)

Men det aller meste som finnes i museet, får du trolig aldri se. Slik er det, og slik må det være hvis du skal få en god opplevelse som du kan bære med deg videre i livet.

Men husk nå det jeg sa om eventyreren eller barnet. For du kan ha lært litt om kunst og lagt en riktig fin plan, men så faller blikket ditt plutselig på noe helt annet, noe du aldri noensinne har sett eller hørt om før, men som virker spennende der og da. Når dette skjer, synes jeg godt du kan lytte til barnet i deg, til oppdageren, som lar deg gjøre nettopp det – oppdage et kunstverk og kanskje en kunstner du ikke ante fantes.

Og hvem vet, kanskje akkurat dette kunstverket forandrer livet ditt? Kunst har nemlig stor kraft, og det snakker vi mer om i neste kapittel.

Neste oppslag > > Caravaggio: Matteus' kallelse (utsnitt), ca 1600.

San Luigi dei Francesi, Roma

Johannes Vermeer: Melkepiken (utsnitt), ca 1660.

Rijksmuseum, Amsterdam.

15

Kunsthistorie for alle!

Kristine T. G. Hardeberg er forfatter og kunsthistoriker.

Hun har utdannelse fra Ecole du Louvre, Sorbonne, NTNU og Universitetet i Oslo. Hun har tilbrakt mange år i Frankrike og USA, men bor nå i Norge, hvor hun holder nettkurs og foredrag om kunsthistorie. Flere ganger i året leder hun oppdagelsesferder til byer som Firenze, Roma og Paris.

I 2019 ga hun ut romanen De uskyldige på Liv Forlag.

Hvorfor er Jomfru Marias kjole nesten alltid rød? Og hva betyr det når du ser en hund i gamle malerier? Kan et vinglass og en hatt fortelle oss noe om livet i Nederland på 1600-tallet? Og hva syntes egentlig Michelangelo om å male taket i Det sixtinske kapell?

I Kunsthistorie for alle! kommer du under huden på noen av historiens viktigste kunstverk. La deg overraske og begeistre over vakre og underlige malerier og gripende skulpturer – og bli kjent med menneskene bak disse kunstverkene og deres spennende historier.

Kristine T. G. Hardeberg underviser i kunsthistorie, både på nett og fysisk, i Norge og på reiser. Gjennom disse kursene og forelesningene har tusenvis av deltakere oppdaget hvor spennende kunsthistorie kan være.

La forfatteren ta deg med på en spennende reise gjennom kunsthistorien, fra antikken til vår egen tid. Her står aha-opplevelsene i kø, og det er referanser til alt fra kjærlighet og politikk til religion og eventyr.

Kunst blir aldri mer det samme!