Tannhelse_2_2025

Tannhelse-sekretæren

Ønsker konkrete tiltak

– Kommer det ikke en egenandelsordning på plass, vil mange fortsatt ikke ha råd til behandling, sier ThsF­leder Anne­Gro Årmo om universell tannhelsetjeneste. Side 18

Snart sommer!

Jeg velger å starte med å ønske dere alle en fantastisk sommer. Som hvert år håper jeg på masse sol og sommervarme, gode opplevelser og hyggelige møter med familie, venner, kjente – og kanskje ukjente.

Fridagene mine skal uansett nytes, og kropp og hode skal gjøres klar for en ny innholdsrik og aktiv høst i ThsFs tjeneste.

Mellomoppgjøret 2025

Det er vanskelig å ikke snakke om det vi i organisasjonene ofte kaller «vårens vakreste eventyr». I tannhelsetjenesten er det mange arbeidsgivertilknytninger. Dermed blir det også mange forskjellige tariffoppgjør som det skal oppnås enighet i, før du som medlem får vite resultatet som angår akkurat deg.

Oppgjøret i statlig sektor er avsluttet. En del ble gitt som sentralt tillegg, og en del må det forhandles lokalt om. Rammen er som frontfaget på 4,4 prosent. Også Virke­oppgjøret er avsluttet, med samme resultat som i frontfaget. Etter en krevende mekling ble det også enighet i kommunal sektor. Oppgjøret innebærer lønnstillegg både i 2025 og 2026. Du kan lese mer om resultatene på Parat24.com.

Tariffoppgjøret i privat tannhelse foregår etter enighet i kommunal sektor. Datoene for forhandlinger om Mønsteravtalen og tariffavtalen i Colosseumklinikkene AS er i skrivende stund ennå ikke fastsatt. Du skal få informasjon så snart vi har noe å formidle.

Resultatet av et lønnsoppgjør vil alltid føre til at noen er fornøyde, og at noen er misfornøyde. Slik er det dessverre, men dere skal vite at vi ThsF og Parat alltid kjemper en kamp for at du som medlem skal få størst mulig «bit av kaka». Alt har en sammenheng: krav og vilkår fra arbeidsgivere og fagforeninger, prisstigning, verdensøkonomi og renteutsikter. Å få et resultat som alle er 100 prosent fornøyde med, greier vi derfor sjelden å få til. Men som man sier; når både fagforeningene og arbeidsgiver er litt misfornøyd, da er resultatet akseptabelt.

ThsF-kongressen 2025

Den 4. juni samles over 260 tannhelsesekretærer, klinikkassistenter og tannhelsesekretærelever fysisk eller digitalt. De følger kongressen som i år har tema: «Tannhelsesekretærenes bidrag for en mer effektiv og lønnsom klinikkhverdag». Årets kongress samler flere deltagere enn noen tidligere kongress, og vi gleder oss enormt til å gi dere god faglig oppdatering og kompetanseheving.

God sommer!

Anne­Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

Foto: Trygve Bergsland

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Innhold

Forbundsleder har ordet 2

Småstoff 6

Rekrutteringssvikt 10

Altfor få utdanner seg til tannhelsesekretær.

Årets lønnsoppgjør 14

De sentrale forhandlingene er i havn.

Nytt journalsystem 16

En ny, nasjonal løsning kan endre hverdagen.

Universell tannhelsetjeneste 18

ThsF etterlyser handling.

Aktive Parat

Internasjonalt arbeid

Norsk sykefravær

Norge er på sykefraværstoppen.

Ferierettigheter

Er du klar over rettighetene dine i ferien?

Generasjon Z

Er generasjon Z virkelig så kravstore?

Parat informerer

Parats regionutvalg

Spør advokatene

og

Parats nestleder

Rune Berge om rettferdig lønn og retten til å elske.

– Rettigheter uten økonomisk støtte gir liten reell endring for dem som trenger det

sier forbundsleder

Altfor få utdanner seg til tannhelsesekretær. Det fører til økt bruk av ufaglærte og større belastning på de ansatte. side 10

De sentrale forhandlingene er i havn. Nå står de lokale forhandlingene for tur. side 14

Utgis av: Tannhelsesekretærens

Forbund tilsluttet Parat

Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.thsf.no www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: thsf@parat.com

ISSN: 1504-5714

ISSN: 1890-9116 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø

Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Anne-Gro Årmo

Mobil: 913 34 230

Epost: anne-gro.aarmo@parat.com

Forsidefoto: Andreas Lapinskas Gevelt

Avbildet: Anne­Gro Årmo

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a­o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 10.06.2025

Materiellfrist neste nummer: 29.08.2025

ØNSKER KONKRETE TILTAK FOR UNIVERSELL TANNHELSETJENESTE

Foto: Andreas Gevelt

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Unge drar sjelden til tannlegen

Unge voksne bruker tannhelsetjenesten betydelig mindre og har flere hull enn den eldre befolkningen.

– Blant folk jeg kjenner i midten til slutten av 20­årene, sier mange at de ikke har vært hos tannlegen siden de var 18 år, forteller Nora Skilbrei (23), tannlegestudent ved UiT Norges arktiske universitet. Som tredjeårsstudent tilbringer hun flere dager i uka på Universitetstannklinikken i Tromsø.

Klinikken er en del av den offentlige tannhelsetjenesten i Troms og gir klinisk opplæring for tannpleier­ og tannlegestudenter i samarbeid med UiT. Skilbrei forteller at majoriteten av pasientene så langt har vært unge voksne i 20­årene. På kort tid har hun fått et innblikk i tannhelsen til denne aldersgruppen. @NRK

Unge tar mer vare på tennene sine

Sosiale medier flommer over av tips til forbedring av munnhygiene, med metoder som «oil­pulling», «vann­flossing» og «tungeskraping». Tannlege Karl Morgan Hegelstad hos Oris Dental i Kristiansand bekrefter at tungeskraping kan redusere mengden bakterier på tungen og gi bedre ånde og generelt bedre velvære. «Vann­flossing» kan fungere greit, men er ikke ideelt, ifølge Hegelstad. Hegelstad understreker at tannhelsen i Norge generelt er god, og at det er viktig å ta vare på tennene fra ung alder for å forebygge problemer senere i livet. Han advarer mot å bruke skadelige stoffer som bakepulver og sitronsyre på tennene for å gjøre dem hvitere. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Stadig flere tegner individuell pensjonsforsikring

I fjor hadde over 650 000 nordmenn individuell pensjonsforsikring, ifølge tall fra Finans Norge. Det var 87 prosent mer enn i 2014, da rundt 350 000 personer hadde slik forsikring. Antallet som har individuell kapitalforsikring, økte også i denne perioden, om enn prosentvis en del mindre. Mens pensjonsforsikring sikrer flere utbetalinger over en lengre periode, gir kapitalforsikring en engangsutbetaling ved uførhet. @ Klassekampen

Vil skrote anbefaling om fluor i drikkevannet

USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. vil be USAs smittevernetat om å fjerne anbefalingen om å ha fluor i drikkevannet. Utah ble i mars den første delstaten i USA som forbød fluor i drikkevannet. Forbudet er i strid med innspill fra tannleger og nasjonale helseorganisasjoner, som advarer om at tiltaket kan føre til helseproblemer, og at det vil gå hardest ut over amerikanere med lav inntekt.

Kennedy har hevdet at fluor fører til leddgikt, beinbrudd og sykdommer i skjoldbruskkjertelen. Enkelte studier har antydet at slike koblinger kan finnes, vanligvis i tilfeller med høyere fluorinnhold i vannet enn det som er anbefalt, men det er stilt spørsmål ved kvaliteten på studiene, og forskere sier det ikke kan trekkes noen definitiv konklusjon. @NTB

Forbrukertilsynet truer selskap bak populær tannbleking med bøter

Diamond Dental, som selger tannblekingsproduktet WhiteBright, bryter markedsføringsloven og kan få bøter på opptil 360 000 kroner i uka, sier Forbrukertilsynet. Selskapet har ifølge Forbrukertilsynet blant annet brukt påstander om at WhiteBright er gratis, eller at man melder seg til en prøveperiode, når det kunden inngår, i realiteten er et abonnement. I tillegg hevder de at produktet er anbefalt av tannleger og har dokumentert effekt, uten å tilby slik dokumentasjon, og de bruker falske forbrukeromtaler. @NTB

Fastleger som sykmelder mest, tjener mest

Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Den viser at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykmelder mer og skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner enn kolleger på fast lønn. @NTB

Vi har i praksis femten ulike systemer som ikke kommuniserer digitalt.

Espen Jahren Peersen, prosjektleder for EPJ-prosjektet

Les mer på side 16

Tannkjøttsykdom kan føre til Alzheimers sykdom

Sykdommer i tannkjøtt kan gi demenssykdommen alzheimer, advarer flere tannleger i sosiale medier. Ny forskning bekrefter det samme. På TikTok opplyser tannlege Sara Jalili at sykdom i tannkjøttet kan føre til den kronisk hjernesykdommen alzheimer, som er den vanligste årsaken til demens. Ifølge flere forskningsrapporter er det en sammenheng mellom sykdom i tannkjøtt og Alzheimers sykdom. Hovedfunnene i en av mange forskningsartikler hos Pubmed om temaet handler om viktigheten av å ta hånd om infeksjoner raskt. Det er en sterk forbindelse mellom orale infeksjoner forårsaket av Porphyromonas gingivalis og økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. @NTB

Flere tar ut AFP i privat sektor

Nav­tall viser at antall mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor fortsetter å øke. Per mars 2025 var det 136 400 personer som mottok AFP i privat sektor, 8 prosent flere enn året før. Det er en tydelig overvekt av menn som tar ut AFP, med 72,1 prosent menn og 27,9 prosent kvinner. Hele 82,3 prosent av de som tar ut AFP, gjør det ved 62 års alder, noe som understreker ordningens rolle som tidligpensjonsløsning. @NTB

Bærekraftig tannklinikk

Tannhelsetjenesten i Danmark jobber for å redusere klima­ og miljøpåvirkningen gjennom prosjektet Bærekraftig tannklinikk. Prosjektet gir klinikker råd og strategier for bærekraftig drift. Bærekraftsingeniør Nina Helle Thulstrup understreker viktigheten av å utdanne personalet og samarbeide på tvers av bransjer. Initiativet, startet i 2019 av Tandlægeforeningen, Aalborg Universitet og Plandent Danmark, fokuserer på bruk av klimadata, livsløpsvurderinger og innovasjonsløsninger.

@Tidene

Venter markant økning i avgangsalder

Nav forventer en markant økning i avgangsalder. Dette skyldes blant annet nye pensjonsregler som gjør at folk står lenger i jobb. Fra 2025 vil dette gjelde flere enn før.

Det skyldes at AFP­ordningen i offentlig sektor har blitt endret fra en tidligpensjon som krever at man slutter i jobb eller trapper ned, til en livsvarig pensjon som kan kombineres fritt med jobb, og som blir høyere jo lenger man venter med uttaket. @NTB

Sosiale forhold spiller en større rolle for helsa enn gener og helsetjenester

Levealderen din bestemmes betydelig mer av sosiale faktorer enn av gener og helsevesen, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon.

Med sosiale faktorer menes for eksempel boligforhold, inntekt, utdanning og diskriminering. Til sammen kan sosiale faktorer forklare mer enn halvparten av variasjonen i levetid og helse. @NTB

Kunngjøring av ThsFs landsmøte den 25. og 26. november 2025

I tråd med ThsFs vedtekter kunngjøres herved ThsFs landsmøte 2025. Landsmøtet avholdes på Quality Airport Hotel Gardermoen, Lokevegen 7, 2067 Gardemoen, den 25. og 26. november 2025.

Landsmøtet er ThsFs høyeste myndighet og avholdes i fjerde kvartal, hvert tredje år. Tidspunktet kunngjøres for medlemmene i medlemsbladet

Tannhelsesekretæren eller på annen måte senest 3 måneder før landsmøtet. Fullstendig kunngjøring med utfyllende informasjon sendes på e­post til medlemmene senest 25. august.

Landsmøtet skal behandle politikken og satsningsområdene ThsF skal jobbe med i kommende landsmøteperiode. I tillegg skal det velges ledelse og sentralstyrets medlemmer.

Valgkomitéen er i fullt arbeid. Har du forslag til personer som kan sitte i ThsFs sentralstyre, både ledelse og medlemmer? Send inn navn og kontaktinformasjon til den du foreslår til valgkomiteens leder Siv Hanne Guttormsen, siv.h.guttormsen@ ffk.no så snart som mulig.

Frist for å sende inn forslag til saker som ønskes behandlet på landsmøtet er 16. september 2025 Forslag sendes på e­post til thsf@parat.com.

Informasjon om valg av delegater og frist for innsendelse av navn på delegater til landsmøtet, vil bli sendt ut pr e­post i løpet av september.

Foto: Marianne Baksjøberg

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT

Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177

Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

Foto: Alexis Huguet

Rekrutteringssvikten merkes i hele tannhelsetjenesten

Altfor få utdanner seg til tannhelsesekretær. Det fører til økt bruk av ufaglærte og større belastning på de ansatte, noe som kan få alvorlige følger for pasientsikkerheten. Nå viser to prosjekter i Trøndelag og Akershus at det finnes løsninger.

av : Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Det blir stadig vanskeligere å rekruttere autoriserte tannhelsesekretærer. Mange klinikker står uten kvalifisert arbeidskraft, og løsningen har ofte blitt å ansette ufaglærte. Det bekymrer Tannhelsesekretærenes Forbund.

– Vi opplever at det er svært utfordrende å rekruttere til vårt yrke, sier Anne Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund.

Må være motivert

Hun peker særlig på at det er få som søker utdanning som tannhelsesekretær gjennom det ordinære videregående løpet. I flere fylker finnes det ikke engang et slikt utdanningstilbud, og der det finnes, tilbys det gjerne bare ved én skole.

Anne Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, er bekymret for rekrutteringssvikten og konsekvensene det kan få for pasientsikkerheten. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Det blir stadig vanskeligere å rekruttere autoriserte tannhelsesekretærer.

Christiane Bogott, hovedtillitsvalgt for Parat i Trøndelag, var en viktig pådriver for kvalifiseringsprosjektet i fylket. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Eva Marie Eriksen er tillitsvalgt i Romerike og Follo, der man har valgt en annen modell for å sikre flere utdannede tannhelsesekretærer. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

– Skal du som 16­åring velge denne utdanningen, må du ofte være villig til å flytte. Da må du være ekstremt motivert, sier Årmo.

Forbundet har tillitsvalgte som deltar aktivt på utdanningsmesser, og som besøker videregående skoler for å promotere yrket. Likevel stikker utfordringene dypere.

– Er du tenåring, forbinder du ofte tannhelse med noe ubehagelig. Det gjør ikke yrket mer attraktivt. Samtidig har fagutdanninger, særlig kvinnedominerte helseyrker, i mange år blitt snakket ned. Det preger valgene som ungdom tar.

Når tannhelsesekretærer må lære opp ufaglærte

Når det ikke finnes nok fagfolk, må tannhelsetjenesten ansette ufaglærte for å få hverdagen til å gå rundt. Mange av dem gjør en betydelig innsats, men det skaper store belastninger for de utdannede tannhelsesekretærene.

– De må stå for opplæringen av kollegaer som mangler både fagkunnskap og rutineforståelse. Samtidig er det ikke tannhelsesekretærene selv som har delegert oppgavene – det er arbeidsgiver eller tannlegen. Ansvar og opplæring havner dermed ofte i fanget på de ansatte, sier Årmo.

Pasientsikkerheten kan også bli satt under press.

– Har du ikke grunnutdanningen, får du færre varsellamper som blinker i hverdagen. Det handler om smittevern, hygiene, dokumentasjon og kunnskap om regelverk som helsepersonelloven og pasient­ og brukerrettighetsloven, sier hun.

Lav lønn og lav status

Tannhelsesekretærer jobber som regel dagtid og har sjelden tillegg for kveld, helg eller natt. Det gir lavere samlet lønn sammenlignet med andre helseyrker på samme nivå – og betydelig lavere enn i mannsdominerte fagarbeideryrker.

– Det er «litt surt» å se hvor mye høyere avlønning det er i enkelte andre fagarbeideryrker, sier Årmo.

Samtidig understreker hun at problemet handler om mer enn økonomi.

– Vi må tørre å spørre oss selv: Ville vi anbefalt egne barn eller barnebarn å bli fagarbeidere? Eller er det bare store ord fra oss også?

Samarbeidsprosjektene som virker

I Trøndelag og Akershus har man valgt å gjøre noe med utfordringen – og resultatene lar ikke vente på seg. Der har NAV, fylkeskommunen og tannhelsetjenesten gått sammen om kvalifiseringsløp for voksne arbeidssøkere.

I Trøndelag startet planleggingen allerede i 2019, og første kull begynte i 2021. Modellen innebar at NAV dekket både utdanningskostnader og livsopphold, mens fylkeskommunen og tannhelsetjenesten sørget for praksis og oppfølging. Prosjektet hadde tett samarbeid mellom alle parter og en praksisnær tilnærming som var tilpasset voksne deltakere.

Av 27 deltakere fullførte 21, og alle disse fikk jobb etter fullført utdanning. Prosjektet ble evaluert av FAFO. I rapporten Kvalifisering av tannhelsesekretærer – samarbeid mellom NAV, fylkeskommune og bransje konkluderte FAFO med at modellen var svært vellykket.

Modellen må tilpasses

– Det er stor mangel på kvalifiserte tannhelsesekretærer i Trøndelag, og problemet kommer bare til å vokse. Mange vil gå av med pensjon i løpet av få år, sa forsker Markus Roos Breines fra FAFO da rapporten ble lansert.

Han understreket samtidig at modellen må tilpasses lokalt, og at ikke alle NAV­ kontorer eller fylker nødvendigvis har de samme forutsetningene.

– Samarbeidet har vært avgjørende, men kan ikke kopieres direkte. Det trengs lokal tilpasning, sa han.

Pådriver for prosjektet

Christiane Bogott, hovedtillitsvalgt for Parat i Trøndelag, har vært en sentral pådriver i prosjektet. – Vi fikk et sjokk da vi kartla pensjoneringsbehovet. Derfor måtte vi handle raskt. God praksis og tett oppfølging har vært avgjørende, sa hun, og pekte på at støtte fra NAV har vært helt nødvendig for at prosjektet skulle la seg realisere.

I Akershus fylkeskommune startet et lignende prosjekt opp i januar 2025. Her valgte man en annen modell: Deltakerne jobber 100 prosent, men frikjøpes fra klinikkarbeid på undervisningsdager. Målet er at de skal være ferdig utdannet og autorisert sommeren 2026. For å sikre stabilitet og motvirke gjennomtrekk har man innført en toårig bindingstid etter autorisasjon.

– Det er krevende å jobbe fulltid parallelt med utdanning, men ordningen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig opplæring, sa Eva Marie Eriksen, tillitsvalgt i Romerike og Follo tannhelsedistrikt.

Stor overføringsverdi – men sårbare ordninger Parat mener at modellen har verdi langt utover tannhelsetjenesten.

Vi må stille opp, både lokalt og nasjonalt.

Rune Berge, nestleder i Parat

– Vi trenger flere autoriserte fagfolk i mange bransjer fremover. Jeg er sikker på at vi kan ta med oss disse erfaringene i arbeidet med å kvalifisere flere, sa Rune Berge, nestleder i Parat.

Han understreker at prosjektene aldri ville blitt noe av uten ildsjeler lokalt, og at Parat har en rolle i å støtte slike initiativer.

– Dette er prosjekter som aldri ville blitt noe av uten engasjerte tillitsvalgte som tar ansvar. Vi må stille opp, både lokalt og nasjonalt.

Arve Sigmundstad, fagsjef i Parat, trakk frem apotekteknikere som en annen yrkesgruppe som kan ha nytte av en lignende modell. Både han og Berge understreket at kvalifiseringsprosjekter må løftes politisk for å kunne bli varige løsninger.

– Vi har til nå basert oss på enkeltbevilgninger.

Selv med høy gjennomføringsgrad er ordningene sårbare i møte med stram økonomi. Regjeringen må på banen med midler, sa Berge.

Skyver ansvaret

Årmo i Tannhelsesekretærenes Forbund opplever at mange arbeidsgivere og myndighetspersoner er enige i bekymringene – men nøler når det kommer til handling.

– Når det gjelder tiltak, kommer unnskyldningene: «Vi kan ikke kreve utdanning», «Det er

utdanningsmyndighetenes ansvar», eller «Vi har ikke kapasitet». Men vi har sett at det går an –bare se på Trøndelag og Akershus.

Hun mener også at helsepersonellovens bestemmelse om bruk av medhjelpere gjør det lettere å ignorere behovet for utdanning.

– Bestemmelsen er nødvendig for å holde helsevesenet i gang, men den utnyttes av arbeidsgivere som en sovepute.

Felles utdanning for tannhelseteamet Årmo etterlyser også strukturelle endringer i utdanningen. ThsF har lenge ønsket at utdanningen av tannhelsesekretærer skal samlokaliseres med utdanningene for tannleger og tannpleiere.

– Når man utdannes sammen, lærer man å jobbe sammen. Det gir bedre samarbeid, styrker teamfølelsen og øker forståelsen for hverandres roller. På den måten kan det bidra til mer effektiv og pasientsikker drift.

Hun mener at dette også vil gjøre utdanningen mer attraktiv – og sørge for et mer helhetlig og robust tannhelsetilbud.

Holdningene må endres

For Årmo er det tydelig at rekrutteringsutfordringene ikke bare handler om lønn og utdanningsplasser.

– Vi må snakke med mer respekt om fagarbeidere – ikke bare i debatter og brosjyrer, men også i det daglige. Fagarbeid er også en karrierevei, og det må vi vise både i handling og i holdning.

Hun viser til en uttalelse fra Ragnhild Lied, som var leder av det regjeringsoppnevnte Liedutvalget. Under en innspillskonferanse i 2018 beskrev hun hvordan videregående opplæring i praksis ofte fungerer: Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer forberedes på å gå rett ut i arbeid, mens elever på studieforberedende programmer gjerne oppmuntres til å «gjøre karriere» gjennom høyere utdanning.

– Det sier mye om hvordan vi tenker om utdanning i dag. Som om det å bli fagarbeider ikke gir samme status eller muligheter. Det er nettopp denne holdningen vi må gjøre noe med, sier Årmo.

Rune Berge, nestleder i Parat, mener prosjektene i Trøndelag og Akershus har stor overføringsverdi til andre bransjer. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

LØNNSOPPGJØRET 2025:

Sentrale lønnsforhandlinger er i havn – lokale forhandlinger i gang

De sentrale forhandlingene mellom YS og arbeidsgiverforeningene NHO, Virke, Spekter, samt staten, KS og Oslo kommune er i havn. Nå gjenstår lokale forhandlinger i de ulike virksomhetene.

av: Vetle Daler

Årets lønnsoppgjør startet med forhandlingene mellom NHO og YS, hvor man ble enige om en ramme på 4,4 prosent lønnsøkning i år. Dette resultatet legger som vanlig føringer for hele resten av oppgjøret. Når de sentrale forhandlingene er

Staten: et godt oppgjør

YS Stat forhandler på vegne av forbundene i YS som har medlemmer i staten, deriblant Parat og ThsF.

– ThsF er fornøyd med at ramma på 4,4 prosent fra frontfaget også ble gjeldende i staten, sier ThsFleder Anne­Gro Årmo.

Lønnstilleggene i staten fordeles med 25 prosent i generelt tillegg og 75 prosent til lokale oppgjør.

Dette har de blitt enige om i staten

sluttført, går oppgjøret videre til lokale forhandlinger i de ulike bedriftene og virksomhetene. Det varierer fra område til område hvor mye penger som gis i et sentralt (generelt) tillegg til alle, og hvor stor andel som skal fordeles i lokale oppgjør.

– ThsF organiserer tannhelsesekretærer og assistenter, og vi er bekymret for at våre medlemmer ikke blir vurdert av lokal arbeidsgiver som viktige nok. Dermed vil de tape på at lite blir gitt sentralt og mye lokalt. Av erfaring vet vi at oftest er det de med høyere utdanning som blir prioritert, men vi håper på at vi i år tar feil, sier hun.

Ramme på 4,4 prosent og en glidning på 0,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,3 prosent. Tarifftillegget blir etter dette 2,4 prosent om man ser på effekten for hele året, og 3,6 prosent på dato. Virkningstidspunktet er 1. mai 2025.

25 prosent av potten/tarifftillegget (1,05 prosent) gis som et sentralt tillegg, mens det resterende skal forhandles om lokalt i virksomheten. De lokale partene har deretter stor frihet i å avtale enten generelle eller individuelle tillegg, eller en kombinasjon av dette.

Potten til lokale forhandlinger vil være 2,7 prosent målt fra 1. mai, og fristen for å være ferdig forhandlet er 31. oktober. Etterbetaling vil bli gitt fra 1. mai.

Spekter: enighet i Spekter-oppgjøret – nå starter det lokale arbeidet

Parat og de øvrige YS­forbundene er enige med Spekter i årets sentrale A­forhandlinger.

Resultatet gir medlemmene et generelt lønnstillegg på minimum 9750 kroner –med et tillegg på 3900 kroner for lavtlønte. Nå går oppgjøret videre til forhandlinger i de enkelte virksomhetene. Også dette oppgjøret har en ramme på 4,4 prosent.

– Vi er fornøyde med ramma, som ligger likt med det som andre har fått. Nå er det klart for lokale forhandlinger for de fleste av våre medlemmer, som blant annet jobber i studentsamskipnadene. Fordelingen av lønnstilleggene som blir gitt her, vil variere fra virksomhet til virksomhet, sier ThsF­leder Anne­Gro Årmo.

KS: enighet om lønnsoppgjøret i kommunene etter mekling

Etter krevende mekling hos Riksmekleren kom Parat og resten av YS Kommune til enighet med KS i slutten av mai. Oppgjøret innebærer lønnstillegg både i 2025 og 2026. Ifølge Bjørn Are Sæther, forhandler i Parat, var det en krevende prosess – men med en klar vilje fra begge parter til å unngå konflikt.

Ekstra tillegg

Parat mener at resultatet er en forbedring sammenlignet med det tilbudet som forbundet tidligere valgte å bryte ut fra. Han viser særlig til totrinnsmodellen, der det gis et ekstra tillegg fra 1. januar 2026, som en forbedring fra forhandlingsløsningen.

Sikret reallønnsvekst Lønnsoppgjøret gir nå alle ansatte i KS­området, altså kommuner og fylkeskommuner, minst 14 500 kroner i generelt tillegg. Fagarbeidere får 15 200 kroner, mens de med treårig høyskole­ eller universitetsutdanning får mellom 15 200 og 18 000 kroner. I tillegg kommer et nytt lønnstillegg på mellom 1200 og 1300 kroner fra 1. januar 2026.

– Det har vært et viktig krav for YS å sikre økt kjøpekraft, og vi mener vi har fått gjennomslag for en god lønnsvekst i en tøff tid for mange, uttaler Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

For fagarbeidere med toårig fagskole ble det også gjennomslag for høyere garantilønn – noe YS fremhever som en viktig seier for mange av medlemmene. Rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, i tråd med frontfaget.

Resultatet i kommuneoppgjøret 2025

Minstetillegg til alle: 14 500 kroner

Fagarbeidere: 15 200 kroner

Treårig høyskoleutdanning: 15 200 – 18 000 kroner

Ledere i kapittel 4: 2,8 prosent lønnstillegg

Ekstra tillegg fra 1. januar 2026: 1200–1300 kroner

Oppgjørsramme: på nivå med frontfaget

Etterslep fra 1. mai 2025: etterbetales som vanlig

Mønsteravtalen og Colosseumklinikkene: forhandles senere

Privat tannhelsetjeneste vil som alltid bli forhandlet etter at oppgjøret i kommunal sektor er ferdig.

– Vi skal gå inn i forhandlingene med krav på linje med frontfaget, og vi vil kjempe for best mulig resultat også i privat sektor, sier Anne­Gro Årmo. Hun understreker at det er svært få i privat tannhelsetjeneste som har tariffavtale, og dermed ikke streikerett.

– Det gjør dessverre handlingsrommet til Parat/ThsF mye mindre, sier hun.

Oslo kommune: godt oppgjør for ThsFs medlemmer

Resultatet i Oslo kommune ble godt for ThsFs medlemmer, og resultatet endte på frontfagsrammen på 4,4 prosent. – Resultatet gir våre medlemmer en reallønnsvekst, noe som er viktig i disse tider med stadig økning i utgiftene som den enkelte har, sier Anne­Gro Årmo.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

NYTT

JOURNALSYSTEM PÅ VEI:

– Nå må tannhelsesekretærene få si sitt

Dagens journalsystemer er tungvinte, utdaterte og dårlige på samarbeid. Nå planlegges en nasjonal løsning som kan endre hverdagen i klinikken, og både fagorganisasjonene og tannhelsesekretærene inviteres til å påvirke hvordan det nye systemet skal fungere.

av: Andreas Gevelt

Hvis en pasient flytter til et annet fylke, er det ikke sikkert at journalen følger med. Systemene snakker ikke sammen, selv om de heter det samme. Hver fylkeskommune sitter på sitt, og resultatet blir ofte dobbeltarbeid og papirflyt.

– Vi har i praksis femten ulike systemer som ikke kommuniserer digitalt. Mye arbeid gjøres manuelt, og det går utover både effektivitet og pasientsikkerhet, forteller prosjektleder Espen Jahren Peersen.

EPJ­prosjektet er et nasjonalt løft for å få på plass ett journalsystem for hele den offentlige tann­

helsetjenesten. Fase 2, utredningsfasen, er ferdig. Nå går prosjektet inn i neste og avgjørende runde.

Hva vil bli bedre?

Planen er å samle hele landet i én felles løsning: én applikasjon, én dataplattform, og data som lagres og gjenbrukes i stedet for å legges inn gang på gang.

– Med en moderne løsning kan mange av dagens manuelle oppgaver automatiseres. For eksempel kan pasientene selv endre eller avbestille timer på Helsenorge, noe som kan redusere telefonpresset på klinikkene, sier Peersen.

Med en moderne løsning kan mange av dagens manuelle oppgaver automatiseres.

Espen Jahren Peersen, prosjektleder for EPJ-prosjektet

Espen Jahren Peersen er prosjektleder for det nye journalsystemet. Foto: Privat

Systemet må testes grundig før det rulles ut.

Laila Aas, nestleder i ThsF

Systemet vil også kunne gi bedre tilgang til oppdaterte pasientopplysninger fra andre helsetjenester, mindre papirpost og smartere integrasjoner med økonomi­ og personalverktøy.

– Vi mister verdifull tid på papirarbeid

For tannhelsesekretærene kan endringene bli merkbare. I dag går det mye tid med til å hente inn informasjon som burde vært tilgjengelig digitalt.

– Hvis pasienten har glemt å ta med medisinliste eller kontaktinformasjon, må vi ofte gi ny time. Den tiden som brukes på å skaffe nødvendig informasjon i papirmølla, kunne vi heller brukt inne på behandlingsrommet, sier Laila Aas, nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund.

Hun er tydelig på at et nytt system kan gjøre tannhelsesekretærenes arbeidshverdag mer målrettet og mindre preget av papirarbeid og manuelle rutiner.

En endring som merkes

Det nye systemet skal innføres gradvis, men vil likevel kreve omstilling. Noen arbeidsoppgaver forsvinner, nye kommer til, og enkelte rutiner må standardiseres.

– For noen vil det oppleves som å miste litt frihet. Samtidig må vi jobbe likere og smartere for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet, sier Peersen.

Aas er enig og understreker viktigheten av trygg innføring:

– Vi må ha med folk med erfaring fra slike prosesser, og systemet må testes grundig før det rul­

les ut. Gode e­læringskurs og tett dialog mellom ansatte og ledelse blir avgjørende, sier hun.

Når skjer det?

Ingen dato er satt, men arbeidet er i gang. Fase 3 – utvikling og implementering – starter nå. Det jobbes mot en løsning innen 2027, men mye avhenger av hvilken vei fylkene velger.

– Vi skal starte smått og bygge ut funksjonalitet trinn for trinn. Det er viktigere å få en løsning som faktisk fungerer, enn å presse gjennom alt på én gang, sier Peersen.

Du kan påvirke – nå

Tannhelsesekretærenes Forbund er allerede representert i prosjektets styringsgruppe og brukerforum. Nå inviteres tannhelsesekretærer over hele landet til å sende innspill til hva det nye systemet bør inneholde, og hva som ikke fungerer i dagens løsning.

– Har du ideer om hvordan journal, timebok, lister eller statistikk burde fungere? Vi vil gjerne høre fra deg, sier Aas.

Innspill sendes til: thsf@parat.com

Ikke bare for vår egen del Prosjektet handler ikke bare om å gjøre tannhelsetjenesten mer effektiv, men om å sikre at hele helsevesenet henger bedre sammen.

– Hvis vi lykkes, kan tannhelsetjenesten bidra til tryggere og mer sammenhengende pasientbehandling i Norge. Det er det store målet, sier Peersen.

Nestleder i ThsF Laila Aas er tydelig på at et nytt system kan gjøre tannhelsesekretærenes arbeidshverdag mer målrettet. Foto: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

ThsF etterlyser handling etter tannhelseforslag

En universell tannhelsetjeneste må følges av konkrete og forpliktende tiltak, mener Tannhelsesekretærenes Forbund. – Rettigheter uten økonomisk støtte gir liten reell endring for dem som trenger det mest, sier forbundsleder Anne-Gro Årmo.

av: Andreas Gevelt

Etter at Tannhelseutvalget la frem sitt forslag til ny velferdsreform høsten 2024 (NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste: Harmonisering, styring og utvidet offentlig ansvar), har debatten tiltatt. Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) støtter

hovedmålet, men advarer mot å tro at formuleringer alene skaper endring.

– Kommer det ikke en egenandelsordning på plass, vil mange fortsatt ikke ha råd til behandling, uansett hvilke rettigheter de har, sier Anne­Gro Årmo, leder i ThsF.

Rett til tannbehandling må følges av faktiske muligheter til å få hjelp, mener ThsF, som etterlyser handling bak formuleringene i NOU 2024:18.

Kommer det ikke en egenandelsordning, vil mange fortsatt ikke ha råd til behandling.

Anne-Gro Årmo, forbundsleder

Forslagene fra NOU 2024:18

Utvalget foreslår at hele befolkningen skal ha samme rett til nødvendig tannbehandling som til annen helsehjelp. Blant tiltakene er gratis tannregulering for barn og unge med behov, utvidet frikortordning for tannbehandling, akutt hjelp til alle, og bedre styring og beredskap i hele tannhelsetjenesten. Det foreslås også mer åpenhet om priser, og tiltak for rekruttering og utdanning av tannhelsepersonell.

ThsF mener mange av forslagene vil påvirke arbeidshverdagen i både offentlig og privat sektor. Årmo viser til erfaringene etter at unge voksne fikk rett til redusert pris – en pasientgruppe som i stor grad forsvant fra privat sektor og la ytterligere press på den offentlige tjenesten.

– Det må ikke bli slik at den offentlige tannhelsetjenesten skal behandle hele Norges befolkning alene. Vi må sikre en ansvarlig oppgavefordeling mellom offentlig og privat, sier hun.

Advarer mot sosial ulikhet

ThsF støtter retten til nødvendig tannbehandling, men mener det er avgjørende at rettighetene også følges av økonomiske ordninger.

– En universell tannhelsetjeneste gir ingen reell endring for dem som ikke har råd til å oppsøke hjelp. Derfor må det på plass en egenandelsordning, gjerne som del av frikortsystemet, sier Årmo.

Hun peker på at dagens modell forsterker sosiale forskjeller:

– De med lavest inntekt går ofte lenger med smerter før de søker hjelp, og da blir behandlingen både mer omfattende og dyrere. Det er urettferdig – og ineffektivt. På sikt kan det også føre til høyere utgifter for det offentlige, fordi behandlingsbehovene vokser.

Vil løfte statusen i yrket

ThsF uttrykker også bekymring for rekrutteringen til tannhelsesekretæryrket. Årmo mener utdanningene må styrkes, og at yrkesgruppen må få brukt hele sin kompetanse. Hun etterlyser også bedre teamopplæring mellom profesjonene for å styrke samarbeid og pasientbehandling.

– Når elever ser at tannhelsesekretærer ikke får bruke kunnskapen sin, og utdanningslinjer legges ned, skaper det en ond sirkel. Da blir yrket mindre attraktivt, sier hun.

Bedre oversikt og konkret handling

Under pandemien ble det tydelig at myndighetene manglet oversikt over den private tannhelsetjenesten.

– I dag vet ikke myndighetene hva private klinikker tilbyr, eller hvem som jobber der. Det ble et problem i krisesituasjoner, og må løses gjennom bedre styring og felles registre, sier hun.

ThsF er åpen for at dette ansvaret kan ligge i fylkeskommunene eller i nye tannhelseforetak.

Selv om NOU 2024:18 ble levert i september 2024, har regjeringen per mai 2025 fortsatt ikke presentert noen konkret oppfølgingsplan. Årmo viser til Arbeiderpartiets partiprogram, der det heter at universell tilgang skal innføres «trinnvis på en økonomisk bærekraftig måte».

Tydelig første steg

Hvis hun må trekke frem ett forslag som bør prioriteres, er svaret klart: – Uten tvil, gratis nødvendig tannbehandling for barn og unge. Det vil være et viktig og tydelig første steg mot en mer rettferdig tannhelsetjeneste.

ThsF håper regjeringen snart følger opp med en konkret fremdriftsplan.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, etterlyser handling bak ordene i tannhelseutvalgets forslag. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Budsjettet er trygt, men mangler løft

Regjeringen legger opp til økt oljepengebruk. Likevel er det få nye tiltak i årets reviderte nasjonalbudsjett. Parat støtter hovedlinjene, men savner styrking av politiet og sivil beredskap.

av: Andreas Gevelt

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2025 innebærer økt bruk av oljepenger – 542,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av oljefondets verdi – men uten de store nye satsingene. Parat mener at regjeringen i hovedsak har valgt en ansvarlig og trygg retning, i tråd med det Parat tidligere har etterlyst.

– Det er positivt at regjeringen følger opp det de allerede har lovet. I en tid med høy usikkerhet og press på økonomien er det viktig å vise moderasjon og tydelige prioriteringer, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Støtter Ukraina-program og strømstøtte

To av de mest sentrale tiltakene i revidert budsjett er finansieringen av Nansenprogrammet for Ukraina og lanseringen av strømordningen Norgespris. Olsen er fornøyd med at begge nå formelt er på plass.

– Dette er tiltak som vi har stilt oss positive til tidligere. Norgesprisordningen, med fastpris frem til 2029 og grense på 4000 kWh, gir trygghet og forutsigbarhet for husholdningene. At regjeringen også følger opp Ukraina-støtten, er både riktig og nødvendig.

Beredskap og politi uteblir

Samtidig etterlyser Parat-lederen tydeligere satsing på beredskap i bred forstand – både på sivil- og totalberedskap, og på politiet. – Vi hadde håpet på økt støtte til politiet og konkrete løft for sivil beredskap. Dette er områder som krever langsiktig styrking, og vi hadde gjerne sett at det ble fulgt opp allerede nå i revidert budsjett, avslutter Olsen.

Vi hadde håpet på økt støtte til politiet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Parat-leder Unn Kristin Olsen savner styrking av politi og sivil beredskap i det reviderte nasjonalbudsjettet. Foto: Vetle Daler

Parat vant frem mot Forsvarsbygg

Et Parat-medlem som var ansatt i Forsvarsbygg, ble utestengt fra jobben etter å ha mistet sikkerhetsklareringen, og fikk stanset lønnen i oppsigelsestiden. Nå har Parat vunnet frem på vegne av medlemmet i retten.

av: Andreas Gevelt

Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke kan frata ansatte lønn i slike situasjoner, og setter en tydelig grense for hva arbeidsgivere kan gjøre i oppsigelsestiden.

Stanset utbetalingene

Kent Ove Skaanevik mistet sikkerhetsklareringen, som var nødvendig for å utføre jobben i Forsvarsbygg, fordi hans kone har familie i Belarus. Det var en vurdering som ble gjort allerede i 2009. Til tross for dette fortsatte han i arbeid i mange år.

Den 12. desember 2023 ble han sagt opp med seks måneders oppsigelsestid og samtidig utestengt fra arbeidsplassen.

Parat-advokat Vetle Rasmussen førte saken. Foto: Andreas Gevelt

Nå styrkes yrkesskadedekningen

Et flertall på Stortinget har vedtatt store endringer i regelverket for yrkesskade. Flere arbeidstakere får nå rett til erstatning for skader og sykdommer som tidligere ikke har vært dekket. – Dette er en stor dag for medlemmene i Parat, YS og hele det organiserte arbeidslivet, sier Rune Berge, nestleder i Parat.

Andreas Gevelt

Dagens regelverk har i stor grad utelatt sykdommer og belastninger som oppstår over tid. Mange arbeidstakere har stått uten dekning hvis de har blitt skadet under trening eller øvelser i jobb.

– Reglene for yrkesskadeerstatning har for lengst gått ut på dato. Nå har politikerne endelig gått med på store og omfattende endringer i lovverket. Altfor lenge har de som ofrer helsen sin på jobb for å hjelpe oss andre, ikke vært beskyttet av lovverket. Nå blir det annerledes, sier Berge.

Den politiske enigheten kom etter at Sosialistisk Venstreparti (SV) fremmet forslag om å oppdatere både yrkessykdomslisten og definisjonen av hva som regnes som arbeidsulykke. Med Arbeiderpartiets støtte fikk SV flertall for en rekke forslag. Endringene er ment å gi et mer rettferdig og moderne vern, tilpasset dagens arbeidsliv.

Da han fikk ny jobb i kommunen, valgte arbeidsgiver å stanse lønnsutbetalingene – med henvisning til at han ikke lenger sto til deres disposisjon.

Skaanevik ønsket å jobbe i oppsigelsestiden, men ble nektet adgang til arbeidsplassen. Han mente derfor at han måtte stå fritt til å bruke tiden slik han ønsket, uten at arbeidsgiver samtidig kunne frita seg fra lønnsplikten.

Nå er det klart at dommen, som ga Skaanevik fullt medhold, ikke blir anket. Dermed er den rettskraftig. Dommen slår fast at arbeidsgiver ikke uten videre kan stanse lønn i oppsigelsestiden, selv om den ansatte har fått ny jobb. Retten mente at det grunnleggende prinsippet om «ytelse mot ytelse» ikke var relevant, ettersom Skaanevik i realiteten ble nektet å utføre arbeid – selv om han ikke formelt var fritatt for det.

Det var Parat-advokat Vetle Rasmussen som førte saken for Skaanevik.

Ambulansearbeidere omfavner hverandre etter vedtaket i Stortinget. Foto: Sander Riis Eilertsen

– Én sak om trakassering er en sak for mye

Nye tall viser økning i seksuell trakassering i arbeidslivet. Parat mener arbeidsgivere må ta et langt tydeligere ansvar.

av: Andreas Gevelt

Nær én av fire arbeidstakere har det siste året blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering i jobbsammenheng. Det viser Trakasseringsbarometeret 2025, en landsomfattende undersøkelse om seksuell trakassering i arbeidslivet.

Barometeret er et samarbeid mellom flere fagforeninger og organisasjoner, blant dem Parat, Verian, Tekna, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Arbeidstilsynet og Norsk Sjømannsforbund. Parat har del-

tatt i arbeidet siden den første undersøkelsen i 2023.

– Vi tar trakassering i arbeidslivet på dypeste alvor og har det høyt oppe på dagsorden. Én sak om trakassering er en sak for mye, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

Tallene viser en økning fra 21 prosent i 2023 til 24 prosent i år. Økningen er særlig markant blant unge menn under 30 år, hvor andelen som oppgir å ha vært utsatt, har steget fra 18 til 34 prosent. I denne aldersgruppen er det nå små forskjeller

Flere søker hjelp hos Parat

Arbeidsledigheten i Norge har steget til 4,1 prosent, det høyeste nivået siden 2021. Parat støtter nå stadig flere medlemmer som opplever usikkerhet i arbeidsmarkedet, forteller advokat Anders Lindstrøm.

av: Andreas Gevelt

– Vi ser en generell økning i nedbemanninger på tvers av flere bransjer, sier Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Han trekker særlig frem byggvarebransjen, mediebransjen og privat undervisningssektor som områder der det nå kuttes i kostnader og stillinger.

Ifølge SSB utgjorde antallet arbeidsledige 124 000 personer i mars, en økning på 1000 fra februar. Samtidig falt sysselsettingsprosenten.

mellom kjønnene, mens kvinner fortsatt er mer utsatt totalt sett.

Samtidig er det fortsatt slik at halvparten av dem som utsettes, ikke sier ifra til noen på arbeidsplassen.

– Vi må skape en åpenhetskultur og oppmuntre alle til å varsle om uønskede hendelser, også de som ikke oppleves som alvorlige nok. Arbeidsgiver har det største ansvaret, men alle har et ansvar – også de som er vitne til at andre blir utsatt, sier Olsen.

Gjennomsnittet for årets tre første måneder viser en arbeidsledighet på 4,1 prosent.

– Dette er det høyeste tallet vi har sett siden 2021, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.

Hos Parat merkes altså det økte presset tydelig.

– Vi får stadig flere henvendelser fra medlemmer som trenger rådgivning før drøftelsesmøter eller forhandlingsprosesser med arbeidsgiver, sier Lindstrøm.

Advokaten oppfordrer medlemmer som opplever usikkerhet, til å ta kontakt tidlig.

– Bruk din tillitsvalgte, eller ta direkte kontakt med Parat. Våre medlemmer får gratis juridisk bistand og risikerer dermed ingen ekstra kostnader ved å søke råd, sier han.

Anders Lindstrøm, advokat og avdelingsleder for juridisk avdeling i Parat. Foto: Bente Bjercke

20 000 ansatte i Volkswagen inngår sluttavtaler

20 000 ansatte i Volkswagen har undertegnet sluttavtaler. Europas største bilprodusent opplyser dermed at de er i rute med sin plan om kostnadskutt.

VW har opplevd salgssvikt og kraftig konkurranse fra blant annet kinesiske elbilprodusenter de siste årene og inngikk i desember avtale med de ansatte om omfattende kostnadskutt. Planen er å kutte 35 000 arbeidsplasser i løpet av de neste ti årene. De 20 000 som har undertegnet sluttavtaler, går av innen 2030. @NTB

Chiquita sparker alle streikende bananarbeidere

Et datterselskap av den amerikanske banandistributøren Chiquita skal sparke alle arbeidere i Panama etter en månedslang streik. De har streiket i protest mot nye pensjonslover, og streiken har ført til et tap på anslagsvis 75 millioner dollar. En domstol har erklært streiken ulovlig. I mai opplyste Chiquita at flere tusen av de om lag 7000 arbeiderne i Panama sies opp, og nå opplyser altså selskapet at også de resterende arbeiderne må gå. @NTB

Nesten 7000 arbeidsplasser forsvinner i FN

FN må kutte nesten 7000 arbeidsplasser og kutte budsjettet med 20 prosent. Kuttene får trolig virkning fra 1. januar 2026. Den store omstruktureringen kommer midt under en økonomisk krise utløst av USA, som finansierer rundt en fjerdedel av verdensorganisasjonen. Under Trumpadministrasjonen har det vært store kutt i amerikansk bistand, og dette har rammet FNs humanitære organisasjoner hardt. @NTB

Arbeidere verden over får stadig dårligere kår

Arbeideres rettigheter i hele verden blir stadig verre, melder den internasjonale fagforeningsorganisasjonen ITUC. Det gjelder både forsøk på å hemme tarifforhandlinger og angrep på representanter for fagbevegelsen, heter det i ITUCs siste rapport om faglige rettigheter i 151 land. Det er særlig i Europa, og i landene på det amerikanske kontinentet, at arbeidernes rettigheter er svekket til det verste nivået siden 2014. @NTB

Mexico vil gjøre arbeidsuken kortere

Den meksikanske regjeringen planlegger å redusere arbeidsuken fra 48 til 40 timer innen 2030. Det sa arbeidsog sosialminister Marath Bolaños under en markering av arbeidernes dag i mai. Han sier regjeringen ønsker at overgangen skal skje gradvis og være gjennomført innen 2030. Forslaget skal ut på høring, og fagforeninger, arbeidsgivere og andre aktører inviteres til å komme med innspill til hvordan overgangen best kan gjennomføres. @NTB

Trygt å være syk?

Norge bruker mer på sykepenger enn noe annet OECD-land, og hadde 5,8 prosent legemeldt fravær i fjor. Likevel omtales arbeidslivet vårt som verdensledende. Kan fravær være prisen vi betaler for et trygt og inkluderende arbeidsliv?

av: Andreas Gevelt

Under seminaret «Hvor høyt er sykefraværet egentlig?» som Samsvar ved OsloMet arrangerte på Litteraturhuset i Oslo, la forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet frem en forklaring som vakte oppmerksomhet: Høyt fravær kan være prisen vi betaler for et trygt, inkluderende arbeidsliv.

Paradokset: Jo tryggere vi er, desto oftere er vi borte?

– Kan det være at vi har verdens beste arbeidsliv, og at det nettopp er derfor nordmenn oftere er syke enn svensker og dansker? spurte forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen under seminaret.

Han viste til at lav maktavstand, høy tillit og sterke rettigheter senker terskelen for å bruke sykepenger.

– Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser, og nettopp det er et kjennetegn på verdens beste arbeidsliv, la han til.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, mener høyere sykefravær kan være et tegn på et trygt og velfungerende arbeidsliv. Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet

Tall som nekter å gå ned – og hva de egentlig betyr

Navs ferske kvartalsstatistikk viser at legemeldt sykefravær i fjerde kvartal 2024 lå på 5,8 prosent. Det er noe lavere enn året før, men fremdeles tydelig over nabolandene. Totalt – når egenmeldte dager legges til – lå fraværet på 6,8 prosent i 2024, det vil si på nøyaktig samme nivå som under svineinfluensaen i 2009.

Samtidig peker OECD på at den norske staten bruker om lag fire ganger så mye på sykepengeog uføreytelser som gjennomsnittet for medlemslandene. Kritikerne ser et kostnadsproblem, men Terjesen ber dem om å lese tallene med andre briller:

– Lavt fravær er ikke det samme som godt arbeidsmiljø; i enkelte land betyr det bare at folk er redde for å miste jobben om de blir borte, sier han, og minner om at «presenteeism» – å møte på jobb syk – kan skade både helse og produktivitet på lang sikt.

Derfor fravær i Norge er et tegn på tillit, ikke latskap

Den norske arbeidslivskulturen gjør fravær mer sannsynlig av minst tre grunner, ifølge Terjesen:

• Lav maktavstand. – Veien fra gutta på gulvet til direktørkontoret er kort, ofte sitter de i samme landskap. Terjesen kalte dette et «strukturert sikkerhetsnett» som gjør det lettere å vise sårbarhet.

• Høy tillit og partssamarbeid. Selv høyrøstede lønnsoppgjør ender som regel i håndslag, noe som bygger videre på det sosiale limet i arbeidslivet.

• Generøse ordninger. Full lønn i tolv måneder og en IA-politikk som tar sikte på å holde folk i jobb før de faller helt ut, senker den økonomiske terskelen for å sykmelde seg.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Vi kan være mer syke uten at det får negative konsekvenser.

Hans Christoffer Aagaard Terjesen, forsker ved OsloMet

Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre arbeidsmiljøet.

Unn Kristin Olsen, leder i Parat

Unn Kristin Olsen, leder i Parat, mener vi må tørre å betale prisen for et inkluderende arbeidsliv – og samtidig rette innsatsen mot arbeidsmiljø og livsløpsperspektiv.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Professor Åsmund Hermansen peker på at høye fysiske og psykososiale krav rammer kvinner hardest – særlig i helse- og omsorgsyrker.

Resultatet, hevder Terjesen, er et arbeidsliv som heller absorberer sykefravær enn å tvinge det under teppet.

– Hvis målet bare er lavere prosenter, risikerer vi organisatorisk sykdom – skjult fravær bak pulten, advarte han.

Terjesen selv oppsummerer det slik:

– Det virkelige spørsmålet er ikke hvor mange sykedager vi har, men hvordan vi støtter folk når livet treffer hardt, og om arbeidsplassen tåler at du er menneske.

Terjesen ønsker at IA-politikken skal flytte målepunktet fra «tilbake innen tolv måneder» til et livsløpsperspektiv: Målet må være å forlenge hele yrkeskarrierer, ikke bare kutte én sykefraværsperiode.

Et fravær med friskere intensjon?

Foto: Pål Arne Kvalnes / OsloMet Kristian Heggebø, forsker ved NOVA, mener høyt sykefravær i Norge henger sammen med høy sysselsetting og brede velferdsordninger. Foto: Sonja Balci / HiOA

Kvinner, krav og en skjult ulikhet Paradokset slutter ikke med tillit. Professor Åsmund Hermansen minner om at hvem du er, og hva slags jobb du har, avgjør hvor slitsomt det er å stå i full stilling. Hans analyser av over én million arbeidsforhold viser at kombinasjonen høye fysiske og høye psykososiale krav rammer langt flere kvinner enn menn, særlig i helse- og omsorgstjenestene.

Det er også her fraværet er høyest – 8,4 prosent i siste kvartal, ifølge Nav.

At belastningen har en prislapp, kom tydelig frem da Kvinnearbeidshelseutvalget la frem sin rapport (NOU 2025:7) 1. april i år: Kvinners langtidsfravær alene koster samfunnet 59 milliarder kroner årlig. Utvalget peker på emosjonelle krav, skiftarbeid, vold og trakassering som vesentlige risikofaktorer, og ber regjeringen utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker.

– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn kvinner i de fleste land, kommenterte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna da hun tok imot rapporten.

Hva betyr høyt fravær egentlig, og hva bør vi måle?

Prislappen på sykefravær skremmer finanspolitikere, men NOVA-forsker Kristian Heggebø minner om at høy sysselsetting og brede trygdeordninger logisk gir et høyere fravær: – Når praktisk talt alle yrkesaktive er dekket, vil statistikken fange opp flere reelle sykdommer enn i land der grupper står uten rettigheter.

Selv om Norge bruker mer penger og teller flere sykedager enn de fleste land, tegner tallene –sett gjennom Terjesens briller – et bilde av et samfunn som har råd til både å sykmelde og å hente folk tilbake. Spørsmålet fremover er om politikerne våger å diskutere kvaliteten på arbeidslivet før de setter inn flere krav om kutt i antall sykedager.

– I stedet for å være manisk opptatt av at alle skal tilbake innen ett år, bør vi spørre hvordan vi gjør arbeidslivet robust nok til å tåle at folk faktisk er mennesker, sa Terjesen avslutningsvis.

Parat-leder Unn Kristin Olsen støtter dette perspektivet.

– En god sykelønnsordning kan ha en kostnad i form av høyere fravær, men det er en kostnad vi må være villige til å betale, sier hun, og understreker samtidig behovet for forebygging.

– Vi må flytte fokuset fra å redusere antall sykedager til å forbedre kvaliteten på arbeidsmiljøet. Målet må være at flest mulig kan stå i jobb gjennom hele yrkeskarrieren.

Hun peker også på behovet for en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinnedominerte yrker, og bedre målemetoder for arbeidshelse – der også trivsel, engasjement og produktivitet inngår.

Jeg som redaktør garanterer deg som leser...

...at vi i redaksjonen skal fortsette

å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

SOMMERFERIE:

Alt du trenger å vite om dine ferierettigheter

Sommeren er her. Snart er feriepengene på konto, og du er klar til å nyte årets sommerferie. Men vet du hvor mye ferie du har krav på, og hvor mye feriepenger du skal ha? Og vet du hva du skal gjøre hvis det skjer noe uforutsett før eller under ferien?

av: Lill Jacqueline Fischer

Ferieloven, som gjelder alle arbeidstakere, gir deg rett til ferie i fire uker og én dag. Hvis du er over 60 år eller fyller 60 år dette året, har du krav på én uke ekstra ferie.

De aller fleste Parat-medlemmer er omfattet av tariffavtale og har rett til fire dager ekstra ferie, slik at du får fem ukers ferie. Disse fire dagene kalles den tariffestede ferien og er ikke omfattet av ferielovens bestemmelser.

Når skal ferien tas?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, bestemmer arbeidsgiver. Du kan kreve at tre uker av ferien legges i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.

Restferien etter ferieloven, som er én uke og én dag, kan du kreve å ta sammenhengende. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å ta ut noen dager i påsken og noen i romjulen.

Hvis du også har den femte ferieuken, som er avtalefestet i tariffavtale, kan denne deles. Arbeidsgiver har styringsrett på denne ferien, slik at du kan bli pålagt å ta ferie på hverdager i jul og påske.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år bestemmer du selv når du skal ta ut. Husk at du må si fra til arbeidsgiver minst to uker før du tar ut ferien.

Hvor mye får jeg i feriepenger?

Ferie gis uten lønn, og feriepengene skal dekke inntektsbortfallet i ferien. Feriepengene beregnes ut fra det du tjente året før, og her skal alt

arbeidsvederlag være med. Dersom du ikke var i jobb, får du heller ikke feriepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge deg å ta ut mer ferie enn du har opptjent feriepenger til. Dette gjelder ikke dersom bedriften innstiller driften.

Prosentsats for feriepenger

Ifølge ferieloven er prosentsatsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Dersom du er omfattet av tariffavtale med den femte ferieuken, økes satsen til 12 prosent. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Når får jeg feriepengene?

Ifølge ferieloven skal arbeidstaker få feriepengene utbetalt siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest en uke før arbeidstakeren tar ferie. Arbeidsgiver trekker lønn for det antall dager du skal ha ferie. Det vanligste er likevel at arbeidsgivere utbetaler feriepengene i juni. Samtidig trekkes du i lønn for det antall feriedager du skal ha i løpet av året. Du vil da få ordinær lønn utbetalt når du tar ferie.

Skatt av feriepenger

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales.

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales. Grunnen til at feriepengene utbetales trekkfritt, er at skattekortsystemet er basert på at det trekkes forskuddstrekk 10,5 måneder i året.

Kan arbeidsgiver endre ferien?

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet. Ferieloven åpner likevel for at arbeidsgiver kan endre ferien i spesielle situasjoner. Det gjelder hvis det er nødvendig på grunn av en uforutsett hendelse som vil skape vesentlige driftsproblemer. At driftsproblemene må være «vesentlige», betyr at de må ha et visst omfang og vare en viss tid.

Terskelen er forholdsvis høy.

Problemer med driften kan aldri anses som vesentlige hvis arbeidsgiver kan skaffe stedfortreder. Før arbeidsgiver kan endre ferien, må det altså først undersøkes om andre kan utføre arbeidet.

Hvis virksomheten mener at vilkårene for å endre ferien er oppfylt, må situasjonen først drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt under møtet. På møtet skal arbeidstaker blant annet informere arbeidsgiver om hvilke økonomiske konsekvenser en endring får for ham. Slike utgifter kan han kreve at arbeidsgiver erstatter.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, må du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her, risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Blir du syk i ferien, kan du også kreve å få ferien utsatt, selv om du bare har vært syk én dag. Du må legge frem legeerklæring. Selv om du er på ferie, bør du underrette arbeidsgiver om at du er syk, slik at du får sykepenger.

Sykepenger i ferien

Dersom du oppholder deg innenfor EØS-området når du blir syk, har du rett til sykepenger som om du var i Norge. Men dersom du oppholder du deg i land utenfor EØS, har du ikke rett til sykepenger. Er du syk i mer enn to uker før du kommer hjem, mister du også retten til sykepenger i Norge.

Overføring av ferie

Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Tidligere kunne en få utbetalt ferie som ikke er tatt ut. Det kan en ikke lenger. Dersom du har vært

Blir du syk i løpet av ferien, kan du kreve å få ferien utsatt.

syk, eller du ikke har fått tatt ut ferien av andre grunner – skal ferien overføres til året etter. Du kan også inngå avtale om å ta ut to ukers ferie på forskudd.

Oppsigelsestid og ferie

Hvis du har sagt opp stillingen din, fastsettes ferien på vanlig måte. Hvis det er arbeidsgiver som har sagt deg opp, kan arbeidsgiver bare kreve at arbeidstaker tar ut ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Hvis ferien er avtalt før oppsigelsen blir gitt, kan du likevel motsette deg å ta ut ferien i oppsigelsestiden.

Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp selv etter 15. august, kan du ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Reiseforsikring

Det er smart å ha en god reiseforsikring. Da vil forsikringsselskapet ditt hjelpe deg dersom du blir utsatt for en ulykke eller blir syk under ferien.

Reiseforsikringen er også nyttig dersom du mister eller blir frastjålet tingene dine. I Gjensidige kan du som Parat-medlem få kjøpt reiseforsikring med rabatt.

Reiser du innen EØS-området og i Storbritannia eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Dette dokumenterer at du har dekning av nødvendig helsehjelp på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet kan bestilles på HelseNorge.

Reiseklar med Utenriksdepartementets app Appen «Reiseklar» gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land. Her kan du også registrere din reise for å motta informasjon fra norske myndigheter i en krisesituasjon.

du allerede

get ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet.

Har

fått innvil-

Generasjon Z: Krevende – men fornøyd med sjefen

Er unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, så kravstore og kritiske til sine sjefer som gubbene i næringslivet vil ha det til? Ikke hvis vi skal tro tallene fra Arbeidslivsbarometeret; den mest omfattende temperaturmålingen av forholdene i norsk arbeidsliv.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad

Journalist

johnny@klarogtydelig.no

Arbeidslivsbarometeret er blitt gjennomført for YS årlig siden 2010. Og den ferskeste utgaven fra 2024 slår fast følgende:

• Få som er negative: Når arbeidstakere under 30 år blir bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg har gode ledere», svarer bare én av syv at de er uenige.

• Flertallet er positive: Til gjengjeld sier godt over halvparten seg enige i at de har gode ledere.

• Tre ganger så mange fornøyde: Blant de yngste arbeidstakerne, altså dem under 30 år, er det mer enn tre ganger så mange som er fornøyde med sjefen, sammenlignet med de misfornøyde på samme alder.

Skryter ikke høyt av hverandre

– Er du overrasket over at din generasjon er langt mer positive til sine ledere, enn det lederne er til unge arbeidstakere, Håkon Hægeland, leder for Parat Ung?

– Min erfaring er at mange unge faktisk er fornøyde med sine sjefer. De er langt mer tilfredse enn det som gjerne kommer til uttrykk – både i mediene og på den enkelte arbeidsplass. Vi går jo ikke så ofte rundt og skryter høyt av hverandre i norsk arbeidsliv.

– Avviser du at unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, stiller ganske høye krav, både til sjefen og til jobben?

– På ingen måte, vedgår Parat Ung-lederen, som selv er 29 år og butikkmedarbeider hos elektronikk-kjeden Kjell & Company i Kristiansand. Hægeland er åpen for at det finnes tilfeller hvor unge kan fremstå urimelige og forlange mer enn de burde.

– Men da hjelper det ikke å slenge en kubbe på bålet og kalle oss late eller kravstore, slik altfor mange ledere har lett for å gjøre, påpeker han.

– Lever i fortiden

Parat Ung-lederen mener at det fortsatt finnes en god del ledere som lever i fortiden. De er preget

av en holdning fra den gangen det var greit å dra nytte av «unge og billige» nyansatte.

– Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler. Her bygger jeg både på egne opplevelser og innspill fra medlemmer som jeg har vært i kontakt med. Disse lederne har også liten innsikt i psykososialt arbeidsmiljø og mental helse, noe som betyr stadig mer for at mange unge blir uføre og faller ut av arbeidslivet, sier han.

Lytter ikke til ferskinger

Hægeland mener at slike ledere gjerne vil at «ferskingene» skal følge ordre, og ikke blande seg inn i saker utenfor deres trinn i rangstigen ved deres arbeidsplass.

– Hva skjer da?

– Når vi setter foten ned og krever bedre vilkår, ses vi ofte på som kravstore og vanskelige. I realiteten er problemet i slike tilfeller ikke oss unge, men at bedriften og dens ledere ikke er oppdatert.

De nekter å endre synspunkter på våre rettigheter og den praksisen vi ønsker å endre. Dette er situasjoner som skaper lite motivasjon og dårligere arbeidsmiljø. Derfor er det kanskje naturlig at en leder som ikke endrer seg, eller som jobber i en bedrift hvor man tillater slike holdninger, sliter tungt med å lede de unge.

Kan sikkert virke arrogante

– Innser du og din generasjon hvor tøft det er for godt voksne ledere å henge med, ikke minst på den teknologiske utviklingen, overfor dere som er vokst opp med data og digitale verktøy?

– Der kan vi sikkert virke litt arrogante, ja, innrømmer Hægeland.

Han påpeker at for svært mange unge er det å bruke datateknologi blitt en vane – og enkelt å sette seg inn i.

– Samtidig forventer unge arbeidstakere gjerne at de med mer erfaring og utdanning kan ting bedre enn dem selv. Når det motsatte skjer, kan

Hvilken rolle tar egentlig den heldigitale generasjon Z på jobb?

– Unge mennesker har andre drivkrefter og andre utfordringer enn tidligere generasjoner.

Det må en leder forstå, sier Håkon Hægeland, leder for ParatUng.

Foto: Privat

Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler.

Håkon Hægeland, leder i Parat Ung

de yngre ubevisst komme til å se ned på eldre kolleger og ledere, som ikke behersker en teknologi de selv har full kontroll over.

Tyngre å tenne

– Ifølge det siste Arbeidslivsbarometeret er langt flere unge enn eldre arbeidstakere misfornøyd med jobben. Hva betyr dette for ledere som skal moti-

vere unge medarbeidere til å utføre arbeidsoppgaver som ikke alltid er så spennende?

– Det krever mer av ledere nå enn før å «tenne» de unge. Man må innse at det å være i en lederrolle er ikke bare en jobb, som forutsetter at du leverer på arbeidskontrakten. Det medfører også et stort sosialt ansvar for dem du har under deg, sier Hægeland.

Han påpeker at unge mennesker har andre drivkrefter, og andre utfordringer i eget liv, enn tidligere generasjoner.

– Det må en leder ikke bare se, men også forstå. I et godt arbeidsmiljø, med en pålitelig og god sjef, er det likevel ikke noe stort problem å motivere en ung arbeider til å gjøre en kjedelig oppgave. Spesielt ikke når de unge føler seg sett, hørt og verdsatt, mener Parat Ung-lederen.

Store variasjoner innen hver generasjon

Blant samfunnsforskere er mange kritiske til den omfattende bruken av båser og merkelapper som generasjon Z og generasjon X, millennials og generasjon prestasjon.

Her hjemme har professor Willy Pedersen og forskerkollega Anders Bakken, ved henholdsvis Universitetet i Oslo og NOVA/OsloMet, pekt på at generasjonsbegrepet lett blir for generaliserende når det er brukt på denne måten. I verste fall kan det også virke stigmatiserende.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, blir Bakken sitert på i flere kilder.

En kritikk som går igjen, er at generasjonsinndelinger drives av kommersielle hensyn. De skal gjøre det enklere for markedsførere og reklamefolk å peke ut sine målgrupper og rette skytset mot unge, kjøpelystne forbrukere. I tillegg rommer generasjonsbåsene kulturelle og geografiske skjevheter, ettersom de gjerne lanseres i USA og spres til land hvor unge mennesker har en helt annen oppvekst og andre rammer rundt sine liv.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, har forsker Anders Bakken ved OsloMet blitt sitert på i flere kilder. Foto: Sonja Balci / OsloMet

Alle er mindre motivert for å jobbe

Påstander om ulike generasjoners forhold til arbeidslivet er utallige. De såkalte millennials skal visstnok være late og selvopptatte, mens generasjon X er arbeidsnarkomane, og generasjon Z er opptatt av entreprenørskap. Gjennomgående blir nye generasjoner stemplet som mer krevende og med lavere arbeidsmoral enn de foregående.

Dette har fått flere forskere til å slå i bordet og sette i verk store studier. Konklusjonen er, ifølge en artikkel i nettstedet forskning.no: Når nye generasjoner legger mindre vekt på arbeid og fremstår «latere» enn den forrige, er årsaken at folk flest er blitt mindre motivert for å jobbe. Det er med andre ord ikke stor forskjell på arbeidslysten hos de ulike generasjoner. Det avgjørende er hvilken livsfase folk befinner seg i når de blir spurt om arbeidsmoral og arbeidslyst.

Reagerer på merkelappen «snowflakes»

I likhet med samfunnsforskerne, er Parat Unglederen ingen tilhenger av å dele opp arbeidstakere i grupper og generasjoner med hver sin merkelapp. Det kan bygge opp under fordommer og skape kunstige skiller mellom arbeidstakere, bare på grunnlag av ulikheter i alder.

Hægeland reagerer særlig sterkt på at flere og flere unge karakteriseres som «snowflakes» av sine ledere. Han mener at det skjer ofte fordi dagens unge setter strengere grenser for hvor langt de vil strekke seg, av hensyn til egen mental helse, enn unge arbeidstakere gjorde tidligere.

– Hva er i stikkords form de fem viktigste forutsetninger for at en ung arbeidstaker, i generasjon Z, skal gjøre en god jobb og være tilfreds med sin leder?

– Levbar lønn, godt psykososialt arbeidsmiljø, tilrettelegging, fleksibilitet og inkludering, avslutter Hægeland.

Professor Willy Pedersen ved UiO har pekt på at generasjonsbegrepene lett blir for generaliserende. I verste fall kan det også virke stigmatiserende. Foto: Birdesigns / Wikimedia Commons

Generasjon Z

• Personer født mellom 1997 og 2012.

• Digitalt innfødte: Første generasjon som er vokst opp i og preget av en heldigital verden, med full tilgang til internett, smarttelefon og digitale verktøy for læring, arbeid og sosialt liv.

• Mangfoldige: Ofte beskrevet som mer bevisste om klima og åpne om identitet, mangfold og mental helse enn tidligere generasjoner.

• Sårbare: Sliter mer med angst og er mer sårbare for stress og psykiske utfordringer, delvis knyttet til press fra sosiale medier.

• Arbeidsliv: Selvbevisste og kreative, mange er åpne for å starte egen virksomhet. Stiller krav til ledelsen og forventer mening og innhold i jobben

Ledere om generasjon Z

• To av tre bedriftsledere mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner arbeidstakere.

• Cirka halvparten av lederne opplever at generasjon Z har lavere arbeidsmoral og motivasjon, og trenger mer veiledning og oppfølging i jobben.

• Generasjon Z har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid, mener 54 prosent av lederne.

• Fire av ti ledere vedgår at generasjon Z har bedre kompetanse på teknologi og digital forståelse.

• Undersøkelsen er gjennomført blant ledere i NHOs 34 028 medlemsbedrifter.

Generasjonsbåsene med et skråblikk

• Baby-boomere, 1946–64: lojale, hardtarbeidende.

• Generasjon X, 1965–80: anti-autoritære, selvstendige.

• Millennials/GenY, 1981–96: kresne, selvsentrerte.

• Generasjon Z, 1997–2012: heldigitale, verdibevisste.

• Generasjon Alpha, 2013–25: foreldrepåvirket, utforskende.

Kilder: forskning.no / Chatbot / The Economist

Parats politiske ledelse

på Vestlands-turné

I mai var Parats leder, Unn Kristin Olsen, og nestleder, Rune Berge, på besøk hos flere medlemsgrupper på Vestlandet. Mellom fjord og fjell besøkte de Parats medlemmer og tillitsvalgte i Florø, Førde, Sogndal, Flåm og Voss. Det ble også holdt medlemsmøter der politisk ledelse fikk gode innspill over mat og hygge.

To nye advokater i juridisk avdeling

Veslemøy Lode er ansatt som vikar i Parats juridiske avdeling. Hun kommer fra stillingen som arbeidsrettsadvokat i advokatfirmaet Littler. Hun har bred erfaring som politisk journalist, blant annet i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen.

Også Henrik Sæther Strøm er ansatt som vikar i samme avdeling. Henrik har tidligere jobbet som arbeidsrettsadvokat i PwC, og har særlig kompetanse innenfor personvern. I Parat vil Henrik jobbe med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet.

Veslemøy Lode og

Henrik Sæther Strøm.

Foto: Vetle Daler

Nyansatt forhandler

Jan Fredrik Hokholt er ansatt som forhandler/jurist i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Jan Fredrik jobber med generell oppfølging og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte, særlig innen NHOavtalene i privat sektor. Han er også ressursperson innen økonomi og personvern. Jan Fredrik er jurist med master i rettsvitenskap fra UiO og har i tillegg studert økonomi og forretningsjus på BI.

Jan Fredrik Hokholt.

Foto: Andreas Gevelt

Aktive pensjonister

Kontaktpersonene i Parat Pensjonist har vært på sin årlige planleggingstur. Også dette året var Kielferjen valgt som møtested. Oppsummering av året som har gått og planer for det nye året har blitt lagt. Leder i Parat Pensjonist, Ingunn Bråten, sier at det har vært en vellykket samling, som har gitt mange nye impulser til aktiviteter for pensjonistene. Hun forteller at Parat pensjonist per i dag har kontaktpersoner i alle Parats regioner.

Ingunn Bråten, leder i Parat Pensjonist.

Foto: Lill J. Fischer

Parat og Høyskolen Kristiania inngår samarbeid

Parat og Høyskolen Kristiania skal sammen skreddersy deltidsstudier for tillitsvalgte i Parat i perioden 2025–2027. Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, forteller at det hele starter med flaggsaken «samarbeid om det fremtidige arbeidslivet», som gir 15 studiepoeng høsten 2025. Deretter blir det fire deltidsstudier som går hvert semester til og med 2027.

Fagsjef for kompetanse i

Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge på Vestlandstur. Her i Flåm med tillitsvalgt for Norway’s Best, Derek Murphy (t.h.). Foto: Helene Husebø

Parat, Christine Bar. Foto: Marianne Baksjøberg

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Advokat

Påskjønnelse for lang og tro tjeneste

Til høsten har jeg vært ansatt ved en offentlig organisasjon i 25 år, de seks første årene i 60 prosent deltidsstilling. Høsten 2021 endret organisasjonen rutinene for påskjønnelser for lang og tro tjeneste til at man skulle få dette fra 20 års ansettelse, mot 25 år tidligere.

I rutinebeskrivelsen står det eksplisitt at «satsene gjelder også for deltidsansatte med under 15 timer arbeid pr. uke.» Jeg tolker det dithen at jeg derfor skulle være berettiget til dette, men har ikke fått tilbakemelding om noen påskjønnelse. Det er forresten et par andre ved samme avdeling, som har vært i full stilling nesten like lenge, som heller ikke har fått. Hva bør vi gjøre?

Lars

Svar: Jeg forstår det slik at dette er ytelser som arbeidsgiver bestemmer selv, det er ikke noe de er forpliktet til etter lov, tariffavtale eller arbeidsavtale. Men det er viktig at arbeidsgiver praktiserer ordningene likt, både av hensyn til arbeidsmiljøet, og til en generell forventning om at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere skal ha saklig grunn.

Det beste dere kan gjøre er å henvende dere til arbeidsgiver og spørre om det ikke er slik at dere etter rutinene oppfyller vilkårene for å få en påskjønnelse for lang og tro tjeneste. Da får dere avklart om det skyldes en feil at dere ikke har fått en slik påskjønnelse, eller om arbeidsgiver tolker bestemmelsene slik at dere ikke oppfyller vilkårene.

Sigurd Øyvind

Kona er utro med barndomskompis

Jeg har oppdaget at min ektefelle har hatt et forhold til barndomskameraten min i over ett år. Nå ønsker jeg bare å skille meg og få henne ut av huset. Og jeg vil kreve å få overta huset og alt innbo og løsøre – og hytta vår. Jeg orker ikke tanken på at vi skal møtes i leiligheten vår i Spania. Hvordan går jeg fram for å bli fort ferdig med henne?

Jostein

Svar: Først må du søke separasjon ved at du sender statsforvalteren et skjema som du finner på nettet. Etter at du har fått separasjon, kan du

kreve skifte av felleseiet. Det vil si at formue og gjeld blir fordelt mellom dere etter egne regler. Skifte av felleseie kan gjøres på to måter, enten privat ved at dere selv kommer fram til en skifteavtale, eller ved at det skiftes med hjelp av skifteretten. Et slik offentlig skifte vil ta tid, og det vil kunne koste en del. Er det viktig for deg å skifte raskt, bør du prøve å oppnå enighet privat, og du bør vurdere å komme med en raus løsning som hun lettere kan akseptere.

Du kan ikke bare overta hus, hytte og leilighet i Spania. Dette er formuesgoder som dere begge eier, og som må fordeles. Men det er ingenting i veien for at du foreslår å kjøpe henne ut og overta boligene dersom du har økonomi til det.

Thore

Hva skjer med statsoppgjøret?

Jeg ser at oppgjøret i staten endte på 4,4 prosent. Hva utgjør det for meg i kroner, og får jeg dette sammen med feriepengene mine?

Runar

Svar: Godt spørsmål, som jeg må dele i to.

1. Det er helt riktig at rammen i oppgjøret ble 4,4 prosent. I Norge regner vi dog lønnsoppgjør over tre år. Det vil si at du fikk egentlig overhenget på 1,3 prosent i fjor, og det kommer til fratrekk. Så må vi også trekke fra glidningen på 0,7 prosent, slik at det som står igjen til fordeling er 2,4 prosent. Av dette har vi avtalt at 1,05 prosent av årslønnen din kommer som et sentralt tillegg til alle. Om du tjener 650 000 i året, blir det 6825 kroner på deg i det sentrale oppgjøret. Men da gjenstår de lokale forhandlingene hvor tre fjerdedeler av pengene ligger. I de lokale forhandlinger kan man bli enige om alle slags løsninger. Det kan forhandles at alle ansatte skal få like mye (2,7 prosent fra første mai), at man gir et generelt tillegg til alle på 8000 og så forhandler individuelt om resten og så videre. Mulighetene her er tilnærmet uendelige. Dette er fullstendig opp til de lokale partene, så det er viktig at du tar kontakt med din tillitsvalgte om du har innspill til hvordan du ønsker forhandlingsresultatet. Sagt vesentlig kortere: Gang opp lønnen din med 1,05 prosent så kan du regne ut det sentrale tillegget. Det lokale tillegget, som utgjør 75 prosent av pengene, vet vi ikke noe om før lokale forhandlinger er ferdige.

Thore Eithun Helland

Truls Bjørhei forhandler

2. Om pengene kommer sammen med feriepengene dine, er høyst tvilsomt. LO Stat som er på vår avtale, har ikke signert og skal til mekling i slutten av mai. Dersom de og staten blir enige der, kan det hende at det sentrale oppgjøret blir utbetalt i juli, men neppe før. Resultatet av det lokale oppgjøret blir uansett ikke utbetalt før de lokale forhandlingene er ferdige. Trøsten får være at tilleggene uansett gjelder fra 1. mai, slik at det kan vanke en riktig hyggelig etterbetaling.

Truls

Feriepenger

Hvordan vet jeg hvor mye jeg får i feriepenger?

Lena

Svar: Man får ikke lønn i ferien sin, men feriepenger. Feriepengene utregnes fra feriepengegrunnlaget eller lønnen du tjente året før, altså i opptjeningsåret. Har du fem uker ferie, vil feriepengene utgjøre tolv prosent av feriepengegrunnlaget. Har du kun fire uker og én dag ferie (som er det som er lovbestemt), vil feriepengene utgjøre 10,2 prosent. Er du over 60 år, vil du ha krav på flere feriedager og høyere feriepengesats. Du kan sjekke lønnslippen fra desember for å se feriepengegrunnlaget ditt fra 2024, og ut fra det finne ut hva du vil få i feriepenger i 2025. Benedicte

Sparken for å komme for sent

Jeg er i en vanskelig situasjon. For noen uker siden fikk jeg sparken. Grunnen er at jeg har kommet en del for sent på jobb. Plutselig var det nok for sjefen, så da jeg kom for sent sist sa han at jeg ikke trengte å komme tilbake. Etter å ha kommet over sjokket har jeg forstått at det er krav til hvordan oppsigelser skal skje. Slik jeg forstår det skulle jeg ha fått noe skriftlig. I tillegg lurer jeg på om det er riktig at man kan miste jobben bare for å komme for sent?

Emilie

Svar: I arbeidsmiljøloven er det regler for hvordan arbeidsgiver må gå frem dersom de ønsker å avslutte et arbeidsforhold. Før oppsigelse eller avskjed meddeles skal det avholdes et drøftelsesmøte hvor du har rett til å ta med deg en tillitsvalgt. Det er også krav til at oppsigelse og avskjed meddeles skriftlig. En oppsigelse må

være saklig begrunnet, og en avskjed kan bare gis når arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

I enkelte tilfeller kan det å komme for sent kvalifisere til oppsigelse, men det må gjøres en konkret vurdering. Her vil man blant annet måtte se på omfanget av forsinkelsene, om det er gitt advarsler for slike forhold tidligere og så videre.

Slik jeg leser meldingen din, har du fått det vi kaller en form-uriktig avskjed. Hovedregelen er at en form-uriktig avskjed skal kjennes ugyldig dersom man går til søksmål innen fire måneder. Jeg anbefaler at du så raskt som mulig tar kontakt med juridisk avdeling i Parat, så kan vi se nærmere på saken din.

Maren

Etterbetaling for høyere ansiennitet

Jeg har startet i ny jobb i en kommune. Etter å ha jobbet der noen måneder ser jeg at jeg har glemt å fremlegge dokumentasjon for noe av den praksisen jeg har hatt tidligere, slik at jeg egentlig skulle hatt høyere ansiennitet. Har kommunen plikt til å rette dette opp og etterbetale meg fra den datoen jeg begynte i stillingen her?

Geir

Svar: Det er vårt ansvar som arbeidstakere å fremlegge dokumentasjon på tidligere yrkespraksis når vi tiltrer / før vi tiltrer ny stilling. Her kan vi ikke si at arbeidsgiver har gjort feil, de har beregnet riktig ansiennitet ut fra den dokumentasjon du har fremlagt tidligere. De må rette dette opp, men du kan ikke kreve etterbetaling fra den dagen du tiltrådte i dette tilfellet. Når det er sagt er det ikke utelukket at kommunen er «raus» og likevel gir deg etterbetaling.

Bjørn-Are

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Benedicte Forhandler

Maren Hestenes Merli Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2025 er: «IKKE SPESIELT FRODIG LANDSKAP»

Den heldige vinneren er: Grete Eknes Kallekodt, fra Hervik. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 29 august 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 2/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Kvitte seg med 6. Angsten

7. Pascal

8. Terahertz

10. Brenn

12. Vatikanstaten

13. Damer

15. ___ Noor (norsk musiker)

Loddrett

1. Feie

2. Bestyrelsen

3. Lagtinget

4. Tidl. teleselskap

5. Alle og ___

9. ___ Larsson

11. Tvinne

14. Bokseslag

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKING

2. APOLLON

3. AURE

4. BARNET

5. BASTER

6. BEVISTE

7. BUEKORPS

8. EPLEMOST

9. ERVERVE

10. FARE

11. HIMMELFALLEN

12. HØYHETENE

13. KONGSVINGER

14. MINIBUSS

15. MUSIKK

16. PALERMO

17. PÅBY

18. SKAFOTT

19. VARIERT

20. VIETNAMESEREN

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

T Å B U F Z I P A L E R M O H

N K O N G S V I N G E R G I U

M E G T X H H E Y W L P M M B

E P R P T X Ø L P A O M L N G

I R Ø E R O X M Y L E O O N S

B Z V T S U F P U L E L N P D

Z H W E Ø E O A F S L M R W A

S Ø B N R F M A K O I O O K D

S Y E R O V L A P S K K I S R

U H V A G L E A N E Y N K E T

B E I B E A V Y U T G Y T T T

I T S N Å G U B U F E S B F T

N E T W C E G R I Y A I Z Å A

I N E A Æ O K Æ E B L Y V W P

M E T Ø F A R E T R E I R A V

1. AKING

2. APOLLON

3. AURE

4. BARNET

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

5. BASTER

6. BEVISTE

7. BUEKORPS

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. EPLEMOST

9. ERVERVE

10. FARE

11. HIMMELFALLEN

NOEN SMÅ HINT

12. HØYHETENE

13. KONGSVINGER

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 29. AUGUST 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2025 er Ingrid Cammermeyer, fra Paradis.

17. PÅBY 18. SKAFOTT

19. VARIERT

20. VIETNAMESEREN

14. MINIBUSS

Ordet starter med bokstaven O Fiksjon

15. MUSIKK

Uten rot i virkeligheten

16. PALERMO

OPPDIK ETT

Rettferdig lønn og retten til å elske

Våren betyr lønnsoppgjør. Etter flere år med reallønnsnedgang i Norge, fikk vi heldigvis «hull på ballongen» og oppnådde reallønnsøkning i fjor.

Målet i år har vært å fortsette denne utviklingen.

Parat mener at det skal lønne seg å jobbe. Derfor må vi sørge for at flest mulig har en lønn de kan leve av. Hvorvidt vi har klart å oppnå målet i år, får vi ikke svaret på før til neste år, når alle tallene for 2025 er klare.

Motstand mot mangfold

«Vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.»

Betydelige krefter, både i Europa og verden ellers, kjemper mot verdier som vi setter høyt i Norge – nemlig retten til å være seg selv og elske den man vil. Trump-regjeringens aktive motstand mot mangfold, likestilling og inkludering sprer seg til internasjonale virksomheter i Norge og setter oss som samfunn på prøve. Et norsk politisk parti vedtok også nylig på sitt landsmøte å forby regnbueflagget på skoler og offentlige bygg, noe som mange vil hevde er et tilbakeslag i kampen for mangfold og inkludering.

Men, det står fortsatt langt bedre til hos oss sammenlignet med flere naboland som for eksempel Ungarn. Der kan det i disse dager være direkte farlig for skeive å være åpne om sin legning.

Det nærmer seg treårsdagen for terroren mot Pride i Oslo i 2022, der to mennesker ble drept og adskillig flere skadet. Som leder av Parats

likestillings- og mangfoldsutvalg, og som selv en del av det skeive miljøet, mener jeg at vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.

Jeg skal selv gå bak YS-parolen i Oslo Prideparaden i juni, og håper flere blir med. For dem som bor andre steder enn i Oslo, kommer det en rekke Pride-aktiviteter i mange norske byer og bygder som også er viktige å markere.

Takk til deg som er på jobb i ferien

Sommeren nærmer seg, med mer tid til venner og familie, og til å lade batteriene. Noen har derimot ekstra travle dager på jobb i sommer, og vi takker dere som står på.

Som medlem i Parat bidrar du til det organiserte arbeidslivet. Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Rune Berge Foto: Vetle Daler

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

Er det virkelig nødvendig?

{Reiseforsikring}

Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet.

gjensidige.no/YS