Mat- og meieriposten 3 2025

Pultost og håndverk i Trysil

Hvordan kan kvaliteten på geitemelk bli enda bedre?

På TINE Meieriet Trysil produseres én ting – men det med desto større stolthet: pultost. Side 104

NML er nå både en del av Parat, og av YS

Fra og med 1. september 2025 er det offisielt: Norske Mat- og meierifolks Landsforening (NML) er nå en del av Parat – og dermed også innlemmet i hovedorganisasjonen YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund). Dette er et viktig og fremtidsrettet grep for NML, forankret i vedtaket som ble gjort på landsmøtet tidligere i år.

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Med dette tar vi et tydelig skritt videre som fagforening. NML har alltid vært tuftet på faglig fellesskap, identitet og tilhørighet i matog meieribransjen. Det skal vi fortsatt være, og vi skal fortsatt beholde navnet, styret og lokallagene. Samtidig vet vi at rammevilkårene rundt oss er i endring. For å kunne ivareta medlemmene godt også i årene som kommer, trengte vi derfor å styrke organisasjonen. Det gjør vi nå gjennom fellesskapet i Parat og YS.

For meg – og mange av oss som har stått i denne prosessen – er det veldig gledelig å kunne si: Dette ser virkelig bra ut! Det nye fellesskapet gir oss nye muligheter, og vi er overbevist om at det vil bli en god og bærekraftig løsning både for NML som fagforening, og ikke minst for deg som medlem.

Overgangen gir oss dessuten en gyllen mulighet til å få enda flere med i NML-familien. Vi vet at mange er nysgjerrige på hva vi står for, og nå som vi får flere fordeler, bedre tilbud og bredere støtte, er det ekstra viktig å vise fram alt vi kan tilby. Derfor har vi satt i gang en vervekampanje, og vi håper at du vil bli med og verve en kollega! Enten det er en nyansatt, en lærling, en fagarbeider eller en som har stått på sidelinjen en stund, er dette et godt tidspunkt å bli med.

Hva betyr dette for deg som medlem?

Først og fremst at du får mer – mer støtte, mer kraft i ryggen og flere tilbud – enten du er i jobb, under utdanning, lærling eller pensjonist. Parat

har et solid regionalt apparat, et bredt kurstilbud, god juridisk bistand og stor gjennomslagskraft i arbeidslivet. Som en del av YS er vi også representert på nasjonalt nivå i viktige spørsmål som lønnsdannelse, arbeidsmiljø, kompetanseutvikling og partsarbeid.

Allerede nå har vi koblet oss på aktivitetene i Parats regioner og Parats kurs- og kompetanseutviklingsprogrammer. Vi oppfordrer alle våre lokallag, tillitsvalgte og medlemmer til å gå inn på hjemmesiden til NML og Parat for å bruke mulighetene som finnes. Dette er en endring som gir nye handlingsrom – for alle.

Mat- og meieriposten vil speile denne utviklingen. Vi skal fortsatt være et fagblad med hovedvekt på spennende fagstoff fra mat- og meieribransjen. I tillegg vil vi også til å løfte fram mer stoff som handler om medlemskapet, fagforeningsarbeid, rettigheter, kurs og tilbud fra både Parat og YS. Det er en del av helheten nå – og vi tror mange vil ha nytte og glede av det.

I denne utgaven har vi som alltid samlet relevante og interessante saker som vi håper du vil lese med både faglig interesse og nysgjerrighet. Vi går inn i en ny fase, men med det samme målet: Å være en tydelig, engasjert og framtidsrettet fagforening for mat- og meierifolk i hele landet.

Takk for at du fortsatt er med på NML-laget –og velkommen inn i storfamilien Parat og YS!

Innhold

Aktuelt fra inn- og utland

TINE Meieriet Trysil

Møt menneskene bak pultostproduksjonen i Trysil.

Geitemelk under lupen

Francesca Desidera forsker på hva som påvirker kvaliteten på geitemelk.

Møt styrelederen i TINE

Rolf Øyvind Thune har blikket rettet mot framtida.

Kåseri

Proteinboom på Frya

Den økte etterspørselen etter protein gir flere jobber på TINE Frya.

Avgifter

Nye omsetningsavgifter for melk, egg, korn, erter og oljefrø.

Økologiske produkter

Det er stor økning i salget.

Matberedskap

Hvordan er matproduksjon en del av beredskapen?

Francesca Desidera forsker på norske melkegeiter. side 112

Rolf Øyvind Thune er ny styreleder i TINE, og har blikket rettet mot framtida. side 114

Mat- og meieriposten

113. årgang

Utgis av: Parat

Parat,

Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.nml.no

www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 2704-1964

ISSN xx (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Privat

Avbildet: Francesca Desidera

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025

Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

– VELKOMMEN TEL ØSS I TRYSIL! Bli med til TINE Meieriet Trysil, der pultost blir produsert med omsorg og varme. side 104

Foto: Ottar Olden

Foto:

Foto: Ottar Olden

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Kan bli rekordår for norsk epleproduksjon

2025 ser ut til å bli et rekordår for norsk epleproduksjon. Aldri før har norske epletrær båret så rikelig med frukt som i år. Etter en vår med perfekte vekstforhold og en sommer med mye sol, varsler BAMA at epleåret 2025 kan bli historisk.

– Vi forventer å selge nesten 7000 tonn under årets sesong. Det er en kraftig økning fra i fjor. Om alt som er planlagt blir levert, vil det etter alt å dømme bli en ny norsk eplerekord, sier Sivert Glærum, produktsjef for norsk frukt i BAMA. De ivrigste eplespiserne finner vi i Trøndelag, ifølge BAMA. @BAMA

Proteinboom på norske kjøkken

Norske forbrukere fyller kjøleskapene med proteinrike meieriprodukter som aldri før. I første kvartal 2025 økte salget av cottage cheese med hele 40 prosent, kvarg med 36 prosent og naturell yoghurt med 24 prosent, viser ferske tall fra MELK. – Disse produktene har gått fra å være typisk treningsmat til å bli en naturlig del av hverdagen for mange. De brukes i alt fra frokost og matpakker til kvelds og middag, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i MELK.

Melka gjør comeback

Etter nesten femti år med jevn nedgang, er melken på vei oppover igjen. Nye tall viser at salget av helmelk og smaksatt melk øker – og at stadig flere nordmenn finner tilbake til det kjente og trygge. Det melder Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK).

Helmelk og melk med smak, som sjokolademelk, har hatt markant vekst det siste året, samtidig som proteinrike meieriprodukter som cottage cheese og kvarg fortsetter å vokse. MELK mener dette speiler et skifte i forbruksmønstre. @MELK

Reke- og jordbærsalget eksploderte i sommer

Gjennom sommermånedene har salget av reker mer enn doblet seg sammenlignet med i fjor. Norske jordbær er også mer populære i år, med nesten dobbelt så mange solgte kurver. Også salget av moreller økte med 40 prosent og salget av vannmelon er doblet. Det melder REMA 1000. @REMA 1000

Arla Foods investerer

stort i Linköping

Arla Foods investerer 34,5 millioner euro i en ny produksjonslinje for skyr ved meieriet i Linköping, Sverige. Den nye produksjonslinjen skal primært produsere skyr for det svenske markedet, hvor etterspørselen til tider har økt kraftig de siste årene.

Den store interessen for skyr er drevet av den økende appetitten på proteinrike og fettfattige produkter. I 2024 ble skyr –lokalt kjent som kvarg – til og med kåret til årets mest trendy matvare i en undersøkelse utført av den svenske matvareforeningen Livsmedelsföretagen, skriver Arla Foods i en pressemelding.

– Jeg er veldig glad for å kunne annonsere denne store investeringen, som virkelig oppfyller alle kriteriene. Forbrukernes etterspørsel etter skyr er høy og økende. Våre svenske samvirke-

lagsmedlemmer er opptatt av å produsere med et lavere klimaavtrykk, og Arla har særlig ekspertise på å omdanne melken sin til proteinrike og smakfulle skyrprodukter. Med denne investeringen sikrer vi fremtidig vekst innenfor kategorien, sier David Boulanger, konserndirektør for Arlas forsyningskjede.

Arla Foods forventer at den nye produksjonslinjen vil være i drift i første kvartal 2028. Her vil den styrke meieriets rolle som et strategisk knutepunkt i Arlas svenske aktiviteter. @Arla Foods

Det er vi som jobber, som må kjenne prosessen, kvaliteten og sikre at produktene blir riktige.

Knut Norstrøm

Les mer om TINE Meieriet Trysil på side 8

Dansker drikker melk på grunn av smaken

En ny studie blant et representativt utvalg av dansker, utført av selskapet Dentsu for Dansk Mejeriforening, viser at smaken av melk og næringsverdien av melk er noen av de viktigste grunnene til at dansker drikker melk, skriver Dansk Mejeriforening på nettsiden sin.

Flertallet av respondentene bruker melk i hverdagen. 86 prosent sier at de drikker et glass melk, bruker melk på frokostblandingen eller bruker melk i matlaging, kaffe eller annet. Dette er en økning fra 2023, da 80 prosent sa at de bruker melk hver dag. 77 prosent av alle respondentene i undersøkelsen bruker melk minst én gang i uken, mens 44 prosent bruker melk hver dag. @Dansk Mejeriforening

Ny allianse i det internasjonale meierimarkedet

Bega Cheese og FrieslandCampina antas å stå bak et stort bud på en betydelig del av Fonterras virksomhet i Oseania.

En ny, mektig allianse har blitt dannet i det internasjonale meierimarkedet. I samarbeid med en nederlandsk meierigigant, som antas å være FrieslandCampina, har Bega Cheese lansert et felles bud på 2 milliarder australske dollar for en betydelig del av Fonterras forbruker- og matservicevirksomhet i Oseania, skriver Dairynews på nettstedet sitt.

Det dristige trekket signaliserer en betydelig endring i regionens landbrukssektor. Budet er rettet mot noen av de mest anerkjente meierimerkene som Anchor, Mainland, Western Star og Perfect Italiano, med mål om å kontrollere Fonterras virk-

somhet i Australia, New Zealand, SørøstAsia, Midtøsten og Afrika.

Mens Bega søker myndighetsgodkjenning fra den australske konkurransekommisjonen (ACCC), utgjør den pågående rettstvisten med Fonterra en betydelig hindring. Fonterra har nektet Bega tilgang til datarommet sitt, noe som forverrer kompleksiteten rundt «kontrollendringsklausulene» for Bega-merket.

Budet på 2 milliarder australske dollar er en stor utvikling med betydelige implikasjoner for det globale meierimarkedet, spesielt med juridiske og regulatoriske utfordringer som kan påvirke bunnlinjen. @Dairynews

Meieriprodukter står for nesten en femtedel av matvareeksporten

I 2024 utgjorde den totale danske matvareeksporten 150,8 milliarder kroner. Av dette utgjør meieriprodukter fra danske meierier 28 milliarder kroner. Dette tilsvarer 18,6 prosent av den totale matvareeksporten fra Danmark. Den største eksportkategorien er ost, som står for 56 prosent av eksportverdien for meieriprodukter, skriver Dansk Mejeriforening basert på Meieriindustrien 2024 i tall, som nettopp er offentliggjort av Dansk Mejeriforening og Landbrug & Fødevarer Sektor Mejeri. @Dansk Mejeriforening

Arla investerer stort i Holstebro

Arla-meieriet i Holstebro skal utvides med hele 6500 kvadratmeter, 2 nye produksjonslinjer og 50 nye heltidsansatte. Den totale investeringen beløper seg til hele 440 millioner kroner. Betydelig global vekst innen kremost har nå en positiv innvirkning på Arla Foods’ meieri på Hjermvej i Holstebro. Det er behov for ytterligere produksjonskapasitet for blant annet det kjente merket Arla BUKO, og derfor har toppledelsen nettopp godkjent en storinvestering på hele 440 millioner danske kroner (59,4 millioner euro) i Holstebro, skriver Arla i en pressemelding. @Arla Foods

PÅ BESØK HOS TINE MEIERIET TRYSIL:

Pultost, håndverk og et uutnyttet potensial i Trysil

– Velkommen tel øss i Trysil! En smilende og engasjert Knut Norstrøm tar imot Mat- og meieriposten ved inngangspartiet til TINE Meieriet Trysil.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Meieriet ligger vakkert til i Nybergsund, og selv om produksjonen i dag er liten, bæres en stor tradisjon videre. Her produseres én ting – men det med desto større stolthet: pultost.

En ost med røtter i Norges mattradisjon

Pultost regnes som en av de eldste ostene vi har i Norge – i slekt med gamalost, men med sine røtter både på Østlandet og Vestlandet.

Det var opprinnelig en gårdsost med stor variasjon. Smaken og utseendet kunne variere fra dal til dal, avhengig av hvem som ystet – og hvor det ble ystet.

– Dette er mat med både historie og næring. Dessuten er osten håndlaget. Vi burde klare å få flere til å få øynene opp for dette.

Vil ha skjørost tilbake

Knut har jobbet ved meieriet i 32 år og kjenner hver krik og krok. Han brenner for pultosten – men også for andre tradisjonsprodukter: – Vi har faktisk komplett utstyr stående klart for skjørostproduksjon, forteller han.

Skjørost var tidligere en del av sortimentet i Trysil, og Knut mener det er både faglig og økonomisk fornuftig å vurdere en gjenopptakelse:

– Skjørost har mange av de samme kvalitetene som pultost – mager, proteinrik og tradisjonsrik. Vi har kompetansen, vi har utstyret – og vi har lyst.

Folk vet altfor lite om hvor sunt dette produktet er.

Knut Norstrøm

Navnet kan ha opprinnelse i det danske ordet «pult», som betyr klump. I dag er det få igjen som produserer osten kommersielt. Trysil-meieriet er spesialisert på produktet – og har høstet både medaljer og anerkjennelse for kvaliteten.

Proteinrik og smaksrik – og fortsatt aktuell

Vi blir servert en kopp kaffe på meieriets spiserom – og selvsagt får vi også servert smaksprøver på pultost dandert på lefse og kjeks. Det smaker fyldig, syrlig og aromatisk – og veldig godt.

– Folk vet altfor lite om hvor sunt dette produktet er, sier Knut.

Han viser til at pultost har rundt 30 prosent protein, langt mer enn mange «proteinprodukter» som selges i dag.

Møt menneskene bak osten

Det lille produksjonsmiljøet i Trysil består av sju engasjerte ansatte, og stemningen er både uformell og faglig sterk. Her gjør man det meste selv – fra mottak av melk, til produksjon og pakking – og ikke minst vedlikehold.

Eli Merete Karlsmoen, med 36 år ved meieriet, jobber i dag med laboratorieoppgaver.

– Vi må være fleksible. Jeg liker at det er mange ulike arbeidsoppgaver. Pultost-favoritten min er Lillehammer-varianten!

Terje Øvergård jobber i pakkeriet. Han har vært ved meieriet i 15 år:

– Det er meningsfullt å jobbe med mat, og vi har et godt arbeidsmiljø. Men jeg skulle ønske flere spiste det vi lager.

Knut Norstrøm

ønsker velkommen til TINE

Meieriet Trysil!

Foto: Ottar

Olden

Ole J. Sørli, opprinnelig fra Finnmark og med bakgrunn som kokk, har jobbet her i 15 år.

– Det gir mening å lage et produkt med røtter i norsk matkultur. Flere burde vite om det.

Store endringer

Liv Tannåneset har vært i meieriet i hele 40 år og har sett store endringer.

– Vi laget både brunost, melk og smør før. Nå er vi færre, og det krever at alle er fleksible. Men det har vært en veldig god arbeidsplass – og kollegaene betyr alt.

Robert Bergestad, som har bakgrunn fra kjøttindustrien, har jobbet her i åtte år.

– Jeg trives med kombinasjonen av matfag og tradisjon. Og favoritten? Løiten, selvfølgelig – jeg er jo fra Løten!

Erland Fallet har ansvaret for vedlikehold.

– En del av utstyret er gammelt, men det fungerer fint så lenge vi tar vare på det. Godt vedlikehold er avgjørende for jevn produksjon.

Slik lages pultosten – steg for steg

Produksjonen av pultost er en prosess med mange manuelle ledd.

Vi får en grundig gjennomgang av prosessen med Knut.

Skummet melk fra TINE Brumunddal ankommer meieriet 1–2 ganger i uka. Melken behandles og styres via prosesstyringssystemet SattLine.

Melka syrnes med spesialkultur i ystetanker i cirka ett døgn. Deretter går ystemelka over til oppvarming og bearbeides i en dekanter som skilles ostestoff og myse, noe som gir riktig tørrstoffinnhold.

Knut Norstrøm byr Mat- og meieriposten på smaksprøver på pultost. Foto: Ottar Olden

Eli Merete Karlsmoen. Foto: Ottar Olden

Robert Bergestad. Foto: Ottar Olden

Massene overføres til spesialbygde vogner, og ostekornene tilsettes en spesialutviklet gjæringskultur fra NMBU. Den gjæres i 5–6 døgn, der den vendes regelmessig. Etter gjæring tilsettes karve og salt.

Osten går så over i modningslageret, der den står i minst tre uker. Klassifisering gjøres før videre blanding og pakking – for å sikre riktig smak og karakter i de ulike variantene

– Det er mye håndverk her. Hver batch vurderes og blandes ut fra lukt, smak og farge. Det er vi som jobber, som må kjenne prosessen, kvaliteten og sikre at produktene blir riktige, sier Knut.

En samlet stolthet og tro på fremtiden På spiserommet møtes hele gjengen til pause. Det

Pultost er en ur-ost med røtter fra før vikingtiden. Nå produseres den for TINE i Trysil. Foto: Ottar Olden

Foto: TINE

Produksjonen av pultost er en prosess med mange manuelle ledd. Foto: Ottar Olden

er både latter og engasjement – og en felles forståelse av produktets verdi.

– Dette er en ur-ost med røtter fra før vikingetiden. Den har alt: smak, protein og tradisjon – og den lages med håndverk, sier en av de ansatte.

– Den burde få mer plass i butikkene. Dette er ekte norsk mat!

Anleggssjef Astrid

Vi har også vært i kontakt med Astrid Wangensteen, som til daglig er anleggssjef for meieriet Hun ble spurt om hva hun vil trekke frem om TINE Meieriet Trysil, produktene og ikke minst de som jobber de.

– Det er en ekstremt dyktig og erfaren gjeng. Det er så gøy å være på anlegg og jobbe med folk som er så engasjert i det de gjør. Det sitter i fingerspissene, og det er ingen andre i hele landet

som kan pultost så godt som dem. Hele Trysilgjengen er en JA-gjeng – de er helt supre, sier Wangensteen.

Hun mener det er én ting alle bør vite:

– Pultost er en smakfull matvare som flere burde teste. Dessuten er det sunt! Den er rik på protein og lav på fett. Pultostproduksjon er en spennende kombinasjon av kulturarv, håndverk og industri. Det er ikke hvem som helst som kan produsere dette, på samme, gode måten som Trysil gjør det.

Hun mener at meieriet har en viktig rolle som produsent av et stykke kulturarv.

– Jeg skulle ønske at flere fikk øynene opp for denne osten slik at den kunne vokse, slik den fortjener. Det er en fantastisk proteinkilde og kan fungere som mye mer enn et pålegg. Når det er

Liv Tannåneset. Foto: Ottar Olden

Terje Øvergård. Foto: Ottar Olden

Ole J. Sørli. Foto: Ottar Olden

Pultostproduksjon er en spennende kombinasjon av kulturarv, håndverk og industri.

Astrid Wangensteen, anleggssjef

sagt, ønsker vi oss likevel veldig gjerne produksjon av andre og flere produkter til Trysil. Skjørost har vi produsert før, og det gjør vi jo gjerne igjen.

Takk for gjestfrihet – og en påminnelse om verdier

Mat- og meieriposten takker for at vi fikk komme på besøk og få et lærerikt innblikk i et lite, men viktig fagmiljø i norsk meieriindustri. I Trysil lever både kunnskapen og stoltheten – og her finnes både produkt og folk som fortjener mer oppmerksomhet.

Pultosten er mer enn et nisjeprodukt – den er et stykke levende kulturhistorie.

TINE Meieriet Trysil

• Bygget i 1928.

• Har tidligere produsert smør, brunost, skjørost, konsummelk og ternet salatost.

• I dag kun pultostproduksjon.

• Rundt 70 tonn pultost produseres årlig.

• Mottar ca. 1 million liter skummet melk fra TINE Brumunddal.

• Tre varianter:

- TINE Pultost Løiten (størst volum)

- TINE Pultost Hedmark

- TINE Pultost Lillehammer

• Syv ansatte med bred kompetanse.

• Kombinasjon av avansert prosesstyring og tradisjonelt håndverk.

TINE Meieriet Trysil. Foto: Ottar Olden

Blandebatterier for industrien

KJØLETEKNISK LEDER

TERJE MAGNUSSEN – DIPLOM-IS

I løpet av disse årene har det aldri vært driftsmessige problemer med TerJans rustfrie blandebatterier, som også er 100% vedlikeholdsfrie og gir samtidig store vannmengder. “ „

TerJans norskproduserte blandebatterier har en historie hos oss på over 30 år. Våre første innkjøp går så langt tilbake som til 1986, og i dag har Diplom-Is 60 blandebatterier som er i daglig drift i fabrikken.

Blandebatterier

Terjans rustfrie blandebatterier er vedlikeholdsfrie og gir store vannmengder. Leveres også som blanding for damp og kaldtvann

DAMP/KALDTVANN

DAMP/VARMT-/KALT-VANN VARMT-/KALDT-VANN

NRF nr.: 445 2203 1/2” NRF nr.: 445 2206 1/2”

NRF nr.: 445 2223 3/4”

Tekniske data

Rustfritt stål

NRF nr.: 445 2209 1/2”

NRF nr.: 445 2229 3/4”

Innganger: 1/2” 3/4”

Enkel betjening Utganger: 3/4” 1”

Minimalt støynivå Arb.trykk: 10 bar 10 bar

Ingen pakninger Temp.: 180°c 180°c

Ingen lekkasjer Tilb.slg.ventil: 3/4” 1″

Vedlikeholdsfritt Senter-vegg:

Energisparende Senter-sent.:

TERJAN

Ole Deviks Vei 16 B 0666 OSLO

Telefon: 22 65 53 30

E-post: terjan@terjan.no www.terjan.no

Ny doktorgrad om faktorer som påvirker kvaliteten på geitemelk

Doktorgradsarbeidet til Francesca Desidera utforsker dynamikken i somatisk celletall (SCC) hos norske melkegeiter og dens effekt på sammensetning og koagulasjon.

av: Tonje Lindrup Robertsen, NMBU

Målet med forskningen var å undersøke hvordan SCC varierer i norsk geitemelk, hva som påvirker disse variasjonene, og hvordan SCC innvirker på melkens kvalitet og koaguleringsegenskaper. Her svarer hun på fire spørsmål om forskningen sin.

Hvorfor er det viktig å forske på dette temaet? Somatiske celler (SCC) brukes i meieriindustrien for å vurdere melkens kvalitet og jurhelse. I kumelk er høye SCC-nivåer ofte tegn på infeksjon, men i geitemelk påvirkes SCC av flere faktorer, som laktasjonsstadium og sesongvariasjoner. Det finnes ingen klare grenseverdier for hva som er et «normalt» SCC-nivå for geitemelk, og det er uklart hvordan SCC påvirker melkens sammensetning og egenskaper. Dette gjør det vanskelig for bønder og meierier å bruke SCC som en indikator for melkekvalitet og prosessering.

Hva var målet med arbeidet?

Målet med denne forskningen var å undersøke hvordan SCC varierer i norsk geitemelk, hva som påvirker disse variasjonene, og hvordan SCC innvirker på melkens kvalitet og koaguleringsegenskaper. Ved å studere både én enkelt geitebesetning gjennom en hel laktasjon og flere gårder i ulike sesonger, skulle arbeidet bidra til økt kunnskap om hvordan SCC kan brukes som en kvalitetsindikator i geitemelkproduksjon.

Hvilke funn har du gjort?

• SCC i geitemelk varierer betydelig gjennom laktasjonen, med høyest nivåer i beitesesongen og sent i laktasjonen.

• Høye SCC-nivåer var knyttet til endringer i melkens sammensetning, som økte nivåer av frie fettsyrer, natrium og klorid, samt redusert laktose- og kaseininnhold.

• SCC og laktasjonsstadium påvirker melkens evne til å koagulere – høye SCC-nivåer fører til lengre koagulasjonstid, svakere koagelfasthet og økt proteolyse.

• Det er store forskjeller i SCC-nivåer mellom gårder, selv med lignende driftspraksis, noe som tyder på at lokale forhold har stor betydning.

• Høye SCC-nivåer var ofte assosiert med økt bakterieinnhold i melken, men sammenhengen var ikke lik på alle gårder, noe som viser at SCC alene ikke alltid er en god indikator for infeksjon i geitemelk.

Hvilken betydning kan forskningsarbeidet ditt få for fagområdet, og for en større sammenheng? Denne forskningen utfordrer den tradisjonelle bruken av SCC-grenser fra kumelk for å vurdere kvaliteten på geitemelk. Funnene viser at SCC i geitemelk er sterkt påvirket av fysiologiske og miljømessige faktorer, og at en artsspesifikk til-

Foto: Alexander Benjaminsen / NMBU

nærming er nødvendig. Resultatene gir grunnlag for bedre overvåking av melkekvalitet i geitenæringen, mer presise kontrollrutiner og optimalisering av meieriprosessering. I en større sammenheng kan dette bidra til bedre melkeprodukter, økt bærekraft i geitemelkeproduksjonen og mer kunnskapsbaserte beslutninger for bønder, meierier og myndigheter.

Francesca Desidera har forsket på somatiske celler i norsk geitemelk og deres innvirkning på kvaliteten.

Foto: Privat

Francesca Desidera

• Har tidligere studert:

- Master degree in Food Science and Technology (Universitetet i Padova, Italia)

- Bachelor degree in Safety and Hygiene of Food Products (Universitetet i Padova, Italia)

• Hun er fra Italia.

• Har nå skrevet doktorgrad ved NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap hos forskergruppen SciFood.

• Tittel på avhandlingen på norsk og engelsk:

- Somatiske celler i norsk geitemelk og deres innvirkning på kvaliteten

- Somatic cell counts and their impact on Norwegian goat milk quality

– TINE må være verktøyet som virker for melkebonden!

Rolf Øyvind Thune tok i år over som styreleder i TINE, med begge beina planta på jorda – og blikket rettet mot framtida. Mat- og meieriposten møter Rolf Øyvind på hovedkontoret i Oslo, selvsagt med et TINE-produkt i hånda.

av: Ottar Olden

Ottar Olden

Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Da Rolf Øyvind Thune tidligere i år ble valgt til ny styreleder i TINE, markerte det et skifte etter seks år med Marit Haugen ved roret. Haugen etterlater seg et TINE i god utvikling – med solide resultater, ny strategiplan og styrket posisjon i markedet. Nå skal Thune, som har lang fartstid i organisasjonen, ta stafettpinnen videre.

– Jeg går til oppgaven med stor ydmykhet, men også med et sterkt engasjement. TINE er noe mer enn et selskap – det er selve verktøyet som melkebonden har for å skape verdi av det vi produserer. Det forplikter, sier han.

Røtter i jorda – og blikk for samvirket Thune driver gård i Østfold, nærmere bestemt i Rakkestad. Gården har vært i familien i tre generasjoner, og har med årene utviklet seg til en moderne drift med både melk og korn.

– Vi disponerer 1100 mål dyrkbar jord og en melkekvote på 565 000 liter. Det har vært en gradvis utvikling, med utvidelser og investeringer som en naturlig del av hverdagen. Jeg kjenner på kroppen hva det vil si å drive effektivt og samtidig møte nye krav og forventninger, forteller han.

ved Steinkjer før jeg tok to år på Norges Landbrukshøgskole, nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Organisasjonsarbeid kom tidlig inn i bildet – først i Bondelaget, og så i TINElokallaget i 2008. I 2012 kom jeg inn i TINE Meieriet Øst, og tre år senere inn i konsernstyret i TINE.

Han har vært med på mye – og mener det er viktig å forstå at styrerommet i TINE ikke er fjernt fra fjøset.

– Det handler i bunn og grunn om det samme: Å ta ansvar, gjøre jobben ordentlig og sørge for at det vi gjør gir resultater. I TINE skal vi levere på vegne av eierne – og for å få til det, må hele organisasjonen alltid være i utvikling.

Strategi for framtida – med melka i sentrum

Thune trekker spesielt fram konsernets overordnede strategiplan, «Impact 2030», som rettesnor for det videre arbeidet.

Bildet t.h.: Rolf Øyvind Thune er ny styreleder i TINE. Han er til daglig melkebonde i Rakkestad. Foto: Ottar Olden

Men engasjementet hans har aldri stoppet ved fjøsdøra. Allerede som ung bonde hadde han blikket rettet mot både økonomi, politikk og organisasjon. – Jeg hadde to år på Tomb Landbruksskole og senere et opphold ved Høgskolen i Nord-Trøndelag

– Strategien er ambisiøs, og det skal den være. Vi skal vokse, utvikle oss, få flere bein å stå på og samtidig være tro mot vårt samfunnsoppdrag. Melka skal fortsatt være kjerneproduktet vårt – det er utgangspunktet for alt. Men vi må også skape større verdi av hele melka, blant annet gjennom ferdigmat og ny produktutvikling. Og vi må lykkes internasjonalt, ikke minst i Sverige og deler av Asia hvor vi allerede har en fot innenfor.

Han mener det er viktig å kombinere langsiktig retning med evne til å justere underveis.

– Verden endrer seg raskt. Vi må være lydhøre og fleksible. Samtidig må vi ha en tydelig kurs, og den har vi nå.

Tradisjon og innovasjon – ikke motsetninger

Som leder er Thune opptatt av balanse – mellom drift og utvikling, mellom tradisjon og innovasjon.

– TINE har vært med på å bygge den norske matidentiteten. Vi skal fortsette å være en kultur- og tradisjonsbærer. Det betyr likevel ikke at vi skal stå stille. Vi må hele tiden fornye oss for

å møte forbrukernes ønsker og forventninger. De klassiske merkevarene våre skal styrkes, samtidig som vi utvikler nye konsepter som fenger den neste generasjonen.

Det gjelder også bærekraft, som han mener vil prege alle deler av verdikjeden i økende grad.

– Bonden spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Metanhemmere i fôret, bedre gjødselhåndtering og riktig fôring er konkrete tiltak som gir effekt. Kua er allerede en sirkulær ressurs – og så er det jo slik at vi kan gjøre alt bedre med ny kunnskap og

TINE har vært med på å bygge den norske matidentiteten. Vi skal fortsette å være en kultur- og tradisjonsbærer.

Rolf Øyvind

Som ny styreleder ønsker

Thune å bidra med det han beskriver som et «lyttende og løsningsorientert lederskap». Foto: Ottar Olden

Thune

teknolog. Kontinuerlig forbedre drifta på gården, som også kjennetegner den norske bonden, blir alltid viktig.

Geopolitikk, beredskap og samfunnsansvar I en urolig tid, der krig og global usikkerhet påvirker både råvaremarkedet og forsyningskjedene, mener Thune det er viktigere enn noen gang å styrke norsk matproduksjon.

– Situasjonen i Europa og resten av verden viser hvor sårbare vi kan være. Derfor må vi tenke beredskap – og da er TINE helt sentral. Vi har logistikken, kapasiteten og fagkompetansen. Men vi trenger også tydelige rammevilkår fra myndighetene. Tollvernet må bestå, foredlingskompensasjonen må styrkes – og ikke minst må vi sikre at markedsregulatorrollen ikke svekkes.

Han peker på at det er denne rollen som gjør det mulig å hente melk i hele landet – og som sikrer at produksjonen ikke bare konsentreres i enkelte regioner.

– TINE skal være til stede overalt. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag – og det må vi holde fast ved. Samtidig må vi også ha rammevilkår som gjør dette mulig.

Samspill som drivkraft

Thune snakker varmt om TINEs tradisjon for partssamarbeid – og ønsker å styrke det videre.

– Vi må bygge på tillit, dialog og respekt. Det er mange ulike roller og perspektiver i et konsern som TINE, men til syvende og sist har vi et felles mål. Jeg ønsker at alle ansatte skal kjenne på stolthet – og forstå verdien av det vi er med på. Det er ikke «bare» å jobbe i TINE. Det å videreforedle norsk melk til kvalitetsprodukter som folk stoler på, har også en verdi.

Han er dessuten opptatt av å skape godt samspill i styret, både som eier- og ansattrepresentanter.

– For meg er det viktig at alle føler eierskap til retningen vi setter. Det handler ikke bare om å fordele roller, men om å skape en kultur for åpenhet og framdrift. Dette gjelder for alle som har en tilknytning til TINE.

Kompetanse og rekruttering

TINEs meierifaglige kompetanse beskriver han som både en styrke og et ansvar.

– Vi sitter på et unikt fagmiljø, og det må vi videreutvikle. Vi må være attraktive som arbeidsgiver, og vi må være tydelige overfor unge som vurderer karriere i matindustrien. Mat er viktig –

og det kommer det alltid til å være. Vi bør løfte det meningsfulle det er å jobbe med mat, i tillegg til å få frem karrieremulighetene som finnes. Matindustrien gir muligheter.

Han mener også TINE må spille en aktiv rolle i utviklingen av utdanningsløpene innenfor mat og teknologi.

– Vi samarbeider allerede godt med blant annet NMBU og flere fagskoler. Men vi må hele tiden spørre: Kan vi bidra mer? Kan vi åpne opp? Kan vi gjøre det enklere å se mulighetene?

I en tid der mange i bransjen uttrykker bekymring for at den meierifaglige kompetansen i TINE svekkes, er det naturlig å spørre hvordan konsernet skal sikre og videreutvikle denne kjernekompetansen. Selv om dette ikke er Thunes eget fagfelt, er han tydelig når det gjelder betydningen av å ha solid faglig forankring.

– Det er ikke min rolle å gå inn i de faglige detaljene, men som styreleder er det helt klart at TINE til enhver tid må ha både den beste og den riktige kompetansen på plass – også innen meierifaget, sier han.

Lederskap med lyttende kraft

Som ny styreleder ønsker Thune å bidra med det han beskriver som et «lyttende og løsningsorientert lederskap».

– Jeg tror på å lytte, involvere og søke løsninger.

Dessuten tror jeg på å holde tempoet oppe. Vi må ha framdrift – og vi må ta vare på engasjementet rundt TINE. Det er faktisk en av våre største styrker: Folk bryr seg.

På spørsmål om hva som inspirerer ham mest, er svaret klart:

– At TINE betyr så mye – for så mange! Det motiverer meg, og det forplikter.

Han håper også at flere unge vil engasjere seg i samvirket, enten som tillitsvalgte eller fagpersoner.

– Mitt råd til ansatte og eiere? Vær nysgjerrig.

Lær litt hver dag. Våg å engasjere deg. Og husk at det vi gjør – det er viktig. Mat går aldri av moten.

Det vil alltid være avgjørende.

Mat- og meieriposten takker for samtalen med den engasjerte styrelederen i TINE, Rolf Øyvind Thune, det blir spennende å følge med på hvordan han setter sine spor i konsernet.

Jeg tror på å lytte, involvere og søke løsninger.

Rolf Øyvind Thune

Det tar aldri slutt

av: Trygve Eklund

Litterært utgangspunkt

I en historisk roman om tidlig 1600-tall, i sin tid feilaktig tilskrevet B.S. Ingemann (1789–1862), forekommer visstnok følgende replikk: «Herre Konge, skal da denne tredveårskrig aldri ta slutt?» Denne uoverveide overføringen av forfatterens viten til romanpersonen lar seg dessverre ikke tilpasse en mer moderne versjon, som for eksempel: «Herregud, skal da denne 50-årige matalarmen1 aldri ta slutt?» For i motsetning til 30-årskrigen fremstår ikke matalarmismen som en periode utstyrt med en sluttdato. Sant å si ser det ut til at uendeligheten vinker i det fjerne, for nå kommer det nesten daglige alarmer. Ikke bare ruller bølgen om ultraprosessering, hvor det for første gang er et kriterium blant mange andre hvorvidt maten er fremstilt industrielt i ond hensikt, nemlig for å lure forbrukerne, eksempelvis i form av fristende innpakninger2. Tankelesning som en del av matkategorisering er blant de tingene vi lar ligge denne gangen, likeledes flere detaljer om alarmhistorikken og litterære koblinger. Nei, nå skal vi ta for oss noe som helt konkret peker i retning av uendeligheten, nemlig konsekvensen av alle alarmisters nødhavn når alarmstyrken trenger påfyll. Denne nødhavnen heter «cocktaileffekten».

Cocktaileffekten

Det dukker stadig opp nye risikofaktorer koblet til alarmindustrien, som lever sitt liv i nøye kobling til matindustrien, med assosierte støttespillere i form av nettets mange influensere. Hver gang et kjemisk stoff – eller for den saks skyld enhver type risiko – får tabloide overskrifter, kommer som regel myndighetene med beroligende opplysninger om grunnleggende undersøkelser samt henvisning til at eventuelle skadevirkninger har mye med dosen å gjøre. Vi nevner i denne sammenhengen at vanlig bordsalt er livstruende i

1 Det begynte for alvor rundt 1970.

2 Vi tuller ikke, dette er helt sant.

doser fra 25 til 200 gram. Men hvis 100 % dør av for eksempel 250 gram, betyr ikke det at én prosent dør av 2,5 gram. Slike beroligende fakta roer likevel ikke ned alarmistene, for vi mangler jo undersøkelser av hvordan ulike stoffer virker selv i veldig lave doser, hvis de blandes sammen. Dette kalles cocktaileffekten. Den trekkes frem også av tilsynelatende høyt kvalifiserte mediaglade forskere. Så la oss se litt på hva som skal til hvis vi ønsker å teste cocktaileffekten av en rekke stoffer. Regneøvelser følger.

Regneøvelser, samvirke av stoffer

La oss innledningsvis nevne at svartpepper inneholder 32 kreftfremkallende stoffer, og at kaffe inneholder mer enn 1600 stoffer som ikke er undersøkt. Hva skulle man gjøre for å teste alle mulige kombinasjoner av slike omfattende stoffgrupper?

Vi begynner med et enkelt tenkt eksempel, nemlig det beskjedne opplegget å teste alle kombinasjoner av tre stoffer, og med tre ulike konsentrasjoner av hvert stoff, og med ti forsøksdyr (mus) i hver test. Da har vi for det første:

A) 3 tester, 1 for hvert stoff

B) 3 tester av parkombinasjoner: stoff 1+2; stoff 1+3; stoff 2+3

C) 1 test av trippelkombinasjon: stoffene 1+2+3

D) 1 test uten noen stoffer som kontroll

I alt blir dette 8 testvarianter. Med tre ulike konsentrasjoner av hvert stoff øker antallet tester til følgende:

A) 9 tester

B) 27 tester

C) 27 tester

D) 1 test

Summen blir altså 64 ulike tester. Med 10 mus i hver test trenger vi altså 640 mus.

Trygve Eklund Skribent

Øker vi opplegget til å dreie seg ikke om tre, men om fem stoffer, blir resultatet at vi må ha nærmere 4000 mus. Skulle vi følge de mest iherdige cocktailtilhengerne og teste de ca. 1600 utestående enkeltstoffene i kaffe, trenger vi ut fra våre grovkalkyler over tre millioner mus. Og dette var altså med ett næringsmiddel som eksempel.

Noen vil ut fra dette skjønne at tanken på omfattende testing av cocktaileffekten – og husk at vi har brukt et veldig enkelt oppsett i våre eksempler – for lengst har forlatt virkeligheten. Satsing på cocktaileffekter for å få spalteplass og forskningsstøtte er derfor å bevege seg ut i en fantasiverden av uendelighet.

Det er trøst å hente

Istedenfor et grenseløst testopplegg kan man satse på epidemiologi. Den har riktignok sine svakheter, men kan likevel gi brukbar veiledning. Da viser det seg at hverken svartpepper eller kaffe er kreftfremkallende. Hva så med sprøytemidler, et populært skremmetema? Her gjorde den kjente biokjemikeren Bruce Ames3 en pionerinnsats og viste at 99,99 % av plantevernmidler (målt som vekt av inntatt stoff) i maten hos amerikanere hadde opphav fra naturen selv, nemlig i form av planters naturlige forsvarsmekanismer. Det var heller ikke merkbar forskjell mellom menneskeskapte sprøytemidler og naturens egne kjemikalier. Her er det mye å skrive om – mer trøst neste gang, for noe tar aldri slutt!

Jubilanter

September

Jan Olav Sætre, Balders veg 7, 7602 Levanger, fyller 50 år 9. september

Øyvind Sundfør, Alv Schiefloes vei 39, 7058 Charlottenlund, fyller 50 år 10. september

Terje Mosæther, Hestenga 8, 2320 Furnes, fyller 60 år 10. september

Ingeborg Flornes, Hjorteveien 18, 4323 Sandnes, fyller 60 år 12. september

Elitsa Yordonova, Riarveien 31, 4326 Sandnes, fyller 40 år 15. september

Jose Lemus, Kruså 1, 4365 Nærbø, fyller 80 år 17. september

Håvard Flage, Skoddevarre 15, 9518 Alta, fyller 60 år 20. september

Bjørn Norheim, Stadsingeniør Dahls gt. 56, 7068 Trondheim, fyller 70 år 25. september

Martin Jørgensen, Røsliveien 329, 2542 Vingelen, fyller 40 år 30. september

Oktober

Kristen Helge Kleppe, Nyvollvegen 2, 6826 Byrkjelo, fyller 70 år 9. oktober

Anita Kristiansen, Hestenga 8, 2320 Furnes, fyller 50 år 14. oktober

Jonny Olsen, Synner 12, 2560 Alvdal, fyller 50 år 15. oktober

Ole Aae, Møllegata 9, 7650 Verdal, fyller 90 år 19. oktober

Lise Helland, Langholvegen 2, 4345 Bryne, fyller 30 år 23. oktober

Taimi Soom, Breidablikk 15, 4325 Sandnes, fyller 40 år 23. oktober

Svein Esten Bekken, Liljevegen 7, 4350 Kleppe, fyller 60 år 27. oktober

Wenche Romuld Krekvik, Strandvegen 1013, 6490 Eide, fyller 60 år 31. oktober

November

Annette Molvær, Stor-Olavegen 2, 6006 Ålesund, fyller 50 år 6. november

Bjarne Harand, Bjørkelundvn. 8, 2380 Brumunddal, fyller 85 år 10. november

Berit Ellefsplass Sørland, Bjørkevegen 29, 6826 Byrkjelo, fyller 60 år 11. november

Anne Lise Winge, Finnes vei 5, 1440 Drøbak, fyller 60 år 19. november

3 Han som utviklet Ames-testen, en forenklet mikrobiologisk måte for å teste mulig kreftfremkallende virkning av stoffer.

Pål Olav Flatjord, Stokkbekken 25, 7048 Trondheim, fyller 60 år 24. november

1955

Frykt for melkemangel

I alle samfunnslag er det en utbredt frykt for at den nåværende prispolitikk kan føre til melkemangel. Spørsmålet ble blant annet drøftet på Norges Husmorforbunds landsmøte i Skien, og det ble uttalt at melkeprisen måtte opp hvis en skulle unngå melkerasjonering til høsten.

Krig mot fluene

Det er kommet flere nye midler mot fluebekjempelse på markedet. De nye midler inneholder tiofosfor som har vist seg å være meget effektivt i kampen mot fluene. Gas-strimler innsatt med tiofosfor henges opp i taket i fjøset, og resten besørger fluene selv. Men tiofosfor er også giftig for mennesker og dyr, og det er derfor svært viktig at en følger bruksanvisningen under opphengningen.

Bondekvinner på meieribesøk

Medlemmer av bondekvinnelagene i Sunndal og Øksendal har vært på besøk i Sunndal Meieri og Nordmøre og Romsdals Slakteri. Ved besøket ble bondekvinnene invitert til middag hos de to bedrifter.

Medlemmer av bondekvinnelagene i Eide, Nås og Øyen samt Strand har vært på besøk ved Nordmøre Meieri i Kristiansund N. Etter besøket ble det servert kaffe og smørbrød.

Bondekvinnene i Kvam har vært på besøk ved Kne Meieri der meieribestyrer Odin Granhus viste rundt. Etter omvisningen ble det servert kaffe og smørbrød.

Forhøyes melkeprisen?

På Norsk Bonde- og Småbrukarlags årsmøte ble det slått sterkt til lyd for en forhøyelse av melkeprisen til produsentene. Landbruksministeren var til stede og erklærte, ifølge avisreferatene, at han var enig i dette. I en samtale med Morgenbladet uttaler finansministeren at det ikke kan bli tale om vanlige prisforhandlinger, da jordbruksavtalen fremdeles står ved makt, men departementet kan være villig til å forhandle om visse justeringer.

Industri som pynter

Kyrksæterøra er på vei til å bli de vakre byggverks by. Vel er det mye gammelt, og mye som ikke akkurat gjør krav på å være stedets pryd. Likevel har en del av den gamle bebyggelse sin sjarm. I de senere år er det kommet opp en del nye bygg. De har så fin form og rene linjer at de bent fram vekker oppsikt blant dem som kommer til stedet for første gang eller etter års fravær.

Det er mye vakkert i boliger. Likevel synes det som om meieriet (Hemnes Meieri) skal reise av sted med førsteprisen når det gjelder rene linjer, harmonisk utforming og bruk av farger, skriver Arbeider-Avisa. Å se et industrikompleks så vakkert utformet er sannelig noe av en opplevelse. Det er ikke noe en snubler over hver dag. Og de som steller der, har forstått hva de har fått å ta vare på, for rundt bygningene rådde den samme rolige stil, det samme avstemte hele som selve byggverket representerer.

Falt mot meierigulvet

En dansk meierist, Ingvald Fritz Rasmussen, som i sommer har vært feriehjelp ved Fredrikshald Meieribolag, ble forleden funnet bevisstløs på gulvet i meieriet. Han blødde rundt bakhodet og hadde antakelig falt mot gulvet på grunn av et illebefinnende. Ingen var til stede da ulykken hendte. Han ble straks kjørt til sykehuset hvor det opplyses at han har fått hjernerystelse og et kutt i bakhodet.

Chiagrøt

Tid: over 60 min

Fremgangsmåte: enkel

Porsjoner: 2

Prøv denne superenkle og næringsrike chiagrøten laget på kun to ingredienser.

Ingredienser:

• 3 dl melk (bruk gjerne smaksatt melk, f.eks. lettmelk med vaniljeeller sjokoladesmak)

• 6 ss chiafrø

• Topping: kokosflak og bær

Fremgangsmåte:

• Bland sammen melk og chiafrø i en bolle.

• La stå i kjøleskap natten over eller i minst 6 timer.

• Topp grøten med kokosflak og bær

Ernæringsrådgiverens tips:

Grøt laget på melk gir deg påfyll av flere næringsstoffer kroppen trenger.

Kilde: Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter

Etterspørselen etter protein gir flere jobber på TINE Frya

Salget av proteinrike meieriprodukter forsetter. Det merkes godt på TINEs anlegg på Frya, hvor økt salg gjør at det nå skal ansettes 17 nye medarbeidere – en bemanningsøkning på 10 prosent.

TKontaktperson: Sigrid Svanborg, anleggssjef

Telefon: 996 96 138

E-post: sigrid.svanborg@tine.no

INE Frya produserer blant annet cottage cheese, gresk yoghurt og YT® proteinyoghurt. Det er produkter som mange forbrukere har fått øynene opp for de siste årene. Ifølge tall fra NielsenIQ har salget av cottage cheese økt med 76 prosent de siste to årene, mens YT® proteinyoghurt har økt med 193 prosent og gresk yoghurt med hele 276 prosent.

– Forbrukerne ønsker seg proteinrike produkter. Det er de som styrer utviklingen, og vi gjør vårt for å dekke etterspørselen, sier Sigrid Svanborg, anleggssjef ved TINE Frya.

For å øke produksjonen av cottage cheese har TINE allerede investert 25 millioner kroner i anlegget på Frya, og nå styrkes laget med flere nye ansatte for å holde hjulene i gang. Med 17 nye

stillinger – hvorav 11 er operatører i produksjonen – vil anlegget gå over til døgnproduksjon på cottage cheese-linjen og utvide yoghurtproduksjonen til sju dager i uken. I tillegg ansettes det flere på vedlikehold, lager, kantine og forbedringsarbeid for å støtte opp om den utvidede driften.

– Det er veldig positivt at vi får økt bemanning. Det betyr mer stabil drift, økt kapasitet og ikke minst at vi kan tilby flere arbeidsplasser her på Frya. Det er bra både for oss som jobber her, for lokalsamfunnet – og for TINE, avslutter Svanborg.

Kilder: NielsenIQ ScanTrack. Produkter: Tine YT, Tine Yoghurt og Tine Cottage Cheese. Marked: Grocery Total. Periode: Latest 52 Wks – w/e 18/05/25, YA, 2YA. Facts: Sales (KG/L). Siste periode i databasen: w/e 18/05/25. (Copyright©NielsenIQ)

TINEs anlegg på Frya. Foto: TINE

Redusert omsetningsavgift for melk og egg – økt maksimal omsetningsavgift for korn

Landbruks- og matdepartementet fastsatte den 26. juni redusert omsetningsavgift for melk og egg samt økning i maksimal omsetningsavgift for korn, erter og oljefrø. Fastsettelsen er i tråd med forslag fra Omsetningsrådet.

av: Regjeringen.no (pressemelding)

Maksimalsatsen for omsetningsavgift

på korn, erter og oljefrø for kornåret 2025–2026 økes til 7,5 øre per kg. Endelig sats blir fastsatt av Omsetningsrådet i august, basert på avlings- og forbrukssituasjonen.

Omsetningsavgiften på melk reduseres med 3 øre per liter, til 9 øre per liter fra 1. juli 2025. Avgiften har det siste året vært høy på grunn av bortfall av overproduksjonsavgift i 2024.

For egg viser prognosene fortsatt noe underdekning av norske egg. Det vil derfor ikke være nødvending å gjennomføre tiltaket med redusert verpeperiode, som lå i opprinnelig budsjett. Omsetningsavgiften kan følgelig reduseres med 10 øre, til 80 øre per kg fra 30. juni.

Omsetningsavgiftene fra 1. juli 2025 blir etter dette:

Ku- og geitmelk 9 øre/liter

Kjøtt av storfe og kalv maks 5,00 kr/kg

Kjøtt av sau og lam maks 2,50 kr/kg

Svinekjøtt maks 2,50 kr/kg

Egg (fra 30. juni) 0,80 kr/kg

Kjøtt av kylling 26 øre/kg

Kjøtt av kalkun 26 øre/kg

Korn og oljefrø maks. 7,5 øre/kg

Omsetningsavgift

Omsetningsavgiften er en avgift som legges på produsentenes salgsproduksjon, og som går inn i fondet for omsetningsavgift. Avgiften blir brukt til å fremme omsetningen gjennom finansiering av markedsbalansering, faglige tiltak og opplysningsarbeid.

Økning i salget av økologiske produkter

Salgsøkningen for økologiske produkter i dagligvaremarkedet i 2024 ble 7,8 prosent. For andre salgskanaler var det en lignende utvikling.

av: Landbruksdirektoratet (pressemelding)

Den nye rapporten fra direktoratet gir en oversikt over produksjon og omsetning av økologiske jordbruksvarer i 2024. Her presenteres tall og utviklingstrekk for norskprodusert økologisk korn og kraftfôr, melk og meieriprodukter, kjøtt og egg samt frukt og grønt. Rapporten presenterer også utviklingen i omsetning av økologiske matvarer i forskjellige forbrukermarkeder.

Blandet utvikling for norsk produksjon

Her er noen hovedtrekk for økologisk jordbruksproduksjon i Norge det siste året:

• Produksjonen av økologisk korn anslås å øke med ca. 7 prosent i sesongen 2024—2025 sammenlignet med forrige sesong.

• Totalomsetningen av økologisk kraftfôr økte for første gang siden 2021.

• I 2024 ble det levert 43,6 mill. liter økologisk melk, en økning på 4,4 prosent fra året før.

• Det var marginal nedgang i produksjonen av økologisk kjøtt.

• Produksjonen av økologisk fjørfe økte til 640 tonn i 2024, en økning på 1,3 prosent fra 2023.

• Produksjonen av økologiske egg endte på rundt 4700 tonn, en økning på 3,6 prosent.

• Omsetningen av norsk økologisk frukt og grønt i grossistleddet gikk ned med 4 prosent fra 2023 til 2024.

• Omsetningen av økologiske poteter holdt seg om lag på samme nivå som i 2023.

• Det var en reduksjon i omsetningen for de fleste frilandsgrønnsakene.

• Omsetningen av økologiske urter i veksthus var om lag på samme nivå som året før, mens omsetningen av agurk økte og omsetningen av tomat og salat gikk ned.

Milliardsalg

Forbrukerne kjøpte økologiske produkter i dagligvaremarkedet for ca. 3,6 mrd. kroner, en økning på 7,8 prosent fra 2023. Økologiske produkter utgjør nå 2,0 prosent av totalomsetningen i denne kanalen.

Veksten i økologisk omsetningsverdi var større enn den generelle stigningen i matvarepriser.

– Selv om mange forbrukere har blitt mer prisbevisste, har ikke den makroøkonomiske utviklin-

gen fått den etablerte kundemassen til å forlate de økologiske produktene, sier rådgiver Mikael Meland Leksen i Landbruksdirektoratet.

Vekst i andre kanaler

Landbruksdirektoratet følger også utviklingen i en rekke andre salgskanaler. Det var en samlet vekst på 9,3 prosent i disse kanalene, som er vesentlig høyere enn året før. Spesialbutikker hadde høyest vekst, mens veksten i storhusholdningsmarkedet var omtrent som i dagligvarehandelen.

Nedgang i nabolandene

Andelen økologisk i dagligvaremarkedet har de siste årene hatt tilbakegang i Sverige og Danmark, selv om begge landene har høyere salg av slike produkter enn Norge. EU satser nå på å markedsføre økologisk mat for å få opp etterspørselen etter noen år med dårligere kjøpekraft.

Økende arealbruk i EU Andelen av jordbruksarealet i EU som drives økologisk, er økende. I 2023 var andelen nesten 11 prosent. Målet er at andelen skal være minst 25

prosent innen 2030. I Norge er øko-andelen ca. 4 prosent, mens målet i 2032 er 10 prosent.

Tilskudd økte

I 2024 utbetalte Landbruksdirektoratet 161,2 mill. kroner i direkte tilskudd til økologisk primærproduksjon. Dette var en økning på litt over 13,7 mill. kroner fra 2023.

Forbrukerne kjøpte økologiske produkter i dagligvaremarkedet for ca. 3,6 milliarder kroner.

Foto: Landbruksdirektoratet

MATBEREDSKAP I FOKUS:

NML og Parat samlet aktører til debatt under Arendalsuka

Under Arendalsukas første dag arrangerte NML og Parat fellesdebatten «Mattrygghet i en usikker tid – hvordan er matproduksjon en del av beredskapen?». Målet var å sette matberedskap på kartet som en integrert del av samfunnssikkerheten – før krisen rammer.

av: Ottar Olden

Arendalsuka har på få år blitt Norges største politiske møteplass. I 2025 rommet programmet hele 2309 arrangementer, 1887 aktører og 180 stands, spredt rundt i Arendal sentrum.

Her møtes politikere, næringsliv, organisasjoner, akademia og ikke minst vanlige folk for å diskutere alt fra helse og klima til beredskap og næringsutvikling.

Parat har lang tradisjon for å delta under Arendalsuka, og disponerer egne lokaler som fungerer som møteplass for forbundet, underorganisasjonene og samarbeidspartnere.

Her arrangeres debatter og samtaler knyttet til aktuelle saker, ofte med utgangspunkt i faglige prioriteringer. Nå når NML blir en del av Parat fra 1. september, vil Arendalsuka også kunne være en arena der NML kan løfte viktige saker fra bransjen og medlemmene vi representerer.

Paneldebatt: Mattrygghet i en usikker tid Mandag 11. august arrangerte NML og Parat fellesdebatten «Mattrygghet i en usikker tid – hvordan er matproduksjon en del av beredskapen?». Debatten ble ledet av Parats generalsekretær Trond Reidar Hole, som sørget for tydelige spørsmål, god flyt og rom for at alle paneldeltakerne fikk belyst sine perspektiver.

Stabile rammevilkår og samarbeid om rekruttering

Solveig Vitanza (Ap) pekte på at stabile rammevilkår er avgjørende. Hun viste til regjeringens selvforsyningsstrategi, og la vekt på at forbrukerne aktivt må velge norskprodusert mat. Videre mener hun også at det er nødvendig å stimulere til mer frukt- og grøntproduksjon, styrke jordvernet, bruke hele landet og satse på produksjon i distriktene for å bygge robusthet.

Ottar Olden, sekretariatsleder i NML, og ordstyrer Trond R. Hole.

Foto: Helene Husebø Ottar Olden Seniorrådgiver i NML / Parat ottar.olden@nml.no

Ottar Olden, sekretariatsleder i NML, oppfordret bransjen til å samarbeide mer om rekruttering, åpne opp for flere skolebesøk og dele gode karrierehistorier. Han lanserte forslaget om å bruke midler fra forsvarsbudsjettet til å styrke fagutdanning innen matproduksjon. Olden understrekte også viktigheten av at alle med tilknytning til bransjen bidrar til å gjøre den mer attraktiv og dele de gode historiene om bransjen.

Trengs sterkere prioritering

Etter en tid med nedrusting og nedskallering på 90-tallet, har pandemien og krigen i Europa i nyere

tid blitt et bevis på behovet for en sterkere prioritering av beredskap, og dermed også av norsk landbruk og matbransje, mente Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag. Han fastslo at EØS-avtalen gir muligheter, men krever politisk styring. Forbrukerne må velge norsk, og politikken må stimulere til produksjon i hele landet, også i distriktene.

Gunnar Dalen i TINE SA beskrev TINE som en nasjonal ressurs i beredskapssammenheng. Han etterlyste samtidig stabile rammevilkår, mer arbeid for å gjøre matbransjen attraktiv som arbeidsgiver, og nevnte hverdagsberedskapens betydning for konkurransekraft.

Sårbart matsystem

Terje Sletnes i NHO Mat og Drikke pekte på at grensehandelen, som gjør oss sårbare, utgjør en omsetning tilsvarende Norges tredje største dagligvarekjede. Han etterlyste også fokus på handelsavtaler, som er viktig for å sikre innsatsfaktorene til landbruket og næringsmiddelindustrien i dag.

Kjell Rakkenes (Nortura) kritiserte at politikerne ikke ser hele matsystemet når selvforsyningsgrad drøftes. Han pekte på utfordringene for foredlingsbedrifter i distriktene når bønder legger ned.

Edel Urstad i Mening, mat og mot pekte på Norges lave selvforsyningsgrad og sårbare matsystem, som med 50 prosent selvforsyning er blant de laveste i verden. For å sikre økonomiske rammer foreslo hun en egen matberedskapslov etter modell fra blant annet Sverige og Finland. Også Morgan Andersson (Gartnerforbundet)

pekte på at målet om 50 prosent selvforsyning, som han mener kun er et delmål. Han etterlyste målsettinger for blant annet lager av grøntprodukter, styrking av lokale verdikjeder, omstilling av produksjonsarealer, og at offentlige innkjøp prioriterer norske produkter.

Nedgang i antall studenter

Siv Skeie (NMBU) varslet om 41 prosent nedgang i søkere til matfag ved NMBU fra 2020 til 2025, samt stor nedgang til søknader på tradisjonelle landbruksfag. Hun pekte på suksessen med Velg Skog som forbilde, og om ny satsning fra i høst med Velg Mat for å snu trenden. Dessuten viste hun til at World Economic Forum fremhever matproduksjon som en global vekstnæring. Det bør Norge merke seg og rigge seg for også når det gjelder utdanning og kompetanseutvikling.

Beredskap krever handling nå

I den avsluttende runden var det bred enighet om matberedskapens betydning for nasjonens totalberedskap, og om at Norge må handle raskere. Flere understreket at både politikerne, næringslivet og forbrukerne har et ansvar for å sikre at norske råvarer faktisk produseres, foredles og kjøpes – før en krise gjør det umulig å ta igjen det tapte.

Beredskap og matsikkerhet handler ikke bare om å bygge lager. Det handler også om å opprettholde og styrke dagens produksjon, styrke rekrutteringen til – og øke – kompetansen i hele verdikjeden og sørge for at ressursene i hele landet tas i bruk.

Det var god flyt under debatten «Mattrygghet i en usikker tid – hvordan er matproduksjon en del av beredskapen?».

Foto: Helene Husebø

Beredskap og matsikkerhet handler ikke bare om å bygge lager.

Ny vår for kjernekraften

Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen

NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum. Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer. Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall

Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel

B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget. 25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd

Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018. To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten. I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis. Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mangemilliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Kan ikke læres på skolebenken

– At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran

Andreas Brække

Ole

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958. Foto: NND

Ole Andreas Brække tilføyer:

– De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass

Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin

Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett. I likhet med relevante ingeniører, realister og

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en. Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang

Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE.

Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Mer stivbeint

Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeidsgiver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække.

– Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc –eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

Klima for kritikk

– Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler. – Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Krevende skandaler

Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter. En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

– Situasjonen er alvorlig

– Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer:

– Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Strålevernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrensene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeiderne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat

Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten

Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land. Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

Ny leder i Parat forsvar

Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar. Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver

Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring innen politikk, organisasjonsarbeid, frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling

Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere. Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

Daniel Bøhn Rayner. Foto: Parat

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen. Foto: Vetle Daler

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

RU region øst

(Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest

(Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Stein-Inge

Abelvik Forhandler

Jan Fredrik Hokholt

Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther

Rådgiver

Når bør jeg gå av med pensjon?

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jan

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Rett på AFP

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Fellesordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering

Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet. Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

Liker ikke styrelederen

Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med. Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene. Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn

Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Henrik

Permisjon og arbeidsavklaringspenger

Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen. Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG»

Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Trolle

6. Morbror

7. Statens kartverk

8. TV-kanal

10. Dreis

12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn

15. Dikt

Loddrett

1. Hark

2. Damene

3. Blad for kvinner

4. Bibelnavn

5. Filmet romanfigur

9. 902

11. Bukt

14. Fase

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

15. SÅDDE

16. TAGG

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

H W B F O S O L I F N E T K C

R I E H D P E E R R N G D O Y

E E K K W O S N L L I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T

I E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G

E S E M Y L A L B R Y A R E G

I C W L S G E M I Y I E F R N

G H S V I Ø A H M G G S S N W

Y N B M Å S T U E N H U K E A

H I Q V I D T R E K K E N D E

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R

A E P V U K U Z N U P I F X L

T L H M K A F F E K N E K T A

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

NOEN SMÅ HINT

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40  prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg

15. SÅDDE

16. TAGG

DLENINGRA

Fremtidens arbeidsdag –vårt felles ansvar

Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

Modellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien. Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder. Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer. Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videreutdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket. Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån