Parat 3 2025

Parat

Ny vår for kjernekraften

Bli med bak fasaden på Norges

eldste atomreaktor i Halden.

Side 32

HULL I KI-OPPLÆRINGEN HOS ANSATTE

8

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Side 16

Hva skal staten prioritere fremover?

Side 24

Styrken i norske arbeidstakere

En urolig verden, kunstig intelligens som endrer spillereglene, og et konstant press på å være best. Fremtiden kan virke overveldende. Men veien fremover for Norge kan ligge i å bruke vår styrke som ligger i høy produktivitet, kompetanse og mulighetene trepartssamarbeidet gir oss.

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

Idenne utgaven av Parat-bladet skriver vi om en verden i endring, der etablerte sannheter om frihandel og internasjonalt samarbeid blir utfordret av stormakter som setter makt foran både juss, etikk og moral. For et lite land som Norge er dette en alvorlig situasjon som krever at vi står trygt på egne ben. Det handler om mer enn bare militært forsvar; det handler om hele samfunnets robusthet. Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt besøkte Parat under Arendalsuka. Der snakket han om at den demokratiske rettsstaten er truet, og han advarer mot at vi er på vei inn i en ny verdensorden der de store ikke gjør det som er best for fellesskapet, men som gjør det de mener er best for seg selv.

I en slik tid er vår nasjonale konkurransekraft helt avgjørende, og heldigvis har vi et godt utgangspunkt. Myter spres blant annet av Minerva og den såkalte «forenklingsgeneralen»

Hans-Jørgen Blomseth i en dokumentarfilm som har gått viralt. I motsetning til hva som kommer fram i denne filmen, mener vi at norsk produktivitet ikke er lav. Tvert imot viser tall fra OECD at vi er i verdenstoppen når det gjelder verdiskaping. Dette temaet er vi også innom i denne utgaven av bladet, der Parats siviløkonom Benedikte Søderlund slår fast at Norge er blant de mest produktive landene i verden.

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Jan Johansen

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Utfordringen vår er hvordan vi bygger videre på denne styrken. Nå rulles kunstig intelligens ut i et tempo som ingen kunne forutse. Du kan lese saken om KI, der en fersk rapport fra SINTEF viser at ansatte ikke i tilstrekkelig grad blir involvert. Selv på arbeidsplasser der tre av fire høyt utdannede jobber med KI, har kun 26 prosent fått tilstrekkelig opplæring, og bare en av tre opplever å ha blitt involvert av ledelsen. Det holder ikke dersom vi skal øke produktiviteten i årene fremover. Uten involvering av ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosessene risikerer vi, ifølge seniorforsker i SINTEF Andreas Dypvik Landmark, dårligere implementering og lavere tillit til teknologien. Her ligger sannsynligvis vår styrke og fremtid. I møte med en usikker verden og en teknologisk revolusjon er den norske modellen, det vil si samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, vårt fremste konkurransefortrinn. Det er gjennom samarbeid, involvering og kompetansebygging i fellesskap at vi kan kombinere økning i produktivitet med trygghet. Å la teknologien bli tredd ned over hodene på de ansatte er ikke bare dårlig ledelse; det er å svekke vår konkurransekraft.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025

Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

SVANEMERKET

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

Innhold

Får ansatte nok opplæring og involvering?

Norsk produktivitet 12

Tall viser at Norge er i verdenstoppen.

Tilskudd til Parat 14

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening er på plass i Parat.

Endret verdensbilde

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Hvor skal det kuttes?

Norge står foran krevende prioriteringer.

Vekterbransjen på utsiden

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Ny vår for kjernekraft

Møt folka som jobber på Halden-reaktoren.

Fremtidens arbeidsdag er vårt felles ansvar, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Kunstig intelligens tas i bruk for fullt, men får ansatte nok opplæring og reell innflytelse? side 8

Krevende tider krever harde prioriteringer. Hva skal staten kutte ned på? side 24

Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? side 16

Mener vekterbransjen ikke blir inkludert i beredskapen. side 28

Foto: Jan Johansen

Foto: Thomas Brun

Familiefattigdom i Norge

En inntekt på 800 000 kroner er knekkpunktet for barnefamilier. Under dette opplever mange materielle mangler og mangel på sunn mat. Det viser en rapport fra SIFO, bestilt av Unicef Norge. Rapporten melder at selv familier med jobb kan slite økonomisk. Unicef foreslår blant annet tiltak som endringer i skattesystemet og økt barnetrygd. Dagens definisjon av lav inntekt (60 prosent av medianinntekt) gir ikke et fullstendig bilde. Forskerne mener vi trenger nye måter å måle fattigdom på – med fokus på verdighet og livskvalitet. @NTB

Norge er blant de mest produktive landene, ifølge OECD-tall.

Benedikte Søderlund, siviløkonom i Parat

Les mer på side 12

Halvparten av studenter bruker KI ukentlig

En ny undersøkelse viser at bruken av KI-verktøy blant studenter har økt drastisk de siste årene. 20 prosent bruker kunstig intelligens (KI) daglig, og 32 prosent bruker det ukentlig til studier. Det kommer fram i en meningsmåling som Sentio har utført på vegne av Khrono og Norsk Studentorganisasjon (NSO). 11 prosent oppgir at de aldri bruker KI til studiene. Funnene i undersøkelsen står i kontrast til 2023. Da oppga kun 6 prosent at de bruker KI daglig, mens 35 prosent svarte at de aldri bruker KI til studiene. @NTB

Tror lønnsveksten vil gå ned

Lønnsveksten vil gå ned, heter det i Forventningsundersøkelsen til Norges Bank. Ifølge undersøkelsen forventer partene i arbeidslivet en årslønnsvekst på 4,3 prosent i år. Dette er en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra forrige undersøkelse. Økonomiekspertene tror også det blir en årslønnsvekst på 4,3 prosent. Husholdningene tror derimot på en lønns- og pensjonsutvikling på 3,2 prosent det neste året, noe som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng fra sist undersøkelse. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Kun halvparten av norske voksne er aktive nok

Nye tall viser at kun halvparten av voksne i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Helsedirektør Cathrine M. Lofthus er bekymret over situasjonen og sier at man er langt unna målet om at 15 prosent skal oppfylle anbefalingene innen 2030.

Å være mer aktiv kan gi nesten ufattelig stor gevinst.

– For den enkelte vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen, i snitt gi drøyt ti ekstra friske leveår, økt livskvalitet og mindre risiko for en rekke sykdommer, sier hun.

På samfunnsnivå er det enorme summer i sparte helseutgifter, økt nærvær på jobb og økt produktivitet, skriver Helsedirektoratet. @NTB

Norsk Hydro nedbemanner

Norsk Hydro skal redusere kostnader med 1 milliard kroner og nedbemanner derfor med 750 ansatte. I tillegg til reduksjon i arbeidsstyrken, skal selskapet redusere reisekostnader og bruk av konsulenttjenester. – Ved å ta dette grepet nå, gjør vi Hydro bedre rustet til å håndtere usikkerhet og posisjonerer selskapet for å lykkes i en verden der geopolitisk uro skaper økt volatilitet og nye risikofaktorer, sier konsernsjef Eivind Kallevik i meldingen. @NTB

Få dommer for lønnstyveri

Lønnstyveri skjer når arbeidsgivere beriker seg av arbeidstakeres lønn og godtgjøring, som ved å betale ut for lav lønn, ikke betale overtid eller forfalske timelister. Siden 2022 er det avsagt få dommer for lønnstyveri.

– Det er grunn til å se om loven fungerer etter hensikten med å bekjempe lønnstyveri og gi bistand til dem som blir utsatt for dette. Hvis loven ikke fungerer, bør den justeres, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap). @NTB

Italienske medmødre har krav på foreldrepermisjon

Italias forfatningsdomstol har fastslått at den ikke-biologiske moren i et likekjønnet forhold også har krav på foreldrepermisjon. Retten sammenligner medmors rolle med en fars rolle og sier at hun derfor også har rett til tid for å knytte bånd med et nyfødt barn. Retten argumenterer med at det er i barnets interesse å ha tid sammen med begge foreldrene, og at foreldrenes ansvar ikke avhenger av seksuell orientering. @NTB

Vurderer alternativ løsning på

Tesla-konflikten i Sverige

Den svenske fagforeningen IF Metall ønsker å finne en løsning på konflikten med Tesla, som har vart i snart to år. Den skyldes at bilprodusenten ikke går med på kravet om å inngå en tariffavtale for sine ansatte.

– Den aller enkleste løsningen er å inngå en tariffavtale, men nå er ikke det mulig, og da må vi finne alternative løsninger, så vi åpner for diskusjoner. Til syvende og sist handler det om hvordan vi garanterer for sikkerheten, sier leder i IF Metall Marie Nilsson. @NTB

Tror mindre arbeidspress kan kutte sykefraværet

KI er ikke lenger noe vi kan velge bort.

Spørsmålet er hvordan vi bruker det smart.

Alexander Haneng, direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel

Les mer på side 8

Tre av ti arbeidstakere tror at mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister kan bidra til å redusere sykefraværet. Det viser YS Arbeidslivsbarometer. Av tiltak som kan redusere sykefraværet, vises det til helsefremmende tiltak (trening, stressmestring), mindre arbeidspress, realistiske tidsfrister samt bedre arbeidsmiljø og sosialt fellesskap. @NTB

Tine-meieri må ruste opp etter protein-trend

Det koker over av etterspørsel etter cottage cheese. Tine Frya på Ringebu klarer ikke å produsere nok og ansetter derfor 17 nye medarbeidere. Salget av cottage cheese har økt med 76 prosent de siste to årene, drevet av trender i sosiale medier. For å kunne holde tritt med etterspørselen investerte Tine Frya 25 millioner kroner i nytt utstyr i 2024. Men selv med 115 200 beger om dagen, klarte de ikke å produsere nok. I tillegg til flere hender går anlegget nå over fra å være et seksdagers- til sjudagers-meieri. @NTB

SSB:

Kvinner tjente i snitt 88,2 prosent av menns lønn i 2024

Kvinner tjente i snitt 88,2 prosent av menns lønn. Det viser nye tall fra SSB, basert på månedslønn per heltidsekvivalent. På den såkalte likelønnsdagen, som i Norge ble markert 18. november i 2024, blir dette tallet trukket fram, og hvert år blir det sagt at fra denne datoen jobber kvinner gratis ut året.

SSB trekker fram at det reelle lønnsgapet er lavere enn dette tallet. Likevel finnes det fortsatt et lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge når man tar høyde for forskjeller i hvor og hvordan kvinner og menn jobber – som næring, sektor, yrke, arbeidstid, alder og utdanning. @NTB

30 ansatte mister jobben i Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp kutter 30 stillinger som følge av at USA og flere europeiske land reduserer sine bistandsmidler til organisasjonen. Elleve medarbeidere har takket ja til sluttpakker, mens andre har gått av med pensjon eller sluttet frivillig. To ansatte er sagt opp. Tidligere i år måtte organisasjonen si opp 1700 mineryddere på grunn av amerikansk bistandskutt, men omkring 1400 har nå fått jobbene tilbake etter at frysingen av midler ble opphevet etter tre måneder. @NTB

Lege

og elektriker blant de mest populære yrkene for norske 15­åringer

En ny OECD-undersøkelse er utført for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Den viser at nesten halvparten av norske 15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Blant dem som har et klart yrkesønske, dominerer tradisjonelle yrker som lege, advokat og psykolog. Samtidig øker interessen for yrkesfaglige retninger som elektriker og mekaniker. @NTB

DNB kutter 100 stillinger

Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskapene samarbeider godt.

Lars Aune, seksjonssjef i Politidirektoratet Les mer på side 28

Rundt 100 stillinger i DNB skal nedbemannes, blant annet innen hvitvaskingsforebygging. De ansatte blir tilbudt opptil seks månedslønner i sluttpakke, skriver Dagens Næringsliv. Det er totalt 3700 ansatte i avdelingen. Blant driftsmiljøene som nå rammes, er kundeidentifisering og kontroll, hvitvaskingsforebygging og operasjonell sikkerhet. Banken kuttet 500 stillinger for mindre enn et år siden. Ifølge deres egne nettsider har DNB om lag 11 000 årsverk. @NTB

KUNSTIG INTELLIGENS:

Mellom tempo og trygghet

Kunstig intelligens er i ferd med å bli hverdagslig på norske arbeidsplasser. Da SINTEF la frem en ny rapport i juni 2025, ble det tydelig at teknologien tas i bruk mange steder – men at de ansatte ofte står igjen uten nødvendig opplæring og reell innflytelse.

av: Andreas Gevelt

Kunstig intelligens setter stadig tydeligere preg på arbeidshverdagen – men tillit, kompetanse og ansvar må følge med. Foto: useng / iStock

PAndreas Gevelt Journalist

andreas.gevelt@parat.com

arat tok opp temaet kunstig intelligens (KI) under Arendalsuka, der denne teknologien setter tempo, tillit og tydelige ansvarslinjer på prøve. Arbeidsgiver ønsker ofte å komme raskt i gang, mens arbeidstakerne mangler både opplæring og retningslinjer.

Store forventninger – og tydelige hull Rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» ble lagt frem 12. juni 2025. Kartleggingen viste at tre av fire høyt utdannede allerede jobber på steder der teknologien tas i bruk. Likevel oppga bare 26 prosent at de hadde fått tilstrekkelig opplæring, og kun én av tre mente at ledelsen hadde involvert dem i innføringen. Rundt 20 prosent sa at tillitsvalgte var med i prosessene.

Under lanseringen advarte seniorforsker Andreas Dypvik Landmark mot konsekvensene av manglende involvering. Når verktøy velges uten at brukerne trekkes inn, svekkes både tilliten og den praktiske nytten. Rapporten dokumenterte også tydelige forskjeller i holdninger. Blant ansatte med høy inntekt var syv av ti positive til teknologien, mens optimismen var langt lavere blant dem med lavere lønn.

Forskerne kom med elleve anbefalinger, blant annet bred kompetansebygging, større åpenhet og tidlig involvering av ansatte og tillitsvalgte. De understreket at KI må støtte – ikke erstatte – menneskelig dømmekraft, og advarte mot fragmentert utvikling dersom virksomheter hver for seg forsøker å finne løsninger.

Regjeringens svar: praktiske råd Bare noen dager senere, 16. juni 2025, lanserte regjeringen en nasjonal veileder for bruk av KI-assistenter. Ekspertgruppen bak veilederen ble ledet av NTNU-professor Jon Atle Gulla og besto av representanter fra akademia, næringslivet, offentlig sektor og arbeidslivets parter. – Kunstig intelligens gir store muligheter for innovasjon, vekst og økt effektivitet. Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sa digitaliserings og forvaltningsminister Karianne Tung under lanseringen.

Veilederen la vekt på fem kontrollspørsmål som virksomheter bør stille seg før de setter i gang: Har vi en klar hensikt? Er organisasjonen klar? Er de juridiske forholdene avklart? Har vi teknisk rigg? Og har vi rutiner for kvalitet og drift?

For å gjøre rådene konkrete ble det vist til flere norske eksempler. Halden kommune har testet en KI-assistent i egen organisasjon, mens Equinor har utviklet EquinorChat, som brukes av flere tusen ansatte og gir målbare tidsbesparelser i arbeidshverdagen. I hotellkjeden Strawberry har KI-assistenten «Scout» bidratt til rundt 20 prosent effektiviseringsgevinst.

Også Parat har tatt i bruk teknologien. Fagforeningen har lansert en egen KI-assistent med navn Ståle, som kan svare på grunnleggende spørsmål om medlemskap og arbeidsforhold på Parats nettside www.parat.com.

Partssamarbeid satt på prøve

Da Parat arrangerte panelsamtale på Arendalsuka 12. august, var det nettopp dette som sto i sentrum: Hvordan skal KI tas i bruk på en måte som både ivaretar tempo og trygghet? Panelet ble ledet av Parats kommunikasjonssjef Trygve Bergsland, og besto av Parat-leder Unn Kristin Olsen, advokat Veslemøy Lode fra Parat, Thomas Nortvedt fra Rambøll og Alexander Haneng fra NHO Service og Handel.

Unn Kristin Olsen understreket at prinsippene i den norske modellen må ligge til grunn også i møte med ny teknologi.

– Vi kan ikke ha en utvikling hvor løsninger bare dyttes nedover i systemet. Tillitsvalgte og ansatte må være med helt fra start, ellers mister vi både tillit og forankring, sa hun.

Hun pekte på at teknologien i seg selv ikke er problemet, men at måten den tas i bruk på vil avgjøre om KI blir et gode eller en trussel i arbeids-

Seniorforsker Andreas Dypvik Landmark (t.v.) og forsker Pål Furu Kamsvåg fra SINTEF la i juni 2025 frem rapporten om kunstig intelligens i arbeidslivet. Foto: Hanna Hagenes

Hvis man ikke involverer ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosessene, risikerer man dårligere implementering og lavere tillit til teknologien.

Seniorforsker ved SINTEF, Andreas Dypvik Landmark

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mottok veilederen for bruk av KI-assistenter i arbeidslivet i juni. Foto: Hanna Hagenes

Vi ser at mange virksomheter har tatt i bruk KI uten å ha en klar plan.

Thomas Nortvedt, manager i Rambøll

livet. Bekymringen samsvarer med SINTEFfunnene om at bare én av fem tillitsvalgte opplever å være involvert når KI innføres.

Tempo eller trygghet?

Alexander Haneng fra NHO Service og Handel var tydelig på at Norge ikke har råd til å holde igjen dersom virksomhetene skal være konkurransedyktige internasjonalt.

– KI er ikke lenger noe vi kan velge bort. Spørsmålet er hvordan vi bruker det smart, og hvordan vi kan kombinere ansvarlighet med konkurransekraft, sa han.

Haneng etterlyste samtidig tydelige rammer fra myndighetene, slik at bedriftene vet hvilke spilleregler de skal forholde seg til. Regjeringens veileder forsøkte nettopp å gi slike rammer, men debatten i Arendal viste at mange fortsatt opplever stor usikkerhet når det gjelder ansvar, risiko og bruk.

Juridiske grenser

Advokat Veslemøy Lode fra Parat minnet om at innføringen av KI ikke bare handler om effektivisering. Hun pekte på grunnleggende rettigheter og ansvarsforhold som må avklares.

– Når KI tas i bruk i arbeidslivet, handler det ikke bare om å gjøre ting raskere eller billigere. Vi må også ivareta personvern, ansvarsforhold og ikke minst den enkeltes rettigheter. Hvis en KI-løsning gir feil, hvem står da ansvarlig? spurte hun.

Lodes poeng knyttes direkte til veilederens krav om risikovurderinger og juridiske avklaringer tidlig i prosessen. Også SINTEF-rapporten viste at mange ansatte uttrykker lav tillit til KI-løsninger, nettopp fordi de ikke forstår hvordan teknologien fungerer eller hvem som har ansvaret.

Erfaringer fra praksis

Thomas Nortvedt fra Rambøll trakk frem erfaringer fra virksomheter som allerede tester teknologien. Han beskrev et bilde av arbeidsplasser der entusiasmen ofte går raskere enn strukturen.

– Vi ser at mange virksomheter har tatt i bruk KI uten å ha en klar plan. Da blir det tilfeldig hvem som får opplæring, og hvilke rammer som settes. Det er ikke bærekraftig, sa han.

SINTEF-rapporten viste samme mønster: Tre av fire møter KI i jobben, men bare én av fire sier de får tilstrekkelig opplæring. Nortvedts erfaringer satte et praksisnært punktum under diskusjonen om hvordan teknologi møter arbeidslivets realiteter.

En norsk styrke – hvis den brukes

Både forskerne og paneldeltakerne trakk frem den norske modellen som en mulig styrke i møte med KI. Modellen bygger på medvirkning, tillit og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Likevel viste både rapporten og debatten i Arendal at prinsippene ofte settes til side når ny teknologi innføres. Seniorforsker Landmark formulerte det slik under rapportlanseringen:

– Hvis man ikke involverer ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosessene, risikerer man dårligere implementering og lavere tillit til teknologien.

Fra venstre: Alexander Haneng (NHO Service og Handel), Veslemøy Lode (Parat), Thomas Nortvedt (Rambøll) og Unn Kristin Olsen (Parat) deltok i panelsamtalen under Arendalsuka. Foto: Helene Husebø

Olsen i Parat understreket det samme fra scenen i Arendal; uten reell medvirkning mister man både forankring og legitimitet.

Mellom muligheter og ansvar Rapporten, veilederen og panelsamtalen tegner til sammen et bilde av et arbeidsliv i endring. Fellesnevneren er behovet for mer kompetanse, større grad av involvering og tydelige rammer for ansvar og juss. Samtidig ligger uenigheten i tempoet. Hvor raskt bør Norge ta i bruk teknologien, og hvordan skal balansen mellom effektivitet og trygghet håndteres?

Digitaliseringsminister Karianne Tung har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Panelet i Arendal minnet samtidig om at teknologiske ambisjoner må følges av investering i mennesker. Rapporten viste at et flertall av arbeidstakere ser muligheter i KI, men entusiasmen er ujevnt fordelt – særlig mellom ulike lønnsgrupper og sektorer.

Alle aktørene var enige om én ting: Kunstig intelligens handler ikke bare om teknologi, men om mennesker, ansvar og samarbeid.

Rapportens elleve anbefalinger

SINTEFs rapport fra juni 2025 viser både muligheter og utfordringer med KI i arbeidslivet. Som en oppsummering peker forskerne på disse 11 anbefalingene:

1. Bygg kompetanse i bredden – opplæring må gjøres tilgjengelig for hele organisasjonen, ikke bare teknologene.

2. Styrk involvering og medvirkning – ansatte må involveres tidlig i valg, utvikling og innføring.

3. Inkluder tillitsvalgte – for å sikre forankring i partssamarbeidet.

4. Vær åpen om formål og rammer – tydeliggjør hvorfor KI tas i bruk, og hvilke rammer som gjelder.

5. Ta hensyn til faglig skjønn og ansvar – KI skal støtte, ikke erstatte, menneskelig dømmekraft.

6. Vurder personvern og datasikkerhet tidlig – risiko må håndteres fra start.

7. Sørg for transparens og sporbarhet – løsninger må kunne forklares og etterprøves.

8. Bygg tillit gjennom testing og erfaring – gi ansatte rom til å prøve og feile i trygge rammer.

9. Følg med på utviklingen og del erfaringer –lær og del på tvers av organisasjoner.

10. Vær bevisst på forskjeller – én løsning passer ikke alle; ta hensyn til sektor og grupper.

11. Utvikle felles rammer for ansvarlig bruk – myndigheter, partene og virksomheter må samarbeide.

Feil bilde av norsk produktivitet

En ny folkefinansiert dokumentar hevder at Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder produktivitet. OECD-tall viser det motsatte. Parats siviløkonom Benedikte Søderlund og andre eksperter mener at filmen skaper et misvisende bilde av norsk økonomi.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Den folkefinansierte dokumentarfilmen

«Hvor blir det av penga?» er laget av influenser og samfunnsdebattant Sindre Wiig Nordby. Filmen har fått stor oppmerksomhet, med hundretusenvis av visninger på YouTube. I filmen hevdes det blant annet at Norge ligger på bunnen i Europa når det gjelder produktivitet.

– At Norge har blant den laveste produktiviteten i Europa, stemmer ikke. Norge er blant de mest produktive landene, ifølge OECD-tall, sier Benedikte Søderlund, siviløkonom i Parat.

Tallene viser toppnivå

OECDs produktivitetsstatistikk viser at Norge ligger helt i verdenstoppen når man måler verdiskaping per arbeidstime. I 2022 lå bare Irland høyere, mens Norge plasserte seg foran både nabolandene Danmark og Sverige.

I dokumentaren framstilles dette som et faktum, uten presisering om at det gjelder vekst og kun i deler av økonomien.

Faktasjekk: Norge i verdenstoppen

Flere eksperter har avvist påstanden.

– Det er i beste fall en svært upresis uttalelse. Vi kan si at vi ligger på bunnen i produktivitetsvekst, men å si at vi ligger på bunnen i produktivitet i Europa, er feil, sier Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole, til Faktisk.no. Olav Slettebø, økonom i Statistisk sentralbyrå, er enig:

– Selv om vi har lavere vekst, er Norge fortsatt blant verdens mest produktive økonomier, sier han.

Hva menes med produktivitet?

Produktivitet er verdiskaping (varer og tjenester) per arbeidstime. Produktivitetsvekst er hvordan produktiviteten endrer seg fra år til år. På nasjonalt nivå beregnes dette ved å dele bruttonasjonalprodukt (BNP) på totalt antall arbeidstimer.

Gjennomsnittet i OECD var rundt 70 amerikanske dollar per time, mens Norge lå på over det dobbelte. Tallene illustrerer tydelig at norsk produktivitet ikke kan beskrives som lav. Tvert imot har vi en av de mest effektive økonomiene i verden.

Samtidig viser de samme kildene at veksten i produktiviteten de siste årene har vært lavere enn tidligere. Det er dette skillet – mellom høyt nivå og svakere vekst – som flere eksperter understreker er avgjørende for å forstå situasjonen.

Påstanden i dokumentaren

Påstanden om lav produktivitet kommer fra Hans-Jørgen Blomseth. Han er tidligere byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet, og blir omtalt som «forenklingsgeneral» i filmen. Blomseth sier at Norge er «på bunn i Europa på produktivitetslisten».

Blomseth selv har innrømmet til Faktisk.no at han «tok litt hardt i» da han uttalte seg i filmen. Han fastholder at veksten har vært svak, men innrømmer at produktivitetsnivået er høyt.

Minerva tolket påstanden velvillig

Ansvarlig redaktør i Minerva, Nils August Andresen, skriver at utsagnet er «ganske uspesifikt og vagt». Han tolket det som et utsagn om produktivitetsvekst i industrien, ikke om nivå.

I perioden 2013–2022 var veksten i norsk industri 0,6 prosent årlig, mot 2,3 prosent hos handelspartnerne. Dersom man ser snevert på industrien og bare på vekst, kan man dermed si at Norge lå langt nede på listen. Minerva omtaler derfor påstanden som «riktig nok».

Faktisk.no: «cherry picking»

Faktisk.no mener at denne tolkningen er problematisk. De peker på at industrien utgjør kun rundt sju prosent av norsk økonomi, og at det er

Vi er fortsatt i verdenstoppen.

Benedicte Søderlund, siviløkonom i Parat

misvisende å trekke en konklusjon om hele landet basert på en så smal del.

– Minerva har plukket ut én norsk næring og sett på veksttallene for en periode de har valgt etter eget forgodtbefinnende. Det er «cherry picking», sier SSB-økonom Olav Slettebø.

Et sammensatt bilde

For Parat er det viktig å holde fast ved at Norge står sterkt på produktivitet, selv om veksten ikke er like høy som før.

– Når man er på et høyt nivå, er det vanskeligere å opprettholde høy vekst. Man har allerede gjort de enkle grepene som gir store utslag, sier Benedikte Søderlund.

Hun peker på at en kompetent arbeidsstokk og evne til effektivisering er blant grunnene til at Norge skiller seg positivt ut.

– Derfor er det ikke riktig når dokumentaren gir inntrykk av at Norge ligger på bunnen. Vi er fortsatt i verdenstoppen, avslutter Søderlund.

I OECDs produktivtetsstatistikk for 2022 ligger Norge nest øverst, kun slått av Irland. Tallene viser brutto nasjonalprodukt som blir generert per time arbeidet. Kilde: OECD

Parats siviløkonom

Benedikte Søderlund mener at dokumentarens bilde av norsk produktivitet er misvisende. Foto: Thomas Brun

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening på plass i Parat

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML) har historie tilbake til 1914. Det er den nest største frittstående fagforeningen innen meieriindustrien. Den 1. september ble NML en underorganisasjon i Parat.

av: Trygve Bergsland og Vetle Daler

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Som underorganisasjon vil NML beholde både nåværende navn og eget styre, på lik linje med andre underorganisasjoner i Parat. Dette gir trygghet for videreføring av identitet og medlemsnærhet, samtidig som forbundet får økt styrke, større gjennomslagskraft og langt flere støttefunksjoner.

Satser på økt rekruttering

Styreleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening, Oddgeir Schei, sier det er bred tilslutning til det strategiske veivalget om å bli en underorganisasjon i Parat.

– Innmelding i Parat er det klart beste valget for videreutvikling for oss. Nå skal vi i fellesskap intensivere arbeidet for å øke rekrutteringen innenfor mat- og meieriindustrien og tilhørende bransjer, sier Schei.

Juridisk styrke og gode forhandlingsresultater

Ottar Olden og konsulent Margrethe Rones fra NMLs sekretariat flyttet inn og ble en del av Parats sekretariat 1. september.

– Vi får nå vesentlig større tilgang på ressurser innenfor juss, forhandling og øvrige servicefunksjoner for våre medlemmer. Vi blir samtidig til stede i hele landet, gjennom Parats avdelingskontorer som strekker seg fra Kristiansand i sør, til Tromsø i nord, sier Olden.

At NML nå er en del av Parat, mener Olden vil styrke NMLs medlemsfordeler betydelig.

– I tillegg til tryggere rammer og bedre støtteapparat, åpner tilslutningen til Parat for flere utviklingsmuligheter innenfor medlemsoppfølging.

I tillegg får vi et mer effektivt faglig samarbeid på tvers av sektorer, sier Olden.

Styrker Parat

Parat-leder Unn Kristin Olsen ønsker Norske Matog Meierifolks Landsforening velkommen inn i Parat. – Jeg ser på dette som nok en bekreftelse på at vi er attraktive gjennom vår satsing på juridisk styrke, og at vi oppnår gode resultater for våre medlemmer gjennom dyktige forhandlere. Parat er det forbundet som gjennom mange år har hatt den største veksten av yrkesaktive medlemmer i YS. Når NML nå går inn i Parat, er det med på å styrke oss ytterligere, sier Olsen.

Norske Mat- og Meierifolks

Landsforening

• NML er en fagforening for yrkesaktive innen mat-, meieri- og tilhørende bransjer.

• Foreningen ble grunnlagt i 1914.

• NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

• Foreningen jobber for å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser, inkludert lønns- og pensjonsforhold samt kompetanseutvikling.

• NML gir ut Mat- og meieriposten, et av Norges eldste fagtidsskrift innen meieribransjen.

Fra 1. september er Norske Mat- og Meierifolks Landsforening en underorganisasjon i Parat. F.v.: Trond R. Hole, Ottar Olden, Margrethe Rones og Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

Innmelding i Parat er det klart beste valget for videreutvikling for oss.

Styreleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening, Oddgeir Schei

Ottar Olden og Margrethe Rones fra NML ønskes velkommen til Parat. Foto: Vetle Daler

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Verden er farligere enn på lenge. Ikke siden den kalde krigen har vi opplevd større geopolitiske spenninger. Det er igjen øst mot vest. Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? Parat forsvar sier at vi må være forberedt på brå endringer.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

USA ber Europa om å klare seg selv. Naboen vår i øst driver ekspansiv krigføring. Skyhøye tollsatser rokker ved hele verdensøkonomien. Det er igjen rå makt som gjelder, og små stater står sårbare igjen. Og brått ble handels- og sikkerhetspolitikken mer sammenvevd.

For når politikken som har vært rådende siden 1945, blir erstattet med tollmurer, mistenksomhet og styrkemåling, rammer det hele verdensordenen.

Fredrik Reinfeldt frykter for den demokratiske rettsstaten Sveriges tidligere statsminister, Fredrik Reinfeldt, gjestet Parat under Arendalsuka. Der advarte han mot en ny verdensorden der de store og mektige statene igjen gjør som de vil. Taperne kan fort bli de små statene – som Norge. – Den demokratiske rettsstaten er truet. Det er slutt på en 80 år gammel verdensorden der vi har handlet med hverandre og hatt et internasjonalt rettssystem for hvordan vi skal behandle hverandre. Dette brytes nå i rask hastighet av «sterke menn» i USA, Russland og Kina, sa han og siktet til statslederne i de respektive landene. – Menn med makt skal igjen sette seg ned og dele opp verden seg igjennom. De små statene har ikke noe si. Det tar oss tilbake til både München og Jalta, advarte Reinfeldt, som sa at både imperalismen og merkantilismen har fått sin renessanse.

Er vi vitne til en ny verdensorden som vokser frem? Hvordan påvirker i så fall dette sikkerhet og handel?

– Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake. Det samme har merkantilismen; troen på at vi bør gjøre alt selv, at vi taper når vi handler med andre, og at vi blir fattige av import, sa Reinfeldt.

Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake.

Fredrik Reinfeldt, Sveriges tidligere statsminister

Uforutsigbar utenrikspolitikk

USA-ekspert, historiker og rådgiver i den liberale tenketanken Civita, Eirik Løkke, sier at verden har blitt mer uforutsigbar etter at Trump på nytt har inntatt presidentstolen i USA. Det legger press på de demokratiske verdiene.

– Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus. Trump er mer uforutsigbar i sin utenrikspolitikk, og han deler ikke sine forgjengeres tro på en liberal verdensorden. Ei heller deler han transatlantiske verdier i betydningen av verdifellesskapet mellom Europa og USA, basert på folkestyre og menneskerettigheter. Snarere tvert imot beundrer Trump autoritære ledere. Det betyr at demokratiske verdier er under press og vil prege perioden til Trump i Det hvite hus.

– Trumps tollpolitikk bidrar til mer ustabilitet. For det første er det grunnleggende usikkert hva Trump ender opp med av tollpolitikk, og denne usikkerheten er i seg selv et problem. For det andre bidrar tollpolitikken til å redusere økonomisk vekst og global velstand. Det bidrar også til å gjøre USA fattigere. Norge er en liten, åpen økonomi som er avhengig av eksport. Høyere toll og mindre handel kommer til å gjøre det økonomisk mer utfordrende for Norge.

– Økonomisk analfabetisme

Akkurat som Reinfeldt, mener Løkke at menn med voldsomt tro på seg selv nå er tilbake i verdenspolitikken.

– Denne troen på sterke menn preger i høyeste grad Trump. Han er veldig opptatt av å fremheve seg selv som sterk, og beundrer andre såkalte sterke menn. Det er vanskelig å overvurdere hvilke store endringer Trump bidrar til med sin merkantilistiske handelspolitikk; det omformer det globale handelssystemet. At dette er økonomisk analfabetisme, ser ikke ut til å stoppe endringene.

Løkke er enig med Reinfeldt i at den demokratiske rettsstaten er truet.

– Trump mangler demokratisk sinnelag. For ham er rettsstaten et problem, ikke en styrke. Og når presidenten i USA så åpenlyst omfavner korrupsjon og underminerer demokrati og rettsstat, bidrar han til å undergrave normene for demokratisk atferd i verden. Dette passer Kina og Russland ypperlig, sier han.

Ingen vet helt hva som venter oss nå, hverken når det gjelder USA, handelspolitikk eller geopolitisk ustabilitet. Men Løkke tror på et mer upålitelig USA som ikke nødvendigvis ønsker å garantere for Europas sikkerhet.

Den demokratiske rettsstaten er truet, sa Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt da han gjestet Parat under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

USA-ekspert og historiker Eirik Løkke tror at vi har mye uforutsigbart i vente. Foto: Wesenberg Kolonihaven

Tidenes stresstest

– Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden.

Men vi bør forberede oss på at Trump kommer til å stressteste institusjonene i USA. Selv om han helt sikkert kommer til å svekke dem, tror jeg at de demokratiske institusjonene overlever.

Også på det internasjonale området bør vi forberede oss på en verden hvor USA ikke lenger vil påta seg rollen som leder for en liberal verdensorden, mener Løkke.

Trump vil fortsette tollpolitikken, og med det gjøre verden fattigere. Helt fundamentalt kan ikke Europa lenger stole på USAs sikkerhetsgarantier ettersom Trumps ord ikke er til å stole på. Leonard Cohen uttalte i sin tid at «du vil ikke like det som kommer etter USA». Vel, vi er i ferd med å oppdage hva Cohen mente, sier han.

Parat forsvar maner til årvåkenhet

Som respons på den spente verdenssituasjonen, ruster også Norge opp forsvaret sitt. Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, medgir at det er krevende tider.

Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus.

Eirik Løkke, USA-ekspert og historiker

Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa.

Eivind Olsen, leder i Parat forsvar

– Det positive er at de europeiske landene har fått et enda tettere samarbeid, sier han, og mener at Norge har gjort mange gode strategiske valg for å ruste oss bedre på hva som kan komme.

– Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa. Norges evne til å forsvare seg handler om mye mer enn kun de som går i uniform. Vår forsvarsevne avhenger også av sivilt ansatte i forsvarssektoren og sivilt næringsliv. Det må trenes for å kunne være godt nok forberedt, og da må ressurser til dette prioriteres, sier Olsen.

Han er opptatt av at det er uforutsigbare tider der situasjonen brått kan endre seg.

– Krigen i Ukraina viser at behovet for fortløpende endringer er helt essensielt. Forsvarssjefen har mange ganger trukket frem personellet som vår viktigste ressurs, og uten personell har vi ikke forsvarsevne. Rett utstyr er selvfølgelig viktig, så da er spørsmålet hvilken evne vi har til å produsere nytt utstyr raskt, sier Olsen.

Leder av Parat forsvar, Eivind Olsen, er forberedt på brå skifter i tiden som kommer. Foto: Vetle Daler

Langtidsplan for politiet i statsbudsjettet for 2026

Regjeringen arbeider med en ny, langsiktig plan for politiet for å sikre forutsigbarhet og en mer helhetlig styring. Første del av planen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2026, bekrefter justisministeren, som lover en betydelig styrking av politiet.

av: Trygve Bergsland

Etter mange års innsats fra politiets fagforeninger, med Kjetil Ravlo og Norges Politilederlag (NPL) i spissen, er det klart for en ny og mer forutsigbar styring av norsk politi. Både en overordnet plan for sivil beredskap og en egen, målrettet langtidsplan for politiet er under arbeid.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at målet er å gå bort fra kortsiktig detaljstyring og heller styre etter resultater.

– Vi skal ikke styre politiet etter innsatsfaktorer, vi skal styre etter resultater. Den gass- og bremspolitikken som har vært, der politikere står og forteller hvor

Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

det skal være bygninger og folk (…), den tid mener jeg vi må være forbi, sier AasHansen til Parat24.

Arbeidet med langtidsplanen er delt i to faser. Justisministeren forklarer at den første delen er et styringsdokument med tiltak som kan iverksettes raskt for å gi en bærekraftig utvikling av politiet. Dette dokumentet vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Politidirektør Håkon Skulstad bekrefter at det både jobbes med en plan for totalberedskapen og en spesifikk plan for politiet.

– Det jobbes med en plan for hele totalberedskapsområdet, der politiet er

en del av dette. Det betyr en total beredskapsplan, og en langtidsplan for politiet, sier Skulstad.

Enklere regler for yrkesskade

Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at yrkesskader må oppstå under «usedvanlige forhold». – Et viktig steg for å få et regelverk som speiler virkeligheten i arbeidslivet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Regjeringen vil utvide retten til yrkesskadeerstatning. Etter dagens regler må en skade ha oppstått under noe uventet eller usedvanlig i yrket. Forslaget innebærer at skader ved vanlige, men risikofylte oppgaver, også kan gi rett til erstatning.

– Det mest sentrale i endringsforslaget er at det foreslås å fjerne den såkalte relativiseringen i dagens ulykkesbegrep, sier Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Lindstrøm forklarer at dagens regler utelukker skader som skjer under aktiviteter som er vanlige i yrket, mens det nye forslaget åpner for dekning når risikoen ved arbeidet overstiger livets alminnelige risiko.

– Det innebærer at alle som utøver yrkesaktivitet med høy risiko for skade vil få yrkesskadedekning hvis skader inntreffer under slike aktiviteter, sier Lindstrøm.

Han viser til at dette vil gjelde situasjoner som høyintensiv trening i beredskapsstyrker eller skader under tunge løft og håndtering av verktøy i krevende arbeidsstillinger.

– Det viktigste er at skader som skyldes risikoaktiviteter nå omfattes, uavhengig av om dette er uventet eller ikke, sier han.

Politidirektør Håkon Skulstad. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Parat-kurs som gir et løft

Hos catering- og serviceselskapet

Newrest på Gardermoen har ansatte denne våren fått en etterlengtet sjanse til faglig påfyll. Gjennom et samarbeid mellom Parat og Kompetansebedriften tar 22 medlemmer nå truckførerkurs –en viktig milepæl på veien mot fagbrev i logistikkoperatørfaget.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Nuh Abdi Awed, lastbilsjåfør i Newrest, tar truckførerkurset som et viktig steg på veien mot fagbrev i logistikk.

– Kurset er innholdsrikt, med mye informasjon på kort tid. Vi har hatt en god klasse, god stemning og lærer mye vi kan bygge videre på, sier han.

Instruktør Rune Eberlin i Kompetansebedriften har over 20 års erfaring med truckopplæring. Han understreker at kurset først og fremst handler om sikkerhet.

Kurset går over fire dager – to dager teori og to dager praksis. Deltakerne lærer om lover, regler, trucktyper, konstruksjon og virkemåte, før de får mengdetrening og øvelser i å håndtere og stable varer.

Eberlin peker også på at truckførerlappen er en nøkkel til arbeidslivet.

– Hvis du ser på stillingsannonser, er truckførerbevis ofte et krav. Å ta dette kurset øker sjansen betraktelig for å få jobb, sier han.

Bak initiativet står Parat, som dekker kostnadene for kurset. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat, forteller at

behovet først ble meldt inn av tillitsvalgte på Gardermoen.

– Parat ble kontaktet av Linda Norbeck i TRN Gardermoen, som hadde medlemmer med behov for truckførerbevis. Ettersom vi har flere store medlemsgrupper på Gardermoen, ba vi andre tillitsvalgte melde inn behov, og resultatet ble 22 medlemmer på kurs, sier hun.

Vil kutte 200 årsverk ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte. Parat-tillitsvalgt Anders Fredheim ved OUS er kritisk til sykehusledelsen, og til regjeringen.

av: Trygve

Bergsland

Tillitsvalgt i Parat, Anders Fredheim sier at sykehuset i år må levere omtrent 250 millioner i pluss, og kravet stiger til over 800 millioner neste år.

– Systemet tvinger sykehus til å redusere budsjettet ved å kutte i støttefunksjoner og vedlikehold. Det er funksjoner

som er helt sentrale for trygg pasientbehandling. Når sykehuset tvinges til å spare på drift for å betale bygg, er det de ansatte som må løpe fortere, løse flere

oppgaver med mindre ressurser og samtidig stå i usikkerheten. Det sliter både på arbeidsmiljøet, og på muligheten til å beholde folk i yrket, sier Fredheim.

Direktøren mener at det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg har vi fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig når det gjelder forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev Aftenposten siterer fra.

Anders Fredheim, tillitsvalgt i Parat. Foto: Trygve Bergsland

Truckførerkurset er en viktig milepæl på veien mot fagbrev.

Finnmarksbrigaden etablert: – Sivile må med i løftet

Hæren markerte onsdag 20. august etableringen av Finnmarksbrigaden på Porsangmoen. Det er den første nye brigaden i Norge siden 1982. Samtidig har Forsvarsbygg overlevert en større modernisering til om lag 1,5 milliarder kroner. Parat forsvar peker på at satsingen forutsetter at også sivile støttefunksjoner får rammer som gjør rekruttering og drift mulig i nord.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, sier at satsingen ikke kan lykkes uten at også de sivile støttefunksjonene får nødvendige rammer.

– Det blir hovedsakelig militært personell, men selvfølgelig er det viktig med sivilt personell som kan tilrettelegge for at disse kan gjøre jobben sin. Logistikk, renhold og kjøkken må være dimensjonert for å kunne understøtte, sier han.

Etableringen av brigaden beskrives som en milepæl i Hærens historie. Brigaden skal bestå av tre manøverbataljoner: Porsanger bataljon, Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger og en ny lett infanteribataljon. Dessuten skal bri-

Reallønnsvekst i 2025

Kostnadene for arbeidskraft øker, samtidig som både lønns- og prisforventningene er justert ned. Etter vårens lønnsoppgjør ser det dermed ut til at reallønnsveksten kan fortsette også i 2025.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Forventet lønnsvekst i 2025 er 4,3–4,4 prosent, mens prisveksten ventes å ligge lavere – noe som peker mot reallønnsvekst.

– Dette er forventninger, ikke fasit. Vi får de endelige tallene for både lønn og pris først når året er omme, sier Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i

Brigader John Olav Fuglem taler til Finnmarksbrigaden for aller første gang. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

gaden forsterkes blant annet med kampluftvern, artilleri, ingeniør- og etterretningskapasiteter samt styrket ledelse. Hærsjef Lars Lervik understreket at brigaden «fungerer i dag, men med klare mangler» som skal tettes fortløpende.

Parat. Hun understreker at utviklingen likevel «peker i retning av reallønnsvekst også i år», gitt rammen fra vårens oppgjør og nedadgående prisforventninger. Reallønn handler om hva lønnen er verdt når prisveksten tas med i regnestykket. Etter flere år med dyrtid fikk norske arbeidstakere reallønnsvekst i 2024. Kombinasjonen av en lønnsramme på rundt 4,4 prosent i 2025 og lavere prisforventninger tilsier at kjøpekraften kan styrkes videre.

– Reallønnsvekst er isolert sett positivt. Samtidig er bildet sammensatt. Lavere forventninger kan også bidra til lavere renter, noe som igjen påvirker husholdningsøkonomien, sier Søderlund.

og siviløkonom

Styringsrenten ble kuttet til 4,25 prosent i juni, og det er signalisert ett til to mulige kutt til i løpet av året. Inflasjonen er på vei ned, men ligger fortsatt over målet. Samtidig er arbeidsledigheten lav, med tegn til svak oppgang.

Benedicte Søderlund, forhandler

i Parat. Foto: Andreas Gevelt

Fra opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

Arbeidstakeres helse blir alvorlig påvirket

av økende

varme

Ekstrem varme utgjør en stadig større utfordring på arbeidsplassen, ifølge to FN-organ. De har utstedt retningslinjer for myndigheter, arbeidsgivere og helseforetak for å redusere risikoen. Særlig hardt rammet er kroppsarbeidere innen landbruk, bygg og anlegg og fiskeri. FN sier produktiviteten til arbeidernes produktivitet falt med to til tre prosent for hver grad over 20 grader. @NTB

Nestlé-sjef Laurent Frexie har fått sparken etter et år

Administrerende direktør i Nestlé Laurent Frexie må gå fra toppjobben etter et romantisk forhold med en «direkte underordnet». 63 år gamle Laurent Frexie fra Frankrike har vært administrerende direktør i Nestlé siden september i fjor. Det sveitsiske selskapet er blant verdens største mat- og drikkeprodusenter. @NTB

Kina innfører barnetrygd for å øke fødselstall

Den kinesiske regjeringen vil nå tilby småbarnsforeldre rundt 5000 kroner hvert år per barn under tre år for å hamle opp med synkende folketall. Kina var lenge regnet som verdens mest folkerike land, men ble passert av India i 2023. Landet står overfor en demografisk krise, med en befolkning som blir stadig eldre og en kommende mangel på arbeidskraft.

Kinas ettbarnspolitikk ble opphevet i 2015, da det ble tillatt for familier å få to barn. Fra 2021 har familier kunnet få tre barn. @NTB

Kina dominerer listen over ulovlige produkter stoppet i EU-tollen

Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er Kina opphavet til over 80 prosent av de ulovlige produktene som ble stoppet i tollen i EU i fjor. Totalt ble over 48 000 gjenstander fra Kina beslaglagt – en økning på nesten 180 prosent fra året før. USA og Storbritannia følger langt bak på listen. De fleste produktene som ble stanset, var helseartikler, husholdningsprodukter og elektronikk som ikke oppfylte EUs krav til sikkerhet og miljø. @NTB

Fagforening kritiserer

Ryanair­jakt på for tung håndbagasje

Ryanair øker bonusene for bakkepersonell som tar folk i å ha for stor håndbagasje. Sjef for fagforeningen Ufo, Joachim Vazquez Bürger, tror tiltaket kan slå tilbake på Ryanair. Fagforeningen organiserer tyske kabinansatte.

– Man ødelegger stemningen før flygingen har startet når man går etter passasjerer som allerede er stresset, mener han. I tillegg kan disse sjekkene provosere ustyrlige passasjerer, folk hvis forstyrrende oppførsel kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, tror Bürger. @NTB

Norge står foran store prioriteringer i årene som kommer – flere oppgaver, færre hender. Under Arendalsuka løftet Parat debatten om hva staten faktisk bør gjøre mindre av.

Tid for kutt – men hva kan Norge faktisk gjøre mindre av?

Norge står foran krevende prioriteringer. Forsvar og beredskap skal styrkes, helse- og omsorgsbehovene vokser, klimaomstillingen krever sitt – og samtidig står hundretusener utenfor arbeidslivet. Under Arendalsuka inviterte Parat politikere til å si høyt hva staten må gjøre mindre av. Debatten viser at politikken ikke bare handler om å prioritere – men også om å velge bort.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret legger opp til flere tusen nye stillinger og vernepliktige fram mot 2036. Samtidig har NATO-landene forpliktet seg til å bruke fem prosent av BNP på forsvar og bred sikkerhet. På hjemmebane peker SSB og Helsepersonellkommisjonen på en kraftig økning i behovet for helse- og omsorgsarbeidere. NAV-tall viser i tillegg at rundt 700 000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid eller utdanning, inkludert mer enn 100 000 unge.

– Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste framover, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Skatt og handlingsrom

Når spørsmålet er hvordan man skal skape handlingsrom, går skillelinjene tydeligere. Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer skattelettelser for å styrke husholdningenes økonomi og næringslivets rammer – kombinert med forenkling og kutt i statens utgifter.

Parats forbundsleder Unn Kristin Olsen understreket at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs, og advarte mot «ostehøvelkutt» som svekker tjenestene. Foto: Thomas Brun

– Hvis vi skulle prioritert én ting, så er det å redusere skatter, sier Høyres Helge Orten, som sitter i Finanskomiteen på Stortinget.

Orten begrunner linjen med at folk bør beholde mer av sine egne inntekter, og at enklere regler og mindre byråkrati gir både husholdninger og bedrifter bedre vilkår til å skape vekst. Høyre har nasjonalt løftet dette i sitt skatteutspill, der partiet foreslår skattelettelser til folk i arbeid.

Den vanskelige formueskatten Fremskrittspartiet går enda lenger. Partileder Sylvi Listhaug har gjennom valgperioden krevd rask fjerning av formuesskatten, som FrP mener vil styrke investeringer og aktivitet i næringslivet. Under Parats debatt på Arendalsuka koblet Hans Andreas Limi (FrP) dette til at Norge bruker mer penger per innbygger enn de fleste europeiske land, uten nødvendigvis å levere bedre resultater i helse og skole. For FrP handler skattelettelser derfor også om å presse staten til å prioritere strengere.

Arbeiderpartiet advarer mot at brede skattekutt svekker statens evne til å levere velferd. Eigil Knutsen, Arbeiderpartiets representant i Finanskomiteen, peker på behovet for mindre detaljstyring av kommunene, tydeligere mål- og

resultatstyring og bedre utnyttelse av eksisterende midler.

Han mener at økte forventninger til forsvar, helse og omsorg krever at ressursene brukes mer målrettet, og at staten må prioritere bedre fremfor å senke inntektene. Statsminister Jonas Gahr Støre har også omtalt høyresidens forslag som «uansvarlige» og advart om at de vil måtte finansieres med kutt andre steder, eller med økt bruk av oljepenger. Knutsen legger til at neste stortingsperiode bør brukes til strukturelle endringer – tilsvarende pensjonsreformen tidligere – som kan frigjøre ressurser uten å kutte bredt i velferd eller kommunesektor.

Effektivisering – mekanisme eller metode?

Effektivisering skaper også uenighet. Høyre forsvarer en forutsigbar mekanisme som sikrer at gevinster faktisk tas ut.

– Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor, sier Orten, men åpner samtidig for at metodene kan justeres.

For Høyre handler dette om å sikre at ressursene brukes mer effektivt – og å unngå at ineffektive strukturer bygger seg opp. Orten peker på at et systematisk press om forbedring gir rom for både modernisering og teknologi.

Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste fremover.

Parat-leder

Unn Kristin Olsen

et årlig kutt i bevilgningene. Ordningen ble avviklet som fast mekanisme i 2023, men ulike former for effektiviseringskrav dukker fortsatt opp i statsbudsjettene under andre betegnelser.

Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

Helge Orten (H)

Helge Orten (H) fremhever skattelettelser og forenkling som nøkkelen til mer handlingsrom i statsbudsjettet. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Advarer mot ostehøvelkutt

Arbeiderpartiet ønsker på sin side å hente effektiviseringsgevinster gjennom bedre organisering og styring, snarere enn via faste, generelle kutt. Knutsen peker på at ressursene må brukes smartere, men at kutt uten innhold kan svekke kvaliteten i tjenestene. Han understreker samtidig at effektivisering må handle om ledelse og prioritering – ikke automatiske kutt uten innhold.

Parat advarer mot generelle «ostehøvelkutt» som gjennomføres før reelle gevinster er realisert.

– Når man kutter på forskudd, skaper det problemer i tjenestene, sa Olsen.

Den såkalte ABE-ordningen – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – innebar tidligere at alle statlige virksomheter automatisk fikk

Statlig styring og lokalt handlingsrom Knutsen trekker frem lærernormen som eksempel på hvordan nasjonale normer kan binde kommunene og gjøre det vanskeligere å prioritere der behovet er størst.

Evalueringer viser at normen har gitt flere lærere, men at effekten på læringsresultater er mindre tydelig.

Temaet står også på den nasjonale dagsordenen. Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har nylig understreket at regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere lokalt – i en tid med presset kommuneøkonomi.

Limi viser til skoleledere som opplever økt rapporteringsbyrde, og bruker det som eksempel på hvordan byråkrati stjeler tid fra kjerneoppgavene. For FrP illustrerer dette et bredere poeng: Staten må nedprioritere kontroll og rapportering hvis kommunene skal levere mer når det gjelder kjerneoppgavene.

Totalforsvar – personell før materiell

På forsvarsspørsmålet er deltakerne mer samstemte: Forsvaret kan ikke rustes opp med penger

Full sal under Parats debatt «Tid for kutt: Hva skal staten nedprioritere?» på Arendalsuka. Foto: Parat

og materiell alene. Det avgjørende er å rekruttere og beholde folk.

– Nå begynner de statlige etatene å stjele arbeidskraften fra hverandre, sier Olsen, med henvisning til politi, kriminalomsorg, tolletaten og NAV.

Langtidsplanen legger opp til om lag 4600 flere ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13 700 reservister innen 2036. Det betyr over 9000 flere i strukturen – men ikke «9000 nye ansatte» alene. Med NATOs femprosentmål som ramme, blir tilgangen til kvalifisert personell en reell begrensning uansett bevilgninger.

Helse og omsorg – parallell utfordring SSB og Helsepersonellkommisjonen framskriver en betydelig vekst i behovet for helse- og omsorgsårsverk fram mot 2040. Eldrebølgen gjør at behovene øker samtidig som andelen yrkesaktive faller. Retningen er entydig: Personell er den kritiske faktoren.

– Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag. Da vil vi få nedgang i kvaliteten på tjenestene, sier Knutsen.

Næringsstøtte og fylkeskommunen

Der FrP er mest tydelig når det gjelder kutt, er i næringsstøtte og forvaltning. Hans Andreas Limi

mener at staten må kutte i unødvendige forvaltningsnivåer og peker spesielt på fylkeskommunene, som han vil avvikle. Han vil også kutte i næringssubsidier, som ifølge ham har vokst kraftig de siste årene.

Knutsen svarer at situasjonen har endret seg. Tidligere ble næringsstøtte begrunnet med behovet for å skape arbeidsplasser, mens dagens knapphet på arbeidskraft kan gjøre at store prosjekter som «skaper mange jobber» i realiteten bare flytter arbeidskraft fra andre sektorer. Han åpner likevel for strategiske tilskudd til energi, industri og viktige satsinger.

Hans Andreas Limi (FrP) tok til orde for å avvikle fylkeskommunen og kutte i næringssubsidier, og advarte mot konsekvensene av økende utenforskap. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Eigil Knutsen (Ap) peker på at brede skattekutt kan svekke velferden og løftet behovet for mindre detaljstyring og bedre styring av ressursene. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag.

Eigil Knutsen (Ap)

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

BEREDSKAP:

Vekterbransjen blir

ikke inkludert

Tusenvis av vektere blir ikke inkludert når politiet planlegger og øver for en krisesituasjon. Det svekker beredskapen og er lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, mener både arbeidsgivere og ansatte i vekterbransjen. Men Politidirektoratet ser annerledes på saken.

av: Johnny Gimmestad

Åtte år er gått siden regjeringen ga ordre om at «samvirke», i betydningen samarbeid, skal være et rådende prinsipp i arbeidet med krisehåndtering og -beredskap her til lands. Bakgrunnen var ikke minst 22.juli, som også rent beredskapsmessig var en katastrofe.

Armlengdes avstand

– Dagens ledelse i Politidirektoratet holder oss på armlengdes avstand.

Det fastslår en lett oppgitt Arne Stadheim, direktør i NHO Service og Handel, når Parat møter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere til en oppsummerende samtale i etterkant av debatten. Og han tilføyer: – Det er ingen dialog.

Det kunne vært tatt ut et langt større potensial hvis de aktuelle selskapene ble trukket inn i forkant.

Arne Stadheim, NHO Service og Handel

Den økende spenningen overfor Russland i kjølvannet av Ukrainakrigen har gjort behovet enda mer brennbart. Til tross for et oppsving i oppmerksomhet og vilje til å satse på beredskap, skjer det likevel lite på ett sentralt område. Samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører på strategisk nivå er så godt som fraværende, ifølge så vel ansatte som arbeidsgivere i sikkerhetsbransjen.

Politidirektoratet stiller ikke

For å komme ut av dødvannet, har sikkerhetsselskapene gjentatte ganger forsøkt å komme i inngrep med krumtappen i norsk krisehåndtering: Politidirektoratet. Det skjedde senest under Arendalsuka. Der inviterte bransjeorganisasjon NHO Service og Handel til debatt med temaet: Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På møtet deltok «alle», medregnet ledelsen for Heimevernet og sentrale justispolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet. Politidirektoratet deltok imidlertid ikke, selv om de altså var invitert.

Hva årsakene kan være, og hvilke konsekvenser det manglende «samvirket» med politiledelsen kan medføre, kommer vi tilbake til. Men først:

Stor avstand mellom teori og praksis

Allerede i 2018 inngikk Politidirektoratet og NHO en avtale som skulle regulere forbindelsen mel-

– Dagens politiledelse holder oss på armlengdes avstand når det gjelder å planlegge og øve på krisehåndtering, sier Arne Stadheim, direktør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Foto: Baard Fiksdal

lom politiet og sikkerhetsbransjen. Selv om det her er nedfelt et mål om å samarbeide, skjer lite i praksis. Det viser en kartlegging som er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av bransjeforeningen i NHO og LO-organisasjonen Norsk Arbeidsmannsforbund. Sammen med Parat organiserer disse over halvparten av vekterne her til lands.

– Avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid synes å være stor. Det skriver de to forskerne bak kartleggingen, Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathiesen, i en artikkel på nettstedet til Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet.

– Helt, helt uaktuelt å samarbeide

Forskerne har også intervjuet ledere i politietaten, om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen i beredskapsplanleggingen når en krise truer. Et svar som er gjengitt i deres egen rapport, taler for seg selv:

– Jeg kan ikke på noen måte se at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige. Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt.

Tilbake til samtalen i Arendal understreker NHO-direktøren Stadheim følgende:

– Når krisen først er et faktum, fungerer ting greit. Da blir Avarn Security, Securitas og andre private aktører tilkalt, gjør jobben sin og får betalt for det. Men det kunne vært tatt ut et langt større

Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig, påpeker Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security. Foto: Avarn Security

potensial hvis de aktuelle selskapene og deres folk var blitt trukket inn i forkant. Det kan dreie seg om utarbeidelse av scenarier, langsiktig planlegging og gjennomføring av felles øvelser – før krisene inntreffer.

– Ikke satt i system – Beredskapen er ikke satt i system. Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig. Dermed får man heller ikke det maksimale ut av ressursene, tilføyer Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security.

Kollega Martin Holmen i Securitas slår i bordet med følgende fakta: Mens politiet rår over 10 000 politimenn og -kvinner på operativt nivå, har sikkerhetsbransjen 10 000 vektere. I tillegg

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Beredskapen er ikke satt i system.

Kjell Frode Vik, Avarn Security

– Samarbeidet mellom vektere og politifolk på gata fungerer bra. Det er lenger oppe i systemet at det butter, sier Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Foto: Vetle Daler

– Sikkerhetsselskapene blir i praksis straffet for å heve sine ansattes kompetanse, ifølge forhandler i Parat, Lars Petter Larsen. Foto: Andreas Gevelt

disponerer sikkerhetsselskapene over 600 mobile, uniformerte enheter. Både de og vekterne er tilgjengelige landet rundt og kan settes inn ved ulykker, miljøkatastrofer og så videre.

80 prosent privat

– Dette er ting vi gjør til daglig og er gode på. Ja, på flere områder har våre folk bedre spesialkompetanse enn politiet, hevder Holmen og fortsetter: – Så blir det pekt på at skepsisen fra forvaltningen bunner i motvilje mot å slippe til kommersielle interesser. Men 80 prosent av beredskapstjenestene i Norge utføres allerede av private aktører: ideelle og kommersielle.

Like fullt bruker man politiressurser på å sperre veien når det har skjedd en trafikkulykke! Det skjer fordi regjeringens samvirkeprinsipp ikke blir tatt på alvor, understreker Securitas-sjefen og legger til:

– Vår bransje leverer først og fremst forebygging. Og forebygging gjør man best ved å planlegge og øve sammen. Det koster alltid mye mer å komme inn i etterkant, både i form av ressurser og menneskelige omkostninger.

Godt samarbeid på gateplan

Fra begge parter blir det understreket at samarbeidet på taktisk nivå mellom den enkelte politimann og vekter er godt.

– Min erfaring som politimann er at vi utfyller hverandre og jobber bra sammen på gateplan. Det er lenger oppe i systemet, i forvaltningen og på overordnet strategisk beredskapsnivå, det butter, bekrefter Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Fra motsatt side av bordet mer enn antydes det at profesjonsinteresser er mye av årsaken når samarbeidet strander lenger oppe i politi-hierarkiet.

Men den forklaringen kjøper ikke Kaldhol uten videre. Han har aldri hørt et stygt ord, hverken om vekterne som yrkesgruppe eller som mulige konkurrenter, på noe nivå i politietaten.

– Med alt som politiets ledelse pålegges av oppgaver og prioriteringer, blir det liten kapasitet til å jobbe med nye samarbeidsformer. Det å øve sammen koster penger, påpeker han.

Bør politiet rope ulv?

Burde politietaten selv gi klar beskjed til aktuelle politikere om behovet for midler til å følge opp samhandlingsprinsippet i praksis – i form av felles

øvelser og planlegging? Temaet ble tatt opp under debatten, og meningene var delt:

– Signalene må komme ovenfra. Det er politikernes oppgave å gi beskjed til lederne i politietaten – ikke motsatt, mener Kaldhol. Her snakker vi om lojale embedsmenn, som også er opptatt av ikke å blande roller. De skal følge ordre fra sine foresatte i Justisdepartementet – ikke omvendt, påpeker han.

Avarn Security-sjef Vik viser derimot til at politietaten har et ansvar, på overordnet nivå, for å informere politikerne om hva som trengs for å gjøre beredskapen best mulig. Dette er kunnskap man ikke kan forventet at den enkelte justispolitiker er oppdatert på.

– Og hvis det står på penger til øvelser og andre ting, kan vi være villige til å bidra, så lenge det er en gulrot i den andre enden, understreker han.

Tid for å gravlegge dårlig rykte

Til tross for Kaldhols forsikringer om vekternes anseelse på grunnplanet i politiet, har de ikke alltid hatt noen høy faglig stjerne i samfunnet generelt. Men diskusjonen om vekternes dårlige rykte bør nå legges død, mener forhandler i Parat, Lars Petter Larsen – med støtte fra selskapenes egne ledere.

De viser til at det har skjedd en sterk heving av kompetansenivået i bransjen. Av 10 000 vektere stiller nå 2000 med fagbrev, etter en læretid på fire år. Kravet til obligatorisk grunnopplæring for vektere er øket betydelig. Nå må man ha 163 timer på skolebenken, med jevnlig oppfølging, for i det hele tatt å kunne gå på jobb som vekter.

Straffes for å ta inn faglærte

Og resultatene er tydelige; antall såkalte uønskede hendelser, der vektere har vært involvert i voldsepisoder med publikum, har falt markant i takt med høyere krav til kompetanse hos den enkelte. – Kompetansehevingen har vært sterkt ønsket, også fra det offentlige. Nå forventer vi at virksomheter med tariffavtale, der faglærte vektere har krav på 10 kroner ekstra i timelønn, ikke blir straffet for å ha tatt konsekvensen av dette. Når det skal konkurreres om offentlige anbud, er det forbausende ofte kun pris – og ikke kvalitet – det koker ned til. Dette kan våre myndigheter ikke lenger være bekjent av. Aller minst når det handler om noe så livsviktig som beredskap, påpeker Lars Petter Larsen.

Politidirektoratet: åpen for forbedringer

– Vi verdsetter samarbeidet (med sikkerhetsselskapene, red.anm.) og har respekt for at det pekes på forbedringsområder. Det vil vi ta med oss videre, sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet.

av: Johnny Gimmestad

– Hvordan reagerer Politidirektoratet på kritikken fra sikkerhetsbransjen når det gjelder manglende vilje til å samarbeide om planlegging og praktiske øvelser i krisehåndtering, slik regjeringen også har tatt gitt påbud om?

– Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskapene samarbeider godt. Og vi har en intensjonsavtale med NHO Service som tilrettelegger for dette, svarer Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet (POD).

– Avtale sikrer samhandling

Han viser til at avtalen sikrer samhandling for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt å opprettholde sikkerhet, ro og orden.

Avtalen legger, ifølge Aune, også til rette for at politiet og sikkerhetsbransjen øver sammen, slik at de får utnyttet ressursene best mulig ved større hendelser, innenfor deres respektive ansvarsområder.

– POD har også jevnlige møter, kontakt og samarbeid med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kripos, Økokrim og Politiets sikkerhets- og etterretningstjeneste (PST) relatert til gjensidig informasjonsdeling, samvirke og samarbeid mellom politiet og næringslivet. Ved større arrangementer og aksjoner er det i tillegg tett samarbeid mellom politidistrikt, NSR og NHO Service, påpeker han.

Distriktsplanet viktigst

– På hvilket plan foregår dette samarbeidet?

– Det viktigste samarbeidet mellom politiet og

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser, sier Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet.

sikkerhetsbransjen skjer i det daglige, gjennom arbeidet og øvelser i politidistriktene. POD er en pådriver for at det skal tilrettelegges for dette lokalt, og dette vektlegges i vår dialog med distriktene.

– Hvor viktig vil du si at samarbeidet med sikkerhetsselskapene og deres ansatte er?

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser. Og vi anser både Securitas og Avarn Security som relevante aktører som inngår i dette samarbeidet.

Ny vår for kjernekraften

Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum. Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer. Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall

Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel

B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget. 25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd

Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018. To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten. I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis. Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mangemilliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Kan ikke læres på skolebenken – At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran Ole Andreas Brække

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958. Foto: NND

Ole Andreas Brække tilføyer:

– De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass

Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin

Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett. I likhet med relevante ingeniører, realister og

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en. Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang

Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE.

Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Mer stivbeint

Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeidsgiver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække. – Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc –eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

Klima for kritikk

– Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler. – Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Krevende skandaler

Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter.

En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

– Situasjonen er alvorlig – Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer:

– Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Strålevernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrensene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeiderne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat

Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten

Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land. Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

Ny leder i Parat forsvar

Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar. Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver

Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring innen politikk, organisasjonsarbeid, frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling

Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere. Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

Daniel Bøhn Rayner. Foto: Parat

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen. Foto: Vetle Daler

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Stein-Inge

Abelvik Forhandler

Jan Fredrik Hokholt

Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther

Rådgiver

Når

bør

jeg gå av med pensjon?

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jan

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Rett på AFP

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Fellesordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering

Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet. Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

Liker ikke styrelederen

Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med. Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene. Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn

Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Henrik

Permisjon og

arbeidsavklaringspenger

Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen. Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG»

Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Trolle

6. Morbror

7. Statens kartverk

8. TV-kanal

10. Dreis

12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn

15. Dikt

Loddrett

1. Hark

2. Damene

3. Blad for kvinner

4. Bibelnavn

5. Filmet romanfigur

9. 902

11. Bukt

14. Fase

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

15. SÅDDE

16. TAGG

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

H W B F O S O L I F N E T K C

R I E H D P E E R R N G D O Y

E E K K W O S N L L I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T

I E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G

E S E M Y L A L B R Y A R E G

I C W L S G E M I Y I E F R N

G H S V I Ø A H M G G S S N W

Y N B M Å S T U E N H U K E A

H I Q V I D T R E K K E N D E

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R

A E P V U K U Z N U P I F X L

T L H M K A F F E K N E K T A

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

NOEN SMÅ HINT

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40  prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg

15. SÅDDE

16. TAGG

DLENINGRA

Fremtidens arbeidsdag –vårt felles ansvar

Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

Modellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien. Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder. Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer. Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videreutdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket. Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån