ParatStat_3_2025

ParatStat

2025

3

Medlemsblad for Parats medlemmer i staten

Digitalisering uten tillit kan være en risikosport KI er på full fart inn i arbeids­ hverdagen i staten. Men blir ansatte lyttet til i prosessen? Side 12

FORSVINNER DE FLINKESTE FOLKA FRA STATEN? Side 8

Hva skjer med landet vårt når verden vakler?

Hva skal staten Norge prioritere fremover?

Side 16

Side 24

LEDER | Trygve Bergsland

Styrken i norske arbeidstakere og i staten Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør trygve.bergsland@parat.com

En urolig verden, kunstig intelligens som endrer spillereglene, og et konstant press på å være best. Fremtiden kan virke overveldende.

Men veien fremover for Norge kan ligge i å bruke vår styrke som ligger i høy produktivitet, kompetanse og mulighetene trepartssamarbeidet gir oss.

I

denne utgaven av bladet Parat Stat skriver vi om en verden i endring, der etablerte sannheter om frihandel og internasjonalt samarbeid blir utfordret av stormakter som setter makt foran både juss, etikk og moral. For et lite land som Norge er dette en alvorlig situasjon som krever at vi står trygt på egne ben. Det handler om mer enn bare militært forsvar; det handler om hele samfunnets robusthet. Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt besøkte Parat under Arendalsuka. Der snakket han om at den demokratiske rettsstaten er truet, og han advarer mot at vi er på vei inn i en ny verdensorden der de store ikke gjør det som er best for fellesskapet, men som gjør det de mener er best for seg selv.

Utfordringen vår er hvordan vi bygger videre på denne styrken. Nå rulles kunstig intelligens ut i et tempo som ingen kunne forutse. Du kan lese saken om KI, der en fersk rapport fra SINTEF viser at ansatte ikke i tilstrekkelig grad blir involvert. Selv på arbeidsplasser der tre av fire høyt utdannede jobber med KI, har kun 26 prosent fått tilstrekkelig opplæring, og bare en av tre opple-

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877 Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

ISSN 1504-4297 ISSN 1894-8391 (online)

Forsidefoto: Hanne Hagenes Avbildet: Karianne Tung Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

2 |

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025 Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

www.parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Parat – en arbeidstaker­organisasjon i YS

ver å ha blitt involvert av ledelsen. Det holder ikke dersom vi skal øke produktiviteten i årene fremover. Uten involvering av ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosessene risikerer vi, ifølge seniorforsker i SINTEF, Andreas Dypvik Landmark, dårligere implementering og lavere tillit til teknologien.

Manglende involvering rammer ikke bare innføringen av ny teknologi, men også statens evne til å beholde sine beste medarbeidere. En Faforapport, laget på oppdrag for Parat, peker på at selv om de fleste trives, opplever nesten en tredjedel at toppledelsen har blitt mer resultatorientert og mindre samarbeidsvillig. Kombinert med et tidspress som hindrer nødvendig kompetanseutvikling, kan det gjøre det krevende å holde på dyktige folk. Dette ble blant annet understreket av politimester Ida Melbo Øystese i debatten som Parat arrangerte om temaet under Arendalsuka.

Vår styrke og fremtid ligger sannsynligvis i involvering. Den norske modellen innebærer samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene. I møte med en usikker verden og en teknologisk revolusjon er den vårt fremste konkurransefortrinn. Det er gjennom samarbeid, involvering og kompetansebygging i fellesskap at vi kan kombinere økning i produktivitet med trygghet. Å la teknologien bli tredd ned over hodene på de ansatte er ikke bare dårlig ledelse; det er å svekke vår konkurransekraft.

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | ParatStat 3 2025

Innhold Redaktøren har ordet

2

Hjelp når du trenger det i staten

4

Småstoff

5

Rømmer de flinkeste fra staten?

8

Hva er avgjørende for å beholde de beste hodene?

Digitalisering i staten

12

Hvordan kan KI bli innført på best mulig vis?

Tilskudd til Parat

14

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening er på plass i Parat.

Endret verdensbilde

16

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Aktive Parat

20

Internasjonale nyheter

23

Hvor skal det kuttes?

24

Norge står foran krevende prioriteringer.

Vekterbransjen på utsiden

KI STORMER INN I STATEN Hvordan kan teknologien forankres slik at statsansatte kan gjøre jobben sin trygt og effektivt? side 12

28

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Ny vår for kjernekraft

32

Møt folka som jobber på Halden-reaktoren.

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

Forsvinner de flinkeste folka fra offentlig sektor? side 8

Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? side 16

Fremtidens arbeidsdag er vårt felles ansvar, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Krevende tider krever harde prioriteringer.

Hva skal staten kutte ned på? side 24

Foto: Jan Johansen

36

Foto: Thomas Brun

Parat informerer

Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men kan en ny kjernekraftboom være i vente? side 32

Nr. 3 2025 | 3

PARATSTAT | Medlemsservice

Hjelp når du trenger det i staten

parat.com

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan ta direkte kontakt med de i Parat som har spesialisert seg på statsansattes rettigheter. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon til ansatte i Parat med spesialkompetanse på avtaler og lovverk knyttet til statsansatte. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

Oslo Lakkegata 23 post@parat.com Forhandlingsavdelingen Truls Bjørhei Forhandler og jurist truls.bjorhei@parat.com 456 03 093 Stein-Inge Abelvik Forhandler stein-inge.abelvik@parat.com 99 09 37 32 Bjørn Are Sæther Forhandler bjorn.are.sether@parat.com 959 77 054

Region øst – Oslo Lakkegata 23 E-post: ost@parat.com Annbjørg Nærdal Leder regionavdelingen annbjorg.nardal@parat.com 918 77 711 Ståle Botn Rådgiver stale.botn@parat.com 476 16 392 Juliet Yemane Rådgiver Juliet.yemane@parat.com 991 15 554 Jaadwinder Singh Virk Rådgiver jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

4 |

Jo Sigurd Aurvoll Rådgiver jo-sigurd.aurvoll@parat.com 472 76 963

Region sør – Tønsberg Stensarmen 16, 3112 Tønsberg E-post: sor@parat.com Unn Kristin Johnsen Rådgiver unn-kristin.johnsen@parat.com 934 80 218

Region sør – Kristiansand Vestre Strandgt. 42 E-post: sor@parat.com Marianne Hårtveit Rådgiver marianne.haartveit@parat.com 971 67 293

Region vest – Bergen Strandgaten 1 E-post: vest@parat.com Ketil Mæland-Johansen Advokat MNA ketil.maeland-johansen@parat.com 982 55 809 Jørgen Dræge Rådgiver jorgen.draege@parat.com 404 54 606

Cecilie Haugsvær Pukstad Rådgiver cecilie.pukstad@parat.com 900 28 122 Region midt – Trondheim Kjøpmannsgata 25 E-post: midt@parat.com Merete Kjeldsberg Rådgiver merete.kjeldsberg@parat.com 457 28 916 Anita T. Rosmæl Rådgiver anita.rosmal@parat.com 936 15 942

Region nord – Tromsø Killengreensgate 2-8 E-post: nord@parat.com Siren Somby Rådgiver siren.somby@parat.com 419 33 359 Bjarne Rohde Rådgiver bjarne.rohde@parat.com 993 07 930

NYHETER | Parat24

Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk Bakgrunnen er mangel på midler til utvikling av virksomheten, anskaffelse av nødvendig utstyr og IKT, samt oppgradering og ferdigstillelse av bygg.

Kuttene skal skje i Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK) med 30–50 årsverk, og i Oslo sykehusservice (OSS) med150–170 årsverk.

Direktør Bjørn Atle Bjørnbeth sier at det er behov for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering, og at kuttene ikke kan gjennomføres kun ved naturlig avgang. Planen skal være klar før høstferien 2025, og kuttene skal være gjennomført innen utgangen av 2026. @NTB

Grunnskolelærere blir lengst i skolesektoren De som har fullført en grunnskolelærerutdanning, er i større grad ansatt i skolesektoren enn dem med andre lærerutdanninger, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). 202 500 personer har fullført og bestått lærerutdanning, viser tall for 2024 fra SSB. Blant dem som fullførte lærerutdanningen sin for mindre enn ti år siden, jobber 77 prosent i skolesektoren. @NTB

Fire av ti innvandrerbarn vokser opp i fattigdom Foto: Wikimedia Commons

Jobbveksten fortsetter Det var 29 000 flere jobber i andre kvartal sammenlignet med fjoråret, en økning på 0,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det meste av veksten kommer i privat sektor. 79 prosent av jobbene kom her, mens 5 prosent er i offentlig eide foretak og 16 prosent i statsforvaltningen.

Ser man på endringstallet, er imidlertid veksten ganske lik: 1,3 prosent i statsforvaltningen og 1,2 prosent i privat sektor. Årsaken er at statsforvaltningen er langt mindre enn privat sektor. @NTB

42 prosent av barn som innvandrer til Norge, lever i vedvarende fattigdom.

Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre er andelen 26 prosent. Til sammenligning gjelder dette kun 5 prosent av barn i den øvrige befolkningen. Det går fram i den årlige rapporten om integrering fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

– Vi vet at barn som lever i fattigdom, har økt risiko for lavere karakterer, frafall i skolen og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. Foreldrene oppgir også at barna i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter og har dårligere helse, sier Imdidirektør Libe Rieber-Mohn. @NTB

Nr. 3 2025 | 5

NYHETER | Parat24

KLP: Kvinner blir dobbelt så ofte uføre som menn 1 av 10 yrkesaktive med pensjon i KLP er helt eller delvis uføre, ifølge årets arbeidslivsrapport fra forsikringsselskapet. Andelen uføre blant kvinner er i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere enn hos menn. Uføreandelen ved utgangen av 2024 var på 11,4 prosent blant kvinner, mot 4,5 prosent for menn.

Aktuardirektør Erik Falk i KLP opplyser at det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet, og at det er fagarbeidere, barnehagelærere, pedagoger og hjelpepleiere som har den høyeste andelen nye uføre. @NTB

Nav: Stor økning i antall personer på AAP med long covid-diagnose AAP-mottakere med senfølger av covid19 er økt med 9,6 prosent på ett år.

Samtidig går sykefraværet knyttet til diagnosen ned. De fleste som har fått innvilget AAP, har vært sykmeldt i ett år i forkant. Det tyder på at personer som har vært sykmeldt med senfølger av covid-19, har økt fordi flere av dem har gått over på AAP. – Et lyspunkt er at det mot slutten av fjoråret var en nedgang i sykefravær som skyldtes slapphet og tretthet. Det gir på sikt færre personer på AAP. Men det tar tid før vi eventuelt ser noen effekt av det i AAP-tallene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Når forskjellene i lønn blir for store, blir det krevende å holde på folk.

@NTB

Jens Jahren, leder i YS Stat Les mer om det stemmer at de flinkeste rømmer fra offentlig sektor på side 10

79 sluttpakker ved universiteter og høyskoler Det siste året er det signert 79 sluttpakkeavtaler ved høyskoler og universiteter. Ifølge Khrono er det første gang slike avtaler er inngått ved nedbemanning.

Fire ulike universiteter har inngått sluttavtaler. De 79 avtalene utgjør ifølge Khrono til sammen 65,65 årsverk. @NTB

6 |

Les flere nyheter på parat24.com

Over 12 000 har fått AAP i mer enn seks år Til sammen 12 168 personer har nå mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav i seks år eller mer. Antallet er mer enn doblet på to år. Normalt kan man få AAP i inntil tre år før det skal avklares om man kan gå ut i jobb eller utdanning, eller om man blir uføretrygdet. Dersom det fortsatt er utsikter til jobb, kan perioden forlenges med inntil to år. Er det fortsatt håp etter fem år, kan man søke om ytterligere tre år. @NTB

Nav: Venter flere uføretrygdede Nav venter en økning når flere går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd framover. 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år var på uføretrygd ved utgangen av juni.

– Vi forventer økning i antallet som går fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd i de neste årene. Mange AAP-mottakere nærmer seg maksimal varighet på ytelsen, noe som bidrar til veksten. I tillegg har flere allerede søkt om uføretrygd og venter på at søknaden blir behandlet, sier Hans Christian Holte. @NTB

Familiefattigdom i Norge En inntekt på 800 000 kroner er knekkpunktet for barnefamilier. Under dette opplever mange materielle mangler og mangel på sunn mat. Det viser en rapport fra SIFO, bestilt av Unicef Norge.

Rapporten melder at selv familier med jobb kan slite økonomisk. Unicef foreslår blant annet tiltak som endringer i skattesystemet og økt barnetrygd. Dagens definisjon av lav inntekt (60 prosent av medianinntekt) gir ikke et fullstendig bilde. Forskerne mener vi trenger nye måter å måle fattigdom på – med fokus på verdighet og livskvalitet. @NTB

Danmark vil stanse rekruttering av sykepleiere fra land utenfor Europa Sykepleiermangelen i Danmark er over, sier landets helseminister, som vil stanse rekruttering av helsearbeidere fra tredjeland som India, Bangladesh og Nepal.

– Det skjer fordi det ikke lenger er behov for dem i Danmark. Særlig er det kommet flere sykepleiere på sykehusene, og det står bedre til i helsevesenet enn for noen få år siden, sier innenriks- og helseminister Sophie Løhde.

I fjor og fram til mai i år kom det 7310 søknader om autorisasjon for helsepersonell fra tredjeland, skriver Berlingske. @NTB Nr. 3 2025 | 7

ARBEIDSLIV | Staten som arbeidsgiver

Forsvinner de flinkeste fra staten?

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Påstanden om at de flinkeste forla­ ter offentlig sektor fikk ny aktualitet da Parat og Fafo lanserte rapporten Den fremtidige arbeidsdag. Under Arendalsuka møttes forskere, ledere og tillitsvalgte til debatt.

Konklusjonen var at god ledelse, fleksibilitet og kompetanseutvik­ ling er avgjørende for å beholde nøkkelpersonene. av: Andreas Gevelt

R

apporten Den fremtidige arbeidsdag er laget av Fafo på oppdrag fra Parat, og bygger både på kvalitative intervjuer og en spørreundersøkelse. Rundt 4000 Parat-medlemmer fikk invitasjon, og 504 svarte.

Forskerne understreker at svarprosenten er lav, men at materialet likevel gir et viktig innblikk i hvordan arbeidshverdagen oppleves blant statsansatte. Målet har vært å belyse fem hovedtema: arbeidslivsmodellen og tillitsvalgtes rolle, ledelse, kompetanse, arbeidsglede og ny teknologi.

Tegner et sammensatt bilde I undersøkelsen svarte sju av ti tillitsvalgte at nærmeste leder har respekt for rollen deres. Tilliten til nærledere er høy, mens bildet av toppledelsen er mer delt. Nesten en tredjedel opplever at topp­

8 |

ledelsen har blitt mer resultatorientert og mindre samarbeidsvillig de siste årene. Flere peker også på at dette bidrar til en opplevelse av mer byråkrati og mindre takhøyde i organisasjonen.

Kompetanseutvikling peker seg ut som et område med tydelige utfordringer. Mange ønsker å lære mer, men oppgir mangel på tid og praktisk tilrettelegging som den største hindringen.

Mer enn halvparten av kvinnene i undersøkelsen, 54 prosent, sier at tidspress er en barriere mot å delta i kompetansehevende tiltak. For menn er andelen 39 prosent.

Rapporten viser samtidig at de fleste har det godt i arbeidslivet. Over halvparten svarer at de i svært liten grad er redde for å miste jobben de neste tre årene, og halvparten har tro på at bransjen de jobber i går gode tider i møte. På spørsmål om

teknologi og kunstig intelligens svarte bare 2 prosent at de tror oppgavene deres vil forsvinne helt i løpet av fem år. 19 prosent tror oppgavene vil endre seg vesentlig, mens 43 prosent forventer mindre endringer og 29 prosent tror jobben blir uendret.

For Parat gir rapporten et kunnskapsgrunnlag som kan brukes i arbeidet for å styrke både lønnsog arbeidsvilkår. Den norske modellen trekkes frem som et konkurransefortrinn, men også som en ordning som må fornyes og vedlikeholdes dersom den fortsatt skal gi trygghet og forutsigbarhet for ansatte i staten.

Boken som satte spørsmålstegnet Bakgrunnen for debatten under Arendalsuka var ikke bare rapportlanseringen, men også forfatter André Mundals bok De flinkeste slutter. Her løfter

han frem historier om ansatte som opplever at staten ikke gir rom for å bruke hele sin kompetanse.

– Jeg har 24 år i offentlig sektor, vært i Kosovo, vært i Afghanistan. Jeg brenner jo for dette prosjektet, og for samfunnet, og så har jeg savnet den ærligheten. For jeg tror det er helt umulig å utvikle et samfunnssystem fornuftig uten litt sånn brutal ærlighet, sa Mundal fra scenen.

Offentlig sektor står overfor krevende spørsmål om ledelse, kompetanse og teknologi.

Unge ansatte vil ha mer oppfølging Fra politiet ble utfordringene tydelig illustrert.

Politimester Ida Melbo Øystese sa at yngre medarbeidere ofte forventer mer individuell oppfølging og utviklingsmuligheter enn tidligere generasjoner.

Hun understreket at dette krever tilstedeværende ledere som setter av tid til oppfølging i en travel hverdag.

Nr. 3 2025 | 9

ARBEIDSLIV | Staten som arbeidsgiver

Fra panelsamtalen under Arendalsuka. Fra venstre: Kaja Reegård (Fafo), Jens B. Jahren (YS Stat), Olav Hypher (NRK), Ida Melbo Øystese (Oslo politidistrikt), Elin Margrethe Fjeldbraaten (Agder politidistrikt), Kjetil Ravlo (Norges Politilederlag) og André Mundal (forfatter). Foto: Helene Husebø

– For det er veldig mange flinke folk i politiet, som har et vanvittig engasjement for arbeidet sitt og står på hver eneste dag. Vi har ikke mistet de enda, men vi må passe på å beholde de, sa Øystese.

HR-direktør Elin Margrethe Fjeldbraaten fra Agder politidistrikt trakk frem at lederne ofte møter et tungt byråkrati.

– Vi bruker utrolig mye tid på rapportering, tid vi kunne frigjort hvis reglene hadde blitt endret og vi hadde hatt mer handlingsrom. Jeg slår et slag for mikroledelse, sa hun.

Lønnspress og lukkede prosesser Lønnsspørsmålet ble raskt et tema i debatten. YS Stat-leder Jens B. Jahren mente staten over tid har svekket sin konkurransekraft.

– Når forskjellene i lønn blir for store, blir det krevende å holde på folk, sa han, og etterlyste sterkere prioritering av lønn i staten.

Han pekte også på en annen utfordring: – På toppen i offentlig sektor er det veldig lukkede prosesser. Det er en svakhet, for det skaper mistenksomhet i seg selv, sa Jahren.

Forbundsleder i Norges Politilederlag, Kjetil Ravlo, mente samtidig at lønn ikke er hele for10 |

klaringen. Han viste til at mange velger å bli fordi de opplever godt lederskap og tydelige rammer.

– Fagforeningene har en utrolig viktig rolle i å være konstruktive for å komme videre. Vi skal ikke være bremseklosser, men vi skal stille gode spørsmål. Vi er en del av løsningen, ikke et problem, sa Ravlo.

Hvem er egentlig de flinkeste?

Også synet på hvem som egentlig er «de flinkeste» ble diskutert. Olav Hypher, direktør i NRK, fikk spørsmål om de beste medarbeiderne forlater kringkastingen.

– Det korte svaret på det er nei, sa Hypher.

Samtidig minnet han om at flinke folk ikke bare er de som leverer mest målbare resultater, men også de som bygger kultur og fellesskap på arbeidsplassen.

Forskningsleder Kaja Reegård fra Fafo nyanserte bildet ytterligere. Hun påpekte at offentlig sektor fortsatt tiltrekker seg mange dyktige medarbeidere, men at yngre arbeidstakere i større grad enn før er opptatt av utviklingsmuligheter og kan være raskere til å bytte jobb dersom de ikke får det.

Tillit koster – derfor stramme rammer Debatten tok også opp hvorfor det offentlige noen ganger oppleves som tungrodd. Reegård pekte på at systemet med regler og kontrollrutiner henger tett sammen med den norske modellen.

– For at vi som befolkning skal ha tillit til myndighetene, så må det være forutsigbarhet, ansvarlighet, og transparens. Og derfor må det være litt sånn, dessverre, sa hun.

Teknologi og åpenhet – fra belastning til verktøy Ny teknologi og digitalisering var også tema.

Rapporten viser som nevnt at bare et lite mindretall tror teknologien vil fjerne jobbene deres, men mange forventer at innholdet i arbeidsdagen vil endre seg.

Ida Melbo Øystese advarte mot å se på økte krav til innsyn som et problem.

– Offentlig sektor må være helt transparant for at vi skal bevare tilliten til myndighetene. Vi må bare digitalisere det, sa hun.

Fremtidens arbeidsdag formes nå Både rapporten og debatten peker i samme retning: Påstanden om at de flinkeste forsvinner fra staten er for enkel. Offentlig sektor har fortsatt høy tiltrekningskraft, og de fleste medarbeidere blir værende. Samtidig finnes det klare utfordringer. Flere opplever mer byråkratisering i toppledelsen, tidspress hindrer kompetanseutvikling, og lønnsforskjellen til privat sektor kan gjøre det vanskelig å beholde ansatte i enkelte grupper.

Panelet var likevel tydelig på at løsningene finnes. Nærværende ledere, mer fleksible systemer og bedre tilrettelegging for faglig utvikling ble trukket fram som avgjørende. Partssamarbeidet i arbeidslivet ble også løftet frem som et verktøy for å møte både teknologiske endringer og økte forventninger fra unge arbeidstakere.

Et arbeidsliv i balanse eller ubalanse?

Spørsmålet om de flinkeste forsvinner fra staten fikk dermed et nyansert svar under Arendalsuka.

Offentlig sektor har fortsatt høy tiltrekningskraft, men behovet for å utvikle ledelse, kompetanse og fleksibilitet er vedvarende. Fafo-forsker Kaja Reegård påpekte at fremtidens arbeidsdag formes av hvordan arbeidslivet velger å lede, lære og samarbeide. Panelet var enige om at nettopp disse valgene vil avgjøre om staten lykkes med å beholde de mest kompetente medarbeiderne.

Kompetanseutvikling peker i rapporten seg ut som et område med tydelige utfordringer.

Funn fra rapporten Den fremtidige arbeidsdag • Ledelse: Sju av ti tillitsvalgte opplever at nærmeste leder har respekt for rollen deres. Samtidig sier nesten en tredjedel at toppledelsen er blitt mer resultatorientert og mindre samarbeidsvillig.

• Kompetanse: Tidspress trekkes fram som den største barrieren for faglig utvikling. 54 prosent av kvinnene og 39 prosent av mennene opplever at mangel på tid gjør det vanskelig å delta i kurs og opplæring.

• Arbeidsglede: De fleste statsansatte opplever høy trivsel og motivasjon.

Samtidig advarer forskerne om at økonomisk press og usikkerhet kan svekke arbeidsgleden framover.

• Generasjon Z: Yngre arbeidstakere er mer opptatt av fleksibilitet og utviklings­muligheter enn eldre kolleger, og bytter raskere jobb hvis de ikke får det.

• «Stille slutting»: Fenomenet der ansatte gjør jobben sin, men ikke strekker seg utover minimum, er også observert i offentlig sektor.

• Jobbtrygghet: Over halvparten svarer at de i svært liten grad er redde for å miste jobben de neste tre årene.

• Teknologi: Bare 2 prosent tror oppgavene deres forsvinner med KI innen fem år. 19 prosent forventer store endringer, 43 prosent mindre endringer, mens 29 prosent tror jobben blir uendret.

• Digital kontroll: Over halvparten opplever at arbeidsgiver bruker teknologi til tilgangskontroll. Én av tre sier det følges med på når de logger seg på og av, og én av fem at tidsbruk og produktivitet blir overvåket.

Nr. 3 2025 | 11

ARBEIDSLIV | Digitalisering

Digitalisering uten tillit er en risikosport Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i norsk arbeidsliv. Men i staten, der tillit og rettssikkerhet er selve grunnmuren, skaper utviklingen både forventninger og uro. Spørsmålet er ikke lenger om teknologien vil tas i bruk, men hvordan den kan forankres slik at statsansatte kan gjøre jobben sin trygt og effektivt. av: Andreas Gevelt

D Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung lanserte i juni en veileder for bruk av KI-assistenter i norsk arbeidsliv. Foto: Hanna Hagenes

a SINTEF la frem rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» i juni 2025, ble det tydelig at KI allerede preger mange arbeidsplasser. Tre av fire høyt utdannede jobber et sted der teknologien brukes, men bare 26 prosent svarer at de får tilstrekkelig opplæring. Kun én av fem opplever at tillitsvalgte er involvert.

Forskerne advarte mot konsekvensene av å innføre løsninger uten å involvere brukerne: Tilliten

til teknologien svekkes, og gevinsten uteblir.

Rapporten viste også forskjeller mellom sektor­ ene. Skepsisen var størst i offentlig sektor, der færre enn i privat sektor hadde tro på at KI ville styrke egen arbeidshverdag.

Regjeringens veileder: Trygg bruk i praksis For å svare på utfordringene lanserte regjeringen 16. juni en nasjonal veileder for bruk av KI-assistenter.

Ekspertgruppen bak veilederen, ledet av NTNUprofessor Jon Atle Gulla, besto av representanter fra både partene i arbeidslivet og offentlig sektor.

– Kunstig intelligens gir store muligheter for innovasjon, vekst og økt effektivitet. Med denne veilederen ønsker vi å senke terskelen for norske virksomheter, slik at flere trygt kan ta i bruk KI-assistenter og styrke sin konkurranseevne, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung under lanseringen.

Veilederen peker på noen enkle kontrollspørsmål: Har virksomheten en klar hensikt med bruken? Er de juridiske forholdene avklart? Og er de ansatte rustet med den kompetansen som trengs?

Halden kommune og Helsedirektoratet er blant dem som allerede har testet løsninger, med varierende erfaringer.

– Tillitsvalgte må med fra start Temaet var også sentralt da Parat inviterte til panelsamtale under Arendalsuka i august.

Forbundsleder Unn Kristin Olsen advarte mot å la teknologiinnføringen skje ovenfra og ned.

12 |

Digitalisering og kunstig intelligens er på vei inn i staten – men tillit, opplæring og tydelige rammer avgjør om utviklingen lykkes.

– Vi kan ikke ha en utvikling hvor løsninger bare dyttes nedover i systemet. Tillitsvalgte og ansatte må være med helt fra start, ellers mister vi både tillit og forankring, sa hun.

Advokat Veslemøy Lode fra Parat minnet om at juridiske avklaringer må komme tidlig: – Når KI tas i bruk i arbeidslivet, handler det ikke bare om effektivisering. Vi må også ivareta personvern, ansvar og den enkeltes rettigheter.

Hvis en KI-løsning gir feil, hvem står da ansvarlig? spurte hun.

Disse bekymringene speiler funnene i SINTEFrapporten: Bare en mindre andel statsansatte opplever å bli involvert i prosessene, og mange uttrykker usikkerhet når det gjelder både ansvar og bruk.

Bygg kompetanse – bygg tillit Rapporten, veilederen og panelsamtalen peker i samme retning: Staten står foran store muligheter, men også krevende valg. Digitalisering kan gjøre offentlig sektor mer effektiv og tilgjengelig.

Men uten tillit, opplæring og tydelig forankring kan resultatet bli det motsatte.

Regjeringen har satt som mål at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030. Skal det målet nås, må statsansatte få mer enn nye verktøy. De må også få kunnskapen, tryggheten og medvirkningen som sikrer at teknologien blir en støtte – ikke en risiko.

Seniorforsker Andreas Dypvik Landmark (t.v.) og forsker Pål Furu Kamsvåg fra SINTEF har kartlagt hvordan kunstig intelligens tas i bruk i arbeidslivet.

Foto: Hanna Hagenes

Fire råd fra SINTEF Rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» peker på flere grep som kan gi trygg og effektiv bruk av KI i staten: 1. Bygg kompetanse i hele organisasjonen – opplæring må gis til alle som berøres, ikke bare teknologene.

2. Involver ansatte tidlig – løsninger fungerer best når de som skal bruke dem får påvirke utformingen.

3. Gi tillitsvalgte en reell rolle – partssamarbeidet må være en del av prosessen, ikke et tillegg i etterkant.

4. Avklar ansvar og juss fra start – rettigheter, personvern og ansvarsforhold må være tydelige før teknologien tas i bruk.

Nr. 3 2025 | 13

ORGANISASJON | NML

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening på plass i Parat Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML) har historie tilbake til 1914. Det er den nest største frittstående fagforeningen innen meieriindustrien. Den 1. september ble NML en underorganisasjon i Parat. av: Trygve Bergsland og Vetle Daler

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

S

om underorganisasjon vil NML beholde både nåværende navn og eget styre, på lik linje med andre underorganisasjoner i Parat. Dette gir trygghet for videreføring av identitet og medlemsnærhet, samtidig som forbundet får økt styrke, større gjennomslagskraft og langt flere støttefunksjoner.

Satser på økt rekruttering Styreleder i Norske Mat- og Meierifolks Lands­ forening, Oddgeir Schei, sier det er bred tilslutning til det strategiske veivalget om å bli en underorganisasjon i Parat.

– Innmelding i Parat er det klart beste valget for videreutvikling for oss. Nå skal vi i fellesskap intensivere arbeidet for å øke rekrutteringen innenfor mat- og meieriindustrien og tilhørende bransjer, sier Schei.

Juridisk styrke og gode forhandlingsresultater Ottar Olden og konsulent Margrethe Rones fra NMLs sekretariat flyttet inn og ble en del av Parats sekretariat 1. september.

– Vi får nå vesentlig større tilgang på ressurser innenfor juss, forhandling og øvrige servicefunksjoner for våre medlemmer. Vi blir samtidig til stede i hele landet, gjennom Parats avdelingskontorer som strekker seg fra Kristiansand i sør, til Tromsø i nord, sier Olden.

At NML nå er en del av Parat, mener Olden vil styrke NMLs medlemsfordeler betydelig.

– I tillegg til tryggere rammer og bedre støtte­ apparat, åpner tilslutningen til Parat for flere utviklingsmuligheter innenfor medlemsoppfølging.

14 |

I tillegg får vi et mer effektivt faglig samarbeid på tvers av sektorer, sier Olden.

Styrker Parat Parat-leder Unn Kristin Olsen ønsker Norske Matog Meierifolks Landsforening velkommen inn i Parat.

– Jeg ser på dette som nok en bekreftelse på at vi er attraktive gjennom vår satsing på juridisk styrke, og at vi oppnår gode resultater for våre medlemmer gjennom dyktige forhandlere. Parat er det forbundet som gjennom mange år har hatt den største veksten av yrkesaktive medlemmer i YS. Når NML nå går inn i Parat, er det med på å styrke oss ytterligere, sier Olsen.

Norske Mat- og Meierifolks Landsforening • NML er en fagforening for yrkesaktive innen mat-, meieri- og tilhørende bransjer.

• Foreningen ble grunnlagt i 1914.

• NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

• Foreningen jobber for å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser, inkludert lønns- og pensjonsforhold samt kompetanseutvikling.

• NML gir ut Mat- og meieriposten, et av Norges eldste fagtidsskrift innen meieribransjen.

Fra 1. september er Norske Mat- og Meierifolks Landsforening en underorganisasjon i Parat. F.v.: Trond R. Hole, Ottar Olden, Margrethe Rones og Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

Innmelding i Parat er det klart beste valget for videreutvikling for oss.

Styreleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening, Oddgeir Schei

Ottar Olden og Margrethe Rones fra NML ønskes velkommen til Parat. Foto: Vetle Daler

Nr. 3 2025 | 15

VERDEN | Beredskap og handel

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Verden er farligere enn på lenge. Ikke siden den kalde krigen har vi opplevd større geopolitiske spenninger. Det er igjen øst mot vest. Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? Parat forsvar sier at vi må være forberedt på brå endringer. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

U

SA ber Europa om å klare seg selv. Naboen vår i øst driver ekspansiv krigføring. Skyhøye tollsatser rokker ved hele verdensøkonomien. Det er igjen rå makt som gjelder, og små stater står sårbare igjen. Og brått ble handels- og sikkerhetspolitikken mer sammenvevd.

For når politikken som har vært rådende siden 1945, blir erstattet med tollmurer, mistenksomhet og styrkemåling, rammer det hele verdensordenen.

Fredrik Reinfeldt frykter for den demokratiske rettsstaten Sveriges tidligere statsminister, Fredrik Reinfeldt, gjestet Parat under Arendalsuka. Der advarte han mot en ny verdensorden der de store og mektige statene igjen gjør som de vil. Taperne kan fort bli de små statene – som Norge.

– Den demokratiske rettsstaten er truet. Det er slutt på en 80 år gammel verdensorden der vi har handlet med hverandre og hatt et internasjonalt rettssystem for hvordan vi skal behandle hverandre. Dette brytes nå i rask hastighet av «sterke menn» i USA, Russland og Kina, sa han og siktet til statslederne i de respektive landene.

– Menn med makt skal igjen sette seg ned og dele opp verden seg igjennom. De små statene har ikke noe si. Det tar oss tilbake til både München og Jalta, advarte Reinfeldt, som sa at både imperalismen og merkantilismen har fått sin renessanse.

16 |

Er vi vitne til en ny verdensorden som vokser frem?

Hvordan påvirker i så fall dette sikkerhet og handel?

Nr. 3 2025 | 17

VERDEN | Beredskap og handel

– Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake. Det samme har merkantilismen; troen på at vi bør gjøre alt selv, at vi taper når vi handler med andre, og at vi blir fattige av import, sa Reinfeldt.

Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake.

Fredrik Reinfeldt, Sveriges tidligere statsminister

Den demokratiske retts­staten er truet, sa Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt da han gjestet Parat under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

18 |

Uforutsigbar utenrikspolitikk USA-ekspert, historiker og rådgiver i den liberale tenketanken Civita, Eirik Løkke, sier at verden har blitt mer uforutsigbar etter at Trump på nytt har inntatt presidentstolen i USA. Det legger press på de demokratiske verdiene.

– Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus. Trump er mer uforutsigbar i sin utenrikspolitikk, og han deler ikke sine forgjengeres tro på en liberal verdensorden. Ei heller deler han transatlantiske verdier i betydningen av verdifellesskapet mellom Europa og USA, basert på folkestyre og menneskerettigheter. Snarere tvert imot beundrer Trump autoritære ledere. Det betyr at demokratiske verdier er under press og vil prege perioden til Trump i Det hvite hus.

– Trumps tollpolitikk bidrar til mer ustabilitet.

For det første er det grunnleggende usikkert hva Trump ender opp med av tollpolitikk, og denne usikkerheten er i seg selv et problem. For det andre bidrar tollpolitikken til å redusere økonomisk vekst og global velstand. Det bidrar også til å gjøre USA fattigere. Norge er en liten, åpen økonomi som er avhengig av eksport. Høyere toll og mindre handel kommer til å gjøre det økonomisk mer utfordrende for Norge.

– Økonomisk analfabetisme Akkurat som Reinfeldt, mener Løkke at menn med voldsomt tro på seg selv nå er tilbake i verdens­ politikken.

– Denne troen på sterke menn preger i høyeste grad Trump. Han er veldig opptatt av å fremheve seg selv som sterk, og beundrer andre såkalte sterke menn. Det er vanskelig å overvurdere hvilke store endringer Trump bidrar til med sin merkantilistiske handelspolitikk; det omformer det globale handelssystemet. At dette er økonomisk analfabetisme, ser ikke ut til å stoppe endringene.

Løkke er enig med Reinfeldt i at den demokratiske rettsstaten er truet.

– Trump mangler demokratisk sinnelag. For ham er rettsstaten et problem, ikke en styrke. Og når presidenten i USA så åpenlyst omfavner korrupsjon og underminerer demokrati og rettsstat, bidrar han til å undergrave normene for demokratisk atferd i verden. Dette passer Kina og Russland ypperlig, sier han.

Ingen vet helt hva som venter oss nå, hverken når det gjelder USA, handelspolitikk eller geopolitisk ustabilitet. Men Løkke tror på et mer upålitelig USA som ikke nødvendigvis ønsker å garantere for Europas sikkerhet.

Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus.

Eirik Løkke, USA-ekspert og historiker

USA-ekspert og historiker Eirik Løkke tror at vi har mye uforutsigbart i vente. Foto: Wesenberg Kolonihaven

Tidenes stresstest – Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden.

Men vi bør forberede oss på at Trump kommer til å stressteste institusjonene i USA. Selv om han helt sikkert kommer til å svekke dem, tror jeg at de demokratiske institusjonene overlever.

Også på det internasjonale området bør vi forberede oss på en verden hvor USA ikke lenger vil påta seg rollen som leder for en liberal verdensorden, mener Løkke.

Trump vil fortsette tollpolitikken, og med det gjøre verden fattigere. Helt fundamentalt kan ikke Europa lenger stole på USAs sikkerhetsgarantier ettersom Trumps ord ikke er til å stole på. Leonard Cohen uttalte i sin tid at «du vil ikke like det som kommer etter USA». Vel, vi er i ferd med å oppdage hva Cohen mente, sier han.

Parat forsvar maner til årvåkenhet Som respons på den spente verdenssituasjonen, ruster også Norge opp forsvaret sitt. Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, medgir at det er krevende tider.

– Det positive er at de europeiske landene har fått et enda tettere samarbeid, sier han, og mener at Norge har gjort mange gode strategiske valg for å ruste oss bedre på hva som kan komme.

– Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa. Norges evne til å forsvare seg handler om mye mer enn kun de som går i uniform. Vår forsvarsevne avhenger også av sivilt ansatte i forsvarssektoren og sivilt næringsliv. Det må trenes for å kunne være godt nok forberedt, og da må ressurser til dette prioriteres, sier Olsen.

Han er opptatt av at det er uforutsigbare tider der situasjonen brått kan endre seg.

– Krigen i Ukraina viser at behovet for fortløpende endringer er helt essensielt. Forsvarssjefen har mange ganger trukket frem personellet som vår viktigste ressurs, og uten personell har vi ikke forsvarsevne. Rett utstyr er selvfølgelig viktig, så da er spørsmålet hvilken evne vi har til å produsere nytt utstyr raskt, sier Olsen.

Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa.

Eivind Olsen, leder i Parat forsvar

Leder av Parat forsvar, Eivind Olsen, er forberedt på brå skifter i tiden som kommer. Foto: Vetle Daler

Nr. 3 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Langtidsplan for politiet i statsbudsjettet for 2026 Regjeringen arbeider med en ny, langsiktig plan for politiet for å sikre forutsigbarhet og en mer helhetlig styring. Første del av planen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2026, bekrefter justisministeren, som lover en betydelig styrking av politiet. av: Trygve Bergsland

E

tter mange års innsats fra politiets fagforeninger, med Kjetil Ravlo og Norges Politilederlag (NPL) i spissen, er det klart for en ny og mer forutsigbar styring av norsk politi. Både en overordnet plan for sivil beredskap og en egen, målrettet langtidsplan for politiet er under arbeid.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at målet er å gå bort fra kortsiktig detaljstyring og heller styre etter resultater.

– Vi skal ikke styre politiet etter innsatsfaktorer, vi skal styre etter resultater.

Den gass- og bremspolitikken som har vært, der politikere står og forteller hvor

det skal være bygninger og folk (…), den tid mener jeg vi må være forbi, sier AasHansen til Parat24.

Arbeidet med langtidsplanen er delt i to faser. Justisministeren forklarer at den første delen er et styringsdokument med tiltak som kan iverksettes raskt for å gi en bærekraftig utvikling av politiet. Dette dokumentet vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Politidirektør Håkon Skulstad bekrefter at det både jobbes med en plan for totalberedskapen og en spesifikk plan for politiet.

– Det jobbes med en plan for hele totalberedskapsområdet, der politiet er

Politidirektør Håkon Skulstad.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

en del av dette. Det betyr en total beredskapsplan, og en langtidsplan for politiet, sier Skulstad.

Enklere regler for yrkesskade Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at yrkesskader må oppstå under «usedvanlige forhold». – Et viktig steg for å få et regelverk som speiler virkeligheten i arbeidslivet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

20 |

Regjeringen vil utvide retten til yrkesskadeerstatning. Etter dagens regler må en skade ha oppstått under noe uventet eller usedvanlig i yrket. Forslaget innebærer at skader ved vanlige, men risikofylte oppgaver, også kan gi rett til erstatning.

– Det mest sentrale i endringsforslaget er at det foreslås å fjerne den såkalte relativiseringen i dagens ulykkesbegrep, sier Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Lindstrøm forklarer at dagens regler utelukker skader som skjer under aktiviteter som er vanlige i yrket, mens det nye forslaget åpner for dekning når risikoen ved arbeidet overstiger livets alminnelige risiko.

– Det innebærer at alle som utøver yrkesaktivitet med høy risiko for skade vil få yrkesskadedekning hvis skader inntreffer under slike aktiviteter, sier Lindstrøm.

Han viser til at dette vil gjelde situasjoner som høyintensiv trening i beredskapsstyrker eller skader under tunge løft og håndtering av verktøy i krevende arbeidsstillinger.

– Det viktigste er at skader som skyldes risikoaktiviteter nå omfattes, uavhengig av om dette er uventet eller ikke, sier han.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat-kurs som gir et løft Hos catering- og serviceselskapet Newrest på Gardermoen har ansatte denne våren fått en etterlengtet sjanse til faglig påfyll. Gjennom et samarbeid mellom Parat og Kompetansebedriften tar 22 medlemmer nå truckførerkurs – en viktig milepæl på veien mot fagbrev i logistikkoperatørfaget. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Nuh Abdi Awed, lastbilsjåfør i Newrest, tar truckførerkurset som et viktig steg på veien mot fagbrev i logistikk.

– Kurset er innholdsrikt, med mye informasjon på kort tid. Vi har hatt en god klasse, god stemning og lærer mye vi kan bygge videre på, sier han.

Instruktør Rune Eberlin i Kompetanse­ bedriften har over 20 års erfaring med truckopplæring. Han understreker at kurset først og fremst handler om sikkerhet.

Kurset går over fire dager – to dager teori og to dager praksis. Deltakerne lærer om lover, regler, trucktyper, konstruksjon og virkemåte, før de får mengdetrening og øvelser i å håndtere og stable varer.

Truckførerkurset er en viktig milepæl på veien mot fagbrev.

Eberlin peker også på at truckførerlappen er en nøkkel til arbeidslivet.

– Hvis du ser på stillingsannonser, er truckførerbevis ofte et krav. Å ta dette kurset øker sjansen betraktelig for å få jobb, sier han.

Bak initiativet står Parat, som dekker kostnadene for kurset. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat, forteller at

behovet først ble meldt inn av tillitsvalgte på Gardermoen.

– Parat ble kontaktet av Linda Norbeck i TRN Gardermoen, som hadde medlemmer med behov for truckførerbevis.

Ettersom vi har flere store medlemsgrupper på Gardermoen, ba vi andre tillitsvalgte melde inn behov, og resultatet ble 22 medlemmer på kurs, sier hun.

Vil kutte 200 årsverk ved Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- og innovasjons­ klinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte. Parat-tillitsvalgt Anders Fredheim ved OUS er kritisk til sykehusledelsen, og til regjeringen. av: Trygve Bergsland

Tillitsvalgt i Parat, Anders Fredheim sier at sykehuset i år må levere omtrent 250 millioner i pluss, og kravet stiger til over 800 millioner neste år.

– Systemet tvinger sykehus til å redusere budsjettet ved å kutte i støttefunksjoner og vedlikehold. Det er funksjoner

Anders Fredheim, tillitsvalgt i Parat.

Foto: Trygve Bergsland

som er helt sentrale for trygg pasientbehandling. Når sykehuset tvinges til å spare på drift for å betale bygg, er det de ansatte som må løpe fortere, løse flere

oppgaver med mindre ressurser og samtidig stå i usikkerheten. Det sliter både på arbeidsmiljøet, og på muligheten til å beholde folk i yrket, sier Fredheim.

Direktøren mener at det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg har vi fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig når det gjelder forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev Aftenposten siterer fra.

Nr. 3 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Finnmarksbrigaden etablert: – Sivile må med i løftet Hæren markerte onsdag 20. august etableringen av Finnmarksbrigaden på Porsangmoen. Det er den første nye brigaden i Norge siden 1982.

Samtidig har Forsvarsbygg overlevert en større modernisering til om lag 1,5 milliarder kroner.

Parat forsvar peker på at satsingen forutsetter at også sivile støttefunksjoner får rammer som gjør rekruttering og drift mulig i nord. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, sier at satsingen ikke kan lykkes uten at også de sivile støttefunksjonene får nødvendige rammer.

– Det blir hovedsakelig militært personell, men selvfølgelig er det viktig med sivilt personell som kan tilrettelegge for at disse kan gjøre jobben sin.

Logistikk, renhold og kjøkken må være dimensjonert for å kunne understøtte, sier han.

Etableringen av brigaden beskrives som en milepæl i Hærens historie. Brigaden skal bestå av tre manøverbataljoner: Porsanger bataljon, Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger og en ny lett infanteribataljon. Dessuten skal bri-

Fra opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Foto: Helene Sofie Thorkildsen Brigader John Olav Fuglem taler til Finnmarksbrigaden for aller første gang. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

gaden forsterkes blant annet med kampluftvern, artilleri, ingeniør- og etterretningskapasiteter samt styrket ledelse. Hærsjef Lars Lervik understreket at brigaden «fungerer i dag, men med klare mangler» som skal tettes fortløpende.

Reallønnsvekst i 2025 Kostnadene for arbeidskraft øker, samtidig som både lønns- og prisforventningene er justert ned.

Etter vårens lønnsoppgjør ser det dermed ut til at reallønnsveksten kan fortsette også i 2025. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Forventet lønnsvekst i 2025 er 4,3–4,4 prosent, mens prisveksten ventes å ligge lavere – noe som peker mot reallønnsvekst.

– Dette er forventninger, ikke fasit. Vi får de endelige tallene for både lønn og pris først når året er omme, sier Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i 22 |

Parat. Hun understreker at utviklingen likevel «peker i retning av reallønnsvekst også i år», gitt rammen fra vårens oppgjør og nedadgående prisforventninger.

Reallønn handler om hva lønnen er verdt når prisveksten tas med i regnestykket. Etter flere år med dyrtid fikk norske arbeidstakere reallønnsvekst i 2024. Kombinasjonen av en lønnsramme på rundt 4,4 prosent i 2025 og lavere prisforventninger tilsier at kjøpekraften kan styrkes videre.

– Reallønnsvekst er isolert sett positivt. Samtidig er bildet sammensatt.

Lavere forventninger kan også bidra til lavere renter, noe som igjen påvirker husholdningsøkonomien, sier Søderlund.

Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i Parat. Foto: Andreas Gevelt

Styringsrenten ble kuttet til 4,25 prosent i juni, og det er signalisert ett til to mulige kutt til i løpet av året. Inflasjonen er på vei ned, men ligger fortsatt over målet. Samtidig er arbeidsledigheten lav, med tegn til svak oppgang.

PARAT | Internasjonale nyheter

Arbeidstakeres helse blir alvorlig påvirket av økende varme Ekstrem varme utgjør en stadig større utfordring på arbeidsplassen, ifølge to FN-organ. De har utstedt retningslinjer for myndigheter, arbeidsgivere og helseforetak for å redusere risikoen. Særlig hardt rammet er kropps­ arbeidere innen landbruk, bygg og anlegg og fiskeri. FN sier produktiviteten til arbeidernes produktivitet falt med to til tre prosent for hver grad over 20 grader. @NTB

Kina dominerer listen over ulovlige produkter stoppet i EU-tollen Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er Kina opphavet til over 80 prosent av de ulovlige produktene som ble stoppet i tollen i EU i fjor. Totalt ble over 48 000 gjenstander fra Kina beslaglagt – en økning på nesten 180 prosent fra året før. USA og Storbritannia følger langt bak på listen. De fleste produktene som ble stanset, var helseartikler, husholdningsprodukter og elektronikk som ikke oppfylte EUs krav til sikkerhet og miljø. @NTB

Nestlé-sjef Laurent Frexie har fått sparken etter et år Administrerende direktør i Nestlé Laurent Frexie må gå fra toppjobben etter et romantisk forhold med en «direkte underordnet». 63 år gamle Laurent Frexie fra Frankrike har vært administrerende direktør i Nestlé siden september i fjor. Det sveitsiske selskapet er blant verdens største mat- og drikkeprodusenter. @NTB

Kina innfører barnetrygd for å øke fødsels­tall Den kinesiske regjeringen vil nå tilby småbarnsforeldre rundt 5000 kroner hvert år per barn under tre år for å hamle opp med synkende folketall. Kina var lenge regnet som verdens mest folkerike land, men ble passert av India i 2023. Landet står overfor en demografisk krise, med en befolkning som blir stadig eldre og en kommende mangel på arbeidskraft.

Kinas ettbarnspolitikk ble opphevet i 2015, da det ble tillatt for familier å få to barn. Fra 2021 har familier kunnet få tre barn. @NTB

Fagforening kritiserer Ryanair-jakt på for tung håndbagasje Ryanair øker bonusene for bakkepersonell som tar folk i å ha for stor håndbagasje. Sjef for fagforeningen Ufo, Joachim Vazquez Bürger, tror tiltaket kan slå tilbake på Ryanair. Fagforeningen organiserer tyske kabinansatte.

– Man ødelegger stemningen før flygingen har startet når man går etter passasjerer som allerede er stresset, mener han. I tillegg kan disse sjekkene provosere ustyrlige passasjerer, folk hvis forstyrrende oppførsel kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, tror Bürger. @NTB Nr. 3 2025 | 23

POLITIKK | Statlige kutt

Norge står foran store prioriteringer i årene som kommer – flere oppgaver, færre hender. Under Arendalsuka løftet Parat debatten om hva staten faktisk bør gjøre mindre av.

Tid for kutt – men hva kan Norge faktisk gjøre mindre av?

Norge står foran krevende prioriteringer. Forsvar og beredskap skal styrkes, helse- og omsorgs­ behovene vokser, klimaomstillingen krever sitt – og samtidig står hundretusener utenfor arbeidslivet. Under Arendalsuka inviterte Parat politikere til å si høyt hva staten må gjøre mindre av. Debatten viser at politikken ikke bare handler om å prioritere – men også om å velge bort. av: Andreas Gevelt

R Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

24 |

egjeringens langtidsplan for Forsvaret legger opp til flere tusen nye stillinger og vernepliktige fram mot 2036.

Samtidig har NATO-landene forpliktet seg til å bruke fem prosent av BNP på forsvar og bred sikkerhet. På hjemmebane peker SSB og Helsepersonellkommisjonen på en kraftig økning i behovet for helse- og omsorgsarbeidere. NAV-tall viser i tillegg at rundt 700 000 personer i yrkes­ aktiv alder står utenfor arbeid eller utdanning, inkludert mer enn 100 000 unge.

– Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste framover, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Skatt og handlingsrom Når spørsmålet er hvordan man skal skape handlingsrom, går skillelinjene tydeligere. Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer skattelettelser for å styrke husholdningenes økonomi og næringslivets rammer – kombinert med forenkling og kutt i statens utgifter.

Parats forbundsleder Unn Kristin Olsen understreket at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs, og advarte mot «ostehøvelkutt» som svekker tjenestene. Foto: Thomas Brun

– Hvis vi skulle prioritert én ting, så er det å redusere skatter, sier Høyres Helge Orten, som sitter i Finanskomiteen på Stortinget.

Orten begrunner linjen med at folk bør beholde mer av sine egne inntekter, og at enklere regler og mindre byråkrati gir både husholdninger og bedrifter bedre vilkår til å skape vekst. Høyre har nasjonalt løftet dette i sitt skatteutspill, der partiet foreslår skattelettelser til folk i arbeid.

Den vanskelige formueskatten Fremskrittspartiet går enda lenger. Partileder Sylvi Listhaug har gjennom valgperioden krevd rask fjerning av formuesskatten, som FrP mener vil styrke investeringer og aktivitet i næringslivet.

Under Parats debatt på Arendalsuka koblet Hans Andreas Limi (FrP) dette til at Norge bruker mer penger per innbygger enn de fleste europeiske land, uten nødvendigvis å levere bedre resultater i helse og skole. For FrP handler skattelettelser derfor også om å presse staten til å prioritere strengere.

Arbeiderpartiet advarer mot at brede skatte­ kutt svekker statens evne til å levere velferd.

Eigil Knutsen, Arbeiderpartiets representant i Finanskomiteen, peker på behovet for mindre detaljstyring av kommunene, tydeligere mål- og

resultatstyring og bedre utnyttelse av eksisterende midler.

Han mener at økte forventninger til forsvar, helse og omsorg krever at ressursene brukes mer målrettet, og at staten må prioritere bedre fremfor å senke inntektene. Statsminister Jonas Gahr Støre har også omtalt høyresidens forslag som «uansvarlige» og advart om at de vil måtte finansieres med kutt andre steder, eller med økt bruk av oljepenger. Knutsen legger til at neste stortingsperiode bør brukes til strukturelle endringer – tilsvarende pensjonsreformen tidligere – som kan frigjøre ressurser uten å kutte bredt i velferd eller kommunesektor.

Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste fremover.

Parat-leder Unn Kristin Olsen

Effektivisering – mekanisme eller metode?

Effektivisering skaper også uenighet. Høyre forsvarer en forutsigbar mekanisme som sikrer at gevinster faktisk tas ut.

– Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor, sier Orten, men åpner samtidig for at metodene kan justeres.

For Høyre handler dette om å sikre at ressursene brukes mer effektivt – og å unngå at ineffektive strukturer bygger seg opp. Orten peker på at et systematisk press om forbedring gir rom for både modernisering og teknologi.

Nr. 3 2025 | 25

POLITIKK | Statlige kutt

Full sal under Parats debatt «Tid for kutt: Hva skal staten nedprioritere?» på Arendalsuka. Foto: Parat

et årlig kutt i bevilgningene. Ordningen ble avviklet som fast mekanisme i 2023, men ulike former for effektiviseringskrav dukker fortsatt opp i statsbudsjettene under andre betegnelser.

Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

Helge Orten (H)

Helge Orten (H) fremhever skattelettelser og forenkling som nøkkelen til mer handlingsrom i stats­ budsjettet. Foto: Peter Mydske/Stortinget

26 |

Advarer mot ostehøvelkutt Arbeiderpartiet ønsker på sin side å hente effektiviseringsgevinster gjennom bedre organisering og styring, snarere enn via faste, generelle kutt.

Knutsen peker på at ressursene må brukes smartere, men at kutt uten innhold kan svekke kvaliteten i tjenestene. Han understreker samtidig at effektivisering må handle om ledelse og prioritering – ikke automatiske kutt uten innhold.

Parat advarer mot generelle «ostehøvelkutt» som gjennomføres før reelle gevinster er realisert.

– Når man kutter på forskudd, skaper det problemer i tjenestene, sa Olsen.

Den såkalte ABE-ordningen – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – innebar tidligere at alle statlige virksomheter automatisk fikk

Statlig styring og lokalt handlingsrom Knutsen trekker frem lærernormen som eksempel på hvordan nasjonale normer kan binde kommunene og gjøre det vanskeligere å prioritere der behovet er størst.

Evalueringer viser at normen har gitt flere lærere, men at effekten på læringsresultater er mindre tydelig.

Temaet står også på den nasjonale dagsordenen.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har nylig understreket at regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere lokalt – i en tid med presset kommuneøkonomi.

Limi viser til skoleledere som opplever økt rapporteringsbyrde, og bruker det som eksempel på hvordan byråkrati stjeler tid fra kjerneoppgavene. For FrP illustrerer dette et bredere poeng: Staten må nedprioritere kontroll og rapportering hvis kommunene skal levere mer når det gjelder kjerneoppgavene.

Totalforsvar – personell før materiell På forsvarsspørsmålet er deltakerne mer samstemte: Forsvaret kan ikke rustes opp med penger

Hans Andreas Limi (FrP) tok til orde for å avvikle fylkeskommunen og kutte i nærings­subsidier, og advarte mot konsekvensene av økende utenforskap. Foto: Peter Mydske/Stortinget

og materiell alene. Det avgjørende er å rekruttere og beholde folk.

– Nå begynner de statlige etatene å stjele arbeidskraften fra hverandre, sier Olsen, med henvisning til politi, kriminalomsorg, tolletaten og NAV. Langtidsplanen legger opp til om lag 4600 flere ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13 700 reservister innen 2036. Det betyr over 9000 flere i strukturen – men ikke «9000 nye ansatte» alene.

Med NATOs femprosentmål som ramme, blir tilgangen til kvalifisert personell en reell begrensning uansett bevilgninger.

Helse og omsorg – parallell utfordring SSB og Helsepersonellkommisjonen framskriver en betydelig vekst i behovet for helse- og omsorgsårsverk fram mot 2040. Eldrebølgen gjør at behov­ ene øker samtidig som andelen yrkesaktive faller.

Retningen er entydig: Personell er den kritiske faktoren.

– Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag. Da vil vi få nedgang i kvaliteten på tjenestene, sier Knutsen.

Næringsstøtte og fylkeskommunen Der FrP er mest tydelig når det gjelder kutt, er i næringsstøtte og forvaltning. Hans Andreas Limi

mener at staten må kutte i unødvendige forvaltningsnivåer og peker spesielt på fylkeskommunene, som han vil avvikle. Han vil også kutte i næringssubsidier, som ifølge ham har vokst kraftig de siste årene.

Knutsen svarer at situasjonen har endret seg. Tidligere ble næringsstøtte begrunnet med behovet for å skape arbeidsplasser, mens dagens knapphet på arbeidskraft kan gjøre at store prosjekter som «skaper mange jobber» i realiteten bare flytter arbeidskraft fra andre sektorer. Han åpner likevel for strategiske tilskudd til energi, industri og viktige satsinger.

Eigil Knutsen (Ap) peker på at brede skattekutt kan svekke velferden og løftet behovet for mindre detaljstyring og bedre styring av ressursene. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag.

Eigil Knutsen (Ap)

Nr. 3 2025 | 27

ARBEIDSLIV | Beredskap

BEREDSKAP:

Vekterbransjen blir ikke inkludert Tusenvis av vektere blir ikke inkludert når politiet planlegger og øver for en krisesituasjon. Det svekker beredskapen og er lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, mener både arbeidsgivere og ansatte i vekterbransjen. Men Politidirektoratet ser annerledes på saken.

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Det kunne vært tatt ut et langt større potensial hvis de aktuelle selskapene ble trukket inn i forkant.

Arne Stadheim, NHO Service og Handel

28 |

av: Johnny Gimmestad

Å

tte år er gått siden regjeringen ga ordre om at «samvirke», i betydningen samarbeid, skal være et rådende prinsipp i arbeidet med krisehåndtering og -beredskap her til lands. Bakgrunnen var ikke minst 22.juli, som også rent beredskapsmessig var en katastrofe.

Den økende spenningen overfor Russland i kjølvannet av Ukrainakrigen har gjort behovet enda mer brennbart. Til tross for et oppsving i oppmerksomhet og vilje til å satse på beredskap, skjer det likevel lite på ett sentralt område. Samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører på strategisk nivå er så godt som fraværende, ifølge så vel ansatte som arbeidsgivere i sikkerhetsbransjen.

Politidirektoratet stiller ikke For å komme ut av dødvannet, har sikkerhetsselskapene gjentatte ganger forsøkt å komme i inngrep med krumtappen i norsk krisehåndtering: Politidirektoratet. Det skjedde senest under Arendalsuka. Der inviterte bransjeorganisasjon NHO Service og Handel til debatt med temaet: Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På møtet deltok «alle», medregnet ledelsen for Heimevernet og sentrale justispolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet. Politidirektoratet deltok imidlertid ikke, selv om de altså var invitert.

Armlengdes avstand – Dagens ledelse i Politidirektoratet holder oss på armlengdes avstand.

Det fastslår en lett oppgitt Arne Stadheim, direktør i NHO Service og Handel, når Parat møter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere til en oppsummerende samtale i etterkant av debatten. Og han tilføyer: – Det er ingen dialog.

Hva årsakene kan være, og hvilke konsekvenser det manglende «samvirket» med politiledelsen kan medføre, kommer vi tilbake til. Men først: Stor avstand mellom teori og praksis Allerede i 2018 inngikk Politidirektoratet og NHO en avtale som skulle regulere forbindelsen mel-

– Dagens politiledelse holder oss på armlengdes avstand når det gjelder å planlegge og øve på krisehåndtering, sier Arne Stadheim, direktør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Foto: Baard Fiksdal

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

lom politiet og sikkerhetsbransjen. Selv om det her er nedfelt et mål om å samarbeide, skjer lite i praksis. Det viser en kartlegging som er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av bransjeforeningen i NHO og LO-organisasjonen Norsk Arbeidsmannsforbund. Sammen med Parat organiserer disse over halvparten av vekterne her til lands.

– Avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid synes å være stor. Det skriver de to forskerne bak kartleggingen, Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathiesen, i en artikkel på nettstedet til Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet.

– Helt, helt uaktuelt å samarbeide Forskerne har også intervjuet ledere i politietaten, om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen i beredskapsplanleggingen når en krise truer. Et svar som er gjengitt i deres egen rapport, taler for seg selv: – Jeg kan ikke på noen måte se at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige. Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt.

Tilbake til samtalen i Arendal understreker NHO-direktøren Stadheim følgende: – Når krisen først er et faktum, fungerer ting greit. Da blir Avarn Security, Securitas og andre private aktører tilkalt, gjør jobben sin og får betalt for det. Men det kunne vært tatt ut et langt større

Beredskapen er ikke satt i system.

Kjell Frode Vik, Avarn Security

Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig, påpeker Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security. Foto: Avarn Security

potensial hvis de aktuelle selskapene og deres folk var blitt trukket inn i forkant. Det kan dreie seg om utarbeidelse av scenarier, langsiktig planlegging og gjennomføring av felles øvelser – før krisene inntreffer.

– Ikke satt i system – Beredskapen er ikke satt i system. Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig. Dermed får man heller ikke det maksimale ut av ressursene, tilføyer Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security.

Kollega Martin Holmen i Securitas slår i bordet med følgende fakta: Mens politiet rår over 10 000 politimenn og -kvinner på operativt nivå, har sikkerhetsbransjen 10 000 vektere. I tillegg Nr. 3 2025 | 29

ARBEIDSLIV | Beredskap

disponerer sikkerhetsselskapene over 600 mobile, uniformerte enheter. Både de og vekterne er tilgjengelige landet rundt og kan settes inn ved ulykker, miljøkatastrofer og så videre.

– Samarbeidet mellom vektere og politifolk på gata fungerer bra. Det er lenger oppe i systemet at det butter, sier Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Foto: Vetle Daler

– Sikkerhetsselskapene blir i praksis straffet for å heve sine ansattes kompetanse, ifølge forhandler i Parat, Lars Petter Larsen. Foto: Andreas Gevelt

80 prosent privat – Dette er ting vi gjør til daglig og er gode på. Ja, på flere områder har våre folk bedre spesialkompetanse enn politiet, hevder Holmen og fortsetter: – Så blir det pekt på at skepsisen fra forvaltningen bunner i motvilje mot å slippe til kommersielle interesser. Men 80 prosent av beredskapstjenestene i Norge utføres allerede av private aktører: ideelle og kommersielle.

Like fullt bruker man politiressurser på å sperre veien når det har skjedd en trafikkulykke! Det skjer fordi regjeringens samvirkeprinsipp ikke blir tatt på alvor, understreker Securitas-sjefen og legger til: – Vår bransje leverer først og fremst forebygging. Og forebygging gjør man best ved å planlegge og øve sammen. Det koster alltid mye mer å komme inn i etterkant, både i form av ressurser og menneskelige omkostninger.

Godt samarbeid på gateplan Fra begge parter blir det understreket at samarbeidet på taktisk nivå mellom den enkelte politimann og vekter er godt.

– Min erfaring som politimann er at vi utfyller hverandre og jobber bra sammen på gateplan. Det er lenger oppe i systemet, i forvaltningen og på overordnet strategisk beredskapsnivå, det butter, bekrefter Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Fra motsatt side av bordet mer enn antydes det at profesjonsinteresser er mye av årsaken når samarbeidet strander lenger oppe i politi-hierarkiet.

Men den forklaringen kjøper ikke Kaldhol uten videre. Han har aldri hørt et stygt ord, hverken om vekterne som yrkesgruppe eller som mulige konkurrenter, på noe nivå i politietaten.

– Med alt som politiets ledelse pålegges av oppgaver og prioriteringer, blir det liten kapasitet til å jobbe med nye samarbeidsformer. Det å øve sammen koster penger, påpeker han.

Bør politiet rope ulv?

Burde politietaten selv gi klar beskjed til aktuelle politikere om behovet for midler til å følge opp samhandlingsprinsippet i praksis – i form av felles

30 |

øvelser og planlegging? Temaet ble tatt opp under debatten, og meningene var delt: – Signalene må komme ovenfra. Det er politik­ ernes oppgave å gi beskjed til lederne i politietaten – ikke motsatt, mener Kaldhol. Her snakker vi om lojale embedsmenn, som også er opptatt av ikke å blande roller. De skal følge ordre fra sine foresatte i Justisdepartementet – ikke omvendt, påpeker han.

Avarn Security-sjef Vik viser derimot til at politi­ etaten har et ansvar, på overordnet nivå, for å informere politikerne om hva som trengs for å gjøre beredskapen best mulig. Dette er kunnskap man ikke kan forventet at den enkelte justispolitiker er oppdatert på.

– Og hvis det står på penger til øvelser og andre ting, kan vi være villige til å bidra, så lenge det er en gulrot i den andre enden, understreker han.

Tid for å gravlegge dårlig rykte Til tross for Kaldhols forsikringer om vekternes anseelse på grunnplanet i politiet, har de ikke alltid hatt noen høy faglig stjerne i samfunnet generelt. Men diskusjonen om vekternes dårlige rykte bør nå legges død, mener forhandler i Parat, Lars Petter Larsen – med støtte fra selskapenes egne ledere.

De viser til at det har skjedd en sterk heving av kompetansenivået i bransjen. Av 10 000 vektere stiller nå 2000 med fagbrev, etter en læretid på fire år. Kravet til obligatorisk grunnopplæring for vektere er øket betydelig. Nå må man ha 163 timer på skolebenken, med jevnlig oppfølging, for i det hele tatt å kunne gå på jobb som vekter.

Straffes for å ta inn faglærte Og resultatene er tydelige; antall såkalte uønskede hendelser, der vektere har vært involvert i volds­ episoder med publikum, har falt markant i takt med høyere krav til kompetanse hos den enkelte.

– Kompetansehevingen har vært sterkt ønsket, også fra det offentlige. Nå forventer vi at virksomheter med tariffavtale, der faglærte vektere har krav på 10 kroner ekstra i timelønn, ikke blir straffet for å ha tatt konsekvensen av dette. Når det skal konkurreres om offentlige anbud, er det forbausende ofte kun pris – og ikke kvalitet – det koker ned til. Dette kan våre myndigheter ikke lenger være bekjent av. Aller minst når det handler om noe så livsviktig som beredskap, påpeker Lars Petter Larsen.

Politidirektoratet: åpen for forbedringer – Vi verdsetter samarbeidet (med sikkerhetsselskapene, red.anm.) og har respekt for at det pekes på forbedringsområder. Det vil vi ta med oss videre, sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet. av: Johnny Gimmestad

– Hvordan reagerer Politidirektoratet på kritikken fra sikkerhetsbransjen når det gjelder manglende vilje til å samarbeide om planlegging og praktiske øvelser i krisehåndtering, slik regjeringen også har tatt gitt påbud om?

– Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskap­ ene samarbeider godt. Og vi har en intensjons­ avtale med NHO Service som tilrettelegger for dette, svarer Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet (POD).

– Avtale sikrer samhandling Han viser til at avtalen sikrer samhandling for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt å opprettholde sikkerhet, ro og orden.

Avtalen legger, ifølge Aune, også til rette for at politiet og sikkerhetsbransjen øver sammen, slik at de får utnyttet ressursene best mulig ved større hendelser, innenfor deres respektive ansvarsområder.

– POD har også jevnlige møter, kontakt og samarbeid med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kripos, Økokrim og Politiets sikkerhets- og etterretningstjeneste (PST) relatert til gjensidig informasjonsdeling, samvirke og samarbeid mellom politiet og næringslivet. Ved større arrangementer og aksjoner er det i tillegg tett samarbeid mellom politidistrikt, NSR og NHO Service, påpeker han.

Distriktsplanet viktigst – På hvilket plan foregår dette samarbeidet?

– Det viktigste samarbeidet mellom politiet og

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser, sier Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet.

sikkerhetsbransjen skjer i det daglige, gjennom arbeidet og øvelser i politidistriktene. POD er en pådriver for at det skal tilrettelegges for dette lokalt, og dette vektlegges i vår dialog med distriktene.

– Hvor viktig vil du si at samarbeidet med sikkerhetsselskapene og deres ansatte er?

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser. Og vi anser både Securitas og Avarn Security som relevante aktører som inngår i dette samarbeidet.

Nr. 3 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Halden-reaktoren

Ny vår for kjernekraften Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum.

Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer.

Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget.

25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

32 |

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018.

To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis.

Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mange­ milliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten.

I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Kan ikke læres på skolebenken – At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran Ole Andreas Brække

Nr. 3 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Halden-reaktoren

Ole Andreas Brække tilføyer: – De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett.

I likhet med relevante ingeniører, realister og

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958.

Foto: NND

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

34 |

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en.

Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE. Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Krevende skandaler Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter.

En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

Mer stivbeint Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeids­giver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække.

– Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc – eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

– Situasjonen er alvorlig – Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer: – Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Stråle­ vernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Klima for kritikk – Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler.

– Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrens­ ene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeid­ erne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte.

Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Nr. 3 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Ny leder i Parat forsvar Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar.

Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen.

Foto: Vetle Daler

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land.

Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

36 |

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring Daniel Bøhn innen politikk, organisasjonsarbeid, Rayner. Foto: Parat frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere.

Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 3 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Når bør jeg gå av med pensjon?

Rett på AFP

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Jan Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Felles­ ordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet.

Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

38 |

Liker ikke styrelederen Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med.

Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene.

Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik

Permisjon og arbeidsavklaringspenger Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen.

Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG» Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

3

4

5

6

7

8

10

11

13

9

12

14

©Bulls

15

Kryss og tvers

Kryss og tvers

R

I

N

F N E T K C

E E K K W O S N L L

I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T I

E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G E S E M Y L A L B R Y A R E G I

C W L S G E M I

Y

I

E F R N

G H S V

I

Ø A H M G G S S N W

H

I

D T R E K K E N D E

Y N B M Å S T U E N H U K E A I

Q V

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R A E P V U K U Z N U P

I

F X L

T L H M K A F F E K N E K T A 9. GAGNLIG 10. KAFFEKNEKT 11. KONGETERNE NOEN SMÅ HINT 12. REGNEARK 13.

SAMBAND Ordet starter med bokstaven L 14.

SLYNGEL Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg 15.

SÅDDE 16. TAGG

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

R

I

E H D P E E R R N G D O Y

1. ANFALLENE 2. BUKE 3. DOGGFRISK 4. DØDT ENDA Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. FAGLIGHET Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

FILOSOF Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

FOLKEHELT

G

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

H W B F O S O L

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE 2. BUKE 3. DOGGFRISK 4. DØDT 5. ENDA 6. FAGLIGHET 7. FILOSOF 8. FOLKEHELT 9. GAGNLIG 10. KAFFEKNEKT 11. KONGETERNE 12. REGNEARK 13. SAMBAND 14. SLYNGEL 15. SÅDDE 16. TAGG 17. TANNHYGIENIKER 18. UNGMØ 19. VIDTREKKENDE 20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

I

D

N

SVAR:

LENINGRAD

1

Vannrett 1. Trolle 6. Morbror 7. Statens kartverk 8. TV-kanal 10. Dreis 12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn 15. Dikt Loddrett 1. Hark 2. Damene 3. Blad for kvinner 4. Bibelnavn 5. Filmet romanfigur 9. 902 11. Bukt 14. Fase

A

L

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

17. TANNHYGIENIKER 18. UNGMØ 19. VIDTREKKENDE 20. WIENERSCHNITZEL

E

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Fremtidens arbeidsdag – vårt felles ansvar Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

M Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

42 |

odellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien.

Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder.

Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer.

Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videre­ utdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket.

Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm {Hus Smart} Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon.

Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 7,82 % kr 150 000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2 500 Kost. kr 30 572 Tot. kr 180 572,-