Tannhelse_3_2025

Tannhelsesekretæren

3

2025

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

Tannhelsen blant eldre har ikke tålt tidens tann

Tannhelse blir ofte nedprioritert i eldreomsorgen. ThsF mener det er på tide med en endring. Side 10

Videreutdanning åpner nye dører

HØRSELEN UNDER PRESS

Hva skal staten prioritere fremover?

Side 14

Side 16

Side 24

LEDER | Anne-Gro Årmo

Fot d. o: Try gve Bergslan

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Snart er det duket for landsmøte Den 25. og 26. november møtes delegater og gjester på Quality Airport Hotel Gardermoen til ThsFs sjette ordinære landsmøte.

Jeg er både stolt og rørt over det faktum at vi for sjette gang samles for å drøfte og vedta planer og vyer for fremtiden.

T

hsF fylte 18 år tidligere i år, og dermed kan vi si at vi er over «barndomstiden» og godt inne i «ungdomstiden» for vår organisasjon. Vi begynner faktisk å kjenne på at vi er blitt voksne og tar mer og mer plass i tannhelsetjenesten, og bærer et langt større ansvar for vår yrkesgruppe. Men vi skal ikke hvile på laurbærene; vi har mye ugjort og mye å kjempe for fremover.

For min egen del blir dette mitt siste landsmøte som ThsFs leder. Jeg tar ikke gjenvalg og overlater ansvar til den nye lederen dere velger, og dennes medledere og sentralstyremedlemmer. Jeg er sikker på at ThsF fremover blir ledet av gode, engasjerte og hardtarbeidende tannhelsesekretærer, som har ideer, tanker og pågangsmot til å gjøre tannhelsesekretærene synlige og likeverdige aktører i fremtidens tannhelsetjeneste.

Bli hørt!

Det er dere medlemmene og tillitsvalgte som skal bestemme hvem som skal sitte i ledelsen og sentralstyret i ThsF, og hva de skal prioritere og jobbe med i neste landsmøteperiode. Derfor må dere velge/være delegater til landsmøtet.

2 |

Nå vil jeg rette meg direkte til deg som jobber i privat sektor, enten det er i en kjede eller på privateide tannklinikker. Skal du og dere bli hørt, er vi helt avhengig av at du eller dere sammen på klinikken melder inn til ThsF at dere er interessert i å være delegat og dermed representere ThsFmedlemmene på klinikken der du jobber. Dette gjelder også for deg som jobber i offentlig sektor, eller som er omfattet av Spekter-avtalene.

I fylkeskommunene er det de hovedtillitsvalgte som organiserer valget/utvelgelsen av delegater, men du kan gjerne sende tillitsvalgt en e-post og foreslå navn på en du mener bør være delegat.

Brett opp ermene og kom i gang med delegatarbeidet! I denne første omgangen er det ikke påmelding det dreier seg om, men at vi skal vite hvem som er aktuelle som delegater. ThsF ønsker seg det største landsmøtet i vår historie. Send oss en e-post eller ring om du lurer på noe.

Jeg ønsker deg en riktig god høst!

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 3 2025

Innhold Forbundsleder har ordet

2

Småstoff

6

Tannhelse blant eldre

10

Tannhelse blir ofte nedprioritert i eldreomsorgen.

Videreutdanning åpner dører

14

Trygghet, kompetanse og karrieremuligheter.

Hørselskader

16

Over tid kan bakgrunnsstøy bli en belastning.

Aktive Parat

20

Internasjonale nyheter

23

Hvor skal det kuttes?

24

Vekterbransjen på utsiden

28

Ny vår for kjernekraft

32

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

TANNHELSEN BLANT ELDRE BLIR NEDPRIORITERT Det er på tide med en endring, mener Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

side 10

Fremtidens arbeidsdag er vårt felles ansvar, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Videreutdanning åpner nye dører for tannhelsesekretærer.

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025 Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

Redaksjonsleder: Helene Husebø Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com www.thsf.no Leder: Anne-Gro Årmo www.parat.com Mobil: 913 34 230 Besøksadresse: Lakkegata 23 Epost: anne-gro.aarmo@parat.com Telefon: 482 10 100 Forsidefoto: Getty Images Epost: thsf@parat.com Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er ISSN: 1504-5714 kreditert er levert av Getty Images.

ISSN: 1890-9116 (online)

side 14

S

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Over tid kan summen av bakgrunnsstøy i tannklinikken bli en belastning for hørselen. side 16

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 3 2025 | 3

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler.

Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikrings­ ordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

LES M

ER

PÅ parat medle .com/ msfor deler

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gode lånebetingelser hos Nordea

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Rabattavtaler på reise og hotell

Stipend og videreutdanning

NYHETER | Parat24

Døde under tannundersøkelse uten forsvarlig helsehjelp En tre år gammel gutt døde under en tannundersøkelse i Stavanger i april 2024. Statsforvalteren slår fast at han ikke fikk forsvarlig helsehjelp. «Vi har kommet til at den helsehjelpen pasienten fikk, ikke var i tråd med god faglig praksis. Avvikene er samlet sett så store at vi vurderer dem som uforsvarlige», skriver fylkeslege Andres Neset i konklusjonen i tilsynssaken mot Stavanger universitets­sjukehus og Tannhelse Rogaland.

Sykehuset blir bedt om å følge opp saken og redegjøre for tiltakene de har satt i gang og planlagt. Statsforvalteren har funnet brudd på helsepersonel­­ loven, pasient- og brukerrettighetsloven, og på forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring.

Hjertet til gutten stoppet mens han lå i narkose, men obduksjonen ga ingen tydelige svar på hvorfor. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Familiefattigdom i Norge En inntekt på 800 000 kroner er knekkpunktet for barnefamilier.

Under dette opplever mange materielle mangler og mangel på sunn mat.

Det viser en rapport fra SIFO, bestilt av Unicef Norge. Rapporten melder at selv familier med jobb kan slite økonomisk. Unicef foreslår blant annet tiltak som endringer i skattesystemet og økt barnetrygd. Dagens definisjon av lav inntekt (60 prosent av medianinntekt) gir ikke et fullstendig bilde. Forskerne mener at vi trenger nye måter å måle fattigdom på – med fokus på verdighet og livskvalitet. @NTB

Akershus tar grep for å sikre nok tannhelsesekretærer Det har vært vanskelig å rekruttere til yrket og Akershus fylkeskommune har satt i gang et pilotprosjekt. Der er tolv motiverte deltakere med ulik bakgrunn og livs­ erfaring nå i gang med et 18-måneders løp som kombinerer teori og praksis ved våre offentlige tannklinikker. Når de fullfører, får de autorisasjon som tannhelse­ sekretærer, og tilbud om fast jobb i tannhelsetjenesten i Akershus. Prosjektet er et resultat av et samarbeid mellom tannhelsetjenesten, voksenopplæringen og Sandvika videregående skole, og er støttet av NAV. @Eidsvoll Blad

Nr. 3 2025 | 5

NYHETER | Parat24

Rekordmange pasienter søker erstatning etter tannbehandling Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok over 1100 klager på tannbehandling i 2024, en økning på 25 prosent fra året før. Over 35 millioner kroner ble utbetalt i erstatning. Mange klager skyldes mangelfull behandling og dårlig journalføring. En pasient fra Bodø fikk 100 000 kroner etter en mislykket brobehandling. @dental24.no

KLP: Kvinner blir dobbelt så ofte uføre som menn 1 av 10 yrkesaktive med pensjon i KLP er helt eller delvis uføre, ifølge årets arbeidslivsrapport fra forsikringsselskapet. Andelen uføre blant kvinner er i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere enn hos menn. Uføreandelen ved utgangen av 2024 var på 11,4 prosent blant kvinner, mot 4,5 prosent blant menn.

Aktuardirektør Erik Falk i KLP opplyser at det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet, og at det er fagarbeidere, barnehagelærere, pedagoger og hjelpepleiere som har den høyeste andelen nye uføre. @NTB

Regjeringen vil øke innsatsen mot spiseforstyrrelser Regjeringen legger fram fem tiltak for å forebygge og behandle spiseforstyrrelser hos barn og voksne. Det skal nå brukes omkring 2 milliarder kroner på tiltak de neste årene.

Tiltakene skal bidra til økt innsats i spesialisthelsetjenesten, kommunene og hjelpeorganisasjoner. De fem grepene er bedre spesialisert oppfølging i sykehusene, mer kompetanse i kommunene, prøve ut tiltak i kommunene, styrke frivilligheten og øke døgnkapasiteten. @NTB

6 |

Dårlig munn- og tannhelse eller egenomsorg kan gi alvorlige konsekvenser for den generelle helsen.

Katrine Gahre Fjeld, tannlege.

Les mer på side 10

NYHETER | Parat24

Oral helse hos innvandrerbarn En studie om oral helse hos innvandrerbarn bosatt i Bergen viser at noen barn av innvandrerforeldre i alderen 18–24 måneder har tidlig melketannkaries, tilstedeværelse av plakk og blir ammet nattetid.

Det finnes kunnskapshull og uheldige oppfatninger hos innvandrerforeldre angående barnas orale helse. Over halvparten hadde positive holdninger til oral hygiene og kontroll av barnas sukkerkonsum. Sukkerholdig drikke på flaske var hyppigst blant barn der mødre hadde kort botid i Norge, kort utdannelse og var arbeidsløse. Funnene peker på at noen innvandrerbarn har karies og plakk i tidlig alder, og at noen foreldre har negative oppfatninger om barnas tannhelse. Det er behov for tidlig, målrettet og kulturelt tilpassede forebyggende tiltak blant innvandrerfamilier med barn under to år i Norge. @tidende

Naturtannkrem har dårligere effekt De fleste fluoridholdige naturtannkremer gir en usikker eller svakere beskyttelse mot kariesutvikling enn konvensjonelle fluoridtannkremer, skriver Elin Gjertsen i en artikkel. Hun er professor emerita dr.odont. ved Universitetet i Oslo. Naturtannkremer fremstilles i størst mulig grad av naturlig avledede ingredienser og inneholder vanligvis ikke syntetiske smaksstoffer, dufter, søtstoffer, fargestoffer eller konserveringsmidler.

Tannkremene tilsettes ekstrakter fra urter og andre planter, essensielle oljer og andre naturlige ingredienser, som ikke finnes i konvensjonelle fluoridtannkremer.

De fleste naturtannkremer er fluoridfrie eller inneholder lavere fluoridkonsentrasjoner enn anbefalt for både barn og voksne. Noen fluoridfrie og fluoridholdige naturtannkremer er tilsatt fermenterbare sukkerarter i form av honning eller andre sukkerkilder. @tidende

Elisabet E. Storvoll blir ny assisterende direktør ved FHI Folkehelseinstituttet har fått ny assisterende direktør. Elisabet E. Storvoll har fungert i stillingen siden januar i år, og fortsetter nå på permanent basis.

Hun har doktorgrad i psykologi og lang erfaring innen forskning og ledelse, oppgir FHI. Tidligere har hun hatt ulike lederstillinger ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og har vært ved Folkehelseinstituttet siden 2011.

Hun har fungert som leder av Folkehelseinstituttets område for psykisk og fysisk helse, og har vært en del av områdets ledergruppe siden 2016. @NTB Folkehelseinstituttet. Foto: Olav Helland

Nr. 3 2025 | 7

NYHETER | Parat24

Nordland vil starte med tannlegebuss

Børste og teknikk viktigere enn tannkremen Professor emerita dr.odont. Elin Gjertsen har skrevet en artikkel om ikke-­ terapeutiske tilsetningsstoffer i tannkrem. Hovedingrediensene i tannkrem er slipemidler, vann, fuktighetsbevarende midler, overflateaktive stoffer, fortyknings- og bindemidler, smaksstoffer, fargestoffer, intense søtstoffer, konserveringsmidler, pH-stabiliserende midler og terapeutiske stoffer.

Tannkrem er en kompleks kjemisk blanding som inneholder både organiske og uorganiske bestanddeler med mulighet for interaksjoner mellom de ulike bestanddelene.

Effektiviteten av tannbørsting med tannkrem for å fjerne tannplakk avhenger av en egnet tannbørste, riktig børsteteknikk og varigheten av tannbørstingen – og ikke av tannkremen. Den viktigste grunnen til å børste tennene med tannkrem er å tilføre tennene fluorid for å forebygge karies. @tidende

Nordland fylkeskommune vurderer å kjøpe to mobile tannlegekontorer, inspirert av lignende løsninger i Sverige.

Målet er å gi bedre tannhelsetilbud til barn, unge og eldre, spesielt i distrikt­ene der vanlige klinikker legges ned og hvor det er vanskelig å rekruttere fagfolk. Tannhelse­ bussen kan kjøre direkte til omsorgsboliger og sykehjem, og gjøre det enklere for pasienter med begrenset mobilitet å få behandling. @NRK Nordland

Tøft arbeidsmiljø for tannhelsesekretærer En rapport fra det svenske fagforbundet Vision viser at tannhelsesekretærer har et av de mest belastende arbeidsmiljøene i helsesektoren. De opplever høye krav, lite innflytelse, lav lønn og manglende karrieremuligheter. Halvparten vurderer å forlate yrket, og det er forslag om å gjøre «tannhelsesekretær» til en beskyttet tittel for å sikre kompetanse og pasientsikkerhet. @tidende.no

Melketenner som nøkkel til autismegåten Ved Universitetet i Bergen har forskere samlet inn over 36 000 melke­ tenner fra norske barn siden 2006. Tennene er lagret i en egen «tannbank» og inneholder verdifull informasjon om hva barna har vært eksponert for – fra fosterstadiet og gjennom første leveår.

Tennene fungerer som biologiske arkiv, og kan avsløre spor av miljøgifter, næringsstoffer og andre påvirkninger – omtrent som årringer i trær. Dette gir forskerne en unik mulighet til å studere sammenhenger mellom tidlige påvirkninger og senere helseutfordringer som autisme, diabetes, fedme og cøliaki. @NRK 8 |

Foto: Alexis Huguet

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177 Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

upartisk // nøytral // uavhengig

TANNHELSE | Eldre

Tannhelsen blant eldre har ikke tålt tidens tann Dårlig tannhelse kan føre til livsfarlige infeksjoner. Likevel blir tannhelse ofte nedprioritert i eldreomsorgen. Det er på tide med endring, mener Tannhelsesekretærens Forbund (ThsF). av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

E

n studie fra 2022 viser at eldre hjemmeboende over 65 år som mottar hjelp fra hjemmetjenesten, har dårligere tannhelse enn resten av befolkningen. Gjengangerne som skaper trøbbel for munnhelsen til eldre, er karies, plakk, munntørrhet og tygge- og svelgevansker. Det overrasker ikke leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) i Parat, Anne Gro Årmo.

– Det er ingen hemmelighet at eldre hjemmeboende ofte har dårligere tannhelse enn andre, sier hun. Årmo sier at den store forskjellen nå kontra tidligere er at eldre har sine egne tenner. Før hadde gamle folk gebiss.

Men nå har vi fått så god tannhelse i Norge at de fleste gamle har egne tenner.

Og det kan, paradoksalt nok, by på problemer.

God tannhelse gir problemer i alderdommen – Selv om eldre som regel har egne tenner, er de fleste tennene tidligere behandlet. De har ofte litt kompliserte konstruksjoner som restaureringer og broer, som kan by på problemer med å holde rent. Derfor er utfordringen i dag at vi har så god tannhelse at vi blir gamle med tenner, men er ute av stand til å ta vare på egen tannhelse, sier Årmo.

Det tar tid å utvikle dårlig tannhelse. Tannhelse reduseres ikke fra den ene dagen til den annen, det skjer gradvis.

Det gjør at problemene gjerne først avdekkes når de er alvorlige.

– Når helsen svekkes, trenger du etter hvert hjelp til nesten alt, også det intimhygieniske. Da er tannbørsten ofte det siste du gir fra deg. For én ting skal du iallfall klare 10 |

Dårlig tannstell kan gi alvorlige følger, særlig hos syke og skrøpelige eldre.

Nr. 3 2025 | 11

TANNHELSE | Eldre

For mange blir det et spørsmål om verdighet.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

De psyko­sosiale effektene ved dårlig tannog munnhelse er under­ kommunisert.

Katrine Fjeld, tannlege og førsteamanuensis

– De psykososiale effektene av dårlig tann- og munnhelse er underkommunisert, sier tannlege og førsteamanuensis Katrine Gahre Fjeld.

Foto: Privat

12 |

selv, og det er å pusse tennene. For mange blir det et spørsmål om verdighet, sier Årmo.

Men selv om ønsket om å kunne pusse sine egne tenner er der, er det ikke sikkert det er gjennomførbart.

– Eldre og skrøpelige blir svakere motorisk; det blir rett og slett vanskeligere å pusse tennene. I tillegg kan det bli utfordrende å komme seg til tannlegen for jevnlig kontroll som tidligere – tannlegen er kanskje langt unna eller holder til i et bygg med mange trapper. Kombinert med mye sukkerholdig drikking og småspising rammer dette tannhelsen, påpeker ThsF-lederen.

Havner i en evig runddans Konsekvensene av dårlig tannhelse kan bli både omfattende og smertefulle.

– Først og fremst fører det til mye vondt. Det er snakk om store smerter før tenner eventuelt må trekkes fordi de er råtne eller ødelagt. Deler av tennene kan knekke av og gi skarpe kanter, som fører til sår. Det blir vondt å spise, vondt å pusse tenner – og det blir en evig runddans, forklarer Årmo.

Færre tenner, som jo er resultatet av tanntrekking, fratar deg tyggefunksjonen, som igjen rammer næringsopptaket og hva du kan spise. Derfor rammer dårlig tannhelse også helsen din generelt. Årmo mener dessuten at det må noen strukturelle endringer til for å sikre en god tannhelse blant alle

eldre. Blant annet bør retten til tannbehandling følge pasienten uavhengig av sektor.

– Private behandlere må få refusjon fra det offentlige. Bare 30 prosent av tannbehandlingen i Norge skjer i det offentlige. Er du pasient i hjemmesykepleien, får du gratis tannbehandling – offentlig.

Men de fleste voksne i Norge har privat tannlege.

Det betyr at du må bytte tannlege når du kanskje er 70–80 år og begynner å få dårlig helse. Det høyner terskelen betraktelig for å komme seg til tannlege.

Står utenfor De tette skottene mellom tannhelsetjenesten og resten av helsevesenet har gjort det vanskelig å gi et godt nok tilbud, mener Årmo.

– Tannhelsetjenesten står utenfor all annen helsetjeneste. Vi er ikke en del av kommunehelse­ tjenesten, men heller ikke spesialisthelsetjenesten. Vi har ingen oversikt over hvem som har kommet inn i hjemmesykepleien på grunn av personvernordninger. Det må bli bedre samhandling.

For å gi tilbud om behandling til dem som trenger det, må vi vite hvem de er. Det må politisk vilje til for å endre dagens system, og den viljen har så langt ikke vært der, sier hun.

Men kanskje burde det vært større vilje, gitt hvor farlig dårlig tannhelse faktisk kan være for eldre mennesker?

Kan gi livsfarlig hjerte- og lungesykdom – Dårlig munn- og tannhelse eller egenomsorg kan gi alvorlige konsekvenser for den generelle helsen, spesielt blant syke eller sårbare eldre. For eksempel kan bakterielle infeksjoner sprer seg til andre deler av kroppen, noe som øker risikoen for blant annet hjertesykdommer, diabetesproblemer og lungesykdommer, sier Katrine Gahre Fjeld.

Hun er tannlege og førsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo, og har tatt en doktorgrad på oralhelse hos syke eldre.

– Ubehandlede munnhelseproblemer og tannsykdommer kan påvirke evnen til å spise, snakke og opprettholde en god livskvalitet. I neste ledd kan smerter, redusert tannsett eller munntørrhet

Anne Marte Klem er sykepleier og fagkoordinator i demens. Hun har erfart at tannhelse ofte neglisjeres innen eldreomsorgen. Foto: Jarle Hansen Stålesen

føre til under- eller feilernæring fordi man velger mindre gunstig type mat eller rett og slett ikke klarer spise, forklarer Gahre Fjeld.

Men det er ikke bare det fysiske som blir rammet. Også den mentale helsen kan lide når tannhelsen rakner. Økonomi, logistikk og manglende kunnskap – De psykososiale effektene ved dårlig tann- og munnhelse er underkommunisert. Hele selvbildet blir påvirket. Det fører til sosial isolasjon, som igjen kan ha negative effekter på mental helse, sier Gahre Fjeld.

Hun tror det er flere grunner til at tannhelse hos eldre ikke er det som står øverst på prioriteringslistene. Akkurat som Årmo påpeker Gahre Fjeld at syke eldre kan ha vanskeligheter med å komme seg til tannlege og tannpleier på grunn av fysiske begrensninger eller transportproblemer, noe som fører til at tannhelse blir nedprioritert. Hun tror også at økonomi kan spille en rolle, særlig for pensjonister uten annen inntekt enn lav pensjon.

– Jeg er ikke sikker på at tannhelse generelt nedprioriteres av eldre i Norge, men hos skrøpelige og syke med pleie- og omsorgsbehov er det annerledes. Dette kan skyldes flere faktorer som at eldre og deres omsorgspersoner kanskje ikke er klar over betydningen av munn- og tannhelse, og hvordan det påvirker generell helse – eller de ser på det som mindre viktig sammenlignet med andre helsebekymringer.

– Det er viktig å øke bevisstheten om betydningen av tannhelse hos eldre, og samtidig legge til rette for tiltak som gjør det lettere for dem å få tilgang til nødvendig behandling, forebyggende tiltak og oppfølging. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi gratis tilbud til eldre og syke i hjemmesyke­ pleie og institusjon, men her opplever vi at det er stor variasjon i hva som ligger i ordet «tilbud». Det er flere barrierer når det gjelder ivaretagelse av munnhelse, sier Gahre Fjeld.

Foregangsfylket Agder I Agder har de tatt problemet med dårlig tannhelse blant eldre på alvor. Et samarbeid mellom

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Agder øst og vest samt Agder tannhelsetjeneste har resultert i et tverrfaglig opplæringsprogram, blant annet med en egen ressursside på nett.

– Vi har erfart at tann- og munnstell ofte blir nedprioritert i helsetjenestene, spesielt i eldreomsorgen. Det er flere grunner til det, blant annet mangel på tid, ressurser, kunnskap og opplæring, dårlig samarbeid med tannhelsetjenesten, og at konsekvensene av mangelfull tannhelse undervurderes, sier sykepleier Anne-Marte Klem.

Hun er fagkoordinator i demens ved Utviklings­ senter for sykehjem og hjemmetjenester, Agder (vest).

– For oss har det vært viktig at opplæringsressursene, særlig filmene, er korte og konkrete, slik at de enkelt kan tas i bruk i en travel arbeidshverdag. De egner seg godt til lunsjundervisning, avdelingsmøter eller som individuell læring, sier Klem.

En nyere statistikk viser at ressurssiden er den nest mest besøkte på USHT Agders nettside.

– Dette gir en tydelig bekreftelse på at ressurs­ ene blir brukt og oppleves som relevante, sier Klem.

Vi har erfart at tann- og munn­stell ofte blir nedprioritert i helsetjenestene.

Anne Marte Klem, sykepleier og fagkoordinator i demens

Les mer om ernæring og tannhelse som nøkkelen til bedre demensomsorg her.

Nr. 3 2025 | 13

UTDANNING | Fagskole

Videreutdanning åpner nye dører Tannhelsesekretærer kan nå ta videreutdanning som gir økt trygghet, kompetanse og karrieremuligheter. Fagskolen Rogaland tilbyr flere deltidsstudier som lar seg kombinere med full jobb.

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Jorunn Løge, avdelingsleder ved Fagskolen Rogaland, understreker at utdanningen er lagt opp slik at den kan kombineres med full jobb. Foto: Privat

14 |

av: Andreas Gevelt

D

a Fagskolen Rogaland åpnet sitt første kull i Klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten i 2023, var interessen stor. – Vi har sett et tydelig behov for en videreutdanning spesielt rettet mot tannhelsesekretærer. Dette er den eneste av sitt slag i Norge, sier Jorunn Løge, avdelingsleder for helse- og oppvekst ved Fagskolen Rogaland.

Hun forteller at fagskolen er en offentlig utdanningsinstitusjon med rundt 2000 studenter, hvorav nær 700 innen helse og oppvekst. Alle utdanningene går på deltid og er nettbaserte med samlinger.

– De fleste studentene våre er i jobb.

Utdanningen er fleksibel og kan kombineres med full stilling. Vi ser også at den bidrar til å beholde ansatte i tannhelsetjenesten, som har et stort behov for å rekruttere og utvikle kompetansen hos dem som allerede jobber der, sier hun.

Lærer mer enn det grunnutdanningen gir For tannhelsesekretærer finnes flere muligheter.

Det mest spesialiserte tilbudet er Klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten, men de kan også søke på studier som Helseadministrasjon, Veiledning og Hygiene og smittevern. De fleste løpene gir 60 studiepoeng over to år.

– Vi har lagt vekt på å utvikle tilbud som er relevante for praksisfeltet. Studentene får fordypning i odontologi, kirurgisk virksomhet, sterilforsyning og smittevern, men også i mer administrative temaer som ressursstyring og samhandling. Det gjør at de både styrker seg i klinikken og får kompetanse som kan brukes i leder- eller koordinatorroller, sier Løge.

Undervisningen finner sted i Stavanger og er organisert som nettbasert med samlinger. Student­ ene kan velge å møte opp fysisk på skolen, følge undervisningen live digitalt eller se den i opptak i ettertid.

– Det er viktig for oss å legge til rette for voksne studenter. Mange er 40 pluss og har kanskje vært ute av skolebenken i flere tiår. Vi tilbyr derfor tett veiledning både i faglig arbeid, og i mer tekniske ting som oppgaveskriving og digitale verktøy, sier Løge.

– Jeg ble tryggere i rollen min Blant de første som fullførte videreutdanningen, er Lill-Monika Henriksen Larsen ved Sonjatun tannklinikk i Nord-Troms. Hun meldte seg på da hun fikk informasjon via Parat.

– Jeg tenkte med en gang at dette var min mulighet til å styrke kompetansen. Utdanningen ga meg økt selvtillit og trygghet i rollen. Jeg har fått bedre forståelse av lover og regler, og blitt flinkere til å reflektere over hvordan vi jobber, forteller hun.

Hun opplevde det som veldig overkommelig å kombinere studiene med full jobb.

– Samlingene var hver fjerde uke, og jeg kunne følge dem på nett. Arbeidsgiveren min ga fri med lønn til undervisnings- og eksamensdager.

Opplegget var lagt opp slik at jeg kunne kombinere både jobb, studier og familieliv, sier hun.

Studiet bestod av seks emner med oppgaver og eksamener underveis, og en avsluttende fordypningsoppgave knyttet til egen arbeidshverdag.

– Du må være strukturert, men det er fullt mulig. Jeg synes det var lærerikt og anbefaler det

Undervisningen er organisert som nettbasert med samlinger i Stavanger. Studentene kan møte fysisk, følge digitalt eller se undervisningen i opptak.

Foto: Fagskolen Rogaland

til alle som ønsker å utvikle seg. Det kan gi mer ansvar, nye oppgaver og ikke minst en større faglig trygghet, sier Larsen. Økonomi og støtteordninger Utdanningen er godkjent av Lånekassen, og kostnaden er relativt lav sammenlignet med andre videreutdanninger. For helse- og oppvekstfag er egenbetalingen og studieavgiften samlet på litt over 3000 kroner i året. I tillegg kommer semesteravgift til studentsamskipnaden.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund, understreker at arbeidsgiver i utgangspunktet skal dekke både avgift og fri med lønn.

– Dersom arbeidsgiver sier nei, kan man søke stipend fra Parat. Fagskoleutdanning er nettopp det vi ønsker å støtte, sier hun.

Utdanning som gir uttelling Årmo minner om at tariffsystemet i kommunesektoren har egne lønnsnivåer for fagarbeidere med tilleggsutdanning.

– En fagskoleutdanning på minst 60 studiepoeng kan gi rett til å flyttes til en høyere stillingsgruppe, forutsatt at kompetansen brukes i stillingen. Her kan tillitsvalgte bistå dersom det

oppstår spørsmål. For oss handler dette også om å anerkjenne utdanning og styrke statusen til yrket, sier hun.

Neste mulighet Neste opptak til Klinisk virksomhet og samhandling i tannhelsetjenesten åpner i Samordna opptak 1. februar 2026, med oppstart høsten samme år.

Også andre utdanninger innen helseadministrasjon og smittevern har løpende opptak.

Lill-Monika Henriksen Larsen ved Sonjatun tannklinikk i Nord-Troms fullførte videreutdanningen i klinisk virksomhet og samhandling i 2025. Foto: Privat

Nr. 3 2025 | 15

ARBEIDSMILJØ | Hørsel

Hørselen under press i tannklinikken Bor, ultralydscalere, sug og kompressorer er en del av bakgrunnslyden i tannklinikken.

Over tid kan summen bli en belastning for hørselen – ikke minst for tannhelse­ sekretærer som står tett på utstyret dag etter dag. Flere studier peker på økt risiko, men i Norge er temaet nesten ikke forsket på. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Ida Kristine Tveit Blålid ved Slottet tannklinikk i Agder peker på sug, bor og ultralyd som de mest dominerende støykildene. Hun trekker frem fylkeskommunens tilskuddsordning for hørselvern som et viktig tiltak. Foto: Privat

16 |

– Suget går gjennom hele behandlingen, forteller Ida Kristine Tveit Blålid, tannhelsesekretær ved Slottet tannklinikk i Agder. Hun nevner også turbinbor, vinkelstykker og ultralydscalere som gjentatte og tydelige støykilder i rommet.

For tannhelsesekretærene er dette bakteppet for en helt vanlig arbeidsdag. Lydnivået er ikke nødvendigvis øredøvende i øyeblikket, men summen kan være stor. Nettopp dette viser forskningen: Det er ikke den ene boringen, men mange år med summen av pipelyder, ultralyd og sug som kan sette spor.

Forskningen peker på risiko I 2023 publiserte forskere ved Griffith University i Australia en systematisk oversikt i tidsskriftet Occupational Medicine. De gjennomgikk 17 studier fra 13 land som til sammen undersøkte tannhelsepersonell og hørsel. Konklusjonen var klar: Tannhelsepersonell har økt risiko for hørselspåvirkning, og risikoen øker med antall år i klinikken.

Et gjennomgående funn var at venstre øre oftere rammes, trolig fordi sug og håndstykker i høyrehendte team havner nær venstre side.

Forskerne understreket samtidig at datagrunnlaget for tannhelsesekretærer er mindre omfattende enn for tannleger. I gjennomgangen inngikk fire studier som omhandlet sekretærer – to av dem fant en tydelig sammenheng mellom jobbstøy og hørselspåvirkning.

Målingene fra studiene varierer. Noen instrumenter lå på rundt 50–60 dB(A), andre på 90–100 dB(A). Til sammenligning tilsvarer 85 dB(A) en tung trafikkert gate, og det er ved dette nivået Arbeidstilsynet setter grense for når hørselvern skal påbys.

Når tannhelsesekretærer ble testet direkte En av de få studiene som faktisk målte hørselen hos tannhelsesekretærer, ble gjort ved Jordan University Hospital og publisert i Journal of Occupational Health i 2020. Her ble 23 tannhelsesekretærer undersøkt sammen med tannleger og tannteknikere.

Resultatene viste at sekretærene hadde dårligere høreterskler enn kontrollgruppen, særlig i venstre øre ved 4–8 kHz. Det er frekvenser som er viktige for å oppfatte tale. Jo flere timer de daglig jobbet med pasienter, desto tydeligere var forskjellen.

Forskerne målte også støynivåer fra utstyret.

Kliniske instrumenter lå på 77–85 dB(A), mens laboratoriemaskiner nådde 95–100 dB(A). Til tross for dette brukte ingen av deltakerne hørselvern.

Studien konkluderte med at tannhelsepersonell, og særlig sekretærer som står tett på flere kilder samtidig, bør vurderes som en risikogruppe.

Fakta: Hva betyr dB(A), dB(C) og LEX,8h?

• dB(A): Måler gjennomsnittlig støy slik øret oppfatter det. Brukes for å vurdere langvarig eksponering.

• dB(C): Brukes for å måle korte, kraftige topper.

Tar med mer bass og gir derfor høyere tall ved smell eller dyp lyd.

• LEX,8h: Snittet av støyeksponering gjennom en hel arbeidsdag (8 timer). Nøkkeltall i arbeidsmiljøreglene.

Flere studier viser at tannhelse­ personell er utsatt for høy støy, men feltet er fortsatt lite kartlagt – særlig når det gjelder tannhelsesekretærer.

Nr. 3 2025 | 17

ARBEIDSMILJØ | Hørsel

Lill-Monika Henriksen Larsen ved Sonjatun tannklinikk i Nord-Troms forteller at støy er en tydelig del av arbeidshverdagen. Foto: Privat

Tannleger som speil – og samme barrierer Selv om mesteparten av forskningen gjelder tannleger, gir den også innsikt i sekretærenes arbeidshverdag. En studie publisert i BDJ Open i 2016 fant at rundt 16 prosent av tannlegene hadde målbare hørselstap, sammenlignet med 3 prosent i kontrollgruppen. Også her var venstre øre tydeligst rammet.

Ingen av tannlegene brukte hørselvern. Begrunnelsen var komfort og frykt for å miste kommunikasjonen med pasienten og assistenten. Den samme utfordringen beskriver tannhelsesekretær Lill-­Monika Henriksen Larsen i Nord-Troms: – Jeg har kjøpt enkle ørepropper, men da hører jeg ikke hva tannlegen sier, forteller hun.

Lydømfintlighet og manglende støtteordning Lill-Monika jobber ved Sonjatun tannklinikk i NordTroms. Hun beskriver at hun de siste årene har blitt mer var for lyd, og at hun opplever det vanskeligere å høre i bakgrunnsstøy. Hun legger vekt på at hun ikke vet om dette har sammenheng med jobben.

Hun forteller at ansatte i Nord-Troms må dekke kostnadene til eventuelt vern selv. Fylket har tilsynelatende ingen støtteordning for formstøpte ørepropper. Det står i kontrast til situasjonen i Agder.

Jeg har kjøpt enkle øre­ propper, men da hører jeg ikke hva tannlegen sier.

Lill-Monika Henriksen Larsen, tannhelsesekretær

Agder dekker vern I Agder har tannhelsetjenesten innført en tilskuddsordning der arbeidsgiver dekker 75 prosent av kostnaden, inntil 1500 kroner, for individuelt tilpasset hørselvern.

– Det er kjempefint og nødvendig, sier Ida Kristine Tveit Blålid. Hun forteller at ordningen gjelder som et engangstilskudd, og at ansatte kan søke på nytt etter fem år.

Når toppene gjør utslaget Mange klinikker har et snittnivå som virker ufarlig, men under enkelte prosedyrer kan toppene bli høye. Et bachelorprosjekt ved Danmarks Tekniske Universitet, omtalt i Tannlegetidende i 2020, målte snittnivåer på 69–75 dB i tre klinikker. Under spesifikke inngrep ble det registrert topper på 112– 117 dB. 42 prosent av de ansatte rapporterte tinnitus i ulik grad. Studien har begrenset omfang, men gir et bilde av hvordan toppnivåer kan oppstå selv om gjennomsnittet ligger lavere.

Hva sier reglene i Norge?

Arbeidstilsynet stiller klare krav. Når gjennomsnittlig støynivå i løpet av arbeidsdagen når 80 dB(A),

18 |

Sug, bor og ultralyd­ scalere er blant de vanligste støykildene i tannklinikken.

skal arbeidsgiver gi informasjon, opplæring og hørselvern. Ved 85 dB(A) eller 130 dB(C) i korte topper, skal vernet påbys og tekniske tiltak settes inn.

Ansatte som utsettes for slike nivåer, har krav på hørselskontroller. Det betyr at de får målt hørselen jevnlig (audiometri). Dersom undersøkelsene avdekker tegn til støyrelatert skade, skal arbeidsgiver sette inn tiltak, tilby undersøkelser til andre i samme situasjon og om nødvendig omplassere arbeidstakeren.

Et lite utforsket felt Temaet er lite belyst i Norge. Da SBU Upplysnings­ tjänsten i Sverige undersøkte feltet i 2022, fant de ingen systematiske oversikter. Først de siste årene er det kommet nye oppsummeringer og enkeltstudier som trekker i retning av at yrkesstøy i tannklinikker kan være et problem.

Også Norsk Tannlegeforening kjenner til at støy kan være et arbeidsmiljøproblem i klinikker.

– Det er viktig å ta dette på alvor, og det finnes tiltak man kan sette inn. Vi anbefaler samarbeid med bedriftshelsetjenesten, både for å kartlegge og finne riktige løsninger, skriver NTFs president Heming Olsen-Bergem i en uttalelse til Parat.

Forebygging og fremtid Forskningen peker på at risikoen ikke handler om ett øyeblikk, men om totalbelastningen over tid – summen av korte topper, romakustikk og hvor ofte utstyret er i bruk. For tannhelsesekretærer som står tett på flere kilder samtidig, kan dette gi utslag.

Forebygging er mulig gjennom godt vedlikehold og utskifting av støyende utstyr, smartere organisering, talevennlig hørselvern som slipper gjennom kommunikasjon, og jevnlige hørselskontroller.

– Det var ikke noe jeg tenkte over under utdannelsen, sier Ida Kristine Tveit Blålid. – Men det er viktig at vi snakker mer om dette.

Hva kan hjelpe mot støy på klinikken?

• Hørselvern: Arbeidsgiver skal stille vern til rådighet når nivåene er over 80 dB, og påby bruk ved 85 dB. Flere studier peker på at formstøpte «musikerpropper» kan dempe jevnt og samtidig slippe gjennom tale.

• Vedlikehold av utstyr: Regelmessig service og utskifting av eldre instrumenter kan redusere støynivået.

• Organisering: Planlegging av arbeidsflyten kan bidra til å unngå at flere støyende kilder er i bruk samtidig.

• Hørselskontroller: Ansatte som utsettes for høye nivåer, har rett til jevnlige hørselskontroller, som kan fange opp endringer tidlig.

• Åpenhet og samarbeid: Oppleves støy som en utfordring, kan det tas opp med verneombud eller fagforening. De kan bistå med råd og bidra til å finne gode løsninger sammen med arbeidsgiver.

Nr. 3 2025 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Langtidsplan for politiet i statsbudsjettet for 2026 Regjeringen arbeider med en ny, langsiktig plan for politiet for å sikre forutsigbarhet og en mer helhetlig styring. Første del av planen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2026, bekrefter justisministeren, som lover en betydelig styrking av politiet. av: Trygve Bergsland

E

tter mange års innsats fra politiets fagforeninger, med Kjetil Ravlo og Norges Politilederlag (NPL) i spissen, er det klart for en ny og mer forutsigbar styring av norsk politi. Både en overordnet plan for sivil beredskap og en egen, målrettet langtidsplan for politiet er under arbeid.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at målet er å gå bort fra kortsiktig detaljstyring og heller styre etter resultater.

– Vi skal ikke styre politiet etter innsatsfaktorer, vi skal styre etter resultater.

Den gass- og bremspolitikken som har vært, der politikere står og forteller hvor

det skal være bygninger og folk (…), den tid mener jeg vi må være forbi, sier AasHansen til Parat24.

Arbeidet med langtidsplanen er delt i to faser. Justisministeren forklarer at den første delen er et styringsdokument med tiltak som kan iverksettes raskt for å gi en bærekraftig utvikling av politiet. Dette dokumentet vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Politidirektør Håkon Skulstad bekrefter at det både jobbes med en plan for totalberedskapen og en spesifikk plan for politiet.

– Det jobbes med en plan for hele totalberedskapsområdet, der politiet er

Politidirektør Håkon Skulstad.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

en del av dette. Det betyr en total beredskapsplan, og en langtidsplan for politiet, sier Skulstad.

Enklere regler for yrkesskade Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at yrkesskader må oppstå under «usedvanlige forhold». – Et viktig steg for å få et regelverk som speiler virkeligheten i arbeidslivet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

20 |

Regjeringen vil utvide retten til yrkesskadeerstatning. Etter dagens regler må en skade ha oppstått under noe uventet eller usedvanlig i yrket. Forslaget innebærer at skader ved vanlige, men risikofylte oppgaver, også kan gi rett til erstatning.

– Det mest sentrale i endringsforslaget er at det foreslås å fjerne den såkalte relativiseringen i dagens ulykkesbegrep, sier Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Lindstrøm forklarer at dagens regler utelukker skader som skjer under aktiviteter som er vanlige i yrket, mens det nye forslaget åpner for dekning når risikoen ved arbeidet overstiger livets alminnelige risiko.

– Det innebærer at alle som utøver yrkesaktivitet med høy risiko for skade vil få yrkesskadedekning hvis skader inntreffer under slike aktiviteter, sier Lindstrøm.

Han viser til at dette vil gjelde situasjoner som høyintensiv trening i beredskapsstyrker eller skader under tunge løft og håndtering av verktøy i krevende arbeidsstillinger.

– Det viktigste er at skader som skyldes risikoaktiviteter nå omfattes, uavhengig av om dette er uventet eller ikke, sier han.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat-kurs som gir et løft Hos catering- og serviceselskapet Newrest på Gardermoen har ansatte denne våren fått en etterlengtet sjanse til faglig påfyll. Gjennom et samarbeid mellom Parat og Kompetansebedriften tar 22 medlemmer nå truckførerkurs – en viktig milepæl på veien mot fagbrev i logistikkoperatørfaget. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Nuh Abdi Awed, lastbilsjåfør i Newrest, tar truckførerkurset som et viktig steg på veien mot fagbrev i logistikk.

– Kurset er innholdsrikt, med mye informasjon på kort tid. Vi har hatt en god klasse, god stemning og lærer mye vi kan bygge videre på, sier han.

Instruktør Rune Eberlin i Kompetanse­ bedriften har over 20 års erfaring med truckopplæring. Han understreker at kurset først og fremst handler om sikkerhet.

Kurset går over fire dager – to dager teori og to dager praksis. Deltakerne lærer om lover, regler, trucktyper, konstruksjon og virkemåte, før de får mengdetrening og øvelser i å håndtere og stable varer.

Truckførerkurset er en viktig milepæl på veien mot fagbrev.

Eberlin peker også på at truckførerlappen er en nøkkel til arbeidslivet.

– Hvis du ser på stillingsannonser, er truckførerbevis ofte et krav. Å ta dette kurset øker sjansen betraktelig for å få jobb, sier han.

Bak initiativet står Parat, som dekker kostnadene for kurset. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat, forteller at

behovet først ble meldt inn av tillitsvalgte på Gardermoen.

– Parat ble kontaktet av Linda Norbeck i TRN Gardermoen, som hadde medlemmer med behov for truckførerbevis.

Ettersom vi har flere store medlemsgrupper på Gardermoen, ba vi andre tillitsvalgte melde inn behov, og resultatet ble 22 medlemmer på kurs, sier hun.

Vil kutte 200 årsverk ved Oslo universitetssykehus Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- og innovasjons­ klinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte. Parat-tillitsvalgt Anders Fredheim ved OUS er kritisk til sykehusledelsen, og til regjeringen. av: Trygve Bergsland

Tillitsvalgt i Parat, Anders Fredheim sier at sykehuset i år må levere omtrent 250 millioner i pluss, og kravet stiger til over 800 millioner neste år.

– Systemet tvinger sykehus til å redusere budsjettet ved å kutte i støttefunksjoner og vedlikehold. Det er funksjoner

Anders Fredheim, tillitsvalgt i Parat.

Foto: Trygve Bergsland

som er helt sentrale for trygg pasientbehandling. Når sykehuset tvinges til å spare på drift for å betale bygg, er det de ansatte som må løpe fortere, løse flere

oppgaver med mindre ressurser og samtidig stå i usikkerheten. Det sliter både på arbeidsmiljøet, og på muligheten til å beholde folk i yrket, sier Fredheim.

Direktøren mener at det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg har vi fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig når det gjelder forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev Aftenposten siterer fra.

Nr. 3 2025 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Finnmarksbrigaden etablert: – Sivile må med i løftet Hæren markerte onsdag 20. august etableringen av Finnmarksbrigaden på Porsangmoen. Det er den første nye brigaden i Norge siden 1982.

Samtidig har Forsvarsbygg overlevert en større modernisering til om lag 1,5 milliarder kroner.

Parat forsvar peker på at satsingen forutsetter at også sivile støttefunksjoner får rammer som gjør rekruttering og drift mulig i nord. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, sier at satsingen ikke kan lykkes uten at også de sivile støttefunksjonene får nødvendige rammer.

– Det blir hovedsakelig militært personell, men selvfølgelig er det viktig med sivilt personell som kan tilrettelegge for at disse kan gjøre jobben sin.

Logistikk, renhold og kjøkken må være dimensjonert for å kunne understøtte, sier han.

Etableringen av brigaden beskrives som en milepæl i Hærens historie. Brigaden skal bestå av tre manøverbataljoner: Porsanger bataljon, Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger og en ny lett infanteribataljon. Dessuten skal bri-

Fra opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Foto: Helene Sofie Thorkildsen Brigader John Olav Fuglem taler til Finnmarksbrigaden for aller første gang. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

gaden forsterkes blant annet med kampluftvern, artilleri, ingeniør- og etterretningskapasiteter samt styrket ledelse. Hærsjef Lars Lervik understreket at brigaden «fungerer i dag, men med klare mangler» som skal tettes fortløpende.

Reallønnsvekst i 2025 Kostnadene for arbeidskraft øker, samtidig som både lønns- og prisforventningene er justert ned.

Etter vårens lønnsoppgjør ser det dermed ut til at reallønnsveksten kan fortsette også i 2025. av: Andreas Lapinskas Gevelt

Forventet lønnsvekst i 2025 er 4,3–4,4 prosent, mens prisveksten ventes å ligge lavere – noe som peker mot reallønnsvekst.

– Dette er forventninger, ikke fasit. Vi får de endelige tallene for både lønn og pris først når året er omme, sier Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i 22 |

Parat. Hun understreker at utviklingen likevel «peker i retning av reallønnsvekst også i år», gitt rammen fra vårens oppgjør og nedadgående prisforventninger.

Reallønn handler om hva lønnen er verdt når prisveksten tas med i regnestykket. Etter flere år med dyrtid fikk norske arbeidstakere reallønnsvekst i 2024. Kombinasjonen av en lønnsramme på rundt 4,4 prosent i 2025 og lavere prisforventninger tilsier at kjøpekraften kan styrkes videre.

– Reallønnsvekst er isolert sett positivt. Samtidig er bildet sammensatt.

Lavere forventninger kan også bidra til lavere renter, noe som igjen påvirker husholdningsøkonomien, sier Søderlund.

Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i Parat. Foto: Andreas Gevelt

Styringsrenten ble kuttet til 4,25 prosent i juni, og det er signalisert ett til to mulige kutt til i løpet av året. Inflasjonen er på vei ned, men ligger fortsatt over målet. Samtidig er arbeidsledigheten lav, med tegn til svak oppgang.

PARAT | Internasjonale nyheter

Arbeidstakeres helse blir alvorlig påvirket av økende varme Ekstrem varme utgjør en stadig større utfordring på arbeidsplassen, ifølge to FN-organ. De har utstedt retningslinjer for myndigheter, arbeidsgivere og helseforetak for å redusere risikoen. Særlig hardt rammet er kropps­ arbeidere innen landbruk, bygg og anlegg og fiskeri. FN sier produktiviteten til arbeidernes produktivitet falt med to til tre prosent for hver grad over 20 grader. @NTB

Kina dominerer listen over ulovlige produkter stoppet i EU-tollen Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er Kina opphavet til over 80 prosent av de ulovlige produktene som ble stoppet i tollen i EU i fjor. Totalt ble over 48 000 gjenstander fra Kina beslaglagt – en økning på nesten 180 prosent fra året før. USA og Storbritannia følger langt bak på listen. De fleste produktene som ble stanset, var helseartikler, husholdningsprodukter og elektronikk som ikke oppfylte EUs krav til sikkerhet og miljø. @NTB

Nestlé-sjef Laurent Frexie har fått sparken etter et år Administrerende direktør i Nestlé Laurent Frexie må gå fra toppjobben etter et romantisk forhold med en «direkte underordnet». 63 år gamle Laurent Frexie fra Frankrike har vært administrerende direktør i Nestlé siden september i fjor. Det sveitsiske selskapet er blant verdens største mat- og drikkeprodusenter. @NTB

Kina innfører barnetrygd for å øke fødsels­tall Den kinesiske regjeringen vil nå tilby småbarnsforeldre rundt 5000 kroner hvert år per barn under tre år for å hamle opp med synkende folketall. Kina var lenge regnet som verdens mest folkerike land, men ble passert av India i 2023. Landet står overfor en demografisk krise, med en befolkning som blir stadig eldre og en kommende mangel på arbeidskraft.

Kinas ettbarnspolitikk ble opphevet i 2015, da det ble tillatt for familier å få to barn. Fra 2021 har familier kunnet få tre barn. @NTB

Fagforening kritiserer Ryanair-jakt på for tung håndbagasje Ryanair øker bonusene for bakkepersonell som tar folk i å ha for stor håndbagasje. Sjef for fagforeningen Ufo, Joachim Vazquez Bürger, tror tiltaket kan slå tilbake på Ryanair. Fagforeningen organiserer tyske kabinansatte.

– Man ødelegger stemningen før flygingen har startet når man går etter passasjerer som allerede er stresset, mener han. I tillegg kan disse sjekkene provosere ustyrlige passasjerer, folk hvis forstyrrende oppførsel kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, tror Bürger. @NTB Nr. 3 2025 | 23

POLITIKK | Statlige kutt

Norge står foran store prioriteringer i årene som kommer – flere oppgaver, færre hender. Under Arendalsuka løftet Parat debatten om hva staten faktisk bør gjøre mindre av.

Tid for kutt – men hva kan Norge faktisk gjøre mindre av?

Norge står foran krevende prioriteringer. Forsvar og beredskap skal styrkes, helse- og omsorgs­ behovene vokser, klimaomstillingen krever sitt – og samtidig står hundretusener utenfor arbeidslivet. Under Arendalsuka inviterte Parat politikere til å si høyt hva staten må gjøre mindre av. Debatten viser at politikken ikke bare handler om å prioritere – men også om å velge bort. av: Andreas Gevelt

R Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

24 |

egjeringens langtidsplan for Forsvaret legger opp til flere tusen nye stillinger og vernepliktige fram mot 2036.

Samtidig har NATO-landene forpliktet seg til å bruke fem prosent av BNP på forsvar og bred sikkerhet. På hjemmebane peker SSB og Helsepersonellkommisjonen på en kraftig økning i behovet for helse- og omsorgsarbeidere. NAV-tall viser i tillegg at rundt 700 000 personer i yrkes­ aktiv alder står utenfor arbeid eller utdanning, inkludert mer enn 100 000 unge.

– Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste framover, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Skatt og handlingsrom Når spørsmålet er hvordan man skal skape handlingsrom, går skillelinjene tydeligere. Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer skattelettelser for å styrke husholdningenes økonomi og næringslivets rammer – kombinert med forenkling og kutt i statens utgifter.

Parats forbundsleder Unn Kristin Olsen understreket at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs, og advarte mot «ostehøvelkutt» som svekker tjenestene. Foto: Thomas Brun

– Hvis vi skulle prioritert én ting, så er det å redusere skatter, sier Høyres Helge Orten, som sitter i Finanskomiteen på Stortinget.

Orten begrunner linjen med at folk bør beholde mer av sine egne inntekter, og at enklere regler og mindre byråkrati gir både husholdninger og bedrifter bedre vilkår til å skape vekst. Høyre har nasjonalt løftet dette i sitt skatteutspill, der partiet foreslår skattelettelser til folk i arbeid.

Den vanskelige formueskatten Fremskrittspartiet går enda lenger. Partileder Sylvi Listhaug har gjennom valgperioden krevd rask fjerning av formuesskatten, som FrP mener vil styrke investeringer og aktivitet i næringslivet.

Under Parats debatt på Arendalsuka koblet Hans Andreas Limi (FrP) dette til at Norge bruker mer penger per innbygger enn de fleste europeiske land, uten nødvendigvis å levere bedre resultater i helse og skole. For FrP handler skattelettelser derfor også om å presse staten til å prioritere strengere.

Arbeiderpartiet advarer mot at brede skatte­ kutt svekker statens evne til å levere velferd.

Eigil Knutsen, Arbeiderpartiets representant i Finanskomiteen, peker på behovet for mindre detaljstyring av kommunene, tydeligere mål- og

resultatstyring og bedre utnyttelse av eksisterende midler.

Han mener at økte forventninger til forsvar, helse og omsorg krever at ressursene brukes mer målrettet, og at staten må prioritere bedre fremfor å senke inntektene. Statsminister Jonas Gahr Støre har også omtalt høyresidens forslag som «uansvarlige» og advart om at de vil måtte finansieres med kutt andre steder, eller med økt bruk av oljepenger. Knutsen legger til at neste stortingsperiode bør brukes til strukturelle endringer – tilsvarende pensjonsreformen tidligere – som kan frigjøre ressurser uten å kutte bredt i velferd eller kommunesektor.

Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste fremover.

Parat-leder Unn Kristin Olsen

Effektivisering – mekanisme eller metode?

Effektivisering skaper også uenighet. Høyre forsvarer en forutsigbar mekanisme som sikrer at gevinster faktisk tas ut.

– Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor, sier Orten, men åpner samtidig for at metodene kan justeres.

For Høyre handler dette om å sikre at ressursene brukes mer effektivt – og å unngå at ineffektive strukturer bygger seg opp. Orten peker på at et systematisk press om forbedring gir rom for både modernisering og teknologi.

Nr. 3 2025 | 25

POLITIKK | Statlige kutt

Full sal under Parats debatt «Tid for kutt: Hva skal staten nedprioritere?» på Arendalsuka. Foto: Parat

et årlig kutt i bevilgningene. Ordningen ble avviklet som fast mekanisme i 2023, men ulike former for effektiviseringskrav dukker fortsatt opp i statsbudsjettene under andre betegnelser.

Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

Helge Orten (H)

Helge Orten (H) fremhever skattelettelser og forenkling som nøkkelen til mer handlingsrom i stats­ budsjettet. Foto: Peter Mydske/Stortinget

26 |

Advarer mot ostehøvelkutt Arbeiderpartiet ønsker på sin side å hente effektiviseringsgevinster gjennom bedre organisering og styring, snarere enn via faste, generelle kutt.

Knutsen peker på at ressursene må brukes smartere, men at kutt uten innhold kan svekke kvaliteten i tjenestene. Han understreker samtidig at effektivisering må handle om ledelse og prioritering – ikke automatiske kutt uten innhold.

Parat advarer mot generelle «ostehøvelkutt» som gjennomføres før reelle gevinster er realisert.

– Når man kutter på forskudd, skaper det problemer i tjenestene, sa Olsen.

Den såkalte ABE-ordningen – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – innebar tidligere at alle statlige virksomheter automatisk fikk

Statlig styring og lokalt handlingsrom Knutsen trekker frem lærernormen som eksempel på hvordan nasjonale normer kan binde kommunene og gjøre det vanskeligere å prioritere der behovet er størst.

Evalueringer viser at normen har gitt flere lærere, men at effekten på læringsresultater er mindre tydelig.

Temaet står også på den nasjonale dagsordenen.

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har nylig understreket at regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere lokalt – i en tid med presset kommuneøkonomi.

Limi viser til skoleledere som opplever økt rapporteringsbyrde, og bruker det som eksempel på hvordan byråkrati stjeler tid fra kjerneoppgavene. For FrP illustrerer dette et bredere poeng: Staten må nedprioritere kontroll og rapportering hvis kommunene skal levere mer når det gjelder kjerneoppgavene.

Totalforsvar – personell før materiell På forsvarsspørsmålet er deltakerne mer samstemte: Forsvaret kan ikke rustes opp med penger

Hans Andreas Limi (FrP) tok til orde for å avvikle fylkeskommunen og kutte i nærings­subsidier, og advarte mot konsekvensene av økende utenforskap. Foto: Peter Mydske/Stortinget

og materiell alene. Det avgjørende er å rekruttere og beholde folk.

– Nå begynner de statlige etatene å stjele arbeidskraften fra hverandre, sier Olsen, med henvisning til politi, kriminalomsorg, tolletaten og NAV. Langtidsplanen legger opp til om lag 4600 flere ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13 700 reservister innen 2036. Det betyr over 9000 flere i strukturen – men ikke «9000 nye ansatte» alene.

Med NATOs femprosentmål som ramme, blir tilgangen til kvalifisert personell en reell begrensning uansett bevilgninger.

Helse og omsorg – parallell utfordring SSB og Helsepersonellkommisjonen framskriver en betydelig vekst i behovet for helse- og omsorgsårsverk fram mot 2040. Eldrebølgen gjør at behov­ ene øker samtidig som andelen yrkesaktive faller.

Retningen er entydig: Personell er den kritiske faktoren.

– Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag. Da vil vi få nedgang i kvaliteten på tjenestene, sier Knutsen.

Næringsstøtte og fylkeskommunen Der FrP er mest tydelig når det gjelder kutt, er i næringsstøtte og forvaltning. Hans Andreas Limi

mener at staten må kutte i unødvendige forvaltningsnivåer og peker spesielt på fylkeskommunene, som han vil avvikle. Han vil også kutte i næringssubsidier, som ifølge ham har vokst kraftig de siste årene.

Knutsen svarer at situasjonen har endret seg. Tidligere ble næringsstøtte begrunnet med behovet for å skape arbeidsplasser, mens dagens knapphet på arbeidskraft kan gjøre at store prosjekter som «skaper mange jobber» i realiteten bare flytter arbeidskraft fra andre sektorer. Han åpner likevel for strategiske tilskudd til energi, industri og viktige satsinger.

Eigil Knutsen (Ap) peker på at brede skattekutt kan svekke velferden og løftet behovet for mindre detaljstyring og bedre styring av ressursene. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag.

Eigil Knutsen (Ap)

Nr. 3 2025 | 27

ARBEIDSLIV | Beredskap

BEREDSKAP:

Vekterbransjen blir ikke inkludert Tusenvis av vektere blir ikke inkludert når politiet planlegger og øver for en krisesituasjon. Det svekker beredskapen og er lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, mener både arbeidsgivere og ansatte i vekterbransjen. Men Politidirektoratet ser annerledes på saken.

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Det kunne vært tatt ut et langt større potensial hvis de aktuelle selskapene ble trukket inn i forkant.

Arne Stadheim, NHO Service og Handel

28 |

av: Johnny Gimmestad

Å

tte år er gått siden regjeringen ga ordre om at «samvirke», i betydningen samarbeid, skal være et rådende prinsipp i arbeidet med krisehåndtering og -beredskap her til lands. Bakgrunnen var ikke minst 22.juli, som også rent beredskapsmessig var en katastrofe.

Den økende spenningen overfor Russland i kjølvannet av Ukrainakrigen har gjort behovet enda mer brennbart. Til tross for et oppsving i oppmerksomhet og vilje til å satse på beredskap, skjer det likevel lite på ett sentralt område. Samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører på strategisk nivå er så godt som fraværende, ifølge så vel ansatte som arbeidsgivere i sikkerhetsbransjen.

Politidirektoratet stiller ikke For å komme ut av dødvannet, har sikkerhetsselskapene gjentatte ganger forsøkt å komme i inngrep med krumtappen i norsk krisehåndtering: Politidirektoratet. Det skjedde senest under Arendalsuka. Der inviterte bransjeorganisasjon NHO Service og Handel til debatt med temaet: Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På møtet deltok «alle», medregnet ledelsen for Heimevernet og sentrale justispolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet. Politidirektoratet deltok imidlertid ikke, selv om de altså var invitert.

Armlengdes avstand – Dagens ledelse i Politidirektoratet holder oss på armlengdes avstand.

Det fastslår en lett oppgitt Arne Stadheim, direktør i NHO Service og Handel, når Parat møter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere til en oppsummerende samtale i etterkant av debatten. Og han tilføyer: – Det er ingen dialog.

Hva årsakene kan være, og hvilke konsekvenser det manglende «samvirket» med politiledelsen kan medføre, kommer vi tilbake til. Men først: Stor avstand mellom teori og praksis Allerede i 2018 inngikk Politidirektoratet og NHO en avtale som skulle regulere forbindelsen mel-

– Dagens politiledelse holder oss på armlengdes avstand når det gjelder å planlegge og øve på krisehåndtering, sier Arne Stadheim, direktør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Foto: Baard Fiksdal

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

lom politiet og sikkerhetsbransjen. Selv om det her er nedfelt et mål om å samarbeide, skjer lite i praksis. Det viser en kartlegging som er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av bransjeforeningen i NHO og LO-organisasjonen Norsk Arbeidsmannsforbund. Sammen med Parat organiserer disse over halvparten av vekterne her til lands.

– Avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid synes å være stor. Det skriver de to forskerne bak kartleggingen, Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathiesen, i en artikkel på nettstedet til Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet.

– Helt, helt uaktuelt å samarbeide Forskerne har også intervjuet ledere i politietaten, om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen i beredskapsplanleggingen når en krise truer. Et svar som er gjengitt i deres egen rapport, taler for seg selv: – Jeg kan ikke på noen måte se at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige. Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt.

Tilbake til samtalen i Arendal understreker NHO-direktøren Stadheim følgende: – Når krisen først er et faktum, fungerer ting greit. Da blir Avarn Security, Securitas og andre private aktører tilkalt, gjør jobben sin og får betalt for det. Men det kunne vært tatt ut et langt større

Beredskapen er ikke satt i system.

Kjell Frode Vik, Avarn Security

Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig, påpeker Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security. Foto: Avarn Security

potensial hvis de aktuelle selskapene og deres folk var blitt trukket inn i forkant. Det kan dreie seg om utarbeidelse av scenarier, langsiktig planlegging og gjennomføring av felles øvelser – før krisene inntreffer.

– Ikke satt i system – Beredskapen er ikke satt i system. Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig. Dermed får man heller ikke det maksimale ut av ressursene, tilføyer Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security.

Kollega Martin Holmen i Securitas slår i bordet med følgende fakta: Mens politiet rår over 10 000 politimenn og -kvinner på operativt nivå, har sikkerhetsbransjen 10 000 vektere. I tillegg Nr. 3 2025 | 29

ARBEIDSLIV | Beredskap

disponerer sikkerhetsselskapene over 600 mobile, uniformerte enheter. Både de og vekterne er tilgjengelige landet rundt og kan settes inn ved ulykker, miljøkatastrofer og så videre.

– Samarbeidet mellom vektere og politifolk på gata fungerer bra. Det er lenger oppe i systemet at det butter, sier Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Foto: Vetle Daler

– Sikkerhetsselskapene blir i praksis straffet for å heve sine ansattes kompetanse, ifølge forhandler i Parat, Lars Petter Larsen. Foto: Andreas Gevelt

80 prosent privat – Dette er ting vi gjør til daglig og er gode på. Ja, på flere områder har våre folk bedre spesialkompetanse enn politiet, hevder Holmen og fortsetter: – Så blir det pekt på at skepsisen fra forvaltningen bunner i motvilje mot å slippe til kommersielle interesser. Men 80 prosent av beredskapstjenestene i Norge utføres allerede av private aktører: ideelle og kommersielle.

Like fullt bruker man politiressurser på å sperre veien når det har skjedd en trafikkulykke! Det skjer fordi regjeringens samvirkeprinsipp ikke blir tatt på alvor, understreker Securitas-sjefen og legger til: – Vår bransje leverer først og fremst forebygging. Og forebygging gjør man best ved å planlegge og øve sammen. Det koster alltid mye mer å komme inn i etterkant, både i form av ressurser og menneskelige omkostninger.

Godt samarbeid på gateplan Fra begge parter blir det understreket at samarbeidet på taktisk nivå mellom den enkelte politimann og vekter er godt.

– Min erfaring som politimann er at vi utfyller hverandre og jobber bra sammen på gateplan. Det er lenger oppe i systemet, i forvaltningen og på overordnet strategisk beredskapsnivå, det butter, bekrefter Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Fra motsatt side av bordet mer enn antydes det at profesjonsinteresser er mye av årsaken når samarbeidet strander lenger oppe i politi-hierarkiet.

Men den forklaringen kjøper ikke Kaldhol uten videre. Han har aldri hørt et stygt ord, hverken om vekterne som yrkesgruppe eller som mulige konkurrenter, på noe nivå i politietaten.

– Med alt som politiets ledelse pålegges av oppgaver og prioriteringer, blir det liten kapasitet til å jobbe med nye samarbeidsformer. Det å øve sammen koster penger, påpeker han.

Bør politiet rope ulv?

Burde politietaten selv gi klar beskjed til aktuelle politikere om behovet for midler til å følge opp samhandlingsprinsippet i praksis – i form av felles

30 |

øvelser og planlegging? Temaet ble tatt opp under debatten, og meningene var delt: – Signalene må komme ovenfra. Det er politik­ ernes oppgave å gi beskjed til lederne i politietaten – ikke motsatt, mener Kaldhol. Her snakker vi om lojale embedsmenn, som også er opptatt av ikke å blande roller. De skal følge ordre fra sine foresatte i Justisdepartementet – ikke omvendt, påpeker han.

Avarn Security-sjef Vik viser derimot til at politi­ etaten har et ansvar, på overordnet nivå, for å informere politikerne om hva som trengs for å gjøre beredskapen best mulig. Dette er kunnskap man ikke kan forventet at den enkelte justispolitiker er oppdatert på.

– Og hvis det står på penger til øvelser og andre ting, kan vi være villige til å bidra, så lenge det er en gulrot i den andre enden, understreker han.

Tid for å gravlegge dårlig rykte Til tross for Kaldhols forsikringer om vekternes anseelse på grunnplanet i politiet, har de ikke alltid hatt noen høy faglig stjerne i samfunnet generelt. Men diskusjonen om vekternes dårlige rykte bør nå legges død, mener forhandler i Parat, Lars Petter Larsen – med støtte fra selskapenes egne ledere.

De viser til at det har skjedd en sterk heving av kompetansenivået i bransjen. Av 10 000 vektere stiller nå 2000 med fagbrev, etter en læretid på fire år. Kravet til obligatorisk grunnopplæring for vektere er øket betydelig. Nå må man ha 163 timer på skolebenken, med jevnlig oppfølging, for i det hele tatt å kunne gå på jobb som vekter.

Straffes for å ta inn faglærte Og resultatene er tydelige; antall såkalte uønskede hendelser, der vektere har vært involvert i volds­ episoder med publikum, har falt markant i takt med høyere krav til kompetanse hos den enkelte.

– Kompetansehevingen har vært sterkt ønsket, også fra det offentlige. Nå forventer vi at virksomheter med tariffavtale, der faglærte vektere har krav på 10 kroner ekstra i timelønn, ikke blir straffet for å ha tatt konsekvensen av dette. Når det skal konkurreres om offentlige anbud, er det forbausende ofte kun pris – og ikke kvalitet – det koker ned til. Dette kan våre myndigheter ikke lenger være bekjent av. Aller minst når det handler om noe så livsviktig som beredskap, påpeker Lars Petter Larsen.

Politidirektoratet: åpen for forbedringer – Vi verdsetter samarbeidet (med sikkerhetsselskapene, red.anm.) og har respekt for at det pekes på forbedringsområder. Det vil vi ta med oss videre, sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet. av: Johnny Gimmestad

– Hvordan reagerer Politidirektoratet på kritikken fra sikkerhetsbransjen når det gjelder manglende vilje til å samarbeide om planlegging og praktiske øvelser i krisehåndtering, slik regjeringen også har tatt gitt påbud om?

– Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskap­ ene samarbeider godt. Og vi har en intensjons­ avtale med NHO Service som tilrettelegger for dette, svarer Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet (POD).

– Avtale sikrer samhandling Han viser til at avtalen sikrer samhandling for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt å opprettholde sikkerhet, ro og orden.

Avtalen legger, ifølge Aune, også til rette for at politiet og sikkerhetsbransjen øver sammen, slik at de får utnyttet ressursene best mulig ved større hendelser, innenfor deres respektive ansvarsområder.

– POD har også jevnlige møter, kontakt og samarbeid med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kripos, Økokrim og Politiets sikkerhets- og etterretningstjeneste (PST) relatert til gjensidig informasjonsdeling, samvirke og samarbeid mellom politiet og næringslivet. Ved større arrangementer og aksjoner er det i tillegg tett samarbeid mellom politidistrikt, NSR og NHO Service, påpeker han.

Distriktsplanet viktigst – På hvilket plan foregår dette samarbeidet?

– Det viktigste samarbeidet mellom politiet og

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser, sier Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet.

sikkerhetsbransjen skjer i det daglige, gjennom arbeidet og øvelser i politidistriktene. POD er en pådriver for at det skal tilrettelegges for dette lokalt, og dette vektlegges i vår dialog med distriktene.

– Hvor viktig vil du si at samarbeidet med sikkerhetsselskapene og deres ansatte er?

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser. Og vi anser både Securitas og Avarn Security som relevante aktører som inngår i dette samarbeidet.

Nr. 3 2025 | 31

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Halden-reaktoren

Ny vår for kjernekraften Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av. av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum.

Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer.

Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget.

25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

32 |

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018.

To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis.

Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mange­ milliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten.

I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Kan ikke læres på skolebenken – At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran Ole Andreas Brække

Nr. 3 2025 | 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE | Halden-reaktoren

Ole Andreas Brække tilføyer: – De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett.

I likhet med relevante ingeniører, realister og

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958.

Foto: NND

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

34 |

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en.

Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE. Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Krevende skandaler Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter.

En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

Mer stivbeint Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeids­giver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække.

– Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc – eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

– Situasjonen er alvorlig – Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer: – Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Stråle­ vernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Klima for kritikk – Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler.

– Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrens­ ene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeid­ erne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte.

Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Nr. 3 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Ny leder i Parat forsvar Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar.

Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen.

Foto: Vetle Daler

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land.

Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

36 |

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring Daniel Bøhn innen politikk, organisasjonsarbeid, Rayner. Foto: Parat frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere.

Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 3 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Når bør jeg gå av med pensjon?

Rett på AFP

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Jan Jan Fredrik Hokholt Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Felles­ ordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet.

Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

38 |

Liker ikke styrelederen Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med.

Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene.

Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik

Permisjon og arbeidsavklaringspenger Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen.

Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 3 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG» Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

3

4

5

6

7

8

10

11

13

9

12

14

©Bulls

15

Kryss og tvers

Kryss og tvers

R

I

N

F N E T K C

E E K K W O S N L L

I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T I

E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G E S E M Y L A L B R Y A R E G I

C W L S G E M I

Y

I

E F R N

G H S V

I

Ø A H M G G S S N W

H

I

D T R E K K E N D E

Y N B M Å S T U E N H U K E A I

Q V

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R A E P V U K U Z N U P

I

F X L

T L H M K A F F E K N E K T A 9. GAGNLIG 10. KAFFEKNEKT 11. KONGETERNE NOEN SMÅ HINT 12. REGNEARK 13.

SAMBAND Ordet starter med bokstaven L 14.

SLYNGEL Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg 15.

SÅDDE 16. TAGG

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

R

I

E H D P E E R R N G D O Y

1. ANFALLENE 2. BUKE 3. DOGGFRISK 4. DØDT ENDA Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. FAGLIGHET Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

FILOSOF Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

FOLKEHELT

G

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

H W B F O S O L

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE 2. BUKE 3. DOGGFRISK 4. DØDT 5. ENDA 6. FAGLIGHET 7. FILOSOF 8. FOLKEHELT 9. GAGNLIG 10. KAFFEKNEKT 11. KONGETERNE 12. REGNEARK 13. SAMBAND 14. SLYNGEL 15. SÅDDE 16. TAGG 17. TANNHYGIENIKER 18. UNGMØ 19. VIDTREKKENDE 20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

I

D

N

SVAR:

LENINGRAD

1

Vannrett 1. Trolle 6. Morbror 7. Statens kartverk 8. TV-kanal 10. Dreis 12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn 15. Dikt Loddrett 1. Hark 2. Damene 3. Blad for kvinner 4. Bibelnavn 5. Filmet romanfigur 9. 902 11. Bukt 14. Fase

A

L

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

17. TANNHYGIENIKER 18. UNGMØ 19. VIDTREKKENDE 20. WIENERSCHNITZEL

E

FYLL INN ORDET:

Nr. 3 2025 | 41

PARAT-LEDER | Unn Kristin Olsen

Fremtidens arbeidsdag – vårt felles ansvar Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

M Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

42 |

odellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien.

Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder.

Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer.

Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videre­ utdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket.

Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm {Hus Smart} Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon.

Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Eff. rente 7,82 % kr 150 000 o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2 500 Kost. kr 30 572 Tot. kr 180 572,-