Farmasiliv_3_2025

Farmasiliv

Første fagskole er endelig på vei

For første gang planlegges en fagskoleutdanning spesielt for apotekteknikere. Side 22

Et blikk på medisinbruken blant eldre

Side 12

Seks av ti apotekansatte har blitt trakassert

Side 16

SKAL FÅ NED SYKEFRAVÆRET

Side 20

Hurra! Apotek i butikk!

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Jeg bodde i USA en periode, og der brukte jeg mange timer i store amerikanske kjedebutikker som Walmart og Target. Her får du det du trenger av dagligvarer og alt mulig annet, og innerst i lokalet er det gjerne en egen apotekavdeling. Her er det masse hyller med fargerike legemiddelpakninger, og bak der igjen er det en liten luke hvor farmasøyter (eller apotekteknikere, muligens) sitter og ekspederer resepter. Så da er det

farmasiforbundet

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN: 1891-6864

ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

Epost: bodil.rokke@parat.com

Forsidefoto: Vetle Daler

Avbildet: Berta Regine Lilleås og Bodil Røkke Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

bare å grabbe med seg en sixpack med øl, noen kyllingfileter og litt reseptmedisin så å si i samme håndbevegelse.

Nå har Norgesgruppen, Norges største dagligvareaktør med kjeder som Meny og Kiwi, kjøpt Norsk medisinaldepot (NMD) og dermed også Vitusapotek (Og Ditt apotek). Endelig får vi amerikanske tilstander i norsk apotekbransje! Apotek i butikk, melk og brød og Valium i samme handlekurv!

Eller, vent litt: Jeg har sjekket apotekforskriften. «Apoteklokalet skal ha en utforming som tydelig avgrenser apoteket fra omkringliggende lokaler. Apoteket skal ikke kunne oppfattes som en del eller naturlig forlengelse av andre virksomheters lokaler», står det der.

Fader, da ser det ut til at vi må ta til takke med de kjedelige, gamle, norske apotekene med ganske strenge reguleringer, egne lokaler, og med apotekteknikere og farmasøyter som kan jobben sin og er på pletten for å hjelpe når det trengs. Damn!

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025

Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

Dette

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Innhold

Forbundsleder har ordet 4

Småstoff 6

Medisinbruk blant eldre 12

Det kan være lurt å være på vakt.

Trakassering i apotek 16

En fersk rapport tegner et dystert bilde.

Sykefraværet skal ned 20 Bransjeprogram for inkluderende arbeidsliv er et tiltak.

Fagskole på vei

Endelig en fagskoleutdanning for apotekteknikere!

Profil: Lene Martine Olsen 26

Den rutinerte apotekteknikeren har nettopp byttet beite.

Vekterbransjen på utsiden

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Ny vår for kjernekraft 32 Møt folka som jobber på Halden-reaktoren.

Parat informerer

og hjernetrim

Parats leder

Fremtidens arbeidsdag er vårt felles ansvar, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Dine kontakter

SEKS AV TI APOTEKANSATTE HAR BLITT TRAKASSERT PÅ JOBB En fersk rapport tegner et alvorlig bilde av arbeidshverdagen i norske apotek. side 16

blir en del av nytt bransjeprogram med mål om å få ned sykefraværet. side 20

Hilde Mari Håvardsen mener det aldri er for seint med ny kunnskap. side 26

Det gjelder å være ekstra på vakt når medisindosettene hos eldre blir proppfulle. side 12

Første fagskole for apotekteknikere er på vei. side 22

Apotek

Tillitsvalgte – ryggraden

i det norske arbeidsmiljøet

De er ofte usynlige for omverdenen, men står midt i krysspresset mellom ledelse og ansatte – som brobyggere, varslere, problemløsere og ikke minst kulturbærere. Uten dem ville mange arbeidsplasser vært langt mer konfliktfylte og utrygge.

Det ligger i navnet: Å være tillitsvalgt handler om å skape og forvalte tillit – ikke bare til ledelsen, men også mellom kolleger. En god tillitsvalgt kjenner arbeidsmiljøet fra innsiden og tør å ta vanskelige samtaler før små problemer blir store.

De tillitsvalgte er de første mange går til når arbeidsmiljøet skranter, når noen føler seg overkjørt, eller når en endring truer tryggheten i jobben. De fanger opp signaler lenge før de når HR eller ledelsen – og bidrar med løsninger, ofte uten at det slås stort opp.

Norge har en sterk tradisjon for trepartssamarbeid, der arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter sammen utvikler arbeidslivet. På den enkelte arbeidsplass skjer dette gjennom det lokale partsamarbeidet – hvor de tillitsvalgte er helt sentrale aktører.

De sitter i møter om arbeidstid, vaktplaner, lønn, omorganisering og HMS. De skal både

ivareta sine medlemmers interesser og bidra til helhetlige løsninger. Det er ingen enkel oppgave – men det er en nødvendig balansegang for at endringer skal få legitimitet.

Tillitsvalgte er arbeidslivets hverdagspolitikere – de som står i krevende situasjoner, meklingsforsøk og kompromisser, mens vi andre gjør jobben vår. Vi kan ikke ta dem for gitt.

Et godt arbeidsmiljø krever ledelse, ja – men også representasjon, rettferdighet og reell medbestemmelse. Uten de tillitsvalgte faller balansen.

Tillitsvalgte er nødvendige garantister for trygghet, rettferdighet og samarbeid i arbeidslivet

Jeg vil slå et slag for den tillitsvalgte, og ikke minst for Parats opplæringstilbud for tillitsvalgte. Meld deg på tillitsvalgtskurs!

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

Din rolle er avgjørende for å identifisere kunder med økt risiko for karies

Kunder med munntørrhet trenger økt fluoridtilgjengelighet for å kontrollere egen kariesrisiko1

Munntørrhet er en av de vanligste årsakene til økt risiko for karies

Mange av kundene dine gjenkjenner kanskje ikke symptomene på munntørrhet. Symptomer kan inkludere en brennende følelse i munnen, hyppige behov for å fukte munnen, og behov for væsker for å svelge mat.2 Til tross for at det er et så vanlig problem, blir faren munntørrhet utgjør for økt risiko for karies ofte oversett.

Du kan hjelpe kundene dine ved å spørre om symptomer på munntørrhet når du gir ut medisiner, spesielt til personer med diabetes, kreft, eldre voksne og de som bruker flere medisiner.3

Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forhindrer, stopper og reverserer tidlig karies. Den reduserer dannelsen av plakk, forhindrer demineralisering forårsaket av syre fra plakk og fremmer remineralisering av tidlige karieslesjoner.4-7

Anbefal Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta for kunder med økt kariesrisiko.*

For detaljert veiledning om hvordan du kan hjelpe kundene dine med å forebygge karies, og for å bestille pasientbrosjyrer, vennligst besøk colgateprofessional.no.

*Pasienter ≥ 16 år med økt risiko for karies.

Referanser:

1. Delivering better oral health - an evidence-based toolkit for prevention, DHSC, 2021. 2. NoMA Direktoratet for medisinske produkter legemiddelvisning, Duraphat 5mg/g. 3. Davies RM 2008. Determinants of increased caries risk. Dent Update, 35, p.320-323. 4. Baysan et al. Caries Res 2001; 35:41-46. 5. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75. 6. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 7. Ekstrand et al. Caries Res 2013;47:391–8. 8.

Duraphat® (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g

Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen.

Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon:

Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. Graviditet/ Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, ikke kjent: brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Fluorid: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Akutt intoksikasjon: Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag).

Pris: Ikke fastsatt. Reseptgruppe F. Utleveringsbestemmelser: Reseptfri med veiledning. Utleveres av helsepersonell i apotek. For mer informasjon se Felleskatalogtekst eller SPC på www.felleskatalogen.no Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S Juli 2025

Ny forskning utfordrer myten om at p-piller kan gi depresjon

Forskere har funnet et uventet sammenfall mellom bruk av p-piller over tid og redusert risiko for å utvikle depresjonssymptomer.

I studien ble 2700 kvinner over 20 år fulgt i perioden fra 2005 til 2012. Forskerne fikk data om deres eventuelle depresjonssymptomer og bruk – eller ikke bruk – av p-piller. Forskerne fant at kvinner som hadde brukt p-piller over lengre tid, hadde lavere risiko for å ha blitt registrert med depresjonssymptomer. Risikoen falt for hvert år med p-pillebruken, men flatet ut etter ni år eller mer «på pilla». Studien viser imidlertid ikke en årsakssammenheng: Det er ikke påvist at den langvarige bruken av p-piller bidrar direkte til lavere risiko for depresjon. @NTB

Kiwi mot treg mage

Kiwi hjelper på fordøyelsen og holder tarmene i gang. Kiwi er den første ferske frukten som EU slår fast at gir helsefordeler. Å spise grønn kiwi bidrar til en normal tarmfunksjon ved å øke tømmingsfrekvensen. Dette gjelder inntak av to kiwier per dag, rundt 200 gram til sammen.

– Det at en fersk frukt oppnår denne statusen, er helt nytt og unikt, sier Lise Marie Brandstadmoen, leder for Helse og ernæring i Bama. Hun viser til at EU har et svært strengt regelverk for hva man kan si om helseeffekter av mat og råvarer. @NTB

Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk

Bakgrunnen er mangel på midler til utvikling av virksomheten, anskaffelse av nødvendig utstyr og IKT, samt oppgradering og ferdigstillelse av bygg. Kuttene skal skje i Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK) med 30–50 årsverk, og i Oslo sykehusservice (OSS) med150–170 årsverk. Direktør Bjørn Atle Bjørnbeth sier at det er behov for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering, og at kuttene ikke kan gjennomføres kun ved naturlig avgang. @NTB

Kun halvparten av norske voksne er aktive nok

Nye tall viser at kun halvparten av voksne i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet.

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus er bekymret over situasjonen og sier at man er langt unna målet om at 15 prosent skal oppfylle anbefalingene innen 2030. Å være mer aktiv kan gi nesten ufattelig stor gevinst.

– For hver enkelt vil det å gå fra å sitte stille til å oppfylle anbefalingen, i snitt gi drøyt ti ekstra friske leveår, økt livskvalitet og mindre risiko for en rekke sykdommer, sier hun.

Helsemyndighetenes anbefaling er minimum 150 minutter i uken med moderat fysisk aktivitet eller halvparten av tiden med høy intensitet, eller en kombinasjon. @NTB

Ny styreleder i hovedorganisasjonen Virke

Martina Pohjanen, direktør for JYSK i Norge, er valgt som ny styreleder i hovedorganisasjonen Virke.

– Dette er en utrolig spennende og viktig rolle som jeg gleder meg til å gå inn i. Jeg ser frem til å komme tettere på og få muligheten til å synliggjøre det viktige arbeidet som handel og tjenestenæringene representerer, sier Pohjanen. Virkes nye styreleder vil jobbe for å tydeliggjøre handels- og tjenestenæringenes posisjon i samfunnet. @Virke

Novo Nordisk innfører ansettelsesstopp

Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk har innført global ansettelsesstopp, opplyser selskapet til avisa Berlingske.

– Gitt den nåværende situasjonen, har vi stanset alle ansettelser som ikke er kritisk nødvendige for å drive forretninger, heter det i en uttalelse fra selskapets presseavdeling. Novo Nordisk er Danmarks klart største selskap og fikk et overskudd på 55,5 milliarder danske kroner første halvår. Selskapet står blant annet bak slankemidlene Ozempic og Wegovy. @NTB

Selv om medisinene er godt begrunnet én og én, har vi ofte dårlig oversikt over hvordan de virker i kombinasjon.

Torgeir Bruun Wyller, professor i geriatri. Les mer om medisinbruk blant eldre på side 12

Foto: Virke

Nye tilfeller i livmorskandalen i Sverige

Livmorskandalen på Akademiska sykehus i Uppsala vokser. Totalt er det nå avdekket 58 tilfeller av personer som har fått livmoren unødvendig fjernet mellom 2022 og 2024. Etter å ha tatt celleprøve fikk kvinnene beskjed om at de hadde celleforandringer, et forstadium til livmorkreft, og de ble derfor anbefalt operasjon for å fjerne livmoren. Senere viste det seg imidlertid at diagnosene var feil, ifølge myndighetene i Uppsala. Det var overhodet ikke nødvendig med operasjon i det hele tatt. Gynekologavdelingen ved sykehuset skal ha vært underbemannet over lengre tid, noe som førte til høy arbeidsbelastning og stress. Det førte til at de ansatte ikke kunne drive med kvalitetssikring av prøveresultat. @NTB

Elisabet E. Storvoll blir ny assisterende direktør ved FHI

Folkehelseinstituttet har fått ny assisterende direktør. Elisabet E. Storvoll har fungert i stillingen siden januar i år og fortsetter nå på permanent basis. Hun har doktorgrad i psykologi og lang erfaring innen forskning og ledelse, oppgir FHI. Tidligere har hun hatt ulike lederstillinger ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og ved Folkehelseinstituttet siden 2011. Hun har fungert som leder av Folkehelseinstituttets område for psykisk og fysisk helse, og vært en del av områdets ledergruppe siden 2016. @NTB

Mange lovbrudd på landets største fødeavdelinger

På ni av landets største fødeavdelinger ble det registrert 880 brudd på arbeidsmiljøloven i løpet av april. Det ble også registrert 3982 overtidstimer. Leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet NSF er svært bekymret over de høye tallene.

– Man driver rovdrift på jordmødrene. Grunnbemanningen er for lav, og de få som er igjen, må løpe rundt for å dekke de ubesatte vaktene.

I arbeidsmiljøloven er det tydelige krav til hvor lenge og ofte man kan jobbe. Hovedregelen er for eksempel at arbeidstakere skal ha fri minst annenhver søndag. Dette innrømmer flere av sykehusene at de ikke klarer. @NTB

FHI. Foto: Olav Helland

Jeg som redaktør garanterer deg som leser...

...at vi i redaksjonen skal fortsette

å skrive om det som er viktig for deg –like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg

Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg

Regjeringen vil øke innsatsen

mot spiseforstyrrelser

Regjeringen legger fram fem tiltak for å forebygge og behandle spiseforstyrrelser hos barn og voksne. Regjeringen skal bruke omkring to milliarder kroner på tiltakene de neste årene. Opptrappingsplanen går fram til 2033, og omfatter økt innsats i spesialisthelsetjenesten, kommunene og hjelpeorganisasjoner. De fem grepene er bedre spesialisert oppfølging i sykehusene, mer kompetanse i kommunene, prøve ut tiltak i kommunene, styrke frivilligheten og øke døgnkapasiteten. @NTB

Danmark vil tilby gratis RS-vaksine til gravide

Fra neste år vil alle gravide i Danmark få tilbud om RS-vaksine for å forhindre alvorlig sykdom hos spedbarn. Ifølge den danske Sundhedsstyrelsen blir det i gjennomsnitt innlagt 1300 barn årlig med RS-virus i Danmark. Viruset er mest kjent som årsak til luftveisinfeksjoner hos små barn, men de fleste som smittes er over 60 år. RS-vaksine har vært tilgjengelig for voksne i Norge siden høsten 2023, men koster drøyt 2300 kroner. @NTB

Hele seks av ti ansatte under 30 år har opplevd trakassering fra kunder det siste året.

Les mer på side 16

Ketaminbehandling av depresjon

Beslutningsforum har godkjent behandling med intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon. I fem år har Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet og Stavanger universitetssjukehus og private klinikker prøvd ut behandlingen mot alvorlig depresjon.

I juli kom metodevurderingen fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som oppga at ketaminbehandling for depresjon har vist lovende resultater. Mens det er dokumentert at ketamin på kort sikt har god effekt mot depresjon, er det mindre kunnskap om langtidseffekter og bivirkninger. Innføringen av behandlingen gjøres derfor med forbehold. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Et ekstra blikk på medisinbruken blant eldre

Flere medisiner på én gang øker risikoen for bivirkninger –noen av dem dødelige. Eldre er særlig utsatt. Derfor gjelder det å være på vakt når medisindosettene hos eldre blir proppfulle, mener geriatriprofessor Torgeir Bruun Wyller.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist

marianne.baksjoberg@parat.com

Torgeir Bruun Wyller er spesialist i indremedisin, professor i geriatri og har forsket på medisinbruk blant eldre. Når vi møter ham på kontoret hans på Oslo universitetssykehus, Ullevål – i sykehusets gamle lokaler som oser av alderdom – har han en klar spådom: – Polyfarmasi, som er bruk av flere medisiner samtidig, vil øke i årene som kommer. Vi lever lenger og rekker å pådra oss flere sykdommer og plager, samtidig som det kommer stadig nye og effektive medisiner på markedet. Men dette har også en bakside.

Medisincocktail kan gi uheldige effekter – I geriatrien er polyfarmasi en kjent problemstilling. Selv om medisinene er godt begrunnet én og én, har vi ofte dårlig oversikt over hvordan de virker i kombinasjon når du får mange på en gang. De ulike medisinene er som regel kun testet ut kun på pasienter med én enkelt sykdom. Hvis ikke, hadde forskningen og uttestingen blitt for komplisert, sier Bruun Wyller. Utfordringen er at mange eldre bruker 10–12 forskjellige medisiner hver dag, noe som gir problemer med samvirke mellom medisiner. Noen ganger forsterker de hverandres effekt, andre ganger kan de redusere den.

Mange ulike medisiner samtidig øker faren for uheldige effekter. Dette er særlig et problem blant eldre pasienter.

Balansegangen

må finnes for hver enkelt pasient.

Bivirkningene som går under radaren Geriatri betyr eldremedisin. Men alle blir ikke geriatriske pasienter selv om de når høy alder. Det er helseproblemets kompleksitet som avgjør. Det er snakk om en totalitet av antall sykdommer, medisiner og funksjonsnivået i dagliglivet.

Mange eldre får svekket evne til å opprettholde fysiologisk balanse, noe som gir økt risiko for bivirkninger. Medisiner som før ble tolerert godt, kan plutselig gi bivirkninger fordi den fysiologiske balansen er mer ustabil, og det skal mindre til for å gi en for sterk påvirkning.

– Medisiner må påvirke fysiologien for å ha effekt. Men blir effekten for stor, oppstår uønskede virkninger. Risikoen øker med alder, mange sykdommer og mange medisiner på en gang. Bivirkninger kan være vanskelige å avdekke fordi årsakssammenhengen ikke alltid er krystallklar. For eksempel kan et fall være bivirkninger av blodtrykksmedisiner, sovemedisiner eller beroligende. Disse medisinene påvirker alle balansen, som også kan være redusert av andre årsaker. Når alt dette kombineres, vil effektene forsterke hverandre, sier Bruun Wyller.

Det gjelder å finne balansen mellom nytte og for store bivirkninger.

medisiner betyr mest? Er det noen vi kan vente med? sier Bruun Wyller

Det er de gode medisinene som skaper trøbbel Medisiner tas som kjent ikke for moro skyld, det ligger en god grunn bak.

– Medisinene kan være avgjørende for at eldre lever lenger og bedre enn før, som for eksempel ved hjertesvikt. Her har vi nå mange moderne medisiner som gir færre plager og symptomer, men de har ofte bivirkninger og kan være vanskelige å kombinere med medisiner mot andre tilstander.

– Tidligere var det vanligere å jakte på medisiner som gamle folk aldri skal ha. Men de er det ikke mange av, for dårlige medisiner har gått ut av bruk. Medisinene som skaper problemer, er ofte veldig bra. Men kraftig effekt er både positivt og negativt, sier Bruun Wyller.

Han nevner hjertemedisiner, diabetesmedisiner, psykofarmaka, blodtrykksmedisiner og blodfortynnende som ekstremt nyttige medisiner som samtidig topper listen over farlige bivirkninger.

– Jo større nytte, desto større er fallhøyden – og desto vanskeligere er avveiningen: Skal pasienten ha eller ikke ha denne medisinen? sier Bruun Wyller.

Selv om medisinene er godt begrunnet én og én, har vi ofte dårlig oversikt over hvordan de virker i kombinasjon når du får mange på en gang, sier professor Torgeir Bruun Wyller. Foto: Parat

– Balansegangen må finnes for hver enkelt pasient, det finnes ingen generelle regler eller «one size fits all» i geriatrien. Retningslinjene er laget for en annen pasientgruppe enn skrøpelige eldre med lav motstandskraft. Vi bruker mye tid på dosejustering og individuell tilpasning. Hvilke

Gå jevnlig til fastlegen

Av og til går ting under radaren. Det er ikke alltid så mye som skal til før det blir rot med de daglige medisindosene. Eldre som bor alene, er ekstra sårbare.

– Skrøpelige hjemmeboende som alltid har hatt god styr på medisinbruken, får kanskje demens eller blir surrete nok til at det går i ball med medisinene. De glemmer å ta dem eller tar dobbel dose. Dessuten kan det bli krøll fordi det er så mange involvert.

Bruun Wyller forteller om lange medisinlister, der hjemmetjenesten, fastlegen og sykehuset sitter på litt ulike versjoner. Når det ikke er en felles liste, oppstår det fort feil når det er mange medisiner og flere aktører.

Derfor mener Bruun Wyller at det er ekstra viktig at eldre pasienter er til jevnlig kontroll hos fastlegen sin.

– Alle gamle som bruker faste medisiner, skal se fastlegen regelmessig for å avdekke eventuell feil medisinbruk og vurdere justeringer i de faste medisinene. Men det er ikke alltid tilfelle. De gamle slutter å gå til fastlegen fordi det er strevsomt eller de glemmer det. I mange tilfeller er det hjemmesykepleien som ber om fornyet resept, men det er

Torgeir Bruun Wyller

ingen direkte kontakt mellom fastlege og pasient. Resultatet er at medisinbruken blir forlenget inn i evigheten. Medisinlisten vokser, og det dukker opp nye plager og nye medisiner. Derfor er det så viktig at fastlegen må se pasienten.

Legemiddelgjennomgang kan øke livskvaliteten

Professor Bruun Wyller slår et slag for geriatrien som kompassnål i et til dels uoversiktlig farvann.

– Geriatrien kan bistå der det er mest komplisert og sammensatt. Her på Ullevål har vi startet en polyfarmasipoliklinikk. Vi tar imot henvisninger der polyfarmasi er problemstillingen, og fastlegen ber om en legemiddelgjennomgang, forteller han.

En slik geriatrisk forankret gjennomgang av legemidler gir helsegevinst, ifølge professoren.

– Studier viser god effekt på pasientens symptomer. Mange medisiner ble tatt vekk og flere ble dosejustert. Det ble også lagt til nye medisiner, så det ble en mer dynamisk legemiddelbruk – som igjen hadde effekt på pasientens symptomer, sier Bruun Wyller.

Han har ett bestemt råd til apotekansatte.

– Henvis videre til fastlegen. Hvis det er mistanke om stadig automatisk fornyelse, be pasienten oppsøke fastlege og få en medisingjennomgang. Det er ikke sikkert at pasienten skal fortsette å ta alle medisinene.

Bekrefter forvirring og misforståelser

Karen Flæthe Mustafa jobber som apotektekniker på Boots apotek Fyllingsdalen på Oasen kjøpesenter i Bergen. Rundt senteret ligger det mange eldreboliger, noe som speiles i apotekets kundegruppe. Flæthe Mustafa forteller om flere episoder som bygger opp under geriatriprofessor Bruun Wyllers beskrivelse.

– Vår største pasientgruppe er eldre. Daglig opplever vi stor forvirring om medisiner de bruker eller skal bruke. En gjenganger er dosering, generika (kopipreparater / farmasøytisk byttbare legemidler) og ikke minst pris på medisiner. Både apotekteknikerne og farmasøytene erfarer at pasientene misforstår legen og tar dobbelt opp av medisiner fordi de har misforstått doseringen, eller at de har fått generika som de tror er en ny medisin som de skal ta i tillegg til faste medisiner. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser, i verste fall være dødelig.

Rotete medisinlister skaper problemer

Flæthe Mustafa forteller at de apotekansatte ofte opplever krøll med medisinlister.

– Noen av pasientene kommer med eldre medisinlister som de har fått hos legen ved en tidligere anledning. Ofte har legen gjort endringer uten at medisinlisten har blitt oppdatert, noe som skaper usikkerhet. Vi på apoteket bruker tid på å forklare medisinlisten. Noen ganger ender vi opp med å stå i telefonkø til legen hvis kunden nekter å høre på de medisinfaglige rådene vi gir, sier hun.

– En annen ting er pris på medisiner. Vi har kunder som ikke henter ut medisiner rett og slett på grunn av dårlig råd. Dette kan være blodtrykksmedisiner eller smertestillende. I det siste har vi også oppdaget at noen av de eldre kommer med medisiner som er utgått på dato. Dette er medisiner de har hentet ut tidligere, hatt liggende og fortsatt bruker, sier Flæthe Mustafa.

Ønsker bedre dialog med fastlegen I likhet med Bruun Wyller hadde også Flæthe Mustafa helst sett at det var bedre kommunikasjon mellom fastlege og pasient når det gjelder medisiner.

– Vi skulle ønske at legene gikk grundigere gjennom medisinlistene, og eventuelle endringer, med pasientene sine. De fleste kunder sier de er inne maks ti minutter hos legen. Da er det jo begrenset hva de rekker å få vite om medisinendringer og bruk, sier Flæthe Mustafa.

Karen Flæthe Mustafa jobber på apotek i Bergen og opplever ofte at kunder er forvirret når det gjelder medisiner de skal ha. Foto: Privat

Pasienten misforstår legen og tar dobbelt opp av medisiner.

Karen Flæthe Mustafa, apotektekniker

Seks av ti unge apotekansatte trakassert av kunder

En fersk Fafo-rapport tegner et alvorlig bilde av arbeidshverdagen i norske apotek. Hele seks av ti ansatte under 30 år har opplevd trakassering fra kunder det siste året. Funnet har satt i gang en debatt om hvordan man kan sikre trygghet og respekt for dem som jobber i førstelinjen av helsetjenesten.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Fafo-undersøkelsen, som er gjort på oppdrag fra Farmasiforbundet i Parat og Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), bygger på svar fra over 1100 apotekmedarbeidere. Resultatene viser at 40 prosent av alle ansatte har opplevd trakassering fra kunder det siste året. Blant de yngste, under 30 år, gjelder dette hele 60 prosent.

Omfanget større enn antatt

Trakasseringen spenner fra utskjelling og krenkende kommentarer til grove trusler og fysisk vold. En tredjedel av de spurte oppgir at de gjennom karrieren har opplevd vold eller grove trusler på jobb. Nesten halvparten forteller at de på et tidspunkt har blitt redde for egen sikkerhet som følge av kunders oppførsel.

– Hets og utskjelling var det vanligste, men når vi spør om opplevelser lenger tilbake i tid, oppgir en tredjedel at de har opplevd enten grove trusler eller fysisk vold fra kunder i løpet av yrkeskarrieren

ved norske apotek. Og til tross for at de aller fleste vil karakterisere arbeidsmiljøet sitt som trygt, har nesten halvparten opplevd å bli redd for egen sikkerhet på jobb, sier Balder Blinkenberg i Fafo.

Terskelen for å være ufin

Funnene ble lagt fram av Blinkenberg under Arendalsuka, der Farmasiforbundet i Parat arrangerte debatt om temaet. Leder Bodil Røkke er tydelig på at tallene må tas på alvor.

– Folk vrenger ut av seg hva som enn måtte passe dem, og kundemøtene har til tider blitt mer i takt med kommentarfeltet på VG, sier hun.

Hun mener at rapporten bekrefter mistanker som forbundet lenge har hatt. Farmasiforbundet får inn relativt få saker der kunder er involvert, men Røkke peker på at de lenge har mistenkt store mørketall.

– Denne rapporten viser overraskende høye tall, og den gir oss et bedre grunnlag for å jobbe systematisk med problematikken, sier hun.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet i Parat, mener at tallene fra Faforapporten viser behov for systematiske tiltak mot trakassering i apotek. Foto: Vetle Daler

Alvorlige følger for arbeidsmiljøet

At trakassering rammer en så stor andel ansatte, er ikke bare et spørsmål om trivsel. Fafo viser til forskning som kobler uønsket sosial atferd på arbeidsplassen til økt sykefravær. I undersøkelsen oppgir dessuten 45 prosent av apotekansatte at de har blitt redde for egen sikkerhet som følge av kunders oppførsel, og halvparten av disse har opplevd dette flere ganger.

Rapporten viser også at ansatte i apotek i bykjerner, og i apotek som tilbyr spesialiserte tjenester, er mer utsatt enn andre. Ved apotek som

Folk blir fort trigget, og det kunne vært

nyttig å trene ansatte i hvordan man kan unngå at situasjonene eskaleres.

Birgitte Lloyd, leder i Farmaceutene

driver med multidose-behandling eller blodtrykksmåling, er rundt halvparten av de ansatte rammet.

Rasisme og diskriminering

Den mest utbredte formen for trakassering er verbal utskjelling. Hele 37 prosent rapporterer å ha opplevd dette siste året. Mange av kommentarene handler om etnisitet, norskkunnskaper, kjønn eller alder. En betydelig andel opplever altså trakassering som kan oppfattes som rasistisk eller diskriminerende.

– Det er helt uakseptabelt at våre medlemmer blir utsatt for diskriminering og rasisme. Terskelen for å være ufin har blitt stadig lavere, og vi i Farmasiforbundet vil nå jobbe systematisk, både politisk og overfor arbeidsgiverne, for å hanskes med problemet, sier Røkke.

Også Birgitte Lloyd, leder i Farmaceutene, understreker at apotekansatte møter mange av de samme utfordringene som annet helsepersonell.

– Undersøkelsens negative funn understreker at apotek er en del av primærhelsetjenesten. Folk kan bli skuffet og sinte om vi i apotek ikke kan gi dem hjelpen, støtten eller resepten de kanskje forventet. Folk blir fort trigget, og det kunne vært nyttig å trene ansatte i hvordan man kan unngå at situasjonene eskaleres, sier hun.

vi lovbestemme at folk skal slutte å oppføre seg kjipt? Det er viktig at ansatte varsler om trakasserende hendelser på arbeidsplassene, slik at vi systematisk kan ta tak i dette både på et overordnet nivå, og lokalt, sier hun.

Må settes på dagsordenen

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener funnene må følges opp med handling.

– Ingen skal følge seg utrygge på jobb. Det at såpass mange unge har opplevd trakassering på jobb, er alvorlig. De har en lang karriere foran seg, og det er trist at dette er første møte med arbeidslivet. Nå må vi få et systematisk overblikk over situasjonen, og få hjelp av arbeidsgiverne til å sette dette på dagsordenen, sier Berge.

Unge rammes hardest

Et gjennomgående funn i rapporten er at unge arbeidstakere rammes hardest. Seks av ti under 30 år og nesten halvparten i aldersgruppen 30–39 år har opplevd trakassering.

Når unge arbeidstakere opplever krenkende eller truende oppførsel, kan det også svekke rekrutteringen til bransjen. Flere har pekt på at tilliten til arbeidsmiljøet og opplevelsen av trygghet tidlig i karrieren kan være avgjørende for om folk blir værende i yrket.

Birgitte Lloyd, leder i Farmaceutene, peker på at apotekansatte opplever mange av de samme utfordringene som annet helsepersonell.

Foto: Linn Brændhaugen / Farmaceutene

Viktig å varsle

På debatten deltok også Tone Berge Hansen (Ap), medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Hun peker på at lovverket allerede pålegger arbeidsgivere å beskytte ansatte mot vold og trusler, men at loven ikke kan regulere folks oppførsel fullt ut.

– På Stortinget har søkelyset den siste tiden vært rettet mot å sikre bedre psykososiale forhold på arbeidsplassene, og en forsterkning i arbeidsmiljøloven når det gjelder dette. Men hvordan kan

– De har en lang karriere foran seg, og det er trist at dette er første møte med arbeidslivet, sier Berge.

Et bredere arbeidslivsproblem

Fafo minner om at apotekansatte ikke står alene. Tall fra SSBs levekårsundersøkelse viser at rundt 16 prosent av alle norske arbeidstakere har opplevd vold, trusler eller trakassering det siste året, med en høyere andel blant kvinner.

Helsesektoren er blant de mest utsatte områdene i arbeidslivet. En tredjedel av pleie- og omsorgsarbeidere rapporterer om trakassering, mens tallene er enda høyere på legevakt og akuttmottak. Der har over halvparten opplevd trusler, og tre av fire ansatte rapporterer verbal utskjelling.

Også i detaljhandel finnes tilsvarende trekk. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt opplever nær 9 prosent av butikkmedarbeidere hets eller trusler, og 27 prosent opplever konflikter med kunder. Selv om fysisk vold er mindre vanlig i butikk enn i apotek, viser tallene at ansatte i serviceyrker generelt er utsatt.

Fafo beskriver apotekene som en bransjemessig mellomposisjon. De er en del av helsesektoren,

Det er trist at dette er første møte med arbeidslivet.

Rune Berge, nestleder i Parat

men fungerer også som utsalgssteder – noe som gir en særskilt risikoprofil.

Varsling og oppfølging

Et trekk ved funnene er at mange hendelser aldri varsles. Bare tre av ti som har opplevd vold eller trusler det siste året, har meldt fra. Ved de mest alvorlige tilfellene er varslingen riktignok høyere, men oppfølgingen varierer. Bare litt over halvparten av varslerne oppgir at hendelsen ble fulgt opp i etterkant.

Fafo anbefaler å styrke varslingsmekanismer og oppfølging, og ta hensyn til risiko i arbeidsplanleggingen. Tillitsvalgtopplæring i håndtering av vold og trusler trekkes fram som et mulig tiltak.

Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsmiljøloven er tydelig: Arbeidstakere skal

så langt som mulig beskyttes mot vold, trusler og andre uheldige belastninger. Arbeidsgiver har plikt til å vurdere risikoen, gi opplæring og sette inn nødvendige tiltak.

I konklusjonen understrekes at arbeidsmiljøet er arbeidsgivers ansvar, og at apotek må ha rutiner som forebygger, håndterer og følger opp alvorlige hendelser.

– Dette handler ikke bare om statistikk Forbundene lover å bruke rapporten aktivt i sitt videre arbeid. For forbundsleder Bodil Røkke og Farmasiforbundet er det særlig viktig at arbeidsgiverne ikke skyver ansvaret nedover i systemet.

– Dette handler ikke bare om statistikk. Det handler om folk som hver dag står i førstelinjen av helsetjenesten. De fortjener trygghet og respekt, sier Røkke.

Trakassering fra kunder rammer mange apotekansatte. En ny Fafo-rapport viser at særlig unge opplever utrygghet i arbeidshverdagen. Foto: Morten Løberg / NTB

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

SYKEFRAVÆR:

Apotek blir en del av nytt bransjeprogram

Sykefraværet er for høyt, og såkalte bransjeprogrammer for inkluderende arbeidsliv er blant tiltakene som skal gjøre noe med dette. Nå etableres et nytt program for butikkhandel, i samarbeid med blant andre YS.

av: Vetle Daler

Den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) ble signert i februar.

Avtalen innebærer en styrket satsing på arbeidsmiljø, bedre oppfølging av sykmeldte arbeidstakere og en omfattende kartlegging av sykefraværet de neste årene.

Egne bransjeprogrammer for IA-arbeidet har i flere år vært et av virkemidlene i forbindelse med IA-avtalen. Bransjeprogrammene

Viktig del av bransjeprogrammet

I samtalene om etablering av det nye bransjeprogrammet har Hege Herø representert YS, og dermed også Parat og Farmasiforbundet. Det er arbeidsgiverforeningen Virke som leder arbeidet. – I diskusjonene argumenterte jeg for viktigheten av å fokusere på apotek, siden dette er en typisk bransje med arbeidsmiljøproblemer og høyt sykefravær, sier Herø.

Hege Herø representerer

Farmasiforbundet i samtalene om etablering av nytt bransjeprogram. Foto: Trygve Bergsland

det med inkluderende arbeidsliv, og målet er å redusere sykefraværet. Fra 2019 har det vært sju bransjeprogrammer, og fire nye er vedtatt opprettet fra 2026. Et

Apotekbransjen vil være en viktig del av bransjeprogrammet for butikkhandel.

– Når vi nå har fått et eget bransjeprogram for butikkhandel, må vi utnytte den muligheten. Apotek er både butikk og helse, og har mange felles risikofaktorer med begge typer arbeid, sier Herø.

Beste praksis

Farmasiforbundets leder Bodil Røkke applauderer det nye bransjeprogrammet, og sier at dette er en gyllen mulighet til å få ned sykefraværet.

– Apotek er en velorganisert bransje, med høy organisasjonsgrad både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. Partssamarbeidet er sterkt, så her har man alle muligheter for å lage en beste praksis med tanke på sykefraværsoppfølging som kan være til hjelp lokalt på det enkelte apotek, sier hun. Hege Herø utdyper:

– Man setter seg rett og slett ned sammen og ser på hvilke grep som trengs. Det handler om å

finne ut hvor det gnisser, og om å finne de konkrete tiltakene som virker.

Handler ikke om fruktkurv

Herø sier at mye kan løses ved å fokusere på planlegging og organisering på arbeidsplassen.

– Dette handler ikke om fruktkurv og den slags. Det handler om å se på arbeidet i stort og smått, og å finne små gnagsår du kan gjøre noe med.

Hun viser blant annet til barnehagesektoren. De 76 barnehagene som deltar i bransjeprogrammet,

IA-bransjeprogram

har fått redusert sitt sykefravær i forhold til de rundt 2000 andre barnehagene her i landet. Dette har skjedd ved hjelp av enkle grep.

På nettsiden idebanken.org finnes en rekke tips og tiltak, og eksempler på hva som er gjort i andre bransjer. Hege Herø anbefaler også Statens arbeidsforskningsinstitutts nettside enbradagpajobb.no.

– Her er det mange gode verktøy for virksomheter som ønsker å styrke arbeidsmiljøet og redusere sykefravær og frafall, sier Hege Herø.

Det skal nå bli bedre oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i butikkhandel, deriblant apotek.

Bransjeprogram har som formål å målrette innsatsen mot høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet på utvalgte områder. Det legges til rette for at partene og virksomhetene i den utvalgte bransjen kan prøve ut ulike tiltak innen forebyggende arbeidsmiljøarbeid og oppfølging av lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær.

Det er i dag syv bransjeprogrammer under IA-avtalen:

• sykehus

• sykehjem

• barnehage

• leverandørindustrien til olje og gass

• næringsmiddelindustrien

• rutebuss og personbiltrafikk

• bygg og anlegg

Bransjeprogram for butikkhandel blir ett av fire nye bransjeprogrammer, sammen med hjemmetjenester, skole/ SFO og barnevern.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet. Foto: Vetle Daler

Første fagskole for apotekteknikere på vei

For første gang i Norge planlegges en fagskoleutdanning spesielt for apotekteknikere.

– Dette er etterlengtet og helt nødvendig for å styrke både yrkesgruppen og apotekbransjen, sier Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet i Parat.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Tove Kittelsrud er prosjektleder for utviklingen av den nye fagskoleutdanningen for apotekteknikere. Foto: Privat

Det er Fagskolen Diakonova som har fått midler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) til å utvikle det nye tilbudet. Planen er å starte opp høsten 2027.

Studiet er foreløpig på idéstadiet, men skisseres som et toårig deltidsløp på 60 studiepoeng. Det er tenkt som en hybridløsning med både nettundervisning og enkelte fysiske samlinger, slik at studentene kan kombinere full jobb med videreutdanning.

– Apotekene har fått mange nye oppgaver de siste årene, som blodtrykksmåling og metadonbehandling. Det gjør at behovet for økt kompetanse er stort, sier prosjektleder Tove Kittelsrud ved Fagskolen Diakonova.

Hun understreker at prosjektet er et viktig eksempel på hvordan skolen arbeider. – Vi utvikler utdanningstilbud i tett dialog med arbeidslivet og bransjeaktører. Målet er å skape utdanninger som gir trygghet og utviklingsmuligheter både for den enkelte, og for sektoren som helhet, sier Kittelsrud.

Skal gi apotekteknikerne et kompetanseløft Dette blir det første offentlige videreutdanningstilbudet som er rettet spesifikt mot apotekteknikere. I dag finnes det ingen fagskoleløp for yrkesgrup-

pen, selv om andre helse- og omsorgsfag har hatt slike muligheter i flere år.

– Mange apotekteknikere slutter fordi de ikke ser utviklingsmuligheter. En fagskoleutdanning kan bidra til å beholde flere i yrket og samtidig gjøre dem bedre rustet til å møte nye oppgaver, sier Bodil Røkke.

Hun peker på at utdanningen er viktig både for arbeidstakere, arbeidsgivere og bransjen. –Det er et kinderegg: Ansatte får faglig utvikling, arbeidsgiver får mer kompetente medarbeidere, og bransjen styrkes i en tid med stort behov for helsepersonell, sier Røkke.

Farmasiforbundet tett på arbeidet

Nestleder i Farmasiforbundet, Berta Regine Lilleås, sitter i prosjektgruppen som skal utarbeide planen for studiet. Arbeidet startet i høst, og gruppen skal levere en ferdig plan våren 2026.

– Jeg synes dette er kjempespennende. Det er noe apotekteknikerne virkelig trenger, og noe vi har ønsket oss lenge, sier Lilleås.

Prosjektgruppen skal møtes ukentlig på Teams og samles fysisk flere ganger i løpet av prosessen. – Vi er i startfasen. Det er nå vi har mulighet til å påvirke hvilke temaer og moduler som skal inn i utdanningen, sier hun.

Det er noe apotekteknikere virkelig trenger, og noe vi har ønsket oss lenge.

Berta Regine Lilleås, nestleder i Farmasiforbundet

Nestleder Berta Regine Lilleås (t.v.) og forbundsleder Bodil Røkke i Farmasiforbundet følger prosjektet tett. Foto: Vetle Daler

Rektor Gry Ulvedalen ved Fagskolen Diakonova sier at fagskolen ser frem til å følge utviklingen av det nye studiet for apotekteknikere som er under utvikling. Foto: Diakonova

Vi har alltid hatt fokus på praksisnær undervisning.

Gry

Ulvedalen, rektor ved Fagskolen Diakonova

Hun oppfordrer medlemmene til å komme med innspill, enten direkte eller via hovedtillitsvalgte.

Hva er en fagskole?

Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning, som ligger på nivået over videregående skole. Studiene varer fra et halvt til to år og gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Utdanningene er praksisnære og utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet.

– Det er ikke lett for oss å vite alt som rører seg der ute, så jeg setter pris på forslag og erfaringer fra medlemmene, sier Lilleås.

Viktig for både rekruttering og lønn

Bodil Røkke mener utdanningen også kan bidra til å rekruttere nye apotekteknikere.

– Når vi besøker skoler, får vi ofte spørsmål om hvilke utviklingsmuligheter som finnes i yrket. Nå kan vi endelig peke på en videreutdanning på fagskolenivå. Det vil gjøre yrket mer attraktivt for unge, sier hun.

Hun understreker at Farmasiforbundet samtidig må jobbe videre for at utdanningen også skal gi uttelling i lønnssystemene.

– Noen av våre tariffavtaler har elementer knyttet til videreutdanning, men ikke alle. Dette er et arbeid vi må styrke fremover, sier Røkke.

Veien videre

Prosjektet utvikles i tett samarbeid med relevante aktører i apotekbransjen. Målet er at sluttproduktet skal dekke reelle kompetansebehov og sikre en utdanning med solid forankring i arbeidslivet, forklarer prosjektleder Tove Kittelsrud.

Rektor ved Fagskolen Diakonova, Gry Ulvedalen, understreker at dette nye studiet bygger videre på skolens tradisjon.

– Vi har alltid hatt fokus på praksisnær undervisning, samarbeid med arbeidslivet og inkluderende læringsmiljøer. Nå ser vi frem til å følge prosjektet videre og gleder oss til å ønske de første studentene velkommen, sier Ulvedalen.

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler. Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikringsordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

Aldri for seint med ny kunnskap

Etter et langt arbeidsliv i privat apotek, byttet hun tidligere i år beite og begynte på det splitter nye sykehusapoteket i Hammerfest. – Det er aldri for seint med ny kunnskap, sier Hilde Mari Håvardsen.

av: Vetle Daler

Siden hun ble uteksaminert som apotektekniker i 1991, har Hilde Mari Håvardsen jobbet i private apotek. Mange vil nok også huske henne som sentralstyremedlem i Farmasiforbundet i en årrekke.

– Føles bra

Nå har Hilde Mari byttet beite. På nyåret i år flyttet hun inn i splitter nye apoteklokaler på nye Hammerfest sykehus. Før det nye apoteket åpnet, var hun og kollegaene med på planleggingsprosessen. – Det føles veldig bra. Det fine her er at vi er et såpass lite apotek at vi rullerer mellom avdelingene og jobber både med publikumsekspedisjon, sykehusekspedisjon og produksjon. Dessuten har vi fri på lørdager og stenger relativt tidlig på hverdagene. Jeg er vant til helt andre arbeidstider i privat apotek, så det er en luksus, sier hun.

Bratt læringskurve

Sykehusapoteket i Hammerfest har en produksjonsavdeling, med blant annet cytostatika og sterilproduksjon.

Hilde Mari Håvardsen

Alder: 54 år

Bosted: Hammerfest

Familie: Samboer, tre voksne barn og en hund

Arbeidsplass: Sykehusapoteket i Hammerfest

Apotektekniker siden: 1991

Verv:

Ingen nå, men har vært plasstillitsvalgt og medlem av sentralstyret i Farmasiforbundet

– Produksjon var helt nytt for meg, så her har jeg hatt en bratt læringskurve. Det er mye å sette seg inn i på kort tid, men det har gått veldig bra. Det er godt å få fylt på fagligheten, sier Hilde Mari. Hun roser lederen ved apoteket.

– Vi har en leder som er flink til å kaste oss ut i nye utfordringer, og det er veldig positivt. Vi er en kjempefin gjeng på jobb som har det bra sammen.

Synger og skyter

Men livet i «verdens nordligste by» byr på mye mer enn jobb for den aktive apotekteknikeren. Sang, musikk og skyting er hobbyer som hun nå har fått enda mer tid til å dyrke. Som kormedlem, vokalist i country rock-bandet Nick Rivers, jeger og konkurranseskytter, har hun ingen problemer med å få tida til å gå.

– Jeg har en sønn som er aktiv skytter, så da ble jeg revet med. Nå reiser vi på landsskytterstevne og greier, forteller hun.

Røverhistorier fra musikklivet i nord er hun imidlertid tilbakeholden med.

– Nei, de egner seg nok ikke på trykk, mener Hilde Mari Håvardsen.

Hilde Mari Håvardsen Foto: Privat

KJØP EN MENINGSFULL BURSDAGSGAVE

Bildet viser fire år gamle Achta Brahim som får meslingvaksine under et meslingutbrudd i Tsjad i 2019. Vaksinasjon er en viktig

del av Leger Uten Grensers arbeid med å sørge for livreddende helsehjelp til dem som trenger det mest. Du kan hjelpe barn som Achta ved å kjøpe et gavekort fra Leger Uten Grenser.

Bruk QR-koden, eller gå til legerutengrenser.no/gavekort for å bestille.

Da får du fine kort i posten som du kan gi videre, eller digitale kort du kan printe selv. Du bestemmer selv verdien per gave. Tusen takk for støtten – sammen redder vi liv!

Foto: Juan Haro

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

BEREDSKAP:

Vekterbransjen blir

ikke inkludert

Tusenvis av vektere blir ikke inkludert når politiet planlegger og øver for en krisesituasjon. Det svekker beredskapen og er lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, mener både arbeidsgivere og ansatte i vekterbransjen. Men Politidirektoratet ser annerledes på saken.

av: Johnny Gimmestad

Åtte år er gått siden regjeringen ga ordre om at «samvirke», i betydningen samarbeid, skal være et rådende prinsipp i arbeidet med krisehåndtering og -beredskap her til lands. Bakgrunnen var ikke minst 22.juli, som også rent beredskapsmessig var en katastrofe.

Armlengdes avstand

– Dagens ledelse i Politidirektoratet holder oss på armlengdes avstand.

Det fastslår en lett oppgitt Arne Stadheim, direktør i NHO Service og Handel, når Parat møter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere til en oppsummerende samtale i etterkant av debatten. Og han tilføyer: – Det er ingen dialog.

Det kunne vært tatt ut et langt større potensial hvis de aktuelle selskapene ble trukket inn i forkant.

Arne Stadheim, NHO Service og Handel

Den økende spenningen overfor Russland i kjølvannet av Ukrainakrigen har gjort behovet enda mer brennbart. Til tross for et oppsving i oppmerksomhet og vilje til å satse på beredskap, skjer det likevel lite på ett sentralt område. Samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører på strategisk nivå er så godt som fraværende, ifølge så vel ansatte som arbeidsgivere i sikkerhetsbransjen.

Politidirektoratet stiller ikke

For å komme ut av dødvannet, har sikkerhetsselskapene gjentatte ganger forsøkt å komme i inngrep med krumtappen i norsk krisehåndtering: Politidirektoratet. Det skjedde senest under Arendalsuka. Der inviterte bransjeorganisasjon NHO Service og Handel til debatt med temaet: Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På møtet deltok «alle», medregnet ledelsen for Heimevernet og sentrale justispolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet. Politidirektoratet deltok imidlertid ikke, selv om de altså var invitert.

Hva årsakene kan være, og hvilke konsekvenser det manglende «samvirket» med politiledelsen kan medføre, kommer vi tilbake til. Men først:

Stor avstand mellom teori og praksis

Allerede i 2018 inngikk Politidirektoratet og NHO en avtale som skulle regulere forbindelsen mel-

– Dagens politiledelse holder oss på armlengdes avstand når det gjelder å planlegge og øve på krisehåndtering, sier Arne Stadheim, direktør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Foto: Baard Fiksdal

lom politiet og sikkerhetsbransjen. Selv om det her er nedfelt et mål om å samarbeide, skjer lite i praksis. Det viser en kartlegging som er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av bransjeforeningen i NHO og LO-organisasjonen Norsk Arbeidsmannsforbund. Sammen med Parat organiserer disse over halvparten av vekterne her til lands.

– Avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid synes å være stor. Det skriver de to forskerne bak kartleggingen, Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathiesen, i en artikkel på nettstedet til Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet.

– Helt, helt uaktuelt å samarbeide

Forskerne har også intervjuet ledere i politietaten, om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen i beredskapsplanleggingen når en krise truer. Et svar som er gjengitt i deres egen rapport, taler for seg selv:

– Jeg kan ikke på noen måte se at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige. Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt.

Tilbake til samtalen i Arendal understreker NHO-direktøren Stadheim følgende:

– Når krisen først er et faktum, fungerer ting greit. Da blir Avarn Security, Securitas og andre private aktører tilkalt, gjør jobben sin og får betalt for det. Men det kunne vært tatt ut et langt større

Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig, påpeker Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security. Foto: Avarn Security

potensial hvis de aktuelle selskapene og deres folk var blitt trukket inn i forkant. Det kan dreie seg om utarbeidelse av scenarier, langsiktig planlegging og gjennomføring av felles øvelser – før krisene inntreffer.

– Ikke satt i system – Beredskapen er ikke satt i system. Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig. Dermed får man heller ikke det maksimale ut av ressursene, tilføyer Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security.

Kollega Martin Holmen i Securitas slår i bordet med følgende fakta: Mens politiet rår over 10 000 politimenn og -kvinner på operativt nivå, har sikkerhetsbransjen 10 000 vektere. I tillegg

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Beredskapen er ikke satt i system.

Kjell Frode Vik, Avarn Security

– Samarbeidet mellom vektere og politifolk på gata fungerer bra. Det er lenger oppe i systemet at det butter, sier Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Foto: Vetle Daler

– Sikkerhetsselskapene blir i praksis straffet for å heve sine ansattes kompetanse, ifølge forhandler i Parat, Lars Petter Larsen. Foto: Andreas Gevelt

disponerer sikkerhetsselskapene over 600 mobile, uniformerte enheter. Både de og vekterne er tilgjengelige landet rundt og kan settes inn ved ulykker, miljøkatastrofer og så videre.

80 prosent privat

– Dette er ting vi gjør til daglig og er gode på. Ja, på flere områder har våre folk bedre spesialkompetanse enn politiet, hevder Holmen og fortsetter: – Så blir det pekt på at skepsisen fra forvaltningen bunner i motvilje mot å slippe til kommersielle interesser. Men 80 prosent av beredskapstjenestene i Norge utføres allerede av private aktører: ideelle og kommersielle.

Like fullt bruker man politiressurser på å sperre veien når det har skjedd en trafikkulykke! Det skjer fordi regjeringens samvirkeprinsipp ikke blir tatt på alvor, understreker Securitas-sjefen og legger til:

– Vår bransje leverer først og fremst forebygging. Og forebygging gjør man best ved å planlegge og øve sammen. Det koster alltid mye mer å komme inn i etterkant, både i form av ressurser og menneskelige omkostninger.

Godt samarbeid på gateplan

Fra begge parter blir det understreket at samarbeidet på taktisk nivå mellom den enkelte politimann og vekter er godt.

– Min erfaring som politimann er at vi utfyller hverandre og jobber bra sammen på gateplan. Det er lenger oppe i systemet, i forvaltningen og på overordnet strategisk beredskapsnivå, det butter, bekrefter Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Fra motsatt side av bordet mer enn antydes det at profesjonsinteresser er mye av årsaken når samarbeidet strander lenger oppe i politi-hierarkiet.

Men den forklaringen kjøper ikke Kaldhol uten videre. Han har aldri hørt et stygt ord, hverken om vekterne som yrkesgruppe eller som mulige konkurrenter, på noe nivå i politietaten.

– Med alt som politiets ledelse pålegges av oppgaver og prioriteringer, blir det liten kapasitet til å jobbe med nye samarbeidsformer. Det å øve sammen koster penger, påpeker han.

Bør politiet rope ulv?

Burde politietaten selv gi klar beskjed til aktuelle politikere om behovet for midler til å følge opp samhandlingsprinsippet i praksis – i form av felles

øvelser og planlegging? Temaet ble tatt opp under debatten, og meningene var delt:

– Signalene må komme ovenfra. Det er politikernes oppgave å gi beskjed til lederne i politietaten – ikke motsatt, mener Kaldhol. Her snakker vi om lojale embedsmenn, som også er opptatt av ikke å blande roller. De skal følge ordre fra sine foresatte i Justisdepartementet – ikke omvendt, påpeker han.

Avarn Security-sjef Vik viser derimot til at politietaten har et ansvar, på overordnet nivå, for å informere politikerne om hva som trengs for å gjøre beredskapen best mulig. Dette er kunnskap man ikke kan forventet at den enkelte justispolitiker er oppdatert på.

– Og hvis det står på penger til øvelser og andre ting, kan vi være villige til å bidra, så lenge det er en gulrot i den andre enden, understreker han.

Tid for å gravlegge dårlig rykte

Til tross for Kaldhols forsikringer om vekternes anseelse på grunnplanet i politiet, har de ikke alltid hatt noen høy faglig stjerne i samfunnet generelt. Men diskusjonen om vekternes dårlige rykte bør nå legges død, mener forhandler i Parat, Lars Petter Larsen – med støtte fra selskapenes egne ledere.

De viser til at det har skjedd en sterk heving av kompetansenivået i bransjen. Av 10 000 vektere stiller nå 2000 med fagbrev, etter en læretid på fire år. Kravet til obligatorisk grunnopplæring for vektere er øket betydelig. Nå må man ha 163 timer på skolebenken, med jevnlig oppfølging, for i det hele tatt å kunne gå på jobb som vekter.

Straffes for å ta inn faglærte

Og resultatene er tydelige; antall såkalte uønskede hendelser, der vektere har vært involvert i voldsepisoder med publikum, har falt markant i takt med høyere krav til kompetanse hos den enkelte. – Kompetansehevingen har vært sterkt ønsket, også fra det offentlige. Nå forventer vi at virksomheter med tariffavtale, der faglærte vektere har krav på 10 kroner ekstra i timelønn, ikke blir straffet for å ha tatt konsekvensen av dette. Når det skal konkurreres om offentlige anbud, er det forbausende ofte kun pris – og ikke kvalitet – det koker ned til. Dette kan våre myndigheter ikke lenger være bekjent av. Aller minst når det handler om noe så livsviktig som beredskap, påpeker Lars Petter Larsen.

Politidirektoratet: åpen for forbedringer

– Vi verdsetter samarbeidet (med sikkerhetsselskapene, red.anm.) og har respekt for at det pekes på forbedringsområder. Det vil vi ta med oss videre, sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet.

av: Johnny Gimmestad

– Hvordan reagerer Politidirektoratet på kritikken fra sikkerhetsbransjen når det gjelder manglende vilje til å samarbeide om planlegging og praktiske øvelser i krisehåndtering, slik regjeringen også har tatt gitt påbud om?

– Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskapene samarbeider godt. Og vi har en intensjonsavtale med NHO Service som tilrettelegger for dette, svarer Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet (POD).

– Avtale sikrer samhandling

Han viser til at avtalen sikrer samhandling for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt å opprettholde sikkerhet, ro og orden.

Avtalen legger, ifølge Aune, også til rette for at politiet og sikkerhetsbransjen øver sammen, slik at de får utnyttet ressursene best mulig ved større hendelser, innenfor deres respektive ansvarsområder.

– POD har også jevnlige møter, kontakt og samarbeid med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kripos, Økokrim og Politiets sikkerhets- og etterretningstjeneste (PST) relatert til gjensidig informasjonsdeling, samvirke og samarbeid mellom politiet og næringslivet. Ved større arrangementer og aksjoner er det i tillegg tett samarbeid mellom politidistrikt, NSR og NHO Service, påpeker han.

Distriktsplanet viktigst

– På hvilket plan foregår dette samarbeidet?

– Det viktigste samarbeidet mellom politiet og

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser, sier Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet.

sikkerhetsbransjen skjer i det daglige, gjennom arbeidet og øvelser i politidistriktene. POD er en pådriver for at det skal tilrettelegges for dette lokalt, og dette vektlegges i vår dialog med distriktene.

– Hvor viktig vil du si at samarbeidet med sikkerhetsselskapene og deres ansatte er?

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser. Og vi anser både Securitas og Avarn Security som relevante aktører som inngår i dette samarbeidet.

Ny vår for kjernekraften

Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum. Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer. Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall

Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel

B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget. 25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd

Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018. To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten. I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis. Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mangemilliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Kan ikke læres på skolebenken – At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran Ole Andreas Brække

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958. Foto: NND

Ole Andreas Brække tilføyer:

– De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass

Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin

Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett. I likhet med relevante ingeniører, realister og

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en. Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang

Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE.

Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Mer stivbeint

Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeidsgiver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække. – Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc –eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

Klima for kritikk

– Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler. – Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Krevende skandaler

Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter.

En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

– Situasjonen er alvorlig – Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer:

– Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Strålevernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrensene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeiderne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat

Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten

Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land. Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

Ny leder i Parat forsvar

Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar. Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver

Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring innen politikk, organisasjonsarbeid, frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling

Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere. Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

Daniel Bøhn Rayner. Foto: Parat

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen. Foto: Vetle Daler

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Stein-Inge

Abelvik Forhandler

Jan Fredrik Hokholt

Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther

Rådgiver

Når

bør

jeg gå av med pensjon?

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jan

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Rett på AFP

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Fellesordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering

Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet. Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

Liker ikke styrelederen

Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med. Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene. Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn

Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Henrik

Permisjon og

arbeidsavklaringspenger

Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen. Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG»

Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Trolle

6. Morbror

7. Statens kartverk

8. TV-kanal

10. Dreis

12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn

15. Dikt

Loddrett

1. Hark

2. Damene

3. Blad for kvinner

4. Bibelnavn

5. Filmet romanfigur

9. 902

11. Bukt

14. Fase

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

15. SÅDDE

16. TAGG

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

H W B F O S O L I F N E T K C

R I E H D P E E R R N G D O Y

E E K K W O S N L L I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T

I E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G

E S E M Y L A L B R Y A R E G

I C W L S G E M I Y I E F R N

G H S V I Ø A H M G G S S N W

Y N B M Å S T U E N H U K E A

H I Q V I D T R E K K E N D E

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R

A E P V U K U Z N U P I F X L

T L H M K A F F E K N E K T A

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

NOEN SMÅ HINT

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40  prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg

15. SÅDDE

16. TAGG

DLENINGRA

Fremtidens arbeidsdag –vårt felles ansvar

Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

Modellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien. Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder. Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer. Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videreutdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket. Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no

Apotek1

Monika Nilsen

Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no

Vitusapotek

Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek

Midt: Jannicke Koppen Andresen

Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no

Vest:

Bertha-Regine Lilleås

Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no

Sør-Øst:

Eva Irene Holmen

Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no

Nord:

Catarina Sivertsen

Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359

Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com

Telefon: 404 54 606

Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com

Telefon: 900 28 122

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com

Telefon: 936 15 942

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com

Telefon: 457 28 916

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån