Paratluftfart_3_2025

Paratluftfart

NÅR

ALT

BLIR EN APP

Digitaliseringen har kanskje gitt enklere tilgang til informasjon, men også flere tidkrevende prosesser for tillitsvalgte.

Side 8

AVSTANDEN TIL

LEDELSEN ØKER

Side 12

Hvem har egentlig kontroll over flyene våre i en krise?

Side 14

Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg?

Side 16

Trygve Bergsland

Ansvarlig redaktør

trygve.bergsland@parat.com

Styrken i norske arbeidstakere og norsk luftfart

En urolig verden, kunstig intelligens som endrer spillereglene, og et konstant press på å være best. Fremtiden kan virke overveldende. Men veien fremover for Norge kan ligge i å bruke vår styrke som ligger i høy produktivitet, kompetanse og mulighetene trepartssamarbeidet gir oss.

Idenne utgaven av Parat Luftfart skriver vi om en verden i endring. Der blir etablerte sannheter om frihandel og internasjonalt samarbeid utfordret av stormakter som setter makt foran både juss, etikk og moral. For et lite land som Norge er dette en alvorlig situasjon som krever at vi står trygt på egne ben. Det handler om mer enn bare militært forsvar; det handler om hele samfunnets robusthet. Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt besøkte Parat under Arendalsuka. Der snakket han om at den demokratiske rettsstaten er truet, og han advarer mot at vi er på vei inn i en ny verdensorden der de store ikke gjør det som er best for fellesskapet, men som gjør det de mener er best for seg selv. Vår styrke ligger i samarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter, noe som også er vårt fremste konkurransefortrinn. I luftfarten kan det se ut som om denne modellen utfordres fra innsiden. I denne utgaven av bladet skriver vi om en bransje som er preget av strenge krav, og som er i kontinuerlig endring. Her har

Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23

Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN 1504-4297

ISSN 1894-8391 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877

Epost: unn.kristin.olsen@parat.com

Forsidefoto: Trygve Bergsland

Avbildet: René-Charles Gustavsen

Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

digitaliseringen ført til en mer effektiv hverdag, men også til økt avstand mellom ansatte og ledelse. Lojalitet og lagfølelse svekkes når den personlige dialogen erstattes av apper og portaler.

Tillitsvalgte i både SAS og Norwegian beskriver en virkelighet der de i økende grad må fungere som et mellomledd til en HR-avdeling som er overarbeidet, og som ikke har tid til den enkelte ansatte. Ansatte opplever også at ny teknologi innføres uten tilstrekkelig opplæring eller involvering. Dette skaper ikke bare frustrasjon og et press om å bruke fritiden på faglige oppdateringer; det er også dårlig for bedriftenes konkurransekraft. Når de ansatte ikke blir hørt, svekkes tilliten.

Å involvere ansatte og tillitsvalgte kan ikke være en bremsekloss, men en forutsetning for å lykkes. Involvering kan være krevende, men her ligger sannsynligvis også vår styrke og fremtid. Den norske modellen innebærer samarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene. I møte med en usikker verden og en teknologisk revolusjon er den vårt fremste konkurransefortrinn. Det er gjennom samarbeid, involvering og kompetansebygging i fellesskap at vi kan kombinere økning i produktivitet med trygghet. Å la teknologien bli tredd ned over hodene på de ansatte er ikke bare dårlig ledelse; det er å svekke vår konkurransekraft.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 15.09.2025

Materiellfrist neste nummer: 31.10.2025

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no

Adresse: E-post:

SVANEMERKET

Innhold

Redaktøren har ordet 2

Dine kontaktpersoner

Digitalisering til besvær 8

Tillitsvalgte peker på flere utfordringer.

Avstanden til ledelsen øker 12

Svekket dialog og mer distanserte beslutninger.

Beredskap i luften 14

Hvem har egentlig kontroll over flyene våre?

Endret verdensbilde 16

Hva skjer med Norge når verden vakler? Aktive Parat

Internasjonale nyheter

Hvor skal det kuttes?

Norge står foran krevende prioriteringer.

Vekterbransjen på utsiden 28 Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Ny vår for kjernekraft

Møt folka som jobber på Halden-reaktoren.

Fremtidens arbeidsdag er vårt felles ansvar, mener Parat-leder Unn Kristin Olsen.

NÅR ALT BLIR EN APP

Tillitsvalgte beskriver en arbeidshverdag med flere portaler, tidsfrister og venteløp – og oppgaver som glir over i fritiden. side 8

Tillitsvalgte i SAS og Norwegian beskriver en arbeidshverdag der avstanden til ledelsen har vokst. side 12

skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? side 16

–

krever harde prioriteringer.

Hva

Krevende tider

Hva skal staten kutte ned på? side 24

Foto: Vetle

Daler

Foto:

Thomas Brun

Foto:

Andreas

Gevelt

Når krisen rammer

hvem har egentlig kontroll over flyene våre? side 14

Pilotforbundet

Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com

SAS Norge flygerforening

Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no

Norwegian Pilot Union

Alf Wilhelm Hansen 913 33 555 alf.hansen@norwegianpilot.no

Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com

Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com

Hems Flygerforening

(Norsk Luftambulanse)

Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com

CHC Flygerforening

Stig Onarheim 908 83 274 sonarheim@hotmail.com

Politihelikopteret

Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892

Hovedflyplassutvalg OSL

Avarn Aviation

Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com

SAS Ground Handling (landside) Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com

SAS Ground Handling (airside) Øystein Lerdalen 918 68 889 oystein.lerdalen@sas.no Menzies

Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com

Gardermoen Fuelling Services

Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no

Gate Gourmet

Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com

SSP Norway

Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no

Parat kabinforbund

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

SAS Norge kabinforening

Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no

Norwegian kabinforening

René-Charles Gustavsen 928 28 648

Rc.gustavsen@gmail.com

Widerøes kabinforening

Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no

Sunclass Kabinforening

Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com

Øvrige foreninger

Norsk luftambulanse redningsmenn

Arne Sveinhaug 934 56 673 redningsmann.nla@gmail.com

Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com

CHC redningsmenn

Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no

Airlift teknikerforening

Marius Hovik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no

Widerøe Technical Services

Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com

Widerøe Flyveselskap

Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no

Widerøe Ground Handling

John Even Claussen 975 84 408 john.even.claussen@gmail.com

Flytanking

Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no

Kongsberg Aviation

Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com

Luftfartstilsynet

Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no

TRN (Travel Retail Norway)

Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com

Airport Retail Norway

Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com

Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com

Red Handling Norway

Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com

Skytanking Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com

Widerøe Ground Handling avd. Oslo Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it

Lufthansa

Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de

Pilot Flight Academy

Christina Mæhle 414 99 510 cmaehle@gmail.com

Gate Gourmet Bergen

Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com

parat.com

Qantas dømt til å betale 600

millioner kroner for ulovlige

oppsigelser

En australsk domstol har dømt landets største flyselskap Qantas til å betale nesten 600 millioner kroner i bot for ulovlig oppsigelse av 1820 bakkeansatte. De ble erstattet med innleid arbeidskraft. Boten på 90 millioner australske dollar, bør være en «reell avskrekkelse» for andre arbeidsgivere, uttaler den føderale dommeren Michael Lee. @NTB

Avinor må kutte i utgifter – kan øke avgifter med 50 prosent

Avinor er nødt til å dekke inn flere hundre millioner kroner. En av løsningene som vurderes, er å øke flyplassavgiftene. Avinors inntekter er redusert de siste årene på grunn av lavere passasjertall, flere oppgaver og reduserte taxfreekvoter.

Konserndirektør Abraham Foss sier at selskapet kuttet rundt en milliard kroner på driften gjennom pandemien, og at de har mål om å kutte 100 millioner i året i utgifter.

Flyselskapene frykter økning på 50 prosent i år og neste år, noe som vil medføre ekstrakostnader på 2,8 milliarder kroner. @NTB

Les flere nyheter på parat24.com

Starter undersøkelser etter at Widerøe-fly hadde problemer med landingshjul

Statens havarikommisjon (SHK) skal prøve å finne årsaken til at et Widerøefly på vei fra Oslo til Trondheim 26. juli hadde problemer med landingshjulene. Politi, brannvesen, ambulanse, redningshelikopter og ambulansehelikopter var satt i beredskap før landingen på Værnes.

Flyet sirklet over Trondheim en periode for å bruke opp drivstoff og teste alternative prosedyrer. I løpet av de siste minuttene før den planlagte nødlandingen lyktes det å få landingshjulene ned. SHK har iverksatt en undersøkelse for å avdekke årsaken til hendelsen og bidra til å redusere risikoen for lignende situasjoner i fremtiden, opplyser de på sine nettsider. @NTB

Mer sommerfyll på fly enn før

Etter pandemien har Luftfartstilsynet merket en sterk økning i antall hendelser med berusede eller forstyrrende passasjerer om sommeren. I 2025 ble det registrert 86 slike hendelser i løpet av juni og juli. Det er 25 flere enn i samme periode i 2019, som var siste normalår før pandemien. – Det er alt fra vold og trakassering til røyking på toalettene, og til og med urinering i midtgangen, sier flyoperativ inspektør og fagansvarlig kabin David Opsahl Moldskred i Luftfartstilsynet. Moldskred sier at utviklingen først og fremst henger sammen med økt alkoholbruk blant passasjerer. @NTB

Norse Atlantic hadde fulle fly i sommer

Det norske langdistanseflyselskapet Norse Atlantics kabinfaktor var 97 prosent i sommer. Selskapets fly har aldri før vært like fulle, og tallet er en oppgang på 15 prosentpoeng fra samme periode i fjor.

Resultatet før skatt ble minus 5,5 millioner dollar i løpet av andre kvartal, noe som tilsvarer rundt 56 millioner kroner. Til sammenligning var det et underskudd på rundt 330 millioner kroner i samme periode i fjor. @NTB

Gardermoen er Europas mest punktlige flyplass

En enkel sak kan bli en tråd som drar ut fra én til fem dager.

René-Charles Gustavsen, tillitsvalgt i Norwegian Kabinforening. Les mer om digitalisering på side 8

Vi reiser mindre – men bruker mer penger

Nordmenn dro på 15 millioner reiser i første halvår i 2025, syv prosent færre enn i samme periode i fjor. Nedgangen gjelder både ferie- og jobbreiser, viser tall fra Statistisk sentralbyrås reiseundersøkelse. Men til tross for færre turer brukte nordmenn mer penger. I første halvår ble det brukt 79 milliarder kroner på feriereiser, det er 11 milliarder mer enn året før. @NTB

Ferske tall fra Eurocontrol, som er ansvarlig for flysikringstjenesten i Europa, viser at Oslo lufthavn hadde en punktlighet på 78 prosent i juli, skriver Flysmart24. Det betyr at nær åtte av ti fly gikk i rute fra Gardermoen i juli, som er den mest reise-intensive måneden i året. Lufthavndirektør Thorgeir Landevaag på Oslo lufthavn er svært godt fornøyd med jobben som blir gjort.

– Vi er stolte av å kunne opprettholde punktligheten også i de travleste ukene av året. Oversikten fra Eurocontrol viser at vi leverer kvalitet i verdensklasse også når det er høy trafikk, sier han. @Flysmart24

Foto: Wikimedia Commons

Blindpassasjer fløy fra Tromsø til Gardermoen

Politiet ble tilkalt da Oslo lufthavn meldte om en vanskelig passasjer på Tromsø-flyet.

– Han hadde klart å snike seg om bord uten legitimasjon og billett, og har vært blindpassasjer på flyturen fra Tromsø Lufthavn til Oslo lufthavn, skriver Øst politidistrikt.

Det er uvisst hvordan han klarte å komme seg om bord. Det blir nå opp til flyselskapet Norwegian å eventuelt anmelde forholdet. @NTB

Norwegian og Widerøe med passasjerrekord

Norwegian og Widerøe hadde til sammen 2,8 millioner passasjerer i juni. Det markerer junirekord for Norwegian-konsernet. I juni fløy 2,3 millioner passasjerer med Norwegian, som er ny rekord for antall passasjerer siden før pandemien. Widerøe hadde 394 290 passasjerer. – Dette er en betydelig milepæl for oss, og noe vi har jobbet målrettet mot over tid. Det er både motiverende og gledelig å se at stadig flere velger å reise med oss, sier kommersiell direktør Espen Steiro i Widerøe. @NTB

Årsaken til forstyrrelser i Svalbard-luftrommet er fortsatt ukjent

Flyselskaper opplevde i juli elektroniske forstyrrelser i luftrommet rundt Svalbard, men hva som forårsaket dem, er fortsatt uklart. Luftfartstilsynet og Avinor sendte ut varsel om risiko for navigasjonsvansker i luftrommet rundt Svalbard 8. juli, etter at flyselskaper hadde rapportert om elektronisk forstyrring av instrumenter. Varselet er nå opphevet fordi det ikke har blitt registrert nye tilfeller. @NTB

Økt overskudd for Airbus

Overskuddet til den europeiske flyprodusenten Airbus økte med 85 prosent til 1,5 milliarder euro i første halvår, melder selskapet. Det tilsvarer knappe 18 milliarder kroner og skjer selv om selskapet leverte færre fly enn i samme periode i fjor. Årsaken til nedgangen i produksjon er vedvarende problemer med forsyninger til motorer, opplyser Airbus. Det ble levert til sammen 306 fly i årets første halvår, ned fra 323 i samme periode i fjor. @NTB

Når alt blir en app

Digitaliseringen har gitt kabinansatte bedre tilgang til informasjon og verktøy. Samtidig beskriver tillitsvalgte i Parat en arbeidshverdag med flere portaler, tidsfrister og venteløp – og oppgaver som glir over i fritiden.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

For kabinansatte i SAS og Norwegian er arbeidshverdagen i løpet av få år blitt snudd på hodet. Der det tidligere hang permer i crewrommet og viktige beskjeder ble delt ansikt til ansikt, foregår nå det aller meste digitalt. Oppdateringer, rutiner og rapportering er flyttet til nettbrett og mobilapper.

Fra papir til portal

Bakgrunnen er at luftfarten er en bransje med strenge krav til sikkerhet, detaljerte prosedyrer og et kontinuerlig behov for oppdatering. Når tusenvis av ansatte på tvers av land skal følge de samme reglene, er digitale systemer blitt et nødvendig bindeledd. Samtidig har flygende personell en arbeidshverdag uten fast kontortid – de er på reise, i lufta eller på baser. Dermed oppleves digitale verktøy annerledes enn i en vanlig kontorjobb.

I SAS forteller Martinus Røkkum at nettbrettet har gjort elementer av hverdagen mer effektiv. – Med nettbrett har vi fått et arbeidsverktøy som gjør det enklere å samle alt på ett sted. Vi har bedre tilgang til informasjon enn tidligere, sier han.

Også René-Charles Gustavsen i Norwegian Kabinforening mener verktøyene har gjort mye enklere, og trekker også frem at ansatte raskere får oversikt og tilgang til informasjon enn før.

Men samtidig peker han på en utfordring: – Digitale løsninger kan være nyttige, men de bygger ikke lojalitet på samme måte som når man møtes ansikt til ansikt, sier Gustavsen.

En del av en større strategi

Både SAS og Norwegian har over tid satset tungt på digitalisering. Norwegian var blant de første i

Digitale løsninger preger hverdagen for flygende personell i både SAS og Norwegian. Spørsmålet er hvordan systemene fungerer for de ansatte som skal bruke dem.

René-Charles Gustavsen i Norwegian Kabinforening understreker at digitaliseringen har gitt enklere tilgang til informasjon, men også flere tidkrevende prosesser. Foto: Trygve Bergsland

Den gjennomsnittlige responstiden er nå betydelig redusert sammenlignet med tidligere.

René-Charles Gustavsen, tillitsvalgt i Norwegian Kabinforbund

Europa til å gi alle piloter og kabinansatte nettbrett som standard arbeidsverktøy, og allerede i 2013 ble tekniske manualer og vedlikeholdslogger digitalisert. Hos SAS har digitaliseringen vært en del av en større modernisering, både for å effektivisere driften, og for å styrke kommunikasjonen mellom ansatte og ledelse. I dag er det digitale systemer som setter rammene for alt fra turnus til rapportering.

SAS ønsker ikke å kommentere detaljer om interne systemer, men peker på at selskapet gjennom årene har hatt en tradisjon for å finne løsninger i samarbeid med ansatte og deres representanter.

Småsaker som drar ut

I Norwegian beskriver Gustavsen hvordan enkle spørsmål kan ta uforholdsmessig lang tid når alt går gjennom portaler. Det gjelder spesielt der hvor flere avdelinger er involvert.

– En enkel sak kan bli en tråd som drar ut fra én til fem dager. Det kunne tatt tre minutter på telefon, sier han. Det kan ofte bunne i en misforståelse eller at kommunikasjonen er fra forskjellig utgangspunkt.

Han forteller at ansatte må navigere mellom flere ulike apper og systemer for å få svar. Det som tidligere var en rask avklaring, kan i dag bli en langvarig utveksling av meldinger. Samtidig trekker Gustavsen frem at Norwegian nylig har fått en ny arbeidsportal som fungerer bedre enn tidligere, selv om de fortsatt er avhengige av flere apper for å utføre oppgaver.

Norwegian fremhever på sin side at personalsaker ikke håndteres via portaler, men i egne kanaler. For øvrige spørsmål har selskapet etablert en digital løsning med én-til-én-dialog, chat og temaspesifikke artikler.

– Den gjennomsnittlige responstiden er nå betydelig redusert sammenlignet med tidligere, opplyser Norwegian, men selskapet legger ikke frem konkrete tall.

Når fritiden tas i bruk

I SAS beskriver Røkkum hvordan digitaliseringen også har skapt nye forventninger til hvordan ansatte holder seg oppdatert.

– Det forventes at vi gjør oppdateringer på fritiden. Vi får én kursdag i året, men det er for lite, sier han.

Oppdateringene kan handle om alt fra sikkerhetsprosedyrer og nødtrening til nye sjekklister og medisinske rutiner. Mange av oppdateringene er obligatoriske – ansatte kan ikke velge dem bort. Dermed blir presset ekstra sterkt når arbeidsgiver ikke setter av nok tid i arbeidstiden.

Henger ikke med

Hos Norwegian er bekymringen den samme.

– Mange klarer ikke å henge med i utviklingen. Når alt går på frister, er det lett å falle bakpå, sier Gustavsen.

For de tillitsvalgte er dette ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også om sikkerhet:

Oppdateringer må gjennomføres grundig for at de skal ha verdi.

Norwegian trekker frem at selskapet setter av tid til faglig oppdatering i arbeidstiden, men oppgir ikke hvor mye.

Forskning fra SINTEF og Akademikerne peker på at dette er en utfordring i mange bransjer. Bare én av fire arbeidstakere opplever å få tilstrekkelig opplæring når ny teknologi tas i bruk. I tillegg svarer bare én av tre at de blir involvert i prosessen, og så lite som 20 prosent oppgir at tillitsvalgte får være med. Ifølge forskerne øker risikoen for dårlig implementering og lavere tillit når opplæring og medvirkning uteblir – selv når teknologien i seg selv kan være nyttig.

Ventetid på HR

Hos SAS merker Røkkum at forholdet til HRavdelingen har endret seg.

– HR-avdelingen er overarbeidet. Det kan gå tre–fire uker uten svar, og folk må purre. Vi tillitsvalgte har blitt mer og mer et HR-kontor for de ansatte, sier han.

Han forteller at mange ansatte nå kommer til de tillitsvalgte med spørsmål som egentlig burde håndteres av HR – som lønn, ferieavvikling eller permisjonssaker. Resultatet er at fagforeningen bruker tid på oppgaver som ikke er ment å ligge hos dem, og at det blir mindre rom til det partsarbeidet de egentlig skal prioritere.

Norwegian beskriver en annen situasjon. Selskapet opplyser at svartid i deres digitale løsning måles og følges opp, og at responstiden er betydelig redusert. Ifølge Norwegian bidrar systemet til raskere behandling og mer likeverdig oppfølging.

Digital styring og arbeidspress

Både i SAS og Norwegian opplever ansatte at stadig flere oppgaver håndteres digitalt, og at hverdagen i større grad styres av varsler og tidsfrister. – Alt går på frister. Mange klarer ikke å henge med i utviklingen, sier Gustavsen.

SINTEF-rapporten trekker frem at nettopp dette er en kjerneutfordring. Når arbeidshverdagen styres av systemer og frister, kan det gi økt press og stress. Rapporten peker samtidig på at den norske modellen med medvirkning og tillit burde være en styrke i møte med digitalisering – men at denne modellen i praksis ofte ikke blir tatt i bruk.

Norwegian sier at selskapet har tydelige rutiner for varsling, trygge kanaler for innspill og vern mot gjengjeldelse.

Etterlyser tydeligere rammer

De tillitsvalgte understreker at digitaliseringen ikke er noe de ønsker å stoppe. Poenget er at den må fungere i praksis for dem som skal bruke systemene.

– Vi ønsker jo å være oppdatert. Men det må skje på en måte som gjør det mulig å følge med uten å ofre fritid eller risikere å falle av, sier Røkkum.

Blant forslagene som trekkes frem, er én samlet inngang til støttefunksjoner, klare servicemål for responstid og mer tid i arbeidstiden til kurs og oppdateringer.

Norwegian sier at selskapet allerede måler svartid og jobber kontinuerlig for å forenkle hverdagen for de ansatte.

SAS vil ikke kommentere enkeltdetaljer, men fremholder at selskapet gjennom årene har hatt en solid tradisjon for å finne løsninger i samarbeid med medarbeidere og deres representanter.

SINTEF advarer samtidig om at manglende forankring kan svekke både tilliten til teknologien og relasjonen mellom ansatte og ledelse. Når verktøy og løsninger innføres uten tilstrekkelig involvering, er risikoen at ansatte opplever dem som en belastning i stedet for en støtte.

Dermed står saken i et tydelig spenningsfelt. Tillitsvalgte etterlyser rammer som sikrer at digitaliseringen blir et hjelpemiddel, ikke en belastning. Arbeidsgiverne på sin side peker på at systemene allerede fungerer godt. For de flygende handler det til syvende og sist om å sikre at digitaliseringen faktisk gjør arbeidshverdagen enklere – og at tilliten mellom ansatte og ledelse styrkes.

Martinus Røkkum, tillitsvalgt i SAS Norge kabinforening, peker på at nettbrett og digitale verktøy gir bedre tilgang til informasjon, men også nye forventninger og mer fritidsbruk.

Foto: Marianne Baksjøberg

Vi tillitsvalgte har blitt mer og mer et HR-kontor for de ansatte.

Martinus Røkkum, tillitsvalgt i SAS Norge kabinforening

Avstanden til ledelsen øker

Tillitsvalgte i SAS og Norwegian beskriver en arbeidshverdag der avstanden til ledelsen har vokst. De peker på svekket dialog og mer distanserte beslutninger, mens selskapene selv understreker at samarbeidet med ansatte er sterkt.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Luftfarten har de siste årene vært gjennom store endringer. Digitalisering, restruktureringer og nye eiere har satt sitt preg på både SAS og Norwegian. For de kabinansatte har dette også fått konsekvenser for forholdet til ledelsen.

– Vi opplever at avstanden blir større og større, spesielt etter reorganiseringen og med nye eiere uten skandinavisk bakgrunn. Tidligere var det lettere å få svar og ha en åpen dialog, nå opplever vi at ledelsen distanserer seg, sier Martinus Røkkum, tillitsvalgt i SAS Norge kabinforening.

«Frykt for å si ifra»

Røkkum beskriver en utvikling der færre tør å gå alene i møter med ledelsen, og der enkelte ledere

Martinus Røkkum, tillitsvalgt i SAS Norge kabinforening, beskriver hvordan reorganisering og nye eiere har bidratt til større avstand mellom ansatte og ledelse. Foto: Vetle Daler

Tillitsvalgte i både SAS og Norwegian mener at avstanden til ledelsen har vokst, og at den skandinaviske dialogmodellen er under press.

som har tatt de ansattes parti, opplever å forsvinne ut av systemet.

– Den gode dialogen vi hadde, er blitt dårligere. Mange føler at det ikke lønner seg å si ifra. Det skaper en utrygghet som minner om en fryktkultur, sier han.

Han peker også på at SAS i enkelte tilfeller heller betaler bøter for å bryte norsk regelverk, enn å tilpasse rutiner. – Det gir oss inntrykk av at økonomi og aksjekurs veier tyngre enn hensynet til ansatte, sier Røkkum.

– Vi snakker om hverandre, ikke til hverandre

Også i Norwegian oppleves ledelsen som mer distansert enn før. René-Charles Gustavsen, tillitsvalgt i Norwegian kabinforening, mener at digitalisering og flere hierarkiske ledd har bidratt til at den skandinaviske ledermodellen er svekket.

– Lojalitet skapes ikke gjennom en chatbot og apper. Vi trenger å se hverandre i øynene og ha reell dialog som demper konfliktnivået, og som gjør at arbeidstakeren føler seg ivaretatt. Altfor ofte snakker vi om hverandre, ikke til hverandre, sier Gustavsen.

Han peker på at økende arbeidsbelastning og lite fleksibilitet i arbeidstiden gjør hverdagen tøffere. –Flere etterlyser mer innflytelse på skift og arbeidstid. Det ville gitt en større opplevelse av kontroll og medvirkning, sier han. Medbestemmelsesretten gir større arbeidsglede og motivasjon.

Tillitsvalgtes rolle blir tyngre

Både i SAS og Norwegian beskrives en utvikling der tillitsvalgte i stadig større grad fyller rommet mellom ansatte og ledelse. Mange ansatte oppsøker dem med spørsmål som egentlig hører hjemme hos HR. – Vi blir mer og mer et HR-kontor for medlemmene. Når svartiden er lang og det er vanskelig å nå fram til ledelsen, er det oss de ansatte vender seg til, sier Røkkum.

Gustavsen understreker at også rollen som tillitsvalgt har blitt mer krevende. – Det er en oppgave som sluker hele livet. Men det er nødvendig, for fagforeningene er ofte siste sikring for å bevare medvirkning og rettferdighet, sier han. I større grad enn noensinne kommer medlemmer til foreningene før de henvender seg til selskapet. De vil ha sine rettigheter klarlagt, og det er nok snakk om en svekket tillit. Informasjonsflyten er til tider stor, og det krever fritid for å være oppdatert.

Selskapenes svar

Norwegian trekker på sin side fram en rekke tiltak for å styrke dialogen. Ifølge selskapet er

ledere fysisk til stede på basene hver dag, med en åpen-dør-policy og tilbud om én-til-én-samtaler. De viser også til faste arenaer som «Visiting Tuesday», månedlige «Wing Talk»-møter, konsernledelsens basebesøk og årlige turer med toppledelsen.

– Vi legger stor vekt på ledertilgjengelighet. I vår siste medarbeiderundersøkelse svarte 97 prosent av de flygende at deres leder holder dem informert om det de trenger å vite, opplyser Norwegian.

SAS svarer mer generelt, men peker på at selskapet har en «solid tradisjon for å komme fram til gode løsninger sammen». – Vi legger stor vekt på konstruktiv dialog med både medarbeidere og deres representanter, skriver pressesjef Øystein Schmidt.

Et spørsmål om tillit

Mens selskapene fremhever dialog og samarbeid, opplever de tillitsvalgte økt avstand og mindre innflytelse. Begge parter understreker at de ønsker det samme – en god drift og et trygt arbeidsmiljø – men står igjen med ulike opplevelser av hvordan dialogen fungerer i praksis.

For de ansatte handler det om å bli sett og hørt i en hverdag som stadig endres. For selskapene handler det om å vise at strukturene og tiltakene som finnes, faktisk fungerer.

René-Charles Gustavsen, leder i Norwegian kabinforening, etterlyser mer medvirkning og frykter at lojalitet svekkes når dialogen med ledelsen blir mindre personlig. Foto: Trygve Bergsland

Lojalitet skapes ikke gjennom en chatbot og apper.

René-Charles Gustavsen, leder i Norwegian kabinforening

Når krisen rammer – hvem har egentlig kontroll over flyene våre?

Hva skjer med Norges beredskap hvis krisen rammer – og flyene vi er avhengige av styres av utenlandske eierskap og leasingselskaper? Spørsmålet ble reist under Arendalsuka, der Parat og Pilotforbundet advarte mot at Norge kan stå på bar bakke når behovet for flyressurser er størst.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Norge har lover som gir staten rett til å rekvirere sivile fly i en krisesituasjon. Likevel er bildet mer komplisert. De fleste norske flyselskap leaser flertallet av flyene sine fra utenlandske selskaper, og ved en alvorlig hendelse kan disse eierne hente flyene tilbake til hjemlandet. Under pandemien oppsto det betalingsproblemer i Norwegian, noe som ga leasingselskaper — blant dem kinesisk-eide BOC Aviation — rett til å kreve tilbake fly. Det illustrerte den praktiske sårbarheten ved at Norge ikke hadde full kontroll over flåten i sitt eierskap.

– Luftfarten er en kritisk del av totalberedskapen, men vi får ikke utnyttet den fullt ut fordi for mange luftfartøy eies av utenlandske aktører, sa Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet. Han stilte spørsmålet som mange satt igjen med: Vil for eksempel tyske eller britiske myndigheter prioritere å evakuere nordmenn hvis de samtidig står i sin egen krise?

Kortvarig statlig eierskap

I mai i år gikk staten kortvarig inn som aksjonær i Norwegian, da deler av et gammelt pandemilån ble konvertert til aksjer. Eierskapet varte imidlertid bare noen uker. I juni solgte Næringsdepartementet hele posten – og med det står staten i dag uten direkte eierandeler i noe flyselskap.

Indirekte er bildet litt annerledes: Folketrygdfondet, som forvalter Statens pensjonsfond Norge, eier per sommeren 2025 rundt ni prosent av Norwegian. Dette er imidlertid en ren finansiell investering uten politisk styring. Når det gjelder SAS, har Norge ikke hatt noen eierandel siden 2018.

For mange i Arendalsuka-debatten illustrerte dette hvor skjørt beredskapsgrunnlaget er. – Hvis flyene skal være tilgjengelige når krisen rammer, må de være norskeide. Det er ikke nok at et flyselskap kaller seg norsk hvis flyene eies av utenlandske selskaper, sa stortingsrepresentant Erlend Larsen (H).

Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet i Parat, advarte under Arendalsuka om at utenlandsk eierskap kan begrense Norges mulighet til å bruke flyressurser i en krise. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) viste til erfaringene fra pandemien og mente at reell beredskap forutsetter norsk eierskap av flyene. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Parats nestleder Rune Berge pekte på at beredskap i luftfarten i dag ofte hviler på frivillighet, og at manglende tilgang til drivstoff på småflyplasser kan være avgjørende i en krisesituasjon. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Frivillighet og uklare avtaler

Nestleder i Parat, Rune Berge, minnet om at mye av dagens beredskap bygger på frivillighet, både når det gjelder fly og infrastruktur som drivstoffanlegg. Han trakk frem små flyplasser der mangel på bemanning utenom ordinær åpningstid kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

– Vi trenger et sterkere regelverk som setter beredskap i system, sa Berge.

Jens Jahren, leder i YS Stat, understreket at Norge riktignok har lover som gir myndighetene rekvisisjonsrett, men at det ikke finnes konkrete og oppdaterte avtaler med flyselskapene.

– Vi må konkretisere totalberedskapsmeldingen og inngå forutsigbare avtaler som sikrer at ressursene faktisk er tilgjengelige når vi trenger dem. Beredskap koster penger, men det er billigere enn å stå uten når krisen treffer, sa Jahren.

Jens Jahren, leder i YS Stat, understreket at myndighetene må inngå forpliktende avtaler med flyselskapene for å sikre at ressursene faktisk er tilgjengelige når krisen rammer.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Finland som forbilde

Einar Kaldhol, leder i Parat politiet, trakk frem behovet for utholdenhet i langvarige kriser, og

viste til Finland som eksempel. Der legger man systematisk til rette for at sivile ressurser kan brukes til beredskap i flere sektorer, også i luftfarten.

– Hvis vi gir fra oss kontrollen over både fly og infrastruktur, og ikke engang har mulighet til å fylle drivstoff etter klokken fire, setter vi liv og sikkerhet i fare, sa Kaldhol.

Einar Kaldhol, leder i Parat politiet, advarte mot manglende utholdenhet i langvarige kriser og pekte på Finland som et forbilde for hvordan sivile ressurser kan brukes i beredskap.

Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

En utfordring for politikken I bunn og grunn handler debatten om politikk og prioriteringer. Norge er en del av EUs åpne luftfartsmarked gjennom EØS, noe som gjør det vanskelig å stille særnorske krav i konsesjoner og anbud. Samtidig etterlyser flere en politikk som gjør det mer attraktivt å eie og drive flyselskaper i Norge.

– Vi i Pilotforbundet ønsker å bidra til å styrke nasjonal beredskap i luftfarten, og vi står klare til å samarbeide med andre aktører som deler dette målet, sa Rego til slutt.

Dilemmaet

Dermed står Norge i et reelt dilemma. På papiret har staten lovhjemler som gir myndighetene rett til å rekvirere sivile fly i en krisesituasjon. I praksis er det likevel usikkert om ressursene vil være tilgjengelige. Store deler av den norske flyflåten er eid eller leid gjennom utenlandske selskaper. Når eierskapet ligger utenfor Norge, kan flyene trekkes tilbake av sine rettmessige eiere eller prioriteres til andre lands behov. Det samme gjelder bemanning, der kontrakter og tilknytning ikke nødvendigvis gir norske myndigheter forrang.

Konsekvensen er at staten kan ha rettighetene, men ikke nødvendigvis den faktiske kontrollen. Dette var kjernen i debatten under Arendalsuka, der flere stilte spørsmål ved om dagens system er tilstrekkelig for å sikre Norge tilgang til sivile flyressurser i en ny krisesituasjon.

Vi i Pilotforbundet ønsker å bidra til å styrke nasjonal beredskap i luftfarten.

Carl Gilbert Rego, leder i Pilotforbundet

Hva skjer med Norge når verden vakler?

Verden er farligere enn på lenge. Ikke siden den kalde krigen har vi opplevd større geopolitiske spenninger. Det er igjen øst mot vest. Hva skjer med et lite land som Norge når verden er i ferd med å endre seg? Parat forsvar sier at vi må være forberedt på brå endringer.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

USA ber Europa om å klare seg selv. Naboen vår i øst driver ekspansiv krigføring. Skyhøye tollsatser rokker ved hele verdensøkonomien. Det er igjen rå makt som gjelder, og små stater står sårbare igjen. Og brått ble handels- og sikkerhetspolitikken mer sammenvevd.

For når politikken som har vært rådende siden 1945, blir erstattet med tollmurer, mistenksomhet og styrkemåling, rammer det hele verdensordenen.

Fredrik Reinfeldt frykter for den demokratiske rettsstaten Sveriges tidligere statsminister, Fredrik Reinfeldt, gjestet Parat under Arendalsuka. Der advarte han mot en ny verdensorden der de store og mektige statene igjen gjør som de vil. Taperne kan fort bli de små statene – som Norge. – Den demokratiske rettsstaten er truet. Det er slutt på en 80 år gammel verdensorden der vi har handlet med hverandre og hatt et internasjonalt rettssystem for hvordan vi skal behandle hverandre. Dette brytes nå i rask hastighet av «sterke menn» i USA, Russland og Kina, sa han og siktet til statslederne i de respektive landene. – Menn med makt skal igjen sette seg ned og dele opp verden seg igjennom. De små statene har ikke noe si. Det tar oss tilbake til både München og Jalta, advarte Reinfeldt, som sa at både imperalismen og merkantilismen har fått sin renessanse.

Er vi vitne til en ny verdensorden som vokser frem? Hvordan påvirker i så fall dette sikkerhet og handel?

– Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake. Det samme har merkantilismen; troen på at vi bør gjøre alt selv, at vi taper når vi handler med andre, og at vi blir fattige av import, sa Reinfeldt.

Ideen om at vi blir større når vi vokser geografisk, er kommet tilbake.

Fredrik Reinfeldt, Sveriges tidligere statsminister

Uforutsigbar utenrikspolitikk

USA-ekspert, historiker og rådgiver i den liberale tenketanken Civita, Eirik Løkke, sier at verden har blitt mer uforutsigbar etter at Trump på nytt har inntatt presidentstolen i USA. Det legger press på de demokratiske verdiene.

– Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus. Trump er mer uforutsigbar i sin utenrikspolitikk, og han deler ikke sine forgjengeres tro på en liberal verdensorden. Ei heller deler han transatlantiske verdier i betydningen av verdifellesskapet mellom Europa og USA, basert på folkestyre og menneskerettigheter. Snarere tvert imot beundrer Trump autoritære ledere. Det betyr at demokratiske verdier er under press og vil prege perioden til Trump i Det hvite hus.

– Trumps tollpolitikk bidrar til mer ustabilitet. For det første er det grunnleggende usikkert hva Trump ender opp med av tollpolitikk, og denne usikkerheten er i seg selv et problem. For det andre bidrar tollpolitikken til å redusere økonomisk vekst og global velstand. Det bidrar også til å gjøre USA fattigere. Norge er en liten, åpen økonomi som er avhengig av eksport. Høyere toll og mindre handel kommer til å gjøre det økonomisk mer utfordrende for Norge.

– Økonomisk analfabetisme

Akkurat som Reinfeldt, mener Løkke at menn med voldsomt tro på seg selv nå er tilbake i verdenspolitikken.

– Denne troen på sterke menn preger i høyeste grad Trump. Han er veldig opptatt av å fremheve seg selv som sterk, og beundrer andre såkalte sterke menn. Det er vanskelig å overvurdere hvilke store endringer Trump bidrar til med sin merkantilistiske handelspolitikk; det omformer det globale handelssystemet. At dette er økonomisk analfabetisme, ser ikke ut til å stoppe endringene.

Løkke er enig med Reinfeldt i at den demokratiske rettsstaten er truet.

– Trump mangler demokratisk sinnelag. For ham er rettsstaten et problem, ikke en styrke. Og når presidenten i USA så åpenlyst omfavner korrupsjon og underminerer demokrati og rettsstat, bidrar han til å undergrave normene for demokratisk atferd i verden. Dette passer Kina og Russland ypperlig, sier han.

Ingen vet helt hva som venter oss nå, hverken når det gjelder USA, handelspolitikk eller geopolitisk ustabilitet. Men Løkke tror på et mer upålitelig USA som ikke nødvendigvis ønsker å garantere for Europas sikkerhet.

Den demokratiske rettsstaten er truet, sa Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt da han gjestet Parat under Arendalsuka. Foto: Marianne Baksjøberg

USA-ekspert og historiker Eirik Løkke tror at vi har mye uforutsigbart i vente. Foto: Wesenberg Kolonihaven

Tidenes stresstest

– Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden.

Men vi bør forberede oss på at Trump kommer til å stressteste institusjonene i USA. Selv om han helt sikkert kommer til å svekke dem, tror jeg at de demokratiske institusjonene overlever.

Også på det internasjonale området bør vi forberede oss på en verden hvor USA ikke lenger vil påta seg rollen som leder for en liberal verdensorden, mener Løkke.

Trump vil fortsette tollpolitikken, og med det gjøre verden fattigere. Helt fundamentalt kan ikke Europa lenger stole på USAs sikkerhetsgarantier ettersom Trumps ord ikke er til å stole på. Leonard Cohen uttalte i sin tid at «du vil ikke like det som kommer etter USA». Vel, vi er i ferd med å oppdage hva Cohen mente, sier han.

Parat forsvar maner til årvåkenhet

Som respons på den spente verdenssituasjonen, ruster også Norge opp forsvaret sitt. Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, medgir at det er krevende tider.

Den globale situasjonen er betydelig mer usikker med Trump i Det hvite hus.

Eirik Løkke, USA-ekspert og historiker

Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa.

Eivind Olsen, leder i Parat forsvar

– Det positive er at de europeiske landene har fått et enda tettere samarbeid, sier han, og mener at Norge har gjort mange gode strategiske valg for å ruste oss bedre på hva som kan komme.

– Felles innkjøp og samtrening med europeiske land er bra for Norge og Europa. Norges evne til å forsvare seg handler om mye mer enn kun de som går i uniform. Vår forsvarsevne avhenger også av sivilt ansatte i forsvarssektoren og sivilt næringsliv. Det må trenes for å kunne være godt nok forberedt, og da må ressurser til dette prioriteres, sier Olsen.

Han er opptatt av at det er uforutsigbare tider der situasjonen brått kan endre seg.

– Krigen i Ukraina viser at behovet for fortløpende endringer er helt essensielt. Forsvarssjefen har mange ganger trukket frem personellet som vår viktigste ressurs, og uten personell har vi ikke forsvarsevne. Rett utstyr er selvfølgelig viktig, så da er spørsmålet hvilken evne vi har til å produsere nytt utstyr raskt, sier Olsen.

Leder av Parat forsvar, Eivind Olsen, er forberedt på brå skifter i tiden som kommer. Foto: Vetle Daler

Langtidsplan for politiet i statsbudsjettet for 2026

Regjeringen arbeider med en ny, langsiktig plan for politiet for å sikre forutsigbarhet og en mer helhetlig styring. Første del av planen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2026, bekrefter justisministeren, som lover en betydelig styrking av politiet.

av: Trygve Bergsland

Etter mange års innsats fra politiets fagforeninger, med Kjetil Ravlo og Norges Politilederlag (NPL) i spissen, er det klart for en ny og mer forutsigbar styring av norsk politi. Både en overordnet plan for sivil beredskap og en egen, målrettet langtidsplan for politiet er under arbeid.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) understreker at målet er å gå bort fra kortsiktig detaljstyring og heller styre etter resultater.

– Vi skal ikke styre politiet etter innsatsfaktorer, vi skal styre etter resultater. Den gass- og bremspolitikken som har vært, der politikere står og forteller hvor

Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

det skal være bygninger og folk (…), den tid mener jeg vi må være forbi, sier AasHansen til Parat24.

Arbeidet med langtidsplanen er delt i to faser. Justisministeren forklarer at den første delen er et styringsdokument med tiltak som kan iverksettes raskt for å gi en bærekraftig utvikling av politiet. Dette dokumentet vil bli lagt frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Politidirektør Håkon Skulstad bekrefter at det både jobbes med en plan for totalberedskapen og en spesifikk plan for politiet.

– Det jobbes med en plan for hele totalberedskapsområdet, der politiet er

en del av dette. Det betyr en total beredskapsplan, og en langtidsplan for politiet, sier Skulstad.

Enklere regler for yrkesskade

Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at yrkesskader må oppstå under «usedvanlige forhold». – Et viktig steg for å få et regelverk som speiler virkeligheten i arbeidslivet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Regjeringen vil utvide retten til yrkesskadeerstatning. Etter dagens regler må en skade ha oppstått under noe uventet eller usedvanlig i yrket. Forslaget innebærer at skader ved vanlige, men risikofylte oppgaver, også kan gi rett til erstatning.

– Det mest sentrale i endringsforslaget er at det foreslås å fjerne den såkalte relativiseringen i dagens ulykkesbegrep, sier Anders Lindstrøm, leder for juridisk avdeling i Parat.

Lindstrøm forklarer at dagens regler utelukker skader som skjer under aktiviteter som er vanlige i yrket, mens det nye forslaget åpner for dekning når risikoen ved arbeidet overstiger livets alminnelige risiko.

– Det innebærer at alle som utøver yrkesaktivitet med høy risiko for skade vil få yrkesskadedekning hvis skader inntreffer under slike aktiviteter, sier Lindstrøm.

Han viser til at dette vil gjelde situasjoner som høyintensiv trening i beredskapsstyrker eller skader under tunge løft og håndtering av verktøy i krevende arbeidsstillinger.

– Det viktigste er at skader som skyldes risikoaktiviteter nå omfattes, uavhengig av om dette er uventet eller ikke, sier han.

Politidirektør Håkon Skulstad. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Parat-kurs som gir et løft

Hos catering- og serviceselskapet

Newrest på Gardermoen har ansatte denne våren fått en etterlengtet sjanse til faglig påfyll. Gjennom et samarbeid mellom Parat og Kompetansebedriften tar 22 medlemmer nå truckførerkurs –en viktig milepæl på veien mot fagbrev i logistikkoperatørfaget.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Nuh Abdi Awed, lastbilsjåfør i Newrest, tar truckførerkurset som et viktig steg på veien mot fagbrev i logistikk.

– Kurset er innholdsrikt, med mye informasjon på kort tid. Vi har hatt en god klasse, god stemning og lærer mye vi kan bygge videre på, sier han.

Instruktør Rune Eberlin i Kompetansebedriften har over 20 års erfaring med truckopplæring. Han understreker at kurset først og fremst handler om sikkerhet.

Kurset går over fire dager – to dager teori og to dager praksis. Deltakerne lærer om lover, regler, trucktyper, konstruksjon og virkemåte, før de får mengdetrening og øvelser i å håndtere og stable varer.

Eberlin peker også på at truckførerlappen er en nøkkel til arbeidslivet.

– Hvis du ser på stillingsannonser, er truckførerbevis ofte et krav. Å ta dette kurset øker sjansen betraktelig for å få jobb, sier han.

Bak initiativet står Parat, som dekker kostnadene for kurset. Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat, forteller at

behovet først ble meldt inn av tillitsvalgte på Gardermoen.

– Parat ble kontaktet av Linda Norbeck i TRN Gardermoen, som hadde medlemmer med behov for truckførerbevis. Ettersom vi har flere store medlemsgrupper på Gardermoen, ba vi andre tillitsvalgte melde inn behov, og resultatet ble 22 medlemmer på kurs, sier hun.

Vil kutte 200 årsverk ved Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus vil kutte 200 årsverk i Teknologi- og innovasjonsklinikken (TIK) og Oslo sykehusservice (OSS). De ansatte ble informert i et internt møte. Parat-tillitsvalgt Anders Fredheim ved OUS er kritisk til sykehusledelsen, og til regjeringen.

av: Trygve

Bergsland

Tillitsvalgt i Parat, Anders Fredheim sier at sykehuset i år må levere omtrent 250 millioner i pluss, og kravet stiger til over 800 millioner neste år.

– Systemet tvinger sykehus til å redusere budsjettet ved å kutte i støttefunksjoner og vedlikehold. Det er funksjoner

som er helt sentrale for trygg pasientbehandling. Når sykehuset tvinges til å spare på drift for å betale bygg, er det de ansatte som må løpe fortere, løse flere

oppgaver med mindre ressurser og samtidig stå i usikkerheten. Det sliter både på arbeidsmiljøet, og på muligheten til å beholde folk i yrket, sier Fredheim.

Direktøren mener at det er rom for mer effektive prosesser, oppgaveglidning og automatisering.

– Som dere vet, står sykehuset overfor en situasjon der vi mangler penger til å utvikle virksomheten, anskaffe helt nødvendig utstyr, IKT og nødvendig oppgradering av eksisterende bygg. I tillegg har vi fullføring av de nye byggene der dette er nødvendig når det gjelder forutsatt funksjonalitet, skriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved OUS i et brev Aftenposten siterer fra.

Anders Fredheim, tillitsvalgt i Parat. Foto: Trygve Bergsland

Truckførerkurset er en viktig milepæl på veien mot fagbrev.

Finnmarksbrigaden etablert: – Sivile må med i løftet

Hæren markerte onsdag 20. august etableringen av Finnmarksbrigaden på Porsangmoen. Det er den første nye brigaden i Norge siden 1982. Samtidig har Forsvarsbygg overlevert en større modernisering til om lag 1,5 milliarder kroner. Parat forsvar peker på at satsingen forutsetter at også sivile støttefunksjoner får rammer som gjør rekruttering og drift mulig i nord.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen, sier at satsingen ikke kan lykkes uten at også de sivile støttefunksjonene får nødvendige rammer.

– Det blir hovedsakelig militært personell, men selvfølgelig er det viktig med sivilt personell som kan tilrettelegge for at disse kan gjøre jobben sin. Logistikk, renhold og kjøkken må være dimensjonert for å kunne understøtte, sier han.

Etableringen av brigaden beskrives som en milepæl i Hærens historie. Brigaden skal bestå av tre manøverbataljoner: Porsanger bataljon, Jegerbataljonen ved Garnisonen i Sør-Varanger og en ny lett infanteribataljon. Dessuten skal bri-

Reallønnsvekst i 2025

Kostnadene for arbeidskraft øker, samtidig som både lønns- og prisforventningene er justert ned. Etter vårens lønnsoppgjør ser det dermed ut til at reallønnsveksten kan fortsette også i 2025.

av: Andreas Lapinskas Gevelt

Forventet lønnsvekst i 2025 er 4,3–4,4 prosent, mens prisveksten ventes å ligge lavere – noe som peker mot reallønnsvekst.

– Dette er forventninger, ikke fasit. Vi får de endelige tallene for både lønn og pris først når året er omme, sier Benedicte Søderlund, forhandler og siviløkonom i

Brigader John Olav Fuglem taler til Finnmarksbrigaden for aller første gang. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

gaden forsterkes blant annet med kampluftvern, artilleri, ingeniør- og etterretningskapasiteter samt styrket ledelse. Hærsjef Lars Lervik understreket at brigaden «fungerer i dag, men med klare mangler» som skal tettes fortløpende.

Parat. Hun understreker at utviklingen likevel «peker i retning av reallønnsvekst også i år», gitt rammen fra vårens oppgjør og nedadgående prisforventninger. Reallønn handler om hva lønnen er verdt når prisveksten tas med i regnestykket. Etter flere år med dyrtid fikk norske arbeidstakere reallønnsvekst i 2024. Kombinasjonen av en lønnsramme på rundt 4,4 prosent i 2025 og lavere prisforventninger tilsier at kjøpekraften kan styrkes videre.

– Reallønnsvekst er isolert sett positivt. Samtidig er bildet sammensatt. Lavere forventninger kan også bidra til lavere renter, noe som igjen påvirker husholdningsøkonomien, sier Søderlund.

og siviløkonom

Styringsrenten ble kuttet til 4,25 prosent i juni, og det er signalisert ett til to mulige kutt til i løpet av året. Inflasjonen er på vei ned, men ligger fortsatt over målet. Samtidig er arbeidsledigheten lav, med tegn til svak oppgang.

Benedicte Søderlund, forhandler

i Parat. Foto: Andreas Gevelt

Fra opprettelsen av Finnmarksbrigaden. Foto: Helene Sofie Thorkildsen

Arbeidstakeres helse blir alvorlig påvirket

av økende

varme

Ekstrem varme utgjør en stadig større utfordring på arbeidsplassen, ifølge to FN-organ. De har utstedt retningslinjer for myndigheter, arbeidsgivere og helseforetak for å redusere risikoen. Særlig hardt rammet er kroppsarbeidere innen landbruk, bygg og anlegg og fiskeri. FN sier produktiviteten til arbeidernes produktivitet falt med to til tre prosent for hver grad over 20 grader. @NTB

Nestlé-sjef Laurent Frexie har fått sparken etter et år

Administrerende direktør i Nestlé Laurent Frexie må gå fra toppjobben etter et romantisk forhold med en «direkte underordnet». 63 år gamle Laurent Frexie fra Frankrike har vært administrerende direktør i Nestlé siden september i fjor. Det sveitsiske selskapet er blant verdens største mat- og drikkeprodusenter. @NTB

Kina innfører barnetrygd for å øke fødselstall

Den kinesiske regjeringen vil nå tilby småbarnsforeldre rundt 5000 kroner hvert år per barn under tre år for å hamle opp med synkende folketall. Kina var lenge regnet som verdens mest folkerike land, men ble passert av India i 2023. Landet står overfor en demografisk krise, med en befolkning som blir stadig eldre og en kommende mangel på arbeidskraft.

Kinas ettbarnspolitikk ble opphevet i 2015, da det ble tillatt for familier å få to barn. Fra 2021 har familier kunnet få tre barn. @NTB

Kina dominerer listen over ulovlige produkter stoppet i EU-tollen

Ifølge en fersk rapport fra EU-kommisjonen er Kina opphavet til over 80 prosent av de ulovlige produktene som ble stoppet i tollen i EU i fjor. Totalt ble over 48 000 gjenstander fra Kina beslaglagt – en økning på nesten 180 prosent fra året før. USA og Storbritannia følger langt bak på listen. De fleste produktene som ble stanset, var helseartikler, husholdningsprodukter og elektronikk som ikke oppfylte EUs krav til sikkerhet og miljø. @NTB

Fagforening kritiserer

Ryanair­jakt på for tung håndbagasje

Ryanair øker bonusene for bakkepersonell som tar folk i å ha for stor håndbagasje. Sjef for fagforeningen Ufo, Joachim Vazquez Bürger, tror tiltaket kan slå tilbake på Ryanair. Fagforeningen organiserer tyske kabinansatte.

– Man ødelegger stemningen før flygingen har startet når man går etter passasjerer som allerede er stresset, mener han. I tillegg kan disse sjekkene provosere ustyrlige passasjerer, folk hvis forstyrrende oppførsel kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, tror Bürger. @NTB

Norge står foran store prioriteringer i årene som kommer – flere oppgaver, færre hender. Under Arendalsuka løftet Parat debatten om hva staten faktisk bør gjøre mindre av.

Tid for kutt – men hva kan Norge faktisk gjøre mindre av?

Norge står foran krevende prioriteringer. Forsvar og beredskap skal styrkes, helse- og omsorgsbehovene vokser, klimaomstillingen krever sitt – og samtidig står hundretusener utenfor arbeidslivet. Under Arendalsuka inviterte Parat politikere til å si høyt hva staten må gjøre mindre av. Debatten viser at politikken ikke bare handler om å prioritere – men også om å velge bort.

av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

Regjeringens langtidsplan for Forsvaret legger opp til flere tusen nye stillinger og vernepliktige fram mot 2036. Samtidig har NATO-landene forpliktet seg til å bruke fem prosent av BNP på forsvar og bred sikkerhet. På hjemmebane peker SSB og Helsepersonellkommisjonen på en kraftig økning i behovet for helse- og omsorgsarbeidere. NAV-tall viser i tillegg at rundt 700 000 personer i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid eller utdanning, inkludert mer enn 100 000 unge.

– Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste framover, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

Skatt og handlingsrom

Når spørsmålet er hvordan man skal skape handlingsrom, går skillelinjene tydeligere. Høyre og Fremskrittspartiet prioriterer skattelettelser for å styrke husholdningenes økonomi og næringslivets rammer – kombinert med forenkling og kutt i statens utgifter.

Parats forbundsleder Unn Kristin Olsen understreket at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs, og advarte mot «ostehøvelkutt» som svekker tjenestene. Foto: Thomas Brun

– Hvis vi skulle prioritert én ting, så er det å redusere skatter, sier Høyres Helge Orten, som sitter i Finanskomiteen på Stortinget.

Orten begrunner linjen med at folk bør beholde mer av sine egne inntekter, og at enklere regler og mindre byråkrati gir både husholdninger og bedrifter bedre vilkår til å skape vekst. Høyre har nasjonalt løftet dette i sitt skatteutspill, der partiet foreslår skattelettelser til folk i arbeid.

Den vanskelige formueskatten Fremskrittspartiet går enda lenger. Partileder Sylvi Listhaug har gjennom valgperioden krevd rask fjerning av formuesskatten, som FrP mener vil styrke investeringer og aktivitet i næringslivet. Under Parats debatt på Arendalsuka koblet Hans Andreas Limi (FrP) dette til at Norge bruker mer penger per innbygger enn de fleste europeiske land, uten nødvendigvis å levere bedre resultater i helse og skole. For FrP handler skattelettelser derfor også om å presse staten til å prioritere strengere.

Arbeiderpartiet advarer mot at brede skattekutt svekker statens evne til å levere velferd. Eigil Knutsen, Arbeiderpartiets representant i Finanskomiteen, peker på behovet for mindre detaljstyring av kommunene, tydeligere mål- og

resultatstyring og bedre utnyttelse av eksisterende midler.

Han mener at økte forventninger til forsvar, helse og omsorg krever at ressursene brukes mer målrettet, og at staten må prioritere bedre fremfor å senke inntektene. Statsminister Jonas Gahr Støre har også omtalt høyresidens forslag som «uansvarlige» og advart om at de vil måtte finansieres med kutt andre steder, eller med økt bruk av oljepenger. Knutsen legger til at neste stortingsperiode bør brukes til strukturelle endringer – tilsvarende pensjonsreformen tidligere – som kan frigjøre ressurser uten å kutte bredt i velferd eller kommunesektor.

Effektivisering – mekanisme eller metode?

Effektivisering skaper også uenighet. Høyre forsvarer en forutsigbar mekanisme som sikrer at gevinster faktisk tas ut.

– Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor, sier Orten, men åpner samtidig for at metodene kan justeres.

For Høyre handler dette om å sikre at ressursene brukes mer effektivt – og å unngå at ineffektive strukturer bygger seg opp. Orten peker på at et systematisk press om forbedring gir rom for både modernisering og teknologi.

Det å ha folk i arbeid, det blir det aller viktigste fremover.

Parat-leder

Unn Kristin Olsen

et årlig kutt i bevilgningene. Ordningen ble avviklet som fast mekanisme i 2023, men ulike former for effektiviseringskrav dukker fortsatt opp i statsbudsjettene under andre betegnelser.

Det er et effektiviseringspotensial i offentlig sektor.

Helge Orten (H)

Helge Orten (H) fremhever skattelettelser og forenkling som nøkkelen til mer handlingsrom i statsbudsjettet. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Advarer mot ostehøvelkutt

Arbeiderpartiet ønsker på sin side å hente effektiviseringsgevinster gjennom bedre organisering og styring, snarere enn via faste, generelle kutt. Knutsen peker på at ressursene må brukes smartere, men at kutt uten innhold kan svekke kvaliteten i tjenestene. Han understreker samtidig at effektivisering må handle om ledelse og prioritering – ikke automatiske kutt uten innhold.

Parat advarer mot generelle «ostehøvelkutt» som gjennomføres før reelle gevinster er realisert.

– Når man kutter på forskudd, skaper det problemer i tjenestene, sa Olsen.

Den såkalte ABE-ordningen – avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen – innebar tidligere at alle statlige virksomheter automatisk fikk

Statlig styring og lokalt handlingsrom Knutsen trekker frem lærernormen som eksempel på hvordan nasjonale normer kan binde kommunene og gjøre det vanskeligere å prioritere der behovet er størst.

Evalueringer viser at normen har gitt flere lærere, men at effekten på læringsresultater er mindre tydelig.

Temaet står også på den nasjonale dagsordenen. Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng har nylig understreket at regjeringen ønsker å gi kommunene større frihet til å prioritere lokalt – i en tid med presset kommuneøkonomi.

Limi viser til skoleledere som opplever økt rapporteringsbyrde, og bruker det som eksempel på hvordan byråkrati stjeler tid fra kjerneoppgavene. For FrP illustrerer dette et bredere poeng: Staten må nedprioritere kontroll og rapportering hvis kommunene skal levere mer når det gjelder kjerneoppgavene.

Totalforsvar – personell før materiell

På forsvarsspørsmålet er deltakerne mer samstemte: Forsvaret kan ikke rustes opp med penger

Full sal under Parats debatt «Tid for kutt: Hva skal staten nedprioritere?» på Arendalsuka. Foto: Parat

og materiell alene. Det avgjørende er å rekruttere og beholde folk.

– Nå begynner de statlige etatene å stjele arbeidskraften fra hverandre, sier Olsen, med henvisning til politi, kriminalomsorg, tolletaten og NAV.

Langtidsplanen legger opp til om lag 4600 flere ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13 700 reservister innen 2036. Det betyr over 9000 flere i strukturen – men ikke «9000 nye ansatte» alene. Med NATOs femprosentmål som ramme, blir tilgangen til kvalifisert personell en reell begrensning uansett bevilgninger.

Helse og omsorg – parallell utfordring SSB og Helsepersonellkommisjonen framskriver en betydelig vekst i behovet for helse- og omsorgsårsverk fram mot 2040. Eldrebølgen gjør at behovene øker samtidig som andelen yrkesaktive faller. Retningen er entydig: Personell er den kritiske faktoren.

– Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag. Da vil vi få nedgang i kvaliteten på tjenestene, sier Knutsen.

Næringsstøtte og fylkeskommunen

Der FrP er mest tydelig når det gjelder kutt, er i næringsstøtte og forvaltning. Hans Andreas Limi

mener at staten må kutte i unødvendige forvaltningsnivåer og peker spesielt på fylkeskommunene, som han vil avvikle. Han vil også kutte i næringssubsidier, som ifølge ham har vokst kraftig de siste årene.

Knutsen svarer at situasjonen har endret seg. Tidligere ble næringsstøtte begrunnet med behovet for å skape arbeidsplasser, mens dagens knapphet på arbeidskraft kan gjøre at store prosjekter som «skaper mange jobber» i realiteten bare flytter arbeidskraft fra andre sektorer. Han åpner likevel for strategiske tilskudd til energi, industri og viktige satsinger.

Hans Andreas Limi (FrP) tok til orde for å avvikle fylkeskommunen og kutte i næringssubsidier, og advarte mot konsekvensene av økende utenforskap. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Eigil Knutsen (Ap) peker på at brede skattekutt kan svekke velferden og løftet behovet for mindre detaljstyring og bedre styring av ressursene. Foto: Peter Mydske/Stortinget

Tjenestene kan ikke organiseres på samme måte som i dag.

Eigil Knutsen (Ap)

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

BEREDSKAP:

Vekterbransjen blir

ikke inkludert

Tusenvis av vektere blir ikke inkludert når politiet planlegger og øver for en krisesituasjon. Det svekker beredskapen og er lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, mener både arbeidsgivere og ansatte i vekterbransjen. Men Politidirektoratet ser annerledes på saken.

av: Johnny Gimmestad

Åtte år er gått siden regjeringen ga ordre om at «samvirke», i betydningen samarbeid, skal være et rådende prinsipp i arbeidet med krisehåndtering og -beredskap her til lands. Bakgrunnen var ikke minst 22.juli, som også rent beredskapsmessig var en katastrofe.

Armlengdes avstand

– Dagens ledelse i Politidirektoratet holder oss på armlengdes avstand.

Det fastslår en lett oppgitt Arne Stadheim, direktør i NHO Service og Handel, når Parat møter så vel arbeidsgivere som arbeidstakere til en oppsummerende samtale i etterkant av debatten. Og han tilføyer: – Det er ingen dialog.

Det kunne vært tatt ut et langt større potensial hvis de aktuelle selskapene ble trukket inn i forkant.

Arne Stadheim, NHO Service og Handel

Den økende spenningen overfor Russland i kjølvannet av Ukrainakrigen har gjort behovet enda mer brennbart. Til tross for et oppsving i oppmerksomhet og vilje til å satse på beredskap, skjer det likevel lite på ett sentralt område. Samarbeidet mellom offentlige etater og private aktører på strategisk nivå er så godt som fraværende, ifølge så vel ansatte som arbeidsgivere i sikkerhetsbransjen.

Politidirektoratet stiller ikke

For å komme ut av dødvannet, har sikkerhetsselskapene gjentatte ganger forsøkt å komme i inngrep med krumtappen i norsk krisehåndtering: Politidirektoratet. Det skjedde senest under Arendalsuka. Der inviterte bransjeorganisasjon NHO Service og Handel til debatt med temaet: Hvorfor samarbeider vi ikke bedre om samfunnets beredskap?

På møtet deltok «alle», medregnet ledelsen for Heimevernet og sentrale justispolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet. Politidirektoratet deltok imidlertid ikke, selv om de altså var invitert.

Hva årsakene kan være, og hvilke konsekvenser det manglende «samvirket» med politiledelsen kan medføre, kommer vi tilbake til. Men først:

Stor avstand mellom teori og praksis

Allerede i 2018 inngikk Politidirektoratet og NHO en avtale som skulle regulere forbindelsen mel-

– Dagens politiledelse holder oss på armlengdes avstand når det gjelder å planlegge og øve på krisehåndtering, sier Arne Stadheim, direktør for sikkerhet og beredskap i NHO Service og Handel. Foto: Baard Fiksdal

lom politiet og sikkerhetsbransjen. Selv om det her er nedfelt et mål om å samarbeide, skjer lite i praksis. Det viser en kartlegging som er utført av Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av bransjeforeningen i NHO og LO-organisasjonen Norsk Arbeidsmannsforbund. Sammen med Parat organiserer disse over halvparten av vekterne her til lands.

– Avstanden mellom det teoretiske og det faktiske nivået av samarbeid synes å være stor. Det skriver de to forskerne bak kartleggingen, Bengt Andersen og Frøja Storm-Mathiesen, i en artikkel på nettstedet til Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet.

– Helt, helt uaktuelt å samarbeide

Forskerne har også intervjuet ledere i politietaten, om behovet for å innlemme sikkerhetsbransjen i beredskapsplanleggingen når en krise truer. Et svar som er gjengitt i deres egen rapport, taler for seg selv:

– Jeg kan ikke på noen måte se at vi ønsker å innlemme vekterbransjen i de scenarioene som er såpass alvorlige. Jeg ser på det som helt, helt uaktuelt.

Tilbake til samtalen i Arendal understreker NHO-direktøren Stadheim følgende:

– Når krisen først er et faktum, fungerer ting greit. Da blir Avarn Security, Securitas og andre private aktører tilkalt, gjør jobben sin og får betalt for det. Men det kunne vært tatt ut et langt større

Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig, påpeker Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security. Foto: Avarn Security

potensial hvis de aktuelle selskapene og deres folk var blitt trukket inn i forkant. Det kan dreie seg om utarbeidelse av scenarier, langsiktig planlegging og gjennomføring av felles øvelser – før krisene inntreffer.

– Ikke satt i system – Beredskapen er ikke satt i system. Mye av det som hender når en større krise oppstår, er helt tilfeldig. Dermed får man heller ikke det maksimale ut av ressursene, tilføyer Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security.

Kollega Martin Holmen i Securitas slår i bordet med følgende fakta: Mens politiet rår over 10 000 politimenn og -kvinner på operativt nivå, har sikkerhetsbransjen 10 000 vektere. I tillegg

Kan vektere bli en større del av beredskapen?

Beredskapen er ikke satt i system.

Kjell Frode Vik, Avarn Security

– Samarbeidet mellom vektere og politifolk på gata fungerer bra. Det er lenger oppe i systemet at det butter, sier Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Foto: Vetle Daler

– Sikkerhetsselskapene blir i praksis straffet for å heve sine ansattes kompetanse, ifølge forhandler i Parat, Lars Petter Larsen. Foto: Andreas Gevelt

disponerer sikkerhetsselskapene over 600 mobile, uniformerte enheter. Både de og vekterne er tilgjengelige landet rundt og kan settes inn ved ulykker, miljøkatastrofer og så videre.

80 prosent privat

– Dette er ting vi gjør til daglig og er gode på. Ja, på flere områder har våre folk bedre spesialkompetanse enn politiet, hevder Holmen og fortsetter: – Så blir det pekt på at skepsisen fra forvaltningen bunner i motvilje mot å slippe til kommersielle interesser. Men 80 prosent av beredskapstjenestene i Norge utføres allerede av private aktører: ideelle og kommersielle.

Like fullt bruker man politiressurser på å sperre veien når det har skjedd en trafikkulykke! Det skjer fordi regjeringens samvirkeprinsipp ikke blir tatt på alvor, understreker Securitas-sjefen og legger til:

– Vår bransje leverer først og fremst forebygging. Og forebygging gjør man best ved å planlegge og øve sammen. Det koster alltid mye mer å komme inn i etterkant, både i form av ressurser og menneskelige omkostninger.

Godt samarbeid på gateplan

Fra begge parter blir det understreket at samarbeidet på taktisk nivå mellom den enkelte politimann og vekter er godt.

– Min erfaring som politimann er at vi utfyller hverandre og jobber bra sammen på gateplan. Det er lenger oppe i systemet, i forvaltningen og på overordnet strategisk beredskapsnivå, det butter, bekrefter Einar Follesøy Kaldhol, leder for Parat politi.

Fra motsatt side av bordet mer enn antydes det at profesjonsinteresser er mye av årsaken når samarbeidet strander lenger oppe i politi-hierarkiet.

Men den forklaringen kjøper ikke Kaldhol uten videre. Han har aldri hørt et stygt ord, hverken om vekterne som yrkesgruppe eller som mulige konkurrenter, på noe nivå i politietaten.

– Med alt som politiets ledelse pålegges av oppgaver og prioriteringer, blir det liten kapasitet til å jobbe med nye samarbeidsformer. Det å øve sammen koster penger, påpeker han.

Bør politiet rope ulv?

Burde politietaten selv gi klar beskjed til aktuelle politikere om behovet for midler til å følge opp samhandlingsprinsippet i praksis – i form av felles

øvelser og planlegging? Temaet ble tatt opp under debatten, og meningene var delt:

– Signalene må komme ovenfra. Det er politikernes oppgave å gi beskjed til lederne i politietaten – ikke motsatt, mener Kaldhol. Her snakker vi om lojale embedsmenn, som også er opptatt av ikke å blande roller. De skal følge ordre fra sine foresatte i Justisdepartementet – ikke omvendt, påpeker han.

Avarn Security-sjef Vik viser derimot til at politietaten har et ansvar, på overordnet nivå, for å informere politikerne om hva som trengs for å gjøre beredskapen best mulig. Dette er kunnskap man ikke kan forventet at den enkelte justispolitiker er oppdatert på.

– Og hvis det står på penger til øvelser og andre ting, kan vi være villige til å bidra, så lenge det er en gulrot i den andre enden, understreker han.

Tid for å gravlegge dårlig rykte

Til tross for Kaldhols forsikringer om vekternes anseelse på grunnplanet i politiet, har de ikke alltid hatt noen høy faglig stjerne i samfunnet generelt. Men diskusjonen om vekternes dårlige rykte bør nå legges død, mener forhandler i Parat, Lars Petter Larsen – med støtte fra selskapenes egne ledere.

De viser til at det har skjedd en sterk heving av kompetansenivået i bransjen. Av 10 000 vektere stiller nå 2000 med fagbrev, etter en læretid på fire år. Kravet til obligatorisk grunnopplæring for vektere er øket betydelig. Nå må man ha 163 timer på skolebenken, med jevnlig oppfølging, for i det hele tatt å kunne gå på jobb som vekter.

Straffes for å ta inn faglærte

Og resultatene er tydelige; antall såkalte uønskede hendelser, der vektere har vært involvert i voldsepisoder med publikum, har falt markant i takt med høyere krav til kompetanse hos den enkelte. – Kompetansehevingen har vært sterkt ønsket, også fra det offentlige. Nå forventer vi at virksomheter med tariffavtale, der faglærte vektere har krav på 10 kroner ekstra i timelønn, ikke blir straffet for å ha tatt konsekvensen av dette. Når det skal konkurreres om offentlige anbud, er det forbausende ofte kun pris – og ikke kvalitet – det koker ned til. Dette kan våre myndigheter ikke lenger være bekjent av. Aller minst når det handler om noe så livsviktig som beredskap, påpeker Lars Petter Larsen.

Politidirektoratet: åpen for forbedringer

– Vi verdsetter samarbeidet (med sikkerhetsselskapene, red.anm.) og har respekt for at det pekes på forbedringsområder. Det vil vi ta med oss videre, sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet.

av: Johnny Gimmestad

– Hvordan reagerer Politidirektoratet på kritikken fra sikkerhetsbransjen når det gjelder manglende vilje til å samarbeide om planlegging og praktiske øvelser i krisehåndtering, slik regjeringen også har tatt gitt påbud om?

– Det er viktig at politiet og sikkerhetsselskapene samarbeider godt. Og vi har en intensjonsavtale med NHO Service som tilrettelegger for dette, svarer Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet (POD).

– Avtale sikrer samhandling

Han viser til at avtalen sikrer samhandling for å forebygge og forhindre kriminalitet, samt å opprettholde sikkerhet, ro og orden.

Avtalen legger, ifølge Aune, også til rette for at politiet og sikkerhetsbransjen øver sammen, slik at de får utnyttet ressursene best mulig ved større hendelser, innenfor deres respektive ansvarsområder.

– POD har også jevnlige møter, kontakt og samarbeid med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR), Kripos, Økokrim og Politiets sikkerhets- og etterretningstjeneste (PST) relatert til gjensidig informasjonsdeling, samvirke og samarbeid mellom politiet og næringslivet. Ved større arrangementer og aksjoner er det i tillegg tett samarbeid mellom politidistrikt, NSR og NHO Service, påpeker han.

Distriktsplanet viktigst

– På hvilket plan foregår dette samarbeidet?

– Det viktigste samarbeidet mellom politiet og

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser, sier Lars Aune, seksjonssjef for plan og øving i Politidirektoratet.

sikkerhetsbransjen skjer i det daglige, gjennom arbeidet og øvelser i politidistriktene. POD er en pådriver for at det skal tilrettelegges for dette lokalt, og dette vektlegges i vår dialog med distriktene.

– Hvor viktig vil du si at samarbeidet med sikkerhetsselskapene og deres ansatte er?

– POD anser samarbeidet med sikkerhetsbransjen som sentralt for å forebygge og håndtere hendelser og kriser. Og vi anser både Securitas og Avarn Security som relevante aktører som inngår i dette samarbeidet.

Ny vår for kjernekraften

Norges eldste atomreaktor, som ligger i Halden, er for lengst skrudd av. Men utsiktene er lysere enn på lenge for folk som vil jobbe med kjernekraft. Og dem blir det stadig flere av.

av: Johnny Gimmestad

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

Overgangen fra å være ansatt i den frittstående forskningsinstitusjon IFE til den statlige institusjonen NND har gått greit, synes Parat-veteranene ved Halden-reaktoren, Atle Hammeren og Ole Andreas Brække, på møterommet Becquerel i Halden sentrum. Foto: Johnny Gimmestad

– Det ser ikke helt mørkt ut.

Slik oppsummerer skiftleder Atle Hammeren på underfundig østfoldvis fremtidsutsiktene for atomkraftindustrien i Halden-området.

Kollega Ole Andreas Brække nikker. Sammen har de to over 30 års fartstid fra Halden-reaktoren, som siden slutten av 1950-tallet har vært drevet for forskningsformål.

Og nesten like lenge som de har vært ansatt her, har de vekslet på å være tillitsvalgte for det som i dag teller nærmere 30 Parat-medlemmer. Medlemmene er primært knyttet til overvåking og vakttjeneste ved anlegget.

Overvåker og kontrollerer – Hva gjør en maskiningeniør og en fagarbeider med bakgrunn fra papirindustrien på en nedlagt atomreaktor?

– Vår oppgave er først og fremst å overvåke og kontrollere at anlegget med sine sikkerhetsfunk-

sjoner er i orden til enhver tid. Dette skjer mens vi venter på å komme i gang med selve dekommisjoneringen, forteller Brække, som er maskingeniør.

I tillegg til å stanse driften og kjøle ned reaktoren, innebærer dekommisjonering på godt norsk også å rive, sikre og fjerne anlegget – med brensel, utstyr og inventar. Og ikke minst, sørge for sikker lagring av radioaktivt avfall. Ingen vet hvor langt tid det vil ta. Fra eksperthold er det anslått at rivingen kan begynne en gang på 2030-tallet.

Dypt inne i en fjellhall

Sammen med et anlegg for å lagre radioaktivt avfall, befinner den parkerte reaktoren seg i en fjellhall dypt inne i Månefjellet – bare noen steinkast fra Halden sentrum. Det meste av overvåkingen skjer derimot fra et eget kontrollrom, utstyrt med en rekke skjermer og annen avansert teknologi som følges med menneskelige argusøyne 24 timer i døgnet.

Dette rommet ligger godt bevoktet vegg i vegg med byens hjørnestensbedrift, Norske Skogs Saugbrugs. Parats utsendte får med nød og neppe slippe inn der – under løfte om ikke å fotografere. Men først treffer jeg de to tillitsvalgte på et møterom i sentrum med det megetsigende navnet Becquerel.

B for becquerel

B-ordet var et fremmedord for de fleste inntil en reaktor ved Tsjernobyl-anlegget i daværende Sovjetunionen, nå Ukraina, sprang i luften en vårnatt i 1986. Eksplosjonen resulterte i verdens største atomkraftulykke, med mange tusen døde og stråleskadde, både blant ansatte og i nabolaget. 25 år senere smalt det igjen, i en reaktor ved Fukushima i Japan. Denne gangen var de menneske-

lige skadene små. Like fullt ble resultatet en global atom-angst. Japan stengte alle sine 54 atomkraftverk, Italia nedla forbud, og forbundskansler Angela Merkel besluttet å avvikle Tysklands 17 atomkraftverk innen 2022. De skulle erstattes blant annet med vindkraftverk.

Vinden har snudd

Det gikk ikke helt etter planen, og nå har vinden snudd. 70 kjernekraftverk er under bygging verden rundt, skal vi tro nettstedet statista.com. Og som vi skal komme tilbake til, vokser interessen også i Norge.

Men først: Også reaktoren i Halden ble skrudd av, etter å ha vært i drift i 60 år; fra 1958 til 2018. To år senere ble det avdekket at anleggets egne forskere hadde jukset med forskningsresultater overfor en rekke av sine internasjonale oppdragsgivere. Dermed fikk IFEs renomme, og antatt viktigste inntektskilde, seg en knekk.

Prislapp: 56 milliarder?

Uansett vil det å stenge og demontere hele virksomheten koste enorme summer for staten. I 2020 ble prislappen anslått til 21 milliarder, men nylig kom et nytt, offisielt anslag på mellom 33,6 og 56 milliarder kroner, avfallshåndteringen medregnet. Så sent som i fjor bevilget Stortinget nærmere en halv milliard kroner til drift og sikring av reaktorene på Kjeller og i Halden samlet.

Det betyr at de som jobber her, merker lite til at deres arbeidsplass er en virksomhet under avvikling. For det krever atskillige arbeidsplasser å bevare dagens reaktor og ytre anlegg i en sikker tilstand fram til man kan begynne å plukke den fra hverandre.

I tillegg skal store mengder radioaktivt avfall, både herfra og fra Norges andre nedstengte reaktor, på Kjeller utenfor Lillestrøm, etter hvert håndteres og lagres på strengt forskriftsmessig vis. Dette innebærer bygging av enorme, nye anlegg, dypt forankret i stabile fjellområder – med alt det fører med seg av virksomhet og jobbskaping – i lang tid framover.

Samtidig er den private investoren og mangemilliardæren Trond Mohn, gjennom selskapet Norsk Kjernekraft, blant dem som har vist interesse for å etablere en ny generasjon atomkraftverk i Haldenregionen. Ordføreren er positiv, men hittil har lite konkret skjedd.

Kan ikke læres på skolebenken – At private aktører viser interesse for å satse på kjernekraft, er uansett interessant – særlig med tanke på mulighetene for nye arbeidsplasser i en bransje som Halden har gode tradisjoner for og mye kompetanse på. Det skjer nok ikke i vår tid, så realistiske må vi være. For våre barn og barnebarn kan dette kanskje likevel bli aktuelt, mener Atle Hammeren.

De totale kostnadene ved å avvikle reaktoren i Halden (avbildet) og på Kjeller kan ifølge beregninger løpe opp mot nærmere 60 milliarder kroner. Foto: Jan Johansen / IFE

Sykefravær og turnover ligger så lavt at de fleste misunner oss.

Parat-veteran Ole Andreas Brække

Kong Olav og Gunnar Randers – den første direktøren for IFE – innvier Halden-reaktoren i 1958. Foto: NND

Ole Andreas Brække tilføyer:

– De arbeidsoppgavene som mange av oss utfører, forutsetter kunnskaper og erfaring du ikke kan få på skolebenken. Dette er nødvendige for å oppfylle de konsesjonskravene myndighetene stiller. Derfor har vi opplevd å sitte med ganske gode kort på handa når det skal forhandles om lønns- og arbeidsvilkår.

Hvis det i tillegg kommer ny kjernekraftvirksomhet til området her, tror ikke Brække det vil gjøre utgangspunktet dårligere.

Flere vil ha praksisplass

Assisterende direktør og HR-direktør Ann-Cathrin

Becken gir langt på vei sin ærede motpart rett. I likhet med relevante ingeniører, realister og

IT-folk, vokser ikke fagarbeidere med kompetanse på kjernekraft på trær. Og skulle nye aktører komme på banen, er hun forberedt på økt konkurranse om arbeidskraften.

Samtidig registrerer hun et klimaskifte når det gjelder interessen for å arbeide med det hun kaller nukleær teknologi blant grupper som tidligere var mer interessert i vindkraft og batteriteknologi.

– Pågangen har vanligvis vært beskjeden når vi i rekrutteringsøyemed har lyst ut praksisplasser for studenter på sommerstid. Men nå har det skjedd noe, forteller hun.

Denne sommeren kom det inn over 90 søknader til tre plasser – mange med relevante fag på cv-en. Dermed doblet NND antallet praksisplasser.

– Det lover godt med tanke på rekruttering framover, påpeker hun.

Nesten knirkefri overgang

Det nikkes fra de to tillitsvalgte. Tonen mellom dem og HR-sjefen er jovial. Fra begge sider av bordet blir det gitt uttrykk for høy tillit og godt samarbeidsklima mellom partene. Like fullt var det en viss spenning knyttet til den store omstillingen som skulle skje tidligere i år.

For hvordan ville det gå når anslagsvis 100 ansatte ved en frittstående forskningsstiftelse skulle innlemmes i et forvaltningsorgan og bli statsansatte fra 1. april?

Ved Halden-reaktoren merker man økende interesse for å jobbe med det som fagfolk gjerne kaller nukleær teknologi.

Foto: Jan Johansen

Bakgrunnen var at Stortinget allerede i 2018 vedtok å opprette et eget forvaltningsorgan, for enkelthets skyld kalt Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND). Det skal stå for avviklingen av reaktorene, både i Halden og på Kjeller – og for å håndtere avfallet nær sagt i all evighet. En stor del av staben ved de to reaktorene skal innlemmes der. Forskerne ved begge anlegg skal derimot fortsette å være ansatt i IFE.

Halden var først ute, endelig dato for Kjeller er ennå ikke bestemt.

– Omstillingen har vært mindre kronglete enn vi fryktet. Faktisk var det vår gamle arbeidsgiver som tråkket feil da ordningen med tidskonti skulle gjøres opp. Men det løste seg til slutt. Samtidig har vi etter et lite mellomspill fått beholde våre pensjonsordninger i Statens pensjonskasse, og vår gamle skiftordning, forteller Atle Hammeren.

Mer stivbeint

Der de to tillitsvalgt-veteranene kanskje merker den største forskjellen, er at deres statlige arbeidsgiver må følge en langt mer formell, kall det gjerne stivbeint, prosedyre i ansettelsessaker.

– Her skal alt kunne dokumenteres, og formelle krav til utdannelse, ansiennitet og så videre må oppfylles, påpeker Ole Andreas Brække. – Hos IFE var vi mye friere stilt. Ville man rekruttere en bestemt person, og vedkommende sa ja, ble han eller hun ansatt – slik var det. Men det går ikke lenger.

Samtidig er virksomheten pålagt å følge offentlighetsloven. Det betyr at hver e-post eller SMS som går ut eller inn av den ansattes jobb-pc –eller mobil i prinsippet er tilgjengelig for alle som ønsker innsyn. Gjøres det unntak, må det kunne begrunnes med utgangspunkt i en lovhjemmel.

Klima for kritikk

– Dette er en ny situasjon, som vi har vært opptatt av å informere våre ansatte om, forteller kommunikasjonsdiretør i NND, Martin Andreasson. Han er også opptatt av det skal være et klima for å si klart fra, uansett nivå i den nye organisasjonen, hvis en medarbeider oppdager feil eller mangler. – Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. På den måten vil vi kunne unngå kritikk mot oss selv.

– Men da risikerer man samtidig å legge lokk på tilbakemeldinger og åpenhet fra våre medarbeidere, noe vi er avhengige av å forbedre oss på kontinuerlig, understreker han.

Krevende skandaler

Nå skal du ikke google lenge for å oppdage at det å lede virksomheten ved Halden-reaktoren ikke er en jobb for den som skyr offentlig kritikk – også fra sine egne. Da det nevnte forskerjukset kom for en dag, ble det full mediestorm fra alle kanter.

En gruppe ansatte gikk sågar ut i Halden Arbeiderblad med sin bekymring for hvilke konsekvenser jukset kunne få for dem som jobbet på reaktoren. Var de blitt ført bak lyset – også med hensyn til sikkerhet og strålefare?

Etter forsikringer fra ledelsen om at uvesenet skulle ryddes opp i, og at det ikke medførte noen økt risiko for de ansatte, falt gemyttene til ro. Politianmeldelsen som ble levert inn fra kontrollorganet DSA (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet), ble henlagt. Men så braket det løs igjen så sent som i februar i år:

– Situasjonen er alvorlig – Situasjonen ved atomanlegget er alvorlig, lød en overskrift fra nettsidene til NRK Østfold. Kilde: fungerende avdelingsdirektør Ingeborg MorkKnutsen – i selvsamme DSA. Og hun sa mer:

– Det man frykter, er at lageret skal bryte sammen, og at det kan føre til utslipp av radioaktivitet inne i fjellet.

Dette ble bestemt avvist av den øverste ledelsen for Halden-reaktoren. Like fullt kom Strålevernet opp med en liste på ni avvik, som det ifølge kommunikasjonsdirektøren er blitt jobbet systematisk med å rette opp i.

Mer engstelig for utslipp enn for egen helse – Hvordan reagerer dere som tillitsvalgte på disse hendelsene? Er dere engstelige for egen og medlemmenes helse?

– De årene jeg har arbeidet her, har vi aldri vært direkte engstelige for akkurat det, sier Atle Hammeren. Han kjenner ikke til at det er blitt rapportert noen tilfeller av ansatte som er blitt utsatt for stråling i nærheten av de offisielle faregrensene.

Kollega Ole Andreas Brække tilføyer: – Sykefraværet og turnover ved virksomheten taler sitt tydelige språk. Det ligger så lavt at de fleste misunner oss.

– Hva er du mest engstelig for?

– Utslipp med for høyt radioaktivt innhold til det ytre miljøet. Det har aldri hendt, og vi har klare rutiner for hvordan et eventuelt uhell skal håndteres. Men skulle flere uforutsette ting skje samtidig, og vi ikke klarer å håndtere dem, er dette «worst case».

Det er viktig at medarbeiderne opplever et klima for å si klart ifra om kritikkverdige forhold, sier kommunikasjonsdirektør i NND, Martin Andreasson. Foto: Veronica van Groningen / NND

Ved en virksomhet som steller med kjernekraft, kan det være lett for oss i ledelsen å benytte de strenge sikkerhetskravene til å legge munnkurv på de ansatte. Martin Andreasson, kommunikasjonsdirektør i NND

Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: Parat/NML

Mat- og meierifolk til Parat

Den 1. september ble Norske mat- og meierifolks landsforening (NML) en underorganisasjon i Parat. NML er den nest største fagforeningen i meieriindustrien.

Daglig leder i NML, Ottar Olden, sier til Parat24 at det blir fint å komme inn i et større fagmiljø – Det blir bra for NML, medlemmene, de tillitsvalgte og de ansatte å ta del i en større organisasjon, sier Olden. Sammen med Margrethe Rosnes er Ottar Olden nå ansatt i Parat med kontorplass i Lakkegata.

50 000 har tatt Klimatesten

Klimatesten, der folk kan sjekke sitt personlige klimafotavtrykk, er et samarbeid mellom Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Nå har hele 50 000 nordmenn tatt Klimatesten.

Testen er en del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land. Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger og hvordan vi bor.

– De fleste av oss har et ønske om å leve mer bærekraftig. Klimatesten kan være et godt utgangspunkt for å se hvor nettopp du bør starte, sier Helene Husebø, kommunikasjonsrådgiver i Parat.

Ny leder i Parat forsvar

Eivind Olsen er valgt som ny leder i Parat forsvar. Han overtar etter Johan Hovde som har vært leder de siste ti årene, og som nå går tilbake i jobb i forsvaret. Olsen sier at det er en stor ære å få tilliten fra landsmøtet til å lede Parat forsvar de neste tre årene. Han sier at organisasjonen skal bli bedre på informasjon og vil jobbe med å ta i bruk nye systemer innenfor lønnsarbeidet.

Daniel Bøhn Rayner ansatt som politisk rådgiver

Daniel er en del av generalsekretærens stab og skal jobbe som rådgiver for politisk ledelse. Han kommer fra jobb som politisk rådgiver og myndighetskontakt i SOSbarnebyer Norge, og har tidligere jobbet i Rogaland Arbeiderparti og Kreftforeningen. Han har erfaring innen politikk, organisasjonsarbeid, frivillighet og kommunikasjon.

Assisterende avdelingsledere ansatt i forhandlings- og juridisk avdeling

Katrine Andersen Roald og Maren Merli er fra 1. juli ansatt som assisterende avdelingsledere i henholdsvis forhandlings- og arbeidslivsavdelingen og juridisk avdeling.

De fortsetter med sine vanlige hovedoppgaver, men vil i tillegg assistere sine avdelingsledere. Begge vil få et særlig ansvar for kompetanseutvikling, og for koordinering med utviklings- og kommunikasjonsavdelingen når det gjelder tillitsvalgtopplæring samt kurs og foredrag.

Katrine Andersen Roald t.v. og Maren Merli t.h. Foto: Vetle Daler / Helene Husebø

Daniel Bøhn Rayner. Foto: Parat

Leder i Parat forsvar, Eivind Olsen. Foto: Vetle Daler

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no

Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no

John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com

Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com

Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no

Varamedlemmer:

1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen

RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com

Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

Varamedlemmer:

1. Pall Ragnar Olafsson

2. Vigdis Rønningen

3. Christiane Bogott

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com

Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com

Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no

Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no

Varamedlemmer:

1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO

3. Anders Fredheim, OUS

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no

Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no

Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

Varamedlemmer:

1. Linda Emdal

2. Gro Anette Kvamme

3. Christoffer Werner

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com

Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no

Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)

Varamedlemmer:

1. Monica Karlsen

2. John Sverre Fæste Dahl

3. Monica Røynestad

Stein-Inge

Abelvik Forhandler

Jan Fredrik Hokholt

Forhandler/jurist

Bjørn Are Sæther

Rådgiver

Når

bør

jeg gå av med pensjon?

Jeg jobber i en statlig virksomhet og lurer på hva jeg vil få utbetalt i prosent av min årslønn når jeg ønsker å gå av med pensjon. Jeg er klar over at reglene kan endres før jeg går av med pensjon, men ønsker kun et anslag.

Jeg er født 13. april 1975. Jeg har hørt og lest i forskjellige medier at det har skjedd en del endringer med pensjon for dem som er født i 1963 og senere. Når bør jeg gå av med pensjon?

Jan

Svar: Først vil jeg informere om at det er store forskjeller i utbetaling av pensjon (både i kroner og prosent) hvis du står noen år lenger i jobb.

For ditt årskull så vil du få cirka 48 prosent av din årslønn i pensjon dersom du velger å gå av på 62 års alderspensjon. Dersom du har god helse og kan stå i jobb til 67 år, så vil din utbetaling øke til cirka 65 prosent av din årslønn. Og dersom du klarer å stå i jobb til du blir 70 år, så vil du få utbetalt cirka 83 prosent av din årslønn i pensjon.

I 2024 var gjennomsnittlig avgangsalder 66,4 år. Dette er en økning med 0,3 år fra 2023.

Det er en del år til du kan gå av med pensjon, så din pensjonsutbetaling i kroner og prosent kan endre seg, men mitt råd er at du planlegger godt (eventuelt sparer i fond eller IPS) og/eller klarer å bli gjeldsfri til den dagen du skal gå av med pensjon.

Som du ser ovenfor, vil du få mer utbetalt jo lenger du står i jobb etter fylte 62 år. Mitt råd er at du lager en plan for når du ønsker – og har råd til – å gå av med pensjon. Har du god helse vil du ofte arbeide lenger, og har du dårligere helse vil du gjerne slutte i arbeid tidligere. Personlig tenker jeg at du bør vurdere å jobbe mot 67 år eller lenger, for å oppnå en ganske bra utbetaling i prosent av din årslønn, men dette er ditt valg. Du finner mye god informasjon på nettsidene til spk.no.

Fagekspertene i SPK og vi i Parat kan kun gi deg veiledning, informasjon, anbefaling og råd, men det er du som må ta avgjørelsen om hva du vil gjøre.

Stein-Inge

Rett på AFP

Jeg begynner i en virksomhet som har landsdekkende tariffavtale og AFP for privat sektor. Har jeg som arbeidstaker automatisk rett til AFP da?

Beate

Svar: At din arbeidsgiver er omfattet av AFPordningen kan gi deg rett til AFP, men Fellesordningen for AFP er en kvalifiseringsordning, som betyr at du må oppfylle ordningens individuelle vilkår for å få rett til ytelsen på det tidspunktet du søker uttak fra. Det korte svaret er at selv om din arbeidsgiver er omfattet av en privat AFPordning, gir det deg ikke automatisk rett til AFP når du søker uttak.

Jan Fredrik

Syk under avspasering

Jeg jobber i en kommune, og avtalte med arbeidsgiveren min å ta ut en hel dag med avspasering for noen uker siden. Jeg kontaktet lederen min samme dag som jeg skulle avspasere, og informerte om at jeg var blitt syk. Jeg ser nå noen uker etter at jeg likevel har blitt registrert med denne avspaseringsdagen, selv om jeg ringte og sa jeg var syk. Er dette riktig? Burde jeg ikke få igjen avspaseringsdagen?

Gry

Svar: Retningslinjer for bruk av avspasering er ikke nærmere regulert i verken lov, forskrift eller i kommunenes hovedtariffavtale annet enn at det i arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) er gitt anledning til at «overtidstimer kan helt eller delvis tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt». Dette innebærer at bruk av avspasering bygger på avtale mellom deg og arbeidsgiver. Med mindre dere har avtalt helt konkret at du skal få denne dagen tilbake ved sykdom, så har du ikke krav på å få den erstattet. Om det ikke finnes retningslinjer på arbeidsplassen din vedrørende bruk av avspasering, anbefaler jeg at dere bruker litt tid på å utarbeide en slik. Det vil gjøre det lettere for begge parter å forholde seg til praktiseringen og sikre likebehandling.

Bjørn Are

Liker ikke styrelederen

Jeg har en leilighet i et eierseksjonssameie, men i vår ble det på årsmøtet valgt et nytt styre som jeg ikke kommer spesielt godt overens med. Spesielt liker jeg den nye styrelederen svært dårlig. Han er en pensjonist som ikke har annet å gjøre enn å gå rundt i området og passe på alt som skjer. Et par ganger har han vært innom leiligheten min fordi han mener at jeg har spilt for høy musikk og ropt når jeg har hatt venner på besøk. Men det har jeg ikke. Nå har jeg sluttet å betale min del av felleskostnadene for å straffe dette inkompetente styret. I går fikk jeg et brev fra styret med trussel om at leiligheten min kan bli solgt om jeg ikke betaler felleskostnadene. Hva bør jeg gjøre?

Eilif

Svar: Mitt klare råd er at du må betale din del av felleskostnadene hver måned selv om du ikke liker styret i sameiet ditt. Dersom du slutter å betale, kan faktisk styret kreve at du selger leiligheten din. Selger du ikke frivillig, kan styret få boligen din tvangssolgt. Jeg foreslår at du etterbetaler det utestående, og at du betaler det du skal ved forfall hver måned. Til neste år kan du møte opp på årsmøtet og komme med forslag om en annen sammensetning av styret. Du kan for eksempel komme med forslag om at du selv går inn i styret. Et flertall på årsmøtet kan gjøre utskiftninger dersom styret gjør en for dårlig jobb. Det er også mulig å skifte ut styrelederen. Jeg tror at dette er en mer farbar veg. Du bør nok også prøve å overholde eventuelle ordensregler som sier noe om når det skal være ro i sameiet.

Thore

Fått for mye lønn

Jeg har fått beskjed fra arbeidsgiver om at jeg har fått utbetalt for mye lønn, og at de vil trekke beløpet fra neste lønning. Kan de gjøre det?

Kim

Svar: Nei, arbeidsgiver kan ikke ensidig trekke penger fra lønnen din. Etter arbeidsmiljøloven § 14-15 må det foreligge en skriftlig avtale mellom deg og arbeidsgiver, dersom et slikt trekk skal kunne gjennomføres. Det er normalt ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver har inntatt dette i arbeids-

avtalen din. Det er heller ikke gitt at arbeidsgiver kan kreve tilbake hele beløpet som er utbetalt for mye. Slike saker kan være mer sammensatte enn man skulle tro.

Vårt råd er som følger: Får du en slik beskjed, ta kontakt med oss før du inngår en avtale med arbeidsgiver eller betaler tilbake. Da kan vi hjelpe deg med å vurdere saken.

Henrik

Permisjon og

arbeidsavklaringspenger

Jeg har vært syk lenge, og kan for tiden ikke jobbe etter et par operasjoner i kneet. Jeg har fått innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP), og arbeidsgiver vil nå at jeg skal søke permisjon fra jobb. Dette har jeg aldri hørt om før, ikke mannen min heller. Jeg vet jo ikke når jeg blir bra igjen. Hvordan løser jeg dette?

Eva

Svar: Når man er syk og går på sykepenger får man sykemelding fra lege, som dokumenterer fraværet overfor arbeidsgiver. Dette er ordningen så lenge man har krav på sykepenger.

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke hvordan dette skal løses etter at sykepenger fra NAV er ferdig, og arbeidsavklaringspenger blir aktuelt. Noen arbeidsgivere krever at man søker permisjon, sånn som i din situasjon. Dette er greit. Utfordringen ligger ofte i at man ikke vet hvor lenge man er syk.

Har man fått permisjon for en bestemt tidsperiode, har man jo ingen rett til å komme tilbake før tiden, selv om man skulle bli frisk. Arbeidsgiver ønsker gjerne en lang periode slik at de er helt sikre på at du er frisk når permisjonen er ferdig, mens du som arbeidstaker gjerne ønsker kortere intervaller og kanskje flere permisjoner etter hverandre, etter hvert som du vet mer om egen situasjon.

Her er det ingen fasit annet enn at avtalen ikke bør være urimelig. Det gjelder å ha god dialog med både lege, behandler og arbeidsgiver, og å treffe så godt som mulig. Ta gjerne kontakt med oss for nærmere råd.

Guro

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Thore Eithun Helland Advokat

Henrik Sæther Sørheim Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2025 er: «DET LØNNER SEG Å VÆRE SYNLIG»

Den heldige vinneren er: Solveig Alise Fjorden, fra Trondheim. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 31. oktober 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 3/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Trolle

6. Morbror

7. Statens kartverk

8. TV-kanal

10. Dreis

12. Tredje tone (omv.)

13. Jentenavn

15. Dikt

Loddrett

1. Hark

2. Damene

3. Blad for kvinner

4. Bibelnavn

5. Filmet romanfigur

9. 902

11. Bukt

14. Fase

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

15. SÅDDE

16. TAGG

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

H W B F O S O L I F N E T K C

R I E H D P E E R R N G D O Y

E E K K W O S N L L I Æ Ø N L

K N U T F Å G E E L U D D G T

I E B N D A G G N L N N G E A

N R N D T N G G F A L C F T G

E S E M Y L A L B R Y A R E G

I C W L S G E M I Y I E F R N

G H S V I Ø A H M G G S S N W

Y N B M Å S T U E N H U K E A

H I Q V I D T R E K K E N D E

N T U N G M Ø A A A L F T J E

N Z Z E B Q R Å D Y M O B E R

A E P V U K U Z N U P I F X L

T L H M K A F F E K N E K T A

1. ANFALLENE

2. BUKE

3. DOGGFRISK

4. DØDT

5. ENDA

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

6. FAGLIGHET

7. FILOSOF

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. FOLKEHELT

9. GAGNLIG

10. KAFFEKNEKT

11. KONGETERNE

NOEN SMÅ HINT

12. REGNEARK

13. SAMBAND

14. SLYNGEL

17. TANNHYGIENIKER

18. UNGMØ

19. VIDTREKKENDE

20. WIENERSCHNITZEL

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40  prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 31. OKTOBER 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 3/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2025 er Marte Eliassen, fra Bodø.

Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg

15. SÅDDE

16. TAGG

DLENINGRA

Fremtidens arbeidsdag –vårt felles ansvar

Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Digitalisering, kunstig intelligens, klimakrav og en aldrende befolkning stiller nye forventninger til både arbeidstakere og ledere. Mange kjenner på et høyt tempo og stadig sterkere krav – men vi i Parat vet også at Norge har en styrke som få andre land kan vise til: Den norske modellen.

Modellen bygger på tillit, dialog og medbestemmelse. Den har gjort oss mer hardføre gjennom kriser, som finanskrisen og pandemien. Den skaper høy arbeidsglede og god produktivitet. Likevel viser vår ferske rapport Den fremtidige arbeidsdag at vi ikke kan ta dette for gitt. Flere medlemmer opplever at toppledelsen har blitt mer autoritær og mindre samarbeidsvillig. Når ytringsrommet snevres inn, og beslutninger fattes uten at tillitsvalgte blir hørt, er vi på vei bort fra det som kjennetegner god norsk ledelse.

duelt ansvar; det må være en felles investering i arbeidslivets framtid.

«Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den.»

Alan Kay

Derfor må vi styrke partssamarbeidet og gi tillitsvalgte de verktøyene de trenger. Tre av ti opplever at de ikke har formelle møter med sin leder. Hver fjerde involveres ikke ved omorganiseringer. Dette er et varsel vi må ta på alvor. For bare når ansatte blir sett, involvert og hørt, kan vi lykkes med den store omstillingen vi står i.

Kompetanse blir en nøkkel. For å møte både teknologisk utvikling og grønn omstilling, må vi sikre at alle – også lavt utdannede og eldre arbeidstakere – får reell tilgang til etter- og videreutdanning. Kompetanse kan ikke være et indivi-

Vi må også være tydelige på hvilken ledelse vi ønsker. Fremtidens ledelse kan ikke være mer kontrollerende. Den må være motiverende, frigjørende og engasjerende. Den må gi trygghet i endring og vise at læring ikke bare er mulig – men ønsket. Neste generasjon arbeidstakere etterspør fleksibilitet, mening og utvikling. Det utfordrer oss som ledere og tillitsvalgte, men det gjør oss også bedre. For i møte med unge som spør «hvorfor», tvinges vi til å reflektere over hvilke ledere vi selv ønsker å være.

Parats budskap er klart: Vi må holde fast ved verdiene som har gitt oss et unikt arbeidsliv. Tillit, dialog og medbestemmelse skal ikke svekkes, men styrkes. Da kan vi sammen skape fremtidens arbeidsdag – til beste for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet.

Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn

Som medlem får du én ekstra røykvarsler

Husforsikring med boligalarm

{Hus Smart}

Hus Smart er en ny husforsikring med brann- og vannalarm, tilkoblet alarmstasjon. Du kan enkelt legge til innbruddsalarm, så du kan sove ekstra trygt og godt – også når du ikke er hjemme.

Som Parat-medlem får du 29 % rabatt på husforsikringen, og én ekstra røykvarsler hvis du ringer oss for å kjøpe Hus Smart.

Les mer på gjensidige.no/ys eller ring oss på 915 03 100

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,10 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån