Tannhelsesekretæren 2-2024

Tannhelsesekretæren

2

2024

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

Kvalifiserte tannhelse­ sekretærer kan sette bedøvelse Tannhelsesekretærenes Forbund har lenge jobbet for at tannhelsesekretærer skal kunne bistå med anestesi i tannlegeklinikkene.

Side 10

SKOR SEG PÅ VAG ARBEIDSMILJØLOV

Ønske om mer kunnskap om long covid

Må jobbe globalt for å lykkes lokalt

Side 14

Side 16

Side 32

LEDER | Anne-Gro Årmo

Fot d. o: Try gve Bergslan

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Vårens vakreste eventyr Denne beskrivelsen kan ha mange forskjellige meninger og innhold, avhengig av hvem du spør. Men for oss som forhandler lønn og andre viktige ordninger og goder for arbeidstakerne, er det ingen tvil om hva som ligger i uttrykket; nemlig tariffoppgjørene.

Å

rets oppgjør er et hovedoppgjør. Da kan vi forhandle på kroner og øre, og også på all tekst i tariffavtalene.

Vi forbereder oss godt og har krav og argumentasjon klar til de viktige forhandlings­ dagene. Som vanlig ble det krevende forhandlin­ ger. Arbeidsgiversiden vil gjerne «krisemaksimere» litt, mens arbeidstakersiden kjenner ganske godt det økonomiske bildet og vil ha sin rettmessige del av verdiskapingen de bidrar så sterkt til.

Enighet er oppnådd på de store tariffområdene i offentlig sektor, og privat tannhelsesektor står for tur. ThsFs medlemmer skal ikke være i tvil; vi jobber hardt for våre medlemmers lønnsutvikling.

ThsFs anestesikurs Denne gangen må jeg peke på en av sakene du kan lese om i dette bladet, nemlig svaret fra Helsedirektoratet vedrørende ThsFs anestesikurs for tannhelsesekretærer.

En gang for alle kan vi fastslå at tannhelsesekre­ tærene, på delegasjon fra tannlege, kan sette anestesi. Og for at vi skal være trygge på at k­ ravet til faglig forsvarlighet ifølge helsepersonelloven skal være oppfylt, er ThsFs solide anestesikurs­ tilbud den viktigste delen av dette. I tillegg kom­ mer selvfølgelig det at mengdetrening er viktig, men også tannlegene var uten mengdetrening da de lærte å sette anestesi under studiet.

Til sist Har du, kollegaen din og klinikken eller skolen og tannhelse­sekretærelever forslag til temaer, hen­ delser og intervjuobjekter, eller et klasserom eller en klinikk vi kan avlegge et besøk? Ikke nøl med å ta kontakt med oss på thsf@parat.com.

Vi vil vite hva som rører seg «der ute», slik at vi kan presentere hele landets tannhelsetjeneste.

God sommer!

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

2 |

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 2 2024

Innhold Forbundsleder har ordet

2

Småstoff

6

Tannhelsesekretærer og anestesi

10

Forbundet ønsker at tannhelsesekretærer skal bistå med anestesi.

Egne sko på klinikken

14

Arbeidsgiver krever egne sko på klinikk, men tilbyr ikke å dekke utgiften.

Long covid

16

Pandemietterslep og long covid byr på utfordringer for tannhelsesektoren.

20

Internasjonalt arbeid

23

Tesla-streiken i Sverige

24

Parat UNG

27

Sikkerhet og samarbeid

28

Parats arbeid internasjonalt

32

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats nestleder

42

GRØNT LYS FOR ANESTESI Tannhelsesekretærenes Forbund har lenge jobbet for at tannhelsesekretærer skal kunne bistå med anestesi i tannlegeklinikkene. Nå har de fått grønt lys fra Helsedirektoratet.

side 10 Foto: Trygve Bergsland

Aktive Parat

Arbeidsgivere krever at ansatte har egne sko til bruk kun i klinikk – uten å tilby seg å dekke utgiften. side 14

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 10.06.2024 Materiellfrist neste nummer: 30.08.2024

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

Redaksjonsleder: Helene Husebø Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com www.thsf.no Leder: Anne-Gro Årmo www.parat.com Mobil: 913 34 230 Besøksadresse: Lakkegata 23 Epost: anne-gro.aarmo@parat.com Telefon: 482 10 100 Forsidefoto: Getty Images Epost: thsf@parat.com Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er ISSN: 1504-5714 kreditert er levert av Getty Images.

ISSN: 1890-9116 (online)

Layout: Storybold www.storybold.no

S

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

Leder av Tannhelsesekretærenes Forbund, ­Anne-Gro Årmo, sier at konsekvensene av korona­­ pandemien fortsatt preger jobbhverdagen til mange i tannhelsetjenesten. side 16

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 2 2024 | 3

Hvordan forklare goMatic så enkelt at du leser denne teksten, men så grundig at du blir overbevist om kvaliteten?

Det hele begynte i 2017, da Proteket bestemte seg for å skape fremtidens tannteknikk. Vi ville avlaste våre dyktige tannteknikere, så de kunne bruke fagkompetansen sin på utfordrende kasus.

Vi ville lage en automatisert løsning for tannleger som bruker 3Shape intraoral skanner uten at det skulle gå på bekostning av kvalitet. Løsningen ble goMatic - en heldigital løsning for fast protetikk, som reduserer antall feilkilder fra skann til ferdig levert tannerstatning, med stor presisjon.

Alle bestillinger leveres innen syv dager – 365 dager i året

Vi kaller det rett og slett Automagi.

gomatic.no

goMatic er agent for Shimmer Computerized Dental Technology

NYHETER | Parat24

Færre søkere til helse- og oppvekstfag Nedgangen i søkertallene til helsefagene på videregående skole er liten der­ som man ser endringen fra 2023 til 2024. Men siden 2020 har søkertallene til helse- og oppvekstfag falt med 3500 elever, en nedgang på 15 prosent.

I samme periode har andelen gutter som søker helse -og oppvekstfagene, falt fra 18,7 prosent i 2020 til 14,1 prosent i 2024.

For helsesektoren er utviklingen særlig alvorlig. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge kan mangle mellom 18 000 og 38 000 helsearbeidere med fagbrev i 2035. @NTB

Sammen mot godterireklame I en felles kronikk manes det om streng­ ere regler når det gjelder reklame for usunn mat og drikke, rettet mot barn.

Det er Tove Gundersen i Rådet for psy­ kisk helse, Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen, Britt Inger Skaanes i Diabetes­ forbundet, Mari Larsen i LHL og Mina Gerhardsen fra Nasjonal­ foreningen for folkehelsen, som har gått sammen om meningsytringen på TV2.

– Reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn skader helsen til ungene våre. Nå må vi få på plass det vedtatte forbudet mot slik reklame, for å beskytte barns helse bedre, skriver de blant annet – og peker blant annet på at på TikTok er 80 prosent av norske niåringer på plass. @ TV2

Vil legge ned tanntekniker­ utdanningen Landets eneste tannteknikerutdanning ved Oslo Met står i fare for å bli nedlagt. Tannhelsesekretærene og andre profesjoner innen tannhelse har uttrykt sin bekymring til Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og til rektor ved Oslo Met. ThsF peker spesielt på utfordringer knyttet til avhengighet av import og beredskapsmessige hensyn. @parat24 Foto: Mina K. Abrahamsen / OsloMet

Nr. 2 2024 | 5

NYHETER | Parat24

Foto: Arend Veenhuizen / Wikimedia Commons

Pilotprosjektet «Kommunal tannpleier» er i gang

329 000 nordmenn har ikke råd til tannlegen Ifølge en fersk levekårsundersøkelse fra SSB oppgir 329 000 men­ nesker at de ikke har råd til å gå til tannlegen. Det har vært en økning i antallet siden 2011, da det var 166 000 som ikke hadde råd til tann­ legebesøk.

– Vi ser en økning i karies og syreskader i befolkningen, særlig blant dem med lav utdanning og lav inntekt, sier Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening.

For noen kan det være svært uheldig at de utsetter tannlegebesøket.

– Jeg har hatt pasienter som har utsatt å komme til undersøkelse i måneder på grunn av økonomi, hvor det som skulle undersøkes har vært kreft, sier Olsen-Bergem. Prisen på tannlegetjenester har økt min­ dre enn den gjennomsnittlige prisstigningen, ifølge Tannlegeforeningen, og er ikke dyrere enn legetjenester. @NTB

Infeksjon kan skjule seg i rotfylte tenner Det kan være vanskelig å oppdage infeksjon i rotfylte tenner. En av årsak­ ene er at mange tannleger ikke har gode nok oppfølgingsrutiner etter rotfyllinger. Det viser en doktorgradsavhandling utført av tannlege og endodontispesialist Kristin Jordal. «Nesten halvparten av pasienters rot­ fylte tenner har en betennelse, men på grunn av manglende oppfølgings­ rutiner blir disse ofte oversett», heter det i artikkelen. Det pekes på at en annen grunn til at dette blir oversett, er at infeksjoner i rotfylte tenner er vanskelig å oppdage. Studien er gjennomført ved den offentlige tannhel­ setjenesten i Møre og Romsdal. @Institutt for klinisk odontologi.

6 |

Vestvågøy er én av tre kommuner i landet som er valgt ut til å være med i pilotprosjektet som foregår i Nordland i perioden 2023–2025. «Kommunal tannpleier» er finansiert av Helsedirektoratet.

– At dette forskningsprosjektet er i gang i Vestvågøy, er et stort løft for å sikre pasientens rettigheter og kvalitet i helse­ tjenestene, sier Linn With, kommunal tann­ pleier, til vestvagoy.kommune.no Målet er at de ansatte i helse- og mest­ ringstjenesten skal få kunnskap, rutiner og opplæring om oral helse – samt at lang­ tidssyke skal få tilbud om tannpleie, og vite at dette er en tilgjengelig tjeneste for dem.

De tre kommune i Nordland som deltar, er Meløy, Narvik og Vestvågøy. Senter for omsorgsforskning følger pilotprosjektet og skal levere en evalueringsrapport i 2025. @ vestvogoy.kommune.no

NYHETER | Parat24

Behandler forslag om å lovfeste rett til tannhelsetjenester for innsatte Stortinget behandler nå et nytt forslag om endringer i tannhelsetjenesten. Her vil regjeringen lovfeste retten til tannhelsetjenester for innsatte i norske fengsler.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen, sier at regjeringen vil styrke retten alle innsatte har til tannhelsehjelp.

– Vi ønsker å lovfeste retten til tannhelsehjelp for innsatte, fordi vi mener at myndighetene skal gi et helsetilbud som tar vare på grunnleggende behov for dem som er under frihetsberøvelse. @Nettavisen

Ser på sammenheng mellom periodontitt og generell helse En ny studie utført ved OD viser at pasienter med alvorlig periodontitt også har høyere forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes og KOLS. Periodontitt er en sykdom som rammer tennenes støttevev, og som er assosiert med andre typer sykdommer, melder Institutt for klinisk odontologi.

Ellen Rønning-Arnesen. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS

Ida Haukåen Stødle er tannlegespe­ sialist i periodonti og har nettopp fullført doktorgraden ved fakultetet.

– Siden periodontitt rammer mange, vil disse sammenhengene også kunne ha betydning for mange, og slik har vi et ansvar for å ta opp disse eventuelle assosiasjonene overfor pasientene våre. Vi bør infor­ mere pasientene og oppfordre dem til å snakke med fastlegen dersom de har alvorlig periodontitt i tillegg til andre helseutfordringer, sier hun. @Institutt for klinisk odontologi

Så lenge det foreligger en sterk anbefaling om at man bør kjøpe inn egne jobbsko, utløser dette et arbeidsgiveransvar.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

Les flere nyheter på parat24.com

Les mer på side 14

Nr. 2 2024 | 7

Effektiv tilkalling på klinikken Knappen trykkes på av behandler med hånden eller foten

”Søsteruret” varsler med lyd/vibrasjon og melding

Trykk på knappen og rett person får varsel Alle på klinikken kan dermed utføre sine ulike oppgaver mer effektivt med mindre stress og støy 1

Fyll inn skjemaet på dentalcall.no/test

2

Dere får forslag til system og tilbud

3

Test systemet i 3 uker uten kjøpsforpliktelser

200+

klinikker benytter DentalCall

Call Systems Norge AS Gauterødveien 6b, 3154 Tolvsrød Telefon: 90 04 60 40 E-post: hei@callsystems.no

CSN holder til i Tønsberg og har siden 2015 solgt og levert de beste produktene og tjenestene innen trådløs servicekommunikasjon.

Idéhuset Albretsen

Dere kan også sende e-post til hei@callsystems.no, eller ringe 950 888 73.

NYHETER | Parat24

Sentralstyret i ThsF har sittet halve landsmøteperioden For et og et halvt år siden ble Anne Gro-Årmo gjenvalgt som leder av sen­ tralstyret for perioden 2023–2025. Med seg inn i ledertrioen fikk hun Laila Aas (nestleder) og Wenche Husby (sekretær).

Tannhelsesekretærenes Forbund fikk også ny visjon i forbindelse med ny periode. Den nye visjonen er «Tydelig, målrettet og til stede» – og skal speile hvordan organisasjonen ønsker å opptre framover.

– Vi har hatt god medlemsvekst og stor aktivitet direkte rettet mot vår yrkesgruppe. Mange private tannklinikker har fått tariffavtale, og nye tillits­ valgte har startet opp i sine viktige verv, sier Årmo til Parat.

Nytt grunnbeløp Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes med 5408 kroner fra 1. mai 2024.

Det nye grunnbeløpet er 124 028 kroner. @NTB

Selv om hodet så gjerne vil, henger ikke kroppen med.

Wenche Husby, sekretær i Tannhelsesekretærenes Forbund Les mer om long covid på side 16

Leder Anne-Gro Årmo og nestleder Laila Aas. Foto: Vetle Daler

Japanske tannleger med tannvekst-gjennombrudd Dr. Katsu Takahashi og hans team ved Kyoto University Hospital, kommer med nytt håp til tannløse. De har utviklet et vekst-medikament som nå er testet på mus og ildere, og som viste gode resultater. Fra september vil teamet begynne å teste medikamentet på mennesker, og studien involverer 30 menn i alderen 30–64 år, skriver den japanske avisen Mainichi.

Legemiddelet virker ved å deaktivere et protein som stopper veksten av tenner. Dette skal i sin tur trigge tannvekst og også styrke bein i eksisterende tenner. Hvis forsøkene lykkes, kan behandlingen være tilgjengelig for pasien­ ter som mangler noen tenner fra fødselen av, i 2030. @mainich Nr. 2 2024 | 9

KLINIKKARBEID | Anestesi

Kvalifiserte tannhelse­ sekretærer kan sette bedøvelse Tannhelsesekretærenes Forbund har lenge jobbet for at tannhelsesekretærer skal kunne bistå med anestesi i tannlegeklinikkene, som et ledd i bruk av medhjelper i tannklinikken.

Derfor har ThsF tidligere arrangert anestesi­ kurs for tannlegesekretærer, som et kompetansehevende tiltak. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

10 |

ThsF arrangerer anestesikurs for tannhelsesekretærer og har nå fått medhold fra Helsedirektoratet i at tannhelsesekretærer kan sette bedøvelse.

Nr. 2 2024 | 11

KLINIKKARBEID | Anestesi

Jeg er glad for at Helsedirektoratet i svaret til ThsF gir oss fullt medhold.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

T

hsF har i flere runder arrangert anes­ tesikurs for å sikre kompetanse og forsvarlighet blant tannhelsesekretæ­ rer som ønsker å bidra med anestesi i tannklinikken.

At tannhelsesekretærer skal kunne bistå med å sette bedøvelse på pasienter, har lenge vært et tema som har skapt diskusjon i fagmiljøet mellom tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger.

Leder i ThsF, Anne-Gro Årmo, mener debatten om hvem som skal «få lov» til å bistå med anes­ tesi, er en avsporing i en tid der oppmerksomhe­ ten hos sentrale helsemyndigheter har vært på å utnytte tilgjengelig helsepersonell best mulig. Hun mener det handler om kvalifikasjoner.

Ba om vurdering av forsvarlighet Postjournalen til Helsedirektoratet viser at Norsk Tannpleierforening tidligere har bedt Helse­ direktoratet om å vurdere hvorvidt det er «faglig forsvarlig» for tannhelsesekretærer å sette loka­ lanestesi på pasienter. Korrespondansen fant sted

Kvalifiserte tannhelse­ sekretærer kan nå sette bedøvelse.

12 |

etter at ThsF hadde gjennomført flere anestesi­ kurs for tannhelsesekretærer.

Svaret fra Helsedirektoratet til Norsk Tannpleier­ forening er todelt: «Helsedirektoratet har ikke vurdert innholdet i eventuelle kurs i lokalanestesi som gis eller har blitt gitt til tannhelsesekretærer. Helsedirektoratet mener likevel på generelt grunnlag at et kurs alene vanskelig vil kunne gi tannhelsesekretærer nødvendige kvalifikasjoner til å sette lokalanestesi på en faglig forsvarlig måte.»

Mener Norsk Tannpleierforening var på jakt etter et «nei» Anne-Gro Årmo sier at Norsk Tannpleierforening har brukt svaret fra Helsedirektoratet som bevis på at tannhelsesekretærer ikke kan sette lokal anestesi på pasienter.

– Det er vært mange som har ment mye om at ThsF har arrangert anestesikurs for tannhelse­ sekretærer. Norsk Tannpleierforening sendte Helsedirektoratet spørsmål om tannhelsesekre­

tærene kunne sette anestesi etter et kurs, uten å vite noe om kursets innhold og omfang, sier Årmo.

Det mener Årmo er å vektlegge kun deler av svaret fra direktoratet, og det uten å ha undersøkt innholdet i kurset.

– Svaret fra Helsedirektoratet sa at «et kurs alene vanskelig vil kunne gi tannhelsesekretærer nødvendige kvalifikasjoner til å sette lokalanestesi på en faglig forsvarlig måte», og kun denne setningen la de som var negative til kursingen vekt på, når de sa at tannhelsesekretærene «ikke har lov» å sette anestesi, sier ThsF-leder Årmo.

Ba om en ny vurdering – fikk grønt lys Det har ifølge Årmo aldri vært aktuelt å foreslå at ukvalifiserte tannhelsesekretærer skulle sette anestesi. Siden innholdet i kurset ThsF har arran­ gert flere ganger, ikke er hensyntatt i vurderin­ gen til Helsedirektoratet på forespørsel av Norsk Tannpleierforening, ba Årmo direktoratet om å vurdere saken igjen med info om kurset og forbe­ holdene om kvalifisert personell.

– Før årets anestesikurs ønsket ThsF en egen uttalelse fra Helsedirektoratet om at tannhelse­ sekretærer kan sette anestesi, basert på innhold og omfang i kurset, og at ThsF er helt klare på at det er tannlegen som må delegere oppgaven med å sette anestesi.

Tydelig svar I svaret fra Helsedirektoratet presiserer direkto­ ratet at de sist vurderte om tannhelsesekretærer som ikke har nødvendige kvalifikasjoner til å sette lokalanestesi, kan sette anestesi med selvstendig ansvar.

Svaret fra Helsedirektoratet til ThsF gir fullt medhold i at tannhelsesekretærer derimot kan sette anestesi når de har kvalifikasjoner til å gjøre dette. Årmo er svært fornøyd med at det ikke er noe i lovverket som tilsier at kvalifiserte tannhelse­ sekretærer ikke kan sette lokal anestesi, i samar­ beid med tannlege.

– Jeg er glad for at Helsedirektoratet i svaret til ThsF gir oss fullt medhold i at tannhelsesekretæ­ rer kan sette anestesi, når de har kvalifikasjoner,

som ThsFs anestesikurs gir dem, og de blir dele­ gert oppgaven fra tannlegen, sier Årmo.

Hva sier loven?

Ifølge helsepersonelloven § 5 kan helsepersonell, som for eksempel en tannlege, overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølging som gis. Medhjelpere skal være underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.

Det forutsettes at vedkommende som skal utføre oppgaven de får, har de nødvendige kva­ lifikasjonene til å utføre oppgaven forsvarlig, selv om vedkommende ikke har formelle kvalifikasjo­ ner. Der tannhelsesekretæren er medhjelper, har vedkommende fortsatt et selvstendig ansvar for å opptre faglig forsvarlig.

Det er altså både tannlegens og tannhelse­ sekretærens ansvar å sikre at tannhelsesekretærer er kvalifisert og får den korrekte oppfølgingen i sitasjoner der tannhelsesekretæren skal bistå med oppgaver som å sette lokal anestesi.

Anne-Gro Årmo er glad for fullt medhold fra Helsedirektoratet. Foto: Tellef Øgrim

Nr. 2 2024 | 13

ARBEIDSMILJØ | Sko

Skor seg på vag arbeidsmiljølov og anbefalinger Tannhelsesekretærenes Forbund setter spørsmålstegn ved at arbeidsgivere krever at ansatte har egne sko til bruk kun i klinikk – uten å tilby seg å dekke utgiften. – Det kan fort bli en stor utgiftspost for den enkelte, sier forbundsleder Anne-Gro Årmo. av: Veronica Karlsen

Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com

Anne-Gro Årmo, leder av Tannhelsesekretærens Forbund, oppfordrer medlemmene til stilett-protest.

Foto: Trygve Bergsland

Bedriftsfysioterapeut Sindi Oksman anbefaler alle å finne en passform og grad av demping som passer den enkelte når det gjelder arbeidssko.

14 |

N

år det gjelder annet klinikktøy, så har Årmo aldri hørt snakk om annet enn at arbeidsgivere dekker utgiftene.

Men når det gjelder skotøyet, så får pipa en annen lyd, og mange snor seg unna et ansvar de helt klart har, mener Årmo. Hun ser at dette gjelder for mange helsefagarbeidere, ikke bare for ansatte i tannhelsesektoren.

– Det virker som om det ikke er noen bevissthet om at dette er et arbeidsgiveransvar. For det er det, i det øyeblikket du pålegger den ansatte å ha egne sko, kun til bruk i klinikk.

På tannklinikkene er anbefalingen klar: Av hygi­ enehensyn bør skoene også være lukkede. At det skal være lukkede sko, handler også om at arbei­ det innebærer en risiko for at man kan få stikkska­ der dersom man skulle komme til å miste skarpe gjenstander, som anestesinåler og skalpeller.

Stille protest – i stilett Årmo vet det finnes enkelte klinikker som bidrar når de ansatte må investere i egnede jobbsko, men hun ser flest eksempler på det motsatte: At den enkelte selv må sørge for å sko seg riktig på jobb.

Ekspertenes skotips Alle vet at skikkelige sko koster.

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

– For å sette lys på dette misforholdet, vil jeg oppfordre medlemmene våre til å møte opp på jobb iført stiletthæler eller slippers. Gjør det i pro­ test, og gå sammen om å gjennomføre stuntet.

For kanskje er det ikke andre sko man egentlig har til rådighet – for dyre, gode sko har man ikke råd til å «øremerke» til kun jobb-bruk, sier forbunds­ leder Anne-Gro Årmo.

Utsatt for slitasje Helsearbeidere generelt er utsatt for å få slitasje­ skader da mye av dagen tilbringes gående eller stående på harde gulv. Dermed er mange ganske opptatt av kvaliteten på skoene de bruker på jobb.

Ofte må du litt opp i pris for å få den skoen som er best egnet, med god demping og solid hælkappe.

– Dermed blir det en stor utgiftspost, for dette er ikke fottøy du kan ta med deg hjem og bruke fritt i fritiden.

Arbeidsgivere skjuler seg, ifølge Årmo, bak at arbeidsmiljøloven og Faglige anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis er litt vage med hensyn til punktet om fottøy.

– Men så lenge det foreligger en sterk anbe­ faling om at man bør kjøpe inn egne jobbsko, en anbefaling man av hygienehensyn ikke kan mot­ sette seg, så utløser dette et arbeidsgiveransvar. Årmo har fanget opp at det også finnes andre meninger om temaet.

– Noen er redde for at arbeidsgiver, så fort de blir bedt om å dekke skotøyet, skal legge føringer og nærmest dele ut egne jobbsko. Man er redd for å ende opp med lite pene, billige løsninger. Vi har imidlertid tro på at den enkelte selv vet best hva som fungerer – og at det heller kan gis en støtte til denne utgiften. Her må arbeidsgiver være rimelig, det nytter ikke med en hundrelapp i året, alle vet at skikkelige sko koster, så skal det monne, må man bidra med mer enn som så.

Crocs, tresko, joggesko eller sandal? Hva er best dersom du står og går mye på harde gulv gjennom arbeidsdagen?

Bedriftsfysioterapeut Sindi Oksman ved Oslo universi­ tetssykehus vet mye om problemstillingen lange dager på harde gulv.

Hun sier det ikke finnes et fasitsvar når det gjelder sko til jobb-bruk, her må alle finne en passform og grad av demping som passer den enkelte. Men hun framholder at crocs, tresko og sandaler ikke er ideelt.

– Går man for joggesko, så har man ikke bare et stort utvalg å velge mellom, man vil også kunne tilpasse sko­ ene med snøringen, samt at man kan bytte innleggssåler dersom det er et behov. Mange joggesko har også god og støttende hælkappe, noe som er en fordel.

Viktig er det at skoen har god passform – slik at den ikke oppleves trang og ubehagelig, sier hun.

– Går man for kvalitet, så vil skoens passform holde lenger. Det er ikke en varig løsning å velge noe billig, og det spørs om det lønner seg i lengden. En sko av god kvalitet vil sannsynligvis kunne brukes mye lenger.

Unngå sko uten hælkappe, råder hun videre – og sier sko med snøring vil gi deg muligheten til å få skoens passform ideell.

– Åpne sko vil i mange tilfeller være et dårlig valg, sier Oksman – som minner om at det å bytte sko i løpet av arbeidsdagen kan være lurt.

Sindi Oksman sier det ikke er sjelden man ser slitasjeskader som setter seg i rygg, knær eller hofter. Sammen med andre løsninger kan en mer ideell sko gi gode resultater.

Foto: Anne A. Loftu

Nr. 2 2024 | 15

Wenche Husby prøver å glede seg over alt hun fortsatt klarer. Foto: privat

16 |

COVID-19 | Long covid

TANNHELSEHVERDAGEN ETTER COVID-19

Håper på mer kunnskap om long covid De sto i førstelinjen da covid-19-pandemien brøt ut. Med et ukjent virus i omløp skulle tannhelsetjenesten fortsatt ta imot akuttpasienter. Men mange pasienttimer måtte også utsettes, og nå er både etterslepet og long covid utfordringer for sektoren. av: Veronica Karlsen

L

eder av Tannhelsesekretærenes Forbund, Anne-Gro Årmo, sier at konsekvensene av koronapandemien fortsatt preger jobbhverdagen til mange i tannhelse­ tjenesten. Det foreligger ikke noen nøyaktig oversikt over hvor mange av medlemmene som nå sliter med long covid, men hun vet at mange er rammet.

– Samtidig er det flere sider av dette. I tillegg til at mange av de ansatte har senfølger, har det også kommet en ny pasientgruppe, nemlig alle som har fått snudd livet sitt opp ned på grunn av langvarige plager etter covid-19-sykdom. For oss i tannhelse­ tjenesten er det viktig med god informasjon slik at vi kan møte mennesker som sliter med dette på en god måte, sier Årmo.

Hun peker på at det har vært en økning i avbud til timeavtaler i årene etter koronapandemien.

Pasientgruppen som må se an dagsformen fra dag til dag, har økt. Og for mange med sterke symp­ tomer ender det ofte med flere avbestillinger av tannlegetimen.

– Dette er en pasientgruppe som trenger mye forståelse og ekstra omsorg. Den ene dagen kan

de våkne å føle seg ganske bra, og da framstår en tur til tannlegen som helt overkommelig. Men så kommer dagen for timen, og plutselig er formen en helt annen. Kanskje kommer man seg ikke opp av senga engang.

Ved siden av kunnskapsbasert informasjon om hvordan long covid arter seg, håper Årmo også på bevisstgjøring om hvordan man møter nettopp denne pasientgruppen.

Sykdommen har mange likhetstrekk med ME, og det finnes ingen kur eller behandling. Det er viktig å ha dette i bakhodet når man møter pasi­ entene.

Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com

Var ikke redd En som har sett covid-19-pandemien fra en tann­ helsesekretærs perspektiv – og fra et personlig ståsted – er tidligere nestleder, nå sekretær i Tannhelsesekretærenes forbund, Wenche Husby.

Hun møtte på jobb da pandemien var et faktum og landet stengte ned i mars 2020. I dag sliter hun med long covid og er 100 prosent sykmeldt.

– Jeg var egentlig aldri redd for å bli smittet på jobb, der hadde jeg godt smittevernutstyr tilgjen­ Nr. 2 2024 | 17

COVID-19 | Long covid

For oss i tannhelsetjenesten er det viktig med god informasjon slik at vi kan møte mennesker som sliter med dette på en god måte.

Anne-Gro Årmo, leder i Tannhelsesekretærenes Forbund

De mange treningsturene hun tidligere tok på sykkel, har hun måttet legge vekk.

Nå er Husby fornøyd om hun klarer en gåtur i skogen hver dag. Foto: privat

gelig, og vi har gode hygiene- og smittevernruti­ ner. Det var nok ikke her jeg ble smittet heller, selv om vi altså daglig jobbet tett på pasientene. Jeg følte meg trygg og ivaretatt på jobb, sier Husby.

Husby forteller at hun har hatt sykdommen i to runder. Hun ble ikke syk av viruset før etter at hun var vaksinert, og da viste kalenderen mars 2022.

Så testet hun positivt igjen i november 2023. Hun kan fortelle om to svært ulike sykdomsforløp.

Første gang var det en svært sterk hodepine og utmattelse som var de mest uttalte symptomene.

– Den satte inn rett etter begravelsen til bror­en min, og da var det lett å tenke at hodepinen handlet om psykisk påkjenning. Men da jeg også fikk litt småvondt i halsen, tok jeg en test – og den slo kraf­ tig ut. Det resulterte i 100 prosent sykemelding, og det tok et år før jeg var tilbake i full jobb. Etter sykdomsutbruddet i november 2023, har jeg daglig hatt feber som kommer og går, sier Husby.

Det skal ikke store anstrengelsen til før hun får sykdomsfølelse og utmattelse er et faktum.

– Selv om hodet så gjerne vil, henger ikke krop­ pen med. Jeg er også i overgangsalderen, med alt det innebærer av nattevåk, hjertebank, svettetok­ ter, hjernetåke og leddsmerter. Jeg tror det ene påvirker det andre, slik at alle symptomer forster­ kes. Støtte og hjelp fra ektemann, familie, venner og gode kolleger er gull verdt, forteller Husby.

Stor forandring Hverdagen er dermed plutselig en helt annen for den tidligere svært så aktive kvinnen. Da Parat24 møtte henne i januar 2020 – før viruset kom til landet – var hun på flyttefot. Som nestleder i Tannhelse­sekretærenes Forbund var hun 40 pro­ sent av tiden i Oslo, og 60 prosent av tiden på Skaun tannklinikk. Barnebarn og treninger var også inne i miksen, men Husby sto godt i livet og tenkte sjelden over at hun hadde mye å gjøre.

– Livet etter covid-19 er totalt forandret for meg. De mange treningsturene på sykkel er bare noe av det jeg har måttet legge vekk. Nå er jeg fornøyd dersom jeg klarer en gåtur hver dag, og for tiden tar jeg en tur på om lag 1,8 kilometer – i rolig tempo. Men jeg lever med store begrensnin­ ger, og jeg har også måttet kutte ned på samværet med barnebarn og venner. Alt må planlegges og porsjoneres ut, jeg må hvile både før og etter jeg skal noe. Det er så man ikke kjenner seg selv helt igjen, sier hun.

Takknemlig Samtidig vil ikke Husby framstå som et offer. Hun er takknemlig for at det forskes på tilstanden, hun

18 |

COVID-19 | Long covid Hjernetåke, nedsatt hukommelse og svimmelhet er blant symptomene på long covid.

prøver å glede seg over alt hun fortsatt klarer – og hun er glad for at hun ble henvist til senfølgeklinik­ ken på St. Olavs hospital i Trondheim.

– De følger meg opp og har kunnskap og forstå­ else. Så er det nok et stykke igjen før vi kan få noen helt konkrete svar, men jeg har sagt at dersom de trenger noen å forske på, er det bare å bruke meg.

Skal jeg gi noen råd til andre i samme situasjon, er det at det faktisk hjelper med noe fysisk aktivitet og mye hvile.

Til kolleger som møter mennesker med long covid, har hun følgende beskjed: – Mennesker med long covid som kommer til tannlegetimen, har sannsynligvis mobilisert alt de har for å klare å komme seg dit. Det er også viktig å ta innover seg at dette er en usynlig sykdom.

Mange jobber hardt for å ikke se syk ut, så ta godt imot dem – og vis forståelse – uansett om du tenker at vedkommende ser frisk ut.

17 millioner med long covid i Europa For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom, men noen får vedvarende plager utover den akutte fasen.

Plager som har vart i minst to måneder, og som går ut over funksjo­ nen i dagliglivet, kalles senfølger, «post-covid» eller «long covid».

Jeg lever med store begrensninger.

Verdens helseorganisasjon har kalkulert at 17 millioner mennesker i Europa fikk long covid i løpet av de to første årene med pandemien.

Wenche Husby sekretær i Tannhelsesekretærenes Forbund

Fortsatt er millioner av mennesker i verden preget av long covid.

Sykdomsbilde og symptomer kan variere fra person til person, og de kan også variere over tid hos én og samme pasient.

Vanlige symptomer er utmattelse/trøtthet, nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg, nedsatt hukommelse, endret smak- og/eller luktesans, tung pust, hoste, muskelsmerter, hodepine, svimmelhet, angst og depresjon samt mage- og tarmplager.

Mennesker i ulike aldre rammes.

Det forskes mye på long covid, blant annet er det et mål å finne ut hvem som er i risikosonen for å få senfølger etter covid-19.

Kilde: NHI.no

Nr. 2 2024 | 19

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

YS refser Høyre for utidig politisk innblanding i streiken Høyres innblanding i konflikten mellom staten, Unio og Akademikerne er skremmende, mener YS-leder Hans Erik Skjæggerud. YS og LO har godtatt statens tilbud. av: Peter Tàlos / NTB

R

eaksjonen kommer etter at Høyres Anna Molberg i mai gikk ut i NRK og kritiserte Arbeiderpartiet og regjeringen for å løpe LOs ærend i årets statsoppgjør.

Hun kaller enigheten om å gå tilbake til én tariffavtale i staten for et bestillingsverk fra LO som tvinger de fagorganiserte i Unio og Akademikerne til å akseptere en avtale som LO administrerer.

Skremmende – At Høyre kunne finne på å gjøre det, er litt skremmende, rett og slett. For det bidrar til å politisere tariffdannelsene i Norge, og det er noe politikerne har holdt seg langt unna, og med god grunn, sier Skjæggerud.

Moberg har siden gjentatt påstanden i FriFagbevegelse og lovet at en ny Høyreregjering ville gå tilbake til to avtaler i staten.

YS-leder Skjæggerud kaller avtalen som ble framforhandlet, og som LO og YS har godtatt, god og et bra kompromiss.

Han viser til man i kommunal sektor bare har én avtale med inndelinger som favner ulike grupper, men uavhengig av fagforeningsmedlemskap. I det private næringsliv er det aldri mer enn én tariffavtale for arbeidstakere som har samme oppgaver, funksjoner eller ansvar. YS-lederen sier at det ikke er noen gode grunner for at man i staten skal ha to avtaleverk.

20 |

Hans Erik Skjæggerud. Foto: Thomas Brun / NTB Kommunikasjon

Skjæggerud viser til at YS tidligere har fått støtte fra Høyre når YS har kritisert Ap-ledede regjeringer for å favorisere LO, men at han nå ikke forstår partiets politiske innblanding i streiken annet enn som et forsøk på å sette grupper opp mot hverandre.

– Kan vanskelig forstå at de skulle ønske det, så jeg må tro at deres innblanding i dette må basere seg på en politisk kortslutning. Jeg kan ikke tro noe annet, sier Skjæggerud til NTB.

Utidig innblanding Hans Erik Skjæggerud avviser overfor NTB at det er noen form for samrøre mellom LO og Arbeiderpartiet som ligger til grunn for enigheten der man går inn for én felles tariffavtale i staten.

– Det handler utelukkende om at det er det riktige å gjøre. Vi i YS er ikke noe gissel for LO og Ap i denne saken, sier Skjæggerud.

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Regjeringen styrker politiet Justisdepartementet varsler en massiv satsning mot gjengkriminalitet og bevilger nesten to milliarder kroner til politiet i revidert nasjonalbudsjett. av : Veronica Karlsen / NTB

– Vi har sett at i Sverige har politiet mistet kontrollen, der er vi ikke i Norge – og dit skal vi ikke komme. Du skal føle deg trygg enten du bor på Mortensrud eller i Vardø, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) blant annet da revidert nasjonalbudsjett ble presentert tirsdag 14. mai.

– Imøtekommer bekymringer For Kjetil Ravlo i Norges Politilederlag og Einar Kaldhol i Parat politiet er nyheten om en økt satsning på politiet gledelig.

Med tirsdagens framleggelse kommer også en mer detaljert oversikt over fordelingen.

Pengene skal blant annet gå til å styrke etterretning og bekjempe gjengkriminalitet og vold i nære relasjoner, framgår det av budsjettet.

F.v.: Einar Kaldhol, leder i Parat politiet, og Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag. Foto: Trygve Bergsland

– Det vi tar med oss, er at våre bekymringer knyttet til flere ulike utfordringer som for eksempel gjengkriminalitet, og vold i nære relasjoner, er hørt. Vi er i utgangspunktet veldig positive til at det

vi har kommunisert over tid, nå imøtekommes. Så skal vi se nærmere på detalj­ ene og understreker at det er viktig at de politiske føringene ikke blir for detaljerte, sier Kjetil Ravlo.

– Når det gjelder noe annet vi har etterlyst, nemlig et digitalt løft, så kan jeg ikke se noe som direkte handler om dette i budsjettet, men nå tar vi med oss det positive i første omgang, sier Einar Kaldhol.

Tunge ressurser Fra før var det varslet at politiet ville få 635 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til pensjonsutgifter, IT-drift og for å opprettholde bemanning. Milliarden kommer i tillegg, som tar totalen opp til 1,6 milliarder kroner.

Øker forsvarets operative evne En av de største satsningene i regjeringens budsjett går til Forsvaret, med sju milliarder kroner. Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, mener det er gledelig at det settes av en betydelig sum for å øke den operative evnen. av: Veronica Karlsen

For Johan Hovde, leder i Parat forsvar, ble tirsdag 14. mai en dag som bekreftet det som tidligere har vært varslet.

– Det tas fortsatt på alvor at det vi har i dag skal virke. Store deler går til ammunisjon, materiell, bolig og forlegninger. Dette er en helt nødvendige investering som vi har påpekt over flere år, sier han til Parat24.

– Det er også gledelig at det settes av en betydelig sum for å øke den operative evnen gjennom at driftsbudsjettene styrkes. Dette vil bidra til mer øving og trening.

Hovde framholder at også Heimevernet blir prioritert – slik at det kan anskaffes personlig bekledning og utrustning.

– Parat forsvar imøteser denne økonomiske satsningen. Vi skulle likevel sett noen helt konkrete satsninger knyttet til å beholde og rekruttere personell, sier Hovde avslutningsvis.

Johan Hovde, leder i Parat forsvar. Foto: Ned Alley

Nr. 2 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Historisk høyt sentralt tillegg for medieansatte Parat / Parat Media og Mediebedriftenes landsforening ble enige om endringene i presse- og medieoverenskomsten. Det endte med et historisk høyt sentralt tillegg. av: Vetle Daler

– Vi er fornøyde med å ha fått til et historisk høyt sentralt tillegg på totalt 21 700 kroner, og en solid økning av minstelønnssatsene på mer enn 30 000 kroner, sier Parats forhandlingsleder Katrine Roald.

I tillegg skal det nå gjennomføres lokale forhandlinger i virksomhetene. Resultatet samsvarer med resultatet i frontfaget på 5,2 prosent.

Det er også enighet om viktigheten av reelle muligheter til kompetansehevende tiltak, og plikten til å drøfte hjemmekontor ved innføring i og endringer av retningslinjene i virksomhetene er tatt inn i overenskomsten.

Katrine Roald (Parat, t.v.) og Therese Korsmo Mjaaland (Mediebedriftenes Landsforening) ved forhandlingsstart. Foto: Vetle Daler

Anleggsgigant konkurs – Parat-medlemmer mister jobben Flere Parat-medlemmer er rammet etter konkurs i Agder Gruppen, en av Norges største virksomheter innen anleggsbransjen. av: Marianne Baksjøberg / NTB

Konkursrammede Agder Gruppen driver med salg og utleie av blant annet maskiner til anleggsbransjen. Foto: Espen Bratlie / Samfoto

22 |

Totalt 103 ansatte mister jobben etter konkursen. Parat har flere medlemmer i Agder Gruppen og har i etterkant gitt bistand og støtte til medlemmene.

– Vi har jevnlig kontakt med tillitsvalgte, hjelper dem i en vond og uavklart situasjon og sørger for at de kan få bistand fra juristene våre og regionavdelingen vår i Agder. Vi har også invitert til medlemsmøter, sier rådgiver Marianne Hårtveit i Parat.

Agder Gruppen-konsernet er en av Norges største innen anleggsbransjen. Tidlig i mai ble datterselskapene Agder Anleggsenter og Agder Rental sammen med morselskapet begjært konkurs. Til sammen hadde de 2,5 milliarder kroner i gjeld. Det kan gjøre konkursen til en av Norges største.

PARAT | Internasjonale nyheter

Belgisk fagforening brøt Eurovision-sending i protest Fagforeningen i rikskringkasteren VRT i Belgia avbrøt en Eurovisionsending i mai for å demonstrere mot Israels deltakelse i konkurransen.

– Vi fordømmer Israels brudd på menneskerettighetene. Israel ødelegger også pressefriheten. Det er derfor vi pauser bildet et lite øyeblikk, sto det i en melding som kom opp på skjermen under VRTs Eurovisionsending. En talsperson fra VRT sier at kanalen var informert på forhånd om aksjonen, og at fagforeninger har rett til å handle. @NTB

Mener det er for få kvinner i det tyske militæret Tysklands forsvarskommissær sier det er for få kvinner i Tysklands forsvar.

Kun 13 prosent av det tyske forsvarets (Bundeswehr) ansatte er kvinner. Hvis man ekskluderer medisinsk personell, er det kun ti prosent kvinner. Det er også få kvinnelige generaler. – Vi kan ikke fortsette som før, sier forsvarskommissær Eva Högl. @NTB

Utenlandske arbeidstakere viktig for dansk økonomi Arbeidsledigheten øker i Sør-Afrika Den offisielle arbeidsledigheten i Sør-Afrika økte i første kvartal av 2024 og er nå på 32,9 prosent. 8,2 millioner sørafrikanere var ved inngangen til april registrert som arbeidsledige. Dette var 330 000 flere enn ved årsskiftet, viser tall fra landets statistiske sentralbyrå StatsSA. Blant unge sørafrikanere er ledigheten på hele 45,5 prosent. @NTB

EU styrker vernet for arbeidere på nettplattformer

Utenlandske arbeidstakere bidro i fjor til 11,6 prosent av Danmarks bruttonasjonalprodukt (BNP), viser en analyse utført av Dansk Erhverv. Ifølge den danske arbeidsgiverforeningen utgjorde utenlandske arbeidstakere 14 prosent av den fulltidsansatte arbeidsstokken i Danmark i fjor. Samlet sett bidro de med 510 milliarder kroner til Danmarks BNP. – Det viser at utenlandsk arbeidskraft er uunnværlig for dansk økonomi, sier Brian Mikkelsen, administrerende direktør i Dansk Erhverv. @NTB

EU-parlamentet gir tommel opp for bedre arbeidsforhold for folk som jobber på digitale plattformer. Ifølge direktivet skal arbeiderne på nettplattformer som Uber, Foodora og lignende i utgangspunktet regnes som lønns­mottakere. I alt dreier det seg om mer enn 28 millioner arbeidere på mer enn 500 digitale plattformer. Etter EU-kommisjonens beregninger kan minst 5,5 millioner av disse feilaktig ha blitt regnet som selvstendig næringsdrivende, noe som innebærer tap av arbeids- og sosiale rettigheter. @NTB Nr. 2 2024 | 23

STREIK | Tesla

Tesla-streiken i Sverige:

Kjemper mot verdens rikeste mann I disse dager har 130 bilmekanikere på sju av Teslas svenske servicesteder og verksteder streiket i mer enn et halvt år. De krever tariffavtale, noe Tesla ikke vil akseptere. Tolv andre forbund i Sverige har gått til sympatiaksjoner. De mener at hele den svenske modellen settes på spill. Men det ser ikke ut til at Tesla-eier og verdens rikeste mann, Elon Musk, bryr seg. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

M

usk er åpent fiendtlig til fagforeninger. I februar i fjor fikk 30 ansatte i USA sparken etter forsøk på fagorganisering. Streiken i Sverige er historisk. Det er første gang Tesla er møtt med konflikt av organiserte arbeidere.

Ingen løsning i sikte IF Metalls avtalesekretær Veli-Pekka Säikkälä, sier i et intervju med Dagens Nyheter at han ikke ser noen umiddelbar løsning på konflikten, men at det er samtaler mellom IF Metall og Teslas svenske ledelse. I samme artikkel forteller han om hvordan Tesla systematisk tar inn streikebrytere.

– De flyr inn folk fra sine verksteder i Europa som erstatter de streikende arbeiderne, sier Säikkälä.

Massive sympatiaksjoner Det har vært og er massive sympatiaksjoner for å støtte de streikende arbeiderne. I november start­ ­et Seko (Service- och kommunikasjonsfacket) en blokade som hindret utdeling og henting av brev, pakker, forsendelser fra Postnord og Citymail. På samme tid varsler malerne at de vil blokkere lakkeringsarbeider på Tesla-biler ved 53 verksteder.

Bygningsarbeiderne blokkerer alt service- og reparasjonsarbeid på Teslas verksteder.

Fagforbundet ST blokkerer posten og nye registreringskilt til Tesla. Dette førte blant annet til at Tesla ikke fikk tilgang til registreringsskilt – og at

24 |

de derfor ikke kunne levere biler direkte til kunder.

Da brøt Tesla-eier, Elon Musk tausheten. På sin egen plattform X kommenterte han nyheten om at Postnord ikke vil levere registreringskilt.

– This is insane, skriver Musk på X. Og Tesla saksøker den svenske stat. Tesla vant første runde i retten og fikk selv hente skilt, men denne avgjørelsen ble trukket tilbake.

Hva handler streiken om?

Streiken handler om retten til tariffavtale, eller kollektivavtale som de kaller det i Sverige.

Kollektivavtalen er grunnsteinen i den svenske og den nordiske arbeidsmarkedsmodellen. Det innebærer at fagforeningene og arbeidsgiverforening­ ene forhandler om spillereglene i arbeidslivet.

I Sverige er ni av ti arbeidere omfattet av kollektivavtale. Tariffavtalen har bestemmelser om lønns- og arbeidsbetingelser, og når det er inngått en tariffavtale, har partene fredsplikt, det vil si at en ikke kan streike eller gå til lockout mens avtalen gjelder.

Parats forhandlingssjef Turid Svendsen mener det er viktig for Tesla-arbeiderne å få på plass en tariffavtale.

– Tariffavtalen har bestemmelser om medbestemmelse, som gir arbeidstakerne rett til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Det gir dem en sterkere stemme og bedre beskyttelse på arbeidsplassen, sier Svendsen.

Forbundsleder i IF Metall, Marie Nilsson, forteller at de streiker for å gi medlem­ mene som jobber hos Tesla trygge vilkår. Foto: Magnus Kvandal/Getty

Parat støtter de streikende Parat har sendt støtteerklæring til de streikende arbeiderne. Parats nestleder Anneli Nyberg synes det er trist at den langvarige Tesla-streiken i Sverige enda ikke har fått en løsning, og at IF Metall ikke har fått tilbud om en tariffavtale.

– Det er kritikkverdig at et stort og suksessfullt bilselskap som Tesla nekter å forholde seg til spillereglene i det skandinaviske markedet, hvor de har tjent gode penger, og istedenfor stadig finner nye måter å omgå streiken på. De burde skjemmes og komme seg til forhandlingsbordet snarest!, tordner Nyberg.

I en kronikk publisert i Dagens Arbete skrive forbundsleder i IF Metall, Marie Nilsson, blant annet: «Vi må ikke glemme hva som er vårt mål, hvorfor vi streiker. Vi gjør det for at våre nedlemmer på Tesla skal ha trygge vilkår. Ikke bare i dag – men også i morgen.

Tesla vil ikke ha kollektivavtale av ideologiske grunner. De vil bestemme på arbeidsplassen alene, uten at de ansatte blander seg inn.»

Nilsson mener at dersom Tesla ikke inngår kollektivavtale, vil det skape en urettferdig konkurransefordel som i lengden rammer alle i bransjen. Det vil bli et press på lønns- og arbeidsvilkårene i bransjen. Sånn sett handler streiken ifølge Nilsson ikke bare om de Tesla-ansatte, men mange flere.

Forsetter å vokse Det kan synes som om det er Davids kamp mot Goliat. Verken streiken eller de massive sympati­ aksjonene se ut til å ha noen virkning på Tesla.

Mens de Tesla-ansatte streiker, har Tesla åpnet et eget verksted og et titall nye ladestasjoner.

Tesla økte bilsalget i Sverige med 120 prosent i 2023, og Tesla modell Y var den mest kjøpte bilen i Sverige. Det viser statistikk fra Car.info Sweden.

Teslas advokater har ifølge mestmotor.se funnet en måte å omgå «skiltblokaden» på. De signerer kjøpskontrakt eller leasingkontrakt med kjøper på forhånd, så kjøper selv kan bestille registreringsskilt og ta dem med når de henter bilen.

De flyr inn folk fra sine verksteder i Europa som erstatter de streikende arbeiderne.

Veli-Pekka Säikkälä, avtalesekretær i IF Metall

Ikke god nok virkning Tesla hevder at virksomheten flyter som vanlig.

Det er IF Metalls Veli-Pekka Säikkälä ikke enig i.

Men han innrømmer at streiken ikke har rammet nok, siden de fortsatt ikke har fått gjennomslag for kravet om tariffavtale.

Ifølge Säikkälä får de rapporter om at ventetiden på service hos Tesla er veldig lange. De får også rapporter om at folk slutter i Tesla, og at det er vanskelig for Tesla å ansette nye.

– Det skyldes til dels at det er mangel på serviceteknikere, men mange kjenner også på at de ikke vil jobbe for Tesla så lenge de ikke har tariffavtale, sier Säikkälä til Dagens Arbete.

Nr. 2 2024 | 25

STREIK | Tesla

IF Metall går rettens vei Den svenske medbestämmandelagen, MBL, gir fagforeninger rett til løpende informasjon selv om det ikke er inngått tariffavtale. Fagforeningen har krav på å få informasjon om spørsmål som omhandler personalpolitikk og virksomhetens økonomi og utvikling.

I mars i år inviterte IF Metall lederne i alle Teslas datterselskaper, TM Sweden, der fagforeningen har medlemmer, til MBL-møter. I Uppsala ville ikke bedriften gi noen informasjon i det hele tatt, sier Peter Lydel, ombudsmann på IF Metall i Uppland til Dagens Arbete. Nå vurderer de å gå rettens vei.

Andre steder har MBL-møtene gått bedre.

Ombudsmannen på IF Metall i Göteborg sier at de har hatt første møte med bedriften.

– Vi fikk svar på spørsmålene våre, og vi opplevde at det var et godt forhandlingsklima, sier han til Dagens Arbete.

Til tross for den pågående streiken åpnet Tesla sin nye ladestasjon i Töcksfors rett over den norske grensen den 24. april i år. Foto: Lill J. Fischer

Musk: – Stormen er forbi I et intervju med oljefondssjef Nicolai Tangen, som ble sendt på den Musk-eide kanalen X, sier Musk at stormen er forbi.

– Jeg tror vi er i god form i Sverige, svarte han da Tangen tok opp den pågående streiken.

Ifølge Nettavisen spurte Tangen så Musk om hans skepsis mot tarifforhandlinger. Svaret druknet i tekniske problemer.

Musk legger ikke skjul på at han ikke liker fagforeninger. Da Tesla-arbeidere ved selskapets fabrikk i California delte ut klistremerker og løpe-

IF Metalls medlemmer har streiket i mer enn et halvt år.

Foto: Magnus Kvandal/Getty

sedler om fagbevegelsen etter arbeidstid, ble de bedt om å fjerne seg og truet med oppsigelse.

Tesla har flere ganger brukt advokater til å slå ned på alle former for forsøk på fagorganisering: Til og med T-skjorter til støtte for fagforeningene er bannlyst.

Kan ikke tape For IF Metall er dette en kamp de ikke kan tape.

Det er en kamp for den svenske modellen.

– Dette er en prinsipiell kamp for både IF Metall og Tesla, da blir det vanskelig å finne en løsning hvor begge parter kan være fornøyde og ikke tape ansikt, sier Säikkälä.

For IF Metall er streiken ingen økonomisk belastning.

– Vi har penger så det holder. Til syvende og sist handler det om at de som er i streik holder motet oppe og fortsetter å streike, sier Säikkälä.

Han sier at noen av medlemmene har fått nye jobber og sluttet i Tesla.

– Men ingen streikende har gått tilbake og begynt å jobbe for Tesla, understreker han.

Tror på løsning Kommentator i Arbete, Martin Klepke, har tro på at konflikten løser seg. Men det vil ikke skje ved at Elon Musk og Tesla gir opp motstanden mot kollektivavtaler. Han tror derimot at Tesla vil overføre det operative arbeidet til en annen virksomhet som har tariffavtale.

– Det virker som om Tesla-eier Elon Musk heller vil la seg begrave på Mars enn å gi opp kampen mot arbeiderne, sier Martin Klepke.

For IF Metall spiller det ifølge Klepke ingen rolle.

De vil at medlemmene skal ha kollektivavtale. Om bedriften heter Tesla, eller om det er noen andre som tar hånd om virksomheten, spiller ingen rolle, mener Klepke.

26 |

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hva kan Parat UNG tilby unge medlemmer?

Parat UNG er ungdomssatsningen til Parat for medlemmer under 35 år. Vi er et talerør for deg som er ung i arbeidslivet, og jobber for at du skal få en enda bedre arbeidsdag. av: Håkon Strøm, styremedlem i Parat UNG

E

lever ved videregående skoler, lærlinger og studenter får gratis medlemskap, samtidig som de også får de samme fordelene Parat tilbyr sine medlemmer.

Parat UNG har et unikt fellesskap hvor det jevnlig blir avholdt samlinger for medlemmer. På samlinger blir nettverk dannet, vennskap knyttet, engasjement dyrket, og unge medlemmer får lære om hva det vil si å være fagorganisert og tillitsvalgt.

Nettverksbygging og vennskap Parat UNGs forrige arrangement var nettverksbygging i Drammen. Her fikk vi engasjerende foredrag om blant annet hva Parat jobber med og hva som står på agendaen i tiden framover, gode tips om personlig økonomi, hva Parats samarbeidsdpartner Gjensidige kan tilby, og en introduksjon til hvordan en kan håndtere konflikter på arbeidsplassen. Det faglige ble kombinert med en spennende politisk workshop og morsomme teambuilding-aktiviteter på Tufte Gård.

I tillegg til samlinger arrangerer regionene ulike UNG-aktiviteter. Blant annet stiller Parat UNG på Rosa sløyfe-løpene og dekker kostnaden for påmelding for unge medlemmer. Dersom du har en god idé til aktivitet, oppfordrer regionkontaktene og Parat UNG-styret deg til å ta kontakt på parat.ung@gmail.com. Sammen kan vi gjøre Parat UNG til en bedre plattform.

Rekruttering av nye medlemmer Unge arbeidstakere har et langt yrkesaktivt liv foran seg. Parat må derfor jobbe aktivt med verv­ ing av nye og unge medlemmer og gi dem tilstrekkelig informasjon om hva det innebærer å være ny i arbeidslivet. Videre må de får nødvendig informasjon om fordelene med å være fagorganiserte og medlem av Parat.

Det oppleves stadig at ferske arbeidstakere ikke vet hva de har krav på, det være seg arbeids­ kontrakt eller feriepenger. Selv med dyktige regionkontorer som kan hjelpe til med disse spørsmålene, så er det ikke alle som vet at terskelen for å få hjelp som Parat-medlem er lav. Hvem vet, kanskje er nettopp det ny vervede unge medlemmet din neste tillitsvalgt?

Håkon Strøm, styre­ medlem i Parat UNG. Foto: Privat

Nr. 2 2024 | 27

HMS | Samarbeid

Sikkerhet og samarbeid på Oslo lufthavn Når noe ikke fungerer som det skal på arbeidsplassen, er det viktig med gode tillitsvalgte og verneombud som kan ta fatt i problemet. Noen ganger oppstår det situasjoner hvor det er vanskelig å vurdere hvem som har ansvaret for å ta saken. Nå jobber Parat aktivt for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombudene. av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

R

ådgiver og fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge, leder satsningen på å nettopp heve kompetanse og klargjøre ansvarsfordeling når problemstillingen på en arbeidsplass havner i skjæringspunktet mellom tillitsvalgtarbeid og verneombudsoppgaver.

Han sier at en del av utfordringen oppstår når man blir usikker på hvem som skal følge opp problemer med sikkerhet og arbeidsmiljø.

– Parat har derfor etablert en HMS- faggruppe som jeg leder. Vi har sett behovet for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombud.

Som rådgiver for tillitsvalgte kan man ofte se at en sak kan være i grensesnittet mellom en tillitsvalgtoppgave og en verneombudsoppgave. Det er en sterk økning i HMS-relaterte henvendelser, og vi jobber nå aktivt med å formidle at vi tilbyr kurs og støtte for både tillitsvalgte og verneombud, sier Dræge.

Jobber med vekterne på Gardermoen Parats satsning og tilbud på HMS-rådgivning og våre verneombud omfatter alle våre sektorer og bransjer. I 2024 har Parats HMS-faggruppe et ekstra søkelys på vekterbransjen. I den anledning blir det jobbet tett med vekterne på Oslo lufthavn Gardermoen. Her har de blant annet hatt flere

28 |

Verneombud for Avarn på Oslo lufthavn Gardermoen, Gilbert Mehlum, er svært positiv til å styrke samarbeidet mellom verneombud og tillitsvalgte. Foto: Ulrik Øen Johnsen

Nr. 2 2024 | 29

HMS | Samarbeid

Det er vanskeligere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak.

Gilbert Mehlum verneombud

Fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge (med ryggen til), i samtale med de to verneombudene.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

30 |

møter for å diskutere områder hvor rutiner for verneombud, tillitsvalgte og ledelsen kan bli bedre.

I slutten av mai besøkte Paratbladet og Dræge to av verneombudene i Avarn for å følge opp arbeidet. En del av utfordringene for denne gruppen er blant annet kontinuerlig støy og stor utskiftning av ansatte gjennom året. Nå er verneombudene i Avarn glade for at det jobbes aktivt med utbed­ ringer.

Verneombud Gilbert Mehlum sier de er svært positive til å styrke verneombudets rolle, og få til tettere samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgte.

– Vi synes det er veldig bra at Parat jobber med oss for å bedre prosessene og kunnskapen om verneombudets og den tillitsvalgtes rolle. Vår arbeidshverdag er til tider preget av høyt stress og underbemanning. Da er det viktigste for oss at vi samtidig klarer å ivareta sikkerheten på flyplassen på en god måte, sier Mehlum.

Mye støy i sikkerhetskontrollen En av utfordringene i arbeidshverdagen for vektere i sikkerhetskontrollen på Gardermoen er støyen fra maskinene og kassene som konstant smeller mot hverandre idet de stables og flyttes. Ikke noe man tenker over de få minuttene man selv bruker når man går gjennom sikkerhetskontrollen, men en faktor som blir slitsom når man står i flere timer ved båndene.

– Dette er en av tingene vi har ønsket å utbedre.

Vi var blant annet i kontakt med Kastrup lufthavn

utenfor København, hvor de har noe mykere plast i kassene. Det ville gitt en betydelig støyreduksjon om vi gjorde en overgang til disse bagasjekassene, sier Mehlum.

Handler om medvirkning Ifølge Dræge er ofte en del av løsningen på utford­ ringer med arbeidsmiljø og sikkerhet at ansatte på best mulig måte involveres i prosesser for endring sammen med arbeidsgiver.

– Når man ikke får være med på prosesser hvor man for eksempel skal gå til innkjøp av nytt utstyr, eller legge om måten man arbeider på, kan det fort gi noen uventede resultater som er uheldig for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Med tillitsvalgtarbeidet og verneombudsarbeidet vi gjør, ønsker vi samtidig å øke graden av medvirkning for arbeidstakerne, sier Dræge.

En hektisk arbeidsdag Passasjerterminalen på Gardermoen er på 265 000 kvadratmeter. Da sier det seg selv at avstand­ene blir store. I tillegg skal mange ofte ut og reise samtidig, og belastningen på vekterne ansatt på flyplassen er i perioder svært høy. Da trenger de også gode muligheter til å ta pauser. Det er ikke alltid tilfellet.

De to verneombudene viser oss inn på et av pauserommene nær sikkerhetskontrollen for ansatte.

Her sjekker de både piloter, kabinpersonale, butikkansatte, renholdsmedarbeidere, administrative og alle andre som får en flyplass til å gå rundt.

Rommet er uten vinduer, trangt og føles innestengt. Døren må stå åpen til enhver tid for at det ikke skal bli ulevelig å sitte der inne under pauser.

– Dette er ikke et pauserom det går an å faktisk ta en pause på, sier Toril Solberg.

Hun er også verneombud for vekterne og Paratmedlem. Solberg mener det er for dårlig at man ikke kan tilrettelegge for at vekterne skal ha muligheten til å slappe av og spise et måltid i ordnede omgivelser, når de endelig får en pause i løpet av en lang arbeidsdag.

– Vi ønsker oss bedre areal til å ta pauser og bruke når vi ikke betjener sikkerheten i kontrollen. Slik det er i dag, er det ikke lagt opp til noen trivsel for vekterne, noe vi synes er for dårlig, sier Solberg.

Sikkerheten kommer først De to verneombudene som viser oss rundt på flyplassen, har lang erfaring i faget. En ting som bekymrer dem, er at belastningen av arbeidet og mangelen på trivsel gjør at flere og flere ansatte er ufaglærte og uerfarne.

– Vårt mål er alltid én ting: å sørge for at sikkerheten er ivaretatt på Gardemoen. Det er vanskelig­ ere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak, sier Gilbert Mehlum.

Han understreker at sikkerheten alltid kommer først. Nesten like høyt setter han gleden ved å få jobbe med gode kolleger og møtene med alle de forskjellige menneskene fra hele verden som skal ut og reise.

– Dette er en jobb der du møter folk fra hele verden, og sørger for at det skal være en god opplevelse å være på Gardermoen, enten du er på gjennomreise, på vei ut eller kommer hjem, sier Mehlum.

Mot høysesong Det har blitt full sommer i Oslo. Om en måneds tid skal hundretusener av passasjerer gjennom sikkerhetskontrollen og via Gardermoen for å reise ut i verden på ferie. Til enhver tid jobber det mennesker på flyplassen for å ivareta blant annet sikkerheten til alle som skal ut og fly.

Ved å styrke deres stemme, og smøre samarbeidet bedre mellom tillitsvalgte og verneombud, arbeider Parat for at din og min tur blir mest mulig trygg og smidig, også i sommer.

Ettermiddagsrushet begynner smått å ta seg opp, skal man tro skranglingen i sikkerhetskontrollen, og for noen av vekterne har arbeidsøkten akkurat begynt.

Døren til pauserommet må stå kontinuerlig åpen for å slippe inn nok luft.

Foto: Ulrik Øen Johnsen

Generelle krav til spiserom Hovedregelen er at alle arbeidstakere skal ha tilgang til spiserom jf. arbeidsplassforskriften § 3-5.

Arbeidsplassforskriften §§ 1-4 og 2-1 første ledd stiller krav til utforming av arbeidslokaler – også personalrom – og at lokalene har tilfredsstillende velferdsmessig standard. Krav til hensiktsmessig plassering og dimensjonering av personalrom følger av arbeidsplassforskriften §§ 3-1 og 3-2.

Kravet til størrelse innebærer at lokalene skal ha plass til det maksimale antallet arbeidstakere som skal spise der samtidig. Arealkravet skal sikre at hver arbeidstaker har minimum 1,2 m2. Rommet skal uansett ikke være mindre enn 6 m2.

Spiserommet bør gi mulighet for pause og avkobling. Som klar hovedregel bør rommet derfor være skjermet fra kunder, elever, pasienter og liknende. Det gjør at sambruk med andre brukergrupper normalt ikke er en akseptabel løsning.

Arbeidstakerne må ha tilgang til spiserommet når de har behov for det. Det betyr at en kombinasjon av møterom og spiserom i utgangspunktet verken er hensiktsmessig eller akseptabelt.

Spiserommet skal som hovedregel ha dagslys og utsyn.

Dette er spesielt viktig dersom de øvrige arbeidslokalene ikke tilfredsstiller kravene til dagslys og utsyn.

Kilde: Arbeidstilsynet

Nr. 2 2024 | 31

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

EU-direktivene påvirker oss selv om Norge ikke er EU-medlem. Derfor er EU et viktig organ å jobbe opp mot for å skape endring.

Må jobbe globalt for å lykkes lokalt Hvorfor må Parat reise helt til Melbourne og Brussel for å gjøre en god jobb? Holder det ikke å sikre de ansattes rettigheter her i Norge, lurer du kanskje. – Skal Parat klare å verne om norske arbeidstakeres rettigheter som blir påvirket av internasjonale forhold, er vi nødt til å være til stede der beslutningene blir tatt, sier nestleder i Parat, Anneli Nyberg. av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

32 |

I

en globalisert verden med store transnasjonale selskaper viskes landegrensen på mange måter mer og mer ut. Flere bransjer blir sterkt påvirket, og i særklasse står transportbransjen.

– Vi kan ikke stå alene i Norge og tro at vi får utrettet noe. I tillegg har vi har en plikt som et av verdens beste land, å bidra med det vi kan.

Nyberg er tydelig på hvorfor Parat jobber internasjonalt.

Den grenseløse transportbransjen Parats nestleder har selv jobbet internasjonalt i nesten 20 år i transportbransjen – i luftrommet.

I luft og sjø er det knapt grenser, transportbransjen er fullstendig global. På 70-tallet gjorde

Eu-direktivene påvirker oss, selv om vi ikke er medlem i EU. Anneli Nyberg, nestleder i Parat

shippingbransjen at grensene plutselig ikke betød noe lenger. I stedet handlet det om å finne billigst mulig arbeidskraft, uavhengig av land.

– Skal vi noen sjanse til å yte seriøs motstand mot sosial dumping, må vi stå samlet internasjonalt. Vi er nødt til å holde et øye med hva som skjer rundt om i verden. Sterke krefter jobber for å liberalisere transportbransjen enda mer. Vi har store globale aktører fra gulfstatene, med en arbeidslivspolitikk som er helt forferdelig, advarer Nyberg.

De som jobber i luftfartsbransjen, er omfattet av felles europeiske vilkår. Det er det europeiske lovverket som gjelder, ikke den norske arbeidsmiljøloven.

– Skal vi kunne sikre rettighetene til de ansatte og sørge for at de har anstendige arbeidstider, må vi dit hvor beslutningene tas – i Brussel. Dette er grunnen til at vi sitter i sentrale posisjoner i organisasjoner innen europeisk luftfart. Arbeid via sammenslutninger er vår vei inn til Brussel.

Brussel er på mange måter episenteret for europeisk lovgivning. Derfor blir EU et viktig organ å jobbe opp mot for å skape endringer eller bevare lovfestede rettigheter.

– EU-direktivene påvirker oss, selv om Norge ikke er EU-medlem. Norge er et lite land, og hvis vi skal bli hørt, må vi ha allianser. Norden har gjennom flere tiår bygget opp en form for felles front.

Vi står sammen. Det gjør at resten av verden ser på Norden som en seriøs partner, og det betyr at vår stemme blir sterkere og gir oss en viss makt.

Norden og den nordiske modellen inngir respekt.

Men denne respekten har tatt tiår å bygge opp, ingenting skjer over natten, presiserer Nyberg.

Hun forteller at Parat i fellesskap med andre har fått til endringer.

– Skjer sjelden magi på Teams – I Norge er flytrafikken unik. Vi har mange korte flygninger til små flyplasser rundt om i hele landet.

Ansatte i Widerøe kan ha inntil syv–åtte flygninger om dagen, og vi har helikopterpiloter som flyr i Nordsjøen. Ingen andre land i Europa har det slik.

Derfor er det helt avgjørende at vi er til stede, ivare­­tar de ansattes rettigheter og sørger for at det blir tatt hensyn til regelverket, sier Nyberg.

For arbeidstakernes rettigheter er under press.

Nye utfordringer dukker opp i takt med økt globalisering. Det gjør Nyberg bekymret.

– Det er også en annen trend mange glemmer.

Mange store, globale selskaper kommer inn på vårt arbeidsmarked uten hverken å kjenne eller skjønne den nordiske arbeidslivsmodellen. Da blir det vanskelig å få på plass tariffavtale. Er det sånn vi vil ha det i fremtiden? Jeg tror de fleste vil ha et organisert arbeidsliv, sier Nyberg.

– Men kan det bli for mye? Det er jo et klimahensyn oppi alt her. Og flyreiser er ikke særlig grønn politikk. Er alle reisene virkelig nødvendig?

– Pandemien har vist hvor krevende det er å jobbe internasjonalt uten å møtes. De fysiske møtene binder oss sammen. Vi prøver å minimere reiseaktiviteten, men det er vanskelig å erstatte de fysiske møtene. Det er vrient å få til utvikling og progresjon når man ikke sitter i samme rom – det skjer sjelden magi på Teams.

Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener Parat og medlemmene tjener mye på å arbeide internasjonalt og være til stede der beslutning­ene blir tatt.

Foto: Vetle Daler

Konsensusarbeid og ulikhet Fagbevegelsen er internasjonal og jobber mot samme mål. Samtidig har fagforeningene ulik ideologisk, kulturell og historisk bakgrunn. De er farget av landene de hører til i.

– Er det et problem at fagforeningene kan ha nokså ulikt ideologisk tankegods?

– Jeg opplever ikke dette som et stort hinder, men det er viktig å huske på det. Mange fagforeninger har kommunistisk bakgrunn, og av og til er det noen som ønsker andre og mer radikale metoder for å få gjennomslag. Men internasjonalt samarbeid er i stor grad konsensusarbeid. Det er også flere likheter enn vi kanskje skulle tro, sier Nyberg.

Samtidig er det himmelropende forskjeller i fagforeningers tilgang på ressurser – både de faglige og de økonomiske.

– Det er fagforeninger i deler av verden uten skarpskodde jurister på laget, men de klarer likevel å drive ting fremover nesten helt uten midler. Det er imponerende, mener Nyberg.

Egeninteresse og solidaritet hånd i hånd – Internasjonalt arbeid kan ha et hint av glamour over seg, at det er «fint å reise på tur». Det er Nr. 2 2024 | 33

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

beinhardt arbeid, men det er verdt det. Vi er en del av en solidarisk bevegelse i verden, sier Nyberg.

Hun mener det kan være vanskelig å se behovet for å jobbe internasjonalt hvis du aldri merker eller ser den internasjonale konkurransen. Men Nyberg forsikrer at det er et behov.

– Det er utbredt sosial dumping, og for mange lønner det seg å lete etter den billigste arbeidskraften, sier hun.

Nyberg mener at mye av det internasjonale arbeidet også handler om solidaritet.

– Vi har et spesielt ansvar, og vi må bidra med det vi kan som et velstående land. Vi må skape

strukturer som gjør det mulig å forhandle for hver enkelt arbeidstaker. Det handler ikke bare om å gi penger. Vi må bidra, være der, være til stede, møte folk og dele erfaring. Samtidig går egeninteresse og solidaritet hånd i hånd, de er til tider sammenvevd og påvirker hverandre. Derfor må vi jobbe i tospann, både her hjemme og ute, sier hun.

– Skal du jobbe internasjonalt, må du ha en plan og jobbe langsiktig. Du må bygge troverdighet og få andre til å ønske at du skal være til stede.

I dag har vi flere styreverv og er representert i ulike arbeidsgrupper. Det hadde aldri skjedd hvis vi ikke hadde jobbet strategisk, sier Nyberg.

Slik jobber Parat internasjonalt Parat jobber gjennom ulike internasjonale sammenslutninger på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. I tillegg har underorganisasjonene i Parat sine egne internasjonale sammenslutninger og samarbeidsforumer. av: Marianne Baksjøberg

Nordens Transportarbeiderforbund (NTF) er en føderasjon for transportarbeidere, der Parat er et aktivt medlem. Her er det viktig å være med, for NTF har en betydningsfull rolle innen transportog logistikkindustrien. Gjennom medlemskapet kan Parat påvirke retningslinjer, politikk og standarder som har med arbeidsforholdene, lønn og sikkerheten til ansatte i transportbransjen.

Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er en faglig europeisk samorganisasjon av transportarbeiderforeninger fra EU, EØS og sentrale og østlige europeiske land. ETF representerer mer enn 5 millioner transportarbeidere fra over 200 transportarbeiderforeninger og 38 europeiske land. Gjennom deltakelse i ETF kan Parat påvirke den politiske agendaen i EU, som igjen berører våre medlemmers arbeidsforhold, lønnsbetingelser og rettigheter innen transportsektoren.

Den Internasjonale Transportarbeiderfødera­ sjonen (ITF) binder sammen 740 fagforeninger fra over 150 land og hjelper deres medlemmer med å sikre arbeidstakeres rettigheter globalt innen transportsektoren. ITF har global rekkevidde, innflytelse og betydelig forhandlings- og påvirkningskraft. Deres størrelse og posisjon gjør at de kan koordinere kampanjer overfor multinasjonale 34 |

selskaper og regjeringer som gir resultater og fører til endring.

Noe av det internasjonale arbeidet som Parat gjør, er en del av et større YS-hjul. For også hovedsammenslutningen YS jobber bevisst og strategisk internasjonalt.

– Vårt internasjonale arbeid springer ut fra to formål: egeninteresse og solidaritet. Det er i vår egeninteresse å jobbe internasjonalt fordi arbeidsliv og økonomi blir mer internasjonalisert. Vi jobber dessuten internasjonalt med hensikt om å utøve praktisk solidaritet for å vise støtte til arbeidere i andre land, sier Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS. Som et stort forbund i YS, har Parat en betydelig posisjon i YS’ internasjonale utvalg. Det gir Parat mulighet til å påvirke YS’ agenda i de internasjonale forumene hvor YS er aktiv – som ILO og Den faglige europeiske samorganisasjon (ETUC).

YS’ internasjonale arbeid kan inndeles i tre geografiske områder: Norden, Europa og det globale. Gjennom medlemskap og deltakelse i internasjonale organisasjoner har YS muligheten til å påvirke politikkutformingen som også er av stor betydning for norske arbeidstakere og forbundene i YS-fellesskapet.

Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS. Foto: privat

INTERNASJONALT ARBEID | Verner om rettigheter

I Napoli for å sikre arbeidernes rettigheter i krisetider Hvordan beskytter vi ansattes rettigheter i krisetider? Hva skjer hvis det kommer en ny pandemi, en voldsom naturkatastrofe eller det bryter ut en omfattende krig? Nylig var Parats nestleder Anneli Nyberg på møte i Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) i Napoli. av: Marianne Baksjøberg og Helene Husebø

Hovedpunktet på agendaen var sivilflyseksjonens nye prosjekt «No going back».

– Det handler om å kunne lære av kriser på et systematisk vis: Hva skjer, hvorfor skjer det, og hva vi kan gjøre for å styrke oss? Det er ikke meningen at en krise automatisk skal føre til reduserte vilkår for ansatte, men det er faktisk det som har skjedd i de siste store krisene, ikke minst under pandemien.

Prosjektet er et forsøk på å systematisere, synliggjøre og ikke minst lære alle tillitsvalgte og medlemmer i ETF hvordan vi skal jobbe for å begrense skadene i en krisesituasjon, sier Nyberg.

Under møtet tok ETF-styret stilling til et manifest som sivilflyseksjonen skal legge frem i sammenheng med EU-parlamentsvalget i år.

– I den forbindelse er det utarbeidet noen punkter om hva vi som transportarbeidere ønsker

at det kommende parlamentet skal fokusere på.

Blant annet er det viktig å se på mulighetene for å forhindre sosial dumping, men også for å forbedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet – som er en stor utfordring for luftfarten i dag, sier Nyberg.

På spørsmål om hvorfor det er så viktig at Parat deltar i disse møtene og prosjektene på Europanivå, er nestlederen klokkeklar.

– Fordi Norge ikke er medlem i EU. Vi har ingen naturlig vei inn dit beslutningene fattes – til EU-parlamentet, eller til kommisjonen. For oss er dette den eneste veien å gå for å påvirke og sikre at kravene våre kommer frem. For våre medlemsgrupper som har sine arbeidsvilkår knyttet til det europeiske regelverket, er arbeidet i ETF uhyre viktig, sier Nyberg.

ETFs sivilflyseksjon hadde styremøte i Napoli tidligere i år. F.v.: Mila Shamku, Coordinating Officer for Aviation; Sabine Trier, Deputy General Secretary; Anneli Nyberg, nestleder i Parat og kvinnerepresen­ tant, og Oliver Richardson, Chair. Foto: Helene Husebø

Nr. 2 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

LANDSMØTET OG PARAT-KONFERANSEN 2024:

Ses vi i Tromsø?

Fra 12. til 14. november 2024 samles om lag 300 tillitsvalgte, ansatte og gjester til konferanse og landsmøte i arktiske omgivelse i Tromsø. Landsmøtet er Parats høyeste organ, og her samles tillitsvalgte fra hele landet for å meisle ut Parats politikk, og for å velge sentrale tillitsvalgte.

D

av: Lill Jacqueline Fischer

et er første gang Parat avholder landsmøte i vår nordligste landsdel – og er vi heldige, får vi oppleve både nordlys og ishavskatedralen. Noen vil kanskje innom den berømte Rakettkiosken.

Prosjektleder i Parat, Kåre Kvalvåg, står i spissen for gruppen som forbereder landsmøtet. Det er tatt høyde for at mange vil komme til Tromsø i år.

– Vi har reservert 300 rom på Clarion Hotel The Egde. Her vil både Parat-konferansen og landsmøtet gjennomføres, sier Kvalvåg.

Parat-konferansen Første dag blir det Parat-konferanse. Tema for konferansen i år er årets flaggsak: «den fremtidige arbeidsdagen». Her vil vi blant andre møte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, regiondirektør i NHO Sigrid Ina Simonsen og Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.

I tillegg vil det komme forskere fra Universitetet i Tromsø som holder innledninger som er spesielt relevante for Nord-Norge, som for eksempel forholdet mellom Norge og Russland.

Landsmøte De neste to dagene er det landsmøtet som går av stabelen. Landsmøtet blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Ifølge Paras vedtekter har alle grupper eller undergrupper med 15 medlemmer eller flere, mulighet til å 36 |

delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer har mulighet til å slå seg sammen for å oppnå representasjon. Det er antallet yrkes­ aktive medlemmer per 1. juli 2024 som er grunnlaget for representasjon.

Historie og fremtid Landsmøtet starter med behandling av historien, Parats årsberetninger skal godkjennes og kommenteres. Deretter skal regnskapet for de siste årene godkjennes. Hvordan skal Parat se ut i fremtiden? Hvilke saker er det viktig at Parat jobber med, og hva er Parats tillitsvalgte opptatt av? Det skal landsmøtet bestemme gjennom behandling av Parats visjon og verdier, prinsipprogram, strategisk plan og økonomiplan.

Nytt hovedstyre Hvem skal lede Parat de neste tre årene? Lands­ møtet skal også velge nytt hovedstyre. Det betyr at leder, nestleder og styremedlemmer er på valg. Det skal også velges kontrollutvalg og ny valgkomite.

Ifølge valgkomiteens leder, Ole Martin Nodenes, er valgkomiteen i full gang med sitt arbeid.

Hvem kan delta?

Ifølge Parats vedtekter kan lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner med minst 15 medlemmer delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen for å oppnå representasjon. Parats regionkontorer vil kunne bistå med dette. Det er antallet yrkesaktive medlemmer per 1. juli 2024 som er utgangspunkt for representasjon til landsmøtet.

Viktige frister 30. Juni: Frist for å sende valgkomiteen forslag til kandidater til Parats hovedstyre og kontroll­ utvalg. Forslag sendes til valgkomite@parat.com.

Merk at dette er fristen for å bli vurdert av valg­ komiteen, ikke endelig frist for å stille som kandidat.

1. august: Lokale orga­ nisasjonsledd og under­ organisasjoner med 15 medlemmer eller flere må melde fra om antall ­delegater på e-post til delegat-lm@parat.com.

Lenke til påmelding vil bli sendt fra sekretariatet.

26. august: Påmeldinger med navn på delegater må være fylt ut. Dette gjelder også hovedstyret, region­ utvalgene, valgkomite, kontrollutvalg, gjester og ansatte.

1. september: Eventuelle endringer i representasjon må meldes inn.

4. september: Saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være sendt inn.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no Nr. 2 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Søke på sin egen stilling

Guro Løkken Bærø Advokat

Arbeidsplassen min skal omorganisere, og jeg har blitt bedt om å søke på stillingen min på nytt. Jeg synes dette er rart etter å ha jobbet her i 13 år. Er dette greit? Hva hvis jeg ikke få jobben min?

Agnethe

Renate Messel Hegre Forhandler

Thore Eithun Helland Advokat

Svar: Jeg har hørt om denne måten å gjøre det på. Det kalles gjerne fristilling. Du får da beskjed om at du ikke lenger har stillingen din, men at du fortsatt er ansatt. Deretter må du søke stillinger i den nye organisasjonen. De fleste søker da på den stillingen man hadde, eller den som ser lik ut.

Får man ikke jobben man ønsker, anses man som overtallig og får gjerne oppsigelse.

Parat mener denne modellen blir feil. For det første er det visse saksbehandlingsregler som bør følges for å sikre et riktig resultat i en prosess når noen må sies opp. I tillegg er det en del andre vurderinger i slike prosesser, som utvalgskrets og utvalgskriterier, og som lettere kan overses om prosessen gjøres feil vei. Utvelgelsen skal normalt vurderes i hele virksomheten. I valget mellom flere skal ansatte vurderes opp mot hverandre etter kriterier som ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold.

I tillegg til dette skal arbeidsgiver vurdere om det finnes annet passende arbeid i hele virksomheten, for å unngå en oppsigelse. Det er forskjell på vurderingene man gjør i en prosess når noen søker på en jobb, og de vurderingene man gjør når noen må gå. Jeg håper du har en tillitsvalgt på arbeidsplassen din som kan ta tak i dette!

Guro

Når får man vite om ferien er innvilget?

Jeg har søkt arbeidsgiver om å få ta en uke ferie i september, og i den forbindelse lurer jeg på når jeg har rett til å få vite om ferien er innvilget eller ikke?

Karl

Svar: I henhold til ferielovens bestemmelser er det slik at du som arbeidstaker har krav på å vite om feriefastsetting tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, så lenge det ikke er særlige grunner til hinder for dette.

Renate

38 |

Kaste ut far fra barndomshjemmet Jeg har planer om å overta barndomshjemmet mitt, men far vil ikke la meg få overta ved kjøp eller gave. Han insisterer på å bli boende, mens jeg mener at han burde ha fått en eldrebolig eller kommet på sykehjem. Siden boligen er på festet grunn, tenkte jeg å kjøpe festeavtalen av bortfester, som er en gammel kamerat av meg. Etter at jeg er blitt bortfester, avslutter jeg feste­avtalen og blir eier av grunnen under boligen. Slik vil jeg også bli eier av selve boligen, og jeg kan be far om å flytte ut. Hva tror Parat om denne måten å gjennomføre et genera­ sjonsskifte på?

Andor

Svar: Jeg vil sterkt fraråde deg å gjennomføre dette prosjektet. Selv om du er blitt bortfester, kan du ikke bare avslutte festeavtalen og tilegne deg boligen. Din far, som fester av en tomt til bolighus, vil ha et vern mot at festeforholdet blir sagt opp av bortfester. Enten kan festeforholdet forlenges, eller så kan fester innløse tomten. Men da blir det slik at fester blir eier av grunnen under boligen.

Du som bortfester, kan ikke kreve innløsning på denne måten.

Videre er det slik at din far eier boligbygningen, selv om han fester grunnen. Dersom du prøver å tilegne deg boligen på denne måten, vil det være en ulovlig tilegnelse, som kan straffes. Du stjeler boligen fra din far, med andre ord. Du må nok respektere at din far ikke vil selge eller overføre eiendommen til deg på andre måter.

Thore

Får ikke sentrale tillegg Jeg jobber som rådgiver i fylkeskommunen.

Ser på Parats hjemmesider at i kommunal sektor ble resultatet at det ble gitt lønnstillegg på mellom 22 000 og 37 000 kroner. Da jeg kontaktet HR for å sjekke hvor mye jeg får, fikk jeg beskjed om at jeg ikke får sentrale tillegg.

Kan dette være riktig?

i oppsigelsestiden. Dette følger av ferieloven § 8.

Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, har du altså ikke noe rettslig krav på å få til den ordningen du ønsker, men her anbefaler jeg deg å forsøke å gå i dialog med arbeidsgiver og forklare hvordan dette påvirker deg. Forhåpentligvis kan dere finne en god løsning sammen.

Maren

Jenny

Redusere stillingsprosent

Svar: Tilleggene du viser til, er for stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4. Rådgivere (stillings­ kode 8530) i kommunal sektor er innplassert i hovedtariffavtalens kapittel 5. Alle stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 5 (og kapittel 3) har det vi kaller lokal lønnsdannelse. Det vil si at man kun har lokale lønnsforhandlinger hvert år, og det er den eneste måten man regulerer lønn på. Man får ingen sentrale tillegg. Statistisk sett og over tid har stillinger i kapittel 5 og 3 en lønnsutvikling som er minst like god som stillinger i kapittel 4.

Så du må finne ut av hvilken frist som er satt i din fylkeskommune for innsending av lønnskrav, og sende inn ditt kravskjema innen fristen. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med dette.

Jeg jobber for tiden som HR-sjef i en statlig virksomhet. Jeg har de siste to årene hatt 40 prosent permisjon fra jobben min for å være rådgiver i en annen (ikke konkurrerende) virksomhet. Da jeg søkte permisjon på nytt for det neste året, svarte arbeidsgiver at de ikke kom til å innvilge meg ytterligere permisjon, men at de ville at jeg søkte den stillingsprosenten jeg hadde. Har de rett til å frata meg deler av stillingen min på den måten?

Bjørn-Are

Ferie i oppsigelsestiden Bedriften jeg jobber i nedbemanner, og jeg har mottatt oppsigelse. Jeg er den med kortest ansiennitet og forstår at det er jeg som fikk oppsigelse, da jeg egentlig ikke kan si jeg har noe særlig bedre kompetanse enn kollegaene mine. Jeg tenker derfor ikke å bestride oppsigelsen, men nå sier arbeidsgiver at jeg må ta ut hele ferien min i oppsigelsestiden.

Det syns jeg er urettferdig! Jeg hadde jo håpet å jobbe i oppsigelsestiden og få utbetalt feriepengene når jeg fratrer. Jeg trenger virkelig den økonomiske bufferen! Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar ut ferie nå?

Per-Arne

Svar: Svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du har mer eller mindre enn tre måneders oppsigelsestid. Har du én eller to måneders oppsigelsestid, har ikke arbeidsgiver lov til å legge ferien din i oppsigelsestiden, med mindre du samtykker.

Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, kan arbeidsgiver bestemme at du må ta ut ferien

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Bergljot

Svar: Arbeidsgiver har på ingen måte mulighet til å bruke styringsretten til å redusere stillingsprosenten din. Du har en arbeidskontrakt som sier at du er ansatt i 100 prosent stilling, og det gjelder fullt ut. Men baksiden av dette er at du har skrevet under på at du skal jobbe 100 prosent også, det vil si at det er det du skal levere av tjenester til arbeidsgiveren din. Den eneste regelen i avtaleverket som gir deg ekstra rettigheter som statsansatt, er i Hovedavtalens § 41. Der står det at du har rett til permisjon i opptil tre år om du ansettes som funksjonær i egen organisasjon eller hovedsammenslutning. NRK er ikke en slik organisasjon.

I og med at du ikke har rett til permisjon i dette tilfellet, vil mitt råd være å sette deg ned med din arbeidsgiver og komme frem til en avtale. Men arbeidsgiver kan ikke i kraft av sin styringsrett sette deg ned i stillingsprosent.

Truls

Maren Hestenes Merli Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 2 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2024 er: «EN STILLE OG FREDELIG PLETT» Den heldige vinneren er: Bente Mari Madsen Rolfsnes, fra Sandnes.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 30. august 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 2/2024».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

L E R J A H N Z R D S K E N L

N N A B B A N T A G E L G T L R Z

I

D

G K

E E O S E Ø P H A

L E G H

N B S N T L

A N U N E V D Y H T U E Q B R I

I

E

I

K

K M X S A R O E F S L S D P R

N E E P O V

I

J G R V A C Æ A

A G K T M R S R S Æ A T W Ø B

C N S Z O A J E R U Y K W G W

Æ A P G J R D

A R

I

I

I

P G E

I

G K Z K A Q

V C V X D L U S Å E R

E V N R E J R A B

I

Ø R

F A N T Ø C S Æ V J X S K D O

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

D

I

E E L N E B R B B C T R G K K

1. ANKLAGEN 2. ANTAGELIG 3. ARBEIDSFRAKKER 4. ARRANGEMENTENE BARKRAKK Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. BESVÆRE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

BEVISE Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

DISKUSJONER

R

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

N A S Ø K Å G T T O S S A L G

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ANKLAGEN 2. ANTAGELIG 3. ARBEIDSFRAKKER 4. ARRANGEMENTENE 5. BARKRAKK 6. BESVÆRE 7. BEVISE 8. DISKUSJONER 9. GAMP 10. GULLARS 11. HAVSEILAS 12. HOBART 13. JAHN 14. JERNVEI 15. LASSO 16. ORIENTERING 17. SLEP 18. STORBY 19. TWAR 20. WALTHER

Futoshiki

H

E

E

9. GAMP 10. GULLARS 11. HAVSEILAS NOEN SMÅ HINT 12. HOBART 13.

JAHN Ordet starter med bokstaven D 14.

JERNVEI Væsketap Blir LASSO man når kroppen har for lite 15. vann 16. ORIENTERING SVAR:

DEHYDRERT

1

Vannrett 1. Datter av kong Inakhos 3. Washington (omv.)

5. Synge 8. Rusmiddel 9. Brygget 10. Innsjø 12. Ærfuglen 13. Manchester United Loddrett 1. 99 2. Øy i Oslo 3. Bannlysing 4. Engelsk pronomen 6. Dyrke 7. ___ Bhatti (norsk hiphopartist) 10. Vokaler 11. Trau

T

Y

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 30. AUGUST 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 1/2024 er Olaug Parmer, fra Oslo.

17. SLEP 18. STORBY 19. TWAR 20. WALTHER

R

FYLL INN ORDET:

Nr. 2 2024 | 41

NESTLEDER | Anneli Nyberg

Forhandlinger, medlemsvekst – og sommer!

Når du nå sitter med Parat-bladet i hånden er det forhåpentligvis varme dager og sol som skinner, og i hodet svirrer tanker om ferie og fritid. I tillegg har mange av dere også fått fasit på årets tarifforhandlinger, og på hvor mye du faktisk har fått av ekstra kroner på din lønnskonto etter årets oppgjør.

F Anneli Nyberg.

Foto: Trygve Bergsland

Vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!

Anneli Nyberg

42 |

or ekstra kroner har det nemlig blitt for mange. Frontfaget endte med et høyt generelt tillegg og en ramme på 5,2 prosent.

I forkant av årets lønnsoppgjør sendte Parat som vanlig ut en tariffundersøkelse som ga et tydelig signal om at det var lønnsvilkår som skulle prioriteres i de kommende forhandlingene.

Resultatene så langt viser at vi langt på vei har lyktes. Det har krevd både tid og krefter fra tillits­ valgte og Parats forhandlingsavdeling. Det har vært flere besøk hos Riksmekleren, men det er også mange som har klart å komme til enighet uten hjelp fra mekler. Med tanke på hvor mange tariffavtaler Parat forvalter, er det imponerende hvordan dyktige tillitsvalgte og et profesjonelt sekretariat løser utfordringene og sikrer medlemmenes interesser.

Det er nok for tidlig å rope hurra for økt kjøpekraft for våre medlemmer. Til det er prognosene for prisveksten for usikre. De siste par årene har vist at den har blitt høyere enn antatt, og at de fremforhandlede lønningene ikke har klart å holde tritt. Samtidig må det være lov å tro at anslaget på årets prisvekst treffer bedre, som mye kan tyde på. Vi er straks ferdige med den første halvdelen av 2024, og så langt ser vi at trenden med stadig økende prisstigning er snudd. Forhåpentligvis vil det også påvirke rentenivåene fremover.

I tillegg til at Parat har vært i forhandlings­ modus under våren, har vi også vært i vekstmodus,

noe som viser seg på det økende medlemstallet.

I april i år ble det nemlig satt ny rekord i antallet innmeldte per måned! Og det med god margin.

Det finnes nok ingen enkelt årsak, men at det snakkes mye om forhandlinger og lønn i mediene kan være en forklaring til den økende interessen for et fagforeningsmedlemskap. Samtidig viser våre undersøkelser at det er dere som er ute på arbeidsplassene, som i stor grad skaper blest om verdien av være organisert, og som klarer å rekrutt­­ere nye medlemmer. Fortsett med det – vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!

Det er gjennom å vokse at vi styrker vår forhandlingsmakt og bedre setter oss i posisjon til å forbedre arbeidsvilkårene for Parats medlemmer.

For mange av Parats medlemmer er sommermånedene en tid hvor tempoet er litt lavere, hvor den planlagte ferien varer i flere uker, og en slags ro og fred innfinner seg. For andre er sommer­ månedene de mest hektiske i året. Det kan kreves en ekstra innsats på jobb som ofte går ut over fritid med familie og venner. La oss sende en egen hilsen til alle dere som må stå på litt ekstra i sommer­varmen, og til slutt til oss alle – et ønske om en riktig fin sommer!

Anneli Nyberg, Nestleder i Parat Facebook: facebook.com/AnneliNybergParatYS

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,25 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån Priseksempel: Eff. rente 7,98 % kr 150.000,– o/5 år.

Etableringsgebyr kr 2 200,– Tot. kost: kr 181.212,–