Tannhelsesekretæren 1-2024

Tannhelsesekretæren

1

2024

Medlemsblad for Tannhelsesekretærenes Forbund

Når hjelperne trenger hjelp Tannhelsesekretærenes Forbund ønsker bedre oppfølging av ansatte som blir utsatt for sterke historier og opplevelser. Kan vi lære av brannog redningsetatens arbeid?

Side 10

Nestleder i Tannhelse­ sekretærenes Forbund, Laila Aas, etterlyser en bedre og mer systematisk debrifing av tannhelse­ personell som trenger det.

ÅRETS TARIFF­ OPPGJØR ER I GANG

Kan fedmeoperasjon gi dårligere tannhelse?

Hvordan ser fremtidens arbeids­dag ut?

Side 16

Side 18

Side 28

LEDER | Anne-Gro Årmo

Fot d. o: Try gve Bergslan

Anne-Gro Årmo Leder i ThsF

Vær, mastersyke, karrierejag og tannhelseutvalget Januar er på hell når jeg skriver denne lederen, og denne måneden har vært innholdsrik. Mange har fått kjenne på hvilke utfordringer og krefter som ligger i et januarvær, og ikke minst har måneden vært preget av avsløring av juks og plagiering i masteroppgaver.

F

or noen har dette fått store konsekvenser.

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen sier i Klassekampen 23. januar at disse sakene peker på noe større: mastersyken, tanken om at hvis du skal komme deg noen vei i samfunnet, må du ha en mastergrad.

Hylland Eriksen sier at studentenes motivasjon ikke alltid er av intellektuell lidenskap, men kommer av strategiske årsaker. Derfor er det lett å plagiere og ikke forme teksten ut fra dyp og ekte interesse for faget og problemstillingene. Sosialantropologen mener slike saker forteller oss om utviklingen i sam­ funnet, hvor vektleggingen av teoretisk kunnskap blir større og større på bekostning av praktisk kunnskap.

Disse uttalelsene får tankene mine til å gå videre til vårt yrke og vår utdannelse. Vi med fag­ utdannelse og autorisasjon som helsepersonell, må kunne kreve aksept for vår kunnskap. Man må da ikke ha en master for å ønske karriereutvikling i yrkeslivet. Hvorfor oppleves det da som om vi ikke har denne muligheten, eller at fagutdannelser, særlig innen helsesektoren, ikke blir verdsatt? Min påstand er at de andre profesjonene i tannhelse­

2 |

tjenesten er redde for å benytte og utnytte tann­ helsesekretærenes allsidige kompetanse, og at de faktisk ikke ønsker at vi skal få videreutvikle oss.

Vi er utdannet i administrasjon og gode på dag­ lig drift av tannklinikkene. Dette har profesjonene «over» oss vanskelig for å overlate til oss. Bør man ha master for å administrere en klinikk? Jeg kan peke på flere punkter hvor vi ikke får brukt vår kunnskap og erfaring, og hvor vi blir fratatt karri­ eremuligheter. Hvem er tjent med dette?

Vi har sendt inn innspill nr. 2 til Tannhelse­ utvalget. Der peker vi på at i fremtidens tann­ helsetjeneste må hele kompetanseområdet som tannhelsesekretærene innehar, brukes langt mer effektivt. Skal Tannhelseutvalget kunne presentere noen fornuftige anbefalinger på disse to temaene, må de presisere at bruk av tannhelsesekretærenes kompetanse vil føre til positive ringvirkninger og resultatoppnåelse.

Ha en fin vår!

Anne-Gro Årmo leder av Tannhelsesekretærenes Forbund

INNHOLD | Tannhelsesekretæren 1 2024

Innhold Forbundsleder har ordet

2

Småstoff

6

Når hjelperne trenger hjelp

10

Tannhelsesekretærenes Forbund ønsker bedre oppfølging av ansatte.

Årets tariffoppgjør

16

Parats forhandlingssjef forventer et vanskelig oppgjør.

Kan fedmeoperasjon gi dårligere tannhelse?

18

Ny forskning viser at fedmekirurgi kan påvirke tannhelsen negativt.

Aktive Parat

22

Internasjonale nyheter

23

Inkluderende arbeidsliv

24

Parat UNG

27

Framtidens arbeidsdag

29

Kunstig intelligens

32

Parat informerer

36

Parats regiontutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats leder

42

OPPFØLGING AV TRAUMEBEHANDLERE Tannhelsesekretærenes Forbund ønsker bedre oppfølging av ansatte som blir utsatt for sterke historier og opplevelser.

Dyrtid, høye renter og økte leve­ kostnader er bakteppet for vårens tariffoppgjør. side 16

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

Leder: Anne-Gro Årmo Tannhelsesekretærens Forbund, Postboks 9029 Grønland, 0133 OSLO Mobil: 913 34 230 E-post: anne-gro.aarmo@parat.com www.thsf.no Forsidefoto: Oslo brann- og redningsetat www.parat.com (OBRE) og Marianne Baksjøberg. Avbildet: Besøksadresse: Lakkegata 23 Oslo brann- og redningsetat og Laila Aas Telefon: 482 10 100 Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er E-post: thsf@parat.com kreditert er levert av Getty Images.

ISSN: 1504-5714 Redaksjonen avsluttet: 19.02.2024 ISSN: 1890-9116 (online) Materiellfrist neste nummer: 24.05.2024

Ny forskning viser at fedmekirurgi kan spille en rolle i dårligere tannhelse. side 18

S

Utgis av: Tannhelsesekretærens Forbund tilsluttet Parat

side 10

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

Nr. 1 2024 | 3

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

NYHETER | Parat24

Rike barn har mer tannregulering Barn i familier med lav inntekt har sjeldnere tannregulering enn barn fra høyinntektshusholdninger, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Resultatene fra SSBs analyse av bruk av tannregulering hos barn og unge fra 2012 til 2022 viser forskjeller i bruken av regulering etter inntektsnivået til foreldrene. Mens 13,4 prosent av barn blant dem med lavest inntekt brukte tannregulering i perioden, var tilsvarende tall 20,5 prosent blant dem med høyest inntekt. inntekt.

Barn og unge med svært stort behov for regulering får dekket 100 pro­ sent av fastsatte takster. Blant disse er andelen som bruker tannregulering, omtrent 24 prosent høyere i familier med 20 prosent høyest inntekt – sam­ menlignet med barn i familier med 10 prosent lavest inntekt. @NTB

«Hva koster tannlegen» blir ikke relansert Forbrukerrådet la ned prisportalen mid­ lertidig i forbindelse med pandemien.

Nå vil den ikke relanseres i sin nåvæ­ rende form. Om det blir en fremtidig relansering i ny form er uvisst.

Portalen fungerte som en tjeneste hvor man kunne sammenligne pris på tannhelsetjenester, men den var gjen­ stand for kritikk i årene før nedleggel­ sen. Blant annet skal plattformen ikke ha hatt tilstrekkelig datagrunnlag, noe Forbrukerrådet selv har bekreftet over­ for Faktisk.no. @Faktisk.no

Økonomi begrenser asylsøkeres tilgang til helsetjenester En ny rapport fra FHI viser at asylsøkeres økonomi kan være et hinder for å få de helsetjenestene de har behov for. Den økonomiske støtten som asylsøkere får, er omtrent halvparten av hva vanlige sosialhjelpsmottakere får. I tillegg er informasjonen de får om kostnader og hvordan disse kan dekkes, ofte mangelfull eller vanskelig å forstå. De mest dramatiske konse­ kvensene av dette var innen tannhelse. Der var problemene langvarige, med manglende eller mangelfull behandling. @NTB Nr. 1 2024 | 5

NYHETER | Parat24

Vi gir så mye, men det går på bekostning av oss selv.

Gro Anett Bergseth, tannhelsesekretær og tillitsvalgt Les mer på side 10

Nye satser for diett og kjøregodtgjørelse Fra 1. januar økte satsene i statens reiseregulativ. Mange arbeids­ takere, også de som ikke jobber i staten, får dekket utgiftene sine på reise etter statens satser. De nye satsene er: • bruk av egen bil: 4,90 per kilometer • utgifter til kost: - reiser over 12 timer med overnatting: 940 kroner (872) - reiser mellom 6 og 12 timer: 369 kroner (342) - reiser over 12 timer: 686 kroner (637) I tillegg økes kompensasjonstillegget for reiser utenlands over 12 timer til 614 kroner per døgn, opp fra 563 kroner. @Parat24

Anbefaler gratis frukt til barn og unge samt ny avgift på sukkerdrikke Gratis frukt og grønt til barn og unge, aldersgrense på energidrikk og for­ bud mot markedsføring av usunn mat til disse gruppene er blant de fem kostnadseffektive tiltakene en ekspertgruppe i staten anbefaler i en ny rapport. I tillegg kommer en egen avgift på sukkerholdig drikke, obligatorisk matmerking og reduserte porsjonsstørrelser. Utvalget består av ti med­ lemmer samt et sekretariat fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. @NTB

6 |

Én ladekabel til alt Nye elektroniske produkter skal alle kunne lades opp med samme lader fra og med slutten av 2024. Den nye lade­ ren USB-C skal fra 7. desember 2024 være det eneste alternativet for lading av nye produkter som selges i EØS, opp­ lyser Nasjonal kommunikasjonsmyndig­ het. Formålet er å gjøre lading av blant annet mobiltelefon litt enklere. Det nye regelverket vil også gjøre det valgfritt å kjøpe lader. @NTB

NYHETER | Parat24

Antibiotika blir dyrere Prisene økes på en gruppe eldre antibiotika for å sørge for at de kan hol­ des på det norske markedet, ifølge Statens legemiddelverk.

– Både folketrygden og pasienter vil få høyere utgifter, men prisøkningen for den enkelte pasient blir ikke stor. Det er bedre med litt høyere pris på antibiotikapakningene enn at de forsvinner fra det norske markedet, sier enhetsleder Hallstein Husbyn i Legemiddelverket.

Det dreier seg om apotekenes innkjøpspris og trinnpris på 15 virkestoffer, i hovedsak antibiotika som brukes i primærhelsetjenesten.

Bakgrunnen er at det har vært mangelsituasjoner på antibiotika i hele Europa flere ganger de siste årene. Det er lav pris på antibiotika, og det selges lite volum. Derfor er det mindre attraktivt for produsenter å levere til Norge. Prisøkningen skal gjøre det mer attraktivt. @NTB

Vil øke pensjons­ alderen Gradvis økning i pensjonsalderen, bedre pensjon for uføre og flere andre tiltak er med i regjeringens forslag til pensjonsreform.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) mener dette er nødvendig for å sikre et mer rett­ ferdig pensjonssystem. Endringen i pensjonsalderen skal gjelde fra og med 1964-kullet, og vil øke med rundt ett år for hvert tiår. Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med økning i forventet levealder.

Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lenger, og de som er født i 1994, må jobbe tre år lenger enn dagens pensjonsalder på 67 år.

I tillegg skal uføre sikres en bedre alderspensjon. Den øvre alderen for uføres opptjening til alders­ pensjon skal økes fra 62 til 65 år.

Minstepensjonistenes ytelser skal reguleres på en bedre måte, slik at de også får mer i pensjon. @NTB

ThsF vil kjempe for at vår yrkesgruppe og utdanning ikke skal drukne i forhandlingene.

Anne-Gro Årmo, leder i ThsF Les mer på side 16

Les flere nyheter på parat24.com

Nr. 1 2024 | 7

Foto: Alexis Huguet

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177 Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

upartisk // nøytral // uavhengig

NYHETER | Parat24

Legemiddelbruken øker Nordmenn brukte reseptpliktige legemidler til en verdi av 35,2 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på nesten 4 prosent fra året før.

Totalt ble det solgt 3,3 milliarder døgndoser reseptpliktige legemidler på nor­ ske apotek. Det tilsvarer 608 doser per innbygger, og bruken har økt med 3,7 prosent fra 2022.

Legemiddelbruken i Norge har økt jevnt de siste tolv årene, som er så langt tilbake statistikken er tilgjengelig. Siden 2012 har nordmenns legemiddelbruk økt med 31 prosent per innbygger.

– En viktig årsak til at legemiddelbruken øker, er at vi får en stadig eldre befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye legemidler som de under 60, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen. @NTB

Flere søker erstatning for tannbehandling Norsk pasientskadeerstatning fikk inn 994 saker med krav om erstat­ ning etter feilbehandling i tannhelse­ tjenesten i 2023. Det er en økning på 46 prosent fra 2022. Direktør Kristin Cordt-Hansen i Norsk pasientskade­ erstatning tror veksten her kan skyldes at flere, både tannleger og pasienter, har blitt kjent med ord­ ningen. Totalt var det nesten 8000 som søkte om pasientskadeerstat­ ning i 2023. Den største kategorien er ortopedi, med odontologi som nummer to. @NTB

Det er fortsatt ikke mye forskning på oral helse hos fedmeopererte.

Forskerne bak BAR-ORAL-prosjektet.

Les mer på side 18

Tannlege tiltalt for grovt bedrageri En tannlege må møte i Vestre Innlandet tingrett i mars 2024, tiltalt for grovt bedrageri av nesten 1,4 millioner kroner fra Helfo. Tannlegen i 40-årene skal ifølge påtalemyndigheten ha sendt inn krav om refusjon uten at pasienter fikk behandling, melder Gudbrandsdølen Dagningen. Fra mai 2016 til november 2018 skal tannlegen ha sendt urettmessige krav om refusjon etter pasient­ behandling til Helfo, ifølge tiltalebeslutningen fra politimesteren i Innlandet.

Kravene dannet grunnlag for nesten 1,4 millioner kroner i urettmessig refusjon for konsultasjoner. I tiltalen heter det at «pasienten ikke ble undersøkt eller behandlet i samsvar med det innsendte refusjonskravet». @NTB

Nr. 1 2024 | 9

ARBEIDSLIV | Oppfølging av traumebehandlere

10 |

ARBEIDSLIV | Oppfølging av traumebehandlere

Når hjelperne trenger hjelp Tannhelsepersonell som jobber med pasienter som har opplevd tortur, overgrep eller har odontofobi, kan selv bli utsatt for sterke historier eller opplevelser som krever ventilering. – Vi ønsker bedre oppfølging av ansatte, sier nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) Laila Aas. Av: Marianne Baksjøberg

M

ange tannhelsesekretærer føler seg overlatt til seg selv etter tannbehandling som kan være belastende. De savner tettere oppfølging etter krevende situ­ asjoner som kan utfordre dem både fysisk og psykisk.

TOO står for tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi, altså sterk angst for tannbe­ handling. Det kan by på utfordrende oppgaver og sterke opplevelser for tannhelsepersonell som job­ ber med denne pasientgruppen. Noen pasienter er så skadet av tidligere traumer og grusomme opplevelser at frykten for å miste kontrollen hind­ rer tannlegebesøk.

Det finnes eksempler der redselen for tannbe­ handling er så sterk at tenner og hele kjever råtner bort på grunn av infeksjoner og dårlig tannhygiene, eller at pasientene utagerer og blir voldelige.

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Fra torturhistorier til fredagspizza og barne-TV – Det kan være vanskelig å gå rett hjem til partner og barn og servere middag når du nettopp har fått Nr. 1 2024 | 11

ARBEIDSLIV | Oppfølging av traumebehandlere

Jeg vet om mange som har sluttet, det har blitt for tøft å stå i.

Gro Anett Bergseth, tannhelsesekretær

Gro Anett Bergseth, tann­ helsesekretær og tillitsvalgt.

Foto: Marianne Baksjøberg

Nestleder i Tannhelsesekre­ tærenes Forbund, Laila Aas, ønsker bedre oppfølging av ansatte som jobber med traumebehandling i tann­ helsetjenesten. Foto: Mari­ anne Baksjøberg

høre om overgrep og barn i krig, eller sett synlige spor etter tortur eller lammende angst, sier Gro Anett Bergseth.

Hun er tannhelsesekretær, men er for tiden fri­ kjøpt fra stillingen sin ved Halden tannklinikk og jobber fulltid som tillitsvalgt i Parat. Hun har ikke selv jobbet med TOO, men har som tillitsvalgt fått tilbakemeldinger fra TOO-ansatte om hvordan de opplever arbeidssituasjonen.

Bergseth tror det fort kan bli en trykkokereffekt om ikke ansatte kan ventilere ut etter belastende opplevelser.

– Vi tannhelsesekretærene har kun hverandre.

TOO-ansatte her i Østfold får ingen opplæring i forkant, det skjer underveis i TOO-arbeidet. Vi burde absolutt hatt noe i etterkant også, ikke bare i forkant, sier hun.

For det kan bli for mye, innrømmer Bergseth.

– TOO-arbeid er krevende. Vi gir så mye, og det går på bekostning av oss selv. Vi jobber med mennesker og deres historier hver dag, og det kan tære på. Jeg vet om flere som har sluttet, det har blitt for tøft å stå i, sier hun.

Mener bedre oppfølging kan forhindre frafall Nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThSF), Laila Aas, er enig med Bergseth. Hun etterlyser en bedre og mer systematisk debrifing av tannhelsepersonell som trenger det, og viser til blant annet praksisen i nødhjelpsetatene.

– Tannhelsesekretærer som er medlemmer hos oss, og som jobber i TOO-teamene, etter­ spør muligheten til debrifing etter behandling som har vært krevende. Vi mener at alt helsepersonell som står i krevende og uforutsigbare situasjoner i

arbeidshverdagen, burde ha muligheten til å kunne kobles på debrifing, sier Aas. Hun mener at en tettere oppfølgning både iva­ retar den ansatte der og da, men også kan virke forbyggende. Aas sier det er mye TOO-ansatte skal stå i.

– Da kan de i TOO-teamene få snakke sammen om vanskelige situasjoner som har oppstått underveis under behandlingen, lære av dem og få muligheten til å forbedre seg. Og ikke minst kan de ansatte snakke sammen om det som var psykisk belastende under behandlingen. De kan støtte og ivareta hverandre om det skulle komme reaksjoner som kan være belastende, og det er viktig også i et forbyggende perspektiv. Debrifing vil skape god kvalitet videre både i dette tilrette­ lagte tannbehandlingstilbudet og behandlingen, og tannhelsesekretærene i TOO-teamene vil da tåle å stå i denne jobben over tid, sier nestlederen.

Følelsesmessig berg-og-dalbane Ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt i Trond­ heim jobber tannhelsesekretær Siri Uthus fulltid med TOO. – Det er mange historier og mye tilretteleg­ ging for pasientgruppen her. Det er krevende, men givende, sier hun.

Det kan være ulike grunner til at pasienter hen­ vises til TOO-klinikker. Felles for dem alle er vonde følelser. Det gjenspeiles i behandlingen, forteller Uthus.

– Det er mye skam, og vi må jobbe med tillit og relasjoner. Men det er også mye glede. Vi jubler og feller tårer sammen med pasientene – uansett om det er for å klare å gjennomføre røntgenundersø­

Vi mener at ale helsepersonell som står i krevende situasjoner burde ha muligheten til å kunne kobles på debrifing.

Laila Aas, nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund

12 |

Det kan være tøft for mange å se krigsskadene vi nå ser.

Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening

kelse eller at de har våget å være ærlige med oss og stoppet oss i tannbehandlingen.

Uthus forteller at TOO-ansatte ved Kompetanse­ senteret Tannhelse Midt har mulighet til å ta en prat med psykolog etter krevende behandling.

– Vi har flere psykologer ansatt her hos oss som jobber med TOO. Her har vi alltid muligheten for debrifing hvis det trengs. Det kan være tema i pasientenes historie som trigger oss som behand­ lere. Vi drøfter mye i team mellom timer, ofte med psykolog også. Vi har diskuter om dette skal inn som en fast sak, men behovet er så svingende.

Tannlegene har et eget tilbud Heming Olsen-Bergem er president i Den norsk tannlegeforening. Han sier at ansvaret for den psykologiske førstehjelpen etter sterke inntrykk ligger hos arbeidsgiver lokalt, og at kompetanse­ sentrene, der TOO-arbeidet foregår, må tilrette­ legge for psykologisk debrifing.

Tannlegeforeningen har en egen kollegahjel­ peordning for tannleger over hele landet, forteller Olsen-Bergem.

– Kollegahjelpen gjelder ikke kun i arbeidstiden.

Den er for alle som sliter – jobb eller ei. Den gir deg en kollega som samtalepartner, og en som peker i hvilken retning du bør søke hjelp hvis det trengs. Vi oppfordrer våre medlemmer som driver egen næring, til å ha slike tiltak. Arbeidsmiljøloven har blitt strengere og krever færre ansatte før du må ha tiltak. Og det er bra, for ting er jo like belas­ tende selv om det kun er to ansatte og ikke hun­ dre, sier Olsen-Bergem. Å være tydelig om eget behov for hjelp Olsen-Bergem opplever at medlemmene i Tann­ lege­foreningen har en sterk pliktfølelse, noe som også påvirker tannhelsesekretærene.

– Våre medlemmer strekker seg veldig langt – kanskje for langt – og drar med seg tannhelse­ sekretærene i det. Det er like belastende for tannhelsesekretærene som for tannlegene og tannpleierne å stå i det. Man jobber i team, og hvis teamet ikke fungerer, kan det være en ekstra belastning, sier Olsen-Bergem.

Han mener arbeidsgiver har et stort ansvar for å fange opp ansattes behov, men at også ansatte selv må være tydelige om hva de trenger.

– Psykiatrien er bedre vant, enn oss i soma­ tikken og tannhelse, til å skjønne når noe påvirker oss. Ansatte må være litt på ballen selv, arbeids­ giver plasserer ikke alt i fanget ditt. Du må være tydelig om behovet du har. Derfor er det så viktig med tillitsvalgte som kan gå til leder i kraft av å være tillitsvalgt og legge frem behovet, sier OlsenBergem.

For behovet kommer til å øke, blant annet på grunn av høy flyktningstrøm fra krigsrammede områder.

Samspill med psykiatri – Det kan være tøft for mange å se krigsskadene vi nå ser. Vi snakker om flyktninger med sterke skader og traumer og en annen tannhelse enn hva som er vanlig her i Norge. Det kan også være barn som har mistet foreldrene sine i krig, og som kommer hit helt alene og har med seg sine trau­ mer. Vi reagerer alle forskjellig. Noen lukker seg, andre utagerer, noen blir psykotiske og noen kan, i svært sjeldne tilfeller, bli voldelige, sier den erfarne tannlegen.

Han mener at det kan være stor overførings­ verdi fra et annet fagfelt: psykiatrien.

– De regionale ressurssentrene om vold, trau­ matisk stress og selvmordsforebygging (RVTSene) er eksperter på feltet, og det er mye å hente på å samarbeide her. RVTS-ene vil kunne ta vare på tannhelsesekretærene. Her får de mulighet til å prate om ting, anerkjenne reaksjonene og norma­ lisere så langt det lar seg gjøre. Det finnes tilbud, men ansatte må også være flinke til å si ifra.

Tannlegepresidenten har troen på samtalens terapeutiske funksjon.

– Når vi ikke prater om vanskelige ting, vokser det inni oss. Derfor er det viktig at arbeidsgiver er seg sitt ansvar bevisst og har en plan for oppfølg­ ingsarbeid. De store virksomhetene har dette på plass, men det er like viktig for små virksomheter å sørge for slik oppfølging. Belastningen er ikke noe mindre bare fordi det er færre ansatte.

Heming Olsen-Bergem President i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem, sier at ansvaret for den psykolo­ giske førstehjelpen etter sterke inntrykk ligger hos arbeidsgiver lokalt. Foto: Kristin Aksnes, NTFs Tidende

Hva er psykologisk debrifing?

Psykologisk debrifing har som mål å redusere eller lindre psykiske påkjenninger etter hendelser med sterke inntrykk.

Nr. 1 2024 | 13

ARBEIDSLIV | Oppfølging av traumebehandlere

SLIK JOBBER OSLO BRANN- OG REDNINGSETAT (OBRE) MED OPPFØLGING AV ANSATTE

Tøffe gutter gråter også Når katastrofen rammer, er brann- og redningsmannskaper ofte blant de første på plass.

Blant flammer, sammenklemte biler, iskaldt vann og giftig røyk skal de redde liv. Det kan by på sterke inntrykk – og behov for hjelp til å bearbeide dem.

Av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

I

snart 25 år har Oslo brann- og redningsetat hatt systematisert oppfølging av ansatte som utsettes for sterke inntrykk. Løsningen er en slags hybrid, en mellomting mellom profesjo­ nell samtaleterapi og uformell prat med kollegaer.

Ordningen ble satt i system tidlig på 2000-tal­ let, blant annet på bakgrunn av en fatal eksplo­ sjon i Bragernestunnelen i Drammen som kostet tre mennesker livet og skadet 13. Smellet rystet en hel by, og igjen satt et vaktlag i brannvesenet som hadde mistet to av sine egne. Eksplosjonen rammet både sivile og brannfolk.

– Drammen kommune satte i gang det de kunne av hjelpearbeid, men brannfolkene følte etter hvert at de hadde vel så god nytte av å snakke med kolle­ ger, forteller brigadesjef Håvard Bakken i brann- og redningsetaten i Oslo kommune.

– Profesjonelle fagfolk er bra, men det er en del ting du er nødt til å være brannkonstabel for å skjønne, sier han.

Fra mild motstand til sterk omfavnelse I kollegastøtten blir ulike metoder tatt i bruk avhengig av behovet. Umiddelbart etter en hen­ delse tar nærmeste leder den første praten i et lukket rom. Det er en samtale der den ansatte snakker fritt.

Noen ganger er denne praten nok, andre ganger trengs ytterligere oppfølging. Da går det minst 24 timer før en ny samtale skjer, så ting får lov til å modnes og sette seg litt før en organisert og styrt samtale gjennomføres. Ved mer alvorlige tilfeller har etaten avtale med bedriftshelsetjenesten for ytterligere oppfølging.

– De fleste gangene holder det med den første praten, en såkalt defusing som vi kaller det, sier brigadesjefen.

14 |

Kollegastøtten er nå et fast tilbud til alle ansatte i brann- og redningsetaten fra dag én, allerede på aspirantopplæringen. Holdningene til ordningen har endret seg fra den spede start.

– I begynnelsen var det litt motstand mot ord­ ningen, men det var gjerne generasjonsavhengig.

De eldste var ikke så gode til å prate om ting eller være åpne om følelsene sine. De unge er nok flin­ kere til å sette ord på ting, sier Bakken. Å finne de rette folka Det er populært å bli kollegastøtte, men det er strenge krav. Alle som jobber med kollegastøtten, er nøye utvalgt og godt kurset. En gruppe på fem til ti personer har rollen som kollegastøtte, og alle må gjennomføre opplæring før de kan lede opp­ følgingsarbeidet.

Kurset i RITS (rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress) er utviklet av den norske psyki­ ateren og psykologen Are Holen og har som mål å forebygge og bearbeide posttraumatisk stress ved sterke livshendelser.

– Vi er opptatt av at de som er kollegastøtter, er personlig egnet. De må både ha personlige egenskaper og være godt kurset – ingen får være kollegastøtte før alle opplæringskursene er gjen­ nomført, presiserer Bakken.

De ufarlige tårene Kollegastøttene har mellom 15 og 35 samtaler i året.

– Det kan bli mye følelser og mange ulike reaksjoner. Men det handler om å skape en trygg ramme og vise at det ikke er farlig med følelser, og det er ikke farlig med tårer. Vi kan ofte forklare det med at det er normale reaksjoner på unormale hendelser, sier Bakken.

Og tilbakemeldingene er uten unntak positive.

Det handler om å skape en trygg ramme og vise at det ikke er farlig med følelser.

Brigadesjef Håvard Bakken Brigadesjef i Oslo brann- og redningsetat, Håvard Bakken, sier at tilbakemeldingene på kollegahjelpen er utelukkende positive. Foto: Oslo brann- og redningsetat (OBRE)

– Mange sier de ikke visste at de trengte hjelp, men at samtalene og kollegastøtten har gitt dem svar på mye og hjulpet dem etter traumatiske hen­ delser, sier brigadesjefen.

Mener tilbud og oppfølging må tilpasses etter behov Kollegastøtte og emosjonell førstehjelp har vært tema i flere masteroppgaver. Kollegastøtteordning kan se ut til å ha betydning for å oppleve ivareta­ kelse og trygghet, konkluderes det med i den ene oppgaven. Burde det være standardtilbud til alt helsepersonell som av og til kan føle at det blir for mye? Øverste politiske instans for alt helsetilbud i Norge er Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartemen­ tet Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier hun forstår at helsepersonell som jobber tett på mennesker med sterke opplevelser bak seg, slik som torturog overgrepsutsatte har, kan ha behov for støtte og oppfølging.

– I tillegg til å ta vare på pasientene, må vi også huske å ta vare på fagfolkene i vår felles helsetje­ neste. Vi kan derfor ikke undervurdere hvor viktig det er at helsepersonell får arbeide i et fellesskap der det er kultur og rom for å snakke sammen om denne typen utfordringer, sier hun.

Rønning-Arnesen mener at et tilbud om støtte og oppfølging må tilpasses etter behov.

– For noen kan det være tilstrekkelig å dele erfaringer og opplevelser med kollegene i behand­ lerteamet. For andre kan det være behov for mer.

Siden behovet vil variere, er det nærmeste leder som best kan se og vurdere hvordan dette kan møtes på det respektive arbeidsstedet, sier stats­ sekretæren.

Nr. 1 2024 | 15

TARIFF | Årets hovedoppgjør

ÅRETS HOVED­ OPPGJØR I GANG Kr Dyrtid, inflasjon, høye renter og økte levekostnader. Dette er bakteppet når tariffoppgjøret nå står for døren. – Vi forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen.

Av: Vetle Daler

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Å

rets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at innholdet i alle tariffavtalene kan reforhandles. Samtidig er det kanskje viktigere enn noen gang hva oppgjøret vil bety i kroner og ører for norske arbeidstakere.

– Tariffoppgjørene er blant de viktigste virkemidlene i kampen mot økt ulikhet, og for å sikre Parats medlemmer en anstendig lønn å leve av, sier Svendsen.

Hun forventer et vanskelig oppgjør i 2024, først og fremst fordi det er så mye som er usikkert når det gjelder norsk økonomi framover.

– Norge har en liten og åpen økonomi med mye eksport. Det innebærer at verdensøkonomien påvirker Norge på mange måter. Krigen i Ukraina fører til mindre handel mellom de berørte landene og resten av verden. Den fører også til redusert til­ bud og økte priser på energi, mat og andre råvarer, knapphet og høyere prisvekst generelt, forklarer hun.

Vanskelig økonomi Vi har fortsatt høy prisvekst og høye renter. Det reduserer husholdningenes konsum og dermed etterspørselen hos bedriftene. Dette preger særlig varehandelen og byggenæringen.

– Det er også bekymringsfullt at gjeldsbyrden for norske husholdninger i årene fremover vil være den høyeste på 30 år. I en slik situasjon er det viktig at vi holder fast ved det som vi vet virker, og det som vi vet bidrar til høy sysselsetting og et sunt arbeidsliv, nemlig høy organisasjonsgrad, høy tariffavtaledekning og en sentralisert og koor­ dinert lønnsdannelse, sier Svendsen. Økt kjøpekraft er viktigst Flere enn 1000 tillitsvalgte har svart på Parats tariffundersøkelse. Det er et klart flertall som mener at Parat først og fremst bør prioritere kjøpe­kraftsutvikling for alle medlemmer ved neste års oppgjør.

– Parat vil gjøre det vi kan for å innfri dette, men må samtidig bidra til å holde lønnsveksten på et nivå som ikke bidrar til enda sterkere lønns- og prisspiraleffekter, sier Turid Svendsen, og legger til: – Alle har merket prisveksten på varer og tje­ nester. De med lavest inntekter sliter likevel mest.

Det er derfor naturlig at disse får mest. Dette samsvarer med hva de tillitsvalgte har bedt Parat om å prioritere i tariffoppgjøret 2024.

Alt om lønnsoppgjøret finner du på parat.com/tariff.

16 |

TARIFF | Årets hovedoppgjør

Forbundslederen:

Forventning og spenning

Parats lønns­kalkulator Visste du at Parat har utviklet en egen lønnskalkulator?

Her kan du sammenligne din lønn med lønnsutviklingen i ditt yrke og se hvilke konsekvenser fagorganisering kan ha for lønnsnivået på din arbeidsplass.

ThsF-leder Anne-Gro Årmo ser fram mot årets oppgjør med forventning og spenning.

lonnskalkulator.parat.com

– ThsF ser år etter år at tannhelsese­ kretærene og de andre fagarbeiderne får minst. Det skjer fordi vi konkurre­ rer med store grupper som får gjen­ nomslag for at deres utdanning er mer verdt enn en fagarbeiders, sier Årmo.

Hun håper at årets lønnsoppgjør ikke skiller på utdanningsnivå, men at alle får et flatt kronetillegg.

– Under oppgjøret i fjor ble avset­ ning til lokale forhandlinger avtalt, og ThsF kan se for seg at tannhelsese­ kretærene som autorisert helseper­ sonell, med et selvstendig ansvar for sine arbeidsoppgaver, bør prioriteres, sier hun.

I år er det hovedoppgjør, og da for­ handler man om hele tariffavtalen, noe som kan føre til tekstlig endringer som også gir økonomisk uttelling.

– ThsF vil kjempe for at vår yrkes­ gruppe og utdanning ikke skal drukne i forhandlingene. At YS allerede har gått ut og sagt at kravet i år vil være minst 5 prosent, skaper selvfølgelig en for­ ventning, sier ThsF-lederen.

Gjennomsnittslønn Årslønn etter år. Sum for alle sektorer i kroner.

650000 585000 520000 455000 390000 325000 260000 195000 130000 65000 0 2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022 Kilde: SSB

Anslag på lønns- og prisvekst fra ulike institusjoner

2023

2024

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Årslønns­ vekst

KPI-vekst (prisstigning)

Statistisk sentralbyrå

5,6 %

5,6 %

5,4 %

4,5 %

Finansdepartementet

5,5 %

6,0 %

4,9 %

3,8 %

Norges Bank

5,5 %

5,5 %

5%

4,4 %

Nr. 1 2024 | 17

TANNHELSE | Fedmeoperasjon

Kan fedmeoperasjon gi dårligere tannhelse?

I Norge utføres det rundt 3000 fedmeoperasjoner årlig. Det antas i tillegg at flere tusen opereres i utlandet. For dem som tar en fedme­ operasjon, følger det store livsstilsendringer etter operasjonen. Nå viser ny forskning at fedmekirurgi kan spille en rolle i dårligere tannhelse hos pasienter som har gjennomgått operasjon.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

I

oppfølgingen av pasienter etter fedmekirurgi opplever klinikere ved sykehusene at mange pasienter klager over dårlig tannstatus. Spesielt én kommentar går igjen et par år etter operasjonen – mange opplever at tennene blir porøse og brekker, skriver Magnus Strømmen ved Institutt for klinisk og molekylær medi­ sin ved NTNU. Strømmen er en av forskerne bak et nytt prosjekt i Norge, som skal se nærmere på nettopp hva som skjer med tannhelsen til pasienter som er fedmeopererte.

Det eksisterer i dag lite forskning på sammenhengen mellom forringet tannhelse og fedmekirurgi. En nylig utført studie fra Sverige underbygger likevel en del av mistanken som forskere her hjemme har om at prosedyren tilsynelatende påvirker pasi­ enters tannhelse negativt.

Forsker på sammenhengene I dag er ikke tannlegen en del av helsepersonellet som følger opp pasienter etter fedmekirurgi. Det er også mulig at flere som gjennomgår kirurgi, har hatt dårlig tannhelse i utgangspunktet.

Nå ønsker Strømmen og kolleger å se nærmere på den direkte sammenhengen mellom fedmekirurgi og tannhelse.

– Ofte er dette pasienter med en kompleks sykdomshisto­ rie, og vi ser at flere i tillegg har angst for tannbehandling, sier Strømmen.

NTNU, Trondheim

18 |

Skal kartlegge munnhelse Gjennom BAR-ORAL, en observasjonsstudie som nå planlegges, tar man sikte på å kartlegge munnhelsen hos pasienter som gjennomgår fedmebehandling. Studien involverer regelmes­

Flere blir overvektige både i Norge og globalt. I noen tilfeller kan det være aktuelt med en fedmeoperasjon. Gir det dårligere tannhelse?

Nr. 1 2024 | 19

TANNHELSE | Fedmeoperasjon

I Norge gjennomføres det 3000 fedmeoperasjoner årlig. Flere tusen nordmenn antas å utføre inngrepet i utlandet. Hva gjør det med tannhelsen?

sige undersøkelser i flere år etter behandlingen, og tannleger eller tannpleiere utfører disse under­ søkelsene ved sykehus, eller i samarbeid med offentlige tannklinikker. Gjennom et spørreskjema samler studien dessuten inn data om selvrappor­ tert munnhelse.

– Det er fortsatt ikke mye forskning på oral helse hos fedmeopererte, men noe finnes. En del av studiene har imidlertid vesentlige begrensnin­ ger. Vi ønsker derfor å etablere en ny studie som følger pasientene prospektivt allerede fra før fed­ meoperasjonen og i flere år etter, skriver forskerne bak BAR-ORAL på sidene til prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim og Kompetansesenteret Tannhelse Midt.

Magnus Strømmen leder et prosjekt som skal se nær­ mere på sammenhengen mellom fedmeoperasjon og tannhelse. Det eksiterer i dag lite kunnskap på dette området. Foto: St. Olav Hospital

20 |

Vil se etter årsaker Studien har som hovedmål å gi innsikt i flere sen­ trale spørsmål knyttet til munnhelsen hos pasien­ ter som søker fedmebehandling. Først og fremst undersøker studien hvordan munnhelsen til disse pasientene ser ut sammenlignet med den gene­ relle befolkningen. Videre søker prosjektet å belyse om det er en økt risiko for munnhelseproblemer blant pasienter som gjennomgår fedmekirurgi.

Et annen viktig område som studien tar sikte på å undersøke, er om risikoen for munnhelseproble­ mer varierer avhengig av hvilken type fedmekirur­ gisk prosedyre pasienten gjennomgår.

I tillegg retter BAR-ORAL oppmerksomheten mot kostnadene knyttet til behandlingen av munn­

helseproblemer hos disse pasientene, og ikke minst de potensielle kostnadene ved å la være å behandle slike problemer.

Gjennom grundige undersøkelser, både klinisk og gjennom selvrapporterte data, vil BAR-ORAL prøve å gi en helhetlig forståelse av munnhelsen til pasienter som gjennomgår fedmebehandling, og dermed bidra til en bedre håndtering av deres helsetilstand på lang sikt.

Ofte et sammensatt sykdomsbilde En gjennomgang ved Nordlandsykehuset fra 2020 understreker at det er en klar sammenheng mel­ lom sterkt belastende livserfaringer og sykelig overvekt. Fra et utvalg på 70 pasienter på Norsk regionalt senter for sykelig overvekt kommer det frem at svært mange av dem som deltok i under­ søkelsen, hadde tannlegeskrekk.

– Hyppigst forekom alvorlige relasjonsbrudd, vesentlig utrygghet i barndom og følelse av man­ glende omsorg fra foreldre. Dernest fulgte en serie mer spesifikt definerte erfaringer, som for eksempel seksuelt misbruk eller det å ha vært vitne til vold, skriver legene bak gjennomgangen i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Stor andel med tannlegeskrekk 33 pasienter (47 prosent) fortalte om tannlege­ skrekk, 17 pasienter (24 prosent) fortalte om bru­ tale erfaringer hos tannlege under oppveksten.

– Belastende opplevelser i barndommen er assosiert med kronisk systemisk inflammasjon.

Stor andel overvektige i befolkningen I dag antar man at mellom 60 og 70 prosent av alle nordmenn over 20 år er overvektige. Selv om kun noen få av disse må gjennomgå en fedmeopera­ sjon, er det alvorlig at en så stor og tilsynelatende voksende andel av befolkningen er overvektig. I 2022 kunne konsulentselskapet Menon Economics vise at overvekt og fedme kostet det norske sam­ funnet 238 milliarder kroner.

Blant annet bør det gis tilpassede råd om munn­ hygiene, veiledning om hvordan kosthold etter operasjon skal fremme tann- og munnhelse, og konkrete anbefalinger om forebyggende kontroller hos tannlege.

– Dette gjør det mulig å identifisere oral pato­ logi tidlig, gi behandling av lav invasivitet samtidig som man sparer pasienten for omfattende resto­ rative kostnader i ettertid eller tapt tyggefunksjon, skriver Strømmen og Line.

Andel med fedme i ulike utdanningsgrupper 25 20 Prosent

Dette kan igjen være et bidrag til økt risiko for dårlig tann- og munnhelse, skriver forfatterne av gjennomgangen.

Ifølge FHI kan psykiske vansker påvirke både appetitt, vilje og selvkontroll, som alle er vik­ tige faktorer for å forklare utviklingen av fedme.

Personer som er rammet av angst, depresjon og psykoser, er også mer sårbare for å oppleve stress og hjelpeløshet når de møter utfordringer.

Dette kan føre til endret regulering av appetitt og metthet, samt økt inntak av mat som er rik på fett, sukker eller salt. Befolkningsstudier blant voksne viser at det er en høyere andel som har psykiske plager som angst og depresjon blant per­ soner med fedme, enn i befolkningen ellers.

15 10 5 0 Grunnskule/ videregåande

Høgskule/universitet over4 år

Menn

Andel med fedme i ulike fylker 25

21,6 20

20,7

19,1

17,8

16,9

16,5 15,5 15,7 15,3 16,3

15

10,6 10

5

ar k nn

m

an d

Tr om

so

g

Fi

g

N or dl

de

la

t de

Tr øn

la n

sd

al In n

nd og

Ro m

tla

al an d

r

Ro g

Ag de

ar k em

Ve s M ør e

tfo

ld

og

Te l

Vi ke n

Os lo

0

Ve s

Kan styrke lavterskel oppfølging De foreslår likevel noen lavterskeltiltak de mener bør integreres som en del av oppfølgingen og den kliniske praksisen rundt fedmeopererte pasienter.

Høgskule/universitet under 4 år Kvinner

Prosent

Ønsker å forbedre klinisk praksis Som en del av det norske forskningsprosjektet som nå skal undersøke pasienters tannhelse i sammenheng med gjennomgått fedmeoperasjon, ønsker man å se på om praksis og oppfølging av pasientene kan forbedres.

Det er en persons BMI, eller Body Mass Index, som avgjør om vedkomne er overvektig eller har fedme. I Norge defineres en BMI på 25,0-29,9 kg/m2 som overvekt. En BMI på 30 kg/m2 og høy­ ere blir definert som fedme. Det er først og fremst fedme som er forbundet med økt helserisiko.

Noe av utfordringen med å fange opp denne typen sammenhenger, er at man ikke har hatt tra­ disjon for å følge opp oral helse hos fedmeopererte pasienter. Mangelen på tverrfaglig oppfølging er en del av årsaken til lite kunnskap på dette området.

– Et mulig tiltak er integrering av odontologisk kompetanse i sykehusene. De kirurgiske klinik­ kenes etablerte rutiner og den særskilte organi­ seringen av tannhelsetjenesten, legger imidlertid utfordringer i veien for slik tjenesteinnovasjon, skriver forskerne bak prosjektet.

Som figurene viser er det variasjoner i fedme innad i befolkningen. Man vet fra annen forskning at fedme har en sammenheng med sosioøkonomisk situasjon, genetisk disposisjon og psykisk helse. Dette er også faktorer man ser påvirker en persons tann- og munnhelse.

Kilde: FHI.no

Nr. 1 2024 | 21

AKTIVE PARAT | Nyheter fra Parat

Parat NAV: Varsler om økonomisk krise i NAV Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen.

P

Av: Marianne Baksjøberg

arat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte, og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.

Osland Hellesen mener at regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAVbrukernes tilbud.

For får ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget – NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser.

De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.

Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener at overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.

Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.

– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.

22 |

Agathe Osland Hellesen, leder i Parat NAV. Foto: Vetle Daler

Nytt IT-prosjekt stjeler driftsmidler En viktig årsak til den økonomiske krisen i NAV er et nytt IT-prosjekt: Delprosjekt 3. Dette prosjektet er ment til å automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen. IT-systemet skulle ha vært klart i 2020, men kan nå tidligst tas i bruk i 2027. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.

Osland Hellesen mener at på grunn av stramme budsjetter, vil taperne uansett være brukerne av NAV.

– Digitaliseringen krever løsninger som står seg over tid, samtidig som vi skal være økonomisk rustet til å drifte dem. Vi har ikke penger til å dekke disse kostnadene, og budsjettkampen internt i NAV vil ramme den delen av etaten som skal ivareta arbeidslinjen og brukerne.

Parat NAV mener at etaten må vurdere å ha et eget utviklingsbudsjett ved store prosjekter, som for eksempel Delprosjekt 3. Et slikt budsjett bør gå parallelt med ordinært driftsbudsjett, sier Osland Hellesen.

PARAT | Internasjonale nyheter

I Tyskland tjener kvinner 18 prosent mindre enn menn Tallene fra det tyske statistikkontoret viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Europas største økonomi har vært uendret siden 2020.

Kvinners inntekter begynner å stagnere fra 30-årsalderen, som er gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende. I kontrast til dette fortsetter menn å tjene mer. Ifølge kontoret kan det skyldes at kvinner oftere jobber deltid, og oftere tar pauser fra karrieren av familiehensyn. I gjennomsnitt tjente tyske kvinner 20,84 euro i timen, mot 25,30 euro i timen for menn. @NTB

Storstreik i Finland Februar ble innledet med omfatt­ ende politiske streiker rundt om i Finland. Streikene er en protest mot regjeringens arbeidslivsreformer og vil ramme en rekke ulike områder, inkludert handel, industri, helsevesen, skole og trafikk. De planlagte arbeidslivsreformene og endringer som påvirker streikeretten, vil føre til demonstrasjoner på streikedag­ ene. @NTB

USAs største bilarbeiderforbund heier på Biden Argentinsk fagbevegelse streiker mot økonomiske reformer Argentinas største fagorganisasjon CGT streiket i januar i protest mot den ultraliberale politikken til landets nye president. Streiken rammet alt fra transport til bankvesenet, samtidig som mange streikende samlet seg til en stor demonstrasjon i sentrum av Buenos Aires. President Javier Milei har varslet om privatisering av statseide selskaper og store økonomiske kutt i offentlig sektor. Målet er å få landets økonomi på rett kjøl. @NTB

Bilarbeiderforbundet UAW gir sin støtte til Joe Biden i høstens presidentvalg. Det øker Bidens sjanser for å vinne den viktige vippestaten Michigan. Biden er en sterk tilhenger av UAWs forsøk på å få bilprodusenter som Tesla og Toyota til å inngå tariffavtaler med sine ansatte.

Store deler av USAs bilindustri ligger i Michigan, en delstat der Biden så vidt vant i valget i 2020. @NTB

Tidligere kabinansatt blir første kvinnelige toppsjef i Japan Airlines Mitsuko Tottori startet karrieren i Japan Airlines som kabinansatt i 1985. Nå blir hun selskapets første kvinnelige toppsjef. Tottori overtar sjefsrollen 1. april.

Hun begynte i Japan Airlines samme år som selskapet opplevde den verste ulykken noensinne med et passasjerfly. 520 mennesker mistet livet da en jumbojet på vet til Osaka styrtet inn i en fjellside etter avgang fra Tokyo. @NTB Nr. 1 2024 | 23

ARBEIDSLIV | IA-avtalen

Hvordan sikrer man et inkluderende arbeidsliv?

I Norge har partene i arbeidslivet jobbet sammen med regjeringen siden 2001 for å sikre et inkluderende arbeidsliv gjennom intensjonsavtalen (IA-avtalen).

Denne avtalen skal sørge for at de som vil og kan bidra, skal kunne ta del i et arbeidsliv der de inkluderes.

Av: Ulrik Øen Johnsen

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

Et av de overordnede målene i IA-avtalen er å redusere sykefra­ været i Norge.

24 |

G

jennom å tilrettelegge for et inkluderende arbeidsliv skal intensjonsavtalen redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet. De siste årene har det dessuten blitt særlig vektlagt å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet. Men hvordan sikrer man et inkluderende arbeidsliv?

Ønsker å få ned sykefraværet Et av de overordnede målene i avtalen er å få redusert sykefraværet i Norge. I tredje kvartal 2023 lå det sesongjusterte sykefraværet på 6,73 prosent, ifølge SSB. Norge har lenge ligget på topp blant OECD-landene når det gjelder sykefravær. Selv om man i årevis har forsøkt å gjøre noe med sykefraværet, har det ikke gitt resultater.

– Staten har brukt milliarder på å løse sykefraværet, med vi klarer det ikke. Årsakene til at folk er borte fra jobb er komplekse, og det er ikke én løsning, sier UiT-forsker og organisasjonspsykolog Benedicte Emilie Langseth-Eide til Forskning.no I doktorgraden sin har Langseth-Eide blant annet funnet at arbeidsgivers rolle er sentral for å få ned sykefraværet.

– Arbeidsgivere som legger til rette for et arbeidsmiljø der det er godt å være, og der de ansatte fungerer godt, vil få lavere sykefravær, sier Langseth-Eide.

Ulikt behov Forskjellige bransjer i Norge har store variasjoner i både rapportert arbeidsmiljø, sammensetning av ansatte og behov for tiltak for å sikre et inkluderende arbeidsliv. I bransjer som er preget av lav lønn, tungt arbeid og stor andel utenlandsk arbeidskraft, viser statistikk fra Statens arbeidsmiljøinstitutt at flere oppgir at sykefraværet er relatert til jobben.

I bransjen for overnatting og servering oppgir 3 av 7 at sykefravær henger sammen med arbeidet de utfører. Så mye som halvparten av de ansatte innen renholdsbransjen, som er spurt om det samme, sier at sykefraværet er relatert til jobben.

Til sammenligning er det kun 1 av 5 som arbeider i bank, finans og forsikring, som melder at sykefravær er relatert til jobben.

Henger sammen med frafall Et annet overordnet mål med internasjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet og regjeringen er å redusere frafallet i arbeidslivet. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær. Det er vanligvis langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert til uføretrygd, eller personer som går over til tidligpensjonering, skriver regjeringen på sine sider.

Tall som er innhentet i en bransjeoversikt fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, viser at 14 prosent av dem som sammenhengende hadde vært borte fra arbeid på grunn av sykefravær, også var ute av arbeid ett år senere.

Sammenhengen mellom sykefravær og frafall i arbeidslivet er godt kjent. Spørsmålet er hva som må til for å redusere det allerede høye sykefravæ-

ret, slik at flere fortsetter å delta i arbeidslivet, og kommer tilbake etter sykdom.

Krever en ny tilnærming I dag står over 600 000 mennesker i Norge utenfor arbeidslivet, ifølge NAV. Øystein Spjelkavik er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, og har i mange år forsket på inkludering i arbeidslivet. Spjelkavik mener at arbeidsplasser kan brukes mer aktivt i inkluderingsarbeidet. Han påpeker at man må skille mellom dem som har falt fra i arbeidslivet, og dem som aldri har vært i arbeidslivet.

– Ofte snakker man om å få folk tilbake til arbeid, men mange som står utenfor arbeidslivet, har ikke vært i arbeid i det hele tatt. Man glemmer ofte at det ikke er gjort over natten å få folk som har lite erfaring fra arbeidslivet, i jobb. Det må settes av tid til det hvis man vil man ha flere av disse i arbeid, sier Spjelkavik.

Benedicte Langseth-Eide er organisasjonspsykolog og har forsket på arbeidsmiljø og sykefravær. Foto: UiT

Må styrke samarbeidet mellom aktørene NAV er en sentral aktør i forbindelse med å få folk utplassert på arbeidstrening i bedrifter. Spjelkavik savner tettere samarbeid mellom NAV og bedrift­ ene som tar inn arbeidstakere, men sier han ser en positiv utvikling.

– Vi ser bedre bruk av arbeidsplassen som arena for å utvikle folk. Dette står i kontrast til slik man har tenkt på arbeidsinkludering tidligere.

Før tenkte man at dette kunne ordnes utenfor arbeidslivet, men nå ser vi at inkluderingskompetansen må utvikles i hjelpeapparatet og på arbeidsplassen. Vi må bort fra den formelle tiltakstekningen og jobbe sammen med arbeidsplassen for å lykkes, sier Spjelkavik.

Han sier også at bedriftene har blitt bedre til å etterlyse faglige råd for inkludering på arbeidsplassen.

– Når arbeidsplassene blir mer involvert i utviklingen av ansatte, blir de mer opptatt av faglig kompetanse hos den enkelte. Det stiller også krav til at NAV følger opp bedriftene og gir faglig støtte, sier Spjelkavik.

Flere barrierer enn sykefravær Parat24 har tidligere skrevet om språkopplæring for arbeidstakere som ikke har norsk som sitt morsmål. Et åpenbart hinder for mange som ønsker å komme seg i arbeid i Norge er språkkom-

Øystein Spjelkavik forsker på hvordan arbeidsplasser bedre kan brukes i inklude­ ring. Foto: OsloMet

Nr. 1 2024 | 25

ARBEIDSLIV | IA-avtalen

petanse. Språket har betydning for både arbeidskultur og arbeidsmiljø, og er en viktig brikke i å lykkes med et inkluderende arbeidsliv.

Også NHO peker på språkopplæring som viktig for å lykkes med bedre inkludering i arbeidslivet.

– Flere av NHOs bedrifter har tidligere etterlyst bedre bistand til opplæring av ansatte med svake norskkunnskaper, skriver NHO i et høringsinnspill til regjeringen fra 2023.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet deler arbeidslivsorganisasjonenes syn på viktigheten av språkopplæring. Direktoratet oppfordrer samtidig arbeidsgivere til å se potensialet i arbeidstakere med en annerledes bakgrunn, og vise vilje til å overkomme språkbarrierer.

– Arbeidsgivere er nøkkelen for en rask overgang til arbeid, og arbeidsplassen er en viktig opplæringsarena for både språk og kvalifisering til ordinært arbeid, skriver direktoratet i en e-post.

Hva kan tillitsvalgte gjøre?

Tillitsvalgte på arbeidsplasser som ønsker å jobbe for bedre inkludering, kan spille en sentral rolle for å få dette godt til. Godt samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte er en suksessfaktor for å skape et godt arbeidsmiljø.

Det finnes nå et rammeverk for arbeidsplasser som frivillig ønsker å inngå en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte om en lokal intensjonsavtale i bedriften. Les mer om denne avtalen og rammeverket på idebanken.org.

Tilbake til jobb?

Figuren viser dem som i 2019 ikke kom tilbake i arbeid ett år etter sykefravær utover 13 uker.

67 %

Skipsbefal/flyger Servitøryrker Lager-/transportmedarbeider Kokk, kjøkkenassistent Bonde/fisker Renholder Sjåføryrker Mekaniker Butikkmedarbeider Metallarbeider Anleggsarbeider Operatør industri Kundeserviceyrker Frisør/kosmetolog Tømrer Byggearbeider Vaktmester Selger Operatør næringsmidler Presisjonshåndverker Pleie-/omsorgsarbeider Profesjonell kunstner Barnehage-/skoleassistent Elektriker o.l.

Leder, andre sektorer Kontormedarbeider Salgsagent/megler Ingeniør Toppleder Leder, industri/bygg Politi/vakt o.l.

Leder, tjenesteyting Saksbehandler Kommunikasjonsyrker Lektor/pedagog Uoppgitt Lege/psykolog o.l.

Grunnskolelærer Andre helserelaterte yrker IKT-rådgiver/-tekniker Leder, utdanning/helse Rådgiver admin/samf/jus Andre yrker Revisor/finansrådgiver Sivilingeniør o.l.

Fysioterapeut o.l.

Vernepleier/sosialarbeider Barnehagelærer Sykepleier

25 % 23 % 21 % 19 % 19 % 19 % 19 % 18 % 18 % 18 % 18 % 17 % 17 % 16 % 16 % 16 % 16 % 15 % 15 % 14 % 14 % 14 % 13 % 13 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % 12 % 11 % 11 % 11 % 11 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 9,6 % 9,5 % 9,2 % 9,2 % 8,7 % 7,7 % 7,6 %

0%

26 |

10 %

20 %

29 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

PARAT UNG | Kommentar

KOMMENTAR

Hvordan møter vi framtidens arbeidsmarked?

Parats flaggsak for 2024, «framtidens arbeidsdag», er en sak som treffer oss unge arbeidstakere spesielt godt. Den teknologiske utviklingen vil endre store deler av arbeidsmarkedet. Det er fremdeles vanskelig å vite når dette vil skje – og i hvilket omfang – men vi vil gradvis se forandringer.

Av: Idar Gundersen, ungrepresentant i regionutvalg øst

A

t Parat nå setter den fremtidige arbeidsdagen på agendaen, vil kunne skape et grunnlag for å påvirke samfunnet i en positiv retning. Dette arbeidet er noe tillitsvalgte og fagforeninger gjør hver eneste dag i møte med arbeidsgivere. Utvikling i arbeidslivet vil komme, det store spørsmålet er hvordan vi kan sikre at det kommer arbeidstakeren til gode.

Skal vi møte de teknologiske utviklingene arbeidslivet, må vi se det store bildet, og se på mulighetene for å ruste alle arbeidstakere til å få tilpasset sin kompetanse til det nye arbeidsmarkedet. Skal vi klare dette, tror vi i Parat UNG på viktigheten av å rette oppmerksomheten mot kompetanse.

NHOs rapport Endringer i kompetansesammensetningen i arbeidslivet mot 2040 forventer at hele 53 prosent av alle sysselsatte vil ha bachelor eller høyere utdanning i 2040, mot 28 prosent i 2003, og 38 prosent i 2018. Det har vært en bratt utvikling de siste årene, og arbeidsgivere gir signaler om at det bare vil fortsette i fremtiden.

I dag er virkemidlene til NAV i stor grad knyttet til inntektssikring, med rause sykelønnsordninger, støtte ved arbeidsledighet og et siste sikkerhetsnett i økonomisk sosialhjelp. Det kan likevel være noe uforutsigbarhet knyttet til disse ytelsene i kombinasjon med utdanning eller andre former for skolering.

Når bør vi egentlig benytte oss av disse virkemidlene? I dag blir de i stor grad lagt på bordet når arbeidstaker allerede har støtt på en helsemessig

Idar Gundersen, ung­representant i Parats regionutvalg øst.

Foto: Vetle Daler

utfordring. Da er det for sent. Det beste hadde vært om man klarte å komme inn forebyggende.

Slik hadde kanskje ansatte sluppet å leve med belastningskader, og kunne tatt valget om videre omskolering tidligere heller enn for sent.

Om vi skal klare å møte behovet for kompetanse i arbeidsmarkedet, bør vi legge til rette for større mobilitet. Det er et gap mellom reell kompetanse og den kompetansen arbeidsmarkedet har behov for. Derfor vil det være viktig at vi legger til rette for virkemidler som lukker gapet. Det kan vi gjøre ved å øke tilgangen til utdanning og skolering, styrke karriereveiledning og rådgivning, fremme livslang læring og etterutdanning, og sikre gode overgangsordninger mellom ulike jobber og sektorer.

Nr. 1 2024 | 27

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

28 |

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

Hvordan ser framtidens arbeidsdag ut?

Mennesker har alltid vært interessert i å se framover.

Følelsen av å ikke vite hva framtiden bringer kan både være spennende og litt skummel. Samtidig som man gleder seg til nye muligheter i en tid langt der framme, kan uvissheten om hvordan framtiden faktisk vil bli gi grobunn for utrygghet.

I

Av: Ulrik Øen Johnsen

2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdagen». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemme­kontor, og på ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro.

– Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsigbarhet i arbeids­­dagen for

Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com

– Parat som arbeidstaker­ organisasjon må sørge for å skape størst mulig forutsig­ barhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillits­ valgte, sider Parat-leder Unn Kristin Olsen. Foto: Vetle Daler

Nr. 1 2024 | 29

FLAGGSAK | Framtidens arbeidsdag

våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.

Det kommer til å bli viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien.

Thomas Kochan, professor ved MIT i Boston

– Det vi vet, er at det kom­ mer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, sier Thomas Kochan, pro­ fessor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston.

Foto: Behavioral Science & Policy Association

En teknologidrevet framtid At ny teknologi blir en sentral del av morgen­ dagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket, er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen.

Bare det siste året har uttrykket «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet.

Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt, er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig.

Jo mer du vet, desto mindre vet du På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder, generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som om den «tenker selv».

Et fenomen innen psykologi er Dunning-Krugereffekten. Den beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor

lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer med seg.

Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område, at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har.

Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet.

Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man i dag vet lite om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange, er han imidlertid sikker på.

– Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan.

Selv om Kochan mener at kompetanse til å bruke ny teknologi blir enda viktigere fremover, mener han at det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.

– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og til å påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan.

Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen.

– Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan.

I USA ønsker flere enn noen gang å bli organisert I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en

30 |

spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert.

– Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Den gang ønsket rundt en tredjedel av dem som ble spurt, å organisere seg hvis de fikk muligheten. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019, var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan.

Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.

– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan.

Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel i det akademiske tidsskiftet California Management Review. Artikkelen handler om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner.

– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.

Grunn til optimisme En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn hvilke som skapes, forklarer Kolbjørnsrud.

– Vi har levd med en frykt for teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite

Vegard Kolbjørnsrud, førea­ manuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI

om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud.

Kultur for stor grad av autonomi En av fordelene med norsk arbeidskultur er, ifølge Kolbjørnsrud, at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på.

– Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen, være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud.

En framtid full av muligheter Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet.

I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktiviteten globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025.

Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det som er avgjørende, er hva vi gjør i dag – for best mulig å møte mulighetene som framtiden bringer. Én del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man i dag behøver å være pessimistisk når det gjelder framtiden.

Ny teknologi tar over noen jobber, men skaper samtidig noe nytt.

Vegard Kolbjørnsrud, Handelshøyskolen BI

Nr. 1 2024 | 31

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

KUNSTIG INTELLIGENS:

HENGER NORGE OG EUROPA ETTER I UTVIKLINGEN?* Kunstig intelligens (KI) er en het potet for tiden. Hvordan står det egentlig til med Norge på dette feltet? Henger vi med i utviklingen, er vi der vi bør være?

Av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

* Denne overskriften er generert ved hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av Parats journalister.

32 |

N

ei, mener informatiker Mortens Irgens ved OsloMet. Han mener at Norge og Europa bommer på hvordan vi innretter satsingen på kunstig intelligens.

– Vi må styrke teknologiforskningen på kunstig intelligens. Forskning på KI innen samfunnsvitenskap og humaniora vil bare kunne ha innflytelse på teknologiutviklingen dersom vi faktisk bygger teknologi i Europa. Jeg sier ikke at vi skal redusere denne forskningen, men at vi må ruste opp teknologiforskningen kraftig. I tillegg trenger vi å bygge opp infrastruktur til forskning og utvikling av KI, sier Irgens.

Mener Norge og Europa henger stadig lengre etter – Kunstig intelligens vil være nøkkelen for næringsutvikling, innovasjon, effektiv offentlig administrasjon, vitenskapelig utvikling, design, kunst og kultur. Det er den viktigste teknologiske utviklingen jeg kan forestille meg, sammen med datamaskinen, spydet og ilden, sier Irgens.

Derfor mener han at vi står i en avgjørende tid nå.

– Norge er avhengig av hva som skjer rundt om i resten av verden. Hvis Europa er dårlig når det gjelder kunstig intelligens, vil

Alle snakker om kunstig intelligens for tiden. Hvordan er egentlig status i Norge på feltet?

Nr. 1 2024 | 33

TEKNOLOGI | Norge og kunstig intelligens

den utfordringen, både med geografisk plassering og finansiering. Det vi nå står overfor, er mye viktigere. For kunstig intelligens dreier seg om å fortsette å være i spissen innen ingeniørskap, næringsutvikling, design, innen alt. Jobben din vil ikke bli erstattet av kunstig intelligens, men av en person som bruker kunstig intelligens. Norske bedrifter blir forbigått av amerikanske bedrifter som bruker kunstig intelligens. Kunstig intelligens er en plattform for framtiden. Hvis vi ikke satser nå, vil vi ikke være i stand til å finansiere velferdsmodellene våre, sier Irgens.

Informatiker Morten Irgens ved OsloMet mener at Norge blir hengende mer og mer etter USA når det gjel­ der kunstig intelligens.

Foto: Wanda Nathalie Nord­ strøm / OsloMet

Vi har mange eminente for­ skere på kunstig intelligens i Norge, men vi har feil fokus.

Morten Irgens, OsloMet

Norge mest sannsynlig også være dårlig på dette – og på alt det tidligere nevnte, som nærings­ utvikling, innovasjon, design og kultur. Vi vil raskt tape terreng over alt du kan tenke deg, og det vil ramme evnen vår til å finansiere velferdssamfunnet. Europa har år etter år falt etter, i konkurranse mot store, kommersielle, profittsøkende selskap.

Dermed havner den teknologiske utviklingen i amerikanske hender. Vi ligger lengre bak USA og Kina nå enn vi gjorde for fire år siden, sier Irgens.

Han mener grunnen er at EU har mislyktes i sitt forsøk å bli store på kunstig intelligens.

– EUs satsing på kunstig intelligens har feilet.

Europa trenger å etablere en sentral satsing, men EU har verken instrumentene eller den politiske støtten til å etablere et sentralt forskningssenter for hele Europa, fordi midlene blir spredd utover til tusenvis av små prosjekter. Det gir ikke nok slagkraft. Europeiske forskere er for spredt på bitte­ små prosjekter. Finansieringsmodellen og den manglende evnen til å gå sammen gjør at USA løper fra, sier Irgens.

Med CERN som ledestjerne Informatikeren bruker CERN som eksempel.

CERN, Den europeiske organisasjon for kjerne­ fysisk forskning, er en internasjonal organisasjon for forskning innen partikkelfysikk. Den ble etablert i 1954 av 12 europeiske stater.

Nå ønsker Irgens seg et CERN for kunstig intelligens.

– CERN ble bygget som et motsvar til USAs dominans innen partikkelfysikk. Europa klarte

34 |

Kunstig intelligens til tjeneste for kollektivreisende Men er det så bekmørkt som kritikerne hevder?

Langt fra CERN og de store forskningssatsingene jobber kollektivgiganten Ruter med å forbedre tjenestene sine til alle reisende i Oslo og Viken.

Kunstig intelligens står i sentrum.

Umair Mehmood Imam er leder for Data Science i Ruter. Han forteller at kunstig intelligens skal hjelpe Ruter til mer effektive forretningsavgjørelser, og til å skape bedre tjenester både for passasjerer og internt i virksomheten.

– Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår. Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette, sier Imam.

Utnytte ressursene best mulig Den nye datateknologien gir store muligheter for kollektivselskapet til å optimalisere tjenest­ ene sine. Mye handler om å ligge i forkant – den kunstige intelligensen kan forutse og gi anslag på forhånd, noe som gjør at Ruter kan utnytte ressursene bedre. Ved hjelp av kart som visualiserer enorme mengder data, kan Ruter forutsi på hvilke tidspunkter og steder det vil være flest passasjerer, identifisere de geografiske områdene med de mest misfornøyde kundene og avgjøre hvor de bør gjennomføre billettkontroller.

– Vi har en app der du kan bestille transport for barn og eldre. Flåtestyring av denne bestillingstransport der kunstig intelligens forutsier i hvilket område neste bestilling vil komme, gjør at sjåførene bedre kan disponere tiden sin. Tjenesten blir også mer bærekraftig, og sjåførene unngår unødvendig kjøring og belastning av veinettet, forklarer Imam.

En tjeneste basert på kunstig intelligens hjelper billettkontrollørene til å anslå hvor flest reiser uten billett. På den måten kan Ruter bruke kunstig intelligens til å avgjøre hvor kontrollene bør bli gjennomført.

Vi bruker kunstig intelligens for å forbedre tidsbruken vår.

Hvis vi vet hvor problemene er størst, kan vi prioritere dette.

Umair Mehmood Imam, Ruter

– Det handler ikke om å identifisere folk, men å effektivisere kontrollørenes tidsbruk, påpeker Imam.

Hvor er raseriet størst?

Stappfulle trikker? En buss som er forsinket sånn at du akkurat ikke rekker toget? Kjenner du at frustrasjonen øker?

Ruter lar kunstig intelligens fange opp folks frustrasjon og systematiserer den.

– Vi kan bruke kunstig intelligens til å analysere trender i kundehenvendelser for å forstå bedre hvordan kundene opplever oss. Hvor er folk mest misfornøyde med oss? Gjennom tekstanalyse av innkomne klager kan vi se hvor folk er sintest, og hva de er sinte for. Typiske klager handler om billettkontroller eller at folk ikke kom med bussen.

Kunstig intelligens hjelper oss med å prioritere de områdene der vi har flest misfornøyde kunder og størst utfordringer, forklarer Imam.

Har du brukt Ruters app og søkt på reiser, har du kanskje sett at appen forteller deg hvor god plass det vanligvis er på de ulike avgangene. Da er det kunstig intelligens som er i sving. Den anslår kapasiteten om bord tre dager fram i tid, basert på blant annet tidligere passasjertall.

– Alt handler om å utnytte ressursene vi har, og å kunne gi et så godt tilbud til alle reisende som overhodet mulig, sier Imam.

Han mener at Norge ligger godt an når det gjelder kunstig intelligens.

– Norge har mange fortrinn – det handler om å utnytte dem. Vi er et offentlig selskap med stramme budsjetter. Vi har ikke mye penger å bruke på for eksempel kunstig intelligens, så vi må være smarte. Da gjelder det å være innovativ.

I Norge er offentlige selskaper ofte blant de mest innovative, de får til mye med relativt små ressurser, sier Imam.

Teknologiutviklingen krever et moralsk kompass Ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU sitter professor Keith Downing. Han er

langt mer optimistisk på Norges vegne når det gjelder kunstig intelligens, enn hva Morten Irgens er. Downing innrømmer at Norge ikke leder an i selve teknologiutviklingen, men sier vi er godt med.

– Norge er godt utrustet for å møte et samfunn med kunstig intelligens. Vi har reguleringer for å holde ting i sjakk, høy tillit til myndighetene, og vi er gode på datasikkerhet. Vi er ikke akkurat verdensledende innen kunstig intelligens, men vi er med. Vi deltar på store konferanser, vi publiserer i anerkjente tidsskrifter, og vi har et ettertraktet studieprogram som tiltrekker seg de beste studentene innen kunstig intelligens i Norge, sier Downing.

Han er mer bekymret for hva kunstig intelligens kan gjøre med samfunnet, og hvilke – av og til utilsiktede – konsekvenser en så avansert teknologi kan ha.

– For første gang i historien har vi en tilpasningsdyktig teknologi. Det krever at de som utvikler kunstig intelligens, har sitt moralske kompass på plass. Det skumle er at den teknologiske konkurransen fordrer kjapphet, og det levner ikke rom for etiske hensyn. Det kan ha uheldige konsekvenser, sier Downing.

Et håp for teknologiutviklingen Mye av forskningen på kunstig intelligens i Norge foregår ved NTNU. Få andre steder enn NTNU utdanner flere studenter innen kunstig intelligens.

– Vi har et stabilt fagmiljø og kunnskapsrike, etterspurte studenter. De er fremtiden. Vi gir råd til myndighetene om alt som har med kunstig intelligens å gjøre – og vi føler at myndighetene lytter til våre råd. Vi er med i utviklingen, selv om vi ikke er på samme nivå som for eksempel Moserparet er i sin fagdisiplin, sier Downing, som også har en drøm for fremtiden: – Jeg håper vi kan jobbe mot at datamaskinen kan gjøre mennesker mer kreative, ikke at datamaskinen skal gjøre alt og overta jobbene våre.

Umair Mehmood Imam, leder for Data Science i Ruter. Foto: Ruter / Øystein Dahl Johansen

For første gang i historien har vi en tilpasnings­ dyktig teknologi.

Keith Downing, NTNU

Nr. 1 2024 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Parats medlemstall øker mest i YS En gjennomgang av medlemsveksten i YS-forbundene viser at Parat har størst økning i antall yrkesaktive medlemmer. Hele 1193 yrkesaktive medlemmer har tilsluttet seg Parat fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024.

– I Parat gjøres det godt arbeid av tillitsvalgte, hovedstyret og ansatte. Dette har resultert i den fremgangen som vi ser, og at vi er det forbundet i YS som vokser mest, sier Parats generalsekretær Trond R. Hole.

Parats landsmøte 2024 i Tromsø:

Send inn dine forslag

Nye nettsider på trappene Parat er i innspurten med nytt design av nettsidene. Økt brukervennlighet, søkbarhet og et ryddigere uttrykk er målet. Nettsidene vil få et oppdatert utseende i tråd med dagens designprinsipper, og vi retter oppmerksomheten mot universell utforming i enda større grad. De nye nettsidene vil ha bedre tekniske løsninger og gi større muligheter for ulike typer innhold, som vil gagne deg som medlem.

Den 13. og 14. november går Parats landsmøte av stabelen i Tromsø.

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at landsmøtet er en viktig anledning for tillitsvalgte og delegater til å samles og diskutere viktige saker som Parats medlemmer er opptatt av.

– På landsmøtet skal vi utveksle ideer, ta gode beslutninger og forme organisasjonens fremtid, sier Olsen.

Som medlem kan du sende inn dine forslag til hvem du mener bør sitte i Parats hovedstyre og kontrollkomité.

Send forslagene dine til valgkomite@ parat.com.

Paal Herman Bergman Seivaag og Ole Martin Nodenes i Parats valgkomité.

Foto: Trygve Bergsland

36 |

Har du forslag til saker som bør tas opp på landsmøtet? Send inn dine saksforslag til post@parat.com – merket med «Landsmøte 2024» – innen 4. september 2024.

Marianne Helene Willett Jansen.

Foto: privat

Nyansatt i juridisk avdeling Marianne Helene Willett Jansen starter i jobben som advokat i juridisk avdeling i Parat den 3. mars. Hun kommer fra Borgarting lagmannsrett, og har tidligere jobbet i både Økokrim og Oslo tingrett.

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: lrh@caa.no Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest E-post: aasehelande@hotmail.com Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms E-post: jorunntroen@gmail.com Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant E-post: dina.kaino@tffk.no RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Vigdis Rønningen, NTNU E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no Arne Duun, NAF E-post: arne.duun@naf.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net

RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Aina Helene Malja, Vestland Fylkeskommune, ungrepresentant E-post: ainahelene@hotmail.com

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken): Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no Erik Olerud, Jungheinrich AG E-post: erik.olerud@jungheinrich.no Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv E-post: annebritt1962@hotmail.com Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Lise Olsen, VAF tannhelse E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik E-post: knut.boestein@falck.com Lise-Marie Midlang, Ung representant E-post: lisemarie.midlang@gmail.com Nr. 1 2024 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Rett til flyttedag?

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Thany Thileepan Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Jeg jobber som tannhelsesekretær i en fylkeskommune. Nå har vi kjøpt nytt hus og skal flytte.

Har jeg rett til flyttedag?

Ella

Svar: Verken i arbeidsmiljøloven eller andre lover finnes det generelle bestemmelser som hjemler rett til flyttedag med lønn. I noen tariffområder kan man finne rettigheten i tariffavtalen. En slik spesifisert regel finner man ikke i tariffavtalen i KS-området. Flyttedag med lønn defineres som velferdspermisjon. I KS-området har en arbeidstaker følgende rettigheter til velferdspermisjon gjennom hovedtariffavtalens kap. 1 § 14: «Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager per kalenderår. Det kan avtales fleksibelt uttak av permisjonsdagene.»

Det er opp til fylkeskommunen der du jobber, å fastsette hvilke situasjoner som skal gi rett til velferdspermisjon. Du må altså lete opp det lokale reglementet for permisjoner. Ta gjerne kontakt med din lokale tillitsvalgt eller med HR-avdelingen.

I et slik lokalt permisjonsreglement vil det vanligvis stå noe om permisjon ved flytting. Det kan gis permisjon enten med lønn eller uten lønn. Lykke til med flyttingen!

Bjørn Are

Planlegge for pensjonist­ tilværelsen Jeg synes pensjon er veldig vanskelig. Det er mye å sette seg inn i, og jeg vet ikke hvor jeg skal starte for å planlegge pensjonisttilværelsen.

Hvor kan jeg få oversikt?

Amalie

Svar: For å få oversikt anbefaler jeg å starte med å bruke de pensjonskalkulatorene du har tilgjengelig.

Både NAV og norskpensjon.no har pensjonskalkulatorer som kan regne ut hvor mye du vil få i pensjon ved ulike uttaksaldre og ulike uttaksgrader.

Så kan man bruke kalkulatorene til å sammenlikne ulike situasjoner. For ansatte i staten tilbyr SPK egen pensjonskalkulator. Det samme gjelder for ansatte i kommunal sektor.

Thany

38 |

Vil ikke ha eldstemann som framtidsfullmektig Min kone og jeg vil snart skrive framtidsfullmakter, men vi er usikre på hvem av våre fire barn som skal føres opp som fullmektig etter ektefellen. For oss vil det være naturlig å begynne med den eldste og så ta de andre etterpå, men det har seg slik at vi har hatt en del problemer med den eldste sønnen vår. Han har et labilt humør, og han har fått konstatert flere diagnoser. I tillegg drikker han mye og blir utagerende, og han spiller mye på nettet når han er oppe om nettene. Vi har ikke så lyst til at han skal være vår fullmektig, siden vi ikke føler oss trygge på hva han kan finne på. Vi vil heller bruke noen av de andre. Men om vi utelater ham, vil han bli fryktelig skuffet. Hva råder Parat oss til?

Hermann

Svar: Det er et stort ansvar å være fullmektig for den som har skrevet en framtidsfullmakt.

Fullmektigen kan selge bolig, biler og andre ting, og fullmektigen får tilgang til bankkontoer, aksjesparefond m.m. Den av barna som skal være fullmektig etter ektefellen, må derfor velges ut med mye omhu. Her må foreldrene være realistiske og harde når fullmektigen velges. Foreldrene må føre opp den best kvalifiserte av barna, og ta med andre som er kvalifisert. Med kvalifikasjon mener jeg personer som har kunnskap om juss og økonomi, og som ellers er fornuftige og til å stole på.

Den som ikke har disse egenskapene, bør ikke føres opp; så får heller det utelatte barnet kjenne seg satt til side en stund. Her står for mye på spill til å være snill.

Thore

Fortrinnsrett på stilling Jeg er ansatt som prosjektansvarlig i en salgs­ avdeling i en bedrift hvor det skal nedbemannes.

Min stilling bortfaller dessverre. En kollega som er ansatt som økonomikonsulent, har bestemt seg for å si opp sine stilling, og jeg har hørt at stillingen hennes vil bli lyst ut eksternt på finn.no.

I og med at jeg har økonomiutdannelse lurer jeg på om jeg skulle ha blitt tilbudt stillingen nå som den blir ledig?

ansvarsområder blir avklart og bedre kommunisert til alle. Dette er det helt vanlig at tillitsvalgte tar initiativ til.

Dersom det er mer individuelle problemstillinger, kan tillitsvalgte også her ta dette videre til ledelsen på vegne av ett eller flere medlemmer.

Det følger direkte av hovedavtalen i § 5-2 (2), der det står at «de tillitsvalgte har rett til å ta seg av og søke ordnet i minnelighet klagemål som de enkelte arbeidstakere har overfor bedriften, eller som bedriften har overfor de enkelte arbeidstakere».

Eva

Thore

Svar: Du stiller absolutt et godt spørsmål. Arbeids­ miljøloven §15-7 stiller nemlig som krav at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» dersom den skal være lovlig. Utgangspunktet er at oppsigelsen vil kunne være saklig begrunnet dersom din stilling bortfaller. Men bestemmelsen presiserer også at en oppsigelse ikke vil være saklig begrunnet dersom det finnes «annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker».

Arbeidsgiver har derfor plikt til å tilby deg stillingen på økonomiavdelingen, forutsatt at du er kvalifisert for den. I og med at du har økonomi­ utdannelse, kan det jo virke som om du er kvalifisert. Mitt råd er at den tillitsvalgte kontakter ledelsen og påpeker at stillingen ikke skal utlyses eksternt. Arbeidsgiver må isteden foreta en vurdering om du er kvalifisert for den ledige stillingen, og tilby deg stillingen dersom du er kvalifisert.

Mulighet for å gå av med AFP i staten

Anders

Tillitsvalgtes rolle Jeg lurer på hva jeg kan forvente av tillitsvalgt der jeg jobber. Ofte er det uklart hvordan vi skal få nødvendige svar fra ledelsen. I tillegg er det noen uklarheter rundt hvilket ansvarsområde den enkelte har, både hos ledelsen og oss på gulvet.Kan tillitsvalgte hjelpe meg og de andre ansatte med det?

Ahmed

Svar: Ja. Dette ligger i kjerneområdet til hva en tillitsvalgt skal forsøke å hjelpe til med. Ofte kan det være vanskelig for mange (for eksempel en som er helt nyansatt) å ta opp enkelte problemstillinger direkte med ledelsen.

I dette tilfellet høres det ut som det i første omgang kan være nødvendig med en bedre generell dialog på arbeidsplassen, og at prosesser og

Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd.

Advokat

Thore Selstad Halvorsen Forhandler

Jeg blir 62 år i mai i år og jobber i en statlig virksomhet. Jeg lurer litt på hvilke muligheter jeg har hvis jeg ønsker å gå av med delvis/gradert avtale­ festet pensjon (AFP) fra 1. juni i år?

Bjørn

Svar: Jeg vil først informere om at uttak av delvis/ gradert AFP skjer etter arbeidsgivers samtykke.

Du må derfor gå i dialog med din arbeidsgiver og bli enige om hvor mange prosent du ønsker å ta ut AFP, og hvordan det er best å tilpasse din restarbeidstid.

Ved delvis AFP må du fratre minimum 10 % av din 100 % stilling, og reststillingen må være minst 60 % av en 100 % stilling. Med andre ord, du kan gå av med AFP tilsvarende 10, 20, 30 eller 40 % av din 100 % stilling. Husk også at din skatt vil bli endret når du tar ut delvis/gradert AFP, i og med at det er ulik skattesats på lønn og AFP. Det er mange som benytter seg av denne muligheten, slik at ansatte kan stå lenger i jobb. Dersom du lurer på noe mer her, vennligst ta kontakt med oss i Parat og/eller de dyktige fagspesialistene i Statens pensjonskasse (SPK).

Stein-Inge

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavde­ lingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjel­ per deg som med­ lem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeids­ forhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemannings­ prosesser, ferie, arbeidstidsordnin­ ger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 1 2024 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2023 er: «SOLNEDGANG OVER SAVANNEN». Den heldige vinneren er: Marit Johnsen, fra Bodø.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 24. mai 2024.

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 1/2024».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

5

3

6

4

7

8

9

10

11

13 ©Bulls

12

Kryss og tvers

Kryss og tvers

G

G L E

T Y E Æ A A E L N E H G R E G

K N F H N A N V A E B S W L R

E S M G G K L D S P S X F H

R A P W I I

S O A S

S

I

I

I

E T

I

I

E P K B N E

T L E N N O U F G

D K N O S N G T V R G T J D H E Y L A E E Y E E R R W A

D L N E M S M E V N S Ø V A L E Æ N J H R X P U A E T K E L

K R A A O K B V Q Q N V R T E

R E P N G O P P R E T T E Y N A R E C T Y

M T P

I

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

I

I

Ø T Y A L R E D R E B V Ø P P

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN ELGIN Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. ELVESTRYK Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

ENORME Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

FILMMANUSKRIPT

O

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

R T E B B D D Ø J M N

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ALTERE 2. BLANDING 3. BREVSENTRAL 4. DUKSEN 5. ELGIN 6. ELVESTRYK 7. ENORME 8. FILMMANUSKRIPT 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN 12. MARKEDSDIREKTØR 13. NEVENYTTIGHET 14. OPPALE 15. OPPRETTE 16. PANNEN 17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

Futoshiki

O

R

K

I

C

I

E L A G N K

R K S U N A M M L 9. GALEI 10. GEVANT 11. GRIEGHALLEN NOEN SMÅ HINT 12. MARKEDSDIREKTØR 13.

NEVENYTTIGHET Ordet starter med bokstaven A 14.

OPPALE Et yrke Læren om det gamle 15.

OPPRETTE 16. PANNEN SVAR:

ARKEOLOGI

1

Vannrett 1. Landkode for Kenya 3. 510 5. Fornavn 8. Vinner av Gullballen 9. Apparat 10. ___ dal 12. Quart 13. Elektronvolt (fork.)

Loddrett 1. Mål 2. Elv 3. Parene 4. Klesstørrelse 6. Kommune kjent som jordbærbygda 7. Bolig 10. På resept (omv.)

11. El Salvador

A

E

I

F

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 24. MAI 2024.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Berit Sperstad, fra Havøysund.

17. QUEEN 18. SIGNAL 19. SKILÆRER 20. SNYTT

L

FYLL INN ORDET:

Nr. 1 2024 | 41

LEDER | Unn Kristin Olsen

Vårens vakreste eventyr Det nærmer seg vår, og med det kommer det som så mange, blant annet jeg selv, omtaler som vårens vakreste eventyr: tariffoppgjøret.

I Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

år er det hovedoppgjør, og dermed står hele tariffavtalen på spill. At det blir vakkert skal jeg ikke påstå, men at det blir krevende er det ingen tvil om.

I år forventer vi at våre medlemmer skal få et godt oppgjør som sikrer dem en rettferdig andel av den økonomiske veksten. For oss i Parat er det viktig å sørge for at lønningene følger den generelle økonomiske utviklingen. Når økonomien vokser, må også lønningene øke for å opprettholde arbeidstakernes kjøpekraft.

Jeg mener det er nødvendig med et godt oppgjør i år. Det vil bidra til å redusere økonomiske forskjeller og skape en mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Det er også viktig for å opprettholde en sunn og bærekraftig økonomi som kommer oss alle til gode. Vi skal gjøre vårt ytterste for å få dette til, og jeg krysser fingrene for at også arbeidsgiversiden ser verdien av dette og viser det ved handling. Om ikke skal vi nok hviske dem det i øret, eller rope det høyt dersom det blir nødvendig.

Vi i Parat er opptatt av å bidra til et rettferdig og bærekraftig arbeidsliv. Tariffpolitikk, grønn omstilling og et fleksibelt arbeidsliv er noen av de viktige temaene som står på dagsorden i dette landsmøte-året.

Tariffpolitikk er viktig fordi det handler om å sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer.

Grønn omstilling er avgjørende for å bekjempe klimaendringer og sikre et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden.

Et fleksibelt arbeidsliv bidrar til å tilpasse seg endringer, og til å gi våre medlemmer mer fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsforhold.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Det er utrolig mange muligheter i et eventyr, og fordi det er et eventyr, kan altså alt gå an. Det er bare vår egen fantasi som setter grenser. Akkurat som i virkeligheten.

Gudrun Vinsrygg

42 |

T-skjorter med Parat-design

NY PRIS!

65 krone r Frakt kom m

er i tillegg

1

2

5

3

6

Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.

Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.

4

7

8

T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.

.

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke.

YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys