Paratluftfart OVER ISKALDE BØLGER
Vi tilbrakte en dag med SARhelikopterets redningshelter i Hammerfest. Side12
Er redaktørstyrte medier sin egen verste fiende?
Trygve Bergsland
Ansvarlig redaktør
trygve.bergsland@parat.com
Har du lest Dagbladet.no i det siste? Dagbladet, et redaktørstyrt medium, har titler som «Flyter over» (en sak om bakterietest av togseter) og «For sent» (en sak om sparing og at det kanskje er for sent å kjøpe aksjer i forsvarsindustrien).
Poenget er bruken av titler som ikke gir mening, og som brukes for å lokke lesere til å klikke på en sak som kanskje inneholder noe helt annet enn forventet. VG følger etter med titler som «Kan ikke tro det» (en sak om Malick Thiaw som scorer selvmål). Jeg har ikke tatt med alle VGs saker om ulike komikere, der man kan bli forledet til å tro at det er redaksjonelle saker.
Det finnes mange verre eksempler enn de nevnt over. Nettaviser er avhengige av lesere, og titler brukes for å lokke folk til å klikke på sakene. Problemet oppstår når saken man klikker på ikke samsvarer med tittelen – den inneholder ikke det den lover, eller innholdet oppleves som noe helt annet enn forventet. I slike tilfeller (og det er mange av dem) mister leserne gradvis tilliten til redaktørstyrte medier. Min påstand er at redaktørstyrte medier er sin egen verste fiende
Utgis av: Parat – en arbeidstakerorganisasjon i YS
Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23
Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN 1504-4297
ISSN 1894-8391 (online)
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Unn Kristin Olsen Mobil: 412 35 877
Epost: unn.kristin.olsen@parat.com
Forsidefoto: Andreas Gevelt
Avbildet: Steinar Haugen
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
i jakten på klikk og oppmerksomhet. Den dagen vi har mistet all tillit til dem, har vi tapt, for da er det ingen vi lenger kan stole på.
Årsaken til at jeg tar dette opp, er at redaktørstyrte medier er under sterkt press. Feilinformasjon og desinformasjon sprer seg raskere enn noen gang, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom pålitelig informasjon og falske nyheter. Parats landsmøte i november fremmet en resolusjon der redaktørene ble bedt om å ta tak i saken.
Denne utviklingen truer ikke bare den offentlige debatten, men også demokratiets fundament. Når feilinformasjon får fotfeste, kan det føre til mistillit i samfunnet, og i verste fall skade enkeltpersoner og grupper. Derfor er det avgjørende at vi tar grep for å styrke vår evne til kritisk tenkning og kildekritikk. Forslagsstilleren tenkte nok først og fremst på sosiale medier og andre ikke-redaksjonelle medier når det gjelder feilinformasjon og desinformasjon, men kanskje redaksjonelle medier må begynne med å se kritisk på sin egen presentasjon av saker.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 24.02.2025
Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. presse.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten. Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo pfu@presse.no
Adresse: E-post:
Materiellfrist neste nummer: 23.05.2025 SVANEMERKET
Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.
Innhold
Eksperter
En
Er det på tide med en reformert ordning?
Parat fyller 20 år i
Rune Berge er Parats nye nestleder.
Kirkelig fellesråd i Oslo
Kirkelig fellesråd jobber utrettelig for å holde Oslo-kirkene i gang.
Unn Kristin Olsen retter søkelyset mot IA-avtalen.
Foto: Ned Alley
BLI MED INN I SAR-TEAMETS HVERDAG Samarbeid, teknologisk prestasjon og stå-på-vilje kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. side 12
Flyskoler, bransjeeksperter og studenter advarer mot kutt i studiestøtten for piloter. side 8
Parat har holdt koken i norsk arbeidsliv i 20 år. side 26
AFP-ordningen er under lupen. side 16
Foto: Andreas Gevelt
Foto: Vetle Daler
Foto: Trygve Bergsland
Foto: Andreas Gevelt
Bli kjent med Parats nye nestleder, Rune Berge. side 28
Pilotforbundet
Carl Gilbert Rego 918 25 909 cgr@pilot.parat.com
SAS Norge flygerforening
Peder Svenkerud 957 14 435 pech-s@online.no
Norwegian Pilot Union
Alf Wilhelm Hansen 913 33 555
alf.hansen@norwegianpilot.no
Bristow Norway flygerforening Morten Kastner 936 78 283 morten.kastner@bristowgroup.com
Lufttransport Rotorwing Lars Davidsen 975 98 785 whereislars@gmail.com
Hems Flygerforening
(Norsk Luftambulanse)
Leif Henrik Loe-Olsen 930 35 015 Leifhenrik@gmail.com
CHC Flygerforening
Stig Onarheim 908 83 274 sonarheim@hotmail.com
Politihelikopteret
Anders Aune anders.aune@politiet.no 930 06 892
Hovedflyplassutvalg OSL
Avarn Aviation
Kjell Åge Ludvigsen 988 27 378 kjelli88@hotmail.com
SAS Ground Handling (landside)
Hans Kleppa 930 66 233 hans_kleppa@yahoo.com
SAS Ground Handling (airside)
Øystein Lerdalen 918 68 889 oystein.lerdalen@sas.no Menzies
Wenche Irene Løvli 952 62 244 HTVparatmenziesaviation@gmail.com
Gardermoen Fuelling Services
Jo Hoel 959 73 391 johoel2@online.no
Gate Gourmet
Arvydas Dragonas 466 21 886 a.dragonas@gmail.com
SSP Norway
Stein Erik Risbø 924 57 188 katelar@online.no
Parat kabinforbund
Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no
SAS Norge kabinforening
Martinus Røkkum 922 48 015 marti-ro@online.no
Norwegian kabinforening
René-Charles Gustavsen 928 28 648 Rc.gustavsen@gmail.com
Widerøes kabinforening
Sissel Vian 412 73 904 sisselvi@online.no
Sunclass Kabinforening
Thorbjørn Meland 928 12 100 thorbjorn.meland@gmail.com
Øvrige foreninger
Norsk luftambulanse redningsmenn
Arne Sveinhaug 934 56 673 redningsmann.nla@gmail.com
Bristow redningsmenn: Knut-Arne Haraldsen 922 94 431 knut-arne.haraldsen@bristowgroup.com
CHC redningsmenn
Trond-Viggo Beisland 900 77 638 trondvj@online.no
Airlift teknikerforening
Marius Hovik 909 62 766 marius.hovik@airlift.no
Widerøe Technical Services
Aleksander Brynjulfsen 400 01 462 abrynjulf@gmail.com
Widerøe Flyveselskap
Mona Synnøve Knutsdatter 989 01 523 mona.synnove.knutsdatter@wideroe.no
Widerøe Ground Handling Mia Hansen 408 56 217 miahansen@live.no Flytanking
Preben Espeland 932 89 788 pe@flytanking.no
Kongsberg Aviation
Maintenance Services AS Lars Kenneth Revheim 920 32 314 lrevheim@gmail.com
Luftfartstilsynet
Lars Raymond Holm 976 90 799 lrh@caa.no
TRN (Travel Retail Norway)
Linda Iversen Norbeck 468 88 178 Linda.iversen@gmail.com
Airport Retail Norway
Kamilla Myrvang 473 76 916 kmyhrvang@gmail.com
Newrest Inflight Logistics Norway AS Jamal Ebrahimi 462 53 138 qandil_12@yahoo.com
Red Handling Norway
Lissette Karina Ramognini 452 92 007 lissetteramognini@hotmail.com
Skytanking
Varman Easwararajah 932 78 926 varman_95@hotmail.com
Widerøe Ground Handling avd. Oslo
Hugo Lundberg 929 20 126 hugo.lundberg@outlook.it
Widerøe AS Tom Duesund 940 50 095 tom.duesund@wideroe.no
Lufthansa Anne-Kirsti Søvik 406 70 184 anne-kirsti.sovik@dlh.de
Pilot Flight Academy
Christina Mæhle 414 99 510 cmaehle@gmail.com
Gate Gourmet Bergen
Ludvig Kjær 905 99 468 lkjaer@gategroup.com
Passasjertallene i europeisk flytrafikk har passert 2019-tall
I fjor passerte passasjertallene i flytrafikken i Europa det siste normale året før koronapandemien for første gang. 2,5 milliarder passasjerer var innom europeiske flyplasser i 2024. Tall fra lufthavnsorganisasjonen ACI Europe viste en økning på 7,4 prosent fra året før, samt 1,8 prosent opp fra 2019. Veksten var i størst grad drevet av utenlandspassasjerer, med en økning på 8,8 prosent. Innenlandspassasjerer økte med 2,5 prosent. @NTB
Avinor legger ut anbud for hurtigladere til elfly
Til høsten skal Stavanger lufthavn, Sola, og Bergen lufthavn, Flesland, begynne å teste elfly. Nå vil Avinor har noen til å levere hurtigladere. De forventer å tildele kontrakter i løpet av første kvartal i år.
– I dag finnes det ingen ladere til fly på Avinors flyplasser. Bruk av batteri som energibærer i fly er fortsatt en ny teknologi, men det er likevel mange elektriske fly under utvikling. Avinor forventer at det i løpet av de neste årene vil bli sertifisert flere ladbare fly slik at ladebehovet for luftfartøy vil øke de neste årene, sier fungerende konsernsjef Anders Kirsebom i Avinor i en pressemelding.
Etter planen skal det testflys lastefly uten passasjerer av typen Alia fra amerikanske Beta til høsten. Bristow Norge skal først teste disse på Sola, før de etter hvert begynner å fly mellom Sola og Flesland. @NTB
Vy får grønt lys til å overta Flytoget
Konkurransetilsynet har kommet frem til at det ikke er grunnlag for å forby sammenslåingen mellom Vy og Flytoget. Sammenslåingen var i utgangspunktet planlagt til 1. januar i år, men ble utsatt da Konkurransetilsynet ga beskjed om at det kunne bli aktuelt å stoppe overtakelsen. Nå har de altså snudd.
– Etter en helhetsvurdering av saken har vi kommet til det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at sammenslåingen i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse, og at det derfor ikke er grunnlag for å gripe inn, sier fungerende avdelingsdirektør Vegard Aandal-Nilsen i Konkurransetilsynet. @NTB
Flere passasjerer ved norske flyplasser i januar
Norske flyplasser hadde 3,5 millioner passasjerer i januar, ifølge Avinor. Det er en økning på 9 prosent fra samme måned i fjor. Det var særlig en økning blant utenlandsreisende, hvor tallet steg med 13 prosent. Det var 47 289 flyavganger i januar, rundt 3000 flere enn samme måned i fjor. Det er en økning på seks prosent. @NTB
Punktligheten på flyplassene
bedres – men ikke godt nok
Selv om punktligheten ved de største flyplassene i Norge har økt, er det fortsatt et stykke opp til Avinors mål om 85 prosent punktlighet. Flyene regnes som punktlige når de er mindre enn 15 minutter forsinket. Best av de fire største flyplassene i andre halvår i fjor var Bergen lufthavn Flesland, med en punktlighet på 82,6 prosent. Oslo lufthavn økte punktligheten fra 79,8 til 82 prosent. @NTB
SAS innfører Musks Starlink
I slutten av 2025 skal alle SAS-fly få Starlink-internett. Alle medlemmer av flyselskapets bonusprogram får dermed gratis wifi på flygningene. Planen er at man skal kunne benytte internett gjennom Starlink på flere enheter samtidig, hele flygingen gjennom.
Starlink-systemet består av tusenvis av satellitter i lav bane rundt jorda. Tjenesten er levert av SpaceX, som eies av Elon Musk. @NTB
Ryanair kutter rute i Danmark
Lokførere og skipsførere får statsstøtte til utdanningen sin, men piloter må betale alt selv.
Karl Morten Rosenlund, direktør for opplæring og sikkerhet ved Pilot Flight Academy Les mer om pilotmangel på side 8
Sørkoreansk flyselskap forbyr bærbare ladere i bagasjehyllen
Det sørkoreanske flyselskapet Air Busan forbyr passasjerer å legge såkalte powerbanker i bagasjehyllene etter at det begynte å brenne i et fly i januar. I stedet skal passasjerene oppbevare den batteridrevne oppladeren ved flysetet, slik at de eventuelt oppdager overoppheting. @NTB
Det irske lavprisflyselskapet Ryanair stenger sin base i Billund og skroter samtidig alle sine ruter til og fra Aalborg. Bakteppet er en ny skatt på luftfarten i Danmark, som legger 50 kroner på billettprisen på alle avganger fra landet. @NTB
Les flere nyheter på parat24.com
TRETTI TUSEN FINE TING
Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i Parat får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt. Les mer på gjensidige.no/ys
YS Innbo til medlemspris
Piloter trengs, men hvem har råd?
Pilotmangelen vokser, men utdanningen er dyr. Nå har regjeringen utsatt kuttet i studiestøtten for pilotstudenter, men hva skjer etter 2025? Flyskoler, bransjeeksperter og studenter advarer om at uten forutsigbare finansieringsordninger kan det bli enda vanskeligere å sikre nok piloter i fremtiden.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Iet yrke hvor pilotmangelen blir stadig mer prekær, er kostnaden for utdanningen en av de største hindringene for nye studenter. Mange fryktet at regjeringens kutt i studiestøtten ville gjøre situasjonen enda verre –men i desember 2024 kom det en midlertidig lettelse: Kuttet i studiestøtten for pilotstudenter utsettes med ett år.
Pilotutdanningens skjebne: et midlertidig pusterom Den ekstra støtten fra Lånekassen, som gir studenter mulighet til å ta opp ekstralån på opptil 420 000 kroner per år, er avgjørende for mange pilotstudenter som står overfor svært høye utdanningskostnader. Hadde kuttet blitt gjennomført, ville det hatt dramatiske konsekvenser for bransjen.
Carl Rego, leder i Pilotforbundet i Parat, mener at fortsatt studiestøtte er avgjørende for å sikre nok piloter i fremtiden. Foto: Trygve Bergsland
Pilotmangel og dyre utdanningskostnader: Hva betyr fremtiden for norsk luftfart?
Regionalflyging
i Norge vil skrumpe inn dersom tilgangen på piloter blir mindre.
Mikael Eriksson ved Flight Academy
– Dette er en svært viktig beslutning for å sikre at flere har råd til å fullføre utdanningen. Det betyr mye for studentene og vil bidra til å sikre bemanningen av piloter i fremtiden, sier Carl Rego, leder i Pilotforbundet i Parat.
Forbeholdt dem med økonomiske ressurser
Flere flyskoler har advart mot de alvorlige konsekvensene dersom støtten skulle bli fjernet. Mikael Eriksson, administrerende direktør ved Pilot Flight Academy, er tydelig på hva et kutt ville bety. – Hadde forslaget fra Kunnskapsdepartementet blitt vedtatt, ville flygerutdanningen blitt forbeholdt dem med betydelige økonomiske ressurser. Det ville dermed også satt Pilot Flight Academy i en svært vanskelig økonomisk situasjon, og kunne i verste fall ført til nedleggelse.
Tobias Lilleås, pilotstudent ved Pilot Flight Academy, deler denne bekymringen.
– Jeg er en av mange som er avhengig av denne ordningen for å kunne fullføre utdanningen, sier Lilleås.
Pilotforbundet i bresjen
bare viktig for studentene, men også for hele luftfartsbransjen, sier Rego.
Stor etterspørsel – men hvor skal pilotene komme fra?
Mikael Eriksson (t.v.) og
Karl Morten Rosenlund (t.h.) ved Pilot Flight Academy peker på flere kritiske faktorer for fremtidens luftfart. Foto: Andreas Gevelt
Pilotforbundet var sentrale i å få utsatt kuttet. De har hatt møter med politikere på Stortinget og i Kunnskapsdepartementet, og samarbeidet med aktører som NHO, flyskolene, flyselskapene og Norsk Flygerforbund for å belyse konsekvensene.
– Som en del av Parat er Pilotforbundet en partipolitisk uavhengig organisasjon, noe som gir oss en bred kontaktflate. Dette har vært avgjørende for å sikre at støtten blir utsatt. Støtten er ikke
Behovet for piloter er stort, både i Norge, Europa og internasjonalt. Ifølge Boeings 2024 Pilot and Technician Outlook er det behov for 674 000 nye piloter globalt de neste 20 årene, og i Europa alene er etterspørselen estimert til 146 000 piloter.
– Det er et betydelig underskudd på piloter, og dette gjelder for både fly og helikoptre. Behovet vil bare øke i årene fremover, spesielt innen offshore helikoptertrafikk, hvor tilgangen på kvalifiserte piloter er minkende, sier Rego.
Mikael Eriksson ved Pilot Flight Academy mener tallene viser at situasjonen er kritisk.
– Europa trenger 8000 nye piloter hvert år, men selv om alle flyskolene hadde maksimert sin produksjon, ville de samlet sett kun klart å utdanne 3000. Det betyr at vi allerede har en stor mangel. Selv om pilotmangelen er global, er utfordringen spesielt stor i Norge, som er blant landene i verden med høyest flyreisefrekvens per innbygger. Flytrafikk er avgjørende for infrastruktur og samfunnsfunksjoner i et land med store avstander og krevende værforhold.
– Regionalflyging i Norge vil skrumpe inn dersom tilgangen på piloter blir mindre, noe vi allerede har sett i USA. Norge er helt avhengig av fly, ikke minst for kritiske tjenester som helsevesen, sier Eriksson.
En av Norges dyreste utdanninger – uten offentlig støtte
Pilotutdanning er en stor investering, med kostnader som ofte overstiger én million kroner. Den
Tobias Lilleås er en av mange pilotstudenter som er avhengige av den ekstra studiestøtten for å fullføre utdanningen. Foto: Andreas Gevelt
ekstra studiestøtten fra Lånekassen har gjort utdanningen mer tilgjengelig, men fremtidige støtteordninger er fortsatt et usikkert tema i bransjen.
– Ekstralånet er en viktig støtte som gjør utdanningen mulig for mange, men vi må sikre forutsigbare finansieringsordninger slik at pilotyrket forblir tilgjengelig i fremtiden, sier Rego som er leder i Pilotforbundet.
Karl Morten Rosenlund, direktør for opplæring og sikkerhet ved Pilot Flight Academy, mener det er urettferdig at pilotutdanningen ikke får samme offentlige støtte som andre yrkesutdanninger.
– Lokførere og skipsførere får statsstøtte til utdanningen sin, men piloter må betale alt selv.
Til forskjell fra disse yrkesutdanningene, som mottar offentlig støtte, må pilotstudenter dekke alle utgifter selv, inkludert flytimer og simulatortrening, sier Rosenlund.
Jens Salt, leder for flysikkerhet i Pilotforbundet, mener også at mangelen på statlig støtte til pilotutdanning er en alvorlig utfordring for rekrutteringen til yrket.
– Uten en god finansieringsordning vil pilotutdanningen kun være tilgjengelig for dem som har økonomiske ressurser i ryggen. Det er et alvorlig
problem for luftfarten i Norge, som er helt avhengig av en jevn tilførsel av piloter, sier Salt.
Hvordan sikre fremtidens piloter?
Med økende etterspørsel etter piloter og store økonomiske barrierer for studentene, er det klart at bransjen må finne løsninger for å sikre en stabil rekruttering.
– Flyskolene og flyselskapene må jobbe tettere sammen for å skape finansieringsmuligheter og karriereveier for studentene. Vi ser noen eksempler på dette, men det er langt fra tilstrekkelig, forklarer Rego.
Eriksson peker på at myndighetene kan gjøre mer for å senke kostnadene for studentene.
– Staten kunne blant annet fjernet landingsavgifter for flyskoler. Dette er en svært liten inntektskilde for staten, men en stor utgift for studentene.
Selv om utfordringene er mange, er Eriksson tydelig på at pilotutdanningen i Norge holder høy kvalitet. Behovet for piloter kommer definitivt ikke til å avta med det første. Spørsmålet er om den midlertidige støtten blir en varig løsning – eller om bransjen må forberede seg på nye utfordringer i årene som kommer.
Flysimulatortrening er en viktig del av pilotutdanningen, men studentene må selv dekke kostnadene –noe som gjør utdanningen ekstra kostbar. Foto: Andreas Gevelt
Barske omgivelser og skiftende værforhold i nord. Her i Hammerfest-regionen holder SAR-teamet beredskapen oppe, klar for enhver utfordring som måtte komme.
Over iskalde bølger: en dag med SAR-helikopterets redningshelter i Hammerfest
Iskald vind, røffe havstrømmer og stadig skiftende værforhold preger Hammerfest-området, der et spesialtrent SAR-helikopterteam fra Bristow står klart til å rykke ut døgnet rundt. Bli med inn i en hverdag der samarbeid, teknologisk presisjon og stå-på-vilje ofte utgjør forskjellen mellom liv og død.
av: Andreas Gevelt
foto: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist
andreas.gevelt@parat.com
Det er tidlig morgen i Hammerfest, men den iskalde vinden fra Norskehavet og Barentshavet gir ingen nåde. Utenfor helikopterhangaren står fem personer klare til å ta fatt på en ny beredskapsdag. De utgjør et SAR-team (Search and Rescue) fra helikopterbedriften Bristow, innleid av Equinor, med oppgaven å redde liv under krevende forhold – enten det gjelder uvær på havet eller ulykker på land.
Få minutter senere åpnes hangardørene. Innenfor står et helikopter av typen Sikorsky S-92A, utstyrt med alt fra vinsj og nattoptikk til avansert medisinsk utstyr. Kaptein Steinar Haugen og styrmann og leder av Pilotforbundet i Parat, Carl Gilbert Rego, går gjennom instrumentene i cockpiten. Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild inspiserer vinsjsystemet. I hangaren sørger redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum for at utstyret hans er
som det skal, mens medic og anestesisykepleier
Stian Knudsen passer på at alt medisinsk utstyr er komplett. Noen kilometer unna ligger en liten øy i det urolige havet, der dagens treningsoppdrag skal finne sted.
En rolig, men avgjørende start På et SAR-oppdrag teller hvert minutt, men før helikopteret løfter av, må sikkerheten være på topp. Kaptein Haugen har fløyet helikopter siden 1980-tallet, etter han ble inspirert til å bli helikopterpilot under førstegangstjenesten sin. Nå har han det øverste ansvaret for at alle avgjørelser, spesielt i dårlig vær, tas på et forsvarlig grunnlag.
– Det vanskeligste er å si nei. Når alarmen går og folk er i nød, vurderer vi alltid risikoen nøye. Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen, sier Haugen.
Ved hans side sitter altså styrmann Rego, som har lang fartstid i Bristow og bakgrunn fra både kommersiell- og instruksjonsflyging i USA. De to pilotene samarbeider tett, særlig under heiseoperasjoner. Haugen sitter på høyre side, der vinsjen er montert, og har dermed best utsyn ned mot redningsområdet. Rego tar ofte ansvar for navigasjon og kommunikasjon til og fra stedet.
Carl Gilbert Rego, styrmann (co-pilot) og leder i Pilotforbundet, flyr ofte helikopteret til og fra åstedet og sørger for navigasjon og kontinuerlig kommunikasjon med resten av mannskapet.
– SAR-oppdrag gir en ekstra dimensjon av ansvar. Vi vet at det kan stå om liv, og det påvirker hvordan vi planlegger og gjennomfører flygingen, sier Rego.
Bindeleddet i luften
Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild beskriver seg selv som «bindeleddet» i helikopteret. Gjennom intercom holder han de andre orientert om posisjon, høyde og hindringer. Mens rotorene øker turtallet, gir Arild tydelige beskjeder: – Ingen synlige hindringer på babord side. Litt akterover … hold der. Klar for å senke redningsmann.
Fra bakken, med undertegnede som markør i treningsoppdraget, er det lett å se hvordan Arilds instruksjoner gjør pilotenes arbeid mer presist. Ett feilgrep under løft eller senk kan få alvorlige konsekvenser, særlig i reelle situasjoner med høye bølger eller dårlig sikt.
Redningsmannen som brøt aldersbarrieren
Idet vinsjen senkes, kommer redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum til syne, før han heises presist ned på øya der jeg ligger som markør. På øya hjelper Kveum meg inn i redningsselen med rolig og
Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen.
Steinar Haugen, kaptein og fartøyssjef
Steinar Haugen, kaptein og fartøyssjef, har det overordnede ansvaret i helikopteret og avgjør om oppdrag kan gjennomføres på en trygg måte.
Stian Knudsen, anestesisykepleier (medic), står for den medisinske beredskapen om bord og behandler pasienter under krevende forhold fram til helikopteret når sykehus.
bestemt veiledning, før Arild igjen starter vinsjen. Idet vi heises opp mot helikopteret, kjennes den skarpe vinden mot ansiktet. Vel inne i kabinen blir jeg møtt av medisinsk personell.
I løpet av oppholdet mitt forteller Kveum om veien til å bli redningsmann. Han var paramedic i 17 år før han bestemte seg for å søke opptak som redningsmann i en alder av 40. Et uvanlig valg i et tøft yrke, men det viste seg å være innenfor rekkevidde.
Kenneth Arild, tekniker og heisoperatør, håndterer vinsjen og overvåker helikopterets tekniske systemer, samtidig som han veileder piloter og redningsmann om bord.
Redningsmann, medic og tekniker gjør seg klare før redningsoperasjonen settes i gang.
beherske alt fra hjerte- og lungeredning til alvorlige traumer, sier Knudsen.
Han påpeker at usikkerheten rundt hvert oppdrag er en av de største utfordringene. Helikopteret kan kalles ut til enkle evakueringer eller avanserte ulykkescenarioer, og mye skjer i luften uten umiddelbar støtte fra sykehuset.
Vi trenger solid trening for å operere sikkert i krevende situasjoner.
Kenneth Arild, tekniker og heisoperatør
– Jeg var ikke den beste svømmeren på opptaket, men var komfortabel i vann. Jeg hadde helsefaglig bakgrunn, og viktigst av alt; jeg håndterte stress og kunne jobbe godt i team. Mange tror man må være supermenneske, men dette stemmer ikke. Det er den troen som gjør at færre i det hele tatt tør å søke. Realiteten er at det handler om personlighet, evnen til å holde holdet kaldt, samtidig som man selvfølgelig skal ha en viss grunnleggende fysikk, sier Kveum.
Medisinsk ansvar om bord
Anestesisykepleier Steinar Knudsen har siden 2020 vært SAR-helikopterets medisinske ekspert, med ansvar for alt fra intravenøs tilgang til akuttbehandling. Han beskriver rollen som en kombinasjon av luftambulanse og redningstjeneste – ofte med langt mer krevende scenarioer.
– Vi kan bli sendt både til et skip som tar inn vann, og til en ulykke på land. Ofte er det bare oss og pasienten fram til vi når sykehuset. Derfor må vi
– Vi må tenke klart under press. All behandling krever nøye forberedelse, og skulle det oppstå komplikasjoner, må vi improvisere med de ressursene vi har, forklarer han.
Lagfølelse og samarbeid
Etter treningsoppdraget vender helikopteret tilbake til basen, der en kort debrief følger. Her diskuterer de hva som fungerte, og om noe kunne vært håndtert annerledes. Haugen som kaptein har siste ord i avgjørelser, men både styrmann, heisoperatør, redningsmann og medic bidrar med sine vurderinger.
– Vi er fem individer med forskjellig ekspertise, men én enhet når det kommer til stykket. Kommunikasjon er alfa og omega når sekundene teller, sier Rego mens han logger av dagens flight i systemet.
Teknologi under nordnorsk himmel
I hangaren får jeg en nærmere kikk på helikopteret: varmesøkende kamera, nattoptikk, avanserte kommunikasjonsløsninger og en vinsj som løfter flere hundre kilo. Arild understreker at alt er nødvendig for trygghet og effektivitet:
– Med nordnorske værforhold kan det være bekmørkt halve året. Da er vi avhengige av optiske hjelpemidler, og vi trenger solid trening for å operere sikkert i krevende situasjoner, sier han.
Ifølge Haugen hovrer helikopteret som regel over et skip eller et ulykkessted ved sjøen. Nøyaktig posisjonering i lufta er avgjørende for at redningsmannen skal kunne utføre jobben uten å utsettes for unødig fare.
En vedvarende beredskap
Resten av dagen på basen går med til å sikre at
helikopteret er klart for neste utkalling. Verktøy legges til rette, medisinsk utstyr kontrolleres én siste gang, og treningsloggene fylles ut. Stemningen er rolig, men bak den ligger en konstant årvåkenhet: Ingen vet når neste alarm faktisk vil ringe.
Når alt er pakket sammen, vitner alt om et samkjørt og profesjonelt mannskap. For dem er hver dag en ventetid med ett formål: å være forberedt når alt annet feiler. Slik bidrar de til at mennesker langs værharde nordlige farvann kan føle seg tryggere –og nettopp det er kjernen i deres oppdrag.
Forebyggende sikkerhetstips fra redningsmennene
1. Bruk refleks
• SAR-helikopterets kameraer og lys oppdager refleks på lang avstand, spesielt i dårlig lys eller mørketid.
• Fest en refleksbrikke eller refleksbånd på jakke, sekk eller annet synlig sted.
2. Ta med rett utstyr på fjelltur
• Kle deg etter vær og føre; temperatur og vind kan variere kraftig.
• Husk hodelykt eller ekstra lyskilde i tilfelle du blir forsinket.
• Pakk nok mat, drikke og varme klær.
3. Fjellvettreglene
• Planlegg turen og meld fra hvor du går.
• Vis respekt for vær og værmelding.
• Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
• Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.
Hans Erik «Hansi» Kveum, redningsmann, senkes ned til land eller sjø for å sikre og hente opp pasienter. Han har en bakgrunn som paramedic og brenner for å hjelpe andre.
4. Ha med lader eller powerbank
• Mobiltelefon kan være avgjørende for å kalle hjelp.
• Husk at kulde raskt tapper batteriet – oppbevar telefonen i en varm lomme.
5. Bruk flytevest eller redningsvest på sjøen
• Selv ved korte båtturer; fall i kaldt vann kan være kritisk på få minutter.
• Se over redningsvesten jevnlig, særlig om du oppbevarer den i båt eller bod.
6. Fortell noen om turen din
• Enten du skal på fjellet eller ut med båt – la venner eller familie vite hvor du drar og når du forventer å være tilbake.
• Slik blir det enklere for redningsmannskaper å starte søk tidlig dersom du ikke dukker opp som planlagt.
Tekniker Arild overvåker helikopterets systemer nøye, og sikrer at alt fungerer trygt og effektivt under oppdraget.
750 AFPsøknader avslås hvert år
80 prosent av søkerne i privat sektor søker om AFP det året de fyller 62 år.
Johnny Gimmestad Journalist
johnny@klarogtydelig.no
6,5 prosent av dem som søker om AFP, får nei. Det betyr i overkant av 750 avslag årlig. De fleste avslagene skyldes at søker ikke oppfyller kravet om å ha jobbet syv av de siste ni årene i en AFP-bedrift.
av: Johnny Gimmestad
Våre siste publiserte tall er for 2023.
Da ble det innvilget 11 720 søknader, mens 6,5 prosent av de reelle søknadene ble avslått. Vi venter at disse tallene skal holde seg relativt konstante de neste årene, påpeker Svein Aartun Bye, assisterende direktør i Fellesordningen for AFP, som administrerer ordningen.
Oppfyller ikke ansiennitetsvilkårene
Ifølge Aartun Bye er ansiennitetsvilkårene den viktigste årsaken til avslag, det vil si om søker har jobbet syv av de ni siste årene før 62-årsdagen i en virksomhet med AFP-ordning. Dette er et av de sentrale kravene for overhodet å kunne få AFP –uansett om du tidligere i yrkeskarrieren har jobbet en årrekke i en AFP-bedrift.
Aasberg opplyser at det ikke finnes statistikk over hvilke yrkesgrupper som får avslag. Ettersom mer enn 80 prosent av søkerne i privat sektor
søker om AFP det året de fyller 62 år, utgjør denne aldersgruppen også den største andelen av dem som får tommelen ned.
– Søker har klagerett. Det klages på fem til seks prosent av avslagene. Av disse blir cirka halvparten omgjort administrativt, som oftest ved at det fremlegges ny dokumentasjon eller nye opplysninger, sier Aartun Bye. Fører ikke klagen frem, kan man gå videre til en klagenemnd, hvor LO og NHO er representert med hver sin advokat.
Disse vilkårene må du oppfylle
For å kvalifisere til AFP må du oppfylle vilkår som både er knyttet til 62-årsdagen din, og til tidspunktet for uttak av AFP. På hjemmesiden til Fellesordningen for AFP finner du detaljene: https://www.afp.no/soker/vilkar-for-afp/
De kjempet seg frem til pensjonspleis
Martin Juvstad, nestleder for Paratorganiserte i Firesafe, og tillitsvalgt på Grand Hotell i Oslo, Anita Kongshaug, mener at dagens AFP-ordning ikke lokker unge arbeidstakere til å organisere seg.
av: Johnny Gimmestad
Ifølge Juvstad var det så sterk uenighet med arbeidsgiver at det nesten ble rettssak.
– Egentlig ville ikke motparten bidra i det hele tatt. Arbeidsgiver krevde at vi ansatte skulle betale hele AFP-kostnaden alene. Da ble det skikkelig bråk. Vi hadde jo kommet bedre ut ved å spare privat i fond!
Juvstad er engasjert nestleder for 56 Paratorganiserte i selskapet Firesafe. Samtidig er han tillitsvalgt for 12 montører på egen arbeidsplass ved avdeling Romerike.
Tøffe forhandlinger
Det var for et drøyt år siden at partene ble enige – etter lange og tøffe forhandlinger. Da kunne Martin Juvstad og hans medlemmer slå i bordet med avdelingens første AFP-avtale. Den sikrer Firesafe-montørene en årlig avtalefestet pensjon livet ut, enten de pensjoner seg som 62-åringer eller fortsetter å jobbe hel- eller deltid.
Samtidig er avtalen spesiell når det gjelder finansieringen. I utgangspunktet bygger AFP-systemet på følgende prinsipp: Staten bidrar med to tredeler og arbeidsgiver en tredel av kostnadene. I praksis betyr dette at Firesafe skulle betale en AFP-premie på 2,7 prosent av lønna til samtlige ansatte.
Enige om spleiselag
– Dette ville ikke vår arbeidsgiver være med på. Til slutt ble vi enige om et spleiselag, der bedriften og vi ansatte betaler halvparten hver. I praksis betyr det alle Firesafe-ansatte får et trekk på 0,49 prosent av bruttolønna. Der går grensen for hva vi kunne godta, understreker han.
At AFP med sine mange fallgruver og såkalte kvalifikasjonskrav byr på utfordringer, er Juvstad smertelig klar over.
– Det er mye å sette seg inn i, og mange fallgruver for dem som ikke passer på. Men for oss
som jobber på gølvet og ikke tjener fett fra før, blir pensjonen fra NAV ganske lav når vi går av, selv med lang opptjening. Da er det godt å ha noe ekstra, i form av AFP, sier han.
– Mange faller utenfor, selv om de i en årrekke har jobbet i en bedrift med AFP-ordning. Det som ofte skjer, er at de får avslag på søknaden fordi de ikke oppfyller kravet om å stå i jobb når søknaden blir sendt. De trodde alt var i orden, men slik var det ikke. Dermed går en rekke arbeidstakere glipp av en samlet ekstrapensjon på mange hundre tusen kroner, sier Juvstad.
På «gjennomreise» – får aldri AFP
På Grand Hotel i Oslo deler nestleder for de Paratorganiserte, Anita Kongshaug, mange av erfaringene til Martin Juvstad.
– Vi har hatt AFP-ordning i en del år, men blant våre vel 100 medlemmer er det bare tre som i dag kvalifiserer til AFP. Selv er jeg én av dem etter å ha arbeidet her i 44 år. Jeg er godt fornøyd med ordningen, men er altså unntaket. Her er de aller fleste på det du kan kalle gjennomreise, forteller Kongshaug.
– De unge som nå begynner i vår bransje, vil aldri nyte godt av AFP med dagens kvalifikasjonskrav. Min erfaring er at de heller Ikke bryr seg så mye om hva de får i pensjon. De fleste tenker ikke så langt fram, sier hun.
Synd at det er slik
– Men hva med AFP-ordningen i rekrutteringssammenheng?
– Vi er så heldige at de som begynner å arbeide her, kommer til oss og ber om å få melde seg inn i fagforeningen. Men det er forståelig at Parat ønsker en ordning der du er sikker på å få noe igjen for å organisere deg, selv om du senere begynner i en bedrift uten tariffavtale. Slik er det jo ikke i dag.
– Hva mener du om at det er så få som nå nyter godt av ordningen?
– Det er synd at det er slik. Det virker ikke rettferdig for dem som faller utenfor. Og selv om vi aldri har hørt noe negativt fra vår arbeidsgiver, må det være lite tilfredsstillende å betale inn AFP-premie for samtlige ansatte – mens bare et fåtall får glede av alle pengene, sier Kongshaug.
– Det er mye å sette seg inn i, og mange fallgruver for dem som ikke passer på, sier Martin Juvstad, nestleder for Parat-organiserte i Firesafe. Foto: Andreas Gevelt
– Vi har hatt AFP-ordning i en del år, men blant våre vel 100 medlemmer er det bare tre som i dag kvalifiserer til AFP, sier Anita Kongshaug på Grand Hotell i Oslo. Foto: Vetle Daler
Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no
NHO-DIREKTØR ANNE-CECILIE KALTENBORN OM AFP:
– Det må bli slutt på kvitt eller dobbelt!
AFP gjør ikke jobben den var ment å gjøre, hverken for de organiserte bedriftene i tjenestesektoren eller deres ansatte.
– Tiden er overmoden for å reformere ordningen, mener Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.
av: Johnny Gimmestad
– AFP er en form for kvitt eller dobbelt. Enten får du full pott for alle årene du har jobbet, eller du får null hvis ikke alle kriteriene er oppfylt. Denne konstruksjonsfeilen må rettes opp. Utbetalingen må stå i forhold til hva de ansatte er blitt forespeilet, og hvor mye arbeidsgiver har innbetalt for egne ansatte – ikke for andres. Da er veldig mye fikset, fastslår en synlig engasjert NHO Service og Handel-direktør Anne-Cecilie Kaltenborn.
Du vet aldri hva du får – Et kjennetegn ved gode pensjonsordninger, er at de er forutsigbare. Du skal vite hva du får. Slik er ikke AFP. En del arbeidstakere vet ikke engang at de vil få avtalefestet pensjon. Men så klikker kriteriene inn – og de får pengene likevel. Supert for dem, sier Kaltenborn.
– Andre håper, tror og mener at de trenger AFP. Men til tross for at arbeidsgiver har betalt inn til
Den forrige regjeringen Støre sa ja til å spytte i flere milliarder kroner, hvis partene blir enige om en ny og utvidet AFP-ordning.
ordningen i flere tiår, kan kravene du som arbeidstaker må oppfylle, bli slik at den ryker akkurat i ditt tilfelle – ofte med små marginer. Slik kan vi ikke ha det, understreker hun.
Dårlig reklame for tariffsystemet
Kaltenborn mener at dette er dårlig næringspolitikk, fordi det tvinger bedrifter til å betale for en ordning de ikke får noe igjen for. I tillegg tenker hun på det som dårlig arbeidslivspolitikk.
– Ingen bedrift ønsker å komme i en slik situasjon; at deres ansatte ikke får den pensjonen de ble lovet, og som bedriften har betalt inn tusenvis av kroner til. Dermed blir det også dårlig reklame, både for tariffsystemet og det organiserte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv.
Nok en innvending, sett med NHO-øyne, er at dagens AFP gjør det vanskeligere å bytte jobb.
– Folk tør ikke flytte på seg, fordi de risikerer å miste den avtalefestede pensjonen de i utgangspunktet har rett til. Etter vårt syn er dette superviktig – i en tid med så stor mangel på arbeidskraft som nå. Ingen arbeidsgiver tør heller å flagge med at de har AFP for å tiltrekke seg folk. Ordningen er for usikker til det.
Svakhetene blir tydeligere
Heldigvis tyder tegn i tiden på at flere og flere innser de mange svakhetene ved AFP og ønsker å gjøre noe med dem, ifølge Anne-Cecilie Kaltenborn.
– Folk lever lenger og har lengre aktive liv enn før. Hva slags pensjon og hva slags økonomi vi får i en stadig mer usikker framtid, er også kommet høyere opp på agendaen. Da trenger vi pensjonsordninger som er til å stole på. Det er ikke dagens AFP.
Felles interesser
På spørsmål om hva som bør kjennetegne en «reformert» AFP, legger Kaltenborn avgjørende vekt på dette momentet: Det må være et rimelig forhold mellom hva du som ansatt får utbetalt i AFP, og hvor lenge du har jobbet i bedriften som har innbetalt pengene. Her har arbeidsgiver og arbeidstaker felles interesser, mener hun.
– Hvordan skal vi komme dit – reformarbeidet har stått i stampe i mange år nå?
– Det tunge ansvaret er å lage en overgangsordning som ivaretar dem som i dag har rettigheter og forventninger. Samtidig må vi skape en ny ordning som ikke slår skjevt ut, slik dagens ordning gjør, sier Kaltenborn.
Hun mener at dette også må gjenspeiles i kostnadsfordelingen. Konkret betyr det at bedrifter som betaler inn til ordningen i mange år, må
være sikre på å få valuta for pengene – i form av pensjoner til sine ansatte basert på den enkeltes opptjening. Slik er det ikke i dag.
– Med en slik omlegging kan AFP få stor verdi for den delen av arbeidslivet der Parat og NHO Service og Handel har felles medlemmer.
Straffes for å skape arbeidsplasser
Ifølge Kaltenborn er en konsekvens av dagens ordning at tariffavtalenes omdømme lider, også hos bedriftsledere som er positive til dialog med ansatte, og som ønsker ordnede arbeidsforhold.
Tariffavtaler koster dem for mye rett og slett, når ekstrakostnadene til AFP også regnes med. På lengre sikt ser hun for seg dette som et nærliggende utfall:
– Hvis målet er et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad, er det veldig skadelig med en AFP som oppfattes som en straffetoll på tariffavtaler – slik det er i dag.
– Mye av nøkkelen til en løsning ligger vel i hvordan de endringene du etterlyser skal betales?
– Vi må prøve alle muligheter, hvis vi ønsker å bevare AFP-ordningen. Det både Parat og en del andre aktører ser ut til å skjønne, er at arbeidsgiverandelen ikke må presses opp. Da blir straffetollen for å inngå tariffavtale så høy at enda færre bedrifter vil være med på det fellesskapet som AFP-ordningen er avhengig av.
Åpen for at ansatte bidrar
Den forrige regjeringen Støre sa ja til å spytte i flere milliarder kroner, hvis partene blir enige om en ny og utvidet AFP-ordning. Forutsatt at Støre fortsatt står ved løftet, samtidig som de borgerlige partiene har avvist at staten skal bidra med mer enn den allerede gjør, ser Kaltenborn for seg at arbeidet med en ny AFP-ordning kan komme under et visst tidspress.
– Jeg er veldig opptatt av å få en ny AFP-ordning på plass, etter mange års stillstand. Likevel er jeg enda reddere for å rushe fram en løsning som ikke er skikkelig gjennomarbeidet – før det eventuelt skjer et nytt regjeringsskifte. Det kan medføre arbeidsuhell som blir vanskelige å rette opp senere. Saken er jo at partene per i dag ikke har noe felles forslag å ta utgangspunkt i, sier hun og fortsetter:
– Jeg ser heller ikke for meg at man klarer å stappe dette inn i vårens lønnsoppgjør. Men det viktigste er vilje til å handle – og tilstrekkelig forståelse for at ordningen ikke er god nok for mange mennesker. Da tror jeg man til syvende og sist finner en løsning.
– Et kjennetegn ved gode pensjonsordninger er at de er forutsigbare, sier administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn. Foto: Trygve Bergsland
Saken er jo at partene per i dag ikke har noe felles forslag å ta utgangspunkt i.
Anne-Cecilie Kaltenborn, direktør i NHO Service og Handel
Ingen skal måtte tåle seksuell trakassering på arbeidsplassen
Parats nestleder Rune Berge deltok 17. februar på høringen i Stortinget om seksuell trakassering i arbeidslivet. Etter høringen understreket han at det er avgjørende med økt bevissthet og holdningsendringer, og at arbeidsgivere tar sitt ansvar på alvor.
av: Andreas Gevelt
Parats nestleder Rune Berge var tydelig i sitt budskap under høringen: Seksuell trakassering er et alvorlig problem i arbeidslivet, og det krever handling fra både arbeidsgivere, arbeidstakerorganisasjoner og myndigheter.
– Vi som parter i arbeidslivet har et spesielt ansvar for å sikre et trygt arbeidsmiljø og forhindre seksuell trakassering. Arbeidsgivere må ta sitt ansvar på alvor og aktivt jobbe for å forebygge, håndtere og sanksjonere trakassering, sier Rune Berge, nestleder i Parat.
Berge understreker at en viktig del av løsningen er å skape større bevissthet om temaet, kombinert med holdningsendringer allerede fra skolealder.
– Det starter tidlig, både i skolen og når man kommer ut i arbeidslivet. Det handler om å sette tydelige grenser og si nei når noen går for langt, sier han.
Saken kan berøre mange medlemmer Parat organiserer mange arbeidstakere i serviceyrker som luftfart, sikkerhet, hotell og restaurant – bransjer hvor ansatte ofte opplever seksuell trakassering. Berge for-
teller at Parat jobber aktivt for å støtte medlemmer som opplever seksuell trakassering og tilbyr juridisk bistand, støtte fra tillitsvalgte og et sterkt regionapparat. – Medlemmene våre skal vite at vi er her for dem. De kan få hjelp fra tillitsvalgte, verneombud, regionskontorer eller advokater hos oss. Ingen skal føle seg alene i slike situasjoner, sier Berge.
Rekordmange Parat-medlemmer vil ta fagbrev
Rekordmange Parat-medlemmer skal nå, gratis gjennom Parat, ta teoridelen til fagprøven i salgsfag og sikkerhetsfag. Aldri har så mange benyttet seg av tilbudet.
– Vi har satt ny rekord nå med over 40 påmeldte, sier Parats fagsjef for kompetanse, Christine Bar.
av: Marianne Baksjøberg
Bar mener at det handler om samfunnsansvar og medlemmenes interesse.
– For oss er det viktig å gi våre medlemmer mulighet til å formalisere kompetansen sin. Først og fremst for sin egen del, men også fordi vi som fagforening har et samfunnsansvar hvor vi som part skal være med å sikre at flest mulig tar en utdanning, sier Bar.
Fagbrev gir mange muligheter
Bar sier at det er mange store fordeler med å ta fagbrev. Og det handler ikke bare om høyere lønn.
– For våre medlemmer betyr fagbrev at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. De er bedre rustet til å møte endringer i arbeidslivet, noe som også bidrar til større jobbtrygghet, bedre karriereutvikling og økt lønn. Å fullføre en yrkesfaglig utdanning åpner dører til videre utdanning, enten det er gjennom fagskole eller universitetsstudier, sier hun.
Christine Bar, fagsjef for kompetanse i Parat. Foto: Vetle Daler
Rune Berge, nestleder i Parat, utenfor Stortinget. Foto: Vetle Daler
Reagerer på forskjellsbehandling i Schibsted
Mediegiganten Schibsted fjerner 350 årsverk for å spare penger. Parats hovedtillitsvalgt i Schibsted, Tone Sagen, reagerer kraftig på at ikke alle ansatte får lik mulighet til å søke om sluttpakke.
av: Marianne Baksjøberg
Schibsted, som eier blant annet VG og Aftenposten, varslet i januar at inntil 350 stillinger skulle kuttes på grunn av innsparinger. Fellesfunksjonene i konsernet må ta størstedelen av støyten. – Om lag to tredeler av kuttene vil komme i fellesfunksjonene. Paratmedlemmene og medlemmene i vår svenske søsterorganisasjon Unionen rammes hardt, sier Sagen, som reagerer på Schibsteds sluttpakkepraksis.
Urettferdig forskjelligbehandling
– Dette er dramatiske kutt, og det er ekstra uheldig at ikke alle ansatte kan søke om sluttpakke. Redaksjonelt ansatte får denne muligheten, men ikke alle ansatte i felles-
funksjonen. Denne forskjellsbehandlingen av journalister og andre ansatte fremstår som veldig urettferdig, sier Sagen.
Parats forhandlingssjef kritisk til NHO ønske
De tillitsvalgte i Schibsted har jobbet hardt for at alle ansatte skal kunne søke om sluttpakke, men har ikke fått dette på plass.
– Når det gjelder sluttpakker, er dette et virkemiddel som brukes der det er hensiktsmessig ut fra virksomhetens behov og fremtidige organisering. Derfor tilbys åpne frivillige sluttpakker i noen deler av Schibsted Media, mens de på andre områder er mer målrettede. At ikke alle får tilbud om sluttpakker, handler også om å redusere risikoen for å miste kritisk kompetanse, sier kommunikasjonssjef i Schibsted Media, Bjørn-Martin Bache Nordby, til Medier24.
NHO ønsker at en større del av årets lønnsoppgjør skal fastsettes lokalt. Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, er bekymret for at en slik endring kan gå særlig utover lavlønnsgrupper.
av: Andreas Gevelt
NHOs ønske om at mer av oppgjøret skal bestemmes lokalt, bunner blant annet i handelskrig og nye tollmurer mellom USA og EU.
Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, er kritisk til ønsket.
– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på, er viktig. Vår erfaring tilsier at en kombinasjon av sentrale tillegg og lokalt fastsatte tillegg er det systemet som er best egnet for å fremme likelønn, motvirke lavlønn og sikre at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapningen, sier Svendsen.
Hun peker på at sentrale forhandlinger foregår mellom likeverdige parter som er preget av gode prosesser og et felles mål om enighet, mens lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig fra bransje til bransje.
– Vi frykter at en dreining som innebærer at mer av oppgjøret skal fastsettes lokalt, særlig vil ramme lavlønnsgruppene. Mange av disse får lite ut av lokale forhandlinger, selv om de har lokal forhandlingsrett. Her spiller også fraværet av gode tvisteløsningsordninger inn, sier Svendsen.
Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat. Foto: Ned Alley
Tone Sagen, Parats hovedtillitsvalgt i Schibsted. Foto: Finn Vaaga
Fagforeningstopp: – Fagbevegelsen må kjempe for demokratiet
Luc Triangle, leder for den globale fagforeningsføderasjonen ITUC, er bekymret over demokratiutviklingen i verden. Nå maner han fagbevegelsen til kamp.
av: Lill Jacqueline Fischer
– Vi er den største demokratiske bevegelsen med over 200 millioner medlemmer over hele verden. Når vi står sammen, kan ingen stoppe oss, sa Triangle om ITUC da han deltok på Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo 13. februar.
Det er LO, YS og Unio som tok initiativet til konferansen. Bakteppet er dystert. I hele verden ser vi at arbeidstakernes rettigheter og den frie foreningsretten angripes.
– Nå må vi analysere hva som skjer og organisere motstanden mot de trendene vi ser i dag. Vi har makten, og vi må handle sammen i solidaritet, sa Triangle.
Opprørt over Trump Triangle er særlig opprørt over situasjonen i USA, hvor han mener Trump undergraver arbeidstak-
Luc Triangle (t.v.) i samtale med Marianne Dahl fra PRIO, Liv Tørres fra LO og utviklingsminister Åsmund Aukrust under Fagbevegelsens demokratikonferanse i Oslo. Foto: Lill J. Fischer
ernes og vanlige folks rettigheter, i tillegg til å angripe demokratiet. Trump er demokratisk valgt, men den økende innflytelsen til Musk bekymrer.
– Det kan velges en ny president, men når presidenten gir teknologimilliardæren så mye makt, truer det demokratiet. Uten å være valgt utøver de enorm makt, de tar over politikken. Det er en svært farlig utvikling, sier Triangle.
Har tro på dialog og bedre økonomiske tider
Global økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, geopolitikk og neste års store trender sto på programmet da YS, sammen med blant andre Parat, for aller første gang arrangerte konferansen Vidsyn.
Blant innleggsholderne var statssekretær Maria Varteressian (Ap), leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Ine Eriksen Søreide (H), og sjeføkonom i Nordea Kjetil Olsen. Også NHO-direktør Ole Erik Almlid var blant deltakerne på scenen.
– Jeg heiser fanen for partssamarbeidet. Det er viktig at vi samarbeider om å finne løsninger. Det er ikke vanskelig å stå sammen når vi er enige. Det er når vi er uenige vi skal stå sammen og løse utfordringer, sa Almlid.
Ole Erik Almlid og Hans-Erik Skjæggerud under YS-konferansen Vidsyn 14. januar 2025. Foto: Vetle Daler
EU i krisesamtaler med europeisk bilindustri
EU vil redde europeisk bilindustri før den blir utkonkurrert av kinesiske produsenter og toll fra USA. EU-kommisjonen har nå startet samtaler med næringslivsledere fra bransjen i et forsøk på å få på plass kriseløsninger så raskt som mulig. 13 millioner mennesker jobber i europeisk bilindustri, som utgjør en viktig del av BNP i land som Tyskland, Frankrike, Italia og Slovenia. Til sammen står den for hele syv prosent av EUs BNP. @NTB
IG metall krever europeiske komponenter i produkter
Tysklands største fagorganisasjon, IG Metall, krever at utenlandske selskaper må tvinges til å benytte europeiske komponenter i produkter de selger i EU. – Alle industriprodukter som markedsføres i Europa, bør tvinges til å ha enkelte europeiske komponenter, sier nestleder i IG Metall, Jürgen Kerner. @NTB
New Zealand vil lokke digitale nomader med nytt visum
Frister det med hjemmekontor på den andre siden av jorden? Det håper New Zealand, som innfører et nytt visum for besøkende som vil fjernjobbe mens de er i landet. Målet med det nye visumet er å gi turistnæringen og økonomien for øvrig et varig løft, sier myndighetene. @NTB
Mørkt fjorår for Boeing
Fjoråret ble mørkt for den amerikanske flyprodusenten Boeing. Flere uker med streik og flere sikkerhetsproblemer førte til underskudd på 11,8 milliarder dollar. Toppsjef Kelly Ortberg sier at selskapet tar grep for å snu utviklingen. @NTB
Britisk oljegigant kutter tusenvis av jobber
Den britiske oljegiganten BP, som er et av de fire største oljeselskapene i verden, varsler at de skal kutte flere tusen jobber den kommende tiden. Det skal kuttes 4700 stillinger, og fjernes tusenvis av prosjektstillinger. Ifølge BP er nedbemanningen en del av en flerårig innsats for å forenkle selskapet og forbedre resultatene.
Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanseres nå Klimatesten av Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.
En klimatest tilpasset norske forhold
Nå kan alle innbyggere i Norge sjekke sitt eget klimafotavtrykk og få konkrete tips for å leve mer klimavennlig basert på sin livssituasjon. Den 27. februar lanserer Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en egen klimatest.
av: Helene Husebø
Helene
Husebø Journalist
Helene.Husebo@parat.com
I2024 var kloden gjennom sitt varmeste år som noensinne er registrert, melder EU-tjenesten Copernicus Climate Change Service. Ifølge tall fra Global Carbon Project fortsetter klimagassutslippene å øke. Samtidig roper FN og forskere angående målet om å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Hva kan vi gjøre for å lykkes?
Samarbeid for bærekraft
Som et ledd i å rette søkelyset mot klima og bærekraft lanserer nå Parat, NHO Service og Handel, Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet en klimakalkulator.
På kalkulatoren, kalt Klimatesten, kan folk sjekke sitt eget klimafotavtrykk, basert på spørsmål og
kalkuleringer tilpasset norske forbruksmønstre. I tillegg gir testen konkrete tips til hvordan man kan kutte utslippene sine, og viser effekten av ulike valg.
Vil fremme gode valg
– Parats deltakelse i Klimatesten er en del av vår strategi for å fremme en mer bærekraftig og rettferdig fremtid for arbeidstakere og samfunnet som helhet, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.
Hun trekker frem at Parats mål er å sikre arbeidstakernes rettigheter i en stadig mer kompleks og bærekraftig økonomi.
– Ved å være en del av prosjekter som retter søkelyset mot en mer bærekraftig fremtid, kan Parat være med på å forme hvordan arbeidslivet tilpasser seg nye krav og forventninger knyttet til bærekraft og samfunnsansvar, fortsetter hun.
Parat-lederen legger vekt på at testen gir muligheter til å informere og utdanne både Parats medlemmer og allmennheten om hvor viktig det vil være å ta bedre valg for miljøet fremover.
– Så er det også viktig å påpeke at dette ikke er et prosjekt der vi er ute etter å rette pekefingeren mot noen. Vi ønsker kun å bidra til positivitet
for våre medlemmer, og vise at vi tar ansvar, sier Olsen.
Gode data på veien til et sirkulært samfunn
I tillegg til at testen gir forbrukerne selv kunnskap om hvor skoen trykker i deres eget liv, gir den ifølge organisasjonene også en unik mulighet til å analysere og følge med på data om forbruk og utslipp fra norske forbrukere.
– Jo flere som tar testen, desto mer får vi vite om folks utslipp og barrierer. Det er svært viktig informasjon både for politikere og næringslivet i omstillingen til et mer sirkulært samfunn, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Europeisk prosjekt
Testen er nybrottsarbeid, og den er del av et stort europeisk prosjekt som har som mål å gjøre det enklere for folk flest å leve klimavennlig. Den er utviklet sammen med innbyggere fra åtte europeiske land.
– Nesten 70 prosent av klimagassutslipp i Europa kan spores tilbake til hvordan vi lever – hva vi spiser, transporten vi velger, hvordan vi bor og så videre. De fleste av oss ønsker å leve mer bærekraftig, men vi vet ikke alltid hvor vi skal starte, sier Alexander Haneng, direktør for bærekraft og innovasjon i NHO Service og Handel.
Haneng er prosjektets initiativtaker her i Norge.
– Med Klimatesten er det lett å få oversikt over egne private utslipp, og også få en personalisert plan på hvordan man kan få en mer bærekraftig livsstil. Det synes vi i NHO Service og Handel er et flott verktøy, sier han.
Han mener at testen kan fungere som et ledd i å koble sammen forbruk og etterspørsel.
– Våre medlemmer ønsker å tilby flere bærekraftige produkter og tjenester, men da må de også etterspørres av forbrukerne. Klimatesten kobler disse to tingene sammen. Bevisste forbrukere som kjøper mer bærekraftig, er bra for samfunnet.
Alexander Haneng, direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel. Foto: NHO Service og Handel
Klimatesten er et resultat av et samarbeid på tvers av interessegrupper. F.v. Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel; Unn Kristin Olsen, leder i Parat; Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet. Foto: Trygve Bergsland
Parat 20 år: en sterk stemme i norsk arbeidsliv
I år er det 20 år siden Parat ble født etter et komplisert svangerskap. Det var tre organisasjoner som skulle slå seg sammen, den fjerde kom til etter hvert. Like før fødsel ble det klart at barnet bare skulle ha to foreldre, nemlig Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO).
av: Lill Jacqueline Fischer
Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com
Som for barn flest har det skjedd mye de første 20 årene. Ved stiftelsen hadde Parat 25 874 medlemmer og 60 ansatte, mange av dem på deltid. I dag har Parat 44 560 medlemmer og 74 ansatte, i all hovedsak på heltid.
Parat-leder Unn Kristin Olsen deltok på stiftelsesmøtet, og hun har vært en sentral person i Parat gjennom de siste 20 årene. Hun mener Parats suksess skyldes at organisasjonen alltid har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen, både når det gjelder det faglige, de tillitsvalgte og profesjonalisering av ansatte – uten å miste nærheten til medlemmene.
– Vi har greid å sette de rette sakene på dagsorden til rett tid, sier Olsen.
Flaggsaker har vært viktige
Hun mener at satsing på flaggsaker, altså saker det skal jobbes spesielt med gjennom et år, er en viktig del av dette.
– Det var Parat som dro i gang diskusjonen om pensjon, det samme gjelder verdien av det organiserte arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Etter pandemien var det arbeidsglede som ble satt på dagsordenen av Parat. I dag er begrepet arbeidsglede en viktig del av beskrivelsen av et godt arbeidsliv, sier Olsen.
Mer brutalt arbeidsliv
Olsen legger ikke skjul på at arbeidslivet har blir mer brutalt de siste 20 årene.
– Det er store omstillinger og mange endringer, og endringene går stadig raskere, sier Olsen, og viser spesielt til digitaliseringen av både samfunns- og arbeidsliv.
Olsen trekker dessuten frem de ansatte når hun beskriver Parats suksess. Hun sier at Parat
gjennom årene har fått en stadig mer profesjonell administrasjon.
– Det er bygget opp en stor juridisk avdeling med spesialister innen arbeidsrett, og vi har valgt å ha en egen forhandlingsavdeling. Målet om nærhet til kompetanse for medlemmer og tillitsvalgte har vært – og er – bærende for Parat. I Parat må en ikke gjennom mange organisasjonsledd for å få svar på spørsmålene en måtte ha. Hos oss kan medlemmer og tillitsvalgte kontakte fagekspertisen direkte. Det er en av våre viktigste suksessfaktorer, sier Parat-lederen.
De beste tillitsvalgte
Fra starten av har Parat vært helt klare på at de skulle ha de beste tillitsvalgte, og det beste utviklingsprogrammet for tillitsvalgte. I tillegg til grunnopplæring og fordypningskurs etablerte Parat kontakt med høgskoler og universiteter og fikk på plass høyere utdanning for tillitsvalgte.
Nå kan tillitsvalgte studere og få studiepoeng tilsvarende ett års heltidsstudier gjennom Parat. – Uten tillitsvalgte med høy kompetanse hadde vi ikke vært der vi er i dag, understreker Olsen.
Blir hørt
Parat-lederen opplever at Parat har en viktig stemme både i YS, og i den offentlige debatten. – Våre meninger betyr mye. Vi representerer bredt og blir lyttet til og tatt med på råd, sier Olsen.
For å lykkes i årene som kommer, må vi etter Olsens mening fortsatt være en pådriver i arbeidslivspolitikken.
– Vi skal ha de beste tillitsvalgte og en god profesjonell administrasjon som yter service til medlemmene våre, avslutter hun.
Parat-leder Unn Kristin
Olsen deltok på Parats stiftelsesmøte for 20 år siden. Hun har vært en sentral person i Parat siden den gang. Foto: Ned Alley
RUNE BERGE ER PARATS NYE NESTLEDER:
– Urettferdighet gjør meg irritert
Han blir opprørt når folk blir dårlig behandlet, mobbet eller forbigått under omorganisering og nedbemanning. Men stort sett er Rune Berge en bild og positiv fyr.
av: Vetle Daler
Vetle Daler
Journalist vetle.daler@parat.com
November 2024: Rune Berge blir valgt til nestleder i Parat etter en nervepirrende valgrunde på Parats landsmøte i Tromsø.
Januar 2025: Paratbladet spiser lunsj med den ferske nestlederen på en kafé på Youngstorget i Oslo, plassen som anses som fagbevegelsens høyborg i Norge.
– Vi oppnår mer sammen enn hver for oss. Det er det som er styrken til en fagforening, sier Berge mellom munnfullene med kyllingsmørbrød.
Han er tydelig på hva han mener er Parats styrker – og utfordringer – i tida som kommer.
– Det som er spennende med Parat er at vi er til stede i alle sektorer, og at vi kan snakke med alle fordi vi er partipolitisk uavhengige. Det blir viktig er å sikre fortsatt medlemsvekst, vi har blant annet et kjempepotensial i privat sektor. Nå som søsterforbundene våre Delta og Negotia snakker om fusjon, er det viktig at Parat fortsatt vokser, sier han.
Han legger til:
– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.
Føles riktig
Nylig forlot Rune Berge jobben i Schibsted for å bli Unn Kristin Olsens nestkommanderende i Parat. I Schibsted var han i en årrekke tillitsvalgt før han ble konserntillitsvalgt på heltid.
– Det er spesielt å forlate en arbeidsplass jeg har vært på i 17 år. Jeg kommer til å savne kollegaene der. Samtidig har jeg fått mange nye fine kollegaer i Parat – ikke minst Unn Kristin, som jeg samarbeider godt med, sier han.
Mye har skjedd på Runes gamle arbeidsplass de siste årene. Det har vært nedbemanninger, fusjoner, oppkjøp og omorganisering i flere runder. – Timingen var god, det føltes riktig å fokusere på noe nytt nå.
Rune Berge startet sin karriere som tillitsvalgt i det daværende Schibsted-selskapet finn.no. Siden ble han konserntillitsvalgt for Schibsted. Foto: Privat
Det siste Rune gjorde før han sluttet i Schibsted, var å være med på en stor nedbemanningsrunde der mer enn 200 ansatte skulle bort. Selv om nedbemanningen ble gjennomført med frivillige løsninger i form av sluttpakker, synes han at er det trist å se så mange gode kollegaer slutte på kort tid.
– Store nedbemanninger som dette skaper uro og stress, og jeg vet av tidligere erfaring at det tar lang tid å gjenoppbygge tillit og skape ro i organisasjonen. Det er i slike situasjoner at vi ser hvor viktig det er å ha et sterkt fellesskap, og at man har fagforeningen i ryggen.
Ble selv nedbemannet
Rune har selv opplevd å være offer for en stor nedbemanning i forbindelse med sin første jobb i Oslo.
Den gangen var han medlem i en annen fagforening der det var vanskelig å få juridisk bistand. På arbeidsplassen var det heller ingen lokale tillitsvalgte som sto klare for å hjelpe.
– Heldigvis fikk jeg meg raskt en ny jobb et annet sted, men jeg tror den erfaringen ga meg en viktig lærepenge.
Det første vervet som tillitsvalgt fikk han da han jobbet i (det daværende) Schibsted-selskapet Finn.no.
– Jeg og et par andre ville ha mer å si på arbeidsplassen. Alle beslutninger ble tatt over hodet på oss, og det var mye misnøye. Derfor følte vi et behov for å organisere oss. At det var jeg som ble tillitsvalgt, skjedde vel bare fordi jeg rakk opp hånda og viste initiativ.
Senere har Parat-klubben i finn.no vokst til å bli en stor klubb med over 100 medlemmer.
– Vi begynte med ti medlemmer og fikk mye motstand i starten. Vi møtte lite forståelse for partssamarbeid fra ledelsen, og også fra de
ansatte. Det var tøft å stå i, og det var vanskelig å gå på jobb, forteller Rune.
Sakte, men sikkert gikk det seg imidlertid til, og Rune beskriver samarbeidet med selskapsledelsen i dag som godt.
Handler om fellesskapet
Siden første gang han ble valgt tillitsvalgt, har han skaffet seg lang erfaring som både hovedtillitsvalgt, konserntillitsvalgt, valgkomitémedlem og styremedlem i Parat Media.
Han legger ikke skjul på at vervet som tillitsvalgt ofte er noe man detter inn i av egeninteresse.
– Det handler gjerne om å få til noe bedre for seg selv på arbeidsplassen. Etter hvert forstår man likevel at det handler om mye mer enn seg selv – det handler om kollektivet og fellesskapet.
Å følge opp tillitsvalgte er nettopp noe av det han vil jobbe for i sin nye rolle som nestleder i Parat.
– Vi har mange flinke tillitsvalgte som styrker vår posisjon ute. Dessuten må vi sørge for å verve
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt, sier den ferske nestlederen. Foto: Vetle Daler
Rune Berge
Alder: 43
Fra: Tysvær
Bosted: Ensjø i Oslo
Familie: samboer
Verv: nestleder i Parat
– Hvis to av våre søsterforbund slår seg sammen, må vi vurdere om Parat er tjent med å stå alene, eller om vi heller bør søke mer samarbeid. Den diskusjonen må vi kanskje ta etter hvert.
Turer i marka og reiser i inn-og utland står høyt på Runes prioriteringsliste. Her ved Cradle Mountain i Tasmania, Australia. Foto: Privat
også i fredstid, ikke bare når det er brenner på dass. Da er det litt for sent.
Han beskriver et Parat-medlemskap som en forsikring du håper du aldri trenger, men når du trenger den, får du rask hjelp.
– Der tror jeg Parat er bedre enn mange andre – det er veldig lett å få hjelp når du trenger det. Jeg har selv vært medlem andre steder, hvor veien til å få hjelp var mye vanskeligere, sier han.
Glad for tilliten
Det har gått noen uker siden valgdagen i Tromsø, og så langt er Rune fornøyd med sin nye arbeidsplass.
– Jeg har blitt veldig godt tatt imot både av ansatte og tillitsvalgte jeg har møtt. Jeg hadde ingen garanti for at jeg skulle bli valgt, så jeg er veldig glad for at jeg fikk den tilliten, sier han.
Parat har mange ulike grupper med ulike behov, som Rune nå har kastet seg over.
– Det er interessant å dypdykke i flybransjen, vekterbransjen, hotell og restaurant, offentlig sektor, Spekter og alle de andre gruppene vi har, sier han.
Partipolitisk nøytral
Rune vokste opp i det han selv kaller et «arbeiderhjem» i Tysvær.
– Jeg kommer fra enkle kår utenfor Haugesund og vokste opp med mamma og pappa som var medlemmer i fagforening. Mamma var i tillegg medlem i Arbeiderpartiet, så engasjementet mitt kommer nok litt hjemmefra.
Selv har han aldri vært medlem i noe politisk parti.
– Fordi jeg ville bli journalist, ville jeg forholde meg nøytralt til partipolitikken.
Etter journalistlinje på Gimlekollen i Kristiansand bar det videre til sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.
– Jeg er veldig nysgjerrig på folk, og det var nok derfor ville jeg bli journalist. Dessuten har jeg et stort samfunnsengasjement og liker å bli kjent med ulike mennesker. Samtidig har jeg nok en evne til å stikke meg litt fram.
På veien til salgsjobben i finn.no var han blant annet innom lokalradioen Radio 102 Haugesund.
– Jeg gikk fra katedral til børs, kan du si.
Karakteristisk latter
Nå bor Rune på Ensjø i Oslo, hvor han har styrearbeid i sameiet som sin lille hobby. Turer i marka og reiser i inn- og utland står også høyt på prioriteringslista.
Rune Berge er en blid mann, og han kjennetegnes blant annet av sin karakteristiske latter.
– Jeg har fått høre at det er lett å skjønne at jeg er til stede i et rom. Jeg ler ganske høyt, og av og til ler jeg på feil sted. Jeg er ikke noen vitsemaker, men ser positivt på livet. Som menneske er jeg optimistisk og prøver å se muligheter istedenfor begrensninger.
Man han kan også bli sint.
– Urettferdighet gjør meg irritert, særlig når folk blir dårlig behandlet. I jobbsammenheng er det ofte i forbindelse med omorganisering og nedbemanning, hvis prosessen ikke vært god nok og trynefaktor er viktigere enn gode prosesser. Jeg blir også sint og samfunnsengasjert når politikere tar dårlige valg. Jeg brenner for å fordele godene riktig. Det må vi gjøre for å ta vare på velferdssamfunnet vi har, sier Rune Berge.
– Utrolig omsorgsfull
Slik karakteriserer Parat-leder Unn Kristin Olsen sin nye nestleder: Rune er en meget god kollega og støttespiller for meg. Han er en person som alltid viser interesse for alle han møter. Han er kunnskapsrik og setter seg fort inn i saker, noe som gjør han til en uvurderlig ressurs for meg og for Parat. Han har godt humør og er kanskje den eneste jeg kjenner som ler mer enn meg.
Jeg er imponert over arbeidet hans i denne korte tiden han har vært nestleder. Han håndterer utfordringer med mot og er uredd når det gjelder å ta initiativ. Runes kombinasjon av empati, humor og profesjonalitet gjør han til en god kollega og en super nestleder for Parat.
Rune Berge ble valgt til nestleder i Parat under landsmøtet i Tromsø i 2024, i godt tospann med leder Unn Kristin Olsen. Foto: Ned Alley
KIRKELIG FELLESRÅD I OSLO:
Byens ukjente eiendomsforvalter
Bak byens travle gater og blant de historiske fasadene jobber
Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) utrettelig for å holde noen av hovedstadens viktigste bygg i topp stand. De har ansvaret for vedlikehold, drift og forvaltning av kirkebygg og kapeller – et arbeid som sikrer at bygningene ikke bare bevares, men også forblir levende møteplasser for byens innbyggere.
av: Andreas Gevelt
Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com
Oslo har landets største Kirkelige fellesråd med en stor eiendomsportefølje, noe som gjør det nødvendig å ha en egen bygg- og eiendomsavdeling. Denne består av en driftsavdeling, en forvaltningsavdeling og en prosjektavdeling.
Fra kirkerom til kulturarenaer: ansvar for 65 bygg Kirkelig fellesråd i Oslo har ansvar for drift og vedlikehold av 65 kirkebygg i hovedstaden. På landsbasis finnes det totalt omkring 1500 kirker som faller inn under de kirkelige fellesrådenes ansvarsområde.
Kirkeverge Kjetil Haga fremhever kirkene som både kulturarv og levende samlingssteder. Foto: Kirkelig fellesråd i Oslo
– Det er et enormt ansvar å holde alle disse kirkene i god stand, men vi er heldige som har et godt samarbeid med både Oslo kommune og staten, sier kirkeverge Kjetil Haga.
Han påpeker at kirkene er mer enn bare gudshus – de er også viktige kultur- og møteplasser i lokalsamfunnene.
– Kirkene fungerer mange steder som lokale grendehus og bydelshus. Vi ser hvor mye aktivitet som skjer her – fra sosiale tiltak for eldre til inkluderende aktiviteter for barn og unge, forteller Haga.
Vedlikeholdsetterslep og finansiering: Hvordan sikres kirkene? Kirkelig fellesråd i Oslo finansieres i hovedsak gjennom tilskudd fra Oslo kommune. I tillegg kommer noe støtte fra staten, og enkelte menigheter har egne midler som de bidrar med. Likevel er det økonomiske utfordringer, spesielt knyttet til vedlikeholdsetterslep.
– Vi har et stort etterslep på vedlikehold av kirkebyggene våre. Dette er vi i god dialog med Oslo kommune om, men det er fortsatt mye som må gjøres, sier Haga.
Grønland kirke er et viktig sosialt samlingspunkt, kjent for sitt diakonale arbeid og matutdeling til vanskeligstilte.
Foto: Annika Byrde
Prosjektleder Terje Grindheim jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Foto: Vetle Daler
Likevel er vedlikeholdet av disse byggene en kontinuerlig utfordring, både praktisk og økonomisk.
Investering i kulturarven
– Å vedlikeholde historiske bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår. Vi ser at mange ønsker å bidra, enten gjennom private fond eller menighetsstøtte, sier Terje Grindheim.
Grindheim er prosjektleder i Kirkelig fellesråd, og jobber for å bevare kirkene både som historiske bygg og funksjonelle møteplasser. Og selv med private bidrag og støtteordninger, er det offentlige
Å vedlikeholde historiske
bygg er ikke en utgift, det er en investering i kulturarven vår.
Terje Grindheim, prosjektleder i Kirkelig fellesråd
Bekkelaget kirke, bygget i 1923, har nylig gjennomgått en omfattende restaurering. Foto: Vetle Daler
tilskuddet helt avgjørende for å sikre kirkebyggene for fremtiden.
– Uten bidrag fra kommunen og staten hadde vi ikke hatt mulighet til å opprettholde kirkene i den stand de er i dag. Vi er også avhengige av private donasjoner og fondsmidler for enkelte prosjekter, sier prosjektlederen.
Grønland kirke og Uranienborg kirke: sosiale møteplasser
Midt i Oslo sentrum står Grønland kirke, ikke bare som et religiøst samlingspunkt, men også som et viktig sosialt tilbud for mennesker i sårbare situasjoner. Kirken er kjent for sitt veldedighetsarbeid, der de blant annet driver matutdeling til vanskeligstilte og gir støtte til dem som trenger det mest.
– Grønland kirke viser hvordan kirkene kan være mer enn et gudshus. Her kommer folk ikke bare for bønn, men for fellesskap og hjelp i en krevende hverdag, sier Grindheim.
Kirken er i hyppig bruk, og med det høye aktivitetsnivået kommer også behovet for kontinuerlig vedlikehold og oppgraderinger.
– Kirken er slitt etter mange års bruk, og vi jobber nå med planer for oppgradering slik at den fortsatt kan være et trygt og innbydende sted for både menigheten og dem som søker støtte, forteller Grindheim.
Et annet eksempel er Uranienborg kirke, som i tillegg til å huse gudstjenester også er en populær arena for konserter og kulturarrangementer.
– Uranienborg kirke har en viktig rolle utover det religiøse. Den er en del av kulturlivet i byen og gir rom for både refleksjon og kunstneriske opplevelser, sier daglig leder i Uranienborg menighet, Stein Skogli.
Vedlikehold og rehabilitering: et evighetsarbeid
Gamle bygg krever kontinuerlig pleie, og Kirkelig fellesråd i Oslo har en lang liste med prosjekter på gang til enhver tid.
– Vi fungerer som Oslo-kirkens eiendomsselskap – vi forvalter kirkene på vegne av soknene, og har ansvar for drift og vedlikehold, sier Grindheim.
Men vedlikeholdet stopper ikke ved de store restaureringsprosjektene. Rune Svensson, som jobber med daglig drift av kirkene, forteller at det også er mye som skjer på detaljnivå.
– Ingen dager er like. En dag kan vi jobbe med oppvarming og ventilasjon, mens neste dag handler om å reparere en gammel kirkebenk eller fikse en vannlekkasje i et bygg fra 1800-tallet, sier Svensson.
Han forklarer at arbeidet spenner fra akutte reparasjoner til planlagt vedlikehold og forebygging.
– Vi jobber for å sikre at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen. Det er menighetene og brukerne som skal ha glede av dem, og da må alt fra lydanlegg til belysning og sikkerhet være i orden, sier han.
Prosjektene varierer fra små reparasjoner til omfattende rehabiliteringer, der kostnadene varierer stort avhengig av kirkens størrelse og tilstand.
Bekkelaget kirke er et godt eksempel på et vellykket restaureringsprosjekt. Den ble bygget i 1923 og har nylig gjennomgått en omfattende oppussing, der gulvet ble reparert, lysene byttet, dørene og benkene restaurert og veggene malt.
– Hver kirke har sin egen unike historie, og vi jobber for å bevare dem samtidig som vi gjør dem funksjonelle for dagens bruk, sier Grindheim.
Kirkelig fellesråd i Oslo
Å jobbe med historie og framtid Grindheim legger frem at det er noe helt spesielt å jobbe med historiske bygg.
– Det er ikke bare murstein og treverk, men kulturarv som vi forvalter for fremtidige generasjoner, sier Grindheim.
Han smiler før han legger til:
– Når vi har tatt hele runden og restaurert alle kirkene, er det bare å starte på nytt igjen.
• Ansvar: drift, vedlikehold og forvaltning av kirkebygg, gravplasser og minnelunder i Oslo.
• Antall kirker: 65 i Oslo, del av et landsdekkende nettverk på rundt 1500 kirker.
• Finansiering: tilskudd fra Oslo kommune og staten, samt bidrag fra menigheter og private fond.
• Oppgaver: restaurering, rehabilitering, daglig drift og tilrettelegging for både kirkelige og sosiale aktiviteter.
Stein Skogli (t.v.) leder arbeidet i Uranienborg menighet. Driftsoperatør i KifO, Rune Svensson (t.h.), sørger for at kirkene ikke bare bevares, men også fungerer i hverdagen.
Foto: Vetle Daler
Klokkene i Uranienborg kirke sitter nær toppen av et av Oslos høyeste bygg, og kan høres på lang avstand.
Foto: Vetle Daler
Parat markerte
samefolkets dag
Samefolkets dag markeres 6. februar for å hedre samisk kultur, språk og rettigheter. I år falt dagen sammen med Parats hovedstyremøte, og styret innledet derfor møtet med å gratulere samefolket.
– Det er ekstra hyggelig at denne dagen falt på samme dag som vi har hovedstyremøte, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen. I løpet av dagen arrangerte Parat også en egen markering for merkedagen. Her ble det servert biđus, samisk reinsdyrsgryte, og gahkko, samisk festbrød. I tillegg holdt Mikkel Berg-Nordlie, forsker ved OsloMet, innlegg om samenes historie.
Nye kontingentsatser
Fra og med 1. januar 2025 har Parat justert taket for medlemskontingent etter konsumprisindeksen. Medlemskontingenten er 1,2 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 589 kroner i måneden.
Er du medlem i en av Parats undergrupper? Her er medlemskontingenten opp til 1,4 prosent av fast lønn, faste tillegg og feriepenger, maksimalt 689 kroner i måneden. Minimumskontingenten er 95 kroner i måneden.
Nyansatt journalist
Andreas Gevelt er på plass som journalist i Parats kommunikasjonsavdeling. Han er 30 år gammel, opprinnelig fra Mjøndalen, og kommer fra en stilling i NRK Trafikk. Andreas skriver nyhetssaker til Parat24 og Parats medlemsblader, i tillegg til å produsere videoinnhold og nyhetssendinger.
Ny rådgiver i region øst
Jaadwinder Singh Virk er på plass i et vikariat som rådgiver i Parats region øst. Jaadwinder jobber blant annet med bistand og veiledning til tillitsvalgte og medlemmer, samt med saksbehandling innen ulike arbeidslivsrelaterte områder.
Andreas Gevelt. Foto: Vetle Daler
Parats hovedstyre markerte samefolkets dag 6. februar. Foto: Trygve Bergsland
Jaadwinder Singh Virk. Foto: Vetle Daler
Parats regionutvalg (RU)
RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no
Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no
Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no
John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com
Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com
Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no
Varamedlemmer:
1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen
RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com
Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net
Varamedlemmer:
1. Pall Ragnar Olafsson
2. Vigdis Rønningen
3. Christiane Bogott
RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no
Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com
Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com
Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no
Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no
Varamedlemmer:
1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no
Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@ aftenbladet.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com
Varamedlemmer:
1. Linda Emdal
2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner
RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com
Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no
Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon)
Varamedlemmer:
1. Monica Karlsen
2. John Sverre Fæste Dahl
3. Monica Røynestad
Jobbe lenger enn avtalt
Eithun Helland Advokat
Sigurd Øyvind Kambestad Advokat
Spørsmål: Jeg jobber i en Spekter-bedrift. Der har vi i B-Del avtalt at onsdag før skjærtorsdag skal arbeidet slutte klokken 13.00, men beregnes som full dag. Vi betales også for full dag. Det er likevel slik at noen av oss må jobbe lengre enn til klokken 13.00. Hva skal de som må jobbe etter dette tidspunktet, ha i lønn?
Pål
Svar: Dersom det ikke fremgår noe i avtalen om hvordan dette skal kompenseres, har ansatte som likevel må jobbe etter kl. 13.00, når alle kolleger får fri med lønn, ikke krav på utvidet kompensasjon utover ordinær timelønn frem til arbeidstidens slutt.
Skal dette kompenseres, noe som de aller fleste finner rimelig, må det nedfelles i avtalen. Her er det mange muligheter, som for eksempel fri med lønn en annen dag, overtid etter klokken 13.00 eller et fastsatt tillegg. Uansett må kompensasjonen avtales i virksomheten.
Thomas
Søster vil være eneste arving
Spørsmål: Jeg er pensjonist og bor sammen med min to år yngre søster, som heller ikke har vært gift, eller har barn. Jeg eier både boligen, hytta, bilen og nesten alt som vi har i dette huset. Da jeg fortalte min søster at jeg har skrevet et testament der alt jeg etterlater meg skal arves av en felles nevø, ble hun svært sint.
Hun ønsker selv å bli eneste arving. Men det er helt uaktuelt. Hun er for gammel. Så langt har jeg bare lagt testamentet i et skatoll med en enkel låseanordning, men jeg ønsker å sikre meg mot at min søster ikke dirker opp låsen og ødelegger testamentet dersom jeg blir alvorlig syk. Hun er i stand til å finne på noe sånt for å sikre seg arven. Jeg lurer på hva jeg skal gjøre for at dette ikke skjer. Har Parat et godt tips? Ingeborg
Svar: Det kan være fornuftig å testamentere formuen til noen som er en generasjon eller to yngre enn en selv. Å testamentere verdiene til noen på ens egen alder er kanskje ikke så lurt. Unntaket må være om denne arvingen skriver et testament som gir en yngre person arven til slutt.
Faren ved denne løsningen er at det andre testamentet kan endres når den første testatoren er gått bort. Her er det selvsagt en mulighet å lage et felles testament, som ikke kan endres. Men det er for så vidt ikke noe godt svar på spørsmålet ditt. Mitt klare råd er at du oppbevarer testamentet i skifteretten. Du betaler en engangssum på 1051 kroner for denne oppbevaringen. På den måten vil din søster ikke kunne ødelegge testamentet om du blir syk.
Thore
Feriepenge-trøbbel
Spørsmål: Jeg har et litt rart spørsmål. Jeg jobber i et spillutviklingsselskap og har vært ansatt der siden 2015. De første årene var det en hektisk oppstartfase, og ingen tok ut ferie, men jobbet stort sett dag og natt. Men regnskapskontoret utbetalte feriepenger i juni, samtidig som de trakk lønn for hele ferien. Jeg hadde ikke ferie i 2016, 2017 og 2018. Jeg har nå tatt opp at jeg jo egentlig hadde krav på ferie og feriepenger for de årene, men arbeidsgiver sier at de utbetalte feriepengene, og at tilbakebetaling av den lønnen de trakk i juni hvert år, er foreldet.
Fatima
Svar: Dette er en spesiell problemstilling. Utgangspunktet er at arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for at du har ferie, og at du i forbindelse med ferien får feriepenger. Det følger av loven at feriepenger skal utbetales i forbindelse med ferien. Utbetales feriepengene på et annet tidspunkt, har du krav på betaling når du får ferie.
Når du har fått utbetalt feriepenger og er trukket i lønn, har du egentlig ikke fått utbetalt noe annet enn lønn for hele året. Så lenge du er ansatt, overføres retten til ferie fra år til år. Ditt krav på ferie og feriepenger foreldes ikke, med mindre du slutter å være ansatt i datautviklingsfirmaet. Da løper en foreldelsesfrist på tre år. Sigurd Øyvind
Thore
Thomas Lilloe Forhandler
Permisjon for å gå i begravelse?
Spørsmål: Jeg skal i begravelse til min bestemor. Har jeg rett til permisjon for å gå i begravelsen, og har jeg krav på lønn?
Maximilian
Svar: Rett til permisjon for å få i begravelse er ikke regulert i loven. Det er derimot regulert i de fleste tariffavtalene, og i bedriftsinterne avtaler, som en del av korte velferdspermisjoner.
Er du omfattet av en tariffavtale, vil du stort sett har rett til betalt permisjon ved begravelse til en nærstående person. En bestemor er definert som nærstående.
Er du ikke omfattet av en tariffavtale, vil det med stor sannsynlighet være en bedriftsintern avtale om dette. Denne avtalen vil også regulere om permisjonen er betalt eller ikke. Sjekk gjerne arbeidsavtale eller personalhåndbok.
Benedicte
Flere arbeidssteder etter omstilling
Spørsmål: Jeg jobber i en statlig virksomhet som nå planlegger å flytte til to forskjellige bygninger, en lokasjon på Majorstua i Oslo og en lokasjon på Kjeller utenfor Lillestrøm, i løpet av høsten.
Kan min arbeidsgiver ensidig pålegge meg, som ansatt, å ha to eller flere arbeidssteder som følge av en omorganisering? Er det noen forskjell på om jeg blir pålagt å ha to arbeidssteder som en konsekvens av en omstilling eller ikke?
Terje
Svar: Ja, endring av arbeidssted innenfor en kommune er normalt innenfor arbeidsgivers styringsrett. Men dersom nytt arbeidssted innebærer ukependling eller at du må bytte bosted, så vil det normalt være utenfor hva du må godta. I ditt tilfelle er det her to forskjellige kommuner.
Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker kun skal ha ett arbeidssted. Reglene knyttet til endring av stilling, og grensene for arbeidsgivers styringsrett, jf. statsansatteloven § 16, avgjør hvilke endringer som er tillatt.
Hvis arbeidsgiver bruker styringsretten (beordring eller lignende), vil det være den geografiske avstanden som begrenser styringsretten. Er den
geografiske avstanden for stor, vil det å pålegge to arbeidsteder være utenfor styringsretten, og dette gjelder nettopp for deg.
Vilkår for oppsigelse kan dessverre foreligge etter statsansatteloven § 19 første ledd, hvis du som ansatt ikke aksepterer ordningen.
Til slutt tenker jeg at det er viktig at du holder kontakt med din lokale tillitsvalgte som vil bistå deg gjennom denne omstillingen hos dere.
Stein-Inge
Har far krav på fødselspermisjon?
Spørsmål: Har jeg som far krav på lønnet permisjon i forbindelse med fødsel?
Lars
Svar: Takk for spørsmålet. I forbindelse med fødsel har far, medmor eller den som bistår mor under graviditeten, rett til to uker permisjon.
Arbeidsmiljøloven gir deg likevel ikke rett til lønnet permisjon i forbindelse med fødsel som far eller medmor. Hvorvidt permisjonen vil være lønnet, avhenger derfor av hvilke avtaler som foreligger. Tariffavtale eller arbeidsavtale kan gi deg rett til lønnet permisjon i disse to ukene.
Arbeidstakere som ikke får lønn i nevnte to uker, kan velge å ta ut foreldrepenger. Disse to ukene vil da gå til fratrekk i den totale foreldrepengeperioden. Lykke til!
Marianne
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Stein-Inge Abelvik Forhandler
Benedicte Forhandler
Marianne Willett Jansen Advokat
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 4 – 2024 er: «KRØTTERMAT PÅ RULL»
Den heldige vinneren er: Asbjørg Hjemvoll, fra Oslo. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 23. mai 2025.
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Sudoku
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN
«Kryssord 1/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.
Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.
Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Mini kryssord
Vannrett
1. Fylkesvei
3. Entertainment Weekly
5. Glede seg til 8. Mo i ___
9. Nasjon
10. ___ Hauer (skuespiller)
12. Svenske baner (omv.)
13. Nokså godt Loddrett
1. Flerovium
2. Imot
3. Bestyrelsen
4. Norsk band
6. Døgndel
7. Mas
Kryss og tvers
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ANSIKTER
2. ARBEIDSBORD
3. BECK
4. BOKSIDEN
5. BRASTE
6. CRUISEVERTINNE
7. DIAGONAL
8. DUSØR
9. EKSPEDERE
10. HARDHENDT
11. HENGTE
12. KOPIST
13. LØSKRUTT
14. MARSJTEMPO
15. PERSISK
16. SILE
17. STYRE
18. TONER
19. UTDELT
20. ØVERST
Futoshiki
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
Kryss og tvers
10. Den yngre (omv.)
11. Røntgenium
G L O P M E T J S R A M J I U
K G T D N E H D R A H B O N R
Ø V E R S T P Ø A I H Y E Å X
K B F V S Y T B R E L D L D E
O C G I X O E Q N Ø I Z A R K
P U L A N Q B G S S N Z N O S
I E T E B R T K K L Y J O B P
S O R D A E R O E K J Å G S E
T F P S E U B R A S B W A D D
S Q T R T L Y Y P I E H I I E
M E P T Æ T T L T S C L D E R
H Ø I Q S L Z R U R K K V B E
Y E N N I T R E V E S I U R C
S N N D U S Ø R A P C B Å A Y
Æ U B E A O R E T K I S N A F
1. ANSIKTER
2. ARBEIDSBORD
3. BECK
4. BOKSIDEN
5. BRASTE
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.
Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
6. CRUISEVERTINNE
7. DIAGONAL
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
8. DUSØR
9. EKSPEDERE
10. HARDHENDT
11. HENGTE
NOEN SMÅ HINT
12. KOPIST
13. LØSKRUTT
14. MARSJTEMPO
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 23. MAI 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.
Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 1/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 4/2024 er Trude Snorrason, fra Bergen.
STYRE
TONER
UTDELT
ØVERST
Ordet starter med bokstaven L Tidligere navnet på en by Heter nå Sankt Petersburg
15. PERSISK
16. SILE
DLENINGRA
Endelig inkluderende arbeidsliv
I februar kom endelig ny IA-avtale på plass. Fornuften seiret, og partene nå er enige om å hente inn mer kunnskap om sykefraværet, noe som har vært viktig for Parat og YS under hele prosessen.
Vi i Parat og vår hovedorganisasjon YS har vært opptatt av å få på plass en ny IA-avtale, slik at det blir ro rundt sykelønnsordningen. Vi har aldri ønsket kutt i sykelønnsordningen, men har jobbet for å bevare dagens ordning. Det som er viktig fremover, er å få jobbet med de virkemidlene som er nødvendige for å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet.
arbeidstakeres rett til fleksibel kompetanseutvikling som en integrert del av arbeidshverdagen. Vi skal jobbe for å få et helhetlig nasjonalt system for realkompetanse. Ikke minst skal vi påvirke til å få på plass en nasjonal digital plattform for kontinuerlig læring med verktøy for kompetanseutvikling.
Så over til noe som jeg er meget stolt av at vi i Parat har vært med å utvikle, nemlig Klimatesten. Den kan du lese mer om på side 24.
«Det er ikke minnet om fortiden som gjør oss vise, men ansvaret for fremtiden.»
Georg Bernard Shaw
Partene er nå enige om tiltak for et lavere sykefravær de neste fire årene. I avtalen inngår det at partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet. Basert på kunnskapen som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Jeg hadde store forhåpninger da Kompetansereformutvalget leverte sin rapport. Utvalget skulle peke ut en klar strategi for hvordan vi kan styrke tilretteleggingen for kompetanseutvikling, og hvordan vi bedre kan utnytte eksisterende kunnskap i arbeidslivet. Dessverre preges rapporten av uvanlig mange dissenser og manglende enighet. Selv om vi er litt skuffet, gir vi oss ikke. Vi skal selvfølgelig gi vårt høringssvar, men sammen med resten av YS-familien skal vi også jobbe med noen prioriterte oppgaver. Blant annet skal vi stå på for
Om vi skal lykkes med omstilling til et grønnere arbeidsliv og redusere klimautslipp, må vi jobbe sammen på tvers av bransjer og interesser. Det har vi fått til med et unikt samarbeid mellom arbeidslivsinteresser, forbrukerinteresser og miljøinteresser. Parat, Forbrukerrådet, Framtiden i våre hender og NHO Service og Handel har jobbet sammen om den norske utgaven av testen.
Jeg oppfordrer alle til å ta testen. Den er helt ufarlig, men veldig gøy. Du får skreddersydde tips til å leve mer bærekraftig, og du kan lege din egen plan. Så har du ikke allerede tatt testen – ta den nå!
Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook: facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS
Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.
Unn
T-skjorter med Parat-design
Parat tilbyr nå t-skjorter med åtte nye motiver, som har fagorganisering og trygghet som grunnlag.
Medlemmer og tillitsvalgte kan nå bestille t-skjortene, og mange andre Parat-artikler, i parat.shop.idegroup.no, og betaler kun vår innkjøpspris.
T-shirt i økologisk bomull med 8 forskjellige motiver, leveres i dame- og herrestørrelse.
Medlemstilbud på billån fra Nordea
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-