Medlemsbladet Parat 2-2010

Parat

Portrett:

Innhold

Småstoff 3

Forbundsleder 7

Portrett av Hans-Erik Skjæggerud 8

Medbestemmelse 11

Reduksjon av sykefraværet 12

Parat Ung 15

Planlegg yrkeslivet 16

Aktiv Parat 20

Parat internasjonalt 22

Pensjonisten 23

Forsikringstilbud til medlemmer 24

Sosiale Media 26

Tariffoppgjøret 2010 28

Bristow Norway – Bedriftsbesøk 30

Ekspertpanelet 34

Kryssord 36

Vårfoto 37

Parat informerer 38

Les passende dikt av Arnulf Øverland på side 37.

Kommunikasjon og endring

Det har vært mange diskusjoner knyttet til sykefraværet etter at regjeringen tok opp problemet etter å ha mottatt beregninger som viste at sykefraværet her i landet ville nærme seg 11 prosent i 2009. Det ble nedsatt et ekspertutvalg ledet av professor Arnstein Mykletun, som kom opp med flere forslag til løsninger – men lite av dette er ennå gjennomført.

Det som er interessant å observere er at debatten i seg selv ser ut til å ha hatt en betydelig effekt. Tallene viser et kraftig fall i siste kvartal 2009, og sykefraværet for hele året ser ut til å ende på 7,4 prosent. Det er indikasjoner som tilsier at sykefraværet også vil ligge lavt for første kvartal 2010. Mykletun har selv vært aktiv i debatten og viser til at tilsvarende reduksjon i sykefraværet på grunn av offentlig debatt har skjedd tidligere både i Norge og i Sverige. Kommunikasjon og debatt kan altså i seg selv føre til endringer i samfunnet. Du som leser kan godt si at dette er noe vi alle vet, men jeg tror dessverre ikke det er like klart for alle. Utdelingen av Nobels fredspris til Obama kan sees på samme bakgrunn, men skapte betydelig debatt og negative bemerkninger. Obama og Bushs retorikk kan vanskelig sammenlignes, og jeg er en av dem som tror positiv retorikk kan gjøre en forskjell i verden.

Det er også grunn til å tro at måten du selv møter andre mennesker på, hva du sier, hvordan du formulerer deg og mulighetene du gir omverdenen til konstruktive og positive uttalelser, har en virkning på miljøet som omgir deg. Om det er mulig å se en sammenheng mellom sykefravær, Obama og egne holdinger gjennom kommunikasjonsform, må du selv avgjøre.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Muskel- og skjelettplager

Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager står i fokus i Arbeidstilsynets nye nasjonale prosjekt, «Føre var». Alt for mange arbeidstakere risikerer å bli uføretrygdet, og arbeidstilsynet vil nå kontrollere hva virksomhetene gjør for å forebygge muskel og skjelettplager.

Arbeidstilsynet er nå i gang med tilsyn i bygg- og anlegg, barnehager, verft og i mekanisk industri. Til høsten forsetter etaten med tilsyn i industrien og hotell- og restaurantbransjen.

Til sammen skal Arbeidstilsynet gjennomføre rundt 1600 tilsyn i 2010. I prosjektet vil Arbeidstilsynet se på organisatoriske, fysiske og mellommenneskelige forhold som kan utgjøre en risiko for å pådra seg muskel- og skjelettplager.

Kilde: arbeidstilsynet.no)

Jentekupp

I 2009 var mer enn 60 prosent av studentene på universitets- og høyskolenivå kvinner viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kvinner velger imidlertid fortsatt annen type utdannelse enn menn. Kvinnedominansen er svært stor på høyskoler som tilbyr helse- og sosialfag, og lavere innenfor universitetsfag som fysikk, informatikk og statsvitenskap. Mer enn 80 prosent av dem som fullførte et fireårig løp innen pedagogikk var i skoleåret 2007/2008 jenter. Tilsvarende var mannsdominansen innenfor naturvitenskapelige, håndverksmessige og tekniske fag 65 prosent.

Windows Phone 7

Rykter forteller oss at LGs første mobiltelefon basert på Windows Phone 7 Series kommer i september i år.

Integrasjon mot eksisterende tjenester er viktig, og Microsoft ønske å koble brukerne både mot Facebook og Microsofts egne tjenester som Xbox Live og Zune. Windows Phone 7 har omtrent ingenting til felles med Windows Mobile. Microsoft skal ha satt seg ned med blanke ark og laget et helt nytt operativsystem.

utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO

www.parat.com

besøksadresse: Brugata 19

telefon: 21 01 36 00

teleaks: 21 01 38 00

e-post: post@parat.com

ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

mobil: 905 85 639

e-post: trygve.bergsland@parat.com

leder: Hans-Erik Skjæggerud

tlf: 21 01 36 00

mobil: 959 38 769

e-post: hans-erik.skjeggerud@parat.com

layout: RM grafika as telefon: 69 70 05 60

trykk: BK Grafiske AS telefon: 33 48 59 00

issn: 0803-2955

forsidebilde: Trygve Bergsland (Bildet er manipulert) opplag: 29 400

redaksjonen avsluttet: 7. 4. 2010

materiellfrist neste nr: 18. 5. 2010

Formel 1-surf

Amobil.no skriver at fiber er for pingler, snart får du mobile bredbånd med hastigheter opp mot 100 Mbps. Løsningen er mobilt bredbånd, eller et USB-modem som du plugger inn i PC-en din.

Huawei har lansert det første mobile bredbånd som støtter både GSM, UMTS og 4G. Det nye modemet har fått navnet E398. 4G-nettet vil gi nedlastingshastigheter på rundt 100 Mbps og 50 Mbps i opplastingshastighet, og når det nye modemet kommer i salg vil det være liten grunn til å beholde det gamle bredbåndet hjemme. Forutsetningen er at du bor i et område med god 4G-dekning.

Bedre utstyr

Flere enn seks av ti som har hatt ubehag i forbindelse med bruk av pc og mus, tør ikke be om utstyr som kan ta bort plagene og redusere ubehaget, skriver Hms Magasinet. Bare tre av ti har noen gang spurt om å få ergonomisk utstyr på arbeidsplassen.

– Forklaringen på at vi lider oss gjennom arbeidsdagen, kan være at de ansatte ikke tør spørre om ergonomisk utstyr fordi det koster bedriften penger. Virksomheten tjener derimot på å gjøre noe med problemet ettersom erfaring viser at effektiviteten reduseres hos ansatte med musearm eller tilsvarende plager..

Mer kraft til Midt-Norge

Det har vært en vinter med svært høye strømpriser, og MidtNorge har blitt rammet hardt. Regjeringen vil bedre kraftsituasjonen med nye kraftlinjer inn til Midt-Norge, ny kraft og energieffektivisering.

I løpet av noen dager vil kapasiteten til å føre fram kraft til Midt-Norge øke med 25 prosent. Den nye linjen KlæbuNea-Järpströmmen øker overføringskapasiteten mellom MidtNorge og Sverige fra 1600 MW til 2000 MW. Statnett vil i tillegg bygge nye, og oppgradere eksisterende kraftlinjer for rundt tre milliarder kroner. Tiltak gjennom Enova har gitt støtte til et energigjenvinningsprosjekt med en kostnadsramme på til sammen 515 millioner kroner. Til sammen vil resultatet bli 180 GWh gjenvunnet elektrisitet, noe som tilsvarer energiforbruket til omtrent 9 000 hustander.

(Kilde: Regjeringen)

Økologisk foregangsfylke

Buskerud fylke har fått tildelt status som økologisk foregangsfylke innenfor jordkultur og jordstruktur. Regjeringen har satt seg som mål at innen utgangen av 2020 skal 15 prosent av den maten som blir produsert og kjøpt i Norge, være økologisk.

Tiltaket med økologiske foregangsfylker er ett av flere utviklingstiltak for å stimulere til økt produksjon og forbruk. I 2010 er det til sammen satt av 43 millioner kroner til slike utviklingstiltak for økologisk landbruk. (Kilde: Regjeringen)

Midlertidig pensjonsløsning

Pensjonsreformen, som trer i kraft 1. januar 2011 inneholder muligheten til å gå av med pensjon fra fylte 62 år for alle. Men Stortinget har ikke funnet en løsning på når og med hvilken pensjon uføre skal kunne gå av.

Arbeidsdepartementet har lagt fram et lovforslag med en midlertidig tilpasning for denne gruppen. Lovforslaget innebærer at uførepensjonistene fortsatt får uførepensjon fram til 67 år, når de går over på alderspensjon. Departementet foreslår også at uførepensjonister fra 2011 og inntil videre skal omfattes av de generelle reglene om levealdersjustering. Årsaken til det er at uføre ikke har mulighet til å jobbe litt lenger for å øke pensjonen sin.

Kjønnsforskjeller i sykefravær

Til tross for at det hevdes at kvinnelige ledere har en mer demokratisk lederstil enn sine mannlige kolleger har det ingen betydning for sykefraværet. Det er ett av resultatene i en studie om kjønn og sykefravær ved Universitetet i Oslo.

Doktorgradstipendiat i sosiologi, Anne May Melsom, jobber med en studie om forholdet mellom legemeldt sykefravær og kjønnsbalanse i ledelsen i hele privat sektor. Et funn i undersøkelsen viser at kvinnelige sjefer har betydelig høyere sykefravær enn mannlige sjefer, og at kjønnsforskjellen er større på ledernivå enn mellom menn og kvinner generelt.

Grønn utdanning

Høsten 2010 går startskuddet for et nytt studietilbud ved Høgskolen i NordTrøndelag. Studiet heter «Grønn næringsutvikling».

Kunnskap om klima og miljøutfordringer som grunnlag for å utvikle klimavennlig næringsvirksomhet står sentralt i det nye tilbudet, som omfatter problemstillinger knyttet til verdens klima-, matforsyningsog energiutfordringer.

Kunnskap er makt

Aktuelle bøker for deg som vil holde deg oppdatert

Gerd Engelsrud

Styring og vern

Arbeidsrett i kommuner og fylkeskommuner

Boken gir en oversikt over de fleste emner innenfor arbeidsretten – både på individuelt og kollektivt nivå. Generelle emneområder som tilsetting, lønn, arbeidstid, ferie, arbeidsmiljø, oppsigelse, avskjed, vern mot diskriminering, håndheving, tvister og tilsyn, tillitsvalgte, fagforeninger, tariffavtaler og arbeidskonflikter behandles i lys av aktuelle offentligrettslige regler og tariffavtaler i kommunesektoren. Det kommunalrettslige og praktiske perspektivet vektlegges gjennom konkrete problemstillinger, henvisninger til Kommunenes personalhåndbok, uttalelser fra Sivilombudsmannen og likestillings- og diskrimineringsnemnda, samt avgjørelser truffet av tvisteløsningsnemnda og domstolene.

Forlag: Cappelen Damm

Tor Busch, Erlend Dehlin og Jan Ole Vanebo Organisasjon og organisering Denne boken gir en både grundig og lett tilgjengelig innføring i de mest sentrale temaer og perspektiver innen organisasjonsteorien. Sett i forhold til tidligere utgaver representerer den nye boken i følge forlaget en langt sterkere integrasjon mellom organisasjonsteori og -praksis. Her rettes fokuset mot bruken av teori i praksis, og mot hvordan organisasjonsteori kan brukes som verktøy i en dynamisk og kompleks hverdag. I tillegg inviterer boken til refleksjon over tatt-for-gitte sannheter. Boken innholder mange konkrete og praktiske eksempler, og leseren blir stimulert til selv å reflektere i lys av teorien som presenteres. Forlag: Universitetsforlaget

Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen Fremtidige strategier og organisasjonsformer Verdiskaping i en globalisert kunnskapsøkonomi

Boken tar for seg strategier og organisering for fremtidens næringsliv og fokuserer på verdiskaping i en globalisert kunnskapsøkonomi. Forfatterne reflekterer over hvordan ulike krefter innenfor vårt økonomiske system vil påvirke virksomhetenes fremtid. Utfordringene er i første rekke koplet til en økende globalisering, der teknologiutviklingen, markedsliberaliseringen og innovasjonstakten presser frem nye måter å organisere på. Forfatterne hevder at institusjonelle forhold, historiske tradisjoner, maktforhold samt en etablert forståelse av virksomhetenes funksjoner trolig vil gi opphav til store omstillingssmerter og endringsstress i virksomhetene, og føre til stor motstand mot nye måter å organisere på.

Forlag: Cappelen Damm

Grønne byer

En undersøkelse gjennomført av TNS Gallup for Framtidens byer, viser at befolkningen i de 13 største byene i Norge ønsker seg kommuner som jobber aktivt for at de skal kunne leve mer klimavennlig.

Formålet med undersøkelsen har vært å finne hvor fornøyd innbyggerne i de 13 største byene er med kommunens klimapolitikk i dag, og hvordan de ser på andre mulige klimatiltak. Undersøkelsen viser at innbyggerne ønsker seg bedre system for sortering av matavfall, flere sykkelveier og bedre tilrettelegging av kollektivtransport. Undersøkelsen viser også at de innbyggerne som i størst grad opplever å kunne påvirke kommunens klimagassutslipp, er mest fornøyd med kommunens klimatiltak generelt

Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i.

Kvinner mer effektive

Flere styrekvinner gir økt satsing på styrets kompetanseutvikling. En høy kvinneandel demper også konfliktnivået i styret. Det har gjort norske styrer mer effektive, viser en ny studie fra BI.

Studie viset at flere kvinner i styrene bidrar til å redusere konfliktnivået. Lavere konfliktnivå kombinert med økt satsing på styrets egenutvikling gjør styrearbeidet mer effektivt. Kvinneandelen i de undersøkte selskapene varierer fra 0 til 66,7 prosent, med en gjennomsnittlig kvinneandel på 12,8 prosent.

(Kilde: Forskning.no)

Gravide og tilrettelegging

Tilrettelegging av arbeidsmiljøet for gravide har stor betydning for redusert sykefravær, viser en studie presentert av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Andelen kvinner som blir sykemeldt i løpet av svangerskapet er omtrent 60 prosent.

Studien besto av gravide kvinner som har deltatt i mor og barn–undersøkelsen (MoBa) i perioden 1999 - 2005. I alt har 46 000 kvinner som var i arbeid fylt ut et spørreskjema i uke 17 og uke

30 i graviditeten. Studien har tatt utgangspunkt i den enkeltes oppfattning av arbeidsmiljøet, og i hvilken grad hun selv mener at en trenger tilretteleggelse av arbeidsmiljøet. Av de som trengte tilrettelegging og hadde fått en slik ordning hadde 11 prosentpoeng lavere risiko for fravær i løpet av de 14 ukene, i forhold til de gravide som hadde behov for tilrettelegging men som ikke hadde fått en slik ordning.

Ekstrem konsulentbruk

I overkant av 20 prosent av lønnsmidlene i NAV brukes på eksterne konsulenter, i følge, Fafo- forsker, Svein Erik Moen.

I 2009 kostet konsulentbruken i NAV 1,3 milliarder kroner. Til sammenligning er konsulentbruken i Arbeidstilsynet på 5 prosent. Moen forklarer at hovedtyngden av de eksterne konsulentene i NAV jobber med programmer tilknyttet pensjonsreformen. Det koster om lag 2 millioner kroner årlig å leie inn en konsulent. Det vil si at 50 konsulenter koster 100 millioner kroner.

Solidaritetsarbeid

Parat er en arbeidstakerorganisasjon, ikke en humanitær organisasjon. Hold dere til det dere skal. Omtrent slik lød en tilbakemelding jeg fikk fra et av Parat sine medlemmer etter at Parat hadde gitt 20 000 kroner til Redd Barna i forbindelse med jordskjelvkatastrofen på Haiti.

På en måte kan jeg forstå tilbakemeldingen. Parat er en arbeidstakerorganisasjon som arbeider for sine medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke gitt å forstå sammenhengen mellom dette og støtte til mennesker som er rammet av humanitære katastrofer. Det er flere årsaker til at Parat engasjerer seg. Solidaritetsperspektivet er kanskje det viktigste, samfunnsansvar et annet. Gjennom økonomisk eller annen hjelp ønsker Parat å gi støtte, uttrykke samhørighet og samhold med grupper eller individer som ikke har det like bra som oss, eller som kjemper for en bedre tilværelse. Dette har vært så viktig for Parat at vårt representantskap i 2006 vedtok en årlig avsetning i budsjettet på 5 kroner for hvert medlem til solidaritetsarbeid. Disse midlene disponeres hvert år etter retningslinjer vedtatt av hovedstyret i Parat. Midlene kan disponeres til både internasjonalt og nasjonalt solidaritetsarbeid. Som en stor arbeidstakerorganisasjon med ambisjoner om å utgjøre en forskjell, må Parat også engasjere seg i forhold utenfor oss selv og våre primæroppgaver. Noe annet ville rammet vår troverdighet.

Et annet motiv for å engasjere oss internasjonalt, som kanskje er mer relevant til Parat sine kjerneoppgaver, er å understøtte andre mennesker eller arbeidstakeres rettigheter. Vi vet at en forringelse av denne type rettigheter ett sted kan få overslagseffekt et annet sted, også her i Norge. Et eksempel på det skjedde nylig da kabinansatte i British Airways (BA) gikk ut i lovlig streik, og mye tydet på at BA vurderte å sette andre arbeidstakere inn for å utføre de streikendes oppgaver. Da varslet Parat at vi ville vurdere å boikotte BA dersom det ble bekreftet. Det er solidaritet, og en form for solidaritet vi håper og tror andre vil vise medlemmene i Parat dersom vi skulle bli nødt til å sette hardt mot hardt i en konflikt med arbeidsgivere.

Parat sitt internasjonale engasjement strekker seg altså lengre enn å gi økonomisk støtte ved

humanitære katastrofer, til den årlige tv-aksjonen, til Nora Orphans senter i Kenya eller Ilula Orphans program i Tanzania som fikk en gave av Parat i desember 2009. Parat er medlem av flere internasjonale organisasjoner for ansatte i både privat og offentlig sektor. Det er for å få informasjon om nye utviklingstrekk i arbeidslivet, og for å kunne påvirke beslutninger som fattes utenfor Norge, og som har betydning for våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår. I dag skjer mye av lovgivningen på ulike områder i EU. Gjennom Norges medlemskap i EØS blir dette også lover i Norge. Det tar Parat konsekvensen av, og er en av årsakene til vårt internasjonale engasjement.

Ny intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv trådte i kraft 1. mars i år. Den nye avtalen har de samme målene som tidligere i forhold til reduksjon av sykefraværet, øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne og å øke pensjonsalderen med seks måneder. Det nye er blant annet at partene pålegges et større ansvar enn tidligere for å bidra til at målene blir oppfylt. Parat mener den nye avtalen er god, og vi vil være en viktig bidragsyter til at målene i avtalen nås. Vi har imidlertid sagt, og vil jobbe videre for, at vi ved neste korsvei har bedre kunnskap om hva den høye yrkesdeltakelsen og den høye produktiviteten som er i norsk arbeidsliv sammenlignet med andre europeiske land faktisk innebærer med tanke på blant annet sykefraværet i Norge. Debatten om sykefravær som var her til lands i forkant av inngåelse av ny intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv var unyansert, preget av synsing og usaklighet. Det samme vil gjenta seg når denne avtalen skal evalueres dersom målene om blant annet nedgang i sykefraværet ikke oppfylles. Noe jeg personlig er usikker på om vi vil få til, blant annet med tanke på at få eller ingen andre land i Europa har flere kvinner, personer med nedsatt funksjonsevne og seniorer i arbeid. Hva som er et fornuftig sykefravær i Norge, med dette som bakgrunn, vet vi ikke i dag, men jeg er helt sikker på at vi i løpet av denne perioden må få mer faktabasert kunnskap om det. I mellomtiden skal vi gjøre så godt vi kan, alle kvinner og menn.

Hans-Erik Skjæggerud Leder

Klar til avspark!

Lederen i Parat er ivrig fotballsupporter og heier på Bodø/Glimt og Liverpool. Han spiller ikke selv fotball, men har vært i norgestoppen i bridge.

Av: Trygve Bergsland

Hans-Erik Skjæggerud ble ikke født i et veikryss, men i Drammen, nærmere bestemt Tranby. Dette var i 1973, samme år som kronprins Haakon og ikke minst Ole Gunnar Solskjær (beklager valg av feil klubb, red. anm.). For de som husker godt ble AKP-ml stiftet samme år, det samme ble Anders Langes parti, som senere ble Fremskrittspartiet, uten at det er grunn til å tro at det er noen sammenheng der.

Til Nordland

Den unge Skjæggerud ble boende i Drammen frem til og med 1. klasse på skolen. Da valgte familien med mor, far, to eldre søsken og en yngre bror å flytte til Tverlandet utenfor Bodø, mors hjembygd. Tverlandet, eller Løding som er mer presist, ligger omtrent to mil utenfor Bodø sentrum og har i underkant av 3000 innbyggere. Kystriksveien (riksvei 17) har sitt nordre startpunkt på stedet, og ikke minst ble landets første Nikita-frisør etablert nettopp her.

– Pappa er sjef, men mamma bestemmer!

Hans-Erik forteller at hans far døde da han var 11 år gammel. – Jeg gikk i 4. klasse på skolen og far døde av hjerteinfarkt som 41-åring. Han var den gang sprengningsbas på anlegg. Dødsfallet snudde opp ned på livet. Familien hadde nettopp bygd nytt, stort hus og rentene på huslån var den gang skyhøye. Vi måtte derfor selge huset og flyttet inn i noe mindre. Jeg tok mye ansvar hjemme på denne tiden, noe jeg tror har formet meg senere i livet.

Lite skole og mye spill

Biljardspill med mange turneringer rundt i Norge var en av de store interessene i ungdommen.

– Jeg valgte allmennfag på videregående. På den tiden hadde jeg lagt

bort mye av biljardspillet og blitt en ivrig bridgespiller. Spillet tok mye tid og jeg hadde mye fravær i første og andre klasse, skolen var ikke så viktig for meg akkurat da. I bridge ble jeg ganske god og fikk blant annet en fjerdeplass i junior-NM.

– Det gikk et lys opp for meg i 3. klasse på videregående og jeg brukte mye tid på skolen det året, noe som reddet meg slik at jeg gikk ut av videregående med gode karakterer.

Forsvaret og utdannelse

I mellomperioden mellom avsluttet videregående og vernepliktstjenesten forteller Hans-Erik at han jobbet som barnehageassistent.

– I Forsvaret ble jeg stasjonert på Heistadmoen, og senere ble jeg vernepliktsassistent i Harstad. Årsaken til at jeg ble vernepliktsassistent var at jeg led av anstrengelsesastma, noe som gjorde det problematisk med ordinær rekruttjeneste. I Harstad var vi innlosjert i Generalboligen som er en flott bygning midt i sentrum av byen. Etter avtjent verneplikt i 1994 fikk jeg igjen jobb i den samme barnehagen jeg hadde jobbet i tidligere. Kombinert med jobben tok jeg grunnfag i arbeidslivspraksis på Høgskolen i Bodø.

– Det var også på denne tiden jeg begynte å jobbe for arbeidsformidlingen med et prosjekt vi kalte «Aktiv hverdag». Prosjektet gikk ut på å aktivisere arbeidsledige på dagtid. Skjæggerud fortsatte studiene etter ett års arbeid med prosjektet

– Ansvar som ung har formet meg senere i livet

og tok en cand.mag.-grad i historie og statsvitenskap, noe som i dag tilsvarer en bachelorgrad.

– Jobben ble på denne tiden også endret og jeg jobbet med HVPU og psykiatriske pasienter ved Nordland sykehus samtidig med studiene på høgskolen.

Ikke bare jobb og studier

– Vi var på studietur med skolen til St. Petersburg i 1997, og på denne turen traff jeg Hilde, som jeg nå er gift med. Hun gikk på lærerskolen den gang og er fem år eldre enn meg. Vi forlovet oss samme år vi traff hverandre og giftet oss året etter. Vi fikk vår datter Marte i 1999, og tre år senere vår sønn, Tobias. Nygift og med et nyfødt barn ønsket Hans-Erik seg mer utdannelse og tok noen fag i økonomi og administrasjonsledelse.

– Jeg trivdes dårlig med økonomifagene og fant da ut at tall ikke var min store interesse. Jeg gjennomførte imidlertid noen eksamener.

Fra 2fO til Parat

Det var mange ledige jobber i kommune og fylke på den tiden og gjennom Aetat fikk Hans-Erik tilbud om et tre måneders engasjement i etaten.

– Jeg ble fast ansatt i 2002, men allerede i 2001 ble jeg tillitsvalgt

på Aetat i Bodø og kom i kontakt med forløperen til Parat, 2fO. Her var jeg engasjert i ungdomsutvalget som trengte ny leder, og ble valgt inn samme år. Som leder i ungdomsutvalget ble jeg involvert som observatør til landsmøtet i 2fO dette året. På denne tiden etablerte vi noe som ble kalt Trippel pluss-prosjektet som besto av KFO, 2fO, Prifo og Stafo. Jeg ble valgt som leder av Trippel pluss ung i 2004.

Hans-Erik satt som hovedtillitsvalgt i Aetat, som senere ble NAV, frem til 2007. I denne perioden ble også dagens Parat etablert. – Dagens Parat ble etablert i 2005, der jeg ble leder for Parat Ung og fikk plass i hovedstyret. Deretter ble jeg valgt inn som representant for region nord i 2006, og ble konstituert nestleder i 2007. Dette var en turbulent tid i Parat i tillegg til de store endringene med NAV-reformen, der jeg jobbet tett med blant andre Tor Sagli. Parallelt var det turbulent i Parat, blant annet i forhold til lederens pensjonsavtale. Her ble jeg tvunget til å definere nestlederens rolle, som var stedfortreder og nærmeste medarbeider til den valgte lederen. Saken endte med pålegg fra arbeidstilsynet og et ekstraordinært valg. Det positive sett i ettertid var prosessen som på mange måter var avklarende i forhold til de ulike roller de enkelte satt i. Samtidig manglet vi den gang løsningsmekanismer som måtte etableres under prosessen. Dette fungerer bra i dag og har vært en styrke for organisasjonen. Jeg er nå valgt til leder frem til Parats første landsmøte som avholdes i 2012.

Familie i Bodø og jobb i Oslo

Familien bor fortsatt i Bodø og pendlingen fungerer ifølge HansErik bra.

– Vi blir ikke lei hverandre. Jeg tror barna er komfortable med situasjonen, kanskje Marte mer enn Tobias. Jeg passer på å ha mye kvalitetstid når jeg er hjemme. Hilde jobber fulltid som lærer og det blir mye arbeid på henne når jeg er borte. Det blir derfor litt som barna sier: Pappa er sjef, men mamma bestemmer. Parat har en leilighet på Grønland i Oslo som Hans-Erik disponerer.

– Leiligheten har plass til familien når de er på besøk. Vi har vurdert å flytte sørover, men har funnet ut at dagens løsning er den beste for

PORTRETTET

barna. Jeg reiser hjem hver torsdag kveld og tilbake til Oslo mandag morgen. Tiden sammen med familien fra fredag til søndag er hellig, og vi gjør mye positivt sammen disse dagene. Vi liker å gjøre ting sammen, som å gå turer i skog og mark, slalåm, ski, fiske og å gå på kino. I tillegg er barna aktive i fotball og håndball, noe som innebærer mange turneringer og kamper der jeg er ivrig tilskuer.

– Jeg har mange barndomsvenner i Oslo som jeg tilbringer tid med her i ukedagene. I tillegg trener jeg jevnlig for å få mer energi, men også for å forebygge hjerte- og karsykdommer som vi har vært plaget av i familien. Jeg har lyst til å ta opp igjen bridge og biljard, men er ikke god nok i dag til å konkurrere.

Bodø/Glimt og Liverpool

Fotballklubben Bodø/Glimt med historie tilbake til 1916 spiller sine hjemmekamper på Aspmyra stadion i Bodø. Det er nå syv år siden klubben tok seriesølv i Tippeligaen i 2003, men kjemper nå i førstedivisjon.

– Jeg må innrømme at jeg er litt fotballgal og får med meg alle kampene til Bodø/Glimt, enten på tv eller på Aspmyra, når

Bodø/Glimt spiller sine hjemmekamper. Det har vært noen nedturer i det siste, og at Bodø/Glimt er i førstedivisjon synes jeg er traurige saker. Allikevel kommer jeg aldri til å bytte lag. Ekte supportere må holde ut.

Hans-Erik nøyer seg ikke med å være supporter for et norsk lag som sliter, men har selvfølgelig også en favoritt i England, nemlig Liverpool. Som en liten digresjon kan nevnes at i 1190 ble stedsnavnet skrevet ned som Liuerpul, som ifølge Wikipedia betyr en pøl med gjørmete vann. Liverpool har to store fotballag – Liverpool FC som spiller på Anfield og Everton FC som spiller på Goodison Park. Det er imidlertid Liverpool FC som gjelder for Hans-Erik.

– Jeg har vært i Liverpool to ganger og håper å kunne reise oftere for å se dem spille hjemmekamp. Litt av problemet er at det kun er Ryanair som flyr til Liverpool. Parat boikotter dette selskapet på grunn av de dårlige arbeidsbetingelsene, og å fly med SAS via Manchester er et dårlig alternativ og gjør vondt i en patriotisk kropp. Alternativet blir da fly til London og tog fra London til Liverpool. Jeg håper selvfølgelig på at SAS eller Norwegian skal bli fornuftige nok til å sette opp en direkterute.

Med Parat inn i fremtiden

– Ambisjonene i Parat er å vokse for å bli en større maktfaktor, samtidig som det er et mål å bygge YS til en mer samlende fellesorganisasjon enn hva den er i dag. Min jobb er å fokusere på Parats rolle, men vi trenger en sterk og stor organisasjon som YS for å ha tilstrekkelig makt i store og viktige saker. YS er et relevant alternativ til LO. Jeg mener derfor at vi, og de andre organisasjonene under YS-paraplyen, må være villig til å gi fra oss noe av sjølråderetten slik at YS blir et sterkere verktøy for å fremme felles interesser.

Hans-Erik påpeker at 50 prosent av alle som er i arbeid er uorganiserte. Parat har alle tariffavtalene, noe som gir et enormt potensial for vekst.

– Som organisasjon ønsker vi å spisse fokuset i offentlig sektor og trenger en klarere profil. Tradisjonelt har vi fokusert på de med realkompetanse, men ønsker å nå også akademikere. Det er viktig å tilpasse seg dette i forhold til lønnsforhandlinger, stipendordninger og muligheter for videreutdanning. Parat er representert i alle fire sektorene stat, kommune, spekter og privat. Med dette ønsker vi å være et forbund for alle, uansett hvor de er. Vi organiserer i dag yrker som butikkmedarbeidere, selgere, renholdere, flygere og ingeniører. Dette viser en stor bredde i lønnsforhold og utdannelse, noe som setter store krav til oss som organisasjon. Jeg vil at Parat skal stå for et inkluderende arbeidsliv, i en balanse mellom arbeid, fritid og pensjon. Jeg ønsker også at Parat skal være mer synlig enn i dag og tørre å ta viktige beslutninger.

– For organisasjonens del tror jeg det er viktig at Trond Reidar Hole nå er på plass som generalsekretær. Det er et stort potensial i foreningen vår som ennå ikke er tatt ut. Vi har et svært kompetent sekretariat som gir oss et godt grunnlag i forhold til oppgavene som ligger foran oss.

Flere i arbeid på like vilkår Likestilling er en viktig sak for Hans-Erik. – I forhold til lønnsoppgjøret vi nå er midt oppe i har jeg ikke vært komfortabel med fokuset på likelønnspotten som har skapt uheldige forventninger. Vi må jobbe hardere for å påvirke kjønnsrollemønsteret, og på dette området må vi klare å ha et bredt fokus. Inkluderende arbeidsliv er en viktig grunnmur for at hele vårt arbeidsliv skal fungere godt. Her ønsker jeg meg flere kvinner og flere eldre i arbeid i tiden fremover. Når det gjelder sykelønnsdebatten som har rast mener jeg det er mye synsing og dessverre altfor lite fakta. Jeg er veldig usikker på om sykefraværet er for høyt i Norge sammenlignet med andre land, og i forhold til bredden vi har i arbeidsstokken her i landet. Det er ingen tvil om at vi har en høy produktivitet, og jeg vil se mer faktainformasjon knyttet til sykefraværet før vi tar dette opp til nye diskusjoner, sier Hans-Erik Skjæggerud.

Medbestemmelse i bedriftene

Norsk offentlige utredning (NOU) nummer en for i år, tar for seg medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Utvalget har brukt et år og sittet sammen i 21 dager i arbeidet med å foreta en helhetlig gjennomgang. Seniorrådgiver Finn Berge Haaland, har representert YS.

Tekst: Liv Hilde Hansen, foto: Trygve Bergsland

Hovedbudskapet til utvalget som har utredet medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet er at dette er et gode både for virksomhetene og arbeidstakerne. Utvalget konstaterer at det er bred oppslutning om ordningene og at det nå er snakk om å videreutvikle og styrke nåværende bestemmelser.

Historisk utvikling

Bakgrunnen for utredningen er at reglene på området har utviklet seg sporadisk over tid, men uten at de har blitt vurdert i en sammenheng. Medbestemmelsesutvalget fikk derfor i oppdrag å beskrive den historiske utviklingen i ordningene, analysere hvordan de fungerer i praksis og vurdere behov for endringer. NOU 2010: 1 sendes nå ut på høring. Deretter kommer Arbeidsdepartementet med sine anbefalinger. Deretter behandles den som odelstingsproposisjon i Stortinget.

Medbestemmelsesutvalget har bestått av de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i privat og offentlig sektor.

– Medlemmene i utvalget er dessverre uenige på flere viktige punkter. Arbeidstakerne anbefaler at en utvider verneombudenes og

arbeidsmiljøutvalgenes ansvar for det ytre miljøet. Arbeidsgiverne ønsker å bevare ordningen slik den er i dag, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar.

Representasjon i bedriftsstyrene

Medlemmene i utvalget er heller ikke enige om hvordan en bør utforme bestemmelsene for de ansattes rett til å være representert i bedriftenes styrer. I dag må virksomheten ha mer enn tretti ansatte før det kan kreves styrerepresentasjon. Arbeidstakersiden mener grensen bør senkes til ti ansatte, mens arbeidsgiverorganisasjonene vil beholde dagens ordning.

– Retten til medbestemmelse gjelder ikke bare antall ansatte. Flertallet av de ansatte må stå bak et krav om å være representert i bedriftens styre før en kan oppnevne ansatterepresentant, sier YS-rådgiver Finn Berge Haaland.

– Representasjon er en del av demokratiet på arbeidsplassen. Derfor bør selskaper som har mer enn tretti ansatte pålegges å legge til rette for at det velges ansatterepresentanter, mener han.

Verneombud og miljø

Utvalget fikk også i mandat å se på

verneombudenes og arbeidsmiljøutvalgenes mulige ansvar for det ytre miljøet på arbeidsplassene. Klima- og miljøutfordringene vil prege arbeidslivet. Et flertall ønsker ikke å pålegge verneorganisasjonen en rolle i dette arbeidet. Verneombudet og arbeidsmiljøutvalget har allerede viktige og krevende oppgaver knyttet til det interne arbeidsmiljøet, heter det i rapporten.

Statsråd Hanne Bjurstrøm lover rask behandling. Hun har selv opplevd å vente i fem år på politisk oppfølging av en offentlig utredning, og det skal ikke skje igjen.

– Jeg vil lese utvalgets rapport med stor interesse. Det er gode nyheter at det er så stor oppslutning om ordningene. Nå vil vi oppfordre flest mulig til å ta dem aktivt i bruk. Det er bra for både virksomhetene og arbeidstakerne, sa arbeidsministeren.

Seniorrådgiver i YS, Finn Berge Haaland og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Reduksjon av sykefraværet

Nesten 20 milliarder kroner årlig går med til utbetaling av lønn til sykemeldte. SINTEF anslår at en fraværsdag koster bedriften 1900 kroner. I 2010 vil Folketrygden bruke 33 milliarder kroner for å dekke sykepenger til arbeidstakere. Det er lett å forstå at noe må gjøres.

Av: Guro Løkken, advokat i Parat

Den 1. mars fikk vi en ny og forsterket avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) med klarere forpliktelser for alle parter i arbeidslivet. Fagansvarlig for IA-avtalen i Parat, Elin Lexander, forteller at det skal nå satses sterkere på forebygging av sykefravær og det er satt i verk flere virkemidler enn tidligere. – Gradert sykemelding skal være hovedregelen. Tillitsvalgte har fått en tydeligere rolle, og som sykemeldt plikter du å medvirke. En fortsatt avtale krever imidlertid resultater, det er derfor viktig å tilegne seg kunnskap om avtalen og sørge for at forpliktelsene etterleves. Arbeidstakersiden må spille en aktiv rolle og ansvaret ligger på oss alle, sier Lexander.

Tilrettelegging er lovpålagt

Alle bedrifter plikter å tilrettelegge hvis en arbeidstaker får redusert arbeidsevne. Arbeidsmiljøloven fikk en ny bestemmelse om dette i 2007, der tilretteleggingsplikten gjelder i forhold til den enkelte arbeidstaker, og bestemmelsen er vidtgående. Så langt det er mulig plikter arbeidsgiver å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Bestemmelsen gjelder både å tilrettelegge nåværende stilling, og om dette ikke går, søke omplassering. Omplasseringsplikten gjelder i hele virksomheten, og i rettspraksis ser juridisk avdeling i Parat at det stilles store krav til store virksomheter.

Tillitsvalgtes rolle

Gjennom IA-avtalen plikter den tillitsvalgte, i likhet med øverste leder,

vernetjenesten og linjeledelsen, aktivt jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv. I HMS-arbeidet skal det fastsettes konkrete aktivitets- og resultatmål samt at disse skal følges opp. Minst to ganger i året skal det være møter med ledelsen og den tillitsvalgte hvor IA-arbeidet er eneste tema på dagsorden. Den tillitsvalgte skal videre sikres opplæring i dette arbeidet. I tillegg skal organisasjonene legge opp til skoleringsarbeid for at alle parter skal kunne skjøtte sine roller. – Jeg oppfordrer alle tillitsvalgte i Parat til å lese den nye IA-avtalen som du finner på www.parat.com. Konkrete spørsmål kan også rettes direkte til meg. Dersom det snakk om å si opp en arbeidstaker på grunn av sykefravær så oppfordrer jeg til å ta kontakt med juridisk avdelig i Parat så raskt som mulig, sier Elin.

Lønnsomt å være IA-bedrift

Alle IA-bedrifter skal ha en egen kontaktperson i NAV. Gjennom dette samarbeidet skal NAV bistå i det målrettede arbeidet og blant annet delta på dialogmøter. NAV skal også sørge for samarbeid mellom den som sykemelder og orientere bedriftene om de ulike offentlige støtteordningene som finnes. – Det kan gis støtte til bedriftshelsetjeneste, og denne skal også delta i oppfølgingsarbeidet. NAV har mer informasjon om disse virkemidlene som du finner på www.nav.no. I IA-bedrifter er systemet med egenmeldinger mer fleksibelt. Ordningen med 24 dager til egenmelding kan benyttes enkeltvis, til forskjell fra i «ikke IA-bedrifter» hvor de 12 egenmeldingsdagene kun kan tas ut tre ganger i året, forteller Lexander.

Gradert sykemelding

Lexander forteller at et av virkemidlene i IA-avtalen er økt bruk av gradert sykemelding. Det er imidlertid viktig at bedriftene nå tilrettelegger for at dette skal være mulig. Dialogmøtet står her sentralt og det er ikke bra nok bare å ha møter med den sykemeldte. Møtene må sørge for at det skjer reelle vurderinger, og kartlegging av kompetanse, undersøkelse av tiltak og eventuell utprøving er sentrale punkter. Arbeidsgiver må kunne dokumentere i ettertid hva som er gjort. I store virksomheter er det sjelden unnskyldning for ikke å finne alternativt arbeid for en delvis sykemeldt i en periode. Særlig hvor det foreligger lang ansettelsestid.

– Kontakt med arbeidsplassen er svært viktig for de som er langtidssyke. Jeg er veldig glad for det økte fokuset på graderte sykemeldinger, men det er fortsatt lov å være 100 prosent sykemeldt. Forskjellen er at den enkelte er arbeidsfør så lenge han eller hun ikke er helt arbeidsufør, sier Elin.

Dom mot arbeidsgiver

En ny dom i fra januar i år påpeker det strenge tilretteleggingsansvaret som påhviler arbeidsgiver. Arbeidsgiver var i denne saken en transportbedrift med 160

ansatte. Den sykemeldte hadde flere år med fravær og det ble forsøkt ulike tiltak. Den var også gjennomført en rekke møter med den sykemeldte, som til slutt ble sagt opp. Arbeidstaker gikk til sak for å få jobben tilbake. Domstolen kom til at arbeidsgiver ikke hadde tilrettelagt nok idet de ikke hadde foretatt en tilstrekkelig utredning og utprøving av vedkommendes kompetanse og arbeidsevne. Det ble lagt vekt på lang tjenestetid og at bedriften var relativt stor. Dommen viser at det ikke er nok å ha noen møter og prøve et tiltak eller to. Arbeidsgiver må foreta grundige vurderinger for å kunne foreta en reell og saklig vurdering av hvilke oppgaver den sykemeldte kan utføre. Det understrekes at den tillitsvalgte i saker som dette spiller en sentral rolle som støttespiller for den ansatte, og en pådriver overfor arbeidsgiver.

Den sykemeldte

Elin anbefaler den sykemeldte å holde kontakten med arbeidsplassen. Selv om du er 100 prosent sykemeldt så forsøk å holde regelmessig kontakt.

– Dersom det er mulig bør du melde fra hvor lenge du kommer til å være borte. Dette vil bidra til forutsigbarhet, og hold kontakten med den tillitsvalgte. Som sykemeldt har du også en plikt selv til å medvirke for tilrettelegging. Selv om selve diagnosen din er taushetsbelagt er det viktig å gi informasjon om de mulighetene du har og hvilke oppgaver du kan greie å utføre. Vi har god erfaring og kan hjelpe deg å få dialog med arbeidsgiver, sier Lexander.

Syke arbeidstakere og dårlige ledere Et godt arbeidsmiljø betinger en god ledelse. Og god ledelse gir ofte lavere sykefravær hevder Lexander.

– Vi har flere eksempler på ledere som setter fokus på inkludering og som lykkes. Dessverre ser vi også ofte ledere som mangler egenskaper og holdninger i forhold til å inkludere, motivere og se sammenhenger over tid. Det skjer særlig en ansvarsfraskrivelse i bedriftene i forhold til langtidsfravær. NAV overtar lønnskostnader for sykemeldte etter 16

dagers fravær, og spørsmålet er om bedriftene da har motivasjon nok til å jobbe for tilrettelegging og tilbakekomst. Jeg mener at arbeidsgiver må ha et større intensiv for å sette inkludering og tilrettelegging på agendaen.

Tillitsvalgte er en viktig resurs

Elin sier at smarte ledere skjønner at inkludering er viktig, og forstår ofte sammenhengen mellom lavt sykefravær og godt arbeidsmiljø. Men dette krever aktivt, målrettet og langsiktig arbeid. – Dette er langt fra dagens virkelighet i bedriftene hvor kortsiktige løsninger ofte blir løsningen i et raskt skiftende marked. Jeg tror at de tillitsvalgte kan spille en avgjørende rolle i årene som kommer i forhold til denne satsningen. Og vi i organisasjonene er avhengige av drahjelp fra medlemmene. Jeg anbefaler alle tillitsvalgte å skaffe seg kompetanse på dette området, kreve at tilrettelegging settes på dagsorden og benytte seg av den bistanden Parat sitter med som organisasjon, sier Elin Lexander.

Elin Lexander, Fagansvarlig for IA-avtalen i Parat.

Sykemeldt – hva gjør jeg?

• Hold kontakten med arbeidsgiver

• Sørg for at bedriften gjennomfører de lovpålagte møtene, gjerne i samarbeid med den tillitsvalgte

• Skaff deg all relevant informasjon knyttet til din situasjon

Raskere tilbake er tiltak som ble besluttet av sykefraværsutvalget høsten 2006. Målet er å hindre unødig langvarig sykefravær og innebærer:

• Raskere tilbud om individuell oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering

• Raskere tilbud om behandling hos spesialisthelsetjeneste

• Les mer på www.nav.no/raskeretilbake

IA -avtalen

IA er en forkortelse for «Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv ». Avtalen har som mål å gi arbeid til alle som kan og vil jobbe gjennom å forebygge sykefravær og uføretrygd. Avtalen ble første gang undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet i oktober 2001.

IA -bedrift

En bedrift som har sluttet seg til og er forpliktet til å følge opp tiltakene i IA-avtalen, og får samtidig tilgang til spesielle tjenester og virkemidler gjennom Nav. Både arbeidsgiver og de ansatte i bedriften må være enige om og forplikte seg til å samarbeide systematisk for å nå målene i IA-avtalen.

Oppfølgingsplan

En plan som beskriver hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få den sykmeldte tilbake i hel eller delvis jobb. Oppfølgingsplanen skal utarbeides av den ansatte og arbeidsgiver i fellesskap senest seks uker etter første sykedag. Med den nye IA-avtalen blir fristen fire uker. Arbeidsevne. En betegnelse på det arbeidstakere klarer å utføre av arbeid. Er en person 50 prosent ufør, er arbeidsevnen 50 prosent.

IA-bedrift

«Arbeid til alle» er et av fagbevegelsens overordnede mål, og deltakelse i yrkeslivet er en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Manglende tilrettelegging i arbeidslivet for sykdom er en trussel mot disse målene. Organisasjonene har siden 2001 jobbet aktivt med å etablere klare mål og ikke minst få på plass virkemidler for å få ned sykefraværet, blant annet gjennom arbeidet med IA-avtalen. Målet med avtalen er å forebygge og redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet, bedre arbeidsmiljøet og hindre utstøting. IA-avtalen er en avtale mellom hovedorganisasjonene i arbeidslivet og ble første gang inngått i 2001. Bedrifter kan melde seg på ordningen og blir da en IA-bedrift.

Å være IA-bedrift betyr at både arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til systematisk å samarbeide for å oppnå et mer inkluderende arbeidsliv. IA-bedrifter får til gjengjeld rettigheter som er forbeholdt disse virksomhetene. Blant annet skal de få en egen kontaktperson i NAV, samt tilgang til støtteordninger som blant annet tilretteleggingstilskudd, tilskudd til bedriftshelsetjeneste og ordningen «raskere tilbake».

På toppen av verden

En klok mann i Parats sekretariat sa i mars at Parat UNG «spruter av initiativ». Jeg tror han har rett.

Av: Heming Welde Thorbjørnsen

I fjor var vi 24 forventningsfulle personer på UNG-samlingen i Saltstraumen, hvorav 21 hadde stemmerett under årsmøtet. I år har vi invitert til samling i Longyearbyen, og det er tydelig at ungdom trives i snøføyke: I skrivende stund har vi fått inn godt over 50 søknader om plass, og fristen er ikke gått ut ennå.

Spruter av initiativ? Jepp.

Svalbard

Når bladet går i trykken, er fristen for påmelding til UNGsamlingen 2010 gått ut. Så hvis du ikke har søkt om plass, får du se her hva du går glipp av:

Onsdag 23. juni møtes vi om morgenen på Gardermoen lufthavn utenfor Oslo. Derfra flyr vi til Longyearbyen, og etter å ha blitt gjett inn i en buss, ut av en buss og inn i et gjestehus, braker det løs med morsomme og gøyale aktiviteter (les: organisasjonsfaglige opplæringstiltak). Vi begynner selvfølgelig med å bli litt kjent med hverandre før vi skrider ned i den dype materien som er Parats flaggsak i 2010: pensjon.

Sa du kjedelig? Ikke glem at vi spruter av initiativ. Vi angriper selvfølgelig alle spørsmål på vår egen måte, og den som ikke syns pensjon er ustyrtelig morsomt etter denne dagen, har mest sannsynlig sovet i timen.

Men vi kan jo ikke ha det morsomt hele tiden, man skal jo spise også. Så vi rasker oss sammen og ut på tur - og får servert middag i Adventdalen mens vi lærer om Svalbards unike historie og natur.

Fremtiden

Dagen etter er ikke verre - etter å ha blitt plaget av sola hele natta er det opp og jobbe rett etter frokost. Vi takler temaer som

vekst og verving og UNGs innspill til representantskapet i november, begge deler før lunsj! Og etterpå har vi årsmøte i Parat UNG. Det er jo årsmøtet vi i grunnen er der for, og vi har noen viktige saker i år som vi håper og tror at det blir gode diskusjoner rundt. Når jeg tenker tilbake på hvordan det var i fjor, og hvilke tilbakemeldinger vi har fått fra medlemsmassen i det knappe året som har gått, ser det virkelig lyst ut for Parat UNGs framtid.

Men et årsmøte tar jo også på, så vi slapper av om ettermiddagen med en fottur til Gruve 4 og en morene, der vi får litt varmt å drikke og sladrer om hva midnattssola avslørte kvelden før. Erfaringen tilsier at vi ikke kommer til å gå tom for samtaletemaer her heller - men hvis det skulle knipe kan vi rette oppmerksomheten mot morenen, der det visstnok kryr av plantefossiler som er opp til 60 millioner år gamle. Og du kan ta dem med deg hjem! Fus på en Lepidodendron!

Politisk tilstedeværelse

Torsdag kveld går med til festmiddag og moro, og siden sola ikke går ned, er det jammen godt at vi begynner litt sent med gruppearbeidene på fredagen, ikke sant? Vi skal komme frem til gode, konkrete tiltak som kan hjelpe Parat UNG til å bli enda bedre i framtida, og fokuserer på temaer som politisk tilstedeværelse, vekst og verving og UNGs tilnærming til Parats flaggsak. Og etter lunsj får vi endelig reise hjem igjen til fastlandet og sommeren, der vi lander på Gardermoen i småkveldinga fredag 25. juni.

Er du sliten bare av å lese om det, sier du? Da er det jammen godt du ikke meldte deg på. For, som de sier i Namsos: Her blir det liv!

PENSJONSREFORMEN

Planlegg yrkeslivet

For deg som ennå ikke har begynt å tenke på pensjon kan det være viktig å innvilge seg et lite pusterom, og planlegge resten av yrkeslivet.

Av: Harald Engelstad

Kommer du til å jobbe som du gjør til 67 år, eller er det mer sannsynlig at din arbeidssituasjon og livssituasjon vil bli forandret? På grunnlag av min kurserfaring gjennom 30 år presenterer jeg her noen momenter og «strategier» som det kan være verdt å tenke litt på.

Problemstillinger

Senest ved fylte 50 år bør alle yrkesaktive, og spesielt lønnstakere, spørre seg selv om følgende: Kommer jeg til å jobbe slik jeg gjør i dag helt fram til pensjonering? Er det dette jeg har mest lyst til? Er det realistisk at mens hele arbeidslivet gjennomgår forandringer så vil jeg få jobbe i fred med mitt? Jeg vil tippe at sjansene bare er 10 til 30 prosent. Arranger ditt eget «midtlivsseminar» og finn ut: Hva vil du helst selv, hva vil din arbeidsplass, hva har du råd til, og hvor går utviklingen?

De fleste arbeidsplasser preges av forandringer med ny teknologi, nyorganisering av arbeidet, endrede markedsforhold, nye behov, økt konkurranse, nedleggelser og fusjoner og lavere offentlige bevilgninger. Mens noen ansatte i noen sektorer lever under konstant nedbemanning, oppsigelser og førtidspensjonering, er det stor mangel på folk i stadig flere sektorer. Mangelen på arbeidskraft har satt fortgang i seniorpolitikken, og i næringslivet er det «inkluderende arbeidsliv» blitt et mantra, i alle fall i navnet. Kanskje må vi etterkrigsbarn belage oss på å jobbe lengre? Mange steder er det fortsatt et stort press på eldre arbeidstakere, mens det på stadig flere arbeidsplasser legges mer opp til å holde på de eldre ansatte ved en mer gjennomtenkt seniorpolitikk.

Flere vil velge selv

Som et resultat av økt velferd kan flere selv velge hva de vil med livet sitt. De fleste er sikret et minimum av utkomme, og kan i

større grad enn tidligere velge om de skal fortsette å jobbe til tidlig pensjonering og gjøre andre ting i livet, eller jobbe lengst mulig. Eller kanskje trappe ned på arbeidstiden. Disse andre tingene kan både være å skifte yrke helt og holdent, eller rett og slett å gjøre noe helt annet som ikke gir økonomisk uttelling. De fleste er likevel sikret inntekt.

Det har utviklet seg en form for tradisjon om at det må satses på de unge, fordi de har gjennomgående høyere formell kompetanse enn eldre. Dette gjelder spesielt i høyteknologisektoren. Det er imidlertid tegn i tiden som er i ferd med å endre dette bildet. Nyere forskning mener å kunne vise at eldres kompetanse er undervurdert. Eldres kompetanse består imidlertid av kvaliteter som ikke er så lett å måle. Det er lett å måle vekttall, studieår og karakterer. Vanskeligere å måle erfaring, modenhet, menneskekunnskap, toleranse og forsiktighet. Det er heller ikke så sant lenger at «eldre kan ikke lære noe nytt». Gitt at eldre får samme mulighet til å lære på sine egne premisser, og er motivert nok, lærer eldre arbeidstakere stort sett det de vil lære. Videre er ikke aldringsprosessene noen stor generelle hindring for friske eldre i arbeidslivet lengre. Tendensen er at flere bevarer helsen lengre.

Seniorpolitikk

Senter for Senior Politikk - SSP (seniorpolitikk.no) er myndighetenes koordinerende organ for å stimulere til en aktiv seniorpolitikk i arbeidslivet. I første omgang er det store bedrifter som har sett at aldersprofilen på arbeidsstokken endrer seg. Gjennomsnittsalderen stiger, mens nyrekrutteringen avtar.

Foregangsbedrifter

ser at det må satses mer på ansatte over 45-50 år, for at de også skal fungere bedre. En ansatt som alt ved 50 år har «satt seg til»,

er lite villig til å ta endringer og bare venter på å bli pensjonert, er en meget dyr lønnstaker for bedriften. Det er også en meget utilfredsstillende livssituasjon for lønnstakeren. Med stadig økende mangel på arbeidskraft kan det være god butikk for arbeidsgiverne og heller stimulere eldre arbeidstakere til å fortsette fremfor å slutte. Dersom det er opplæringstilbud for eldre ansatte ved din bedrift bør du delta på slike. Mange bedrifter og etater har imidlertid ikke noe gjennomtenkt policy på dette i dag. Ikke vent på initiativ ovenfra. Legg dine egne planer. Det vil gjøre deg mer forberedt på de forandringer som trolig vil måtte komme. Kunsten er å ikke stivne, men å videreutvikle seg hele tiden - i eget tempo.

Strategier

Alle har levd forskjellige liv, og det finnes ingen enkel vei å følge. Her er likevel noen tanker om noen strategier som kan være aktuelle som innspill.

Etterutdanning

Yrkesrettet etterutdanning vil trolig være det viktigste tiltak lønnstakere kan bruke tid og penger på for å møte alle forandringene. Det siktes her til noe mer enn tilfeldige kurs. Snarere ett til treårig etterutdanning på heltid eller deltid. Er du i en sektor med nedbemanning vil dette kunne være eneste mulighet til å «overleve» i lønnet arbeid fram til pensjonering.

Nye arbeidsoppgaver

I mange tilfeller vil man bli stilt overfor valget om å ta andre arbeidsoppgaver, slutte, eller bli overtallig. En strategi vil være å kvalifisere seg til flere arbeidsoppgaver på arbeidsplassen for å være mindre sårbar. Man bør ta imot de opplæringstilbud som finnes, og forsøke å motivere seg til å yte ny innsats på andre fagområder enn det man tidligere har erfaring fra.

Permisjoner

Vi erfarer at mange lønnstakere er gått både trøtt og lei. De trenger forandring, eller et slags pusterom for å hente ny inspirasjon. Eller de trenger nye impulser for å finne bedre ut hva man egentlig vil. For noen vil en permisjonstid på noen uker og opp til et år være helt avgjørende for ikke å brenne seg ut for tidlig. Noen vil ha behov for bare kunne «fundere litt». Andre vil dra på reise for å komme litt vekk. Andre vil drive med fritidssysler eller prøve seg i et annet yrke for en kortere tid. I andre tilfeller kan det være omsorgsoppgaver i familien som mer eller mindre tvinger en til å gå i permisjon. Også slike permisjoner vil kunne medvirke til å gi nye opplevelser og gi jobben nytt innhold.

Redusert arbeidstid

Mange jobber alt for mye. Usunt mye. Det er lite trolig at de vil kunne holde ut i jobben fram til pensjonering. De bør vurdere å trappe ned eller jobbe deltid i perioder, for å kunne «lære seg» å gjøre andre ting. Nedgang i inntekt må man regne med å ta på egen kappe, men dette kan være mer lønnsomt enn å måtte slutte før tiden. Det vil også kunne øke livskvaliteten. Fra 62 år vil mange med langt yrkesliv bak seg kunne gå over på deltid (med AFP) med kun beskjeden reduksjon i inntekten. Spesielt travle menn bør vurdere nedtrapping og se de fordelene dette kan gi. Flere arbeidsgivere gir nå tilbud om redusert arbeidstid og eller mer ferie, med full eller delvis full lønnskompensasjon.

Delvis uførepensjon

Mange sliter med helsa, men på grunn av høy arbeidsmoral holder de ut i full stilling lengst mulig. Dette er helsefarlig i det lange løp. De som sliter med helsa og som har en tjenestepensjon knyttet til jobben bør vurdere om de ikke skulle søke delvis uførepensjon for både kunne gå ned i stilling, og få kompensasjon for inntektstapet. Alle i offentlig sektor har

PENSJONSREFORMEN

forholdsvis gode muligheter til å få innvilget 10, 20, 30 eller 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen på medisinske kriterier. I privat sektor er dette mer sjeldent, først og fremst fordi de ansatte ikke vet at de har rett på delvis uførepensjon ved minst 20 prosent uførhetsgrad. Det har også sammenheng med at de private tjenestepensjons-ordningene vanligvis gir dårlig kompen-sasjon når det ikke gis uførepensjon fra folketrygden.

Skifte arbeidsplass

Alt for mange opplever at arbeidsmiljøet har endret seg til det verre. Flere burde vurdere å skifte arbeidsplass innen samme sektor. Pensjonsmessig er dette forholdsvis uproblematisk i offentlig sektor. I privat sektor vil det kunne være meget risikabelt, men i mange tilfeller vil det være mulig uten å tape pensjonsrettigheter, om man sjekker pensjonsforholdene. På grunn av strukturendringer i en sektor vil også flere måtte regne med å skifte arbeidsplass som resultat av nedleggelser og fusjoner. Er din arbeidsplass trygg de neste 10 år? Kan det være lurest å skifte nå?

Over i helt annen type jobb

De fleste har havnet i et yrke på grunn av tilfeldigheter. Vil du trives der du er helt til pensjonering, eller er det helt andre typer jobber du heller ville hatt? Er det overskudd på folk i ditt yrke og mangel på folk i et helt annet yrke du kunne tenke deg å begynne med? Det vil i framtiden trolig bli mangel på folk i omsorgs-, tjeneste- og serviceyrker, mens antall industriarbeidere går ned i mange sektorer.

Starte egen virksomhet

Mange har drømt om å starte egen virksomhet. De færreste får det til. De som greier det har imidlertid som regel vært lønnstakere før. Her gjelder ingen aldersgrenser. Det finnes heller ingen oppskrifter. Men du bør gjerne dvele ved tanken. Noen gjør det så sent som når de slutter med pensjonspesielt tidligpensjon. Virksomheten behøver heller ikke være så stor. Begynn som oppdragstaker uten verken å etablere aksjeselskap eller enkeltmannsforetak.

Gjør noe annet

Noen vil ikke vente helt til de blir pensjonister med å gjøre det de helst vil. De slutter før tiden, uten rett til pensjon for å vie seg til helt andre oppgaver, uten at det er for å tjene penger - og har råd til det. Forutsatt at man har råd, vil noen bruke mere tid på familien, partner eller omsorgsoppgaver, spesielle lystbetonte fritidssysler, prøve seg i kunstverdenen, eller engasjere seg i frivillige, humanitære eller kirkelige organisasjoner. Andre vil studere historie eller kunst, skrive, eller hundrevis av andre forskjellige aktiviteter som oppleves meningsfullt.

Kanskje ingen av de øvrige strategiene passer, og du har ingen andre tanker enn å holde ut i jobben til du blir pensjonert. Da kan vi bare ønske deg lykke til. Men sjansene for at du vil oppleve overraskelser er forholdsvis stor.

Ta opp seniortiltak på jobben

Mange arbeidsplasser har nå tatt initiativ til det som gjerne kalles «seniorpolitiske tiltak». Hensikten er blant annet å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i jobben. Forholdene varierer mye fra sted til sted. Mange steder er «seniorpolitikk» et ukjent begrep, ofte fordi det er behov for nedbemanning. Andre steder er det kun fint prat. Men stadig flere arbeidsgivere har begynt å skjønne at det er lønnsomt å satse på seniorene - spesielt der det er vanskelig å skaffe tilsvarende arbeidskraft. Her er forslag vi mener arbeidstakerne selv kan ta opp om det foreløpig ikke har vært iverksatt noen tiltak: - Økt fritid for eldre arbeidstakere. I statlig sektor er mer fritid en del av Hovedtariffavtalen. Fra 1.5.2008 har ansatte over 62 år krav på åtte ekstra fridager i året (fra kalenderåret man fyller 62 år), med muligheter for å forhandle om seks dager til lokalt. Deltidsansatte har krav på fridager forholdsvis etter deltidsprosent.

- Redusert arbeidstid. Enkelte arbeidsgivere har for å stimulere eldre ansatte til å utsette pensjonering og utsette uttak av AFP, tilbudt redusert arbeidstid, ned til 90 prosent eller 80 prosent med enten full eller delvis lønnskompensasjon. Lønnstakerne bør påse at pensjonsgrunnlaget overfor tjenestepensjonen ikke reduseres tilsvarende.

Harald Engelstad er forfatter av Pensjonsboka

- Lovbestemt redusert arbeidstid for 62+ fra 1. juli 2008. En ny bestemmelse i Arbeidsmiljøloven med virkning fra 1.7.2008 går ut på at arbeidstakere som har fylt 62 år kan (med loven i hånd) be arbeidsgiver om redusert arbeidstid.

Arbeidsgiveren har likevel det avgjørende ord. Vær også oppmerksom på at arbeidsgiveren har rett til å redusere lønnen tilsvarende. Det kan også gå ut over din tjenestepensjon. Sjekk derfor vedtektene.

- Bedre vaktordning. Enkelte arbeidsgivere har bestemt at de eldste ansatte skal slippe de tøffeste vaktene. Noen steder er det innført «drømmevakter».

- Økt lønn for seniorene. Enkelte arbeidsgivere har besluttet å øke lønnen for de som fortsetter i arbeidet etter en viss alder (60/62 år) for å stimulere flere til å fortsette. De ansatte bør helst få tilleggene pensjonsgivende i tjenestepensjonen.

Kalkulert risiko

Det er fullt mulig å leve etter en såkalt kalkulert risiko, og ikke ta alle tenkelige og utenkelige problemer på forskudd. Men siden du kanskje har åpnet litt for noen tanker om livsplanlegging, er det fristende å presentere noen problemstillinger:

- Jobben nedlegges. Hvordan ville du takle det om noen bestemmer at din arbeidsplass skal nedlegges? Du gjør en glimrende jobb men noen mener at den ikke er lønnsom nok eller at andre skal ta over arbeidet. Hvilken strategi?

- Blir oppsagt. Tenk det at du av en eller annen uforutsigbarog kall det gjerne både urimelig og urettferdig grunn, blir oppsagt før du har rett på pensjon.

- 100 prosent ufør. Tenk deg at du har uflaks og mister helsen, og i så sterk grad at du må slutte helt og får full uførepensjon. Tåler din økonomi det?

Justeringer i skattereglene

Finansdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i skattereglene for pensjonsinntekt for å tilpasse disse til pensjonsreformen som begynner å virke fra 1. januar 2011.

– Hensikten med endringene er å sikre at skattereglene støtter opp under pensjonsreformens mål om at det skal lønne seg å arbeide, og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Pensjonister med lav pensjon får redusert marginalskatten både på lave lønnsinntekter og på kapitalinntekter.

- Mister partner eller ektefelle. Tenk deg at du helt uventet mister din partner ved dødsfall eller skilsmisse. Vil din husstandøkonomi tåle det?

- Barna i økonomisk krise. Tenk deg at et av dine barn kommer i store økonomiske vanskeligheter, og blir helt avhengig av en redningsaksjon fra deg.

- Omsorgsoppgave. Tenk deg at din partner, et av dine barn eller en av dine foreldre brått blir helt avhengig av din hjelp på dagtid over lengre tid.

- Uforutsett utbetaling. Og hva gjør du om du uventet får noen hundre tusen i en arv, erstatningsoppgjør eller lotterigevinst?

- Andre gleder. Og hva om du som enslig finner ny partner, og dere vil reise?

Finansminister

Sigbjørn Johnsen

Pensjonister med de minste pensjonene skal fortsatt ikke betale skatt av denne.

Finansdepartementet foreslår å senke marginalskatten på lave arbeidsinntekter fra opp til 55 prosent til 35,8 prosent for AFP- og alderspensjonister. Samtidig reduseres skattleggingen av kapitalinntekter for dem som har lave pensjonsinntekter til samme nivå som lønnsmottakere. De som bare lever av minstepensjon, skal fremdeles slippe å betale skatt. Høringsfristen er 3. mai 2010.

(Kilde: Regjeringen)

Misbruk på Universitetet

SAS ser fremover

Parats tillitsvalgte i SAS er glad for at alle fagforeningene er enige om en innsparingspakke, og er med på å redde SAS, sier Jan Levi Skogvang og Anneli Nyberg, tillitsvalgte for flygende personell i SAS.

Parat organiserer rundt 2000 av de ansatte i SAS Norge, både flygende og ansatte i bakkefunksjoner. Nå kan vi endelig se fremover, sier de to Parat- tillitsvalgte. Nå skal vi jobbe sammen for å trygge SAS og våre medlemmers arbeidsplasser.

Ole Martin Nodenes, tillitsvalgt i Parat, har i ulike mediekanaler uttalt at misbruket av midlertidige stillinger ved Universitetet i Oslo er et arbeidsmiljøproblem.

Undersøkelser viser at hver femte ansatte i administrative stillinger ved UiO er midlertidig ansatt. 60 prosent av de midlertidige stillingene skyldes begrensede oppdrag, eller at arbeidet ikke er fast organisert. Det er tjenestemannsloven som gir adgang til dette unntaket fra hovedregelen om fast ansettelse. En slik unntaksregel har man ikke i de andre sektorene i arbeidslivet. Ole Martin Nodenes mener at denne unntaksbestemmelsen misbrukes ved UiO.

Staten svikter

Parats undersøkelse viser at nesten 25 prosent av de ansatte i staten ikke har hatt medarbeidersamtale med sin overordnede i løpet av de siste 18 månedene.

Av de som har hatt medarbeidersamtale de siste, sier 67 prosent at de vil ha behov for kompetanseheving for å kunne utføre jobben sin. Men bare 10 prosent svarer at det er utarbeidet en plan for kompetanseheving i forhold til de krav som stilles til stillingen. Undersøkelsen er foretatt blant de statsansatte medlemmene i Parat, der omtrent 3000 har besvart undersøkelsen. Undersøkelsens hovedområder er arbeidsmiljø, medarbeidersamtalen, kompetanseheving, lønn og motivasjon, samt fremtid.

Mangler helhetstenkning

Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud, mener at arbeidsgivers manglende økonomiske incentiver for å tilrettelegge for sykmeldte er en betydelig svakhet ved den nye IA-avtalen.

Forslaget fra ekspertgruppe om å gi arbeidsgiverne økonomiske incentiver for å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid var godt. Gruppen foreslo at perioden hvor arbeidsgiver må betale full lønn under sykdom skulle reduseres fra nåværende 16 til 10 dager, mot at arbeidsgiver måtte være med på en lengre delfinansiering av sykelønn dersom sykemeldingsperioden strakk seg utover de 10 dagene, men kun hvis den ansatte var helt sykmeldt utover åtte uker. Det er nettopp det som var så genialt med ekspertutvalgets forslag, for hvis den ansatte hadde gradert sykmelding, ville ikke arbeidsgiver måtte betale noe.

Regjeringens bekymring for et uklart kostnadsbilde i forhold til delfinansiering av arbeidsgiverperioden vitner om manglende økonomisk helhetstenkning, mener Hans-Erik Skjæggerud.

Ole Martin Nodenes, tillitsvalgt i Parat

Provoserende lønnstillegg

Lederen av YS Stat, Pål N. Arnesen, mener det er uhørt at statlige toppsjefer fikk rekordstore lønnstillegg i fjor, og langt over hva vanlige statsansatte fikk på samme tid. Aftenposten har kartlagt regjeringens lønnspolitikk som viser at antallet sjefer i staten med over en million kroner i årslønn er mer enn doblet de to siste årene.

Tap i tingretten

Parat tapte første runde i saken mot Gate Gourmet i Øvre Romerike tingrett. Parat mener dommen er feil og vil anke, sier advokat i Parat, Christen Horn Johannesen.

– Dersom denne dommen blir stående vil det bety at ansatte må finne seg i at arbeidsforholdet opphører, selv om samme type virksomhet fortsetter. Det har ikke bare betydning for lønnsforholdene, men også tryggheten i arbeidsforholdet som kommer med antall år en har vært ansatt. Konsekvensen av dommen er at arbeidstakerne, dersom de er så heldige at de får jobb, må starte helt på nytt hver gang en stor kunde skifter leverandør.

Samfunnsansvar

YS har vedtatt samfunnsansvar som ett av sine hovedsatsingsområder i 2010. – Målsettingen med å velge samfunnsansvar som hovedsatsingsområde, er å øke bevisstheten blant YS- forbundene, tillitsvalgte og medlemmer, sier YS-leder, Tore Eugen Kvalheim.

YS- lederen mener samfunnsansvar bør inngå i alt det daglige arbeidet som inkluderer; klima- og miljø, inkluderende arbeidsliv, det internasjonale engasjementet og YS sitt nylig opprettede solidaritetsfond.

Mange dårlige ledere

Utøvelsen av ledelse har stor betydning for arbeidsmiljøet til de ansatte. Gode ledere som motiverer ansatte er viktig for at alle skal trives og gjøre en god jobb.

Medlemsbladet til Tannhelsesekretærenes

Forbund tok opp denne problemstillingen i sin første utgave i år, under overskriften «tannlegene mangler ledelsesfag». Vi har fått mange henvendelser på artikkelen, sier leder i Tannhelsesekretærenes

Forbund i Parat, Gerd Bang Johansen. Mange positive henvendelser, både fra tannleger og våre medlemmer. Men vi har fått kjeft også, vi fikk en henvendelse fra en tannlege som sa at sånt ville hun ikke ha på sitt kontor. Vi har nok trådt på en øm tå, men mange tannleger har skrevet til oss og takket for at vi har tatt opp en så viktig sak som mangelen på lederkompetanse.

PARAT INTERNASJONALT

Europa i krise

Internasjonalt utvalg har diskutert den økonomiske situasjonen i Europa og farene forbundet med høy ungdomsledighet. Det ble påpekt at i flere land (særlig Latvia og Hellas) har fagforeningene måttet gi avkall på mange rettigheter i et forsøk på å bidra til å få en skakkjørt økonomi tilbake på føttene, hvilket har ført til sterkt misnøye blant medlemmene.

Den greske nasjonalforsamlingen vedtok omfattende budsjettkutt til sterke protester fra demonstranter i gatene utenfor og lederen av Hellas’ største hovedorganisasjon, GSEE, ble angrepet da han talte til demonstrantene utenfor nasjonalforsamlingen.

Knut Arne Sanden, på LOs Brusselkontor sier at Europa risikerer å «miste» nye ungdomskull i dette århundret ved at de ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. 20 prosent av all europeisk ungdom under 25 år står uten arbeid. De sosiale og politiske konsekvensene av dette kan være katastrofale, advarer europeisk fagbevegelse.

Arbeidsinnvandring

På oppdrag fra Utenriks- departementet skal Fafo kartlegge og systematisere ordninger for ikke-faglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området. Prosjektet skal kartlegge eksisterende norske modeller som kombinerer arbeidsmigrasjon og bistand, samt kartlegge aktuelle ordninger som for eksempel kortvarige opphold for migranter i lavlønns- grupper og sesongarbeidere i land som Sverige, Nederland, Sveits og Storbritannia.

Et viktig mål med prosjektet er å systematisere tilgjengelig kunnskap om tiltak som bidrar til sirkulær migrasjon, der arbeids- migrantene returnerer til hjemlandet etter en viss periode.

Ny økonomisk strategi

Europakommisjonen har lagt frem Europa 2020-strategien. Den skal hjelpe EU ut av krisen og tilrettelegge for økonomisk vekst de neste ti årene. Kommisjonen har identifisert tre nøkkelområder for konkret handling på EU- og nasjonalt nivå: intelligent vekst (fremme kunnskap, innovasjon, utdannelse og det digitale samfunn), bærekraftig vekst (mer ressurseffektiv produksjon og økt konkurranseevne) og inkluderende vekst (økt deltagelse i arbeidsmarkedet og kamp mot fattigdom).

– Europa 2020 handler om hva vi er nødt til å gjøre for å få EUs økonomi tilbake på rett spor. Krisen har blottlagt en rekke grunnleggende forhold og uholdbare tendenser, som vi ikke lenger kan se bort ifra. Vi er nødt til å rette opp i våre svakheter og utnytte våre sterke sider. Dette slaget krever mobilisering av alle aktører over hele Europa, sier kommisjonspresident, José Manuel Barroso.

Mobilsurfing i Europa

Slutt på sjokkregninger etter mobilsurfing Fra 1. mars er europeiske mobiloperatører forpliktet til å tilby sine kunder en maksimumsgrense for å unngå sjokkregninger etter å ha surfet på internett via mobilnettet i andre EU-land. Under de nye reglene vil kundenes internettforbindelse kuttes, etter en advarsel, når regningen når en viss størrelse.

– Dette er viktig for å sikre folks tillit til internett tilgang når de reiser i Europa. Tillit er avgjørende dersom forbrukere og bedrifter skal kunne bruke potensialet internett har, sier kommissær for digital agenda, Neelie Kroes.

Et ubeskrevet blad

Jeg håper du ikke har snødd ned eller frosset i hjel i vinter. Hjemme i Kristian-

sand har det ikke vært så mye snø på veldig mange år. Kuldegradene har gjort

sitt til at det fremdeles (1. mars) ligger mye snø.

Av: Anne-Lise Halgunset

Når du får bladet i postkassen, har jeg kommet hjem etter 7 uker på La Manga. Der har vi i alle fall ikke hatt snø, selv om været ikke har vært av det beste så langt. Men sammenliknet med været hjemme, skal jeg ikke klage. Det som eventuelt har kommet fra oven, har i alle fall kommet ferdigmåkt, og takk for det!

Planer for 2010

Som jeg skrev i forrige nummer, planlegger vi i pensjonistutvalget arrangementer i Stavangerområdet, i Ålesund/ Molde og i Tromsø. Dato for dette er ikke fastsatt, men det kan dessverre ikke bli noe før i august/september. Men den som venter på noe godt, venter jo ikke forgjeves.

Arv og testament

Noe av dette har jeg skrevet om før, men en god ting kan som sagt ikke gjentas for ofte.

Her en dag hadde VG to sider med overskriften «Mener barna bør kunne nektes arven». Dette var interessant lesning. I front for en kampanje der seniorer vil forandre loven, slik at barn ikke lenger skal ha rett til å arve sine foreldre, står advokat Audhild Freberg Iversen. Hun har hatt arverett som sin spesialitet i over 30 år, de siste årene som frivillig på Seniorsakens kontor. Selv sier hun at hun setter saken litt på spissen når hun mener at vi eldre skal få bestemme hvem vi vil gi pengene våre til. Hun mener at mange barn er kravstore. Ifølge arveloven har barn rett til å arve minst 2/3 av en foreldres formue, en pliktdel som kan begrenses til en million kroner. Foreldre har oppfostringsplikt, men barn har ikke plikt til å forsørge sine foreldre. Freberg Iversen stiller spørsmålet: Hvorfor skal da barn ha krav på arv? Da arveloven kom, var det et samspill mellom arv og det faktum at det var vanlig å passe og stelle sine foreldre. Slik er det ikke lenger, sier hun.

Freberg Iversen mener det grenser mot overformynderi at vi ikke skal få bestemme over egen arv. Om du er 20, 50 eller 90 år, vil du ikke at andre skal bestemme hva du skal bruke poengene dine til. Hun sier at arveloven også er sosialt urettferdig.

Bolig for samboere

En annen grunn til at Freberg Iversen vil endre arveloven og fjerne pliktdelen er at stadig flere skifter partner. Det er ikke uvanlig at mennesker over 60 år finner seg ny samboer. Når den ene dør, kommer arvingene og forlanger sin rett. Hun mener at

man i det minste burde ha rett til å testamentere bruksretten til boligen, slik at den andre ikke blir kastet ut. Barna fratas ikke arven, man bare utsetter den.

Hvordan unngå arveavgiften

1. Gi gaver årlig. Hver forelder kan gi hvert barn og barnebarn 36 000 kroner (1/2 G) i året. Beløpet inkluderer gaver til jul og bursdag.

2. Ta på spanderbuksene. Foruten pengegaver kan du spandere alt fra middager til reiser, men ikke gjenstander.

3. Gi studiestøtte. Økonomisk støtte skal gis regelmessig, for eksempel fire ganger i året. Pengene skal gå til studieavgifter, bøker, husleie, mat og lignende. Pengene må brukes opp.

4. Gi forskudd på arv. Du kan gi inntil fribeløpet i arveavgiftsloven på 470 000 kroner. Forskuddet kan være en engangssum, eller gitt over flere ganger, Nesten dobbelt så mange kvinner som menn over 80 år

Jeg har vært klar over at kvinner lever lengre enn menn, men at det i Norge var nesten dobbelt så mange kvinner som menn over 80 år, var jeg ikke klar over. Ved årsskiftet 2009-2010 var det 220 000 personer over 80 år i Norge, og ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var det 142 000 kvinner mot 77 600 menn. Gruppen over 80 år står for 4,5 prosent av befolkningen i Norge. Av Norges totale befolkning på 4 858 200 personer ved årsskiftet var det et lite kvinneoverskudd, 2 431 450 kvinner mot 2 426 750 menn.

Som du forstår er det viktig å velge riktig kjønn for den som ønsker å bli gammel.

Til deg som leser det jeg skriver Etter noen overveielser tar jeg en pause i skrivingen. Som jeg har skrevet tidigere, er kreativiteten ikke alltid til stede. Når jeg kommer tilbake, vet jeg per i dag ikke.

Det blanke ark

Blanke, hvite ark kan sammenliknes med en soloppgang. En ny dags frembrudd. Du står overfor oppgaver og forventninger. Du vet at dagen som kommer rommer muligheter. Muligheter for deg til å skape, til å medvirke og til å påvirke. Hver dag gis du disse mulighetene. Hvert ark gir deg disse mulighetene. Og hver dag må du ta vare på dem på nytt. Hver dag er et ubeskrevet blad! Med disse ordene ønsker jeg deg en riktig fin sommer. Nyt livet som best du kan!

Foruten å være nestleder i Parat, er Vegard Einan pappa til lille Hermine og samboer med AnneLine. Familien på tre har kjøpt seg hus på Jessheim i Akershus, de har bil og trives med å være på farta, både innen- og utenlands. Etter en sjekkrunde ble han overbevist om at Parats medlemsfordel i Gjensidige er god.

Test av forsikring

Et medlemskap i Parat fører til flere fordeler. Blant annet gunstig avtale med Gjensidige. Skryt eller ei?

Av: Vigdis Askjem Dahl

Vegard Einans tilbud på forsikring av bil, hus og reise. Her er tilbudene per år:

Gjensidige: 7.341,-

Storebrand: 8.080,IF Skadeforsikring: 9.578,-

TrygVesta: 11.183,Parat gjør oppmerksom på at forsikringsvilkårene kan avvike noe.

Vegard Einan, nestleder i Parat, har som så mange andre, forsikret hus, bil, liv og reise, men har lenge vært i tvil om medlemsfordelen virkelig er så gunstig som den gir inntrykk av. Er YS-avtalen med Gjensidige lønnsom, eller blir han lurt?

Godt tilbud

Etter å ha innhentet tilbud hos andre forsikringsselskap er Einan overbevist om at ingen andre kan matche Gjensidiges tilbud til Parat-medlemmer.

Han forteller at enkeltforsikringer kan han få rimeligere i konkurrerende selskaper, men totalsummen han oppnår

ved å samle forsikringene på ett sted, så er det ingen som kan matche Gjensidige. – Her er det penger å spare, sier Einan, fornøyd.

God service

Einan forteller at han også har god erfaring med servicen og behandlingstiden

i forsikringsselskapet.

– Det har vært noen diskusjoner underveis, spesielt når det gjelder oppgjøret. Resultatet har løst seg til min fordel, sier Einan.

Han mener kundebehandlerne i Gjensidige også er løsningsorienterte og serviceinnstilte.

– Spesielt når jeg har hatt behov for hjelp i forbindelse med reiser og innbrudd, sier han.

Einan vet hva han snakker om. Da han var bosatt i Oslo opplevde han to innbrudd i leiligheten. Begge gangene erstattet Gjensidige tapene kjapt. Det samme har vært i forbindelse med reiser med forsinkelser og tapt bagasje. Einan forteller at Gjensidiges skadesenter har gitt gode råd og orientert om hans rettigheter.

Jo flere jo sterkere

Medlemsfordelen i Gjensidige gjelder for alle forbund i YS-paraplyen. Fordelen er at når YS forhandler på vegne av alle sine medlemmer, blir tilbudet mye bedre om man skulle forhandlet som privatperson, og langt bedre om Parat skulle fremforhandlet tilbudene alene.

Som nestleder i Parat mener Einan det er viktig at fagforbundet kan tilby gode forsikringsordninger til medlemmene.

– Jo flere vi er, jo sterkere står vi når vi skal fremforhandle gode avtaler, sier han. Einan mener at styrken i YS-avtalen er at medlemmene selv kan velge om de ønsker å benytte seg av tilbudet eller ei.

– Slik fungerer det nemlig ikke i alle fagforbund, sier han, overbevist om at medlemmer som benytter seg av forsikringstilbudet raskt kan spare inn medlemskontingenten til Parat.

Visste du at Gjensidige Forsikring gir…

 medlemsrabatter på private skadeforsikringer, som bil, båt, hus, fritidsbolig, reise, kjæledyr, verdigjenstander m.fl.

 fast prisede forsikringer som YS innbo, gruppelivsforsikring, familieulykke og øvrige individuelle personforsikringer som teller med for å oppnå maksimal rabatt.

 spesialrabatt på husforsikring

 20 prosent rabatt hvis du samler tre eller flere forsikringer i Gjensidige

For forsikring innebærer avtalen at YS-medlemmer får mellom 16 og 20 prosent rabatt på forsikringene, og det før det er tatt hensyn til rabatter for skadeforebyggende tiltak. Avtalen inneholder også en særdeles gunstig priset innboforsikring, gruppelivsforsikring og familieulykkeforsikring.

Jeg har tittet noe på Storebrand og ellers vurderte jeg i forhold til venners meninger om andre forsikringsselskap. Jeg har valgt å benytte meg av Parats medlemsfordel og bruker Gjensidige til innbo-, hus- og personforsikring. De gir en bra pris. I tillegg har jeg fått rask hjelp når jeg har kontaktet forsikringsselskapet og de fremstår som ryddige. På internett er det også enkelt å få oversikt over forsikringene mine.

Sandra Rinne Dahl

Jeg har personforsikring, forsikret hus og biler i Gjensidige. Ved å samle tre forsikringer eller flere oppnår jeg 20 prosent rabatt. Med økonomiske medlemsfordeler og god service fra lokalkontoret i Kongsvinger har jeg ikke vurdert andre forsikringsselskap. Jeg mener at ingen andre forsikringsselskaper kan matche Gjensidiges tilbud til Parat-medlemmer. Anne Lunderbye Wang

Finn frem i medlemsavtalen

Gå inn på www.gjensidige.no/ys

Gå inn på www.ys-medlemsfordeler.no

Ring Gjensidige på telefon 03100

Ring YS Medlemsfordeler på telefon 21 01 39 39

Besøk ditt nærmeste Gjensidige-kontor.

Andre medlemsfordeler Skadeforebyggende utstyr til gunstige priser gjennom YS Sikkerhetsbutikk Installasjon av skadeforebyggende utstyr kan gi lavere pris på forsikringene

Få oversikt over ditt kundeforhold på gjensidige.no Din side

Jeg benytter meg av Parats medlemsfordel og bruker forsikringsselskapet Gjensidige til innbo. Tidligere også enebolig, men den er nå solgt. Gjensidige har gunstig pris for Parat-medlemmer. Jeg har vurdert andre forsikringsselskap, men synes de var dyrere. Da jeg hadde husforsikring, var besparelsen lik medlemskontingenten i Parat, etter skattefordelen. Har også vervet min sønn som er nylig ferdig utdannet rørlegger. Han flyttet innbo og bil til Gjensidige og sparte flere tusen kroner. Det betyr «gratis» medlemskap i Parat. Jens Orning

Sosiale medier

Rahaf Harfoush fra USA sammen blant andre Paul Chaffey, holdt nylig et foredrag i regi av BI med temaet sosiale medier. Rahaf var med i lederteamet til Barack Obamas valgkampanje innenfor denne kommunikasjonsformen.

Av: Trygve Bergsland

Kommunikasjon nå i 2010 og fremover vil være bruk av mer enn de tradisjonelle informasjonskanaler som tv, radio, aviser og blader, også for organisasjoner som Parat. Sosiale medier på web får stadig mer oppmerksomhet. Paul Chaffey, som til daglig er leder i Abelia, foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter, mener det er på høy tid at norske bedrifter tar i bruk sosiale medier, og fortalte blant annet at det kun er én rådmann i Norge som har sin egen blogg.

– Lokalpolitikerne bør være interessert i hva innbyggerne i kommunen eller fylket er opptatt av. Det samme bør bedrifter være opptatt av i forhold til ansatte og kunder, sa en engasjert Chaffey.

Vær bevisst

Paul mener det er mange fordeler ved å delta i sosiale medier, men at man må ha en bevisst innstilling til hvordan man går frem.

– Sosiale medier er en mulighet til å vise seg frem på en positiv måte. Du må ha noe å si, bidra med noe, men vær forberedt på at innholdet som finnes i en blogg rått og brutalt kan benyttes av andre, sier Chaffey.

Paul Chaffey kom med fem råd til de som ønsker å være til stede på sosiale medier:

1. Du skal lenke. Det er summen av alle forbindelser som gir resultat.

2. Du skal ikke snakke stygt om andre.

3. Du skal være åpen og dele kunnskap. Rett opp feil og gi anerkjennelse til andre.

4. Du skal svare og kommentere. Vær høflig.

5. Du skal ikke snakke kun for å snakke. Kom med noe nyttig.

Benytt alle kommunikasjonsformer

Rahaf Harfoush er Associate Director of Global Cooperation Initiative ved World Economic Forum i Genève, og er ifølge Wikipedia en strateg innen sosiale medier og har en sterk lidenskap for å utforske hvordan teknologi påvirker måten vi kommuniserer, jobber og sosialiserer oss. Hun er født i Syria og oppvokst i Canada. Rahaf er spesialist i å hjelpe organisasjoner med å integrere bruk av sosiale medier med bedriftens strategiske visjon for å bygge solide relasjoner med kunder, ansatte og andre interesserte. Harfoush tilbrakte tre måneder med Barack Obamas team for nye medier i Chicago. I mai 2009 ga hun ut boken «Yes We Did».

I sitt innlegg presenterte Harfoush hvordan de arbeidet på innsiden av Obamas mediekampanje. Med en svært aktiv bruk av alt fra YouTube til Facebook, Twitter og utsendelse av

tekstbeskjeder til iPhone, dekket de alle kanaler.

– Hele grunnlaget for suksessen med Obamas kampanje var en god og grundig strategi. De som hadde ansvaret for sosiale medier var med i ledelsesgruppene og deltok på alle møter der tradisjonell kommunikasjon ble diskutert. Det at sosiale medier var en integrert del av kommunikasjonsstrategien var kanskje den viktigste enkeltfaktoren for suksess, sa Rahaf.

Rahaf Harfoush ga syv råd til de som vil ta i bruk sosiale medier:

1. Redefiner bedriftens markedsaktivitet. Skap nye, og vær der hvor kundene er. Fokuser på kvalitet og verdiskaping.

2. Mobiliser uengasjerte brukere og få så mange som mulig til å bli aktive og deltakende.

3. Utnytt brukeratferd. Gjør det lett for brukere å nå deg gjennom alle eksisterende medier og brukerteknologi.

4. Oppmuntre de ansatte og få brukerne til å gjøre mye av jobben for deg.

5. Personifiser budskapet og appeller til brukerens egne interesser.

6. Slipp til andre i bedriften og la ansatte komme med nye ideer. Men samtidig må du som leder være aktiv.

7. Forvent det uventede. Noen ganger skjer det overraskelser, og det kan være positivt.

Alle i organisasjonen må kjenne kjerneverdiene til virksomheten. Gjennom sosiale medier må du bruke direkte og åpen kommunikasjon, men planlegg hvordan du skal håndtere kritikk, sa Rahaf Harfoush.

Parat er på web med www.parat.com og har nettopp registrert egen gruppe på Facebook. Den nye generalsekretæren, Trond Reidar Hole, svarer slik når han blir spurt om Parats strategi i forhold til sosiale medier.

– Parat skal være en moderne og ubyråkratisk arbeidstakerorganisasjon. Da er det helt selvsagt at vi må være til stede og gjøre bruk av sosiale medier. I Parat er vi fremdeles bare i startfasen av dette arbeidet. Det er derfor en spennende tid fremover.

– Kan du være mer konkret?

– Ett av de sosiale medienes mange fortrinn er muligheten for kommunikasjon «på tvers» i bedrifter og i organisasjoner. De sosiale mediene sørger for at vi får positive utfordringer på en litt uorganisert og «anarkistisk» måte, hvor den enkelte kan slippe å «sluse» alt gjennom de offisielle kanalene. I Parat må vi hele tiden være parat til å forbedre oss, rette på feil og gjøre en enda bedre jobb for medlemmene. Her vil ulike sosiale medier kunne hjelpe oss til raskt å få greie på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. De sosiale mediene «kutter svingene» i bedrifter og i organisasjoner. Det er bra, sier Trond Reidar Hole.

Nestleder i Parat, Vegard Einan, ønsker seg en mer levende debatt i samtid.

– Sosiale medier blir en mer uformell arena der vi har mulighet til å motta flere direkte innspill. Jeg tror vi der også må være mer

åpen for kritikk og ros samtidig som vi skaper engasjement gjennom deltagelse. Å være til stede som organisasjon på Facebook er en begynnelse og åpner for mange muligheter fremover.

Fredrik Johnsen, som er seniorrådgiver i Sermo Consulting, skriver i et innlegg at for næringslivet betyr sosiale medier at man er eksponert mot enorm omdømmerisiko, men også at man har enorme muligheter.

– Bedrifter som forholder seg aktivt til denne nye tiden ved å være både synlige og aktive, får et konkurransefortrinn i forhold til konkurrenter som ikke er det, sier Johnsen.

Johnsen anbefaler bedriftene følgende:

• Lever et godt produkt. Et godt produkt tåler høy synlighet.

• Ha klare retningslinjer for medarbeidernes opptreden på Internett. En ansatt vil alltid oppleves som en representant for selskapet, selv etter arbeidstid.

• Lytt og bruk sosiale medier for å fange opp relevant omtale. Det finnes rimelige overvåkningsverktøy som gjør mye av jobben.

• Kom raskt på banen ved omtale. Iverksett tiltak for å møte eventuell kritikk, eller dra nytte av muligheter som oppstår.

• Markedsfør deg. Vurder å bruke sosiale medier aktivt i markedsføringen.

• Skynd deg langsomt. Gjør deg kjent med interessegruppene og kommunikasjonsformen før du begynner å kommunisere.

Fakta om norske bedrifters bruk av sosiale medier

• 60 prosent av norske bedrifter har bestemt seg for å bruke sosiale medier.

• Strategien er fullt ut implementert i 15 prosent av virksomhetene.

• Viktigste bruksområder i dag er generell markedsføring og profilering, og konkurranseovervåkning og en-til-en-markedsføring.

•Virksomhetene forventer en dobling av bruk av sosiale medier i 2010.

Kilde: Perceptor/Dataforeningen

Trond Reidar Hole, Generalsekretær i Parat

Paul Chaffey

Tariffoppgjøret 2010

Som samleorganisasjon vil arbeidet med årets oppgjør være mer omfattende for Parat enn for andre organisasjoner. Vi dekker fire sektorer med forskjellig forhandlingssystem og har ansvaret for mer enn 70 forskjellige tariffavtaler.

Av: Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat i Parat

Noen av disse avtalene er for engelsktalende medlemmer og mer enn ti av dem er inngått direkte med (uorganisert) arbeidsgiver. Underveis i prosessen skal vi forholde oss til mer enn 17 forskjellige arbeidsgiverforeninger eller motparter. I tillegg til dette har vi særavtaler i alle sektorer. Disse har ulik oppbygning og ulikt innhold. Mange av dem er gjenstand for forhandlinger i forbindelse med årets oppgjør.

Kompleksiteten og omfanget stiller store krav til både tillitsvalgte og ansatte. Det vil bli lagt stor vekt på å gi riktig informasjon til rett tid på websidene, via e-post, sms-varsling og medlemsmøter.

Tariffpolitisk plattform

De kravene som fremmes må være forankret i Parats tariffpolitiske plattform som ble vedtatt av representantskapet i november i fjor. Plattform uttrykker forbundets tariffpolitiske ståsted og

danner grunnlaget for arbeidet med å sikre medlemmenes lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår. Den lyder:

• Parats tariffpolitikk bygger på målet om et samfunn med full sysselsetting der arbeidet er tilpasset den enkeltes livssituasjon og behov.

• Vi skal ha et inkluderende samfunns- og arbeidsliv uten diskriminering.

• Flest mulig arbeidstakere skal omfattes av landsdekkende tariffavtaler tilpasset utfordringene i den enkelte sektor, bransje og virksomhet.

• Gjennom målrettet rekruttering og ved å styrke de tillitsvalgtes rolle og status skal medlemmene sikres selvstendig forhandlingsrett og økt forhandlingsstyrke på sitt avtaleområde.

• Parat vil kjempe for medlemmenes

deltakelse i tjenestepensjonsordning, og medbestemmelse når det gjelder type pensjon, nivået på pensjonsytelsen og endringer i pensjonsordningen.

• Medlemmene skal sikres gode lønns- og arbeidsvilkår og reell mulighet til etterog videreutdanning.

• Systematisk og kunnskapsbasert likestillingsarbeid skal bidra til at medlemmene opplever likeverd, demokrati og medbestemmelse.

Inntektspolitiske retningslinjer –felleskrav

Tariffpolitisk plattform har sammen med RS’ vedtak om inntektspolitikk for 20102012 har vært førende for hovedstyrets vedtak om inntektspolitiske retningslinjer for årets oppgjør. Som en del av vedtaket har hovedstyret anbefalt forhandlingsutvalgene å vurdere følgende krav:

• Reallønnsvekst for alle

• Tiltak for å sikre lønnsprogresjon for tillitsvalgte

• Likelønns- og likestillingstiltak i form av - lavlønnstillegg, økte minstelønnssatser og forbedring av garantilønnsordningene i privat sektor.

- egen likelønnspott i offentlig sektor

- avtalefestet forpliktelse for arbeidsgiver til minst èn gang per år å ta initiativ til å gjennomgå aktivitets og redegjørelsesplikten sammen med de tillitsvalgte

- lønnet omsorgspermisjon for fedre i forbindelse med fødsel

- lønnet omsorgspermisjon for pleie av syke foreldre

• Innsynsrett for tillitsvalgte i lønnsforhold for ikke-medlemmer i privat sektor.

• Avtalefesting av tjenestepensjonsordningene i privat sektor

• Avtalefesting av prinsippet om at flest mulig skal ansettes på heltid og innføring av mertidstillegg

• Finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning

Forhandlingsutvalgene på den enkelte tariffavtale må selv vurdere hvilke krav som skal fremmes og prioriteres.

Tariffoppgjørets fremdrift

Offentlig sektor

Oppgjørene i stat og kommune startet etter planen 8. april. Siste forhandlingsdag vil antakelig være 30. april.

For Parats medlemmer i Helse,-utdanning og kultur (HSH-HUK) området vil oppgjøret sannsynligvis ikke starte før kommunal sektor er ferdige. Det samme gjelder oppgjøret for helseforetakene som ligger i Spekter område 10.

Privat sektor

Det er som vanlig NHO-området og den konkurranseutsatte verkstedsindustrien som i praksis er Fellesforbundet og LO som er først ute. Dette oppgjøret; kalt frontfagsoppgjøret, vil være retningsgivende og gir signaler for resten av lønnstakerne i Norge. Det er også derfor dette oppgjøret får mest medieoppmerksomhet. Frontfaget

Forhandlingsavdelingen i Parat:

omfatter følgende avtaleområder: Verkstedsoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teknologi- og dataoverenskomsten, Kartonasjeoverenskomsten og Teko-overenskomsten.

Partene i frontfagsoppgjøret brøt forhandlingene 23. mars og oppgjøret er dermed gått til mekling. Det er nærmest «fast rutine». Ikke siden 1990 har frontfagsoppgjøret blitt avsluttet uten bruk av mekler. Meklingen som startet opp før påske ble begjært avsluttet den 6. april. Det betyr at en eventuell konflikt først vil være aktuelt fra arbeidstidens begynnelse søndag 11. april.

I HSH-området starter Parat den 13. april med Reiselivsavtalen og øvrige avtaler forhandles etter det.

I NHO-området starter Parat forhandlingene på Presse- og Medieoverenskomsten den 29. april. For øvrige avtaler i dette området er forhandlingstidspunkt når dette skrives ikke endelig avklart. I Spekter på områdene 1-9 starter forhandlingene etter planen den 13. april

Turid Svendsen forhandlingssjef

Kathinka Mohn

Kjell Morten Aune

Lars-Petter Larsen

Odd Jenvin

Thomas Lilloe

Thore Selstad Halvorsen

Tone Berghoff

Helikopterflyvere i Parat

Bristow Norway flyr offshoretransport med store helikoptre fra baser i Norge til faste og flytende oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Av 250 ansatte i selskapet er det 96 flygere, der alle er med i Paratforeningen Bristow Norway Flygerforening (BNF).

Av: Trygve Bergsland

Det norske selskapet er et heleid datterselskap av Bristow Group, et av de største helikopterselskapene i verden, og har i dag nesten all helikopterflyging mellom Stavanger lufthavn Sola og Ekkofisk. Det er nå bygget nytt administrasjonsbygg på 2600 kvadratmeter, i tillegg er arbeidet med ny hangar på Sola i full gang der det blir innendørsparkering til 10 store Sikorsky S-92-helikoptre.

Tjeneste som pilot

Nestleder i BNF, Jim Urianstad, forteller at selskapet totalt har tolv helikoptre. Ni amerikanske av typen Sikorsky S-92, og tre franske Super Puma.

– Vi er 96 flygere. I hovedsak norske flygere, men vi har også flygere fra Sverige, Finland, Tyskland, Nederland, England, Irland, Skottland og Danmark.

Bristow Norway har ifølge Jim to

hovedbaser i Norge, Sola og Flesland, der Sola i dag er den største. Selskapet opererer også helikoptre ut fra Brønnøysund, og senere i år fra Hammerfest, der Hammerfest vil ha 24-timers redningstjeneste.

– Fra juni i fjor fikk vi en ny kontrakt i Hammerfest med Statoil og ENI Norge. Fra i år vil derfor Eurocopter EC 225 erstatte Super Puma-helikopteret. Det nye helikopteret er utstyrt med blant annet

avisingsutstyr, to redningsheiser, autohover, søkelys, infrarødt varmesøkende kamera, satellittkommunikasjon og avansert medisinsk utstyr. I tillegg har helikopteret senderutstyr som gjør det mulig å overføre levende bilder fra helikopteret til fartøyer og installasjoner.

Stor aktivitet

S-92 maskinene tar 19 passasjerer.

– I fjor hadde vi over 11 800 landinger offshore. Det er full drift 365 dager i året. Bare fra Sola har vi omtrent 130 turer hver uke. Fra Sola flyr vi mest til Ekofisk, et felt som ligger omtrent 280 kilometer fra Norge. Litt avhengig av vær og vind, tar turen én vei omtrent en time og tjue minutter, forteller Jim.

Planlegging

Flygere må møte i planleggingsrommet en

Sikorsky S-92A

• Normal flygehastighet: 270- 280 km/t

• Maks rekkevidde: 996 km

• Maks avgangsvekt: 11 861 kilo

• 2 General Electric GE CT7-8A motorer, 2520 shp (1880 kw) hver

• Maks antall passasjerer: 19 + 2 flygere

time før takeoff.

– Vi sjekker vær, lynaktivitet og notater mottatt fra Luftfartstilsynet. Helikoptre er sårbare i forhold til værforhold, derfor er dette, sammen med tilgjengelig drivstoff, alltid vårt hovedfokus. Det skal være tilstrekkelig drivstoff slik at vi alltid har nok til å komme tilbake til land. Vi sender informasjon til trafikkavdelingen somberegner vekt på passasjerer og nødvendig mengde drivstoff. Maks

ARBEIDSPLASSEN

hastighet på S-92 er 165 knop, som tilsvarer 305 kilometer i timen, men stort sett ligger vi på omtrent 250 kilometer i timen, sier Jim.

Stavanger kontroll kan se hvor helikoptrene er via satellitt. – Dersom vi ikke er dekket av radar eller satellitt, må vi rapportere hvor vi er hvert 20. minutt, forteller Jim.

Det er ofte dårlig vær i Nordsjøen, men vi kan fly helt opptil en vindstyrke på 60 knop, som er grensen for landing offshore på dekk, ifølge Jim. – Det skal minimum være 800 meter sikt i dårlig vær, og om natten skal sikten minimum være 1200 meter med kunstig lys, sier Jim Urianstad.

Operasjonssenteret Operasjonssenteret er sentrum for all flyaktivitet, og det er her all koordinering mellom teknisk materiell og flygere skjer. På jobb denne dagen er Einar Svendsen og Nina Sunde.

– Vi har all drift og kundekontakt i tillegg til å koordinere flygere, fly og annet operativt personell. Fra denne plassen styrer vi Stavanger, Bergen og

Brønnøysund. Her har vi oversikt over lynaktivitet og mottar alle viktige beskjeder før helikoptre letter. Vi rapporterer all instrumentflyging til en sentral i Brussel, som samordner denne med annen flyaktivitet og returnerer informasjon tilbake til Norge, forteller Einar.

Det er flygertårn på Ekofisk med utdannete og godkjente AFIES. – Det er en viktig jobb å overvåke og koordinere flytrafikken ute på feltet der det ofte opererer fem til seks helikoptre samtidig, sier Einar Svendsen.

Passasjerer

Terminalen der oljearbeiderne møter opp ledes av terminalleder Olga Braut. – Hit kommer alle passasjerer med bagasje. Passasjerer og bagasje veies, og samlet vekt bestemmer hvor mange som kan bli med helikopteret. Inklusive bagasje er 96 kilo standard for menn og 72 kilo for kvinner. Vi sjekker også at alle har gyldig sikkerhetskurs og nødvendige helsesertifikater, forteller Olga.

Bagasjen til hver enkelt skal maksimalt

være 10 kilo.

– All bagasjen gjennomlyses og passasjerene får ikke lov å ha med seg mobil, lighter, kniver eller kamera. Mobilene oppevares her på Sola til de kommer tilbake på land, sier Olga.

Passasjerene sjekker inn på bakgrunn av lister de mottar fra oljeselskapene.

– Etter innsjekk henter passasjerene ut overlevningsdrakter som har integrerte gummistøvler i neopren. Alle får riktig størrelse på dress og støvler som på forhånd er registrert på hver enkelt med navn. Før de går om bord må alle se en sikkerhetsfilm som er tilpasset de ulike oljeselskapene og plattformene, sier Olga Braut.

Trafikkovervåkning

På terminalen ligger også trafikkovervåkningen som denne dagen ledes av Pål Gundersen.

– Her legges det inn vekt på passasjerer og det utarbeides et balanseskjema som bestemmer hvor mange passasjerer som kan være med, og hvor hver enkelt passasjer skal sitte i helikopteret. I tillegg beregnes her antall liter drivstoff.

Flyger: Steinar Haukeland, kaptein S92

Reparatør: Shaun Pieter Stickings

Operasjonssenteret: Nina Sunde drift og kundekoordinator

Skjemaet leveres i flyet, og forutsatt akseptabel totalvekt, fylles helikopteret med 19 passasjerer, sier Pål Gundersen. Verksted

Bristow på Sola har den internasjonale Part 145-godkjenningen fra Luftfartstilsynet som gjør at selskapet kan påta seg vedlikeholdsoppdrag for bedrifter fra andre land. Verkstedet her har lærlinger innen flymekanikkfagene og avionikkfaget.

Du kan utdanne deg gjennom Forsvaret, der selve flyutdanningen tar omtrent et år og foregår i USA. Du må også ha befalsskole og krigsskolekurs, noe som til sammen tar omtrent tre år. I tillegg må du ta tolv års plikttjeneste i Forsvaret. Du får lønn under utdannelsen.

Sivil utdannelse kan du få på flyskole i Norge, Sverige eller USA. Flyskolen tar omtrent et år. Du må regne med å betale alt selv, og kostnaden ligger i området 700 000–1 000 000 kroner. Denne utdannelsen gir få flytimer

– Selskapets tekniske virksomhet på Sola har ellers fått ansvaret for å utføre det tunge vedlikeholdet på alle Bristowgruppens S-92-maskiner i Europa. Dette betyr at samtlige helikoptre av denne typen sendes til Stavanger for å gjennomgå totaloverhaling. Verkstedet har også måttet sende folk til Lagos i Nigeria for å utføre tungt vedlikehold på en S-92 tilhørende Bristow i det afrikanske landet.

(omtrent 200), noe som ofte gjør det nødvendig å ta dårlig betalte jobber i små selskaper for å bygge flytimer.

Minstekravet for å få jobb i Bristow Norway er 1000 flytimer. Opptaksprøvene varer i to dager og består av teoretiske tester, intervjuer og simulatortest. Det er en prøvetid på seks måneder. Opprykk til kaptein skjer når selskapet har behov og du er funnet skikket. Det er normalt at du blir vurdert som kaptein etter fire års tjeneste.

Sikorsky S-92 representerer den nyeste generasjon nordsjøhelikoptre, og har vært stasjonert på Sola siden 2005 ifølge teknisk direktør Lars Hjertaas, i en uttalelse til Stavanger Aftenblad.

Bristol Norway - Historie

Bristow Norway startet opp driften i 1993, da under navnet Norsk Helikopter, og endret firmanavn til Bristow Norway AS 1. april 2009. Endringen kom som følge av at Bristow Helicopters Ltd. økte sitt eierskap i tidligere Norsk Helikopter AS fra 49 til 100 prosent. Bristow er leverandør av helikoptertjenester globalt, og arbeider fra baser på alle kontinenter verden rundt. Gruppens globale tilstedeværelse inkluderer en flåte på mer enn 450 små, mellomstore og store helikoptre og fly som utfører 300 000 flytimer årlig. Bristow er også leverandør innenfor utdanning og trening av piloter gjennom Bristow Academy.

Rom for flightplaning: Johannes Helleland, Styrman S92. I bakgrunnen kan vi se Anna Jönsson, Styrman S92, Kurt Jarle Christensen Salomonsen, Sjefsflyger S92

Sunde er

Jim Urianstad er kaptein på S92 og nestleder i Parat foreningen

Pilotyrket

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende disse til parat@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Permittering

Jeg er permittert fra min stilling, og har vært det i fire måneder. For kort tid siden ble jeg syk, og kontaktet da arbeidsgiver for å høre om jeg fremdeles kunne benytte meg av bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver mente da at jeg som permittert ikke hadde rett til å benytte meg av bedriftshelsetjenesten. Er dette riktig?

Jorunn

Svar:

Nei, dette er ikke riktig. Du har krav på å benytte deg av bedriftshelsetjenesten mens du er permittert.

Når arbeidsgiver permitterer en ansatt opphører arbeidsgivers plikt til å betale arbeidstakeren lønn og annet arbeidsvederlag i en midlertidig periode. Tilsvarende opphører den ansattes plikt til å utføre arbeidet. Hva som omfattes av lønns-

og arbeidsvederlag begrepene er tolkningsspørsmål, og i mange arbeidsforhold vil dette være mer enn den utbetalte lønnen. De goder som ikke faller innenfor lønns- og arbeidsvederlag begrepene skal derfor opprettholdes under permitteringen. Den ansattes anledning til å benytte seg av bedriftshelsetjenesten vil være en slik gode.

Vetle W. Rasmussen, advokat

Advarsler og oppsigelse

Jeg jobber i en sportsbutikk og har en kollega som har fått en advarsel fordi han har kommet for sendt på jobb flere ganger. Han mener å ha to advarsler til «å gå på» før han kan sies opp. Har han rett i det?

Petter

Svar:

Du finner ikke noen bestemmelser i arbeidsmiljøloven om advarsler. Loven stiller

imidlertid det kravet at en oppsigelse må være «saklig begrunnet» i arbeidstakers forhold dersom den skal være gyldig. Kommer arbeidstaker for sent et par ganger på jobb vil dette selvsagt ikke danne saklig grunnlag for oppsigelse. Dersom problemet gjentar seg, og det i verste fall utvikler seg til et «mønster» vil arbeidsgiver kunne reagere. Av rettspraksis fremgår at arbeidsgiver må gi arbeidstaker muligheten til å endre sin atferd før han går til et så drastisk skritt som oppsigelse. En samtale med arbeidstakeren og en etterfølgende advarsel dersom «forsentkommingen» fortsetter vil være et riktig virkemiddel å benytte. Arbeidstakeren vil da ha fått en klar beskjed om at han må endre sin atferd, og innrette seg etter pålegget om å møte opp i tide.

En oppsigelse etter en advarsel vil kunne fremstå som en forhastet reaksjon. Normal vil en arbeidsgiver velge å gi minst en advarsel til før oppsigelse gis. Med i vurderingen hører

Eva Borhaug, Parat-advokat

Guro Løkken, Parat-advokat

Kathinka Mohn, Parat-advokat /forhandler

Bjørn Are Sæther, forhandlingsavdelingen

Thore Selstad Halvorsen, forhandlingsavdelingen

Vetle W. Rasmussen, Parat-advokat

også om arbeidsgiver også på andre måter klar og tydelig (i samtaler eller møter) har kommunisert at «forsentkommingen» vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet. Din kollega har med andre ord ikke rett i at han har to advarsler «å gå på». Jeg vil også tilføye at «forsentkomming» kan ha en god forklaring, og at det derfor er viktig at arbeidstakeren raskt formidler til arbeidsgiver at han vil komme for sent, samt årsaken til at han kommer for sent. På den måten kan feilaktige advarsler unngås.

Anders B. Lindstrøm, advokat

Krav på ny arbeidskontrakt

Jeg ble ansatt for over 10 år tilbake, og etter dette har vi gjennomgått store endringer, blant annet en fusjon i tillegg til at det er stadige endringsprosesser her. Arbeidsdagen min har endret seg nokså mye, både i forhold til hva jeg gjør og når jeg jobber. Stillingsinstruksen min passer heller ikke lenger og jeg er redd for å bli fratatt oppgaver og rettigheter i fremtiden siden alt er så flytende. Har jeg krav på ny arbeidskontrakt?

Kristin

Svar:

Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold, og endringer i arbeidsforholdet skal tas inn i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest i løpet av en måned. Du har rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelsen og ved endringer av arbeidsavtalen. Når det gjelder stillingsinstruks står det ikke at dette må være med i en kontrakt, da det bare er et krav om enten en beskrivelse av arbeidet, tittel, stilling, eller arbeidskategori. Erfaringsmessig kan det være hensiktsmessig med en mer detaljert stillingsbeskrivelse for arbeidstakerens del. Jeg vil derfor anbefale deg å få det til på en eller annen måte. Stillingsbeskrivelsen trenger imidlertid ikke å være en del av kontrakten, men kan lages som et tilleggsdokument, dette virker kanskje mindre skremmende for arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke vil utferdige dette vil jeg anbefale deg å lage din egen. Du kan etter dette prøve å få arbeidsgiver eller

nærmeste overordnede til å bekrefte innholdet. Selv om de ikke er villig til dette, har du et dokument som kan være et utgangspunkt ved senere diskusjoner.

Guro Løkken, advokat

Midlertidig ansatt

Jeg har vært ansatt i en statlig virksomhet siden 1. januar 2006. Først var jeg ansatt i ett vikariat, men det opphørte 15. desember 2008. Før jeg sluttet i vikariatet spurte sjefen om jeg kunne tenke meg å fortsette i en annen avdeling; der hadde hun et ledig engasjement. Engasjementet går ut 30. april 2010. Men så sier tillitsvalgte at jeg har vært her så lenge at jeg kanskje ikke trenger å slutte 30. april, er dette riktig? I arbeidsavtalen min står oppstarts- og sluttdato, og at jeg er midlertidig ansatt. Jeg har spurt sjefen, men hun sier at hvis noe annet ledig dukker opp tror hun jeg kan få det. Men det er jo ikke det samme som å vite at jeg får fortsette. Og nå som jeg har snakket med sjefen får jeg garantert ikke komme tilbake, for hun ble ganske sur. Mona

Svar:

Når du har vært ansatt i en statlig virksomhet i over 4 år er du å regne som fast ansatt. Det betyr at hvis arbeidsgiver ikke ønsker å beholde deg utover 30. april må de ha saklig grunn til å si deg opp. At du har vært ansatt i flere forskjellige avdelinger er uten betydning så lenge de ligger i samme virksomhet. Det spiller heller ingen rolle at det er et kort opphold mellom ansettelsesforholdene så lenge oppholdet ikke varer utover 14 dager.

Ordningen jeg snakker om kalles for 4-års reglen. Du bør be om en samtale med sjefen din, gjerne også sammen med tillitsvalgte, hvor du informerer om det jeg har skrevet og ber om ny arbeidsavtale som sier at du er fast ansatt.

Kathinka Mohn, advokat/forhandler

Stedfortreder

I forbindelse med at min nærmeste leder blir borte for å delta på kurs vil arbeidsgiver pålegge meg å være hennes sted-

fortreder. Er jeg nødt til å gjøre dette? Har jeg krav på noen form for lønnsmessig kompensasjon? Det er snakk om at hun blir borte en uke hver måned i tre måneder.

Knut

Svar:

Hovedtariffavtalens paragraf 13 omhandler stedfortredertjeneste eller konstituering. Paragrafen fastslår at du som arbeidstaker er pliktig til å utføre stedfortredertjeneste. Videre sier paragrafen at ved stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling for utover en uke sammenhengende, utbetales den høyere lønnede stillings lønn fra første dag dersom vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Det vil si at du ikke har krav på høyere lønn de dagene du er stedfortreder for din leder, i og med at det ikke er mer enn en uke sammenhengende.

Bjørn Are Sæther, rådgiver

Turnus

Jeg er ansatt i en liten mediebedrift uten tariffavtale. Jeg jobber deltid i fast turnus. Etter min turnus skulle jeg vært på jobb 2. påskedag, men da er bedriften stengt. Får jeg betalt for den dagen?

Asle

Svar:

I utgangspunktet har man kun krav på lønn på 1. og 17. mai av de lovfestede høytidsdagene. Det følger av en egen lov. Dersom du får fast månedslønn vil du i praksis likevel få lønn for alle bevegelige helligdager da det ikke er vanlig å gjøre fratrekk i lønnen. For de som har timelønn vil man i utgangspunktet ikke få lønn på annet enn 1. og 17. mai hvis ikke man er enige om noe annet i bedriften.

Mange av de tariffavtalene vi i Parat forvalter har egne bestemmelser som gir de ansatte betaling på alle bevegelige helligdager uavhengig av om de får timebetaling eller fast månedslønn. Ta kontakt med oss i forhandlingsavdelingen for mer informasjon om muligheten for tariffavtale på din arbeidsplass.

Thore Selstad Halvorsen, forhandler

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr. 1 – 2010 var: «BARNA LIKER Å GÅ LANGRENN»

De tre heldige vinnerne er: Elna Johanne Berge, Oslo, Camilla Skattvik, Kautokeino, Marie Sanden, Hemsedal.

Vi trekker ut tre vinnere hver gang. Send løsningen til redaksjonen enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til:

Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 2/2010»

Frist for å sende inn løsning på kryssordet er: 25.05.2010

Løsning: Navn: Adresse:

Premie: Picknick grill fra Weber som er lett å ta med seg på stranden, camping eller i båten.

”Det glitrer av sol i den bratte grend, det dufter av mark og enge. Hvor skulle vel våren ellers hen?

Vi venter jo på den så lenge.

Jeg elsker den vår som du knapt kan se, en blomst som sprang ut i den kolde sne!”

Fotografiet

Ny hjemmeside

Parats hjemmeside, www.parat.com har fått en ansiktsløfting. Vi håper at det nye designet faller i smak, og at dere opplever at det er enklere å finne det dere leter etter. Sidene er fortsatt under utvikling. Vi er selvfølgelig åpne fot tilbakemeldinger fra dere, hva fungerer godt, hva kunne vært bedre og tilbakemeldinger på hva dere liker, hva dere synes kunne vært bedre, og ikke minst om det er områder dere ville hatt informasjon om som ikke er på sidene nå.

De viktigste nyhetene er innloggingsfunksjonen og tilgangen til Compendia. Her vil dere finne mye nyttig stoff både som tillitsvalgte og som medlemmer. I tillegg har det kommet inn mange nye artikler, som vi håper faller i smak. Dersom dere har egne sider som er linket opp mot Parat sine sider må dere gjennomgå disse, da linkene sannsynligvis ikke lenger fungerer. Dette beklager vi, men samtidig er det en mulighet til å få ryddet opp på deres egne sider.

Tilbakemeldinger på hjemmesiden sendes til webmaster@parat.com

Atale med DFDS Seaways

Parat har inngått en fastprisavtale med DFDS Seaways for dere som ønsker å avholde kurs eller konferanser på København- båtene. Det er også mulig for enkelt medlemmer å bestille rabatterte reiser. Det er laget en egen nettside for Parat med informasjon om avtalen, mer informasjon finner du på www.parat.com.

Kontingentregulering

Det er fortsatt en del som ikke har regulert kontingenten etter at maksimalbeløpet ble oppjustert 1. januar. Kontingenten er 1,2 prosent, maksimalt 358 kroner i måneden. For medlemmer av bransje, etats og yrkesorganisasjoner er kontingenten 1,4 prosent, maksimalt 418 kroner i måneden.

Pensjon – Parats flaggsak

Det er lagt ut informasjon om pensjon på vår nye hjemmeside. Mer informasjon vil komme. NAV har laget en egen side, www. deterdinpensjon.no. På denne siden finner du mye god informasjon. Du kan blant annet få beregnet din egen pensjon, og se hva det betyr om du går av ved 62 år, eller om du velger å vente med å ta ut pensjon til senere.

Facebook

Parat har fått egne sider på Facebook. Disse finner du ved å følge linken på www.parat.com. Vi håper selvfølgelig på at vi får mange tilhengere og at siden brukes av medlemmer og tillitsvalgte. Vårt håp er at vi kan få synliggjort Parat, hva vi står for, og hva vi kan tilby på denne plattformen. Vi vet at mange av våre medlemmer og potensielle medlemmer er på Facebook og at siden vil bli et møtested hvor det skapes debatt om viktige saker for Parat og medlemmene.

Nye satser for kjøre- og kostgodtgjørelse

Staten og arbeidstakerorganisasjonene er enige om endringer i satsene i statens reiseregulativ.

Kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil økes til 3,65 kroner per kilometer. Kostgodtgjørelsen på reiser innenlands har også økt. Endringene gjelder fra 1. mars.

Medlemsregisteret informerer

Elektroniske formidlingskanaler som e-post og sms vil bli brukt i større grad fra Parats side, men vi mangler mange e-postadresser og mobilnummer..

Parat ønsker å kunne gi informasjon raskt og effektivt. Det kan gjøres via flere kanaler. De mest brukte kanalene våre er via vår hjemmeside: www.parat.com eller per e-post, SMS eller post. Parat mangler i overkant av 11 000 e-postadresser og over 6 000 mobilnummer.

Retur av medlemsblader

Parat sender ut medlemsblad 5 ganger i året og hver gang får vi ca. 800 i retur på grunn av feil adresse. Disse returene blir gjennomgått og rettet opp, men allikevel får vi like mange i retur ved neste utsending og det er ikke de samme.

Husk at Parat er miljøfyrtårn og man kan motta e-post med link til medlemsbladet istedenfor å få det tilsendt på vanlig måte. Det kan enkelt gjøres via Mine sider på www.parat.com vår.

Gå inn på Mine sider fra hjemmesiden og oppdater disse opplysningene. Har du ikke medlemsnummer eller passord ta kontakt med Parats serviceavdeling på: medlem@part.com eller telefon 21 01 36 00 evt. Ta kontakt med Freddy Pedersen

RPU- samling

Den 11. - 13. mars 2010 var hovedstyre og de fem regionpolitiske utvalgene (RPU) samlet for å diskutere RPU`ene sin rolle, samhandlingen mellom hovedstyre og RPU`ene og ansvarsdeling. I tillegg brukte vi siste dag til opplæring i pensjon, som også er årets flaggsak i Parat.

Samlingen inneholdt gode diskusjoner og bidro til nytt fokus og felles forståelse for Parat sine utfordringer. Helt siden 2005, ved etableringen av Parat, har det vært diskusjoner rundt RPU`ene sin rolle og funksjon, samt samhandlingen mellom RPU`ene og hovedstyre. Siden den gang er det gjort en rekke vedtektsendringer og utviklet nye rutiner som skal bidra til en bedre utnyttelse av felles ressurser og måloppnåelse. Denne samlingen tok oss enda et skritt videre og gir et godt grunnlag for at RPU`ene settes i stand til å gjøre det de er valgt til, og ikke minst bli det bindeleddet mellom medlemmene, lokale tillitsvalgte, og hovedstyret som var hovedhensikten ved etableringen i 2005.

Returadresse: Parat

Boks 9029 Grønland 0133 OSLO