Medlemsbladet Parat 1-2010

MEDLEMSBLAD FOR PARAT EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Parat

Portrett: Trond Reidar Hole s. 8

Rettssak: Diskriminering av Parat-medlemmer s. 23

Jobb lenger: Fleksibel alderspensjon s. 29

Innhold

Småstoff 3

Forbundsleder 7

Idrett og organisasjonsliv 8

Deltidsproblematikk 12

Parat Ung 14

Pensjonist 15

Tanzania 16

COP-15 18

Aktiv Parat 20

Juristen 23

Kursoversikt 2010 24

Flaggsak 2010 26

Organisasjoner i endring 28

Fleksibel alderspensjon 29

Parat i 100 30

Ekspertpanelet 34

Kryssord 36

Fotografiet 37

Parat informerer 38

”I stedet for å bruke penger på å sende julekort til tillitsvalgte og samarbeidspartnere, gav Parat før jul 10 000 kroner til et barnehjelpsprogram i Tanzania. Pengene har allerede kommet til nytte.”

Les mer på s 16

Rikere eller likere?

Foreningsarbeid og politikk har som mål å påvirke de avgjørelser som tas i samfunnet nå og for fremtiden. Som redaktør for medlemsbladet til Parat i 2010 har jeg fått muligheten til å observere mye av dette arbeidet på nært hold.

En fellesnevner for mye av debatten som foregår er ønsket om likhet mellom ulike grupper, samtidig som enkeltinteressene slåss for sine krav. Tidlig i februar i år holdt den engelske helse-sosiologen, Richard Wilkinson, og hans kollega, Kate Pickett, et foredrag i Oslo der de presenterte omfattende internasjonal statistikk som viser at det er klare sammenhenger mellom store inntektsmessige klasseskiller i det enkelte land og omfattende samfunnsproblemer. Det er ikke avgjørende om landet er fattig eller rikt. Klassekampen har presentert resultatene, og Kalle Moen som er professor ved økonomisk institutt skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv at det ikke er strid om at Wilkinson gir en riktig beskrivelse av forholdene.

Resultatene viser altså helt klare sammenhenger mellom ulikheter i samfunnet og antall mord per innbygger, lavere forventet levealder, flere i fengsel og dårligere matte-, lese- og skriveferdigheter i befolkningen. I oversikten ligger Norge godt an, men vi er ikke best. Storbritannia og USA kommer dårlig ut, og det trekkes frem et godt eksempel fra Storbritannia: Under krigen ble det britiske samfunnet mer likestilt, de fikk en rask vekst i forventet levealder til tross for manglende medisinering og omfattende bombing. Etter krigen har utviklingen igjen gått i gal retning.

Det er mulig å se sammenhenger med samfunnsspørsmål vi tar opp i dette bladet. Du kan lese om ny pensjonsreform, 100 års kamp på universitetet og miljøkamp i København. Alle disse tingene er det mulig å se i et samfunnsperspektiv i forhold til ønsket om større likhet. Ifølge Wilkinson ser det ikke ut som om det er en utflating i sammenhengen mellom likhet og bedre samfunnsforhold, noe vi alle får bruke bladet aktivt for å påpeke i hver utgave fremover.

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

Forbundsvise oppgjør

YS Privat har vedtatt at det i årets hovedoppgjør skal gjennomføres forbundsvise oppgjør. Et forbundsvist oppgjør betyr at hvert enkelt forbund forhandler med sine motparter om endringer i den enkelte tariffavtale.

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat er glad for vedtaket. – Det er et stort behov for gjennomgang og endring av tariffavtalene. Arbeidslivet endres og det er behov for å diskutere og endre lønns- og arbeidsvilkår på den enkelte overenskomst, sier Svendsen.

Bidrar til vekst

Det er en myte at offentlig sektor ikke bidrar til verdiskapningen i Norge, sa Hans-Erik Skjæggerud i sitt innlegg på YS Stats konferanse. Konferansen samler om lag 100 tillitsvalgte.

Veksten i offentlig sektor er et utrykk for en velfungerende velferdsstat som tar innbyggernes behov på alvor. – Det er for eksempel stort behov for flere innenfor omsorgstjenester og innenfor utdanning og opplæring, sa Paratlederen. Han påpekte videre at omstillingsviljen i offentlig sektor er stor, det omstilles hele tiden. – Spørsmålet er ikke om det er vilje eller evne til omstillinger i offentlig sektor, det viktige er om den omstillingen som skjer er god eller dårlig. Gode omstillinger fører til bedre og mer effektive tjenester, mens dårlige omstillinger fører til det motsatte, sa Hans-Erik Skjæggerud.

utgis av: Parat - en arbeidstakerorganisasjon i YS

Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com

besøksadresse: Brugata 19

telefon: 21 01 36 00

teleaks: 21 01 38 00

e-post: post@parat.com

Folk i arbeid

– NAV må ikke nedprioritere arbeidet med å få folk i arbeid. Det var det som var formålet med NAV-reformen, sier hovedtillitsvalgt for Parat i NAV, Anne Lunderbye Wang.

Fra 1. mars får vi en ny ytelse, arbeidsavklaringspenger. – Denne ytelsen skal erstatte rehabiliteringspenger, attføring og tidsbegrenset uførestønad. For brukerne blir dette den første ytelsen som tar på alvor at etatene er slått sammen. Men dette er ikke bare en økonomireform, det forutsettes også at alle som i dag får rehabiliteringspenger, attføring eller tidsbegrenset uførestønad, får en arbeidsevnevurdering. En slik vurdering er et viktig verktøy i arbeidet med å få flere i arbeid. Samtidig forenkler det mulighetene til å kombinere arbeid og trygd, sier Anne Lunderbye Wang.

ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

mobil: 905 85 639

e-post: trygve.bergsland@parat.com

leder: Hans-Erik Skjæggerud

tlf: 21 01 36 00

mobil: 959 38 769

e-post: hans-erik.skjeggerud@parat.com

layout: RM grafika as telefon: 69 70 05 60

trykk: BK Grafiske AS telefon: 33 48 59 00

issn: 0803-2955

forsidebilde: Trygve Bergsland

Alle illustrasjonsfoto er fra iStock opplag: 29 750

redaksjonen avsluttet: 9. 2. 2010

materiellfrist neste nr: 12. 3. 2010

På ville veier

Det er ikke nødvendigvis sant at sykefraværet i Norge er for høyt. Parat etterlyser en mer nyansert debatt og mindre synsing. Vi må diskutere hvordan arbeidslivet og arbeidsplassene organiseres. Det er uaktuelt å diskutere sykelønnen, sykelønnsordningen ligger fast, sier Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud. – Det har blitt en etablert sannhet at norske arbeidstakere er sykere enn andre. Det vet vi ikke. Når vi sammenlikner sykefraværet i Norge med andre land kan vi ikke sammenlikne epler og pærer. Ulike sykelønnsordninger og registrering av syke i ulike land, gjør at tallene ikke er sammenliknbare, sier Parat-lederen. Dersom vi ønsker et arbeidsliv som flest mulig kan delta i, må vi diskutere hvordan arbeidet organiseres mener Parat lederen. – Vi må flytte diskusjonen fra fravær til nærvær. Hvilke faktorer fører til nærvær, og hvilke virkemidler trenger vi for å få et større nærvær på arbeidsplassen. For mange handler det om bedre tilrettelegging, sier Hans-Erik Skjæggerud.

Infamøse uttalelser

Dette skriver venstresida.net på sine nettsider, der de stiller spørsmål ved YS-leder Tore Eugen Kvalheims uttalelser i debatten om sykelønnsordningen. Venstresida.net , mener kutt i sykelønna vil føre til økte klasseskiller i norsk arbeidsliv, der ledere, mellomledere og funksjonærer vil beholde full lønn under sykdom siden de har det avtalefestet, mens de som jobber på gølvet, og trenger det mest, og også har lavest lønn, vil få kutt Venstresida.net er et marxistisk nettverk som følger teoriene til Marx og Engels. De mener politikken til den nyliberale kapitalismen oppfyller teoriene om imperialismen som kapitalismens siste fase…

Flytrafikken stiger

Totalt reiste litt over 2,7 millioner passasjerer til og fra Avinors lufthavner i januar, en oppgang på 4,2 prosent sammenlignet med januar i 2009. Utlandstrafikken øker mest, med 5,9 prosent, mens innlandstrafikken øker med 3,6 prosent.

Oslo Lufthavn Gardermoen, opplevde i januar en oppgang i antall passasjerer på 6,2 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Veksten på innland og utland er omtrent like stor, henholdsvis på 6,2 og 6,1 prosent.

(Kilde: paratluftfart.com)

Kroppsskannere blir realitet

Europaparlamentets transportkomité vil ha felles EUkoordinering av eventuell innføring av kroppsskannere på flyplasser.

Etter at Storbritannia og Nederland innførte kroppsskannere på flere av sine flyplasser som reaksjon på terrorforsøket på flyet mellom Amsterdam-Detroit i romjulen, har kroppsskannere stått høyt på agendaen i Europa. Det er transport- og turismekomiteen (TRAN), som har hovedansvaret for denne porteføljen, stilte seg bak Kommisjonens ønske om en felles EU-koordinert fremgangsmåte ved en eventuell innføring av kroppsskannere.

(Kilde: eu-norge.org)

Vegard Einan

Valg i YS-Privat

Inger-Lise Rasmussen i Negotia, ble gjenvalgt som leder for YS Privat. Vegard Einan fra Parat ble valgt som ny 1. nestleder, mens Jack Nielsen fra Yrkestrafikkforbundet ble valgt som 2. nestleder. YS-Privat er den største sektoren i YS, og har til sammen 59 000 yrkesaktive medlemmer.

Mer liberale landbruksprodukter

Norge og EU har kommet til enighet om en avtale for ytterligere liberalisering av handel med landbruksprodukter. Etter forhandlingene, som har vart i tre år, skal utkastet nå godkjennes av de respektive myndigheter.

Den økte samhandelen skal være til gjensidig nytte for partene, i tråd med EØS-avtalen. Eksportører i EU og Norge vil dermed få bedre tilgang til hverandres markeder. Den nye avtalen representerer rundt 20 prosent av verdien av dagens EU-eksport til Norge.

(Kilde: eudelegasjonen.no)

Forskriftsbrudd i ambulansetjenesten

Enmannsbetjente ambulanser i Telemark og Vestfold vekker reaksjoner i ambulansemiljøet. Stadig oftere blir ikke personell erstattet ved akutt sykdom, noe som fører til at ambulansepersonell må rykke ut alene.

Vestfold og Telemark har felles ambulansetjenester. 29 ambulanser dekker distriktet. De siste seks månedene har det skjedd en utvikling: stadig oftere blir folk ikke erstattet ved sykdom, og ambulansepersonellet må bryte forskriftene.

– Å rykke ut alene er uansvarlig og setter liv og helse i fare, sier tillitsvalgte i Telemark og Vestfold til NRK Østafjells.

(Kilde: delta.no)

Kunnskap er makt

Aktuelle bøker for deg som vil holde deg oppdatert

Björn Lundén

Forhandlingsteknikk

En bok som er en praktisk veileder i hvordan du lykkes i både store og små forhandlinger. Her er mange verdifulle ideer, tips og råd. Boken inneholder mange eksempler på forhandlingstaktikk. Teknikken og knepene er de samme uansett om du vil bruke de som privatperson eller innenfor næringslivet.

Forlag: Adekvat

Sigurd Knudtzon Å forhandle

Vi er alle forhandlere – hele tiden. Vi forhandler på hjemmebane om matpakker og henting på trening, og vi forhandler om forretningsavtaler, lønn og ferieordninger på jobben og om pris ved kjøp av bolig. Nasjonal og internasjonal politikk, ikke minst, er viktige forhandlingsarenaer. Kjernen for å komme frem til en løsning er å være bevisst på hva begge eller alle parter ønsker å oppnå, partenes alternativer og interesser – og på dette grunnlaget komme til en fremforhandlet løsning. Hvilken forhandlingsstrategi du velger i forhandlingene, er avgjørende for resultatet, men også for forholdet partene imellom og effektiviteten i forhandlingene. Ingen ny bok, men fortsatt aktuell.

Forlag: Hegnar Media

Gro Granden Styrearbeid

En håndbok for ansatte i selskap og konsern. Boka omhandler først og fremst aksjeselskapets styrende organer og forholdet mellom disse, med vekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid i enkeltselskaper og konserner. Aktuelle spørsmål som tas opp er blant annet når, og hvordan kan de ansatte kreve styrerepresentasjon? Hva når selskapet er en del av et konsern? Hvordan gjennomføres valgene? Når er et styremedlem inhabil? Hvordan lage en styringsinstruks? Når bør det pålegges taushetsplikt? Hva er styrets og tillitsvalgets rolle i endringsprosesser?

Formålet er å gi de ansattes representanter et bedre utgangspunkt for å delta i styret på vegne av de ansatte.

Forlag: Gyldendal

Familievold

1 650 barn berøres av familievold hver uke. Anmeldelse av vold mot kvinner og barn har økt med nesten 50 prosent det siste året. Det er bra, skriver justisminister Knut Storberget i Østlendingen.

Justisministeren skrivet at flere anmeldelser ikke nødvendigvis betyr at volden øker, men at tiltakene virker. Storberget presiserer at det foregår langt mer vold enn det som anmeldelses. «Denne volden er langt mer utbredt og i mange tilfeller mer brutal enn den som foregår ute på gata. Derfor er det bra at anmeldelsestallene vokser, fordi det betyr at flere kvinner og barn får hjelp».

(Kilde: fagbladet.no)

Arbeidsmiljøpris

I hele 117 år har Analysesenteret ført kontinuerlig tilsyn med befolkningens helse gjennom kontroller av mat, vann, miljø og luft. Samtidig har IA-bedriften ført et godt tilsyn med helse, miljø og sikkerhet på egen arbeidsplass. Det fikk de Trondheim kommune

Arbeidsmiljøpris for.

I følge juryens begrunnelse har Analysesenteret med de 24 medarbeiderne siden 2004 stått i en kontinuerlig omstillingsprosess for å møte nye utfordringer. Det har krevd stor grad av fleksibilitet, omstilingsevne, kompetanseutvikling og produktivitetsøkning.

(Kilde: idebanken.org)

iPad mot Kindle

Jørgen Klafstad, forlagsdirektør i NRK Aktivum, tror Apples iPad har store muligheter i det norske markedet – I motsetning til Kindle, er løsningen åpen og betingelsene langt bedre for innholdsleverandørene, sier han.

Apples iPad og Amazons Kindle blir trolig hovedkonkurrenter på e-bok-siden framover. Mens Amazon tar omlag 65 prosent av e-bokens utsalgspris i egen lomme, krever Apple en langt lavere margin. Han tror iBook, som er navnt på iPads nettbokhandel for e-bøker, også kommer til å endre Kindles forretningsmodell.

I likhet med den norske bransjeløsningen for e-bøker, benytter iBook seg også av Adobes e-pub-format på e-bøker. Klafstad mener det vil være lurt for norske forlag å se på iBook som en forhandlingspartner, på lik linje med andre nettbokhandler som ønsker å selge e-bøker, som Haugen Bok eller Bokkilden.

(bokogsamfunn.no)

Høy arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i EU økte fra 9,5- til 9,6 prosent fra november til desember i fjor. Dette er en klar økning fra fjoråret, da ledigheten var 7,6 prosent. Ledigheten i eurosonen økte fra 9,9- til 10 prosent. På samme tidspunkt i 2008 var arbeidsledigheten 8,2 prosent. Dette er de høyeste noteringene siden 1998. Blant medlemslandene har Nederland og Østerrike den laveste ledigheten, mens de høyeste arbeidsledighetstallene er å finne i Latvia og Spania.

(Kilde: eudelegasjonen.no)

Utfordringer i årets oppgjør

Hovedtariffoppgjøret 2010 står snart for tur, og forberedelsene er som vanlig godt i gang. Som alltid er det en rekke faktorer som påvirker et tariffoppgjør. Den økonomiske situasjonen landet befinner seg i vil alltid spille sterkt inn.

2009 var preget av fritt fall i verdensøkonomien. Faktisk var dette det største fallet i økonomien i etterkrigstida. På tross av det ser denne krisen nå på mange måter ut til å være over. Optimismen vender sakte men sikkert tilbake i mange bransjer og virksomheter, men det vil ta lang tid før næringslivet kommer seg på beina igjen. Fremtredene økonomer som hevder å ha oversikt over dette forventer ingen betydelig oppgang før høsten 2011. Dette vil prege årets tariffoppgjør.

Det paradoksale er at mange av dere ikke nødvendigvis opplever den økonomiske nedgangen som negativt. Snarere tvert i mot. De fleste som har hatt og fortsatt har arbeid, har opplevd vekst i realinntektene i 2009. Det kommer av lav prisstigning og en lav boliglånsrente, i kombinasjon med en moderat lønnsvekst i 2009. Effekten kan bli at forventningene til årets tariffoppgjør overstiger det den økonomiske situasjonen tillater av ramme for oppgjøret. Som vanlig vil det være frontfagene, virksomheter i industrien som produserer varer i konkurranse med utenlandske virksomheter, som vil forhandle først. Resultatet fra dette oppgjøret vil angi rammene for de øvrige tariffoppgjørene denne våren. Alt tyder på at resultatet blir høyst moderat.

Likelønn har preget den offentlige debatten ved inngangen til årets hovedtariffoppgjør.

Gjennomsnittlig tjener kvinner 85 prosent av det menn gjør når man justerer for deltidsarbeid, som er noe først og fremst kvinner har. Det er mange årsaker til denne forskjellen, og antakeligvis mange ulike løsninger som kan bidra til utjening. Et av tiltakene som er foreslått er en likelønnspott som tenkes fordelt på stillingsgrupper i offentlig sektor hvor det er en overrepresentasjon av kvinner.

Forslaget stammer fra likelønnskommisjonen, og mange arbeidstakerorganisasjoner som organiserer medlemmer i offentlig sektor etterlyser dette i

forbindelse med årets oppgjør. Regjeringen har også lokket med dette dersom arbeidstakersiden blir enig om hvilke grupper som skal prioriteres. Det har imidlertid kommet andre signaler i det siste om at en slik likelønnspott ikke vil komme i år, uansett. Parat mener usaklige lønnsforskjeller mellom kjønn er en uting og noe vi må bekjempe. Vi mener imidlertid at løsningen ligger på flere plan, og at de må virke sammen og samtidig før denne utfordringen løses. Jeg tanker da på tiltak for økt likestilling også i hjemmet, tiltak mot ufrivillig deltid, selvstendig opptjening av lønn for menn som tar ut omsorgspermisjon for barn osv. Altså tiltak som først og fremst må komme fra Stortinget. Det kan godt hende at en slik likelønnspott som er foreslått vil kunne hjelpe, men langt i fra alene utgjør den forskjellen vi ser etter. Det er også et gjennomgående problem med det forslaget at det betinger «mer moderasjon» i privat sektor. Altså et solidaritetsalternativ der noen må holde igjen mens andre får mer. Med utsikter til et moderat lønnsoppgjør, hvor også privat sektor har uløste utfordringer knyttet til for eksempel lavlønn, mener jeg en likelønnspott i årets oppgjør er en avsporing og ikke realistisk. Det betyr ikke at likelønn ikke bør være tema i årets oppgjør, det er det alltid, og det må det være så lenge ulikhetene er der.

Den siste tiden har det også pågått en heftig sykelønnsdebatt i media. Debatten har etter mitt syn vært unyansert og på mange måter på ville veier. Synsing og lite fakta virker å være det mest fremtredene. I den grad statistikk brukes som fakta er den unyansert og fremført på en måte som understøtter bestemte oppfatninger. Parat mener at sykelønnsordningen, som den overlegent viktigste velferdsordningen vi har i Norge, må ligge fast. Det har også regjeringen sagt at den gjør i denne omgangen. Vi må nå forberede oss for neste runde og bidra til å finne ut hva som er et riktig sykefravær i Norge, vårt arbeidsliv tatt i betraktning. Det kan faktisk hende at sykefraværet er omtrentlig slik det skal være gitt den effektivitetsgraden vi har, og den deltakelsen vi har av kvinner og seniorer i arbeidslivet.

Hans-Erik Skjæggerud Leder

Trond Reidar Hole er mye på ski med barna, Alf Kristian (9) og Judith Ingelia (12)

Idrett og organisasjonsliv

Parats hovedstyre har ansatt Trond Reidar Hole, som nå har tiltrådt som ny generalsekretær i

Parat. Trond har en lang og spennende karriere frem til i dag, og har jobbet tett på det politiske miljøet i mange år. Fritiden brukes på ski og sykkel, gjerne sammen med barn og kone.

Av: Trygve Bergsland

Før Trond kom til Parat var han generalsekretær i Høyre i åtte år. Han kjenner imidlertid godt til vår organisasjon, der han tidligere har vært spesialrådgiver for YS-ledelsen og informasjonssjef i Kommunalansattes Fellesorganisasjon.

Velkommen

Parats leder, Hans-Erik Skjæggerud, skriver at han er meget tilfreds med å få Trond Reidar Hole med på laget som ny generalsekretær i Parat. Med sin erfaring fra organisasjonsarbeid og kjennskap til YS kan dette bli veldig bra. – Parat er med sin unge alder, unike form og sine mange tariffavtaler den organisasjonen i Norge med størst potensial. Jeg ser frem til å realisere dette potensialet i tett samarbeid med vår nye generalsekretær, sier Hans-Erik Skjæggerud.

Konstituert generalsekretær frem til nå, Per Jostein Ekre, er enig. – Jeg tror dette blir en veldig god løsning for Parat, og sammen med de andre ansatte i Parat ser jeg frem til å jobbe sammen med Trond Hole, sier Per Jostein Ekre.

Selv gleder Trond seg til jobben fremover

– Jeg er opptatt av pensjonsspørsmål, organisasjonsspørsmål og kvinners rettigheter. Det at Parat har satt pensjon så høyt på agendaen gleder meg, sier Trond.

Barn og ski

Trond Hole er gift med Anne Rickertsen, noe han har vært helt siden Unge Høyre-tiden. Anne er lærer og inspektør på Sinsen ungdomsskole. Sammen har de barna Judith Ingela på 12 år og Alf Kristian på 9 år. På fritiden er Trond assistenttrener i Bækkelaget for barn i alderen 10 til 12 år.

– Barna måtte jeg tvinge til å like langrenn, smiler Trond, som sier det er automatisk lett å like ballidretter, eller å stå alpint. Langrenn derimot tror jeg må læres, og er ikke en idrett barn i dag velger helt av seg selv. Jeg må understreke at barna i dag setter stor pris på langrennstrening, og er med og konkurrerer på lokale renn i Oslo- og Akershus-området. Dette er en aktivitet hele familien setter pris på, og som vi gjennom hele vinteren bruker mye tid på.

Født i Finnmark

Trond er født i Båtsfjord i Øst-Finnmark. Båtsfjord ligger for øvrig på Varangerhalvøya og vipper rundt 2000 innbyggere. Som et lite stikk til Trond kan nevnes at Arbeiderpartiet styrer kommunen, og fikk 54,7 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2007.

– Jeg flyttet fra Båtsfjord med familien allerede da jeg gikk i 1. klasse, forteller Trond, som på dette tidspunktet hadde liten innflytelse på Høyres politikk. Han presiserer samtidig at Båtsfjord ikke er Ap-styrt, til tross for at de har over 50 prosent av stem-

mene. Høyre har både ordføreren og varaordføreren i kommunen.

Trond flyttet til Krødsherad og bodde her frem til han var ferdig med gymnaset. Merkelig nok har Krødsherad hatt nærmere 70 år med sammenhengende arbeiderpartistyre – før en tverrpolitisk liste har styrt fra 2003 med fornyet tillit i 2007 da bygdelista stakk av med hele 56,3 prosent av stemmene og rent flertall i kommunestyret.

Ringerike gymnas

Trond gikk på Ringerike gymnas, det som i dag heter Ringerike videregående skole, og som ligger sentralt til i Hønefoss sentrum. Hole var tidlig aktiv i elevrådsarbeid og var i en periode leder i Gymnastsambandet (NGS) fra 1984 til 1985.

Trond ble litt tidligere voksen enn oss andre og var frustrert over rampen. Slik jeg kjenner ham er han veldig ordentlig og ambisiøs med en klar agenda. Parat har her fått en dyktig generalsekretær, sier Even Bolstad.

Aktiv i Høyre

Trond Hole flyttet til Oslo, var medlem i Oslo Unge Høyre, der han var leder fra 1986 til 1987 og med i Høyres stortingsgruppe fra 1988 til 1993. Han var informasjonssekretær i stortingsgruppen fra 1989 til 1992.

– Jeg var sekretær for kommunal- og samferdselspolitikk, og søkte bevisst miljø, samferdsel- og kommunepolitikk, forteller Trond.

Hole tok hovedfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, som ble avsluttet i 1992, og Master of Management fra Handelshøyskolen BI som ble avsluttet i 2001.

NGS var gjennom 70- og 80-tallet en populær organisasjon for unge og fremadstormende personer som senere er etablert som politikere, mediefolk og næringslivsledere. Blant de tillitsvalgte finnes kjente navn som Jens Stoltenberg, Erna Solberg, Raymond Johansen, Rune Bjerke, Paul Chaffey og Hanne Harlem. Gjennom hele 80-tallet engasjerte NGS seg sterkt for å beholde karakterer og fjerne sidemålsstilen i skolen. Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg var fylkesledere i NGS i denne perioden.

– Jeg var aktiv i NGS, men også lokalt i elevrådsarbeidet på Ringerike gymnas. Tidlig i elevrådsarbeidet laget vi en stor sak om inneffektive lærere der vi regnet ut hva vi som elever tapte av tid på lærernes manglende planlegging. Vi laget også en stor aksjon mot narkotika i Hønefoss som ble gjennomført på alle skolene i området. Dette var også første gang jeg fikk erfaring med pressen. Vi ønsket å få oppmerksomhet i rikspressen, men den eneste avisen som skrev om oss var Klassekampen, forteller Trond.

Even Bolstad, leder i HR Norge, som foruten å mene at Krøderen er en bakevje til Noresund, gikk sammen med Trond på Ringerike gymnas. Han forteller at Hole kjempet en hard kamp for kristen formålsparagraf i skolen. – Trond var godt likt av lærerne på skolen, selv om de fikk brynt seg på mange av sakene vi tok opp gjennom elevrådet. Jeg tror

Trond trekker også frem Hanne Harlem. Harlem har hatt en lang rekke verv, blant annet som medlem av Oslo bystyre. Nå sitter hun som styreleder for Hydrokraft AB og medlem av NHOs hovedstyre. I 2007 gikk Harlem inn i styret til stiftelsen – Jeg er opptatt av pensjonsspørsmål, organisasjonsspørsmål og kvinners rettigheter. Det at Parat har satt pensjon så høyt på agendaen gleder meg.

Trond forteller at han ble oppringt av Anders Christian Sjaastad, der han ble spurt om han var interessert i å ta jobben som sjefsekretær i Høyre. Sjaastad var leder i Høyre fra 1996 til 2000, og hadde sittet på Stortinget fra 1985 til 1997. Sjaastad var også forsvarsminister fra 1981 til 1986.

– Etter tre år som sjefsekretær, ble jeg generalsekretær i Høyre fra 2002, en jobb som ikke velges i Høyre på samme måte som for eksempel i Arbeiderpartiet. Her har jeg jobbet tett med partiledelsen og Erna Solberg som leder de siste årene. Jeg har også jobbet tett med Erling Lae som har sittet som byrådsleder i Oslo fra 2000 og frem til september i fjor. Frem til 2003 regjerte vi i Oslo sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, og fra 2003 med Fremskrittspartiet, forteller Trond, som sier at hans del av jobben i Høyre har vært fokuset på organisasjon og ledelse.

En omvendt SV-politiker

Når Trond Hole blir spurt om å nevne noen av de personene innen politikken han har møtt, er han klar på at han har møtt mange dyktige mot- og medspillere. Han trekker frem Paul Chaffey som var leder av Sosialistisk Ungdom i 1988–1990, og som siden har vært direktør i Statoil og nå er administrerende direktør i IT-bransjeforeningen Abelia. Chaffey har tatt aktiv avstand fra sin fortid som SV-politiker, og er blant annet aktiv i det høyreliberale nettverket rundt tidsskriftet Minerva. Chaffey stemte ifølge Wikipedia Høyre ved stortingsvalgene i 2001 og 2005.

Handelshøyskolen BI. Hanne Harlem er datter av tidligere forsvarsminister Gudmund Harlem og lillesøster til tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

– Jeg kan nevne mange personligheter innen politikken, men det viktigste jeg har erfart er at mange oppgaver samler gode krefter, uavhengig av partitilhørighet, sier Trond.

Tv-reklame

Trond forteller at han i YS og Kommunalansattes

Fellesorganisasjon var med på å kjøre vervekampanjer som ble vist som betalt tv-reklame, og som på dette området var pionerer her i landet. Reklamen ble den gang vist både på TV2 og TV Norge. Tv-reklame var også tema under siste stortingsvalg, TV

Norge ville tilby gratis reklametid verdt mer enn en million kroner til landets 13 største partier. Dermed trosser kanalen kulturminister Trond Giske og Medietilsynets forbud mot politisk tv-reklame i Norge.

Trond har selv omtalt dette: «I Høyre kommer vi selvsagt til å gjøre bruk av TV Norges tilbud om gratis politisk tv-reklame, og minner om at Høyre tidligere har sendt – og betalt for – politisk tv-reklame på omtrent 15 lokale tv-stasjoner landet rundt.»

Trond har uttalt seg om det norske forbudet mot politisk tvreklame som er satt til side gjennom dommen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. «Dette er flaut for nasjonen Norge. Vi er jo ellers meget påpasselige med å kritisere land som ikke følger dommene fra Strasbourg. Og nå obstruerer vi i denne saken – pinlig.» Trond har problemer med den rødgrønne regjeringens innbitte og ideologiske «privat-allergi».

Ski og sykkel

Livet til Trond er mer enn Høyre og alle utfordringer knyttet til organisasjonsarbeid.

– Jeg sykler til jobb hver dag, uansett om det er vinter eller sommer. Det har jeg gjort i 20 år, men først vinterstid de 10 siste årene. Å oppdage mulighet for piggdekk på sykkelen var en ny

– Jeg sykler på jobb hver dag, uansett om det er vinter eller sommer. Syklet på jobb har jeg gjort i 20 år, men først vinterstid de 10 siste årene.

verden. Piggdekk på sykkel fungerer enda bedre enn på bil, og noe jeg vil anbefale alle å teste ut, sier Trond.

Trond forteller at han var aktiv innen idrett og konkurrerte som barn frem til 13–14-årsalderen.

¬– I voksen alder har jeg gått Vasaloppet én gang, sier Trond,

Trond har gått birken tre ganger på ski

noe som forteller oss at han bruker noen timer på ski. Vasaloppet er verdens eldste og største turrenn i langrenn. Det blir holdt den første søndagen i mars hvert år, og går fra Sälen til Mora i Dalarna i Sverige, en strekning på 90 kilometer. Selv om nordmenn har vunnet rennet tre ganger, vil ikke Trond skryte av tiden han gikk på.

Trond har også gått Birkebeinerrennet, som er 54 kilometer og går i klassisk stil. Løypa starter med en lang stigning fra Rena til Sjusjøen, før avslutningen på Lillehammer.

– Jeg har gått Birken på ski tre ganger, men har aldri tatt merket. Jeg tror det manglet omtrent 45 minutter, sier Trond.

Birken kan også gjennomføres på sykkel. Birkebeinerrittet er en 94 kilometer lang ritt-trasé som for det meste går på grusvei. Alle deltakere må bære sekk som veier minst 3,5 kilo fra start til mål. 3,5 kilo skal som et symbol tilsvare vekten av kongssønnen Håkon Håkonsson, som ble båret over fjellet av de to birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka i 1205.

– Jeg har syklet Birken to ganger, forteller Trond, som har en –etter egen beskrivelse – 60-tallshytte på Rena, kun to kilometer fra Skramstadsætra.

Treningsturene foregår mye i Østmarka – God tilgang til marka er viktig, og familien går ofte turer der vi bruker god tid og tenner bål. Det er ofte Grønmo som er utgangspunktet vårt for skiturer i Østmarka i helgene. I ukedagene er Ekebergsletta, som er en del av Oslos største parkområde, viktig, og lysløypene med nærhet til hjemmet gir mulighet til treningsturer på kveldstid, sier Trond Reidar Hole.

Deltidsproblemer

Resultatene fra YS Arbeidslivsbarometer viser i hovedsak et positivt bilde av norsk arbeidsliv, men på ett område er situasjonen prekær. I de lavtlønte helse- og omsorgsyrkene fremstår deltidsproblematikken som en kommunal verkebyll.

Av: Martin Müller

Arild H. Steen og Sigtona Harlynjo i Arbeidsforskningsinstituttet. Foto: Erik Norrud ARBEIDSLIV

YS Arbeidslivsbarometer presentert under YS-konferansen

– YS Arbeidslivsbarometer er et unikt instrument for å unngå generalisering på bakgrunn av enkeltforhold, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Det skal kunne brukes til å diskutere og debattere utviklingen i det norske arbeidslivet. Vi vil kunne se sammenhenger vi tidligere ikke har vært oppmerksomme på, la han til.

Deltidsproblematikk

Etter at Arild H. Steen og Sigtona Halrynjo ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) hadde presentert funnene, var det duket for paneldebatt mellom partene i det offentlige og det private arbeidslivet, blant dem nestleder i YS, Gunn Olander. Hun er bekymret.

– Barometeret viser at vi er langt unna likestilt deltakelse og lønn mellom kjønnene. Spesielt er helse- og omsorgsyrkene utsatt. Der er deltidsproblematikken stor. Det er også i denne gruppen at vi finner flest arbeidstakere, nesten halvparten, sier Olander.

På lik linje med de andre debattantene, deriblant NHOs administrerende direktør John G. Bernander og Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS, er Gunn Olander takknemlig for at YS Arbeidslivsbarometer endelig er klart til bruk. Funnene viser at deltidsproblematikken innen helse- og omsorgsyrkene per dags dato er svært brysom for norske kommuner.

Mannen viktigst

Ifølge AFI tjener kun 19 prosent av kvinnene som er intervjuet over 400 000 kroner per år, mens halvparten av mennene tjener over dette. I mange sammenhenger fremstår mannens jobb ofte som viktigst. Det går utover kvinnen, som ofte må belage seg på å ta større arbeidsansvar i hjemmet. Dette forringer kvinnens muligheter i arbeidslivet.

Ifølge Sigrun Vågeng er man nødt til å finne en løsning på deltidsproblematikken.

– Når kabalen ikke går opp, blir det utlyst deltidsstillinger ned til 18 prosent. Det kan vi ikke leve med, sier hun.

Prekær situasjon

Et annet problem er pensjonspoeng, mener Sigtona Halrynjo ved AFI.

– For kvinner som arbeider i pleie- og omsorgssektoren kan livssituasjonen fortone seg som stadig mer prekær. Som følge av skjev arbeidsfordeling i hjemmet, blir kvinnen ofte den lidende part – og ser seg bedre tjent med deltidsstillinger, sier Halrynjo.

– Det forringer igjen kvaliteten på helsetilbudet. Med lav lønn og deltidsstilling taper den yrkesaktive inntekt og pensjonspoeng.

AFI-forskeren ser dystert på fremtiden:

– Dersom denne trenden fortsetter vil man kunne få et mer klassedelt samfunn, der de som har råd til det kan betale for behandling, mens andre må nøye seg med ulønnet arbeid hjemme. Hun antyder at en omorganisering er nødt til å skje.

Kommunene og KS sitter med ansvaret for å rydde opp, og dette er en betydelig oppgave.

Høyt sykefravær

Ifølge YS Arbeidslivsbarometer finnes det klare sammenhenger mellom arbeidsfordeling, kjønn og sykefravær.

– Sykefraværet er høyest i kvinneyrkene. Spesielt de som jobber mye deltid, sier YS’ nestleder, Gunn Olander.

NHO-direktør John G. Bernander er enig. Kommunesektoren har ikke greid å sette fokus på problemet, mener han.

For AFI fremstår det høye sykefraværet som akilleshælen i dagens arbeidsliv. Norge er på Europa-toppen. Resultatet er ikke bra, uttaler Arild Steen ved AFI. 25 prosent av de som er intervjuet i YS Arbeidslivsbarometer innen helse- og omsorgsyrkene medgir at de har hatt to måneder sykefravær de siste fem årene.

Slitsomt for småbarnsmor

Noen i helsesektoren jobber frivillig deltid. Andre ønsker seg, men får ikke tilbud om full stilling.

Av: Hege Heløe

Dette er utgangspunktet for Britt-Marie Stylegar fra Moss. Hun jobber i 28 prosent stilling som miljøterapeut ved Virksomhet for funksjonshemmede i Sørtunveien på Jeløy. For å få full stilling og lønn er hun avhengig av å si ja til så mange vakter som mulig.

– Jeg må ha en lønn som er til å leve av, sier hun.

Fra uke til uke

Siden 2005 har Britt-Marie Stylegar arbeidet i denne stillingsbrøken. Det er hun kraftig lei av.

– Det er slitsomt å hele tiden skulle sikre seg vakter. Det blir rift om de beste vaktene og det er ikke så bra for arbeidsmiljøet, tror hun.

Stylegar sier at det er vanskelig å planlegge lenger frem i tid enn en uke av gangen. Selv om det for tiden er stort sykefravær i helsesektoren, og dermed et større tilbud om å ta ekstravakter, er det slitsomt å ikke vite når man skal jobbe. Ofte må hun arbeide i helgene. Med små barn er det veldig ugunstig å ikke vite når man skal jobbe med hensyn til barnepass.

Mannen som forsørger

Stylegar bor på Jeløy sammen med samboeren Torkild og tre barn på tre, fire og tretten år. Samboeren driver eget firma og legger mye tid i jobben.

– Er det slik at mannen din tjener mer enn deg, og at hans jobb blir viktigst?

– Ja, han tjener mer enn meg. Jeg kommer nok litt i andre rekke, innrømmer Stylegar.

– Hadde ikke foreldrene mine hele tiden stilt opp som barnevakt, hadde jeg nok ikke kunnet jobbe så mye og til så ugunstige tider, understreker Stylegar.

Foreldrene hennes er pensjonister og bor i nærheten. De har både tid og lyst til å bruke tid på barnebarna. Stylegar synes hun er heldig stilt slik, og er heller ikke misfornøyd med arbeidsfordelingen på hjemmebane.

– Jeg jobber inne, mannen min ute. Nå har ikke jeg støv på hjernen, så det klarer jeg greit. Skal ikke klage, sier hun lurt.

Samboerparet synes de har funnet en bra måte å løse hverdagskabalen på.

– Hadde du måttet jobbe redusert dersom du ikke hadde hatt foreldrene dine som parate barnevakter?

– Ja, det går jeg ut fra, tror Stylegar, og forteller at flere på jobb har det slik.

– Noen velger å jobbe deltid. På grunn av økonomi har jeg valgt å stå på for å få tilnærmet full stilling, sier hun.

Trives i helsesektoren

Stylegar er utdannet lærer, men trives godt i helsesektoren. Hun ønsker helst å bli her.

– Men jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på som jeg gjør nå. Jeg har alltids valget om å gå tilbake som lærer, men med tre barn synes jeg det ble krevende med alt for- og etterarbeidet som følger med læreryrket, sier hun.

– Det er en fordel å kunne gå hjem fra jobb uten å tenke på forberedelser og prøver som må rettes på kvelden. Løsningen ble å søke seg til helsesektoren.

Nå har Stylegar meldt seg på opplæring innen rus og psykiatri. Dette for å ha flere ben å stå på.

– Jeg gleder meg til å lære mer om dette, sier hun.

– Hvordan ser din optimale arbeidssituasjon ut?

– Jeg hadde fått full stilling som miljøarbeider, gjerne med nattevakter. Det hadde vært fint.

Britt-Marie Stylegar ønsker seg full stilling i Moss kommune. I snart fem år har hun arbeidet i 28 prosent stilling som miljøterapeut og spedd på med ekstravakter. – Jeg stortrives i jobben, men vet jeg ikke hvor lenge jeg kan holde på slik, sier trebarnsmoren fra

Moss.

2010 blir et aktivt år

Nå har jeg jobbet med Parat UNG i over et år, de siste fem månedene som valgt nestleder.

Det har vært morsomt og lærerikt og til tider utfordrende, både faglig og tidsmessig.

Av: Heming Welde Thorbjørnsen

Jeg er selv ny tillitsvalgt og holder på med opplæring for tillitsvalgte i regi av Parat. I tillegg til full jobb og et knippe fritidsaktiviteter, er det jammen bra at Parat er det morsomste jeg vet!

Ny UNG-samling i år

2009 var et år der mye skjedde for Parat UNG. Vi arrangerte en vellykket UNG-samling i Saltstraumen, valgte et styre og satte oss målsettinger for 2010. Men vi hadde også noen barnesykdommer, og blant annet var det dessverre noen av dere som opplevde at det var vanskelig eller umulig å melde seg på UNG-samlingen. Vi har nå funnet feilkilden til dette problemet, og håper det blir enklere i år.

Når så mye er sagt, er det sikkert mange som lurer på når og hvor neste UNG-samling blir. Dette jobber vi med akkurat nå, og vi har derfor ikke noe konkret svar å gi, men vi kan allerede røpe at årets samling blir før sommerferien, mot slutten av juni. Hva angår sted, er det mer usikkert, men vi har hentet inn flere spennende tilbud og jobber nå med å evaluere disse og bestemme oss for hvor vi ønsker å reise. Følg med i Parat-bladet og på Parats nettsider for løpende informasjon! Det er også en fordel om du logger inn i medlemsportalen og sjekker at du er oppført med riktig e-postadresse.

Verving av venner og kjente

UNG-samlingen er ikke det eneste vi skal gjøre i 2010. Vi har allerede vært til stede på Jobb- og utdanningsmessen på Lillestrøm, og hadde mange hundre besøkende ungdommer til boden vår. Dette var et arrangement initiert av YS-ung, og et samarbeid med flere andre YS-forbunds ungdomsfylkinger. Mange av de som besøkte oss ønsket å melde seg inn i YS-ung, og vi håper flest mulig av dem velger Parat.

Parat UNG er bare liv laga hvis vi klarer å rekruttere nye ungdommer hvert år, og vi ønsker derfor å fokusere på vekst og ver-

Heming Welde Thorbjørnsen

ving. Blant annet planlegger vi en større vervekampanje til høsten, og vi jobber med å finne ulike måter å presentere Parat UNG på som kan gjøre oss mer synlige og mer attraktive blant ungdom – spesielt studenter og lærlinger.

Premiering

Som vanlig skal jeg avslutte med en oppfordring: Verv aktivt! Tenk utradisjonelt, og verv venner, samboer, foreldre, barnebarn, naboer og søskenbarn. Verv postbudet, gutten i kassa på bensinstasjonen og hun som kjører søppelbilen. Visste du at du bare trenger å verve tre medlemmer for å få en softshell-jakke i premie?

Kjære pensjonist

Med et dikt av Tore Reinertsen i Kristiansand ønsker jeg deg et riktig godt nytt år. Må 2010 bli et godt år med masse glede, fred og harmoni, og ikke minst et år uten for mange plager. Til deg som ikke er frisk, ønsker jeg god bedring!

Av: Anne-Lise Halgunset

«Atter det går imot et nytt år, det går imot solskinn, det går imot vår; rakettene spraker, og byen oppskaker, bølgene bryter mot Agder strand, og holder sin tale for kvinne og mann, og ønsker godt nytt år fra verden der ute, fra folk og land og fra hver en skute. I kirken på Grim der tales og synges, om godt nytt år for hele verden, er hva som ønskes her på ferden. Stormen den suser, stormen den jager, og taler om alle de svundne dager, så godt nytt år, i lykkens kår».

Tilbakeblikk på 2009

De gruppene som fungerer har vært meget aktive. Arrangementene har hatt en utrolig spennvidde – fra omvisning på Lerkendal (Rosenborgs hjemmebane) til å gå i Griffenfeldts fotspor på Munkholmen og førjulsfrokost på Hurtigruta. Fra omvisning på den nye brannstasjonen i Bergen til besøk på Tricotasjefabrikken (Krone-makko) på Salhus og julemøte på Øvre-Eide gård som ligger i Eidsvåg/Åsane. Fra fransk aften og tapasaften i Oslo til omvisning på Grini og førjulstur til Lübeck. Vi har også hatt førjulslunsj i Grimstad og Fredrikstad. Alle gruppene melder om bra deltakelse, selv om det alltid er plass til flere.

Ønsker for 2010

Som jeg skrev i forrige nummer, håper vi i utvalget at vi kan få opprettet pensjonistgrupper flere steder. Vi planlegger arrangementer i Stavanger-området, i Ålesund/Molde og i Tromsø. Det er vi i utvalget som inviterer. Når og hva slags arrangement er ikke helt avklart ennå. Vårt ønske er at alle støtter opp om et slikt arrangement, så vi ikke behøver å avlyse.

Et annet ønske for det nye året er at medlemmene kjenner sin besøkelsestid og melder seg på de arrangementene som blir arrangert av pensjonistgruppene som allerede fungerer. Jeg har nevnt gruppene før, men jeg gjentar det gjerne:

Oslo og Akershus: kontaktperson Steinvor Høiby, tlf. 22 10 22 28/909 52 347/e-post: steinvor@hoiby.no

Hordaland: kontaktperson Lillian B. Arnesen, tlf. 480 73 504/e-post: lillianbarnesen@hotmail.com

Trøndelag: kontaktperson Liv Mjelde, tlf. 72 58 09 86/905 38

051/e-post: liv.mjelde@smartcall.no

Østfold: kontaktperson Rønnaug Holter, tlf. 69 16 77 96/938 47 393/e-post: ronnaug.holter@gmail.com

Agder-fylkene: jeg kan kontaktes på tlf. 400 46 384/e-post: anne-lise.halgunset@hotmail.com

Ta gjerne kontakt, det blir de glade for. Har du tilgang til Internett kan du ta en titt på Parat sin hjemmeside (www.parat.com). Der finner du Parat pensjonist på en knapp til høyre.

Antall pensjonistmedlemmer

Jeg har vært klar over at pensjonistmedlemmene er den gruppen i Parat som øker mest, noe som kan sees på som både godt og vondt. Men at vi har økt med over 20 prosent det siste året var jeg ikke klar over før nå. Det beste hadde jo vært at aktive medlemmer hadde økt mer enn oss, men per i dag er det dessverre ikke slik. Parat har nok en jobb å gjøre når det gjelder verving av nye medlemmer. Den jobben behøver vi i utvalget ikke å tenke på.

Det som er viktig for oss er at ingen melder seg ut når de blir pensjonister, men heller automatisk blir pensjonistmedlem. Men hvorfor skulle noen gjøre det? Vi har jo de samme fordelene vi hadde som yrkesaktive. Hører du om noen som har slike planer, må du få dem på andre tanker. Jeg har skrevet det før og jeg skriver det gjerne igjen (en god ting kan jo ikke gjentas for ofte):

Hva er 250 kroner per år i kontingent mot det du får tilbake? Jeg kan bare nevne forsikringer!

Varmere tider

Dette var alt for denne gang. Om omtrent tre uker reiser min mann og jeg igjen til La Manga, og denne gangen blir vi i sju uker. Det gleder vi oss til, for denne vinteren har vi hatt nok snø (den kom i desember så vi hadde hvit jul), og kuldegradene har gjort sitt til at den har blitt liggende.

Ha en fin tid til jeg er her igjen, i midten av april. Kanskje våren er i anmarsj der du bor om ikke så altfor lenge.

Carpe Diem!

Hjelp til barn i Tanzania

I stedet for å bruke penger på å sende julekort til tillitsvalgte og samarbeidspartnere, gav Parat før jul 10 000 kroner til et barnehjelpsprogram i Tanzania. Pengene har allerede kommet til nytte.

Av: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

Det var Ilula Orphan Program (IOP) i Iringa-regionen i Tanzania som var de heldige mottakerne av Parats julegave i 2009. Det er norske Berit Skaare som i Ilula driver et omfattende barnehjelpsprogram for foreldreløse barn, sammen med flere lokale ressurspersoner.

– Vi er svært takknemlige, sier Skaare på telefon fra Tanzania. – Dette er penger som kom til umiddelbar nytte her hos oss. Det var lite regn under fjorårets regntid og avlingene ble omtrent halvert, det kommer til å bli mangel på mat nå i februar og mars. Tusen, tusen takk til alle Parats medlemmer, sier hun.

Fra fem til 1000

Ilula Orphan Programs spede begynnelse var for ca. 11 år siden. Etter å ha vært på et internasjonalt speiderarrangement i Tanzania ønsket Skaare fra Oslo og Nittedal på privat basis å støtte fem barn slik at de kunne få råd til å gå på skole. Etter hvert har Skaare flyttet til Tanzania og IOP har utviklet seg til å bli et stort barnhjelpsprogram som driver samfunnsbygging på flere plan. IOP har givere, støttespillere og sponsorer i Norge, Nederland, Luxemburg og USA. Sponsorprogrammet, der foreldreløse barn får økonomisk hjelp til å gå på skole,

omfatter nå 1000 barn og unge. I Norge er det rundt 300 faddere og sponsorer som støtter dette programmet.

Jentehjem og førskole

I tillegg til sponsorprogrammet drives det et hjem for foreldreløse jenter. 32 foreldreløse jenter har sitt hjem på IOPsenteret. Her får de mat, omsorg og opplæring til å bli selvstendige. Det drives en førskole på senteret hvor det går både gutter og jenter fra hele Ilula-området. Førskolen har nå 76 barn og det jobber tre lærere der. En av lærerne har tatt Montessori-utdanning og en av klassene drives etter denne pedagogikken.

Pris for beste fosterfamilieprogram

IOP driver også et fosterfamilieprogram. Ilula-regionen er hardt rammet av hiv og aids, og svært mange barn er foreldreløse.

Fosterfamilieprogrammet går ut på at tanzanianske familier, som i utgangspunktet er svært fattige, tar til seg minst to foreldreløse barn. Familiene blir støttet med en seng, myggnetting og en grisunge. Til gjengjeld stiller de opp på obligatoriske kurs i barneoppdragelse, informasjon om helse og barns rettigheter.

Fosterfamilieprogrammet er støttet av Kirkens Nødhjelp og i oktober 2009 ble

Ilula Orphan Program kåret til det best drevne programmet av alle barnehjelpeprogrammer som Kirkens Nødhjelp støtter i Tanzania.

Hiv, aids, rådgivning, testing og mikrofinans

IOP driver også rådgivning, opplæring og testing i forhold til hiv og aids. De reiser ut til landsbyer i området, informerer om hvordan man skal forholde seg for ikke å bli smittet og sykepleiere har med enkelt testeutstyr slik at man kan bli testet. I tillegg drives det ei kvinnegruppe og ei speidergruppe. Et snekkerverksted og ei systue er knyttet til senteret og er utgangspunktet for flere mikrofinansforetak. Det planlegges på sikt en liten butikk, gjestehus og internettkafé. IOP ligger rett ved en av de få hovedveiene i Tanzania med mange reisende. Butikken, gjestehuset og kafeen skal skaffe inntekter.

Fotball og jenter

I desember 2009 ble det arrangert en sportsfestival hos IOP. Dette ble første gang arrangert under IOPs 10-årsjubileum i 2008, og ble svært populært i hele distriktet. I år kommer det deltakere fra mange skoler i hele området rundt. IOP har selv to jentefotballag, og i år kom det

Takk til Parat: Det er blant andre disse barna som har fått nytte av pengestøtten fra Parat før jul.

Jubel: IOPs 10 års jubileum i 2008. Barn og ungdommer som får støtte til skolegang og utdanning samlet seg til et jubileumsopptog.

to jentelag fra slummen i Nairobi i Kenya for å delta. Det er norske Astrid Hareide som jobber for Kirkens Nødhjelp i Kenya som trener jentene i Nairobi og som samarbeider med IOP i Tanzania.

Skole- og arbeidsplasser

Et annet stort prosjekt som IOP har kommet godt i gang med er byggingen av en videregående skole. Den norske stiftelsen Gaiabarna, med utspring i fotobedriften Fovea i Nittedal, er en av hovedsponsorene til dette prosjektet. Skolen vil bli den eneste videregående skolen i området, og kanskje hele Tanzania, med kun universitetsutdannede lærere, utdannet ved hjelp av IOPs eget program. Målet er at skolen på sikt skal ta imot 450–500 elever og gi 40 til 50 arbeidsplasser.

pågående prosjekt. Skolebyggingen blir støttet av stiftelsen Gaiabarna og de ansatte i fotobedriften Fovea. (Foto: IOP)

Trekk i lønn = bygging av skole i Tanzania

For ca. tre år siden bestemte de ansatte i fotobedriften Fovea i Nittedal seg for at de ville være med på å oppfylle FNs tusenårsmål: utdanning til alle barn. De stiftet Gaiabarna og fant ut at de ville være med på å bygge en skole. Gaiabarna lette etter et prosjekt utenom de store hjelpeorganisasjonene, og fant IOP i Tanzania. Hver måned blir de ansatte trukket et visst beløp fra lønna si, og pengene går til stiftelsen Gaiabarna som igjen støtter byggingen av den videregående skolen i Ilula. Flere av de ansatte har vært på besøk hos IOP. Kanskje dette er noe for andre bedrifter å tenke på? Kanskje du som er Parat-tillitsvalgt på neste møte i klubben eller gruppa skal foreslå å bruke en del av årets lønnsoppgjør på noe som virkelig gir mening, å gi til noen som virkelig trenger det?

Skole underveis: Bygging av en videregående skole er IOPs store

Neste klimatoppmøte – COP16 – vil foregå i Mexico. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener det er langt igjen til en juridisk bindende avtale, men tror vi vil se større forpliktelser enn i København.

Parat og YS sterkt til stede på klimatoppmøtet

Hovedutfordringen er å kombinere hensynet til arbeidsplassene på den ene siden og klimautfordringene på den andre siden, mener Gunnar Lingjerde i Parat. I desember deltok han på klimatoppmøtet i København sammen med en rekke YS-delegater.

Lingjerde, som er tillitsvalgt ved Oslo Skinnauksjoner og Parats representant i YS’ ressursgruppe for klima og miljø, fulgte både klimaforhandlingene på Bella Centeret og sidearrangementene i regi av Den Internasjonale Faglige Samorganisasjon (IFS).

– Både klimaforhandlingene og programmet i regi av IFS ga stor innsikt i hvor komplekst dette er, sier Lingjerde.

Rettferdighet

Han synes diskusjonene rundt «Just Transition», eller rettferdig omstilling, var spesielt interessante.

– Fagbevegelsens største utfordring i miljødebatten er å kunne kombinere hensynet til arbeidsplassene på den ene siden og klimautfordringene på den andre siden, påpeker Lingjerde.

– Som Guy Ryder, generalsekretær i IFS, sa det: Hele poenget med å få inn begrepet Just Transition i en klimaavtale er at man

skal unngå at det oppstår en motsetning mellom bærekraftig utvikling og arbeidsplasser.

– Kunne gått enda verre

Som kjent endte klimatoppmøtet i demonstrasjoner, politisperringer, knallharde tak mellom utviklings- og industrilandene og en avtaletekst på fattige to og en halv side.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener imidlertid utfallet av COP15 kunne blitt enda verre.

– Vi kunne risikert at det ikke ble noen klimaavtale i det hele tatt, sier Kvalheim, som mener det likevel er lys i tunnelen: – COP15 har gitt verdens ledere en tydelig bevissthet rundt klimautfordringene. Det i seg selv borger for et godt utgangspunkt når man skal fortsette forhandlingene i Mexico i 2010.

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

– I Kyoto var bare tre statsleder til stede. I København forsøkte 130 statsledere å finne en løsning. Dette forteller noe om hvor alvorlig verdenssamfunnet tar klimatrusselen, påpeker YS-lederen.

YS’ klimarådgiver Gunn Kristoffersen fulgte klimatoppmøtet fra start til slutt, og representerte også ved en anledning Norge på høynivå. – Noe av problemet under COP15 var at Kina forhandlet sammen med svært fattige land, med minimale utslipp, samtidig som Kina er verdens største utslippsnasjon. Det ble spilt på bildet «dere mot oss», eller «utviklingsland versus industriland». Dermed kjørte klimaforhandlingene seg bom fast, forklarer YS’ klimarådgiver.

Klare forpliktelser

– Det er fortsatt langt igjen til en juridisk bindende avtale, men når viljen er til stede må vi kunne forvente større forpliktelser i Mexico, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Målet for forhandlingene under COP16 må være klare forpliktelser, legger Gunnar Lingjerde i Parat til.

– Det gjelder både landenes utslippskutt, finansieringsmodeller og byrdefordelingene mellom de rike i-landene, de store utviklingslandene og de minst utviklede u-landene, sier Lingjerde, og fremholder at vi trenger en juridisk bindende avtale som også inneholder overvåkningsmekanismer, slik at en vet at de enkelte land overholder sine forpliktelser.

– Det blir igjen sådd tvil om hvor alvorlig den menneskeskapte temperaturøkningen er i forhold til naturlige svingninger i klimaet.

Dette må ikke få oss til å gå vekk fra føre-var- prinsippet, en av hovedpilarene i anbefalingene fra FNs klimapanel, understreker Gunnar Lingjerde.

Kjendisfaktoren var høy under COP15. Her hvisker den amerikanske senatoren John Kerry noen fortrolige ord i øret på FN-utsending Gro Harlem Brundtland.

Hanne Røberg-Larsen, i Parat Ung var med YS som observatør under Klimatoppmøtet i København.

Hanne Røberg-Larsen

YS ressursgruppe for klima og miljø Etter tidlig start og lange køer i forhold til sikkerhetssjekk, kom alle fra YS seg inn og ble fort en del av arrangementet.

Leder av gruppen, Gunn Kristoffersen, fra YS sekretariatet deltok sammen med den offisielle norske delegasjonen. Vi andre deltok på ulike «side events» og lærerike foredrag. Hovedaktiviteten «Greenland ice sheet – Melting snow and ice: Calls for action», var arrangert av vertslandet Danmark. Jonas Gahr Støre, sammen med den danske utenriksministeren, presentere to forskningsrapporter som omhandlet nedsmelting og effekter dette har på vårt klima. Alle ventet på Al Gore, som holdt et godt innlegg. Begge rapportene ble overlevert til Gro Harlem Brundtland. Gode og Brundtland ble nøye fulgt av et pressekorps. Arrangementet var svært populært, og det var køer lenge før arrangementet startet, mange fikk ikke plass. Vi var heldig og fikk inn to fra YS ressursgruppe.

Climate change challenge

World of Work plattformen i Danmark LOs lokaler, hadde invitert alle fagbevegelsene i verden. På programmet var «Climate change challenge: Social standards and sustainable construction as trade union agenda.». Her fikk vi et innblikk i hvordan fagorganisasjoner i fra ulike deler av verden jobber for å etablere grønne jobber, spesielt innenfor byggindustrien. Hovedbudskapet ble: – Gå ut og organiser også arbeidsinnvandrere. Bare på den måten kan fagbevegelsen bidra på en positiv måte til mer miljøvennlige bedrifter.

Forhandlinger i NAV

Hovedtillitsvalgte, Parat i Nav, har sendt ut informasjon om Hovedtariffavtalen i staten som skal forhandles i år.

Det påpekes at forhandlingene føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner. Parat er en selvstendig part, og forhandler selv for sine medlemmer. Uavhengig av antall medlemmer har vi forhandlingsrett etter hovedtariffavtalen, i forhold til lønn. Dette gjelder også ved utforming av lønnspolitikk, da denne er en del av hovedtariffavtalen.

Parat i NAV ønsker at det skal forhandles på selvstendig grunnlag og anbefaler ikke bruke hovedsammenslutningsmodellen (LO, YS, Akademikere og UNIO) under forhandling om lønn.

En felles lønnspolitikk fordrer enighet (konsensus), blir ikke partene enige så finnes det heller ingen felles lønnspolitikk. Da vil det være arbeidsgivers styringsrett som gjelder. Dette er ikke gunstig og vi oppfordrer alle om å være kreative og løsningsorienter med hensyn til at partene på forhandlingsstedet klarer å komme frem til et felles styringsdokument. Utformingen av lønnspolitikken har alle organisasjonene selvstendig rett til å være med å utforme.

Ekspertgruppe

Av: Liv Hilde Hansen

I november oppnevnte Arbeidsog inkluderingsdepartementet en hurtigarbeidende ekspertgruppe, som fikk i oppdrag å vurdere mulige tiltak for å redusere sykefraværet. Bakgrunnen var regjeringens bekymring for økningen i sykefraværet det siste året og at den nåværende IA-avtalen utløper 1. mars i år. Statsminister Jens

Hanne Bjurstrøm gav ekspertgruppen oppdrag å finne løsning på sykefraværet. Foto: Siv Bjelland/Kommunikè

Stoltenberg og en rekke statsråder, i tillegg til partene i arbeidslivet var til stede da ekspertgruppen overleverte sykefraværsrapport. Ekspertgruppen foreslår blant annet en aktiviserings- og nærværsreform. YS-leder, Tore Eugen er i utgangspunktet positiv til rapporten.

– Nå skal vi drøfte problemstillingene og finne løsninger vi tror kan virke best mulig, sier kvalheim.

Flere gode forslag

Ekspertgruppens leder har vært Arnstein Mykletun, som har utarbeidet rapporten etter oppdrag fra arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. – Regjeringens ekspertgruppe har kommet med mange spennende forslag for å redusere sykefraværet. Det er for tidlig å være bastant på hvilke løsninger som vil virke best. Nå skal partene i arbeidslivet drøfte problemstillingene og sammen finne løsninger vi tror kan virke best mulig, uttaler YS-leder Tore Eugen kvalheim.

Alle har et ansvar

– YS er glad for at Regjeringen presiserer at sykelønnsordningen ligger fast når vi nå er i forhandling om en ny IA-avtale gjeldende fra 1. mars, sier Kvalheim og understreker at det er viktig for YS at elementene i avtalen underbygger hovedmålet. En forebygging av sykefravær, med økt fokus på jobbnærvær, er helt avgjørende. Vi har alle et ansvar for å hindre utstøting og frafall i arbeidslivet, sier YS-lederen.

Ekspertseminar om fri rettshjelp

Stortinget har besluttet å iverksette et tilbud om fri rettshjelp på en time for samtlige norske borgere. Et pilotprosjekt som omfatter en prøveordning vil bli iverksatt i to fylker i løpet av 2010.

Prosjektet ledes av Justisdepartementet i samarbeid med Universitetet. Parat var som den eneste arbeidstakerorganisasjon invitert til å delta i et ekspertseminar for rettshjelpsutøvere sammen med 50 andre deltakere. Anders Lindstrøm innledet på vegne av Parat fikk, der han fikk 20 minutter for å presentere Parat som organisasjon, samt vårt medlemstilbud , der medlemmene allerede i dag får en times fritt rettsråd uten kostnader.

Parat har som et mål å være med på påvirke samfunnsutviklingen, og tilbudet om å en times fritt rettshjelp er en betydelig rettshjelpsreform.

Rekruttering og vekst

Kurs med snøscooterkjøring og snowrafting

Tillitsvalgte i region Øst er invitert til organisasjonsfaglig kurs, som omhandler inkluderende arbeidsliv, konflikthåndtering og mobbing. Kursene arrangeres på Hunderfossen.

Foredragsholdere er; rådgiver Elin Lexander, og advokat Kathinka Mohn. I tillegg til det faglige blir det snøscooterkjøring, snowrafting og middag i Trollsalen. For å delta på kurset, forutsettes det at grunnopplæring trinn1-3 er gjennomgått. Kurset avholdes over to dager på Quality Hotel & Resort, Hunderfossen ved Hafjell, nær Lillehammer i tidsrommet 16. til 17 mars 2010.

Parat vokser, og det er en ny medlemsgruppe på vei inn fra Proserv i Stavanger. En stor gruppe i Statens Kartverk har meldt seg inn og 100 piloter i Bristow Norway blir betalende medlemmer fra i år. Rema 1000 er en ny gruppe for Parat der over halvparten av de ansatte ved regionkontoret for vestlandet har meldt seg inn. G4S, er en gruppe som fortsatt vokser sterkt i Parat.

Samtidig oppfordres tillitsvalgte til å følge opp medlemmer som «detter ut» i forbindelse med skifte av arbeidsplass, eller andre forhold som gjør at Parat i en periode ikke har samme tette kontakt med det enkelte medlem.

Medlemsmøter i region nord

Regionkontorene i Nord har avholdt medlemsmøter på ulike steder i regionen. På de siste møtene har Parats regionalpolitiske utvalg (RPU) sine representanter; Svanhild Meirud, Terje Dahl, Åshild Sjøheim og Toril Pettersen, deltatt på hver sine møter. Her har de presentert RPU, tatt for seg strategi- og strukturutvalget (SOS) sin rapport og andre vedtak som ble gjort på representantskapsmøte. Det har vært god stemning på møtene, med engasjerte og kreative medlemmer. Et eksempel på det kan være fra møte i Vadsø der de dannet en gruppe på tre medlemmer fra forskjellige arbeidsplasser, for å planlegge en «blåtur» for alle medlemmer i området. Dette som et ledd i å bli kjent med hverandre. I Mosjøen søkte en medlemsgruppe om ekstra midler hos Parat slik at de kunne leie inn en ekstern foredragsholder til medlemsmøte. Denne gangen var temaet mestring og motivasjon i Arbeidslivet. I de fleste områder i region nord er det mange og små arbeidsplasser der det er få medlemmer, så det var mang ønsker om felles treffpunkt med andre medlemmer for å skape Parat tilhørighet. At medlemsmøter er viktig, kan Frida, Anne og Wenche fra Tana skrive under på, de kjørte 15 mil for å delta på medlemsmøte i Vadsø.

Av: Åse Henriksen, Regionkonsulent

Karriereundersøkelse

Parat ønsker mer kunnskap om i hvilken grad arbeidsgivere i staten legger til rette for karriereplanlegging. Det er ønsker også å finne ut mer om hvordan medlemmer i statlig sektor vurderer sitt eget arbeidsmiljø, og i hvilken grad det enkelte medlem har mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon.

Det å bidra til et godt arbeidsmiljø og å styrke medlemmenes mulighet til å være med på å forme sin egen arbeidsdag, er viktige saker for Parat.

De som har svart er med i trekningen av fire iPod, 32 gb Touch, og 6 Softshell jakker. Undersøkelsen er utformet i samarbeid med Argus Analyse. Dersom du ønsker mer informasjon om undersøkelsen kan du kontakte forhandler Odd Jenvin, på mail: odd. jenvin@parat.com

Arbeidsfond på 70 millioner

En rapport Fafo har utarbeidet for LO, NHO og Unio beskriver hvordan partene i norsk arbeidsliv kan bidra til et framtidig EØSarbeidslivsfond fremmer godt partssamarbeid i Øst- og Mellom-Europa.

Det var på et seminar i Fafo Østforum utkast til rapporten ble lagt frem. Frode Sandberg som er internasjonal sekretær i YS viser til rapportens innhold som tarfor seg hvilke av de nye medlemslandene i EU som bør prioriteres ved tildeling av prosjektmidler fra dette fondet der det er avsatt 70 millioner kroner. Rapporten peker på mulighetene, der mandatet ikke er begrenset til samarbeid hvor staten deltar, men at trepartssamarbeid

kan forstås som samarbeid på hhv. sektornivå og virksomhetsnivå. Statens rolle er å forstå som garantist for at samarbeid på lavere nivåer kan finne sted, eksempelvis skal vi se at staten kan spille ulike roller når det gjelder allmenngjøring av tariffavtaler innenfor en bransje.

Utfordringen i mange av disse landene er dårlig samarbeid internt blant arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, eller mellom de to partene. Når trepartsamarbeidet er etablert forut for en god dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, er det fare for at stat, arbeid og kapital driver skyggeboksing framfor å løse felles problemer. Myndighetene viser liten interesse for en uavhengig sosial dialog. Arbeidsgiverne forplikter seg i liten grad eller har manglende mulighet til å engasjere seg sterkere. Fagforeningene mister medlemmer og blir lite representative, særlig for arbeidere i små familiebedrifter.

Nordiske prosjektmidler

Danmark har tatt over formannskapet i Nordisk Ministerråd for 2010. Fokus for formannskapsperioden er å fremme vekst og velferd i Norden, og sikre at den nordiske økonomien fortsatt er blant de mest innovative, konkurransedyktige og inkluderende. I disse dager lyser Ministerrådet for arbeidsliv ut støtte til prosjekter som skal fremme denne målsettingen. Arbeidsmarkedsutvalget som har et prosjektbudsjett på 2 350 000 danske kroner, vil prioritere midlene innenfor temaområdene: globaliseringens konsekvenser, demografiske utfordringer og migrasjon. (Kilde: arbeidslivinorden.org)

Sammenligner Norge med EU

For å styrke medlemsstatenes oppmerksomhet om sysselsetting og økonomisk vekst, har EU hatt en egen vekst- og sysselsettingsstrategi siden 2000. Rapporten viser at Norge har den høyeste verdiskapingen av alle i EU, med unntak av Luxemburg.

Hvert år måles landene på en rekke områder som alle har betydning for verdiskapingen. I den norske rapporten «Politikk for vekst og sysselsetting – EUs strategi for vekst- og sysselsetting i et norsk perspektiv», som Menon har utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet, sammenlignes norske prestasjoner med EU-landenes på de ulike områdene som strategien dekker.

Rapporten viser også at nivået for bruttonasjonalproduktet i Norge er 90 prosent høyere enn

gjennomsnittet for EU, og avstanden til EUsnittet har økt de siste årene. Oljen forklarer en del av det høye nivået, men hvis vi ser på BNP for fastlands-Norge var den likevel 34 prosent høyere enn snittet i EU.

Norges arbeidskraftsproduktivitet er 57,3 prosent høyere enn snittet i EU. Sysselsettingen i Norge er på 78 prosent – noe som er tredje høyeste i Europa (marginalt etter Sveits og Danmark). Norge har den høyeste sysselsettingen for kvinner, og det er liten forskjell i sysselsettingen for kvinner og menn.

– Norge kommer svært godt ut av sammenligningen. Det gir oss et veldig godt utgangspunkt for framtidig velferd og verdiskaping, men vi må hele tiden se etter forbedringspunkter, sier nærings- og handelsminister Trond Giske i en kommentar.

Diskriminering av Parat-medlemmer

Av: Trygve Bergsland

Parat har gått til rettssak mot Gate Gourmet, en sak som ble ført for Øvre Romerike tingrett nå i januar, men som vil kunne forfølges helt opp til Høyesterett. Parat-medlemmer ble utelukket ved ansettelse, noe juridisk avdeling i forbundet tolker som diskriminering.

Juridisk avdeling i Parat hevder samtidig at det er skjedd en virksomhetsoverdragelse mellom LSG Sky Chefs (LSG) som tidligere var ansvarlig for levering av flymat og taxfree-varer til SAS på Gardermoen og Bergen, en avtale Gate Gourmet (GG) overtok fra 1. mai 2009. Reglene i arbeidslivet er slik at ved en virksomhetsoverdragelse skal ansattes arbeidsavtaler videreføres.

Saken omfatter omtrent 100 Paratansatte. Når GG overtok kontrakten fra 1. mai hadde de behov for mange av de ansatte fra LSG. Det ble ført forhandlinger med fagforeningene i Parat og Luftfartens Funksjonærforening (LFF) om en rekrutteringsavtale. LFF inngikk en avtale, men Parat valgte å ikke inngå en slik avtale, fordi avtalen innebar en fraskrivelse av medlemmenes rettigheter. Blant annet ville de ikke få med seg sin ansiennitet og øvrige arbeidsvilkår. Parat mener også at GG har diskriminert Parats medlemmer på grunn av deres fagforeningstilhørighet. Ved ansettelsesintervjuer er det spurt om fagforeningstilhørighet, og siden Parats medlemmer ikke ønsket å inngå en avtale der de fraskrev seg sine rettigheter, har Gate Gourmet unngått å ansette arbeidstakere organisert i Parat. Denne diskrimineringen er etter Parats mening ulovlig, og har fremmet påstand om erstatning for økonomisk tap og oppreisning.

Advokat Christen Horn Johannessen er en av advokatene som fører saken for Parat. Han mener at uten reglene om å verne opparbeidede rettigheter, ville mest sannsynlig så å si samtlige 170 som mistet jobben i LSG da fått arbeid i GG, men med reduserte rettigheter. På grunn av arbeidstakernes ønske om å sikre sine opparbeidede rettigheter, har de opplevd at arbeidsgiver har unnlatt å ansette dem i et forsøk på å omgå reglene om rettigheter ved overdragelse av virksomhetsvirksomhet, og i tillegg opplevd å bli diskriminert på grunn av sin fagforeningstilhørighet.

Saken er etter Christen Horn Johannessens mening viktig for de Paratansatte som nå er berørt, og i tillegg viktig på prinsipielt grunnlag. Saken dreier seg om hvilke rettigheter de ansatte i LSG har denne gang, og i GG neste gang kontrakten om levering av cateringtjenester skal ut på nytt anbud. Arbeidstakere i LFF har avtalt seg bort fra muligheten til å hevde rettigheter etter reglene om virksomhetsoverdragelse, og har blitt belønnet med en mulighet til å beholde jobben ved å starte på nytt fra bunnen i GG. Dette undergraver opparbeidede rettigheter slik at ansatte stadig må begynne på nytt. Opparbeidede rettigheter er ikke nødvendigvis knyttet utelukkende til lønn, det er tryggheten rundt arbeidsforholdet som kommer med antallet år, det er kollegene og det er retten til å slippe å risikere å bli silt ut med jevne mellomrom.

Saken handler etter Parats mening om en aktivitet som er videreført i form av de samme eller tilsvarende økonomiske aktiviteter. Det ser ut til at begge parter er enige om at aktiviteten og leveransen til SAS er den samme før og etter 30. april 2009. Dette er noe SAS også har skrevet;

Advokat Christen Horn Johannessen og advokatfullmektig Andreas Grunde Rabben Moen representerte Parat i Øvre Romerike tingrett.

GG utøver tilsvarende aktiviteter knyttet til SAS-kontrakten som det den tidligere leverandør, LSG, gjorde frem til 1. mai 2009. «Det kommer inte att märkas någon större skilnad efter bytet, förutom att det står Gate Gourmet på sidan på de «high loaders» som kör fram måltiderna till planen.» I retten kom det frem at det utføres et betydelig manuelt arbeid ved bruk av SAS’ utstyr ved pakking og tilbereding av mat og utstyr i traller, samt oppvask av dette ved retur.

Advokat Johannessen mener omstendighetene rundt kontraktsbyttet viser at GG tok over virksomheten knyttet til levering av cateringtjenester og taxfree. Jobben utføres fortsatt på samme måte ved bruk av arbeidskraft, herunder drøye 30 prosent fra tidligere LSG-ansatte, og en betydelig mengde utstyr i omfang og verdi som eies av SAS.

GGs advokat hevdet i innledningsforedraget at GG har unngått for mange ansatte fra LSG for ikke å «utfordre reglene om virksomhetsoverdragelse». Dette viser både at GG har forsøkt å omgå reglene om virksomhetsoverdragelse, og at de er enige med Parat i at denne virksomheten i stor grad karakteriseres av de ansatte som jobber med kontrakten.

Kurs for tillitsvalgte i 2010

- følg med på www.Parat.com flere kurs kommer

Grunnopplæring trinn1 - 3

Fordypningskurs (Krever forkunnskaper som grunnopplæring eller tilsvarende)

Presentasjonsteknikk, kommunikasjon og formidling

landet 07.06 Forhandlingsteknikk statlig sektor

kommunal sektor

16.09 Europeiske samarbeidsutvalg og EU-rett

30.09 Økonomiforståelse (budsjett, regnskap, utregn.mod)

05.10 Videregående arbeidsrett (privat sektor)

Eksamensrettede kurs (Krever forkunnskaper som grunnopplæring og erfaring som tillitsvalgt)

26.01 Prosjektledelse – 10 studiepoeng

–

Påmeldingsskjema til kurs finner du på www.parat.com, eller du kan melde deg på direkte i medlemsregisteret. Fikk du ikke invitasjon til kurset?

Tillitsvalgte får tilsendt kursinvitasjon på epost. Hvis du som er tillitsvalgt ikke er registrert med riktig vervkode eller riktig mailadresse i medlemsregisteret vil ikke få invitasjon til kurs.

Spørsmål om kurs?

Les mer om på www.Parat.com under «Kurs og utdanning» i venstremenyen eller «Kursaktiviteter og møtekalender» i høyremenyen. Spørsmål om kurs kan også rettes til ditt regionskontor eller sendes på epost til kurs@parat.com.

Eksamensrettede kurs

Grunnopplæring (trinn 1-3) Fordypnigskurs

landet

Temadager/konferanser

i

regionene

- følg med på www.Parat.com flere arrangement kommer

Region Nord - Fredrik Langes gate 13, 9008 Tromsø, telefon 77 63 79 70, faks 21 01 38 00 nord@parat.com 04.05

Tromsø TV i Troms og Finnmark

Region Midt - Kjøpmannsgt. 35, 7011 Trondheim, telefon 73 50 65 10, faks 73 50 65 13 midt@parat.com 02.06

tillitsvalgtkonferanse

i Møre- og Romsdal

”Konge i eget liv”

Frøya TV i region Midt

TV i Møre- og Romsdal

Molde Medlemmer og TV 02.12 Tillitsvalgtkonferansen i Sør-Trøndelag 1 dg Trondheim TV i Sør-Trøndelag 02.12 ”Konge i eget liv” Etterm. Trondheim Medlemmer og TV 08.12 Tillitsvalgtkonferansen i Nord-Trøndelag

dg Steinkjer TV i Nord-Trøndelag 09.12

”Konge i eget liv” Etterm. Steinkjer Medlemmer og TV

Region Vest - Valkendorfsgate 5, 5012 Bergen, telefon 55 32 98 80, faks 55 32 98 81 vest@parat.com

16.03

Felles (YS) medlemsmøte Nord-Rogaland

23.03 Medlemsmøte med foredrag Hordaland

13.04 Felles (YS) medlemsmøte Nord-Rogaland

27.10

Felles (YS) medlemsmøte Rogaland

Etterm. Aksdal Medlemmer og TV

Etterm. Bergen Medlemmer og TV

Etterm. Stavanger Medlemmer og TV

Etterm. Stavanger Medlemmer og TV

Region Øst - Brugata 19, 0133 Oslo, telefon 21013600, faks 21 01 38 00 ost@parat.com

19.01 IA, konflikthåndtering og mobbing

16.03 IA, konflikthåndtering og mobbing

Region Sør

2 dg Hunderfoss. TV i region Øst

2 dg Hunderfoss. TV i region Øst

Grev Wedelsgt. 12, 3111 Tønsberg, telefon 33 31 74 40, faks 33 31 78 30 Vestre Strandgt. 42, 4611 Kristiansand, telefon: 38 09 92 39, Epost sor@parat.com

17.03 Nettverkskonferanse om pensjon

14.04 Kari Jaqueson

19.05 Det psykososiale arbeidsliv

20.05 Det psykososiale arbeidsliv

30.11

Tillitsvalgtkonferanse: Pensjon, IA og RS

30.11 ”Hypokonderlegen”

Ta kontakt med regionskontoret for nærmere opplysninger.

Parat skal ha de beste tillitsvalgte

Etterm. Kr.sand Medlemmer og TV

Etterm. Arendal Medlemmer og TV

Etterm. Tønsberg Medlemmer og TV

Etterm. Porsgrunn Medlemmer og TV

2 dg Sandefjord TV i region Sør

Etterm. Sandefjord Medlemmer og TV

Det er høy aktivitet på kursfronten i Parat. Det arrangeres kurs for tillitsvalgte på alle nivåer, i tillegg til temadager og konferanser i regionene. – Dyktige tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass er avgjørende for Parats styrke og gjennomslagskraft, sier opplæringsansvarlig Tove Løhne.

Tove Løhne, er opplæringsansvarlig i Parat.

Parats Flaggsak i 2010

Pensjon er viktig for alle. Dette er opplagt for de fleste som nærmer seg pensjonsalder. Det er når du er ung og tidlig i yrkeskarrieren at du har størst påvirkning på din fremtidige pensjon.

Av: Andreas Grunde Rabben Moen, advokatfullmektig i Parat

Flaggsak

Pensjonsreformen skyller over oss. De sentrale prinsippene er i stor grad vedtatt, og reformen innføres i løpet av 2010–2011. Pensjonsreformen innebærer store endringer både når det gjelder opptjening og rettigheter, som det kan være viktig å få med seg. For de som skulle være så uheldige, blir det også endringer knyttet til fremtidig uførepensjon.

Styret i Parat har vedtatt å ha pensjon som flaggsak i 2010. Målsettingen er å øke det generelle kunnskapsnivået om pensjon blant tillitsvalgte og medlemmer.

Du skal leve av pensjon i mange år

Pensjon er en periodisk ytelse som en person har krav på etter å ha nådd en viss alder, ved betydelig og varig nedsatt arbeidsevne eller ved tap av forsørger. Den lovfestede pensjonen er ytelsene fra folketrygden. Det er pensjonen fra folketrygden som blir hovedinntekten for de aller fleste. Men det er også lovfestet en rett til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra arbeidsgiver. Mange har dessuten avtalefestet pensjon (AFP), og noen har kollektive eller individuelle pensjonsforsikringer. En vanlig arbeidstaker med gjennomsnittlig levealder vil leve av pensjon i 15–25 år.

Pensjon er en kombinasjon av oppsparing til alderdommen og risikoforsikring. Gjennom alderspensjonen er du sikret en inntekt så lenge du lever. Det skjer en omfordeling fra de som dør relativt tidlig til de som lever lenge. Uførepensjon sikrer deg når arbeidsevnen faller bort på grunn av uførhet. Dessuten gis det forsikringsytelser ved yrkesskade, og etterlattepensjon når en som har forsørget familien dør.

Folketrygden forsikrer deg dessuten gjennom dagpenger ved arbeidsløshet og ytelser ved midlertidig bortfall av arbeidsevne (fra 1. mars 2010 vil de midlertidige ytelsene ved uførhet slås sammen til arbeidsavklaringspenger).

Viktig, eller kjedelig og uinteressant

Mange yngre synes kanskje pensjonsspørsmål er både kjedelig og uinteressant. Pensjon får mange av dere ikke før om 20–30 år. Dessuten har reglene for pensjonsberegning lenge vært kompliserte og selve utregningen er vanskelig for selv matematikere.

Likevel er det ofte de yngste, og ofte minst interesserte, som har mest igjen for å kunne sin pensjon. Det er nå du tjener opp pensjonen! Det nye pensjonssystemet er ment å bli lettere å forstå, og pensjonsberegningen blir på noen måter enklere. Dessuten vil den enkelte arbeidstaker med obligatorisk tjenestepensjon ha tjent opp en supplerende ytelse som mange selv kan være med å påvirke størrelsen på.

Pensjon er viktig for alle medlemmene i Parat, enten de har en offentlig tjenestepensjonsordning, obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) i privat sektor og/eller AFP både i privat og offentlig sektor. Pensjon er kanskje litt kjedelig, men de aller fleste vil ha utbytte av å lære litt om det.

Økt motivasjon

Pensjonsreformen er innført som et sparetiltak, og skal demme opp for den demografiske utviklingen i befolkningen med et økende antall eldre. Reformen berører alle, men i størst grad dem som er født fra og med 1954. Den innføres gradvis for årskullene 1954–1962, slik at 1954-årgangen har 10 prosent ny ordning og 1962-årgangen har 90 prosent ny ordning. AFPordningen legges om også for de som er eldre. Her er ikke alle brikkene falt på plass. AFP går fra å bli en ytelse mellom 62 og 67 år, til å bli et livsvarig påslag til pensjonen fra folketrygden.

For å gi økt motivasjon til å være i arbeid vil inntekt i alle år frem til 75 års alder telle ved beregning av pensjonen. Besteårsregelen, som sier at lønn i de 20 beste inntektsårene utgjør tilleggspensjonen, forsvinner. Dette kan i særlig grad ramme dem som har få år i fulltidsarbeid – i dag gjelder det kvinner, men yrkesmønstrene kan jo forandre seg. Nytt er også

at alderspensjonen fra folketrygden blir levealdersjustert. Det innebærer at om forventet levealder øker, må vi også være lenger i arbeid for å opprettholde samme pensjon som før. Dessuten vil pensjonene ikke lenger øke helt i takt med lønnsveksten som i dag, men få et fradrag på 0,75 prosent – tilsvarende et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Det gjelder alle

Dersom du er født i 1953 eller tidligere, går du klar av pensjonsreformens regler om ny alderspensjon. For rettigheter til AFP vil overgangsordninger sikre et kompensasjonstillegg for årskullene 1962–1944 for deg som eventuelt berøres negativt av reformen. Årskullene 1954–1962 berøres, men her vil det være en gradvis innfasing. Alle andre berøres. Innføringen av OTP, som kom i 2006, berører imidlertid de aller fleste.

Hva du bør vite

Du bør ha en oversikt over hvordan pensjonssystemet er bygget opp. Før du når pensjonsalder er det ikke så viktig med detaljene. Har du dette på plass er det lettere å planlegge livet ditt med tanke på pensjonen slik at du unngår fellene som vil gi deg lavere pensjon. Alle bør vite litt om hvilken tjenestepensjonsordning som gjelder på sin arbeidsplass, og om dere eventuelt har påvirkningsmulighet for fondsplassering og avkastning av OTP-innskudd. Særlig unge arbeidstakere kan ha mye igjen for å sette seg litt inn i, og regulere (øke), avkastningen på innskuddet. Men også for eldre arbeidstakere kan det være lurt å regulere (redusere) risikoen for OTP-innskuddet. Arbeidstakere som har muligheten til å gå av med AFP bør kunne litt om dette.

Plan for 2010

Parat har som mål å være en arbeidstakerorganisasjon som kan tilby alle medlemmer nødvendig veiledning og svar i pensjonsspørsmål. Parat vil naturligvis ha et spesielt fokus på tjenestepensjonen, som er den del av pensjonen som ligger hos arbeidsgiver. En politisk målsetting som nå diskuteres er at alle Parats medlemmer skal ha en tjenestepensjonsordning som gir minimum 2/3 av sluttlønn ved maksimal opptjening.

Disse målsettingene nås best ved en kombinasjon av kompetanseheving blant Parats politikere og ansatte som jobber med pensjonsspørsmål, og kompetanseheving blant tillitsvalgte og de enkelte medlemmer.

En arbeidsgruppe har vært nedsatt og har foreslått at arbeidet i 2010 for å nå målsettingene skal gjennomføres i tre faser. I første fase, 1. og 2. kvartal, heves kompetansen internt blant ansatte og ledelse som skal jobbe med pensjonsspørsmål. Arbeidsgruppen foreslår et dagsseminar for Hovedstyret (eventuelt også regionalpolitiske utvalg (RPU)) den 13. mars. Tilsvarende seminar tilbys de ansatte som skal jobbe med pensjon. Ansatte med et særlig faglig ansvar for pensjon vil delta på eksterne kurs, og få tid til kompetanseheving slik at

kompetansen løftes til et høyt nivå, og slik at disse kan holde egne kurs for medlemsgrupper.

I andre fase, fra slutten av 2. kvartal, tilbys kursing og kompetanseheving til tillitsvalgte og medlemmer. Dette gjøres både gjennom større samlinger og gjennom møter med utvalgte medlemsgrupper. Hovedvekten vil ligge på egne temasamlinger i utvalgte byer med eksterne forelesere. Det bevilges også midler til temaforelesning om pensjon på regionmøtene i september. Møter med utvalgte medlemsgrupper vil gjennomføres ved bruk av interne forelesere.

I tredje fase, 4. kvartal, gjennomføres det en spørreundersøkelse blant medlemmene. Spørreundersøkelsen legger opp til en evaluering av flaggsak 2010. Arbeidsgruppen ser også for seg at undersøkelsen kan brukes til å avdekke problemstillinger som Parat kan løfte frem politisk, for eksempel i media med Parat selv som primærkilde.

Planlegg din fremtid

Parallelt med dette vil Parat arbeide politisk på de områdene hvor vi har påvirkningsmuligheter. Det gjenstår å se hvor vi er ved utgangen av 2010. Parat ønsker at du som medlem skal bruke oss i ditt arbeid med å planlegge din fremtid. Først og fremst vil dette handle om hjelp til selvhjelp. I siste instans er det opp til hver enkelt å ivareta sin egen pensjonsfremtid og vi oppfordrer deg til å følge med. Du skal leve et langt og rikt liv – også etter pensjonsalder.

Organisasjoner i endring

Harald Helgeland fylte 67 år i november i fjor og ble pensjonist nå i år. Harald er født i Erfjord, har teknisk utdannelse fra Forsvaret og jobbet i ung alder noen år i Sveits. Han har vært tillitsvalgt gjennom hele livet, og vil fortsette med organisasjonsarbeid.

Av: Trygve Bergsland

Harald har fire barn og åtte barnebarn som han ønsker å bruke tid på. I tillegg er han engasjert i menighetsrådet og gjør gjerne mer for Parat.

– Tid til barnebarn som kan overnatte og bli med på turer i skog og mark setter jeg stor pris på. I tillegg har jeg et feriehus i hjemfylket, Ryfylke, som er et godt utgangspunkt for fisketurer. Vi er en gjeng kamerater som hvert år reiser på fisketur i Suldalsheiene. Jeg er kanskje den som er best kjent i området og får mye fisk på sluk og teleskopstang, sier Harald, som også forteller at han er opptatt av folkeskikk, moral og etikk, noe som fikk ham til å skrive et innlegg om dette emnet i forrige utgave av bladet.

Helgeland vokste opp i Erfjord, som tidligere var selvstendig kommune i Rogaland fylke. Erfjord, med sine 600 innbyggere ligger litt avsides og lite sentralt til, og det er bare to butikker i på stedet, matvarebutikkene Livi og Joker. Da Harald var 23 år ble Erfjord slått sammen med Suldal kommune.

– Jeg startet med en teknisk utdannelse i Forsvaret etter fullført grunnskole. Dette var en fire års utdannelse, pluss tre års plikttjeneste. Det var i Forsvaret jeg første gang kom i kontakt med fagforeningene, der jeg ble med i Hærens Tekniske Befalsforening (HTB), forteller Harald.

Det var også gjennom foreningslivet i Forsvaret Harald første gang opplevde store fusjoner, og forløperen til dagens YS. – Det ble besluttet at Befalets

Fellesorganisasjon (BFO) skulle gå inn for stiftelsen av Yrkesorganisasjonenes Hovedsammenslutning (YH) for embetsog tjenestemenn som en ny hovedsammenslutning. Dette var i 1964. Senere ble YH en av initiativtakerne til dannelsen av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), som ble dannet i 1977. Oberstløytnant Egil Sandberg, som hadde vært formann i YH, ble den første formannen i YS.

– Etter tiden i Forsvaret jobbet jeg i et privat selskap i Sveits i to år. Deretter for samme selskap i Stockholm i tre år. Jeg giftet meg 3. juledag 1969, og kona Kari Mette bodde sammen med meg siste året i Sveits, og senere i Stockholm, før vi flyttet tilbake til Norge. Selskapet jeg jobbet for i Sveits var en del av Torolf Gregersen AS som importerte og solgte fotogrammetrisk utstyr. Fotogrammetri var også mitt hovedarbeidsfelt, forteller Harald.

Harald fikk jobb som overingeniør i Norsk institutt for skog og landskap på Ås i 1988, der han ble medlem i Statsansattes Landsforening (SL).

– Jeg har siden jobbet med IT, der jeg har hatt ansvaret for drift av systemer knyttet til omtrent 200 ansatte. Jeg har hatt mange ulike verv i SL, blant annet som verneombud, og har sittet i ulike styrer. Her har vi også vært igjennom noen fusjoner. I 2000 ble SL fusjonert med Etatsansattes Landsforbund (ELF) i LUHF, som senere ble Flerfaglig Felles Organisasjon (2FO), og som i dag er Parat. I Parat har jeg også hatt mange

ulike verv, blant annet har jeg representert Region Øst, Stat som vararepresentant i Parats representantskap.

Harald forteller at miljøet på Ås har vært bra med få problemer, noe han tilskriver foreningens gode kontakt med en dyktig ledelse.

– I forbindelse med jobben på Ås har jeg også hatt noen interessante oppdrag for Norad med blant annet kartlegging av kraftstasjoner, blant annet i Tanzania og Mosambik.

Ifølge Wikipedia er fotogrammetri måleteknikken som brukes når en ved hjelp av fotografiske eller digitale bilder observerer og bestemmer egenskaper som for eksempel beliggenhet, form, størrelse og identitet for avbildet terreng eller andre gjenstander.

Harald Helgeland er blitt 67

Fleksibel alderspensjon

Av: Trygve Bergsland

Alexandra Plahte holdt foredrag på Parats tariffkonferanse med temaet pensjonsreformen. Et av elementene er muligheten til å gå av tidligere, eller kanskje viktigere – å kunne jobbe lenger for å få høyere pensjonsutbetaling.

Alexandra Plahte er jurist og partner i Steenberg & Plahte og har spesialisert seg på pensjonsspørsmål. Pensjonsspørsmålet gjelder alderspensjon fra NAV, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og for enkelte AFP. I denne saken er kun den delen som omfatter alderspensjonen fra NAV omtalt.

Alexandra understreker at pensjonsreformen har to hovedtemaer det er greit å ha klart for seg: Den ene delen går på hvordan vi som nasjon skal sikre en bærekraftig folketrygd for fremtiden, eller hvordan begrense fremtidige kostnader som følge av at vi lever lenger og jobber kortere. Den andre delen gjelder selve opptjeningssystemet, der man vil sikre et opptjeningssystem som gir større samsvar mellom det man betaler inn og hva man får igjen.

Antall yrkesaktive per pensjonist er med årene blitt vesentlig redusert sammenlignet med tidligere, et resultat av at vi jobber færre timer og lever lenger enn før. Det er derfor to elementer som skal begrense økningen av fremtidige pensjonsutgifter. Først og fremst levealderjustering (delingstall). Pensjonen fra NAV er livsvarig, og når levealderen øker skal pensjonen utbetales over en lengre periode. Hovedessensen i levealderjusteringen er at kostnaden for økt levealder er noe den enkelte selv må ta. Dersom det viser seg at din generasjon lever ett år lenger enn forrige generasjon, får du enten noe lavere årlig pensjon eller så må du kompensere for dette ved å jobbe noe lenger. Levealderjusteringen skal gjelde alle nye alderspensjonister fra 2011.

I tillegg endres regulering av løpende alderspensjon. Mens løpende pensjoner i dag reguleres med lønn, skal alle løpende alderspensjoner reguleres med lønn minus 0,75 prosent. Ny regulering skal gjelde med virkning fra 1. januar 2011 og skal altså gjelde for alle løpende alderspensjoner. Målsettingen er å innføre et opptjeningssystem som sikrer bedre samsvar mellom

hva man betaler inn og hva man får igjen i pensjon. Et grunnprinsipp er at det alltid skal lønne seg økonomisk å jobbe lenger.

Med ny opptjeningsmodell innføres det som heter «alleårsregel». Alle år skal telle, det skal ikke lenger være noe tak på 40 år som det var tidligere. Intensjonen er at det skal bli større samsvar mellom hva man betaler inn og hva man får igjen. Tak på pensjonsopptjeningen i ny modell er 7,1 G, som i dag utgjør omtrent 517 455 kroner.

De som er født i 1953 eller tidligere følger dagens opptjeningsmodell. Er man født mellom 1953 og 1963 får man litt fra hvert system. De som er født i 1954 får 10 prosent fra nytt opptjeningssystem og 90 prosent fra dagens system. Er man født i 1955 får man 20 prosent fra nytt og 80 prosent fra dagens opptjeningssystem og så videre. De som er født i 1963 eller senere får 100 prosent fra nytt opptjeningssystem.

Et viktig nytt prinsipp fra 2011 er fleksibelt uttak av alderspensjonen fra NAV fra fylte 62 år. Uttaket skal være «nøytralt» ved at den som velger å ta ut pensjonen sin ved 62 år, får lavere årlig pensjon fordi pensjonen da skal fordeles over flere år. Bestemmelsen gjelder både de som omfattes av dagens og av ny opptjeningsmodell. Et vilkår for å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år er at pensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået (som tilsvarer det vi i dag kjenner som minstepensjon). Forutsatt dette, kan man ta ut hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år. Hvert år du jobber utover dette, helt frem til fylte 75 år, vil imidlertid øke grunnlaget for pensjonsutbetaling den dagen du velger å gå av. Nytt er også at det åpnes for uttak av delvis pensjon (20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent), noe som gjør det mulig å jobbe deltid fra fylte 62 år, eller eventuelt senere, når garantipensjonsnivået er oppnådd.

Alexandra Plathe tegner og forklarer

personer i jubileumsplanleggingen har vært;

Sentrale

Berit Rødsand, Ole Martin Nodenes og Elisabeth Aronsen

Parat i 100

Parat UiO fylte 100 år den 16. februar 2010. Elisabeth Aronsen er ferdig med å skrive et omfattende jubileumsskrift, der du kan lese om medlemmer som fikk sin lønn regulert av Stortinget, lønnsnedsettelse under de harde 20- åra, urolighetene under krigen, likestillingskamp og innføring av data.

Av: Trygve Bergsland

Parat UiO fylte 100 år den 16. februar 2010. Elisabeth Aronsen er ferdig med å skrive et omfattende jubileumsskrift, der du kan lese om medlemmer som fikk sin lønn regulert av Stortinget, lønnsnedsettelse under de harde 20-åra, urolighetene under krigen, likestillingskamp og innføring av data.

Styret vedtok i 2007 å gi ut et jubileumsskrift. Elisabeth Aronsen, historiker og førstekonsulent ved Naturhistorisk museum, sa seg villig til å bli skriftets forfatter etter årsmøtet i 2008. – Jeg fikk en måned frikjøp, men har jobbet kontinuerlig med jubileumsskriftet fra mars 2008 til desember 2009. Mange helger og ferier i tillegg til kvelder er gått med, men jeg er veldig fornøyd med resultatet, og tror de 68 sidene gir en god beskrivelse av foreningens arbeid gjennom alle disse årene, sier Elisabeth.

Redaksjonskomiteen

Det ble tidlig satt ned en redaksjonskomité som har bestått av Bjørn Dalbakk, Laila Jensen, Margrethe Abildgaard, Bjarne Skov, Hege Lynne, Ole Martin Nodenes og Berit Rødsand, er nestleder i foreningen og prosjektleder for hele jubileet.

– Her har mange gode krefter bistått. I tillegg til redaksjonskomiteen har fotografene Jan Unneberg og Arthur Sand vært aktivt med. Planlegging av jubileumsskriftet og arrangementene i forbindelse med jubileet har skjedd i samarbeid med Parat sentralt som har bidratt økonomisk, forteller Berit.

Ole Martin Nodenes forteller at protokollen med håndskrevne referater fra alle

møter for perioden 1918 til 1936 i utgangspunktet var blitt borte for lenge siden.

– Arbeidet har vært utrolig lærerikt. Vi visste lite om foreningens eldste historie. I egne arkiver hadde vi utgivelser fra foreningens 70-årsjubileum og historien om LUHFs første 10 år. Perioden 1918 til 1936 manglet, men ved en tilfeldighet ryddet et medlem i et skap i et kjellerrom på Kjemisk institutt, våren 2009, der han fant papirer fra denne perioden. Redaksjonen fikk samtidig en toppet handlevogn med skriftlige dokumenter fra deler av Amund Helgesens lederperiode, sier Ole Martin.

– Elisabeth Aronsen og redaksjonen har gjort en imponerende innsats. Vi har fått et verdig historisk dokument som sier noe om både foreningens aktivitet over de siste 100 år, og om universitetets og samfunnets utvikling i perioden. Foreningens historie viser at kjernen i fagforeningsarbeidet er det samme i dag som for 100 år siden, sier Nodenes.

Hilsninger til jubilanten

Leder i Parat, Hans-Erik Skjæggerud, har skrevet en hilsen til hundreåringen, der han fremhever viktigheten av å kjenne sin egen historie.

– Historien er viktig, både for å lære og for å styrke vår identitet. Gjennom skriftet formes nye generasjoner medlemmer og tillitsvalgtes oppfatning av Parat – hva som er oppnådd, hvilke saker som er viktige og hva medlemsgruppen står for. Det er viktig både for eksisterende medlemmer, potensielle medlemmer, andre

arbeidstakerorganisasjoner og Universitetet i Oslo som arbeidsgiver, skriver Hans-Erik i jubileumsskriftet.

Universitetsdirektøren, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, føyer seg inn blant gratulantene, og fremhever det tette samarbeidet mellom universitetet og Parat. – Parat UiO er en viktig samarbeidspartner i vår målsetting om å stadig videreutvikle oss som et solidarisk, grønt og internasjonalt ledende universitet med stor faglig bredde. Personlig er jeg veldig fornøyd med samarbeidet med Parat UiO. Tiltak for å bedre arbeids- og læringsmiljø er en av mine hjertesaker. Dette er en viktig målsetting som jeg føler at UiO og

Parat jobber skulder ved skulder for å oppnå, skriver Bjørneboe i sin hilsen.

Ting tar tid

Nodenes forteller at frem til 1936 var Parat trolig den eneste fagforeningen på universitetet, dog het ikke foreningen Parat før i 2005. Det første navnet i 1910 var Universitetsbetjentenes forening og har skiftet navn minst fire ganger, før den i dag har fått navnet Parat UiO. – Her på universitetet endrer imidlertid ikke alt seg over natten. Fra 1919 og frem til 1985 het foreningen

Universitetstjenestemennenes forening, et navn som fortsatt er beholdt på informasjonstavla i korridoren i kjelleren i fysikkbygningen der foreningen også i dag holder til, forteller Ole Martin.

Ole Martin forteller også at «Landsforbund for Universitets-,

Høgskole- og Forskningspersonell» (LUHF) ble etablert i januar 1980, men foreningen byttet ikke navn før i 1985. Alle grunnorganisasjonene valgte å endre navn samtidig, til henholdsvis LUHFBergen, LUHF-OSLO og LUHFTrondheim. Forkortelsen LUHF ga kanskje ikke så god mening i seg selv, men ble utnyttet godt i verveslagordet fra 1997: «Hvorfor starte dagen med gruff? Meld deg heller inn i LUHF.»

Historien

Jubileumsskriftet forteller at kvelden onsdag 16. februar 1910 samlet en gruppe universitetsansatte kvinner og menn seg i Wilses gate 1 for å stifte Universitetsbetjentenes forening. I 1910 hadde universitetet rundt 1500 studenter og 150 vitenskapelig ansatte. De fleste var embetsmenn – hovedsakelig professorer. I tillegg fantes det vitenskapelige tjenestemenn med titler som dosent, bibliotekar, konservator, observator, prosektor, amanuensis, assistent og adjunkt. Møtedeltakerne var imidlertid representanter for de underordnede tjenestemenn. Det som i dag kalles støtteapparatet, de teknisk-administrativt tilsatte.

Foreningen fikk inn omtrent 80 kroner i årlig kontingent de to første årene. I 1918 var kontingenten fire kroner i året. Hvis kontingenten de første årene var den samme, eller en krone lavere, var medlemstallet altså et sted mellom 20 og 27 ved starten for 100 år siden.

Lønn

I jubileumsskriftet kan vi lese at embetsmenn, bestillingsmenn og tjenestemenn fikk, da foreningen startet og i mange år framover, sin lønn regulert av Stortinget som ifølge Grunnlovens § 75 skulle: «… revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og deri gjøre de Forandringer, det finder fornødne». I praksis var universitetets ledelse også involvert, da de sendte inn forslag via Finansdepartementet.

Økonomisk krise

I 1920-årene var det, som beskrevet i jubileumsskriftet, økonomisk krisetid. Det resulterte i deflasjon og staten så seg etter hvert nødt til å senke statslønningene. Sparepolitikken stod sterkt også i opinionen. Krisen i næringslivet ga en svært høy arbeidsløshet, og deflasjonen tvang frem lønnsnedsettelse overalt. Storting og regjering anså nedsettelse av statslønningene som et rent budsjettspørsmål. Lønningene ble dermed satt ned i 1928 uten forutgående forhandlinger.

– En mann, i motsetning til en kvinne, tar jobben som en livsoppgave.

Organisasjonene reagerte med å stevne staten inn for retten, men selv om de vant rettssaken ble staten allikevel for mektig. Staten anket rettsavgjørelsen, og da anken nådde til Høyesterett trakk organisasjonene seg og inngikk forlik. De aksepterte ti prosent nedregulering av lønningene.

Likestilling

Statstjenestemannsforbundet deltok i 1946 i en utredning med spørsmål om det skulle bli tillatt med deltidsstillinger i ’staten. Dette var spesielt aktuelt for husmødre i familier som trengte en ekstrainntekt. Gifte kvinner var på den tiden definert som husmødre, andre aktiviteter kom i tillegg. Det var derfor selvsagt at menn fortjente bedre lønn enn kvinner. Professor Theodor Tjøtta ved Bakteriologisk institutt på Rikshospitalet

var fortvilet over at det ikke lot seg gjøre å få mannlige søkere til en stilling. Professoren visste å vite at en mann, i motsetning til en kvinne, tok jobben som en livsoppgave. Flere stillinger som innehas av kvinner ville derfor «utvilsomt på mange måter ha vært bedre hjulpet med menn», ifølge jubileumsskriftet. Først på 1970- og 80-tallet, da kvinnesaken var på sitt mest aktuelle, ble likestilling et tema for foreningen ifølge jubileumsskriftet. I 1979 brukes kvinnesak som argument i forbindelse med revisjon av stillingsstruktur for de kontortilsatte. Et brev til kollegiet i denne forbindelse sendes da også i kopi til «Allkvinnemøtet» ved universitetet. I 1980 opprettet LUHF et likestillingsutvalg. Likestillingsspørsmål fikk utover 80-tallet en fast spalte i LUHF-bladet der en jurist fra YS besvarte spørsmål fra leserne. I 1976 fikk foreningen sin første av to kvinnelige ledere hittil: Gunvor Sårem. Neste kvinnelige leder kom 22 år senere, og var Unni Bingen. Foreningen består i dag av to tredjedeler kvinner.

Krigen

11. september 1941 ble krigen for alvor merkbar på universitetet. Alle tilsatte og studenter ble ifølge jubileumsskriftet kalt inn til aulaen der de fikk beskjed om at rektor og kollegiet var avsatt. Rektor Didrik Arup Seip ble arrestert og erstattet med NS-medlem Adolf Hoel. I 1943 flyktet kvestor Johnny Elling og universitetssekretær Magne Hagen til Sverige. Motstandskampen ved universitetet ble blant annet ført gjennom Aksjonsutvalget under ledelse av psykologiprofessor Harald Schjelderup som i samarbeid med Hjemmefronten fungerte som et undergrunnslederskap med bred støtte blant de tilsatte. Riktignok fikk ikke de ikke-vitenskapelige tjenestemenn plass i utvalget. Det var satt sammen av én professor fra hvert fakultet, én representant for de vitenskapelige tjenestemenn og én mann fra universitetets administrasjon.

30. november 1943 ble universitetet stengt, og studenter som ikke var advart ble arrestert sammen med mange av

Elisabeth Aronsen har skrevet 100 års historie

lærerne. Det var bare universitetets utdannelsesfunksjon som ble helt lammet. Forskning og arbeid med museumssamlingene, i den grad de ikke var stuet bort, fortsatte. De som var igjen beholdt sin lønn. Hvor mange medlemmer av foreningen som var i jobb under krigen, vet vi ikke. Ifølge historiker Jorunn Sem Fure var også frafallet av det teknisk-administrative støtteapparatet merkbart. Noen rømte nok til Sverige og flere ble arrestert. Av de totalt 354 tilsatte i 1941 ble 63 arrestert, 26 av disse var professorer.

Datafrykt

Datateknologiens inntog ved universitetet var en krevende sak som ifølge jubileumsskriftet opptok foreningen mye. Allerede før den første store regnemaskinen var installert i 1967, begynte ledelsen ved universitetet å planlegge hvordan teknologien kunne utnyttes. Det skulle opprettes én datafil for personal, én for alle stillinger og én for lønn. Dette ville til sammen gi bedre informasjonsgrunnlag for budsjettbehandling og ressursfordeling og være et nyttig verktøy i lønnsforhandlingene,

mente de i 1966. I 1980 klaget foreningene over manglende oppfyllelse av ledelsens informasjonsplikt i henhold til «Rammeavtale om datamaskinbaserte systemer m.v.» inngått i 1975.

UiOs ledelse fant kravene for omfattende og forsøkte å unndra seg. Organisasjonene krevde drøftinger. Først i 1987 lyktes det partene å bli enige om særavtalen som i henhold til Hovedavtalens del fem «skal regulere innføring, endring og bruk av datateknologi». Det samme året ble det installert mange nye systemer: økonomi, lønns- og personaldatasystem. I tillegg var «Moderne kontorautomasjonsprodukter» til bruk for elektronisk arkivføring i henhold til norsk standard, satt i bestilling hos Norsk Data AS.

Fremtiden

Selve universitetet blir 200 år i 2011. I den forbindelse lanseres et verk i åtte bind, som skal omfatte hele universitetets historie gjennom alle disse årene.

– De teknisk- administrative tilsatte har

vært nærmest fraværende i tidligere historie, men vi bør nå ha gjort en god jobb med å dokumentere vår del av historien her på universitetet, og bør få en naturlig plass i universitetets 200-årige historie, sier Nodenes.

Nodenes har nå vært foreningens leder i fire år på heltid, og håper på en ny periode på årsmøtet i mars. – Jobben er interessant, og jeg ønsker å styrke Parats stilling på universitetet. Vi har i dag betydelig medbestemmelse, og våre 18 tillitsvalgte stiller opp på alle viktige møter fordelt på de åtte fakultetene her på universitetet. Potensialet til Parat bør være stort gjennom å være synlig overfor omtrent 6500 ansatte og de 30 000 studentene som er her i dag. For å være synlig tenker vi mediestrategi og viktigheten av omdømmebygging. I rekrutteringsarbeidet fremover vil vi blant annet dele ut flyere på trikk og t-bane, sier Ole Martin Nodenes, som er bevisst på konkurransen han har fra Forskerforbundet, Akademikerne og Ntl.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra!

sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil 75 000* Kan brukes over alt

Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank

For mer informasjon og oppdaterte w.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Eva Borhaug, Parat-advokat MNA

Guro Løkken, Parat-advokat

Kathinka Mohn, Parat-advokat MNA/forhandler

Har du spørsmål til juristene gjennom bladet, kan du sende disse til parat@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Fortrinnsrett ved ledig stilling

Flere arbeidstakere i bedriften jobber i reduserte stillinger og ønsker disse utvidet. Det blir én ledig stilling i 100 prosent og flere krever fortrinnsrett til denne da de alle anser seg som kvalifisert. Hvem har da rett på å få den?

Jens

Svar:

Arbeidsmiljølovens § 14-3 regulerer fortrinnsrett for deltidsansatte. Bestemmelsen regulerer ikke situasjoner der to eller flere deltidsansatte har fortrinnsrett til samme stilling. Dermed står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å prioritere. Det kan da være greit at arbeidsgiver blir enig med de tillitsvalgte om å følge visse kriterier, som for eksempel de samme regler som gjelder for

nedbemanninger. Man bør først og fremst ta hensyn til kompetanse, men kan også legge til grunn ansiennitet og sosiale forhold. Ellers kan det fremgå av tariffavtalen i bedriften om hvilke regler som skal gjelde i en slik situasjon. Uansett må ikke prioriteringen stride mot diskrimineringsforbudet i kapittel 13, i diskrimineringsloven, likestillingsloven eller det ulovfestede arbeidsrettslige saklighetsprinsipp.

Eva Borhaug, Parat-advokat MNA

Rett til fri i lunsjen

Jeg sitter i resepsjonen hvor vi før var to ansatte på heltid. Min kollega har vært halvt sykemeldt i lang tid. De dagene hun ikke er her har jeg problemer med å få spist lunsj i kantina. Arbeidsgiver sier vi

ikke skal ansette noen i hennes fravær da selskapet ønsker å spare penger. Jeg er redd min kollega ikke kommer tilbake i hel stilling. Må jeg finne meg i dette?

Hilde

Svar:

Når det gjelder antallet ansatte i resepsjonen er det neppe noe du kan kreve i forhold til dette. Det er arbeidsgiver som i utgangspunktet bestemmer hvordan arbeidet skal organiseres. Imidlertid har arbeidstakere rett til pauser i løpet av dagen, i forhold til arbeidsmiljølovens paragraf 10-9, dersom arbeidsdagen er mer enn fem og en halv time. Til sammen skal pausene være minimum en halvtime. I utgangspunktet skal man fritt kunne forlate arbeidsplassen i

Thomas Lilloe, forhandlingsavdelingen

Thore Selstad Halvorsen, forhandlingsavdelingen

Odd Jenvin, forhandlingsavdelingen

pausen. Dersom dette ikke er mulig skal pausen regnes med i arbeidstiden. I ditt eksempel virker det som du ikke kan forlate resepsjonen i lunsjtiden alle dagene. Disse dagene skal lunsjtiden regnes med i arbeidstiden. Du vil således ha krav på kortere arbeidstid i løpet av uka. Du bør ta opp med din arbeidsgiver hvordan dette skal ordnes, deretter blir det opp til arbeidsgiver hvordan dette skal løses. En løsning kan for eksempel være å la deg gå tidligere en av dagene din kollega jobber, eventuelt at arbeidsgiver setter inn en annen kollega som resepsjonsvakt når du har pause.

Guro Løkken, Parat-advokat

Lang sykemelding og oppsigelse

Jeg er ansatt i staten. Etter ett års 100 prosent sykemelding har arbeidsgiver kontaktet meg og bedt om informasjon om hvordan jeg vurderer arbeidsforholdet videre. I samtalen med arbeidsgiver gikk det klart frem at de vurderer oppsigelse som de mener å ha saklig grunn til, i forhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser. Av medisinske årsaker kan jeg ikke komme tilbake nå, men ifølge legen er mulighetene store for at jeg klarer å begynne å jobbe etter ytterligere et halvt års behandling. Må jeg akseptere en oppsigelse, eller kan jeg kreve å få fortsette arbeidsforholdet?

Torstein

Svar:

For arbeidstakere som følger arbeidsmiljøloven vil en oppsigelse etter ett års sykefravær kunne være saklig. Du som jobber i staten følger imidlertid tjenestemannsloven når det gjelder reglene om oppsigelse. Det er etablert praksis i staten for at en oppsigelse på grunn av sykdom først vil være saklig etter to år. Det vil si at du først kan være sykemeldt ett år for deretter å ha ulønnet permisjon ett år. Du bør med andre ord snarest søke arbeidsgiver om ett års ulønnet permisjon.

Kathinka Mohn, Parat-advokat MNA/ forhandler

Jobb som tillitsvalgt

Jeg er tillitsvalgt i en virksomhet som er tilsluttet Spekter. Det jeg lurer på er når arbeidsgiver må informere meg og/eller involvere meg i saker som kan få betydning for medlemmene?

Gerd

Svar:

Det følger av samarbeidsbestemmelsene i hovedavtalen i Spekter at informasjon og drøftelser om slike forhold skal skje «så tidlig som mulig», i forhold til paragraf 30, 31 og 32. Hovedformålet med bestemmelsene er at de tillitsvalgte skal ha mulighet til å fremme sine synspunkter før beslutning tas. Det betyr at tillitsvalgte må involveres allerede i planleggingsfasen. At de ansattes representant i virksomhetens styre er informert, fritar ikke arbeidsgiver fra informasjons- og drøftingsplikten etter hovedavtalen.

Thomas Lilloe, forhandlingsavdelingen

Tariffavtale

Jeg er medlem i Parat, men vi har ingen tariffavtale i bedriften der jeg jobber. Er det viktig med tariffavtale, og hva kan vi gjøre for å få en tariffavtale på plass?

Gunnar

Svar:

Alle medlemmer av Parat er sikret bistand i sitt arbeidsforhold uavhengig av om de har tariffavtale. Parat-medlemskapet sikrer derfor at dine rettigheter blir ivaretatt på arbeidsplassen uansett avtaleforhold. Med tariffavtale har dere i tillegg avtalefestet forhandlingsrett og avtalefestet rett til medbestemmelse. Muligheten for å kunne påvirke egne lønns- og arbeidsforhold er derfor større.

En tariffavtale gir dessuten mange rettigheter som er bedre enn det som følger av lovverket. Den 5. ferieuken, overtids- og skifttillegg, helligdagsgodtgjørelse og lønnet velferdspermisjon ved blant annet begravelse og bryllup er eksempler på dette. Det er

Parat som inngår tariffavtalen med arbeidsgiver eller dennes organisasjon på vegne av deg og dine kolleger. Dere må etablere en klubb og velge tillitsvalgte før vi kan sende krav om inngåelse av tariffavtale. Dersom arbeidsgiver er medlem hos for eksempel HSH eller NHO, må minst 10 prosent av de ansatte på avtaleområdet være Paratmedlemmer. Hvis arbeidsgiver ikke er medlem i en organisasjon, gjelder ikke 10-prosentkravet. Ta gjerne kontakt med forhandlingsavdelingen i Parat for ytterligere hjelp med tariffspørsmål.

Thore Selstad Halvorsen, forhandlingsavdelingen

Rett til permisjon

Etter noen år som saksbehandler i en statlig etat ønsker jeg nå å ta ett års permisjon for å avslutte en høgskoleutdanning som jeg avbrøt da jeg startet som saksbehandler. Har jeg rett på permisjon til dette?

Trine

Svar:

Det følger av hovedtariffavtalen paragraf seks at det kan gis tre års ulønnet utdanningspermisjon uten at tjenesteansienniteten avbrytes. Videre har partene og staten inngått en egen særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs og lignende som åpner for muligheten for lønnet utdanningspermisjon i inntil ett år. Normalt gis det ikke lønn under permisjon for studier ved universitet eller høgskole, men det kan unntaksvis være aktuelt å gi lønn for eksempel for å oppnå kompetanse i en omstillingssituasjon slik at arbeidstakeren kan fortsette i stilling i staten. Det kan også gis delvis lønn når utdanningen ikke er direkte nødvendig for tjeneste i staten, men hvor det er ønskelig med slik utdanning sett fra statens side.

Odd Jenvin, forhandlingsavdelingen

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr. 5 – 2009 var: «OLINS PROSJEKT ER Å LØFTE FREM NOEN STEMMER»

De tre heldige vinnerne er: Winnie Westeng, Klavestadhaugen, May J. Larsen, Nesoddtangen, Bård A. Jensen, Melbu.

Vi trekker ut tre vinnere hver gang. Send løsningen til redaksjonen enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til:

Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 1/2010»

Frist for å sende inn løsning på kryssordet er: 22.03.2010

Løsning: Navn: Adresse:

Premie: Flotte pledd i størrelse 140 x 200 cm. 600 gram, 50 prosent Alpaca og 50 prosent ull.

Fotografiet

Her ser du Aiguille du Midi fra en litt uvanlig vinkel for de fleste. Bildet er tatt med Mt. Blanc (4808 moh.) i ryggen, og Chamonix ligger over fjellet, nede til venstre. Fra sentrum av Chamonix kan du ta kabelbane opp til toppen av Aiguille du Midi (3842 moh.). Her har du utsikt over de franske, italienske og sveitsiske alpene. Aiguille du Midi er ofte utgangspunktet for dem som vil traversere opp til toppen av Mt. Blanc, som var det høyeste fjellet i Europa inntil Sovjetunionens oppløsning. Italienere og franskmenn strides om dette fjellet. På italienske kart ligger toppen på grensen mellom de to landene, mens den på franske kart ligger klart inne i Frankrike. (Foto: Trygve Bergsland.)

Samling for RPU-ene og hovedstyret

Hvordan kan hovedstyret og de regionalpolitiske utvalgene (RPU-ene) bidra til økt aktivitet og engasjement blant medlemmene i Parat?

Parat er opptatt av å være en attraktiv organisasjon for medlemmene. Det er medlemmenes interesser som skal styre virksomheten vår. Medlemmene er spredt rundt i hele landet, og det er viktig at alle medlemmer føler at de får et godt tilbud i Parat. De regionalpolitiske utvalgene skal sammen med hovedstyret klekke ut gode ideer og tenke sammen for å finne ut hvordan en skal nå målet om økt aktivitet og engasjement i alle regioner. De skal også diskutere og finne frem til best mulig samhandling mellom hovedstyret og RPU-ene. Konferansen skal i tillegg fokusere på Parats flaggsak, pensjon, og hvordan organisasjonen skal jobbe med pensjon til nytte for medlemmer og tillitsvalgte.

Medlemsportalen og medlemsfordeler

For at vi skal kunne tilby deg som medlem alle våre medlemsfordeler, er vi avhengig av at medlemsregisteret vårt har riktige opplysninger om deg.

Dersom personnummeret ditt ikke er registrert hos oss, oppstår det problemer i forhold til tilbudet om forsikringer til medlemspris i Gjensidige. Mange har opplevd å få brev fra Gjensidige om at medlemskapet ikke er i orden, og dette skyldes at personnummeret mangler.

Vi er også avhengig av at de andre opplysningene vi har registrert, som adresse, mobiltelefonnummer og e-postadresse, er riktige. Mye av vår informasjon til medlemmene skjer på e-post. Dersom vi ikke har adressen din, vil du ikke motta denne informasjonen. Gå inn på Parats hjemmeside www.parat.com og logg deg inn for å sjekke og eventuelt oppdatere opplysningene som er registrert.

Gir til Haiti

Parat har gitt 20 000 kroner til Unicefs arbeid på Haiti. De ansatte i Parat fulgte opp og vedtok på klubbmøtet at de skal trekke en ekstra måneds kontingent og støtte hjelpearbeidet på Haiti.

Ny redaktør i Parat

Trygve Bergsland er ansatt som ansvarlig redaktør i medlemsbladet Parat for den perioden Ingunn B. Christiansen har permisjon. Bergsland er også redaktør for bladet Tannhelsesekretæren, som utgis av Parat-ThsF. Han har tidligere jobbet med ulike industriblader i Ask Media, der han blant annet har vært redaktør for bladet Automatisering. Bergsland har også vært bidragsyter til blader som Personal og Ledelse, Tremagasinet, Plastforum og Prosess Industrien.

Bak fra venstre: Trond Reidar Hole, Jan Levi Skogvang, Odd Jenvin, Vegard Einan, Heming Welde Thorbjørnsen og Hans-Erik Skjæggerud. Foran fra venstre: Anne-Helene Fagerhaug, Unn Kristin Olsen, Karin Larsen Hatzianastasiu, Christine Mikkelsen og Gerd Harr Janson.

Freddy Pedersen har kontroll på medlemsregisteret

Gjenvalg i YS Spekter

Ingerid Bjercke er gjenvalgt som leder i YS Spekter. Bjercke er leder av YS-forbundet STAFO. Erik

Kollerud fra Delta er gjenvalgt som 1. nestleder, mens Parats nestleder Vegard Einan er valgt som ny 2. nestleder i YS Spekter.

RPU region Nord:

Gjenvalg i YS Privat

Inger-Lise Rasmussen er gjenvalgt som leder for YS Privat. Rasmussen er leder av YS-forbundet Negotia. Vegard Einan fra Parat er valgt som ny 1. nestleder, mens Jack Nielsen fra Yrkestrafikkforbundet er gjenvalgt som 2. nestleder.

YS Privat er den største sektoren i YS, og forbundene har til sammen om lag 58 000 medlemmer i privat sektor.

Parats regionalpolitiske utvalg (RPU)

Terje Dahl, Bo og vaktmester service E-post: Tdah2@online.no

Åshild Sjøheim, Svolvær Politistasjon E-post: Aashild.sjoheim@politiet.no

Magnus Andersen, Studentsamskipnaden Tromsø E-post: Magnus.andersen@sito.uit.no

Svanhild Meirud, Øst-Finnmark tingrett E-post: Svanhild.meirud@domstol.no

Toril Merete Pettersen, Helgelandssykehuset HF –Mosjøen E-post: toril.pettersen@vesyk.nl.no

RPU region midt:

Turid Knudsen, Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag E-post: turid.knudsen@stfk.no

Margrethe Vegsund, Sunnmørsposten Margrete.vegsund@smp.no

Per Ragnar Bjørkedal, NAV Helsetjenesteforvaltning

Hovedkontor E-post: per.ragnar.bjorkedal@helfo.no

Jannike Hanssen, Statens vegvesen E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no

Ida Birgitte Ranes, NTNU – Studieavdelingen E-post: Ida.ranes@ntnu.no

RPU region øst:

Anne Lunderbye Wang, NAV Drift og utvikling E-post: Anne.lunderbye.wang@nav.no

Gunnar Lingjerde, Oslo Skinnauksjoner E-post: gunnar.lingjerde@parat.com

Tove Heggum Elshøy, Aftenposten

E-post: Tove.heggum.elshoy@aftenposten.no

Ole

Martin Nodenes, Universitetet i Oslo

E-post: o.m.nodenes@usit.uio.no

Kari Buer, Høgskolen i Østfold E-post: Kari.buer@hiof.no

RPU region vest: Kari Vik, Unifob E-post: kari.vik@rbup.uib.no

Rune Skaar, Bergen kommune

E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no

Eric Holm, Parat Luftfart, student

E-post: ericholm@broadpark.no

Gro Nondal Buvik, NAV Sogndal arbeid

E-post: gro.nondal.buvik@nav.no

Berit Opedal Windheim, Hardanger tingrett

E-post: Berit.opedal.windheim@domstol.no

RPU region sør:

Mari-Ann Bakkelund, Kongsberg kommune

E-post: Mariann.bakkelund@kongsberg.kommune.no

Pål Seivaag, NAV

E-post: paal.hermann.seivaag@nav.no

Hilde Prestegården, Laagendalsposten

E-post: Hilde.prestegarden@laagendalsposten.no

Torild Hildre, Psykiatrien i Vestfold Hf

E-post: torild.hildre@piv.no

Esben Moy, Universitetet i Agder

E-post: Esben.moy@uia.no

Returadresse: Parat

Boks 9029 Grønland 0133 OSLO