Medlemsbladet Parat 3-2010

MEDLEMSBLAD FOR PARAT EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Parat

Eric Holm: Terrorstudenten s.8

Voldsomt frafall i videregående skole s. 18 Arbeidsplassen: På jobb for Norge s. 30

3 2010

Innhold

Del med andre

Småstoff 3

Fire forskere fra Handelshøyskolen i Bergen har nettopp publisert en artikkel i vitenskapstidsskriftet Science som viser hvordan rettferdighetsnormer endrer seg med alder.

Forbundsleder 7 Portrett av Eric Holm 8 Lønnskamp i Parat 11 Medbestemmelse på jobben 12 Sommerjobb og rettigheter 16 Frafallet i videregående skole 18 Aktiv Parat 20 Parat Internasjonalt 22 Aktiv pensjonisttilværelse 23 Pensjonsreformen 24 Nye kurs til høsten 26 Rettigheter ved oppsigelse 28 På jobb i Utenriksdepartementet 30 Ekspertpanelet 34 Kryssord 36 Sommerfoto 37

Våre moralske holdninger påvirker grunnleggende økonomiske sammenhenger. Hvordan vi forholder oss til likhet og rettferdighet påvirker vår økonomiske atferd. Dette har igjen innvirkning på hvordan vi belønner og omfordeler økonomiske goder i samfunnet. En kunnskap som kanskje er like interessant for dem som slåss for rettigheter i arbeidslivet som for en leder av en bedrift som ønsker økt innsats og effektivitet.

Holdningene våre vil ofte avgjøre hvor interessant det er å øke effektiviteten. Spørsmålet forskerne har stilt et stort antall personer er om det er rettferdig å dele likt, eller er det rettferdig å gi mer til dem som har høyest innsats eller produserer mest? På denne type spørsmål er det selvfølgelig ulike svar, men det interessante er at i ung alder, frem til femte klasse på skolen, er det et klart flertall for å dele likt uansett innsats. Det er svært få i denne aldersgruppen som vil gi mer til dem som yter mer enn andre.

Parat informerer 38

Når vi blir eldre skjer det en endring. Siste år på videregående skole er resultatet snudd på hodet, og det er et klart flertall for å gi mer til dem som yter mest. Det er verdt å merke seg at det er liten forskjell på gutter og jenter. De fleste av oss blir derfor mer fokusert på effektivitet når vi blir eldre.

Alder og erfaring kan dermed ha endret holdning og syn på hva som er rettferdig. Forskerne har ikke fulgt oppfordringen til Harald Eia, og gir ikke svar på om forskjellene skyldes arv eller miljø. Det er kanskje heller ikke det mest interessante, men kunnskapen om endringene i holdningene våre kan det være nyttig å ta med seg i fremtidige forhandlinger.

God sommer!

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør

2 - 2010 2009 Parat

SMÅSTOFF Dekker behandling i utlandet Dersom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) får det som de vil skal det bli enklere for pasienter å få dekket utgifter til behandling i utlandet. HOD har sendt sitt forslag til ny refusjonsordning ut på høring. Ordningen skal omfatte helsehjelp utenfor sykehus og vil gjelde alle EU og EØS-land.

– Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding.

Refusjonen vil være begrenset til det beløpet som det offentlige ville blitt belastet med i Norge ved tilsvarende helsehjelp, i følge statsråden.

Kostholdet må bedres I følge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2009» spiser vi mer frukt og grønt og mindre sukker. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Forbruket av kjøtt har økt med hele 14 kilo per person i løpet av de ti siste årene. Det at vi spiser mer kjøtt og ost, gjør at nordmenn får i seg mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Ernæringsmessige svakheter i nordmenns kosthold, kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes.

Sukkerforbruket fortsatt høyt Hver nordmann får i snitt i seg 33 kilo sukker i året, 10 kilo mindre enn i 2000. Sukker utgjør nå 13 prosent av energiinnholdet i kosten vår, mens anbefalt nivå ligger på maks 10 prosent.

Kilde: Helsedirektoratet

utgis av: Parat

- en arbeidstakerorganisasjon i YS Parat, Boks 9029 Grønland, 0133 OSLO www.parat.com besøksadresse: Brugata 19 telefon: 21 01 36 00 teleaks: 21 01 38 00 e-post: post@parat.com

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland mobil: 905 85 639 e-post: trygve.bergsland@parat.com

layout: RM grafika as telefon: 69 70 05 60 trykk: BK Grafiske AS telefon: 33 48 59 00 issn: 0803-2955 forsidebilde: Trygve Bergsland

leder: Hans-Erik Skjæggerud

(Bildet er manipulert)

tlf: 21 01 36 00

opplag: 30 100

mobil: 959 38 769

redaksjonen avsluttet: 7. 6. 2010

e-post: hans-erik.skjeggerud@parat.com

materiellfrist neste nr: 7. 9. 2010

Parat 2010 - 3

SMÅSTOFF Ekstremt populær

Nei Nei Nei

Ti dødssynder på jobben På toppen av de ti dødssynder på jobben finner vi dårlig lukt fra røyking og alkohol som verstingene. Kontorselskapet Regus har spurt de ansatte om hva som er det verste på jobben. Her følger listen over de 10 dødssynder du kan begå på jobben.

1. Dårlig lukt fra røyking, alkohol og annen stank.

2. Snusk i kjøkkenet eller på toalettet.

3. Konstant for sene medarbeidere.

4. Høylytte personlige samtaler.

5. Skravling.

6. Personer som ikke kan innrømme feil.

7. Overfylte papirkurver.

8. Musikk på jobben.

9. Lange køer ved kopieringsmaskinen.

10. Pratsomme medarbeidere som holder lange monologer.

Nordmenn går mot strømmen. Globalt skal Apples telefon kun ha en prosent av markedet. Spesielt i USA er konkurransen fra Blackberry så sterk at selskapet ikke umiddelbart får samme tilstedeværelse som her til lands.

Det skal være omtrent 300 000 av Apples telefon i norske lommer.

Fordi operatørenes tall oppdateres med en viss forsinkelse er det ikke utenkelig at tallet er enda en god del høyere enn dette i følge amobil.no. På verdensbasis skal tallet for antall solgte epletelefoner være 42,5 millioner enheter på de tre årene telefonen har vært i salg.

160 000 av disse skal være solgt i Danmark.

For Sverige er det ikke oppgitt konkrete tall, annet enn at markedsandelen skal ligge på 7,1 prosent.

Dette skal være samme andel som telefonen har i Storbritannia og Danmark. Den store andelen Iphone i Norge begrunnes blant annet med høyere kjøpekraft her til lands.

Kilde: CS jobb Kilde: amobil.no

Dyre telefonsamtaler Mobilkunder i Kirkenes sliter med utilsiktet roaming.

Roaming er når man benytter et annet mobilnettverk enn det man normalt skal ringe med, og skjer spesielt i utlandet med høyere regninger som et typisk utslag.

Bjørn Amundsen i Telenor forteller til NRK at operatøren mottar stadig fler henvendelser fra kunder i Kirkenes som opplever at mobiltelefonene kobler til russiske operatører. Amundsen, som er dekningsdirektør i Telenor, forteller videre at det kan være inntil ti ganger dyrere for norske abonnenter å ringe via russiske operatører enn å ringe med sin egen operatør. Så langt har problemet resultert i at enkelte kunder har fått unødige regninger på flere tusen kroner.

4 - 2010 Parat

Blogge på jobben Blogging kan være god reklame for arbeidsplassen, mener Adecco.

Mange blogger om jobb og privatliv. Men hva har du egentlig lov til å fortelle om jobben din?

For hva skjer om en hotellansatt blogger om kjendisgjester? Eller en sykepleier forteller at hun synes det er vanskelig å sette sprøyter på pasienter? – Bedriftene kan ikke nekte ansatte å blogge om arbeidsplassen, men de kan oppfordre dem til å tenke seg om før de skriver om kolleger og jobben, sier advokat Inger Elisabeth Meyer i Brækhus Dege Advokatfirma som også minner om at mange ansatte har skrevet under på en taushetserklæring, mens andre har en lovpålagt taushetsplikt.

SMÅSTOFF

Kunnskap er makt Aktuelle bøker for deg som vil holde deg oppdatert Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Stefan Tengblad og Johan Velten

Frikort uten å søke Fra 1. juni skal alle få frikort for helsetjenester og medisiner. Nå vil fri-kortet komme automatisk i posten etter at man har betalt 1840 kroner i egenandeler. Hvis man har betalt mer, blir det tilbake-betalt automatisk. Fra 2011 skal også pasientreiser registreres automatisk.

– Den nye ordningen gjør at flere får oppfylt sine rettigheter, sier helse- og omsorgsminister Anne-GreteStrømErichsen Alle som passerer grensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår har krav på frikort. I dag må man selv samle kvitteringer og søke om frikort hos NAV. Det er det nå slutt på.

Tros- og livssynspolitisk utvalg Regjeringen er i ferd med å nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk. Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet i følge statsminister Jens Stoltenberg.

Kilde: regjeringen

Medarbeiderskap

– fra ord til handling Boken forteller oss at gode og effektive arbeidsplasser skapes ikke av lederne alene. Den gode arbeidsplassen utvikles i et forpliktende samspill mellom ledere og medarbeidere. Godt medarbeiderskap er selve grunnlaget for yrkesstolthet og arbeidsglede. Denne boken viser hvordan godt lederskap og godt medarbeiderskap henger sammen og hvordan det kan utvikles sammen. Boken presenterer en rekke praktiske verktøy for å utvikle individer, grupper og organisasjoner.

Forlag: Universitetsforlaget

Per Øystein Saksvik

Mestring av endringer i arbeidslivet Boken handler om hvordan man kan forberede seg på en omstilling, og hva man kan gjøre dersom man står midt oppi en endring på arbeidsplassen som får konsekvenser for en selv.

Hva er lurt å gjøre, hva bør en tenke på for å være føre var, hvem kan hjelpe, er blant de spørsmålene som berøres. Boken er delt inn i ti punkter som det kan være fornuftig å ha vurdert før en befinner seg i en omstilling, men som også kan være nyttige å vurdere om en er midt i en organisatorisk endring.

Punktene er et resultat av flere års forskning fra forfatterens og andres side, men presenteres på en praktisk og lettfattelig måte.

Forlag: Cappelen Damm

Jan Spurkeland

Relasjonsledelse Boken gir en innføring i sentrale sider ved relasjonsorientert ledelse, og ferdigheter innen dialog og kommunikasjon blir viet stor oppmerksomhet. Boken er praktisk tilrettelagt for anvendelse i hverdagen og gir mange ideer og refleksjoner som leseren vil kunne benytte. Dette er 3. utgave av boken som har styrket den faglige/akademiske argumentasjonen og tilfanget av solide referanser. Forlag: Universitetsforlaget

Parat 2010 - 5

SMÅSTOFF

Store lønnsforskjeller Oppdaterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at siden 1970 har lønn per normalårsverk økt fra 30 900 kroner til 399 500 i 2007. Justert for prisutviklingen har reallønnsøkningen vært over 100 prosent.

I gjennomsnitt var månedslønn for menn og kvinner (regnet om til heltidsstillinger) i 2007 henholdsvis 34 600 og 29 100 kroner. Kvinnenes månedslønn utgjør altså 84 prosent av mennenes. Denne forskjellen har endret seg lite de siste årene.

Men i et noe lengre perspektiv er forskjellen blitt mindre, omkring 1960 var kvinners lønn bare 60 prosent av menns. Men dette forholdet varierer mellom ulike næringer: For ansatte i finanstjenester utgjør kvinners lønn bare 69 prosent av menns, mens forholdstallet i skoleverket er 97 prosent.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm

Handlingsplan for IA-avtalen Oppfølging av den nye IA-avtalen og tiltak for å redusere sykefraværet sto på dagsorden da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm møtte partene i arbeidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i mai. Rådet vedtok en handlingsplan for det videre arbeidet.

– I løpet av den korte tiden den nye avtalen har virket, har vi sammen med partene i arbeidslivet økt innsatsen for å få bedre og varige resultater av IA-arbeidet, sier arbeidsministeren.

Regjeringens og partenes samarbeid om oppfølging av IA-avtalen er forankret i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Saken skal settes på dagsorden i felles møter for arbeidsministeren og lederne i hovedorganisasjonene minimum to ganger per år, og rapportering på aktiviteter og oppnådde resultater vil være viktige tema.

Mer informasjon om IA-samarbeidet finnes på: www.regjeringen.no/ia

6 - 2010 Parat

Mye tid på e-post E-posten truer vår tidsbruk, det er igjen på tide å ruste opp vår e-post-hygiene. Du har sikkert lest slike råd tidligere, men dersom det er riktig at vi alle bruker mellom en til tre timer hver dag på å lese og skrive e-post kan det hende at vi også kan forbedre oss litt.

Anders Lindgren som jobber i IT-selskapet Steria har lansert 10 svært konkrete e-post-bud som kan printes ut og festes ved siden av PC-en:

1

2

u skal vite hva du vil. Din og min e-postD melding bør ha et klart definert mål.

Sørg for en informativ overskrift. Den bidrar til at mottager oppfatter budskapet ved første øyekast.

Skriv det viktigste først. Presenter den viktigste informasjonen i den første setningen.

Vurder sirkulasjonslisten nøye. Tenk deg godt om før du klikker på «svar alle».

Ikke send kopi av alt til sjefen. Kun beskjeder til dem du trenger å kontakte for å oppnå resultater.

Ikke send vedlegg i utide. Vedlegg tar masse plass, spesielt når de sendes til mange personer.

3 4 5

6

7 Sørg for gode rutiner for

saksbehandling. Skal informasjonen kastes, behandles, utsettes eller lagres?

Du skal ikke skjelle ut din neste. Tenk deg godt om før du sender følelsesladede beskjeder.

Si viktige ting ansikt til ansikt. En god, gammeldags samtale vil alltid være mer effektiv enn e-post.

Hold hviledagen hellig. Når du har ferie, fortjener du fri fra flommen av e-post på jobben.

8 9 10

Disse budene er kanskje like vriene å følge som de ti andre, men det er jo verdt et forsøk.

Kilde: steria.no

LEDER

Streik!

I skrivende stund er Parat i streik. De ansatte i kommunal sektor streiker. Hvorfor? spør du kanskje. Årsaken er nok mer sammensatt enn noe så «enkelt» som likelønn. De siste årene fra forrige hovedoppgjør har flere i de store arbeidstakerorganisasjonene for offentlig ansatte vært ivrige til å fortelle medlemmene hvor lite de tjener, og hvor mye de skal få ut av forhandlingene. Utspill som «kvinner tjener 85 kroner av hver hundrelapp menn tjener» er velkjent, og til dels ubestridt.

Det har fått feste seg som fakta hos mange av oss, og statistisk stemmer det nok.

Ser vi bak tallene tror jeg det er mer komplekst enn at hvilket kjønn vi ble tildelt fra starten av er den avgjørende faktor. Min oppfatning er at likelønnsspørsmålet i stor grad er en skjult lønnskamp og et spørsmål om verdsettelse av arbeid og utdannelse. Noe som i seg selv er en fair sak å kjempe for, så lenge man er oppriktig rundt det og ikke skjuler seg bak kjønnsforskjeller. Jeg kjenner mange menn som også ligger under gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, uten at disse vies noen særlig oppmerksomhet. Spesielt innenfor lager, spedisjon og andre tunge yrker er lønnsnivået, også for menn, urettferdig lavt.

Er dette greit, siden andre menn tjener så bra?

Spørsmålet om likelønn har i stor grad dreid seg om sammenlikninger mellom ansatte i offentlig og privat sektor, med tilsvarende lengde på utdannelsen. Det er utvilsomt noe høyere lønninger i privat sektor, samtidig som ansatte i offentlig sektor har pensjons- og forsikringsordninger de færreste ansatte i privat sektor har tilgang til.

I privat sektor er det stadig mer utbredt med innskuddspensjoner, ikke ytelsesløsninger etter inntekt.

Dette legger risikoen for pensjonsutbetalingene på de ansatte, og fremtidige pensjonsutbetalinger er i stor grad prisgitt fremtidige aksjekurser. I offentlig sektor bærer arbeidsgiver, stat og kommune, alle forpliktelsene og risikoen.

Så rettferdiggjør disse forskjellene lavere lønn i offentlig sektor? Kanskje ikke.

Men i sammenlikningen mellom sektorer blir det i beste fall en kreativ bruk av argumenter dersom man ikke beregner pensjon og forsikringer som en faktor i sammenlikningen.

Samtidig er det like viktig å se på hva man mener de som utfører viktige

velferdsoppgaver bør tjene, for å sikre seg at man får de beste til jobbene. Det være seg for eksempel dyktige tannhelsesekretærer som møter oss på tannlegekontorene, Parat-medlemmer nesten alle sammen. Vi som daglig leverer barn i barnehage eller skoler og SFO, vet hvilken utrolig god jobb de aller fleste av disse utfører. Det samme med dem som jobber på institusjoner og sykehus, eller renholdsarbeideren som sørger for et sunt arbeidsmiljø, bare for å nevne noen. Det finnes mange flere som utfører viktige funksjoner vi andre tar som selvfølgeligheter. Bør ikke disse også ha en lønn som står i samsvar med ansvar og innsats for samfunnet? Ja, så absolutt! Men la oss kalle en spade for en spade, og ikke gjøre dette kun til et spørsmål om kjønn.

Som Harald Eias forskningsprogram Hjernevask avdekket i vinter: når valgfriheten i utdannelse øker, blir valgene enda mer kjønnstradisjonelle. Forenklet kan vi si at kvinner blir sykepleiere og menn ingeniører. Men om alle kan velge fritt, er det da forskjell på bakgrunn av kjønn eller valg man gjør i utdannelse og jobb? Hjernevask ga ikke noe fasitsvar, og det finnes kanskje ikke heller. Hvordan skal vi få kvinner og menn til å velge annerledes, og hvorfor må vi det? Hva er likelønn, og hvem definerer forskjellene?

Parat har i løpet av våren gjennomført forhandlinger på mange avtaler i privat og offentlig sektor. Både tillitsvalgte på avtaleområdene og ansatte i Parat har gjennomført gode forhandlinger og oppnådd gode resultater. Maktvåpenet i årets oppgjør er streik, som er det eneste vi kan true med for å få våre krav igjennom. Allikevel har våre forhandlinger forløpt – hittil – uten andre konflikter enn i kommunal sektor. Men det har vært nære på, før løsningen har kommet etter overtidsmekling i privat og statlig sektor. For en seriøs arbeidstakerorganisasjon er argumentets makt viktigst, samtidig som vi ikke skal være fremmed for maktens argument, som i noen tilfeller må tas i bruk. Det aller viktigste å presisere er at i alle forhandlinger i Parat er det våre medlemmers tillitsvalgte som vet hva våre medlemmer bør ha og kan akseptere, og også avgjør å eventuelt gå til streik. Ingen sentral part eller YS, for den saks skyld.

Jeg må også innrømme at samtidig som jeg sitter her og funderer på likelønn og ser tilbake på en hektisk vår, erfarer jeg en smak av sommer. Med sol fra skyfri himmel kjenner jeg hvor deilig det skal bli med sommer og ferie, med god tid til venner og familie.

Jeg vet at mange av dere må jobbe sommeren igjennom. En spesiell hilsen til dere både til lands, til vanns og i lufta med.

Til alle våre medlemmer, tillitsvalgte og ansatte: Ha en riktig god sommer!

Vegard Einan Nestleder i Parat

Parat 2010- 7

PORTRETTET

8 - 2010 Parat

Fokus på sikkerhet Eric Holm er tillitsvalgt i Parat Luftfart, sitter i Regionalpolitisk utvalg (RPU) i Bergen og jobber som flyvert i Norwegian. På fritiden studerer han kontraterrorisme og har han tid til overs, jobber han med sikkerhet i Ronin Consulting.

Av: Trygve Bergsland

To år gammel flyttet Eric til Chicago med sine eventyrlystne foreldre. Ti år gammel kom familien tilbake til Norge og Bergen der Eric i dag er samboer med Hilde, og sammen har de barna Preben på 13 år og Julien på 10 år.

– Jeg har jobbet som tillitsvalgt i Parat og privat sektor siden 2004. I fjor ble jeg medlem i RPU, region vest og har sittet i arbeidsutvalget i Parat Luftfart siden 2007, forteller han.

forskjellige studieretninger, deriblant 74 studier som gir bachelor- eller mastergrad.

Eric har som en av omtrent 100 internasjonale elever ved skolen valgt å studere terrorisme.

– Jeg tjenestegjorde i Libanon i 1990 og lærte den gang litt om Hisbollah.

Fenomenet interesserte meg, og nå studerer jeg kontraterrorisme, et studie som skal ta to år dersom man tar det på heltid. Jeg har snart fullført og det

Luftfart Selv om Eric jobber i Norwegian, er han levende opptatt av alt som skjer nasjonalt og internasjonalt knyttet til problemstillinger og aktivitet i luftfarten.

– Svært mange i SAS, Widerøe og de aller fleste av Norwegians ansatte er medlemmer i Parat. Vedlikehold av nettsidene til Parat Luftfart bruker jeg derfor tid på hver dag. Målet er å legge ut 10 til 15 saker daglig, og vi er ofte mer aktive på nyhetssiden enn boarding.no som er nærmeste konkurrent, sier Eric, som mener langt flere bør lese websidene oftere.

gjenstår kun 4 av 25 fag før jeg er ferdig i denne omgang, men ønsker å fortsette med nye studier innen samme fagfelt litt senere. Mye av studiet går ut på å analysere ulike terrorgrupperinger rundt om i verden, samtidig gir skolen en forståelse av at verden består av forskjeller i politiske, økonomiske og sosiale kulturer, forteller Eric.

Utdanning American Military University (AMU) er en sivil skole beregnet på personer i det amerikanske forsvaret som ønsker å videreutdanne seg, eller utdanne seg til en jobb etter at den militære karrieren er over. Ifølge skolen selv gir de fjernundervisning til mer enn 50 000 voksne amerikanere rundt om i verden som kan velge mellom over 100

Selv om skolen er sivil, har den sterke bindinger til det amerikanske forsvaret.

Det var en tidligere offiser i US Marines som grunnla skolen i 1991, og målet var på samme måte som i dag å gi relevant og rimelig utdanning til de militære. Skolens lærere er i stor grad rekruttert fra det militære, men også fra statsadministrasjon og etterretningstjenesten i landet.

– I praksis gjennomfører vi regelmessige

– Vi må lære oss å leve med terrorisme som et eskalerende problem.

nettmøter. Vi leverer inn ukentlige oppgaver i tillegg til særoppgaver. Hver studieenhet avsluttes med hjemmeeksamen og alt skjer på engelsk, forteller Eric.

Sikkerhetstrusselen i Norge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skriver på sine nettsider at av de mange personer som kommer til Norge som legitime flyktninger, kan det gjemme seg personer med en aktiv fortid i ekstreme islamistiske væpnede opprørsbevegelser eller rene terrorgrupper. For PST utgjør dette en betydelig bekymring i et forebyggende sikkerhetsperspektiv.

– Vi må lære oss å leve med terrorisme som er et eskalerende problem. Det jobbes godt med problemstillingene, men vi må innse at det er økende radikalisering også i Norge, sier Eric.

Målet med PSTs kontraterrorarbeid er ifølge dem selv både å forhindre at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging eller utførelse av terrorhandlinger andre steder i verden.

– To ting jeg er sikker på vil skje, er at vi på et eller annet tidspunkt vil bli medlemmer i EU og vi vil oppleve terrorisme på norsk jord. Årsaken til at vi vil oppleve terrorisme også her i Norge, er vårt store engasjement utenrikspolitisk, og at Norge ikke kan regne med å være isolert fra den internasjonale utviklingen i all fremtid, sier Erik.

Parat 2010 - 9

PORTRETTET Trygge flypassasjerer Eric jobber som flyvert i Norwegian, som siden mai i fjor har faset inn tolv nye Boeing 737-800-maskiner og snart kan passere SAS i børsverdi. Jobben i Norwegian handler også mye om sikkerhet.

– Vi er de nærmeste til å ivareta sikkerhet for passasjerene i tillegg til servering og salg om bord. Sikkerhet er prioritet nummer en. Om bord i flyet er vi oppmerksomme på uvanlige lyder, lukt eller annet som kan påvirke sikkerhetssituasjonen til flyet. Gjennom utdanningen vår er det mye teori og praktisk opplæring knyttet til førstehjelp, hjertestarter og brannrutiner der vi blant annet går igjennom en røyksimulator. Vi lærer å slukke branner og evakuere passasjerer. Vi skal kunne alle nødprosedyrer og avlegger praktisk og teoretisk eksamen der sikkerhetsaspektet er fremtredende, forteller Eric.

– Jeg er 43 år og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg blir stor.

Norwegian har lagt askeskyen bak seg og fløy nærmere 1,2 millioner passasjerer i mai, en økning på 37 prosent fra samme tid i fjor og det høyeste passasjertallet selskapet noen gang har hatt i en enkeltmåned ifølge selskapet selv.

Warszawa ble nettopp lagt ned, men samtidig øker selskapet en rekke andre steder, blant annet med seks nye ruter bare fra Bergen.

– Jeg jobber skift med fem dager på og fire dager av. Selv om jeg flyr på alle selskapets ruter får jeg sett lite av verden.

Det er korte stopp og jeg kommer stort sett alltid tilbake til Bergen og min egen seng, smiler Eric.

Sikkerhet på alvor Eric er medeier i et selskap som heter Ronin Consulting. Selskapet beskriver seg som et sikkerhetsselskap på sine egne nettsider, men skriver at selv om de er et 10 - 2010 Parat

sertifisert vaktselskap, kan de ikke helt sammenlignes med andre vaktselskaper.

Selskapet har spesialisert seg på å beskytte mennesker og deretter de materielle verdiene. Dette i form av tjenester for private og viktige personer i næringslivet som trenger beskyttelse.

– Vi utfører mye service og oftest overfor utenlandske kunder som er på besøk her i landet. Næringslivskundene har ofte tettpakkede programmer, og for oss innebærer dette mye logistikk. Mye av jobben går ut på å planlegge alle detaljer som å sjekke tidsbruk, trafikk på det aktuelle tidspunkt de skal forflyttes og forholdene på ankomststed med nødutganger, brannsikringsutstyr og annet som kan påvirke sikkerheten til dem det gjelder, forteller Eric.

Ronin Alumni er en interesseorganisasjon Ronin Consulting har etablert for alle som er interessert i sikkerhetsfaget og et sted for nettverksbygging. Målet er å samle myndigheter, samarbeidspartnere, politikere og andre i et felles nettverk med faglig innhold. Eric har i denne forbindelse avholdt kurs og seminarer om terrorisme som en trusselfaktor.

– Det er tendenser til økende vold i Norge, og det er både privatpersoner og bedriftsledere som har mottatt direkte trusler. Mitt mål gjennom Ronin Alumni er å beskrive en virkelighet der terrorisme er en trussel vi må ta på alvor, men samtidig hvordan vi kan beskytte oss mot dette ved å iverksette tiltak som vil kunne gi oss en bedre og sikrere fremtid.

Fremtidsutsikter I Parat-sammenheng har Eric også satt fokus på sikkerheten i flybransjen.

Luftfartstilsynet inviterte tidligere til en åpen høring om nytt regelverk knyttet til sikkerheten på norske flyplasser. Parat benyttet Erics kunnskap på dette området der han bidro med flere konkrete innspill.

På spørsmål om hvordan Eric vil benytte kunnskapen og utdannelsen knyttet til sikkerhetsarbeidet i fremtiden, blir han usikker.

– Jeg er 43 år og vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg blir stor. Det vil være muligheter for jobb innen PST, e-tjenesten eller store norske bedrifter med fokus på sikkerhet. Samtidig er det muligheter også innen luftfarten der flyselskapene har egne ansatte som har fokus på sikkerhet. Nå er jeg veldig fornøyd med jobben jeg har og muligheten til å studere på fritiden, sier Eric Holm.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge Etterretningstjenesten skal innhente, bearbeide og analysere informasjon om andre lands politiske og samfunnsmessige utvikling, intensjoner og militære styrker som kan utgjøre en reell eller potensiell trussel mot nasjonale interesser.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), tidligere POT, skal forebygge og etterforske sabotasje, politisk motivert vold og tvang, samt lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet.

Forsvarets sikkerhetsstab (FO/S) ble i 2002 delt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA).

Sistnevnte er på vegne av Forsvarssjefen ansvarlig for å ivareta sikkerheten i forsvaret. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skal koordinere de forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetstilstanden innen stat og kommune i forbindelse med informasjons- og objektsikkerhet.

Kilde: E-tjenesten

AKTUELL

Streik og forhandlinger Parat hadde mange medlemmer i landets kommuner og fylkeskommuner ute i streik. Kravet var likelønn og at kompetanse skal lønne seg. Ved Moss tannklinikk var streikeviljen stor de dagene streiken varte.

Av: Trygve Bergsland

Liv Saastad Fyldeng er til daglig klinikkleder og en av tannhelsesekretærene som er medlem av Parat og ble tatt ut i streik. Tannlegene ved klinikken fikk ikke tatt i mot pasienter og måtte selv ringe rundt for å avbestille pasienttimer. Fyldeng har jobbet ved klinikken i 30 år og mener det er på tide at kvinneyrkene blir prioritert i lønnsoppgjøret.

– Vi er til sammen seks tannhelsesekretærer ved klinikken som alle ble tatt ut i streik. Vi er lavlønnet, men gjør en viktig jobb og vil at den skal bli verdsatt, sier Liv. Resultatet Det ble et greit oppgjør for våre medlemmer, sier Gerd BangJohansen i Parats forhandlingsdelegasjon til parat.com. Bang Johansen er også leder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF).

– Streiken har vært virkningsfull. Vi fikk snudd innretningen på lønnstillegget slik at store deler av dette gis sentralt. Fagarbeidere med ti års ansiennitet får en minstelønnsjustering på 18 800 kroner per år. Dette får virkning for mange av våre medlemmer.

Vi er også svært fornøyd med en presisering om ansatte som har gjennomført relevant utdanning skal prioriteres ved de lokale oppgjørene. Det at kompetanse skal lønne seg var et svært viktig krav for oss, sier Bang-Johansen.

fagarbeidere, men en kvinnedominert gruppe. Rundt 70 prosent av parkeringsvaktene i Bergen er kvinner, sier Skaar.

Bang-Johansen og Skaar er begge godt fornøyd med at det blir slått fast at de personlige tilleggene skal «flyte oppå» minstelønnen. På den måten vil medlemmene få full uttelling for både sentrale og lokale tillegg.

Streiken var effektiv Hans-Erik Skjæggerud, leder i Parat, sier at dette er den største streiken på over 30 år og viser at streikevåpenet virker.

– Resultatet etter streiken er vesentlig bedre enn tilbud vi fikk i første meklingsrunde. De streikende medlemmene har tatt belastningen på vegne av fellesskapet og har gjort en fantastisk jobb. Jeg er overbevist om at dette styrker vår forhandlingsposisjon også for fremtiden, sier Skjæggerud.

Streikeviljen var stor: Anette Karlsen (til venstre), Hege Wingingstad, Anne-Lee A. Ljunggren, Sidsel Tepstad og Liv Saastad Fyldeng mener det er på tide at lavtlønnede kvinner blir prioritert.

Bergen Kåre Kvalvåg er leder for regionsavdelingen i Parat. Han forteller at de tok ut til sammen 57 ansatte i Bergen havnevesen, Bergen Parkering og en rekke etater i Bergen kommune under streikedagene. Direktøren i Bergen parkering trakk på seg uniform og trasket selv rundt i byen for å tømme parkometrene en av de første streikedagene.

Hovedtillitsvalgt for Parat i Bergen kommune, Rune Skaar, sier til parat.com at han er fornøyd med resultatet. Han fremhever spesielt hevingen av lønnssatsene for ansatte med mer enn ti års ansiennitet, både i forhold til faglærte og ufaglærte.

– For oss er føringene om likelønn i de lokale forhandlingene viktig. Kvinnene skal ha en større andel av den avsatte potten enn antall årsverk mellom kvinner og menn skulle tilsi. Dette lover godt for parkeringsvaktene i Bergen. De er ikke

Parat 2010 - 11

ARBEIDSLIV Hans Erik Skjæggerud, leder i Parat, mener at alle aksjeselskap bør være representert med en eller flere ansatte i styret. Foto: Trygve Bergsland.

Medbestemmelse Ansatte bør bestemme mer. Har man et godt forhold til egen jobb, med et eierskap hvor man føler ansvar og stolthet, vil det være tilfredsstillende å gå på jobb. Virksomheten vil dermed lettere skyte fart mot nye mål.

Av: Vigdis Askjem Dahl

– Det er viktig at ansatte kan medvirke til utvikling på egen arbeidsplass, sier Hans Erik Skjæggerud, leder i Parat.

Nå tar han til orde for at eierskap til egen arbeidsplass kun kan forankres fullt ut gjennom medvirkning og med-

12 - 2010 Parat

bestemmelse. Derfor må de ansatte mer på banen.

NOU 2010:1 Bakgrunnen for synspunktene er at den offentlige utredningen, NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i

arbeidslivet, har nå vært på høring. I Parat har regionalpolitiske utvalg (RPU), bransje- og yrkesorganisasjonene, Parat Ung og Hovedstyret bedt om å komme med innspill. Parat har så sendt disse samlet til YS. Senere vil Arbeidsdepartementet komme med sine

anbefalinger før dokumentet behandles som odelstingsproposisjon i Stortinget (Odelstinget).

– Mange vil muligens hevde at medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen ivaretas gjennom hovedavtalenes bestemmelser, sier Skjæggerud.

Han mener denne er viktig, men ikke nok.

– I og med at det er styret som representerer eierne, med ansvar for virksomhetens drift og verdiskapning, er det kun på denne møteplassen ansatte kan oppnå reell medvirkning og medbestemmelse, sier Skjæggerud.

Styrekompetanse Dersom bedriften skal lykkes i utvikling og vekst ser Skjæggerud det som helt nødvendig med ansattevalgte i styret.

Dette fordi eiere kan komme og gå, nye styremedlemmer velges og avsettes, mens ansatte stort sett fortsetter sine

– Hensikten er å sikre at alle ansatte får et eierskap til virksomheten ansettelsesforhold med alle endringer.

– Det er ansatte som representerer kontinuiteten i bedriften og er derfor et viktig insitament for at enhver virksomhet trenger ansattevalgte inn i styret, sier Skjæggerud.

Han mener det er et viktig prinsipp at disse får plass rundt styrebordet på demokratisk vis. De skal være valgt ved at alle ansatte gis mulighet til å være med å velge.

– Hensikten er jo å sikre at alle ansatte får et eierskap til virksomheten, sier Skjæggerud.

Han mener de ansatte selv må velge den eller de som de mener kan fylle et styreverv best, uavhengig av stillingstype eller om vedkommende besitter styrekompetanse, eller ei.

– Dersom det er behov bør arbeidsgiver legge til rette for kompetansehevning for ansattevalgte styrerepresentanter, sier Skjæggerud.

Bevissthet Sammenlignet med mange andre europeiske land, ligger Norge langt fremme i medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet.

Ordningene har imidlertid vært gjenstand for press de siste årene.

– Spesielt under de konservativt styrte periodene, Bondevik-regjeringene fra 1997-2000 og 2001-2005, sier Skjæggerud.

Han mener at når temaet nå settes på dagsorden, bidrar det til økt bevissthet rundt eksisterende ordninger og at man får sett på hensikten.

– Det tas nå en grundig vurdering om systemene er gode nok, eller om det er behov for videreutvikling, sier Skjæggerud.

– Ser du noen ulemper ved økt medbestemmelse blant de ansatte?

– Absolutt ikke. Medbestemmelse er sunt for både eierinteresser og ansattes interesser, avslutter Skjæggerud.

Dette mener Parat: Ved en avgrensning av ansattevalgte styrerepresentanter bør ansatte alltid stille med en tredel i styret. Øvrige to tredeler går til eiersiden.

I små og mellomstore bedrifter bør det ikke være krav om ansattes observatør.

Ved interessemotsetninger i styret, som ved nedbemanning og omorganisering, må styremedlemmer med eierinteresser vise spesielt ansvar. Selv om ansattvalgte styrerepresentanter er kollegialt likestilt med øvrige, må de skjermes for denne type byrder.

– Medbestemmelse er sunt for både eiere og ansatte Visste du at…

I selskaper med mer enn 200 ansatte skal det opprettes bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre (aksjelovene § 6 – 35). De ansatte har rett til å velge en tredel av representantene til bedriftsforsamlingen.

Særskilte valgregler for bedriftsforsamlingens valg av styre sikrer at en tredel, og minst to av styrets medlemmer, velges blant de ansatte (asl. § 6 – 37 som også gjelder for aksjeselskaper jf. asl. § 6 – 35).

Dersom det er flere enn 50 ansatte, kan de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte (aksjelovene § 6 – 4 (2)).

I aksje- og allmennaksjeselskaper kan de ansatte kreve styrerepresentasjon når selskapet har flere enn 30 ansatte. De ansatte kan kreve å velge ett styremedlem og en observatør (aksjelovene § 6 – 4 (1)).

Det bør ikke være noen nedre tallgrense for når ansattes representasjon inntreffer.

Parat 2010 - 13

ARBEIDSLIV

Får være med til topps Tove Heggum Elshøy føler seg fortsatt fersk som ansattes representant i Aftenpostens konsernstyre. Der sitter hun som eneste kvinne blant syv menn. Mange med mye makt.

Av: Vigdis Askjem Dahl

Aftenpostens konsernstyre teller til sammen åtte representanter.

Tre av dem er ansattevalgte representanter, en fra Norsk Journalistlag, en fra distribusjonen, og så Elshøy, som er key account manager, fra annonsesiden og hovedtillitsvalgt i Parat Media Aftenposten.

Balansegang Elshøy har lite styreerfaring fra før. – Jeg var nestleder i borettslaget hvor jeg bor, er varamedlem i Media Norge og har vært varamedlem i styret i Aftenposten. Dette har i hvert fall gitt meg erfaring i å lese styrepapirer, sier hun, som selv etter et års tid fortsatt ikke føler seg varm i trøya, men mener vervet er interessant, lærerikt og ikke minst sunt for virksomhetens vekstpotensial.

– Ansatte og eiere vil nok ofte ha ulike interesseoppfatninger. I og med at vi er tre personer fra ansattesiden, er vi jo også i mindretall ved en eventuell avstemning, sier hun.

Allikevel mener hun det er viktig å ha ansattvalgte representanter i styret. – Uten dem ville virksomheten kanskje være styrt på en annen måte og det kan hende styremedlemmene besinner seg i vanskelig saker.

Elshøy mener det kan være en utfordring at hun som styremedlem, ansatt og tillitsvalgt, besitter informasjon om konsernet som hun ikke kan dele med de ansatte. – Dette er en balansegang som jeg fortsatt holder på å gå opp, sier hun.

Ny rolle Som styremedlem har Elshøy også fått utfordret seg selv. Blant annet da Aftenposten skulle ansette administrerende direktør.

Det føltes komplett surrealistisk at jeg plutselig satt på den andre siden av bordet, og skulle være med å vurdere de ulike kandidatene under intervjurundene, sier hun. Prosessen føltes både uvirkelig og spennende, samtidig visste hun av avgjørelsen var svært viktig for bedriften. – Jeg fikk også følge et dansk 14 - 2010 Parat

Til daglig har Tove Heggum Elshøy ansvaret for Aftenpostens store kundeportefølje innen bilbransjen. I tillegg er hun styrevalgt som ansattes representant. Det har gitt henne ny kunnskap og kompetanse.

rekrutteringsbyrå gjennom prosessen, noe som var veldig lærerikt, sier hun.

I dag er hun veldig fornøyd med valget av administrerende direktør. – Det var et klokt og riktig valg. Noe jeg ser i ettertid, sier hun.

Medbestemmelse Selv om Elshøy nå er med og styrer fra toppnivå, mener hun at det nok er lettere å få gehør for sine synspunkter i eksempelvis ledersamlinger. Hun mener dette er arenaer hvor tillitsvalgte blir lyttet til og hørt. I tillegg møtes tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger i fellesmøter. Der kan de diskutere ulike problemstillinger.

Hun benytter også anledningen til å rose Aftenpostens ledelse for å åpne for medvirkning og medbestemmelse blant ansatte på arbeidsplassen. Blant annet får de påvirke til eget arbeidsinnhold og legge opp individuell karriereplan. – Dette gir større tilfredshet på jobb og kan gjenspeile seg i resultatene, sier hun, og viser til at Aftenposten nylig har posisjonert seg som landet største avis når det gjelder opplagstall.

Fakta om Aftenposten: Aftenposten har omtrent 750 fast ansatte. Hovedvirksomheten er utgivelsen av morgen- og aftenutgaven i tillegg til nettstedene aftenposten.no og oslopuls.no. Aftenposten publiserer digitalt både på nett og mobil, og har en egen videoredaksjon.

Aftenposten eier 100 prosent av Aftenposten Distribusjon, og er majoritetseier i Distribution Innovation. Aftenposten er en del av Media Norge ASA. Schibsted er hovedeier i dette konsernet, hvor også Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og rubrikktjenesten Finn.no inngår.

Kilde: Aftenposten

gjensidige.no/utbytte

GRATULERER MED UTBYTTE! Gjensidige går godt. Utbyttet er ditt.

2009 var et godt år for Gjensidige Forsikring, og det kommer deg som kunde til gode.

For vi er et sterkt norskbasert forsikringskonsern, hvor kundene har innflytelse på selskapets utvikling gjennom valgte representanter.

I år har de bestemt at over 1,2 milliarder kroner av overskuddet skal fordeles som utbytte til våre kunder. Utbytte er en fordel du oppnår som kunde i Gjensidige Forsikring.

Derfor er det svært gledelig å kunne gi deg din del av overskuddet. I løpet av mai vil du få nærmere beskjed om hvordan du kan motta utbytte.

Jeg ønsker deg en god fortsettelse på 2010!

Med vennlig hilsen

Helge Leiro Baastad Konsernsjef Gjensidige

Foto: Morten Krogvold

Tiden går – Gjensidige består

Parat 2010 - 15

PARAT UNG

Spørsmål om sommerjobb Sommer er en tid hvor mange unge skal ut i ny jobb. Enten du er student og trenger penger eller nettopp har avsluttet lærlingtid, så er ofte en sommerjobb det første møte for mange med arbeidslivet.

Av: Hanne Røberg-Larsen, leder i Parat Ung

Kanskje er du som leser dette foreldre og har barn som skal ha sin første sommerjobb. Mange unge er ikke klar over hvilke rettigheter de har som arbeidstaker. Selv om du bare har en sommerjobb har du de samme rettigheter og plikter.

Husk arbeidskontrakt! Selv om du bare skal jobbe en liten stund har du i følge arbeidsmiljøloven krav på arbeidskontrakt. Husk og at du har krav 16 - 2010 Parat

på en skriftlig attest når arbeidsforholdet avsluttes. Denne skal inneholde minimum navn, fødselsdato, hva slags arbeid som har vært utført og arbeidsforholdets varighet.

YS Ung har egen sms-tjeneste hvor alle kan sende inn spørsmål angående arbeidslivet som er tilgjengelig i hele sommer. Send UNG <Ditt spørsmål> til 26001. Tjenesten er gratis utover vanlig sms takst og du får svar i løpet av en til to

dager fra engasjerte rådgivere, advokater eller medarbeidere som er spesialister på området.

Sjekk og nettsiden til YS Ung (www. allyours.no) for svar på ofte stilte spørsmål, gode råd og tips til jobbsøking og intervju. I tillegg kan du finne mer informasjon og lover og rettigheter i arbeidslivet. Det er og mulig å sende inn spørsmål på e-post fra nettsiden.

Aktuelt for deg som skaffer deg en sommerjobb: Omtent halvparten av alle ledige stillinger lyses ikke ut. Derfor kan det være lurt å ikke bare konsentrere deg om å finne ledige stillinger i aviser. Veldig mange får faktisk jobb gjennom kontakter og bekjente. Ikke vent til jobber lyses ut. Finn frem bedrifter du ønsker å jobbe i og send åpne søknader til disse. Let etter stillingsannonser på bedriftenes hjemme-side. Mange bedrifter har en egen kategori med stilling ledig. Fra nettsidene allyours.no vil du under finne noen eksempler på aktuelle problemstillinger du som ung arbeidstager vil kunne møte.

Arbeidstid for ungdom I Arbeidsmiljøloven finner du bestemmelser som sier at dersom du er under 15 år kan du jobbe to timer i døgnet og 12 timer i uken.

På undervisningsfrie dager kan du jobbe inntil 7 timer. Når du har skoleferie på minst en uke kan du jobbe inntil 7 timer i døgnet og 35 timer i uken. Er du under 15 år og er med i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige åtte timer i døgnet og 40 timer i uken. For ungdom mellom 15 og 18 år, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige åtte timer i døgnet og 40 timer i uken. Personer under 18 år skal ikke nyttes til overtidsarbeid.

Feriepenger Alle har krav på feriepenger av lønna de får for sommerjobben.

Uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet skal feriepengene være minimum 10,2 prosent av den totale inntekten du har hatt.

Er det gjort gjeldende tariffavtale i bedriften kan du ha krav på 12 prosent feriepenger. Vær oppmerksom på at overtid også skal medregnes i feriepengegrunnlaget. Fra tid til annen oppstår arbeidskontrakter hvor arbeidsgiver har forsøkt å inkludere feriepenger i lønna, dette er ikke tillatt.

Lønn Det er ingen minstelønn for dem som er i sommerjobb. Lønna avtales i utgangspunktet fritt mellom den som tar sommerjobben og arbeidsgiveren, men på mange arbeidsplasser er det inngått tariffavtale. Denne tariffavtalen vil ha bestemmelser om lønnsfastsettelser.

Spisepauser Alle har krav på en pause om dersom du jobber mer enn 5,5 timer om dagen. Det betyr at ved åtte timer arbeidsdag skal du har minst en halv times pause. Reglene er sånn at dersom du ikke kan forlate arbeidsstedet i spisepausen, skal spisepausen regnes som en del av arbeidstiden. Det innebærer i tilfellet at du skal ha betalt for spisepausen.

Alder I arbeidsmiljøloven er det bestemmelser om alder i forhold til sommerjobb. Barn som har fylt 13 år kan nyttes til lett arbeid som

ikke kan være til skade for deres helse , utvikling eller skolegang. Ellers må man være fylt 15 år.

Overtid Er du sommervikar har du krav på Hanne Røberg-Larse overtidsbetaling når du jobber mer n enn 100 prosent stilling. Da skal det overskytende regnes som overtid og kompenseres med minimum 40 prosent i henhold til Arbeidsmiljøloven.

Noen konkrete svar på spørsmål ”Jeg er ei jente på 15 år som er barnevakt og ikke får mer enn 20 kroner timen. Lurer på om dette er lovlig og om hvilken tariff som gjelder for meg?”

I Norge er det ingen lovfestet minstelønn. Bedrifter inngår tariffavtaler med fagforeningene som arbeidstaker er organisert i. Hvis du er barnevakt for en privatperson finnes det ingen tariff. Det er da helt lovlig å betale deg 20 kroner timen. ”Jeg jobber på kiosk annen hver helg, lørdag og søndag. Jeg får 81 kroner timen, men ingen helgetillegg. Er det riktig?”

Arbeidsmiljøloven inneholder ingen regler om lønnsfastsettelse. Lønnen vil derfor bygge på tariffavtale inngått mellom organisasjonene i arbeidslivet, på en avtale med de ansattes tillitsvalgte på den enkelte bedrift eller på den enkeltes arbeidsavtale. Du bør sjekke ut om det eksisterer en tariffavtale på din arbeidsplass. Dersom det gjør det er det store sjanser for at det også står noen om tillegg i helger der.

Du skal ha en arbeidsavtale. I arbeidsavtalen skal det fremgå avtalt lønn og eventuelle tillegg. Har du ikke arbeidsavtale bør du kreve dette.

Det står i Arbeidsmiljøloven at alle har krav på arbeidsavtale, også for sommerjobber.Dersom det ikke eksisterer noen tariffavtale på arbeidsplassen din er det i utgangspunktet opp til deg og din arbeidsgiver å bli enige om lønnen din.

Kilde: allyours.no Husk også…

Skattekort må være levert før din første lønnsutbetaling. Hvis ikke må arbeidsgiveren trekke hele 50 prosent skatt. Studenter og skoleungdom som tjener under 39 997 kroner i 2010, kan få frikort. Etter at frikortet er brukt opp, må det trekkes skatt av det overskytende. Hvis du samlet får utbetalt 1000 kroner eller mindre, trenger ikke dette å rapporteres til skattemyndighetene. Jobber du for en veldedig organisasjon er grensen 4000 kroner. Alle som får utbetalt lønn skal ha lønnsslipp med oversikt over lønn og skattetrekk. I januar 2011 skal du motta lønns- og trekkoppgave med oppsummering av opptjent lønn og skattetrekk i 2010.

Kilde: adekvat.no Parat 2010 - 17

UTDANNING

Voldsomt frafall i videregående skole Norge vil ha store problemer med å dekke behovet for fagarbeidere i årene fremover. Samtidig opplever rektor på Sogn videregående skole, Elin Stavrum, synkende elevtall og at et stort antall elever dropper ut fra yrkesfaglige studieretninger. Av: Trygve Bergsland

Flest gutter med minoritetsbakgrunn faller ut av skolen, Homayoun Yosefi (til venstre) og Outhman Kaddouri mener mange er lei av skolen og heller vil jobbe.

18 - 2010 Parat

Sogn videregående skole er i den situasjon at kun 58 prosent av elevene som går yrkesfaglig studieretning, fullfører skolen med beståtte karakterer i alle fag.

– Det er bekymringsfullt at så mange elever ikke får en bedre start på yrkeslivet.

Vi har omtrent 1200 elever innen ulike yrkesfaglige studieretninger her på skolen og 42 prosent avbryter studiene, eller stryker til eksamen, slik at de ikke fullfører utdannelsen de har startet på, forteller Stavrum.

Milliardkostnad I rapporten «gull av gråstein» utarbeidet av professor Gudmund Hernes ved Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (Fafo), vises det til at frafall fra skolen reduserer mulighetene til å få jobb og øker sjansen for uføretrygd og et voksenliv utenfor arbeidslivet. Hernes har estimert de samfunnsmessige kostnadene ved at så mange dropper ut av skolen til minimum fem milliarder kroner for hvert årskull.

– Det at så mange avslutter skolen sier nødvendigvis ikke noe om elevenes manglende evner. Årsakene er mange: flytting, sykdom, hjemmeforhold og ulike sosiale årsaker. Det er ingen enkel løsning på problemet, men noe av løsningen er bedre veiledning før de velger yrkesfag, mer fleksibel utdanning og bedre tilgang på lærlingplasser. Det er også behov for mer tverrfaglig oppfølging mellom skole, NAV og foreldre, mener Elin Stavrum.

To av elevene ved Sogn videregående skole, Outhman Kaddouri og Homayoun Yosefi, går andre året på elektrofag. De bekrefter at flere elever har sluttet også i deres klasse.

– Mange ønsker å jobbe istedenfor å gå på skolen. En jeg kjenner har foreldre som kjøpte butikk og måtte slutte på skolen for å hjelpe foreldrene, sier Outhman, som mener elevene som blir igjen får et dårlig inntrykk av skolen når så mange slutter.

Arbeid krever utdanning I Fafo-rapporten peker Hernes på det faktum at de som begynner på

videregående opplæring i dag, skal fungere i norsk arbeidsliv frem til år 2050.

I årene fremover har Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet at andelen ufaglærte, i arbeid frem til år 2025, vil falle med nærmere 70 prosent. I samme tidsrom vil behovet for yrkesfaglig kompetanse bare innen helsesektoren, øke med omtrent 54 000 årsverk. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland peker på en rekke tiltak som nå settes inn.

– Det er etablert et felles fagskoleråd som skal samordne yrkesrettet utdanning etter tilnærmet samme organisasjonsform som vi har ved høyskoler og universiteter.

Ansvaret for de yrkesfaglige studieretningene er fra i år flyttet over til fylkene og med det nærmere den enkelte elev. Det er også satt av penger til flere lærlingplasser fra i år, forteller ministeren.

skal alle nyutdannede lærere få tilbud om en egen veileder. Veilederne skal gi støtte og hjelp til den nyutdannede læreren og være en samtalepartner gjennom den første tiden i yrket.

– Med innføringen av ny grunnskolelærerutdanning fra i år der lærerne får mer praksis integrert i utdanningen vil dette på sikt gi elever i videregående skole bedre lærere og et bedre grunnlag for at langt færre enn i dag dropper ut fra yrkesfaglige studieretninger, sier Tora Aasland.

Aasland vil ikke bekrefte om regjeringen vil innføre rett til lærlingplass for alle i videregående skole, noe som er blitt anbefalt av både Hernes og i Stortingsmelding nummer 44 fra 2009.

– Vi vil utrede nærmere behovet for å innføre rett til lærlingplasser innenfor det offentlige, men har ikke satt noen tidsfrist på dette arbeidet, sier Tora Aasland.

Mer spesialisering Aasland mener mange har droppet ut av skolen på grunn av en lang periode med god tilgang på jobber også for ufaglærte.

–Arbeidsmarkedet vil i fremtiden kreve mer spesialisering og yrkesfaglig studieretning. Skolen er derfor viktig for den enkelte elev og for samfunnet som vil ha et stort behov for høy kompetanse i årene fremover, sier Aasland.

Bedre lærere Utdanningsministen peker også på et annet område hun mener vil gi god effekt på utdannelsen fremover.

Lærerutdanningen er nå endret og lærerstudentene får mye mer fokus på fag, mer pedagogikk og mer praksis som vil styrke utdanningen. Lærerstudenene skal i løpet av de fire studieårene de går på skolen gjennomgå minst 100 dager veiledet praksis i skolen. Fra høsten 2010

Utdanningsminister Tora Aasland og rektor Elin Stavrum er bekymret over utviklingen.

Foto: Trygve Bergsland Parat 2010 - 19

AKTIV PARAT

Frister med penger Som du vil se et annet sted på disse sidene, har Parat i NAV kjørt en kampanje for å få nye medlemmer. For å friste eksisterende medlemmer til verving lokker leder Anne Lunderbye Wang med penger til de som verver. Pengepremieringen er fra 200 til 600 kroner avhengig av hvor mange medlemmer som verves. I tillegg er alle som verver med på trekningen av en iPod shuffle.

Her er de tillitsvalgte på utsiden av jordgammen, der de senere ble servert lokal mat.

Region nord I region nord har det vært arrangert to tillitsvalgtkonferanser. I Tromsø ble konferansen avholdt 4. og 5. mai og i Bodø 19. og 20. mai.

Konferansenes tema var å synliggjøre de tillitsvalgte, RPU og regionkontoret. I tillegg var målet å bli bedre kjent med hverandre og regionens geografi. Begge konferansene ble besøkt av nestlederen i Parat, Vegard Einan.

Beate Gjessing, som er tillitsvalgt på Brønnøysund videregående skole, har skrevet et referat fra konferansen i Bodø der det kommer frem at det var nesten 40 deltakere. En blid og smilende Åse Henriksen ønsket velkommen til konferansen. RPU ble presentert ved to av medlemmene, Magnus Andersen og Svanhild Meirud. Konferansedeltagerne fikk innsikt i hva de gjør og hvor ofte de treffes. Aril Jensen møtte fra NAV arbeidslivstjeneste og holdt et engasjert foredrag om inkluderende arbeidsliv (IA).

Det sosiale arrangementet ble avholdt på Tuvsjyen, deltagerne ble mottatt av kvinner i steinalderdrakter og geleidet inn i en stor lavvo eller gamme. Med sprakende ild og god stemning ble maten tilberedt på steinaldervis.

I informasjonen som er sendt ut til medlemmene er det lagt inn noen tips for aktive ververe: • Forbered deg.

• Spør alle!

• Bli kjent med den du skal verve.

• Bring Parat NAV på banen.

• Sørg for at innmelding skjer umiddelbart.

• Vær positiv.

Kanskje noen tips å hente for andre grupper i Parat?

Søksmål mot Kongsberg kommune Parat har fem medlemmer i Kongsberg kommune som har blitt fratatt en seniortiltaksordning, der de fikk fri en dag i uken med full lønn, som var ment å vare ut året 2010. Nå har kommunen trukket ordningen tilbake med virkning fra og med 1. mai.

Parat har besluttet å ta ut søksmål mot kommunen for å få gjeninnført ordningen. I tillegg kreves det erstatning, da det ifølge advokat Eva Borhaug ikke skal være anledning for kommunen å trekke tilbake et slikt tilsagn. Det er tillitsvalgt for Parat i Kongsberg kommune, Mari-Ann Bakkelund, som fronter saken på vegne av sine medlemmer.

Flere medlemmer i NAV Parat NAV med Anne Lunderbye Wang i spissen har i mai og juni kjørt en kampanje for å få flere medlemmer. I kampanjen ble nye medlemmer fristet med en iPod shuffle i tillegg til gratis medlemskap i innmeldingsmåneden. Parat NAV har som visjon å bli den beste arbeidstakerorganisasjon for ansatte i NAV og er den eneste arbeidstagerorganisasjon som organiserer alle ansatte i NAV, uavhengig av om de er ansatt i kommunal eller statlig sektor.

Les mer på: www.paratnav.com.

20 - 2010 Parat

AKTIV PARAT

Kongens fortjenestemedalje Parat-medlem Karen Margrete Wannebo ble hedret med Kongens fortjenestemedalje da hun nylig gikk av som arkivleder ved Sør-Trøndelag fylkesmannsembete. Karen Margrete har jobbet i staten siden juli 1963, og har vært innom Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen, landbruksavdelingen i SørTrøndelag og fra 1996 arkivleder hos Fylkesmannen.

Gratis parkering i Bergen Streiken i kommunesektoren førte til gratis parkering i Bergen.

Kommunikasjonsdirektør i Bergen kommune Robert Rastad bekrefter at det ble gratis å parkere i kommunale parkeringshus under streiken. Byrådsleder Monica Mæland sier kommunen var glad for at de på denne måten fikk anledning til å holde parkeringshusene åpne, og berømmer fagforeningen for sin konstruktive holdning.

Seier for bakkeansatte i SAS Det blir ingen outsourcing av bakketjenestene i SAS der sterke fagforeninger i selskapet har vunnet en viktig kampsak. Tillitsvalgt i Parat, Ole-Knut Fladby, sier gleden er stor hos de bakkeansatte.

Fagforeningene i SAS har kjempet mot outsourcing siden februar i fjor.

Virksomheten til Ground Services (SGS) omfatter omtrent 2500 ansatte i Norge, og over halvparten jobber på andre flyplasser enn Gardermoen. Finansavisen skriver at det ikke finnes leverandører på det nordiske markedet som kan levere disse tjenestene billigere og bedre enn det de bakkeansatte i SAS allerede gjør.

Norsk Service og elektronikk Det går mot en styrt avvikling av Norsk Service og elektronikk (NSE). Dette er en medlemsgruppe som har vært i Parat siden de var et serviceverksted for Phillips – eid av Phillips. NSE har eksistert siden det ble reparert platespillere for vinyl her i Norge. Nå er dessverre verden vi lever i blitt et «bruk-og-kast-samfunn» hvor ingen ting repareres lenger … Tillitsvalgt gjennom mange år har vært Helge Wiik.

Parat 2010 - 21

PARAT INTERNASJONALT

Klimatiltak i fattige land Stoltenberg overtar ledelsen av FNs klimagruppe. Han overtar ledelsen etter Gordon Brown. Gruppen er opprettet av FNs generalsekretær Ban Ki-moon og skal arbeide for å mobilisere de ressursene som ble lovet under klimatoppmøtet i København.

Ifølge København-avtalen som ble utarbeidet på tampen av klimatoppmøtet i desember, skal industrilandene mobilisere opp mot 30 milliarder amerikanske dollar for perioden 2010 til 2012 og komme opp i hele 100 milliarder dollar i året fra 2020.

Avtalen stadfestet også at landene skal jobbe for å begrense temperaturøkningen til 2 grader, samt iverksette tiltak for å redusere eller begrense utslipp.

Nei til datalagringsdirektivet Den nye sjefen i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier nei til datalagringsdirektivet. Datatilsynets kamp mot datalagringsdirektivet vil fortsette. Thon peker i følge NTB på at det er viktig at det er samsvar mellom de opplysningene som registreres og lagres og det man oppnår ved å bruke dataene.

– Det er stilt spørsmål om effekten av å bygge opp et så stort datamateriale som det legges opp til. Det er også skummelt at forutsetningene for å bruke de dataene som samles inn kan endres, sier Thon.

Unge arbeidstakere Gjennom Internasjonale Faglige Samorganisasjon (IFS) arbeides det med å knytte bånd mellom globalt fagforeningsarbeid, rekruttering og organisering av unge arbeidstakere.

Kampanjen tar i bruk et vidt spekter av verktøy: video, sosiale medier, postere, nettsider og en egen kampanjeguide Forskning fra mange land viser at unges holdninger til de temaene og spørsmålene fagforeningene jobber med ikke har endret seg vesentlig de siste årene.

Derimot har endringer i arbeidsstyrken, teknologien og samfunnet ført til at fagforeningene må ta i bruk nye metoder for å nå fram til unge.

IFS’ kampanje ønsker å vise at unge mennesker kan påvirke, både globalt og når det gjelder å forbedre egne arbeidsforhold, ved å melde seg inn i en fagforening.

Sosial dialog Bama eier ingen banan- og landbruksplantasjer, men kjøper fra en rekke leverandører i Latin-Amerika. I flere av disse landene er arbeids- og levevilkårene utilfredsstillende. Elendige sosiale forhold, ingen respekt for faglig organisering og klare brudd på menneskerettighetene er daglige problemer.

Magne Svartbekk, CSR ansvarlig i Bama forteller at bedriften ønsker å bidra til bedre arbeidsforhold på arbeidsplassen. Det gjelder å styrke den sosiale dialogen mellom fagbevegelsen og produsentene. Importøren kan bidra til å starte denne dialogen. Bamas rolle er å bidra aktivt til økt samarbeid mellom de lokale fagforeningene og leverandørene, og om mulig også myndighetene i følge Svartebekk.

Kilde: IEH

22 - 2010 Parat

PENSJONIST

Aktiv pensjonisttilværelse Det er gjennom YS laget et idéhefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse. De viktigste punktene i heftet finner du under, men bestill gjerne et hefte ved å kontakte Parat.

Av: Trygve Bergsland

Uavhengig av om du ønsker å stå lenge i jobb eller ikke: pensjonisttilværelsen kommer heldigvis til de fleste av oss. Derfor er det viktig at både overgangen og denne fasen av livet blir så bra som mulig. Når vi tidlig i livet ser frem til årene som pensjonist, fortoner disse seg ofte som en lang og deilig ferie. For mange blir det nettopp slik, men overgangen blir ikke alltid like god som det den enkelte hadde tenkt seg.

Idéheftet anbefaler deg å starte tankeprosessen flere år før du har muligheten til å gå av med pensjon. Da er du godt forberedt til å ta beslutningen om når du vil pensjonere deg.

Ikke gå av for tidlig Vær klar over at mange som har valgt å pensjonere seg tidlig har angret på beslutningen, fordi de ikke på forhånd hadde forståelse av hva det ville innebære. Tenk også gjennom hva du vil fylle dine nye hverdager med. Forbered deg på å ta fatt på ditt nye liv.

Før du tar beslutningen om å gå av med pensjon, bør du sette deg godt inn i hvilke regler som gjelder med hensyn til når du kan gå av, hvilke pensjonsrettigheter du har og hva du kan tjene ekstra uten å bli trukket i pensjon. Finn også ut hvilken økonomi du vil få som pensjonist. Siden dette er en stor og viktig avgjørelse, kan det være lurt å hente informasjon og veiledning fra profesjonelt hold, blant annet fra egen pensjonskasseordning.

Aktivitetsforslag Sørg for at du får en aktiv pensjonisttilværelse og en positiv aldring. Det innebærer at du videreutvikler deg. Aktivitet og engasjement gir livskvalitet. Å ha det godt med seg selv er avgjørende for et godt liv.

Mulighetene er mange. Aktivitetene kan gjennomføres på ulike måter. Vær kreativ og finn noe som passer for deg. Her er noen eksempler: • Utforsk nærområdet. Her kan det finnes mye spennende du kanskje ikke er klar over.

• Engasjer deg i lokalmiljøet. Det finnes flere muligheter enn du tror.

• Videreutvikle en eksisterende hobby, eller skaff deg en ny.

• Ha oftere omgang med gamle og nye venner. Kombiner gjerne samværet med fine opplevelser.

• Engasjer deg i ulike former for organisasjons- eller foreningsarbeid. Faglig, sosialt, ideelt, politisk eller på andre områder. Hold gjerne kontakt med fagforeningen hvis den har et tilbud til deg.

• Ha mer samvær med barnebarn, eller bli reservebestemor eller -bestefar for barn som savner dette.

• Bli besøksvenn eller leksehjelper. Da vil du også få gleden av å hjelpe andre til en bedre hverdag.

• Unn deg selv og andre rundt deg kulturelle opplevelser av ulike slag. Prøv noe du ikke har vært med på før.

• Tren! Velg en treningsform som er tilpasset fysikk, behov og muligheter.

• Gjør reiser av ulike slag. Ikke alle reiser trenger å være eksotiske for å gi godt innhold.

• Følg kurs og foredrag. Det finnes en rekke tilbud på mange områder.

• Si ja til mulighetene, selv om de ikke alltid virker like spennende.

Ofte viser det seg at de blir det likevel. Legg vekt på tilhørighet og identitet.

• Gjør alt med måte! Du behøver ikke å være propell, men det er viktig å bidra positiv så langt du kan.

Livsglede Ved bevisst å tenke gjennom og forberede din egen pensjonisttilværelse, vil du legge grunnlaget for mange gode år. Du vil oppleve at aktive og engasjerte pensjonister som byr på seg selv også oppleves som en berikelse for omgivelsene. Det gir den enkelte inspirasjon til videre engasjement og livsglede. Og det er godt å oppleve seg selv som en viktig bidragsyter. Du vil være med på å gjøre generelle forestillinger om eldre til skamme. Opplever du noen ganger at alt ikke går like bra, så husk at livet går opp og ned. Også for de som fortsatt er i arbeid.

Parat 2010 - 23

PENSJON

Ny alderspensjon fra folketrygden Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva dette innebærer og hvilke nye muligheter vi får gjennom den nye ordningen har NAV beskrevet i informasjon sendt ut til mange av dem som er berørt.

Av: Trygve Bergsland

Født i 1963 eller senere:

Du tjener opp alderspensjon etter nye regler.

For hvert år med pensjonsopptjening bygger du opp en pensjonsbeholdning som blir avgjørende for størrelsen på alderspensjonen din.

Født i perioden 1954–1962:

Du tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Er du født i 1954 får du for eksempel beregnet 9/10 av pensjonen din etter gamle regler og 1/10 etter nye. Er du født i 1962 får du beregnet 1/10 av pensjonen din etter gamle regler og 9/10 etter nye.

24 - 2010 Parat

Ny pensjonsreform innebærer endringer fra 1. januar 2011. Alderspensjon kan tas ut fra fylte 62 år. Samtidig blir årlig utbetaling av alderspensjon høyere jo lenger du venter med å ta den ut. Alderspensjonen blir justert i forhold til forventet levealder i befolkningen. En annen viktig endring er at arbeidsinntekt og uttak av alderspensjon kan kombineres uten at pensjonen reduseres. NAV har utarbeidet informasjon som under beskriver hvordan de nye reglene skal forstås.

Alle blir på en eller annen måte berørt av endringene. Hva overgangen fra gamle til nye opptjeningsregler betyr for deg, avhenger av når du er født.

Gamle regler De 20 beste inntektsårene dine avgjør hvor stor pensjonen blir i forhold til tidligere inntekt. Full alderspensjon krever 40 års opptjening. Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom pensjonspoeng.

Er du født i 1943 eller senere får du pensjonsopptjening for pensjonsgivende inntekt fram til fylte 75 år, inkludert dagpenger ved arbeidsledighet og mottak av enkelte andre ytelser fra folketrygden.

Du kan også ha tjent opp pensjon for perioder med ulønnet omsorgsarbeid.

Nye regler Alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt fram til fylte 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din.

Som pensjonsgivende inntekt regnes også enkelte ytelser fra folketrygden. Pensjonsopptjeningen din blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjons-beholdning som reguleres hvert år.

Pensjonsbeholdningen din øker hvert år med 18,1 prosent av: • Pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G. • Inntekt tilsvarende 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid.

• Inntekt tilsvarende 2,5 G for avtjent sivil eller militær førstegangstjeneste på minst seks måneder.

• Tidligere inntekt inntil 7,1 G ved arbeidsledighet med mottak av dagpenger.

1 G tilsvarer 72 881 kroner per 1. mai 2009.

Minimumsgaranti Alle som har bodd 40 år eller mer i Norge etter fylte 16 år, har rett til en alderspensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå fra fylte 67 år. Dette tilsvarer full minstepensjon i dagens system og er grunnsikringen i den nye alderspensjonen.

Hvordan ta ut pensjonen din Fra 1. januar 2011 gjelder nye regler for uttak av alderspensjon fra folketrygden for alle som er født i 1943 eller senere.

Det blir i større grad enn tidligere opp til deg å vurdere når og hvordan du ønsker å ta ut alderspensjon, og hvor mye du vil jobbe ved siden av. Vi snakker derfor om fleksibel alderspensjon.

Du kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år hvis du har høy nok opptjening. Du kan også ta ut alderspensjon og samtidig være i jobb uten å få mindre utbetalt i pensjon. Alternativt kan du ta ut full pensjon eller bare en del: 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent. Dette kalles uttaksgrader. Etter at du har startet uttak, kan du endre uttaksgrad en gang i året.

Du kan likevel når som helst velge å ta ut full alderspensjon eller stanse pensjonen.

De nye reglene for uttak av alderspensjon gjør at du kan jobbe ubegrenset selv om du tar ut pensjon. Det er du som setter sammen din kombinasjon av jobb og pensjon. Det betyr at du for eksempel kan jobbe i 80 prosent stilling og ta ut 40 prosent alderspensjon. Mulighetene er mange.

Full arbeidsinntekt og pensjon samtidig Ønsker du å endre stillingsprosent, må du snakke med arbeids-giver. Hvor mye alderspensjon du velger å ta ut, og når du tar den ut, påvirker størrelsen på det du får utbetalt senere. Velger du å ta ut pensjon, må du søke om ønsket uttaksgrad og tidspunkt for uttak innen de frister NAV bestemmer hvert år.

Justering av pensjon Pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen når du tar ut alderspensjon. Levealdersjustering er en mekanisme som tar høyde for økt levealder i befolkningen og er innført for å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig.

Levealdersjustering kombinert med fleksibelt uttak av alderspensjon gir deg

valget mellom å utsette uttaket av pensjon noe eller å kombinere hel eller delvis pensjon med fortsatt arbeid. Du kan også ta ut en lavere årlig pensjon uten å arbeide ved siden av. Jo senere du tar ut pensjon, desto høyere blir de årlige pensjonsutbetalingene dine.

Tillegg Mange har i tillegg til opptjeningen i folketrygden opptjent pensjonsrettigheter gjennom arbeidsforhold. Noen har også spart ved siden av. Din totale pensjon kan derfor bestå av: • Alderspensjon fra folketrygden. Hvor mye du får utbetalt i alderspensjon fra folketrygden kommer an på hvilken opptjening du har hatt gjennom livet og hvor mange år du har bodd i Norge.

• Tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon). Mange arbeidstakere har en tjenestepensjonsordning. Arbeidsgiveren din eller din leverandør av tjenestepensjon gir informasjon om pensjonsordningen du tilhører.

Endringer i regelverket for uttak av privat tjenestepensjon er foreløpig ikke avklart. AFP er en pensjonsordning for arbeidstakere som har fylt 62 år og som jobber innenfor et område med tariffavtale om AFP. Spør arbeidsgiveren din hvis du er usikker på om du har rett til AFP eller hvis du har spørsmål om ordningen.

• Egen sparing. Hvis du for eksempel har betalt ned på gjeld eller spart opp penger, påvirker dette også din totale pensjonsøkonomi.

I kommunal og statlig sektor blir dagens AFP-ordning videreført med nødvendige tilpasninger til alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil ta ut AFP i offentlig sektor kan du ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig.

Det er begrensninger i hvor mye du kan tjene uten at pensjonen blir redusert dersom du tar ut AFP. Kilde: NAV, sjekk www.nav.no for mer informasjon

Født i perioden 1943–1953: Du tjener opp alderspensjon etter gamle regler. Det nye er at du får pensjonsopptjening helt fram til du fyller 75 år.

Rett til AFP Det er forskjell på hvordan AFP i privat og offentlig sektor blir tilpasset de nye reglene for alderspensjon fra folketrygden.

AFP-ordninger i privat sektor blir endret fra 2011. Fra da av blir AFP gitt som et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil ta ut AFP i privat sektor etter 1. januar 2011, må du samtidig søke om å få innvilget alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.

Parat 2010 - 25

KURS

Utdanning for tillitsvalgte og medlemmer Av: Trygve Bergsland

Parat er svært aktive i forhold til å øke kompetansenivået på tillitsvalgte i organisasjonen. Samtidig er det mulig for alle medlemmer av Parat å søke utdanningsstipend eller delta på regionale temadager.

Opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne

Tove Løhne er opplæringsansvarlig i Parat og vil at kompetanse og kunnskap skal ha fokus til beste for alle medlemmene i Parat. – Vi legger stor vekt på å gi tillitsvalgte i organisasjonen nødvendig utdannelse for å kunne utføre et godt tillitsmannsarbeid for sine medlemmer. Samtidig kan alle som har vært medlem i Parat i minst et år søke stipend for å videreutdanne seg. Stipendet har en øvre ramme på 20 000 kroner i året for våre medlemmer, forteller Tove.

Kurs for tillitsvalgte - følg med på www.Parat.com flere kurs kommer Grunnopplæring trinn1 - 3 Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende 07.06 14.06 13.09 21.09 21.09 15.11 16.11 01.06 12.10 08.11 01.12

Trinn1 Trinn1 Trinn1 Trinn1 Trinn1 Trinn2 - ekstrakurs Trinn2 Trinn2 Trinn2 Trinn2 Trinn2 Trinn2 Trinn3 stat Trinn3 privat Trinn3 ks/HSH-HUK/Spekter Helse Trinn3 stat

½ dg ½ dg ½ dg ½ dg ½ dg 3 dg 3 dg 3 dg 3 dg.

3 dg.

3 dg 3 dg 3 dg 3 dg 3 dg 3 dg

Skedsmo Kongsberg Kongsberg Bergen Stjørdal Kongsberg Stjørdal Hadeland Oslo Hadeland Hadeland

TV i region Nord TV i region Midt TV i region Vest TV i region Sør TV i region Øst TV i region Øst TV i region Sør TV i region Øst/Sør TV i region Vest TV i region Midt/Nord TV i region Øst/Sør TV i region Midt/Nord TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet

Fordypningskurs (krever forkunnskaper som grunnopplæring eller tilsvarende) 07.06 25.08 26.08 31.08 14.09 16.09 23.09 29.09 30.09 05.10 12.10 13.10 19.10 20.10 03.11

26 - 2010 Parat

Forhandlingsteknikk statlig sektor Forhandlingsteknikk kommunal sektor/ Spekter helse Tilsettingsråd (stat) Forhandlingsteknikk privat sektor IA, konflikthåndtering og mobbing Europeiske samarbeidsutvalg og EU-rett Presentasjonsteknikk, kommunikasjon og formidling Omstilling i offentlig sektor Økonomiforståelse (budsjett, regnskap, utregn.mod) Videregående arbeidsrett (privat sektor) Coaching LØFT-kurs LØFT-kurs Coaching Styrearbeid med økonomiforståelse (privat sektor)

3 dg 3 dg 1 dg 3 dg 2 dg 1 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg 2 dg

Hadeland Hadeland Stjørdal Skedsmo Hunderfoss Oslo Skedsmo Skedsmo Hadeland Hadeland Molde Kristiansand Stavanger Tromsø Skedsmo

TV i hele landet TV i hele landet TV i Vest/Midt/Nord TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet TV i region Midt TV i region Sør TV i region Vest TV i region Nord TV i hele landet

Eksamensrettede kurs (krever forkunnskaper som grunnopplæring og erfaring som tillitsvalgt) 21.09 07.12 04.01.2011

HRM 1.samling – 15 studiepoeng HRM 1.samling – 15 studiepoeng Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser – 10 stp

4 dg 4 dg 4 dg

Oslo Oslo Oslo

TV i hele landet TV i hele landet TV i hele landet

Påmeldingsskjema til kurs finner du på www.parat.com, eller du kan melde deg på direkte i medlemsregisteret.

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

Tillitsvalgte får tilsendt kursinvitasjon på epost. Hvis du som er tillitsvalgt ikke er registrert med riktig vervkode eller riktig mailadresse i medlemsregisteret vil ikke få invitasjon til kurs.

Spørsmål om kurs?

Les mer om på www.Parat.com under ”Kurs og utdanning” i venstremenyen eller ”Kursaktiviteter og møtekalender i høyremenyen.

Spørsmål om kurs kan også rettes til ditt regionskontor eller sendes på epost til kurs@parat.com.

Temadager/konferanser i regionene - følg med på www.Parat.com flere arrangement kommer Region Nord - Fredrik Langes gate 13, 9008 Tromsø, telefon 77 63 79 70, faks 21 01 38 00 nord@parat.com 07.09 15.09 21.09 05.10 06.10

Temadag Regionmøte Temadag Temadag Temadag

½ dg 2 dg ½ dg ½ dg ½ dg

Sortland Tromsø Harstad Alta Honningsvåg

Medlemmer og TV TV i region Nord Medlemmer og TV Medlemmer og TV Medlemmer og TV

Region Midt - Kjøpmannsgt. 35, 7011 Trondheim, telefon 73 50 65 10, faks 73 50 65 13 midt@parat.com 02.06 06.09 25.11 25.11 02.12 02.12 09.12 09.12

Regional tillitsvalgtkonferanse Regionmøte Tillitsvalgtkonferansen i Møre- og Romsdal ”Konge i eget liv” Tillitsvalgtkonferansen i Sør-Trøndelag ”Konge i eget liv” Tillitsvalgtkonferansen i Nord-Trøndelag ”Konge i eget liv”

2 dg 2 dg 1 dg Etterm.

1 dg Etterm.

1 dg Etterm.

Frøya Trondheim Molde Molde Trondheim Trondheim Steinkjer Steinkjer

TV i region Midt TV i region Midt TV i Møre-og Romsdal Medlemmer og TV TV i Sør-Trøndelag Medlemmer og TV TV i Nord-Trøndelag Medlemmer og TV

Region Vest - Valkendorfsgate 5, 5012 Bergen, telefon 55 32 98 80, faks 55 32 98 81 vest@parat.com 13.09 13.09 27.10

Regionmøte Medlemsmøte med foredrag Felles (YS) medlemsmøte Rogaland

2 dg Etterm.

Etterm.

Bergen Bergen Stavanger

TV i region Vest Medlemmer og TV Medlemmer og TV

Region Øst - Brugata 19, 0133 Oslo, telefon 21013600, faks 21 01 38 00 ost@parat.com 17.06 14.09 27.09 01.10 26.10

Båttur i Oslofjorden Pensjon og AFP i privat sektor Regionmøte Pensjon og AFP i offentlig sektor Arv etter testament

Etterm.

1 dg 2 dg 1 dg Etterm.

Oslo Oslo Sarpsborg Oslo Oslo

Medlemmer og TV TV - medl. hvis plass TV i region Øst TV - medl. hvis plass Medlemmer og TV

Region Sør - Grev Wedelsgt. 12, 3111 Tønsberg, telefon 33 31 74 40, faks 33 31 78 30 Vestre Strandgt. 42, 4611 Kristiansand, telefon: 38 09 92 39, Epost sor@parat.com 08.09 13.10 30.11 30.11

Regionmøte YS samarb. ”Inspirasjon for fremtiden” Tillitsvalgtkonferanse: Pensjon, IA og RS ”Hypokonderlegen”

2 dg Etterm.

2 dg Etterm.

Tønsberg Kristiansand Sandefjord Sandefjord

Medlemmer og TV Medlemmer og TV TV i region Sør Medlemmer og TV

Ta kontakt med regionskontoret for nærmere opplysninger.

Parat 2009 - 27

JURISTEN

Rett til å stå i stilling und Det har vært mange saker rundt nedbemanninger og omorganiseringer det siste året. Hva skjer med den oppsagte arbeidstakeren etter at oppsigelse er mottatt? Hva retten til å stå i stilling under oppsigelse betyr og hva det innebærer for den som berøres.

Av: Eva Borhaug, advokat i Parat

Det har vært mange saker rundt nedbemanninger og omorganiseringer det siste året. Hva skjer med den oppsagte arbeidstakeren etter at oppsigelse er mottatt? Hva retten til å stå i stilling under oppsigelse betyr og hva det innebærer for den som berøres.

Forhandlinger med arbeidsgiver Når arbeidstaker har mottatt oppsigelse, vil man ofte ta kontakt med advokat for å få vurdert oppsigelsen juridisk, samt få diskutert veien videre. Dersom den oppsagte ønsker å bestride oppsigelsens saklighet, kan man kreve et forhandlingsmøte med arbeidsgiver. Dette må gjøres innen to uker etter at oppsigelsen er mottatt av arbeidstaker. I forhandlingsmøtet med arbeidsgiver forsøker man å få mest mulig informasjon om bakgrunnen for oppsigelsen, fremgangsmåten til arbeidsgiver og hvilke vurderinger arbeidsgiver har foretatt.

Dersom man kommer frem til en enighet med arbeidsgiver i forhandlingene, skrives det en protokoll om at forhandlingene er avsluttet og hva partene har blitt enige om. Ofte kan dette dreie seg om en sluttavtale eller at arbeidstaker bestemmer seg for å akseptere oppsigelsen som den er. I motsatt fall skrives det en uenighetsprotokoll hvor det fremgår hva partene er uenige om. I et slikt tilfelle bør arbeidstaker i samråd med sin advokat ta stilling til om saken skal tas videre via domstolene.

Rett til å stå i stilling Dersom arbeidstaker velger å ta ut søksmål for å bestride oppsigelsen og dens 28 - 2010 Parat

saklighet, har arbeidstaker rett til å stå i stillingen sin inntil saken er rettskraftig avgjort. Dette er et prinsipp som bygger på at arbeidsforholdet består inntil en dom i saken er rettskraftig. Rettsregelen finner man i arbeidsmiljøloven. Det er to hovedhensyn som ligger til grunn for reglene. For det første tar bestemmelsen sikte på å hindre at det i praksis nærmest blir umulig å gjeninntre i stillingen i de tilfeller oppsigelsen blir kjent ugyldig.

Dersom arbeidstakeren først er fratrådt, vil gjeninntreden i praksis kunne vise seg vanskelig. Dette er også viktig fordi fratreden vil kunne føre til at en annen blir ansatt i stillingen i mellomtiden. Det andre hensynet er å verne om arbeidstakers inntekt i den perioden tvisten pågår. Det er en forutsetning for retten til å stå i stillingen at arbeidstakeren nedlegger påstand om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig, det vil si at oppsigelsen skal settes til side og arbeidstaker i kraft av dommen kan gjeninntre eller fortsette i stillingen. I de tilfeller hvor det bare reises søksmål med krav om erstatning, gjelder ikke retten til å fortsette i stillingen.

Retten til å stå i stillingen er ikke absolutt.

Etter krav fra arbeidsgiver kan retten avsi kjennelse for at arbeidstaker skal fratre stillingen under den videre behandling av saken. Arbeidsgiver vil fra og med varsel om søksmål kunne kreve kjennelse om fratreden. Vilkåret for fratredelseskjennelse er at retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling.

Ved avskjed har arbeidstakeren ikke rett

til å fortsette i stilling med mindre retten etter krav fra arbeidstaker avsier kjennelse for det motsatte. Det samme gjelder i saker om oppsigelse i prøvetid og saker om lovligheten av midlertidig ansettelse.

Retten til å fortsette i stillingen gjelder heller ikke i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak.

Retten til å stå i stillingen innebærer at partenes gjensidige rettigheter og plikter består. Arbeidsgiver kan ikke frata arbeidstaker adgang til arbeidsstedet eller å utføre sitt arbeid. Hvis arbeidsgiver hindrer arbeidstaker på denne måten, kan arbeidstaker kreve rettens kjennelse for gjeninntreden og urettmessig utestengning fra arbeidsplassen. Det er imidlertid ikke upraktisk at arbeidsgiver tilbyr den ansatte å «ta fri» i oppsigelsestiden, og i disse tilfellene har Høyesterett lagt til grunn at det foreligger gyldig fravær, og at retten til å stå i stillingen ikke er bortfalt.

Selv om utgangspunktet er at en arbeidstaker har rett til å utføre de funksjoner som hører under stillingen, innebærer ikke retten til å stå i stillingen noen innskrenkning i arbeidsgivers alminnelige styringsrett. Arbeidsgivers alminnelige styringsrett gir grunnlag for å pålegge visse endringer, men hvor langt denne retten går må bero på en tolkning av arbeidsavtalen. Utgangspunktet må være at dersom det ellers ville være naturlig å pålegge endrede arbeidsoppgaver, vil det fortsatt være adgang til dette. Visse justeringer ut fra hensynet til situasjonen vil også kunne godtas, såfremt disse ikke foretas for å

der oppsigelse omgå det vern som ligger i retten til å stå i stillingen. Dersom arbeidsgiver mener det er problematisk å ha den ansatte i stillingen, må adgangen til å kreve fratreden benyttes.

Statlig sektor I statlig sektor er det tjenestemannsloven som gir samme rett til å stå i stillingen som i arbeidsmiljøloven.

Hva hvis man blir utestengt fra arbeidsplassen?

I noen tilfeller oppstår det tvist om hvor lang oppsigelsestid man har, typisk om man er innenfor eller utenfor prøvetid.

Som sagt så har arbeidstaker ikke rett til å stå i stillingen dersom han er sagt opp innenfor prøvetiden. Dersom arbeidstaker mener at han er sagt opp utenfor prøvetiden, gjelder en annen oppsigelsesfrist samt at man får rett til å stå i stillingen til dom i saken er falt.

Arbeidstaker, som da mener seg usaklig oppsagt utenfor prøvetid, er da henvist til å benytte seg av de tvangsmidler som er tilgjengelige for å kunne gjeninntre i stillingen. Dette gjøres enten ved å kreve en midlertidig forføyning etter tvisteloven (utestengt i oppsigelsestiden) eller man benytter seg av arbeidsmiljølovens bestemmelser dersom man er utestengt etter at oppsigelsestiden er over. I siste tilfelle må man sørge for å rette kravet om gjeninntreden overfor domstolene innen fire uker fra utestengningen.

Begjæring om fratreden Noen ganger er det slik at arbeidsgiver synes det vil være ekstra belastende å ha arbeidstaker som er oppsagt på jobb og begjærer fratredelse av denne. Dette er det hjemmel til i arbeidsmiljøloven. Vilkåret er da at retten finner det såpass urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes at arbeidstaker pålegges å fratre under sakens behandling. Dog skal en slik begjæring

bare unntaksvis tas til følge. Forarbeidene til arbeidsmiljøloven legger opp til en sondring mellom hvilke typer oppsigelser man snakker om. Altså om det gjelder oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold eller på grunn av virksomhetens forhold. Men det er antatt i teori og rettspraksis at en slik sondring ikke kan følges slavisk.

Høyesterett har også vært noe tilbakeholden med å gi kjennelse for fratreden der arbeidstaker er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold. Generelt viser rettspraksis at det skal en del til før arbeidstaker må fratre under sakens behandling når oppsigelsen skyldes omstilling eller nedbemanning.

Fratredelse vil imidlertid kunne gis dersom grunnene som taler for dette er sterke nok.

Høyesterett har trukket opp en del retningslinjer for hvilke hensyn som kan være relevante i den konkrete urimelighetsvurderingen, og i noen grad hvilken vekt disse hensyn skal tillegges.

Generelt kan det sies at retten skal foreta en helhetsvurdering på grunnlag av urimelighetskriteriet. Normalt vil flere momenter være aktuelle, og det må foretas en samlet avveining av motstridende hensyn. Rettspraksis viser at konsekvensene for arbeidstaker og virksomheten av at arbeidstaker henholdsvis får fortsette i stillingen eller må fratre, er sentrale i urimelighetsvurderingen. Spørsmålet om konsekvensene for arbeidstaker må vurderes konkret i forhold til den enkelte.

Det kan tas hensyn til muligheten for alternativ plassering eller tildeling av andre arbeidsoppgaver.

Rettspraksis viser at dersom de hensyn som taler for fratredelse er særlig tungtveiende, vil det av den grunn kunne gis kjennelse for fratreden selv om en slik

løsning kan føre til problemer for arbeidstaker. Det kreves også at det foreligger en interesseovervekt for fratredelse for at retten skal avsi kjennelse for fratreden.

Du står sterkt Høyesterett har videre lagt til grunn at det sannsynlige utfall av oppsigelsessaken er et sentralt element ved urimelighetsvurderingen. Domstolene legger også vekt på arbeidsgivers saksbehandling forut for oppsigelsen.

Dersom det er oppnådd enighet med de tillitsvalgte, er dette tillagt betydelig vekt.

Avslutningsvis kan man si at selv om det kan se ut som om arbeidstaker står sterkt og får stå i stillingen så lenge saken behandles i domstolene, så er det svært få som orker å stå løpet ut. Som oftest blir arbeidstaker sykemeldt i denne tiden, da det oppleves som svært belastende å gå til rettssak mot sin egen arbeidsgiver og samtidig gå på jobben som før. I tillegg vil man kanskje komme i den situasjon at arbeidsgiver er nødt til å gå til oppsigelse av andre, på grunn av at den første oppsigelsen er bestridt og arbeidsgiver har et akutt behov for å nedbemanne uansett.

Det kan da føles hardt for den som får stå i stillingen, men som til gjengjeld blir den direkte årsak til at andre mister jobben.

Parat 2010 - 29

ARBEIDSPLASSEN

30 - 2010 Parat

På jobb for Norge Det å jobbe i utenrikstjenesten høres for mange eksotisk og spennende ut. Hovedtillitsvalgt for Parat i Utenriksdepartementet, Karin Larsen Hatzianastasiu, forsøker å avlive noen myter, men skaper samtidig noen nye.

Av: Trygve Bergsland

I tillegg til å være hovedtillitsvalgt i Utenriksdepartementet (UD), er Karin også medlem av hovedstyret i Parat og sitter i sektorstyret i YS Stat. Tillitsvalgtarbeidet i UD er omfattende og dekker mange råd og utvalg. Styret består av hele tolv personer.

– Det er en myte at vi som jobber i UD har gullkantede ansettelsesavtaler. Blant annet er vi unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven når vi jobber i utlandet, og har ikke har rett til overtidsbetalt. Når mye av arbeidet mange gjør skjer utenfor arbeidstid, er det imponerende hvilken innsats alle ansatte gjør her hver dag, sier Karin, som skryter uhemmet av sine kolleger.

Parat 2010 - 31

ARBEIDSPLASSEN

Regelmessig jobbytte Ifølge UD sin egen nettside har Norge 109 utenriksstasjoner, som inkluderer ambassader, faste delegasjoner og generalkonsulater. Det er ansatt til sammen 1400 personer i UD, hvorav 770 jobber i Norge og 630 tjenestegjør i utlandet. I tillegg har UD omtrent 900 lokalt ansatte på de ulike utenriksstasjonene.

– Flytteplikt er gammeldags og brukes ikke lenger. Folk som reiser ut må være motivert for jobben. Regelen er at vi som er ansatt bytter jobb hvert tredje år. Ingen skal i utgangspunktet ha mer enn to perioder på til sammen seks år sammenhengende i utlandet. Omtrent 200 av de 700 ansatte skal derfor hjem hvert år. Vi mener det er viktig å beholde kontakten med Norge og hva som skjer her hjemme. Minst en treårsperiode i Norge etter et utenlandsopphold er sunt for de fleste. På grunn av denne ordningen, der vi får anledning til å fornye arbeidsoppgavene våre, er det nesten ingen som slutter hos oss, men samtidig fører det til stor intern rullering.

Du kan ikke søke om permisjon når du bytter jobb, men må søke på de stillinger som er ledige her hjemme, eller på en av utenriksstasjonene, forteller Karin.

Omfattende arbeidsoppgaver Mange spesialutsendinger fra forskjellige departementer og institusjoner i Norge er knyttet til utenriksstasjonene i tillegg til de fast ansatte. UD er organisert i åtte avdelinger og er det største departementet i norsk statsadministrasjon.

– På omtrent 75 prosent av alle utestasjonene er det allikevel ikke mer en to til tre utsendte, der den ene er ambassadøren. Det betyr at det kun er en til to administrativt ansatte som har ansvaret for alle praktiske gjøremål som kontakt med besøkende, løpende planlegging, økonomi, arbeidsgiveransvar for lokalt ansatte og alle andre administrative oppgaver som er nød-vendig for å drifte en utenriksstasjon, forteller Karin.

Ifølge UD er deres oppgave å arbeide for

32 - 2010 Parat

Norges interesser internasjonalt, for å sikre vår frihet, trygghet og velstand.

Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass i tillegg til all annen handel. Norge skal ifølge UD til enhver tid «tale med én stemme» i samsvar med hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. UD har derfor en viktig samordnende og rådgivende funksjon overfor andre departementer.

Som fagdepartement er UD saksforberedende og utøvende organ for

– Vi har lært oss at solen aldri går ned for oss som jobber i UD utenrikspolitiske saker, utenriksøkonomiske spørsmål og for utviklingssaker. Departementet har også to ministere: en utenriksminister og en utviklingsminister, med hvert sitt konstitusjonelle ansvar.

– Departementets primærfunksjon er internasjonal politikk. Vi som er administrativt ansatte utfører derfor støttefunksjoner som er nødvendig i forhold til den daglige driften. I tillegg utfører vi en rekke jobber utover de daglige rutiner. Vi bistår slottet, nobelkomiteen, Norad, ansvar knyttet til FN-aktiviteter, EU og Innovasjon Norge som noen eksempler, sier Karin.

Solen som aldri går ned Utenriksstasjonene har også et ansvar for å yte nordmenn hjelp, råd og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter, og gir bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.

– Vi har lært oss at solen aldri går ned for oss som jobber i UD, det er alltid dag et eller annet sted i verden, sier Karin Larsen Hatzianastasiu og smiler.

– Vi har opprettet et operativt senter som er bemannet 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og er forberedt på å hjelpe nordmenn i utlandet til alle tider av døgnet. I tillegg er det et beredskapsteam som kan reise ut av landet på kort varsel dersom det oppstår en situasjon et eller annet sted i verden. Medlemmer av beredskapsteamet må kunne møte på en times varsel.

På grunn av den spesielle arbeidssituasjonen for dem som jobber i utlandet, er det inngått en særavtale som skal kompensere for noe av alt ekstraarbeidet som utføres og de merkostnader det medfører å jobbe i et annet land, ifølge Benedicte Tresselt.

– Vi utfører mye ad hoc-arbeid også her hjemme, men har mange ulike faste arbeidsoppgaver som blant annet ansvar for alle eiendommer i utlandet, vi utsteder diplomatpass til politi, slottet, Forsvaret, departementene, politikere og politiske rådgivere. Totalt 3000 diplomatpass utstedes årlig her i huset, forteller Benedicte.

Fagforeningsarbeid Parat, sammen med NTL og Akademikerne, organiserer de fleste ansatte i UD. – Det er et bra samarbeid mellom de tre fagforeningene og vi har felles interesser i det aller meste bortsett fra lønn, der det er noen forskjeller. En viktig kampsak for foreningen er å få oversikt over overtidsbruk for dem som jobber på utenriksstasjonene slik at vi kan synliggjøre alt gratisarbeidet som utføres.

Vi kjemper også for bedre forsikringsordninger for dem som jobber ute. Her mener vi at forsikringen må dekke hele familien. Dette handler om trygghet for dem som gjør en jobb i et fremmed land. En god forsikring er viktig. Tyveri, helse eller ulykker er relativt greit å håndtere i Europa og USA, men det er mange steder i verden der dette er problematisk. Terrorangrep kan også skje,

det er ikke bare Gaza og Irak som er utsatt, sier Franck Einar Holstvold som har sikkerhet som sitt spesialfelt.

Trygg som nordmann I tillegg til konsulær- og publikumstjeneste hjemme og ute, har også de administrativt ansatte ansvaret for å sikre et høyt beredskaps- og sikkerhetsnivå i forhold til krise- og katastrofesituasjoner.

– I forhold til utenriksstasjonene foretar vi regelmessige risikoanalyser og har kategorisert utenriksstasjonene i ulike risikogrupper. Vi har også innført krav om opplæring av ansatte ute i forhold til sikkerhet og førstehjelp. I tillegg har vi lagret sikkerhetsutstyr som kan være aktuelt i gitte situasjoner. Motivering av og holdninger til de ansatte er viktig. Vi jobber aktivt med kulturen slik at alle tenker sikkerhet og med stort fokus på egen beskyttelse. Vi må tenke egen sikkerhet for deretter å kunne hjelpe andre, sier Franck.

Her ser du tre av de tolv medlemmene i styret; fra venstre Karin Larsen Hatzianastasiu, Franck Einar Holstvold og Benedicte Tresselt.

En viktig jobb er ifølge Franck å bistå nordmenn i utlandet. Her opplever UD at sakene blir flere, mer omfattende i tillegg til at det er større forventninger til hva utenriksstasjonen kan hjelpe til med i forhold til tidligere.

– Du er ikke skuddsikker selv om du er nordmann i utlandet, slik noen ser ut til å tro, sier Franck Einar Holstvold, som mener vi alle skal ta egen sikkerhet mer på alvor.

Medlemskort og betalingskort i ett – uten at det koster noe ekstra!

• 2,0%* sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000* • Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no Kundeservice tlf. 815 00 073 *Betingelser pr. januar 2010. Nominell kredittrente 10,5% årlig.

Effektiv rente; kr 10 000 - 14,37%, kr 25 000 - 12,35%, kr 50 000 - 11,68%

Parat 2010 - 33

SPØRSMÅL OG SVAR Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Eva Borhaug, Parat-advokat

Guro Løkken, Parat-advokat

Kathinka Mohn, Parat-advokat /forhandler

Vetle W. Rasmussen, Parat-advokat

Andreas Moen,

Thomas Lilloe, forhandlingsavdelingen

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende disse til parat@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Lise

gis i hvert enkelt tilfelle, men kan også følge indirekte av arbeidsavtalen/-instruksen ved at den ansatte skal sørge for at visse oppgaver er utført før arbeidsdagens slutt. Siden loven ikke kan fravikes til den ansattes ulempe, vil en inkludering av overtidsbetaling i lønnen som utgangspunkt være ugyldig. Likevel finnes det unntak for rett til overtidsbetaling for ansatte med ledende eller særlige uavhengige stillinger. Hvorvidt stillingene omfattes av en av disse kategoriene, beror på en konkret vurdering.

Svar: Arbeidsmiljøloven § 10-6 fastsetter at når en arbeidstaker pålegges å jobbe utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, har den ansatte krav på lønn med et overtidstillegg på 40 prosent. En eventuell tariffavtale vil kunne gi bedre rettigheter. Det er viktig å merke seg at det er pålagt overtid som gir rett til overtidstillegget. Pålegget vil oftest

For å ha ledende stilling må den ansatte hovedsakelig drive arbeid av ledende art som administrative oppgaver. Kjennetegn ved en særlig uavhengig stilling er at den ansatte i stor utstrekning selv kan bestemme når arbeidet skal utføres. Siden dere har fast oppmøtetid, vil dette vilkåret ikke være oppfylt. Så lenge dere ikke har ledende stillinger, har dere derfor rett til overtidsbetaling når

Overtidsbetaling I arbeidsavtalen min står det at jeg må påregne en del overtid, og at dette er inkludert i lønnen min. Jeg har arbeidstid mellom klokken 08.00 og 16.00, og vi er flere på avdelingen som har slike arbeidsavtaler. Det er derimot stor variasjon i hvor mye overtid den enkelte jobber.

Stemmer det at vi ikke har krav på overtidsbetaling?

34 - 2010 Parat

arbeidsgiver pålegger dere å jobbe overtid.

Det er viktig å merke seg at overtid kun skal anvendes ved et særlig og tidsavgrenset behov. Dersom dette benyttes hyppig, kan det tyde på at dere er underbemannet, og at arbeidsgiver derfor bør ansette flere.

Vetle W. Rasmussen, advokat Flytting i staten Som statsansatt lurer jeg på hva som skjer når oppgavene mine flyttes fra ett kontor til et annet, innenfor det samme distriktet? Vi står muligens overfor en slik situasjon; dels fordi arbeidsgiver sentraliserer noen oppgaver til ett spesielt kontor i distriktet, dels fordi noen kontorer i distriktet legges ned. Og hva skjer om oppgavene flyttes over til en annen statlig virksomhet?

Gunnar

Svar: En omorganisering som innebærer både endring av organisasjonskartet og omdisponering av ansatte skal forhandles dersom endringen er ment å vare utover seks måneder. Forhandlingen foregår mellom arbeidsgiver og organisasjonene – dette er regulert i hovedavtalen. Det man forhandler om er hvordan den nye organisasjonen skal se ut, ikke selve innplasseringen av ansatte i stillinger. Når oppgaver flytter har du som ansatt både rett og plikt til å følge oppgavene. Dette gjelder både når de flyttes internt i distriktet og eventuelt over til en annen statlig virksomhet. Noen ganger gis man anledning til å bli på samme kontor i samme virksomhet, noe som vil kunne være aktuelt når arbeidsgiver har annet arbeide å tilby der man opprinnelig var plassert.

si å gi deg en ordinær oppsigelse og samtidig tilby deg den andre stillingen. For at dette skal være gyldig må arbeidsgiver følge vilkårene i arbeidsmiljøloven og ha saklig grunn for å gjennomføre endringen. Dersom dette skjer anbefaler jeg at du tar kontakt med oss så raskt som mulig. Vi kan da vurdere saken nærmere. Dersom det er en tillitsvalgt på din arbeidsplass kan det være lurt å snakke med denne om saken.

Kathinka Mohn, advokat/forhandler

Svar: Arbeidstid er den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren. I dette ligger at både den tid arbeidstaker faktisk utfører arbeid og den tid arbeidstaker har arbeid av passiv karakter regnes som arbeidstid.

Reise til og fra arbeidsstedet regnes vanligvis ikke som arbeidstid. Ut fra rettspraksis regnes reisen helt frem til oppmøtestedet som er fastsatt, det er derfor på større arbeidsplasser ikke nok at man er innenfor portene at reisen er avsluttet. Høyesterett har i den såkalte Kårstø-dommen ment at arbeidstiden først starter ved oppmøtested inne på Statoils anlegg på Kårstø. Under reise- og gangtid fra passering av hovedport og frem til oppmøtested var i utgangspunktet ikke arbeidstakerne til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver for arbeidsgiver.

Stillingsendring etter sykdom Jeg har vært sykemeldt i snart sju måneder, men er nå på bedringens vei. Arbeidsgiver vil ha meg i en annen stilling når jeg kommer tilbake. Dette har jeg ikke lyst til, og lurer på om de bare kan flytte meg til noe annet på denne måten? Jeg har jobbet i bedriften i sju år og hatt den stillingen jeg hadde før jeg ble syk i litt over tre år. Jeg har arbeidskontrakt som bekrefter dette.

Trine Svar: Sykdom er lovlig fravær og innebærer ikke at du mister dine rettigheter. Du har derfor krav på den stillingen du hadde før du ble sykemeldt. Jeg vet ikke om du blir helt eller gradert friskmeldt, men i siste tilfelle kan det være at det trengs noen tilpasninger siden du ikke kan fylle stillingen din fullt ut.

Arbeidsgiver har da noe større adgang til å gjøre endringer. Imidlertid vil det være slik at når du blir 100 prosent friskmeldt skal du ha tilbake din ordinære stilling. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker en slik løsning må de gå til endringsoppsigelse av deg, det vil

Guro Løkken, advokat Arbeidstid i statlig virksomhet Når slutter reise til og fra arbeidsstedet, og når begynner arbeidstiden?

Svar: Nei. Retten til ferie er uavhengig av om du har opptjent feriepenger i fjor. Derimot er plikten til ferie koblet opp mot feriepengene, slik at du ikke har plikt til å ta ut mer ferie enn du har feriepenger for. Dette følger av ferieloven. Du har altså rett på full ferie.

Men etter loven er dette kun fire uker pluss én dag. Fem uker gjelder bare om dette er avtalt eller følger av tariffavtale hos din arbeidsgiver. Du har krav på tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, 1. juni– 30. september. Arbeidsgiver fastsetter ferietiden, med minst to måneders varsel, etter drøftelser med deg.

Andreas Moen, advokatfullmektig

Egil Fast jobb Jeg har snart fire års sammenhengende midlertidig ansettelse hos min arbeidsgiver. Jeg får vel rett på fast jobb da? Min sjef sier at siden jeg var timelønnet de første seks månedene, så teller ikke dette med. Stemmer det?

Sigurd Svar: Du har rett på fast ansettelse (og ny arbeidsavtale) når du har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder selv om du har vært timelønnet i perioder. Det har altså ingen betydning om du har vært timelønnet, alt skal regnes med.

Eva Borhaug, advokat

Thomas Lilloe, forhandler Ferie Jeg begynte å jobbe i september i 2009.

Jeg vil gjerne ha fem uker ferie i sommer.

Arbeidsgiver vil ikke gi meg mer enn to ukers ferie, og mener at jeg allerede da får mer enn jeg har krav på, fordi jeg ikke har opptjent ferie. Kan det være riktig?

Turid Parat 2010 - 35

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.2 – 2010 var: «GLIMT OG LIVERPOOL SUPPORTER» De tre heldige vinnerne er: Annlaug Opsahl, Farsund, Nils Fosslie, Ski og Cecilie Vik, Oslo Vi trekker ut tre vinnere hver gang.

Send løsningen til redaksjonen enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 3/2010» Premie: Picknick grill fra Weber som er lett å ta med seg på stranden, camping eller i båten.

36 - 2010 Parat

Frist for å sende inn løsning på kryssordet er: 5.9.2010

Løsning: Navn: Adresse:

Gomder! som Ӂ vite at man ikke har behov for noen ting Nei, bare kjenne gleden for alt som er omkring.

Det er hva jeg kaller en smak, av honning...”

Tekst: Per Lillo- Stenberg, En smak av honning

Parat 2010 - 37

Mange ønsker utdanning

E-post Medlemsportalen som du finner på www.parat.com er et viktig verktøy for administrasjon og tillitsvalgte i Parat. Innholdet i medlemsregisteret er imidlertid ikke bedre enn det som legges inn.

– Vi mangler fortsatt 9000 e-postadresser, og oppfordrer alle tillitsvalgte til å gjøre en innsats og sjekke opplysningene som er registrert på medlemmene i din gruppe. Ved å søke opp «mine medlemmer» kan dere enkelt legge inn e-postadresser der dette mangler, sier Freddy Pedersen som har ansvaret for medlemsregisteret i Parat. Skal det registreres mange adresser kan du som tillitsvalgt sende alle e-postadressene som en Excel-fil.

Filen må inneholde navn og e-post som sendes: medlem@parat.com.

Freddy minner om at det er e-postadressene i medlemsregisteret som vil bli benyttet ved eventuelle uravstemninger.

– HRM-studiet skal kvalifisere for mellomledelse med personalansvar og gi grunnlag for å delta i og lede personal- og HR-arbeid.

Målgruppen for studiet er tillitsvalgte som har gjennomført Parats grunnopplæring eller tilsvarende, forteller opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne.

Endringsmeldinger Ansvarlig for medlemsregisteret i Parat, Freddy Pedersen, ber alle sende endringer i kontaktdata til en felles e-postadresse.

– For at vi på medlemsregister skal få lettere oversikt over arbeidsmengden, og for at vi skal bli mindre sårbare, ønsker vi å kunne yte bedre service overfor medlemmer, tillitsvalgte og ansatte ved at alle endringer på medlemmer og tillitsvalgte blir sendt til: medlem@parat.com.

Dette er den nye samlepostkassen for alle henvendelser som gjelder endringer i medlemsregisteret.

Når andre er i streik Streik er et lovlig virkemiddel, og den eneste sanksjonsmuligheten arbeidstakerne har som gjør at forhandlingene vi gjennomfører blir reelle. Uten streikevåpenet ville vi stått mye svakere i forhandlingssituasjoner. Det er derfor viktig at vi ikke gjør noe for å redusere virkningene av lovlige streiker, om de er i egen virksomhet eller i andre virksomheter.

De av våre medlemmer som arbeider i bedrifter hvor medlemmer i andre organisasjoner streiker, skal møte på jobb som vanlig. Vi understreker at dere ikke skal gjøre annen jobb enn dere normalt gjør, og dere skal ikke arbeide overtid. Parat ønsker at medlemmene ikke bidrar til å redusere virkningen av en slik lovlig streik.

Hvis dere blir pålagt å gjøre annet arbeid, ta kontakt med Parat umiddelbart. Dersom dere blir stoppet av streikevakter, ikke forsøk å presse dere forbi, ring bedriften og gi beskjed om situasjonen (og gå hjem).

38 - 2010 Parat

T RA PA

Det har kommet inn 119 søknader til kurset Parat arrangerer i Human Resource Management (HRM). I utgangspunktet var det kun plass til 25 elever, men det jobbes med å utvide antallet kursplasser. HRM-kurset for opplæring av tillitsvalgte arrangeres i samarbeid med Høgskolen i Buskerud. Kurset avsluttes med en eksamen som gir 15 studiepoeng.

Miljøengasjement Parat er sertifisert som miljøfyrtårn, noe som forplikter i forhold til miljøspørsmål. Parats hovedstyre har diskutert hvordan organisasjonen kan omsette dette til praktisk handling.

– Vi er alle avhengig av en bærekraftig utvikling og levedyktige arbeidsplasser, og det forutsetter at vi tar miljøspørsmålene på alvor, sier Hans-Erik Skjæggerud.

Parats hovedstyre oppfordrer alle tillitsvalgte til å legge inn krav overfor sin arbeidsgiver om at virksomheten skal søke om å bli sertifisert som miljøfyrtårn.

– Det å søke om å bli sertifisert som miljøfyrtårn innebærer at virksomheten må gjennom en prosess, noe som fører til at vi som enkeltpersoner og i fellesskap blir bevisste på hvordan vi handler og hvordan dette påvirker miljøet. Gjennom bevisstgjøring, holdningsarbeid og ikke minst atferdsendring kan alle bidra til et bedre miljø, sier Hans-Erik.

Parats regionalpolitiske utvalg (RPU) RPU region Nord: Terje Dahl, Bo og vaktmester service E-post: Tdah2@online.no Åshild Sjøheim, Svolvær Politistasjon E-post: Aashild.sjoheim@politiet.no Magnus Andersen, Studentsamskipnaden Tromsø E-post: Magnus.andersen@sito.uit.no Svanhild Meirud, Øst-Finnmark tingrett E-post: Svanhild.meirud@domstol.no Toril Merete Pettersen, Helgelandssykehuset HF – Mosjøen E-post: toril.pettersen@vesyk. nl.no

Regionalpolitiske konferanser Det skal i løpet av høsten 2010 arrangeres regionalpolitiske konferanser i alle Parats regioner. Datoene for konferanse som er planlagt i din aktuelle region finner du under: Midt-Norge 6.–7. september Sør-Norge 8.–9. september Vest-Norge 13.–14. september Nord-Norge 15.–16. september Øst-Norge 27.–28. september

RPU region midt: Turid Knudsen, Fylkesrådmannen i SørTrøndelag E-post: turid.knudsen@stfk.no Margrethe Vegsund, Sunnmørsposten Margrete.vegsund@smp.no Per Ragnar Bjørkedal, NAV Helsetjenesteforvaltning Hovedkontor E-post: per.ragnar.bjorkedal@helfo.no Jannike Hanssen, Statens vegvesen E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no Ida Birgitte Ranes, NTNU – Studieavdelingen E-post: Ida.ranes@ntnu.no RPU region øst: Anne Lunderbye Wang, NAV Drift og utvikling E-post: Anne.lunderbye.wang@nav.no Gunnar Lingjerde, Oslo Skinnauksjoner

E-post: gunnar.lingjerde@parat.com Tove Heggum Elshøy, Aftenposten E-post: Tove.heggum.elshoy@aftenposten.no Ole Martin Nodenes, Universitetet i Oslo E-post: o.m.nodenes@usit.uio.no Kari Buer, Høgskolen i Østfold E-post: Kari.buer@hiof.no RPU region vest: Kari Vik, Unifob E-post: kari.vik@rbup.uib.no Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no Eric Holm, Parat Luftfart, student E-post: ericholm@broadpark.no Gro Nondal Buvik, NAV Sogndal arbeid E-post: gro.nondal.buvik@nav.no Berit Opedal Windheim, Hardanger tingrett E-post: Berit.opedal.windheim@domstol.no RPU region sør: Mari-Ann Bakkelund, Kongsberg kommune E-post: Mariann.bakkelund@kongsberg. kommune.no Pål Hermann Seivaag, NAV E-post: paal.hermann.seivaag@nav.no Hilde Prestegården, Laagendalsposten E-post: Hilde.prestegarden@laagendalsposten.no Torild Hildre, Psykiatrien i Vestfold Hf E-post: torild.hildre@piv.no Esben Moy, Universitetet i Agder E-post: Esben.moy@uia.no

Parat 2010 - 39

Returadresse:

Parat Boks 9029 Grønland 0133 OSLO