Farmasiliv_4_2024_Hires

Farmasiliv

Vil utnytte apotekteknikerne som ressurs

Apotektekniker Linda Henriette Lynghaug Iversøn liker ideen om å inngå i en mer lavterskel førstelinjetjeneste.

Side 12

VERDENS BESTE SYKESTE LAND?

Side 12

Satser på voksenvaksinasjon

Side 20

Gamle sykdommer kan vende tilbake

Side 22

Hva skjedde med oransje?

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Jeg elsker oransje! Det er en frisk, sprudlende og positiv farge som gjør meg glad. Jeg forbinder den med sola, appelsiner og vakre gerbera i en vase på gourmetmiddagsbordet. Og Parat, selvsagt. Mulig jeg er litt inhabil her, men jeg liker Parats profilfarge. Når det er sagt, er ikke Farmasiforbundets nydelige blåfarge så verst, den heller.

Oransje er også fargen som i alle år har fulgt reseptmedisinene fra apoteket. Du vet, den oransje rammen rundt etikettene. Men her om dagen skvatt jeg litt da jeg fikk utlevert medisin på lokalapoteket. For etiketten var helt hvit.

Ingen ramme.

Hva skjedde her? Etiketten med oransje ramme var jo noe av det som skilte medisinesken fra en hvilken som helst dagligvare. Den var selve kvalitetsstempelet. Den kunne jeg stole på. Den hvite etiketten ser ut som noe jeg kunne laget selv på printeren min hjemme. Jeg mistenker at dette er et utslag av pengesparing. Helt hvite etiketter er sikkert billigere enn etiketter med oransje ramme. Og billige ser de ut også. Dette er ikke apoteket verdig. Gi meg oransje ramme tilbake sporenstreks!

farmasiforbundet

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com

Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100

Epost: post@parat.com

ISSN: 1891-6864

ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Mobil: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405

Epost: helene.husebo@parat.com

Leder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

Epost: bodil.rokke@parat.com

Forsidefoto: Veronica Karlsen

Avbildet: Linda Henriette Lynghaug Iversøn Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Layout: Storybold www.storybold.no

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no

Telefon: 51 61 15 00

Redaksjonen avsluttet: 18.11.24

Materiellfrist neste nummer: 07.02.25

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens

Innhold

Forbundsleder har ordet 4

Småstoff 6

Verdens beste sykeste land? 12

Har sykefraværet i Norge vokst seg for stort?

Apotekteknikernes fremtidige muligheter 16

Apotekteknikernes ansvar kan utvides.

Satser på voksenvaksinasjon 20

Regjeringen vil etablere et voksenvaksinasjonsprogram.

Kan gamle sykdommer vende tilbake? 22

Fryktede sykdommer som polio, meslinger og tuberkulose kan igjen gjøre sitt inntog.

Er kvinner sykere enn menn? 24

Et eget utvalg ser nå nærmere på kvinners arbeidshelse.

Farmasiforbundets landsmøte 26 Landsmøtet bestemmer retningen for de neste tre årene.

Lite lærelyst 24

YS Arbeidslivsbarometer viser at lærelysten hos arbeidstakerne går nedover.

Kurs i 2025 28

Øk kompetansen din i 2025, enten du er medlem eller tillitsvalgt.

Parats landsmøte

Les om ledervalg, resolusjoner og årets tillitsvalgt.

Parat informerer

Unn Kristin Olsen takker for fornyet tillit

ØNSKER Å OVERFØRE HELSEOPPGAVER FRA LEGEKONTOR TIL APOTEK

Farmasiforbundet vil være med på å rigge seg for fremtiden.

Farmasiforbundets landsmøte legger grunnlaget for de neste tre årene. side 26

Det kreves god tilrettelegging for å forebygge sykefraværet. side 12

Kan gamle, fryktede sykdommer vende tilbake på grunn av manglende flokkimmunitet? side 22

Regjeringen satser på voksenvaksinasjon for å bedre flokkimmuniteten. side 20

Foto: Vetle

Daler

Vi må sikre fremtidens kompetanse

Som du kanskje har fått med deg, gjennomføres det nå flere skolenedleggelser. Det varsles dessuten om ytterligere nedleggelser i flere av landes fylker. Grunnen er at det må spares hundrevis av millioner i fylkeskommunene.

Jeg følger med på dette fordi det er akkurat disse fylkeskommunene som har ansvar for vår kjære apotektekniker­utdanning.

I skrivende stund er Borg videregående skole i Sarpsborg truet med nedleggelse.

Her holder Østfold fylkes eneste apotekteknikerlinje til. Østfold fylkeskommune skal spare til sammen 167 millioner kroner i utdanningssektoren, og det ligger i forslaget at apotekteknikerlinja legges fullstendig ned.

Skal man tro på ryktene, vil det komme flere skolenedleggelser også andre steder i landet. Apotekteknikerutdanningen, som er et lite fag, er på ingen måte vernet – heller tvert imot.

Som en samlet bransje burde vi være bekymret for bransjens fremtidige tilgang til apotekteknikere. Kjedene har utfordringer med å rekruttere og beholde apotekteknikere, og helseforetakene har signalisert at de trenger langt flere apotekteknikere i fremtiden.

Skolene gir samtidig tilbakemelding om noe lavere søkertall. Altfor mange elever som jeg har pratet med, gir tilbakemelding om at de antage­

ligvis vil velge andre retninger, fordi de får altfor svake signaler fra bransjen om at de er et satsningsområde.

Helse­ og omsorgstjenesten over hele landet har store utfordringer med å rekruttere autorisert helsepersonell, og dette er også bildet i norske apotek.

Politisk sett er det sterk vilje til at apotek skal bli en tydeligere del av det totale helsevesenet. De siste årene har det vært et stort press på at apotekene skal ta på seg flere helsetjenester som apotekteknikeren er direkte involvert i. Behovet for apotekteknikere vil derfor forsterke seg ytterligere i hele landet.

Regnestykket går på den måten rett og slett ikke opp.

Skal vi virkelig mislykkes fundamentalt med å sikre at apotekene er rustet til å imøtekomme fremtidens muligheter? Eller skal vi som en felles apotekbransje våkne og sikre kompetanse for fremtiden?

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

NYTT DESIGN Den samme gode komforten du kjenner til

Se bruksanvisningen for informasjon om anvendelse, forsiktighetsregler, advarsler, kontraindikasjoner og bivirkninger. ©Alcon 2024 NORD-SYX-2400011

HØSTEN 2024

NYHETER

FRA APOKUS

VI LANSERER NY NETTSIDE!

Her kan du enkelt holde deg oppdatert på alle våre kurs, arrangementer og forskning og -utviklingsprosjekter.

Følg med på apokus.no som snart får ny drakt.

AP141 JOURNALFØRING I APOTEK

Som apotekansatt registrerer du opplysninger om pasienter hver dag, f.eks. knyttet til resepter og tjenester. Dette er eksempler på journalføring av helsehjelp. Vet du hva som regnes som helsehjelp i apotek og hva som skal dokumenteres?

Lær mer om dette og hva du må tenke på ved journalføring.

AP136 ETIKETTER

Legemidler som utleveres etter resept, skal merkes med bruksanvisningsetiketter. Dette for å bidra til riktig legemiddelbruk. Hva kjennetegner en god etikett?

Lær mer om dette og hva du skal gjøre hvis bruksanvisningen på resepten ikke er fullstendig.

MA112 FORSTOPPELSE OG EGENOMSORG

Forstoppelse er en svært vanlig tilstand. For noen er det en akutt, forbigående plage, men for andre kan det være en kronisk forstoppelse. Hva er anbefalt behandling? Når bør man kontakte lege?

Lær mer om dette og hvilke råd du kan gi om riktig bruk av avføringsmidler.

Alvorlig feil i e­resepter

I juni ble en kritisk feil oppdaget. Nesten 2000 e­resepter lå med uriktig dosering i systemet. I tillegg til disse er det identifisert 4000 eldre resepter som har samme type feil. Når denne utgaven av Farmasiliv går i trykken i november, er feilen fortsatt ikke rettet opp.

Ifølge Helsedirektoratet har de aller fleste pasientjournalsystemene videreført uriktig dosering når feilen først har oppstått. Doseringsfeilen forplantet seg inn i løsninger som håndterer medisinering på sykehus, sykehjem og kommunale helseog omsorgstjenester. Feilen har også spredd seg til et multidoseapotek, men der har den blitt manuelt fanget opp og korrigert før utlevering av medisin.

Ifølge Kommunal Rapport var det milliardkonsernet EG, som eier pasientjournalen Infodoc Plenario, som sto bak doseringsfeilene. @NTB

Forskning fra Storbritannia viser at overgangsalderen har en rolle i kvinners sykefravær.

Inger Haukenes, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen

Les mer på side 12

Rekordhøy omsetning for apotekene

Norske apoteker omsatte for 17,1 milliarder kroner i første halvår. Det er en økning på 16,3 prosent fra i fjor.

– Siden 2020 har omsetningen hos apoteker i Norge økt jevnt, med mellom 5 og 10 prosent hvert år. Økningen på 16,3 prosent i første halvår av 2024 er derfor spesielt markant, sier rådgiver Jonas Lauveng i Statistisk sentralbyrå (SSB). @NTB

Ny slankesprøyte

Den nye slankemedisinen Mounjaro er nå tilgjengelig i norske apotek, og medisinen vil i utgangspunktet være på hvit resept. Slankesprøyten fra det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly er utviklet i kjølvannet av suksessen med legemidlene Ozempic og Wegovy.

Medisinen er godkjent i Norge for både diabetes type 2 og fedme. I første omgang er dosene 2,5 milligram og 5 milligram tilgjengelig i apotek, opplyser selskapet i en pressemelding. Sprøytene skal gis som ukentlig injeksjon. Høyere doser blir trolig tilgjengelig neste år.

Selskapet har planer om å søke myndighetene om å få selge legemiddelet på blå resept. @NTB

Mangel på vaksiner mot kikhoste og flere andre sykdommer

FHI har lenge vært utsolgt for oppfriskningsvaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Også apotekene har til tider vært påvirket, ifølge FHI.

– To ulike oppfriskningsvaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio har markedsføringstillatelse i Norge: Repevax og Boostrix Polio. Leveringsproblemer for Boostrix Polio, kombinert med økt etterspørsel generelt, har medført at Folkehelseinstituttet i lengre perioder har vært utsolgt for begge vaksinene, skriver FHI.

Det er ikke mangel på vaksiner for bruk i vaksinasjonsprogrammet, understreker FHI. Gjennom programmet får barn i 2. og 10. klasse tilbud om denne kombinasjonsvaksinen mot fire sykdommer.

Oppfriskningsdoser mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio anbefales for voksne hvert tiende år. @NTB

Håp om færre TBE­syke i år

I Norge er nær 145 000 doser TBE­vaksine registrert hos Sysvak hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i hele 2023, og 48 prosent flere enn i hele 2022. Risikogrupper er anbefalt å vaksinere seg mot skogflåttencefalitt (TBE). Det relativt sjeldne TBE­viruset bekymrer fordi det ikke finnes noen behandling, kun vaksine.

Antall smittede har økt med utbredelsen av flått og smittebærende flått. I 2016 var det bare 12 registrerte smittetilfeller av viruset. I 2022 ble det registrert 84, og i 2023 var det 113 tilfeller av TBE. @NTB

Arild Hermstad (MDG).

Foto: Miljøpartiet De Grønne

Vil teste salg av cannabis på apotek i Norge

Partileder Arild Hermstad (MDG) foreslår et prøveprosjekt med statlig regulert salg av cannabis i Norge. Han mener det må til for å stoppe gjengkriminalitet.

– Vi foreslår at cannabisutsalg skal testes ut i praksis ved at det gjennomføres et prøveprosjekt med strengt regulert omsetning av cannabis i Oslo, sier Hermstad til Aftenposten.

Hermstad sier at utsalget for eksempel kan foregå ved apoteker, og at man må ha strenge krav til kjøp. Det kan være krav som 20 års aldersgrense, krav om å være folkeregistrert i Oslo, og krav om et tak for hvor mye man kan kjøpe i måneden. @NTB

Focused Skin Solutions.

Locobase Repair Light Cream

En lett, hurtigabsorberende formulering for pasienter med tørr, skadet eller atopisk hud.

Dermatologisk testet produkt fra et merke med ekspertise innen problemhud.

Klinisk bevist å beskytte og gjenoppbygge hudbarrieren.

Kan brukes av alle, inkludert spedbarn, både i ansiktet og på kroppen.

Unge tar smertestillende tabletter ukentlig

26 prosent av norske barn i 5. til 7. klasse sier de tar smertestillende tabletter minst en gang i uka. Andelen er høyest, 34 prosent, blant jenter i 7. klasse. Det framgår av den ferske rapporten basert på svar fra Ungdata junior, en undersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Helsedirektoratet reagerer på at en del unge har smertestillende tabletter lett tilgjengelig, og at de tyr til disse for plager som legemidlene ikke er ment å hjelpe for, som å takle stress og uro. Mange unge knytter også smertestillende tabletter til det å mestre sosialt samspill bedre, som hjelp når man gruer seg til noe, eller som hjelp til å sovne. @NTB

Apotekforeningen om medisinmangel

47 prosent som bruker et reseptbelagt legemiddel fast, har opplevd at de ikke får tak i medisinen sin på apoteket, ifølge Norstat som har gjennomført befolkningsundersøkelsen for Apotekforeningen.

I år har det vært forsyningsproblemer på flere typer medisiner, deriblant hormonplaster for kvinner, ADHDmedisiner, enkelte typer antibiotika og diabetesmedisinen Ozempic. @NTB

Digital legitimasjon på apotek

Legemiddelforbruket øker jevnt

Forbruket av legemidler økte i fjor med 3,3 prosent fra året før. Reseptfrie legemidler utgjør 9,2 prosent av salget. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) som tar for seg perioden 2019–2023.

Oversikten viser videre at salg av såkalte a­preparater har økt med 45 prosent i femårsperioden. A­preparater er medisiner som er sterkt vanedannende og klassifiseres som narkotiske stoffer. @NTB

I en undersøkelse som Kantar gjennomførte med over 600 respondenter, svarte de unge at de ønsket å bruke digital legitimasjon på polet, byen, apoteket, matbutikken og kiosker. I tillegg var offentlige kontorer, eksamen og valg høyt oppe på ønskelista. Tilbakemeldingene i brukertestene har også vært svært gode, og så godt som alle er positive til legitimasjon på mobilen. @NTB

Vi må være med på utviklingen, og ikke glemmes.

Monika Nilsen, nestleder i Farmasiforbundet Les mer på side 16

Har sykefraværet i Norge vokst seg for stort? Og hva skal vi i så fall gjøre med det?

Verdens beste sykeste land?

Det blir sagt at Norge har den rauseste sykelønnsordningen i verden – og det høyeste sykefraværet. Kvinnene er sykest, men hva skyldes dette? Og må vi gjøre noe med det?

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sykefraværet i Norge har klort seg fast på rundt 7 prosent. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Blant menn var sykefraværet på 5,43 prosent, mens det var 9,01 blant kvinnene, ifølge SSB­tallene. Hos både menn og kvinner utgjør legemeldt sykefravær den største delen; rett over 1 prosent av sykefraværet er egenmeldt. Dette har fått flere til å ringe med alarmklokkene. Arbeids­ og inklude­

ringsminister Tonje Brenna har uttalt at situasjonen er uholdbar.

Arbeidsgiversiden mener at alle steiner må snus Også arbeidsgiversiden mener det er fare på ferde. NHO sier vi må snu alle steiner, og de er spesielt opptatt av sykelønnsordningen, legens rolle og arbeidsmiljøet.

Arbeidsgiverorganisasjonen mener at sykelønnsordningen er spesiell på flere måter, særlig fordi den gir 100 prosent kompensasjon av lønn når en arbeidstaker ikke kan jobbe. NHO påpeker

at dette står i kontrast til andre velferdsordninger som dagpenger eller uføretrygd.

– Når kostnadene ved sykefravær øker, bør forsikringsordningen vurderes, skriver de på sine nettsider.

NHO ønsker derfor en ny ordning hvor arbeidstakere gis sterkere insentiv til å være på jobb – og arbeidsgivere til å få sine ansatte tilbake. NHO skriver at de er villig til å se på en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttids­ til mer langtidsfravær, og at arbeidstakersiden bør være villig til å se på ordningen som kan styrke arbeidstakernes motivasjon til å komme på jobb.

NHO har også luftet ideen om karensdag. Ved karensdager får arbeidstager redusert lønn ved sykefravær. Ordningen er blant annet innført i Sverige. Men også NHO innrømmer av karensdager kan være problematisk. Det kan øke forskjellene mellom dem som kan ha hjemmekontor, og ikke. Dessuten kan det oppfordre ansatte til å møte på jobb med smitte, og kronisk syke kan vegre seg for å gå tilbake på jobb og måtte ta kostnaden ved en eventuell ny sykedag.

YS mener utfordringene best løses i trepartssamarbeidet

Deler av arbeidstakersiden, som for eksempel YS, har sagt at de er villige til å se på sykelønnsutformingen.

– Behovet for arbeidskraft er kritisk og vil bare tilta i styrke fremover. Da må partene i trepartssamarbeidet gjøre alt vi kan for at så mange som mulig kan jobbe så mye som mulig. Derfor må vi være villige til å vurdere alt som kan påvirke dette. Vi må kjenne til hvilke konsekvenser eventuelle endringer av sykelønn og andre velferdsordninger innebærer, sier YS­leder Hans­Erik Skjæggerud.

Meningsløst å sammenligne kvinner og menns sykefravær?

Veldig mange er opptatt av at det er høyere sykefravær blant kvinner, enn blant menn. Er det noen vits i å henge seg opp i dette? Eller er kanskje variasjonen en naturlig konsekvens av biologiske forskjeller?

Førsteamanuensis Inger Haukenes ved Universitetet i Bergen mener det er uvesentlig å sammenligne menn og kvinners sykefravær. – Kvinner har et høyere sykefravær enn menn i alle aldre, alle bransjer, og ikke minst i alle land det er naturlig å sammenligne oss med. Det forteller oss at det er en substansiell forskjell mellom kvinner og menn – og det burde vi egentlig ha tenkt

på for lenge siden. I stedet for å sammenligne kvinners sykefravær med menns, er det langt mer nyttig å undersøke variasjon i kvinners sykefravær på tvers av alder, yrke, type arbeid, arbeidstid, turnusordninger, heltid/deltid, fleksibilitet og kontroll over arbeidssituasjonen, sier hun.

Haukenes mener det kjønnsdelte arbeidslivet gjør det vanskelig å sammenligne sykefravær på tvers av kjønn. Kvinner jobber gjerne i omsorgsyrker, mens menn i større grad jobber i privat sektor med større variasjon i arbeidsoppgaver.

– De kjønnsdelte arbeidstidsordningene gjør det også vanskelig å sammenlikne sykefravær på tvers av kjønn. En stor andel kvinner jobber deltid, både selvvalgt og ikke selvvalgt. Det medfører ofte at de har et større ansvar hjemme. Kvinner får mindre variasjon, siden omsorgsarbeidet er både ute og hjemme, sier Haukenes.

Hun mener at det er biologiske faktorer som gjør at kvinner kan være mer utsatt for helseplager som rammer arbeidsinnsatsen, enn hva menn er. Hun snakker om de tre m­ene.

Syklus som setter en stopper – De tre m­ene står for menstruasjon, moderskap og menopause. Disse gir svingninger og overganger i kvinners liv som menn ikke har. Alvorlige helseplager som er knyttet til menstruasjon, svangerskap, fødsel og overgangsalder er stillegjort, og ikke tatt høyde for i statistikk over kvinner og menns sykefravær, sier Haukenes.

Hun mener bemanningen på kvinnearbeidsplasser ikke er dimensjoner for de tre m­ene. –Bemanningen er dimensjonert for et lavest mulig sykefravær, langt fra det sykefraværet som faktisk viser seg på kvinnearbeidsplasser. Dermed tar vi ikke høyde for at kvinner har et visst sykefravær knyttet til de tre m­ene, sier Haukenes.

Forskeren mener sammenhengen mellom overgangsalder, sykefravær og arbeidsliv er et underkommunisert tema i dagens debatt.

– Vi vet at omtrent 30 prosent av alle kvinner som kommer i overgangsalderen, erfarer alvorlige plager som reduserer livskvaliteten. Derfor er det rimelig å tenke at en del kvinner blir sykemeldt. Forskning fra Storbritannia viser at overgangsalderen har en rolle i kvinners sykefravær, og i kvinnenes valg om å gå ned i stillingsprosent eller slutte å jobbe, men vi har i dag ingen norske studier som undersøker dette. Vi vet fra NAVstatistikk at en stor andel kvinner fases over i uføretrygd i 50­årene. Da har de gjerne vært langtidssykemeldt og gått på arbeidsavklaringspenger i årene før dette, sier Haukenes.

Vi må kjenne til hvilke konsekvenser som eventuelle endringer av sykelønn og andre velferdsordninger innebærer, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Lise Åserud

Behovet for arbeidskraft er kritisk og vil bare tilta i styrke fremover.

Hans­Erik Skjæggerud, YS­leder

De kjønnsdelte arbeidstidsordningene gjør det vanskelig å sammenligne sykefravær på tvers av kjønn.

Inger Haukenes, førsteamanuensis ved UiB

Ikke alle har muligheten til hjemmekontor når de er smittsomme eller har brukket foten.

Det er irrelevant å sammenligne menn og kvinners sykefravær, mener forsker Inger Haukenes. Foto: UiB

– Norsk arbeidsliv begynner så smått å ta inn over seg at kvinner går gjennom livsfaser som naturlig nok kan gi helseplager, og som må tas hensyn til og respekteres. Bedrifter som er villige til å lære om overgangsalder og sette en standard for hvordan man skal håndtere overgangsalder i arbeidssituasjonen, vil være fremtidsrettet og få et konkurransefortrinn, sier Haukenes.

Ikke et særnorsk fenomen

Haukenes er usikker på om sykefraværet blant kvinner i Norge er påfallende høyt. Hun presiserer at dette uansett ikke er et norsk fenomen.

– Over år har det vært svingninger i sykefraværet, og menn og kvinner svinger helt likt, men kvinner ligger alltid noe over menn. Det kan tyde på at det er noen grunnleggende mekanismer i spill, som for eksempel at det organiserte arbeidslivet er konstruert av menn og dermed er best tilpasset menn, sier hun.

Haukenes påpeker at både menn og kvinner i Norge har et høyere sykefravær enn andre land. Det høye sykefraværet gjelder altså begge kjønn.

– Det unike med den norske sykelønnsordningen er at vi ikke kutter i lønn når noen blir syke. Vi kunne sikkert redusert sykefraværet dersom vi kuttet i lønnen, men det ville primært gå ut over

kvinner og dem med kroniske lidelser og tøffe yrker. Det er ikke rettferdig, sier Haukenes.

Betydningen av å spille på lag

Tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, er opptatt av god tilrettelegging for å forebygge sykefravær.

– Et høyt sykefravær er bekymringsfullt, selv om vi må regne med et høyere sykefravær når vi har en høy sysselsettingsgrad. Det er likevel ingen tvil om at partene i arbeidslivet må gjøre alt de kan for å forebygge sykdom, ha en god sykefraværsoppfølging og legge til rette for at den som har vært syk, kan komme tilbake på jobb snart som mulig. Her er tillitsvalgte og verneombud viktige å ha med på laget. Vi i Parat skal delta og være aktive i dette arbeidet, sier hun.

Nyberg mener at det vil være behov for ulike løsninger og tiltak på arbeidsplassene.

– Jeg tror at mange arbeidsgivere bør vurdere hvordan de legger opp sitt arbeid for sykefravær, og hvilke metoder de bruker. I en verden hvor mye blir automatisert eller outsourcet, har bedriftene kanskje ikke like stor oversikt eller kjennskap til hva som egentlig skjer med sykefravær på arbeidsplassen. Her mener jeg at det finnes mye å hente på en bedre kontakt med de ansatte, men også med de tillitsvalgte og verneombudet på bedriften, sier Nyberg.

Dette mener Farmasiforbundet om sykefraværet

Apotekteknikere tilhører en kvinnedominert yrkesgruppe som kan være utsatt for høyt sykefravær. Bodil Røkke er leder i Farmasiforbundet i Parat. Hun er skeptisk til om straff er den rette medisinen for å få folk tilbake på jobb.

av: Marianne Baksjøberg

– Vi er, på lik linke med arbeidsgiversiden, særdeles opptatt av å redusere og forebygge sykefravær. Det er ikke alt sykefravær det er så lett å gjøre noe med, men vi er selvsagt spesielt opptatt av den delen som handler om arbeidsrelatert sykefravær, sier Røkke.

Må ikke mistro den sykemeldte – Det er ofte to gjengangere som kommer opp når vi diskuterer sykefravær; det er misbruk av ordningen og en altfor gunstig sykelønnsordning. Vi har sett mange oppslag i media i den senere tiden der den norske sykelønnsordningen blir angrepet, og også utsagn om at kutt i sykelønn vil gi umiddelbar effekt på sykefravær. Da tar man utgangspunkt i at mye av sykefraværet ikke skyldes reell sykdom, og at straff er medisinen for å få folk på jobb. En slik innfallsvinkel til den store diskusjon om sykefravær er jeg veldig skeptisk til, sier Røkke. Hun viser til sammenhengen mellom risikoen for sykefravær og arbeidstakers opplevelse av høye jobbkrav og liten grad av selvbestemmelse. – Apotekteknikeren er ofte bundet av veldig liten fleksibilitet, både når det gjelder arbeidstid og utførelse. Dette er naturlig nok knyttet til hvordan arbeidshverdagen i apotekene er løst. Det er heller ikke bare enkelt å tilrettelegge på et lite apotek, eller skjerme ansatte for kundekontakt for eksempel ved sykdom. Selvsagt er det også vanskelig for en apotektekniker å ha hjemmekontor ved brukket fot eller smittsom sykdom. Det er noen helt innlysende hindre for utstrakt tilrettelegging, sier Røkke.

Åpenhet og dialog

Lederen i Farmasiforbundet påpeker dessuten at et arbeidsmiljø som er preget av konflikter, vil spille inn på sykefraværet.

Bodil Røkke er leder i Farmasiforbundet, som representerer apotekteknikere – et typisk kvinnedominert yrke. Foto: Marianne Baksjøberg

– Det er altfor høyt konfliktnivå på mange arbeidsplasser, også i apotek, og dette fører til sykefravær. Kontinuerlig innsats for arbeidsmiljøet og god kompetanse på konflikthåndtering er definitivt viktig. Det er et ledelsesansvar å forebygge og håndtere konflikter. Vi ser veldig tydelig at mange konfliktsaker som medfører sykefravær, i langt større grad kunne vært håndtert tidligere og bedre, sier Røkke.

Hun mener at apotekekene som har et godt og trygt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud, har et stort fortrinn i sykefraværsarbeidet – og at åpenhet og dialog er en god vei å gå.

– Også de apotekene som har etablert jevnlige personalmøter som en god arena for deling av kompetanse og diskusjoner om arbeidsorganisering, har et stort fortrinn framfor apotekene som sjelden eller aldri prioriterer medbestemmelse i praksis, sier Røkke.

Apotekteknikernes muligheter i fremtidens helsehus

Hvert år utdannes et par hundre apotekteknikere i Norge, men ikke alle kommer seg like raskt ut i jobb. Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, påpeker at man i ferske ansettelsestall kan se en svak nedgang, og hun sier at for mange er porten inn i arbeidslivet et vikariat – eller de blir stående på tilkallingslister.

av: Veronica Karlsen

Fra 2013 til 2023 har antall årsverk i apotek økt med 20 prosent. Økningen skyldes at antallet farmasøyter har økt fra 2758 til 4095 årsverk, en økning på 48 prosent. Samtidig har det vært en liten nedgang i antallet autoriserte apotekteknikere, viser tall fra Apotekforeningen.

Røkke peker på en mulig årsak, som henger sammen med de små apotekene som dukker opp på nesten hvert gatehjørne i de store byene. Her kan man ikke ansette mange, og når man i åpningstiden alltid skal være minst én farmasøyt på jobb, blir det ofte slik at de tre­fire stillingene må gå til nettopp farmasøyter.

– Det er forståelig, kontrollfunksjonen må være ivaretatt. Men vi oppfordrer til bevissthet om problemstillingen. I de store apotekene – og kanskje særlig i distriktene – ser vi en annen utfordring, for her er det kanskje slik at man ikke får tak i autorisert personell. Da tyr man til ufaglærte for at vaktlistene skal gå opp, sier hun.

Er positive

Røkke er opptatt av fornuftig bruk av ressursene, og hun ser at apotekene i større grad kan investere

i apotekteknikerne når det gjelder opplæring og kompetanseheving. Hun mener at dette må starte allerede under utdanningsløpet, med blant annet å sikre gode praksismuligheter.

Når Høyres helsepolitiske talsperson, Erlend Svardal Bøe, tar til orde for å programfeste at enkelte helseoppgaver overføres fra legekontor til apotek, vil dette – dersom det realiseres – stille nye krav til de ansatte. Forslaget har fått mye oppmerksomhet, og Røkke tenker at spesielt dette med blodprøvetaking kommer ikke til å bli en naturlig del av apotektjenestene med det aller første.

– Men andre ting, som å sette flere vaksiner, er ganske lavt hengende frukt. Apotekteknikerne er allerede godt i gang med det, i samarbeid med farmasøytene. Og flere helsetjenester kan komme til å bli en del av apotekhverdagen. Målet er å korte ned ventetidene hos fastlegene og avlaste helsepersonell, hvilket vi i Farmasiforbundet stiller oss positive til, sier hun.

I takt med tiden

Nestleder i Farmasiforbundet, Monika Nilsen, synes også at det som foreslås, er spennende.

Farmasiforbundets leder Bodil Røkke er opptatt av fornuftig bruk av ressursene, og hun ser at apotekene i større grad kan investere i apotekteknikerne når det gjelder opplæring og kompetanseheving. Foto: Vetle Daler

– Vi må være med på utviklingen – og ikke glemmes. Med et helsevesen i en rivende utvikling, og der tekniske løsninger noen steder kan ta over enkelte av apotekteknikernes tidligere faste oppgaver, er det ekstra viktig å huske hvilken ressurs apotekteknikerne kan være. De kan komme til å spille en viktigere rolle enn noen gang, men da må vi også rigge oss for framtiden – og få tilbud om kompetanseutvikling i takt med det som skjer, sier Nilsen.

På studietur

Høyres forslag om å overføre enkelte helseoppgaver er inspirert av «pharmacy first»­ordningen som på nyåret ble innført i England. Der oppfordres pasientene til å oppsøke apoteket først dersom de eksempelvis har sår hals eller urinveisinfeksjon. Representanter fra Høyre og Frp har vært på «studietur» for å finne ut hvordan man løser disse oppgavene i apotek, melder NRK. Om den videre gangen for forslaget, sier helsepolitisk talsmann Erlend Svardal Bøe til Farmasiliv: – Høyre har dette med i sitt førsteutkast til stortingsvalgprogram som nå er ute på høring, og jeg har stor tro på at Høyres landsmøte til slutt vil

stille seg bak det. Vi har en helse­ og omsorgstjeneste som er under stort press, og vi kommer til å mangle over 180 000 personer i denne sektoren i 2060 om vi ikke tar grep. Da er Høyre opptatt av hvordan vi bruker ressursene bedre og organiserer oss smartere, slik at pasientene får god behandling, og at helsepersonell opplever mindre arbeidsbelastning.

Han sier det er vanskelig å tidfeste når en slik endring vil kunne skje, men han peker på de positive resultatene man har fått etter at det ble mulig å ta blant annet influensavaksine i apotek.

Forslaget til Bøe har fått blandede tilbakemeldinger. Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen sier til TV2 at han frykter for at en slik ordning kan svekke kontinuiteten i lege–pasient­forholdet. Han bekymrer seg også for økt unødvendig medikamentbruk.

Kilder: NRK, TV2, apotek.no, Kartlagt

– Vi har en helse- og omsorgstjeneste som er under stort press, og vi kommer til å mangle over 180 000 personer i denne sektoren i 2060 om vi ikke tar grep, sier helsepolitisk talsmann i Høyre, Erlend Svardal Bøe. Foto: Stortinget

FREMTIDENS APOTEK:

Råder nyutdannede til å holde seg oppdatert

Apotektekniker Linda Henriette Lynghaug Iversøn jobber på Boots apotek Kolbotn og er tillitsvalgt i Parat. – Det er viktig å være både engasjert og interessert, sier hun til ferskinger i faget.

av: Veronica Karlsen

Apotekteknikerens reaksjon på Høyres forslag om å legge flere helseoppgaver til apotek, er positiv. Hun liker ideen om å inngå i en lavterskel førstelinjetjeneste, og dermed være med på å ta noe av presset bort fra fastlegekontorene.

– Det er kjempespennende. Men da er det selvsagt viktig at vi har nok personale. Vi er ikke akkurat underarbeidet, sier hun.

Boots apotek på Kolbotn oppgraderer for tiden sine lokaler, og apotekteknikeren forteller om smått kaotiske dager med forsøksvis normaldrift, midt i ombyggingen. Selv har hun akkurat kommet tilbake fra en sykemelding og startet vakten med å få blomster fra kunder som har savnet henne.

– Arbeidsdagen er variert og givende, og jeg har aldri angret på at jeg tok denne utdannelsen. Men med et vondt kne ble det vanskelig å bevege seg rundt. Nå håper jeg skaden er restituert, sier hun, og betjener en kunde samtidig som hun snakker med Farmasiliv.

En bonus

En av grunnene til at hun tok denne utdannelsen, var at hun tidlig interesserte seg for legemidler og sykdomslære, forteller hun – og mener en bonus med jobben er at man kommer i kontakt med mange forskjellige mennesker.

– Vi som jobber i apotek har høy tillit hos folk. Det er viktig at vi jobber for å opprettholde denne tilliten, og at vi som bistår folk som står i ulike helseutfordringer, er godt faglig rustet og kan gi skikkelige råd og god veiledning. Også her i Norge oppsøker mange apoteket før de oppsøker

– Jeg er positiv til Høyres forslag om at noen helseoppgaver kan overføres til apotek, men da må vi ha opplæring og flere folk på jobb, sier apotektekniker Linda Henriette Lynghaug Iversøn. Foto: Veronica Karlsen

Vær litt framme i skoa.

Linda Henriette Lynghaug Iversøn

legen sin. Vi må stille på jobb med reell kunnskap, understreker hun.

Sammenligner med motebildet

På Boots på Kolbotn er de fem heltidsansatte apotekteknikere, som alle opplever at deres kompetanse og faglige dyktighet er viktig. Men dette er ikke et yrke hvor man kan føle seg utlært, forteller hun.

– Ting endrer seg fort, du kan godt sammenligne det med motebildet. Hver ny sesong byr på nye legemidler og produkter vi må sette oss inn i. Derfor er mitt fremste råd til nyutdannede: Vær litt framme i skoa. Vit at det lønner seg å være oppdatert og engasjert. Vi har ofte folk i praksis hos oss, og vi merker oss fort hvem som har genuin interesse og god serviceinnstilling. Det hjelper vel alltid å være initiativrik og legge inn ekstra innsats for å få en fot innenfor, sier hun.

Lynghaug Iversøn har jobbet som apotektekniker siden 1999, og på Boots på Kolbotn har hun vært å finne siden 2013–2014.

– Jeg liker at det er et ganske stort apotek, vi har et luftig lokale i et travelt handlesenter, der det alltid er mye liv og røre. Vi som jobber her kjenner hverandre godt, og vi prøver å avlaste hverandre så godt det går når det koker. Slik skaper vi en mest mulig smidig arbeidsdag for alle, sier hun.

Flere kampsaker

Lynghaug Iversøn har flere kampsaker som tillitsvalgt, og den fremste er at apotekteknikerne må organisere seg.

– Folk tenker kanskje ikke over at rettigheter kan forsvinne like fort som de kom. Lønn er alltid

et tema, og det kan komme utfordringer knyttet til disse mulige nye oppgavene som det snakkes om. Jeg tror at med en tiltagende eldrebølge, går vi enda travlere tider i møte, slår hun fast. Hun legger til at hun også synes det kan jobbes for at apotekteknikerne – på linje med farmasøytene – kan få betalt lunsj. Da vil arbeidsdagen bli mer forutsigbar, med en reell pust i bakken, sier hun.

Av ting som opptar henne på det rent faglige planet, er blant annet at smertestillende preparater og nesespray er for lett tilgjengelig i dagligvarehandelen.

– Nå ropes det et varsku om at unge bruker for mye Paracet, og jeg kan ikke skjønne hvorfor dette skal være å finne sammen med brød og melk. I dagligvarehandelen er det ikke kompetanse om disse legemidlene når det gjelder bruk, bivirkninger – og skader ved misbruk.

– Det er en god del eldre som gjerne vil snakke med oss, men jeg opplever faktisk i enda større grad at mange unge har behov for en god prat. Jeg skal jo holde en viss profesjonell distanse, men samtidig kjenner jeg en plikt når jeg møter mennesker som har det tungt, sier apotektekniker Linda Henriette Lynghaug Iversøn. Foto: Veronica Karlsen

Kanskje er du ikke klar over at vaksiner ikke alltid varer livet ut. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at oppfriskningsvaksiner tas hvert tiende år for sykdommer som polio, kikhoste og stivkrampe.

Veronica Karlsen Journalist veronica.karlsen@parat.com

Regjeringen satser på voksenvaksinasjon

I statsbudsjettet for 2025 går det fram at regjeringen vil etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Leder i Farmasiforbundet i Parat, Bodil Røkke, er glad for anerkjennelsen i budsjettet.

av: Veronica Karlsen

Hun sier til Farmasiliv at nyheten om det planlagte vaksinasjonsprogrammet blir godt mottatt i Farmasiforundet – og at dette har vært et tema i ti år.

– Vi er fornøyde med at dette anerkjennes som viktig helsearbeid. Så sent som i februar sendte vi et opprop om at et voksenvaksinasjonsprogram må på plass for å bedre flokkimmuniteten, sier

Røkke, og legger til at hun ser på dette som et stort steg i riktig retning.

– For oss er dette en gladnyhet, det handler om viktig forebyggende helsearbeid, sier hun.

Kan utvides

Det er fint at vaksiner mot korona, influensa og pneumokokksykdom skal inn i dette voksenprogrammet, fortsetter hun – men legger til:

Det handler om viktig forebyggende helsearbeid.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

– Påfyllingsvaksiner mot difteri, kikhoste og stivkrampe bør komme raskt inn i programmet.

På regjeringen.no kan vi lese at det planlagte programmet kan utvides, men at det i første omgang skal starte med tilbud om vaksiner mot korona, influensa og pneumokokksykdom.

I programmet inngår også et påminnelsessystem. Det skal sikre at folk blir varslet når det er tid for nye doser av anbefalte vaksiner.

Blir varslet

Vaksinemotstanden i Norge varierer, men ifølge undersøkelser fra Folkehelseinstituttet er den relativ lav her, sammenlignet med andre land.

Generelt er vaksinasjonsdekningen høy for de fleste vaksiner, men det finnes noen grupper med høyere motstand.

– Det er en viktig sak, men også en frivillig sak. De som ikke vil følge voksenvaksinasjonsprogrammet, slipper selvfølgelig det, framholder Røkke.

Lederen forFarmasiforbundet i Parat håper imidlertid på god vaksinasjonsdekning, men mener at en egenandel kan slå negativt ut.

Voksenvaksinasjon

Generelt er vaksinasjonsdekningen høy for de fleste vaksiner, sier leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke. Hun er fornøyd med at et voksenvaksinasjonsprogram, med et system for påminnelse, er på trappene. Foto: Vetle Daler

– For å forhindre at det oppstår sosiale ulikheter, mener vi at vaksinene som skal inn i dette programmet, bør være gratis – slik barnevaksinene er. Så håper vi at innvandrere som kommer til Norge, og som ikke er vaksinert, fanges opp og får et tilbud, fortsetter Røkke.

• Det er ifølge FHI høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. 96 prosent av landets toåringer er vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, meslinger, kusma og røde hunder.

• Mange er ikke klar over at noen vaksiner ikke varer livet ut.

• WHO og FHI anbefaler å ta oppfriskningsvaksiner hvert tiende år, mot blant annet polio, kikhoste og stivkrampe.

• Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er vaksinasjonsdekningen blant voksne i Norge høy. Ikke minst ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder dekning for koronavaksine hos voksne.

• For voksenvaksinasjonsprogrammet som er på trappene, skal det inngå et tilbud om vaksinasjon mot korona og pneumokokksykdom. Her vil det være en egenandel på inntil 25 prosent av den samlede kostnaden.

• Tilbud om influensavaksinasjon videreføres. Influensavaksinen er egenbetalt, og kommunene kan ta betalt for vaksinasjon.

• I første omgang gis tilbudet til alle som er 65 år og eldre, og til risikogrupper.

• Etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram vil også gi mulighet til å utvide tilbudet med ytterligere vaksinasjoner, som påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste.

• Det skal etableres en påminnelsesordning for vaksinasjon.

• Ordningen vil først gjelde årlige vaksinasjoner mot influensa og korona for dem som er 65 år og eldre.

Kilder: Regjeringen.no, FHI, WHO, SNL

Kan gamle sykdommer vende tilbake?

Kan fryktede sykdommer blusse opp igjen og på nytt bli en trussel? Vil endrede reisevaner, økt innvandring og vaksinemotstand føre til at smittsomme sykdommer som meslinger, polio og tuberkulose igjen får fotfeste i samfunnet? Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er opptatt av at vi er på vakt.

av: Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg Journalist

marianne.baksjoberg@parat.com

For de fleste av oss vekker svartedauden uhyggelige assosiasjoner. Sykdommen utryddet en tredjedel av verdens befolkning da den dukket opp for første gang.

I Norge ble store deler lagt øde. Det kom et skip med død og fordervelse til Bjørgvin i 1349, og resten er historie. Av en befolkning på 350 000 ble om lag 200 000 ofre for byllepestens herjinger i Norge. Puh, enda godt sykdommen ikke lenger finnes.

Men hold deg fast – for sykdommen finnes fortsatt. På alle kontinenter, unntatt Oseania og Antarktis, eksisterer Yersinia pestis. Det er bakterien som på folkemunne kalles svartedauden. Blir du smittet, har du fire dager på deg til å finne medisiner.

Fortsatt dør mennesker av sykdommen. Kan den vende tilbake som en stor pandemi? Neida,

pust med magen. For selv om den av og til forårsaker dødsfall, holdes Yersinia pestis­bakterien stort sett under kontroll av vår tids magiske medisin: antibiotika.

Men hva med andre sykdommer som ikke skyldes bakterier, eller som antibiotika ikke biter på?

Kan disse blusse opp igjen og skape problemer for oss?

På tå hev for å hindre tilbakekomst

For hundre år siden var meslinger, difteri, tuberkulose, stivkrampe og polio fryktede sykdommer som kunne føre til varige mén eller død. I dag har vi god kontroll på disse, med vaksiner og effektiv behandling.

Bodil Røkke er leder i Farmasiforbundet i Parat. Hun er opptatt av at ting kan endre seg raskt, og at det er viktig å holde vaksinasjonsdekningen oppe. Vi må være litt på tå hev.

Vi må være på vakt og ikke la vaksinasjonsgraden synke, er budskapet fra Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet.

Foto: Vetle Daler

– Samtidig som vi reiser ut, kommer også flere til Norge. Verden blir stadig mindre, og dette innebærer risiko for at sjeldne sykdommer truer vår helse. Vi anser mange av disse sykdommene som nærmest utryddet i Norge. Så det er klart det er bekymringsfullt om sykdommene skulle blusse opp igjen, sier hun.

Røkke understreker at en slik situasjon kan forebygges.

– Vaksiner redder millioner av liv og beskytter hele samfunn. Det forebygger sykdom og død, det

bidrar til å bekjempe antibiotikaresistens, gjør helsetjenesten mer robust – og gjør oss bedre forberedt til neste pandemi, sier Røkke.

Og nettopp avlastning for antibiotikabruk er et av kronargumentene for vaksiner, mener hun.

– Antibiotikaresistens er en av verdens største helsetrusler. På sikt kan den bli mer alvorlig enn covid­19­pandemien. Antibiotikaresistens er i mange sammenhenger kalt medisinens klimakrise – og den er i høyeste grad menneskeskapt. Vi må beskytte antibiotika fordi det er en begrenset ressurs, og her er vaksinering et viktig virkemiddel, sier Røkke.

– Vaksiner har begrenset varighet. Det må gjøres enda bedre kjent i befolkningen at ikke vaksiner varer livet ut. Det er anbefalt med oppfriskningsvaksinasjon mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio når det er gått ti år eller mer siden forrige vaksinedose. Dette gjelder alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise, påpeker Røkke.

Hun mener vaksinemotstand kan by på utfordringer fordi det kan ramme flokkimmuniteten.

– Det er vanskelig å konkludere med at nesten utryddede sykdommer kommer tilbake i samfunnet fordi flere har blitt motstandere av vaksineringsprogrammet. Likevel er jeg ikke alene om å være bekymret for at manglende vaksinedekning kan føre til oppblussing av nesten utryddede sykdommer, for eksempel meslinger og polio, sier Røkke.

Enkelttilfeller, men ingen grunn til bekymring – Det er ikke tegn til at noen av disse sykdommene blusser opp i Norge. Fra tid til annen ser vi at enkelte personer i Norge har blitt syke etter å ha vært i utlandet, eller etter å ha vært i kontakt med noen som har vært i utlandet. Vi har likevel god kontroll på disse sykdommene her i landet, sier overlege Jacob Dag Berild ved avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.

Han sier videre at selv om vi har god kontroll på disse sykdommene i Norge, kan de være mer vanlige i andre land.

Kan vi få nye sykdomsutbrudd hvis folk for eksempel slutter å vaksinere seg?

– Vår erfaring er at det generelt sett er veldig liten vaksinemotstand i Norge. Vi jobber likevel aktivt hver dag for å opprettholde en høy vaksinasjonsdekning her. Vi har flere eksempler på at sykdommene kan blusse opp igjen hvis vaksinasjonsdekningen faller. For eksempel var det store utbrudd med difteri i flere østeuropeiske land etter oppløsningen av Sovjetunionen, og kollaps av vaksinasjonsprogrammene som følge av dette.

Men slik situasjonen er i dag, er ikke Berild særlig bekymret.

– Vi mener det er lite sannsynlig at meslinger, polio eller tuberkulose igjen vil bli en trussel for den norske befolkningen, sier han.

Det må gjøres enda bedre kjent i befolkningen at ikke vaksiner varer livet ut.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

Kan meslinger på nytt bli en trussel?

Er kvinner sykere enn menn?

Lill Jacqueline Fischer Journalist

lill.fischer@parat.com

Kvinner har høyere sykefravær enn menn og blir oftere uføretrygdet.

Et eget utvalg ser nå nærmere på kvinners arbeidshelse.

av: Lill Jacqueline Fischer

Kvinners arbeid er viktig for Norges økonomi og velferd. At så mange kvinner er ute i jobb, er en viktig forklaring på velstanden vår. Likevel har kvinner lavere

deltakelse i arbeidslivet enn menn, og flere kvinner enn menn jobber deltid. Kvinner har dessuten høyere sykefraværsprosent og blir oftere uføretrygdet.

Kvinnearbeidshelseutvalget

Leder for samfunnspolitisk avdeling i YS, Hege Herø, er medlem i det regjeringsoppnevnte Kvinne­

arbeidshelseutvalget som innen 1. april 2025 skal legge frem sin innstilling. Utvalget består av representanter for partene i arbeidslivet og uavhengige eksperter.

Utvalget ble oppnevnt etter at Kvinnehelseutvalget (2014) pekte på at vi vet for lite om kvinner, helse og arbeid, og anbefalte et eget utvalg som skulle se spesielt på kvinners arbeidshelse.

Kvinnehelseutvalget pekte blant annet på at HMS­arbeid tradisjonelt sett har vært rettet mot utfordringer på mannsdominerte arbeidsplasser. Det har vært rettet mer mot det fysiske arbeids­

Kvinner har høyere sykefraværsprosent enn menn.

Det er en overrepresentasjon av kvinner i de såkalte trøste­ og bæreyrkene.

Her er det også høyere sykefravær enn i arbeidslivet ellers.

Hege Herø, leder for samfunnspolitisk avdeling i YS og medlem i Kvinnearbeidshelseutvalget

miljøet, enn mot psykososiale belastninger, som ofte er større i kvinnedominerte sektorer som helse og omsorg.

Noe kan forklares

Hege Herø sier at noen av forskjellene på sykefraværet mellom kvinner og menn kan forklares. Blant annet er flere kvinner enn menn rammet av kroniske lidelser og smertetilstander. Likevel er fortsatt mye uforklart.

I en artikkel av Jon Petter Nossen (NAV, 2019) fremkommer det at kvinner sykmeldes oftere enn menn, og med noe lengre gjennomsnittlig varighet.

Ifølge Herø konkluderer Nossen med at ved å inkludere graviditet som forklaring på kjønnsforskjeller i sykefravær, reduseres forskjellen med 20 prosent. Ut over dette kan inntekt og andre arbeidsrelaterte faktorer forklare til sammen 13 prosent, mens antall barn og andre familierelaterte faktorer kan forklare 5 prosent av kjønnsforskjellen. Når disse variablene inkluderes i modellen, blir kjønnsforskjellen redusert med 39 prosent. Godt over halvparten blir altså stående uforklart.

– Ny forskning viser også at «sandwich­generasjonen» blir sykemeldt fordi de er i en skvis. Dette er de yrkesaktive som kommer i klem mellom to eller flere generasjoner, og som for eksempel har ansvar for både tenåringsbarn og game foreldre. Noe av omsorgsoppgavene tas ut som eget sykefravær, sier Herø.

Herø mener også at en må se nærmere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Det er en overrepresentasjon av kvinner i de såkalte trøste­ og bæreyrkene. Her er det også høyere sykefravær enn i arbeidslivet ellers.

Vold en mulig årsak

En rapport fra Vista Analyse i 2012 viser at kvinner som er utsatt for vold i hjemmet, har hyppigere og lengre sykefravær enn andre kvinner.

Rapporten «Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen» ble offentliggjort av

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress i 2023. Undersøkelsen viser at 12 prosent av kvinnene hadde opplevd seksuelle overgrep før fylte 13 år. Tilsvarende tall for menn var 4 prosent. 14 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene i undersøkelsen hadde vært utsatt for voldtekt ved makt og tvang.

Undersøkelsen viste også at kvinner var mer utsatt for partnervold; 11 prosent av kvinnene rapporterte dette, mot 3 prosent av mennene.

– Vold mot kvinner kan være en årsak til kvinners høyere sykefravær. YS tok dette opp i Arbeidslivs­ og pensjonspolitisk råd allerede i april 2023, sier Herø, som har ansvaret for likestillingspolitikk i YS.

Arbeidslivs­ og pensjonspolitisk råd består av representanter fra partene i arbeidslivet og arbeidsog inkluderingsministeren. Rådet skal sikre en jevnlig dialog mellom statsråden og arbeidslivets parter. I saker som omhandler likestilling, møter også likestillingsministeren i rådet.

På høy tid

Kari Nestaas Ruud er leder i Parats likestillings­ og mangfoldsutvalg. Hun mener det er på høy tid at vi får mer kunnskap om og tilpassing til kvinners helse, og at det er nødvendig med et eget kvinnearbeidshelseutvalg.

– Kvinnehelseutvalget, som la frem sin rapport i 2023, var helt tydelig på at det er mange områder innen kvinnehelse som vi ikke har nok kunnskap om og forskning på. For å få et best mulig arbeidsliv må vi vite hvilke faktorer som har betydning for arbeidstakerne, og hvordan de slår ut, sier Ruud.

– Satsing på kvinnehelse vil kunne bedre arbeidshverdagen, gi riktigere behandling og forebygge sykefravær i fremtiden, sier Ruud.

Hun forventer en tydelig rapport i mars med forslag til klare tiltak som det kan jobbes videre med.

– I tillegg forventer jeg et bredt samarbeid om tiltakene knyttet til arbeidslivet, sier Kari Nestaas Ruud.

Hege Herø er medlem i Kvinnearbeidshelseutvalget. Hun mener man bør se nærmere på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Foto: Trygve Bergsland

Kari Nestaas Ruud leder

Parats likestillings- og mangfoldsutvalg, og mener satsing på kvinnehelse vil kunne gi mer riktig behandling og forebygge sykefravær i fremtiden. Foto: Vetle Daler

Landsmøtet legger grunnlaget for forbundets framtid

Vetle Daler

Journalist

vetle.daler@parat.com

Hvert tredje år arrangerer Farmasiforbundet sitt årsmøte. Her legges det planer for neste treårsperiode, og det velges nytt sentralstyre for den kommende perioden. I 2024 er det igjen landsmøteår.

av: Vetle Daler

På agendaen for landsmøtet i november står blant annet beretning for treårsperioden siden forrige landsmøte, regnskap, strategiplan, økonomiplan – og ikke minst valg av nytt sentralstyre med leder, nestleder, fem styremedlemmer og fire varamedlemmer.

Landsmøtet består av sentralstyret og delegater fra lokale organisasjonsledd, altså fra de forskjellige apotekkjedene, sykehusapotekene og frittstående apotek.

Skal være en pådriver I sakspapirene til landsmøtet finner vi blant annet forslag til forbundets strategi for den kommende perioden. Her slås følgende fast:

Farmasiforbundet skal være en pådriver i utviklingen av det apotekfaglige, yrkesrollen og rammebetingelsene for medlemmenes yrkesutøvelse i et brukervennlig og samfunnstjenlig perspektiv. Farmasiforbundet skal fremme en farmasifaglig utdanning basert på livslang læring. Farmasiforbundet skal være ambassadør for å fremme apotekteknikerens kompetanse, bidra til å bygge yrkesstolthet i form av møteplasser, synliggjøring og bidra til å bygge muligheter for utvikling i et livslangt yrkesliv.

Vekst og oppgavedeling

Strategiplanen legger opp til disse hovedsatsingsområdene for den kommende perioden:

Alt om landsmøtet finner du på farmasiforbundet.no og parat24.com

– Det viktigste vi gjør på landsmøtet er å stake ut veien for de tre neste årene, både med tanke på forbundets politikk, og hvem som skal sitte i de forskjellige posisjonene, sier forbundsleder Bodil Røkke.

• Farmasiforbundet ønsker vekst, samt bevare dagens medlemmer, I tillegg legges det vekt på synlighet.

• Farmasiforbundet ønsker en god oppgavedeling i apotekene, der apotekteknikere med enda bedre ressursutnyttelse enn i dag.

Glimt fra et tidligere landsmøte. Foto: Vetle Daler.

Medlemstilbud på billån fra Nordea

Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 %

Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

Kurs i 2025

Å sikre at tillitsvalgte har den kompetansen de trenger for å representere medlemmenes interesser er en viktig prioritet for Parat. Organisasjonen har satt opp 44 kurs og konferanser for 2025, i tillegg til en rekke webinarer, deltidsstudier, digitale kurs og mikrokurs.

av: Christine Bahr

Gjennom et variert kurstilbud ønsker

Parat å styrke tillitsvalgte med kunnskap om alt fra praktisk organisasjonsbygging til forhandlingsteknikk, konfliktløsning og økonomisk verktøykasse. På denne måten står du som tillitsvalgt bedre rustet til å fremme medlemmenes rettigheter, skape et trygt arbeidsmiljø og bidra til en sterk og samlet fagforening.

Tilbud til medlemmer

Parat tilbyr foredrag, temakvelder og webinarer for sine medlemmer. Mange av disse arrangementene organiseres av regionavdelingen, så ta gjerne kontakt med ditt regionkontor hvis du har forslag til temaer.

Veien til fagbrev

Parat tilbyr gratis teorikurs til medlemmer innen salgsbransjen og sikkerhetsfaget som ønsker å ta fagbrev som praksiskandidater. Kursene er digitale via Teams, og er tilpasset skiftarbeidere. Mer informasjon om praksiskandidatordningen finner du på Parat.com. Påmelding til kurs gjøres i kurskalenderen.

Parat tilbyr også utdanningsstipend for medlemmer som kombinerer jobb og utdanning. Søknadsfristene er 1. april og 1. oktober. Les mer om hva stipendet dekker, søknadsfrister og hvordan du søker på parat.com/utdanningsstipend.

Rabatt på nettstudier ved Høyskolen Kristiania Medlemmer hos Parat får rabatt på alle fleksible utdanninger på nett (med unntak av MBA og nettemner på fagskolenivå). Dette gir deg en unik mulighet til å styrke din kompetanse, som gjør at du står sterkere på fremtidens arbeidsmarked.

En oppdatert oversikt over alle emner som tilbys, finnes på kristiania.no/nettstudier. Rabattkoden som gir redusert pris, finner du ved å logge deg inn på «Min Side» på Parat.com.

Du søker opptak på vanlig måte via Høyskolen Kristianias nettsted, og legger inn rabattkoden som du finner på «Min Side» på Parat.com. Parat satser også på flere tilbud til medlemmene sine i regi av regionene de tilhører.

Deltidsstudier

Parat samarbeider med utdanningsinstitusjoner om kurs for tillitsvalgte som gir studiepoeng. Kursene kombinerer fysiske og digitale samlinger, og dekker emner knyttet til fremtidens arbeidsdag for tillitsvalgte. Oppstart er høsten 2025, og kursene vil bli publisert i kurskalenderen.

Kurspyramiden for tillitsvalgte i Parat

Deltidsstudier for tillitsvalgte

Fordypning

Grunnopplæring

Kurs for tillitsvalgte

Mye av kursvirksomheten i Parat er rettet mot tillitsvalgte. Tillitsvalgte med god kunnskap om lov og avtaleverk kan gjøre en bedre jobb for medlemmene. Alle nye tillitsvalgte får derfor tilbud om grunnkurs 1, 2 og 3 som gir nødvendig basiskunnskap i rollen som tillitsvalgt.

Fordypningskursene varer fra én til tre dager og tas etter behov. Siden deltakerne kommer fra hele landet, holdes de fysiske kursene ofte i nærheten av Gardermoen.

Påmelding til kurs

Parat sender ut kursinvitasjon elleve uker før kursstart til tillitsvalgte som er i målgruppen for kurset.

Du må logge deg inn på «Min side» for å kunne melde deg på kurs. Her finner du også oversikt over hvilke kurs og konferanser du har deltatt på tidligere, og bekreftelse på nye kurs.

Trenger du hjelp, tar du kontakt på e-post til medlem@parat.com.

Har du spørsmål om kursene, send e-post til kurs@parat.com, eller ring Parat på telefon 482 10 100. Du kan også ta direkte kontakt med kursansvarlige:

• Hege Thorud, 924 49 819

• Monica Bjørlo, 930 40 952

Grunnopplæringen i Parat

Grunnkurs 1

Rollen som tillitsvalgt

2 dager

Grunnkurs 2

Tillitsvalgte og lovverket

1 dag

Grunnkurs 3

Tillitsvalgte og avtaleverket

1,5 dager

Fikk du ikke invitasjon til kurset?

I god tid før kursstart får tillitsvalgte en e-post med kursinvitasjon. Opplysningene hentes fra Parats medlemsregister. Hvis du ikke er registrert med riktig verv eller riktig epostadresse, vil du ikke få invitasjon.

Du kan selv rette opp dine personopplysninger i medlemsregisteret, men for å få registrert riktig verv, må du kontakte ditt regionskontor.

Kurs og konferanser for tillitsvalgte 2025

01

2025 JANUAR

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 30 31 1 2 3 4 5

22.–24. januar, Presentasjonsteknikk og kommunikasjon, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle

29.–31. januar, Coaching og Ledelse 15 stp, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle

02

2025 FEBRUAR

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

03 2025 MARS

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 privat og kommune + oslo kommune, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Privat + kommune

3.–5. februar, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Sanner hotell, Stat 13.–14. februar, Grunnkurs 1 region øst og sør, 2 dg, Olavsgaard hotell, Øst og Sør

26.–27. februar, Parat- og Tariffkonferansen, 2 dgr, Clarion Hotel & Congress, Alle

04

2025 APRIL

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

3. mars, Grunnkurs 1 nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Alle 10. mars, Ansettelsesråd nettbasert, 1 dg, Nettbasert, Stat 11.–13. mars, Konflikthåndtering - kommunikasjon og juss., 3 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 17.–18. mars, Tillitsvalgtes økonomiske verktøykasse: forhandling og innsikt, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Privat og spekter 24.–25. mars, Praktisk organisasjonsarbeid, 2 dgr, Olavsgaard hotell, Alle 26.–28. mars, Forhandlingsteknikk offentlig sektor, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat, kommune, spekter

05 2025 MAI

Mandag

5.–6. mai, Grunnkurs 1 region midt og nord, 2 dgr, Scandic Nidelven, Trondheim, Midt og nord

7.–8. mai, Grunnkurs 1 Vest, 2 dg, Edvard Grieg, Bergen, Vest 12.–13. mai, Grunnkurs 1 - øst og sør, 2 dgr., Quality hotel Tønsberg, Øst og Sør

31. mars–2. april, Grunnkurs 2 og 3 Stat, 3 dgr, Olavsgaard hotell, Stat 8. april, Lederprogram -Leder 1, 1 dgr, Nettbasert, Ledere med personalansvar

06 2025 JUNI

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag

12.–13. juni, Statskonferansen, 2 dgr, Thon hotel Oslo Airport, Statlig sektor

Deltidsstudier for tillitsvalgte Fordypningskurs Grunnoplæring Konferanser Lederprogram

Det kan komme endringer i kurskalenderen. Følg derfor med på kurs- og aktivitetskalenderen på Parat sine nettsider https://www.parat.com/kompetanse/kalender-4313

Politisk verksted på Parats landsmøte

Tromsø møtte deltakerne på Parats landsmøte 13. og 14. november med nordnorsk ruskevær, og nordlyset glimret med sitt fravær. Det satte likevel ikke en stopper for stemningen blant de om lag 300 deltakerne på Parats landsmøte.

av: Lill J. Fischer

Lill Jacqueline Fischer

Journalist

lill.fischer@parat.com

Parats landsmøte er organisasjonens høyeste organ. Når landsmøtet er samlet, er all makten samlet. Landsmøtet består av hovedstyret og delegater fra Parats grupper og underorganisasjoner, samt representanter fra Parat UNG og Parat Pensjonist. Det er landsmøtet som meisler ut organisasjonens politikk og prioriteringer de neste tre årene. Det er også landsmøtet som velger Parats fremste tillitsvalgte.

Arbeidslivs- og samfunnspolitisk program

Landsmøtet vedtok et nytt arbeidslivs- og sam-

funnspolitisk program. Det politiske programmet beskriver utfordringene i arbeidslivet og Parats politikk på disse områdene. Programmet er retningsgivende for Parats arbeid.

Hovedområdene i programmet er følgende: Parat mener det er et viktig prinsipp at det alltid skal lønne seg å jobbe. Målet er at flest mulig skal komme i arbeid og være i stand til å forsørge seg selv.

Parat vil slå ring om og verne den norske modellen. Det er viktig for å ha små forskjeller mellom folk, gode universelle velferdsordninger og en stabil økonomisk vekst.

En viktig forutsetning er et seriøst og organisert arbeidsliv hvor partene opptrer ansvarlig og tar et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen.

Trepartssamarbeidet har bidratt til økt produktivitet og gitt Norge som nasjon et viktig konkurransefortrinn

Andre hovedområder i programmet er «Trygghet i arbeidslivet», «Kompetanse», «Et bærekraftig og grønt arbeidsliv», «Digitalisering og innovasjon» og «Internasjonalt arbeid».

Økonomi engasjerer

– Parat har en sunn og solid økonomi, med et stort sikringsfond som gjør at vi har muskler til å kjempe for medlemmene, sa tidligere nestleder Anneli Nyberg da hun presenterte hovedstyrets forslag til økonomiplan for de neste tre årene.

Blant hovedpunktene var etableringen av et satsningsfond. Det skal være et beredskapsfond for raskt å kunne fremskaffe kapital for å møte særlig store organisasjonsmessige og konkurransemessige utfordringer.

Også Parats kontingent var oppe til diskusjon. –Selv om kontingenten har gått opp i kroner og ører, har det økte skattefradraget gjort at fagforeningsmedlemskapet har blitt billigere de siste årene, sa Nyberg.

Politisk verksted

Så mange som fjorten resolusjonsforslag var sendt inn til landsmøtet. En resolusjon er et skriftlig vedtak, en beslutning eller uttalelse fra organisasjonen.

Parats likestilling- og mangfoldsutvalgs resolusjon «Seksuell trakassering i arbeidslivet må opphøre» ble enstemmig vedtatt. Her stilles det krav til både egen organisasjon og arbeidsgivere om å ha nulltoleranse når det gjelder seksuell trakassering.

Landsmøtet ber også om et stort ekstraordinært uttak fra Statens pensjonsfond utland for bruk til humanitær, militær og langsiktig støtte til Ukraina.

Parats landsmøte krever dessuten en mer bærekraftig og rettferdig AFP-ordning. De mener dagens regelverk fører til at altfor mange ansatte i privat sektor går glipp av AFP. Landsmøtet vil endre dagens ordning, for å sikre at flere kan få en reell mulighet til å ta ut AFP.

Alle resolusjonene er publisert på parat24.com

Jens Jahren og Turid Svendsen var landsmøtets dirigenter. Foto: Ned Alley

Parat har en sunn og solid økonomi.

Anneli Nyberg, tidligere nestleder i Parat

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er Parats nye lederduo

Det var knyttet stor spenning til ledervalget i Parat, der tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, stilte til ledervervet i konkurranse med sittende leder.

Landsmøtet gikk for gjenvalg av Unn Kristin Olsen, som får tre nye år som Parat­leder.

av: Trygve Bergsland og Lill J. Fischer

Valget av Parat-leder ble jevnt, med 117 stemmer for Unn Kristin Olsen og 96 stemmer for Anneli Nyberg. Unn Kristin Olsen sier hun vil jobbe for å skape et større fellesskap og samhold i tiden fremover.

– Jeg vil takke landsmøtet for støtten, og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning, og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen.

Rune Berge fra Schibsted Markedsplace ble valgt som nestleder ved akklamasjon. Rune Berge har mange år bak seg som tillitsvalgt, først i Finn.no, hvor han stod i front i kampen om å få tariffavtale, og bygget opp en stor klubb i Finn.no. Han har også hatt flere verv i Parat Media.

Hovedstyret

I tillegg til leder og nestleder, valgte landsmøtet fem faste medlemmer til hovedstyret. Det var stor rift om plassene, og så mange som tolv kandidater stilte til valg.

Valgkomiteens innstilling ble diskutert, og flere representanter mente at valgkomiteens innstilling ikke var representativ for medlemmene. Flere pekte på at det i innstillingen var foreslått en overrepresentasjon av personer fra offentlig sektor.

Resultater av valget

• Leder: Unn Kristin Olsen

• Nestleder: Rune Berge

Hovedstyret:

• René-Charles Gustavsen

• Lars Raymond Holm

• Marte Raknerud Hoel

• Arvydas Dragonas

• Kari Nestaas Ruud

Vara til hovedstyret:

1. Kjetil Ravlo

2. Linda Iversen Norbeck

3. Lillian Egelandsaa

4. John-Even Claussen

I tillegg inngår leder av Parat UNG og to representanter fra ansatte i Parat.

Unn Kristin Olsen og Rune Berge er valgt som henholdsvis leder og nestleder i Parat. Foto: Ned Alley

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat

Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024.

av: Lill J. Fischer

Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. Under hennes ledelse har antallet medlemmer ved Universitetet i Agder nesten tredoblet seg, og hun har bygget opp et godt tillitsvalgtsapparat i virksomheten.

Prisen, som består av en kunstglassbolle og en reisegavesjekk fra Parats samarbeidspartner Gjensidige, ble overlevert under middagen på Parats landsmøte i Tromsø onsdag kveld.

Parats leder, Unn Kristin Olsen, sa under utdelingen av prisen at hun ikke er overrasket over at det er medlemmene og de andre tillitsvalgte ved universitetet i Agder som har forslått at Lillian Egelandsaa skulle bli årets tillitsvalgt i 2024.

De beskriver at Egelandsaa er en tillitsvalgt som er opptatt av enkeltmennesker. Hun har et hjerte for dem som tjener minst og er opptatt av rettferdighet. De beskriver henne videre som en god samtalepartner og en det er trygt å komme til når man har noe på hjertet. Hun har dessuten vært en god støtte for både tillitsvalgte og medlemmer i krevende situasjoner.

Parats leder beskriver Egelandsaa som en tillitsvalgt som er høyt verdsatt av både medlemmer, arbeidsgiver og tillitsvalgte fra andre organisasjoner.

– Hun er tøff, bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, som hun også har et godt samarbeid. Hun får til endringer på arbeidsplassen, sa Unn Kristin Olsen.

Hun er tøff, bestem og høyt respektert.

Unn Kristin Olsen, Parat-leder

Lillian Egelandsaa er årets tillitsvalgt i Parat. Foto: Ned Alley

Parat til stede når Europa diskuterer luftfartsbransjen

Flere av Parats tillitsvalgte har nylig vært i møter i The European Transport Workers’ Federation (ETF) i Brussel. På agendaen sto blant annet kranglete passasjerer, rekruttering til bransjen og forurenset kabinluft.

Blant deltakerne var Parats tidligere nestleder Anneli Nyberg. Hun har deltatt på styremøte i ETF, i møter for flygende i Joint Aircrew Committee (JAC), i møter for bakkeansatte på flyplass i Groundstaff Committee (GSC), og i et eget møte for kvinnelige ansatte i luftfarten.

– Vi har blant annet diskutert punkter til det sosiale trepartssamarbeidet på EU-nivå, hvor uregjerlige passasjerer er et viktig tema. Vi har også vært innom de store rekrutteringsproblemene til luftfartsbransjen som mange land opplever etter pandemien. Dessuten har vi diskutert en mulig standardisering av håndbagasjen i EU så det blir lettere å vite godkjent vekt og. Det blir nok størrelse ingen enkel sak å løse siden det er store forskjeller mellom flyselskapene i dag. Noen selskap har ikke bagasje inkludert i flybilletten, mens andre har både håndbagasje og innsjekket bagasje inntil 23 kg inkludert, sier Nyberg.

Parat støttet årets TV-aksjon med 44 000 kroner

Årets TV-aksjon til Barnekreftforeningen ble støttet med én krone per Parat-medlem. Samlet ga YS-familien 260 000 kroner til TV-aksjonen. For pengene skal det etableres familiehus nær sykehusene i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo der alvorlig syke barn kan være sammen med familien.

Jobber for anstendige forhold i utelivsbransjen

Noen bransjer er mer enn andre utsatt for useriøse aktører, dårlige arbeidsvilkår og ulovlige ansettelser. Utelivsbransjen er én av dem. Det vil treparts bransjeprogram gjøre noe med. Denne høsten har Parat vært møtevertskap for programgruppa. Her ble det diskutert digitale arbeidsavtaler som et mulig tiltak for å sikre alle ansatte gode og tilgjengelige arbeidsavtaler.

– Digitale arbeidsavtaler, med kontinuerlig oppdatering av endringer, kan bidra til å løse utfordringer for arbeidstakere som ikke alltid får tilgang til egen arbeidsavtale. Dessuten kan det sikre arbeidstaker ved for eksempel konkurs, og det kan lette oppgavene til ulike tilsynsmyndigheter, sier Kjell Morten Aune i Parat.

Militært kvinnelig nettverk får YS’ likestillingspris

Militært kvinnelig nettverk tildeles YS’ likestillingspris for sin mangeårige innsats for å fremme samhold, profesjonell utvikling og deling av erfaringer kvinner imellom i Forsvaret.

– Arbeidet for likestilling må skje i formelle kommandolinjer, men også i uformelle nettverk. Forsvaret har allerede mange motiverte og kompetente kvinner, men vi trenger enda flere i en tid med store sikkerhetspolitiske utfordringer. Forsvaret av Norge blir sterkere når både det interne samholdet og det eksterne omdømmet styrkes, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Foto: TV-aksjonen / Mikkel Strøm

F.v.: Amanda Bergh Schjelderup (30), løytnant og leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN) og Matilde Fogstad Saubrekka (31), kaptein og styremedlem i MKN. Foto: Øyvind Førland Olsen.

Tidligere nestleder i Parat, Anneli Nyberg, på ETF-møte. Foto: Privat

Parats regionutvalg (RU)

RU region nord

(Nordland, Troms og Finnmark):

Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet

E-post: lrh@caa.no

Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest

E-post: aasehelande@hotmail.com

Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne

E-post: akt@brreg.no

Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune

E-post: perst@nfk.no

Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms

E-post: jorunntroen@gmail.com

Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant

E-post: dina.kaino@tffk.no

RU region midt

(Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder: Morten Mørch, NTNU

E-post: morten.morch@ntnu.no

Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner

E-post: ronny.johannessen@nav.no

Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid

E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no

Vigdis Rønningen, NTNU

E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no

Arne Duun, NAF

E-post: arne.duun@naf.no

Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant

E-post: havard@rotmo.net

RU region øst

(Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no

Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no

Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no

Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no

Erik Olerud, Jungheinrich AG

E-post: erik.olerud@jungheinrich.no

Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no

RU region vest (Rogaland og Vestland):

Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no

Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com

Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no

Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no

Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no

Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant

E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør

(Agder, Vestforld og Telemark):

Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no

Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv

E-post: annebritt1962@hotmail.com

Cecilie Holt, NAV Larvik

E-post: cecilie.holt@nav.no

Anne Lise Olsen, VAF tannhelse

E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no

Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik

E-post: knut.boestein@falck.com

Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no

Stein-Inge Abelvik Forhandler

Seniorpolitikk i Staten

Jeg jobber i en statlig virksomhet og blir 62 år januar neste år. Jeg er født 15. januar 1963. Jeg hører mye om seniorpolitikk og lurer på hva som gjelder for meg til neste år?

Hege

Svar: Ett av tiltakene som statlige virksomheter har for å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, er tjenestefri med lønn tilsvarende:

• Åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år.

• De lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.

Thore Eithun Helland Advokat

Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.

Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele eller halve dager, eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Det året man går av, gis tjenestefri med lønn forholdsmessig gjennom året. Det betyr at dersom man fratrer i juli, kan man ta ut halvparten av de avtalte antall seniordagene. Dersom man arbeider ut hele året, kan man ta ut seniordagene når det passer, og etter avtale med arbeidsgiver.

Retten etter denne bestemmelsen kan ikke overføres eller utbetales som lønn. Mer informasjon om seniorpolitiske tiltak står i Hovedtariffavtalen i Staten pkt. 5.6.1.

Stein-Inge

Krav på lønnstillegg?

Jeg jobber i privat sektor. Jeg har sagt opp stillingen min og jobber ut november. Arbeidsgiver og tillitsvalgte er nå ferdig med de lokale forhandlingene og skal utbetale lokale og sentrale lønnstillegg på novemberlønnen. Hva har jeg krav på?

Joachim

Svar: Her må vi dele lønnsoppgjøret i sentrale og lokale tillegg.

Om det er gitt et sentralt lønnstillegg på din tariffavtale, har du rett til å få tilbakebetalt dette fra datoen oppgjøret gjelder. Ble det sentrale tillegget gitt fra 1. april, har du derfor rett til tilbakebetaling av lønnstillegget fra 1. april ut den måneden du jobber.

Når det gjelder det lokale lønnstillegget, må man lese den lokale protokollen. Er det avtalt et generelt

tillegg til alle, vil dette også gjelde for deg, om ikke annet er avtalt. En slik unntakelse kan for eksempel være at det avtales at de lokale lønnstillegg ikke gis til dem som er i oppsigelse ved signatur av protokollen. Er dette ikke avtalt, vil du også ha rett til etterbetaling av det lokale tillegget tilbake til da det gjelder fra. Blir dette tillegget også gitt fra 1. april, har du rett til tilbakebetaling fra 1. april og ut den måneden du jobber.

Benedicte

DNA-test for å slippe farskap

For tre år siden fikk jeg et barn, en liten jente, med min samboer, som jeg her ikke vil nevne navnet på. Rundt ett år senere gikk han fra meg, og han har flyttet til Østlandet. Jeg hører ikke fra ham noe særlig, og han har vist liten interesse for vår felles datter. Det er selvfølgelig trist for både meg og barnet.

Her om dagen fikk jeg et brev fra ham. Ved brevet lå det dokumentasjon på en DNA-test. Han hadde sendt to spyttprøver til et amerikansk firma, én fra ham og én fra barnet, som han hadde hos seg i sommer. Testen viste at de to ikke er i slekt. Barnet er ikke hans, og han ville ikke ha noe mer med det å gjøre. For min del er jeg nesten sikker på at han er faren, men jeg gjennomgikk en vanskelig periode rundt den tiden barnet ble unnfanget. Skal jeg bare akseptere denne testen, eller bør jeg gjøre noe annet?

Sophie

Svar: Mitt råd er at du ikke uten videre godtar testen du har fått tilsendt. Motivet for å ta testen kan være et ønske om å slippe barnebidrag. Han kan ha sendt spyttprøve fra et annet barn til USA.

Tidligere må han ha erklært farskap. Spørsmålet blir derfor om dette farskapet skal endres. Både du og han kan etter barneloven kreve farskap fastslått ved å ta saken til tingretten. Kanskje dette er noe du kan gjøre? Retten sørger for at det blir tatt blodprøve av både faren og barnet. Etter at resultatet foreligger, kan tingretten på en endelig måte få fastslått om din tidligere samboer er far til barnet. Er han ikke det, er analysen fra USA riktig. Du bør nok da foreta en vurdering av om det kan finnes en annen far et sted.

Er han far, må han fortsette å betale barnebidrag, og du må ha en avtale med ham om samvær med barnet.

Thore

Benedicte Forhandler

Foreldrepermisjon under oppsigelsestid

Arbeidsgiveren min har gjennomført en nedbemanning, og jeg har mottatt en oppsigelse. Jeg går ut i foreldrepermisjon midt i oppsigelsestiden og lurer på hvordan dette påvirker oppsigelsestiden, og hvem som skal betale foreldrepengene nå når jeg er sagt opp?

Kine

Svar: Hvis en arbeidstaker mottar oppsigelse under foreldrepermisjonen, forlenges oppsigelsen med det tidsrommet som er igjen av foreldrepermisjonen. Hvis oppsigelsen blir gitt før foreldrepermisjonen starter, stanser oppsigelsesfristen i perioden arbeidstaker er i foreldrepermisjon, og fortsetter å løpe når foreldrepermisjonen er over.

Når du er i foreldrepermisjon, dekker folketrygden (NAV) lønn opptil seks ganger grunnbeløpet (6G), som i 2024 er 744 168 kr. Hvis du tjener mer enn dette, er det arbeidsgiver som må kompensere for lønnen som overstiger 6G, forutsatt at dette er avtalt i arbeidskontrakten eller personalhåndboken.

Dette betyr at dersom du blir sagt opp mens du er i foreldrepermisjon, og du har en avtale om at arbeidsgiver skal dekke lønn over 6G, vil arbeidsgiver fortsatt være ansvarlig for å betale denne differansen.

Marianne

Rekker ikke å avvikle ferie

Jeg har fem dager ferie til gode, tre dager som feriepengene dekker, og to dager ferie som feriepengene ikke dekker. Som følge av stort arbeidspress rekker jeg ikke å få avviklet resten av ferien min for i år. Arbeidsgiver ønsker å betale meg kompensasjon for de tre feriedagene, og at vi stryker alle fem feriedagene som jeg har til gode. Jeg ville helst fått overført de fem dagene med ferie. Hvem har rett?

Ahmed

Svar: Rett til ferie følger av ferielovens bestemmelser. Det er arbeidsgivers plikt til å legge til rette for at ferien avvikles, og arbeidstaker plikter å avvikle ferie som arbeidsgiver har lagt til rette for, jf. ferieloven § 5 (1). Hovedregelen er at all ferie avvikles i løpet av kalenderåret, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar for at det skjer, som nevnt. Hvis denne plikten ikke overholdes, som i ditt tilfelle, er virkningen at ferien

overføres til følgende kalenderår, jf. ferieloven § 7 (3) annet ledd. Denne virkningen er absolutt, og det er ikke adgang for arbeidsgiver å betale en kompensasjon for ikke avviklet ferie. I ditt tilfelle skal altså all ferie overføres.

Kort oppsummert: All ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet innenfor ferieåret, skal overføres til påfølgende ferieår.

Ketil

Lønnsoppgjør i kommunene

Jeg leste at i kommunal sektor skulle vi i år få et lønnsoppgjør på 5,2 prosent. Men jeg har fått mye mindre tillegg på lønn enn det. Hvordan henger dette sammen?

Jens Petter

Svar: Det er fordi det vi kaller overheng og glidning trekkes fra den totale rammen for lønnsoppgjøret.

Vi refererer ofte til en ramme, altså hvor mye penger partene forhandler om. Rammen er den totale økningen i gjennomsnittslønnen fra ett år til det neste. Grunnen til at vi regner inn overheng, er at vi normalt sett starter lønnsforhandlingene i mai. Derfor får du ikke årets lønnsøkning hele året. Vi oppgir rammen i prosent, men din lønn kommer jo i kroner og øre.

Hvis rammen for lønnsoppgjøret i år tilsvarer 6000 kroner, og dette gis fra juli, betyr det at din lønn øker med 1000 kroner per måned. Men neste år betyr denne økningen 12 000 kroner i lønnsutgifter for arbeidsgiver, og det må vi ta hensyn til i neste års forhandlinger.

Overhenget er forskjellen mellom den gjennomsnittlige lønnen din i fjor og lønnen din i januar i år. Det er altså et tillegg som du «fikk» i fjor, men som får full effekt først i år. Og det regnes inn, altså trekkes fra rammen, i årets lønnsoppgjør.

Glidning er alle tillegg som gis utenom lønnsoppgjøret. Det kan for eksempel være ansiennitetsopprykk eller lønnsopprykk på grunn av etter- og videreutdanning. Dette trekkes også fra rammen det forhandles innenfor.

I tillegg vil eventuelle endringer i satsene for ulempetillegg ha en kostnad i lønnsoppgjøret, og dette vil også bli trukket fra rammen. I de årene som partene sentralt blir enige om å sette av en del av rammen til lokale lønnsforhandlinger i tariffavtalens kapittel 4 (slik man ble enige om i år), vil dette så trekkes fra rammen.

Bjørn Are

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Ketil Mæland-Johansen Advokat

Marianne Willett Jansen Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2024 er: «SE PÅ DEN SKREPPA DERE!» Den heldige vinneren er: Hanne Ågnes, fra Bodø. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 7. februar 2025.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning:

Navn:

Adresse:

Sudoku

Lett

Middels

Vanskelig

HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN

«Kryssord 4/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Mini kryssord

Vannrett

1. Fredrikstad Blad

3. New Mexico

5. Arbeidsfør

8. Dorske

9. Beste elev

10. Domstolen

12. På bil i Libanon

13. Radon

Loddrett

1. Fortissimo

2. Dødsdomfullbyrder

3. Brordøtre

4. Magnesium

6. Dyrelåt

7. Eim

10. Like konsonanter

11. Anonym

Kryss og tvers

Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. ARKEBUSE

2. AVFYRE

3. BLOD

4. BRØD

5. BYTTINGENE

6. GLISNE

7. KATODE

8. KJEDE

9. LEENDE

10. MILJØVERNSJEF

11. MORMON

12. MYNT

13. RENOMME

14. SALGSAGENT

15. SANGFUGL

16. SLUKHALS

17. SOLFRID

18. TOTO

19. URTESAUS

20. UTSIDE

Futoshiki

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

Kryss og tvers

U N E J E S U B E K R A F W Z

R W N D R E R N O K J E D E C

T I E O Y D C Ø G Z J X L L A

E M G W F T O L Q S L H E N Q

S O N I V W I L N S L E Æ K T

A R I A A S Å R B V N Q R L N

U M T O N F E Æ E D I S T U E

S O T E J V T R E S E K W E G

N N Y D Ø Å E O L Å G R C K A

X V B J C N U A T C G U N A S

C D L M O J H N S O R H R T G

Å I Y M P K S O L F R I D O L

M N M D U F B B E N B Z Æ D A

T E T L V I D Ø R B R U U E S

Z G S C T R S A N G F U G L U

1. ARKEBUSE

2. AVFYRE

3. BLOD

4. BRØD

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

5. BYTTINGENE

6. GLISNE

7. KATODE

Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

8. KJEDE

9. LEENDE

10. MILJØVERNSJEF

11. MORMON

NOEN SMÅ HINT

12. MYNT

13. RENOMME

Ordet starter med bokstaven H

PARATS TRENINGSSIDE

MED HJERNETRIM

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 7. FEBRUAR 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 4/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 2/2024 er Ann C Thorkildsen, fra Larvik.

17. SOLFRID

TOTO 19. URTESAUS 20. UTSIDE

En kort periode med søvn

14. SALGSAGENT

15. SANGFUGL

En dupp

16. SLUKHALS

UNDHØNEBL

Tusen takk for tilliten

Det er med stor ære og stor ydmykhet jeg nå tar fatt på min andre periode som leder i Parat. Mest av alt gleder jeg meg til å jobbe for et enda bedre arbeidsliv for alle våre medlemmer, uavhengig av sektor og bransje.

Landsmøtet har talt, så nå er tiden inne for oss i hovedstyret til å sette mål og retning for de kommende tre årene.

Min visjon for Parat er å skape en enda mer inkluderende og sterk arbeidstakerorganisasjon som har medlemmene i sentrum. Vi skal være en ledende stemme i arbeidslivet.

Jeg mener at Parat som organisasjon i løpet av de siste tre årene har vist en imponerende evne til å tilpasse seg og lede an i et stadig mer komplekst arbeidsliv. For oss har arbeidsglede vært i sentrum som en nøkkelfaktor for trivsel og produktivitet i arbeidslivet. Vi har jobbet hardt for å fremme et arbeidsmiljø der tillitsvalgte spiller en sentral rolle. Vi arbeider kontinuerlig for å styrke tillitsvalgtrollen, og for å belyse hvilken viktig samfunnsrolle de tillitsvalgte har.

rie. Dette verktøyet har gjort det mulig for oss å kartlegge omfanget av trakassering i arbeidslivet. Det gir oss dessuten verdifull innsikt i hvordan vi kan jobbe for å skape tryggere miljøer for alle ansatte.

Samtidig har vi forberedt oss på overgangen til et grønnere arbeidsliv. Parat har satt klima og miljø på dagsordenen for arbeidstakere, og vi har engasjert oss i diskusjoner om bærekraftige arbeidsplasser, og hvordan vi kan tilpasse oss de nye kravene fra samfunnet. Gjennom disse initiativene og vår egen klimakonferanse har vi ikke bare styrket vår posisjon som en ledende aktør i arbeidslivet, men også bidratt til en mer bærekraftig fremtid for alle.

Alene kan vi gjøre så lite; sammen kan vi gjøre så mye.

Helen Keller

Kunstig intelligens (KI) har dessuten blitt en integrert del av vår tilnærming til fremtidens arbeidsliv. Parat har ledet an i diskusjonen om hvordan KI kan implementeres på en måte som gagner arbeidstakere, samtidig som vi har vært våkne for de potensielle utfordringene dette medfører. Vi har laget vår egen bok der vi avmystifiserer KI.

I tillegg har vi vært med å utvikle «Trakasseringsbarometeret», som er banebrytende i norsk histo-

Sammen har vi oppnådd mye, men det er fortsatt arbeid som gjenstår. La oss fortsette å stå sammen og jobbe for et rettferdig, trygt og bærekraftig arbeidsliv for alle våre medlemmer.

facebook.com/UnnKristinOlsenParatYS

Unn Kristin Olsen Foto: Vetle Daler.

Unn Kristin Olsen, Leder i Parat Facebook:

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no

Apotek1

Monika Nilsen

Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no

Vitusapotek

Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek

Midt: Jannicke Koppen Andresen

Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no

Vest:

Bertha-Regine Lilleås

Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no

Sør-Øst:

Eva Irene Holmen

Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no

Nord:

Catarina Sivertsen

Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com 992 34 965

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com

Telefon: 419 33 359

Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com

Telefon: 993 07 930

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com

Telefon: 404 54 606

Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com

Telefon: 900 28 122

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com

Telefon: 936 15 942

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com

Telefon: 457 28 916

YS Livsforsikring – sikrer dem du er glad i

En livsforsikring er ikke noe man kjøper for seg selv, men for dem man er glad i. Den bidrar til at familien din får det enklere økonomisk hvis du dør av sykdom, eller i en ulykke. YS Livsforsikring kan gi en skattefri engangsutbetaling på inntil 4 millioner kroner ved dødsfall - uansett årsak.

Som medlem i Parat, får du YS Livsforsikring til en veldig god pris.

Samboeren, eller ektefellen din, kan kjøpe forsikringen til samme gode pris. Forsikringen varer til du er 75 år.

Sjekk pris og kjøp på gjensidige.no/ys