Søndagsåpne butikker Forbundet er negativ til forslaget og mener det kan føre til svekket pasientsikkerhet.
Nordisk samarbeid
Nå vil de fire nordiske landene samarbeide enda tettere om faglige spørsmål.
Satsing på kjeder foretak
På representantskapsmøtet i november foreslås det å legge ned dagens regionstruktur. s. 20
3 Forbundsleder
4 Petit, det er min tannbørste
6 Kort og godt
10 Reduksjon av antibiotikaresepter
14 Tettere nordisk samarbeid
16 Søndagsåpne butikker
20 Regionene legges ned
22 Det grenseløse arbeidslivet
27 Uførepensjon med fallgruve
28 Forslag om å slå sammen YS og LO
30 Fremtiden for offentlig tjenestepensjon
32 Et nærlingsliv i omstilling
36 Parat informerer
38 Spørsmål fra medlemmer
40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers
42 Leder i Parat
43 Kontaktinformasjon
Søndagsåpne butikker
Regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, engasjerer bredt. Apotekbransjen stiller seg negativ til forslaget og frykter økende mangel på kvalifisert personell, redusert lønnsomhet og dårligere pasientsikkerhet. Side 16.
Kraftig reduksjon av antibiotikaresepter
Mindre og riktigere bruk av antibiotika er sentrale mål i en ny strategi for Norges innsats mot antibiotikaresistens. Antibiotikabruken skal ifølge strategiplanen ned hele 30 prosent innen 2020. Side 10.
Tettere nordisk samarbeid
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, sier møtet blant de nordiske apotekteknikerforbundene, som ble avholdt i september, er det beste møtet hun har vært på. Nå vil de fire landene samarbeide enda tettere enn tidligere. Side 14.
Fremtidens Farmasiforbund
Farmasiforbundet står foran store endringer i måten forbundet er bygget opp på, og foreslår en større satsing på kjeder og foretak, mens regionene legges ned. Endringene skal vedtas på representantskapsmøtet i november. Side 20.
Grenseløst arbeidsliv
Man logger seg ikke av jobben. Med smarttelefonen er man alltid tilgjengelig, enten man er i bursdag, på møte i borettslaget eller på fjelltur. Faktisk er det småbarnsfedre i byene som er mest til stede for jobben på fritida. Side 22.
Søndagsåpne butikker – konsekvenser for apotekene og ansatte
Regjeringen har tatt til orde for, og sendt på høring, et forslag om å tillate søndagsåpne butikker. Én begrunnelse for dette forslaget er bedre tilgjengelighet for folk flest.
Farmasiforbundet stiller seg negativ til endringer i helligdagsloven og vi har konsentrert oss om innspill som viser hvilke konsekvenser søndagsåpne butikker vil få i apotekbransjen. Apotek som en del av handelsnæringen vil være direkte berørt av søndagsåpning, spesielt der apotekene er lokalisert i kjøpesentre.
Apoteket er en faghandel med lovpålagt bemanning for å opprettholde en faglig standard. Denne faglige standarden er like viktig på søndager som på ordinære ukedager, og Farmasiforbundet er bekymret for tilgangen på faglig kompetanse når vet at det allerede i dag er mangel på fagpersonell, spesielt i distriktene.
Vi er bekymret for at dagtens grunnbemanning ikke vil øke, noe som gir et større press på dagens ansatte. Det er en situasjon som etter vår mening kan sette kvalitet og pasientsikkerhet i fare.
Det er i dag omkring 800 apotek i landet. Mange av disse har 50 til 60 timers
åpningstid i uka (seks dager), noe vi mener gir en tilstrekkelig og god tilgjengelighet for befolkningen slik at de får de legemidler og apotekvarer de har behov for.
Valgfriheten knyttet til om man vil holde åpent eller ikke, er ikke reell, fordi mange apotek ligger i store butikksentre og gjennom det er knyttet til senteravtaler som legger press på at alle leietakere må følge senterets åpningstider.
Søndagsåpne apotek vil også få direkte konsekvenser for andre aktører som yter service til apotekene, slik som grossister, ansvarlige for rengjøring og sikkerhetspersonell. Forbundsleder
Jeg vil ha blå!
– Det er min tannbørste!
– Nei det er min! Men jeg vil ha blå!
– Nei, jeg vil ha blå! Au! Du kan ikke slå meg for det!
– Jo, jeg vil ha blå!
Sånn kan det høres ut en helt vanlig kveld hjemme hos meg når to sønner skal gjøre unna kveldsstellet. I min naivitet kjøpte jeg nye tannbørster på Coopen forleden – en blå og en oransje. Nå krangler gutta så busta fyker om hvem som skal bruke den blå. Resultatet av krigen er så langt at begge bruker den blå, og den oransje står og skinner for seg selv, ren og ny og ubesudlet.
– Du må kjøpe nye tannbørster, får jeg beskjed om. Ja, jeg må vel det da, skal det bli mulig å få gutta til sengs
uten å bruke en time på å krangle først. – Men ikke kjøp dem i butikken, kjøp dem på apoteket, slås det klart og tydelig fast fra sjuåringen.
Vel kan det diskuteres hvilke produkter som skal selges i apotek, og hvor langt unna legemidler man bør bevege seg. Tannbørster er nok innenfor. Podens klare oppfordring sier meg uansett at jeg har klart å lure inn litt fornuft i gutten, tross alt. Neste gang tannhygiene står på
Utgiver: Farmasiforbundet i Parat
Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
Epost: office@farmasiforbundet.no
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Telefon: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Leder: Irene Hope
Telefon: 958 00 766
Epost: irene.hope@parat.com
Nestleder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
Epost: bodil.rokke@parat.com
Abonnement:
Pris 400 kroner for ikkemedlemmer. Kontakt medlem@parat.com
Opplag: 5000
Annonser: 07 Media
v/PerOlav Leth
Telefon: 918 16 012
Epost: perolav@07.no
Grafisk utforming: 07 Media, Moss
Trykk: Ålgård Offset
Forsidefoto: Kristin Rosmo
Avbildet: Apotektekniker Lene Schellhorn
Coverdesign: @CutieFrost
Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.
Illustrasjon: Lena Ásgeirsdóttir
Xero får nytt navn og nytt design.
Nyhet! Xero-produktene får nytt navn og utseende.
Velkommen Flux Dry Mouth!
I Flux-familien lanseres det nå også produkter mot tørr munn. Det er Xeroproduktene som endrer navn til Flux Dry Mouth. Først ute er Flux Dry Mouth Rinse og Gel. Begge har samme innhold som tidligere.
Flux Dry Mouth er produkter som hjelper ved tørr munn. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, samt fukter og smører slimhinnene. De inneholder også fluor, 0,2% NaF (rinse) og 1000 ppm F (gel) som forebygger karies. Les mer på www.fluxfluor.no
Har du fluxet i dag?
Fri for vorter
Legemiddelfirmaet Meda har i en pressemelding lansert VorteFri PEN, et produkt som ifølge produsenten skal gjøre behandling av vorter enklere og tryggere.
Pennen inneholder en kraftig maursyreoppløsning som trenger inn i vorten og tørker den ut, deretter vil kroppen selv støte bort resten av vorten. Pakningen holder til rundt 30 behandlinger og selskapet reklamerer med at ni av ti blir vortefrie innen tolv uker. Produktet skal være til salgs i alle apotekkjedene.
Bivirkninger etter HPV-vaksine
Fra innføringen av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 og fram til juli i 2015, er det meldt om 589 bivirkninger. Omtrent 150 000 jenter er blitt vaksinert på denne tiden, og 95 prosent av bivirkningene som er meldt inn er mindre alvorlige, ifølge Legemiddelverket.
HPVvaksine anbefales til jenter og unge kvinner for å forebygge livmorhalskreft. Ifølge Legemiddelverket er de vanligste meldte bivirkningene av HPVvaksinen hevelse og ømhet i armen der vaksinen er satt, feber, hodepine, kvalme, oppkast, diaré og magesmerter. Allergiske reaksjoner som følge av vaksinen forekommer i sjeldne tilfeller.
Kilde: Mynewsdesk
Ny direktør i Virke Helse Omsorg
Inger Helene Venås begynner som direktør for Virke Helse Omsorg og Ideell fra 1. januar 2016. Hun vil ha ansvaret for virksomheter tilknyttet apotek og leverandører til helsetjenesten, barnevern, rehabilitering og behandlingsinstitusjoner.
Kilde: Virke
Komplett vil starte apotek
ITleverandøren Komplett.no startet med datautstyr i 1996 og har gjennom årene utvidet med mange nye produkttyper og har et uttalt mål om å bli «Nordens Amazon». Selskapet varslet i 2014 at de skulle starte med salg av medisiner på nett, og når regjeringen nå åpner for nettsalg, tror selskapet de kan være i gang med salg fra 2016.
Kilde: Netthandel.no
«Viagra» for kvinner er godkjent i USA
Amerikanske helsemyndigheter (FDA) har godkjent en pille som skal avhjelpe manglende sexlyst hos kvinner. Medisinen blir markedsført under navnet Addyi og retter seg først og fremst mot kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen.
Medisinen fungerer ikke på samme måte som Viagra for menn, som ble introdusert for 17 år siden. Pillen for kvinner må tas hver dag og påvirker hjernen, i motsetning til Viagra som påvirker blodstrømmen til kjønnsorganet.
Kilde: NTB, AFP-Reuters
Lovlig nettsalg av Viagra
Regjeringen vil gi apotekene lov til å starte med netthandel, der man også skal kunne kjøpe Viagra. Regjeringspartiene har under behandlingen i helse og omsorgskomiteen sikret seg ryggdekning fra støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.
I innstillingen fra komiteen, der flertallet ber regjeringen legge til rette for etablering av nettapotek, blir tiltaket satt i sammenheng med en stadig økende og så å si ukontrollert handel med legemidler fra utenlandske nettsteder. Apotekforeningen skriver i en uttalelse at de «i prinsippet er glad for at norske pasienter får tilgang til legemidler på nettet».
Medlemsundersøkelse
Farmasiforbundet har gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer om hvilken informasjon som gis ved salg av smertestillende medikamenter på apotek.
Resultatet viser at de fleste kundene allerede vet hva de skal ha, og de fleste spør sjelden om råd fra ansatte i apoteket. Samtidig viser undersøkelsen at et flertall får oppfølgingsspørsmål fra den apotekansatte, selv om det er rom for forbedringer på dette området.
Helse og utdanning
En studie fra Folkehelseinstituttet har undersøkt hvorfor risikoen for hjerteog karsykdom øker med mindre utdanning.
Ifølge doktorstipendiat ved Folkehelseinstituttet, Inger Ariansen, viser funnene at utdanningsforskjellene i hjerte og kardødelighet i stor grad kan forklares av usunn livsstil gjennom livet.
– I den neste studien vår vil vi undersøke om familiemiljø og gener kan forklare hvorfor personer med lavere utdanning har høyere nivå av risikofak torer for hjerte og karsykdom. Andre teorier går ut på at materielle ressurser og tilgang til helsetjenester, stressende livssituasjon og kanskje evne til å ta til seg helseinformasjon, kan ha en betydning for de sosiale forskjellene, sier Ariansen. Kilde: Mynewsdesk
Sesonginfluensavaksine
Personer i risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom kan nå kontakte fastlegen sin for å avtale vaksinering mot sesonginfluensa, noe som anbefales til personer som har økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner ved influensasykdom.
Innbyggere som ikke tilhører risikogruppene kan be om å få resept på influensavaksine og kjøpe vaksinen på et apotek. Deretter kan man gjøre avtale med fastlegen for å få satt vaksinen.
Kilde: Bergen kommune
Hope med blogg på Dagens Medisin
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, har fått opprettet en egen blogg på nettsiden til DagensMedisin.no der hun tar til orde for strengere regler knyttet til distribusjon av paracetamol.
Hun kritiserer også fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, som avviser forskningsresultatene som påviser en rekke skadelige påvirkninger av paracetamol. Farmasiliv har også tatt opp problemstillingen i flere artikler.
Nycomed blir nesten borte
Etter 141 års sammenhengende farmasøytisk virksomhet i Norge har Takeda Nycomed byttet navn til kun å hete Takeda. Bedriften er Norges største leverandør av medisiner og kosttilskudd til norske apotek og har cirka 300 medarbeidere og et eget produksjonsanlegg i Asker utenfor Oslo.
I en pressemelding opplyser selskapet om at reseptfrie merkevarer fortsatt kommer til å bli markedsført under merkenavnet Nycomed.
Nei til flere legemidler i butikk
Apotekforeningen er uenig i
Legemiddelverkets forslag om å utvide LUA-ordningen og ber
Legemiddelverket sørge for en uavhengig evaluering av ordningen for å finne ut om den oppfyller formålet.
I et høringssvar til Legemiddelverket tar Apotekforeningen til orde for at hele ordningen med salg av legemidler utenom apotek (LUAordningen) må evalueres. Foreningen mener det trengs mer kunnskap om ordningens innvirkninger på folkehelsen og befolkningens holdning til legemidler og legemiddelbruk.
Luseproblemer ved skolestart
I 2014 ble det solgt lusemidler for 50 millioner kroner på apotekene og høsten er høysesong. Skoler og barnehager arrangerer kampanjer mot hodelus etter skolestart og Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler foreldre å sjekke selv.
Direktør ved avdelingen for skadedyr i FHI, Preben Ottesen, avliver samtidig myten om at lus hopper fra person til person, fra plagg til plagg, smitter via sengetøy eller svømmer fra hode til hode i basseng.
– Lus kan ikke hoppe og i vann kapsler de seg inn og blir inaktive. Faller de på gulvet er de hjelpeløse, men lus kravler uhyre fort langs hårstrå og kryper fort over på ny vert, spesielt når folk holder hodene sammen, sier Ottesen.
Kode mot falske legemidler
I 2019 vil alle pakninger med reseptbelagte legemidler ha sin egen unike kode som en sikkerhet mot falske legemidler. I et forsøk på å bekjempe falske legemidler utarbeidet EU et forfalskningsdirektiv som trådte i kraft 1. juli 2011, der en unik IDkode er ett av tiltakene. Data Matrix er en todimensjonal kode (i likhet med den mer kjente QRkoden) som består av svarte og hvite firkanter. Data Matrixkoden scannes når man kjøper legemiddelet på apoteket, og koden sjekkes da opp mot en sentraleuropeisk database (Medicines Verification Repository).
Sverige fjerner omstridt hudkrem
En av de største apotekkjedene i Sverige, Apoteket, fjerner ifølge VG alle produkter som inneholder såkalte siloksaner. Apotek1 og Boots i Norge følger ikke etter ifølge avisen, mens Vitusapotek vurderer tiltak øyeblikkelig.
Ifølge en ny rapport fra vitenskapskomiteen i EU kan stoffet, som er vanlig i hudkremer, skade både lever og åndedrett. Stoffet er også mistenkt for å påvirke fruktbarheten negativt og skade fostre. Siloksan brukes også til å forlenge levetiden på maling som utsettes for vind og vær. Det kan også ha vannavstøtende egenskaper. Stoffgruppen brukes i alt fra bilpleiemidler og fugemasse til kosmetikk og pleie.
Svanens vitaminkrem er tilbake
Son apoteklab ved Apoteket i Son har overtatt produksjonen av Svanens vitaminkrem. Vi gleder oss til å videreføre dette tradisjonsrike apotekproduktet.
Svanens vitaminkrem er en fuktighetsgivende krem som går raskt inn i huden. Den gjør huden smidig og myk. Kremen kan brukes over hele kroppen. Passer utmerket som ansikts- og håndkrem. Svanens vitaminkrem er ypperlig etter soling eller bad og som etterbarberingskrem.
• Vnr. 805283 Svanens vitaminkrem uten parfyme • Vnr. 804930 Svanens vitaminkrem med parfyme
Ta gjerne kontakt med oss!
Son Apoteklab Pb 59 • 1556 Son Kolåsveien 4 • 1555 Son Tlf: 64 98 31 30 www.sonapoteklab.no
Jeg er nøye med å få fram at man ikke skal avslutte kuren før tiden, selv om man gjerne føler seg bedre etter to–tre dager.
Lene Schellhorn
Kraftig reduksjon av antibiotikaresepter
Mindre og riktigere bruk av antibiotika er sentrale mål i en ny strategi for Norges innsats mot antibiotikaresistens. Antibiotikabruken skal ifølge strategiplanen ned hele 30 prosent innen 2020.
Av: Kristin Rosmo
Den nye nasjonale strategien er utarbeidet i fellesskap av Helse og omsorgsdepartementet, Landbruks og matdepartementet, Klima og miljødepartementet og Nærings og fiskeridepartementet.
Målsettingen fra 2015 til 2020 er at Norge skal redusere bruken av antibiotika, bruke medikamentene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens og være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner. De sterke sammenhengene mellom human helse, dyre og fiskehelse, landbruk og miljø, gjør at strategien omfatter ulike fagområder. Et sentralt innsatsområde innen helsesektoren er redusert forskrivning av antibiotikaresepter, særlig ved luftveisinfeksjoner.
Mindre og riktigere bruk
Et av målene i den nasjonale strategiplanen er å redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. Videre skal gjennomsnittlig forskrivning av antibiotikaresepter reduseres med 45 prosent, fra dagens 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere per år. For å lykkes med dette skal blant annet forskrivning av
antibiotika til luftveisinfeksjoner reduseres med 20 prosent målt i døgndoser.
Videre er et av tiltakene som beskrives i strategien å sikre at befolkningen informeres om fornuftig antibiotikabruk. I strategien er ikke apotek nevnt som aktør for å nå dette målet.
– Den nasjonale strategien er overordnet og går på tvers av flere sektorer. Det jobbes nå med en egen handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten der ulike aktørers rolle vil bli diskutert, sier statssekretær Cecilie BreinKarlsen i Helse og omsorgsdepartementet. Departementet opplyser at handlingsplanen vil være ferdig i løpet av 2015, og at flere aktører innen den farmasøytiske bransjen har vært involvert i arbeidet.
Apotekbransjen vil bidra
Apotekforeningen mener at regjeringen har tatt tak i en av vår tids store helseutfordringer på en god og offensiv måte, og ønsker at apotekbransjen bidrar til å nå de ambisiøse målene i strategien.
– Det er viktig at det nå foreligger en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens.
Til tross for arbeidet på dette området i flere tiår, er utvikling av resistens mot antibiotika et økende problem som utgjør en alvorlig trussel mot både nasjonal og global helse. Strategidokumentet peker i hovedsak på forskrivers rolle, mens vi kunne tenkt oss at strategien også trakk fram apotekene som en viktig aktør for å sikre riktig bruk av antibiotika, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg.
Apotekforeningen har ikke vært involvert i arbeidet med selve strategien, men har, sammen med mange andre bransjeaktører, gitt innspill til det pågående arbeidet med handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Ifølge Faksvåg vil apotek bli nevnt som en naturlig samarbeidspartner i selve handlingsplanen.
– På et arbeidsmøte spilte vi inn en rekke tiltak der apoteket kan spille en aktiv rolle knyttet til riktig bruk av antibiotika, og vi vil også fokusere på dette i videre møter med aktuelle myndigheter. Apotek kan blant annet bidra til god egenomsorg, at hele kuren blir tatt, at rester returneres til apoteket og generelt informere om riktig bruk. I tillegg kan vi gi forbruksstatistikk
Apotektekniker Lene Schellhorn erfarer at folk gjerne vil bruke antibiotika på riktig
måte. Foto: Kristin Rosmo
Fagnytt
Hilde Sporsem diskuterer daglig spørsmål om medisinering av enkeltpasienter med leger ved avdelingene, her representert ved overlege på intensivavdelingen,
for å synliggjøre mulige forskjeller i forskrivningsmønsteret, sier Faksvåg.
Feltarbeid mot antibiotikaresistens
– Jeg er blant annet nøye med å få fram at man ikke skal avslutte kuren før tiden, selv om man gjerne føler seg bedre etter to–tre dager. Jeg pleier dessuten alltid å spørre om kunden skal ha med antibiotikaen på resepten hvis det også hentes ut andre medisiner – det kan jo være en såkalt «venteogseresept». Enkelte er nok litt ivrige på å få med antibiotikaen med en gang. Noen av dem forteller at de skal reise til et sted uten tilgang til apotek, og da er det vanskelig å gjøre noe annet enn å ekspedere og informere etter beste evne, sier apotektekniker Lene Schellhorn ved Sykehusapoteket Oslo, Ullevål.
Schellhorn bidrar daglig, både i ord og handling, i det møysommelige arbeidet mot antibiotikaresistens. Hun har
arbeidet ved sykehusapoteket bare siden i sommer. Schellhorn har likevel 18 års apotekerfaring, de siste årene hos Boots Bislett, og det er ikke få antibiotikaresepter hun har ekspedert opp gjennom årene. Hun opplever at folk flest ønsker og har behov for god informasjon om hvordan de skal bruke antibiotika. Noen har også spørsmål om antibiotikaresistens. Hennes erfaring er at folk gjerne vil bruke antibiotika på riktig måte.
Bidrar til riktig bruk
Den erfarne apotekteknikeren er oppriktig opptatt av god rådgivning overfor antibiotikabrukere. Schellhorn pleier blant annet å informere om at eventuelle ubrukte kurer eller rester etter kuren skal leveres på apoteket, både med tanke på miljøaspektet ved å kaste antibiotika i søpla eller i toalettet, og det resistensdrivende ved at man tar en «restekur» på egen hånd om man føler at man hangler
litt. I tillegg informerer hun om tidspunkt for inntak, og spør ofte foreldre om barnets vekt for å sjekke at det er nok mikstur til hele kuren. – Vi pleier alltid å legge ved Sykehusapotekenes infoseddel om antibiotika, hvor også resistensproblematikk står enkelt forklart, sier Shellhorn før hun fyker ned trappa for å bidra i det travle apoteket på Ullevål.
Avgjørelser ved sengekanten
Schellhors kollega, Hilde Sporsem, har lang fartstid ved sykehusapoteket, de siste årene som klinisk farmasøyt på kirurgiske intensivavdelinger ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun har bidratt i arbeidet med både nasjonale og sykehusets egne retningslinjer for bruk av antibiotika, og sitter i antibiotikautvalget ved Oslo universitetssykehus. I tillegg har hun nylig bidratt med innspill til det pågående arbeidet med den nasjonale handlingsplanen for redusert antibiotikabruk.
Kjetil Sunde. Foto: Kristin Rosmo
Bruk og feilbruk av antibiotika har ført til motstandsdyktige bakterier som representerer en alvorlig global helsetrussel. Foto: Kristin Rosmo
– Min jobb som klinisk farmasøyt er i hovedsak å bidra til at pasientene får riktig type medisin, til riktig tid, i riktig dose, i riktig administrasjonsform, at medisinen blir gitt på riktig måte og at behandlingen har riktig varighet. Jeg diskuterer daglig spørsmål om medisinering av enkeltpasienter med leger ved avdelingene. Sykehusene står for kun åtte prosent av antibiotikabruken i Norge, men bruker likevel de mest bredspektrede og resistensdrivende midlene. Avgjørelsene som tas om behandling av den enkelte pasient kan derfor ha stor betydning når det gjelder resistensutvikling, sier Sporsem.
Går bredt ut
Den kliniske farmasøyten påpeker at det de siste årene har vært en mangedobling i bruk av bredspektrede antibiotika ved sykehusene. Hun forklarer det som en ond sirkel, der leger i starten av behandlingen ofte må velge bredspektret for
å kunne være sikre på å ta knekken på infeksjoner som kan være forårsaket av resistente bakterier.
– På intensivavdelingene hvor jeg jobber er det også et tidsaspekt som bidrar til at det er viktig å velge bredspektret nok for å være sikker på effekt hos kritisk syke pasienter. Det er likevel et mål å velge et mer smalspektret antibiotikum til den enkelte pasient så snart vi har mikrobiologiske prøveresultater tilgjengelige. Vi prøver også å unngå underdosering av antibiotika, noe som kan være resistensdrivende. Jeg jobber tverrfaglig med legene på avdelingene for å sikre optimal behandling for både pasient, sykehus og samfunnet generelt. Det er svært meningsfylt å jobbe med dette, og det er fortsatt mange relevante tiltak og nye verktøy vi kan ta i bruk for riktigere antibiotikabruk, sier Hilde Sporsem.
Antibiotikaresistens
• Innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika.
• Flytter seg over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø.
• Infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan igjen bli et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak.
• Utgjør en av de største helsetruslene verden står overfor.
• Situasjonen i Norge er relativt gunstig, men økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen kan endre bildet.
Kilder: Folkehelseinstituttet, Regjeringen
Viktige mål i strategien er å redusere den totale bruken av antibiotika og opprettholde ansvarlig antibiotikabruk.
Tettere nordisk samarbeid
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, sier møtet blant de nordiske apotekteknikerforbundene, som ble avholdt i september, er det beste møtet hun har vært på. Nå vil de fire landene samarbeide enda tettere enn tidligere.
Av: Vetle Daler
Årets nordiske møte gikk av stabelen i den danske byen Fredericia, med Farmasiforbundets søsterorganisasjon Farmakonomforeningen som arrangør. Her møttes representanter fra Danmark, Norge, Sverige og Finland. Fra Farmasiforbundet og Parat deltok nestleder Bodil Røkke, seniorrådgiver Berit Regland og leder Irene Hope.
Konstruktiv agenda
Hope sier årets møte hadde en mer konstruktiv agenda enn tidligere, og for første gang gikk deltagerne grundig igjennom likheter og ulikheter mellom de fire landene. – Dette ga oss et godt grunnlag for å prioritere hva vi skal jobbe med i tiden fremover, sier hun.
En beslutning om at det skal arrangeres samlinger hvert år istedenfor annethvert, var et konkret resultat av årets møte.
– Annethvert år blir det et ordinært møte, og årene imellom møtes vi i forkant av det europeiske EAPTmøtet (Europen Association of Pharmacy Technicians). På denne måten kan vi i Norden koordinere oss bedre i en større europeisk sammenheng, sier Hope.
Like utfordringer
Rekruttering til yrket, forbundene, utdanningen og utfordringer knyttet til legemidler utenfor apotek er blant områdene det er enighet om å samarbeide videre på. – Når det gjelder debatten om salg av paracetamol utenfor apotek, har våre svenske kolleger og vi mye å snakke om. Alle fire land har utfordringer knyttet til rekruttering av de unge, og her har de andre landene kanskje noe å lære av Parats UNGarbeid, for å nevne to konkrete eksempler, sier forbundslederen.
Nordisk samarbeid
Samarbeid mellom Farmasiforbundet i Norge, Farmakonomforeningen i Danmark, Unionen Farmaci & Hälsa i Sverige og PAM i Finland skal utveksle erfaringer om farmasiyrket, apotekene, arbeidsplassen, bransjen og samfunnet.
Møtene arrangeres på rundgang i de fire nordiske landene. Island og de danske selvstyrte områdene Færøyene og Grønland, i tillegg til det finske selvstyrte området Åland, har i dag ikke representanter med i samarbeidet.
Sykehusapotekene Oslo består av de tre sykehusapotekene ved Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål. Sykehusapotekene Oslo har ca. 270 ansatte og omsetter for omtrent 1,2 milliarder kroner.
Vi har ledig to faste stillinger som apotekteknikere/operatører
Tilvirkningsavdelingen ved Sykehusapotekene i Oslo, Kreftsenteret Ullevål har 14 ansatte. Avdelingen produserer cytostatika og antistoffer til pasienter på Oslo universitetssykehus. Avdelingen har også ansvaret for apotekstyrt legemiddellager ved tre sengeposter. Besøk vår hjemmeside www.sykehusapotekene.no for mer informasjon og for å søke på stillingen. Søknadsfrist: 10. oktober 2015.
probiotisk intimkrem
Unn deg en frisk intimfølelse – hver dag!
Dobbeltvirkende
ellen® er en intimkrem til bruk i det ytre intimområdet. Den minsker tørrhet, og vegetabilske oljer danner en beskyttende hinne som bevarer hudens og de ytre slimhinnens mykhet og fuktighet. ellen® er den eneste intimkremen som ikke innholoder vann. Dette betyr at den ikke tørker ut huden slik en vannbasert krem gjør.
Naturlig og skånsom for kvinner i alle aldre
Melkesyrebakterier bidrar til en naturlig og balansert bakterieflora og gir en naturlig frisk følelse. ellen® intimkrem inneholder verken parfyme eller konserveringsmidler. ellen® intimkrem passer til alle kvinner og kan brukes daglig ved behov.
probiotisk tampong
Gjenoppbygger vaginal balanse under menstruasjon
En naturlig måte å holde underlivet i balanse
En balansert vaginal flora er kroppens naturlige forsvar. Skjeden har sin egen bakterieflora som fremfor alt består av melkesyrebakterier. ellen tampong inneholder melkesyrebakterier, som forbedrer, gjenoppbygger og opprettholder vaginal bakterieflora.
Det er mange årsaker til ubalanse i underlivet
- hormonsvigninger
- overdrevet intimvask
- alt for tettsittende klær
- stress
- ubeskyttet sex
Enkel behandling og menstruasjonsbeskyttelse samtidig!
www.navamedic.com
Både apoteker Sissel-Marie Grøttebø og apotektekniker Grete Fagernes er sterkt imot regjeringens forslag om søndagsåpne butikker. Foto: Lise Lorentzen/Ditt Apotek Meyer
Samlet motstand mot søndagsåpent
Regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, engasjerer bredt.
Apotekbransjen stiller seg negativ til forslaget og frykter økende mangel på kvalifisert personell, redusert lønnsomhet og dårligere pasientsikkerhet.
Tekst: Kristin Rosmo
Tidligere i år sendte regjeringen Solberg et lovforslag om å åpne for søndagsåpne butikker ut på høring. Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen mener tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikkenes åpningstider. De mener forslaget også gir mer likebehandling mellom butikker, mindre byråkrati og større frihet for folk til å handle når det passer dem.
Flere alternative åpningsforslag
Forslaget innebærer at butikker kan holde åpent på vanlige søndager. Likevel skal butikkene fortsatt holde stengt de særskilte helligdagene og på høytidsdagene 1. og 17. mai. De gjeldende unntakene, som gir grunnlag for at enkelte butikker likevel kan ha åpent på særskilte helligdager, er foreslått videreført.
Høringsnotatet om søndagsåpne butikker inneholder også et alternativt forslag der beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Det innebærer at de lokalt folkevalgte avgjør adgangen til søndagsåpent i sin kommune. Lovforslaget har vært på høring fram til 30. juni.
Massiv mengde høringssvar
Da høringsfristen gikk ut, hadde nærmere 7000 høringssvar kommet inn fra norske privatpersoner, organisasjoner, lag, bedrif
ter og offisielle høringsinstanser. Svært mange av dem er fra privatpersoner, og en tidligere gjennomgang har vist at et overveldende flertall er negative til å endre helligdagsloven. Også i kommuneNorge er det en samlet motstand mot regjeringens forslag om søndagsåpne butikker.
Ingen av opposi
sjonspartiene støtter regjeringen Solbergs forslag om søndagsåpne butikker. For at forslaget skal få flertall i Stortinget, må regjeringen og Venstre bli enige om et kompromiss. Saken er nå til behandling i Kulturdepartementet.
Den faglige
standarden er like viktig på en søndag som på en ukedag.
Både Apotekforeningen og Farmaceutene mener at dagens situasjon med farmasøytmangel vil bli forverret dersom søndagsåpne butikker får politisk gjennomslag. De peker på kravet om at en farmasøyt skal være tilgjengelig i hele åpningstiden, og at det i lovforslaget ikke er tatt høyde for at utdanningskapasiteten av farmasøyter skal økes. Begge organisasjonene mener apotek blir mindre attraktive arbeidsplasser for farmasøyter dersom apotekene skal holde søndagsåpent.
En samlet apotekbransje
Verken Parat gjennom Farmasiforbundet, Farmaceutene eller Apotekforeningen ser noe positivt ved forslaget om søndagsåpne butikker. Parat skriver i sitt høringssvar at de frykter tilgangen til autorisert helsepersonell blir vanskeligere og at pasientsikkerheten svekkes. «Den faglige standarden er like viktig på en søndag som på en ukedag», skriver Paratleder HansErik Skjæggerud i høringssvaret. Høringssvaret fra Parat konkluderer med at det beste for samfunnet vil være at «lovendringen legges bort og aldri blir tatt opp igjen til ny vurdering».
Apotekforeningen påpeker dessuten at tre fjerdedeler av omsetningsverdien i apotek har opphav fra resept fra lege, og at søndagsåpent apotek ikke vil føre til at salgsvolumet øker. De viser også til at prisene på disse produktene er regulert av staten, og at apotek dermed ikke kan øke sine inntekter gjennom prisøkninger på denne varegruppen.
Dramatisk for apotekdriften
– Om forslaget til lovendring går igjennom, tror jeg det kan få dramatiske konsekvenser for apotekdriften. Det vil blant annet føre til dårligere tilgang på fagfolk og dårligere lønnsomhet. Det er 100 prosent tillegg på søndager, så man skal selge en del ekstra for å forsvare de høye
lønnskostnadene. Det vil neppe bli rom for å ansette flere medarbeidere, noe som vil føre til at vi får redusert bemanning på ukedagene. Dette er vel de viktigste årsakene til at også arbeidsgiverorganisasjonene er imot denne lovendringen, sier SisselMarie Grøttebø, apoteker og medeier ved Ditt Apotek Meyer i Mo i Rana og filialapoteket Ditt Apotek Ytteren.
Grøttebø engasjerer seg i spørsmålet om søndagsåpne butikker både som farmasøyt og næringslivsleder. I tillegg er hun også politisk engasjert, og stilte i høst som kandidat på Arbeiderpartiets liste til kommunestyret i hjemkommunen Hemnes.
Må følge kjøpesenterets åpningstid
Ditt Apotek Meyer ligger i kjøpesenteret
Amfi Meyer, midt i sentrum av Mo i Rana. Filialapoteket på Ytteren har lokaler i et lite forretningsbygg noen få kilometer utenfor sentrum på Mo.
Grøttebø tror eierne av kjøpesentrene vil være blant de aller første til å velge å ha søndagsåpne butikker om lovforslaget vedtas i Stortinget, og har ingen tro på at de lokale senterlederne får noen mulighet til å fravike det lokalt.
– Som frittstående apotek kan vi i utgangspunktet velge selv om apoteket skal holde søndagsåpent, men det valget vil vi altså ikke få – i alle fall ikke for apoteket på Amfi Meyer. Kanskje kunne vi kommet unna med stengt apotek på søndager en liten periode, men argument om mangel på fagfolk holder ikke mål i lengden. Skal vi være i et kjøpesenter, må vi følge senterets åpningstider, og vil dermed bli presset inn i et opplegg der vi
En samlet apotekbransje er negative til regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, og oppfordrer til å fortsatt ha ro på søndager. Foto: Kristin Rosmo
Søndagsåpne butikker
Kulturdepartementet sendte i vår et lovforslag om å åpne for søndagsåpne butikker ut på høring. Forslaget åpner for to modeller for søndagshandel, der det ene innebærer at butikker som ønsker det, kan holde åpent på vanlige søndager. Det andre innebærer at kommunene selv skal bestemme.
Høringsfristen gikk ut 30. juni og flertallet av høringssvarene er negative til lovforslaget. Saken er nå til behandling i Kulturdepartementet.
Kilder: regjeringen.no, nrk.no
ikke selv kan velge om vi skal holde åpent på helligdager. Vi må dessuten forholde oss til om konkurrerende apotek holder søndagsåpent, noe som kan bidra til at apotek som ikke ligger i kjøpesentre også blir nødt til å holde søndagsåpent, forklarer hun.
Rekrutteringsproblem
Apotekeren på Mo mener det vil bli vanskeligere for apotek som holder til i kjøpesentre å rekruttere fagfolk, og hun risikerer også å miste ansatte. Hun tror at familiefolk vil vegre seg mot søndagsjobbing og heller søke seg til steder der det finnes sykehusapotek og apotek som velger å ikke ha søndagsåpent. – Jeg ser at det kan finnes folk som av ulike årsaker ønsker seg helgejobbing, og som ser dette som positivt, men jeg tror flertallet ikke ønsker å jobbe på søndager. Folk som påberoper seg frihet til å kunne velge å gjøre innkjøp på søndager glemmer helt at deres økte frihet vil gå på bekostning av noen andres frihet. For hvem skal jobbe i butikkene på søndagene? Er det deres egne barn, eller deres egne foreldre? Eller naboen? Jeg håper den sittende regjeringen er klok nok til å snu i denne prinsipielt viktige saken, sier Grøttebø.
dagsåpne apotek. Apotektekniker Grete Fagernes ved Ditt Apotek Meyer tror ikke arbeidsgiveren vil ansette flere om det blir søndagsåpent.
Jeg tror ikke fortjenesten vil øke på grunn
av søndagsåpent apotek.
– Dermed må søndagsjobbingen deles på oss ansatte. For meg vil det bety at min turnus blir strukket ut over hele uka, og jeg får mindre fri i helgene. Helgene betyr for meg kvalitetstid med familien, og det blir vanskeligere å få til reiser etc. når friheten blir begrenset.
Mer slitasje og sykefravær
Grete Fagernes er enig med apoteker
Grøttebø i at et eventuelt søndagsåpent apotek vi bli en økonomisk og driftsmessig belastning for arbeidsgiveren. Hvis lovforslaget blir en realitet, frykter hun også at slitasjen på de ansatte kan føre til at sykefraværet på sikt øker. Hun ser heller ikke bort fra at krav om søndagsjobbing kan føre til at yrket som apotektekniker blir mindre attraktivt.
Redusert frihet
Også blant medarbeiderne på de to apotekene er det stor skepsis til søn
– Jeg tror ikke fortjenesten vil øke på grunn av søndagsåpent apotek. Mo i Rana er en såkalt «hytteby». Her reiser veldig mange på hytta i helgene, så jeg tror ikke vi får særlig stor økning av kunder eller omsetning til syvende og sist. For meg vil krav om søndagsjobbing bety at jeg kanskje vurderer å søke jobb på et annet apotek med åpningstider som passer meg bedre, sier apotektekniker Grete Fagernes.
De kjente og kjære……
Intranettside for medlemmer i Farmasiforbundet
g - for bidrag til normal muskelfunksjon t ft
Floradix Formula - for å fremme reduksjon av tretthet og slapphet Rik på jern, B2, B6, B12 og C
Jeg har opprettet en egen intranettside på nettsidene til Boots for medlemmer av Farmasiforbundet. Denne siden finner du under «Andre steder» nederst på siden og videre under «Grupper». Siden heter «HTV –apotekteknikere».
Av: Inger Johanne Opseth, gruppeleder i Boots Norge.
Jeg ber alle sjekke at det ligger inne riktig informasjon og sjekke siden regelmessig for oppdateringer som gjøres av Venke Høyland og meg.
Floradix Kalsium
Magnesium - for styrket benbygning og sterke tenner Med sink og vitamin D
Det er en rekke spørsmål knyttet til ABturnusen vi har i Boots apotek som i hovedsak gjelder hvilke frister og retningslinjer som gjelder. Intensjonen med turnusen er å sikre riktig bemanning basert på kundestrøm og ulike aktiviteter i det enkelte apotek samt hensyn til de enkeltes ønsker og behov.
kan hjelpe mot forkjølelse og ubehag i øvre luftveier
Floradix
Be om gratis smaksprøver og bli kjent med Floradix produktene Floradix produkter kjøpes på apotek, eller på www naturimport no
Barne Vitamin - med fruktsmak Rik på lettopptagbart kalsium, vitamin A, B, C, D og E Glutenfri og uten konser veringsmidler
Det er utarbeidet to dokumenter som ligger på intranett og som er styrende når det gjelder turnusen. Dette er Worksoft og ABturnusprotokollen. Worksoft er en detaljert brukerveiledning for hvordan turnus skal settes opp. Her går det frem at det innen seks uker før oppstart av ny turnus skal gjennomføres et personalmøte med gjennomgang av bemanningsplan og avklaring av ønsker. Fire uker før oppstart skal førsteutkast til turnus foreligge.
Dere som opplever at disse retningslinjene ikke blir overholdt, må ta kontakt med nærmeste tillitsvalgte som vil ta det videre med ledelsen og om nødvendig med oss som er hovedtillitsvalgte.
Til informasjon har alle som er organisert krav på fem ukers ferie uansett stillingsstørrelse. Henstiller samtidig alle om å ta kontakt med oss som er hovedtillitsvalgte før Parat kobles inn i en konfliktsak. Dette for at Høyland og undertegnede skal ha muligheten til å følge med på hvilke saker som oppstår og kanskje kunne bidra til å løse dem på et lavere nivå. Dette gjelder selvfølgelig ikke når man kontakter advokater i Parat ved personlige behov.
Regionene legges ned
Farmasiforbundet står foran store endringer i måten forbundet er bygget opp på, og foreslår en større satsing på kjeder og foretak, mens regionene legges ned. Endringene skal vedtas på representantskapsmøtet i november.
Forbundsleder Irene Hope understreker at endringene ikke trer i kraft før nye vedtekter er vedtatt av representantskapet i november 2015.
– Tanken er at regionene nedlegges i sin nåværende form, og at aktiviteten rundt om i landet ivaretas av de ulike klubbene.
I tillegg vil vi nyte godt av Parats regionale apparat, sier Hope.
God dialog
Irene Hope sier prosjektet «Fremtidens Farmasiforbund» har vært en lang og grundig prosess der sentrale tillitsvalgte har vært med i prosjektet gjennom arbeidsgrupper og prosjektmøter. Foto: Vetle Daler.
Hun peker på at Parat har et omfattende tilbud av kurs, møter og konferanser over hele landet som Farmasiforbundets medlemmer og tillitsvalgte kan benytte seg av. I tillegg har de hovedtillitsvalgte i apotekkjedene og
Strategiplan for Farmasiforbundet
sykehusapotekene ansvaret for dialogen med medlemmene.
– Dette gir mange muligheter for nye møteplasser, både innen kjedene og på tvers av kjedene, sier Hope, som trekker frem kjededagene og konferanser som eksempler.
Forbundslederen understreker viktigheten av god kontakt og dialog med medlemmene i hver kjede eller foretak. Egne Facebookgrupper for hver kjede er et av de nye grepene som planlegges.
– På denne måten kan vi få innspill på hva som engasjerer og hva som skal tas opp for eksempel i tariffoppgjøret. Prosjektet «Fremtidens Farmasiforbund» har vært en lang og grundig prosess på lik linje med prosessen rundt fusjonen med
«Medlemmenes interesser er styrende for all aktivitet i organisasjonen», heter det i forslaget til ny strategiplan som følger opp med beskrivelse av organisasjonen.
Farmasiforbundet er en demokratisk organisasjon og det er medlemmenes interesser som skal være styrende for all aktivitet i organisasjonen. Etter fusjonen med Parat er noen oppgaver, som tarifforhandlinger, rådgiving og bistand i tilknytning til lønn, arbeidsvilkår og opplæring av tillitsvalgte, overført til Parat.
For å påvirke bransjens rammebetingelser og medlemmenes utviklingsmuligheter i en tid med store endringer, vil Farmasiforbundet spisse sin virksomhet enda mer mot helse, bransje og utdanningspolitiske oppgaver.
For å ivareta medlemmenes interesser må
Farmasiforbundet ha en struktur som settes i stand til å nå målene på en mest mulig effektiv og ressursvennlig måte, samtidig som man utnytter organisasjonens samlede kompetanse optimalt. En sterk organisasjon kjennetegnes av at alle tillitsvalgte og medlemmer står samlet og jobber mot felles mål.
Struktur
Medlemmene på virksomhetsnivå velger sine representanter til landsmøtet, som er forbundets øverste organ. Landsmøtet avholdes hvert tredje år. Landsmøtet
vedtar overordnede planer og velger sentralstyre. Sentralstyret leder forbundet mellom landsmøtene, mens valgt leder er ansvarlig for forbundets daglige drift. Den politiske ledelse består av leder og nestleder. Leder frikjøpes på heltid, nestleder frikjøpes etter behov.
Aktivitet
For å legge til rette for aktivitet for medlemmene i Farmasiforbundet kan sentralstyret nedsette ressursgrupper eller ressurspersoner. Deres oppgave kan være å sørge for utredninger, aktiviteter eller møteplasser for medlemmene. Ressurs
Parat, hvor sentrale tillitsvalgte har vært med i prosjektet gjennom arbeidsgrupper og prosjektmøter, sier Hope, som ikke har registrert noen negative tilbakemeldinger på forslaget som nå ligger på bordet.
Faglig møteplass
Forbundslederen ønsker seg også egne fagkonferanser de årene det ikke er representantskapsmøte.
– Tanken er å arrangere en stor konferanse for alle medlemmer som en form for faglig møteplass på linje med «Apotekteknikerdagen», som tidligere har vært arrangert av regionstyrene, sier Hope, som har stor tro på den nye modellen.
Hun tror dette blir bra.
– Medlemmene får hjelp når de trenger det, tillitsvalgte får tilbud om kurs, kompetanse og bistand fra Parat og den politiske ledelsen nyter godt av kompetansen som finnes i Parats sekretariat. Det gjør at Farmasiforbundet kan være mer synlig i media og vi får større annerkjennelse i helsepolitikken. Vår yrkesgruppe blir tatt på alvor og medlemmene får et bedre tilbud enn noensinne, sier Hope.
Representantskapsmøte i november
Representantskapsmøtet som arrangeres for tillitsvalgte fra regioner, kjeder og foretak fra 24. til 25. november blir det siste i dagens form dersom den nye modellen blir vedtatt. I framtiden vil delegatene til møtet bli valgt i virksomhetene. Representantskapsmøtet skifter navn til landsmøte, og vil bli arrangert hvert tredje år.
På agendaen under årets møte på Gardermoen står blant annet valg av nytt styre, nye vedtekter og fagpolitiske temaer som legemiddelmeldingen, autorisert helsepersonell i apotek, begrenset ekspedisjonsrett og apotekteknikeres tilgang til informasjon fra legemiddelindustrien.
Valgkomiteen ønsker å kombinere kontinuitet og fornyelse
Valg av nytt sentralstyre står på dagsordenen når representantskapet møtes
i november, og valgkomiteens leder, Venke Høyland, sier de har gjort en omfattende jobb med å sondere terrenget etter kandidater til nytt sentralstyre, og Høyland er fornøyd med resultatet.
– I arbeidet med innstillingen har vi lagt vekt på å få en sammensetning av styret der alle virksomheter er representert, og vi har også prøvd å få en geografisk fordeling, sier hun.
Komitélederen mener det er viktig med fornyelse, kombinert med kontinuitet.
– Valgkomiteen mener det er viktig å beholde ledelsen uforandret for å få kontinuitet i den prosessen Farmasiforbundet er inne i, med endringer i organiseringen av forbundet og fortsatt tilpasninger til Parat. Vi har også sett det som viktig å få inn noen nye i sentralstyret, og mener at den sammensetningen vi nå har innstilt på vil gagne forbundet fremover, sier Høyland.
Fullstendig liste representantskapet skal stemme over i november:
3. vara: Gry Henriksen, Apotek 1 Svanen, Porsgrunn
personene skal også bistå i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer til Farmasiforbundet, delta på skolebesøk og yrkesmesser og bistå med å arrangere medlemsmøter. Ressurspersonene og gruppene jobber etter retningslinjer gitt av sentralstyret og skal rapportere til sentralstyret.
Aktivitet i virksomhetene De hovedtillitsvalgte er ansvarlig for aktiviteter blant medlemmene i egen virksomhet.
4. vara: Anne Brit Skomedal, Vitusapotek Elefanten, Kristiansand
Valgkomité:
Leder: Anne Berit Sande Malvig, Vitusapotek Elefanten, Kristiansand
Man logger seg ikke av jobben. Med smarttelefonen er man alltid tilgjengelig, enten man er i bursdag, på møte i borettslaget eller på fjelltur. Faktisk er det småbarnsfedre i byene som er mest til stede for jobben på fritida.
Av: Marit Bendz
Firmaer blir internasjonale. Arbeidsdagen er grenseløs. Fast jobb er ingen selvfølge, og det er kamp om kundene. Frilansere erstatter tidligere faste medarbeidere. Man stiller opp for sjefen, for kundene, for elever og studenter. Seks av ti mannlige sjefer forventer at ansatte svarer på jobbtelefoner og eposter utenom normal arbeidstid. Smarttelefonen følger oss slik George Orwell beskrev i sin dystopiske roman «Tankepolitiet» fra 1984.
Jobb spiser hjem og omvendt
Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2013 viser at grensene mellom arbeid og fritid viskes ut. Er du en mann midt i yrkeslivet med små barn og bor i en større by, er sjansene størst for at du blir oppringt i forbindelse med jobben, at du sjekker og svarer på epost, også utenfor arbeidstiden. Er du i tillegg enslig forsørger, kan du oppleve at jobben ofte forstyrrer hjemmelivet. Likevel sier de fleste at de får nok hvile og avkobling mellom arbeidsdagene. 92 prosent av dem som daglig tar med seg jobben hjem, er fornøyde med jobben sin.
kan ta ut mer ferie. Samtidig blir det lett til at jobben invaderer fritiden og en større grad av selvpåført tvang, der ordet «nok» ikke finnes. «Svart fritid» er et godt, dansk uttrykk som også forteller om hvordan det private invaderer jobben, sier han. Hvem betaler ikke av og til regninger og gjør andre private ærend i arbeidstiden?
Nok-punktet
Den beste måten å ikke ta med seg jobben hjem på, er å ha mye å gjøre hjemme.
Arbeidslivseksperter er stort sett enige om at denne konstante tilstedeværelsen ikke er sunn. Pusterommene forsvinner. Folk kommer ikke oppladet og uthvilt hjem etter ferien. I en spørreundersøkelse InFact har utført for Dagens IT, svarer én av fem norske arbeidstakere at de regner med å måtte jobbe mens de har ferie. 11,7 prosent sier de planlegger arbeid fra feriestedet. Mange jobber mens de reiser kollektivt til jobben, og svært ofte teller ikke dette som reell arbeidstid.
– Det er forskjell på å selge tid og å selge seg selv, og den ansatte vil stadig lure på om man leverer god nok kvalitet og om man er god nok. Du får ikke frihet gratis, sier Sørhaug.
Professor Hans Christian Sørhaug mener at det både er bra og farlig at grensene mellom jobb og fritid viskes ut. – Fleksibiliteten gjør at man kan tilpasse jobben til hjemmet, og omvendt. Man
Gunhild B. Larsen er daglig leder i en barnehage, og har funnet sin egen metode.
– Den beste måten å ikke ta med seg jobben hjem på, er å ha mye å gjøre hjemme, sier tobarnsmoren. Hun mener det er viktig å gjøre seg ferdig med jobben
når man er på jobb og tenke at nok er bra nok, det trenger ikke være best hele tiden. Da hjelper det å ha unger, kjøkkenhage og dyr som trenger stell og omsorg, ler hun.
Fra arbeidstid til resultat
Unge mennesker som flyter rundt i ulike engasjementer og vikariater ser ikke poenget med å organisere seg.
Fagforeningene står i fare for å bli medlemsklubber for den middelaldrende middelklassen. Individualismen tar over for den kollektive tanken om at alle skal med. Det samme gjelder arbeidsmarkedet. Prosjektstillinger blir mer regelen enn unntaket.
Sjefen kan ikke kreve at du alltid er pålogget, men du vil gjøre en god jobb. Eller kanskje har du har gjort deg uunnværlig?
Denne utviklingen har skjedd langsomt og umerkelig.
Sørhaug tror fagforeninger har vanskelig for å ta innover seg at det er slutt på å måle arbeid i tid. – Hele forhandlingssystemet er bygd på arbeidstid, men dette gjelder ikke lenger for en hel rekke yrker. Det er kvaliteten på det man leverer som teller, sier han.
Selvpålagt pålogging
Universitetslektor Kristian A. Bjørkelo er ungkar og barnløs. I tillegg er han frilansskribent og foredragsholder på si, og konstant online.
– Jeg er alltid tilgjengelig for studentene mine, oppdragsgivere og andre. Men eventuelle småting som ikke haster blir utsatt til første arbeidsdag. Jeg har eneansvar, og det er ikke mye jeg kan dytte over på andre, forteller han til Paratbladet.
Press fra oven
Arbeidsmiljøloven gir deg rett på elleve timers sammenhengende fri per døgn. Når informasjonsteknologien gir folk større frihet, vil det som regel si at man jobber mer, og at mye av dette arbeidet verken blir registrert eller betalt.
I perioder med få oppdrag har jeg en tendens til å sitte litt panisk med smarttelefonen konstant i hånden.
44 prosent av norske ledere forventer at ansatte tar telefonen og svarer på epost utenom den normale arbeidstiden, viser en arbeidsgiverundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Norges ingeniørog teknologorganisasjon (NITO). Det er store forskjeller mellom menn og kvinner. 58 prosent av mannlige ledere sier at de ansatte bør være tilgjengelig utenfor jobben, men bare 25 prosent av kvinnene.
Forventningene om fritidsjobbing er dessuten en god del høyere i privat enn i offentlig sektor, med 52 mot 30 prosent.
Omtrent en halv million nordmenn er sysselsatt i bedrifter med under fem ansatte, mange arbeider alene som frilansere. Jorunn Seim er oversetter og selvstendig næringsdrivende. Hun er gift og har tvillinger på tre år. Hun er svært ofte pålogget fordi hun ønsker å yte god kundeservice, det er det hun lever av. – Som frilanser benytter jeg meg av fleksibiliteten i hverdagen, sier hun til Paratbladet.
De fleste skandinaviske kundene forstår at hun ikke alltid er tilgjengelig, men i andre deler av verden gjør man ikke det.
– De har en annen arbeidskultur, der det er en selvfølge at du alltid er til stede, sier hun.
Det er ingen krise dersom en kunde skulle droppe henne fordi hun ikke svarer utenom vanlig arbeidstid. Men hvis hun hadde jobbet i et firma som gikk glipp av en kunde, ville hun tatt det tyngre.
Den evige strømmen av arbeidsoppgaver og oppdrag gjør det vanskelig å ta seg skikkelig fri, noe Bjørkelo savner.
– Også en universitetslektor trenger å legge beina på bordet og være sammen med venner i ny og ne.
Fleksibel fordel
For mange er den nye fleksibiliteten et gode. Selv om man må jobbe mer i perioder, kan man avspasere og ta lange ferier innimellom. Mange setter pris på det.
– I perioder med få oppdrag har jeg en tendens til å sitte litt panisk med smarttelefonen konstant i hånden, innrømmer hun.
Kilder: Fafo, SSB, arbeidslivet.no, aftenposten.no, dn.no, e24.no og nito.no.
REDUSERE KARIES RISIKOFAKTORER
Listerine® Professional Fluoride Plus tar hånd om risikofaktorene som er identifisert i Keyes-konseptet.
Alkoholfrie Listerine® Professional Fluoride Plus bidrar til å redusere risikoen for karies fordi det:
• Reduserer plakk
• Inneholder ekstra fluor (0,1 %) som styrker tennene
Listerine® Professional Fluoride Plus gir 100 % økt beskyttelse for tennene sammenlignet med fluortannkrem alene (i laboratoriestudie2).
Profesjonell munnpleie hjemme
• Kontrollerer den bakterielle syreproduksjonen
NY HÅRPLEIESERIE!
Fri for parabener, silikoner og fargestoffer
selges kun i apotek
Uførepensjon med fallgruver
Parat-bladet har tidligere skrevet om hvordan mange uføre i år har tapt på omleggingen av pensjon. Noen av omleggingsproblemene er løst, flere gjenstår og det er noen fallgruver du skal være oppmerksom på.
Av: Andreas Moen, advokat i Parat
Fram til i år ble uførepensjonen fra NAV basert på en slags karriereinntekt, der pensjonen ble beregnet ut fra både tidligere og fremtidig inntekt. Nå er uføretrygden fra NAV (endret fra pensjon til trygd) beregnet ut fra de tre beste av de siste fem årene.
Pensjonsfelle ved gradert sykemelding
Med den nye beregningsmodellen kan det være lurt å tenke gjennom hvordan uføretrygden beregnes. Realitetene er at man faktisk kan ta valg som påvirker hva man får å leve av som ufør. Skulle du havne i en slik situasjon, oppfordrer vi deg uansett til å ta kontakt med våre rådgivere i Parat.
Et eksempel på en typisk pensjonsfelle kan være at Kari velger å trappe ned arbeidsinnsatsen på grunn av dårlig helse. Kari kan få innvilget graderte sykepenger med bare 20 prosent nedsatt arbeidsevne. Men det er ikke nødvendigvis så heldig på lengre sikt. Dersom Kari blir langvarig eller permanent syk, må hun kunne dokumentere at arbeidsevnen er nedsatt med minst femti prosent eller mer for å kunne få arbeidsavklaringspenger og etter hvert uføretrygd.
Får Kari først dårligere helse, kan det ut fra beregningsreglene (de tre beste av de siste fem årene) være en økonomisk fordel om dette skjer ganske brått. En gradvis nedtrapping over flere år kan føre til at Kari får pensjonen beregnet av langt lavere inntekt sammenlignet med en rask nedtrapping.
Tap på omlegging av uførepensjon
Vi har så langt i 2015 mottatt mange henvendelser fra medlemmer i offentlig sektor, både delvis uføre og helt uføre, som har tapt på omleggingen i 2015. Naturlig nok
har vi fått få henvendelser fra medlemmer som kommer bedre ut, selv om antallet her sannsynligvis er like høyt.
Som mange nå har fått med seg, er uførepensjonen i offentlig sektor lagt om fra en pensjonsberegning som gir 66 prosent av sluttlønn, til å være et tillegg til uføretrygden fra NAV, noe som ikke har gått knirkefritt. Flere uheldige utslag av pensjonsreformen er i løpet av denne våren blitt løst gjennom forskrifter og nye beregninger, med påfølgende etterbetalinger. Blant annet gjelder dette delvise uføre som også mottar offentlig AFP (tidligpensjon).
Regelverket er komplisert og enkelte utslag har vært vanskelig å forutse. Parat-bladet (utgave 5-2014, side 22) har tidligere omtalt pensjonstapet for arbeidstakere med lavere uførepensjonsgrader og varslede skatteregler som skulle begrense tapet, et problem som fortsatt ikke er løst. En annen gruppe som fortsatt opplever store tap er enkelte med særaldersgrenser i offentlig sektor, en sak som ble slått stort opp i Dagbladet 25. august i år. Parat antar at det også her vil komme et forslag om nye beregningsregler.
Manglende uførepensjon i privat sektor
Uførepensjonen i de private tjenestepensjonsordningene har fram til i år vært en garanti
for å få 66 prosent av lønna på sykdomstidspunktet i uførepensjon. Den største uførepensjonsfellen er nok her at det for mange viser seg at de ikke har noen uførepensjon. Ifølge Storebrand tror 75 prosent av de ansatte med innskuddspensjon at de har en uførepensjon, men det er bare 40 prosent av arbeidstakerne som faktisk har dette i sin ordning.
Høyere skatt og lavere utbetalinger
Parat har tidligere også pekt på problemet med at de som allerede har en fast utbetaling fra tjenestepensjonsordningen, nå får høyere skatt – uten at dette er kompensert. Dersom dagens ordning skal være like god som tidligere, må arbeidsgiver heve nivået på kompensasjonen før skatt.
En ordning med 66 prosent av lønn som uførepensjon vil i prinsippet ikke lenger gi noen ekstra utbetaling utover det man får fra folketrygden, og nivået på kompensasjonen fra arbeidsgiver må heves med tre–fire prosent for at det skal være en like verdifull ordning som tidligere. Dette er noe vi oppfordrer deg til å ta opp med tillitsvalgt eller direkte med arbeidsgiver.
Heiret: YS og LO bør slå seg sammen
Professor ved Universitetet i Bergen, Jan Heiret, ser ingen grunn til at det skal være to såpass like hovedorganisasjoner som YS og LO. På årets regionkonferanse i Bergen foreslo han at disse organisasjonene slår seg sammen til én. YS-lederen mener det er helt uaktuelt.
Av: Vetle Daler
Heiret er instituttleder ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har arbeidslivshistorie, arbeidsmiljø, medbestemmelse og forhandlingssystemer som spesialfelt.
Heiret har gitt ut flere bøker, blant annet boken Arbeidsliv, historie, samfunn.
Små hindre
Heiret mener YS er blitt en samfunnspolitisk aktør de siste årene.
– YS er ikke lenger en organisasjon som holder seg unna politiske spørsmål. Ser vi til Danmark, er dansk LO og YS’ søsterorganisasjon FTF i gang med en prosess for sammenslåing, sier han.
Heiret mener det er mer som forener enn som skiller de to organisasjonene.
– Jeg ser ingen grunn til at det skal være to store hovedorganisasjoner som egentlig er enige om veldig mye, og ser ikke store motsetninger i de samfunnspolitiske spørsmålene. Dere ville stått sterkere som en samlet organisasjon, og det er bare små hindre i veien, sier han.
Problemet er ifølge Heiret koblingen LO har til Arbeiderpartiet.
– Det som skal til er at LO løsner litt på koblingen til Arbeiderpartiet, noe som slett ikke er noen umulighet, sier Heiret, samtidig som han skisserer et annet scenario der organisasjonene isteden splittes opp og kjemper for egne saker.
Han mener det siste vil føre til en alles kamp mot alle, mer likt det man ser i en rekke andre land hvor fagbevegelsen tradisjonelt har vært mer opptatt av kamp enn av samarbeid.
Skepsis i YS-ledelsen
På overordnet nivå sier Parat-leder HansErik Skjæggerud at han er enig med Jan Heiret i at organiserte arbeidstakere står seg best i å være mest mulig samlet. – En fragmentert fagbevegelse der alle kjemper sin egen sak, er en svak fagbevegelse. Til sammen organiserer vi i overkant av 50 prosent av norske
arbeidstakere, men er delt opp i for mange organisasjoner. Vi ser en tendens til at de minste fagforeningene søker seg mot større organisasjoner, en utvikling Parat gjerne ser at fortsetter i tiden fremover, sier Skjæggerud.
Parat-lederen sier LOs fagpolitiske samarbeid med Arbeiderpartiet, kontra YS’ partipolitiske uavhengighet, er et uttrykk for fundamentalt ulike strategier. – Her er jeg uenig med Heiret. Dette er ingen liten hindring da det handler om grunnleggende forhold mellom de to hovedorganisasjonene, sier Skjæggerud.
Dere ville stått sterkere som en samlet organisasjon. Foto: Vetle Daler
YS-leder Jorunn
Berland. Foto: Erik M.
Sundt
YS-leder Jorunn
Berland anser en sammenslåing av YS og LO for å være helt uaktuelt. – YS ble stiftet i 1977 som et alternativ til LO og vi er partipolitisk uavhengige, et moment som var viktig for opprettelsen av hovedorganisasjonen og som fortsatt er sentralt for veldig mange av våre medlemmer, sier Berland.
Leder
Leder i LO, Gerd Kristiansen, er mer pragmatisk til spørsmålet om en sammenslåing.
– I LO har vi lenge hatt et godt samarbeid med YS. Hvordan vi videreutvikler det i fremtiden er det i dag ingen fasit på, men det er jo slik at jo flere vi er, jo sterkere står vi når våre interesser skal fremmes. Dette viste vi på en utmerket måte da vi skapte en felles front med YS og Unio mot regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven tidligere i år, sier Kristiansen.
Fra konflikt til samarbeid
Heiret mener trepartssamarbeidet er nøkkelen til at det norske arbeidslivet fungerer så godt.
– Partene i arbeidslivet samarbeider bedre i Norge enn i de fleste andre land, fordi alle ser seg tjent med det. Dette har vokst fram gradvis. På sekstitallet gikk LO tungt inn for at tillitsvalgte skulle være med på å gjøre virksomhetene mer lønnsomme, noe som var et grunnleggende skifte i tenkemåte – fra å kjempe for interesser til å gå aktivt inn for å bidra til større overskudd i bedriftene. Dermed ble det også mer å fordele, noe som har vært positivt for alle parter, sier han.
Når det gjelder samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, beskriver Heiret Norge som et annerledesland.
– Norge er et lite land med tette sosiale bånd, uten tradisjon for adel, men med en lang tradisjon for å samarbeide, sier han.
Lønnssystemet i Norge
er ikke laget for at dere skal få mer lønn.
Et interessant fenomen er ifølge Heiret at samarbeidet om å gjøre virksomhetene mer effektive og produktive har gått på tvers av den tradisjonelle høyre–venstre-aksen.
– Disse ideene har også slått rot på ytre venstreside i politikken, en gruppe som vanligvis er motstandere av kapitalismen. Det samme fenomenet finner vi på høyresiden, sier Heiret.
Særegent nordisk
Også ordningen med ansatterepresentanter i styrene har bidratt til å gjøre modellen til en suksess, ifølge Jan Heiret.
– Ansatterepresentasjon i styret er også spesielt. De ansattes representanter gikk ikke inn i styrene for å kjempe bare for sine egne saker, men som styremedlemmer med like rettigheter og plikter som resten. Dermed følte de også ansvar for å gå inn i tunge omstillingsprosesser.
Tradisjonen er at både ansatterepresentanter og tillitsvalgte går inn i prosessene for å få omstillingene til å foregå mest mulig smertefritt. Dette er særegent nordisk, sier Jan Heiret.
At Norge er et egalitært samfunn med små forskjeller og stor oppslutning om måten velferdsstaten er organisert på, illustrerer Heiret med en anekdote fra India.
– Jeg var på et seminar der og fortalte inderne at nordmenn stort sett betaler sin skatt med glede. Da lo de bare. De kunne ikke forstå at middel- og overklassen kunne ha noen egeninteresse av å betale skatt.
Modellen står trygt
En viktig del av den norske modellen er måten lønn blir forhandlet på, nemlig at konkurranseutsatt industri legger rammen – den såkalte frontfagsmodellen.
– Lønnssystemet i Norge er ikke laget for at dere skal få mer lønn, men for at AS Norge skal være konkurransedyktig, sier Jan Heiret.
– Det gjelder å hindre at arbeidstakerne får så mye lønn at næringslivet mister konkurransekraften. Dette har både dere og arbeidsgiversiden akseptert.
– Begge parter ser seg tjent med et organisert arbeidsliv, og derfor fungerer det norske arbeidslivet så bra. Den norske modellen står trygt, sa Heiret, men la til: – Vi har hatt en vanvittig reallønnsvekst i Norge de siste 15 årene. Hvis ikke systemet klarer å holde lønnsnivået moderat, kan hele systemet stå i fare.
Vi har hatt en vanvittig reallønnsvekst i Norge de siste 15 årene.
Fortsatt vekst?
Jan Heiret mener frontfagsmodellen har vist seg overraskende stabil, men at det nå truer flere mørke skyer i horisonten. – Vi står foran store utfordringer når det gjelder oljesektoren, oljeprisen og krisen i eurosamarbeidet, for å nevne noe. Den norske modellen vil nok bli satt på prøve, men jeg tror den vil bestå så lenge fagbevegelsen forholder seg til krisen på en konstruktiv måte og er med på omstillingene som kommer, mener Heiret, og stiller følgende spørsmål: –Hvor høyt skal levestandarden i Norge komme? Det er et interessant politisk spørsmål som jeg synes fagbevegelsen skal gå dypere inn i.
Norsk fagbevegelse har fått gjennomslag for veldig mye – vi har en sjenerøs velferdsstat og et høyt lønnsnivå.
Når regjeringen planlegger framover, forutsettes det at vi fortsatt skal ha vekst, men trenger vi dette? spør han retorisk.
i LO, Gerd Kristiansen. Foto: LO
KOMMENTAR
Fremtiden for offentlig tjenestepensjon
Jobber du i staten og er født etter 1954, er det ingen som kan fortelle deg hva du vil få i pensjon den dagen du forlater arbeidslivet. Arbeids- og sosialdepartementet jobber med ny pensjonsordning, og undertegnede representerer Parat i dette arbeidet.
Nøyaktig hvordan en ny modell for offentlig tjenestepensjon vil se ut, er det foreløpig for tidlig å si noe om. Mest sannsynlig vil det bli endringer i dagens ordning der den nye tjenestepensjonen vil bli beregnet uavhengig av folketrygden. Dessuten vil vi trolig forlate prinsippet om full opptjening ved 30 år slik det er i dag.
Anbefaler ny modell
For alle som blir berørt vil naturligvis nivået på opptjening være svært viktig. Blant annet vil det være nødvendig å fastsette et akseptabelt nivå på pensjonen ved 62 år, gitt et rimelig antall år med opptjening. Rapporten som nå utarbeides skal imidlertid ikke gå inn i detaljene, og den endelige løsningen kommer derfor trolig ikke på plass før tidligst i tariffoppgjøret 2016.
Når det gjelder allerede opptjente rettigheter, vil disse i stor grad være beskyttet av grunnlovsvernet. Og for alle som er unge i dag, mener vi i Parat og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Andreas Moen, advokat og ekspert på pensjonsspørsmål iParat.
Foto: Trygve Bergsland.
at våre medlemmer vil være best tjent med en ny modell. Det bør altså ikke være altfor stor grunn til bekymring, men vi oppfordrer alle til å følge med på det som nå skjer.
Totalt er om lag 700 000 personer i dag aktive arbeidstakere med offentlig tjenestepensjon. I tillegg er det rundt 600 000 som har opptjente rettigheter fra tidligere arbeidsforhold.
Årsaken til at reglene ikke er klare, er at regjeringen og mange av partene i arbeidslivet ønsker å endre på den offentlige tjenestepensjonsordningen. En grunntanke er at offentlig ansatte i større grad bør tjene på å stå lenger i jobb.
Økt levealder gir redusert pensjon
For yngre årskull vil det med dagens regler ikke lenger holde å jobbe til fylte 67 år for å få en pensjon på 66 prosent av sluttlønn. Grunnen til dette er den såkalte levealdersjusteringen, som innebærer at pensjonen reduseres med endret levealder. Med stadig økende levealder betyr dette i praksis at pensjonene reduseres relativt kraftig.
Problemet er at ansatte i offentlig sektor har svakere muligheter til å kompensere for virkningen av levealdersjustering enn andre.
Tidligpensjon
En annen utfordring er dessuten at dagens offentlige AFP-løsning (som er en ren
tidligpensjonsordning for de som ønsker å gå av fra fylte 62 til 66 år) gjør det gunstig å gå av tidlig. For mange er det en viktig mulighet, rett og slett fordi man er utslitt. Men samtidig kan dagens løsning lokke arbeidstakere ut av arbeidslivet tidligere enn nødvendig.
For yngre arbeidstakere vil det uansett bli stadig mindre gunstig å benytte seg av AFP-løsningen, fordi levealdersjusteringen betyr mindre utbetalt pensjon fra 67 år. Dermed kommer man i en vanskelig valgsituasjon. Skal jeg benytte meg av AFP, men tåle en kraftig reduksjon av hva jeg får utbetalt fra 67 år? Eller skal jeg jobbe lenge, men da uten å kunne benytte meg av tidligpensjonsordningen? Med stadig økende levealder vil det etter vår mening være bedre for de fleste arbeidstakerne om AFP-løsningen utformes på en annen måte enn i dag.
Ny utredning mot slutten av året Arbeids- og sosialdepartementet holder i disse dager på å utarbeide en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor, noe som også innebærer overgangsregler fra dagens ordninger.
Rapporten skal danne grunnlag for å vurdere om man sammen med partene i arbeidslivet skal arbeide for å oppnå enighet om nye pensjons¬løsninger for offentlig ansatte. Underveis i arbeidet med rapporten holder departementet møter utover høsten for at vi som representerer
Arbeids- og sosialdepartementet holder i disse dager på å utarbeide en rapport om nye pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor. Stortingsbehandling kan tidligst bli i 2016.
ansatte i offentlig sektor skal kunne følge utredningsprosessen, og for at vi skal gi innspill til temaer som bør omtales i rapporten.
Deltakerne i disse møtene er representanter fra hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne. Undertegnede deltar som representant for YS Stat, herunder Parats medlemmer. Utover dette er representanter for Oslo kommune og arbeidsgiverorganisasjonene NHO, Spekter og Virke med.
Rapporten skal ferdigstilles 20. november 2015, og fra oppdragsbeskrivelsen til Arbeids- og sosialdepartementet heter det: De nye ordningene skal være bedre tilpasset pensjonsreformen, og departementet tar utgangspunkt i følgende prinsipper:
• Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
• Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
• Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet
Rapporten skal dels beskrive mulige løsninger og dels presentere statistikk om pensjoner og pensjoneringsatferd i offentlig sektor. Arbeidet skal blant annet belyse følgende problemstillinger:
• Status for og forholdet til tjenestepensjoner i privat sektor
• Om AFP skal være en selvstendig pensjon i offentlig sektor og hvordan AFP eventuelt skal utformes, samt vilkår for å få AFP
• Opptakskrav og hvor lenge en skal tjene opp offentlig tjenestepensjon
• Hvor lenge det skal være fleksibelt uttak av offentlig tjenestepensjon
• Hvordan nye regler skal fases inn og forholdet til grunnlovsvern for pensjonsrettigheter
• Overføringsavtalen, organisering og kjønns- og aldersnøytrale premier
• Gjenstående spørsmål knyttet til dagens ordninger, herunder reglene for samordning av tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent med nye regler
• Virkninger av nye regler for den enkelte og for grupper av offentlig ansatte (fordelingsvirkninger)
• Kostnader for arbeidsgiverne og for staten, herunder regnskapsmessige konsekvenser
Rapporten skal ikke vurdere hvor høye ytelser de nye ordningene skal gi, men egenskapene ved ulike løsninger skal illustreres for realistiske lønnsprofiler og karrierer i kommunene, staten og helsesektoren, og sammenliknes med dagens ordning med samordningsfordeler.
Arbeidet skal vurdere pensjonsordningene for personer med aldergrense 70 år, men ikke ordningene for personer med særaldersgrenser.
Løsning tidligst i 2016
Vi regner med at det vil komme flere avklaringer utover høsten og vinteren 2015, men en løsning kommer tidligst på plass i 2016. Det vil trolig gå enda lengre tid før pensjonsleverandørene får muligheten til å beregne din pensjon. I mellomtiden oppfordrer vi våre medlemmer til å leve sunt og passe på helsa. En avgjørende faktor for hva vi får i pensjon, er nemlig hvor lenge vi lever.
Hjelp ved nedbemanning
25 000 arbeidsplasser er borte og Norsk Industri frykter at tallet kan stige til 70 000. Parat har mange medlemmer innenfor ulike industri- og servicebedrifter og Parats advokater og forhandlere ber tillitsvalgte og medlemmer ringe for å få hjelp tidlig i prosessen.
Av: Trygve Bergsland
Parats tillitsvalgte i Aker Subsea, DNV GL og i en rekke andre bedrifter står midt oppe i store nedbemanningsprosesser.
Aker Solutions skal igjennom en omfattende nedbemanningsprosess i selskapets subseavirksomhet der 500 arbeidstakere kan bli rammet av kuttene som vil ramme
ansatte på Fornebu i Bærum, Stokke i Vestfold, Moss i Østfold og Tranby i Buskerud. DNV GLs sjef har uttalt til Dagens Næringsliv at organisasjonen vil bli kuttet med cirka 500 ansatte fra dagens vel 15 700 i løpet av neste år, uten at alle disse kuttene kommer i Norge.
Store deler av landet er berørt Sjef for Aker Solutions i Norge, Per Harald Kongelf, sier til VG at når oljeselskapene reduserer sine investeringer og utsetter enkeltprosjekter, fører dette til en markant nedgang i aktiviteten i det norske oljeservicemarkedet.
DNV GL-tillitsvalgte er opptatt av å ivareta de ansatte under nedbemanningene som nå gjennomføres. Nina Ivarsen (til venstre) er leder i VEFF og Linn Karsten er styremedlem. VEFF er en del av Parat og den største fagforeningen i DNV GL.
– Kuttene vil skje gjennom oppsigelser, men også ved naturlig avgang og omplassering av ansatte til andre deler av selskapet, skriver selskapet i en pressemelding.
DNB Markets har utarbeidet en oversikt over antall stillinger som blir borte i oljebransjen og megler Truls Oma Erichsruds anslår overfor VG at tallet nærmer seg 25 000 bare etter de varslede kuttene i Aker Solutions og National Oilwell Varco som sier opp 900 fast ansatte og 600 konsulenter. Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, mener tallene er høyere og viser til at NAV anslår at over 36 000 oljejobber kuttes.
Andreassen sier den registrerte ledigheten så langt har vært konsentrert langs kysten fra Agder-fylkene og opp til Trøndelag, men minner om at i Oslo og Akershus får mer enn én av ti lønnen dekket av et oljeselskap i Norge eller i utlandet.
Direktør i Norsk Industri, Knut E. Sunde, frykter at inntil 70 000 jobber går tapt, og sier bransjen i utvidet forstand består av 350 000 personer.
Aker legger helt ned i Stokke
Kjeld Henriksen er Parat-tillitsvalgt og jobber for Aker Subsea. Han er rammet av nedbemanningene i selskapet som fra nyttår legger ned all virksomhet på Stokke. – Her på Stokke stenges dørene 1. januar 2016 og omtrent 85 prosent av de ansatte må finne seg nye jobber. Vi som jobber på verkstedet er heldige og beholder jobbene våre dersom vi er villige til å flytte til Akers avdeling i Tranby, sier Henriksen.
Han har bygget nytt hus på drømmetomta og blir boende i Sandefjord, selv om han nå må pendle en time hver vei til Tranby.
– Det har vært en ryddig prosess fra bedriftens side og samarbeidet blant oss tillitsvalgte fra ulike forbund har vært bra. Vi har tidligere forhandlet oss frem til et godt lønnsnivå og får nå en lønnsfrys frem til januar 2017. Samtidig har vi forhandlet oss frem til en ubegrenset fortrinnsrett på å komme tilbake til Stokke dersom situasjonen i markedet bedrer seg slik at vi kan åpne dørene igjen, sier den Parat-tillitsvalgte.
Viktig med en åpen og involverende prosess
Alle medlemmer av Parat har tilgang på lover, regler og juridiske vurderinger knyttet til ulike deler av arbeidsforholdet gjennom oppslagsverket «Compendia» som man finner på «Min side» (se parat.com). I spørsmålet om nedbemanninger har juridisk rådgiver i Compendia, Anne Toril Johnsgaard, skrevet en artikkel som beskriver hvordan slike prosesser bør gjennomføres.
Tillitsvalgt for Parat i Aker Subsea, Kjeld Henriksen, skulle gjerne beholdt arbeidsplassene i Stokke, men sier det har vært ført ryddige forhandlinger fra ledelsens side.
Johnsgaard beskriver tiden før en nedbemanning der arbeidstakerne kanskje har gått i uker og måneder med spørsmål og usikkerhet. Både rykter og spekulasjoner preger gjerne arbeidsmiljøet, og behovet for informasjon er stort. Når avgjørelsene endelig er tatt og oppsigelsene kommer, utløser dette mange ulike reaksjoner og følelser – for noen lettelse, for andre fortvilelse og sinne.
– Imidlertid forteller mange at de mest negative reaksjonene avhenger av hvorvidt det har vært en åpen prosess med involvering og samhandling med ansatte og tillitsvalgte underveis. Å spille med åpne kort, svare på spørsmål og bruke tid på de vanskelige samtalene er gjerne det som utgjør den store forskjellen på om arbeidstakerne likevel føler seg ivaretatt midt oppi det vanskelige.
Hovedtillitsvalgt i DNV GL (tidligere Veritas), Nina Ivarsen, sier den norske modellen med samhandling og åpenhet er en forutsetning for en god gjennomføring av nedbemanning.
– Tillitsvalgte må være med i prosessen helt fra starten. Informasjonen i en tidlig fase må gjerne være konfidensiell, men arbeidstakerne må være representert i en slik prosess. For oss i DNV GL ser vi også at dette må gjelde uavhengig av hvilke land eller avdelinger som er berørt av nedbemanningen, sier Ivarsen.
Berørte arbeidstakere må ivaretas Ved utvelgelsen av hvilke arbeidstakere som rammes, må kriteriene for dette ifølge Ivarsen være saklige. De vanligste kriteriene er kvalifikasjoner, kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold.
– Kriterier for nedbemanning bør være kunnskap knyttet til utdanning, men også ansenitet og kunnskap opparbeidet i virksomheten. Det er samtidig viktig å være oppmerksom på at det kan være ansatte som spesielt må ivaretas. Et annet moment er at arbeidstakere fra andre land kan rammes hardere enn de som er født og oppvokst her i landet. Jeg tenker da spesielt på de som har oppholdstillatelse knyttet til arbeidsforholdet, sier Ivarsen.
Hun sier DNV GL i disse dager reduserer bemanningen med ca. 100 arbeidstakere innen avdelingen for olje og gass i Norge. – Vår erfaring er at en nedbemanning ikke rammer arbeidstakere i alderen 50–60 år spesielt hardt. Med ny pensjonsalder på 72 år har disse har fortsatt mange år igjen i arbeidslivet. Derimot ser vi at yngre arbeidstakere ikke tar nedbemanning noe lettere enn eldre. Mange har akkurat fått jobb etter studier, kjøpt et sted å bo og kanskje etablert familie, sier Ivarsen, som er opptatt av at vernetjenesten og bedriftshelsetjenesten involveres tidlig i prosessen.
Bedriftshelsetjenesten må i slike prosesser ifølge Ivarsen være i kontinuerlig beredskap og hun er opptatt av at de som ikke er organisert også blir tatt vare på. – Det er stor forskjell på de som går frivillig med sluttpakke og de som tvinges til å gå. Mange tar det svært tungt og nærmeste leder har i slike tilfeller et stort ansvar. Det er viktig at slike samtaler tas personlig og ikke for eksempel i form av en video-link, sier hun.
Ledelse og fremtid
Johnsgaard peker i sin artikkel på hvor avgjørende en god dialog mellom ledelse og arbeidstakere er. Ledere som våger å møte den enkelte ansikt til ansikt – er åpne, svarer ærlig på spørsmål, bruker tid, lytter og involverer seg personlig, omtales positivt av arbeidstakerne. Noen forteller også at lederen har vært til stor hjelp på veien videre – både som samtalepartner om aktuelle jobber og konkret i arbeidet med å finne ny jobb.
Ivarsen mener det er viktig å bevare lojaliteten til bedriften selv om man rammes av nedbemanning.
– Det er lett å bli sint, men det er ofte ikke bedriften som er årsaken til behovet for nedbemanning, men markedet som har blitt svekket. Derfor er det viktig å bevare et godt forhold til tidligere arbeidsgiver når man skal gå videre i livet og søke nye utfordringer, sier hun.
Johnsgaard er inne på noe av det samme. – Selv om arbeidstakerne ikke kan få
jobben tilbake, er det mulig for en leder å bidra til at han eller hun ikke mister troen på framtiden, men i stedet opplever å få støtte og hjelp til en ny start.
Parat vil tidlig inn i prosessene
Parat har 14 advokater og jurister i tillegg til regionkontorer og en stor forhandlingsavdeling som har kapasitet til å hjelpe medlemmer som har blitt oppsagt, eller som står i fare for å miste jobben.
– Det er svært viktig at vi kommer tidlig inn i prosessen og ber både medlemmer og tillitsvalgte å ringe oss for hjelp straks de får kjennskap til nedbemanningsprosesser på sin arbeidsplass, sier Anders Lindstrøm som er leder for Parats juridiske avdeling.
Han sier arbeidsgiverne har plikt til å informere de tillitsvalgte om planlagte og vedtatte nedbemanninger så raskt som mulig.
– Arbeidsgiver er forpliktet til å gi de tillitsvalgte alle relevante opplysninger skriftlig, begrunnelsen for oppsigelser, antallet arbeidstakere som kan bli berørt og forslag til kriterier for utvelgelse av de som eventuelt skal sies opp. Alt dette skal drøftes med oss før tiltak iverksettes, men det forutsettes at vi raskt blir kontaktet, sier Lindstrøm.
Forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen, sier de allerede er engasjert i denne type prosesser i store og flere små bedrifter.
– Vi har et apparat av forhandlere og advokater som står klare til å besøke de bedriftene som blir berørt for å gi råd og støtte til alle de ansatte som nå frykter for jobbene sine i tiden fremover. Ved å komme tidlig inn i prosessen bistår vi med en mer ryddig nedbemanning, vi vurderer om omfanget er reelt, om det finnes andre stillinger i konsernet for de oppsagte og ser om oppsigelsene er gyldige. Vi vil også delta i forhandlingsmøter med det enkelte berørte medlem, sier Svendsen.
Ny klimabok
Arbeidsledigheten stiger
Arbeidsledigheten i Norge steg til 4,5 prosent i juni, ifølge nye sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Om lag 124 000 personer var arbeidsledige i juni, viser de såkalte AKU-tallene som er lagt frem. Fra perioden februar–april til mai–juli har om lag 8000 flere personer blitt ledige, noe som gir en økning på 0,3 prosentpoeng.
Selv om flere personer er blitt ledige, har antallet sysselsatte økt med 11 000 fra mars til juni. Målt som andel av befolkningen
Søknad om utdanningsstipend
mellom 15 og 74 år er økningen på 0,1 prosentpoeng. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener ledighetstallene var noe høyere enn ventet. – Men det er ingen voldsom grunn til å hoppe i stolen likevel. Tallene viser en økning i antallet som søker jobb, og det er fortsatt en viss økning i sysselsettingen, sier han til Dagens Næringsliv.
SSB påpeker at økningen i ledighetstallene er innenfor feilmarginen, men at de er i tråd med en stigende trend.
En av medlemsfordelene i Parat er at du kan få utdanningsstipend. Parats hovedstyre setter av penger til stipend hvert år, og i år er det satt av 600 000 kroner. Første søknadsfrist er 1. oktober.
– Stipendordningen gir medlemmer som tar ansvar for egen kompetanseutvikling støtte til utdanningen. Parat dekker inntil 75 prosent av utgiftene, maksimalt 20 000 kroner per år, sier opplæringsansvarlig i Parat Tove Løhne.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at de ansatte får den opplæringen de trenger i jobben sin. For de som søker til støtte til utdanning som er relevant for den
jobben de har, er det et absolutt krav at de først søker arbeidsgiver om støtte. Et eventuelt avslag på slik støtte, må ligge ved søknaden.
– Årsaken til dette er at arbeidsgivere ikke skal kunne overlate ansvaret for videreutdanning til Parat, sier Løhne.
Elektronisk søknadsskjema finner du på parat.com og på «Min side».
Nær 500 000 har privat behandlingsforsikring
Gjennom arbeidsgiver er det nå 430 000 arbeidstakere som har behandlingsforsikring, mens rundt 40 000 nordmenn har tegnet slik forsikring selv. Sett opp mot antall sysselsatte i Norge er det dermed 18 prosent av de sysselsatte som har behandlingsforsikring.
Administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, skriver i en pressemelding at behandlingsforsikring er et ansattegode som er med på å redusere sykefraværstiden og ventetiden for ansatte som står i helsekø.
I boken «Broen til framtiden» gir ledere fra fagbevegelse, kirke, miljøog studentbevegelse, sammen med eksperter på olje, juss, økonomi, landbruk og fiskeri, ulike perspektiver på hvordan det kan være mulig å bygge et fornybart Norge.
Andreas Ytterstad er redaktør av boken som er finansiert av 17 bidragsytere, deriblant Parat, Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Skaperverk og Bærekraft, Concerned Scientists Norway, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og For Velferdsstaten.
Arbeidstakere med flere arbeidsgivere
Parat registrerer at flere medlemmer har mer enn én arbeidsgiver, og ber om at alle arbeidsgivere blir registrert i medlemsregisteret.
For å få bistand uavhengig av arbeidsgiverforhold, må alle arbeidsgivere man har være registrert i Parats registre. Informasjon kan formidles via «Min side» på parat.com eller på e-post: medlem@parat.com.
Illustrasjon fra Finans Norge.
Norwegian har sagt opp hovedverneombud
Lars Stinessen er Parat-medlem og var hovedverneombud under vårens pilotstreik i Norwegian. I slutten av juni fikk han sparken på grunn av «uakseptabel opptreden». Advokat i Parat, Christen Horn Johannessen, sier Norwegian begrunner oppsigelsen med at selskapet ikke har tillit til ham på grunn av det de omtaler som «uakseptabel opptreden som ansatt kaptein og i rollen som hovedverneombud».
Horn Johannessen sier Parat og Norwegian Pilot Union (NPU) står 100 prosent bak piloten og vil ta saken til retten.
Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no
Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Medlemsfordeler
Det er laget en fullstendig oversikt over Parats medlemsfordeler. Tilbudet strekker seg fra juridisk bistand i arbeidsforhold og privatrettslig rådgivning, til ulike rabattordninger.
Folderen «Medlemsfordeler 2015» finner du i elektronisk versjon under «medlemsfordeler» på parat.com.
Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no
RU region Vest:
Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no
Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste E-post: vidar.alfei@nav.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
E-post: palanisairan@gmail.com (observatør fra Farmasiforbundet)
Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat
Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Lønnskrav
Jeg jobber i staten og har fått mange nye arbeidsoppgaver som etter min mening gjør det aktuelt å levere inn krav om økt lønn etter hovedtariffavtalens bestemmelser (2.3.4, 1a.). Arbeidsgiver sier at jeg må vente til neste år, fordi det var forhandlinger om andre krav etter denne bestemmelsen tidligere i år. Kan han gjøre det?
Jonas
Svar: Ja, i utgangspunktet kan han det. Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene kan avtale at denne typen forhandlinger kan avgrenses til én eller to ganger per år. Du kan fremme kravet nå, men hvis dere har avtalt å bare forhandle en gang i året, må du vente til neste avtalte forhandling. At du fremmer et krav som ikke blir forhandlet nå, er ikke til hinder for at du kan fremme krav i 2.3.3-forhandlinger i mellomtiden. Alexander
Regler ved nedbemanning Ved nedbemanning snakkes det ofte om sosiale forhold og at ansatte med den korteste ansienniteten likevel ikke blir oppsagt. Hva slags forhold er det egentlig her snakk om?
Trygve
Svar: Ettersom arbeidsmiljøloven fastsetter at det skal foretas en interesseavveining mellom arbeidsgivers fordel og arbeidstakers
Lene Liknes Hansen Advokat
Katrine Andresen Roald Advokat
Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd. Advokat
Bjørn Are Sæther Rådgiver
Vetle W. Rasmussen, Advokat
Alexander Iversen, Forhandler
ulempe ved oppsigelse, plikter arbeidsgiver å vurdere konsekvensen for den enkelte ansatte. Dette er grunnlaget for hvorfor arbeidsgiver skal vurdere de sosiale forholdene ved en oppsigelse.
Med sosiale forhold menes forhold som gjør det vanskeligere for deg enn for kollegaene dine å miste jobben. Gjeldsbyrde, aleneforsørgeransvar, spesielle familieforhold eller at ektefellen nylig har mistet sitt arbeid, er her relevant. Hvis alle ansatte er like vanskelig stilt, er det ikke grunnlag for å legge vekt på det. De fleste av oss har jo blant annet en god del gjeld. Det kan også være tale om forhold som gjør det vanskeligere for deg å få ny jobb. Herunder lite utdannelse, en veldig spesifikk kompetanse som ikke ellers er etterspurt, helsemessige forhold eller begrensede språkkunnskaper.
Vetle
Ferieavvikling
Jeg har bedt om å benytte min siste ferieuke i høstferien, men har fått avslag. Nå sier arbeidsgiver at jeg ikke kan overføre denne ferien til neste år, men må ta den ut senere i høst. Det har jeg ikke lyst til. Har man ikke krav på å overføre to uker ferie?
Annette
Svar: Arbeidsgiver skal drøfte ferien med deg, og skal gi beskjed om når du har rett på ferie to måneder i forveien. Dersom du først får beskjed om at du ikke kan få ferie i høstferien nå, vil jeg anbefale at du ber den tillitsvalgte ta opp dette med arbeidsgiver. Fristen for arbeidsgiver er imidlertid kun en ordensregel, og du har ikke rett til å avvikle ferien i høstferien.
Overføring av ferie skjer først dersom det er avtalt med arbeidsgiver, eller dersom arbeidsgiver ikke har pålagt deg å ta ferie. I ditt tilfelle fremstår det imidlertid som om arbeidsgiver vil fastsette en uke i løpet av høsten, dersom du ikke selv velger en. Plassering av denne uken må imidlertid drøftes med deg.
Katrine
Fast ansettelse
Jeg har vært ansatt som vikar i en virksomhet siden 1. mai 2012, altså i over tre år nå. Er jeg da å anse som fast ansatt i virksomheten? Jeg mener det er noen nye regler om dette.
Ida
Svar: Midlertidig ansattes rett til fast ansettelse reguleres i arbeidsmiljøloven paragraf 14-9 (6). Du opplyser at du er vikar, og jeg legger da til grunn at du utøver arbeid i stedet for en annen eller andre slik det er beskrevet i arbeidsmiljøloven.
Det er riktig at det er kommet nye regler på dette området. Etter de tidligere reglene var det slik at en vikar var å anse som fast ansatt etter å ha vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn fire år. Etter endringene i arbeidsmiljøloven er det nå slik at vikarer som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i mer enn tre år, er å anse som fast ansatte.
Dette er imidlertid regulert i en egen endringslov, og den nye treårsregelen gjelder kun arbeidsavtaler som er inngått etter at loven trådte i kraft 1. juli 2015. Treårsregelen vil derfor ikke gjelde deg som har en løpende avtale inngått i mai 2012.
Lene
Sykemelding og nedbemanning
Jeg jobber i en bedrift som i løpet av høsten skal nedbemanne kraftig. Det kommer dels til å skje ved at ansatte kan søke sluttpakker, og deretter ved oppsigelser dersom ikke mange nok tar sluttpakke. Jeg har vært sykemeldt i en lengre periode, og lurer på om jeg kan bli sagt opp når jeg er sykemeldt?
Tobias
Svar: Arbeidsmiljøloven paragraf 15-8 har et absolutt vern mot oppsigelse som er begrunnet i sykdom de første tolv månedene etter at du ble sykemeldt. En sykemeldt arbeidstaker kan likevel bli sagt opp dersom grunnlaget for oppsigelsen er bortfall av arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har imidlertid
bevisbyrden for at det ikke er sykdommen som er den reelle begrunnelsen for oppsigelsen. Arbeidsgiver må derfor kunne dokumentere en saklig utvelgelsesprosess, og at oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetenes behov.
Anders
Videreutdanning og lønn
Jeg har nylig fullført en videreutdanning som jeg har god bruk for i min jobb i kommunen. Utdanningen tok jeg ved siden av full jobb. Har jeg krav på høyere lønn, og i tilfelle hvordan går jeg frem?
Nora
Svar: I hovedtariffavtalen for kommunal sektor er det en forhandlingsbestemmelse om kompetanse som man kan benytte i slike tilfeller. Dersom utdanningen din er relevant for din nåværende stilling i kommunen, kan du kreve forhandlinger etter denne bestemmelsen. Blir dere ikke enige, er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder. Avgjørelsen kan ikke ankes eller tvistebehandles. Rent praktisk må du ta kontakt med din lokale Parat-tillitsvalgt som vil kreve forhandlinger på dine vegne. Bjørn Are
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.3 – 2015 var: «PARAT ØNSKER ALLE SOL, SOMMER OG TID»
De tre heldige vinnerne er: May-Britt Skjelbred, Skage, Johannes Nymo, Oslo, Sven Farnes, Tønsberg.
Vi trekker ut tre vinnere hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 4/2015»
Premie: CEMO Tranchè sett for den perfekte kokk. Leveres i gave-eske som inneholder stor kjøkkengaffel og kniv i tillegg til kokebok og krydder (se foto).
Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 9. november 2015.
Løsning:
Navn:
Adresse:
PARAT HJERNETRIM
SUDOKU:
Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).
Middels
Ekspert
KRYSS OG TVERS:
Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.
ALMERIA
ARNHEM
BIRMINGHAM
BISCAGLIA
BOLTON
BOR≈S
BRINDISI
CASERTA
CORATO
DOVER
EISLEBEN
FORMIA
HAMBURG
HILVERSUM
HULL KOUVOLA
LEEDS LIVERPOOL
LONDON
MANTOVA
MARIBOR
MILANO
MURMANSK
NANTES
NAPOLI
ROSTOV
SASSARI
SPOLETO
ANAGRAMKRYSS:
SWANSEA TETOVO
TORINO
TREDEGAR
TRELLEBORG
Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «Klebe».
Parats treningsside med hjernetrim
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Elvang INCA pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Målene er 130x200 centimeter. Frist for å sende inn løsningen er 9. november 2015. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 4/2015». Vinneren av hjernetrim i 3/2015 er Kari Nordland, Trysil.
Lett
Omstilling og nye satsningsområder
I dag er det forunderlig å tenke tilbake på hvordan Norge har forholdt seg til den situasjonen som har herjet verdensøkonomien siden finanskrisen i 2008. Som vi husker ble den verste stormen ridd av med daværende regjerings motkonjunkturpolitkk. Siden den gang har Norge vært i en modus hvor vi har sett på oss selv som annerledeslandet, der folk flest ikke har måttet kjenne på den økonomiske krisen som herjet i andre land. Vi oppfattet kanskje oss selv som beskyttet mot nedgangen fordi vi har olje og gass, og verden i overskuelig fremtid har behov for dette for å dekke sitt umettelige energibehov.
I dag vet vi at slik er det ikke. I dag kjenner også Norge på de økonomiske nedgangstidene med hurtig økende arbeidsledighet og en svak krone som gjør at prisene på forbruksvarer øker samtidig som lønnsveksten vil være lav. Situasjonen kommer som en følge av strukturelle forhold i verdens oljeøkonomi som gjør at den en gang så verdifulle oljen ikke lenger gir den avkastningen vi har vent oss til.
Har vi nå en økonomisk krise? Regjeringen fastholder hardnakket at dette ikke er en krise. De omtaler det som et nødvendig skifte fra oljedrevet økonomi til en økonomi drevet av noe annet. Hva dette andre er, er foreløpig ganske uklart.
Det er mulig å være både enig og uenig med regjeringen. Vi kan si at Norge nå gjennomgår en økonomisk krise. Ikke nødvendigvis som en følge av ledighet, svak krone og prisvekst, selv om dette rammer mange hardt. Men en krise fordi Norge ikke har klart å forberede seg på noe som før eller siden måtte komme, og ikke er forberedt når grunnlaget for oljeøkonomien nå har blitt veldig svak.
Det Norge nå opplever er ikke noe nytt sett i et historisk perspektiv. Det er nok mer vanlig enn uvanlig at omstilling av både virksomheter og nasjonale økonomier ikke skjer før det er nødvendig. Det er overveiende sannsynlig at også Norge nå har kommet til dette punktet der vi må omstille oss, selv om olje og gass også i overskuelig fremtid vil være viktige eksportvarer for landet.
Vi er enig med regjeringen i behovet for omstilling. Hva gjør så regjeringen for å stimulere til det? Selv om deres mantra så langt har vært at vi ikke står overfor en krise, må politikken og tiltakene være ekstraordinære. De må også ha en formening om hva dette skiftet skal være. Det er nødvendig for å vite noe om hvilken kompetanse vi skal satse på fremover gjennom opplæring og etter- og videreutdanning.
Helse- og omsorgsteknologi kan være et satsningsområde. Er det én ting vi vet med ganske stor sikkerhet, er det at
befolkningsveksten i verden vil være enorm. Mange av disse menneskene vil leve lenger enn de gjør i dag som følge av bedre levekår for mange. Samtidig vil stadig flere ha behov for pleie og omsorg. Sannsynligvis i et omfang menneskelige hender ikke vil være i stand til å levere for å tilfredsstille behovet. Med andre ord vil etterspørselen etter helse- og omsorgsteknologi som kan avlaste det menneskelige arbeidskraftbehovet innenfor denne sektoren sannsynligvis bli formidabel og være et satsningsområde som kan utvikles her i landet.
Et annet satsningsområde burde være fornybar energi. Verdens behov for energi er uuttømmelig samtidig som tilgangen i altfor stor grad er begrenset til fossile energikilder. Dette misforholdet står seg ikke inn i fremtiden dersom klimamålene skal nås. Noe verdens forbrukere sannsynligvis vil kreve skjer når vi i stadig økende grad rammes av klimaendringer som skyldes menneskelige utslipp. Fornybare energikilder må dermed videre- og nyutvikles.
Regjeringen skal ikke nødvendigvis drive frem skiftet, men de må legge til rette for det. Det må skje gjennom tiltak til blant annet opplæring og videreutdanning av folk med oljerelatert kunnskap og kompetanse. I tillegg må regjeringen gjøre det enklest mulig for de som er hardest rammet av dagens situasjon til å omstille seg. Om regjeringen tar inn over seg situasjonen og ansvaret for å legge forholdene til rette for at skiftet kan skje, får vi det første svaret på i forslaget til statsbudsjett for 2016.
Hans-Erik Skjæggerud Leder i Parat
Hjelp når du trenger det!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.
Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?
I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Farmasiforbundet en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.
På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.
