mat- & meieriposten
for 70 år siden
Mars/april1955
Myse i kloakken
Trøndelagsmeieriene har fått sin kvote av fløtemysost sterkt redusert i inneværende kvartal, og en rekke av de større meierier får bare høve til å produsere tredjeparten av sin normale produksjon av denne ost. Da en rekke meierier i Trøndelag har basert sin drift på stor produksjon av mysost, får produksjonsinnskrenkningen stor økonomisk betydning. Skummet melk og myse returneres i den utstrekning som det er mulig, men dette hindrer ikke at en stor den av mysen går i kloakken.
Helle Meieri vant voldgiftsdommen
Det har vært strid mellom Helle Meieri og en del leverandører i Haukalid og Rossavik om godtgjørelse for sending av melk. Spørsmålet gjaldt først og fremst om meieriet var forpliktet til å hente melken hos oppsitterne på Haukalid og Rossavø, eventuelt slik at disse leverandørene hadde krav på tilskott til å få fraktet melka fra/ til bilveg. Flertallet i voldgiftsretten fant ikke at det forelå noen slik avtale eller forutsetning, mens mindretallet mente at det var en forutsetning ved innmeldingen at meieriet skulle gi frakttilskott.
Flertallet besto av sorenskriver Erling Birketvedt (formann) og bonde Trygve Bergsåker, o.r.sakfører Erling Ueland var prosessfullmektig for saksøkerne og o.r.sakf. Ole Helliesen for saksøkte.
Melkeflasker av plast?
Moss Glasverk skal i løpet av året gå i gang med å framstille flasker av plast, forteller direktør Mogens Oppegård til Moss Arbeiderblad. De nødvendige maskinene er anskaffet, og en har begynt å øve opp de folkene
som skal ha med denne produksjonen å gjøre.
Melkens andel i verdens matforsyning
I World Agrivultural Situation (U.S.A.) opplyses at melken og meieriproduktenes andel i verdens matforsyning i kalorier er anslått til 9 prosent for 1954/55. Andre viktige matvarers andel er anslått til: Kjøtt 5 %, sukker 8 %, fett og oljer 9 %, ris 25 % og brødkorn 33 %.
Verdien av Danmarks smørproduksjon
Dansk meieribruk produserte i 1954 i alt 180,3 mill. kg smør mot 172,7 mill. kg året før. Verdien av den samlede smørproduksjon er beregnet til i alt 1193 mill. kr. mot 1155 mill. kr. året før. Det ble eksportert 142,3 mill. kg mot 136 mill. kg i 1953. Eksporten hjembrakte i 1954 961 mill. kr. mot 909 mill. kr. i 1953.
Smøreksporten fordeler seg bl.a. således:
Storbritannia 102 550 tonn, Tyskland 14 743 tonn, herav 6944 tonn til Øst-Tyskalnd, Sovjetunionen 10 840 tonn, franske besittelser 3226 tonn, Italia 961 tonn.
Blant de øvrige avtakerland kan nevnes Sveits, Frankrike, Belgia, Tsjekkoslovakia, Fransk Saar m. fl. land.
Meieribrukets Pensjonskasse
Pensjonskassen gjør medlemsbedriftene oppmerksom på at ifølge de nye vedtektsbestemmelser blir en arbeidstaker, som tidligere har arbeidet i bedrift med fast pensjonsordning, som han var medlem av, og som tilsettes i bedrift tilsluttet MP innen ett år etter at han sluttet i vedkommende bedrift, medlem av Pensjonskassen straks ved tilsettin-
gen, uten å ha de ellers nødvendige 3 års tjenestetid i meieribruket. Det skal da i så fall tas hensyn til tidligere opparbeidede pensjonsrettigheter for vedkommende ved beregningen av hans nye pensjonsforhold.
Høyere priser i Sverige
Forhandlingene mellom Jordbruksnämnden og Jordbrukets forhandlingsdelegasjon om prisene for produksjonsåret 1955-56 har ført til priskompensasjoner på i alt 290 sv. kroner, herav faller omtrent 92 prosent på husdyrprodukter. Den største prisforhøyelse faller på kjøtt og flesk med i alt 132 mill., deretter følger konsummelk, fløte og ost med i alt 120 mill., og egg 11 mill. – alt i svenske kroner. Konsummelk går opp 8 øre pr. liter, tynn fløte 10 øre, tykk fløte 20 øre og ost ca. 10 øre pr. kg. Smørprisen blir derimot uforandret.
Smørsak på Hitra
Det verserer for tiden en smørsak på Sandstad i Hitra. Etter hva avisene opplyser skal det være svindlet med statens subsidier, og Landbruksdepartementet har funnet forholdet så vidt alvorlig at det har henstillet til Uttrøndelag politikammer å reise tiltale mot forretningsføreren i smørlaget, lagets styre og revisor.
Eksplosjon ved Sunnylven Meieri
For en tid siden skjedde det en beklagelig eksplosjon i oljefyringsanlegget til Sunnylven Meieri, Hellesylt. Meieristyrer John Tryggestad og maskinisten, Ole Nybø, som oppholdt seg i fyrhuset ble begge adskillig skadet og måtte kjøres på sykehus. Det opplyses dog at skadene ikke er av alvorlig art og at ingen vil få varig mén av ulykken.
114. årgang
Utgiver: NML, Oslo
Redaktør: Ottar Olden ottar.olden@nml.no
Økonomi: Margrethe Rones margrethe.rones@nml.no
Annonser: Anne Bergman anne.bergman@nml.no
Materiellfrist 14 dager før utgivelse. Annonsepriser, tekniske data og produksjonsplan fås ved henvendelse til annonseavd.
Redaksjonsråd:
Geir Olsen (leder), Andriy Kupyna, Tove Devold, Randi Therese Garmo, Bente Reklev, Ottar Olden og Anne Bergman.
Redaksjon, abonnements- og annonseekspedisjon: NML
Nils Hansens vei 8, 0667 Oslo. Tlf. 23 00 27 10 Bankgiro nr. 1609.04.40946
E-post: firmapost@nml.no
Utgivelse:
Mat- og meieriposten utkommer 6 ganger årlig. Abonnementspris kr. 595,- pr. år, utlandet kr. 695,- pr. år. Abonnementet betales forskuddsvis, og løper inntil skriftlig oppsigelse foreligger. Trykket opplag: 600 i tillegg til digital utgave
MILJØMERKET
Ettertrykk kun tillatt etter avtale med NML.
NO ISSN 0025-8776
Innhold
34: Meieriposten for 70 år siden.
35: Leder.
36: Spirax Sarco.
37: Utmerkelser for godt arbeid.
38. To gode dager med angasjerte NMLere!
42: NML ønsker å styrke medlemsfordelene og tillitsvalgtapparatet, og blir en del av Parat!
43: Mat- og meieriposten på besøk hos TINE Meieriet Storsteinnes - Tradisjon, trivsel og stolthet i nord.
47: Utnyttes vann effektivt i næringsmiddelindustrien? NIRAS
48: Rolf Øyvind Thune ny styreleder i TINE SA..
49: En hederspris til en ekte osteprofessor.
50: - Vil få betydelig konsekvenser.
50: Viderefører slakterisamarbeid.
51: I samtale med Arild Dahl, hovedtillitsvalgt ved TINE Meieriet Brumunddal.
53: Små endringer i søkertall til videregående opplæring.
54: Importen av jordbruksvarer øker.
55: Dalir - nytt slakteri vokser frem i Gudbrandsdalen.
58: Grove vafler.
59: Aktuelt fra inn- og utland.
62: Mat, miljø, mennesker med mere: Og så var det disse ultra-greiene igjen...
63: Personalia.
64: Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Norsk matproduksjon i medvind – og med ansvar
Det er grunn til optimisme i matbransjen, flere selskaper varsler om positiv resultatutvikling og TINE leverte nylig sitt beste resultat noensinne. Parallelt pågår det tøffe rasjonaliseringsprosesser der færre hender skal utføre de samme oppgavene, som går ut over arbeidsplasser. Dette for å sikre fremtidig konkurransekraft i bransjen understrekes det fra konsernledelse, som får tidenes resultatbonuser.
Moro er det at det også skjer nyetableringer i matbransjen, som Dalir i Gudbrandsdal, et signal om fortsatt vilje til å satse på norsk matproduksjon og verdiskaping der råstoffet finnes.
At det er god fart i matbransjen, kommer på et tidspunkt der verdensbildet gir oss god grunn til å hegne om vår egen matberedskap. Med økt geopolitisk uro, krig i Europa og usikkerhet i globale forsyningskjeder, er det viktigere enn noen gang å sikre matproduksjon i hele landet – og med det også foredling. Kjøtt- og meieribransjen har her en nøkkelrolle i å sikre nettopp dette.
Samtidig ser vi hvor mye kompetanse og engasjement som finnes ute i bedriftene. Mat- og meieripostens besøk hos TINE Meieriet Storsteinnes viser dette i praksis. Her møtte vi stolte medarbeidere, unge lærlinger og erfarne fagfolk – alle med en tydelig opplevelse av mening i det de gjør. Det handler ikke bare om produksjon, men om identitet og kvalitet. Produktene derfra er like unike som menneskene bak.
Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML) har også tatt et viktig veivalg denne våren. På landsmøtet i Troms ble det vedtatt at NML blir en underorganisasjon i Parat fra 1. september. Dette gir NMLs medlemmer og tillitsvalgte sterkere støtte, mer ressurser og et bredere nettverk – samtidig vil NML beholde sin egen identitet med videreføring av NML-navnet, eget styre, strategi og ikke minst fagbladet. Vi står støtt i det som er vårt, og vi står sterkere i fellesskap.
Det er lett å se på meieri som industri, men det er først og fremst en del av beredskapen vår. Det er en del av maten vår – av livene våre. Derfor er det gledelig å se at bransjen går godt, men også at vi ikke tar dette for gitt. For fremtiden formes av det vi investerer i nå – både i mennesker, teknologi og produksjonsmiljø. Vi har ingen å miste for nasjonens matberedskap.
God lesning!
Ottar!
Høyere effektivitet: Øker utnyttelsen av dampanlegget
Miljøvennlig: Reduserer CO2-utslipp
Lave eierkostnader: Betydelige besparelser i energikostnader, vann og kjemikalier
Reduser vedlikeholdskostnader - komponenter av høy kvalitet
Utmerkelser for godt arbeid
Tekst og foto: NHO Mat og Drikke
Norgesmøllene og Fjordland har fått utmerkelser for godt arbeid i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Brødblandinger med mer grovt mel og Bremykt med mindre mettet fett, som gjør det lettere å ta sunnere matvalg, kom på første og andre plass.
Utmerkelser for godt arbeid i intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold deles ut én gang i året til aktører som har gitt et godt bidrag for bedre folkehelse. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har nå kåret vinnerne for 2024 i to kategorier – Sunnere produkter og Sunnere markedsføring.
Øverst på pallen for Sunnere produkter sto Norgesmøllene og Fjordland med 1. og 2. plass.
Norgesmøllene relanserte sin serie med Møllerens brødmikser i 2023 og gjorde disse grovere. På ett år har brødmiksene levert 48 tonn ekstra kostfiber til det norske folk. De har også fremhevet rundstykker i designet på melposene som et alternativ til å bake brød. Juryen har lagt vekt på at Norgesmøllene har bidratt gjennom å gjøre det mer inspirerende og enklere for forbrukerne å bake og spise grove kornprodukter hjemme.
- Vi er veldig glade for å vinne pris for sunnere produkter - dette er en stor anerkjennelse av det arbeidet alle i Norgesmøllene legger ned for å bidra til en sunnere folkehelse. En stor takk også til vår næringsorganisasjon NHO Mat og Drikke som legger til rette for et godt samarbeid mellom matbransjen og helsemyndighetene, sier Henriette Thomsen, direktør for innovasjon og merkevare i Norgesmøllene.
Full jubel da Norgesmøllene tok førsteplassen i kategorien sunnere produkter. Fra venstre i bildet: Kim Kirchert, produktutvikler. Henriette Thomsen, direktør innovasjon og merkevare. Hege Fjereide, kategori- og merkevaresjef. Foto: Anna Maria Karlsen | NHO Mat og Drikke
Andreplassen gikk til Fjordland
Reduksjon av mettet fett i hverdagsprodukter er viktig for å hjelpe forbrukerne til å spise sunnere. Fjordland har tilsatt mer rapsolje i sin Bremykt og lansert Bremykt Mykere. Som resultat inneholder produktet litt mindre mettet fett, uten at det har gått på bekostning av smaksopplevelsen. Juryen roser dette tiltaket som et godt eksempel på å dreie forbruket over i en litt sunnere retning.
- Endringer på store volumprodukter kan være av stor betydning. Bremykt Mykere er et godt eksempel på hvordan vi klarer å møte forbrukerens behov, samtidig som vi beveger oss i riktig retning med folkehelsearbeidet, sier fagleder for ernæringog bærekraft i Fjordland, Elisabeth Hurum.
Både Norgesmøllene og Fjordland er to av NHO Mat og Drikkes mange medlemsbedrifter. - Intensjonsavtalens utmerkelser gir aktørene velfor-
tjent heder og økt synlighet for den betydelige innsatsen som legges ned for at forbrukeren skal kunne ta sunnere valg, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Fjordland stakk av med andreplassen i kategorien Sunnere produkter. Fra venstre i bildet: Elisabeth Hurum, fagleder ernæring og bærekraft og Christian Seberg, markedssjef. Foto: Anna Maria Karlsen | NHO Mat og Drikke
To gode dager med engasjerte NMLere!
Tekst og foto: Ottar Olden
NMLs Fagsamling og Landsmøte 2025 ble arrangert på henholdsvis TINE Meieriet Storsteinnes og Malangen Resort 28. – 29. mars. Over 60 medlemmer og utsendinger møttes til to inspirerende dager med faglig påfyll, viktige beslutninger og godt faglig og sosialt fellesskap.
Fredag 28. og lørdag 29. mars møttes 60 NML-medlemmer og utsendinger fra hele landet til faglig påfyll, diskusjoner og sosialt samvær – først på TINE Meieriet Storsteinnes og deretter på Malangen Resort.
NMLs Fagsamling og Landsmøte 2025, den 96. i rekken, ble to minnerike dager fylt med faglige høydepunkter, viktige beslutninger og ekte fagfellesskap.
Spesialanlegget på Storsteinnes – stolthet og faglighet Tor Sverre Iselvmo ledet orienteringen på TINE Meieriet Storsteinnes, og flere av meieriets stolte medarbeidere bidro til å vise fram det spesialiserte anlegget. De sørget for smaksprøver og omvisning, og ga deltakerne et godt innblikk i produksjonen. Engasjementet og stoltheten til de ansatte var lett å merke – det satte tonen for resten av samlingen.
Fra verdens nordligste destilleri til Europas nye regelverk
Blant foredragsholderne på fagsamlingen var innlegget til Tor Petter W. Christensen, gründer og CEO i Bivrost/Aurora Spirit. Han tok forsamlingen med på en fascinerende reise fra idé til lansering og etablering av verdens nordligste destilleri. Morten Aas, leder for emballasjeutviklingsavdelingen i TINE, informerte om de store endringene som nå skjer innen emballasje og bærekraft. Den
To vellykkede dager i nord: Fagsamling på Storsteinnes og Landsmøte i Malangen.
Spesialanlegget på Storsteinnes – stolthet og faglighet
nye EU-forordningen for emballasjeavfall (PPWR), vedtatt i 2024, vil få stor betydning for hele matbransjen – også i Norge.
NML har stødig kurs og er på rett vei – og samarbeid med Parat
Deltakerne fikk også en gjennomgang av NMLs strategi og hva vi har oppnådd siden den ble vedtatt for to år siden. Sekretariatsleder Ottar Olden orienterte om viktige utviklingstrekk, med både økning i medlemsmasse og mer synlighet: NML er på rett vei - i tråd med strategien. Parat var invitert med til samlingen. Odd Jenvin-Steinsvåg, leder for utviklingsavdelingen i Parat, og generalsekretær Trond Reidar Hole, orienterte om hva Parat ser av muligheter med et mulig samarbeidet med NML.
Arbeidsmiddag med humor, konkurranser og god stemning
Fredag kveld var det arbeidsmiddag på Malangen Resort, der aktive medlemmer fra TINE Storsteinnes sto for både konkurranser og underholdning. Arild Dahl var kveldens toastmaster og skapte en hyggelig og uformell ramme. Det ble en kveld med mye latter, gode samtaler og ekte fellesskap.
Viktige beslutninger og bred tilslutning om at NML blir en del av Parat. Lørdag ble Landsmøtet formelt åpnet, med orientering om bakgrunn og forutsetninger for de viktige beslutningene som skulle tas. Den vedtektsmessige delen av Landsmøtet ble gjennomført, og det var bred tilslutning både til styrevalg og det strategiske veivalget om at NML blir en underorganisasjon i Parat, med full virkning fra 1. september. En viktig beslutning for å styrke medlemmenes rettigheter og organisasjonens fremtid, Det ble også tid til
Julia Øwre, Tor Sverre Iselvmo, Robert Heimly og Bente Andreassen Myrslett på Tine Meieriet Storsteinnes.
En av foredragsholderne på fagsamlingen var Tor Petter W. Christensen, gründer og CEO i Bivrost/Aurora Spirit.
Morten Aas, leder for emballasjeutviklingsavdelingen i TINE, informerte om de store endringene som nå skjer innen emballasje og bærekraft.
gode innspill og diskusjoner – et aktivt og engasjert landsmøte, slik vi kjenner det.
Et sterkt fellesskap – og ekstra takk til Storsteinnes NMLs Fagsamling og Landsmøte er mer enn møter og vedtak. Det er møteplass for faglig utvikling og påfyll, nettverk og fellesskap – som en stor familie der det er plass til både fagprat, latter, raushet og omtanke. En ekstra takk går til gjengen på TINE Meieriet Storsteinnes, med Julia Øvre i spissen, som la til rette for en flott samling.
Vi takker alle som bidro – og ser fram til neste gang!
Et fantastisk ostefat som falt i smak, med kun oster fra TINE Meieriet Storsteinnes! To viktige bidragsytere fra TINE Meieriet Storsteinnes; Julia Øwre og Bente Andreassen Myrslett.
NMLs sekretariatsleder Ottar Olden, styrets leder, Oddgeir Schei og NMLs Landsmøteordstyrer, Bente Reklev.
Arild Dahl gjorde en god jobb som kveldens toastmaster.
Anne Mork, vant ostehøvelkonkurransen!
Odd Jenvin-Steinsvåg, leder for utviklingsavdelingen i Parat.
Generalsekretær i Parat Trond Reidar Hole.
NML ønsker å styrke medlemsfordelene og tillitsvalgtsapparatet, og blir en del av Parat!
Norske Mat- og Meierifolks
Landsforening (NML) blir fra 1. september en del av Parat. Som underorganisasjon beholder NML både navnet og eget styre, og vil stå sterkere rustet til å ivareta medlemmene og tillitsvalgte med økt støtte, juridisk styrke og bedre gjennomslagskraft.
Veivalg på NMLs Landsmøte 2025 NMLs Landsmøte i Troms 29. mars, ga sin brede tilslutning til innmelding i Parat, med full virkning fra 1. september. Som underorganisasjon i Parat, vil NML beholde både nåværende navn og eget styre, på lik linje med andre underorganisasjoner i Parat. Dette gir trygghet for videreføring av identitet og medlemsnærhet, samtidig som forbundet får økt styrke, større gjennomslagskraft, og langt flere støttefunksjoner.
Satsing på økt rekruttering
Styreleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening, Oddgeir Schei, sier det er bred tilslutning til det strategiske veivalget om å bli en underorganisasjon i Parat.
– Innmelding i Parat er det klart beste valget for videreutvikling for oss. Nå skal vi i fellesskap intensivere arbeidet for å øke rekrutteringen innenfor mat og meieriindustrien, samt tilhørende bransjer, sier Schei.
Juridisk styrke og gode forhandlingsresultater Sekretariatsleder i NML, Ottar Olden, sier han ser frem til å bli en del av Parat og vil sammen med øvrige ansatte flytte inn og bli en del av Parats sekretariat 1. september i år.
– Vi får nå vesentlig større tilgang på ressurser innenfor juridisk, forhandling og øvrige servicefunksjoner for
Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker sekretariatsleder i Norske Mat- og Meierifolks Landsforening (NML), Ottar Olden, velkommen inn i Parat. Foto: NML/Parat.
våre medlemmer og tillitsvalgte. Vi blir samtidig til stede i hele landet, gjennom Parats avdelingskontorer som strekker seg fra Kristiansand i sør, til Tromsø i nord, sier Olden.
Han mener vedtaket vil styrke NMLs medlemsforder betydelig.
– I tillegg til tryggere rammer og bedre støtteapparat, åpner tilslutningen til Parat for flere utviklingsmuligheter innenfor medlemsoppfølging. I tillegg får vi et mer effektivt faglig samarbeid på tvers av sektorer, sier Olden.
Parat-leder Unn Kristin Olsen ønsker Norske Mat- og Meierifolks Landsforening velkommen inn i Parat.
– Jeg ser på dette som nok en bekreftelse på at vi er attraktive gjennom vår satsing på juridisk styrke og at vi oppnår gode resultater for våre medlemmer gjennom dyktige forhandlere. Parat er det forbundet som gjennom mange år har hatt den største
veksten av yrkesaktive medlemmer i YS. Når NML nå går inn i Parat, er det med på å styrke oss ytterligere, sier Olsen.
Pressemelding sendt ut om saken: Pressemelding om NML i Parat
Generalsekretær i Parat, Trond R. Hole, ønsker styreleder i Norske Matog Meierifolks Landsforening (NML), Oddgeir Schei, velkommen inn i Parat. Foto: NML/Parat.
På besøk hos TINE Meieriet Storsteinnes –
Tradisjon, trivsel og stolthet i nord
Tekst og foto: Ottar Olden
– Velkommen til TINE Meieriet
Storsteinnes! Julia Øwre møter oss med et smil ved inngangen til det tradisjonsrike meieriet i Balsfjord kommune.
Julia er service- og forbedringsrådgiver og tillitsvalgt i NML – og et engasjert vertskap for Mat- og meieripostens besøk.
Julia peker raskt ut en minneplate som mange haster forbi: – Kong Haakon og regjeringen holdt to statsrådsmøter her i 1940, under flukten fra tyske styrker. Det sier litt om hvor viktig dette stedet har vært.
En 100-åring i full vigør Meieriet i Storsteinnes ble startet i 1925. Den gang ble det mottatt rundt 730 000 liter kumelk og 81 000 liter geitemelk. I dag er det over 38 millioner liter melk som foredles her – 32 millioner kumelk og 6 millioner geitemelk. Hele 35 prosent av all geitemelken i Norge går hit.
– Det er vi som lager all skivet brunost for TINE, og vi har flere produkter som bare lages her, sier Julia. Nøkkelosten, rund geitost, Misvær og de hvite geitostene under navnet «Gladgeit» er blant dem.
Brunost – hjerte og håndverk
I brunostavdelingen møter vi Bente Andreassen Myrslett og Line Fagertun – begge med over 25 års erfaring. – Her er det flotte folk og godt samhold. Vi har vært gjennom mange endringer og utvikling hele veien, sier Bente, som leder avdelingen.
– Vi har jobbet mye med kvalitet og ser tydelige resultater, fortsetter hun.
Vidar Sande, av de nyere i avdelingen, trives veldig godt og har glimt i øynene, men også klart budskap.
– Det å foredle mat gir mening. Vi snakker jo om beredskap og matsikkerhet – da er jobben vår viktig, sier Vidar.
Inger Lise Henriksen er i gang med systemarbeid da vi treffer henne. Hun startet som lærling i 2008 og har blitt værende.
– Det er et trygt og godt sted å jobbe. Og så er det jo moro å tenke på at vi lager unike produkter her – vi lagde verdens lengste brunost en gang: 13 meter lang, sier Inger Lise.
Framtidsønsker
Maylen Petersen Norum, opprinnelig fra Tromsø, jobber også i brunostavdelingen.
Hun er utdannet agronom og har jobbet som avløser før hun begynte ved meieriet. – Jeg har ikke vært her så lenge, men trives veldig godt. Det å jobbe med matproduksjon føles gi-
Mats, Geir og Andrea – Vi klargjør alt råstoff til produksjonen.
Line Fagertun og Bente Andreassen Myrslett med fersk kvalitetsost.
Vidar Sande, av de nyere i avdelingen.
Inger Lise Henriksen startet som lærling i 2008 og har blitt værende.
Maylen Petersen jobber også i brunostavdelingen.
Michael Henriksen har vært vedlikeholdsleder siden 2018.
Frank Vollstad har 25 års erfaring i TINE.
Mats Grunni er lærling i kjemi- og prosessfag.
vende. Jeg håper å kunne ta fagbrev i Industriell matproduksjon etter hvert, og bli her i mange år.
Teknisk – mellom gammelt og nytt
Michael Henriksen har vært vedlikeholdsleder siden 2018, etter å ha startet som lærling i automasjon i 2004. – Anlegget er 100 år gammelt, så det sier seg selv at det alltid er noe å gjøre.
Vi har både nytt utstyr som inndamper og CIP-anlegg, og gammelt utstyr som krever tett oppfølging. Ingen dag er lik, sier Michael.
Frank Vollstad har 25 års erfaring i TINE og har jobbet i både Mosjøen og Harstad før han kom til Storsteinnes for ti år siden. – Jeg trives veldig godt. Det satses på anlegget, og vi har gode kolleger. Men jeg synes vedlikeholdssystemene tar litt for mye tid fra det forebyggende arbeidet – det har blitt mer byråkrati.
Og så må jeg få si det: Jeg savner Balsfjordosten. En utrolig god hvitost laget av lokal geitemelk – det hadde vært noe å få tilbake.
Melkebehandling – navet i produksjonen
Melkebehandlingen har totalt fire medarbeidere, og vi møter Andrea
Luneng og Geir Helberg i tillegg til lærlingen Mats Grunni.
- Vi klargjør alt råstoff til produksjonen. For brunosten, for eksempel, lager vi konsentratet ferdig før den er klar for selve brunoskokingen, forklarer Andrea, som er leder for avdelingen.
Mats, som kommer fra Hammerfest, er lærling i kjemi- og prosessfag. –Jeg har vært her i seks måneder og har blitt veldig godt tatt imot. Jeg lærer masse og kan godt tenke meg å bli i TINE eller matindustrien når jeg er ferdig.
Ysteriet – ost med karakter
På ysteriet er det 10 faste ansatte, inklusive pakking og lager. På ystebrua møter vi Stina Victoria Johansen. – I dag kjører vi åtte ystekar med Norvegia, sier hun. Stina begynte som lærling i Industriell matproduksjon i 2015 og har jobbet fast på ysteriet siden 2019.
– Det er mye å lære, men utrolig spennende. Og tenk – all TINEs nøkkelost produseres her!
Gunnar Johansen arbeider i ysteriet som har ansvar for forpressing, etterpress og at osten overføres til saltlake. Han har vært ved meieriet i fem år. – Det er gode kolleger og ordna forhold her.
Jeg har fagskolen fra før og planlegger å ta fagbrev i år. Å jobbe med mat føles meningsfullt, sier Gunnar.
Lager og logistikk
Lars Henrik Larsen begynte som vikar på brunostavdelingen og jobber nå på hvitostlageret. – Vi gjør klart varer for videre forsendelse – blant annet til TINE Heimdal, hvor ostene skives og pakkes.
Det er fint å jobbe et sted hvor det er orden og folk trives. Matproduksjon er viktig – det merker vi jo ekstra godt i disse tider.
Kvalitet og kontroll i laboratoriet
Laboratoriet er en del av Flyt og forbedringsavdelingen, som består av åtte medarbeidere. Her utføres de fleste analysene – kjemiske, bakteriologiske og sensoriske.
For at det skal bli kvalitetsprodukter, krever det kvalitet og nøyaktighet i alle ledd i produksjonen, der avdelingen flyt og forbedring har et ekstraansvar for å verifisere kvalitetsnivået. At de produserer kvalitetsprodukter, er alle premiene og diplomene et bevis på. I meieriets administrasjon finner du vegger med utmerkelser.
Sander Bjellmo Larsen er 1. års lærling og har hatt mesteparten av
På ystebrua møter vi Stina Victoria Johansen. – I dag kjører vi åtte ystekar med Norvegia, sier hun.
Gunnar Johansen arbeider i ysteriet.
praksisen sin her. – Det er utrolig interessant. Vi får god innsikt i kvaliteten på produktene og hele produksjonsflyten. Og så må man være nøyaktig – det liker jeg godt.
I samtale med anleggssjef
Erik Larsson
Erik Larsson var forhindret i å delta under besøket, men vi har i etterkant vært i samtale med Erik. Han er siviløkonomi, har jobbet i Siemens i Oslo samt som forretningskonsulent. I 2001 så startet han i Macks Ølbryggeri i Tromsø, fram til 2013. Deretter var han 7 år i Hurtigruten, og fra februar 2021 hadde han ansvaret for all distribusjon av meierivarer i Nord-Norge med utgangspunkt ved TINE Meieriet Harstad. Fra juni 2022 har han hatt ansvaret for TINE Meieriet Storsteinnes. Erik forteller følgende fra sine erfaringer som leder ved meieriet og om sine medarbeidere: Dette er et satsningsanlegg og jeg har erfart at medarbeiderne her virkelig vil være med på utviklingsreisen. Vi har fått til mye og jeg synes medarbeiderne har en god kultur, her er det engasjement og det tenkes forbedring. Hygiene og mattrygghet (trygg mat) er en forutsetning for meieriet og et av våre viktigste hovedfokusområder. HMS-arbeidet er også en viktig faktor på meieriet og medarbeiderne er gode bidragsytere til at vi stadig forbedrer oss på dette. Vi satser også på kompetanseutvik-
At de produserer kvalitetsprodukter, er alle premiene og diplomene et bevis på. I meieriets administrasjon finner du vegger med utmerkelser.
ling. Alle ansatte har kompetanseplaner som stadig utvikles. Meieriet har også lærlinger, ca. 2-3 lærlinger både innenfor mat-relaterte fag og tekniske fag, i tillegg til at det gis muligheter til faste ansatte som ikke har fagutdanning, til å ta fagbrev (praksiskandidatordning). Jeg synes vi er en flott gjeng ved TINE Meieriet Storsteinnes, som løfter i flokk, sier Erik avslutningsvis.
Menneskene bak maten
Mat- og meieriposten møtte engasjerte medarbeidere, unge lærlinger og erfarne fagfolk – alle med stolthet for faget og kjærlighet til arbeidsplassen. TINE Meieriet Storsteinnes viser at industriell matproduksjon er både høyteknologisk og menneskenært – og at det i nord lages produkter med både identitet og kvalitet.
Tusen takk for at vi fikk komme på besøk!
Lars Henrik Larsen – Vi gjør klart varer for videre forsendelse.
Julia på sensorikkrommet for brunost
Anleggssjef Erik Larsson. Foto: Bente Andreassen Myrslett.
Utnyttes vann effektivt i næringsmiddelindustrien?
v/Senior Ekspertisedirektør Søren Nøhr Bak, NIRAS
Hvordan kan et nordisk meieri oppnå 90% reduksjon i vannforbruket, og hvordan kan Carlsberg redusere mengden avløpsvann med 85%?
Vann er en essensiell ressurs for næringsmiddelindustrien av flere årsaker. For det første er vann nødvendig for produksjonen av alle næringsmidler – uten vann ville næringsmiddelproduksjonen simpelthen ikke være mulig.
For det andre spiller vann en avgjørende rolle i å opprettholde hygienen og sikkerheten i næringsmiddel-produksjonen. Vann brukes til rengjøring av utstyr, anlegg og overflater, som bidrar til å forhindre at produkter blir kontaminert og sikrer en høy matsikkerhet.
I tillegg er effektiv vannforvaltning avgjørende for bærekraft og miljøansvaret i næringsmiddelindustrien. Ved å redusere vannforbruket og minimere utslippet av avløpsvann, kan virksomhetene minske miljøpåvirkningen og bidra til å bevare vannressursene.
Dette gjelder også i stadig større grad situasjonen i Norge – ikke i særlig grad på vannforsyningsområdet, selv om vannkvaliteten flere og flere steder er under press – men i større grad innen avløpshåndtering, hvor krav til virksomheters utslipp skal overholde BAT-AEL-kravene. En mulig kommende utbygging av avløpsrensing kan kanskje unngås hvis virksomhetens vannforbruk
gjennomgås og reduseres, reduksjonen av vannforbruket vil også redusere kostnadene til avledning av avløpsvannet.
Kort sagt, hvis man ønsker å forbedre vannforvaltningen med fokus på bærekraftige fremskritt, så bør man fokusere på både overholdelse av miljølovgivning, i tillegg til de økonomiske og sosiale aspektene.
Kjenner du de fire R’er?
Dette er likeledes årsaken til, at et nordisk meieri har valgt å se, hvordan de kan redusere vannforbruket, noe som er oppnådd gjennom de 4 R’er:
• «Reduce»: Reduser vannforbruket ved kilden, f.eks. ved å redusere på vannet i væskerings pakningen; omlegging til 1-faset CIP, hindring av overløp på tanker mv.
• «Reuse»: Gjenbruk av vann, f.eks. ved oppsamling av bruktvann fra CIP for anvendelse i neste CIP eller ved utnyttelse av kjølevann til rengjøring.
• «Recycle»: Se nedenfor.
• «Rethink»: Revurder produksjonsmetodene, f.eks. omlegging fra en flertanksprosess til en uni-tank-prosess, utnyttelse av overskuddsvarme som ellers kjøles bort til romoppvarming på fabrikken eller omliggende virksomheter/ boliger.
For det nordiske meieriet lå muligheten for «Recycle» i å utnytte vannet i melken, som blir resultatet av mysekonsentreringen. Dette vannet kan i sanitære rørsystemer anvendes til
rengjøring av produksjonsutstyr. På denne måten kan vannforbruket reduseres betydelig, når »melkevann» erstatter byvann. I et konkret prosjekt hvor NIRAS bistod et meieri, ble det identifisert 40% reduksjon av vannforbruket, og en ytterligere 45% reduksjon igjennom erstatning av byvann med «melkevann». Disse tiltakene bringer dem nærmere drømmen om å bli et ”vannløst” meieri.
For Carlsberg lå muligheten i å utnytte prosessavløpsvannet, som igjennom en energiproduserende prosess ble renset til en kvalitet tilsvarende drikkevann. Dermed lyktes Carlsberg med å redusere sitt relative vannforbruk fra 2.8 l/øl til 1.4 l/øl, men da mer enn 1 l/øl går til produktet, fordampning og biprodukter, betød det at avløpsvanns-faktoren ble redusert med 85%.
Stort potensiale for meierier, bryggerier, slakterier Norske virksomheter er også kjent med disse utfordringene, og NIRAS har de siste årene vært med på å støtte denne prosessen i ulike bransjer, bl.a. innenfor meieri, slakteri, bryggeri og nylig også fôrindustrien. Erfaring viser at det finnes et stort potensial for å redusere ikke bare vannforbruket, men også de tilhørende ressursene som varme, råvarer og kjemikalier.
Ta gjerne kontakt
Frank Nyegaard Markedssjef, Food & Beverage M: + 45 51217992
E: frny@niras.com
Rolf Øyvind Thune ny styreleder i TINE SA
Årsmøtet i TINE har valgt Rolf Øyvind Thune til ny styreleder i TINE.
Melkebonden fra Rakkestad har ti års erfaring fra styret i TINE, og seks år som nestleder. Arthur Salte fra Jæren ble valgt til ny nestleder.
Rolf Øyvind Thune overtar etter Marit Haugen som har styrt TINE gjennom formidabel fremgang de siste 6 årene. Rolf Øyvind er utdannet fra NMBU og har lang organisasjonserfaring.
-Jeg er ydmyk og svært motivert for å ta fatt på arbeidet som styreleder. Det er en tillitserklæring jeg tar på største alvor, og jeg ser fram til å videreutvikle TINE-konsernet sammen med styret, ansatte og eier-
organisasjonen, sa Rolf Øyvind da han ble valgt.
-TINE er et ledende konsern med over 7 000 eiere, en omsetning på 28 milliarder kroner og virksomheter i flere land. Å lede styret i et så stort selskap krever både strategisk kompetanse og sterke analytiske ferdigheter. Rolf Øyvind har både erfaringen og kompetansen som trengs for å sikre kontinuitet og videre utvikling av selskapet, i tett samarbeid med resten av styret, sa Kari Anne Bøkestad Andreassen, leder i Sentral valkomitè i sin begrunnelse.
Slik er styret i TINE SA sammensatt etter årsmøtet
• Rolf Øyvind Thune, ny styreleder
• Arthur Salte – ny nestleder
• Anne Saltrø Polden - nytt styremedlem
Vi bruker ISO7841-sertifisert diagnoseverktøy til
driftskontroll av dampog kondensatanlegg
og utarbeider rapport med fokus på energieffektivisering og prosessforbedringer.
Besøk oss på www.ensonor.no
• Lise Kaldahl Skreddernes – nytt styremedlem
• Asgeir Pollestad – gjenvalgt
• Hans Olav Minsås - ikke på valg.
• Anne Berit Løset - ikke på valg.
Rolf Øyvind Thune til ny styreleder i TINE. Foto: TINE
En hederspris til en ekte osteprofessor
Din forskning på ostemodning og mikroorganismer har gitt oss uvurderlig innsikt, sa styreleder Marit Haugen i TINE da hun delte ut prisen til professor Siv Skeie. – Du har hjulpet industrien med å optimalisere både fôring og ysting. Foto: TINE
Professor Siv Skeie er tildelt
Jon Sundbys ærespris 2025 – en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag. Det var en rørt og stolt prisvinner som mottok heder, diplom og 50.000 kroner fra TINE SA under årets utdeling under årsmøtet i TINE på Lillestrøm.
Æresprisen deles ut annethvert år til en person som har utmerket seg med fortjenstfullt arbeid innen meieribruk eller jordbruk. I år gikk prisen til en pionér som har viet hele sin karriere til meierivitenskap: Siv Skeie, professor i meierteknologi ved NMBU.
En karriere med dyp smak
Skeie har siden 1989 vært en drivkraft bak forskningen på norsk melk
og ost. Hennes arbeid har vært med på å forbedre både kvalitet, sikkerhet og konkurransekraft i meieriindustrien. Hun har blant annet ledet forskningen på hvordan mikroorganismer – såkalt mikrobiota – utvikler seg i melk og ost, og hvordan de påvirker smaken og kvaliteten på sluttproduktet.
– Din forskning på ostemodning og mikroorganismer har gitt oss uvurderlig innsikt, sa styreleder Marit Haugen i TINE da hun delte ut prisen. – Du har hjulpet industrien med å optimalisere både fôring og ysting.
Fra geitemelk til membranfiltrering
Skeie har også vært banebrytende i bruk av membranfiltrering – en teknologi som nå brukes på flere av TINEs ysterier. Hun har i tillegg forsket på kvaliteten i norsk geitemelk,
noe som har gitt oss nye, høykvalitetsprodukter og styrket et viktig nisjeområde i norsk meierinæring.
En inspirerende underviser
Men det stopper ikke ved forskningen. Skeie har i flere tiår inspirert og veiledet neste generasjon meieriteknologer og forskere. Hun omtales som en engasjert pedagog, mentor og pådriver for utvikling av forskningsmiljøet ved NMBU.
– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU. – Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig.
- Vil få betydelig konsekvenser
NHO Mat og Drikke mener at det ikke er tvil om at USAs varslede massive og brede tolløkningene vil få betydelige konsekvenser for verdenshandelen og for verdensøkonomien, og også for Norge.
-Det er ingen tvil om at de massive og brede tolløkningene USA varslet 2. april vil få betydelige konsekvenser for verdenshandelen og for verdensøkonomien, og også for Norge. Hvilke konsekvenser dette vil kunne få for norske mat- og drikkepro-
dusenter er det likevel først mulig å mene noe mer bestemt om når vi ser hvordan EU responderer på de amerikanske tiltakene, sier Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Brubakk vil ikke spekulere i hva som vil kunne skje fremover, men understreker at NHO Mat og Drikke har tett dialog med medlemsbedriftene og arbeider sammen med NHO og norske myndigheter for å bidra til å ivareta den norske mat- og drikkenæringens behov på best mulig måte.
Administrerende direktør i NHO Mat og Drikke Petter Haas Brubakk Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Viderefører slakterisamarbeid
Nortura og Grilstad har siden 2010 hatt en avtale om slakterisamarbeid i Midt-Norge, hvor Grilstad-eide slakteriselskapet Midt-Norge Slakteri AS slakter sine volumer i Nortura sine anlegg på Steinkjer og Malvik. Nå har partene fremforhandlet en ny langsiktig avtale, og forlenger med ytterligere 12 år.
Partene mener at samarbeidet som nå nærmer seg 15 år har vært til fordel for trønderske bønder, selskapene og for norske forbrukere. Dette samarbeidet gir partene mulighet til å utnytte kapasiteten på disse anleggene på en god måte, effektiviserer driften og reduserer kostnadene for alle.
Med den nye avtalen skal grisen for begge selskapene fortsatt slaktes på Steinkjer, og storfe og småfe i Malvik. Avtalen omfatter kun samarbeid på slakting, og de to aktørene vil vi-
dereføre en sterk konkurranse om bøndene, og selskapene vil på egen hånd drive nedskjæring av slaktene, foredle og pakke varene i egne anlegg, og selge produktene i full konkurranse i markedet.
– Vi er fornøyde med å få på plass en langsiktig avtale som gir forutsigbarhet. Dette samarbeidet gir god og effektiv utnyttelse av våre anlegg i Steinkjer og Malvik. Den effektiviteten gir lavere enhetskostnad i slaktingen og kommer Nortura-bonden til gode, sier Hans Thorn Wittussen, visekonsernsjef i Nortura.
–Vi har gode erfaringer fra samarbeidet som vi har hatt i disse 15 årene, og mener at dette er riktig både for våre bedrifter, bøndene, og er samfunnsøkonomisk fornuftig. Derfor ønsker vi å forlenge avtalen og tenke langsiktig, sier visekonsernsjef i Grilstad, Ståle Gausen.
Visekonsernsjef i Nortura, Hans Thorn Wittussen til venstre, og visekonsernsjef i Grilstad, Ståle Gausen til høyre.
I samtale med Arild Dahl, hovedtillitsvalgt ved TINE Meieriet Brumunddal
Tekst og foto: Ottar Olden
Ved TINE Meieriet Brumunddal har NML over 90 medlemmer! I Arild Dahls periode som tillitsvalgt har foreningen vokst med mer enn 30 medlemmer og er nå den største fagforeningen på anlegget, men også den lokasjonen hvor NML har flest medlemmer. Når NML har medlemsmajoriteten på en lokasjon, har det bidratt til at Arild har blitt til hovedtillitsvalgt ved meieriet, en viktig milepæl for NML. Han ble også kåret som årets tillitsvalgt i 2024! Derfor tok vi turen innom meieriet for å bli bedre kjent med Arild.
Hovedverneombud Ståle Harang.
Fra Ørland til Brumunddal
Arild er 47 år, bor i Brumunddal med sin samboer og flere katter. Han vokste opp på Nordheim gård på Ørland, hvor familien drev med melkeproduksjon. Som yngst av tre søsken var han tidlig involvert i gårdsarbeidet. Hans bakgrunn gjør at han forstår viktigheten av et godt samarbeid mellom melkebønder, TINEs ledelse og medarbeidere for å sikre en sunn og bærekraftig drift.
Engasjement for meierifaget
Interessen for matproduksjon tok Arild til Industriell Matproduksjon på Lade i Trondheim, etterfulgt av to år som lærling ved TINE Meieriet Ørland. Deretter fullførte han utdannelsen ved Ørland Meieriskole, og i 2000 ble han uteksaminert som meierist - og naturligvis medlem i NML. Meierifaget ligger i familien, med både moren Eli Dahl og bestemoren Ester Indergård som utdannede meiersker.
Arbeidslivet: Stå-på-vilje og engasjement
Arild startet karrieren ved TINE Meieriet Fosheim i Valdres før han i 2004 begynte ved TINE Meieriet Brumunddal. I flere år pendlet han i helgene for å hjelpe Fosheim i en krevende periode før nedleggelsen, i tillegg til full jobb i Brumunddal. Dette viser hans sterke arbeidsetikk. I dag jobber Arild i UHT-prosessavdelingen og går 3-skift. Som hovedtillitsvalgt jobber han aktivt for godt samarbeid med de andre fagforeningene og arbeidsmiljøutvalget (AMU). Han understreker viktigheten av at
alle fagforeningene deltar i informasjonsmøter og forhandlinger. ”Vi i NML ønsker samarbeid, for sammen står vi sterkere om felles interesser,” sier han.
Fra sosial samling til ansvarlig tillitsvalgt
Arild har alltid hatt interesse for NMLs samlinger, opprinnelig mest for det sosiale. Mange kjenner ham for trønderske sanger og stev. I 2023 ble han spurt om å ta over som hovedtillitsvalgt, og han tok utfordringen på strak arm.
I rollen har han fått mye opplæring og ansvar. Med 160 medarbeidere ved meieriet er det mange saker å håndtere, fra personalsaker til forbedring av skiftordningen. Han setter seg grundig inn i saker og deltar aktivt i informasjonsmøter med ledelsen. ”Før var det mer ’oss og dere’ mellom medarbeidere og ledelsen. Men vi sitter i samme båt og må finne felles løsninger,” sier Arild.
Kollegers syn på Arild
Kristian Træland, tidligere hovedtillitsvalgt i en annen fagforening, be-
Kristian Træland.
Arild Dahl.
skriver Arild som engasjert, uredd og en aktiv tillitsvalgt. Han er også en aktiv verver og får kolleger til å reflektere over fagforeningstilhørighet, men ingen blir presset inn i noe, sier Kristian, som nevner at han også har fått god hjelp og bistand fra Arild og NML.
Hovedverneombudet Ståle Harang innrømmer at han i starten syntes Arild var ”mye”. Etter å ha sett hans innsats for medarbeiderne, har han endret syn. ”Arild står opp for kolleger og fronter rettferdighet.
Han har vært sentral i arbeidet med en mer solidarisk skiftordning på tapperiet, som gagner alle,” sier Ståle, som selv jobber i tapperiet og blir berørt av endringen.
Ledelsens perspektiv
Anleggssjef Lars Tore Ramsberg beskriver samarbeidet med Arild som godt. ”Vi har faste møter og diskuterer løsninger. Arild er alltid forberedt og ser muligheter fremfor problemer,” sier han og mener dette er viktig for alle, både medarbeidere og bedriften. TINE Meieriet Brumunddal er et satsningsanlegg i TINE og har stadig prosjekter. Da er det viktig med tillitsvalgte som representerer de ansatte og vi har gode samarbeidsforum slik at prosjektene gjennomføres på mest mulig riktig måte. Igjen dette med å møte forberedt i møtene er viktig.
Lars Tore understreker at tid til tillitsvalgtarbeid er viktig, men at dette må planlegges. ”Arild skal få nok tid i henhold til Hovedavtalen, men han må selv ha en plan for sitt arbeid”, sier han og vektlegger at han han tillit til at Arild og hans nærmeste leder finner løsninger på dette.
Arilds råd til andre tillitsvalgte
”Vær synlig og vær på!”, oppfordrer Arild. Han mener dialog med med-
Meieriet fikk nylig Leverantprisen for bærekraftig bruk av biprodukter fra produksjonen. Et viktig og lønnsomt bidrag i TINE sier gjengen, fra venstre, hovedverneombud Ståle Harang, hovedtillitsvalgt NML Arild Dahl og anleggssjef Lars Tore Ramsberg.
lemmer, medarbeidere og ledelsen er essensielt. ”Sett deg inn i saker og del informasjon med medlemmene. Ha ærlighet og engasjement som grunnprinsipp,” sier han.
Han trekker fram det gode samarbeidet i det lokale NML-styret ved meieriet, som teller fem tillitsvalgte inkludert hovedverneombudet. I tillegg roser han NMLs hovedtillitsvalgte, fellestillitsvalgte og sekretariatet for støtte og samarbeid.
”Vi er et godt team i NML,” avslutter Arild, og med de ordene takker vi for en hyggelig samtale med ham og kollegene på TINE Meieriet Brumunddal.
Små endringer i søkertall til videregående opplæring
Den nasjonale oversikten over søkning til fag- og yrkesopplæringen er nå klare.
- Til tross for at vi nå er inne i en økende nedgang i elevkullene, og en påfølgende reduksjon av skoletilbud i mange fylker grunnet dette, holder tallene seg ganske stabile, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanningspolitikk og kompetanse i NHO Mat og Drikke. Det er kanskje det beste vi kan håpe på i en situasjon hvor opptil 30 prosent av elevtallet rett og slett forsvinner i noen fylker grunnet nedgang i fødselstallene, sier han.
Nedgang i Restaurant- og matfag
I år er det en liten nedgang i antall søkere til Vg1 restaurant- og matfag (RM), etter et par år med oppgang, sier Lynghaug.
Søkere til Vg1, første året på restaurant- og matfag har sunket fra 1906 søkere i fjor, til 1895 søkere i år. Vi har vært spente på søkningen til RM etter flere år med rekrutteringskampanjen ”Smak deg frem” som har gått på ulike sosiale medier. Kampanjen fikk et skudd for baugen i fjor, da EU endret reglene og la inn en sperre som hindret oss å rette filmer og reklame mot barn/ unge.
Økning på Naturbruk
På Naturbruk fortsetter oppgangen jevnt og trutt. Søkertallet til Vg1 naturbruk økte fra 2504 i fjor til 2666 søkere i år, men samtidig har søkningen til læreplass innen naturbruksfagene gått ned i både skogfag og landbruksfag, og i dyrefaget. Det en liten økning i søkningen til læreplass i gartnerfaget.
- Vi holder et særlig øye på det ganske nye yrkesfaget dyrefagarbeider, som er et fag som favner ganske bredt og brukes i en rekke bransjer. Smådyrklinikkene, som er medlemmer i NHO Mat og Drikke, har varslet at de kan være interessert i å bruke denne kompetansen i tillegg til å ansette dyrepleiere. Også her er det en liten nedgang fra i fjor, men dette faget er bare et par år gammelt, og det er for tidlig å se noen klar tendens, sier Lynghaug.
Her finner du den totale oversikten over søkertall til fag- og yrkesopplæring: https://www.udir.no/ tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/sokere-vgs/ sokere-utdanningsprogram/
Espen Lynghaug, spesialrådgiver utdanningspolitikk og kompetanse i NHO Mat og Drikke. Foto: NHO Mat og Drikke - Moment Studio
Smak deg frem Foto:PG Fordal
Importen av jordbruksvarer øker
I 2024 ble det importert jordbruksvarer til en verdi av 118 milliarder kroner til Norge. Dette var en økning på 4,1 prosent fra 2023.
Hovedårsaken til utviklingen i 2024 var at kornimporten økte kraftig sammenlignet med året før – noe som særlig skyldtes uværet Hans og dårlige avlinger. I tillegg bidro en svak norsk krone til økt importverdi.
Det importeres mest planteprodukter og råvarer til fiskefôr, mens vi nesten er selvforsynte med kjøtt- og meierivarer.
Over tid er det tollfrie varer som har drevet økningen i import Mesteparten av importen er tollfri og ikke i konkurranse med norske jordbruksvarer. Det ble importert varer uten toll for totalt 96 mrd. kroner i 2024.
Blant annet soyaproteinkonsentrat og rapsolje. Dette importeres tollfritt til Norge. Importen av slike råvarer var på 33 mrd. kroner i fjor. Denne importen har økt betydelig de siste årene, fra et nivå på 12 mrd. kroner i 2017. Havbruksnæringen i Norge er avhengig av store mengder importerte fôrråvarer.
Import av jordbruksvarer med tollavgiftssats utgjorde 22 mrd. kroner i 2024, knapt 1/5 av totalimporten. Denne importen har bare økt svakt de siste årene. Dette inkluderer kjøtt, meierivarer, korn og noen typer frukt og grønnsaker.
Mest import av korn og grønnsaker av varer vi kan produsere i Norge Av jordbruksvarer vi produserer i Norge, importerer vi mest plante-
Containerskip på vei til Norge med varer. Foto: Colourbox
produkter. I 2024 ble det importert 682 000 tonn korn, en økning på hele 52 prosent sammenlignet med 2023. Dette skyldes den dårlige norske kornavlingen fra høsten 2023 og lav matkornandel i avlingen.
Det ble importert frukt og bær og grønnsaker i fjor til en verdi på omtrent 11 mrd. kroner. Det er her Norge er minst selvforsynt.
Importen av potet var på nesten 39 000 tonn i 2024, en dobling i forhold til 2023. Også dette kan forklares med en dårlig avling i 2023, som ble kraftig redusert av ekstremværet Hans.
Vi importerer mest fra landene nærmest oss, særlig Danmark og Sverige. Det viktigste unntaket er Brasil, som det importeres store mengder soya fra, til bruk i dyrefôr. Ellers kommer importen hovedsakelig fra EU-land.
Lite eksport av jordbruksvarer fra Norge
Vi importerer langt mer enn vi eksporterer. Eksporten av jordbruksvarer fra Norge var på 18,8 mrd. kroner i 2024, omtrent en sjettedel av importverdien. Målt i mengde økte eksporten med 4,8 prosent i 2024, men målt i verdi gikk den ned med 2,6 prosent.
Blant de største eksportvarene, målt i verdi, finner vi produkter som tilberedte næringsmidler, fiskefôr, fiskemel, fiskeolje og soyamel og -olje produsert av importerte soyabønner.
Vi eksporterer også mye drikkevarer og noen typer bakervarer. Særlig er det stor eksport av knekkebrød fra Norge, i 2024 tilsvarte denne eksporten nesten 200 mill. kroner.
Dalir – nytt slakteri vokser frem i Gudbrandsdalen
Tekst og foto: Ottar Olden
Mat- og meieriposten har besøkt Dalir Kjøtt AS – en ny aktør som reiser seg etter Norturas nedleggelse i regionen.
For noen år siden valgte Nortura å legge ned virksomheten sin i Gudbrandsdalen. Det skapte sterke reaksjoner blant lokale storfe- og småfeprodusenter, og førte til stort engasjement for å etablere et nytt slakteri og kjøttforedlingsbedrift i regionen. Resultatet ble Dalir Kjøtt AS, tidligere kjent som Gudbrandsdal Slakteri.
Navnet ”Dalir” er valgt med henvisning til det historiske navnet på Gudbrandsdalen, som tidligere ble omtalt i flertall – dalene – på grunn av det omfattende nettverket av sidedaler og fjellbygder.
Bygging og oppstart
Byggingen av det 7 000 kvadratmeter store anlegget på Sandbumoen i Sel kommune er godt i gang. Planen er å starte prøveslakting i august og ordinær drift i september 2025 – i tide til lammesesongen.
Responsen på de 60 utlyste stillingene har vært stor – over 175 søknader har allerede kommet inn. Det viser at interessen for den nye arbeidsplassen er stor, ikke minst blant folk med erfaring fra næringsmiddelindustrien i regionen.
Lokal forankring og bærekraft
Dalir skal produsere kjøtt av høy kvalitet fra dyr som har beitet i Gudbrandsdalens frodige inn- og utmarker. Kort transportvei og god dyrevelferd står sentralt i planene. Bedriften har også lagt stor vekt på bærekraft i hele byggeprosessen. Det inkluderer ressursutnyttelse, redusert matsvinn, varmegjenvinning og bruk av solcellepaneler.
Bygget er også tilrettelagt for framtidige utvidelser. Den 32 mål store tomta er godt utnyttet, men med rom for vekst.
Lokalale entreprenører; Terje Wester sammen med prosjektleder Sondre Åndheim fra Pre-Con As.
– Dyrevelferd har høyeste prioritet, sier daglig leder Terje Wester, og forklarer hvordan de har samarbeidet tett med leverandørene for å sikre de beste løsningene.
Lokal kompetanse og samarbeid
Dalir har valgt å bruke en rekke lokale underleverandører og her er noen av disse:
• Erling Rolstad AS står for grunnarbeid
• Pre-Con AS bygger selve anlegget
• Haug og Ruud leverer VVS-installasjoner
• Proel AS står for elektroarbeid
• Tinde Hytter innreder administrasjonsbygget
• Lillehammer Ventilasjon AS leverer ventilasjonsanlegg
• Fjøssystemer AS har ansvar for fjøsavdelingen ved slakteriet
Vi mener det har vært, og er viktig for at prosjektet skal bli vellykket. Vi
Så snart lokalene kommer i orden, kommer utstyret på plass.
Her ser vi Isak Solheim og Joacim Byrbotten fra Fjøssystemer.
har også hatt veldig god respons fra lokale aktører da vi startet anbudsrundene, sier Terje.
Bak Dalir står den erfarne kjøttbedriften Jæder, med base på Jæren, som største aksjonær. I tillegg er kommunene Lom, Vågå, Sel og NordFron engasjert i utviklingen av tomt og bygg. Lokale små- og storfeprodusenter er også i ferd med å kjøpe aksjer.
Terje Wester – med erfaring og engasjement
Terje Wester har bred erfaring fra næringsmiddelindustrien og er utdannet ved Statens Næringsmiddeltekniske Skole (SNTS). Før han tok over som daglig leder i Dalir Kjøtt AS i desember 2021, var han konsernsjef i Fatland-konsernet – Norges største privateide kjøttbedrift.
– Det er spesielt å få være med å bygge noe helt nytt, sier han engasjert. I tillegg til byggeprosjektet leder han rekrutteringen og holder informasjonsmøter med lokale kjøttprodusenter.
Så langt har han gjennomført 12 møter i regionen – fra Biri i sør til Lesja i nord – med til sammen rundt 300 deltakende bønder.
Kapasitet og planer
Slakteriet får kapasitet til 16 000 storfe og 50 000 sau og geit per år – om lag 5 % av norsk produksjon. Rundt 10–20 % av slaktingen skal foredles internt, resten leveres som stykningsdeler til kjøttbedrifter, storhusholdning og restaurantmarkedet.
En ny epoke
– Det er ikke hver dag det bygges nye anlegg i kjøttbransjen, sier Terje, og legger til at nye bygg gir muligheter man ikke har i eldre strukturer –både teknisk og bærekraftmessig.
Vi vil bruke Otta-skifer på deler av administrasjonsbygget, sier Terje - her i lokalene som vil bli anleggets kantine.
Dalir inviterer Mat- og meieriposten tilbake til den offisielle åpningen. Vi takker Terje Wester for at han tok seg tid til å møte oss i en travel pe-
riode, og ønsker lykke til videre. Det skal bli spennende å følge utviklingen videre i Gudbrandsdalen.
Grove vafler
Hva med å lage grove vafler til kvelds eller matpakken? Røren kan du enkelt lage dagen før. Metter godt og smaker nydelig!
Porsjoner: 8 vaffelplater
Tid: 20 - 40 min
Vanskelighetsgrad: enkel
Ingredienser:
1,5 dl hvetemel
1,5 dl sammalt hvete, fin
1 dl havregryn
0,5 ts salt
0,5 ts bakepulver
4 dl lettmelk
2 egg
2 ss smeltet smør
Fremgangsmåte:
• Ha alle tørrvarene i en bakebolle.
• Spe med melk, litt om gangen. Rør godt mellom hver gang for å unngå klumper.
• Tilsett egg og smeltet smør, og rør sammen til en glatt røre.
• La røren svelle i minst 15 - 20 minutter.
• Stek vaflene til de er gylne.
• Serveres gjerne med ost, skinke og masse grønnsaker.
Ernæringsrådgiverens tips
Melken du bruker i vaffelrøren gir påfyll av flere næringsstoffer kroppen trenger hver dag.
(Oppskrift: Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter)
Melk.no
Aktuelt fra inn- og utland
Meieriprodusentene ble mer
økonomisk robuste i 2024
Både økologiske melkeprodusenter og konvensjonelle produsenter kom sterkt ut i 2024. Dette skyldtes høy melkepris og økt melkemengde.
Etter et utfordrende 2023 opplevde økologiske melkeprodusenter et økonomisk comeback i 2024. Ifølge en regnskapsanalyse fra seks konsulentselskaper, som Økologisk.nu viser til, økte gjennomsnittsresultatet etter finansiering fra 667.000 DKK i 2023 til 1,304 millioner DKK i 2024 for en besetning på 206 kyr.
Den positive utviklingen skyldtes en høyere melkepris, som økte med 19 øre/kg til 4,15 DKK/kg EKM, og at avlingen for første gang nådde over 10 tonn melk per ku. Økologenes økonomiske styrke ble betydelig forbedret ettersom konsolideringen deres økte fra DKK 134 000 i 2023 til 430 000 DKK i 2024.
Både økologiske og konvensjonelle melkebønder har økt innbetalingene til skatt og pensjon og foretatt flere nedbetalinger på banklånene, noe som har styrket deres økonomiske situasjon.
Konvensjonelle melkebønder hadde også et sterkt 2024. De oppnådde et snittresultat etter finansiering på 2,353 millioner DKK for en besetning på 305 kyr, som var en forbedring på 424.000 DKK sammenlignet med 2023. Deres konsolidering økte også til 1,115 millioner DKK.
Mælkeritidende
Utsikter for mer melk over hele verden
Britiske analytikere anslår at mer melk vil bli innveid globalt i 2025 enn året før, skriver LandbrugsAvisen.
Det britiske forskningsinstituttet AHDB forventer at det globale mel-
kevolumet vil vokse med 0,6 prosent sammenlignet med forventet, innveid volum i 2024.
AHDB forventer blant annet at melkeproduksjonen i USA vil øke med 0,7 prosent i 2025. I Argentina forventes en produksjonsøkning på hele 4,7 prosent, i New Zealand drøyt 1 prosent og i England 1,1 prosent. Melkeproduksjonen i EU forventes å øke med 0,2 prosent, anslår AHDB, ifølge LandbrugsAvisen.
Skal spådommen gå i oppfyllelse, krever det fint vær og at produksjonen ikke påvirkes av virus som fugleinfluensa og blåtunge. Sist, men ikke minst, kan stigende tollsatser bremse handel og vekst.
Det britiske forskningsinstituttet viser til at den økende melkemengden vil være nødvendig blant annet i Kina, der den lokale melkeproduksjonen går ned mens forbruket øker. Mælkeritidende
Danmark er fortsatt verdens mest øko-elskende land
Danmark er fortsatt det landet i verden med høyest økologisk markedsandel innen detaljhandel.
Med en samlet økologisk markedsandel på 11,8 prosent i detaljhandelen i 2023, slår Danmark så vidt Sveits, som ligger på andreplass med 11,6 prosent, og Østerrike, som tar tredjeplassen med 11 prosent. Det fremgår av den siste rapporten, The World of Organic Agriculture, som er publisert i forbindelse med den økologiske messen Biofach, som arrangeres i Tyskland.
Det betyr at Danmark i år igjen kan smykke seg med tittelen økologiske verdensmestere, og det gleder Kirsten Lund Jensen, fagsjef for økologi i det danske Landbruks- og Fødevaredepartementet.
– Det er veldig positivt at Danmark viser en av sine sterke posisjoner innen økologi. En høy markedsandel viser at vi både er flinke til å produsere økologiske matvarer og at de også kan selges i detaljhandelen, og dette er et viktig fokus for oss i vårt arbeid med å fortsette å styrke den økologiske produksjonen i Danmark, sier hun i en pressemelding fra det danske Landbruks- og Fødevaredepartementet.
Rapporten viser også at det globale økologiske markedet vokste til 136,4 milliarder euro i 2023, en økning på 1,5 prosent fra året før. Veksten er først og fremst drevet av stigende priser i USA og EU, som til sammen utgjør 90 prosent av det globale økologiske markedet.
Mælkeritidende
AFI inngår produksjonsavtale med amerikansk meieri Arla Foods Ingredients (AFI) har inngått en produksjonsavtale med Valley Queen for å møte den økende etterspørselen etter proteinberikede meieriprodukter i USA.
Valley Queen, i South Dakota, vil produsere ingredienser fra Arla Foods Ingredients sin Nutrilac® ProteinBoost produktlinje, skrev Arla i en pressemelding.
Valley Queen er et privateid ysteri med 440 ansatte. Produksjonen av Nutrilac® ProteinBoost forventes å starte ved selskapets anlegg i Milbank vinteren 2025/2026, etter at nytt spesialutstyr er installert.
Det patenterte mikropartikkelformede myseproteinkonsentratet brukes til å øke proteininnholdet i mat- og drikkeprodukter samtidig som tekstur og smak bevares.
– Etterspørselen etter proteinberikede meieriprodukter fortsetter å vokse i USA. For å møte denne etterspørselen og oppfylle våre ambisiøse
vekstplaner i Nord-Amerika, var det nødvendig for oss å øke kapasiteten vår for produksjon av Nutrilac® ProteinBoost betydelig. Samtidig var det viktig for oss å velge en partner med riktige verdier, historie og kompetanse. Vi er glade for å jobbe med Valley Queen, et selskap med en lang historie som deler vår forpliktelse til å produsere meieri- og myseprodukter av høyeste kvalitet, sier Luis Cubel, konsernsjef og administrerende direktør i Arla Foods Ingredients. Mælkeritidende
Arla UK satser stort på UHT-produksjon
Arla Foods har foreslått å investere 800 millioner kroner i meieriet i Lockerbie, Skottland. Samtidig legges meieriet i Settle ned.
Med en investering på 800 millioner kroner planlegger Arla å opprette et kompetansesenter for UHT og laktosefri melk ved meieriet i Lockerbie, Skottland. Når det gjelder investeringsforslaget sier David Boulanger, konsernsjef og leder for Arlas forsyningskjede:
– Vi har valgt Lockerbie som et fremtidig UHT-kompetansesenter i Storbritannia da det lar oss oppnå stordriftsfordeler, forbedre effektiviteten og styrke vår motstandskraft. Videre er det stor tilgang på melk i området, noe som gir ekstra bærekraftsfordeler. Den nye investeringen vil gjøre oss i stand til å øke produksjonskompetansen innen UHT og laktosefrie teknologier og støtte videre vekst hos våre strategiske kunder i Storbritannia.
Dersom investeringen gjennomføres som planlagt, vil det få konsekvenser for to andre meierier i Storbritannia. Ikke minst for meieriet i Settle i Yorkshire, som foreslås nedlagt.
– Investeringen i Lockerbie innebærer at vi foreslår å flytte noe av produksjonen fra andre anlegg i
Storbritannia, og som et resultat vil dette potensielt påvirke noen av våre kolleger i Stourton og Settle. I Arla gjør vi alt vi kan for å støtte alle ansatte gjennom endringsperioder, og vi forstår at dette vil være en tid preget av usikkerhet for alle som jobber ved de to meieriene. Vi starter nå en høringsperiode med alle kolleger som er berørt av disse forslagene, sier David Boulanger.
Mælkeritidende
Arla Foods leverer et sterkt årsresultat
Arla Foods lander tresifrede milliardinntekter, noe som muliggjør den høyeste utbyttebetalingen til bønder i selskapets historie.
Arla presenterte den 19. mars, et sterkt årsresultat. I 2024 nådde Arlas totale konserninntekter EUR 13,8 milliarder, mens nettoresultatet var EUR 401 millioner.
Inntektene økte til 50,9 EUR cent/kg, og markerte det nest høyeste nivået i Arlas historie og gjenspeiler høy etterspørsel og effektiv kostnadsstyring. Som et resultat av dette foreslår Arla en tilleggsbetaling på 2,2 EUR cent/kg levert melk, som er det høyeste utbyttet som er utbetalt til andelshaverne i selskapets historie.
- Arlas sterke resultater i 2024 er et bevis på våre dedikerte og dyktige bønder og ansatte. Vår konkurransedyktige melkepris og økonomiske ytelse gjenspeiler vår evne til å effektivt navigere i et komplekst marked og levere verdi til våre interessenter, sier Jan Toft Nørgaard, styreleder i Arla Foods.
I 2024 opplevde forbrukere over hele Europa en økning i kjøpekraft, og Arla Foods oppnådde igjen vekst i salget av merkevarer etter en nedgang i 2023.
- Jeg er glad for at Arla Foods gjør det bra, og vi ser stor etterspørsel etter
meieriprodukter og spesielt for våre produkter over hele verden. Den høyeste tilleggsbetalingen noensinne, sammen med en konkurransedyktig melkepris, reflekterer Arlas finansielle styrke, sier Peder Tuborgh, administrerende direktør i Arla Foods. Årsresultat 2024 nøkkeltall:
• Konserninntekter: EUR 13,8 milliarder (2023: 13,7)
• Inntekt: 50,9 eurocent/kg (2023: 47,0)
• Melkevolum: 13,7 milliarder kg (2023: 13,9)
• Netto resultatandel av omsetning: 2,9 % (2023: 2,8 %)
• Ekstra betaling: 2,2 EUR cent/kg melk levert (2023: 2,1 EUR cent/ kg melk levert)
• Netto effektivitetsforbedringer: EUR 131 millioner (2023: 114)
• Utnyttelse: 3,1–3,2 (2023: 2,6)
• Total volumdrevet inntektsvekst for strategiske merkevarer: 3,7 % – Inkluderer Lurpak®, Arla®, Puck®, Castello®, Starbucks® (2023: -0,7 %)
Mælkeritidende
Procudan og DSM-Firmenich i strategisk partnerskap
Selskapene går sammen for å levere smaker til det nordiske markedet.
Procudan A/S har inngått et strategisk samarbeid med DSM-Firmenich,, som gjør Procudan i stand til å levere verdiøkende smaksløsninger til kunder i hele Norden, skriver Procudan i en pressemelding 18. februar. Samarbeidet mellom de to selskapene ble inngått 1. desember 2024.
- Vi er meget fornøyde med å samarbeide med en global aktør som DSM-Firmenich, som deler våre visjoner om å levere verdiskapende løsninger til matvareindustrien. Med mer enn 20 års erfaring innen smaker, jobber vi hver dag for å hjelpe kunder med å skape innovative produkter og utvide virksomheten deres. Dette
partnerskapet styrker våre muligheter til å videreutvikle markedet og levere enda bedre løsninger. Vi har allerede gode dialoger med både eksisterende kunder og kundene vi overtar fra DSM-Firmenich, slik at kundene umiddelbart kan dra nytte av det nye samarbeidet, sier Martin Jakobsen, salgs- og markedsdirektør i Procudan, ifølge pressemeldingen.
DSM-Firmenich sitt nordiske hovedkontor innen Taste ligger i Aarhus, hvor selskapet har et bredt spekter av aktiviteter, inkludert salg og et smakslaboratorium i toppklasse. Her kan kundene samarbeide direkte med eksperter for å utvikle nye produkter, tilpasse smaksprofiler og sikre at løsninger møter markedets preferanser.
Jacob Ravn Nielsen, salgsdirektør, Taste, Texture & Health, Northern Europe i DSM-Firmenich, sier i forbindelse med partnerskapet:
- Selv om DSM-Firmenich er et globalt selskap, er vår oppmerksomhet alltid rettet mot den enkelte forbruker og viktigheten av lokale preferanser for næringsstoffer, smak og aroma. Derfor ser vi et stort potensial i Procudans erfaring, som kan sikre at flere nordiske matvareselskaper og dermed forbrukere får tilgang til de matteknologiske fremskrittene som er kjernen i DSM-Firmenichs arbeid over hele verden.
I pressemeldingen heter det også at det inngåtte partnerskapet utelukkende gjelder DSM-Firmenichs Taste-segment. DSM-Firmenichs øvrige forretningsområder vil fortsette som før og omfattes ikke av avtalen.
Mælkeritidende
Arla etterlyser større fokus på mattrygghet I en urolig verden bør regjeringer prioritere å ha omfattende matsik-
kerhetsstrategier, oppfordrer Arla, som aktivt bidrar til dette arbeidet i våre naboland.
I pressemeldingen 19. mars, hvor Arlas årsresultater ble presentert, kom konsernsjef Peder Tuborgh også inn på matsikkerhet lokalt, nasjonalt og internasjonalt i lys av den geopolitiske uroen som preger verdenssituasjonen.
- I en uforutsigbar verden er det avgjørende å opprettholde matproduksjonen. Regjeringer som ennå ikke har prioritert en helhetlig strategi for matsikkerhet, må sørge for at den er på plass fremover. Å sikre robuste lokale matsystemer er ikke bare et spørsmål om økonomisk stabilitet, men et grunnleggende ansvar for å beskytte samfunnet vårt i krisetider, sa Peder Tuborgh.
Som eksempler nevnte han at Arla aktivt bidrar til mattrygghet og stabilitet i sine hjemmemarkeder i Sverige og Finland. I Sverige deltar Arla i matmyndighetenes høringsgruppe og bidrar i det pågående arbeidet med å styrke den sivile beredskapen. I Finland, hvor det er lang tradisjon for å forberede seg på ekstraordinære omstendigheter, deltar Arla – sammen med andre matvareselskaper – aktivt i beredskapstiltak koordinert av myndighetene.
Det fremheves også at Arla bidrar til å opprettholde betydelig forsyningskjedeansvar ved å effektivt behandle og utnytte melk fra lokale melkebønder på tvers av hjemmemarkedene. Arlas strategiske investeringer i logistikk, infrastruktur og samarbeid med bønder og interessenter er designet for å opprettholde en stabil matproduksjon og forsyningskjede, selv i utfordrende tider, skriver meieriselskapet.
- Vår samarbeidsmodell sikrer ikke bare motstandskraft og stabilitet i
matforsyningen, men styrker også vår evne til å støtte og mate lokalsamfunn i krisetider. Det at vi eies av bønder gir mulighet for rask tilpasning og innovasjon i disse utfordrende tider, da beslutningstaking er tett knyttet til de som er nærmest produksjonen, sier Peder Tuborgh.
Mælkeritidende
Thise meieri vil utvide kapasiteten
Thise Meieri vil øke salgsinnsatsen i nærliggende eksportmarkeder. Derfor er det planer om et nytt anlegg som skal stå klart i år.
Da Thise Meieris årsrapport fra 2024 ble godkjent tirsdag 18. mars, var det med forventninger om et høyt aktivitetsnivå i 2025, inkludert økt eksport til nærliggende markeder i Norden og Tyskland.
Et av stedene det forventes positiv utvikling er i eksportmarkedet i Tyskland, som har fått en smak for Thises oster, nærmere bestemt vesthavsosten har blitt populær i nabolandet i sør.
– Tyskland er det største av våre umiddelbare eksportmarkeder, der vi har vært gjennom alle årene i meieriets historie. Vi er godt kjent i markedet der og ser et stort potensial for vekst der, sier administrerende direktør Per Godsk Nielsen i en kommentar til Skive Folkeblad.
Han forteller også at meieriet planlegger å utvide produksjonskapasiteten med et nytt anlegg i Thise, som skal stå klart i løpet av 2025.
– Når vi har fylt opp kapasiteten, er vi klare til å eksportere til våre naboland i større grad enn før, sier han til Folkebladet.
Mælkeritidende
Ved Trygve Eklund
Mat, menneskermiljø,med mere
Og så var det disse ultra-greiene igjen...
Løfter og erindringer
Vi lovet forrige gang å begrunne nærmere vår skepsis til alle bekymringene om ultraprosessert mat. Og siden vi i fremskreden alder har flere erindringer enn de fleste, vekker denne nye matalarmen et minne fra vår aktive matforskertid. Da opplevde vi at en norsk matforskningsveteran kommenterte den alarmen som på 1950-tallet omfattet botulisme, og den omfattende forskningen som ble gjennomført. En særlig aktiv gruppe hadde betydelig omfang i England og Norge, og var både vitenskapelig og sosialt vurdert svært vellykket, så vellykket at den fortsatte å eksistere også etter at det vesentligste av forskningen var gjennomført. Den ble da omdøpt fra sitt lange vitenskapelige navn til det meget enklere og antagelig mer betegnende «Whiskyklubbben». Og det fremtredende norske medlemmet som vi erindret, bemerket i tilbakeblikk at det antagelig var flere som hadde levd av botulisme enn som døde av det i klubbens levetid. La denne bemerkningen sveve over det vi nå skal til å referere om ultraprosessert mat.
Lurt å gå til kildene
Det er ofte opplysende å ta seg bryet med å gå til kildene i saker som vekker stor oppmerksomhet. Alt oppstyret rundt umamismaksforsterkeren MSG1 - natriumglutamat - hadde for eksempel sitt utspring i et spør-
1. Engelsk: Mono Sodium Glutamate, derav MSG
2. Ja, han skriver «muchas» istedenfor «much as», kanskje fordi han holder til i Brasil
3. ut fra vår bakgrunn med professorkompetanse i matvitenskap og doktorgrad i tilsetningsstoffer
4. Annet enn å ergre og opprøre puritanske og politisk korrekte motstandere av industri og fortjeneste
5. Lane et al. 2024: Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta-analyses. British Medical Journal.
rende leserbrev til et vitenskapelig tidsskrift, altså ikke en forskningsartikkel. Hele saken var et hus bygd på sand, for nå å bruke en bibelsk betegnelse på noe med sviktende grunnlag.
Bedre står det neppe til med kategorien «ultraprosessert mat». Utgangspunktet her er en artikkel fra 2009 av Carlos Monteiro: «Nutrition and health. The issue is not food, nor nutrients, so muchas2 processing». I en utdypende artikkel I 2019 gis det en detaljert oversikt hva som ultraprosessering innebærer, med eksempler på matvarer som faller inn under denne kategorien. Så å si alle industriprosesser skaper ut fra denne beskrivelsen ultraprosesserte matvarer. Et utvalg prosesser er ekstrudering, forming («moulding») og forvarming, og bruk av tilsetningsstoffer som farger, emulgatorer, smakstilsetninger, søtstoffer, fortyknings- og geleringsmidler, skumdempere, karbondioksid, konserveringsmidler, med mere og med mere. Det er, synes vi3, utrolig at en slik kategorisering kan bli tatt alvorlig. Sorteringen i de to gruppene «prosessert» og «ultraprosessert» blir ut fra dette svært så vilkårlig, for å si det velvillig mildt. Men det mest spesielle er at det også er saker helt uten kobling til ernæringskvalitet som avgjør om noe er ultraprosessert eller ikke. Det er nemlig spesielt klanderverdig – og bidrar til å kvalifiseres som ultraprosessert - når en matvare fremstilles i industrier som har internasjonale eiere. Videre er det kvalifiserende for å kalles ultraprosessert når en matvare er emballert på «en innbydende måte og ofte med syntetisk pakkemateriale».
Ut fra disse til dels helabsurde forutsetningene virker det lite meningsfylt å gjennomgå i detalj de vitenskapelige artiklene som foregir å klarlegge helsepåvirkningen fra kategorien «ultraprosessert mat». For hvordan skulle for eksempel «internasjonale eiere» eller «innbydende emballasje» slå inn med målbare helseeffekter4?
La oss likevel se på en oversikt over ultraprosessert mat og det som foreligger av epidemiologiske data knyttet til helse. Også her er det gunstig å gå til kildene fremfor å nøye seg med tabloide overskrifter. Og en gjennomgang av en helt sentral artikkel fra 20245 viser – når den leses nøye – at det i all hovedsak er store svakheter både i det underliggende materialet og i de epidemiologiske konklusjonene om helseeffekter. Faktisk fremstår advarsler basert på denne oppsummeringsartikkelen som så usikre at en maksimalt vennlig tolkning kunne munne ut i den ikke uvanlige anbefalingen «videre forskning er påkrevet». Men videre forskning bør jo da omfatte en kritisk gjennomgang av begrepet «ultraprosessert». Uten en slik sortering i kategorier som er mer meningsfylte enn «internasjonale eiere» blir forsøk på epidemiologi meningsløs, bortsett fra at det kan bidra til at det er flere som lever av enn som dør av «ultraprosesserte» produkter.
Litt om epidemiologi
Vi skal være forsiktig med å påberope oss epidemiologisk fagkunnskap, men vi har i alle fall lært at man må være varsom når man tolker epidemiologiske data, særlig sånne som baserer seg på usikker egenrapportering («Hva har du spist de siste
fire ukene?»). Og det er viktig å ha med seg at samvariasjon ikke er det samme som årsakssammenheng. Og statistikere bruker noen begreper for å angi det vi kan kalle troverdighetsgraden av målte resultater, blant annet i form av RR (relativ risiko) og
OR (odds ratio). Dette skal vi ikke gå i detalj med, men det fremgår i nevnte oppsummeringartikkel fra 2024 at tallene for OR ikke på noen måte er alarmerende for inntak av ultraprosessert mat (hva nå dette skulle omfatte). Vi tror ikke vi har misopp-
fattet dette, og derfor tør vi som avsluttende anbefaling oppfordre alle engstelige til å ta alle advarsler mot «ultraprosessert» mat med en klype salt. Ikke for mye salt, selvfølgelig, for salt er farlig i store doser. Men livsnødvendig i mindre mengder.
Jubilanter i mai
Ingrid Haug, Sagavn. 1 A, 1430 Ås, fyller 70 år 5. mai.
Fara Andrianjafintrimo, Kringlevegen 25, 4353 Klepp Stasjon, fyller 60 år 8. mai.
Johannes Eide, Straumsfjellet 7, 5353 Straume, fyller 75 år 16. mai.
Jon Tangen, Kyavegen 17, 7045 Trondheim, fyller 50 år 25. mai.
Einar Langeland, Egganvn. 13, 7081 Sjetnemarka, fyller 80 år 28. mai.
Hilde Østlyng, Solvollveien 4, 7046 Trondheim, fyller 50 år 31. mai.
Jubilanter i juni
Arvid K. Nilsen, Tjeldberget 1, 8012 Bodø, fyller 80 år 1. juni.
Gunn Anita Bredeveien, Falebakken 4, 2647 Sør-Fron, fyller 50 år 12. juni.
Berta Hauge, John Colletts Allé 87, 0854 Oslo, fyller 70 år 21. juni.
Håkon Johannes Bakken, Holten 5, 7200 Kyrksæterøra, fyller 90 år 22. juni.
Dag Rasmussen, Sverdrups gt. 21, 3922 Porsgrunn, fyller 70 år 25. juni.
Arnfinn Bekkeli, Kisevegen 659, 2350 Nes på Hedmarken, fyller 60 år 26. juni.
Sveinung Gjerde, Øivinds veg 26, 6429 Molde, fyller 80 år 26. juni.
Lotte Bendiksen, Eldaskogveien 12, 9475 Borkenes, fyller 30 år 30. juni.
Matias Slettemark, Opelandsvegen 57, 5709 Voss, fyller 80 år 30. juni.
Dan Aksel Ophuus, Langnesveien 26, 9845 Tana, fyller 50 år 27. mai.
Dan Aksel har samboer og 3 barn, to gutter og en jente på 17, 19 og 23 år.
Han er glad i fjellturer både sommer og vinter med fiske og generell høsting av naturen. Han er aktiv i skigruppa som frivillig og i Tana atv og snøscoterforening og bruker mye av fritiden på dugnads arbeid, i fjellet og på hytta i helgene. Friluftslivet er en stor del av hans hverdag. Dan Aksel har gått på Ladejarlen i Trondheim 2011 til 2013. Han er til daglig Tillitsvalgt i NML i Tana og jobber på laboratoriet ved anlegget på Tine Tana hvor han har jobbet i 21 år den 16. juni i år.
Dan Aksel Ophuus fyller 50 år
Norske Mat- og meierifolks Landsforening
Er du usikker på hvilken fagforening som er den rette for deg?
Velkommen
til NML – Norske Mat og meierifolk!
Hva står NML for- og hva har vi å tilby:
• Er partipolitisk uavhengig fagforening; vi gir ikke økonomisk støtte til politiske partier.
• Er en av landets eldste fagforening i meieri- og matbransjen med erfaringer deretter.
• Å være fagorganisert er en forsikring i ditt arbeidsforhold.
• Fra å være en fagforening i meieribransjen, har vi nå medlemmer i andre matbransjer og vi vil gjerne ha med oss flere inn i NML-familien – der matfaget står i fokus.
• Er inkluderende; vi er i alle ledd i verdikjeden enten du jobber ved produksjonslinjen, på ledelsesnivå, fra lærlinger/studenter, ufaglærte og til doktorgrad, så er vi her for deg.
• Fleksibel; vi er en uavhengig fagforening med kort vei fra spørsmål til svar.
• Vårt hovedformål er å ivareta medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser i deres arbeidsforhold.
* Vi har lange tradisjoner for lønn og tariff innen meieriindustrien både for produksjonmedarbeidere og funksjonærer/ledere.
* Vi har faglige og sosiale samlinger for medlemmer lokalt, regionalt og nasjonalt, men også nordisk.
* Kurs; vi holder kurs og videreformidler kurs fra bl.a. våre søsterorganisasjoner.
• Vi utgir fagbladet Mat- og meieriposten.
• Andre medlemsgoder og bank- og forsikringsavtaler – les mer på vår hjemmeside - nml.no
NML-medlemskapet inkluderer gruppeliv- og ulykkesforsikring, advokatforsikring, lokalforeningskontingent og fagbladet. Alt dette for 798,- kr pr måned uansett inntekt.
(Fagforeningskontingent på inntil 8.000 kroner pr. år (2024) er fradragsberettiget på selvangivelsen.)
Bli med i NML du også!
