Farmasiliv 3-2017

3-2017 Medlemsblad for Farmasiforbundet

Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji

Apotekteknikere blir lærere s. 20

Krevende arbeid med liv og helse

På nett med Norsk Helsenett

I Trondheim arbeider over 40 apotekteknikere ved St. Olavs Hospital.

Trafikk-knutepunktet for apotekmeldingene, og den eneste veien inn til reseptformidleren. s. 16

s. 10

Farmasikongressen 2017 I oktober er det igjen klart for farmasikongress med temaet «Nye helsetjenester i apotek».

s. 22

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Petit

6

Kort og godt

10 Arbeid med liv og helse 16 På nett med Norsk Helsenett 20 Farmasikongressen 2017 22 Apotekteknikere som lærere

26 Utdanningsvalg i voksen alder 28 Konsekvenser ved avvikling av pensjonsytelser 31 Parats kurstilbud

38 Spørsmål fra medlemmer

Foto: Vetle Daler

3

40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers 42 Leder i Parat 43 Hjelp når du trenger det

32 Nidaros: Jobben som aldri blir ferdig 36 Parat informerer

Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji utgjør det første kullet med apotekteknikerbakgrunn som er ferdig utdannet som yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag. Side 20 Foto: Gorm K. Gaare

Krevende arbeid med liv og helse

Apotekteknikere som lærere

I Trondheim arbeider over 40 apotekteknikere hver dag med krevende oppgaver til beste for pasientsikkerheten ved St. Olavs Hospital. Side 10 Foto: Kristin Rosmo

Farmasikongressen 2017 I oktober er det igjen klart for farmasikongress, denne gang med temaet «Nye helsetjenester i apotek». Side 22 Foto: Kristin Rosmo

På nett med Norsk Helsenett E-resept står for nærmere to tredeler av alle elektroniske meldinger som inneholder pasientopplysninger i Norge. Norsk Helsenett er trafikk-knutepunktet for meldingene, og den eneste veien inn til reseptformidleren. Side 16

2 - 2017

Utdanningsvalg i voksen alder Therese Lysøe ble tvunget til å omskolere seg når hun var nærmere 40 år. Side 26

Forbundsleder

Tilgang på reklame for reseptpliktige legemidler Farmasiforbundet har jobbet lenge for at også apotekteknikere skal få tilgang til reklame for reseptpliktige legemidler på linje med farmasøytene. Dette har vært en utfordring, spesielt når legemiddelindustrien arrangerer informasjonsmøter om nye legemidler og apotekteknikerne har blitt satt på gangen. Dette kan det nå bli slutt på.

Legemiddelverket gjør en gjennomgang av legemiddelforskriftens paragraf om reklame for legemidler og vurderer i den forbindelse om flere yrkesgrupper skal inkluderes i ordningen, slik at flere yrkesgrupper skal kunne motta reklame for reseptpliktige legemidler. Dette er vi selvsagt svært positive til.

Farmasiforbundet mener informasjon og reklame knyttet til reseptpliktige legemidler er viktig kompetanse som apotekteknikere må få tilgang til i det daglige arbeidet på apoteket.

Politisk ledelse i Farmasiforbundet og Parat har sendt skriftlig innspill til Legemiddelverket om saken, og vi har i tillegg gjennomført et møte med Legemiddelverket tidligere i år for å belyse og oppklare våre synspunkter i saken.

– Hvorfor mener vi dette er viktig?

Som ansatte i apotek er vi opptatt av at kunder og pasienter skal føle trygghet når de handler på apoteket. Gjennom kontroll og faglig veiledning på høyt nivå skal brukeren av apoteket få riktige legemidler og riktig veiledning ut fra sitt behov.

Med stadig nye legemidler og tekniske hjelpemidler er det viktig med mer kunnskap og kompetanseutvikling for apotekteknikere. Stadig flere legemidler selges i dagligvarehandelen, hvor det ikke gis informasjon. I tillegg florerer det av informasjon om ulike legemidler på internett.

Undersøkelser viser også at legene bruker

lite tid på informasjon om legemidler i møte med pasienten.

Apotekene ansees av myndighetene som et lavterskeltilbud innen helse til befolkningen og er en av de viktigste aktørene for å sikre god legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet. Apotekteknikere ekspederer tusenvis av legemidler hver dag og er ofte de som møter pasienten og kunden først. Farmasiforbundet mener derfor det er svært viktig at fagpersonalet på apoteket innehar den riktige kompetansen som forventes av kundene. Apotekteknikere erfarer også at pasienter og kunder ønsker mer oppfølging på apoteket.

Legemiddelforskriften paragraf 13-7 gjør at det blir vanskeligere for apotekteknikerne å få informasjon om legemidlene vi håndterer i vårt daglige arbeid. På den ene siden er vi pålagt å holde oss faglig oppdatert, på den andre siden blir tilgangen for å oppdatere kompetansen vår begrenset av et EU-direktiv som tolkes strengere i Norge enn i andre land.

Apotekforeningen støtter Farmasiforbundet i at apotekteknikere, som autorisert helsepersonell, bør få delta på industriens informasjonsmøter i apoteket. Dette ser det altså ut til at vi nå får en løsning på. Ønsker alle medlemmer en riktig flott sommer.

Petit

Den beste medisin Et Google-søk på «den beste medisin» gir over 20 000 treff på ting som anses som «medisin», uten å være det. Dette er noen av tingene som omtales som den beste medisinen: Jobben, sjokolade, pels, trening, selskap, søvn, maling og suppe.

For min del er hagen den beste medisinen som ikke er medisin.

Hadde noen fortalt meg for 20 år siden at jeg skulle bli typen som koser meg med hagearbeid, hadde jeg bare ristet på hodet og ledd av dem. Men nå er jeg altså der. Jeg kan holde på i timevis med gressklipping, luking og planting. Og blir jeg sliten, kan jeg når som helst ta en velfortjent pause i min nyinnkjøpte hengekøye, hvor jeg kan ligge på rygg og beundre arbeidet jeg har gjort.

Marianne Thorsen Gonzalez ved NTNU har forsket på hagearbeidets virkning på mennesker med depresjon og funnet ut at hagearbeid virker positivt på depresjon, angst og stress. Omtrent samme resultat fikk en gruppe danske forskere ved Universitetet i Århus som undersøkte det samme.

Dessverre må jeg også ty til ekte medisin mens jeg holder på, for med alderen har jeg utviklet en heftig pollenallergi. Men med en Cetirizin under vesten funker det greit. God sommer!

Det er faktisk vitenskapelig bevist at hagearbeid er «den beste medisin». Professor

Farmasforbundet, Lakkegata 23 Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com ISSN 1891-6864

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 E-post: trygve.bergsland@parat.com Leder: Irene Hope Mobil: 958 00 766 E-post: irene.hope@parat.com Forsidefoto: Gorm K. Gaare. Avbildet: Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji.

4 - 2017

Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00

farmasiforbundet ØMERKE ILJ T M

1

24

Redaksjonen avsluttet: 12.6.2017 Besøksadresse: Lakkegata 23 Materiellfrist neste nr: 4.9.2017 Telefon: 21 01 36 00 Teleaks: 21 01 38 00 E-post: office@farmasiforbundet.no Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.

Layout: 07 Media, avd. Moss www.07.no Telefon: 22 79 95 00

52

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

Trykksak

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

6

MANGE MED HALSBRANN OPPSØKER APOTEK FOR Å FÅ HJELP1 Modellen under er ment for å hjelpe deg som apotekansatt med å visualisere det store spekteret av halsbrannplager, og kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden.

Be kunden om å beskrive sin halsbrann, avdekk behov, vær oppmerksom på hvilke kunder som ikke er velegnet for egenbehandling og anbefal medikament ut fra egen faglig vurdering.

Kunder med sporadiske symptomer beskriver plagene som milde eller sjeldne.1 Kunder med tilbakevendende symptomer beskriver plager som opptrer med jevne mellomrom (med en viss frekvens).3 Kunder som opplever vedvarende symptomer skal henvises til lege. Denne type symptomer er ikke velegnet for egenbehandling.2

SOMAC Control er: • velegnet for kunder med tilbakevendende halsbrann3 • en effektiv protonpumpehemmer for korttidsbehandling av halsbrann og sure oppstøt2 • et legemiddel som hemmer både basal og stimulert syresekresjon1 • Det kan være nødvendig å ta tablettene i 2-3 dager for å få bedring av symptomer. Ved fullstendig symptomlindring skal behandlingen stanses. Skal ikke brukes forebyggende. Ikke tas samtidig med andre protonpumpehemmere eller H2-antagonister.

Til kortvarig bruk, maks 4 ukers behandling, forutsatt bedring innen 2 uker. Til voksne og barn over 18 år.2 • Kontraindisert ved samtidig bruk av atazanavir.2 • Henvis til lege hvis pasienten har: utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, tidligere magesår eller operasjon i magetarmkanalen.2 • Pasienter med stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann skal til lege regelmessig. Særlig pasienter over 55 år som tar andre reseptfrie legemidler mot fordøyelsesplager eller halsbrann daglig, skal informere apotek eller lege om dette.2 • De vanligste bivirkningene er diaré og hodepine, som forekommer hos færre enn 1 % av pasientene.

Svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE) er forbundet med protonpumpehemmere hvis lesjoner oppstår, særlig på soleksponert hud skal lege oppsøkes raskt.2 • Skal ikke brukes ved gravidtet eller ved amming.2 Referanser: 1. Assessment report for Somac Control, procedure no. EMA/H/C/001098, London 08.05.2009. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/EPAR_-_Public_assessment_report/human/001098/WC500054370.pdf (28.07.2015) 2. SPC SOMAC Control, avsnitt 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.6 og 4.8 28.11.16, www.legemiddelsok.no 3. G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm (2011)33:493-500, figur 1.

Somac Control «Takeda» Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C02

ENTEROTABLETTER 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Korttidsbehandling av reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Dosering: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg daglig. Det kan være nødvendig å ta preparatet i 2-3 etterfølgende dager for å oppnå symptomlindring. Behandlingen avsluttes ved symptomfrihet. Behandlingsvarighet skal ikke overstige 4 uker uten at lege er konsultert. Dersom ingen bedring oppnås innen 2 ukers kontinuerlig behandling, skal lege kontaktes.

CF Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data. Administrering: Tas før mat. Svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av atazanavir. iForsiktighetsregler: Ved utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, skal lege kontaktes, da symptomene kan lindres og forsinke diagnosen av alvorlige tilstander.

I disse tilfeller skal malignitet utelukkes. Lege skal kontaktes ved tidligere magesår eller operasjon i mage-tarmkanalen, ≥4 ukers kontinuerlig symptomatisk behandling av fordøyelsesplager eller halsbrann, gulsott, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, andre alvorlige sykdommer som påvirker allmenntilstanden, eller dersom pasienten er >55 år med nye eller nylig endrede symptomer. Stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann krever regelmessig legekontroll. Andre protonpumpehemmere eller H -reseptorantagonister skal ikke tas samtidig. Lege skal konsulteres før bruk dersom endoskopi eller ureatest skal utføres. Pantoprazol 2 er i mage-tarmkanalen. Dette medfører lett økt risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella, Campylobacter eller C. difficile. skal ikke brukes forebyggende. Nedsatt gastrisk surhet øker antall bakterier som normalt Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Interaksjoner: Dersom absorpsjonen av et legemiddel er pH-avhengig (f.eks. ketokonazol, atazanavir), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Mulighet for interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP 450 kan ikke utelukkes. Noen få isolerte tilfeller av endringer i INR er rapportert ved samtidig bruk av fenprokumon eller warfarin. INR skal kontrolleres ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia etter oppstart, seponering eller ved uregelmessig bruk av pantoprazol. Ved samtidig bruk av høydose metotreksat (f.eks.

300 mg) og protonpumpehemmere er økte metotreksatnivåer hos noen pasienter rapportert. Ved bruk av høydose metotreksat (f.eks. kreft og psoriasis), kan derfor midlertidig seponering av pantoprazol vurderes som nødvendig.

Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det finnes ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Ukjent.

Utskilles i melk hos dyr. Skal ikke brukes under amming. Bivirkninger: Ca. 5% av pasientene får bivirkninger. Vanligst er diaré og hodepine, som forekommer hos <1%. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, oppblåsthet, forstoppelse, munntørrhet, magesmerte og ubehag. Hud: Utslett, eksem, erupsjon, pruritus. Lever/galle: Økte leverenzymer (transaminaser, -GT). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Urticaria, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Bilirubinøkning. Muskelskjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon (og forverring). Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi, lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer. Øye: Synsforstyrrelser, uklart syn. Øvrige: Økt kroppstemperatur, perifert ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni.

Hud: Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom, erythema multiforme, fotosensitivitet, subakutt kutan lupus erythematosus. Lever/galle: Hepatocellulær skade, gulsott, leversvikt. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Desorientering (og forverring), hallusinasjoner, forvirring (særlig hos disponerte pasienter og forverring av eksisterende symptomer). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypomagnesemi. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen kjente symptomer på overdose hos menneske. Doser opptil 240 mg gitt i.v. i løpet av 2 minutter ble godt tolerert. Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol +er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding.

Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B C02 side d. Egenskaper: Klassifisering: Protonpumpehemmer. Pantoprazol er et substituert benzimidazol som doseavhengig hemmer saltsyresekresjon i magesekken via spesifikk blokade av parietalcellenes protonpumpe. Virkningsmekanisme: Pantoprazol omdannes til aktiv form, et syklisk sulfenamid, i parietalcellenes sure miljø hvor det hemmer H, K -ATPasen. Hemmer både basal og stimulert saltsyresekresjon. Pantoprazol gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er reversibel og proporsjonal med syrereduksjonen. Pantoprazol binder til enzymet distalt for reseptornivået og påvirker saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). De fleste pasientene oppnår lindring av halsbrann og reflukssymptomer på 2 uker. Absorpsjon: Fullstendig og raskt. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig matinntak. Forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Maks. serumkonsentrasjon (1-1,5 μg/ml) nås ca. 2-2,5 timer etter administrering av en enkeltdose på 20 mg. Endres ikke ved gjentatt dosering. Proteinbinding: Ca. 98%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 0,15 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Metabolisme: Nesten utelukkende i leveren. Utskillelse: Metabolittene utskilles primært renalt (80%), resten via feces. Pakninger uten resept: Enterotabletter 7 stk. og 14 stk. er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser (per 26.08): 7 stk. (blister) 050376. 14 stk. (blister) 050387.

Ta kontakt på tlf: 800 800 30 eller infonorge@takeda.com ∙ www.nycomed.no ∙ www.takeda.no

NO/PANTO/0417/0006/12180

Kort og godt

Forskere med middel mot resistent bakterie Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har funnet et protein som kan knekke resistente bakterier av typen som nylig ble funnet ved Sørlandet sykehus. Arbeidet ble nylig publisert i vitenskapelige tidsskrifter, og ledelsen ved universitetet mener proteinet kan tas i bruk mot slike bakterier om fem til ti år, dersom det forskes mer. @NTB

ME-syke vurderer gruppesøksmål mot staten 200 ME-syke som deltok i et vaksineforsøk på slutten av 1980-tallet undersøker muligheten for å gå til et felles søksmål mot staten. De 200 personene som vurderer å gå til et gruppesøksmål mot staten

er medlemmer av Organisasjonen Rettferdighet og oppreisning for meningokokkvaksineskadde (Rom).

De mener de ble syke av statens vaksineforsøk da de var tenåringer, men kun et fåtall har fått erstatning. @NTB

Kirkens Bymisjon med rask hiv-test

Halv million mennesker vaksineres mot kolera i Somalia Verdens helseorganisasjon WHO og Somalias regjering har innledet en kampanje for å vaksinere 460 000 mennesker mot kolera. Kampanjen iverksettes som følge av at 618 mennesker har dødd av kolera hittil i år. Alt i alt er det registrert over 31 600 tilfeller av den farlige sykdommen i 2017, ifølge WHO. Koleraepidemien skyldes i stor grad tørken som har rammet Afrikas Horn. 6 millioner mennesker i Somalia risikerer å få for lite mat i tiden framover. @NTB

Italia gjør barne­ vaksiner obligatoriske Italias regjering gjør tolv barnevaksiner obligatoriske, som svar på det myndighetene mener er feilinformasjon om vaksiner. Blant vaksinene som gjøres obligatorisk for skolebarn opptil 16 år, er vannkopper, meslinger og røde hunder. De nye tiltakene innføres etter en intens offentlig vaksinedebatt i kjølvannet av en kraftig økning i meslingutbrudd. @NTB 6 - 2017

Kirkens Bymisjon lanserer en hurtig hivtest som gir svar på få minutter. Testen er gratis og anonym, med tilbud i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, ifølge en pressemelding fra organisasjonen.

– Migranter er særlig sårbare og er mer utsatt for smitte. De fortjener gode midler for å ivareta sin seksuelle helse. Derfor åpner vi nå hurtigtesttilbud i flere byer, ny nettside med informasjon og enkel tilgang til prevensjon, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon. Av de 220 som fikk påvist hiv i Norge i fjor, hadde mer enn halvparten migrasjonsbakgrunn. @NTB

Grønt lys for dyr lungekreftmedisin Norske lungekreftpasienter vil nå få tilbud om immunterapi også som første behandlingsvalg, noe Beslutningsforum for nye metoder har bestemt ifølge Dagens Medisin. Dermed kan norske pasienter få immunterapi også før annen behandling er forsøkt.

Beslutningen er tidligere blitt utsatt, da det har vært et vanskelig etisk spørsmål. Prisen på legemiddelet er høy, men samtidig er så mange som 400-500 pasienter aktuelle for behandling hvert år. Statens legemiddelverk har vurdert at legemiddelet oppfyller prioriteringskriteriene, og at behandling er kostnadseffektiv ut fra den hemmelige prisen som er fremforhandlet med legemiddelselskapet MSD. Kilde: Dagens Medisin

Mange krefttilfeller kan unngås i Norge Dersom ingen i Norge var overvektige, hadde man unngått minst 37 000 krefttilfeller de neste tiårene, ifølge en ny undersøkelse. Studien er et samarbeid mellom flere nordiske forskere. Den er publisert i European Journal of Cancer og omtales i Dagens Medisin og VG. Totalt i Norden mener forskerne at 205 000 krefttilfeller kan unngås uten fedme. @NTB

Forskere: Mest ADHDlegemidler blant barn født sent på året

Legemiddelmangel

Barn født på slutten av året får oftere ADHD-legemidler eller diagnose enn barn som er født tidlig på året, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet. En forskergruppe fra Folkehelseinstituttet har undersøkt ADHD-diagnoser og bruken av legemidler ved ADHD blant 510 000 norske barn. Barna er i alderen 6 til 14 år, og forskerne har fulgt dem over tid.

Analysene viser at medisinering og diagnostisering av ADHD er mer utbredt blant barn som er født på slutten av året enn blant barn som er født tidligere på året. Sammenhengen med fødselsmåned vedvarte inn i ungdomsårene. @NTB

Siden 2010 er antall meldinger om leveringssvikt av legemidler mer enn firedoblet. Produksjonsproblemer, avregistrering og et lite attraktivt norsk marked er hovedårsaken til økningen.

– Antallet mangelsituasjoner er stigende, men det er veldig varierende hvor alvorlige de er, hvor lenge de varer og om vi finner alternative løsninger. Ofte løses mangelen ved at det

Stadig flere bruker allergimedisin I fjor tok 875 050 nordmenn allergimedisin, noe som er rundt 30 prosent flere enn for ti år siden. I 2016 ble det solgt over 155 millioner døgndoser reseptbelagte allergimedisiner for til sammen nesten 400 millioner kroner her i landet. Verdens helseorganisasjon anslår at rundt 50 prosent av alle barn vil utvikle en eller annen form for allergi innen 2030. @NTB

Fakta om vaksiner * Vaksiner redder to til tre millioner liv hvert år. * I 2015 døde mer enn 1,5 millioner barn av lungebetennelse, diaré og meslinger, sykdommer som kunne vært unngått ved riktige vaksiner. * Økende urbanisering utgjør en helserisiko for barn gjennom over­befolkning,

mangel på rent vann, luftforurensning, forsøpling og dårlige hygieneog sanitærforhold. * FNs barnefond (UNICEF) når nesten halvparten av verdens barn med livreddende vaksiner. * Fortsatt går 19,4 millioner barn glipp av livreddende vaksiner Kilde: FNs barnefond og NTB

finnes generiske alternativer, men vi ser samtidig at det blir færre leverandører av generiske legemidler.

Det gjør situasjonen utfordrende, sier koordinator for legemiddelforsyning i Legemiddelverket, Tor Arne Hotvedt.

Kilde: Apotekforeningen

Unge kvinner takker ja til vaksine mot livmorhalskreft Over 62 000 kvinner født mellom 1991 og 1996 har valgt å vaksinere seg mot livmorhalskreft. Det fremgår av en ny statusrapport fra Folkehelseinstituttet som blir presentert et halvt år inn i det toårige HPV-vaksinasjonsprogrammet.

Gratistilbudet har vært tilgjengelig siden 1. november i fjor. HPV-vaksinen forebygger forstadier til livmorhalskreft og noen andre kreftformer. Jenter som er født i 1997 eller senere, har tidligere fått vaksinetilbudet i 7. klasse. De fleste av disse, om lag 80 prosent, har allerede latt seg vaksinere. Også de som tidligere takket nei har nå fått en ny mulighet. @NTB 2017 - 7

Kort og godt

Positive resultater for ny rotavirusvaksine

Nytt system for søknader og meldinger I juni 2017 innfører Legemiddelverket elektronisk innsending av søknader og meldinger via Altinn. Det nye skjemaet «Apotekdrift» vil omfatte søknader for apotekkonsesjon og driftskonsesjon, samt andre søknader og meldinger som er nødvendig for å eie og drive apotek. Dette inkluderer ombygging, medisinutsalg, filialdrift og midlertidig driftsansvar.

Med en billigere og mer robust vaksine håper Leger Uten Grenser å forhindre at tusenvis av barn dør hvert år.

I en fersk artikkel i The New England Journal of Medicine presenteres resultatene av utprøvingen av BRVPV-vaksinen i Niger. Over 4 000 barn har deltatt i studien, som er utført av Leger Uten Grensers forskningsteam Epicentre. Studien viser at vaksinen

gir effektiv og trygg beskyttelse mot rotavirus, som er en av de lendende årsakene til diaré. Anslag viser at diarésykdommer tar livet av 1 300 barn hver dag, eller 450 000 hvert år, først og fremst i land sør for Sahara.

Kilde: Dagens Medisin

4,5 milliarder på bioteknologisk forskning Godt over halvparten av utgiftene til bioteknologisk forskning i Norge i 2015 var knyttet til medisinsk forskning. Totalt 4,5 milliarder kroner ble brukt til bioteknologisk forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2015. Summen utgjorde åtte prosent av total FoU i Norge det året. Mer enn 60 prosent av utgiftene til bioteknologisk forskning var knyttet til medisinsk bioteknologi. Universitets- og høgskolesektoren stod for 59 prosent av utgiftene til bioteknologisk FoU, næringslivet for 25 prosent og instituttsektoren for 16 prosent.

Kilde: Legemiddelverket Kilde: Dagens Medisin

Flere legemidler kan bli reseptfrie

Fraråder fennikelte til ammende Helsepersonell bør ikke anbefale fennikelte til kvinner som ammer, melder RELIS (produsentuavhengig legemiddelinformasjon), som tidligere i år advarte mot at fennikelte gis til småbarn. Årsaken er at teen inneholder estragol, som kan være kreftfremkallende.

Fennikelte har av norske fagmiljøer og nettsteder i mange år blitt anbefalt som et behandlingsalternativ til barn med kolikk. Fordi fennikel hevdes å være melkedrivende, har det tradisjonelt også vært brukt av ammende og inngår ofte i ammete. Teen har også vært brukt av ammende for å motvirke luftsmerter hos barn, men ingen av disse effektene er godt dokumentert.

Legemiddelverket foreslår forskriftsendringer som gjør at flere legemidler som i dag er reseptpliktige, kan bli reseptfrie. Det vil være en forutsetning at apotekpersonalet gir kunden strukturert informasjon om bruken av disse legemidlene. Legemiddelverket har sendt på høring forslag til endringer i to forskrifter for å åpne for den nye ordningen, som de kaller Legemidler med risikominimeringstiltak. Høringsfristen er satt til 15. august.

Kilde: Apotekforeningen

Kilde: Dagens Medisin 8 - 2017

Tre av fire kunder er svært fornøyd med apoteket sitt Per T. Lund i Apotekforeningen sier kundetilfredsheten og tilliten til apotek viser at pasientene setter svært stor pris på den gode servicen og de faglige rådene de får. Han mener man skal lete veldig lenge for å finne en kunde som ikke er fornøyd med apoteket. Kundenes positive tilbakemeldinger har ligget stabilt høyt i alle de 15 årene Kanta TNS har gjennomført Apotekbarometeret på oppdrag fra Apotekforeningen.

Kilde: Apotekforeningen

Ny leder for Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus, tidligere helseminister i Etiopia, er valgt til ny leder for Verdens helseorganisasjon (WHO). Tedros slo ut britiske David Nabarro i den siste runden i avstemningen. De to kandidatene sto igjen etter at pakistanske Sania Nishtar ble slått ut i første runde.

Etiopieren avløser Margaret Chan fra Hongkong som har ledet FNs helseorgan i ti år. @NTB

Antall apotek øker kraftig i Sverige Liberaliseringen av det svenske apoteksystemet har ført til en enorm vekst i antall apotek.

Siden apotekmonopolet ble opphevet i 2009 har antall apotek i Sverige økt med 50 prosent, fra 924 til 1 392. Det kommer frem i en bransjerapport som Sveriges Apotekforening nylig la frem. Ifølge rapporten har nesten 99 prosent av den svenske befolkningen nå mindre enn 20 minutters bilreise til nærmeste apotek.

Mens gjennomsnittet i Europa er på 30 apotek per 100 000 innbygger, ligger Sverige på under halvparten av dette.

Norge på sin side har omtrent 17 apotek per 100 000 innbygger. Nye apotek etableres i storbyene, mens veksten utenfor byene har vært minimal.

Kilde: Apotekforeningen

Jubilanter i Farmasiforbundet Gratulerer til våre 25- og 40-årsjubilanter.

Jubileumsnåler er på vei i posten.

40 år i Farmasiforbundet Vibeke Aase Bernhoft, Vitusapotek Minde Nina Holm Bjerke, Vitusapotek Stathelle Gunn Marit Christensen, Vitusapotek Husnes Irene Dianna Dahlberg, Vitusapotek Sandvika Ruth Engedahl, Boots apotek Sannidal Bente H. Myklebust Feet, Apotek 1 Sogndal Marit Hage, Sjukehusapoteka Vest HF Anette Rolin Hansen, Pindsle Apotek Torunn Haugen, Vitusapotek Selbak Henny Haugland, Vitusapotek Harstad Unni M. Hovland, Apotek 1 Svanen Halden Liv Berit Hustvedt, Apotek 1 Bien Skien Anne Mari Killie, Sykehusapoteket i Tromsø Berit Sofie Klemetsen, Sykehusapoteket i Bodø Randi Solberg Kristiansen, Boots apotek Lørenskog avd. Metro Irene Kultom, Vitusapotek Råholt Rannveig Johansen Nesse, Sjukehusapoteket i Haugesund Else Irene Olsen Nessiøy, Apotek 1 Vestvågøy Bodil Pedersen, Boots apotek Hamar Gunhild Rekaa, Vitusapotek Bogstadveien St. Georg Bjørg Eva Sevatdal, Vitusapotek Røros Marit Johanne Haugland Sørheim, Apotek 1 Stord Anita Toven, Apotek 1 Sjøsiden Torunn H. Våg, Sjukehusapoteket i Haugesund Torill Østhus, Apotek 1 Viben 25 år i Farmasiforbundet Liv Marit Abrahamsen Sykehusapoteket Kristiansand Inger Merete Dolva Apotek 1 Råde Ann Catrin Granberg Erichsen Apotek 1 Mo Handelspark Brit Gjeruldsen Vitusapotek Stoa Anne Halnes Apotek 1 Trysil Kirsten Brevig Helland Sykehusapoteket Kristiansand Inger Johanne Høiby Boots apotek Torgkvartalet Tone Merete Knutsen Apotek 1 Sjøgata Fauske Hilde Lillestø Apotek 1 Seljord Bente Nilsen Apotek 1 Tista Gry Nordeng Apotek 1 Rana Anne Reme Sykehusapoteket Kristiansand Hrønn Reynisdottir Apotek 1 Galleriet Marianne Sjøli Sykehusapoteket Østfold, Kalnes Brit Skjørestad Apotek 1 Lerka Anne Lise Solheim Apotek 1 Nøtterøy Irene Svarverud Apotek 1 Strandtorget Ragnhild Sætrang Sykehusapoteket Ved Radiumhospitalet 2017 - 9

Sykehusapotek

Resepturlegemidlene ligger lagret i ARX-roboten «Charlie». Foto: Kristin Rosmo 10 - 2017

Sykehusapotek

Krevende arbeid med liv og helse I Trondheim arbeider over 40 apotekteknikere med krevende oppgaver til beste for pasientsikkerheten ved St. Olavs Hospital. Ina Rønning, Hege Søraas Dyrendahl og Berit Isdahl utøver sykehusapotekteknikk på høyt plan – hver dag.

Av: Kristin Rosmo

Morten Dahlen Loennechen, som er konstituert sykehusapoteker, sier sykehusapoteket i Trondheim blir en stadig mer ettertraktet arbeidsplass, både blant apotekteknikere og farmasøyter. Han leder Norges tredje største arbeidsplass for apotekteknikere.

– Mange apotekteknikere søker seg hit på grunn av mulighetene for andre typer farmasifaglige utfordringer enn private apotek tilbyr, sier han.

Farmasiliv fikk en god prat med tre av apotekteknikerne som daglig utøver yrket sitt ved apoteket. Trekløveret består av trønderdamer som hver dag gjør sitt for pasientsikkerheten ved St. Olavs Hospital, der det i bunn og grunn handler om liv og helse.

Håndarbeid på sykehusavdelingen Ina Rønning har arbeidet ved sykehusavdelingen i fire år. Hovedoppgaven på avdelingen er endoseproduksjon.

– Poenget med å pakke om legemidler til endoser er å oppnå sikrere håndtering og bruk av legemidlene og mindre svinn, sier Rønning.

Det «koker» inne på avdelingen mens hun snakker med Farmasiliv. Bestillinger fra avdelingene på sykehuset plukkes, kontrolleres, registreres og legges i blå plastkasser i stort tempo, av konsentrerte og imøtekommende kolleger. Innenfor en glassvegg, på «renrommet», gjøres forberedelser til endoseproduksjon. Her åpnes originalpakninger før det enkelte legemid-

2017 - 11

Sykehusapotek

Konstituert apoteker Morten Dahlen Loennechen holder styr på nærmere hundre ansatte fordelt på fire avdelinger. Foto: Kristin Rosmo

Deblisteringsmaskinen innstilles slik at tablettene blir trykket ut fra brettet ved å sveive på håndtaket.

Foto: Kristin Rosmo

del kan produseres som endose.

– Det kan til tider bli mye «håndarbeid» inne på renrommet. Manuell deblistering for eksempel. Altså å trykke ut tabletter og kapsler fra blisterpakninger – for hånd.

Noen tabletter er rett og slett for skjøre til å kunne deblisteres med maskinell hjelp.

Noen er dessuten plassert skjevt på brettet, mens andre ikke tåler lys. Da er jobben rett og slett å trykke dem ut med fingrene eller klippe opp brettene for hånd. Det kan være tøft for hendene, sier hun.

her. Jeg har mye ansvar, blant annet for flere av prosedyrene rundt endoseproduksjonen. Jeg føler meg ikke som «bare» en apotektekniker, for jeg vet at det som leveres fra vårt sykehusapotek ikke hadde vært mulig uten en betydelig innsats fra min yrkesgruppe, sier Rønning.

Bidrar til god pasientsikkerhet De legemidlene som ikke er egnet for endose, som for eksempel flasker eller andre store enheter, merkes separat.

– Best mulig pasientsikkerhet ute på avdelingene er målet med jobben som gjøres her, sier Rønning.

Ute på avdelingene på sykehuset scannes strekkoden på endoseposen hver gang legemidlet blir levert ut til en pasient.

– Jeg er stolt av å være apotektekniker

Mindre konsentrert om salg Innenfor store glassvinduer på Kunnskapssenteret i hovedgaten på sykehusområdet ligger publikumsavdelingen, som et vanlig apotek med reseptur, selvvalg og kampanjer. Men apotektekniker Hege Søraas Dyrendahl forklarer at det likevel er litt som skiller dem fra private apotek.

Hun har selv arbeidet ved et kjedeapotek i Trondheim inntil for tre år siden.

– Den største forskjellen er hvordan vi forholder oss til salg. I private apotek blir salget målt hele tiden, mens vi her ikke har noen målinger eller konkurranser.

Derimot er det mer konsentrert om det farmasifaglige, selv om det nok varierer mellom ulike sykehusapotek. Vi har også

en annen kundegruppe, med mange virkelig syke kunder. Da blir det andre legemidler og andre typer spørsmål, sier Dyrendahl.

Verner om fag og miljø Dyrendahl arbeider i en gruppe på fem som deler to logistikkårsverk. Resten av arbeidstiden går til kundebehandling for hennes del, hvorav mye foregår i en egen avdeling for forbruksmateriell.

– Der skjer registrering og utlevering av utstyr til ernærings-, smerte- og insulinpumper. Kundene er stort sett hjemmesykepleie og pasienter fra sykehuset, sier Dyrendahl.

Hun er dessuten verneombud ved publikumsavdelingen, der hun for tiden deltar på IA-skolen i regi av NAV Arbeidslivssenter.

– Det er veldig lærerikt. Dette er et komplekst og stort apotek, og jeg er opptatt av helse, miljø, sikkerhet og fagkompetanse.

Vi er en gjeng dyktige, men forskjellige

Sykehusapotek

SYKEHUSAPOTEKET I TRONDHEIM Apotek for Universitetssykehuset i Trondheim (St. Olavs Hospital, Orkdal sjukehus og en rekke psykiatriske klinikker) inngår i foretaket Sykehusapotekene i Midt-Norge, som driver seks sykehusapotek fra Ålesund i Sør til Namsos i nord.

• 99 ansatte, hvorav 41 apotekteknikere og 8 apotekmedarbeidere i til sammen 43,5 årsverk.

Sykehusapoteket i Trondheim ligger i Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital, sentralt plassert på sykehusområdet. Foto: Kristin Rosmo

• Norges tredje største arbeidsplass for apotekteknikere.

Apotektekniker Ina Rønning har sitt daglige virke på sykehusavdelingen, hvor alt som skal leveres til de ulike avdelingene på sykehuset gjøres klart.

Foto: Kristin Rosmo

• Består av fire avdelinger; produksjon, publikum, sykehusekspedisjon og klinisk farmasi.

Kilde: Sykehusapotekene i MidtNorge, Parat

folk, og jeg synes det er meningsfullt å arbeide forebyggende for å bevare det gode arbeids- og fagmiljøet vi har her, sier Dyrendahl.

Stille konsentrasjon En lang, underjordisk korridor unna, og innenfor en sone som krever omkledning til lab-sko, frakk og hette, finner vi apotektekniker og verneombud ved produksjonsavdelingen, Berit Isdahl. Stillhet og konsentrasjon råder.

– Jeg arbeider som produksjonsplanlegger omtrent halvparten av tiden. Da tar jeg imot bestillinger og organiserer produksjonsprosessen fram til sluttprodukt. Det betyr for eksempel å forberede arbeidsseddel, lage etikett, finne råstoff og prioritere produksjonen, sier Isdahl.

Den andre halvdelen av stillingen arbeider Isdahl som produksjonsteknikker. Hun har tolv års erfaring i faget og grundig intern opplæring. Sykehusapoteket produserer hovedsakelig cytostatika, infu-

sjonsposer med antibiotika, smertekassetter, tilsetninger til parenteral ernæring og diverse annet på bestilling. De produserer også elastomere pumper (elastiske ballonger fylt med intravenøs medisin) og serumsøyedråper som tårevæskesubstitutt.

Trivsel og læring En stor andel av produksjonen foregår i isolator. Det er et lukket kammer med kontrollert ventilasjon og renset luft.

– Dermed foregår produksjonen i et beskyttet miljø, der produktet ikke blir påvirket av mikroorganismer, samtidig som vi som arbeider der blir beskyttet mot legemidlene vi produserer, sier Isdahl.

I tillegg har avdelingen en galenisk produksjons-lab, hvor de produserer miksturer, salver, kremer og kapsler. Isdahl er bevisst på det store ansvaret som hviler på de som produserer legemidler.

– Det er svært viktig å være nøyaktig i en slik jobb. Jeg føler meg imidlertid trygg, fordi vi har så gode prosedyrer og

systemer vi jobber etter, og jeg tenker ikke på risikoen for å gjøre feil i det daglige, sier Isdahl.

Hun brenner for et godt arbeids- og læringsmiljø.

– Ikke vær redd for å lære deg nye ting hvis du får muligheten til det. Det kan føre deg videre og gi deg nye og spennende utfordringer. Det er i alle fall min erfaring, sier Isdahl.

Trenger faglig sterke apotekteknikere Apoteker Morten Dahlen Loennechen mener sykehusapoteket ikke kunne klart seg uten apotekteknikerne. Han har registrert at det er noe frykt for at behovet for apotekteknikere skal forsvinne til fordel for flere farmasøyter i apotek. Det ser han ikke som noe reelt alternativ for Sykehusapoteket i Trondheim sin del.

– Vi er helt avhengig av farmasifaglig sterke apotekteknikere for å kunne yte den servicen vi ønsker både til sykehuset og til publikum, sier Dahlen Loennechen.

2017 - 13

TenkT aT du vil hjelpe?

TenkT aT du vil hjelpe?

Bare synd deT Bareer synd deT ikke Tanken ikkesom er Tanken Teller som Teller

Foto: Jason Foto: vanJason Bruggen. van Bruggen.

Takk til våre Takksamarbeidspartnere til våre samarbeidspartnere som gjørsom denne gjør annonsen denne annonsen mulig. mulig.

Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, fattigdommen. er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av fattigdommen.

Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun burde hatt det? Tenkt at du vil hjelpe?

Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun hatt det? Tenkt dudu vilbarn hjelpe?

Blir burde du Plan-fadder i dag,atgir som Bezawit en bedre framtid.

Blir du Plan-fadder i dag, gir du barn som Bezawit en bedre framtid.

Send SMS FADDER til 03123

www.plan-norge.no

Send SMS FADDER til 03123

www.plan-norge.no

14 - 2017

BLOKKERER 92 % AV DENTINKANALENE ETTER BARE 6 SKYLLINGER in vitro*1 Alkoholfrie Listerine® Professional Sensitivity Therapy,et munnskyll til bruk to ganger daglig, bygger på kaliumoksalat-krystallteknologi: • • •

Kaliumoksalat bindes til kalsium i spyttet, og krystaller dannes.

Krystallene lagres dypt inne i eksponerte dentinkanaler.

Krystallene bygges opp ved hver skylling, noe som gir en dyp, stabil og heldekkende forsegling av dentinkanaler.

Listerine® Professional Sensitivity Therapy kan brukes separat for langvarig beskyttelse,2,3 eller i kombinasjon med tannkrem mot sensitive tenner.

Profesjonell munnpleie hjemme

Dette produktet skal ikke anbefales til pasienter med kjent nyresykdom, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller til pasienter som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer per døgn).

1) Sharma D et al, ‘A novel potassium oxalate-containing tooth desensitizing mouthrinse: A comparative in vitro study’ Journal of Dentistry Vol 41 S4 2013 Pg S18-S27 2. Ved bruk 2 ganger daglig. 3. Relief of hypersensitivity DOF 4 – 2012, Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012. *Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon. NO/LI/13-0070a(1)

Norsk Helsenett

Helt på nett E-resept står for nærmere to tredeler av alle elektroniske meldinger som inneholder pasientopplysninger i Norge. Norsk Helsenett er trafikknutepunktet for meldingene, og den eneste veien inn til reseptformidleren.

Av: Kristin Rosmo

Tenk deg en helt vanlig onsdags ettermiddag på apoteket. Mannen som står foran deg inne på apoteket sier han vil ha medisinen som fastlegen akkurat har skrevet resept på, Atenolol. Du ber om legitimasjon og finner resepten i reseptformidleren. Du har akkurat sendt en av de 192

millioner medisinske meldingene som årlig sendes gjennom Norsk Helsenett (NHN).

En medisinsk melding defineres som en elektronisk melding som inneholder pasientopplysninger. Norske apotek mottar og sender slike meldinger i store mengder hver dag. Vel seks av ti medisinske meldinger i Helsenettet gjelder e-resepter.

Skal bare fungere Direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen, Terje Wistner, sier dette er et system som bare må funke.

– For helsepersonell på apotek er det viktig at systemene er tilgjengelige, sikre og utviklet i takt med behovene i apotek, sier Wistner.

For at dette skal fungere, må et nettverk av systemer hos ulike aktører kommunisere med hverandre. Den sentrale aktøren i dette nettverket er det statlige foretaket Norsk Helsenett. Deres

16 - 2017

Norsk Helsenett

oppgave er å levere en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren.

Knytter helse-Norge sammen Visjonen til Norsk Helsenett er å knytte helse-Norge sammen. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som definerer oppgavene deres.

Direktør produkt i Norsk Helsenett, Frode Johansen, sier målet er at nettverket skal bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester, til det beste for pasienter og befolkningen for øvrig.

– Våre kunder og medlemmer omfatter alle helseforetakene og de private sykehusene, alle landets apotek, fastleger og kommuner, samt en rekke andre helseaktører og ulike tredjepartsleverandører, sier Johansen til Farmasiliv.

En av disse tredjepartsleverandørene er Espire, som i tillegg til FarmaPro tilbyr

kommunikasjonsløsningen Norsk Apoteknett til alle apotek og medisinutsalg i Norge.

Motorveiene til reseptformidleren Allerede på 1990-tallet snakket apotekbransjen i Norge om å etablere et lukket nett for apotek, på samme måte som den offentlige helsesektoren diskuterte et lukket, sikkert nett for pasientdata. Norsk Apoteknett ble en realitet i perioden 2000–2001, og Helsenettet i 2004.

– For apotekbransjen var det i begynnelsen viktigst å sikre ordrestrømmen mellom apotek og grossist. Men da e-resept kom, ble det en forutsetning å koble Norsk Apoteknett til Helsenettet for å få tilgang til reseptformidleren.

Norsk Apoteknett og Helsenettet utgjør «motorveiene» til reseptformidleren, sier Wistner.

Direktør for teknologi og e-helse i Apotekforeningen, Terje Wistner. Foto: Espen Solli / Apotekforeningen

2017 - 17

Norsk Helsenett Direktør produkt i Norsk Helsenett, Frode Johansen, sier medisinske meldinger som sendes over helsenettet inneholder helseog personopplysninger, og er underlagt strenge sikkerhetskrav.

Foto: Thomas Mandelid / Norsk Helsenett

Meldinger over helsenettet 2016

E-resept

Andre meldinger

Apotekbransjens oppkobling til Helsenettet gir dessuten tilgang til refusjonskrav, sykemelding og personregisteret.

– I tillegg får bransjen sikker dialog med andre deler av helsesektoren og tilgang til rådgivingstjenester om informasjonssikkerhet fra HelseCERT, sier Johansen.

Høye krav til sikkerhet Medisinske meldinger som sendes over helsenettet inneholder helse- og personopplysninger, og er underlagt strenge sikkerhetskrav.

– Meldingene er kryptert fra ende til annen.

Kryptering og dekryptering av meldingene foregår utelukkende hos avsender og mottaker. Det vil si at det kun er avsender og mottaker som har mulighet til å lese innholdet i for eksempel en e-resept, 18 - 2017

sier Johansen.

Sikkerhetskravene for Helsenettet er definert i «Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten», hvor Apotekforeningen er representert i styringsgruppen. Alle aktørene i Helsenettet forplikter seg til å følge sikkerhetskravene som er satt.

– Apotekbransjen er stadig mer avhengig av at de elektroniske løsningene fungerer hele tiden. En samlet bransje samarbeider derfor tett på IKT-området for å skape trygghet i apotekdriften hver eneste dag.

Bransjen har også en nasjonalt sammensatt gruppe som trer sammen ved eventuelle kriser, sier Wistner.

Forstår ikke prisen Alle aktører som er tilknyttet Helsenettet betaler en medlemsavgift. Hvert apotek betaler 1 175 kroner per måned. Det samme som allmennleger, spesialister, tannleger og andre helseaktører.

– Medlemsavgiften er «inngangsbilletten» til den felles infrastrukturen og de mulighetene som helsenettet representerer. Medlemsavgiften er ikke regulert av hvilke deler av tjenestetilbudet man faktisk benytter, men av alle tjenestene som er tilgjengelig for alle som er med, sier Johansen.

Norsk Helsenett

Norsk Helsenett ansetter avgått direktør i Helse Sør-Øst Fagforbundet reagerer på at avgått teknologi­direktør i Helse Sør-Øst begynner i nyopprettet stilling i Norsk Helsenett over sommeren. Apotekforeningen er imidlertid ikke bekymret.

Av: Kristin Rosmo

Tidligere i vår ble det kjent at utenlandske IT-arbeidere hadde fått tilgang til pasientjournaler tilhørende Helse Sør-Øst. Det skjedde i forbindelse med konkurranseutsetting av IKT-infrastrukturen.

Thomas Bagley trakk seg som både teknologidirektør i Helse Sør-Øst og styreleder i Sykehuspartner HF etter at dette ble kjent. Nå er han ansatt i en nyopprettet stilling som viseadministrerende direktør i Norsk Helsenett (NHN).

I en pressemelding fra Norsk Helsenett sier administrerende direktør Håkon Grimstad at Bagley starter i stillingen rett over sommeren.

Grimstad uttaler i pressemeldingen at «Thomas Bagley har etablert seg som en tydelig og klar stemme som nyter stor tillit i helsesektoren generelt og innen e-helse-feltet spesielt».

Apotekforeningen setter imidlertid et spørsmålstegn ved prisen, selv om de forstår at det koster å drifte helsenettet på en sikker måte døgnet rundt.

– Vi stiller spørsmål ved fordelingen av kostnadene med driften av Helsenettet og sliter med å forstå at dette er en riktig pris. Apotekenes samfunnsoppdrag er å ekspedere legemidler, og for å kunne gjøre det, er alle apotek nødt til å ha tilgang. Vi reagerer på at apotekene skal betale for bruk av en myndighetspålagt, samfunnskritisk tjeneste, sier Wistner.

Godt samarbeid Wistner mener ellers at samarbeidet med Norsk Helsenett er godt, og ledelsen i helsenettet er fornøyd med samarbeidet med Apotekforeningen.

– Vi er opptatt av å ha god dialog med alle våre kunder.

Når det gjelder prisen, må alle som er med i helsenettet betale avgiften, og det er ikke rimelig at én gruppe skal kunne bruke helsenettet kostnadsfritt. Avgiften kan sammenlignes med veiavgift; dersom du skal benytte motorveien, må du betale avgiften. Vår kundeservice kan benyttes 24/7 av de enkelte apotekene eller apotekkjedene om det er behov for support eller om noen har spørsmål knyttet til tjenester i helsenettet, sier Johansen.

Fagforbundet har uttalt til NRK at de ikke er fornøyd med ansettelsen av Bagley i NHN. Nestleder Sissel Skoghaug sier til NRK at «Vi har ikke tillit til Thomas Bagley fordi han gjentatte ganger har tilbakevist våre påstander om at sikkerheten for pasientdata ikke var tilstrekkelig ivaretatt da Helse Sør-Øst konkurranseutsatte IKT-infrastrukturen».

Apotekforeningen er imidlertid ikke urolig for at ansettelsen av Bagley skal påvirke forholdet til Norsk Helsenett.

– Vi forholder oss til Norsk Helsenett som organisasjon og de tjenestene de leverer.

Enkeltpersoner er ikke viktige i en slik sammenheng. Det som betyr noe for oss er at helsenettet leverer trygge og gode tjenester, sier Terje Wistner.

Thomas Bagley har trukket seg som teknologidirektør i Helse Sør-Øst og som styreleder i Sykehuspartner HF etter manglende sikkerhetshåndtering av pasientjournaler. Nå er han ansatt i en nyopprettet stilling som viseadministrerende direktør i Norsk Helsenett (NHN). Foto: Ahlert Hysing/ Computerworld.

Norsk Helsenett (NHN) Et statlig foretak eid av Helse- og omsorgsdepartementet som drifter og utvikler en digital arena for sikker kommunikasjon og utveksling av personopplysninger for aktører i helsesektoren.

Finansieres gjennom medlemsavgift, statlige bevilgninger og direkte tjenestekjøp.

Alle fastleger, apotek, helseforetak og kommuner er medlemmer i Helsenettet.

Også mange tannleger, fysio- og manuellterapeuter er medlemmer.

Tjenestene leveres til apotek gjennom kommunikasjons­ løsningen Norsk Apoteknett, som driftes av Espire.

Helsenettet gir blant annet sikker tilgang til reseptformidleren.

I 2016 ble det sendt 192 millioner medisinske meldinger over NHN. 118 millioner av disse meldingene var meldinger relatert til e-resepter.

Apotekene i Norge ekspederte 54 millioner resepter i 2016. 84 prosent av pakningene solgt på resept var en e-resept.

Kilde: Norsk Helsenett, Espire, Apotekforeningen

2017 - 19

Farmasikongressen 2017

Gjentar suksessen fra i fjor I oktober er det igjen klart for farmasikongress, denne gang med temaet «Nye helsetjenester i apotek». Forbundsleder Irene Hope sier hun gleder seg til å gjenta suksessen fra i fjor. Årets kongress starter dagen før med mingling, mat og gode samtaler.

Av: Vetle Daler

På fjorårets kongress deltok 140 av Farmasiforbundets medlemmer og tillitsvalgte på den første farmasikongressen på Gardermoen. Irene Hope sier tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode.

– Mitt inntrykk er at de fleste var svært fornøyde både med det faglige programmet og det sosiale, sier hun.

Nye helsetjenester De skriftlige tilbakemeldingene fra fjorårets deltakere bekrefter dette. «Så bra at vi får matnyttig informasjon. Er mettet av informasjon om hudkrem og sjampo.

Flott med forelesninger som vi virkelig kan lære av. Fortsett med det», skriver en av deltakerne. «Jeg reiste glad, stolt og inspirert hjem igjen. Tusen takk», skriver en annen.

Nå er det igjen klart for kongress, og i slutten av oktober braker det løs på Radisson-hotellet ved terminalen på Gardermoen. Temaet i år er «Nye helsetjenester i apotek».

– Apotekene er prioritert av myndighetene som et lavterskeltilbud for befolk20 - 2017

ningen i Norge. Apotekteknikerne ønsker også å bidra til at vi skal ha faglig god kompetanse på nye tjenester for å sikre gode råd og veiledning på legemidler, sier Irene Hope.

Hun forteller at Farmasiforbundet har hatt dialog med både myndighetene og Apotekforeningen i lengre tid for å synliggjøre apotekteknikernes kompetanse, og for å understreke at apotekteknikerne ønsker å bidra.

– Vi ser at helsetjenester i apotek er noe det vil bli mer av. Myndighetene prioriterer det, vi ønsker det, og vi vil bidra, sier hun.

Variert program Det endelige programmet for dagen er ikke helt ferdig, men blant programpostene som er på plass, er motivasjonsforedrag ved Paul Håvard Østby, «En apotekteknikers hverdag» ved Tonje Sem Myklebust, vaksinasjonsprosjekt i Danmark ved Camilla Lindeblad og «Brystkreft – apotek og pasient» ved Irene Overhalden og Siv Overhalden.

Farmasikongressen 2017 Leder i Farmasiforbundet Irene Hope ser frem til årets farmasikongress i oktober. Foto: Vetle Daler.

BLI MED PÅ MINGLING Selve konferansen går av stabelen søndag 29. oktober, men Irene Hope minner om at det er mingling kvelden før, med mat og gode samtaler.

– Jeg håper at så mange som mulig tar seg tid til også å bli med på denne sosiale delen på lørdag, sier hun.

Mer om kongressen og påmelding finner du på farmasikongressen. no. Påmeldingsfristen er utvidet til 1. juli.

2017 - 21

Utdanning

Apotekteknikere utdanner seg til lærere Det er siste dag for apotekteknikerne Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji på Høgskolen i Oslo og Akershus på Kjeller ved Lillestrøm. De utgjør det første kullet med apotekteknikerbakgrunn som er ferdig utdannet som yrkesfaglærere i helse- og oppvekstfag.

Av: Sverre V. Bjørnholt, foto: Gorm K. Gaare

Tre års bachelorstudier er gjennomført ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Nå venter nye utfordringer i arbeidslivet.

Lærer i apotekfaget Alle tre sier de gjorde et helt riktig valg da de for tre år siden søkte seg til Kjeller.

De ville ikke gi slipp på sin apotekteknikerbakgrunn, men ville samtidig utdanne seg videre. Ikke minst fordi studiet gir en oppdatert yrkesfaglig dybdekompetanse innenfor fagområdet, samtidig som det gir deg breddekompetanse i de ulike yrkene i helse- og oppvekstfag.

Pedagogikk og yrkesdidaktikk er integrert i alle emner, opplyser høgskolen.

– Jeg var apotektekniker i Fredrikstad, men ute i barselpermisjon. Det ga meg tid til å tenke over videreutdanning. Det er jo ikke så mange muligheter for oss apotekteknikere, så da jeg oppdaget faglæ22 - 2017

rerutdannelsen her på Kjeller var jeg ikke i tvil. At jeg søkte hit har jeg ikke angret en eneste dag på, sier Hege Camilla Jensen.

Hege Velten sier det var et naturlig valg å søke denne utdannelsen.

– Jeg hadde arbeidet på apotek både privat og på sykehus, og hadde jobbet i legemiddelbransjen. Jeg drev også en del opplæring og søkte mer innsikt, samtidig som jeg ville styrke mitt pedagogiske grunnlag. I begynnelsen var jeg litt usikker, men i dag er jeg ikke i tvil om at jeg har gjort et riktig valg. Jeg gleder meg til å formidle kunnskap og motivere folk til å velge apotekteknikerveien, sier Velten.

Adraa Al-Araji har jobbet ved apoteket på Jernbanetorget i Oslo og har også undervist litt ved apotekteknikerlinjen på videregående.

– Lysten til å undervise er blitt drevet fram både før jeg kom til Kjeller, og den

er blitt styrket ytterligere i løpet av de tre årene her. Jeg er veldig tent på å øke fagkunnskapen og ferdighetene til elevene på apotekteknikerlinjen. Jeg vil synliggjøre hvor flott og interessant dette yrket er, sier Al-Araji.

Manglende kunnskap om utdanningen To av dem har allerede fått jobb. Hege på NAV i Oslo, der hun som rådgiver gleder

Utdanning

Apotekteknikerne Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji har alle tre fullført en treårig bachelor utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

seg til å inspirere jobbsøkere til å velge apotekteknikerveien. Hun mener at det er viktig å gjøre yrket synlig også på denne plattformen.

Adraa har fått ett års vikariat som lærer ved apotekteknikerlinjen i Oslo. Her gleder hun seg til å formidle sin kunnskap fra yrkesfaglærerutdanningen ved Kjeller.

Den praksisen hun har fått underveis i studiet har virkelig gitt henne inspirasjon

til å bidra slik at elevene skal få godfølelsen for sitt yrkesvalg.

Hege Camilla har søkt jobber, kommet til intervju, men foreløpig ikke fått napp. I Østfold er det ikke så mange ledige jobber i skoleverket, men hun fortviler ikke. Hun er jo apotektekniker, trives med det og kan jobbe på apotek inntil noe relatert til den nye utdannelsen dukker opp.

– Men jeg ønsker å undervise. Det er jo

det jeg har tatt denne utdannelsen for.

En hemsko er at det foreløpig er få som vet om denne utdannelsen og den spesialtilpassede bakgrunnen vi har. Det er så klart litt frustrerende at så få vet om oss og hvilke kvalifikasjoner vi har etter tre år på høgskolen. Vi har tross alt, i tillegg til å være fagarbeidere, de samme pedagogiske studiepoengene enhver lærer skal ha, sier hun.

2017 - 23

Utdanning Hege Camilla Jensen, Hege Velten og Adraa Al-Araji er åpne for at de i framtiden kan utdanne seg videre og ta en master i yrkespedagogikk.

Høgskolelektor Oddhild Bergsli sier apotekteknikerne nå er fullt ut rustet til å undervise på utdanningsprogrammet i helse- og oppvekstfag i videregående skole.

Studentene har selv bidratt til synlighet ved å skrive innlegg i Dagsavisen om yrkesfaglærerutdanningen som en viktig grunnmur i samfunnet og understreket betydningen av at regjeringens yrkesfagløfte bærer frukter.

Mange muligheter i tiden framover En som har bidratt til at studentene modnes under studiet er høgskolelektor Oddhild Bergsli ved HiOA. Hun understreker at de hun nå har uteksaminert er fullt ut rustet til å undervise på utdanningsprogrammet i helse- og oppvekstfag i videregående skole.

– Dessuten kvalifiserer det til å undervise ved voksenopplæringen og i bedrifter. I tillegg gir det kompetanse til å undervise i faget mat og helse, samt ulike valgfag i grunnskolen. Studiet åpner også muligheten for master i yrkespedagogikk.

De tre utlærte faglærerne på Kjeller er åpne for at de i framtiden kanskje kan tenke seg å søke masterstudium. Men først vil de ut i arbeidslivet for å utprøve sin nye kunnskap i praksis.

24 - 2017

Økt yrkesstolthet og motivasjon Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, er positiv til utdannelsen som fører fram til å bli yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag.

Hun mener det er en flott utviklingsmulighet for apotekteknikerne og en flott støtte til å dekke utviklingen som skjer i apotekbransjen.

– Vi i forbundet er meget fornøyd med at regjeringen nå har prioritert yrkesfaglærerne og sett behovet. Norge trenger yrkesfag, og det er viktig å øke troverdigheten til vårt fag gjennom en slik utdannelse. Jeg mener det er en styrke at yrkesfaglæreren har samme fagbakgrunn som det hun eller han underviser i. Det øker yrkesstoltheten og motivasjonen til faget, sier Hope.

Hun ser at bransjen er i rivende utvikling og at det kan forventes mange nye helsetjenester i apotekbransjen. Det vil kreve styrket kompetanse blant annet gjennom å utvikle risikominimeringstiltak og øke fagkompetansen på kommunikasjon i møte med kunder. Kunden skal føle at de på et apotek skal møte fagpersoner med gode kommunikasjonsevner. Dette er noe

av det de nye lærerne skal formidle til elevene.

– Utdannelsen ved høgskolen på Kjeller er en flott vei videre for apotekteknikere.

Her lærer studentene med både hode og hjerte. Gjennom teori og praksis underveis går de ut av studiet med en kompetanse som gjør dem til dyktige formidlere av nødvendig fagkunnskap og gode ambassadører for vår bransje.

Førsteprioritet er at de nyutdannede skal gå inn i skoleverket og veilede elevene i videregående i riktig retning. Men vi ser også en utvikling i at nye dører åpnes med denne utdannelsen, sier forbundslederen.

Hope trekker fram to klare utfordringer som må løftes fram i fortsettelsen. Hun ønsker et større engasjement fra fylkeskommunene for å styrke rekrutteringen til utdannelsen.

– Dessuten må det arbeides med synliggjøringen av de studentene som har gjennomført sin bachelor, slik at de kan finne relevante arbeidsplasser for å utøve sin nye kunnskap, sier hun.

foto: yoanis Menge/leger uten grenser

Leger uten grenser redder liv og lindrer nød hver eneste dag i krig, kriser og katastrofer. Det kan du også gjøre! bli feltpartner og støtt oss med et valgfritt beløp i måneden telefoN 08898 giverservice@legerutengrenser.no legerutengrenser.no/feltpartner

Profil

Et valg i voksen alder Therese Lysøe var nærmere 40 år og assistent på et alders- og sykehjem da helsemessige utfordringer tvang henne til omskolering. Dermed havnet hun på riktig hylle og jobber i dag som apotektekniker ved Apotek 1 på Nesodden.

Av: Kristin Rosmo

Apoteket stikker seg ikke akkurat frem der Med plass på voksenopplæringen på det ligger innerst i det lille kjøpesenteret apotekteknikerlinjen ved Ås videregående på Flaskebekk, tre kilometer fra brygga på skole tok det Therese Lysøe (43) to år å Nesoddtangen. Men kundene finner fram utdanne seg til autorisert apotektekniker likevel – de nikker, smiler og hilser og en hverdag mellom reolene på på Therese mens vi snakker Apotek 1 Nesodden. Gjennom med henne. utdanningsløpet hadde hun – Jeg trives veldig godt her praksisplassen sin der, og på apoteket, både med i god tid før eksamen var kollegene, kundene og avlagt fikk hun tilbud arbeidsoppgavene mine. om fast jobb på apoteket etter endt utdanning.

– Jeg har vært utrolig Hennes ansvarsområheldig. Det er så viktig for der står klart definert i stillingsbeskrivelsen. meg å kunne jobbe og bo her Ekspedisjonsstatistikk og hjemme på Nesodden, og jeg trives veldig godt med det nye Apotekteknikker Therese arkivering av papirresepter Lysøe Foto: Kristin Rosmo på A- og B-preparater. yrket mitt. Jeg kunne ikke gjort et bedre valg, sier den Oppgjør. Varehåndtering.

Kundebehandling. relativt ferske apotekteknikeren ydmykt.

– Kundebehandlingen er det jeg liker aller best. Å få lov til å hjelpe mennesker til en bedre hverdag. Jeg ønsker oppriktig Navn: Therese Lysøe at kundene skal være godt fornøyd med Alder: 43 informasjon og hjelp når de går ut herfra.

Bosted: Nesodden. Også født og oppvokst der.

Familie: Gift med Jan, har sønnen Adrian (16). To katter.

Interesser: Hjem og familie.

Trives i strandsonen, som er lett tilgjengelig på Nesodden.

Utdanning: Apotektekniker fra Ås videregående skole 2015.

Arbeidssted: Apotek 1 Nesodden Fagorganisert: Nei

26 - 2017

Therese leverer også ut medisiner til pasienter som mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

– Jeg prøver å gi dem alle et smil og å si noe hyggelig før de går. De er ofte i en vanskelig livssituasjon. Jeg liker denne oppgaven. En sjelden gang opplever jeg ubehagelige situasjoner i forbindelse med utleveringen. Jeg har fått både vann og diverse løsøre slengt mot meg, men jeg

Therese Lysøe jobber med ekspedisjonsstatistikk og arkivering av papirresepter på A- og B-preparater. I tillegg til oppgjør, varehåndtering og kundebehandling. Foto: Kristin Rosmo.

vil presisere at det som regel går aldeles utmerket.

Fra 1. juni er det fastsatt en struktur for standardiserte LAR-tjenester og takster for delutlevering, overvåkning av inntak og administrasjon av ordningen.

– Jeg tror at ordningen med en standardisering av LAR-tjenesten blir fin for oss som håndterer og utleverer LAR-medisiner.

Therese er en nysgjerrig sjel. Hun vil vite hvordan de ulike legemidlene skal brukes, og hun spør ofte farmasøytene på apoteket hvordan nye legemidler virker.

– Jeg er glad i faglig påfyll og går gjerne på kurs – både nettbaserte og fysiske.

Jeg innser imidlertid at mye skolering gjenstår, men altså ingen ny omskolering denne gangen.

Parat med egen kleskolleksjon

Skalljakke for vår og sommer. Vind- og vannavvisende i dame og herrestørrelse 555 kroner *

Hettegenser i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 379 kroner *

T-shirt i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 149 kroner *

Liten sekk, 17 liter 185 kroner *

Parat har valgt ut et lite utvalg kvalitetsklær. Medlemmer og tillitsvalgte kan bestille klærne i parat.shop.idegroup.no og betaler kun vår innkjøpspris.

Parat betyr at vi alltid står klar, uansett når du trenger hjelp. Et enkelt norsk ord som er tydelig i sitt budskap og som har fått Språkrådets pris for nettopp dette.

Fargen er oransje, som gir varme og som signaliserer glede, bevegelse og nytelse.

Oransje virker oppløftende og den jager triste tanker på dør. Oransje stimulerer også til aktivitet, nysgjerrighet og kreativitet.

Kabinkoffert 37 liter Lett og solid koffert med fire hjul 1370 kroner *

* Frakt kommer i tillegg.

PENSJONSENDRING

Avvikling av pensjonsytelser Bør vi fortsatt ha en ordning der de som er gift skal få alderspensjon fra sin ektefelle, eller hører dette til fortiden? Regjeringen foreslår at tilleggene som dagens etterlatte får i egen alderspensjon skal avvikles for de som er født i 1963 og senere.

Kommentar: Andreas Moen, pensjonsekspert og advokat i Parat

Ytelser til etterlatte omfatter pensjon til ektefeller, partnere og samboere med barn. Dette omfatter pensjon til etterlatte under 67 år, tillegg til egen alderspensjon eller uføretrygd for etterlatte alderspensjonister, i tillegg til barnepensjon til etterlatte barn.

Ordningene har i hovedsak vært uendret siden folketrygden ble innført i 1967, men bygger nå delvis på regler som er i ferd med å fases ut.

I pensjonsforliket fra 2005 ble det forutsatt at disse ytelsene skulle utredes som en del av pensjonsreformen.

Den 2. februar i år leverte et offentlig oppnevnt utvalg rapporten NOU 2017:3 «Folketrygdens ytelser til etterlatte – Forslag til reform».

Det mest dramatiske ved forslaget er at tilleggene som dagens etterlatte får i egen alderspensjon skal avvikles for de som er født i 1963 og senere. I denne kommentaren vil jeg rette et kritisk blikk mot dette forslaget.

28 - 2017

En velbegrunnet avvikling?

Avvikling av ytelser til gjenlevende ektefelle kan være godt begrunnet.

Såkalt enkepensjon har historie tilbake til 1700-tallet, men selv dagens ordning fra 1967 ble laget for et samfunn der mannen i stor grad var familieforsørger.

Siden den gang har samfunnsforholdene endret seg mye. Kvinner blir i langt mindre grad forsørget, og arbeidslinjen er blitt et viktig prinsipp. Selv om det fortsatt er forskjeller mellom kjønn, endrer bildet seg gradvis. Og etterlatteytelser til ektefeller passer dårlig med arbeidslinjens prinsipp om å stimulere til eget arbeid. Likevel er det god grunn til å være kritisk til forslaget.

Folketrygdens lovbestemte formål er blant annet «å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt» og «bidra til utjevning av inntekt og levekår».

Fordelen for etterlatte knyttet til alderspensjon har ivaretatt nettopp dette, ved å sørge for at typisk kvinner som har vært helt eller delvis hjemmeværende med barna skal få et anstendig livsgrunnlag som etterlattepensjonister. I et likestillings- og fattigdomsperspektiv er ytelsene viktige, fordi disse pensjonene i stor grad utbetales til kvinner med liten inntekt og lav pensjonsopptjening. Dette er i dag en motvekt til at både lønn og alderspensjon er betydelig høyere for menn.

Utgiftene til ulike fordeler for etterlatte i alderspensjon utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2013. Med videreføring av dagens nivå anslås utgiftene å øke og nær dobles i løpet av de neste 25 årene.

Med forslaget til reform vil denne ytelsen avvikles, og er penger spart for det offentlige.

I mandatet for utredningen har slike forhold ikke vært vektlagt. Tvert imot har oppdraget gått ut på å vektlegge bærekraften i pensjonssystemet, samt å utforme nye ytelser til etterlatte i tråd med målene i pensjonsreformen, herunder å støtte opp under arbeidslinjen.

Pensjonsekspert og advokat i Parat, Andreas Moen, mener regjeringens forslag vil ramme mange kvinner som nå vil miste en viktig ytelse.

2017 - 29

PENSJONSENDRING Andreas Moen sier norske kvinner i gjennomsnitt kun har en bruttoinntekt på to tredjedeler av menn. Ifølge tall fra SSB for 2015 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn på 530 100 kroner og 354 000 kroner for kvinner.

Konsekvenser av forslagene Opptjening av alderspensjon bygger på inntektsmønstre fra mer enn 40 år tilbake.

Fordi pensjonen tar utgangspunkt i en betydelig historisk forskjell mellom menn og kvinner, er det nå slik at alderspensjonen er langt større til menn. Men også når vi ser på dagens inntektsforskjeller, er det tydelig at det vil være store forskjeller i minst 40 år framover. Det er ifølge SSB i dag nesten like mange kvinner og menn i arbeidsstyrken i Norge. Norske kvinner har imidlertid bare en bruttoinntekt på ganske nøyaktig to tredjedeler av menn.

Ifølge tall fra SSB1 for 2015 var gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn på 530 100 kroner og 354 000 kroner for kvinner. Årsakene til det store lønnsgapet mellom menn og kvinner er en kombinasjon av at kvinner tjener dårligere og ­jobber mer deltid.

Fordelen i alderspensjon til etterlatte ektefeller virker i dag som en buffer mot pensjonsgapet mellom menn og kvinner.

Dersom den foreslåtte utfasingen av tillegg i alderspensjon blir vedtatt, vil det i praksis bli flere milliarder pensjonskroner mindre til eldre etterlatte med lav inntekt.

I praksis vil forslaget, dersom det blir vedtatt, bidra til at mange framtidige fattige eldre kvinner med dette mister en viktig ytelse.

30 - 2017

Se til Sverige I Sverige er likestilling i pensjonssystemet og fattigdom blant eldre kvinner høyaktuelt. Der begynte man å fase ut etterlattepensjonene fra midten av 1990-tallet. De siste årene er man derimot blitt bevisste på at et stadig økende antall eldre kvinner lever under EUs fattigdomsgrense, og blant annet peker en offentlig utredning fra juni 2016 om likestilte pensjoner på store forskjeller i menn og kvinners alderspensjon.

I januar i år ble det laget en offentlig handlingsplan2 som blant annet foreslår å gjøre det lettere å overføre pensjons­ rettigheter mellom ektefeller og samboere.

Det er god grunn til å iverksette tilsvar­ ende tiltak i Norge. Dersom fordelene i alderspensjon for etterlatte forsvinner, er det behov for å få på plass noe annet som kan sikre økonomisk trygghet og bidra til utjevning av inntekt og levekår for etterlatte ektefeller og samboere.

Veien videre De foreslåtte svekkelsene av folketrygden er i seg selv ikke ulogiske, men vil innebære en privatisering av noe som tidligere var forsikret i folketrygden, i tillegg til økt pensjonsgap mellom menn og kvinner og større inntektsforskjeller i samfunnet.

Det bør derfor utredes tiltak for blant annet deling av pensjonsrettigheter i Norge, slik som i Sverige. Arbeidet som Parat og andre fagforeninger legger ned for å bedre tjenestepensjonene i privat og offentlig sektor blir desto viktigere.

Dette gjelder ikke minst arbeidet med omlegging av innskuddspensjon i privat sektor, slik at vi kan legge til rette for opptjening av pensjon fra første krone.

Her er det i dag deltidsansatte og midlertidig ansatte som er taperne, og de fleste av dem er kvinner.

For offentlig ansatte vil ektefellepensjonen i tjenestepensjonsordningen bli viktigere.

Per i dag har etterlatte ektefeller etter offentlig ansatte rett til en utbetaling på ni prosent av avdødes lønn. Denne etterlattepensjonen kan for mange bli avgjørende for at den etterlatte skal klare seg økonomisk, og kunne beholde boligen når ektefellen dør. Denne pensjonen kan komme under press, selv om de økonomiske realitetene kan tilsi at ordningen heller bør styrkes, for eksempel til også å gjelde samboende.

1 https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/ likestilling 2 http://www.regeringen.se/ pressmeddelanden/2017/01/ handlingsplan-for-jamstallda-pensioner/

ØKT KOMPETANSE

Parats kurstilbud Grunnopplæringen av tillitsvalgte i Parat består av tre trinn. I tillegg kan tillitsvalgte delta på fordypningskurs innenfor ulike emner og høgskolekurs som gir studiepoeng. I 2016 deltok nesten 600 tillitsvalgte på ulike kurs, noe som tilsvarer omtrent 1800 elevdager.

Av: Lill Fischer, foto: Tove Løhne

Trinnopplæringen skal gjøre tillitsvalgte kjent med Parat og tillitsvalgtrollen, i tillegg til å gi grunnleggende kunnskap om lov og avtaleverk i norsk arbeidsliv.

Interne og eksterne kurstilbud Fordypningskursene som tilbys er innenfor emner som forhandlingsteknikk, kommunikasjon- og presentasjonsteknikk, retorikk, konflikthåndtering, arbeidstid, omstillinger og nedbemanninger.

I tillegg er det kurs for ansatte i tilsettingsråd.

Høgskole­kursene gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge og kan gi et årsstudium for tillitsvalgte, der dette året, som totalt gir 60 studiepoeng, kan inngå som en del av en bachelorgrad.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier god opplæring er helt avgjørende for en organisasjon som ønsker å ha de beste tillitsvalgte.

– Ut fra de tilbakemeldingene jeg mottar, er tillits­ valgte godt fornøyd med tilbudet de får, men vi vurderer fortløpende nye tilbud til medlemmer og tillitsvalgte. I tiden fremover vil vi også tilby enklere og raskere opplæring gjennom nettmøter og kurs­ videoer, sier han.

Opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne, deltok tidligere i år på fordypningskurset i presentasjonsteknikk og kommunikasjon. Her fikk hun anledning til å stille noen av kursdeltakerne spørsmål om deres erfaringer.

5 på kurs Trine Anne Iversen Ramm, NAV Nøtterøy Det å være tillitsvalgt er lærerikt. Jeg blir tidlig informert om hva som skjer i virksomheten og får med det mulighet til medbestemmelse. Kurset gjør at jeg tør å gå ut av komfortsonen og vet hvordan jeg kan fange oppmerksomheten for å få frem mitt budskap.

Heidi Stenbråten, Eurofins Food & Feed Testing Norway Å være tillitsvalgt er spennende, informativt og lærerikt. Det gir også innsikt i bedriften på en annen måte enn som kun ansatt. Dette kurset har hjulpet meg til å utvikle personlige egenskaper, samt tilegne meg nyttige verktøy i kommunikasjon og presentasjon.

Renate Tangedal Nitter, Målselv Tannklinikk Dette kurset er praktisk og lærerikt. Jeg har fått skjøvet på mange egne grenser og utfordret meg selv i å presentere. Det er samtidig nyttig å møte andre engasjerte tillitsvalgte og dele erfaringer.

Hajo Schmidt-Horix, Norad Det er spennende og utfordrende å være tillitsvalgt.

Jeg lærer mye og føler et ansvar for medlemmene.

Dette kurset har gjort at jeg har blitt tryggere på meg selv i settinger hvor jeg skal presentere og hjelper meg i rollen som tillitsvalgt.

Steinar Hjellestad, tillitsvalgt Hordaland politidistrikt, Jeg får muligheten til å ta en mengde gode, nyttige og relevante kurs som også gjør meg bedre i stand til å gjøre en god jobb som tillitsvalgt. Dette kurset har gitt meg et godt grunnlag for å kunne kommunisere og presentere saker på en slik måte at jeg øker mulighetene til å nå frem.

2017 - 31

Vår tids restaurering av Nidarosdomen begynte i 1869, men bygningen slik vi kjenner den i dag var offisielt ferdig i 2001. Samtidig fortsetter restaureringsarbeidet. Foto: Vetle Daler.

32 - 2017

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

Jobben som aldri blir ferdig Parat-bladet har møtt noen av Parats medlemmer ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Ombygging og restaurering av nasjonalhelligdommen Nidarosdomen har pågått helt siden middelalderen, og katedralen har endret utseende i flere omganger.

Av: Vetle Daler

Ansatte ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) tar vare på nasjonalhelligdommen vår, og de blir aldri ferdig med jobben sin. Vår tids restaurering av Nidarosdomen begynte i 1869 med opprettelsen av «Throndhjems Domkirkes Restauration». Bygningen slik vi kjenner den i dag var offisielt ferdig så sent som i 2001. Da ble de siste delene heist på plass, men restaureringsarbeidene fortsetter – de gamle bygningene trenger nemlig kontinuerlig oppgradering.

Restaurering og vedlikehold Rundt 70 mennesker jobber i virksomheten Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, mange av dem er Parat-medlemmer. Restaureringsarbeidet gjennom virksomheten er en statlig virksomhet, underlagt Kulturdepartementet, og har ikke bare ansvaret for restaurering og vedlikehold av kirken og Erkebispegården, men også for besøkssenter, suvenirbutikk, guiding, drift, sikkerhet og utleie av lokaler. Det er også denne virksomheten som har ansvaret for utstillingen av riksregaliene. I Erkebispegårdens vestfløy kan du nemlig oppleve kongekronen og

resten av de norske kronjuvelene. De er dessuten ansvarlig for Nasjonalt pilegrimssenter.

Godt samarbeid Restaureringsvirksomheten har med andre ord mange oppgaver, og mange ulike yrkesgrupper er representert. Parats hovedtillitsvalgt er Angela Bjørkmo, som til daglig er renholdsleder. Hun begynte i virksomheten i 2010 og ble fort varatillitsvalgt, før hun avanserte til hovedtillitsvalgt, en rolle hun trives veldig godt i. Hun sier at samarbeidet med de andre fagforeningene fungerer godt.

– Vi har både Akademikerne, Unio og LO-forbundet NTL representert her. Mens håndverkerne stort sett er organisert i NTL, er Parat-medlemmene en veldig sammensatt gruppe, med alt fra renholdere og driftsteknikere til guider, butikkmedarbeidere, formidlere, økonomisjef og personalsjef, sier hun.

Ingen outsourcing Det er ikke få kvadratmetere Bjørkmo og kollegaene hennes er ansvarlige for å holde rene og ordentlige.

– Vår oppgave er like viktig som steinhuggerens eller gipsmakerens. Hvis vi ikke holder orden her, får ikke de andre gjort jobben sin, og da kan vi like godt stenge hele anlegget, sier hun.

Renholdsleder er et yrke Bjørkmo setter pris på.

– Det er heldigvis ikke lenger slik at vi blir sett ned på, vi blir i høyeste grad respektert for jobben vi gjør, sier hun.

Tidligere var renholdet av Nidaros­ domen og de andre bygningene satt ut til et eksternt rengjøringsbyrå, men disse tjenestene ble tatt inn igjen i foretaket i 2006. Og slik kommer det til å fortsette.

– Noen outsourcing blir det ikke mens jeg sitter som tillitsvalgt, slår Angela Bjørkmo fast.

Stolt av jobben Ved siden av Nidarosdomen ligger besøkssenteret som de også har ansvaret for driften av. Her finnes blant annet kafé og suvenirbutikk. Gaëlle Basakci er Paratmedlem, guide og butikkmedarbeider.

2017 - 33

ARBEIDSPLASSREPORTASJE

2.

1.

3.

4.

6.

1. – Jeg er stolt av å jobbe for et anlegg som er så viktig i Norges historie, sier Gaëlle Basakci.

2. I verkstedet til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) jobber det flere steinhuggere.

3. Restaurering av Kongeinngangen.

4. Hver eneste stein i Nidarosdomen er registrert og kategorisert. Her fra restaureringen av Kongeinngangen.

5. Angela Bjørkmo er hovedtillitsvalgt for Parat.

6. Åse Huseth, Tone Kristin Harbakk og Gry Kleven.

Alle foto: Vetle Daler.

34 - 2017

5.

Nidaros Domkirke Nidaros Domkirkes Restaurerings­ arbeider (NDR) er et statlig forvaltningsorgan under Kulturdepartementet med oppgave å forvalte Nidaros domkirke og Erkebispegården slik at disse bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk. Anlegget hadde 400 000 besøkende i 2016.

NDR er også et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av ­verneverdige bygninger i stein.

I besøkssenteret er det kafé og suvenirbutikk som dekker både Nidaros domkirke og Erkebispegården. I 2016 ble det registrert til sammen 400 000 besøkende. Foto: Vetle Daler.

Hun er et eksempel på det internasjonale mangfoldet i virksomheten.

– Her finnes ansatte fra både Frankrike, Danmark, Storbritannia, Russland og Tyskland.

Jeg er stolt av å jobbe for et anlegg som er så viktig i Norges historie, sier Basakci.

Hun er opprinnelig fra Frankrike, og i tillegg til å betjene suvenirbutikken, guider hun turister, også på fransk. Gaëlle stortrives i jobben.

– Jeg har drømt om å bli Indiana Jones siden jeg var barn og kunne ikke tenkt meg å jobbe bak en skjerm på et kontor.

Dessuten setter jeg stor pris på å møte mennesker, sier hun med et smil.

Gaëlle har nylig gått opp i både stillingsprosent og i lønn. Hun roser sin hovedtillitsvalgt for jobben hun gjør.

– Bjørkmo har slåss en del kamper for meg, og nå har jeg endelig en stilling jeg kan leve av, sier hun.

Selger Nidarosdomen Restaureringsprosjektet har også en egen avdeling for kommunikasjon og marked, som har ansvaret for å selge Nidarosdomen og Erkebispegården som turistmål. Også her har Parat

medlemmer. Tone Kristin Harbakk er markedskonsulent.

– Vår jobb er å få folk til å besøke Nidarosdomen og Erkebispegården, og vi henvender oss både til lokalbefolkningen og til turistmarkedet, sier hun.

Blant arrangementene avdelingen arbeider med, er smedfestival, familiedager og «Jul i Erkebispegården». Utvikling og gjennomføring av omvisninger og utstillinger og opplæring av guider og publikumsverter er også blant avdelingens ansvarsområder.

– Dette er en spennende jobb, og jo mer jeg lærer, desto mer interessant blir det å formidle historien om restaureringen, sier Åse Huseth, som er formidlingskonsulent.

NRK-serie ga resultater Gry Kleven er bookingansvarlig og sier at interessen for Nidarosdomen og Erkebispegården har økt markant etter at NRK-serien «Anno» ble spilt inn i og ved Erkebispegården.

– Vi ser at folk har fått opp øynene for historien, og det er veldig positivt for oss. Samtidig har vi et særlig ansvar for å ta vare på de gamle håndverksfagene, og Anno har gjort at også interessen for disse fagene har økt. Det er vi glade for, sier Åse Huseth.

Noen av de viktigste restaureringsprosjektene akkurat nå: • Kongeinngangen Kongeinngangen er en portal med en overbygd forhall på søndre fasade av Nidaros domkirkes kor. Den er opprinnelig oppført i 1230-årene og er blant de mest dekorerte bygningsdelene på kirken. Her foregår en svært omfattende restaurering der hele portalen er demontert.

• Belysning Modernisering av belysningen for alle bygninger som understreker arkitekturen og kunsten i byggverket, og som tilfredsstiller bruksbehov uten å bryte med bevaringsprinsippene.

• Erkebispegården – Artilleribygget Artilleribygget i Erkebispegården er under totalrehabilitering og restaurering. Arbeidene ble påbegynt i 2010. Etter planen skal det her etableres kontorer for NDR og Rustkammeret.

2017 - 35

Milliarder i bidrag fra pensjonistene Ifølge Liv Aasen Mjelde, som er medlem av det sentrale pensjonistutvalget i Parat, bidro norske pensjonister med gratis arbeidskraft verdt 25 milliarder i fjor. Tallene har hun hentet fra en rapport som Ny Analyse har utarbeidet for Statens seniorråd.

Tidsbruken knyttet til formelt frivillig arbeid anslås til om lag 13 800 årsverk og uformelt frivillig arbeid til 32 000 årsverk i 2016.

– Vitalitet er det nye kodeordet blant godt voksne.

Sammen med aktivitet og ikke minst ungdommelighet bidrar vi i samfunnet, sier Aasen Mjelde.

Medlem av det sentrale pensjonistutvalget i Parat Liv Aasen Mjelde. Foto: Lill Fischer.

Vel 50 prosent av landets pensjonister driver med frivillig arbeid i form av møter og oppgaver knyttet til organisasjoner, politiske partier, velforeninger, borettslag, menigheter og liknende, viser den store pensjonistundersøkelsen som TNS Gallup utførte for Statens seniorråd og som verdianalysen baserer seg på.

Sammen med de andre kontaktpersonene i Parat Pensjonist deltok Mjelde på den årlige samlingen i Vilnius for kontaktpersonene. Det er ønskelig å nå ut til flere, og kontaktpersonene oppfordrer alle pensjonistmedlemmene til å gå inn og rette opp manglende e-postadresser på «Min side» på www.parat.com.

Parat-medlemmer kan nå tegne tannhelseforsikring En helt ny medlemsfordel for YS og Parat er tannhelseforsikring gjennom Gjensidige forsikring. Dette er en forsikring der det i dag ikke er noen velferdsordninger for yrkesaktive over 18 år.

Tannhelseforsikringen skal sikre deg mot uforutsette kostnader i forbindelse med behandling hos tannlege. Kostnaden er delt på tre ulike alderstrinn, der de yngste betaler 552 kroner, mens de eldste må betale 2 040 kroner i året. Egenandelen er 500 kroner per skade for alle, uavhengig av alder.

Forsikringen forutsetter regelmessig kontroll hos tannlege og dekker for eksempel fyllinger, krone- og broterapi, rotfylling, tannkjøttbehandling og implantat­ behandling. Det er også mulig å forsikre husstandsmedlemmer.

36 - 2017

Parat gir ikke penger til politiske partier I likhet med YS er Parat parti­ uavhengig og gir derfor ikke bort noe av medlemmenes penger til politiske partier. Paratleder Hans-Erik Skjæggerud sier medlemmenes penger i Parat brukes til tariff- og lønnsforhandlinger, juridiske saker og andre medlemsaktiviteter.

Spørsmålet har igjen blitt aktualisert etter at LO gir bort 13 millioner kroner til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Arbeiderpartiet får brorparten av LO-millionene, når de mottar 10 millioner kroner.

– LO må få lov å bruke penger som de vil, men for oss fremstår det problematisk å gi bidrag tilsvarende månedskontingenten til over 20 000 medlemmer, sier Skjæggerud.

Parat-lederen sier Parat er opptatt av politikk, men da gjelder det arbeidslivspolitikk og hva som gagner medlemmer og samfunnet best mulig.

– Dette gir oss den nødvendige friheten til å kritisere alle partier, uavhengig av partifarge, dersom de fremmer forslag som bryter med våre interesser. Samtidig har vi frihet til å støtte alle partier som ivaretar våre saker, uavhengig om de ligger til høyre eller venstre i politikken, sier Skjæggerud.

Møte om stevning i Søgne endte i kaos Det oppsto ifølge Kommunal Rapport kaos da Søgne-ordfører Astrid Hilde (Ap) ba kommunestyret delegere til en annen politiker å representere kommunen når varslersaken kommer for retten. Selv vil ordføreren vitne for motparten, som representeres av Parat, når varslingssaken mot kommunen kommer opp i retten.

Saken gjelder varsler fra to ansatte Parat-medlemmer som hevder kommunens ledelse har brutt arbeidsmiljøloven og mener de har blitt utsatt for gjengjeldelse etter varsling. Forholdene er på bestilling fra kommunen gransket av selskapet Deloitte, som stilte spørsmål ved rådmannens rolle og anbefalte videre undersøkelser, noe kommunestyret ikke ønsket.

Kilde: Kommunal Rapport

Advokat i Parat, Christen Horn Johannessen, vil føre saken mot Søgne kommune på vegne av Parats medlemmer.

Parats regionutvalg (RU) RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland): Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet E-post: Lrh@caa.no Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad E-post: johanne.hagerupsen@hih.no Øivind Østbø, Remiks E-post: oivind.ostbo@remiks.no Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne E-post: akt@brreg.no Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no Line Anett Paulsen, Securitas, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant E-post: line_hoseth_88@hotmail.com RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no Morten Mørch, NTNU E-post: Morten.morch@ntnu.no Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no Grete Kambuås, Boots Apotek E-post: gretkam@online.no Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant E-post: mona.nerland@politiet.no RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus): Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse E-post: bente.iren.moen@spk.no Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no

Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane): Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste E-post: vidar.alfei@nav.no Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no Wibecke Søraas Onarheim, Gulating lagmannsrett E-post: wibecke.soraas.onarheim@domstol.no Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud): Leder: Ragnhild Negård - NAV E-post: ragnhild.negard@nav.no Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold E-post: Nina.Odegard@hbv.no Cecilie Holt, NAV E-post: cecilie.holt@nav.no John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud E-post: fmbujin@fylkesmannen.no Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant E-post: hilde.valen@nav.no

2016 - 37

SPØRSMÅL OG SVAR Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Thore Eithun Helland Advokat

Thomas Lilloe, Forhandler

Odd Jenvin-Steinsvåg, Spesialrådgiver

Lene Liknes Hansen Advokat

Katrine Andresen Roald Advokat

Guro Løkken Bærø Advokat

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nabobråk Også i år har naboen satt opp en trampoline. For meg og min mann er bråket fra trampolinen et ork. I år har naboen flyttet trampolinen helt inntil grensen vår. Dette er svært enerverende, og jeg lurer på om det er noe vi kan gjøre for å få slutt på galskapen. Naboen har selvsagt flyttet trampolinen for å spare egne ører, men nå er det vi som får småbarnsperioden på nytt.

Laila Sofie 38 - 2017

Svar: Noe støy og sjenanse fra naboer må tåles, men om naboen overskrider tålegrensen, har naboen brutt naboloven, som sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe på naboeiendommen.

Ved brudd på bestemmelsen kan det kreves retting og erstatning.

Du kan sende et rekommandert brev til naboen der du gir dem to uker til å flytte trampolinen til et område som gjør at sjenansen blir innenfor det som må tåles.

Om dette ikke gjøres, vil du kunne klage naboen inn for forliksrådet for å få dom for kravet. Blir saken ikke avgjort i forliksrådet, kan den tas til tingretten. Trolig vil husforsikringen dekke kostnadene med bruk av egen advokat, om det er ønskelig med juridisk assistanse.

Thore

Tidspunkt for utbetaling av feriepenger Jeg skal ha ferie i slutten av mai, men på vår arbeidsplass har vi fellesferie i juli, og feriepenger blir utbetalt som juli-lønn.

Kan jeg likevel kreve å få feriepengene utbetalt i mai?

2. Lønn kontra sykepenger. Jeg legger til grunn at du har full rett på feriepenger fra arbeidsgiver fra i fjor. Du skal ved ferie gi beskjed til NAV, slik at utbetalingen deres opphører i ferien. Arbeidsgiver står for full utbetaling av feriepenger.

Vegard

Katrine

Svar: Som arbeidstaker har du etter loven rett på at feriepenger, som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsåret, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Du kan videre kreve at feriepengene utbetales senest én uke før ferien tar til.

Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende.

Disse bestemmelsene kan settes til side i en tariffavtale. Er det på din arbeidsplass kollektivt avtalt at man skal ha feriepenge utbetalt i juli, kan du ikke kreve endring av dette. De fleste arbeidsgivere vil nok likevel være fleksible.

Thomas

Tidspunkt for avvikling av ferie Jeg jobber i et departement, og i forbindelse med at vi er bedt om å melde inn ferieønsker har jeg et spørsmål: Kan jeg kreve å få avvikle ferien samtidig som min kone?

Kari Svar: Du kan kreve at minst tre uker sammenhengende ferie blir lagt til perioden 1. juni til 30. september. Etter ferieloven og hovedtariffavtalens bestemmelser skal tidspunkt for avvikling av ferie være basert på enighet mellom deg og arbeidsgiver.

Dersom dere ikke blir enige, vil det ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett å bestemme når du kan ta ferie. I din situasjon betyr dette at hvis arbeidsgiver sier nei til at ferie avvikles samtidig som din ektefelle, kan du heller ikke kreve dette.

Odd

Bruk av egenmelding Jeg har nettopp startet i ny jobb.

Hvor lenge må jeg ha arbeidet hos arbeidsgiveren min før jeg kan benytte meg av egenmelding ved sykdom?

Trond Svar: For å kunne bruke egenmelding ved sykdom må du ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder, noe som er beskrevet i folketrygdloven. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til å benytte egenmelding ved sykdom, må du levere sykemelding til arbeidsgiver dersom du blir syk.

Lene

Sykemelding og ferie Jeg er sykemeldt 50 prosent og planlegger å ta ferie i juli. Hvordan fungerer 50 prosent sykemelding i kombinasjon med ferie?

Marianne Svar: Når det gjelder ferie ved sykdom, er det to sider som kan være greit å kjenne til: 1. Beregning av feriedager. Når man jobber 50 prosent og tar ferie, vil både de dagene hvor du er sykemeldt og dine arbeidsdager gå til fradrag fra feriedagsregnskapet. Dette er fordi man ved ferie ikke er «sykemeldt», men på ferie.

Ferie og sykepengerettigheter Familien vår har planlagt å ta en lengre reise denne sommeren og høsten. Vi gjør dette nå før barna begynner på skolen. Vi reiser til Asia og blir borte i tre måneder.

Mannen min og jeg tar ut fem uker ferie, mens resterende er permisjon uten lønn, noe som er godkjent av arbeidsgiver. Nå har en venninne fortalt meg at vi vil miste retten til sykepenger. Stemmer virkelig dette?

Tove Svar: Dersom man har avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager, får dette konsekvenser for retten til sykepenger, dette ifølge folketrygdloven. Samtidig er det en sikringsbestemmelse i samme lov som gir rett til sykepenger dersom man midlertidig er ute av arbeid i mindre enn en måned, men da med en lavere utbetaling.

Det regnes ikke som avbrudd i arbeidsforholdet når man tar ut ordinær ferie, eller har turnusordninger. Dere er borte så lenge at dere er utenfor folketrygdlovens bestemmelser. Det er derfor slik at dersom dere blir syke, på reisen eller når dere kommer tilbake, vil dere ikke ha rett til sykepenger. For å få rett til sykepenger igjen må dere først jobbe i fire uker. Vær også oppmerksom på at lengre reiser også krever utvidet reiseforsikring. Ta derfor kontakt med forsikringsselskapet før dere reiser.

Guro

2017 - 39

PARAT KRYSSORD MINI KRYSSORD

Vannrett 1. Ork 4. Bøtte ned 7. Felespiller 8. Grønnsakvekst 9. Dekorerte 10. Tekstmelding 11. Griper 12. Inklusive 14. Klandre 17. Lumpent 18. Forbindelse 19. Avsides 20. Skosnor

Loddrett 1. Liten hund 2. Manglende symmetri 3. Uklar 4. Gampen 5. Slikt 6. Regner 13. Canyon 14. Tullprat 15. Stabile 16. Kvinnenavn

TALL PYRAMIDEN

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 2 – 2017 var: «HER GJELDER DET Å FÅ LOS». Den heldige vinneren er: Solveig Dillevig, Mysen.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 4. september 2017.

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Alle feltene skal fylles med tall.

Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 3/2017».

Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.

Premie: Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

27

Løsning: .......................................................................................................................................................................... .........................................................................................................................................................................................

Navn: ..............................................................................................................................................................................

Adresse: .......................................................................................................................................................................... .........................................................................................................................................................................................

40 - 2017

9

17

14 6 5

PARAT HJERNETRIM SUDOKU 9

1 2

3

8

2

7 6

8 3

9 3

9 5

8

8

2 6

4

7

6

4

5 7

5

8

7

6

1

3 3

1

7

6

9

5 3

5 5 8

Lett

3

6

6

4

6

2

5 3

© Bulls

Middels

6

4

8 2 5

6 2

3

3 7

8

9 5

5 8

4

8

5 5

7 4

7

6 2

6 © Bulls

3 7

8

9

5 2

3

7

5

8

3 © Bulls

Vanskelig

KRYSS OG TVERS Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

ALKOHOLBRUK ÅRSTID BEISKNING BYGGING DELKATALOG JENTEGAL

KARTOTEKFØRE LÅNETILDELING LENINISTISK NATURALYTELSE PENDELKJØRING REGNTJUKKE SJØLIV SJUTIMERS UTFØRE

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM

NOEN SMÅ HINT Ordet starter med bokstaven A Spillopper Brukes om fjaserier

R

E

FYLL INN ORDET:

A

E

Ø

Y

SVAR:

ABLEGØYER

Bokstavene i ordet under har blandet seg litt.

Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?

Den grå teksten på siden gir deg noen hint.

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

L

G

B

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert.

Målene er 130x200 centimeter (se foto).

Frist for å sende inn løsningen er 4. september 2017.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 3/2017».

Vinneren av hjernetrim i 2/2017 er Anne Løfsgaard, Oslo.

2017 - 41

LEDER

Partipolitisk uavhengig Parat er en partipolitisk uavhengig fagforening, i likhet med vår hovedorganisasjon YS. Det er nettopp det som er grunnen til at mange av oss, meg selv inkludert, er medlem i Parat.

Hva innebærer det så å være partipolitisk uavhengig? Både Parat og YS utrykker jo til tider politiske meninger, som kan tolkes som støtte til politiske partier. Parat var jo for eksempel blant de første organisasjonene som gikk ut mot Solberg-regjeringen og ba resten av fagbevegelsen være med på aksjoner, da regjeringen foreslo større adgang til midlertidig ansettelse.

Vi var samtidig tilhengere av deler av de andre forslagene. Blant annet økte aldersgrenser i arbeidslivet, som er i tråd med arbeidslinjen og nye opptjeningsregler for pensjon. Disse endringene støttet vi åpent, og vi ga den samme regjeringen ros for endringene.

Flere vil kanskje også huske at Parat i 2013 gikk hardt ut i Ryanair-saken, mot den daværende Stoltenberg-regjeringen.

Dette da regjeringen ikke hadde fulgt opp og sørget for kontroll av flyselskapets opptreden som arbeidsgiver i Norge.

Slike saker forstår jeg kan så tvil om Parat egentlig er parti­ politisk uavhengig, dersom man bare får med seg den ene saken.

Alle partiene på Stortinget vet at Parat er partipolitisk uavhengig.

Politikerne på Stortinget vet at når vi uttaler oss om saker som angår våre medlemmer, er det fordi Parats medlemmer har en politisk interesse i akkurat den saken. Ikke fordi Parat skal støtte ett spesielt parti, eller bygge opp til en kommende valgkamp.

Vi kommer ikke som en politisk konkurrent, men som en fagforening.

Nå er det imidlertid slik at flere av Parats tillitsvalgte også har verv i ulike politiske partier lokalt og sentralt. Det er positivt at flere engasjerer seg i demokratiet. Det er med på å gjøre det norske samfunnet til det det er i dag. Samtidig er det ingen av Parats tillitsvalgte som har verv i et politisk parti på grunn av sin posisjon i Parat.

Det er heller ikke noe problem for Parat at vi har tillitsvalgte med mange ulike politiske meninger. Det er jo nettopp slik 42 - 2017

Derfor er det helt naturlig for Parat å være tydelige på at et medlemskap i vår fagforening ikke er det samme som å sende penger gjennom oss til et parti du kanskje ikke stemmer på.

Parat lever godt med at vi står fritt til å være enige, og uenige, med alle partiene fra sak til sak. Vi lever også godt med at vi ikke får sitte i styrende organer til partier, og at vi ikke får direkte medvirkning til politikken partiene fører.

At noen fagforeninger velger å støtte partier økonomisk er selvsagt helt greit, så lenge det skjer åpent. Det står de fritt til å velge. Men man kan ikke både støtte partier økonomisk med medlemmenes penger, og samtidig kalle seg partipolitisk uavhengig.

Vær likevel trygg på at velger du og dine kolleger Parat som fagforening, velger ikke vi parti for deg.

Det er slik våre medlemmer vil ha det.

God sommer.

Vegard Einan Nestleder i Parat Twitter: @vegardeinan Facebook: facebook.com/VegardNestlederParat/

Foto: Trygve Bergsland

Den uavhengigheten gir oss anledning til å rose partier i enkeltsaker, når vi mener de gjør noe bra. Tilsvarende, og kanskje enda viktigere, det kan aldri stilles spørsmål ved om vi er mildere mot, eller til og med lar være å kritisere, et partis politikk eller en regjerings vedtak, fordi vi har en tett relasjon til partiet, eller fordi det kan skade en kommende valgkamp.

det også er ute i samfunnet, på hver arbeidsplass og rundt hvert lunsjbord. Det er dette som er med på å utvikle oss som organisasjon, og det gjenspeiler forholdene i arbeidslivet generelt.

Kontakt

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Rådgiver Bjørn Are Sæther bjorn.are.sether@parat.com Telefon: 959 77 054

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Elin Lexander elin.lexander@parat.com Telefon: 975 85 882

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Laila Sæterdal laila.saterdal@parat.com Telefon: 481 84 995

Tønsberg: Grev Wedelsgt. 12 sor@parat.com

Trondheim: Kjøpmannsgt. 35 midt@parat.com

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Bente Hermanstad bente.hermanstad@parat.com Telefon: 915 90 708

Boots Gruppeleder Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 i-jo-ops@online.no Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg Telefon: 900 97 615 ann-karin.berggren@apotek1.no Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek Midt: Liv Reisch Sykehusapoteket i Trondheim Telefon: 73 86 42 00 / 924 10 932 liv.reisch@sykehusapoteket.no Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Telefon: 988 34 655 gunvald.iversen@sav.no Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Telefon: 970 92 980 rita.antonsen@sykehusapotekene.no Nord: Beate Borge Sykehusapoteket i Tromsø Telefon: 415 13 546 beate.borge@sykehusapotek-nord.no

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293 Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com Rådgiver Sandra Borch sandra.borch@parat.com Telefon: 992 98 867 Rådgiver Bjarne Rohde Bjarne.Rohde@parat.com Telefon: 993 07 930 parat.com

2017 - 43

Hev din kompetanse

i sommer

MA103 DIARÉ OG EGENOMSORG

MA104 HALSBRANN OG EGENOMSORG

SR101 AKUTTE SÅR

Lær om hvilke faresignaler du skal være oppmerksom på, når egenomsorg er aktuelt og hvilke råd du bør gi.

Lær om hvordan halsbrann kan behandles, hvilke råd du bør gi, samt når kunden bør anbefales å kontakte lege.

Lær om hvordan akutte sår skal rengjøres, prinsipper for valg av bandasje og når du skal henvise til lege.

HU105 FOTOSENSITIVITET

LU103 ASTMA OG KOLS

Lær om hvilke legemidler som kan gi hudreaksjoner, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.

Lær om likheter og forskjeller på astma og kols. Du lærer også om behandlingsprinsipper, hvordan de ulike legemidlene virker og hvilke bivirkninger de kan gi.

KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL @APOKUS_NO FB.COM/APOKUS.NO APOKUS.NO