Se status på lønnsoppgjøret i Vitus, Apotek 1, Boots, sykehusapotekene og ikke-kjedeeide apotek.
Økt fleksibilitet – for hvem?
Økt fleksibilitet og arbeid etter klokken
17.00 skaper debatt. s. 20 s. 16
Medisinrester flyter rundt
Det tar tid å endre adferd, noe som bekreftes i evalueringen av vinterens kampanje «Rydd skapet».
Thora
3 Forbundsleder har ordet
4 Petit
6 Kort og godt
10 Medisinrester flyter rundt
16 Økt fleksibilitet –for hvem?
20 Lønnsoppgjøret for apotek 2016
Farmasiavtalen
23 Fra apotek til sterilisering
24 75 600 førsteårs-elever
25 Hanne på landet i Trøndelag
26 Pensjonister i Parat
27 Parat UNG
28 Reell arbeidsgiver
32 Med Parat på ferien
36 Parat informerer
38 Spørsmål fra medlemmer
40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers
42 Leder i Parat
43 Hjelp når du trenger det
Økt fleksibilitet – for hvem?
Den reforhandlede Farmasiavtalen mellom Parat og Virke åpner for større fleksibilitet rundt arbeid etter klokken 17.00. Noen mener den økte fleksibiliteten kun kommer arbeidsgiver til gode. Side 16
Medisinrester flyter rundt
Det tar tid å endre adferd, noe som bekreftes i evalueringen av vinterens kampanje «Rydd skapet». Målet er å få nordmenn til å rydde i medisinene sine, oppbevare dem sikkert og returnere gammel medisin til apoteket.
Side 10
Lønnsoppgjøret for apotek 2016
Apotekene er organisert i to ulike hovedorganisasjoner. Den ene av disse er Virke, der Apotek 1, Boots og ikkekjedeeide apotek er med. Den andre er Spekter, der sykehusapotekene og Vitus er medlemmer. Side 20
Fra apotek til sterilisering
Apotektekniker May Elin Fredriksen (46) har valgt utradisjonelt, og etter femten år på sykehusapotek jobber hun nå med rengjøring og sterilisering av operasjonsutstyr ved Martina Hansens Hospital. Side 23
75 600 førsteårselever
Søkertallene til videregående opplæring viser at mange elever ønsker yrkesutdanning, og størst økning er det til helse- og sosialfag.
Side 24
Årets lønnsforhandlinger
Det sentrale lønnsoppgjøret med arbeidsgiverorganisasjonen Virke er ferdig, en avtale som omfatter Apotek 1, Boots og ikke kjedeeide apotek. Samtidig gjenstår lokale forhandlinger på kjedenivå.
Farmasiavtalen er en god avtale for våre medlemmer, og vi ønsker å beholde mest mulig av de godene vi har framforhandlet over flere år, men som alltid i forhandlinger må vi gi litt for å få noe tilbake. Arbeidsgiver og arbeidstaker har en felles interesse i at apotekene går bra. Vi må være der kundegrunnlaget er, for å få markedsandeler og inntjening. Dette gjelder spesielt i apotekene som ligger i ulike kjøpesenter med utvidet åpningstid. I realiteten er derfor disse apotekene åpent til klokken 22.00 i dag, og det er senterledelsen som bestemmer. Apotekene må følge åpningstidene til alle andre butikker under samme tak.
I de sentrale forhandlingene med Virke var et av kravene arbeidstidens inndeling og plassering i forhold til åpningstider. Farmasiforbundet har som kjent et prinsipp om at apotekene skal ha fagpersonale i hele åpningstiden, noe som innebærer at apotekteknikere må jobbe når apotekene har åpent. Selv om vi ikke liker det, må vi som andre forholde oss til utvidede åpningstider i detaljhandel, noe som er en del av samfunnsutviklingen. Det er viktig for Farmasiforbundet å bidra til å sikre en sterk faghandel med godt kvalifiserte apotekteknikere i hele åpningstiden, slik
at ikke apotekene tvinges til å ansette ufaglærte.
Som leder i Farmasiforbundet mener jeg det er viktig å ta inn over oss konsekven sene ved å være en sterk faggruppe innen apotek. Vi må derfor forholde oss til end ringene i samfunnet, selv om vi ikke liker det. Dette handler om å ivareta vårt fag og våre arbeidsplasser. Endringen som nå er gjort, dreier seg om en mulig økning på rundt to dager i løpet av en måned, med en arbeidstid etter klokken 17.00.
Kompensasjon for ulempe, overtid og merarbeid er imidlertid beholdt i Farmasiavtalen, og det er ingen endring av arbeidstiden på 36 timer pr. uke for apotekteknikere. Vi har derfor en god avtale for medlemmene på Farmasiavtalen.
Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle medlemmer en velfortjent ferie og en flott sommer!
Vi streiker
En vakker dag da jeg gikk i andre eller tredje klasse på barneskolen, var vi noen driftige elever som bestemte oss for å streike. Jeg husker ikke helt hva vi streiket for, og vi hadde bare en vag idé om hva streik var. Sikkert noe vi hadde lært av foreldrene våre. Skjettenbyen, der jeg vokste opp, var nemlig rimelig proletarisk i de brun-oransje 70-årene.
Streiken gikk ut på at vi gikk rundt skolebygget og ropte «vi streiker» helt til skoleklokka ringte inn. Så løp vi inn og satte oss lydig tilbake på plassene våre.
Siden den gang har jeg opplevd en rekke streiker fra sidelinja, det er først de siste åra jeg virkelig har fått innsikt i hvordan dette med streik egentlig henger sammen. I mine to og et halvt år i Parat har jeg vært med på noen, og hver gang dukker det opp noen som hevder at streik er gammeldags og har utspilt sin rolle. «Nå må de fagforeningsidiotene finne en annen måte å løse dette på», skriver hissige nettdebattanter.
Det norske arbeidslivet er basert på et samar beid mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten. Vi har et system der alle parter er enige
om hovedlinjene, og om at vi kan ta i bruk noen maktmidler, eller «våpen» om du vil, i de få tilfellene der det er tvingende nødvendig. Det er ikke mange streiker i Norge sammenlignet med mange andre land – fordi partene i arbeidslivet er så enige om at systemet vårt er det beste for hele samfunnet. Norge kåres gang på gang til verdens beste samfunn – og samarbeidet i arbeidslivet er en forutsetning for dette.
Hele systemet er basert på at arbeidstakerne selger sin arbeidskraft, og at arbeidsgiverne kjøper den. Det er et gjensidig bytteforhold. Streik er arbeidstakernes eneste maktmiddel hvis det ikke er mulig å bli enige – og det fungerer. Som regel går man noen få runder med «vi streiker» før klokka ringer, og man kommer fram til en løsning som alle kan leve med. Og så går arbeidslivet videre.
Utgiver: Farmasiforbundet i Parat
Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
E-post: office@farmasiforbundet.no
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Telefon: 905 85 639
E-post: trygve.bergsland@parat.com
Leder: Irene Hope
Telefon: 958 00 766
E-post: irene.hope@parat.com
Nestleder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
E-post: bodil.rokke@parat.com
Abonnement:
Pris 400 kroner for ikke-medlemmer. Kontakt medlem@parat.com
Opplag: 5000
Annonser: 07 Media
v/Trygve Blix
Telefon: 907 39 472
E-post: trygveblix@07.no
Grafisk utforming: 07 Media, Moss
Trykk: Ålgård Offset
Forsidefoto: Ned Alley.
Avbildet: Solveig Lange og Anders Buhaug fra Thora Storm videregående skole.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.
Farmasiforbundet er en yrkes organisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com
farmasiforbundet
ISSN 1891-6864
Sex har ikke forandret seg
men nødprevensjon har
ellaOne® er en nødprevensjon som skal tas innen 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.1
ellaOne er minst like effektiv som levonorgestrel tatt i løpet av de første 72 timene.1
ellaOne er vist (i en meta-analyse) å gi tre ganger færre graviditeter enn levonorgestrel tatt de første 24 timene etter ubeskyttet samleie.2 Dette kan skyldes at ellaOne kan forhindre eggløsning selv når det tas like før eggløsning ventes (når LH har begynt å stige).1
effektiv når det virkelig gjelder (ulipristalacetat)
1.Preparatomtale ellaOne, 24.03.15, p 4.1 og p 5.1. www.legemiddelverket.no
2. A.F.Glasier, S.T.Cameron, P.M.Fine et al. Ulipristal acetate versus levonorgestrel for emergency contraception: a randomised non-inferiority trial and meta-analysis. Lancet 2010;375:555-562 For mer informasjon se www.felleskatalogen.no
Lite salt kan øke risikoen for sykdom
Ny forskning slår fast at man risikerer sykdommer og død hvis man får i seg for lite salt. En studie, presentert i The Lancet, viser at folk som får i seg mindre enn tre gram salt per dag, har høyere risiko for å bli rammet av hjerteinfarkt, slag og død, sammenlignet med dem som spiser normale mengder salt, anslagsvis fem–seks gram.
Konklusjonen støtter riktig nok prinsippet om at personer med høyt blodtrykk og som spiser mye salt, bør redusere saltinntaket, men i motsetning til tidligere råd bør de ikke underskride det som omtales som normalt saltinntak, altså fem–seks gram.
Myggarten som sprer zikaviruset, utgjør moderat til lav smitterisiko i Europa i sommer, viser en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Myggen som sprer viruset, ble opprinnelig påvist i Afrika og har spredt seg i tropiske strøk på andre kontinenter.
Ny
Dagens Medisin skriver at en stor internasjonal studie har sammenlignet legemiddelet Ultimo Breezhaler med Seretide. Ifølge studien virker Ultibro bedre enn Seretide ved at den både reduserte antallet og styrken av eksaserbasjonene, altså forverring av sykdommen.
Ifølge produsenten Novaris forlenget det nye legemiddelet tiden til det første anfallet med 22 prosent. Undersøkelsen viste også at forekomsten av lungebetennelse var noe høyere i gruppen som fikk Seretide.
– Dette er en stor undersøkelse med interessante funn, sier Olav Kåre Refvem, som er medisinsk rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) og leder av Nasjonalt Kolsråd til Dagens Medisin.
Kilde Dagen Medisin
Hjemme fra jobb på grunn av pollenallergi
300 000 nordmenn melder om sykefravær fra jobb eller utdanning i pollensesongen, ifølge en undersøkelse Allergiguiden har fått gjennomført. – Allergimedisin er blitt mer effektiv de siste årene, og det finnes god hjelp å få. Riktig behandling kan gjøre at man går våren og sommeren lyst i møte, samtidig som det også kan bidra til lavere sykefravær, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder ved øre-nese-halsavdelingen ved Sørlandet sykehus, til NTB.
Eksemkrem på blå resept
Den første fuktighetskremen uten kortison er fra 1. april 2106 godkjent for refusjon på blå resept. Ifølge Dagens Medisin gjelder dette Canoderm-krem til forebygging av atopisk eksem.
I en studie blant 172 pasienter med atopisk eksem fant man en signifikant forskjell mellom gruppen som fikk karbamidkrem og dem som fikk en fuktighetskrem uten virkestoffer.
I Europa finnes myggen i noen begrensede områder, blant annet holder den til på Madeira og langs den nordøstlige kysten av Svartehavet. WHO-rapporten har rangert kontinentets land etter hvor høy sannsynligheten er for at man kan få et zikavirus-utbrudd. Risikoen er høy på Madeira og langs nordøstkysten av Svartehavet. I 18 land er det moderat risiko, blant annet på Balkan og i landene ved Middelhavet. Risikoen er derimot lav i land videre nordover i Europa.
– Aktiviteten av eksemet går noe ned hvis denne kremen brukes jevnlig. Dermed kan kortisonbruken bli noe redusert. Men det er absolutt ikke slik at eksemen blir helt borte og at behovet for kortison ikke lenger er til stede, sier overlege NilsJørgen Mørk ved Hudavdelingen på OUS Rikshospitalet til Dagens Medisin.
Kilde Dagens Medisin
Superbakterier kan
føre til massedød
En ny forskningsrapport slår fast at ti millioner mennesker vil dø årlig som følge av antibiotikaresistente bakterier i 2050. Antibiotikaresistens har de siste årene seilt opp som en av de største helseutfordringene i vår tid.
I Europa dør anslagsvis 25 000 personer årlig som følge av infeksjoner som ikke lar seg stoppe av antibiotika. Dersom utviklingen fortsetter slik forskerne frykter, vil antallet dødsfall ligge på 390 000 årlig i Europa i 2050. Afrika og Asia vil bli verst rammet, hvor henholdsvis 4,15 millioner og 4,73 millioner mennesker kan dø årlig som følge av bakterier som har utviklet antibiotikaresistens.
Tenåringer som tygger tyggegummi og har piercingsmykker i munnen eller på leppene, sliter ofte med smerte i kjeven, hodepine og har vansker med å gape høyt. Det viser svensk forskning.
Forskerne mener kombinasjonen av tyggegummi-tygging og piercingsmykker i munnen bidrar til å belaste kjevesystemet. Tenåringer med piercing i munnen har signifikant mer hodepine og ømhet i tyggemusklene, viser undersøkelsen, som er gjennomført i regi av Sahlgrenska akademin.
Er du lei av årets fæle allergisesong og vil ha det bedre neste vår? Det finnes to helt forskjellige sprøyter du kan ta mot allergi. – Vi fraråder kortison, men anbefaler vaksine, sier helsefaglig rådgiver Anna Bistrup i Astma- og Allergiforbundet til NRK.
Er du skikkelig allergisk, kan du vaksinere deg over flere år og bli immun. Men du kan også ta kortisonsprøyte, som virker raskt i en kort periode.
– Kortison kan behandle noen av symptomene, mens allergivaksine er det eneste som faktisk gjør noe med selve allergien, sier Bistrup til NRK.
To milliarder kroner til kreftforskning
En svensk forretningsmann som selv er kreftsyk, gir to milliarder svenske kroner til kreftforskning. Bengt Sjöberg sier til Svenska Dagbladet at han har opprettet en stiftelse som skal forvalte den store pengesummen.
Pengene skal blant annet brukes til forskning og til å bedre behandling av kreftsyke.
– Først og fremst vil jeg hjelpe kreftpasienter i Sverige, sier Sjöberg til avisen. Sjöberg, som til daglig bor i Hongkong, er selv alvorlig syk med lungekreft. Stiftelsen skal også dele ut en pris på størrelse med Nobelprisen i medisin, 1 million dollar, hvert år.
Etter at pneumokokkvaksinen ble en del av barnevaksineprogrammet, har antall syke gått merkbart ned, også blant voksne. Før vaksinen ble en del av programmet i 2006, ble drøyt 100 barn alvorlig syke av pneumokokkbakterier hvert år.
I 2015 var det tallet nede i 15. Ser man på hele befolkningen, er antall sykdomstilfeller halvert, melder NRK.
– Hvis vi ser alle aldersgrupper samlet, så har vi hatt en reduksjon fra rundt tusen tilfeller til fem hundre. Den største nedgangen har vært blant voksne over 65 år, sier Didrik Vestrheim, som er direktør i avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet til NTB. Han er ikke overrasket over at den har god effekt også blant dem som ikke har fått vaksinen.
En ny analyse av over 30 millioner mennesker viser at det er best å ha BMI som tilsvarer normalvekt. En stor forskningsrapport tydet for noen år siden på at lett overvektige personer lever lenger enn normalvektige.
Nyheten ble slått opp i flere medier ute og hjemme. Nå har et forskerteam, hovedsakelig fra NTNU i Trondheim, analysert bakgrunnstallene i
Fare for doseringsfeil
Når legen forskriver ferdigfylte sprøyter og penner og for eksempel velger «1 gang daglig» i journalsystemet, kan resepten angi dette som «1 ml daglig». Derfor er det ekstra viktig å sjekke at doseringen på resepten og apoteketiketten er riktig, skriver Legemiddelverket på sine nettsider.
Apoteket må kontrollere at dosering er riktig ved ekspedering av ferdigfylte sprøyter og penner, og være særlig oppmerksom på ferdigfylte sprøyter som har angitt doseringen i milliliter (ml). Legemiddelverket ber apoteket ta kontakt med forskriver ved mistanke om feil.
Kilde: Statens legemiddelverk
Juks med fedme og tarmbakterier
En studie som antyder at tarmfloraen kan være koblet til overvekt, er trukket tilbake.I 2014 viste en studie publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet Diabetes at mus som hadde lett for å legge på seg, hadde en karakteristisk, fedmefremmende tarmflora.
Nå er artikkelen trukket tilbake, melder Retraction Watch. Det betyr at resultatene fra studien ikke lenger anses som vitenskapelig gyldige, skriver Forskning.no. I kunngjøringen fra tidsskriftet står det at forskeren som ledet studien, ønsket å trekke den tilbake. Bakgrunnen er at en intern gransking ved forskningsinstitusjonen har avslørt at en av medforfatterne, Yassine Sakar, har jukset med data.
undersøkelsen som omfatter over 30 millioner mennesker. Når kronisk syke og røykere siles vekk, grupper som ofte har lav kroppsvekt, viser det seg at blant friske ikke-røykere er det helt klart dem med normal vekt som lever lengst.
Forskere ved NTNU og universitetet i Oxford har oppdaget et appetittreduserende hormon som de håper kan brukes i kampen mot diabetes type 2.
Det oppsiktsvekkende funnet startet med operasjoner av sykelig overvektige personer, skriver TV 2. Mange av pasientene opplever en tilbakegang av diabetes etter operasjonene. Forskerne har funnet ut at det er det appetittreduserende hormonet PYY som forårsaker denne effekten. Forsøk på rotter har vist at medisin som stimulerer til produksjon av PYY, kan stoppe diabetes type 2, en av verdens mest hurtigvoksende sykdommer. Men først må medisinen prøves ut på mennesker.
Kjenner du et medlem som fortjener en oppmerksomhet for god innsats? Foreslå denne som kandidat til årets medlem.
Kriterier for å bli årets medlem: Vedkommende har gjort en ekstra innsats på kort eller lang sikt for å fremme Farmasiforbundet. Det kan være en spesiell sak eller situasjon som gjør vedkommende til en kandidat, eller det kan være arbeid over lengre tid til det
Beate
Borge ble årets medlem i 2015
beste for Farmasiforbundet og medlemmene.
Prisen deles ut på Farmasikongressen 4. september 2016, og vi oppfordrer alle til å komme med forslag til kandidat og med en begrunnelse for hvorfor akkurat hun eller han fortjener denne oppmerksomheten.
Forslag sendes irene.hope@parat.com senest 15. august 2016.
Utvalg skal se på lindrende behandling
Et nytt utvalg skal se på hvordan helsevesenet kan styrke tilbudet til lindrende behandling i siste fase av livet. Det er 17 år siden feltet ble utredet forrige gang, og det er på tide med en ny utredning på bakgrunn av den faglige utvikling som har funnet sted, påpeker helse- og omsorgsminister Bent Høie til NTB.
Utvalget skal se på kvalitet, kompetanse og tverrfaglig arbeid. De skal også se på tilbudet til barn og unge og hvordan man kan legge bedre til rette for dem som ønsker å tilbringe den siste tiden i sitt eget hjem. Professor Stein Kaasa leder utvalget som skal levere sin rapport innen 31. desember 2017.
Hva
med familien hvis en inntekt faller bort?
De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet.
Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot:
• Hvis du faller fra
• Hvis du blir ufør
• Hvis du blir sagt opp
Som medlem av Parat får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.
Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys
Jeg fikk sjokk da jeg så hvor mye som hadde gått ut på dato.
Maya Målsnes
Gamle medisinrester innlevert ved Vitusapotek Storo. Foto: Kristin Rosmo
Medisinrester flyter rundt
Det tar tid å endre adferd, noe som bekreftes i evalueringen av vinterens kampanje «Rydd skapet». Målet er å få nordmenn til å rydde i medisinene sine, oppbevare dem sikkert og returnere gammel medisin til apoteket.
Av: Kristin Rosmo
Kampanjen kom i stand etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet og ble gjennomført i perioden 21.–28. januar i år. Evalueringen viser at mange har lagt merke til kampanjen, og antallet som vet hvor man skal kaste medisiner har økt, selv om det fortsatt flyter store mengder av medisinrester rundt om i norske hjem.
Rydder aldri i medisinrester Før kampanjen gjennomførte prosjektgruppen en Opinionundersøkelse som viste at kun 48 prosent returnerer medisiner de ikke lenger bruker til apoteket. 16 prosent tar vare på slike medisiner, og hele 36 prosent kvitter seg med dem på uønsket måte, som for eksempel i søpla (20 prosent) eller i toalettet (3 prosent). Undersøkelsen viste også at hele 40 prosent sjelden eller aldri rydder i medisinene sine.
I 2015 mottok Giftinformasjonen 7300 henvendelser om uheldig eksponering av medisiner, forveksling og feildosering. 3182 av henvendelsene gjaldt uhell der barn får i seg medisiner de har funnet hjemme.
– Prosjektgruppen valgte derfor å konsentrere hovedvekten av budskapet på en oppfordring til folk om å rydde og oppbevare medisiner i hjemmet på en sikker måte. Som et naturlig oppfølgingsbudskap ble folk også minnet på at gamle medisiner skal returneres til apotek. Miljøbudskapet ble tonet ned siden svært få kaster legemidler i toalettet eller vasken, sier prosjektleder Katherine Notvik, som er kommunikasjonsrådgiver i Legemiddelverket.
Budskap i mange kanaler Før kampanjen mottok alle apotek en informasjonspakke bestående av plakat og sjekklister. En undersøkelse som Apotekforeningen har foretatt etter kampanjeuken, viser at 93 prosent av de spurte apotekene oppga at apoteket deltok i kampanjen, og 60 prosent opplevde kampanjen som positiv for apoteket.
– Apotekene ble oppfordret til å henge opp plakaten, gi muntlig informasjon om kampanjens budskap i kampanjeperioden og til å sende inn bilder om uvanlig retur, sier Notvik.
Sosiale medier har vært en viktig arena for å nå ut med budskapet i kampanjen. Både forbrukere og apotek har sendt inn morsomme bilder under emneknaggen #ryddskapet på Instagram.
– I løpet av kampanjeuken hadde kampanjens Facebook-side en rekkevidde på nesten 430 000, flest kvinner. Målgruppen kvinner 55-pluss hadde størst engasjement i form av kommentarer, klikk og delinger, sier prosjektlederen i Legemiddelverket.
Også pressen ble brukt aktivt for å få kampanjebudskapet ut til folk. – Samme dag som kampanjen startet,
var det et innslag om «Rydd skapet» i Dagsrevyen, og det har for øvrig vært rundt 30 presseoppslag knyttet til kampanjen, sier hun.
Adferdsendring tar tid
Opinion gjennomførte en ny undersøkelse også i etterkant av kampanjen. Den viser at 23 prosent av befolkningen, og 28 prosent av kvinnene, har lagt merke til kampanjen.
– Dette er vi svært godt fornøyd med. Det er et betydelig høyere tall enn forventet med utgangspunkt i lignende kampanjer, sier Notvik.
Antallet som vet hvor man skal kaste medisiner, er nå økt fra 60 til 66 prosent. Men bare 46 prosent svarer at de leverer medisiner inn til apoteket.
– Selv om dette tallet var 48 prosent før kampanjestart, så er ikke dette en signifikant nedgang. Tallene bekrefter bare det vi vet – at det tar tid å endre adferd, sier hun.
Helseminister Bent Høie sparket i gang kampanjen ved å henge opp kampanjeplakaten inne hos Vitusapotek Storo. Foto: Kristin Rosmo
Begrenset effekt hos grossistene
Også tall Farmasiliv har fått fra Apotek1 og Norsk Medisinaldepot (NMD) bekrefter at kampanjen ikke har medført det helt store skredet av innlevering på apotek eller salg av medisinskap.
– Ifølge våre salgstall har vi ikke sett noen merkbar økning i salg av medisinskap i forbindelse med denne kampanjen. Vi har imidlertid sett en liten økning i antall returesker solgt til apotekene, og som følge av det et økt antall returnert til oss, sier pressekontakt Eirik Berteig Rustan i Apotek1.
Norsk Medisinaldepot har imidlertid hatt en salgsøkning på 28 prosent på medisinskap i tremånedersperioden etter kampanjen målt mot perioden før.
– Vi har også sett en liten økning i antall returkasser solgt til apotek, sier fag- og kvalitetsdirektør i Norsk Medisinaldepot, Chris Jacobs.
Det har ikke vært mulig for Farmasiliv å få noen tall på salg av medisinskap eller returkasser fra Boots Norge.
Skjerpende kampanje
Ditt Apotek Olsvik, en mils vei vest for Bergen sentrum, var et av apotekene som deltok aktivt i aksjon «Rydd skapet». Under kampanjeuken var de fem ansatte ved apoteket ekstra nøye med å gjøre kundene oppmerksomme på viktigheten av å levere sine medisinrester tilbake til apoteket for en forsvarlig destruksjon. Plakaten ble hengt opp og henger der ennå. Det forteller destruksjonsansvarlig og verneombud ved apoteket, apotektekniker Linda Solvik. – Kampanjen var en flott mulighet til å gi ekstra oppmerksomhet til et viktig tema. Jeg tror kundene fikk gode påminnelser under kampanjeuken. Vi mottok ikke merkbart mye mer medisinrester enn vanlig under kampanjeuken, men jeg registrerer at vi har fått inn litt mer enn normalt nå i ettertid, og uvanlig mye har vært temmelig gamle medisiner, sier hun.
Solvik pakker og sender tre til fire godt fulle returesker til Norsk Medisinaldepot for destruksjon hver måned. Hun tror
fortsatt det er store mengder gamle eller ubrukte medisinrester som flyter rundt hjemme hos folk.
– Det er veldig viktig at folk blir gjort oppmerksomme på faren for feilbruk hvis de lar gamle medisinrester bare bli liggende. Å ha mye rester liggende kan være forvirrende og dessuten føre til at de brukes av feil person. Ofte har de også gått ut på dato. I tillegg er det bra at miljøaspektet blir tatt fram, slik at færre kaster medisinrester i toalettet eller i søpla, sier hun.
Flere kampanjer må til Den destruksjonsansvarlige apotekteknikeren har inntrykk av at apotekets kunder generelt er ganske flinke til å levere medisinrester på apoteket. Apoteket har mange faste kunder.
– Noen leverer til og med mer enn de skal. Vi får stadig inn blodsukkerapparater og termometer, men vi ordner selvsagt opp i det også. Dessuten har vi fått inn en lommebok og en klokke, sier Solvik.
Ryddet og vant
Oslo-kvinnen Maya Målsnes (32) ble tilfeldigvis oppmerksom på Rydd skapet-kampanjen gjennom bloggen «Pappahjerte» da hun søkte på et barnehagetips for sønnen Vilhelm (7 måneder).
– Jeg fikk inspirasjon til å rydde i medisinene og fikk sjokk da jeg så hvor mye som hadde gått ut på dato. Jeg tenkte at jeg måtte få frem hvor mye det faktisk var, så da bestemte jeg meg for å lage en tekst med de forskjellige pillene, forteller hun.
Selv om hun mener at apoteket er ganske bevisst på å anbefale kunder å levere medisinrester på apoteket, innrømmer hun at det ikke alltid er like lett å holde trykket oppe.
– Vi kan nok bli enda flinkere til uoppfordret å opplyse om dette, men det glipper lett i travelheten. Men temaet er så viktig for trygg bruk av legemidler og for miljøet at jeg synes det bør gjennomføres flere slike kampanjer, sier apotektekniker Solvik.
Rydd skapet
Kampanje ledet av Legemiddelverket sammen med Apotekforeningen, Norsk Vann og Legemiddelindustrien (LMI). Gjennomført i perioden 21.–28. januar. Målet er å få nordmenn til å rydde i medisinene sine, oppbevare dem sikkert og returnere gammel medisin til apoteket.
Vinnerbildet i kampanjekonkurransen #Ryddskapet. Foto: Maya Målsnes
Til daglig er hun arkitekt, men er for øyeblikket hjemme i barselpermisjon. Foto er en av hennes hobbyer, og hun elsker alt som har med grafikk, kunst og kreativitet å gjøre. Det er derfor neppe tilfeldig at det var nettopp hun som vant fotokonkurransen om det beste #ryddskapet-bildet på Instagram.
– Rydd skapet var en flott kampanje som har gjort meg bevisst på hvor viktig det er å ta en opprydding i medisinskapet. Supert at et så viktig tema blir synliggjort i apotekene, sier Målsnes.
Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av fattigdommen.
Bezawit (9) bor i slummen i Etiopia. Hennes høyeste ønske er å gå på skole, men for at familien skal klare seg, er hun nødt til å arbeide store deler av dagen. Uten utdanning har Bezawit små sjanser til å komme seg ut av fattigdommen.
Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun burde hatt det? Tenkt at du vil hjelpe?
Det er ikke lett å forstå hvordan hun har det. Men du har kanskje tenkt på hvordan hun burde hatt det? Tenkt at du vil hjelpe?
Blir du Plan-fadder i dag, gir du barn som Bezawit en bedre framtid.
Blir du Plan-fadder i dag, gir du barn som Bezawit en bedre framtid.
Send SMS FADDER til 03123 www.plan-norge.no
Send SMS FADDER til 03123 www.plan-norge.no
Foto: Jason van Bruggen. Takk til våre samarbeidspartnere som gjør denne annonsen mulig.
EGENBEHANDLING AV HALSBRANN
SPORADISK PLAGET
Kunder som beskriver halsbrann som mild eller sjelden1)
TILBAKEVENDENDE PLAGER
Kunder som beskriver halsbrann som kommer tilbake med jevne mellomrom (med en viss frekvens)1,2,4)
VEDVARENDE PLAGER
Kunder med stadig tilbakevende halsbrann som ikke får effekt av egenbehandling skal henvises til lege3)
EGENBEHANDLING LEGE
EGENBEHANDLING
Vi håper at inndelingen over kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden. Det er viktig å kartlegge kundens behov og la kunden selv få beskrive sine plager. Mange av de som er plaget med halsbrann oppsøker i første omgang apotek for hjelp.1)
SOMAC Control® er en protonpumpehemmer for korttidsbehandling av reflukssymptomer som f.eks. halsbrann.3) Kunder med tilbakevendende halsbrann eller andre reflukssymptomer kan ha god nytte av en protonpumpehemmer.1) Studier viser at protonpumpehemmere (PPI) er den mest effektive reseptfrie korttidsbehandlingen ved halsbrann.4)
SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 1) Assessment report for SOMAC Control, procedure no. EMEA/H/C/001098, London, 8.05.2009. Doc.Ref.:EMEA/374377/2009 2) J.M.Inadomi and A.M.Fendrick. PPI use in the OTC Era: Who to Treat, With What, and for How Long? Clinical Gastroenterology and hepatology 2005; 3:208-215 3) SOMAC Control® SPC 10. Mars 2014, http://www.legemiddelverket.no” www.legemiddelverket.no 4) G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm 2011)33:493-500
Arbeidstid
Økt fleksibilitet – for hvem?
Den reforhandlede Farmasiavtalen mellom Parat og Virke åpner for større fleksibilitet rundt arbeid etter klokken 17.00. Farmasiforbundet er godt fornøyd med avtalen, men noen mener den økte fleksibiliteten kun kommer arbeidsgiver til gode.
Av: Kristin Rosmo
gått en slik avtale. Men Farmasiforbundet mener avtalen sikrer både arbeidsplasser og en aktiv bruk av apotekteknikere som yrkesgruppe.
Fagfolk til stede i hele åpningstiden Utvidede åpningstider i detaljhandelen er en del av samfunnsutviklingen, og apotek er intet unntak. Et stort antall apotek ligger i kjøpesentre, og mange er forpliktet til å følge senterets åpningstider.
– Hvis vi i Farmasiforbundet hadde nektet å tilpasse oss denne samfunnsutviklingen, ville det gått på bekostning av vårt prinsipp om at fagutdannede apotekteknikere skal være til stede under hele apotekets åpningstid. Det ville stått i sterk kontrast til at apotek skal være en faghandel, sier leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.
Hun sier dette er hovedårsaken til at Farmasiforbundet har gått med på dette punktet i forhandlingene. Etter at forhandlingsresultatet ble kjent, har
Anne Gerd Vik ved Boots apotek Sotra har reagert på at tariffoppgjøret åpner for større fleksibilitet rundt arbeid etter kl. 17.00. Foto: Esther Bernhardsen
enkelte medlemmer uttrykt misnøye med arbeidsgiverens økte tilgang til å sette flere arbeidsøkter etter klokken 17.00 inn i turnusen.
Hope tror misnøyen kan skyldes at man enten ikke har satt seg godt nok inn i forhandlingsresultatet eller at noen ikke helt forstår konsekvensene for apotekteknikere som yrkesgruppe hvis arbeidsgiverne må ansette ufaglærte for å få driften til å gå rundt.
– Vi må ta inn over oss at om vi skal være en sterk faggruppe innen apotek, må vi også forholde oss til samfunnsendringene, selv om vi ikke liker det. Dette handler også om å bevare arbeidsplasser, sier Hope.
I praksis en liten endring I en undersøkelse som Farmasiforbundet gjorde blant sine medlemmer i forkant av tariffoppgjøret i år, uttrykker 73 prosent av de totalt 781 som har svart på undersøkelsen, at de er mer negativt enn positivt innstilt til endringer når det gjelder arbeidstidens inndeling og plassering.
Lederen i Farmasiforbundet presiserer at den økte fleksibiliteten i arbeidstiden ikke er dramatisk endret fra tidligere, og viser til at lørdager nå er inkludert i ukesbegrepet.
– Den endringen som nå er gjort, dreier seg om en mulig økning på omtrent to dager i måneden med arbeidstid etter klokken 17.00. Avtalen kan bety at ukene i turnusen blir mer ulike. Kompensasjon
for ulempe, overtid og merarbeid er imidlertid beholdt, og det er ingen endringer i apotekteknikernes arbeidstid på 36 timer pr. uke, sier Hope.
Forhandlingssjef i Virke, Geir Waage Aurdal, sier til Farmasiforbundet at de er fornøyde med å ha fått gjennomslag for en mer fleksibel arbeidstid, og at det skaper en gjensidig fleksibilitet for arbeidstaker og arbeidsgiver. Ledelsen og de hovedtillitsvalgte i Farmasiforbundet sier seg enige i at den økte fleksibiliteten kommer begge partene til gode ved at prinsippet om at kvalifisert personell skal være til stede under hele apotekets åpningstid, er ivaretatt.
Selv om mange yrkesaktive apotekteknikere støtter Farmasiforbundets syn, har likevel ikke reaksjonene blant enkelte latt vente på seg etter at resultatet av forhandlingene med Virke ble klar i april.
dette kravet fra arbeidsgiver om mer fleksibilitet rundt arbeid etter klokken 17.00. Jeg kan ikke begripe hvordan dette skal være en fordel for oss apotekteknikere. Jeg ser ingen fordeler for arbeidstaker med den nye arbeidstidsavtalen som nå er inngått, sier hun.
Hun har arbeidet ved apoteket i snart 30 år. Da hun begynte der i 1986, var det bare ett apotek i Fjell kommune. Nå har akkurat det sjuende apoteket åpnet – vegg i vegg med hennes arbeidsplass, og som det tredje apoteket på senteret. I tillegg ligger et apotek rett utenfor senteret, og altså tre til på øysamfunnet rundt Sotra, et par mil vest for Bergen.
Apoteket er åpent fra klokken 09.00 til 21.00, lørdager fra klokken 10.00 til 18.00. I tillegg er det av og til nattåpent, og søndagsåpent før jul.
Når bemanningen er så skåret ned til beinet som den er nå, blir det altfor få apotekteknikere til å dele på byrden med å arbeide etter kl. 17.00.
Anne Gerd Vik
Negativ reaksjon
En av dem som har reagert, er apotektekniker Anne Gerd Vik ved Boots apotek Sotra. – Jeg ble veldig paff da jeg forsto at Farmasiforbundet hadde gått med på
– Konkurransen mellom apotekene er tøff, og jeg forstår at apotekene må være like tilgjengelige for kundene som annen detaljhandel. Jeg er dessuten absolutt tilhenger av at det skal være apotekteknikere
Arbeidstid
Irene Hope. Foto: Farmasiforbundet
til stede under hele apotekets åpningstid.
Men når bemanningen er så skåret ned til beinet som den er nå, blir det altfor få apotekteknikere til å dele på byrden med å arbeide etter klokken 17.00, sier Vik.
Begeret er fullt
Den erfarne apotekteknikeren har tidligere vært tillitsvalgt på apoteket og hovedtillitsvalgt hos Boots. Hun har nå hendene fulle med andre utfordringer i tillegg til jobben og er ydmyk for at hun kanskje kan ha oversett detaljer i arbeidsavtalen. – Men å si at muligheter for at det blir enda flere seinvakter er en fordel for begge parter, slik Farmasiforbundet nå hevder, forstår jeg bare ikke. Jeg vet at mange av mine kolleger heller ikke forstår argumentasjonen. Vårt apotek har akkurat utvidet åpningstiden til klokken 21.00. Når nå dette kommer på toppen, blir det rett og slett litt for mye å svelge for meg, sier Vik.
Hun vurderer imidlertid ikke å slutte i jobben som apotektekniker eller melde seg ut av Farmasiforbundet, slik enkelte har oppfordret til på Facebooksiden til
Farmasiforbundet.
– Jeg er veldig glad i jobben min og stolt over å være apotektekniker. Jeg er heller ikke negativ til å ta del i samfunnsutviklingen. Men jeg er veldig frustrert nå og føler at jeg må kunne si ifra om at dette ikke oppleves som greit i det hele tatt, sier Vik.
svarer 80 prosent at de ønsker kompensasjonen utbetalt som lønn.
– Det er i prinsippet mulig å velge å ta ut ulempetillegg i lønn, men om alle som nå ønsker lønnstillegg istedenfor fritid fritt skulle kunne velge dette, ville det trolig utløst store kostnader for arbeidsgiver og overtallighet blant apotekteknikerne.
Om ikke apotekteknikere er til stede under hele åpningstiden, vil arbeidsgiver tvinges til å bruke ufaglærte. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere – da graver vi vår egen grav.
Inger Johanne Opseth
Mener avtalen er god
Hovedtillitsvalgt for Boots, Inger Johanne Opseth, stiller seg imidlertid bak avtalen som er inngått.
– Jeg forsvarer alt i Farmasiavtalen og støtter argumentasjonen om hvor viktig det er at bemanningen på apotek reflekterer at det er snakk om en faghandel. Om ikke apotekteknikere er til stede under hele åpningstiden, vil arbeidsgiver tvinges til å bruke ufaglærte. Det er en utvikling vi ikke kan akseptere – da graver vi vår egen grav, sier Opseth.
Ulempetillegget i Farmasiavtalen er ikke endret. Uavhengig av om tillegget tas ut som fri eller utbetaling, er det en kompensasjon som gis i tillegg til den faste lønnen. I apotekbransjen har det vært en tradisjon for at slikt tillegg tas ut i form av fri istedenfor som et tillegg i lønn.
– Med den utviklingen som er med utvidede åpningstider, vil dermed stadig flere apotekteknikere arbeide betydelig færre timer enn stillingsstørrelsen i utgangspunktet tilsier, sier Opseth.
Vil ha lønn istedenfor fri
Undersøkelsen som ble gjort i forkant av årets tariffoppgjør, viser at 57 prosent av dem som svarte, ønsker ulempetillegget utbetalt som lønn istedenfor fri. Det er de aller yngste (under 25 år) apotekteknikerne som er aller tydeligst på dette. Der
På den annen side kunne det bidratt til å løse eventuell mangel på kvalifisert personell, og for den enkelte ville det også påvirket pensjonsutbetalingen, sier hovedtillitsvalgt Opseth.
Hun mener tiden er moden for å diskutere dette spørsmålet med arbeidsgiverne.
– Dette er en godt etablert praksis i hele vår bransje og det avspaseres svært mange ulempetimer årlig. En endring av denne praksisen vil innebære at vi får alle disse timene disponible og en stor ekstra lønnskostnad. For oss vil en slik endring kreve en langsiktig utrullingsplan hvis den ikke skal smerte organisasjonen unødvendig, sier HR-direktør i Apotek 1, Kristin Bryntesen Watndal.
Boots Norge ønsker ikke å kommentere en mulig endring av tradisjonen med å utbetale ulempetillegg i fritid.
Avtalepartene Virke og Parat vil nå sette ned et utvalg som skal komme med forslag til hvordan partene i Farmasiavtalen bedre kan håndtere lønnsutvikling og arbeidstid i tiden framover.
Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid før april 2017.
Leder i Farmasiforbundet,
Virke og Spekter har ulike tariffavtaler og ulike forhandlingssystemer. Hvilket tariffområde og forhandlingssystem apoteket er omfattet av, avhenger dermed av hvilken hovedorganisasjon arbeidsgiver er medlem av. Parats forhandlingsavdeling bistår Farmasiforbundet i begge disse tarifforhandlingene uavhengig av arbeidsgivers tilknytning.
Forhandlingspraksis
Forhandlingene med arbeidsgiverne og Virke foregår både sentralt og lokalt. I de sentrale forhandlingene forhandler representanter fra Parat og Farmasiforbundet direkte med Virke. Parat og Farmasiforbundets forhandlingsutvalg består av hovedtillitsvalgte fra de respektive apotekkjedene og to forhandlere fra forhandlingsavdelingen i Parat. I de lokale forhandlingene i apotekkjedene er det de hovedtillitsvalgte som forhandler for alle medlemmene i den enkelte kjede, og i de ikke-kjedeeide apotekene forhandler de plasstillitsvalgte lokalt på hvert enkelt apotek.
I Spekter er forhandlingene del inn i to deler: en A-del og en B-del. I A-delen er det YS-Spekter som er part (YS er hovedorganisasjonen til Parat og
Lønnsoppgjøret for apotek 2016
Apotekene er organisert i to ulike hovedorganisasjoner. Den ene av disse er Virke, der Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek er med. Den andre hovedorganisasjonen er Spekter, der sykehusapotekene og Vitus er medlemmer.
Av: Renate Messel Hegre, forhandler i Parat
Farmasiforbundet). Parat forhandler her sammen med de andre YS-forbundene i Spekter om sentrale bestemmelser som gjelder alle virksomhetene, og ikke bare apotek.
Deretter går forhandlingene videre i såkalt B-dels-forhandlinger, som er lokale forhandlinger på foretaksnivå eller kjedenivå. I de lokale forhandlingene er det de hovedtillitsvalgte i apotekene som forhandler, eventuelt med bistand fra Parat og YS-Spekter. Resultatene fra B-delsforhandlingene godkjennes eller forkastes av YS-Spekter og Spekter i det som kalles fase 3 av forhandlingene. Dersom ett eller flere resultat forkastes, går oppgjøret til mekling.
Status i tariffoppgjøret 2016
Virke
De sentrale forhandlingene på farmasiavtalen ble gjennomført 19. april. Farmasiavtalen omfatter alle medlemmer som er ansatt i Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek der arbeidsgiver er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Partene kom til enighet om følgende punkter:
• Et generelt tillegg til alle på én krone pr. time med virkning fra 1. april 2016.
• I tillegg gis det én krone pr. time til ansatte med åtte års ansiennitet eller mer, noe som dekker rundt 75 prosent av Farmasiforbundets medlem-
mer, som dermed får et lønnstillegg på to kroner pr. time.
• Minstelønnsnivået ble også regulert opp med virkning fra 1. april 2016.
Det ble i tillegg gjort endringer i arbeidstidens inndeling og plassering. Endringen innebærer at den alminnelige arbeidstiden nå kan plasseres mellom klokken 08.00 og 22.00 (tidligere klokken 21.00) mandag til fredag og mellom klokken 08.00 og 20.00 på lørdager (tidligere klokken 18.00). Disse endringene var nødvendig for å tilpasse seg det som er dagens realiteter og målsetting om apotekene skal være bemannet med apotekteknikere og ikke ufaglærte.
Videre er tidligere begrensning på arbeidstid etter klokken 17.00 utvidet fra to ganger i løpet av ukens fem første dager til høyst fire ganger pr. uke, dog begrenset til tolv dager i løpet av en måned. Som tidligere er disse endringene nødvendige for å tilpasse seg det som er dagens realiteter og målsetting om at apotekene skal være bemannet med apotekteknikere og ikke ufaglærte. For mange vil i praksis dette ikke innebære noen endringer.
Partene ble videre enige om å sette i gang et utvalgsarbeid som skal se nærmere på lønnsdannelse og arbeidstid i tariffområdet, et arbeid som skal være ferdig innen april 2017. Med hensyn til utredningene om
pensjon som foregår i offentlig og privat sektor, ble partene enige om å ha en dialog knyttet til dette i tariffperioden. Det skal videre gjennomføres lokale forhandlinger på kjedenivå eller i det enkelte apotek.
Spekter
Vitusapotek
De innledende A-dels-forhandlingene i Spekter ble gjennomført 6. april. På linje med frontfaget (den konkurranseutsatte delen av industrien) ble det her ikke gitt noen generelle sentrale tillegg. Det betyr at eventuelle lønnstillegg framforhandles lokalt i B-dels-forhandlingene i den enkelte virksomhet eller på kjedenivå.
De lokale B-dels-forhandlingene skal gjennomføres etter fastsatte frister og i henhold til de føringer som ligger i økonomien fra frontfagsoppgjøret, samt bedriftens situasjon i henhold til gjeldende forhandlingsbestemmelser.
Spekter er delt inn i ti områder, og forhandlingsresultatene i Spekter kan først offentliggjøres etter at alle virksomhetene i det enkelte området er ferdige med sine forhandlinger. Resultatet for forhandlingene i Vitusapotekene kan derfor først offentliggjøres når alle virksomhetene innenfor område 9 i Spekter er ferdige med sine forhandlinger. Som følge av uenighet mellom YS-Spekter og Spekter om resultatet for medlemmer i AIM Norway og Studentsamskipnaden i Bergen blir det mekling for disse virksomhetene; sannsynligvis i august. Det kan derfor ta litt tid før forhandlingsresultatet for Farmasiforbundets medlemmer i Vitusapotekene kan offentliggjøres.
Sykehusapotekene
Sykehusapotekene i helseforetakene er i område 10, som er Spekter-helse og er omfattet av overenskomst A1 og A2, som regulerer de sentrale kollektive bestemmelsene for arbeidstakerne som er omfattet av avtalen.
I A1-forhandlingene, der man forhandler om de sentrale sosiale bestemmelsene for
området, kom partene i år til enighet om en forlengelse av dagens avtale. Dette innebærer at gjeldende bestemmelser videreføres for en ny toårsperiode.
I A2-forhandlingene, der det forhandles om sentrale arbeidstidsbestemmelser og generelle lønnstillegg, kom partene til enighet om følgende hovedpunkter:
• Et generelt tillegg til alle medlemmer på 9000 kroner fra 1. juli 2016.
• Minstelønnsbestemmelsene reguleres opp med virkning fra samme dato.
Det ble videre enighet om gjennomføring av lokale forhandlinger på B-dels-nivå. Økonomiske lokale tillegg skal gis med virkning fra 1. juli 2016.
Det har i alle de fire sykehusapotekforetakene vært gjennomført lokale B-dels-forhandlinger. I likhet med Vitusapotekene kan resultatet av disse forhandlingene først offentliggjøres etter at alle lokale B-dels-forhandlinger i hele område 10 er ferdigforhandlet.
Nærmere informasjon om tariffoppgjøret 2016
I Parats forhandlingskalender for 2016, som du finner på parat. com, kan du følge oppgjøret på de ulike tariffavtalene og se om forhandlingene har startet, er avsluttet, eller om oppgjøret har gått til mekling og eventuell streik. Datoer og status blir oppdatert fortløpende.
Du kan også få mer spesifikk informasjon om tarifforhandlingene som gjelder deg og din virksomhet, ved å gå inn på din tariffavtale under «Tariffoppgjøret 2016», eventuelt logge deg inn på «Min side» på parat.com.
Det er viktig å la kunden selv få beskrive sine halsbrannplager
SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.
Arbeidsplassen
Fra apotek til sterilisering
Apotektekniker May Elin Fredriksen (46) har valgt utradisjonelt, og etter femten år på sykehusapotek jobber hun nå med rengjøring og sterilisering av operasjonsutstyr ved Martina Hansens Hospital.
Av: Vetle Daler
Sterilsentralen er en av de viktigste funksjonene på et sykehus, her rengjøres og steriliseres alt utstyr som brukes under operasjoner, og sentralen er på mange måter «hjertet» på en kirurgisk avdeling. – Dette er smittevern og pasientsikkerhet i praksis. Kirurgene våre kan ikke gjøre en bra og sikker operasjonsjobb uten at utstyret er i orden.
Det kan få store konsekvenser hvis utstyret ikke er sterilt. Jeg føler virkelig at jeg gjør en viktig jobb, sier Fredriksen.
Hun er apotektekniker, har lang fartstid i apotek og arbeider nå ved sterilsentralen på Martina Hansens Hospital i Bærum, som er Norges nest største sykehus for revmatologi.
Håndverkere
Ved Martina Hansens Hospital utføres mellom 25 og 30 operasjoner daglig. – Kirurgene her er egentlig håndverkere. Vi kan høre saging og drilling på operasjonsstuene, og det lukter brent hud i gangen, sier Fredriksen.
Utstyret som kommer fra operasjonsstuene, er det ofte fullt av blod, kjøttrester og bein.
– Det er en ganske spesiell lukt her inne til tider, og det er nok ikke alle som kunne gjort denne jobben. Mannen min kunne ikke besøkt meg her, han hadde svimt av, smiler hun.
Tid for endring
Fredriksen har jobbet i apotek siden 1988, først i privat apotek som etter hvert ble kjedeapotek, og deretter femten år ved sykehusapoteket ved Bærum sykehus. For et år siden følte hun tiden var inne for en endring.
– Jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre noe annet relatert til yrket mitt, måtte jeg gjøre det nå, sier hun.
Valget falt på sterilsentralen ved Martina Hansens Hospital, et privat sykehus som ligger rett ved siden av hennes tidligere arbeidsplass.
– Jeg ville bruke det jeg kunne på noe annet, men ønsket fortsatt å jobbe innen helse. På samme måte som apotekjobben gagner dette også pasienten. Det er på mange måter beslektet, sier Fredriksen.
Logistikk og system
Sterilsentralen er tredelt. Det brukte operasjonsutstyret kommer først inn til en uren sone. Utstyret blir vasket i store vaskemaskiner, før det hentes ut og inspiseres nøye. Deretter steriliseres utstyret i såkalte autoklaver, hvor høyt trykk og høy temperatur fjerner alt av bakterier. I det tredje rommet hentes de ferdige utstyrspakkene ut av autoklavene og er klare til nytt bruk.
Apotektekniker May Elin Fredriksen på sterilsentralen. Foto: Vetle Daler.
I likhet med i apoteket er logistikk et stikkord for jobben som gjøres på sterilsentralen.
– Apotekbakgrunnen min er en stor fordel i denne jobben. Det handler om logistikk og system, der jeg kan bidra med mye, sier Fredriksen.
Hun har nå fått ansvaret for å gjennomgå prosedyrene på sterilsentralen.
– Selv om jeg av og til savner både kundekontakten og produksjonen ved sykehusapoteket, føler jeg at jeg er heldig. Jeg har fått mange muligheter her, og det er veldig givende å se at ting etter hvert sklir litt lettere når det gjelder system og prosedyrer, sier hun.
Vil ansette flere
Avdelingsleder Kari Langmoen Båtsø nikker samtykkende.
– May Elin tenker logistikk, og det er tydelig at hun er vant til prosedyrer, noe vi har veldig stor nytte av, sier Langmoen Båtsø.
Hun sier de ønsker å ansette flere apotekteknikere.
– Apotekteknikere har den nøyaktighet og erfaringen med systemer og prosedyrer som er viktig på en sterilsentral, sier Langmoen Båtsø.
Å jobbe på en sterilsentral er absolutt noe Fredriksen vil anbefale andre med samme bakgrunn som henne selv. Til tross for at hun har skiftet beite, er hun fortsatt apotektekniker i blodet.
– Det har faktisk hendt at jeg har ropt «kontroll» etter å ha inspisert utstyr, sier hun med en latter.
May Elin Fredriksen, sammen med avdelingsleder Kari Langmoen Båtsø. Foto: Vetle Daler.
Martina Hansens Hospital
Martina Hansens Hospital AS eies av en stiftelse med samme navn og er et spesialsykehus i ortopedisk kirurgi, revmatologi og revmakirurgi.
Ved sykehusets ortopediske avdeling opereres mer enn 4500 pasienter årlig. Her utføres blant annet hofteproteser, kneproteser, skulderproteser, rygg- og fotoperasjoner, i tillegg til revmakirurgi og en rekke andre typer inngrep. Hospitalet har omtrent 330 ansatte fordelt på 256 stillinger.
Studieplasser
75 600 førsteårs-elever
Søkertallene til videregående opplæring viser at mange elever ønsker yrkesutdanning, og størst økning er det til helse- og sosialfag. 47 prosent av førsteårs-elevene har søkt yrkesfag, mens 53 prosent har søkt et studieforberedende utdanningsprogram.
Av: Lill Fischer
Tallene som er presentert av Utdanningsdirektoratet, viser en økning i søkertallene til helse- og oppvekstfag på 13 prosent sammenlignet med fjoråret, og en sammenligning med de to siste årene under ett viser en økning på 22 prosent.
Treårig yrkesutdanning
Apotekteknikerutdanningen er en treårig yrkesutdanning på videregående skole. De første to årene er felles for helsesekretærer, tannhelsesekretærer og apotekteknikere. Etter disse årene velger elevene hvilken spesialisering de vil ha.
Det er bare 16 videregående skoler som tilbyr apotekteknikerutdanning. Etter fullført utdanning kan en søke om autorisasjon og bli autorisert helsepersonell, der apotektekniker er en beskyttet yrkestittel.
Konkurranse om skoleplass
Thora Storm videregående skole i Trondheim er den eneste skolen i Trøndelag som tilbyr apotekteknikerutdanning. Rektor Anders Buhaug forteller at det er god søkning til de 15 plassene på apotekteknikklinjen på skolen.
Solveig Lange er avdelingsleder for helse og oppvekstfag ved skolen og har vært der siden høsten 2011.
– Veldig mange er bevisst på at de vil bli apotekteknikere. I de aller fleste årene jeg har vært her, har vi hatt flere søkere enn vi har plasser til, og vi har hatt ventelister, sier Lange.
Lange mener den viktigste jobben for å rekruttere til apotektekniker er å få elevene til å velge helseservicefag som Vg2. Det er først etter Vg2 en kan velge apotekteknikk. Hun synes det er vanskelig å si noe om årsaken til den økte interessen for faget. – Både apotekteknikk, tannhelsesekretær og helsesekretær er smale utdanninger, og det vil være variasjoner over tid. Vi må derfor se utviklingen over flere år, sier hun.
Grete Kambuås er sentralstyremedlem i Farmasiforbundet og er selv utdannet ved Thora Storm videregående skole. I mai i år møtte hun årets avgangselever for å informere om Farmasiforbundet og Parat. – Årets avgangskull virket mer engasjerte enn tidligere år. Denne våren var det mange som var aktive og stilte spørsmål, i tillegg til at mange allerede hadde deltidsjobber eller skulle starte sommerjobben i apotek, sier Kambuås.
Hun mener det kan være positivt at det er mange søkere og at det blir vanskeligere å komme inn på apotekteknikerutdanningen.
– Større konkurranse om elevplassene gjør at vi får bedre søkere. Dette gir meg tro på framtiden og det generasjonsskiftet vil står overfor i vårt yrke, sier Kambuås.
Forbundsleder i Farmasiforbundet, Irene Hope, er glad for at flere velger helse- og oppvekstfag og håper dette gjør at det blir utdannet flere apotekteknikere.
– Det er smart å velge en helsefaglig utdanning. Befolkningen blir stadig eldre, og det vil være et økende behov for helsepersonell og apotekteknikere framover. Mange apotek, spesielt nord i landet, sliter med å rekruttere apotekteknikere, sier Hope.
Satser på apotekene
Hope mener regjeringen i legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» som ble lagt fram i mai 2015, er tydelig på at apotekene har en viktig rolle for å bidra til bedre helse i befolkningen.
Rektor Anders Buhaug ved Thora Storm videregående skole. Foto: Ned alley.
Hanne på landet i Trøndelag
Apotektekniker Hanne Storsve trives svært godt med landsbygdas muligheter for å bli kjent med kundene. Med maksimal serviceinnstilling og solid kompetanse om hud møter hun hver dag på jobb med mål om å gjøre kundene sine glade.
Av: Kristin Rosmo
Hvordan er arbeidsdagen din, Hanne?
– Varierende og lærerik. På dagvakter går det meste av tiden med til rydding av varer og kundehåndtering, mens på kveldene er det som regel litt roligere.
Da bruker jeg gjerne tiden på administrative oppgaver som refusjonsoppgjør og kasseoppgjør, og prøver så godt jeg kan å få tid til å ta kurs i læringsportalen og rydde i hyllene.
Hvordan fikk du ansvar for hudkategorien?
– Ansvarsområdet ble «ledig» på grunn av en fødselspermisjon. Dessuten er jeg er spesielt faglig interessert i hudpleie.
Hva mener du om at TV-reklame for reseptfrie legemidler også ble tillatt for TV-kanaler som sender fra Norge fra januar i år?
– Det synes jeg er helt greit så lenge kravene følges og den faglige informasjonen er god og korrekt. Men jeg frykter også at lovendringen kan føre til økt legemiddelbruk.
Hva gjør Hanne Storsve på fritiden?
Storsve jobber i Boots apotek på Malvik senter, et par mil øst for Trondheim sentrum. En småtravel lørdag innimellom kundemøtene svarer hun på spørsmål om jobben og om hvem hun er.
Hvordan trives du med å jobbe her ute «på landet»?
– Jeg har siden jeg ble ferdig utdannet arbeidet ved flere Boots-apotek i trondheimsområdet. Hos apotek som ligger litt utenfor sentrum, som her i Malvik, er det ikke like stor kundetrafikk, og vi har bedre tid til hver enkelt kunde. Jeg liker godt at vi har mange faste kunder, og er veldig opptatt av alltid å være blid mot kundene og å yte best mulig service. Noe av det beste med jobben er glade kunder som stopper og slår av en prat.
Hvordan klarer du å holde kompetansen ved like?
– Jeg prøver å ta nettbaserte kurs i læringsportalen så ofte som mulig for å friske opp kunnskap og sette meg inn i nye temaer. I tillegg bruker jeg ofte nettsidene til leverandørene, men min favoritt-læringsmetode er eksterne leverandørkurs. Slike kurs gjøres på fritiden og er ubetalt, men det gjør meg ingenting. Jeg har stor interesse for å lære mer, og liker å holde meg faglig oppdatert på siste nytt.
Hvorfor er du ikke medlem av Farmasiforbundet?
– Jeg er kanskje ikke så opptatt av å følge med på fagpolitikk. Jeg har aldri følt behov for å være medlem, og jeg synes i tillegg det er for dyrt.
– Etter at jeg la om livsstilen min for noen år siden, bruker jeg det meste av tiden min på trening og å lage sunn og god mat. Noen mesterkokk er jeg imidlertid ikke. I fjor kjøpte jeg min første leilighet, så det siste året har det blitt brukt en del tid på den. For øvrig er jeg singel og bor alene, men besøker familien min så ofte jeg kan. Utenom det er jeg veldig glad i å shoppe og tilbringe tid med venner.
Navn: Hanne Storsve
Alder: 24
Bosted: Klæbu i Sør-Trøndelag
Familie: Bor alene, har foreldre og søster i hjembygda
Interesser: Trening, kosthold og helse
Utdanning: Apotektekniker fra Brundalen videregående skole i Trondheim fra 2010
Arbeidssted: Boots apotek, Malvik senter
Ansvarsområde: Hud
Apotektekniker Hanne Storsve.
Foto: Kristin Rosmo
Parate pensjonister
Parat forsøker å ivareta alle medlemsgrupper, og pensjonistene i Parat har de samme fordelene som yrkesaktive medlemmer med unntak av bistand i arbeidsforhold. For å beholde fordelene i Parat må man imidlertid videreføre medlemskapet etter oppnådd pensjonsalder.
Av: Lill Fischer
Alle som blir pensjonister, er automatisk medlemmer i Parat-pensjonist, og hovedstyret har satt ned et sentralt pensjonistutvalg. Utvalget og lokale pensjonistgrupper jobber med å gi gode tilbud til medlemmene, der blant annet kontaktpersoner fra hele landet samles en gang i året for å knytte nettverk, utveksle erfaringer og finne nye samarbeidsformer. I år har de vært i Gdansk i Polen.
Ønske om flere aktive medlemmer Tore Grini fra Skien i Telemark er leder for pensjonistene, der han i styret har med seg John Giæver fra Bærum og Liv Aasen Mjelde fra Trondheim.
– Det er dessverre noen som har fått en ubehagelig opplevelse når de har meldt seg ut og plutselig må betale full pris på medlemsfordeler som for eksempel
forsikringene, men da er det for sent. Du kan ikke melde deg inn igjen i Parat som pensjonist, sier Grini.
Giæver er tidligere forhandlingssjef i PRIFO og generalsekretær i Parat. Han har vært med i det sentrale pensjonistutvalget siden det ble opprettet i 2005. – Organiseringen av pensjonistene dekker et behov, men det er altfor mange vi ikke kommer i kontakt med. Vi mangler e-postadresser, sier Giæver, som oppfordrer alle til å melde inn e-postadresser til Parat.
Mjelde har tidligere vært tillitsvalgt i 2fo (en forløper til dagens Parat, red. anm.) og er både med i det sentrale pensjonistutvalget og i pensjonistgruppen i Trøndelag. Gruppen i Trøndelag feier tiårs-jubileum i år.
– Vi får tilbakemeldinger fra medlemmene våre om at de setter pris på å møte andre pensjonister som har jobbet i ulike virksomheter, sier Mjelde.
Fylkeslag
Pensjonistene har aktive foreninger i Oslo/Akershus, Hordaland, Trøndelag og i Telemark, der de arrangerer ulike aktiviteter, som utenlandsturer, dagsutflukter, museumsbesøk, byvandringer, faglige møter, teaterkvelder og middager. – Målet vårt er å få foreninger i hele landet, men er avhengig av å finne folk som har lyst til å være med og gjøre en innsats, sier Grini.
Reidun Nordgulen er kontaktperson for Parats pensjonister i Hordaland og er med på samling for andre gang. Hun har tidligere vært tillitsvalgt i Statens Vegvesen. – Vi er en gjeng engasjerte personer som har levd en stund. Vi er vitale, idérike, sosiale og tørster fortsatt etter kunnskap, sier Nordgulen, mens de andre Paratpensjonistene nikker og er enige.
Gunilla Faleby er leder av pensjonistforeningen i Oslo og Akershus og har tidligere jobbet i Ving. Hun er opptatt av å finne det unike og spesielle når de har arrangementer.
– Brannstasjonen på Grønland i Oslo er 150 år, og da tar vi selvfølgelig en tur til brannmuseet, sier Faleby, som tidligere har arrangert tur til Arbeidermuseet.
I 2015 var det i alt 70 medlemmer på arrangementene, ifølge Faleby.
– Det største arrangementet er etterjulsmiddagen med 44 deltakere, der det er mange gjengangere, men det dukker stadig opp nye fjes, sier Faleby.
Magne Løwe er kontaktperson i Telemark og mener informasjonen om Parats pensjonistarbeid kan bli bedre.
– Den tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig ressurs for oss. De vet når medlemmer slutter og blir pensjonister, det er også disse som er nærmest til å informere om vårt arbeid, sier Løwe.
Tore Grini sier pensjonistene er en viktig ressurs i organisasjons- og samfunnsliv, selv om de ikke lenger er i arbeid.
Fra venstre: Gunilla Flateby, John Giæver, Tore Grini, Liv Aasen Mjelde, Reidun Nordgulen og Magne Løwe. Foto Lill Fischer.
UNG-engasjement i Parat
Årets UNG-samling ble i mai arrangert på Preikestolen fjellstue. Med nærmere 50 aktive deltagere
fra hele Norge ble det skapt et sterkt felleskap og en arena for aktiv deltagelse gjennom en minnerik gåtur opp til Preikestolen, et faglig program og valg av nytt styre.
Tekst: Ellen Hauff. Foto: Morten Seglem.
Hele styret var på valg, noe som resulterte i at Idar Gundersen ble valgt som ny leder. Med seg i styret har han fått med Espen Grovassbakk, Bente Laumb, Daniel Stegli og Ellen Hauff. Kristine Johannessen er valgt som vara.
Løpende oppdateringer på Facebook
Det nye styret sier de vil fortsette det gode arbeidet med å ivareta de unges engasjement og representere unges interesser og rettigheter i arbeidslivet.
Målet er å vektlegge tilstedeværelse på sosiale medier – primært på Facebooksiden til Parat UNG som alle oppfordres til å like og følge med på.
– Her vil det ligge en kort presentasjon av de nye styremedlemmene og informasjon om aktuelle aktiviteter i tiden framover.
Under samlingen på Preikestolen presenterte rådgiver i Parat, Ragnar Eggesvik,
fagforeningens rolle i et historisk perspektiv, i tillegg til Parats flaggsak for 2016 som er «verdien av et organisert arbeidsliv». Med flaggsaken som utgangspunkt ble deltagerne utfordret til å ta stilling til et emne som er i vinden om dagen – delingsøkonomi.
Debatt og gruppearbeid
Det faglige innholdet i UNG-samlingen la også til rette for gruppearbeid rundt midlertidig ansettelse, og en debatt mellom Valborg Horgen (18) og Aleksander Danielsen (28) tydeliggjorde at deltagerne i utgangspunktet ikke er imot midlertidig ansettelse når kontrakten er til gjensidig fordel for både arbeidstager og arbeidsgiver, men deltagerne støtter ikke uansvarlig bruk av midlertidig ansettelse.
Under foredraget «På stigende kurs» som ble holdt av nestleder i Parat, Vegard Einan, fikk deltagerne en dypere forståelse
for Ryanair-saken til Alessandra Cocca som har pågått siden 2012, og som nå skal opp for Høyesterett i midten av september. – Saken belyser viktigheten av å være organisert og at Norge har et bra lovverk forutsatt at norsk lov gjelder for alle som vil drive næringsvirksomhet her i landet, sier Einan.
Oppfordring til å delta i samfunnsdebatten
Sandra Borch er rådgiver på Parat-kontoret i Tromsø og beskrev hvor viktig den nordiske modellen er for unge i arbeidslivet. – Det er viktig at ungdom tar på seg verv og bruker tid på å beskytte og fremme rettigheter vi har kjempet for i Norge. Vi skal tørre å snakke høyt i samfunnsdebatten, det er store gevinster i det, sier hun. Borch har selv kjempet for å komme dit hun er i dag, men sier vi har mye det er verdt å kjempe for.
Ina Danielsen. Foto: Morten Seglem
Ina og Aleksander Danielsen. Foto: Morten Seglem Gjengen samlet på Preikestolen. Foto: Morten Seglem
Dersom Norwegian vinner denne saken, vil i realiteten dette sette arbeidsmiljølovens bestemmelser til side.
Ansatte i Norwegian, støttet av Parats advokater, har anlagt sak mot Norwegian Air Shuttle i en prinsipiell viktig sak om hvem som er reell arbeidsgiver. Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier saken kan være avgjørende for framtidig organisering av norsk arbeidsliv.
Av: Trygve Bergsland
Asker og Bærum tingrett skal avgjøre om det er morselskap eller datterselskap som er arbeidsgiver i Norwegian. Parat mener i tillegg at morselskapet har drevet ulovlig innleie av arbeidskraft. Dom i saken forventes å komme i løpet av sommeren. Det er Parat-advokatene Lene Liknes Hansen og Christen Horn Johannessen som fører saken på vegne av pilotene og kabinansatte i Norwegian.
Norwegian mener Parat tar feil Påstandene avvises av selskapet. I retten viser selskapets advokater til at arbeidsgiveransvaret er knyttet til ansettelseskontrakten. Når det gjelder påstanden om ulovlig innleie, mener Norwegian at dette er innenfor loven, så lenge selskapet er i en pågående prosess med omstruktureringer.
Backe fra advokatfirmaet BAHR som fører saken på vegne av Norwegian.
Avgjørende for arbeidsmiljølovens betydning
Spørsmålet retten skal ta stilling til, er ifølge Skjæggerud et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv.
– Dersom Norwegian vinner denne saken, vil i realiteten dette sette arbeidsmiljølovens bestemmelser til side. Det åpner for selskapsmodeller som effektivt vil hindre arbeidsmiljølovens vernebestemmelser og gi arbeidsgiver all makt. Taper vi denne kampen, mister store deler av arbeidsmiljøloven betydning og funksjon. I så fall er det også grunn til å frykte at dette er modeller som vil utbre seg i mange andre områder av norsk arbeidsliv, sier Parat-lederen.
Påstandene avvises av selskapet – som i sluttinnlegg til retten viser til at arbeidsgiveransvaret er knyttet til ansettelseskontrakten. Norwegian mener de er innenfor lovverket så lenge selskapet er i en pågående prosess med omstruktureringer.
Fragmentering
Parats advokater mener formelle endringer i Norwegians selskapsstruktur ikke rokker ved det faktiske forhold, nemlig at det er morselskapet som driver flyvirksomheten og utøver arbeidsgiverfunksjonen overfor de flygende. De viser også til at Høyesterett tidligere har slått fast at det er den som har ansvaret for ledelsen og resultatene, som er å regne som formell arbeidsgiver.
Det at overføringen av de ansatte skjedde under pilotstreiken i fjor, mener selskapet er tilfeldig og ikke kan være til hinder for selskapets rett og mulighet til å gjennomføre organisatoriske endringer. Det er advokatene Tarjei Thorkildsen og Christian
Sju piloter og sju kabinansatte har gått til sak mot Norwegian fordi de mener at morselskapet Norwegian Air Shuttle (NAS) er reell arbeidsgiver og driver ulovlig innleie av arbeidskraft fra ulike datterselskaper.
– Norwegians fragmentering av virksomheten bryter med arbeidsmiljølovens formål om sikring av trygge arbeidsforhold. Dersom arbeidstakere på denne måten fjernes fra den virksomheten de faktisk er tilknyttet, bortfaller selve grunnlaget for balansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere slik arbeidsmiljøloven i dag legger opp til, sier Skjæggerud.
ARBEIDSMILJØLOVENS BETYDNING
Parat-advokat Christen Horn Johannessen sier i retten at en av årsakene til omorganiseringene i selskapet skyldes forsøk på å organisere seg bort fra pensjonsansvaret overfor pilotene, noe selskapet ikke lykkes med, og som Norwegian tapte i en tidligere rettssak.
– Det opprettes flere selskaper for å skille yrkesgrupper med ulike pensjonsordninger, men vi oppfatter at morselskapet og ledelsen der fortsatt er deres reelle arbeidsgiver. Den omorganisering vi har sett gjennom virksomhetsoverdragelser i forbindelse med tarifforhandlinger med de flygende, er ikke en naturlig del av den større omorganiseringen Norwegian for øvrig gjennomfører for å tilpasse seg sine behov, sier Horn Johannessen i retten.
Papirselskaper uten reelt innhold
Han peker videre på at all bruk av virksomhetsoverdragelse er gjort veldig hurtig og i sammenheng med konflikter under tarifforhandlinger, og han spør om dette er tilfeldig.
– Vi mener Norwegian flytter ansatte til papirselskaper uten reelt innhold for så å fortsette driften som tidligere. Spørsmålet er om Norwegian kan gjøre dette og derved unngå arbeidsgiveransvar og svekke de ansattes posisjon overfor sin egen arbeidsgiver? Vår vurdering er at slike omorganiseringer ikke kan gjøres
Vi mener Norwegian flytter ansatte til papirselskaper uten reelt innhold for så å fortsette driften som tidligere.
uten at morselskapet i dette tilfellet fortsatt har arbeidsgiveransvar, sier Horn Johannessen.
Lene Liknes Hansen mener Norwegian heller ikke kan flytte de ansatte pilotene og kabinansatte ut til ulike datterselskaper for deretter å leie dem inn igjen neste dag, slik at de fortsetter å gjøre den samme jobben som de alltid har gjort, men nå med en ny arbeidsgiver.
– Så lenge selskapet har et fast behov for ansatte er innleie ulovlig, og de omorganiseringene selskapet gjør, utfordrer balansen i arbeidervernlovgivningen, sier hun i retten.
Horn Johannessen mener Norwegian i realiteten ønsker seg et allment amnesti fra å følge norsk lov og arbeidsrett på sin vei mot å etablere seg som et stort lavprisselskap.
– Enkelte idrettsutøvere doper seg, mens det vi ser her, er en form for konkurranserettslig doping. Det er gjennom en dom behov for å gi
Norwegian en tydelig beskjed om hvordan de kan opptre overfor sine ansatte. Vi mener selskapet prøver seg på en grunnleggende omlegging av gjeldende norsk arbeidsrett. Arbeidsmiljøloven er laget for å verne arbeidstakere mot nettopp det vi ser i denne saken, sier han.
Problematiske ansvarsforhold
Norwegians advokat Tarjei Thorkildsen mener pensjonssaken og hvordan
Norwegian på overordnet plan organiserer driften, ikke har betydning for sakens rettslige problemstillinger.
– Vi mener det blir gjort forsøk på å etablere et ufordelaktig inntrykk av selskapet. Det er for oss også uklart hva de ansatte vil oppnå med sine påstander. Hvilket selskap skal de jobbe for, og hvilken instruksjon skal man følge hvis de er motstridende? De ansatte prøver å være ansatt to, egentlig tre steder, uten at konsekvensene av dette på noen måte er klart. Verken arbeidsmiljøloven eller rettsordenen for øvrig har system for å håndtere det som ville være konsekvensene av dom i samsvar med påstandene fra Parat-advokatene, sier Thorkildsen i retten.
Han mener de nye selskapsstrukturene er reelle og tuftet på rasjonelle grunner. – De sentrale hensyn som ligger til grunn for organiseringen, er behov for en konsernstruktur som følge av vekst og geografisk utbredelse. Finansiering av flykjøp krever et skille mellom driftsog eierselskap, i tillegg til at det ikke er operasjonell risiko i morselskapet. Effektiv drift oppnås gjennom rendyrking av spesialister innen ulike yrkesgrupper kombinert med samdrift som tilsier samling av ressurser og fellesfunksjoner på tvers av ulike datterselskaper, sier Thorkildsen.
Norwegian direktørene Gunnar Martinsen og Geir Steiro var stevnet som vitner i saken. Foto: Trygve Bergsland.
Parat-advokat Christen Horn Johannessen.
Norwegians advokat Tarjei Thorkildsen.
Spørsmål om reell arbeidsgiver i andre bransjer
Spørsmålet om reell arbeidsgiver er aktuelt for de fleste bransjer og virksomheter, og ikke bare luftfart. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke beskriver en problemstilling i oljeindustrien fra 2012, der Høyesterett har vurdert arbeidsgiveransvaret knyttet til eierskifte av en oljerigg i produksjon. Resultatet av denne konflikten viser at ny eier, og dermed den som drifter den reelle virksomheten, også i lovens forstand er arbeidsgiver.
LO krevde i 2015 at bussjåfører måtte være ansatt hos den som var oppdragsgiver, i dette tilfellet Kolumbus. Årsaken var at det var dette
selskapet som bestemte alt: bussenes utforming og utstyrsnivå, rutetraseene og rutetidene, hvile- og sanitæranlegg. I tillegg kan dette selskapet følge den enkelte buss online og i sanntid.
Postdoktor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Marianne Jenum Hotvedt, skriver i Dagens Næringsliv at arbeidsgiveransvaret ikke er begrenset av hvilke parter som har signert ansettelsesavtalen. I viktige spørsmål om hvem som er ansvarlig for HMS og vern mot diskriminering, er det ifølge Jenum Hotvedt nok at du som arbeidstaker har en tilknytning til et selskap, du må ikke være formelt
ansatt.
I en artikkel fra i år skriver Jenum Hotvedt om tilsvarende problemstilling knyttet til delingsøkonomien og selskapet Uber som tilbyr persontransport. Hun mener det er mye som taler for at selskapet har arbeidsgiveransvar, særlig i de tilfeller der arbeidstaker ikke har annet arbeid. Sjåføren har inngått avtale om kjøring, friheten til å avslå oppdrag er begrenset, applikasjonen bestemmer kjørerute og pris. I tillegg håndterer Uber all økonomi.
Parat for reisende
Når du skal på ferie og reiser med fly, er det Parat-medlemmer som sørger for at du får en god reise. Alt fra du kjøper billetten til du sitter trygt i flysetet. Parat-bladet har møtt et knippe medlemmer i reiselivsbransjen.
Tekst og foto: Vetle Daler.
Parat organiserer ansatte i alle deler av reiselivsbransjen, og når du skal ut og reise med fly, er du nesten alltid i kontakt med ett eller flere Parat-medlemmer underveis – fra du kjøper billetten til du sitter trygt om bord i flyet.
Samhold
På Norges hovedflyplass har Parat et stort antall medlemmer i en rekke forskjellige selskaper, med egne klubber. Disse klubbene samarbeider, gjennom «hovedflyplassutvalget» som ble etablerte i fjor høst. Elin Rise er koordinator for hovedflyplassutvalget.
Rise sier tanken er å skape samhold blant alle ansatte på flyplassen.
– Parat binder oss sammen selv om vi jobber i forskjellige bedrifter og på forskjellige fagområder. Vi har mange av de samme utfordringene, og når vi står
sammen, har vi større muligheter til å lykkes. Å være koordinator for dette samarbeidet er utrolig lærerikt, og man blir kjent både på det personlige plan og profesjonelt, i tillegg til at man får verdifulle kontakter og nettverk, sier Elin Rise.
Kurser ansatte
Elin Rise er tillitsvalgt i SAS Ground Handling (SGH), et selskap som tar
Innsjekkingsmedarbeideren
Jon Emil Lindhjem (19) er lærling på trafikkavdelingen i SAS Ground Handling.
– Som lærling skal jeg innom alle de forskjellige avdelingene på trafikkavdelingen, noe som innebærer å sitte på innsjekkingsskranker, sende fly av gårde ute på «gate», være til hjelp for passasjerer på ankomstservice og sist, men ikke minst være på billettkontoret, sier Lindhjem.
seg av en rekke servicefunksjoner på flyplassen, som billettsalg, innsjekking og stuing av bagasje. Selv jobber hun for tiden som instruktør og kursdesigner i bedriftens skoleavdeling. Her kurser hun både nyansatte og gir påfyll til andre ansatte, noe hun trives godt med.
– Etter 20 år i terminalen var det fint å komme hit, sier hun.
Han sier det er store variasjoner i jobben. – De aller fleste passasjerene er utrolig hyggelige, og jeg liker spesielt godt dem man kan tulle litt med. Det kommer noen som kan være litt vanskelige innimellom, men man skal absolutt ikke la dem ødelegge, sier Lindhjem.
Køer kan fort oppstå, og Lindhjem anbefaler alle reisende å møte opp tidsnok.
Billettselgeren
Michelle Madsen (39) er seniorkonsulent på billettkontoret og ansvarlig for å selge billetter.
– Vi fungerer også som et servicesenter. Passasjerene har veldig mange spørsmål, og folk tror vi kan svare på alt, sier hun.
Det beste med å jobbe her er ifølge Madsen at ingen dager er like.
– Tiden går fort, fordi det alltid skjer mye her, og jeg slutter aldri å lære noe nytt. Jeg har prøvd å jobbe andre steder, men det går bare ikke, smiler Michelle.
Flytankeren
Hun har mye erfaring med stressede passasjerer.
– De fleste er hyggelige selv om en del er stresset. Vi har gått på kurs i hvordan vi skal takle spesielle passasjerer, men det er klart at man blir stresset av å ha denne stillingen. Det er en del av jobben, hvis jeg ikke blir stresset, blir det kjedelig. Det er det som gjør jobben spennende, sier Madsen.
Hennes viktigste råd til passasjerene er å ta seg god tid.
Sikkerhetskontrolløren
Madeleine (23) er vaktleder i sentral sikkerhetskontroll på Gardermoen og har ansvar for å påse at alt som utføres av sikkerhetskontrollører, er i henhold til regelverket.
– Det beste med jobben min er å få møte mange forskjellige mennesker hver dag. Jeg har en viktig jobb, og det er gøy å se at man kan få passasjerer til å føle seg trygge før de skal om bord i fly, sier Madeleine.
Hun ser mange forskjellige passasjerer, alt fra reisevante som reiser hver dag, til dem som reiser en gang i året eller som aldri har reist med fly før.
Jon Ekkeren (45) er ansvarlig for å fylle drivstoff på alle slags typer fly.
– Det beste med jobben er miljøet blant de ansatte, og at vi har gode rutiner på alt vi driver med. Vi har dessuten fine skift og en helt grei lønn, sier Ekkeren.
– Vær tidlig ute, uansett om det er høysesong eller lavsesong. Ting kan skje. Slapp av, du skal på ferie, er rådet hun gir.
– Jeg vil at alle skal føle seg trygge når de har passert sikkerhetskontrollen, sier hun.
Madeleine har følgende råd til flypassasjerene:
– Planlegge reisen, slik at man har god tid på flyplassen. Nå i sommer er det mange som skal ut og reise, så litt ekstra tid er bare fint. Vær forberedt på hva som er tillatt å ha med i håndbagasjen, slik at det går raskere for deg og alle andre passasjerer, sier hun.
Stueren
Lise Pettersen (19) er ansvarlig for å laste og losse bagasje og varer.
– Jeg triver veldig godt, og miljøet er bra, men jobben kan være tung. Det trives jeg med, fordi jeg liker det fysiske ved jobben, sier Lise, som er lærling og som vurderer en karriere i forsvaret.
ALLTID PARAT
Catering-medarbeideren
Wojciech Lubasinski (35) jobber i Gate Gourmet og er ansvarlig for mottak av matvarer, i tillegg til å registrere og distribuerer maten videre.
– Det beste med jobben i Gate Gourmet er å vite at man er en del av et stort selskap, og at man lærer mye om mat, treffer kolleger fra hele verden og lærer om andre kulturer, sier Lubasinski.
Han håper han er med på å gjøre reisen bedre for passasjerene.
– Jeg ønsker at jobben vi gjør her, får passasjerene til å smile når de spiser maten vår, sier Lubasinski.
Gate-medarbeideren
Morten Rynning (61) er seniorkonsulent og ansvarlig for at flyet går i rute, innenfor alt som heter sikkerhetsmarginer, og at alt som mat, drivstoff og stuere er på plass.
– Dette er en koordineringsjobb. Det er hyggelig å snakke med folk, og jeg liker kontakten med passasjerer, kolleger og mannskap fra forskjellige selskaper, sier Rynning.
Oppfordringen fra Rynning er å oppføre seg ordentlig mot dem som er på jobb, vi er bare mennesker, sier han.
Den kabinansatte
Maria Kanstad (23) er ansatt i SAS og ansvarlig for sikkerhet og service om bord i flyet.
– Kollegene og passasjerene er det som gjør det hyggelig å jobbe her. Det er trivelig å møte nye folk og å være til stede hvis de trenger hjelp, sier Kanstad.
Passasjerene som reiser om sommeren, mener Kanstad er litt annerledes enn dem hun treffer resten av året.
– I vinterhalvåret er det flere forretningsreisende, men nå på sommeren møter jeg mennesker som reiser sjeldnere og er i feriemodus, sier Kanstad.
Piloten
Troy Nøstdal (27) er styrmann og har ansvaret for å drifte hele flygingen sammen med kapteinen om bord.
– Å bli pilot var «love at first flight», smiler Nøstdal, som aldri blir lei av å se solen hver dag når flyet bryter gjennom skylaget.
Trafikkoordinatoren
Jo Haugen Bakke (48) jobber i SAS Passenger Care Center (PCC) og er ansvarlig for å koordinere og følge opp passasjerer som blir berørt av forsinkelser og kanselleringer, og sørge for at de blir informert via SMS og e-post.
Bakke er i tillegg ansvarlig for intern koordinering i tett samarbeid med en rekke andre avdelinger når det er behov for alternativ transport ved værproblemer og lignende, eller hvis passasjerene trenger hotell.
– Ingen dag er lik. Vi samarbeider tett med andre avdelinger og kolleger i SAS, ikke bare på Gardermoen, men også i Skandinavia og Europa, sier han.
Parat på Gardermoen
Parat organiserer medlemmer i følgende bedrifter på Oslo lufthavn Gardermoen (OSL):
• SAS Ground Handling (SGH) håndterer en rekke servicefunksjoner.
• NOKAS har ansvaret for sikkerheten.
• Menzies yter service til en rekke ulike flyselskap.
• Gate Gourmet leverer mat, drikke og taxfree.
• LSG leverer mat, drikke og taxfree.
• Gardermoen Fuelling Service (GFS) har ansvar for all flytanking.
• Sodexo har ansvar for renhold av fly.
I tillegg organiserer Parat piloter og kabinansatte i en rekke ulike fly- og helikopterselskaper.
Hva med familien hvis en inntekt faller bort?
De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet.
Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot:
• Hvis du faller fra
• Hvis du blir ufør
• Hvis du blir sagt opp
Som medlem av Parat får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.
Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys
Leder i Personellforbundet Johan Hovde og Paratleder Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Vetle Daler.
Samarbeid mellom
Parat og Personellforbundet
Det er signert en samarbeidsavtale som skal styrke samarbeidet mellom de to YS-forbundene på både lokalt og sentralt nivå. Personellforbundet organiserer alle grupper sivile og vervede i Forsvaret samt tilsatte ved Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt.
Forbundene skal jobbe sammen om kursvirksomhet, spesielt i statlig sektor, og Parat skal bistå i forbindelse med juridiske spørsmål.
Dagsseminar i august
I august inviterer Parat og YS-Stat til kurs knyttet til ny hovedtariffavtale og tjenestemannslov i staten. Kursene vil bli holdt seks ulike steder rundt i landet og er åpne for tillitsvalgte i Parat som skal forhandle lokal lønn, eller på annen måte er brukere av tjenestemannsloven.
De som ikke har anledning til å være med på kurs, vil få mulighet til å delta på nettmøte, eller kan se kurset i opptak. Link til webinaret blir lagt ut på parat.com etter sommeren.
Unge talenter i Parat
Parats hovedstyre ønsker å finne en ordning der Parat kan ta ansvar for å utvikle unge talenter som i framtiden kan være kandidater til toppverv i organisasjonen.
Verdien av det organiserte arbeidsliv
Tittelen er hentet fra Parats flaggsak og vil få stor oppmerksomhet i organisasjonen i år og muligens neste år. Verdien av et organisert arbeidsliv framheves som forklaring på hvorfor Norge klarer seg godt i konkurranse med andre land, og sikrer deg hjelp og bistand i diskusjoner med arbeidsgiver.
Dette er også tema under regionkonferansene som Parat arrangerer i Kristiansand, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø i september og oktober.
Administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen, Arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie og nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Øyvinn Myge/ASD.
Flyktninger i jobb
Parat-leder og nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, har sammen med regjeringen og de andre partene i arbeidslivet signert en samarbeidserklæring som skal få flere flyktninger i jobb.
Flyktninger skal få en grundig kompetansekartlegging i mottakene slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse. Deretter skal de sammen velge ut kandidater som hurtig kan komme i jobb. Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal benyttes i dette arbeidet.
Hovedstyret ønsker at et slikt tilbud skal synliggjøres for medlemmer og tillitsvalgte og være et bidrag til positivt omdømme for Parat.
Ina og Aleksander Danielsen. Foto: Morten Seglem.
Feil i feriesak
I utgave to i år presenterte vi en sak om sommer, sol og ferie. Her har det sneket seg inn en feil under avsnittet om «Overføring av ferie». Man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager, noe som tilsvarer 14 arbeidsdager og ikke 15 som det står i teksten.
Årets Paratkonferanse
blir avholdt 17. november 2016
på Scandic Oslo Airport. Følg med på parat.com for å se program og påmelding.
Sjefsøkonom i YS Helle Stensbak. Foto: Trygve Bergsland.
Parats regionutvalg (RU)
RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: Lrh@caa.no
Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad
E-post: johanne.hagerupsen@hih.no
Øivind Østbø, Remiks
E-post: oivind.ostbo@remiks.no
Fleksibel arbeidstid
Parat støtter i et høringssvar Arbeidstidsutvalgets forslag om økt fleksibilitet i tidsrommet mellom klokken 21.00 og 23.00, men bare hvis det er arbeidstaker som ønsker det selv. Arbeidsgiver skal ikke kunne pålegge arbeid i dette tidsrommet. I høringsuttalelsen skriver Parat blant annet: Våre erfaringer er at arbeidsgiverne stadig oftere har en forventning om at de ansatte skal være tilgjengelig på digitale medier døgnet rundt, også i de perioder det er tatt ut fritid og ferie. Parat mener at dette er en uheldig utvikling. Det er derfor av sentral betydning at ordningen skjer på arbeidstakers premisser, og er basert på arbeidstakers behov.
Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no
Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune
E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no
Line Anett Paulsen, Securitas, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant
E-post: line_hoseth_88@hotmail.com
RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen
E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no
Morten Mørch, NTNU
E-post: Morten.morch@ntnu.no
Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag
E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no
Grete Kambuås, Boots Apotek
E-post: gretkam@online.no
Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no
Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant
E-post: mona.nerland@politiet.no
RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):
Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no
Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse
E-post: bente.iren.moen@spk.no
Stein Grindheim - SAS Ground Handling E-post: stein.grindheim@sas.no
RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane):
Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no
Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste
E-post: vidar.alfei@nav.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no
Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com
RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud):
Leder: Ragnhild Negård - NAV
E-post: ragnhild.negard@nav.no
Helge Tverdal – AS Varden
E-post: helge.tverdal@varden.no
John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud
E-post: fmbujin@fylkesmannen.no
Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold
E-post: Nina.Odegard@hbv.no
Cecilie Holt, NAV
E-post: cecilie.holt@nav.no
Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant
E-post: hilde.valen@nav.no
Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat
Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Nye tariffavtaler i staten Jeg hører det er to hovedtariffavtaler i staten nå. Betyr det at vi skal ha separate forhandlinger for hver organisasjon til høsten, og hva skjer med dem som ikke er medlemmer av en fagforening?
Erik
Svar: Det er riktig at det nå er to hovedtariffavtaler. En for medlemmer av Akademikerne, og en annen for alle andre. Lokale forhandlinger til høsten blir etter et nytt punkt i de lokale bestemmelsene. Akademikerne har inngått en avtale med en annen fordeling mellom sentralt tillegg og midler avsatt til lokale forhandlinger, sammenlignet med YS, LO og Unio.
Siden Akademikerne nå har en egen tariffavtale, vil de måtte forhandle separat fra alle andre statsansatte. De som ikke er organisert i en fagforening, følger avtalen vår, fordi det er den avtalen med flest medlemmer. Ikke-organisertes andel av lønnsmassen i virksomheten blir en del av beregningsgrunnlaget for potten våre medlemmer forhandler om.
Alexander
Guro Løkken Bærø Advokat
Renate Messel Hegre Forhandler
Vetle W. Rasmussen, Advokat
Alexander Iversen, Forhandler
Turid Svendsen, Leder forhandlingsavd. Advokat
Lene Liknes Hansen Advokat
Ammefri
Jeg er ansatt på et sykehus i Helse MidtNorge og har for tiden foreldrepermisjon. I august skal jeg tilbake på jobb igjen i full stilling og lurer på om jeg har rett til fri med lønn for å amme barnet mitt? Vet at jeg i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser har rett til ammefri inntil en time hver dag, men da uten rett til lønn.
Frida
Svar: Ja, du har rett til ammefri med lønn. I henhold til tariffavtalen som regulerer sosiale bestemmelser i din virksomhet, har arbeidstaker rett til fri med full lønn i inntil to timer pr. arbeidsdag for å amme barnet. Friperioden vurderes i forhold til antall timer som arbeides pr. dag.
Renate
Beregning av feriedager
Jeg jobber 70 prosent stilling på et legekontor, og jobber tre dager en uke og fire dager neste uke. Når jeg skal ta ut ferie, har jeg forstått at jeg har 25 dager til rådighet. Sjefen min sier likevel at dette regnes i uker, og at de tre ukene jeg skal til Spania, teller som 15 dager. Jeg jobber jo egentlig bare elleve av disse dagene. Er dette riktig?
Lars
Svar: Det er riktig som sjefen din sier. Det står riktignok i ferieloven at man har krav på 25 virkedager ferie, og man kan lett tenke at dette er dag for dag. Men det er regulert slik at virkedager er alle dager som ikke er søndager og høytidsdager, der det som skulle vært fridager, også telles med. Dersom du har ferie igjen etter sommeren og velger å ta ut en dag nå og da, for eksempel for å få langhelger, regnes disse dag for dag.
Guro
Overføring av ferie
Hvor mye ferie kan jeg overføre?
Anna
Svar: Ifølge ferieloven kan man avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien fastsatt i tariffavtale, om man har dette. Dette innebærer at man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, noe som må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Lene
Krav på ferie
Har alle arbeidstakere krav på 5 ukers ferie?
Marie
Svar: Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedagers ferie (4 uker og 1 dag). Det gjelder uavhengig av om man har opptjent fulle feriepenger eller ikke. Arbeidstakere som jobber i virksomheter med tariffavtale, har i tillegg krav på ytterligere fem feriedager, noe som totalt gir 30 virkedagers ferie (fem uker mandag til og med lørdag).
Svaret avhenger altså av om du jobber i en virksomhet med tariffavtale eller ikke. For arbeidstakere med kun lovbestemt ferie beregnes 10,2 prosent feriepenger av opptjent lønn året før, mens det for arbeidstakere med fem ukers ferie beregnes feriepenger med 12 prosent.
Turid
Advarsel i arbeidsforhold
For to år siden var jeg så uheldig at jeg drakk litt mye på sommerfesten og ødela noe inventar i lokalet. I forbindelse med dette fikk jeg en advarsel fra arbeidsgiver.
Selv om jeg ikke husket så mye, aksepterte jeg denne. Siden det nå har gått to år, kan jeg kreve at advarselen slettes fra personalmappen? Jeg ønsker at advarselen ikke skal ligge i mappen når vi får ny sjef til høsten.
Trond
Svar: Oppbevaring av advarsler reguleres av personopplysningsloven, der denne type oppbevaring skal begrenses til så lenge som det er nødvendig for å gjennomføre formålet med oppbevaringen.
Ettersom en advarsel vil ha mindre betydning etter hvert som tiden går, plikter arbeidsgiver å slette den når den ikke lenger er aktuell. Hvor lenge den skal oppbevares, avhenger således av alvorlighetsgraden. Ettersom det er et alvorlig forhold som påberopes, og jeg regner med at det ikke er så ofte dere har sosiale begivenheter på jobben, er det litt tidlig om arbeidsgiver skal måtte slette den allerede nå. Så lenge du oppfører deg, er det neppe grunnlag for å oppbevare den mer enn et par år til. Hvis du derimot skulle være uheldig igjen, vil advarselen ha fornyet relevans, og arbeidsgiver vil derved ha grunnlag til å utvide oppbevaringstiden. Vetle
PARAT KRYSSORD
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.2– 2016 var: «FORSKJELL MELLOM INNLEIDE OG ANSATTE»
De tre heldige vinnerne er: Bjørg Midttun, Sandefjord, Torunn Kamfjord, Larvik og Bjørnar Maristad, Tromsø.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 3/2016». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm. Enkel å frakte (se foto).
Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 5. september 2016.
Løsning:
Navn:
Adresse:
PARAT HJERNETRIM
SUDOKU:
Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).
Lett Middels
Ekspert
KRYSS OG TVERS:
Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.
ANSJOS
BLEIKE
BONITT
BROSME
BRUGDE
ELRITSE
FJESING
FLYNDRE
FORELL
GJEDDE
HARR
HAVHEST
HAVMUS
KARUSS
KVEITE LAMPRETT
LODDE
LYSING
MAKRELL
MALLE
MARULK
MURENE
NEBBSKATE
REGNBUEØRRET
ROGNKALL
RØDSPETTE
SARDELL
SARDIN
ANAGRAMKRYSS:
SILD SJØØRRET
SVARTHÅ
SYPIKE
TOBIS
TORSK VEMME
ØREKYTE
Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «Stat i Europa».
Parats treningsside med hjernetrim
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm.
Frist for å sende inn løsningen er 5. september 2016. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 3/2016». Vinneren av hjernetrim i 2/2016 er Kristin Holmestrand, Lørenskog.
Medlem og tillitsvalgt i Parat
Sommeren står for døra, og hovedoppgjøret går sin gang. Som alltid går de fleste forhandlingene stille for seg, og få andre enn de som omfattes, hører om dem. Samtidig er det andre oppgjør som får mer oppmerksomhet ved at de ender i konflikt. Sist ut (i skrivende stund) var Parats medlemmer i flycatering og hotell- og restaurantbransjen i streik. Kjernen i konflikten var kravet om lokale forhandlinger.
Heldigvis løste streiken seg, og vi vant fram med vårt krav, men først etter flere uker. Mange mener streik er et utdatert verktøy for å løse konflikter i et moderne arbeidsliv. På den annen side, hva er alternativet? De ansatte i hotell og restaurant er blant de lavest lønnede i norsk arbeidsliv. Hadde de ikke stått sammen, ville de ikke fått gjennomslag for sine krav og ville fortsatt uten rett til å forhandle om en rettferdig fordeling av verdiskapingen. Kanskje vitner den lange streiken også om at en del arbeidsgivere ikke nødvendigvis er interessert i å dele mer av verdiene som skapes utover hva som er høyst nødvendig.
Verdien av et organisert arbeidsliv ses sjelden når alt fungerer. For de aller fleste av oss er arbeidsdagen og relasjonen til arbeidsgiver problemfri. Ofte tenker vi ikke over hva dette kommer av, kanskje er det kulturelt, men det er lett å ta det vi har for gitt. Samtidig velger jeg å tro at kultur og tradisjon i seg selv ikke er forklaring nok. Det lov- og avtaleverket vi har utviklet i samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiverne og arbeidstakerne i norsk arbeidsliv gjennom de siste 100 år, mener jeg fungerer som et unikt kart for samarbeid og omstilling. Dette kartet er også den beste forutsetningen for å klare oss i de utfordringene samfunnet og arbeidslivet står overfor i tiden framover.
Hensikten bak å organisere seg i en fagforening bør ikke være å kunne gå til konflikt. Hensikten bør imidlertid være å bidra til en balansering av forhandlingsstyrke, slik at konflikt blir et verktøy man kun benytter når det er høyst nødvendig. Bare da kan vi høste verdien av et organisert arbeidsliv, og bare da kan vi ivareta vårt ansvar som part i arbeidslivet, og da som med-part og ikke mot-part.
For å kunne opprettholde og videreutvikle vår rolle som aktør i arbeidslivet trenger vi godt skolerte og engasjerte tillitsvalgte. Parats ressurser er i stor grad knyttet opp mot akkurat dette. Kurs- og opplæringstilbudet for tillitsvalgte er omfattende og
grundig. Organisasjonen prioriterer dette, framfor et omfattende og bredt tilbud rettet direkte mot medlemmene. Parat mener våre medlemmer har størst nytte av gode tillitsvalgte, og at det organiserte arbeidsliv får økt verdi når tillitsvalgte og fagforening har kunnskap og erfaring til å ivareta medlemmenes interesser i det daglige – på arbeidsplassen.
For å kunne ivareta medlemmene og videreutvikle arbeidslivet trenger vi flere engasjerte tillitsvalgte, og flere tillitsvalgte som kan være der ute hvor medlemmer og potensielle medlemmer er til daglig. Har du lyst til å bidra og lyst til å få opplæring slik at du kan være med å ivareta det organiserte arbeidslivet, oppfordrer jeg deg til å bli tillitsvalgt. Det er både lærerikt, nyttig og givende.
God sommer!
Vegard Einan
Nestleder i Parat
Hjelp når du trenger det!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.
