Farmasiliv_2_2025_Hires

Farmasiliv

2025

2

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Flere steg og mindre effektivitet Nye IT-systemer har gjort sine inntog i apotekene. – Det føles som om systemet ikke helt stoler på oss, sier apotektekniker Cathrine Bergquist.

Side 22

Kritisk mangel på apotekteknikere

Når overgangsalderen treffer hardt

LØNNSOPPGJØRET ER I HAVN

Side 12

Side 16

Side 20

PETIT | Vetle Daler

Apotekdatasystemfrustrasjon

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

Jeg har fått fått en ny apotektekniker­ venninne på lokalapoteket hjemme.

Når jeg kommer innom, smiler hun alltid hjertelig og slår av en liten prat. Noen ganger en len­ gre prat, og det er alltid hyggelig.

Her om dagen kom jeg imidlertid i skade for å spørre om hvordan de nye datasystemene på apoteket fungerer, og da kan du si at jeg ble stående en stund. Ansiktet hennes skiftet fra glede til fortvilelse. Hun forklarte og fortalte om PC-er og skjermer som stadig går i stå, lange køer, irriterte kunder og frustrerte ansatte.

Etter hvert ble jeg ­engstelig for at hun skulle begynne å rive av seg det lange håret i et anfall av dyp apotekdatasystem­ frustrasjon.

Farvel FarmaPro – velkommen Alfa, ApoSys, Ascent, Orion – og Eik. I den forbindelse lurer jeg på én ting: Hva har egentlig løvtrær med apotek­ datasystemer å gjøre?

Det svarer ikke Apotekforeningens direktør Per T. Lund på i en artikkel om Eik på foreningens webside.

Men han bedyrer at med tiden skal alt bli så meget bedre. Vi får håpe han har rett.

farmasiforbundet

Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100 Epost: post@parat.com

2 |

Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405 Epost: helene.husebo@parat.com Leder: Bodil Røkke Telefon: 952 10 087 Epost: bodil.rokke@parat.com

Layout: Storybold www.storybold.no Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no Telefon: 51 61 15 00 Redaksjonen avsluttet: 10.06.2025 Materiellfrist neste nummer: 29.08.2025

Forsidefoto: Andreas Gevelt Avbildet: Cathrine Bergquist Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Redaksjonen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

presse.no

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljø­krav og er svane­merket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål, opp mot Vær Varsom-plakaten.

Adresse: Norsk Presseforbund Skippergata 24 0154 Oslo E-post: pfu@presse.no

NEMERKE VA

T

ISSN: 1891-6864 ISSN: 2464-1618 (online)

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639 Epost: trygve.bergsland@parat.com

S

Utgis av: Farmasiforbundet i Parat

NO - 4660

Trykksak 2041 0652

INNHOLD | Farmasiliv 2 2025

Foto: Andreas Gevelt

Innhold Forbundsleder har ordet

4

Småstof

6

Mangler apotekteknikere

12

Lav utdanningskapasitet skaper trøbbel.

Overgangsalder

16

Hva slags behandling finnes?

Årets lønnsoppgjør

20

De sentrale forhandlingene er i havn.

Nye systemer

22

Nye IT-systemer skaper hodebry.

Profil: Lene Martine Olsen

26

Lene har jobbet over halve livet på apotek.

Ferierettigheter

28

Er du klar over rettighetene dine i ferien?

Generasjon Z

32

Er generasjon Z virkelig så kravstore?

Parat informerer

36

Parats regionutvalg

37

Spør advokatene

38

Kryssord og hjernetrim

40

Parats nestleder

42

NYE DATASYSTEMER SKAPER HODEBRY De nye systemene har for mange apotekteknikere ført til tregere arbeidsflyt, nye rutiner – og en hverdag med flere tekniske steg.

side 22

Rune Berge om rettferdig lønn og retten til å elske.

Hjelp når du trenger det i apotek

43 Lav utdanningskapasitet skaper store problemer. side 12

Hva innebærer egentlig overgangsalderen, og hva slags behandling finnes? side 16 Foto: Privat

De sentrale oppgjørene er i havn. Nå gjenstår lokale forhandlinger. side 20

Er unge arbeidstakere så kravstore som gubbene i næringslivet vil ha det til? side 32

Nr. 2 2025 | 3

LEDER | Bodil Røkke

Foto: Vetle Daler

Bodil Røkke Leder i Farmasiforbundet

Unnskyld meg – er vi egentlig helt på nett?

Det er mye som rører seg ute i bransjen på ulike nivåer, men vi kommer rett og slett ikke utenom å prate litt om de nye digitale verktøyene som vi nå må finne ut av.

O

ver tid har de ansatte stått i en situa­ sjon med systemer som for meg ikke fremstår som helt på nett. Farmapro er historie, og nye systemer som Alfa, ApoSys, Ascent og Orion skal finne sitt fotfeste, og alle skal danse harmonisk med Eik. Definisjonen av en perfekt dans er ifølge inter­ nett teknisk korrekt. Det er en dans som kommu­ niserer med publikum på en meningsfull måte.

Her har vel til tider opplevelsen vært nærmere en uorganisert quickstep eller tango ute av rytme.

Noen liker best valsen, og kanskje en swing en gang iblant. Da kan det fort bli noen forstuede ankler når man blir kastet ut i New Style, Shbam og breakdans. Men, vi får håpe at om ikke altfor lang tid vil dansen med de nye systemene kjennes ut som en stødig, kjent og kjær folkedans.

Du kan lese mer om temaet i denne utgaven av Farmasiliv.

4 |

På denne tiden av året er det som vanlig full aktivitet med forhandlinger i alle landets fagfore­ ninger. Farmasiforbundet er intet unntak. I år er det mellomoppgjør, altså bare lønnsreguleringer i tariffavtalene. De hovedtillitsvalgte og forhand­ lingsavdelingen i Parat er i full sving med å lande lokale forhandlingsrunder. Vårt mål har vært tydelig, nemlig å sikre reallønnsvekst for våre medlemmer.

Over til noe som er bare glede. Farmasi­ kongressen 2025! Årets tema er kvinnehelse. Jeg kan love deg at du ikke vil gå glipp av dette. Faglig påfyll og nettverksbygging med andre medlemmer fra hele bransjen styrker oss som fagforening, og ikke minst som apotekteknikere. Meld deg på – det begynner å fylle seg opp.

Cha-cha-cha – og en riktig god sommer!

Mange kan ha økt risiko for karies – uten selv å være klar over det!

Informer og forklar dem om deres risikoprofil. Finn hjelp i vår nye 4-trinns guide og vurder Duraphat® høyflouridprodukter.

TI

ER

2.

ØR

3.

FIS

V

RD

ID

E

N

U

Fås også i 3-pakke til 3 mdr.

1.

ER

4. PL

og diagnostikk, Risikovurdering mer alvorlige av også tidlige som grunnleggende karieslesjoner er g. for valg av behandlin er designet som Denne guiden ering og planhjelp til risikovurd tiv karieslegging av non-opera høyfluorid. behandling med Caries Care Interpå basert er Den Guide. national Practice

E

AN G

-U

BL

G

ER

LE

on: For ytterligere informasj nal.com cariescareinternatio

TF

E

A ET

1043 - Oktober 2024

4-tr inns guide rdering Pasient – i fokus til risikovu designet som hjelp En strukturert guide kariesbehandling med høyfluorid. av og planlegging

23/10/2024 14.34

CariesCare-Guide

NO.indd 2-3

Medisinske høyflouridprodukter klinisk dokumentert til å øke karieskontroll.1-5 Reseptfri med veiledning.

4-trinns guide

Bestill 4-trinns guiden på colgateprofessional.no Referanser: 1. https://cariescareinternational.com/ - reviewed Sept 2024 2. Staun Larsen L et al. Eur J Oral Sci. 2023 Jun;131 (3) 3. Ekstrand KR et al. Caries Res 2015;49(5):489-498 4. Baysan et al. Caries Res 2001;35:41-46 5. Ekstrand KR et al. Caries Res. 2013;47 (5):391-8 Informasjon vedrørende anbefaling

1053-01 Feb2025

Duraphat (natriumfluorid), tannpasta 5 mg/g Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne (≥16 år), særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter.

Utvalgt sikkerhetsinformasjon: • Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. • Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som kan forårsake lokal irritasjon. Inneholder også spearmint smakstilsetning med allergener som kan forårsak allergiske reaksjoner. • Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. • Bivirkninger: Sjeldne: Hypersensitivitetsreaksjoner, brennende følelse i munnen. • Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/dag).

Pakninger og priser (AUP): reseptpliktig: 51 g kr. 120,90. 3 x 51 g kr. 309,90. Reseptfri: pris ikke fastsatt. Reseptgruppe C og F. For mer informasjon om dosering, forsiktighetsregler, interaksjoner og bivirkninger, se Duraphat SPC, godkjent 15.04.2024 Kontakt informasjon: Colgate-Palmolive A/S Juli 2024

NYHETER | Parat24

Fastleger som sykmelder mest, tjener mest Fastleger med høyest inntekt sykmelder og henviser oftere enn andre, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). Den viser at næringsdrivende fastleger med høy takstinntekt sykmelder mer og skriver ut mer antibiotika og vanedannende medisiner enn kolleger på fast lønn.

Arnstein Mykletun, professor ved UiT Norges arktiske universitet og senior­ forsker ved FHI, foreslår at kommuner bør vurdere fastlønn i stedet for næringsdrift når de skal rekruttere nye fastleger. Ifølge en rapport Oslo Economics har bidratt til, ville det koste Norge opptil 8 milliarder kroner årlig om alle næringsdrivende fastleger skulle bli fastlønnede. @NTB

Nesten 1 av 5 har allergisymptomer året rundt Flere kvinner enn menn har langvarige allergiplager, og kvinner bruker også i større grad allergimedisin enn menn, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen ble utført av Norstat i mars på vegne av Pharma Nordic og Norges Astma- og Allergiforbund. Nesten 3 av 10 allergi­ kere har symptomer som varer i mer enn åtte uker, mens 2 av 10 har symptomer hele året, viser undersøkelsen. @NTB

Sosiale forhold spiller en større rolle for helsa enn gener og helsetjenester Levealderen din bestemmes betydelig mer av sosiale faktorer enn av gener og helsevesen, viser en studie fra Verdens helseorganisasjon. Med sosiale faktorer menes for eksempel boligforhold, inntekt utdanning og diskrimi­ nering. Til sammen kan sosiale faktorer forklare mer enn halvparten av variasjonen i levetid og helse. @NTB

6 |

NYHETER | Parat24

Gravide som får for lite jod, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet En studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser at gravide som får i seg mindre enn 100 mikrogram jod under svangerskapet, har økt risiko for høyt blodtrykk senere i livet.

Norge mangler eksperter på farlige stoffer Det er alvorlig mangel på eksperter som kan vurdere hvor farlig kjemi­ kalier er for oss mennesker. For å sikre at man bruker trygge kjemikalier i samfunnet, og at mat, vann, luft og forbrukerprodukter er bra, trenger man spesialister innen toksikologi. Mange av dagens eksperter er i ferd med å gå av med pensjon, og samtidig utdannes det ikke nok nye, viser tall fra en nordisk undersøkelse fra 2022.

– Mangel på eksperter gjør oss sårbare fordi risikovurderinger av pro­ dukter, mat, luft og vann kan ta lang tid, sier forsker Hubert Dirven, i Avdeling for kjemikalietoksikologi ved Folkehelseinstituttet (FHI). @NTB

Forskerne har analysert data fra over 58 000 kvinner i Den norske mor, far og barn-­ undersøkelsen (MoBa), og koblet jodstatus i svangerskapet til bruk av blodtrykksmedisin ti år senere.

Studien er den første i sitt slag i Norge og bygger på koblinger mellom MoBa, Medisinsk fødselsregister og Reseptregisteret. Den viser at 2,4 prosent av kvinnene utviklet høyt blodtrykk innen ti år etter fødsel. @NTB

Dere må bli enda flinkere til å fremsnakke yrket.

Morten Boland Jørgensen, HR- og kommunikasjonssjef ved Sykehusapoteket nord Les mer på side 12

Flere pasienter er avhengige av kokain Bruk av kokain øker blant pasienter i rusbehandling, ifølge tall fra Blå Kors. Fra 2022 til 2024 har andelen økt fra 28 prosent til 37 prosent.

– Det er første gang vi ser en markant økning i kokainbruk blant pasientene våre. Blå Kors er svært bekymret for utviklingen vi nå ser, sier assisterende generalsekretær Anita Ellefsen i Blå Kors. Hun viser til tall fra Kvasus, et nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler. @NTB

Nr. 2 2025 | 7

NYHETER | Parat24

Flere får helsehjelp innen anbefalt tid Flere fikk helsehjelp innen anbefalt tid i 2024, ifølge Helsedirektoratet. Både innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesia­ lisert rusbehandling (TSB) var det færre fristbrudd i 2024 enn året før. For barn og unge som ventet på helsehjelp innen psy­ kisk helsevern, var andelen fristbrudd 1,5 prosent. Dette er den laveste andelen siden 2019. For voksne som venter på helsehjelp innen psykisk helsevern, var andelen frist­ brudd 3,5 prosent, også det den laveste andelen siden 2019. @NTB

Advarer mot «Barbie-dop» og slankemidler fra utlandet Tolletaten stanser jevnlig ulovlige slanke- og bruningsmidler i post fra utlan­ det. De advarer mot det som omtales som «Barbie-dop». Fra 2023 og fram til i dag har Tolletaten stoppet nær 2500 enheter med melanotan. Stoffet, som ofte kalles «Barbie-dop», er kjent for å gjøre brukerne brune og slanke.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel, og er ulovlig å importere til Norge. Også flere sendinger med semaglutid blir stoppet. Stoffet bidrar til å bremse matlysten og følelsen av metthet.

Tolletaten advarer mot å bestille slankemidler fra utlandet. Innholdet kan være noe annet enn det som står på pakningen, og noen ganger kan produk­ tene være sterkere enn de er ment å være. @NTB

Jordmødre truer med å slutte 16 jordmødre ved fødeavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø truer med å slutte etter at sykehuset fjer­ ner et tillegg på 50 000 kroner til jordmødrene med mer enn ti års ansiennitet.

– De er veldig tydelige på at de vil slutte hvis ikke ledel­ sen snur, sier jordmor Anne Kristin Suhr, tillitsvalgt for NSF Jordmorforbundet. @NTB

8 |

Flere tar ut AFP i privat sektor Nav-tall viser at antall mottakere av avta­ lefestet pensjon (AFP) i privat sektor fort­ setter å øke. Per mars 2025 var det 136 400 personer som mottok AFP i privat sektor, 8 prosent flere enn året før. Det er en tyde­ lig overvekt av menn som tar ut AFP, med 72,1 prosent menn og 27,9 prosent kvinner. @NTB

JOBST® kompresjonsstrømper tar vare på bena dine, og bidrar til å forbedre blodsirkulasjon. De hjelper mot trøtte, tunge, verkende og urolige ben, samt kramper i bena på natten.

Kompresjonsstrømper som passer flere anledninger. Enten du skal ut å fly, gå på ski, stå mye på jobb eller er gravid - Velg en kompresjonsstrømpe som passer dine behov. jobst.com

G R A V I T Y D E F Y

TA VARE PÅ BENA MED JOBST

tenkbyra.no

Fagmedier med høy kvalitet som brenner for det samme som deg Bladet du nå leser gir deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt.

Dette er grunnen til at Fagpressens medlemmer ofte siteres av andre medier.

Uansett hva du interesserer deg for, så finnes det sannsynligvis et fagmedium med kvalitetsinnhold. Finn flere redaksjoner som brenner for det samme som deg på fagpressen.no/utvalg.

farmasiforbundet

NYHETER | Parat24

Sjansen for å overleve lungekreft i Danmark stiger En rapport fra Sundhedsdatastyrelsen i Danmark viser at flere enn er fortsatt er i live ett år etter å ha fått lungekreftdiagnose i Danmark. For menn har andelen overlevende etter ett år økt fra 53 prosent i perioden 2018–2020 til 55 prosent i perioden 2021–2023. For kvinner har andelen i samme periode steget fra 60 til 64 prosent.

Ser man derimot på andelen overlevende etter fem år, har den for kvinner økt fra 18 prosent i perioden 2009–2011 til 34 prosent i perioden 2021–2023.

For menn har den økt fra 13 til 26 prosent, viser rapporten. @NTB

Migrenemedisin godkjent for forskriving på blå resept Migrenemedisinen Vydura er godkjent til refusjon, og legemiddelet er dermed tilgjengelig på blå resept. Etter en to og et halvt år lang prosess har legemidde­ let nå blitt innvilget forhåndsrefusjon, skriver MedWatch. Vydura brukes i behandling av pasienter med akutte migreneanfall. @NTB

Symptomene kan øke av stress, og det kan bli en vond sirkel.

Marianne Natvik, lege

Les mer om overgangsalderen på side 16

Les flere nyheter på parat24.com

Økning i bruk av høye doser opioider på resept En ny studie viser stor økning fra 2011 til 2019 i andelen av befolkningen som fikk utskrevet vedvarende høye doser opioider. Studien viser at andelen pasienter som fikk opioider på blå resept, økte fra 31 prosent i 2011 til 51 prosent i 2019.

Samtidig var også bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika, som øker risikoen for overdose, vanlig blant disse pasientene. @Tidsskriftet

Nr. 2 2025 | 11

YRKET | Ressurser

Kritisk mangel på apotekteknikere i Norge Utdanningskapasiteten for apotekteknikere er for lav, og mange elever faller fra underveis. Dette skaper store utford­ ringer for apotekene, spesielt i Nord-Norge, hvor behovet for kvalifiserte apotekteknikere er akutt. av: Lill Jacqueline Fischer

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

K

apasiteten på utdanningen for apotek­ teknikere er lav, og det ser ikke ut til å bedre seg i tiden fremover. Ved Sykehusapoteket nord (SANO) anser de mangel på farmasifaglig kompe­ tanse for å være blant foretakets topp fem risikoer.

I Nord-Norge kan en utdanne seg som apotektekniker i Tromsø (Ishavs­ byen VGS), og i Bodø (Bodø VGS). Men ifølge HR- og kommunikasjonssjef Morten Boland Jørgensen ved SANO er kapasiteten for lav. Han viser til at det høsten 2024 ble tatt opp tatt opp 6 elever ved Bodø VGS, og at fire av elevene har droppet ut i februar 2025. Ved Ishavsbyen VGS ble det tatt opp 7 elever, her er samtlige fortsatt registrert som elever.

Mangelen på ferdigutdannede apotekteknikere for­ sterkes ved at mange av elevene på apotekteknikk vel­ ger å gå videre på skolen for å få studiekompetanse.

Boland Jørgensen mener at det er to tiltak som kunne avhjelpe situasjonen; det ene er økt opptak til utdanningene på de videregående skolene, men også en mulighet for nye studieformer. Det kan være nett­ baserte og/eller samlingsbaserte studieløsninger. På den måten vil en kunne nå flere.

Må fremsnakke yrket Det er ikke slik at det er mange som ikke kommer inn på apotekteknikk og blir stående på venteliste. Derfor er det ikke nok å øke utdanningskapasiteten. I tillegg må elever motiveres til å velge apotekteknikk.

– Helsesekretærutdanningen forsyner seg grovt av dem som kommer ut fra VG2. Det virker som om de har

12 |

Det er sårt behov for flere apotekteknikere i tiden fremover.

Nr. 2 2025 | 13

YRKET | Ressurser

vært flinke til å fremsnakke helsesekretæryrket, sier Boland Jørgensen. Han mener at vi må bli flinkere til å vise frem apotekteknikk som en fin utdanning som gir gode jobbmuligheter.

Han snakker varmt om yrket.

– Ønsker man å ha en fagarbeiderutdanning innen helsevesenet, er apotektekniker et glim­ rende valg. Men vi må synliggjøre yrket og mulig­ hetene bedre, sier han.

Apotekteknikkelevene er en av bransjens viktigste ambassadører.

Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet

Er i ferd med å gi opp Høsten 2024 var det 164 elever på apotekteknikk i hele landet, og per 1. mai i år er det 1062 apotek i Norge som trenger apotekteknikere. I Bodø er det kanskje to som blir ferdig med utdanningen denne våren.

– Vi er i ferd med å resignere. Vi er nødt til å hente inn andre som har holdt på med helt andre ting i livet, eller som kommer fra andre fag. De kan ha hvilken som helst bakgrunn bare de er dugelige folk. Så får vi lære dem opp på arbeidsplassen, sier Boland Jørgensen.

Han fortsetter: – Eller den andre ytterligheten. Vi rekrutterer en farmasøyt, de er det lettere å få tak i. Men det er unødvendig å ansette en farmasøyt for å utføre en apotekteknikers arbeidsoppgaver.

Andre studieformer Boland Jørgensen mener at det må være mulig å se på alternative måter å utdanne apotektek­ nikere på. En kan for eksempel tenke seg nett­ baserte, desentraliserte og samlingsbaserte studier.

– Til og med farmasøytstudiet i Namsos har blitt samlingsbasert. Du kan bo hvor som helst og reise på samlinger for å bli farmasøyt. Hvorfor kan man ikke gjøre det samme for apotekteknikerne på videregående skole, spør han. Han mener at dette vil kunne være veldig aktuelt, spesielt i nord hvor det er så store avstander.

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er bekymret over manglende rekruttering til apotekteknikeryrket.

Foto: Vetle Daler

14 |

Utfordrer Farmasiforbundet HR- og kommunikasjonssjefen ved SANO utford­ rer også Farmasiforbundet.

– Dere må bli enda flinkere til å fremsnakke yrket. Skolebesøk er viktig, men det er muligens for sent å komme når elevene er nesten ferdige med VG2. Kanskje vi må snakke med elever om apotekteknikeryrket allerede på ungdomsskolen, sier Boland Jørgensen.

Han er likevel innforstått med at også arbeids­ giverne må være tydelige på at de ønsker å rekrut­ tere apotekteknikere til trygge gode jobber.

– Når det er så få apotekteknikere på jobb­ markedet, ender vi ofte opp med å ansette far­ masøyter og ufaglærte i stillinger hvor det burde vært apotekteknikere. Det er ikke god utnyttelse av ressursene, sier han.

Nedgang i søkertall Også leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er bekymret over manglende rekruttering til apotek­ teknikeryrket.

– Til tross for økning i antall elever som vil ta yrkesfag, hvor helse- og oppvekstfag kommer godt ut, ser vi ikke den positive trenden for apotek­ teknikk, sier Røkke.

Det er derimot over tid er en svak nedgang i søkertall til apotekteknikk på videregående skole. Økning i antall privatister Ifølge Farmasiforbundet er det en økning i antallet som utdanner seg til apotektekniker som privatist.

– Mange av disse privatistkandidatene får i dag allerede støtte fra Nav. En stor utfordring for mange av kandidatene er at de ikke har noen som helst erfaring fra apotek. Det vil si, de har ingen eller svært liten praksis i studietiden, og flere av disse har også dessverre for lave språkferdigheter – og strykprosenten er stor. Likevel ser vi også at de som har jobbet som apotekmedarbeider i en periode, men som ønsker å formalisere kom­ petansen sin, har høy gjennomføringsevne, sier Farmasiforbundets leder.

Hun understreker at det ikke er noen tvil om at både Nav, arbeidsgivere og vi som jobber for og som Apotekteknikere, har en felles interesse av å kvalifisere gode ansatte for framtiden.

Arbeidsgivere må på banen Ifølge Røkke trenger elevene tydeligere forsikring fra arbeidsgiver i praksisperioden om at det er satsing på apotekteknikere.

– Apotekteknikk-elevene er en av bransjens viktigste ambassadører rundt på skolene for å få opp søkertallet. Har disse god erfaring i praksis, formidler de dette til sine medelever, understreker Røkke.

Hun mener at en samlet bransje i langt større grad må vise seg frem direkte til apotekteknikerne for å trygge både elever og nåværende ansatte om at det er gode vilkår og vekst og utviklingsmulig­ heter for apotekteknikere.

Kan lære av tannhelsesekretærene Også tannhelsesekretører sliter med rekruttering til yrket, og i de nærmeste årene vil mange tann­

Ifølge Morten Boland Jørgensen, HR- og kommunikasjonssjef i SANO, er det enklere å få tak i farmasøyter. – Men det er unødvendig å ansette en farmasøyt for å utføre en apotek­ teknikers arbeidsoppgaver, sier han.

helsesekretærer nå pensjonsalder. Utdanningen for tannhelsesekretærer er på samme nivå som for apotekteknikere.

I Trøndelag og Akershus har de hatt et eget kvalifiseringsprosjekt for tannhelsesekretærer.

Voksne arbeidssøkere har fått tilbud om tilrette­ lagt utdanning, med praksis, økonomisk støtte og tett oppfølging. Prosjektet er et samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og tannhelsebransjen.

Ifølge en FAFO-evaluering av prosjektet i Trøndelag, ble 21 av 27 deltakere autoriserte tann­ helsesekretærer – og alle fikk jobb.

– Det kan virke dyrt å utvikle slike opplegg, men kostnaden ved å ha folk i Nav-systemet over tid kan være langt høyere, sier FAFO-forsker Markus Roos Breines til Parat24.

Også i Akershus er ti personer i gang i et lik­ nende prosjekt. Deltakerne er i full jobb, men har fri på undervisningsdagene. Etter at de er ferdige med utdanningen har de to års bindingstid.

Effektive virkemidler Forbundsleder Bodil Røkke i Farmasiforbundet mener at erfaringene fra kvalifiseringsmodeller som «Menn i helse» og tannhelsesekretærer viser at målrettet rekruttering, tilpasset utdanning, støtte til livsopphold og jobbutsikter etter endt utdanning er effektive virkemidler.

– Det er ingen tvil om at det finnes tydelige overføringsverdier til apotekbransjen, sier Røkke.

Røkke understreker at hvilket som helst opp­ læringstiltak ut over ordinært skoleløp i utgangs­

punktet bør sikre at elevene har grunnleggende ferdigheter. Hun mener motiverte og kvalifiserte deltakere er en suksessfaktor, og at det må være utsikter for jobb etter utdanning.

– Her må arbeidsgiver være drivkraften. At arbeidsgiver vedkjenner seg et behov, og at dette behovet for arbeidskraft ikke lenger kommer enkelt av seg selv, er første steg i å få på plass denne type modeller i apotekbransjen, sier Røkke.

Parats nestleder: vil overføre modellen til flere yrker Parats nestleder, Rune Berge, mener at erfaring­ ene fra de to prosjektene innen tannhelse kan tas inn i arbeidet med å kvalifisere flere. Her trekker han frem apotekteknikere som en aktuell yrkes­ gruppe.

– Vi trenger flere autoriserte fagfolk i flere bransjer fremover. Jeg er sikker på at vi kan ta med oss disse erfaringene inn i arbeidet med å kvalifisere flere, sier Rune Berge.

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener at det trengs politisk vilje for å sikre rekruttering til yrket fremover. Foto: Vetle Daler

Krever politisk vilje Prosjektene er sårbare og baserer seg på enkelt­ bevilgninger og personlig initiativ. For å gjøre dem varige må myndighetene på banen.

– Regjeringen må sikre langsiktig finansiering for at slike kvalifiseringsløp skal bli en del av løs­ ningen på bemanningskrisen, sier Berge.

Parat vil følge opp FAFO-rapporten politisk, og mener at både Nav-ledelsen og Stortinget må ta utfordringen på alvor.

Nr. 2 2025 | 15

HELSE | Overgangsalderen

Overgangsalderen: Hva skjer egentlig?

Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com

Du har sikker møtt kunden – kvinne midt i livet som plutselig kjenner seg utslitt. Kroppen verker, hetetoktene overmanner henne, og hun sliter med å sove. Menstruasjonen som hun før kunne stille klokka etter, kommer nå i hytt og pine. Sannsynligvis er hun i overgangsalderen.

Men hva innebærer det egentlig? Og hva slags behandling finnes? av: Marianne Baksjøberg

O

vergangsalderen, eller klimakteriet, er en fase i livet for kvinner. Den kan pas­ sere raskt og ubemerket, skape store utfordringer, eller være noe midt imel­ lom. Overgangsalderen kommer i perioden rundt siste menstruasjon, kalt menopause. For noen kvinner kan overgangsalderen komme tidligere enn vanlig av ulike årsaker som påvirker hvordan eggstokkene fungerer.

Lege Marianne Natvik sier at hormonbehandling kan være en god løsning for mange kvinner med plager i overgangsalderen.

Foto: Anita Sælø

16 |

Hvorfor kommer overgangsalderen?

Overgangsalderen oppstår når eggstokkene, som har bidratt til eggløsninger og menstruasjoner gjennom livet, reduserer aktiviteten fordi de går tomme for egg. Eggløsningene blir sjeldnere, noe som fører til uregelmessige menstruasjo­ ner. Hormonnivåene svinger mer enn tidligere i livet i denne perioden. Etter siste menstruasjon legger hormonene seg på et lavt nivå. Det kan få

Det er fortsatt mye vi ikke har svar på.

Marianne Natvik, lege

deg til å føle at du er syk, og at du ikke fungerer slik du pleier.

Symptomene kan komme gradvis, og det kan være utfordrende å forstå at det er overgangs­ alderen som er i gang. Symptomene kan også være tydelige, som hetetokter, nattesvette og blødningsforstyrrelser.

Overgangsalderen er ferdig når det meste av symptomene forsvinner. For noen kan sympto­ mene vedvare og gi en opplevelse av at perioden ikke går over.

Spør morra di Overgangsalderen oppleves ulikt fra kvinne til kvinne. Hvem som får mest plager, er vanskelig å forutsi.

Marianne Natvik er lege, spesialist i allmenn­ medisin, har jobbet ved kvinneklinikk på sykehus og tar nå en ph.d.-grad med overgangsalderen som tema. Hun sier at mange kvinner opplever at de vet lite om overgangsalderen.

– Forskningen gir oss stadig ny kunnskap, men det er fortsatt mye vi ikke har svar på enda. Ingen kan si hvordan overgangsalderen vil bli i din kropp.

Men noe kan vi forholde oss til. Kunnskap om over­ gangsalderen kan gjøre at vi håndterer den bedre.

Det gjør det enklere å kjenne den igjen og søke hjelp om symptomene preger oss. Noen kvinner opplever overgangsalderen likt som sin mor, så det kan være litt forberedelse å snakke med henne, sier Natvik.

Også livsstil og helse kan spille inn.

– Symptomene kan øke av stress, og det kan bli en vond sirkel. Annen sykdom kan forsterkes og kan også påvirke hvordan vi håndterer eventuelle symptomer. Røykere og overvektige kvinne kan oppleve flere symptomer, sier Natvik.

Hormonbehandling kan gis i ulike former avhengig av hvor store plager kvinnen har. Foto: Getty

Behandling må tilpasses hver enkelt kvinne Hvis livskvaliteten forringes, finnes det behandling med og uten hormoner mot plagene i overgangs­ alderen. Hormonbehandling kan gis som tabletter, eller gjennom huden som plaster, spray eller gel.

Men dette kan ikke brukes ukritisk.

– Vi gir ikke hormonbehandling til alle, fordi det er noe risiko knyttet til denne behandlingen. For hver kvinne veier vi nytte mot risiko. Har hun mange plager knyttet til hormonendringer i overgangs­ alderen, kan hormonbehandling være til god hjelp.

Nr. 2 2025 | 17

HELSE | Overgangsalderen

Selv om vi oppfordrer alle med slike plager til å oppsøke lege og unngå egenmedisinering, er det viktig for oss å ha god kunnskap på området.

Anita Sveum Nilsen, hovedtillitsvalgt ved Vitusapotek Sandvika

Apotektekniker Anita Sveum Nilsen ved Vitus­ apotek Sandvika opplever økt etterspørsel etter hormon­preparater. Foto: Vetle Daler, Parat.

Symptomer på overgangsalder: • blødningsforstyrrelser • hetetokter og nattesvette • underlivssymptomer • humørsvingninger, uro og angst • hukommelsesproblemer, konsentrasjons­ vansker og hjerne­tåke • søvnforstyrrelser • nedsatt sexlyst • vektøkning • leddsmerter • hjertebank • utmattelse

18 |

Selv om brystkreftrisikoen ved hormonbehandling er lav, er den til stede. Derfor mener vi at kvinner uten symptomer ikke skal ta hormonbehandling. En annen uheldig hendelse knyttet til hormonbehand­ ling er blodpropp og hjerneslag. Denne risikoen er heller ikke veldig stor, og den kan unngås ved å gi behandlingen via huden, sier Natvik.

De fleste medisiner har bivirkninger. Sånn er det også for hormonpreparater.

– Bivirkningene avhenger av hvilke hormoner som tas, og om de tas via huden eller i tablett­ form. Det er individuelle forskjeller, og ofte er det litt prøving og feiling før kvinnene finner hormonbehandlingen som passer akkurat dem.

Bivirkningene kan blant annet være blødningsfor­ styrrelser, kvalme, hodepine, oppblåst og ømme bryst. Mange av bivirkningene gir seg etter noen uker, sier Natvik.

Holdningsendring på gang Historisk sett har overgangsalderen og hormon­ behandling fått varierende oppmerksomhet og ulik tilnærming. I perioder har overgangsalderen vært noe kvinner bare har måttet komme seg gjennom – med eller uten plager. Nå er ting i ferd med å endre seg, mener Natvik.

– Oppmerksomhet om overgangsalderen har hatt opp- og nedturer siste 80 årene. I flere gene­ rasjoner har det vært opprør mot for lite informa­ sjon og mangel på hjelp. Vi vet mye, men det er en utfordring at kvinner og helsepersonell ikke har lært nok om denne tiden. Nå er dette er i endring.

Det skjer noe i samfunnet i dag, og åpenheten og kunnskapsformidlingen blomstrer. Vi hjelper hverandre og normaliserer det som skjer i denne overgangsalderen. Da blir det lettere å snakke sammen, kjenne igjen hva som skjer i kroppen og be om hjelp når det trengs, sier hun.

Rundt år 2000 kom det noen studier som tydet på tydelig økt risiko for blodpropp og kreft ved hor­ monbehandling, og hormonbruken dalte markant.

– Disse studiene skremte mer enn det var grunnlag for når vi i ettertid har sett på helheten i funnene. Nyere studier støtter at kvinner med symptomer kan ta hormonbehandling, så lenge de ikke har andre sykdommer som gjør at de ikke kan ta hormoner. Det forskes mye på hormoner og overgangsalder, og fremtiden vil vise oss om hor­ monbehandling kan ha en større forebyggende rolle enn det vi har grunnlag for å si i dag, sier Natvik.

Blant sykdommene som gjør at kvinner ikke kan ta hormonbehandling, er brystkreft, alvorlig hjerte­sykdom, nylig blodpropp, hormonfølsom kreft og leversykdom. Legen gjør alltid en helhetlig vurdering av hver enkelt kvinne.

Ta deg selv på alvor Natvik sier at det finnes grep, både mentale og fysiske, som kvinner selv kan ta for å være bedre forberedt i møte med overgangsalderen.

– Ta deg selv på alvor. Følg med på endringer, og ta en prat med fastlegen din. Det er lurt å sort­ ere hva som er hva. Er det du opplever knyttet til overgangsalder, livsstil eller kanskje annen sykdom? Vi vet at et travelt liv kan gi liknende symptomer som overgangsalderen og kan øke intensiteten på symptomene. Derfor er det lurt å møte denne tiden med en god dose egenomsorg.

Hvordan bruker du tiden din? Prioriter søvn, sunt kosthold, trening og pleie av gode relasjoner, råder Natvik.

Apotekene merker behovet Anita Sveum Nilsen er Parat-hovedtillitsvalgt ved Vitusapotek Sandvika. Hun sier at hun merker økt etterspørsel etter hormonpreparater.

– Mitt inntrykk er at vi selger mer hormonpre­ parater nå enn tidligere – både hormonplaster og tabletter. Vi har lenge stått i en vanskelig leve­ ringssituasjon preget av mangel og uforutsigbar­ het, og mange av kundene våre er dypt fortvilet, sier apotektekniker Sveum Nilsen.

Hun sier situasjonen har blitt noe bedre, men det er fortsatt ujevn levering av visse pre­ parater. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) bekrefter Sveum Nilsens oppfattelse.

Hormonterapi i form av plaster som doserer hor­ monene gjennom huden, er blitt mer og mer brukt de siste årene. I 2022 var det ifølge DMP cirka 33 500 kvinner som fikk utlevert østrogenplasteret Estalis eller Estradot, og bruken er økende.

Samtidig er det pågående mangel på hormon­ preparatet Estalis, og mangelen på Estradot er nylig registrert avsluttet. Ønsker seg mer kunnskap om overgangsalder Sveum Nilsen sier at hun og hennes kollegaer alltid oppfordrer kunder med medisinske spørsmål til å oppsøke lege for å få kvalifiserte veiledning. Men hun er tydelig på at hennes yrkesgruppe ønsker mer kunnskap om overgangsalder og medika­ mentbruk.

– Overgangsalder og kvinnehelse er veldig i tiden. Kvinnehelse er et stort område som fortje­ ner mer oppmerksomhet. Nå er det heldigvis i ferd med å endre seg noe, og blant annet overgangs­ plager kommer mer frem i lyset. Vi er autorisert helsepersonell som skal gi kundene god veiled­ ning. Overgangsalder er et medisinsk komplekst tema, som vi ikke har nok kunnskap om. Selv om vi oppfordrer alle med slike plager til å oppsøke lege og unngå egenmedisinering, er det viktig for oss å ha god kunnskap på området, sier Sveum Nilsen.

Hun sier mange av apotekets kunder er sterkt plaget av overgangsalder.

– De har allerede vært hos lege og fått resept på hormonpreparater. Hvis vi får kunder med min­ dre plager som lurer på hva de bør gjøre, henviser vi alltid til lege. Har du hetetokter, hjertebank og søvnproblem – gå til fastlegen, oppfordrer Sveum Nilsen.

Om hormonbehandling Hormonbehandling er mest effektiv mot hetetokter, natte­ svette, blødningsforstyrrelser og underlivssymptomer. Ifølge helsenorge.no er det østrogenet østradiol som oftest gis i hor­ monbehandling.

I tillegg brukes gestagen eller progesteron for å beskytte liv­ moren mot østrogenets effekt på livmorslimhinnen og redusere risiko for livmorkreft. Gestagen eller progesteron kan også hjelpe mot blødningsforstyrrelser, og progesteron kan gi bedre søvn.

Systemisk eller lokal behandling Systemisk hormonbehandling påvirker hele kroppen og finnes som piller, plaster, gel eller spray. Lokal hormonbehandling vir­ ker bare i underlivet og gis som stikkpiller, krem eller tabletter.

Har du kun symptomer i underlivet, er det vanlig å begynne med lokal behandling. Den er mild, påvirker ikke resten av krop­ pen og krever ikke gestagen eller progesteron for å beskytte livmorslimhinnen. Den øker ikke risiko for brystkreft eller blod­ propp.

Tidlig overgangsalder Noen kvinner mister menstruasjonene før de er 45 år. Uavhengig av symptomer blir disse anbefalt hormonbehandling for blant annet å forebygge benskjørhet og beskytte hjerte- og karsystemet.

Kilde: Helsenorge.no

Bivirkninger av hormonbehandling: • blødningsforstyrrelser de første 3–4 månedene

• hodepine

• ømme bryst

• migrene (kan bli bedre eller verre)

• oppblåst mage

• humørsvingninger

• kvalme

• vektoppgang

Nr. 2 2025 | 19

TARIFF | Lønnsoppgjør

LØNNSOPPGJØRET 2025:

Sentrale lønnsforhand­ linger er i havn – lokale forhandlinger i gang De sentrale forhandlingene mellom YS og arbeidsgiverforeningene NHO, Virke, Spekter, samt staten, KS og Oslo kommune er i havn. Nå gjenstår lokale forhandlinger i de ulike virksomhetene.

Vetle Daler Journalist vetle.daler@parat.com

av: Vetle Daler

Å

rets lønnsoppgjør startet med for­ handlingene mellom NHO og YS, hvor man ble enige om en ramme på 4,4 prosent lønnsøkning. Dette resultatet legger som vanlig føringer for hele resten av opp­ gjøret. Når de sentrale forhandlingene er sluttført, går oppgjøret videre til lokale forhandlinger i de ulike bedriftene og virksomhetene. Det varierer fra område til område hvor mye penger som gis i et sentralt (generelt) tillegg til alle, og hvor stor andel som skal fordeles i lokale oppgjør.

Virke: Arbeidsgiverforeningen Virke og YS i havn med oppgjøret

Eirik Bornø, YS’ forhandlingsleder. Foto: Vetle Daler

20 |

YS og Virke er enige om en ramme for lønnsopp­ gjøret på 4,4 prosent og et generelt kronetillegg på fem kroner. For Farmasiforbundet gjelder dette medlemmer i Apotek 1 og Boots.

– Vi er fornøyde med at vi har fått gjennomslag for kravet om reallønnsvekst, sier YS’ forhand­ lingsleder Eirik Bornø.

– Hvis prisstigningen blir 2,7 prosent, slik prognosene tilsier, vil dette oppgjøret gi mange av våre medlemmer reallønnsvekst. Vi er dessuten

tilfredse med at Virke kom oss i møte på kravet om et lavlønnstillegg, sier Bornø.

Løft for lavtlønte Parat har 13 tariffavtaler med Virke innen­ for handel og service, og over 3400 medlem­ mer i Virke-området. Forhandlingsleder Turid Svendsen trekker frem betydningen av at lavt­ lønte og grupper uten lokale forhandlinger nå får et reelt løft.

– Oppgjøret vil bidra til å sikre reallønnsvekst, ivareta lavtlønte og styrke medlemmer på avtaler uten lokale forhandlinger, sier Svendsen.

Alle får et generelt tillegg på 5 kroner per time fra 1. april. I tillegg gis et lavlønnstillegg på 2 kroner til blant annet ansatte på apotek, i studentsamskip­ nader og innen service- og vedlikehold.

– Medlemmer som er omfattet av fritids- og aktivitetsavtalen, får totalt 9 kroner i tillegg, fordi det heller ikke føres lokale forhandlinger i denne avtalen, forklarer hun.

Lokale forhandlinger Dette oppgjøret markerer dermed slutten på den sentrale forhandlingsrunden. Nå flyttes ansvaret over til de lokale partene, som skal forhandle videre på arbeidsplassene der det er rom for det.

– Med dette er det sentrale oppgjøret ferdig, og de lokale parter kan gå i gang med lokale for­ handlinger, avslutter Svendsen.

Spekter: Enighet i Spekter-oppgjøret – nå starter det lokale arbeidet Parat og de øvrige YS-forbundene er enige med Spekter i årets sentrale A-forhandlinger. Farmasi­ forbundets medlemmer i Vitusapotekene og syke­ husapotekene er omfattet av disse forhandlingene.

Resultatet gir medlemmene et generelt lønns­ tillegg på minimum 9750 kroner – med et tillegg på 3900 kroner for lavtlønte. Nå går oppgjøret videre til forhandlinger i de enkelte virksomhetene i sykehusapotekene og Vitusapotekene.

– Dette er et godt utgangspunkt for de videre forhandlingene. Vi forventer at partene lokalt blir enige om lønnstillegg som gir våre medlemmer et solid lønnsløft, sier Trond Ellefsen, forhandlings­ leder for YS Spekter.

Forutsigbart oppgjør Parat-forhandler Thomas Lilloe uttalte i forkant av forhandlingene at det var ventet et forutsigbart oppgjør i tråd med frontfaget. Oppgjøret endte som varslet, med generelle tillegg og tydelige ram­ mer for det videre arbeidet lokalt.

Lavlønnstillegg og normgivende ramme Arbeidstakere med en årslønn under 545 964 kro­ ner får et ekstra lavlønnstillegg på 3900 kroner, i tillegg til det generelle påslaget. Det er også enig­ het om at den samlede lønnsveksten – både sen­ tralt og lokalt – skal være normgivende for ledere og øvrige grupper i virksomhetene. Det som nå er ferdigforhandlet, er del A av overenskomsten.

Den gjelder alle virksomhetene i Spekter-området.

Denne delen fastsetter generelle tillegg og sen­ trale føringer.

Det neste steget nå er lokale forhandlinger i de enkelte virksomhetene (B-forhandlinger).

Lønnsoppgjøret 2025 Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om kroner og øre, og ikke om innholdet i tariffavtalene. Forhandlinger om innholdet i tariffoppgjøret kommer neste år, når det igjen er hovedoppgjør.

Dessuten er årets oppgjør et samordnet oppgjør. Det betyr at det er hovedorganisasjonene som forhandler på vegne av alle forbundene på arbeidstakersiden. Tilsvarende er det hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden som forhandler på vegne av sine medlemmer. Derfor forhandler Parats hovedorganisasjon YS på vegne av alle forbundene i YS, inkludert Parat.

Thomas Lilloe, Parats forhandlingsleder i Spekter-oppgjøret. Foto. Bente Bjercke

Spekter Parat har medlemmer i sju av tretten områder i Spekter-området. Parat har størst medlemsmasse i helse­områdene – særlig i område 11, som omfatter sykehusapotekene.

Her har både leder og nestleder i Farmasi­ forbundet, Bodil Røkke og Berta-Regine Lilleås, sin bakgrunn. Røkke sitter også i YS-Spekters forhandlingsutvalg.

Nr. 2 2025 | 21

ARBEIDSLIV | IT

Apotekteknikernes nye hverdag Alle norske apotek har nå tatt i bruk nye IT-systemer. For mange apotekteknikere har det ført til tregere arbeidsflyt, nye rutiner – og en hverdag med flere tekniske steg. Men hvordan systemene oppleves, varierer. av: Andreas Gevelt

Andreas Gevelt Journalist andreas.gevelt@parat.com

F

armaPro, systemet alle landets apotek brukte i over 25 år, er nå historie. I 2024 og 2025 tok Apotek 1, Vitusapotek og Boots i bruk hvert sitt nye system – Alfa, ApoSys og Ascent. Samtidig ble det felles systemet Eik innført som grensesnitt mot e-resept, Helfo og Nav. Alle apoteksystemer må i dag være koblet opp mot Eik for å fungere.

For apotekteknikere har det nye teknologiske landskapet gitt både forbedringer og utfordringer.

Tregere flyt og flere steg På Vitusapotek Sandvika opplever Cathrine Bergquist at arbeidshverdagen har blitt mer tidkrevende.

– Det som tidligere kunne ekspederes på sekunder, kan nå ta flere minutter. Vi må gjennom flere tekniske steg, også på rutinepregede opp­ gaver. Det kan oppleves unødvendig når man har jobbet i apotek i 20 år.

Hos Boots Apotek Elverum merker Inger Johanne Opseth det samme.

– Jeg kunne ekspedere tre ganger så mange kunder før. Nå bygger det seg raskt opp kø. Mange feil skyldes dessuten manglende opplæring.

Også Sairan Palani i Apotek 1 på Sørlands­ senteret kjente på frustrasjon da systemet ble innført.

– Enkelte ting krever flere steg enn før, men jeg synes det har blitt mer stabilt. Hun legger til at arbeidet ved touchskjerm kan merkes i muskler og ledd over tid dersom man ikke har god arbeids­ stilling.

Apotektekniker Inger Johanne Opseth savner bedre opplæring og opplever at systemet skaper kø og mindre fleksibilitet i arbeidsdagen. Foto: Privat

22 |

Endringer i arbeidshverdagen Bergquist opplever at systemet gir mindre rom for selvstendighet.

– Det føles som om systemet ikke helt stoler på oss. Oppgaver vi tidligere håndterte selv, må nå godkjennes på nytt.

Apotektekniker Cathrine Bergquist opplever at det nye systemet gir mindre ansvar og mer venting i en hektisk arbeidshverdag. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

Opseth forteller at apotekteknikere i Boots en periode ikke fikk ekspedere enkelte produkter uten farmasøytkontroll – selv om det var tillatt.

– Det var rett og slett glemt da systemet ble utviklet. Nå er det rettet opp, men det sier noe om hvor lite vår rolle var tenkt inn i starten.

Palani i Apotek 1 forteller derimot at hun personlig ikke har opplevd tap av ansvar, og at arbeidshverdagen for henne fortsatt ligner mye på den gamle.

– Jeg gjør fortsatt det jeg gjorde før, og har ikke merket store negative endringer. Men jeg vet at det kan være annerledes andre steder – systemene vi bruker i de ulike kjedene, er jo ikke helt like.

Opplæring uten systemtilgang Adraa Al-Araji, lærer ved Ullern videregående skole, forteller at skolene sluttet å bruke FarmaPro i 2025, da det ikke lenger ga mening å undervise i et system som ikke brukes i praksis. Utfordringen

Det nye systemet gir bedre oversikt, men oppleves som tregt og krevende i perioder med stor pågang. Foto: Andreas Lapinskas Gevelt

nå er at ingen av de nye systemene er tilgjengelige som skoleversjoner.

– Hvis vi får avtale med én kjede, lærer elevene bare det systemet – og må læres opp på nytt hvis de får jobb i en annen, sier Al-Araji.

Hun forklarer at utdanningene i stedet har valgt å fokusere mer på reseptkunnskap og refleksjon.

– Praksis er viktigere enn noen gang, men det er klart det er en ulempe å bare lære ett system, sier hun.

Forbedringer og potensial Selv om det er utfordringer, trekker flere frem funksjoner som fungerer godt.

Bergquist synes det er blitt enklere å håndtere veterinær- og papirresepter, og å finne vedtak fra Helfo. Hun tror systemet kan bli bra – når det er ferdig. Opseth er glad for at det stadig kommer oppdateringer.

Palani i Apotek 1 opplever at ekspedisjonen går raskt når systemet flyter, og at arbeidshverdagen

hennes er omtrent som før. Men hun påpeker at systemene varierer mellom kjedene – og at erfa­ ringene derfor kan være forskjellige.

Apotektekniker Sairan Palani synes systemet har blitt mer stabilt, men understreker at erfaringene varierer mellom kjedene.

Foto: Privat

Systemene utvikles videre Apoteker Bent Koksvik ved Vitusapotek Sandvika forstår at systemet oppleves som krevende. Han viser til at en del av tregheten skyldes koblingen mot Eik, og at det fortsatt pågår utvikling for å gjøre ekspederingen mer effektiv.

Bergquist håper systemene i større grad vil støtte teknikerne fremover.

– Det føles som apotekteknikerne ikke ble tatt med i utviklingen. Vi har faglig tyngde – og burde vært lyttet mer til.

Adraa Al-Araji underviser framtidige apotekteknikere, men skolene har ikke tilgang til de nye systemene elevene møter i praksis. Foto: Privat

Nr. 2 2025 | 23

Foto: Alexis Huguet

GI EN VAKSINE TIL EN DU ALDRI HAR MØTT Visste du at en meslingvaksine kun koster 3,60 kroner? Likevel dør tusenvis av mennesker hvert år av meslinger og andre sykdommer som vaksiner ville beskyttet dem mot.

Dette kan du gjøre noe med i dag. Leger Uten Grenser jobber for at enda flere mennesker skal få tilgang til grunnleggende helsehjelp, som for eksempel vaksiner. Når du gir et bidrag til Leger Uten Grensers pasienter, bidrar du til å redde liv og hjelper oss i kampen mot dødelige sykdommer. Tusen takk for støtten!

VIPPS TIL 2177 Bildet viser Banienikwa Merci som får meslingvaksine i Den demokratiske republikken Kongo i 2021.

24 |

upartisk // nøytral // uavhengig

Det lønner seg å være medlem!

Det er mye penger å spare ved å benytte Parats medlemsfordeler.

Som medlem får du tilgang på en av markedets beste forsikrings­ ordninger, gratis juridisk bistand, billigere lån, mulighet for stipend, og rabatter på en rekke tjenester som hotell, leiebil og drivstoff.

LES M

ER

PÅ parat medle .com/ msfor deler

Medlemspris på forsikring i Gjensidige

Gode lånebetingelser hos Nordea

Gratis juridisk bistand

Kurs og arrangementer

Rabattavtaler på reise og hotell

Stipend og videreutdanning

PROFIL | Lene Martine Olsen

Lene Martine Olsen Foto: Vetle Daler

LENE MARTINE OLSEN PÅ VITUSAPOTEK VINTERBRO:

– Noen mener vi smiler og ler for mye Hun er 31 år og har jobbet over halve livet på samme apotek.

– Det må være noe med arbeidsmiljøet, sier Lene Martine Olsen. av: Vetle Daler

V

i treffer Lene Martine Olsen i skranken på Vitusapotek Vinterbro syd for Oslo.

Her jobber hun som apotektekniker på 15. året. Apoteket er relativt stort, med 14 medarbeidere.

– Jeg er veldig glad i å jobbe, og liker godt å jobbe med mennesker. Arbeidsmiljøet er veldig bra, og det er flere som har vært her like lenge som meg, forteller hun.

Kong Haakon Lene liker å holde seg faglig oppdatert, og forteller at mange kunder setter pris på kunnskapen hun og kollegaene bidrar med.

– Noe av det som er gøy med å jobbe mange år på samme sted, er at man får faste kunder som man kjenner igjen og husker. Ekstra hyggelig er det når man får en eske Kong Haakon til jul fra faste kunder. Vi pleier å si at definisjonen på kvalitet er når kunden kommer i retur og ikke varen.

Men det er ikke bare ros og godord å få fra kund­ ene.

– Nei, vi får mye kjeft av kundene også, for eksempel hvis de mangler en resept, og hisser seg 26 |

Lene Martine Olsen Fra: Nesodden Bosted: Båstad Alder: 31 Familie: Samboer, en katt og to hunder Utdanning: Apotekteknikerlinja ved Ås vgs Apotektekniker siden: 2012 Verv: Ingen. Men kan tenke seg å bli tillitsvalgt når hun har vervet flere medlemmer på apoteket Interesser: Turer i skog og mark, trening, Formel1, venner, familie og oppussing.

opp fordi vi ikke kan utlevere medisinen. Og når de må vente lenge på at vi gjør ferdig en ekspedisjon.

Liker å ha kontroll For tiden opplever Lene og kollegaene nemlig mye frustrasjon rundt de nye systemene, noe som fører til lengre ventetid for kundene.

– Vanligvis er vi kjent for å være effektive og jobbe raskt og smidig, men det er blitt vanskeli­ gere etter de nye systemene kom på plass. Det hadde nok føltes bedre med en oppgradering til FarmaPro 6 istedenfor å bytte hele systemet, mener hun.

Lene er et ja-menneske, og vil gjerne få med seg alt som er nytt. Derfor har hun også en rekke ansvarsområder på apoteket, – Jeg er både logistikkansvarlig og kampan­ jeansvarlig. Jeg liker å ha mye å gjøre, ha mange oppgaver, og ha kontroll, sier hun.

Daglig får Lene og kollegaene tilbakemeldinger fra kunder om at det er hyggelig å handle på apote­ ket, og at det merkes at de ansatte har godt humør.

– Vi har til og med fått kjeft fordi vi smiler og ler for mye, sier Lene – med et stort smil.

Jeg som redaktør garanterer deg som leser... ...at vi i redaksjonen skal fortsette å skrive om det som er viktig for deg – like unikt på mobilen som i bladet!

Trygve Bergsland Ansvarlig redaktør i Parat

Foto: Vetle Daler

DINE RETTIGHETER | Ferie

SOMMERFERIE:

Alt du trenger å vite om dine ferierettigheter Sommeren er her. Snart er feriepengene på konto, og du er klar til å nyte årets sommerferie. Men vet du hvor mye ferie du har krav på, og hvor mye feriepenger du skal ha? Og vet du hva du skal gjøre hvis det skjer noe uforutsett før eller under ferien?

Lill Jacqueline Fischer Journalist lill.fischer@parat.com

av: Lill Jacqueline Fischer

F

erieloven, som gjelder alle arbeidstak­ ere, gir deg rett til ferie i fire uker og én dag. Hvis du er over 60 år eller fyller 60 år dette året, har du krav på én uke ekstra ferie.

28 |

De aller fleste Parat-medlemmer er omfattet av tariffavtale og har rett til fire dager ekstra ferie, slik at du får fem ukers ferie. Disse fire dagene kalles den tariffestede ferien og er ikke omfattet av ferielovens bestemmelser.

Når skal ferien tas?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstaker skal bli enige om når ferien skal tas ut. Blir man ikke enige, bestemmer arbeidsgiver. Du kan kreve at tre uker av ferien legges i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september.

Restferien etter ferieloven, som er én uke og én dag, kan du kreve å ta sammenhengende. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan pålegge deg å ta ut noen dager i påsken og noen i romjulen.

Hvis du også har den femte ferieuken, som er avtalefestet i tariffavtale, kan denne deles.

Arbeidsgiver har styringsrett på denne ferien, slik at du kan bli pålagt å ta ferie på hverdager i jul og påske.

Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år bestemmer du selv når du skal ta ut. Husk at du må si fra til arbeidsgiver minst to uker før du tar ut ferien.

Hvor mye får jeg i feriepenger?

Ferie gis uten lønn, og feriepengene skal dekke inntektsbortfallet i ferien. Feriepengene beregnes ut fra det du tjente året før, og her skal alt

arbeidsvederlag være med. Dersom du ikke var i jobb, får du heller ikke feriepenger. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke pålegge deg å ta ut mer ferie enn du har opptjent feriepenger til. Dette gjelder ikke dersom bedriften innstiller driften.

Prosentsats for feriepenger Ifølge ferieloven er prosentsatsen for feriepenger 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Dersom du er omfattet av tariffavtale med den femte ferieuken, økes satsen til 12 prosent. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Når får jeg feriepengene?

Ifølge ferieloven skal arbeidstaker få feriepengene utbetalt siste vanlige lønningsdag før ferien, eller senest en uke før arbeidstakeren tar ferie.

Arbeidsgiver trekker lønn for det antall dager du skal ha ferie. Det vanligste er likevel at arbeids­ givere utbetaler feriepengene i juni. Samtidig trekkes du i lønn for det antall feriedager du skal ha i løpet av året. Du vil da få ordinær lønn utbetalt når du tar ferie.

Nr. 2 2025 | 29

DINE RETTIGHETER | Ferie

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales.

Skatt av feriepenger Feriepenger er skattepliktig inntekt, men det blir ikke trukket skatt når de utbetales. Grunnen til at feriepengene utbetales trekkfritt, er at skatte­ kortsystemet er basert på at det trekkes forskuddstrekk 10,5 måneder i året.

Blir du syk i løpet av ferien, kan du kreve å få ferien utsatt.

Kan arbeidsgiver endre ferien?

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet. Ferieloven åpner likevel for at arbeidsgiver kan endre ferien i spesielle situasjoner. Det gjelder hvis det er nødvendig på grunn av en uforutsett hendelse som vil skape vesentlige driftsproblemer.

At driftsproblemene må være «vesentlige», betyr at de må ha et visst omfang og vare en viss tid.

Terskelen er forholdsvis høy.

Problemer med driften kan aldri anses som vesentlige hvis arbeidsgiver kan skaffe stedfortreder. Før arbeidsgiver kan endre ferien, må det altså først undersøkes om andre kan utføre arbeidet.

Hvis virksomheten mener at vilkårene for å endre ferien er oppfylt, må situasjonen først drøftes med arbeidstakeren. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt under møtet. På møtet skal arbeidstaker blant annet informere arbeidsgiver om hvilke økonomiske konsekvenser en endring får for ham. Slike utgifter kan han kreve at arbeidsgiver erstatter.

Hva hvis jeg blir syk?

Hvis du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien starter, og legge ved legeerklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet, må du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her, risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Blir du syk i ferien, kan du også kreve å få ferien utsatt, selv om du bare har vært syk én dag. Du må legge frem legeerklæring. Selv om du er på ferie, bør du underrette arbeidsgiver om at du er syk, slik at du får sykepenger.

Sykepenger i ferien Dersom du oppholder deg innenfor EØS-området når du blir syk, har du rett til sykepenger som om du var i Norge. Men dersom du oppholder du deg i land utenfor EØS, har du ikke rett til sykepenger.

Er du syk i mer enn to uker før du kommer hjem, mister du også retten til sykepenger i Norge.

Overføring av ferie Du kan avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Det betyr at du kan avtale å overføre inntil tre uker til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Tidligere kunne en få utbetalt ferie som ikke er tatt ut. Det kan en ikke lenger. Dersom du har vært

30 |

Har du allerede fått innvilget ferien, skal det mye til for at arbeidsgiver skal kunne endre tidspunktet.

syk, eller du ikke har fått tatt ut ferien av andre grunner – skal ferien overføres til året etter. Du kan også inngå avtale om å ta ut to ukers ferie på forskudd.

Oppsigelsestid og ferie Hvis du har sagt opp stillingen din, fastsettes ferien på vanlig måte. Hvis det er arbeidsgiver som har sagt deg opp, kan arbeidsgiver bare kreve at arbeidstaker tar ut ferie i oppsigelsestiden dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Hvis ferien er avtalt før oppsigelsen blir gitt, kan du likevel motsette deg å ta ut ferien i oppsigelsestiden.

Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Hvis du sier opp selv etter 15. august, kan du ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Reiseforsikringen er også nyttig dersom du mister eller blir frastjålet tingene dine. I Gjensidige kan du som Parat-medlem få kjøpt reiseforsikring med rabatt.

Reiser du innen EØS-området og i Storbritannia eller Sveits, bør du ha med deg europeisk helsetrygdkort. Dette dokumenterer at du har dekning av nødvendig helsehjelp på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet kan bestilles på HelseNorge.

Reiseklar med Utenriksdepartementets app Appen «Reiseklar» gir informasjon om sikkerhetssituasjon, innreise og andre relevante opplysninger for nær 200 land. Her kan du også registrere din reise for å motta informasjon fra norske myndigheter i en krisesituasjon.

Reiseforsikring Det er smart å ha en god reiseforsikring. Da vil forsikringsselskapet ditt hjelpe deg dersom du blir utsatt for en ulykke eller blir syk under ferien.

Nr. 2 2025 | 31

ARBEIDSLIV | Generasjonsforskjeller

Generasjon Z: Krevende – men fornøyd med sjefen Er unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, så krav­store og kritiske til sine sjefer som gubbene i næringslivet vil ha det til? Ikke hvis vi skal tro tallene fra Arbeidslivs­ barometeret; den mest omfattende temperaturmålingen av forholdene i norsk arbeidsliv. av: Johnny Gimmestad

Arbeidslivsbarometeret er blitt gjennomført for YS årlig siden 2010. Og den ferskeste utgaven fra 2024 slår fast følgende:

Johnny Gimmestad Journalist johnny@klarogtydelig.no

• Få som er negative: Når arbeidstakere under 30 år blir bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg har gode ledere», svarer bare én av syv at de er uenige.

• Flertallet er positive: Til gjengjeld sier godt over halvparten seg enige i at de har gode ledere.

• Tre ganger så mange fornøyde: Blant de yngste arbeidstakerne, altså dem under 30 år, er det mer enn tre ganger så mange som er fornøyde med sjefen, sammenlignet med de misfornøyde på samme alder.

Skryter ikke høyt av hverandre – Er du overrasket over at din generasjon er langt mer positive til sine ledere, enn det lederne er til unge arbeidstakere, Håkon Hægeland, leder for Parat Ung?

32 |

– Min erfaring er at mange unge faktisk er fornøyde med sine sjefer. De er langt mer tilfredse enn det som gjerne kommer til uttrykk – både i mediene og på den enkelte arbeidsplass. Vi går jo ikke så ofte rundt og skryter høyt av hverandre i norsk arbeidsliv.

– Avviser du at unge arbeidstakere generelt, og generasjon Z spesielt, stiller ganske høye krav, både til sjefen og til jobben?

– På ingen måte, vedgår Parat Ung-lederen, som selv er 29 år og butikkmedarbeider hos elektronikk-kjeden Kjell & Company i Kristiansand.

Hægeland er åpen for at det finnes tilfeller hvor unge kan fremstå urimelige og forlange mer enn de burde.

– Men da hjelper det ikke å slenge en kubbe på bålet og kalle oss late eller kravstore, slik altfor mange ledere har lett for å gjøre, påpeker han.

– Lever i fortiden Parat Ung-lederen mener at det fortsatt finnes en god del ledere som lever i fortiden. De er preget

av en holdning fra den gangen det var greit å dra nytte av «unge og billige» nyansatte.

– Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler. Her bygger jeg både på egne opplevelser og innspill fra medlemmer som jeg har vært i kontakt med. Disse lederne har også liten innsikt i psykososialt arbeidsmiljø og mental helse, noe som betyr stadig mer for at mange unge blir uføre og faller ut av arbeidslivet, sier han.

Lytter ikke til ferskinger Hægeland mener at slike ledere gjerne vil at «fersk­ingene» skal følge ordre, og ikke blande seg inn i saker utenfor deres trinn i rangstigen ved deres arbeidsplass.

– Hva skjer da?

– Når vi setter foten ned og krever bedre vilkår, ses vi ofte på som kravstore og vanskelige. I realiteten er problemet i slike tilfeller ikke oss unge, men at bedriften og dens ledere ikke er oppdatert.

De nekter å endre synspunkter på våre rettigheter og den praksisen vi ønsker å endre. Dette er situasjoner som skaper lite motivasjon og dårligere arbeidsmiljø. Derfor er det kanskje naturlig at en leder som ikke endrer seg, eller som jobber i en bedrift hvor man tillater slike holdninger, sliter tungt med å lede de unge.

Hvilken rolle tar egentlig den heldigitale generasjon Z på jobb?

Kan sikkert virke arrogante – Innser du og din generasjon hvor tøft det er for godt voksne ledere å henge med, ikke minst på den teknologiske utviklingen, overfor dere som er vokst opp med data og digitale verktøy?

– Der kan vi sikkert virke litt arrogante, ja, innrømmer Hægeland.

Han påpeker at for svært mange unge er det å bruke datateknologi blitt en vane – og enkelt å sette seg inn i.

– Samtidig forventer unge arbeidstakere gjerne at de med mer erfaring og utdanning kan ting bedre enn dem selv. Når det motsatte skjer, kan Nr. 2 2025 | 33

ARBEIDSLIV | Generasjonsforskjeller

Et stort problem, særlig i privat sektor, består i at altfor mange ledere ikke er oppdatert på dagens lover og regler.

Håkon Hægeland, leder i Parat Ung

– Unge mennesker har andre drivkrefter og andre utfordringer enn tidligere generasjoner.

Det må en leder forstå, sier Håkon Hægeland, leder for Parat­Ung. Foto: Privat

de yngre ubevisst komme til å se ned på eldre kolleger og ledere, som ikke behersker en teknologi de selv har full kontroll over.

Tyngre å tenne – Ifølge det siste Arbeidslivsbarometeret er langt flere unge enn eldre arbeidstakere misfornøyd med jobben. Hva betyr dette for ledere som skal moti-

vere unge medarbeidere til å utføre arbeidsoppgaver som ikke alltid er så spennende?

– Det krever mer av ledere nå enn før å «tenne» de unge. Man må innse at det å være i en lederrolle er ikke bare en jobb, som forutsetter at du leverer på arbeidskontrakten. Det medfører også et stort sosialt ansvar for dem du har under deg, sier Hægeland.

Han påpeker at unge mennesker har andre drivkrefter, og andre utfordringer i eget liv, enn tidligere generasjoner.

– Det må en leder ikke bare se, men også forstå. I et godt arbeidsmiljø, med en pålitelig og god sjef, er det likevel ikke noe stort problem å motivere en ung arbeider til å gjøre en kjedelig oppgave. Spesielt ikke når de unge føler seg sett, hørt og verdsatt, mener Parat Ung-lederen.

Store variasjoner innen hver generasjon Blant samfunnsforskere er mange kritiske til den omfattende bruken av båser og merkelapper som generasjon Z og generasjon X, millennials og generasjon prestasjon.

Her hjemme har professor Willy Pedersen og forskerkollega Anders Bakken, ved henholdsvis Universitetet i Oslo og NOVA/OsloMet, pekt på at generasjonsbegrepet lett blir for generaliserende når det er brukt på denne måten. I verste fall kan det også virke stigmatiserende.

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, blir Bakken sitert på i flere kilder.

En kritikk som går igjen, er at generasjonsinndelinger drives av kommersielle hensyn. De skal gjøre det enklere for markedsførere og reklamefolk å peke ut sine målgrupper og rette skytset mot unge, kjøpelystne forbrukere. I tillegg rommer generasjonsbåsene kulturelle og geografiske skjevheter, ettersom de gjerne lanseres i USA og spres til land hvor unge mennesker har en helt annen oppvekst og andre rammer rundt sine liv.

34 |

– Det finnes ikke én «generasjon Z». Unge er like forskjellige som voksne, og ulikhetene innenfor en generasjon er ofte større enn forskjellene mellom generasjoner, har forsker Anders Bakken ved OsloMet blitt sitert på i flere kilder.

Foto: Sonja Balci / OsloMet

Alle er mindre motivert for å jobbe Påstander om ulike generasjoners forhold til arbeidslivet er utallige. De såkalte millennials skal visstnok være late og selvopptatte, mens generasjon X er arbeidsnarkomane, og generasjon Z er opptatt av entreprenørskap. Gjennomgående blir nye generasjoner stemplet som mer krevende og med lavere arbeidsmoral enn de foregående.

Dette har fått flere forskere til å slå i bordet og sette i verk store studier. Konklusjonen er, ifølge en artikkel i nettstedet forskning.no: Når nye generasjoner legger mindre vekt på arbeid og fremstår «latere» enn den forrige, er årsaken at folk flest er blitt mindre motivert for å jobbe. Det er med andre ord ikke stor forskjell på arbeidslysten hos de ulike generasjoner. Det avgjørende er hvilken livsfase folk befinner seg i når de blir spurt om arbeidsmoral og arbeidslyst.

Reagerer på merkelappen «snowflakes» I likhet med samfunnsforskerne, er Parat Unglederen ingen tilhenger av å dele opp arbeidstakere i grupper og generasjoner med hver sin merkelapp. Det kan bygge opp under fordommer og skape kunstige skiller mellom arbeidstakere, bare på grunnlag av ulikheter i alder.

Hægeland reagerer særlig sterkt på at flere og flere unge karakteriseres som «snowflakes» av sine ledere. Han mener at det skjer ofte fordi dagens unge setter strengere grenser for hvor langt de vil strekke seg, av hensyn til egen mental helse, enn unge arbeidstakere gjorde tidligere.

– Hva er i stikkords form de fem viktigste forutsetninger for at en ung arbeidstaker, i generasjon Z, skal gjøre en god jobb og være tilfreds med sin leder?

– Levbar lønn, godt psykososialt arbeidsmiljø, tilrettelegging, fleksibilitet og inkludering, avslutter Hægeland.

Professor Willy Pedersen ved UiO har pekt på at generasjonsbegrepene lett blir for generaliserende. I verste fall kan det også virke stigmatiserende. Foto: Birdesigns / Wikimedia Commons

Generasjon Z • Personer født mellom 1997 og 2012.

• Digitalt innfødte: Første generasjon som er vokst opp i og preget av en heldigital verden, med full tilgang til internett, smarttelefon og digitale verktøy for læring, arbeid og sosialt liv.

• Mangfoldige: Ofte beskrevet som mer bevisste om klima og åpne om identitet, mangfold og mental helse enn tidligere generasjoner.

• Sårbare: Sliter mer med angst og er mer sårbare for stress og psykiske utfordringer, delvis knyttet til press fra sosiale medier.

• Arbeidsliv: Selvbevisste og kreative, mange er åpne for å starte egen virksomhet. Stiller krav til ledelsen og forventer mening og innhold i jobben

Ledere om generasjon Z • To av tre bedriftsledere mener at generasjon Z er mer krevende å lede enn tidligere generasjoner arbeidstakere.

• Cirka halvparten av lederne opplever at generasjon Z har lavere arbeidsmoral og motivasjon, og trenger mer veiledning og oppfølging i jobben.

• Generasjon Z har høyere forventninger til fleksibilitet og balanse mellom arbeid og fritid, mener 54 prosent av lederne.

• Fire av ti ledere vedgår at generasjon Z har bedre kompetanse på teknologi og digital forståelse.

• Undersøkelsen er gjennomført blant ledere i NHOs 34 028 medlemsbedrifter.

Generasjonsbåsene med et skråblikk • Baby-boomere, 1946–64: lojale, hardtarbeidende.

• Generasjon X, 1965–80: anti-autoritære, selvstendige.

• Millennials/GenY, 1981–96: kresne, selvsentrerte.

• Generasjon Z, 1997–2012: heldigitale, verdibevisste.

• Generasjon Alpha, 2013–25: foreldrepåvirket, utforskende.

Kilder: forskning.no / Chatbot / The Economist

Nr. 2 2025 | 35

PARAT INFORMERER | Informasjon fra Parat

Nyansatt forhandler Jan Fredrik Hokholt er ansatt som forhandler/jurist i Parats forhandlings- og arbeidslivsavdeling. Jan Fredrik jobber med generell oppfølging og rådgiving til medlemmer og tillitsvalgte, særlig innen NHOavtalene i privat sektor. Han er også ressursperson innen økonomi og personvern. Jan Fredrik er jurist med master i rettsvitenskap fra UiO og har i tillegg studert økonomi og forretningsjus på BI.

Jan Fredrik Hokholt.

Foto: Andreas Gevelt

Parat-leder Unn Kristin Olsen og nestleder Rune Berge på Vestlandstur. Her i Flåm med tillitsvalgt for Norway’s Best, Derek Murphy (t.h.). Foto: Helene Husebø

Parats politiske ledelse på Vestlands-turné I mai var Parats leder, Unn Kristin Olsen, og nestleder, Rune Berge, på besøk hos flere medlemsgrupper på Vestlandet.

Mellom fjord og fjell besøkte de Parats medlemmer og tillitsvalgte i Florø, Førde, Sogndal, Flåm og Voss. Det ble også holdt medlemsmøter der politisk ledelse fikk gode innspill over mat og hygge.

To nye advokater i juridisk avdeling Veslemøy Lode er ansatt som vikar i Parats juridiske avdeling.

Hun kommer fra stillingen som arbeidsrettsadvokat i advokatfirmaet Littler. Hun har bred erfaring som politisk journalist, blant annet i Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen.

Også Henrik Sæther Strøm er ansatt som vikar i samme avdeling. Henrik har tidligere jobbet som arbeidsrettsadvokat i PwC, og har særlig kompetanse innenfor personvern. I Parat vil Henrik jobbe med hele bredden av det arbeidsrettslige feltet.

Veslemøy Lode og Henrik Sæther Strøm.

Foto: Vetle Daler

36 |

Aktive pensjonister Kontaktpersonene i Parat Pensjonist har vært på sin årlige planleggingstur. Også dette året var Kielferjen valgt som møtested. Oppsummering av året som har gått og planer for det nye året har blitt lagt.

Leder i Parat Pensjonist, Ingunn Bråten, sier at det har vært en vellykket samling, som har gitt mange nye impulser til aktiviteter for pensjonistene. Hun forteller at Parat pensjonist per i dag har kontaktpersoner i alle Parats regioner.

Ingunn Bråten, leder i Parat Pensjonist.

Foto: Lill J. Fischer

Parat og Høyskolen Kristiania inngår samarbeid Parat og Høyskolen Kristiania skal sammen skreddersy deltidsstudier for tillitsvalgte i Parat i perioden 2025–2027. Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar, forteller at det hele starter med flaggsaken «samarbeid om det fremtidige arbeidslivet», som gir 15 studiepoeng høsten 2025. Deretter blir det fire deltidsstudier som går hvert semester til og med 2027.

Fagsjef for kompetanse i Parat, Christine Bar. Foto: Marianne Baksjøberg

PARATS REGIONUTVALG (RU) | Kontaktinformasjon

Parats regionutvalg (RU) RU region nord (Nordland, Troms og Finnmark):

RU region øst (Innlandet, Oslo og Viken):

Leder: Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune E-post: perst@nfk.no

Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.ahlstrom@nibio.no

Anne Katrine Thomassen, Brønnøysundregisteret E-post: akt@brreg.no Johanne Helen Hagerupsen, UiT- Norges Arktiske Universitet E-post: johanne.hagerupsen@uit.no John-Even Claussen, Widerøe Ground Handling E-post: john.even.claussen@gmail.com Monika Nilsen, Apotek 1 E-post: Monika.Nilsen@parat.com Sindre Høiskar, Blatchford, ungrepresentant E-post: sindre.hoiskar@blatchford.no Varamedlemmer: 1. Jeanette Asbjørg Nystrand 2. Per Kanestrøm 3. Mia Hansen RU region midt (Trøndelag, Møre og Romsdal): Leder: Morten Mørch, NTNU E-post: morten.morch@ntnu.no Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner E-post: ronny.johannessen@nav.no Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no Johannes Leirbekk, Delaval AS - Ski E-post: Johannes.Leirbekk@delaval.com Helle Ulvestad, Høgskulen i Volda E-post: helle.ulvestad@hivolda.no Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant E-post: havard@rotmo.net Varamedlemmer: 1. Pall Ragnar Olafsson 2. Vigdis Rønningen 3. Christiane Bogott

Idar Gundersen, NAV E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no Hilje Stormo, Oslo Plaza E-post: hiljestormo@gmail.com Andre Bø, Avarn Security E-post: andre.bo@avarnsecurity.com Gitte Ellen Høilund-Carlsen, OUS E-post: UXGIUU@ous-hf.no Thea Karoline Børli Lindberg, ungrepresentant E-post: theea_kbl@live.no Varamedlemmer: 1. Rebecca Bræin, Tekna 2. Helle Solvang, UiO 3. Anders Fredheim, OUS RU region vest (Rogaland og Vestland): Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no Maichen Beeder, NAV, Sogndal E-post: maichen.beeder@nav.no Lars Oddvar Solberg, Forsvarsbygg, Stavanger E-post: lars.oddvar.solberg@forsvarsbygg.no Anett Solen, Bergen kommune E-post: anett.solen@bergen.kommune.no Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant E-post: olejohannedreb@gmail.com

RU region Sør (Agder, Vestforld og Telemark): Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no Cecilie Holt, NAV Larvik E-post: cecilie.holt@nav.no Anne Berit Malvig, Vitus apotek Elefanten E-post: anne.berit.malvig@gmail.com Hans Petter Hoff, Noroff University College AS E-post: hans.hoff@noroff.no Frantz-Martin Stokke Seilen, Luftforsvarets skolesenter Kjevik E-post: fmseilen@gmail.com Frida Straume, NAV Larvik Kommune, Ung representant E-post: frida.straume@nav.no (mammapermisjon) Varamedlemmer: 1. Monica Karlsen 2. John Sverre Fæste Dahl 3. Monica Røynestad

Varamedlemmer: 1. Linda Emdal 2. Gro Anette Kvamme 3. Christoffer Werner

Nr. 2 2025 | 37

SPØRSMÅL OG SVAR | Spørsmål til juridisk og forhandlings­avdelingen i Parat

Påskjønnelse for lang og tro tjeneste Sigurd Øyvind Kambestad Advokat

Thore Eithun Helland Advokat

Truls Bjørhei forhandler

Til høsten har jeg vært ansatt ved en offentlig organisasjon i 25 år, de seks første årene i 60 prosent deltidsstilling. Høsten 2021 endret organisasjonen rutinene for påskjønnelser for lang og tro tjeneste til at man skulle få dette fra 20 års ansettelse, mot 25 år tidligere.

I rutinebeskrivelsen står det eksplisitt at «sats­ ene gjelder også for deltidsansatte med under 15 timer arbeid pr. uke.» Jeg tolker det dithen at jeg derfor skulle være berettiget til dette, men har ikke fått tilbakemelding om noen påskjønnelse.

Det er forresten et par andre ved samme avdeling, som har vært i full stilling nesten like lenge, som heller ikke har fått. Hva bør vi gjøre?

Thore

Lars

Hva skjer med statsoppgjøret?

Svar: Jeg forstår det slik at dette er ytelser som arbeidsgiver bestemmer selv, det er ikke noe de er forpliktet til etter lov, tariffavtale eller arbeids­ avtale. Men det er viktig at arbeidsgiver praktiserer ordningene likt, både av hensyn til arbeidsmiljøet, og til en generell forventning om at forskjells­ behandling mellom arbeidstakere skal ha saklig grunn.

Det beste dere kan gjøre er å henvende dere til arbeidsgiver og spørre om det ikke er slik at dere etter rutinene oppfyller vilkårene for å få en påskjønnelse for lang og tro tjeneste. Da får dere avklart om det skyldes en feil at dere ikke har fått en slik påskjønnelse, eller om arbeidsgiver tolker bestemmelsene slik at dere ikke oppfyller vilkår­ene.

Jeg ser at oppgjøret i staten endte på 4,4 prosent. Hva utgjør det for meg i kroner, og får jeg dette sammen med feriepengene mine?

Sigurd Øyvind

Kona er utro med barndomskompis Jeg har oppdaget at min ektefelle har hatt et forhold til barndomskameraten min i over ett år. Nå ønsker jeg bare å skille meg og få henne ut av huset. Og jeg vil kreve å få overta huset og alt innbo og løsøre – og hytta vår. Jeg orker ikke tanken på at vi skal møtes i leiligheten vår i Spania. Hvordan går jeg fram for å bli fort ferdig med henne?

Jostein

Svar: Først må du søke separasjon ved at du sender statsforvalteren et skjema som du finner på nettet. Etter at du har fått separasjon, kan du 38 |

kreve skifte av felleseiet. Det vil si at formue og gjeld blir fordelt mellom dere etter egne regler.

Skifte av felleseie kan gjøres på to måter, enten privat ved at dere selv kommer fram til en skifteavtale, eller ved at det skiftes med hjelp av skifte­ retten. Et slik offentlig skifte vil ta tid, og det vil kunne koste en del. Er det viktig for deg å skifte raskt, bør du prøve å oppnå enighet privat, og du bør vurdere å komme med en raus løsning som hun lettere kan akseptere.

Du kan ikke bare overta hus, hytte og leilighet i Spania. Dette er formuesgoder som dere begge eier, og som må fordeles. Men det er ingenting i veien for at du foreslår å kjøpe henne ut og overta boligene dersom du har økonomi til det.

Runar

Svar: Godt spørsmål, som jeg må dele i to.

1. Det er helt riktig at rammen i oppgjøret ble 4,4 prosent. I Norge regner vi dog lønnsoppgjør over tre år. Det vil si at du fikk egentlig overhenget på 1,3 prosent i fjor, og det kommer til fratrekk.

Så må vi også trekke fra glidningen på 0,7 prosent, slik at det som står igjen til fordeling er 2,4 prosent. Av dette har vi avtalt at 1,05 prosent av årslønnen din kommer som et sentralt tillegg til alle. Om du tjener 650 000 i året, blir det 6825 kroner på deg i det sentrale oppgjøret. Men da gjenstår de lokale forhandlingene hvor tre fjerdedeler av peng­ene ligger. I de lokale forhandlinger kan man bli enige om alle slags løsninger. Det kan forhandles at alle ansatte skal få like mye (2,7 prosent fra første mai), at man gir et generelt tillegg til alle på 8000 og så forhandler individuelt om resten og så videre. Mulighetene her er tilnærmet uendelige. Dette er fullstendig opp til de lokale partene, så det er viktig at du tar kontakt med din tillitsvalgte om du har innspill til hvordan du ønsker forhandlingsresultatet. Sagt vesentlig kortere: Gang opp lønnen din med 1,05 prosent så kan du regne ut det sentrale tillegget. Det lokale tillegget, som utgjør 75 prosent av pengene, vet vi ikke noe om før lokale forhandlinger er ferdige.

2. Om pengene kommer sammen med feriepeng­ ene dine, er høyst tvilsomt. LO Stat som er på vår avtale, har ikke signert og skal til mekling i slutten av mai. Dersom de og staten blir enige der, kan det hende at det sentrale oppgjøret blir utbetalt i juli, men neppe før. Resultatet av det lokale oppgjøret blir uansett ikke utbetalt før de lokale forhandlingene er ferdige. Trøsten får være at tilleggene uansett gjelder fra 1. mai, slik at det kan vanke en riktig hyggelig etterbetaling.

Truls

Feriepenger Hvordan vet jeg hvor mye jeg får i feriepenger?

Lena

være saklig begrunnet, og en avskjed kan bare gis når arbeidstakeren har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

I enkelte tilfeller kan det å komme for sent kvalifisere til oppsigelse, men det må gjøres en konkret vurdering. Her vil man blant annet måtte se på omfanget av forsinkelsene, om det er gitt advarsler for slike forhold tidligere og så videre.

Slik jeg leser meldingen din, har du fått det vi kaller en form-uriktig avskjed. Hovedregelen er at en form-uriktig avskjed skal kjennes ugyldig dersom man går til søksmål innen fire måneder.

Jeg anbefaler at du så raskt som mulig tar kontakt med juridisk avdeling i Parat, så kan vi se nærmere på saken din.

Svar: Man får ikke lønn i ferien sin, men feriepenger. Feriepengene utregnes fra feriepengegrunnlaget eller lønnen du tjente året før, altså i opptjeningsåret. Har du fem uker ferie, vil feriepengene utgjøre tolv prosent av feriepengegrunnlaget. Har du kun fire uker og én dag ferie (som er det som er lovbestemt), vil feriepengene utgjøre 10,2 prosent. Er du over 60 år, vil du ha krav på flere feriedager og høyere feriepengesats.

Du kan sjekke lønnslippen fra desember for å se feriepenge­grunnlaget ditt fra 2024, og ut fra det finne ut hva du vil få i feriepenger i 2025.

Maren

Benedicte

Geir

Sparken for å komme for sent

Svar: Det er vårt ansvar som arbeidstakere å fremlegge dokumentasjon på tidligere yrkespraksis når vi tiltrer / før vi tiltrer ny stilling. Her kan vi ikke si at arbeidsgiver har gjort feil, de har beregnet riktig ansiennitet ut fra den dokumentasjon du har fremlagt tidligere. De må rette dette opp, men du kan ikke kreve etterbetaling fra den dagen du tiltrådte i dette tilfellet. Når det er sagt er det ikke utelukket at kommunen er «raus» og likevel gir deg etterbetaling.

Jeg er i en vanskelig situasjon. For noen uker siden fikk jeg sparken. Grunnen er at jeg har kommet en del for sent på jobb. Plutselig var det nok for sjefen, så da jeg kom for sent sist sa han at jeg ikke trengte å komme tilbake. Etter å ha kommet over sjokket har jeg forstått at det er krav til hvordan oppsigelser skal skje. Slik jeg forstår det skulle jeg ha fått noe skriftlig. I tillegg lurer jeg på om det er riktig at man kan miste jobben bare for å komme for sent?

Emilie

Svar: I arbeidsmiljøloven er det regler for hvordan arbeidsgiver må gå frem dersom de ønsker å avslutte et arbeidsforhold. Før oppsigelse eller avskjed meddeles skal det avholdes et drøftelsesmøte hvor du har rett til å ta med deg en tillitsvalgt. Det er også krav til at oppsigelse og avskjed meddeles skriftlig. En oppsigelse må

Etterbetaling for høyere ansiennitet Jeg har startet i ny jobb i en kommune. Etter å ha jobbet der noen måneder ser jeg at jeg har glemt å fremlegge dokumentasjon for noe av den praksisen jeg har hatt tidligere, slik at jeg egentlig skulle hatt høyere ansiennitet. Har kommunen plikt til å rette dette opp og etterbetale meg fra den datoen jeg begynte i stillingen her?

Bjørn-Are

Benedicte Forhandler

Maren Hestenes Merli Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtale­verket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Nr. 2 2025 | 39

PARAT | Kryssord

Sudoku

Lett

Middels

Vi trekker én vinner hver gang.

Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Løsning: .................................................................................................................................................................................................................................................................................

Navn: ........................................................................................................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................................................................................................. .........................................................................................................................................................................................................................................................................................................

40 |

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2025 er: «IKKE SPESIELT FRODIG LANDSKAP» Den heldige vinneren er: Grete Eknes Kallekodt, fra Hervik.

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 29 august 2025.

Vanskelig HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «Kryssord 2/2025». Husk også å skrive på ditt eget navn, adresse og telefonnummer.

Premie: Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber.

Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter ­ (se foto).

PARAT | Hjernetrim

Mini kryssord 2

3

4

5

6

7

8

10

11

13

9

12

14

©Bulls

15

Kryss og tvers Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.

1. AKING 2. APOLLON 3. AURE 4. BARNET 5. BASTER 6. BEVISTE 7. BUEKORPS 8. EPLEMOST 9. ERVERVE 10. FARE 11. HIMMELFALLEN 12. HØYHETENE 13. KONGSVINGER 14. MINIBUSS 15. MUSIKK 16. PALERMO 17. PÅBY 18. SKAFOTT 19. VARIERT 20. VIETNAMESEREN

Kryss og tvers

T Å B U F Z

T

P A L E R M O H I

N G E R G

I

U

M E G T X H H E Y W L P M M B

E P R P T X Ø L P A O M L N G I

R Ø E R O X M Y L E O O N S

B Z V T S U F P U L E L N P D Z H W E Ø E O A F S L M R W A

S Ø B N R F M A K O

I

O O K D

S Y E R O V L A P S K K

I

S R

U H V A G L E A N E Y N K E T B E

I

B E A V Y U T G Y T T T

I

T S N Å G U B U F E S B F T

I

N E A Æ O K Æ E B L Y V W P

N E T W C E G R

Y A

I

Z Å A

M E T Ø F A R E T R E

I

R A V

T

O

I

9. ERVERVE 10. FARE 11. HIMMELFALLEN NOEN SMÅ HINT 12. HØYHETENE 13.

KONGSVINGER Ordet starter med bokstaven O 14.

MINIBUSS Fiksjon UtenMUSIKK rot i virkeligheten 15.

16. PALERMO

Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.

P

I

N K O N G S V

1. AKING 2. APOLLON 3. AURE 4. BARNET BASTER Bokstavene i ordet under har blandet5. seg litt.

6. BEVISTE Kan du finne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite 7. feltene?

BUEKORPS Den grå teksten på siden gir deg noen 8.hint.

EPLEMOST

K

Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner.

Noen tall er allerede fylt inn.

Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.

E

SVAR:

OPPDIKTET

1

Futoshiki

Vannrett 1. Kvitte seg med 6. Angsten 7. Pascal 8. Terahertz 10. Brenn 12. Vatikanstaten 13. Damer 15. ___ Noor (norsk musiker) Loddrett 1. Feie 2. Bestyrelsen 3. Lagtinget 4. Tidl. teleselskap 5. Alle og ___ 9. ___ Larsson 11. Tvinne 14. Bokseslag

I

D

17. PÅBY 18. SKAFOTT 19. VARIERT 20. VIETNAMESEREN

PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).

FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 29. AUGUST 2025. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo.

Husk å merke e-posten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2025» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer.

Vinneren av hjernetrim i 1/2025 er Ingrid Cammermeyer, fra Paradis.

P

FYLL INN ORDET:

Nr. 2 2025 | 41

PARAT-LEDER | Rune Berge

Rettferdig lønn og retten til å elske Våren betyr lønnsoppgjør. Etter flere år med reallønnsnedgang i Norge, fikk vi heldigvis «hull på ballongen» og oppnådde reallønnsøkning i fjor.

Målet i år har vært å fortsette denne utviklingen.

P

arat mener at det skal lønne seg å jobbe.

Derfor må vi sørge for at flest mulig har en lønn de kan leve av. Hvorvidt vi har klart å oppnå målet i år, får vi ikke svaret på før til neste år, når alle tallene for 2025 er klare.

Rune Berge Foto: Vetle Daler

«Vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.»

42 |

Motstand mot mangfold Betydelige krefter, både i Europa og verden ellers, kjemper mot verdier som vi setter høyt i Norge – nemlig retten til å være seg selv og elske den man vil. Trump-regjeringens aktive motstand mot mangfold, likestilling og inkludering sprer seg til internasjonale virksomheter i Norge og setter oss som samfunn på prøve. Et norsk politisk parti vedtok også nylig på sitt landsmøte å forby regnbueflagget på skoler og offentlige bygg, noe som mange vil hevde er et tilbakeslag i kampen for mangfold og inkludering.

Men, det står fortsatt langt bedre til hos oss sammenlignet med flere naboland som for eksempel Ungarn. Der kan det i disse dager være direkte farlig for skeive å være åpne om sin legning.

Det nærmer seg treårsdagen for terroren mot Pride i Oslo i 2022, der to mennesker ble drept og adskillig flere skadet. Som leder av Parats

likestillings- og mangfoldsutvalg, og som selv en del av det skeive miljøet, mener jeg at vi må fortsette å kjempe for mangfoldet og retten til å være seg selv.

Jeg skal selv gå bak YS-parolen i Oslo Prideparaden i juni, og håper flere blir med. For dem som bor andre steder enn i Oslo, kommer det en rekke Pride-aktiviteter i mange norske byer og bygder som også er viktige å markere.

Takk til deg som er på jobb i ferien Sommeren nærmer seg, med mer tid til venner og familie, og til å lade batteriene. Noen har derimot ekstra travle dager på jobb i sommer, og vi takker dere som står på.

Som medlem i Parat bidrar du til det organiserte arbeidslivet. Jeg ønsker deg en riktig god sommer!

Rune Berge, Nestleder

PARAT OG FARMASIFORBUNDET | Kontaktinformasjon

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.

farmasiforbundet Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Parats regionkontorer

Private apotek

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com Telefon: 971 67 293

Rådgiver Juliet Yemane (i permisjon) Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Jaadwinder Singh Virk jaadwinder.singh.virk@parat.com 97 46 51 41

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com Telefon: 982 55 809

Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963

Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com Telefon: 404 54 606

Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com 992 34 965

Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com Telefon: 900 28 122

Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com

Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com Telefon: 936 15 942

Tromsø: Killengreensgate 2-8 nord@parat.com

Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com Telefon: 457 28 916

Boots Inger Johanne Opseth Boots apotek Elverum Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no Apotek1 Monika Nilsen Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no Vitusapotek Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no

Sykehusapotek Midt: Jannicke Koppen Andresen Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no Vest: Bertha-Regine Lilleås Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no Sør-Øst: Eva Irene Holmen Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no Nord: Catarina Sivertsen Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no

parat.com

Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359 Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com Telefon: 993 07 930

Nr. 2 2025 | 43

Er det virkelig nødvendig? {Reiseforsikring} Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for Paratmedlemmer, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet. gjensidige.no/YS