Apotekteknikerne ved Sykehusapotek Østfold, Kalnes, klargjør faste medisiner til innlagte pasienter. Tjenesten er et viktig tiltak for frigjøring av sykepleiertid.
Vetle Daler
Journalist
vetle.daler@parat.com
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat Farmasforbundet, Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO www.farmasiforbundet.no www.parat.com
Besøksadresse: Lakkegata 23 Telefon: 482 10 100
Epost: post@parat.com
ISSN: 1891-6864
ISSN: 2464-1618 (online)
Jeg har mange ganger i denne spalten skrevet om mitt lokale apotek, hvor jeg alltid har fått glimrende service, hjelp og veiledning når jeg skal hente ut medisiner til barn, svigermor – eller meg selv. Jeg er kjempefornøyd med apoteket mitt, og en av grunnene til det heter Runa. Redaksjonen arbeider etter Vær
Runa har vært der så lenge jeg kan huske, og møter meg alltid med et smil når jeg nærmer meg skranken. Mulig at det har å gjøre med at hun vet at jeg jobber for fagforeningen hennes, men jeg føler meg temmelig sikker på at hun leverer det samme smilet til de andre kundene også.
En ekstra bonus for meg er selvsagt at Runa er den eneste på apoteket som alltid bærer den fabelaktige blå nåla med «Autorisert apotektekniker» på uniformen sin. Nå var det riktignok jeg som designet den nåla i sin tid, så jeg er kanskje inhabil, men den er jo ganske fin, er den ikke?
Nå går Runa av med pensjon. Mine turer til apoteket blir aldri de samme igjen. Jeg kommer til å savne henne, men jeg vet at det er mange Runa-er der ute. Sånn sett er jeg ikke veldig bekymret. Jeg skal se etter den blå nåla.
Lykke til videre i livet, Runa!
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland Mobil: 905 85 639
Epost: trygve.bergsland@parat.com
Redaksjonsleder: Helene Husebø Mobil: 994 16 405
Epost: helene.husebo@parat.com
Leder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
Epost: bodil.rokke@parat.com
Forsidefoto: Kristin Rosmo
Avbildet: Apotektekniker Kate Arnbo
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av Getty Images.
Layout: Storybold www.storybold.no
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Redaksjonen avsluttet: 10.06.2024
Materiellfrist neste nummer: 30.08.2024
Forbundsleder har ordet
Småstoff 6
Apotekteknikere frigjør sykepleiertid 12
Apotekteknikerne ved Sykehusapoteket i Østfold klargjør medisiner til 200 pasienter.
Ozempic som fedmebehandling 18
Statens utgifter eksploderer i takt med kiloene som raser av.
Legemiddelmangelen fortsetter 22
Mangelsituasjonen er alvorlig også i Norge.
Forbereder landsmøtet
I november er det klart for Farmasiforbundets landsmøte.
Parat UNG
Hva kan Parat UNG tilby unge medlemmer?
Sikkerhet og samarbeid 28 Ønsker å styrke samarbeidet mellom verneombud og tillitsvalgte.
Parats arbeid internasjonalt 32 – Vi er nødt til å være der beslutningene blir tatt, sier nestleder.
Parat informerer 36
Parats regionutvalg 37
Spør
Kryssord og hjernetrim
Parats nestleder
– Mange har fått fasit på årets tarifforhandlinger.
Hjelp når du trenger det i apotek
KLARGJØR MEDISINER TIL 200 PASIENTER Apotekteknikerne ved Sykehusapoteket Østfold klargjør faste medisiner ved til sammen 18 sengetun på sykehuset. side 12
Statens utgifter eksploderer i takt med økt bruk av Ozempic som fedmebehandling. side 18
Også Norge sliter med det som er et globalt problem. side 22
Det er straks sommer. Det betyr flere ting. Men det betyr i alle fall at flere hundre står med kompetansebevis på at de er ferdig utdannet apotektekniker.
Kjære rykende ferske apotektekniker. Gratulerer med fantastisk prestasjon!
Mange av dere er unge. Dere kommer inn med entusiasme og er naturlig tørst etter kunnskap. Dere lærer fort, har mye fersk fagkompetanse og ikke minst bred digital kompetanse.
Noen av dere er godt voksne. Mange av dere har også jobbet mange år som apotekmedarbeider og har bevisst valgt å formalisere all den fantastiske kompetansen dere har tilegnet dere i arbeidslivet. Det er krevende. Jeg hyller deres besluttsomhet og gjennomføringsevne.
Nå begynner det å bli en del år siden jeg sto der en vår med samme papiret i hånden, men jeg husker veldig godt den følelsen. Lettelse og glede, og ikke minst stolthet og en tilsvarende dose spenning. Hvert år er det mange som går inn i sommeren med den samme følelsen.
Det å være faglært er en hedersbetegnelse. Du skal dyrke denne stoltheten og utvikle den.
Når vi er inne på det å dyrke, må vi innom et område ute i hagen der jeg har sådd frø.
Jeg har sådd mye forskjellig. Noen blomster som vokser sent, noen som vokser raskt. Noen som strekker seg høyt til værs og soler seg i glansen av sola og varer over en helg. Andre som forblir litt i skyggen, men jeg har glede av dem i lengre tid. Noen som
tar litt mer plass enn andre, mens andre finner sin plass imellom. Noen som overrasker og andre som er forutsigbare og velkjente. Men alle er like kjære.
Det får meg til å tenke at det er et stort behov for en større spirekasse i bransjen på vegne av apotekteknikerne. Vi trenger det for å vedlikeholde og utvikle engasjementet og yrkesstoltheten.
Det viktigste vi kan gjøre, er å slippe inn nye ideer og unngå å gro fast i utprøvde spor. Men da trenger vi alle gartnere til pumpene. Både vi som blomster og våre arbeidsgivere som gartnere.
Vi apotekteknikere er ikke vant til å stå i solsteiken. Det er ikke nødvendigvis det vi trenger heller. Men vi kan selvfølgelig ikke ha disse spirekassene plassert i evig skygge.
Vi ansatte i apotek er som planter i hagen. Vi varierer i høyde og bredde, og det er viktig å gi oss tilstrekkelig rom for å vokse uten å konkurrere om ressurser. Og vi trenger gartnere som gir oss riktig jordsmonn og næring.
Jeg skjønner at dere nå tror at jeg har fått fullstendig solstikk. Det har jeg ikke, men om det skal utvikle seg til det, vet jeg hvor jeg skal gå – for apotekteknikerne vet råd.
Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!
JOBST® kompresjonsstrømper tar vare på bena dine, og bidrar til å forbedre blodsirkulasjon. De hjelper mot trøtte, tunge, verkende og urolige ben, samt kramper i bena på natten.
Kompresjonsstrømper som passer flere anledninger. Enten du skal ut å fly, gå på ski, stå mye på jobb eller er gravid - Velg en kompresjonsstrømpe som passer dine behov.
jobst.com
Kun 19 prosent svarer ja på spørsmålet om de tror sin framtidige pensjon vil være tilstrekkelig for å leve livet de ønsker seg, ifølge en undersøkelse. 49 prosent svarer nei, mens 32 prosent svarer at de ikke vet, ifølge undersøkelsen fra NAV. Aller mest bekymret er de unge. Blant de spurte mellom 30 og 39 år er det kun 14 prosent som svarer ja på spørsmålet.
– Disse tallene tyder på at det er mange som forventer å måtte redusere levestandarden sin eller jobbe lenger enn de egentlig ønsker, sier seniorrådgiver Espen S. Dahl i NAV i en pressemelding. @NAV
Siden august 2022 har Norge tilbudt faste, ukentlige flyginger til europeiske land for å evakuere ukrainske pasienter. Tirsdag ble Norge og Tyskland tildelt en æresutmerkelse under årets Civil Protection Forum. Dette er en møteplass for beredskapsspørsmål der sivile offentlige og private aktører møtes. – Dette er en stor og viktig anerkjennelse av det arbeidet Norge gjør i en krevende tid for Europa, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. @Dagens Næringsliv
Beskjeden fra myndighetene er tydelig: Diabetespasientene skal prioriteres.
Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet.
Les mer på side 18
Én av ti har tatt kosmetisk kirurgi –
10 prosent av deltakerne i en norsk studie oppgir å ha fikset på utseende med kirurgi. Mange sliter med kroniske smerter etterpå. Hele tre av fire opererte som svarte på undersøkelsen i 2022, var kvinner. Blant alle de opererte oppgir én av åtte at de har fått kroniske postoperative smerter: vedvarende eller tilbakevendende smerter knyttet til operasjonen og som har vært til stede i mer enn tre måneder. Tre av fire som opplevde kroniske smerter, oppgir at de har søkt behandling for smertene. @NTB
Grunnbeløpet i folketrygden (G) økes med 5408 kroner fra 1. mai 2024. Det nye grunnbeløpet er 124 028 kroner. (@NTB)
Regjeringen vil ha rasjonering på diabetesmedisinen Ozempic, som også i stor grad brukes i behandling av fedme.
– Regjeringen vil sikre tilgangen til diabeteslegemiddel og redusere folketrygdens utgifter. Derfor foreslår vi fire tiltak i revidert nasjonalbudsjett, som skal gjelde fra 1. juli i år, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Tre av tiltakene som omfatter Ozempic, er overgang fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell stønad, fjerning av refusjon for utenlandske pakninger og rasjonering i apotek.
Samtidig foreslår regjeringen å åpne for refusjon for legemiddelet Rybelsus som kan bli brukt ved mangel på Ozempic. Regjeringen venter å spare 730 millioner kroner på grepene. @NTB
I år er det 50 år siden Norsk Farmasihistorisk Museum (Farmasimuseet) åpnet for publikum i Generalitetsgården på Norsk Folkemuseum. Dette vil bli markert. Det vil blant annet komme en ny plakatutstilling om museet. Utstillingen «Min onkel triller piller», om legemiddelproduksjon i apotek fra 1594 til våre dager, står fremdeles. Museet er åpent søndager fra 23. juni til 25. august. Alle verter og omvisere er fra «den farmasøytiske etat».
Nesespray var det mest solgte reseptfrie legemiddelet i Norge i 2023 målt i doser.
Det ble solgt nær 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og nesedråper. Salget har steget jevnt over flere år, men i fjor holdt salget seg omtrent uendret fra året før. @FHI
Les flere nyheter på parat24.com
Farmasimuseet. Foto: Kristin Rosmo
Ifølge en fersk befolkningsundersøkelse mener 66 prosent av befolkningen at helsepersonell i apotek bør tilby mer enkel helsehjelp. Befolkningsundersøkelsen er gjennomført av Kantar på vegne av Apotekforeningen. Eksempler på enkel helsehjelp er vaksinering, blodtrykksmåling og veiledning om riktig legemiddelbruk.
– Dette bør politikerne følge opp! Når seks av ti nordmenn mener apotekene bør tilby mer enkel helsehjelp for å avlaste annet helsepersonell, må politikerne lytte. De må legge til rette for at apotekene kan påta seg flere slike oppgaver. Apotekene er der folk flest er, og vi kan sette vaksiner og veilede i riktig legemiddelbruk, sier Hanne Andresen, farmasøyt og fagdirektør i Apotekforeningen. @Apotekforeningen
Det nyetablerte selskapet Zenit Science skal utvikle nye verktøy og nye behandlinger for komplekse sykdommer. Det er forskere fra NTNU og Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus som etablerer Zenit Science. Etableringen er i samarbeid med Marigold Innovation, et dansk innovasjonsselskap som jobber med kommersialisering av banebrytende grunnforskning innen medisin og livsvitenskap. Forskningsgruppen jobber med å finne nye terapier for en del sjeldne sykdommer samt finne nye behandlinger mot virus og bakterieinfeksjoner. @NTNU Nyheter
Salget av reseptfrie smertestillende og febernedsettende legemidler gikk ned med 7 prosent i løpet av 2023, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Paracetamol var det mest solgte reseptfrie legemiddelet mot feber og smerte og utgjorde hele 59 prosent av det totale salget. Det ble solgt i overkant av 11 millioner pakninger med paracetamol i fjor, en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2022. Det nest mest solgte var ibuprofen, som utgjorde 32 prosent av det totale salget. Det gikk likevel ned med 9 prosent i fjor sammenlignet med året før. @FHI
For første gang på flere tiår kommer nå en ny metode for allergibehandling.
– Dette er en ny behandlingstype uten medikamenter som forhindrer allergener i å utløse allergireaksjon, og skiller seg slik ut fra den vanligste behandlingen i dag, som går ut på å behandle den allergiske reaksjonen etter at den har oppstått, sier professor Sverre Steinsvåg ved Haukeland Universitetssykehus.
Det nye medikamentfrie alternativet som nå er lansert i Norge av legemiddelselskapet Pharma Nordic, er nesesprayen Bentrio. Den danner en fysisk barriere i nesen og hindrer dermed allergener som pollen og husstøvmidd i å komme i kontakt med slimhinnen og nærliggende immunceller. Ved å danne en tynn beskyttende gel eller film over neseslimhinnen, som fanger og transporterer vekk allergenene, motvirker Bentrio at den allergiske reaksjonen oppstår. @Pharma Nordic
Helsepersonell
Ønsker du å holde deg oppdatert på det siste innen helse, kosthold og ernæring?
Andelen minstepensjonister har falt jevnt og trutt over mange år. Av litt over 1 million pensjonister var det 129 800 minstepensjonister i første kvartal i år. Det er hele 15,4 prosent lavere enn første kvartal i 2014. Nedgangen skyldes blant annet høyere opptjening blant yngre aldersgrupper. Blant kvinnelige pensjonister mottok 20,3 prosent minstepensjon, ned fra 22,4 prosent fra i fjor. Mens andelen mannlige minstepensjonister har holdt seg relativt stabil de siste ti årene, har det vært en kraftig nedgang blant kvinner. @NTB
Nedgangen i søkertallene til helsefagene på videregående skole er liten dersom man ser endringen fra 2023 til 2024. Men siden 2020 har søkertallene til helse- og oppvekstfag falt med 3500 elever, en nedgang på 15 prosent. I samme periode har andelen gutter som søker helseog oppvekstfagene, falt fra 18,7 prosent i 2020 til 14,1 prosent i 2024. For helsesektoren er utviklingen særlig alvorlig. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge kan mangle mellom 18 000 og 38 000 helsearbeidere med fagbrev i 2035. @NTB
En annonse på Facebook rettet mot mennesker med prostatkreft, lokker med ny mirakelmedisin mot sykdommen. Både lege Kaveh Rashidi og NRK ble misbrukt som troverdige kilder i svindelforsøket. Lege Kaveh Rashidi sier han ble kontaktet av flere sist uke som både vurderte å kjøpe medisinen, og som var opprørt over at han «reklamerte» for et slikt produkt. Det var først da han fikk tilsendt et innlegg med ansiktet sitt på at han skjønte omfanget.
– Det er helt forferdelig at bilder av meg blir brukt til å svindle folk. Noe mer uetisk enn å selge slikt søppel til sårbare mennesker skal man lete lenge etter, sier Rashidi.
Kreftforeningen uttaler at de forventer myndighetene følger med på slike svindelforsøk, og slår hardt ned på dem. @NRK
Gjennom denne oppgaven har vi kommet mye nærmere dem som arbeider klinisk på sykehuset.
Mona Ileby Rangøy, apotektekniker. Les mer på side 12
Sykehuset Østfold, Kalnes, kjøper trallelegging fra sykehusapoteket til alle de 18 medisinske sengetunene ved sykehuset. Foto: Kristin Rosmo
Apotekteknikere ved Sykehusapoteket Østfold, Kalnes, klargjør faste medisiner til innlagte pasienter ved til sammen 18 sengetun på sykehuset. Tjenesten er et viktig tiltak for frigjøring av sykepleiertid.
av: Kristin Rosmo– Trallelegging er klargjøring av faste medisiner til den enkelte innlagte pasient for det kommende døgnet. Oppgaven gjøres tradisjonelt av sykepleiere, men i klinikk for medisin på Sykehuset Østfold, Kalnes, gjøres det av apotekteknikere fra sykehusapoteket, forteller teamleder sykehusleveranser og apotektekniker ved Sykehusapoteket Østfold, Kalnes, Mona Ileby Rangøy.
Mandag til fredag gjør apotekteknikere denne jobben for rundt 200 pasienter ved de 18 medisinske sengetunene ved sykehuset.
Inspirasjon fra Haugesund
– Vi startet med ett sengetun på lungeavdelingen i 2018 og har siden utvidet med ytterligere 17 sengetun, sier sykehusfarmasøyt og avdelingsleder for sykehusleveranser, Marianne Vestereng Sire.
I forkant av oppstarten hadde lungeavdelingen uttrykt et stort behov for å frigjøre sykepleiertid til mer pasientnære oppgaver. På det tidspunktet hadde sykehusapoteket en klinisk farmasøyt på avdelingen.
– Hun framsnakket trallelegging som en tjeneste fra sykehusapoteket og hadde en viktig rolle i oppstartsfasen. Våre apotekteknikere var allerede godt kjent på medisinrommet gjennom flere års erfaring med ASL (Apotekstyrt legemiddellager), hvor vi har ansvaret for å fylle opp lageret av basislegemidler.
Sykehusapoteket og Sykehuset Østfold, Kalnes, dro på inspirasjonstur til Sjukehusapoteket i Haugesund, der de hadde holdt på med trallelegging en stund.
– Selv om de har en litt annen organisering av denne tjenesten enn det vi har, var det fra Haugesund vi fikk våre impulser, forteller Vestereng Sire.
Kristin Rosmo Journalist kristin@mellomlinjene.no
Vår holdning er uansett at «dette skal vi få til».
Mona Ileby Rangøy apotektekniker
Viktig tjeneste for sykehuset
Det var koronapandemien som virkelig fikk fart på trallelegging som en omfattende tjeneste fra Sykehusapoteket Østfold, Kalnes. På det tidspunktet koronaviruset traff landet (mars 2020), hadde sengepost lunge innført kjøp av trallelegging som en tjeneste fra apoteket ved to av sine sengetun, og hadde planer for å utvide til tre.
– Lungeposten ble imidlertid definert som en pandemisone, og apotekteknikere fra sykehusapoteket kunne ikke lenger gjøre denne oppgaven på medisinrommet der. Tjenesten ble flyttet over til sengepost for gastro, nyre og akuttgeriatri, hvor det til sammen er fem sengetun med hver sin medisintralle.
Den dagen pandemitiltakene ble opphevet høsten 2021, ble tjenesten fra apoteket flyttet tilbake til lungeavdelingen, mens sykepleierne på gastro, nyre og akuttgeriatri igjen måtte gjøre tralleleggingen selv.
– Da gikk det bare noen måneder før vi fikk en bestilling på trallelegging for alle de 18 medisinske sengetunene ved sykehuset. Fram til februar 2023 etablerte vi gradvis denne tjenesten ved alle sengetunene, for rundt 200 innlagte pasienter til sammen. Driften ute i sykehuset er nå planlagt ut
ifra at det er vi som gjør denne viktige oppgaven, sier Vestereng Sire.
Apotekteknikerne tar ansvar
For å kunne levere tralleleggings-tjenesten slik sykehuset nå forutsetter, har sykehusapoteket rekruttert seks nye apotektekniker-årsverk. Blant avdelingens 20 apotekteknikere er 18 opplært til å legge traller. Det inkluderer to apotekteknikere fra produksjonsavdelingen som er opplært i oppgaven.
– Alle fast ansatte apotekteknikere i avdeling sykehusleveranser læres etter hvert opp i trallelegging, sier teamleder sykehusleveranser og apotektekniker, Mona Ileby Rangøy.
Apotekteknikernes arbeidshverdag består av oppgaver både inne på apoteket og ute i sykehuset. Noen av apotekteknikerne jobber mer ute i sykehuset enn inne på apoteket.
– Gjennom denne oppgaven har vi kommet mye nærmere dem som arbeider klinisk på sykehuset, og særlig sykepleierne. Vi har også et tett og godt samarbeid med farmasøytene i avdeling sykehusleveranser og de kliniske farmasøytene. De er ikke fysisk ute på medisinrommet, men er likevel tilgjengelige for oss apotekteknikere.
Som trallelegger liker apotektekniker Charlotte Grønnet spesielt godt samarbeidet med sykepleierne. Foto: Kristin Rosmo
Apotektekniker Kate Arnbo ble ansatt som et resultat av at klinikk for medisin bestemte seg for å kjøpe trallelegging som en tjeneste fra sykehusapoteket. Foto: Kristin Rosmo
Apotekteknikerne Kate Arnbo og Charlotte Grønnet er drevne i jobben inne på de trange og travle medisinrommene. Foto: Kristin Rosmo
Det er likevel ikke alt som går knirkefritt alltid. De 18 sengetunene som sykehusapoteket har trallelegging for, tilhører 7 ulike fagområder med nokså ulik organisering og noe ulike rutiner rundt legemiddelhåndtering.
– Men vi har erfart at ved å samarbeide tett om rutinene i startfasen går det seg alltid til. Andre utfordringer er trange medisinrom og mange avbrytelser fra helsepersonell som kommer innom for å hente behovsmedisiner.
– Vår holdning er uansett at «dette skal vi få til». Å løse denne oppgaven har høyeste prioritet. Jeg opplever at apotekteknikerne her viser vilje og tar ansvar, og at de har et genuint ønske om å få det til, sier Ileby Rangøy.
Tralleleggerne på lungeavdelingen
Farmasiliv får bli med inn på det ene medisinrommet på lungeavdelingen. Der er apotekteknikerne Charlotte Grønnet og Kate Arnbo i full sving. De bruker begge omtrent 75 prosent av arbeidstiden sin ute på sykehuset. Det er svært trangt inne på medisinrommet, men de to får på imponerende vis gjort det de skal.
– Her inne klargjør vi faste medisiner til den enkelte pasient for det kommende døgnet. Behovsmedisiner holdes utenom trallen. De ordnes av sykepleiere som fortløpende kommer innom medisinrommet for å hente, forklarer Grønnet.
Rundt 8 av 10 legemidler på medisinrommet er pakket som endoser.
– Vi jobber med elektronisk kurve, der legemidlene som er forskrevet til den enkelte pasient, er oppdatert. Vi skanner alltid pasientetikett som er i medisinboksen for å få riktig pasient i elektronisk kurve, sier Arnbo.
Deretter skanner apotekteknikerne alle medisinene som kan klargjøres, før medisinene legges i rommet for riktig klokkeslett.
– Dette utgjør selve klargjøringsfasen i metoden LLS (Lukket legemiddelsløyfe), som sikrer at pasienter i sykehus får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid og på rett måte, utdyper hun.
Enkelte legemidler er imidlertid ikke bruksklare og kan ikke skannes inn i kurven. Det kan for eksempel være ampuller, dosepulver, doser fra flasker eller inhalasjoner. Slike legemidler legges i bakerste rom i boksen eller i skuffen på tunets medisintralle. Apotekteknikerne supplerer med sidemannskontroll ved uttak av A- og B-preparater.
– Tralleleggingen fullføres ved at vi tar boksene vi har klargjort inne på medisinrommet, tilbake til sengetunet og plasserer dem inn i medisintrallen som står på sengetunet. Sykepleierne gjennomfører en siste kontroll i det øyeblikket legemiddelet skal tas av pasienten. Da skannes både pasientarmbåndet og det enkelte legemiddel som er klargjort i elektronisk kurve før pasienten får dosen, forklarer Grønnet.
Kate Arnbo ble ansatt for snart to år siden, som et resultat av at klinikk for medisin bestemte seg for å kjøpe trallelegging som en tjeneste fra sykehusapoteket.
– Jeg føler at vi gjør en nyttig og viktig jobb. Det er et stort ansvar, men med LLS er feilpotensialet minimert. Vi samarbeider dessuten mye og godt med både apotektekniker- og farmasøytkolleger i tillegg til sykepleierne, sier hun.
Faste medisiner til den enkelte pasient legges i bokser med separate rom for ulike klokkeslett. Foto: Kristin Rosmo
Kollega Charlotte Grønnet har vært med på trallelegging i over fire år og verdsetter spesielt de faglige utfordringene og det gode samarbeidet med sykepleierne. Arbeidet gir dessuten en god variasjon i arbeidshverdagen.
– Det kan være både fysisk og mentalt slitsomt. Det er full konsentrasjon hele dagen og mange tilfeller av at vi blir avbrutt i arbeidet når sykepleiere kommer inn for å hente behovsmedisiner til pasientene sine. Sånn er det, men jeg stortrives med dette og føler at jobben jeg gjør blir høyt verdsatt, avslutter hun.
Mandag til fredag klargjør apotektekniker Kate Arnbo og hennes kolleger ved sykehusapoteket faste medisiner for det kommende døgnet for rundt 200 pasienter ved de 18 medisinske sengetunene ved sykehuset. Foto: Kristin Rosmo
Klargjøring av faste legemidler til den enkelte innlagte pasient, for det kommende døgnet.
Legemidlene legges i en egen bakke for hver pasient. Bakkene plasseres så i en medisintralle ute i det enkelte sengetun.
Trallelegging utføres tradisjonelt av sykepleierne i sykehuspostenes medisinrom, men utføres enkelte steder som en tjeneste fra sykehusapoteket.
Kilde: Sykehusapoteket Østfold, Kalnes
Behov for å frigjøre sykepleiertid gjorde at seksjonslederen på gastromedisin begynte å arbeide for at klargjøring av medisiner skal ivaretas av sykehusapoteket. Hun kan ikke se for seg at sykepleierne igjen skal begynne å legge medisintraller.
av: Kristin Rosmo– Vi merker en økende sykepleiermangel i Sykehuset Østfold, Kalnes. Vi får stadig flere oppgaver og pasienter per sykepleier, og vi må se nøye på hvem som gjør hva, sier sykepleier og seksjonsleder gastromedisin, Merethe Johannessen.
Tidligere var trallelegging en sykepleieroppgave ved dette sykehuset, slik det fortsatt er ved de fleste sykehus i landet. Johannessen er opptatt av oppgaveglidning og det å ha rett kompetanse på rett sted. Hun har lenge argumentert i drifts- og budsjettmøter for at klargjøring av medisiner skal ivaretas av sykehusapoteket, og ikke sykepleiere. – I begynnelsen fikk jeg lite gehør hos ledelsen, for det koster jo penger. Men så kom pandemien, og effekten av å kjøpe en slik tjeneste fra sykehusapoteket ble tydeligere.
Tidsbruk for trallelegging ble estimert til 0,33 prosent sykepleierstilling per sengetun, som avdelingen måtte frigjøre for å kunne kjøpe tjenesten fra sykehusapoteket.
– At oppgaven utføres av sykehusapoteket, gir sykepleierne mer tid til andre, mer pasientnære oppgaver. I sum gir det økt pasientsikkerhet. Det bidrar også til mindre overtid og mindre stress. Vi registrerer dessuten færre feil knyttet til legemiddelhåndteringen. At apotekteknikere nå gjør denne oppgaven betyr svært mye, og det er en helt umulig tanke for oss om trallelegging igjen skulle bli en sykepleieroppgave, sier seksjonsleder Johannessen.
Sykepleier Merethe Johannessen, seksjonsleder gastromedisin, har god erfaring med at apotekteknikere legger medisintraller – en oppgave som sykepleierne selv gjorde tidligere. Foto: Kristin Rosmo
Medisintrallen inneholder legemidler til den enkelte innlagte pasient for det kommende døgnet. Foto: Kristin Rosmo
OZEMPIC:
I fjor ble det avslørt at norske leger hadde forskrevet diabetesmedisinen Ozempic på blå resept til fedmepasienter – uten diabetes. Mens kiloene raste av, eksploderte statens utgifter samtidig som diabetespasienter stadig oftere opplevde å ikke få tak i medisinen de trenger. Nå varsler regjeringen tiltak.
av: Marianne Baksjøberg
Da diabetesmedisinen Ozempic viste seg å være effektiv slankemedisin, fikk mange fedmepasienter den på blå resept for å gå ned i vekt. Men Ozempic er ikke godkjent for blå resept til personer uten diabetes. Dermed oppsto en situasjon det ikke var tatt høyde for; det ble mangel på Ozempic samtidig som statens utgifter føk til himmels.
Regjeringen varsler tiltak etter kostnadseksplosjon
medisinfaglige termer kalt bruk utenfor indikasjon. Forskrivningen av Ozempic på blå resept til fedmebehandling er et eksempel på slikt. Årsaken til svingen utenom regelboka skyldes virkestoffet semaglutid. Dette brukes til å behandle voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes type 2. Men semaglutid finnes også i slankemiddelet Wegovy. Med andre ord: Det får kiloene til å renne av. Og her ligger cruxet.
Det er strenge kriterier for legemiddelbruk i Norge, men til enhver tid brukes medisiner på andre områder enn egentlig tiltenkt. Det blir på
Leger kan forskrive Ozempic til fedmebehandling på hvit resept. Da betaler pasienten selv for legemiddelet, noe som kan bli en relativt dyr affære, tett opp mot 3000 kroner i måneden. Ozempic kan kun forskrives på blå resept, som betyr at folketrygden dekker store deler av kostnadene, når den blir brukt for å behandle diabetes i kombinasjon med metformin. Denne kombinasjonsbehandlingen blir styrt etter strenge vilkår.
Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som bestemmer om et legemiddel skal være forhåndsgodkjent for refusjon. Det er flere hensyn å ta, og vi snakker om store kostnader.
Etter at Ozempic ble godkjent for forskriving på blå resept i 2019, har refusjonskostnadene knyttet til legemiddelet nærmest gått til himmels. Dette har blitt dyrt for staten. Fryktelig dyrt. Så dyrt at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett nylig varslet at de endrer refusjonsordningen for Ozempic.
Mener det må sterkere lut til
De vil nå innføre individuell refusjon for all forskrivning av legemiddelet, noe som betyr at legen må søke om refusjon hver gang det skrives ut resept eller dose endres. I tillegg vil regjeringen at apotekene rasjonerer Ozempic. De vil heller ikke ha refusjon for pakninger som er importert fra utlandet, siden utenlandske pakninger kan være opptil sju ganger dyrere enn norske pakninger.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet begrunner endringene med at mildere anbefalinger så langt ikke har ført fram.
Rasjoneringen av Ozempic skal gi apotekene mulighet til å prioritere pasienter som trenger det mest.
– Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har iverksatt informasjonstiltak, tydeliggjøring av godkjente refusjonskriterier og prisforhandlinger med legemiddelprodusentene uten at det har ført til bedre etterlevelse eller utgiftskontroll. Det er først og fremst pasienter med diabetes som trenger tilgang til disse legemidlene. Vi kan ikke
Det vil føre til mye ekstraarbeid for landets fastleger når de må søke Helfo om Ozempic på blå resept for hver enkelt pasient.
Bodil Røkke, leder i Farmasiforbundet
– Det er først og fremst pasienter med diabetes som trenger tilgang til disse legemidlene. Vi kan ikke risikere at de ikke får den tilgangen, derfor setter vi inn sterkere tiltak nå, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng. Foto: Esten Borgos / Borgos Foto AS
Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener det er komplisert å sette pasientgrupper opp mot hverandre.
Foto: Vetle Daler
risikere at de ikke får den tilgangen, derfor setter vi inn sterkere tiltak nå, sier han.
Rasjoneringen av Ozempic skal gi apotekene mulighet til å prioritere pasienter som trenger det mest, slik at diabetikere får tilgang på medisinen de trenger.
– I tillegg åpnes det for refusjon av legemiddelet Rybelsus, som kan brukes ved mangel på Ozempic. Det vil gi et større utvalg av legemidler, og bruk av kostbare, utenlandske pakninger kan dermed begrenses, sier Bekeng.
Kan oppstå dilemmaer
Ozempic er ikke det eneste tilfellet av legemiddel med virkestoff som kan hjelpe mot flere tilstander. Sildenafil er virkestoffet i Viagra. Det ble opprinnelig utviklet som hjertemedisin, men ved en tilfeldighet ble det oppdaget at stoffet også hjelper mot ereksjonsproblemer. De blodekspanderende egenskapene til sildenafil hjalp
ikke bare på hjertefunksjonen ved å utvide blodårene i lungekretsløpet sånn at blodtrykket synker. Også blodgjennomstrømningen til penis øker. Og vips, så hadde en ny medisin mot impotens sett dagens lys.
At legemidler får nye bruksområder eller brukes utenfor opprinnelig indikasjon, er i og for seg ikke et problem. Men når det fører til legemiddelmangel eller eksplosiv økning i offentlige utgifter, oppstår det gjerne noen dilemmaer. Én ting er det økonomiske aspektet. Men i tillegg kan omgåelsen av regelverket føre til mangelsituasjoner. I Ozempictilfellet rammer dette diabetespasienter.
Farmasiforbundet positiv til rasjonering – Beskjeden fra myndighetene er tydelig; diabetespasienter skal prioriteres, sier leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke.
Hun mener det er komplisert å sette pasientgrupper opp mot hverandre.
Å sikre at diabetespasienter får tilgang på et legemiddel som er tiltenkt dem, vil i seg selv utjevne helsemessige forskjeller.
Karl Kristian Bekeng, statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet.
Vi får flere tilbakemeldinger fra personer som nå må reise lange avstander for å finne Ozempic i apotekene.
Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet
– Det er viktig at personer med fedme også skal få tilgang til moderne behandling for vektnedgang. Dette forebygger også forekomst av diabetes type 2. Men nå står vi i en global mangelsituasjon. Og det regjeringen gjør her, er å være tydelig. Og tydelighet er bra. Det gjør det også bedre for oss i apotekene, sier Røkke.
Avviklingen av den forhåndsgodkjente refusjonen på Ozempic er Røkke derimot usikker på om er den rette medisinen.
– Det vil føre til mye ekstraarbeid for landets fastleger når de må søke Helfo om Ozempic på blå resept for hver enkelt pasient. Legene vil altså ikke lenger selv få beslutte at en pasient får Ozempic på blå resept, påpeker hun.
Men Farmasiforbundet er positiv til rasjoneringsforslaget.
– Rasjonering i apotek vil gi mulighet til å prioritere pasienter som trenger det. Vi er generelt positive til tiltak som rasjonering når det i perioder er leveringsproblemer. Ikke bare for Ozempic, men for mange legemidler med kroniske forsyningsproblemer. Dette tiltaket er med på å sikre at de som har behov for legemidler, får legemidlene. Vi mener en hjemmel for rasjonering i apotek vil sikre folkehelsa og pasientsikkerheten, sier Røkke.
Diabetesbehandling eller vektnedgang?
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, forteller om fortvilte diabetespasienter som ikke får tak i livsviktige medisiner.
– Ozempic er ment for å regulere blodsukkeret hos personer med diabetes type 2, slik at de kan få en best mulig helse. Vi vet at mange pasienter prøver flere ulike medisiner mot diabetes type 2, før de endelig finner alternativet som gir best blodsukkerregulering. For mange er det nettopp Ozempic. Vi får flere tilbakemeldinger fra personer som nå må reise lange avstander for å finne Ozempic i apotekene, eller som fortviler over at
de må bruke alternative legemidler som ikke virker like godt eller gir plagsomme bivirkninger, sier Skaanes.
Hun sier de alternative medisinene mange diabetespasienter må bruke, ikke har den samme beskyttende effekten mot hjerte-kar-sykdom som Ozempic har.
– Selv om det finnes alternative legemidler, er realiteten at flere pasienter ikke får like godt regulert diabetes som tidligere, sier Skaanes.
Hun er redd de nye endringene, som skal forhindre blant annet mangel på Ozempic, paradoksalt nok kan gjøre det vanskeligere for diabetespasienter å få tak i medisinen.
– De foreslåtte endringene betyr at legene må søke om Ozempic for hver enkelt pasient. Vi frykter at det kan oppstå ulikheter der tilgangen avhenger av hvilken lege man har, og av pasienten selv – der de mest ressurssterke klarer å argumentere for at de bør få Ozempic, mens de med færre ressurser får avslag, sier Skaanes.
Statssekretær Bekeng deler ikke den bekymringen.
– Vi forventer at fastlegene behandler pasientene likt ut fra medisinske behov, og ikke økonomisk situasjon. I Folkehelsemeldingen som ble lagt fram i 2023, har regjeringen lagt stor vekt på å redusere de sosiale helseforskjellene. Å sikre at diabetespasienter får tilgang på et legemiddel som er tiltenkt dem, vil i seg selv utjevne helsemessige og sosiale forskjeller.
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, sier de alternative medisinene mange diabetespasienter må bruke, ikke har den samme beskyttende effekten mot hjerte-kar-sykdom som Ozempic har. Foto: Diabetesforbundet
LEGEMIDDELMANGEL:
I helsevesenet er tilgangen til medisiner en forutsetning for effektiv behandling og omsorg. Dessverre opplever Norge, som mange andre land rundt om i verden, en økende utfordring med legemiddelmangel.
av: Ulrik Øen Johnsen
Hva er det egentlig som gjør at man havner i en situasjon der legemidler blir en mangelvare?
Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com
Denne pågående krisen har ikke bare økonomiske og logistiske implikasjoner, men truer også helsen og velferden til pasienter over hele landet. Gjennom 2023 kunne vi lese om flere eksempler på at legemiddelmangel skapte utfordringer for pasienter. Men hva er det egentlig som gjør at man havner i en situasjon der legemidler blir en mangelvare?
Sammensatt problemstilling
Det er flere faktorer som bidrar til at legemiddelmangel oppstår. Blant dem finner vi produksjonsproblemer, mangel på råvarer, eller tekniske utfordringer som kan føre til for liten produksjon. I tillegg kan problemer med distribusjon, transport og logistikk føre til mangel på visse legemidler.
Den vanligste årsaken er problemer med produksjonen av legemiddelet. Ifølge Apotekforeningene er legemiddelmangel et globalt problem. Som et resultat av at legemiddelindustrien samler produksjonen av legemidler på færre steder, får svikt i produksjonen i dag større konsekvenser enn tidligere.
Apotekforeningen etterspør politisk handling I dag finnes det ingen sanksjonsmulighet fra norske myndigheter overfor selskapene som har svikt i produksjonen. Regjeringen arbeider med å innføre overtredelsesgebyr når produksjonsselskapene svikter i å varsle om en mangelsituasjon.
I helseberedskapmeldingen fra våren 2024 løfter regjeringen frem viktigheten av god legemiddelberedskap i krig og kriser. Det står likevel lite der om hvordan Norge skal forholde seg i den normale hverdagen.
– En mangel med stortingsmeldingen er at den sier svært lite om hvordan vi skal sikre tilgangen på legemidler i den normale hverdagen, sier fagdirektør Hanne Andersen i Apotekforeningen. Andersen og Apotekforeningen ber politikere tenke på mer enn bare krisetid når de planlegger for beredskap og sikring av legemiddeltilgangen.
Arbeider for å bedre situasjonen
Direktoratet for medisinske produkter jobber aktivt for å bedre situasjonen med legemiddelmangel i Norge. Dette forsøker de å gjøre
gjennom samarbeid med andre aktører. Det er likevel noen saker som er vanskeligere å løse enn andre. Høsten 2023 oppsto det blant annet en alvorlig mangel på ADHD-medisinen lisdeksamdetamin.
Mangelsituasjonen gjorde at mange pasienter måtte bytte behandling, eller at de sto helt uten medisiner, skriver direktoratet for medisinske produkter på sine sider. I de fleste tilfellene er det likevel mulig å løse problemet slik at pasientene får den behandlingen de trenger.
Prioritering på EUnivå EU-kommisjonen har startet en rekke tiltak for å redusere sårbarheten i den europeiske legemiddelforsyningen. Det gjøres studier for å kartlegge årsaker til forsyningsproblemer slik at riktige tiltak kan iverksettes. Et viktig grep var gjennomgangen av det europeiske regelverket slik at ulike aktørers ansvar i forsyningskjeden blir tydeligere.
Direktoratet for medisinske produkter, tidligere Statens legemiddelverk, jobber tett med EU og samarbeider med produsenter, apotek og grossister, blant annet ved å gi tillatelser til salg av utenlandske pakninger.
I tillegg gir direktoratet informasjon til leger, pasienter og apotek, samt råd om likeverdige alternativer dersom det er behov for det. Direktoratet samarbeider med Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i
spesialisthelsetjenesten, legemiddelgrossistene, legemiddelprodusentene og apotekene.
Apotekansatte gjør en viktig jobb I en mangelsituasjon på legemidler er det ofte de apotekansatte som først møter pasientene som rammes av mangel. Derfor er jobben som apotekansatte gjør i forbindelse med legemiddelmangel, viktig – særlig når det gjelder å forklare situasjonen, trygge pasienten og finne praktiske løsninger som kan hjelpe midlertidig.
Et beredskapsspørsmål
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer jevnlig med risikovurderinger for krisescenarioer i Norge. Legemiddelmangel er et av områdene direktoratet analyserer, og flere rapporter viser at legemiddelforsyningen til Norge er sårbar, nettopp fordi vi er helt avhengige av import. Det er derfor også mange situasjoner som kan oppstå utenfor Norges grenser som gjør at forsyningen av legemidler kan stoppe opp, selv med god forvaltning internt i landet.
Helsedirektoratet har også nedsatt en komité kalt Nasjonal legemiddelberedskapskomité. Denne skal være rådgivende for Helsedirektoratet i legemiddelberedskapsspørsmål, og drive med forebyggende arbeid.
Komiteen skal sikre at det finnes gode felles rutinger for samhandling og kommunikasjon mel-
Meldinger om forsyningsproblemer fra firma Grafene viser antallet meldinger om forsyningsproblemer som Direktoratet for medisinske produkter, tidligere kalt Statens legemiddelverk, har mottatt i perioden 2020 til 2023.
Totalt antall meldinger
Antall tillatelser til salg av utenlandske pakninger
Antall Mangler der DMP anbefaler at legen vurderer annen behandling
Forsyningskjeden for legemidler i Norge Slik beskriver Nasjonal legemiddelberedskapskomité en forenklet fremstilling av forsyningskjeden for legemidler i Norge i et diagram:
Produksjon Internasjonalt
Distribusjon i Norge
Produksjon i Norge
lom etater som er involvert i beredskapssikring av legemidler, skriver Helsedirektoratet.
De fleste legemidlene som brukes i Norge, er produsert i utlandet. Norge er derfor avhengig av import for å dekke behovet for legemidler. Legemiddelindustrien er en sterkt markedsstyrt industri med stor grad av konsolidering og oppkjøp. I tillegg foregår mye av produksjonen av legemidler i lavkostland. Særlig gjelder det virkestoffer som produseres som del av et legemiddel. Disse lages ofte i Kina og India.
Økonomisk motivert
Tidligere fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, har ved flere anledninger understreket sårbarhetene ved den norske legemiddelforsyningen. Han mener det er åpenbart at mye av forklaringen er økonomisk motivert.
– Veldig mye som tidligere ble produsert i Europa, kan nå lages i Kina, deretter foredles i India, pakkes i Spania og lagres i Polen, før det kommer til Norge. Det er sårbart, og det kan skje mange feil underveis. Pengene spiller en stor rolle her, fordi det er bedre fortjeneste på å produsere billigere enn man kunne tidligere, uttalte Madsen i radioprogrammet Ekko på NRK.
Har begrenset styringsmulighet
Med 5,5 millioner innbyggere er Norge et lite land i verdenssammenheng. Volumet av etterspurte legemidler er lavt sammenlignet med andre land. I tillegg er det en uttalt politikk i Norge at legemiddelinnkjøp skal tilstrebe lavest mulig pris. Dette gjør markedet mindre attraktivt for internasjonale
Salg Primærhelsetjenesten
Forbruk Befolkningen
Forbruk Kommunale tjenster
Salg og forbruk Spesialhelsetjenesten
Salg og forbruk Forsvarssektoren
produsenter, som selv bestemmer hvilket marked de ønsker å operere i.
Høyere produksjon nødvendig Helsedirektoratet har en klar anbefaling om å øke nasjonal, nordisk og europeisk produksjon av legemidler, for å sikre Norge mot legemiddelmangel i fremtiden.
En slik strategi vil kunne bidra til en mer robust legemiddeltilgang, og til å opprettholde nasjonal kompetanse om produksjon av legemidler. Behovet for å sikre nasjonal produksjonskompetanse og nasjonale produksjonsanlegg er av stor betydning for beredskap av legemidler, ifølge Helsedirektoratet.
Inntil det produseres mer legemidler i Norge eller EU, som styrker enkel tilgang og lagring for norske helsemyndigheter og apotek, vil situasjonen fortsatt være uforutsigbar og sårbar for norsk legemiddelberedskap.
• Ikke vent med å gå på apoteket til du er helt tom for medisiner.
• Du kan søke på apotekenes nettsider om de har din medisin på lager.
• Du kan be apoteket sjekke om andre apotek kan ha medisinen din.
• Si ja til alternativer du blir tilbudt på apoteket. Du kan stole på at medisinen er den samme selv om pakningen ser annerledes ut.
• Ikke kjøp flere pakninger enn du trenger. Hamstring gjør mangelsituasjoner verre.
• Du kan be apoteket kontakte legen din dersom det er behov for å bytte behandling
VÅR/SOMMER 2024
NYHETER
FRA APOKUS
Finn flere e-læringskurs, og få med deg siste nytt fra oss i våre ulike kanaler.
Følg oss gjerne
Mange menns prostatakjertler blir større etter hvert som de blir eldre. Hvilke symptomer og plager er vanlige? Hvordan kan plagene forebygges og behandles?
Lær mer om gode råd ved forstørret prostata.
Ca. 100 000 mennesker har demens i Norge. Hva er demens? Hva er anbefalt behandling?
Lær mer om dette og hvilke råd du kan gi pasienter med demens.
VAKSINASJONSKURS
Skal du bli ny vaksinatør i apotek? Vi i Apokus er glade for å kunne tilby bransjefelles praktisk vaksinasjonskurs for alle norske apotek. Kurset er obligatorisk for deg som skal bli vaksinatør i apotek.
Les mer og meld deg på høstens kurs på apokus.no
I november er det igjen klart for landsmøte i Farmasiforbundet. Forberedelsene er allerede i full gang.
av: Vetle Daler
Daler Journalist vetle.daler@parat.com
Det er snart tre år siden forrige landsmøte i Farmasiforbundet, og 22. november braker det igjen løs på Gardermoen. Blant sakene som skal behandles på landsmøtet, er sentralstyrets beretning for perioden siden forrige landsmøte, regnskap og budsjett, strategiplan og selvfølgelig valg.
Valg av nytt sentralstyre
Landsmøtet skal denne gangen velge et nytt sentralstyre med leder, nestleder, fem styremedlemmer og fire varamedlemmer.
– Det viktigste vi skal gjøre er å stake ut veien for de tre neste årene, både med tanke på forbundets politikk og hvem som skal sitte i de forskjellige posisjonene, sier forbundsleder Bodil Røkke. Hun ble selv valgt til leder på landsmøtet for tre år siden.
Mulighet til å påvirke
Farmasiforbundets
landsmøte 2024
Dato: 22. november 2024
Sted: Quality Airport
Hotel Gardermoen
Blant det hun trekker fram som viktige satsingsområder de neste årene, er rekruttering både til yrket og til en solid fagforening, utviklingen i forbundet og utviklingen i yrket.
– Vi trenger at yrket vårt blir mer attraktivt, sier hun.
Landsmøtet består av sentralstyret og delegater fra lokale organisasjonsledd, altså fra de forskjellige apotekkjedene, sykehusapotekene og de frittstående apotekene.
– Landsmøtet er arenaen der både tillitsvalgte og medlemmer har mulighet til å påvirke kursen for Farmasiforbundet, påpeker Røkke, som oppfordrer Farmasiforbundets medlemmer til å melde inn saker via sine hovedtillitsvalgte.
Kjenner du et medlem som fortjener en oppmerksomhet for god innsats? Foreslå henne eller ham som kandidat til «årets medlem»!
Vedkommende skal ha gjort en ekstra innsats på kort eller lang sikt for å fremme Farmasiforbundet og yrkesgruppen. Det kan være en spesiell sak/situasjon som gjør vedkommende til en kandidat, eller det kan være arbeid over lengre tid til det beste for Farmasiforbundet og yrkesgruppen.
Frist for å sende inn nominasjoner er 1. september 2024. Nominasjoner sendes til: bodil.rokke@parat. com. Prisen deles ut på Farmasiforbundets landsmøte i november.
KOMMENTAR
Parat UNG er ungdomssatsningen til Parat for medlemmer under 35 år. Vi er et talerør for deg som er ung i arbeidslivet, og jobber for at du skal få en enda bedre arbeidsdag.
av: Håkon Strøm, styremedlem i Parat UNG
Elever ved videregående skoler, lærlinger og studenter får gratis medlemskap, samtidig som de også får de samme fordelene Parat tilbyr sine medlemmer.
Parat UNG har et unikt fellesskap hvor det jevnlig blir avholdt samlinger for medlemmer. På samlinger blir nettverk dannet, vennskap knyttet, engasjement dyrket, og unge medlemmer får lære om hva det vil si å være fagorganisert og tillitsvalgt.
Nettverksbygging og vennskap
Parat UNGs forrige arrangement var nettverksbygging i Drammen. Her fikk vi engasjerende foredrag om blant annet hva Parat jobber med og hva som står på agendaen i tiden framover, gode tips om personlig økonomi, hva Parats samarbeidsdpartner Gjensidige kan tilby, og en introduksjon til hvordan en kan håndtere konflikter på arbeidsplassen. Det faglige ble kombinert med en spennende politisk workshop og morsomme teambuilding-aktiviteter på Tufte Gård.
I tillegg til samlinger arrangerer regionene ulike UNG-aktiviteter. Blant annet stiller Parat UNG på Rosa sløyfe-løpene og dekker kostnaden for påmelding for unge medlemmer. Dersom du har en god idé til aktivitet, oppfordrer regionkontaktene og Parat UNG-styret deg til å ta kontakt på parat.ung@gmail.com. Sammen kan vi gjøre Parat UNG til en bedre plattform.
Rekruttering av nye medlemmer
Unge arbeidstakere har et langt yrkesaktivt liv foran seg. Parat må derfor jobbe aktivt med verving av nye og unge medlemmer og gi dem tilstrekkelig informasjon om hva det innebærer å være ny i arbeidslivet. Videre må de får nødvendig informasjon om fordelene med å være fagorganiserte og medlem av Parat.
Det oppleves stadig at ferske arbeidstakere ikke vet hva de har krav på, det være seg arbeidskontrakt eller feriepenger. Selv med dyktige regionkontorer som kan hjelpe til med disse spørsmålene, så er det ikke alle som vet at terskelen for å få hjelp som Parat-medlem er lav. Hvem vet, kanskje er nettopp det ny vervede unge medlemmet din neste tillitsvalgt?
Når noe ikke fungerer som det skal på arbeidsplassen, er det viktig med gode tillitsvalgte og verneombud som kan ta fatt i problemet. Noen ganger oppstår det situasjoner hvor det er vanskelig å vurdere hvem som har ansvaret for å ta saken. Nå jobber Parat aktivt for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombudene.
av: Ulrik Øen Johnsen
Ulrik Øen Johnsen Journalist ulrik.oen.johnsen@parat.com
Rådgiver og fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge, leder satsningen på å nettopp heve kompetanse og klargjøre ansvarsfordeling når problemstillingen på en arbeidsplass havner i skjæringspunktet mellom tillitsvalgtarbeid og verneombudsoppgaver.
Han sier at en del av utfordringen oppstår når man blir usikker på hvem som skal følge opp problemer med sikkerhet og arbeidsmiljø.
– Parat har derfor etablert en HMS- faggruppe som jeg leder. Vi har sett behovet for å styrke samarbeidet mellom tillitsvalgte og verneombud. Som rådgiver for tillitsvalgte kan man ofte se at en sak kan være i grensesnittet mellom en tillitsvalgtoppgave og en verneombudsoppgave. Det er en sterk økning i HMS-relaterte henvendelser, og vi jobber nå aktivt med å formidle at vi tilbyr kurs og støtte for både tillitsvalgte og verneombud, sier Dræge.
Jobber med vekterne på Gardermoen Parats satsning og tilbud på HMS-rådgivning og våre verneombud omfatter alle våre sektorer og bransjer. I 2024 har Parats HMS-faggruppe et ekstra søkelys på vekterbransjen. I den anledning blir det jobbet tett med vekterne på Oslo lufthavn Gardermoen. Her har de blant annet hatt flere
Det er vanskeligere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak.
Gilbert Mehlum verneombud
møter for å diskutere områder hvor rutiner for verneombud, tillitsvalgte og ledelsen kan bli bedre.
I slutten av mai besøkte Paratbladet og Dræge to av verneombudene i Avarn for å følge opp arbeidet. En del av utfordringene for denne gruppen er blant annet kontinuerlig støy og stor utskiftning av ansatte gjennom året. Nå er verneombudene i Avarn glade for at det jobbes aktivt med utbedringer.
Verneombud Gilbert Mehlum sier de er svært positive til å styrke verneombudets rolle, og få til tettere samarbeid mellom verneombud og tillitsvalgte.
– Vi synes det er veldig bra at Parat jobber med oss for å bedre prosessene og kunnskapen om verneombudets og den tillitsvalgtes rolle. Vår arbeidshverdag er til tider preget av høyt stress og underbemanning. Da er det viktigste for oss at vi samtidig klarer å ivareta sikkerheten på flyplassen på en god måte, sier Mehlum.
Mye støy i sikkerhetskontrollen
En av utfordringene i arbeidshverdagen for vektere i sikkerhetskontrollen på Gardermoen er støyen fra maskinene og kassene som konstant smeller mot hverandre idet de stables og flyttes. Ikke noe man tenker over de få minuttene man selv bruker når man går gjennom sikkerhetskontrollen, men en faktor som blir slitsom når man står i flere timer ved båndene.
– Dette er en av tingene vi har ønsket å utbedre. Vi var blant annet i kontakt med Kastrup lufthavn
utenfor København, hvor de har noe mykere plast i kassene. Det ville gitt en betydelig støyreduksjon om vi gjorde en overgang til disse bagasjekassene, sier Mehlum.
Handler om medvirkning
Ifølge Dræge er ofte en del av løsningen på utfordringer med arbeidsmiljø og sikkerhet at ansatte på best mulig måte involveres i prosesser for endring sammen med arbeidsgiver.
– Når man ikke får være med på prosesser hvor man for eksempel skal gå til innkjøp av nytt utstyr, eller legge om måten man arbeider på, kan det fort gi noen uventede resultater som er uheldig for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Med tillitsvalgtarbeidet og verneombudsarbeidet vi gjør, ønsker vi samtidig å øke graden av medvirkning for arbeidstakerne, sier Dræge.
En hektisk arbeidsdag
Passasjerterminalen på Gardermoen er på 265 000 kvadratmeter. Da sier det seg selv at avstandene blir store. I tillegg skal mange ofte ut og reise samtidig, og belastningen på vekterne ansatt på flyplassen er i perioder svært høy. Da trenger de også gode muligheter til å ta pauser. Det er ikke alltid tilfellet.
De to verneombudene viser oss inn på et av pauserommene nær sikkerhetskontrollen for ansatte. Her sjekker de både piloter, kabinpersonale, butikkansatte, renholdsmedarbeidere, administrative og alle andre som får en flyplass til å gå rundt.
Fagansvarlig for HMS i Parat, Jørgen Dræge (med ryggen til), i samtale med de to verneombudene.
Foto: Ulrik Øen Johnsen
Rommet er uten vinduer, trangt og føles innestengt. Døren må stå åpen til enhver tid for at det ikke skal bli ulevelig å sitte der inne under pauser.
– Dette er ikke et pauserom det går an å faktisk ta en pause på, sier Toril Solberg.
Hun er også verneombud for vekterne og Paratmedlem. Solberg mener det er for dårlig at man ikke kan tilrettelegge for at vekterne skal ha muligheten til å slappe av og spise et måltid i ordnede omgivelser, når de endelig får en pause i løpet av en lang arbeidsdag.
– Vi ønsker oss bedre areal til å ta pauser og bruke når vi ikke betjener sikkerheten i kontrollen. Slik det er i dag, er det ikke lagt opp til noen trivsel for vekterne, noe vi synes er for dårlig, sier Solberg.
Sikkerheten kommer først
De to verneombudene som viser oss rundt på flyplassen, har lang erfaring i faget. En ting som bekymrer dem, er at belastningen av arbeidet og mangelen på trivsel gjør at flere og flere ansatte er ufaglærte og uerfarne.
– Vårt mål er alltid én ting: å sørge for at sikkerheten er ivaretatt på Gardemoen. Det er vanskeligere når arbeidsmiljøet er utfordrende, og ansatte har mindre erfaring med å stå i tøffe tak, sier Gilbert Mehlum.
Han understreker at sikkerheten alltid kommer først. Nesten like høyt setter han gleden ved å få jobbe med gode kolleger og møtene med alle de forskjellige menneskene fra hele verden som skal ut og reise.
– Dette er en jobb der du møter folk fra hele verden, og sørger for at det skal være en god opplevelse å være på Gardermoen, enten du er på gjennomreise, på vei ut eller kommer hjem, sier Mehlum.
Mot høysesong
Det har blitt full sommer i Oslo. Om en måneds tid skal hundretusener av passasjerer gjennom sikkerhetskontrollen og via Gardermoen for å reise ut i verden på ferie. Til enhver tid jobber det mennesker på flyplassen for å ivareta blant annet sikkerheten til alle som skal ut og fly.
Ved å styrke deres stemme, og smøre samarbeidet bedre mellom tillitsvalgte og verneombud, arbeider Parat for at din og min tur blir mest mulig trygg og smidig, også i sommer.
Ettermiddagsrushet begynner smått å ta seg opp, skal man tro skranglingen i sikkerhetskontrollen, og for noen av vekterne har arbeidsøkten akkurat begynt.
Døren til pauserommet må stå kontinuerlig åpen for å slippe inn nok luft.
Foto: Ulrik Øen Johnsen
Hovedregelen er at alle arbeidstakere skal ha tilgang til spiserom jf. arbeidsplassforskriften § 35.
Arbeidsplassforskriften §§ 14 og 21 første ledd stiller krav til utforming av arbeidslokaler – også personalrom – og at lokalene har tilfredsstillende velferdsmessig standard. Krav til hensiktsmessig plassering og dimensjonering av personalrom følger av arbeidsplassforskriften §§ 31 og 32.
Kravet til størrelse innebærer at lokalene skal ha plass til det maksimale antallet arbeidstakere som skal spise der samtidig. Arealkravet skal sikre at hver arbeidstaker har minimum 1,2 m2. Rommet skal uansett ikke være mindre enn 6 m2.
Spiserommet bør gi mulighet for pause og avkobling. Som klar hovedregel bør rommet derfor være skjermet fra kunder, elever, pasienter og liknende. Det gjør at sambruk med andre brukergrupper normalt ikke er en akseptabel løsning.
Arbeidstakerne må ha tilgang til spiserommet når de har behov for det. Det betyr at en kombinasjon av møterom og spiserom i utgangspunktet verken er hensiktsmessig eller akseptabelt.
Spiserommet skal som hovedregel ha dagslys og utsyn. Dette er spesielt viktig dersom de øvrige arbeidslokalene ikke tilfredsstiller kravene til dagslys og utsyn.
Kilde: Arbeidstilsynet
EUdirektivene påvirker oss selv om Norge ikke er
Hvorfor må Parat reise helt til Melbourne og Brussel for å gjøre en god jobb? Holder det ikke å sikre de ansattes rettigheter her i Norge, lurer du kanskje. – Skal Parat klare å verne om norske arbeidstakeres rettigheter som blir påvirket av internasjonale forhold, er vi nødt til å være til stede der beslutningene blir tatt, sier nestleder i Parat, Anneli Nyberg.
av: Marianne Baksjøberg
Marianne Baksjøberg Journalist marianne.baksjoberg@parat.com
Ien globalisert verden med store transnasjonale selskaper viskes landegrensen på mange måter mer og mer ut. Flere bransjer blir sterkt påvirket, og i særklasse står transportbransjen.
– Vi kan ikke stå alene i Norge og tro at vi får utrettet noe. I tillegg har vi har en plikt som et av verdens beste land, å bidra med det vi kan.
Nyberg er tydelig på hvorfor Parat jobber internasjonalt.
Den grenseløse transportbransjen Parats nestleder har selv jobbet internasjonalt i nesten 20 år i transportbransjen – i luftrommet. I luft og sjø er det knapt grenser, transportbransjen er fullstendig global. På 70-tallet gjorde
påvirker oss, selv om vi ikke er medlem i EU.
Anneli Nyberg, nestleder i Parat
shippingbransjen at grensene plutselig ikke betød noe lenger. I stedet handlet det om å finne billigst mulig arbeidskraft, uavhengig av land.
– Skal vi noen sjanse til å yte seriøs motstand mot sosial dumping, må vi stå samlet internasjonalt. Vi er nødt til å holde et øye med hva som skjer rundt om i verden. Sterke krefter jobber for å liberalisere transportbransjen enda mer. Vi har store globale aktører fra gulfstatene, med en arbeidslivspolitikk som er helt forferdelig, advarer Nyberg.
De som jobber i luftfartsbransjen, er omfattet av felles europeiske vilkår. Det er det europeiske lovverket som gjelder, ikke den norske arbeidsmiljøloven.
– Skal vi kunne sikre rettighetene til de ansatte og sørge for at de har anstendige arbeidstider, må vi dit hvor beslutningene tas – i Brussel. Dette er grunnen til at vi sitter i sentrale posisjoner i organisasjoner innen europeisk luftfart. Arbeid via sammenslutninger er vår vei inn til Brussel.
Brussel er på mange måter episenteret for europeisk lovgivning. Derfor blir EU et viktig organ å jobbe opp mot for å skape endringer eller bevare lovfestede rettigheter.
– EU-direktivene påvirker oss, selv om Norge ikke er EU-medlem. Norge er et lite land, og hvis vi skal bli hørt, må vi ha allianser. Norden har gjennom flere tiår bygget opp en form for felles front. Vi står sammen. Det gjør at resten av verden ser på Norden som en seriøs partner, og det betyr at vår stemme blir sterkere og gir oss en viss makt. Norden og den nordiske modellen inngir respekt. Men denne respekten har tatt tiår å bygge opp, ingenting skjer over natten, presiserer Nyberg. Hun forteller at Parat i fellesskap med andre har fått til endringer.
– Skjer sjelden magi på Teams – I Norge er flytrafikken unik. Vi har mange korte flygninger til små flyplasser rundt om i hele landet. Ansatte i Widerøe kan ha inntil syv–åtte flygninger om dagen, og vi har helikopterpiloter som flyr i Nordsjøen. Ingen andre land i Europa har det slik. Derfor er det helt avgjørende at vi er til stede, ivaretar de ansattes rettigheter og sørger for at det blir tatt hensyn til regelverket, sier Nyberg.
For arbeidstakernes rettigheter er under press. Nye utfordringer dukker opp i takt med økt globalisering. Det gjør Nyberg bekymret.
– Det er også en annen trend mange glemmer. Mange store, globale selskaper kommer inn på vårt arbeidsmarked uten hverken å kjenne eller skjønne den nordiske arbeidslivsmodellen. Da blir det vanskelig å få på plass tariffavtale. Er det sånn vi vil ha det i fremtiden? Jeg tror de fleste vil ha et organisert arbeidsliv, sier Nyberg.
– Men kan det bli for mye? Det er jo et klimahensyn oppi alt her. Og flyreiser er ikke særlig grønn politikk. Er alle reisene virkelig nødvendig?
– Pandemien har vist hvor krevende det er å jobbe internasjonalt uten å møtes. De fysiske møtene binder oss sammen. Vi prøver å minimere reiseaktiviteten, men det er vanskelig å erstatte de fysiske møtene. Det er vrient å få til utvikling og progresjon når man ikke sitter i samme rom – det skjer sjelden magi på Teams.
Konsensusarbeid og ulikhet
Fagbevegelsen er internasjonal og jobber mot samme mål. Samtidig har fagforeningene ulik ideologisk, kulturell og historisk bakgrunn. De er farget av landene de hører til i.
– Er det et problem at fagforeningene kan ha nokså ulikt ideologisk tankegods?
– Jeg opplever ikke dette som et stort hinder, men det er viktig å huske på det. Mange fagforeninger har kommunistisk bakgrunn, og av og til er det noen som ønsker andre og mer radikale metoder for å få gjennomslag. Men internasjonalt samarbeid er i stor grad konsensusarbeid. Det er også flere likheter enn vi kanskje skulle tro, sier Nyberg.
Samtidig er det himmelropende forskjeller i fagforeningers tilgang på ressurser – både de faglige og de økonomiske.
– Det er fagforeninger i deler av verden uten skarpskodde jurister på laget, men de klarer likevel å drive ting fremover nesten helt uten midler. Det er imponerende, mener Nyberg.
Egeninteresse og solidaritet hånd i hånd – Internasjonalt arbeid kan ha et hint av glamour over seg, at det er «fint å reise på tur». Det er
Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener Parat og medlemmene tjener mye på å arbeide internasjonalt og være til stede der beslutningene blir tatt. Foto: Vetle Daler
beinhardt arbeid, men det er verdt det. Vi er en del av en solidarisk bevegelse i verden, sier Nyberg.
Hun mener det kan være vanskelig å se behovet for å jobbe internasjonalt hvis du aldri merker eller ser den internasjonale konkurransen. Men Nyberg forsikrer at det er et behov.
– Det er utbredt sosial dumping, og for mange lønner det seg å lete etter den billigste arbeidskraften, sier hun.
Nyberg mener at mye av det internasjonale arbeidet også handler om solidaritet.
– Vi har et spesielt ansvar, og vi må bidra med det vi kan som et velstående land. Vi må skape
strukturer som gjør det mulig å forhandle for hver enkelt arbeidstaker. Det handler ikke bare om å gi penger. Vi må bidra, være der, være til stede, møte folk og dele erfaring. Samtidig går egeninteresse og solidaritet hånd i hånd, de er til tider sammenvevd og påvirker hverandre. Derfor må vi jobbe i tospann, både her hjemme og ute, sier hun.
– Skal du jobbe internasjonalt, må du ha en plan og jobbe langsiktig. Du må bygge troverdighet og få andre til å ønske at du skal være til stede. I dag har vi flere styreverv og er representert i ulike arbeidsgrupper. Det hadde aldri skjedd hvis vi ikke hadde jobbet strategisk, sier Nyberg.
Parat jobber gjennom ulike internasjonale sammenslutninger på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. I tillegg har underorganisasjonene i Parat sine egne internasjonale sammenslutninger og samarbeidsforumer.
av: Marianne BaksjøbergNordens Transportarbeiderforbund (NTF) er en føderasjon for transportarbeidere, der Parat er et aktivt medlem. Her er det viktig å være med, for NTF har en betydningsfull rolle innen transportog logistikkindustrien. Gjennom medlemskapet kan Parat påvirke retningslinjer, politikk og standarder som har med arbeidsforholdene, lønn og sikkerheten til ansatte i transportbransjen.
Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) er en faglig europeisk samorganisasjon av transportarbeiderforeninger fra EU, EØS og sentrale og østlige europeiske land. ETF representerer mer enn 5 millioner transportarbeidere fra over 200 transportarbeiderforeninger og 38 europeiske land. Gjennom deltakelse i ETF kan Parat påvirke den politiske agendaen i EU, som igjen berører våre medlemmers arbeidsforhold, lønnsbetingelser og rettigheter innen transportsektoren.
Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) binder sammen 740 fagforeninger fra over 150 land og hjelper deres medlemmer med å sikre arbeidstakeres rettigheter globalt innen transportsektoren. ITF har global rekkevidde, innflytelse og betydelig forhandlings- og påvirkningskraft. Deres størrelse og posisjon gjør at de kan koordinere kampanjer overfor multinasjonale
selskaper og regjeringer som gir resultater og fører til endring.
Noe av det internasjonale arbeidet som Parat gjør, er en del av et større YS-hjul. For også hovedsammenslutningen YS jobber bevisst og strategisk internasjonalt.
– Vårt internasjonale arbeid springer ut fra to formål: egeninteresse og solidaritet. Det er i vår egeninteresse å jobbe internasjonalt fordi arbeidsliv og økonomi blir mer internasjonalisert. Vi jobber dessuten internasjonalt med hensikt om å utøve praktisk solidaritet for å vise støtte til arbeidere i andre land, sier Rolf Vestvik, internasjonal sekretær i YS.
Som et stort forbund i YS, har Parat en betydelig posisjon i YS’ internasjonale utvalg. Det gir Parat mulighet til å påvirke YS’ agenda i de internasjonale forumene hvor YS er aktiv – som ILO og Den faglige europeiske samorganisasjon (ETUC).
YS’ internasjonale arbeid kan inndeles i tre geografiske områder: Norden, Europa og det globale. Gjennom medlemskap og deltakelse i internasjonale organisasjoner har YS muligheten til å påvirke politikkutformingen som også er av stor betydning for norske arbeidstakere og forbundene i YS-fellesskapet.
Hvordan beskytter vi ansattes rettigheter i krisetider? Hva skjer hvis det kommer en ny pandemi, en voldsom naturkatastrofe eller det bryter ut en omfattende krig? Nylig var Parats nestleder Anneli Nyberg på møte i Den europeiske transportarbeiderføderasjonen (ETF) i Napoli.
av: Marianne Baksjøberg og Helene Husebø
Hovedpunktet på agendaen var sivilflyseksjonens nye prosjekt «No going back».
– Det handler om å kunne lære av kriser på et systematisk vis: Hva skjer, hvorfor skjer det, og hva vi kan gjøre for å styrke oss? Det er ikke meningen at en krise automatisk skal føre til reduserte vilkår for ansatte, men det er faktisk det som har skjedd i de siste store krisene, ikke minst under pandemien. Prosjektet er et forsøk på å systematisere, synliggjøre og ikke minst lære alle tillitsvalgte og medlemmer i ETF hvordan vi skal jobbe for å begrense skadene i en krisesituasjon, sier Nyberg.
Under møtet tok ETF-styret stilling til et manifest som sivilflyseksjonen skal legge frem i sammenheng med EU-parlamentsvalget i år.
– I den forbindelse er det utarbeidet noen punkter om hva vi som transportarbeidere ønsker
at det kommende parlamentet skal fokusere på. Blant annet er det viktig å se på mulighetene for å forhindre sosial dumping, men også for å forbedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet – som er en stor utfordring for luftfarten i dag, sier Nyberg.
På spørsmål om hvorfor det er så viktig at Parat deltar i disse møtene og prosjektene på Europanivå, er nestlederen klokkeklar.
– Fordi Norge ikke er medlem i EU. Vi har ingen naturlig vei inn dit beslutningene fattes –til EU-parlamentet, eller til kommisjonen. For oss er dette den eneste veien å gå for å påvirke og sikre at kravene våre kommer frem. For våre medlemsgrupper som har sine arbeidsvilkår knyttet til det europeiske regelverket, er arbeidet i ETF uhyre viktig, sier Nyberg.
ETFs sivilflyseksjon hadde styremøte i Napoli tidligere i år. F.v.: Mila Shamku, Coordinating Officer for Aviation; Sabine Trier, Deputy General Secretary; Anneli Nyberg, nestleder i Parat og kvinnerepresentant, og Oliver Richardson, Chair. Foto: Helene Husebø
LANDSMØTET OG PARAT-KONFERANSEN 2024:
Fra 12. til 14. november 2024 samles om lag 300 tillitsvalgte, ansatte og gjester til konferanse og landsmøte i arktiske omgivelse i Tromsø. Landsmøtet er Parats høyeste organ, og her samles tillitsvalgte fra hele landet for å meisle ut Parats politikk, og for å velge sentrale tillitsvalgte.
av: Lill Jacqueline Fischer
Det er første gang Parat avholder landsmøte i vår nordligste landsdel – og er vi heldige, får vi oppleve både nordlys og ishavskatedralen. Noen vil kanskje innom den berømte Rakettkiosken.
Prosjektleder i Parat, Kåre Kvalvåg, står i spissen for gruppen som forbereder landsmøtet. Det er tatt høyde for at mange vil komme til Tromsø i år.
– Vi har reservert 300 rom på Clarion Hotel The Egde. Her vil både Parat-konferansen og landsmøtet gjennomføres, sier Kvalvåg.
Paratkonferansen
Første dag blir det Parat-konferanse. Tema for konferansen i år er årets flaggsak: «den fremtidige arbeidsdagen». Her vil vi blant andre møte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, regiondirektør i NHO Sigrid Ina Simonsen og Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.
I tillegg vil det komme forskere fra Universitetet i Tromsø som holder innledninger som er spesielt relevante for Nord-Norge, som for eksempel forholdet mellom Norge og Russland.
Landsmøte
De neste to dagene er det landsmøtet som går av stabelen. Landsmøtet blir avholdt hvert tredje år. Det består av delegater som er valgt av lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner, Parats hovedstyre, to delegater fra Parat pensjonist og to delegater fra Parat UNG. Ifølge Paras vedtekter har alle grupper eller undergrupper med 15 medlemmer eller flere, mulighet til å
delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer har mulighet til å slå seg sammen for å oppnå representasjon. Det er antallet yrkesaktive medlemmer per 1. juli 2024 som er grunnlaget for representasjon.
Historie og fremtid
Landsmøtet starter med behandling av historien, Parats årsberetninger skal godkjennes og kommenteres. Deretter skal regnskapet for de siste årene godkjennes. Hvordan skal Parat se ut i fremtiden? Hvilke saker er det viktig at Parat jobber med, og hva er Parats tillitsvalgte opptatt av? Det skal landsmøtet bestemme gjennom behandling av Parats visjon og verdier, prinsipprogram, strategisk plan og økonomiplan.
Nytt hovedstyre
Hvem skal lede Parat de neste tre årene? Landsmøtet skal også velge nytt hovedstyre. Det betyr at leder, nestleder og styremedlemmer er på valg. Det skal også velges kontrollutvalg og ny valgkomite.
Ifølge valgkomiteens leder, Ole Martin Nodenes, er valgkomiteen i full gang med sitt arbeid.
Hvem kan delta?
Ifølge Parats vedtekter kan lokale organisasjonsledd (grupper) og underorganisasjoner med minst 15 medlemmer delta på landsmøtet. Grupper med færre enn 15 medlemmer kan slå seg sammen for å oppnå representasjon. Parats regionkontorer vil kunne bistå med dette. Det er antallet yrkesaktive medlemmer per 1. juli 2024 som er utgangspunkt for representasjon til landsmøtet.
30. Juni: Frist for å sende valgkomiteen forslag til kandidater til Parats hovedstyre og kontrollutvalg. Forslag sendes til valgkomite@parat.com Merk at dette er fristen for å bli vurdert av valgkomiteen, ikke endelig frist for å stille som kandidat.
1. august: Lokale organisasjonsledd og underorganisasjoner med 15 medlemmer eller flere må melde fra om antall delegater på epost til delegatlm@parat.com. Lenke til påmelding vil bli sendt fra sekretariatet.
26. august: Påmeldinger med navn på delegater må være fylt ut. Dette gjelder også hovedstyret, regionutvalgene, valgkomite, kontrollutvalg, gjester og ansatte.
1. september: Eventuelle endringer i representasjon må meldes inn.
4. september: Saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være sendt inn.
RU region nord
(Nordland, Troms og Finnmark):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: lrh@caa.no
Åse Helen Andersen, Apotek 1 Hammerfest
E-post: aasehelande@hotmail.com
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Per-Christian Størkersen, Nordland Fylkeskommune
E-post: perst@nfk.no
Jorunn Kristin Trøen, Forsvaret, Indre Troms
E-post: jorunntroen@gmail.com
Dina Høynes, Tannklinikken i Alta, ungrepresentant
E-post: dina.kaino@tffk.no
RU region midt
(Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder: Morten Mørch, NTNU
E-post: morten.morch@ntnu.no
Ronny Johannessen, NAV It Forretningspartner
E-post: ronny.johannessen@nav.no
Karina Holm Johansen, distriktstannklinikken Hareid
E-post: karina.holm.johansen@mrfylke.no
Vigdis Rønningen, NTNU
E-post: vigdis.ronningen@ntnu.no
Arne Duun, NAF
E-post: arne.duun@naf.no
Håvard Indgaard Rotmo, Heia og Skjerve Bygg AS, ungrepresentant
E-post: havard@rotmo.net
RU region øst
(Innlandet, Oslo og Viken):
Leder: Anja P. Ahlstrøm, NIBIO E-post: anja.Ahlstrom@nibio.no
Nestleder: Ronny Kjønsø, Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Rigmor Christensen, Forsvaret E-post: Richristensen@mil.no
Lene Nordrum, Tekna - teknisk - naturvitenskaplige forening E-post: Lene.Nordrum@tekna.no
Erik Olerud, Jungheinrich AG
E-post: erik.olerud@jungheinrich.no
Idar Nesset Gundersen, NAV Drammen, Ungrepresentant E-post: idar.nesset.gundersen@nav.no
RU region vest (Rogaland og Vestland):
Leder: Gro Nondal Buvik, Sygnir AS E-post: gro.buvik@sygnir.no
Erik Andreassen, Gate Gourmet, Bergen E-post: eandreassen@gategourmet.com
Odd Bertin Eide, Sjøfartsdirektoratet, Bergen E-post: odd.eide@sjofartsdir.no
Anett Solen, Bergen kommune, Bergen E-post: anett.solen@bergen.kommune.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad, Stavanger E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Ole Johan Nedrebø, Travel Retail Norway AS, Stavanger lufthavn, ungrepresentant
E-post: olejohannedreb@gmail.com
RU region Sør
(Agder, Vestforld og Telemark):
Leder: Sissel Eilefstjønn, Skatteetaten E-post: sissel.eilefstjonn@skatteetaten.no
Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Vestre Torv
E-post: annebritt1962@hotmail.com
Cecilie Holt, NAV Larvik
E-post: cecilie.holt@nav.no
Anne Lise Olsen, VAF tannhelse
E-post: anne.lise.olsen@agderfk.no
Knut Agnar Bøstein, Redgo Norway AS, Larvik
E-post: knut.boestein@falck.com
Frida Straume, NAV Larvik Kommune, ungrepresentant E-post: frida.straume@nav.no
Arbeidsplassen min skal omorganisere, og jeg har blitt bedt om å søke på stillingen min på nytt. Jeg synes dette er rart etter å ha jobbet her i 13 år. Er dette greit? Hva hvis jeg ikke få jobben min?
Agnethe
Thore Eithun Helland Advokat
Svar: Jeg har hørt om denne måten å gjøre det på. Det kalles gjerne fristilling. Du får da beskjed om at du ikke lenger har stillingen din, men at du fortsatt er ansatt. Deretter må du søke stillinger i den nye organisasjonen. De fleste søker da på den stillingen man hadde, eller den som ser lik ut. Får man ikke jobben man ønsker, anses man som overtallig og får gjerne oppsigelse.
Parat mener denne modellen blir feil. For det første er det visse saksbehandlingsregler som bør følges for å sikre et riktig resultat i en prosess når noen må sies opp. I tillegg er det en del andre vurderinger i slike prosesser, som utvalgskrets og utvalgskriterier, og som lettere kan overses om prosessen gjøres feil vei. Utvelgelsen skal normalt vurderes i hele virksomheten. I valget mellom flere skal ansatte vurderes opp mot hverandre etter kriterier som ansiennitet, kompetanse og sosiale forhold. I tillegg til dette skal arbeidsgiver vurdere om det finnes annet passende arbeid i hele virksomheten, for å unngå en oppsigelse. Det er forskjell på vurderingene man gjør i en prosess når noen søker på en jobb, og de vurderingene man gjør når noen må gå. Jeg håper du har en tillitsvalgt på arbeidsplassen din som kan ta tak i dette!
Guro
Jeg har søkt arbeidsgiver om å få ta en uke ferie i september, og i den forbindelse lurer jeg på når jeg har rett til å få vite om ferien er innvilget eller ikke?
Karl
Svar: I henhold til ferielovens bestemmelser er det slik at du som arbeidstaker har krav på å vite om feriefastsetting tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, så lenge det ikke er særlige grunner til hinder for dette.
Renate
Jeg har planer om å overta barndomshjemmet mitt, men far vil ikke la meg få overta ved kjøp eller gave. Han insisterer på å bli boende, mens jeg mener at han burde ha fått en eldrebolig eller kommet på sykehjem. Siden boligen er på festet grunn, tenkte jeg å kjøpe festeavtalen av bortfester, som er en gammel kamerat av meg. Etter at jeg er blitt bortfester, avslutter jeg festeavtalen og blir eier av grunnen under boligen. Slik vil jeg også bli eier av selve boligen, og jeg kan be far om å flytte ut. Hva tror Parat om denne måten å gjennomføre et generasjonsskifte på?
Andor
Svar: Jeg vil sterkt fraråde deg å gjennomføre dette prosjektet. Selv om du er blitt bortfester, kan du ikke bare avslutte festeavtalen og tilegne deg boligen. Din far, som fester av en tomt til bolighus, vil ha et vern mot at festeforholdet blir sagt opp av bortfester. Enten kan festeforholdet forlenges, eller så kan fester innløse tomten. Men da blir det slik at fester blir eier av grunnen under boligen. Du som bortfester, kan ikke kreve innløsning på denne måten.
Videre er det slik at din far eier boligbygningen, selv om han fester grunnen. Dersom du prøver å tilegne deg boligen på denne måten, vil det være en ulovlig tilegnelse, som kan straffes. Du stjeler boligen fra din far, med andre ord. Du må nok respektere at din far ikke vil selge eller overføre eiendommen til deg på andre måter.
Thore
Jeg jobber som rådgiver i fylkeskommunen. Ser på Parats hjemmesider at i kommunal sektor ble resultatet at det ble gitt lønnstillegg på mellom 22 000 og 37 000 kroner. Da jeg kontaktet HR for å sjekke hvor mye jeg får, fikk jeg beskjed om at jeg ikke får sentrale tillegg. Kan dette være riktig?
Jenny
Svar: Tilleggene du viser til, er for stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4. Rådgivere (stillingskode 8530) i kommunal sektor er innplassert i hovedtariffavtalens kapittel 5. Alle stillinger i hovedtariffavtalens kapittel 5 (og kapittel 3) har det vi kaller lokal lønnsdannelse. Det vil si at man kun har lokale lønnsforhandlinger hvert år, og det er den eneste måten man regulerer lønn på. Man får ingen sentrale tillegg. Statistisk sett og over tid har stillinger i kapittel 5 og 3 en lønnsutvikling som er minst like god som stillinger i kapittel 4. Så du må finne ut av hvilken frist som er satt i din fylkeskommune for innsending av lønnskrav, og sende inn ditt kravskjema innen fristen. Din tillitsvalgte kan hjelpe deg med dette. BjørnAre
Bedriften jeg jobber i nedbemanner, og jeg har mottatt oppsigelse. Jeg er den med kortest ansiennitet og forstår at det er jeg som fikk oppsigelse, da jeg egentlig ikke kan si jeg har noe særlig bedre kompetanse enn kollegaene mine. Jeg tenker derfor ikke å bestride oppsigelsen, men nå sier arbeidsgiver at jeg må ta ut hele ferien min i oppsigelsestiden. Det syns jeg er urettferdig! Jeg hadde jo håpet å jobbe i oppsigelsestiden og få utbetalt feriepengene når jeg fratrer. Jeg trenger virkelig den økonomiske bufferen! Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar ut ferie nå?
PerArne
Svar: Svaret på spørsmålet ditt avhenger av om du har mer eller mindre enn tre måneders oppsigelsestid. Har du én eller to måneders oppsigelsestid, har ikke arbeidsgiver lov til å legge ferien din i oppsigelsestiden, med mindre du samtykker. Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, kan arbeidsgiver bestemme at du må ta ut ferien
i oppsigelsestiden. Dette følger av ferieloven § 8. Har du tre måneder eller lengre oppsigelsestid, har du altså ikke noe rettslig krav på å få til den ordningen du ønsker, men her anbefaler jeg deg å forsøke å gå i dialog med arbeidsgiver og forklare hvordan dette påvirker deg. Forhåpentligvis kan dere finne en god løsning sammen.
Maren
Jeg jobber for tiden som HRsjef i en statlig virksomhet. Jeg har de siste to årene hatt 40 prosent permisjon fra jobben min for å være rådgiver i en annen (ikke konkurrerende) virksomhet. Da jeg søkte permisjon på nytt for det neste året, svarte arbeidsgiver at de ikke kom til å innvilge meg ytterligere permisjon, men at de ville at jeg søkte den stillingsprosenten jeg hadde. Har de rett til å frata meg deler av stillingen min på den måten?
Bergljot
Svar: Arbeidsgiver har på ingen måte mulighet til å bruke styringsretten til å redusere stillingsprosenten din. Du har en arbeidskontrakt som sier at du er ansatt i 100 prosent stilling, og det gjelder fullt ut. Men baksiden av dette er at du har skrevet under på at du skal jobbe 100 prosent også, det vil si at det er det du skal levere av tjenester til arbeidsgiveren din. Den eneste regelen i avtaleverket som gir deg ekstra rettigheter som statsansatt, er i Hovedavtalens § 41. Der står det at du har rett til permisjon i opptil tre år om du ansettes som funksjonær i egen organisasjon eller hovedsammenslutning. NRK er ikke en slik organisasjon.
I og med at du ikke har rett til permisjon i dette tilfellet, vil mitt råd være å sette deg ned med din arbeidsgiver og komme frem til en avtale. Men arbeidsgiver kan ikke i kraft av sin styringsrett sette deg ned i stillingsprosent.
Truls
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@ parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2024 er: «EN STILLE OG FREDELIG PLETT» Den heldige vinneren er: Bente Mari Madsen Rolfsnes, fra Sandnes. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 30. august 2024
Vi trekker én vinner hver gang.
Send løsningen til redaksjonen, enten som epost til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Løsning:
Navn:
Adresse:
Lett
Middels
Vanskelig
HUSK Å MERKE E-POSTEN/ KONVOLUTTEN «KRYSSORD 2/2024». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Vannrett
1. Datter av kong Inakhos
3. Washington (omv.)
5. Synge
8. Rusmiddel
9. Brygget
10. Innsjø
12. Ærfuglen
13. Manchester United Loddrett
1. 99
2. Øy i Oslo
3. Bannlysing
4. Engelsk pronomen
6. Dyrke
7. ___ Bhatti (norsk hiphopartist)
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
1. ANKLAGEN
2. ANTAGELIG
3. ARBEIDSFRAKKER
4. ARRANGEMENTENE
5. BARKRAKK
6. BESVÆRE
7. BEVISE
8. DISKUSJONER
9. GAMP
10. GULLARS
11. HAVSEILAS
12. HOBART
13. JAHN
14. JERNVEI
15. LASSO
16. ORIENTERING
17. SLEP
18. STORBY
19. TWAR
20. WALTHER
10. Vokaler
11. Trau
N A S Ø K Å G T T O S S A L G
L E R J A H N Z R D S K E N L
N N A B B A N T A G E L I G K
E E L N E B R B B C T R G K K
G T L R Z I E E O S E Ø P H A
A N U N E V D Y H T U E Q B R
L E G H I N B S N T L I E I K
K M X S A R O E F S L S D P R
N E E P O V I J G R V A C Æ A
A G K T M R S R S Æ A T W Ø B
C N S Z O A J E R U Y K W G W
Æ A P G I P G E I G K Z K A Q
J R D I V C V X D L U S Å E R
A R I E V N R E J R A B I Ø R
F A N T Ø C S Æ V J X S K D O
1. ANKLAGEN
2. ANTAGELIG
3. ARBEIDSFRAKKER
4. ARRANGEMENTENE
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
5. BARKRAKK
6. BESVÆRE
7. BEVISE
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
8. DISKUSJONER
Målet er å plassere tallene fra 1 til 7 i alle rader og kolonner. Noen tall er allerede fylt inn. Større enn, eller mindre enn tegnene (>2, og 1<7. Disse reglene må respekteres når rutenettet skal fylles ut.
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Horizon, alpakkapledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
FRIST FOR Å SENDE INN LØSNINGEN ER 30. AUGUST 2024. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på epost til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke eposten/ konvolutten «Hjernetrim 2/2024» og påfør eget navn, adresse og telefonnummer. Vinneren av hjernetrim i 1/2024 er Olaug Parmer, fra Oslo.
9. GAMP
10. GULLARS
11. HAVSEILAS
12. HOBART
13. JAHN
14. JERNVEI
Ordet starter med bokstaven D Væsketap
15. LASSO
Blir man når kroppen har for lite vann
16. ORIENTERING 17. SLEP
STORBY 19. TWAR 20. WALTHER
Når du nå sitter med Parat-bladet i hånden er det forhåpentligvis varme dager og sol som skinner, og i hodet svirrer tanker om ferie og fritid. I tillegg har mange av dere også fått fasit på årets tarifforhandlinger, og på hvor mye du faktisk har fått av ekstra kroner på din lønnskonto etter årets oppgjør.
For ekstra kroner har det nemlig blitt for mange. Frontfaget endte med et høyt generelt tillegg og en ramme på 5,2 prosent.
I forkant av årets lønnsoppgjør sendte Parat som vanlig ut en tariffundersøkelse som ga et tydelig signal om at det var lønnsvilkår som skulle prioriteres i de kommende forhandlingene. Resultatene så langt viser at vi langt på vei har lyktes. Det har krevd både tid og krefter fra tillitsvalgte og Parats forhandlingsavdeling. Det har vært flere besøk hos Riksmekleren, men det er også mange som har klart å komme til enighet uten hjelp fra mekler. Med tanke på hvor mange tariffavtaler Parat forvalter, er det imponerende hvordan dyktige tillitsvalgte og et profesjonelt sekretariat løser utfordringene og sikrer medlemmenes interesser.
noe som viser seg på det økende medlemstallet. I april i år ble det nemlig satt ny rekord i antallet innmeldte per måned! Og det med god margin. Det finnes nok ingen enkelt årsak, men at det snakkes mye om forhandlinger og lønn i mediene kan være en forklaring til den økende interessen for et fagforeningsmedlemskap. Samtidig viser våre undersøkelser at det er dere som er ute på arbeidsplassene, som i stor grad skaper blest om verdien av være organisert, og som klarer å rekruttere nye medlemmer. Fortsett med det – vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!
Vi har alltid plass til flere medlemmer i Parat!
Anneli Nyberg
Det er nok for tidlig å rope hurra for økt kjøpekraft for våre medlemmer. Til det er prognosene for prisveksten for usikre. De siste par årene har vist at den har blitt høyere enn antatt, og at de fremforhandlede lønningene ikke har klart å holde tritt. Samtidig må det være lov å tro at anslaget på årets prisvekst treffer bedre, som mye kan tyde på. Vi er straks ferdige med den første halvdelen av 2024, og så langt ser vi at trenden med stadig økende prisstigning er snudd. Forhåpentligvis vil det også påvirke rentenivåene fremover.
I tillegg til at Parat har vært i forhandlingsmodus under våren, har vi også vært i vekstmodus,
Det er gjennom å vokse at vi styrker vår forhandlingsmakt og bedre setter oss i posisjon til å forbedre arbeidsvilkårene for Parats medlemmer. For mange av Parats medlemmer er sommermånedene en tid hvor tempoet er litt lavere, hvor den planlagte ferien varer i flere uker, og en slags ro og fred innfinner seg. For andre er sommermånedene de mest hektiske i året. Det kan kreves en ekstra innsats på jobb som ofte går ut over fritid med familie og venner. La oss sende en egen hilsen til alle dere som må stå på litt ekstra i sommervarmen, og til slutt til oss alle – et ønske om en riktig fin sommer!
Anneli Nyberg, Nestleder i Parat Facebook: facebook.com/AnneliNybergParatYS
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 482 10 100 eller medlem@parat.com.
farmasiforbundet
Private apotek
Boots
Inger Johanne Opseth
Boots apotek Elverum
Telefon: 977 85 188 ij.opseth@boots.no
Apotek1
Monika Nilsen
Apotek 1 Vestvågøy Telefon: 913 68 268 monikajorid.nilsen@apotek1.no
Vitusapotek
Anita Sveum Nilsen
Vitusapotek Sandvika Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita.sveum@nmd.no
Sykehusapotek
Midt: Jannicke Koppen Andresen
Sykehusapoteket Trondheim Telefon: 988 07 355 Jannicke.koppen@sykehusapoteket.no
Vest:
Bertha-Regine Lilleås
Sjukehusapoteket Haugesund Telefon: 478 60 498 bertha.regine.lilleas@sav.no
Sør-Øst:
Eva Irene Holmen
Sykehusapoteket sør/øst Telefon: 926 33 390 eva.irene.holmen@sykehusapotekene.no
Nord:
Catarina Sivertsen
Sykehusapoteket i Bodø Telefon: 900 84 487 catarina.sivertsen@sykehusapotek-nord.no
Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com
Rådgiver Ståle Botn stale.botn@parat.com Telefon: 476 16 392
Rådgiver Juliet Yemane Juliet.yemane@parat.com Telefon: 991 15 554
Rådgiver Jo Sigurd Aurvoll jo-sigurd.aurvoll@parat.com Telefon: 472 76 963
Rådgiver Nina Skjervik nina.skjervik@parat.com 992 34 965
Tønsberg: Stensarmen 16, 3112 Tønsberg sor@parat.com
Rådgiver Unn Kristin Johnsen unn-kristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218
Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com
Rådgiver Siren Somby siren.somby@parat.com Telefon: 419 33 359
Rådgiver Bjarne Rohde bjarne.rohde@parat.com
Telefon: 993 07 930
Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com
Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com
Telefon: 971 67 293
Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com
Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maeland-johansen@parat.com
Telefon: 982 55 809
Rådgiver Jørgen Dræge jorgen.draege@parat.com
Telefon: 404 54 606
Rådgiver Cecilie Haugsvær Pukstad cecilie.pukstad@parat.com
Telefon: 900 28 122
Trondheim: Kjøpmannsgt. 25 midt@parat.com
Rådgiver Anita Rosmæl anita.rosmal@parat.com
Telefon: 936 15 942
Rådgiver Merete Kjeldsberg merete.kjeldsberg@parat.com
Telefon: 457 28 916
Som medlem av Parat får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,25 %
Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån
Priseksempel: Eff. rente 7,98 % kr 150.000,– o/5 år. Etableringsgebyr kr 2 200,– Tot. kost: kr 181.212,–
