Årets lønnsoppgjør er i mål og de fleste medlemmene får økt kjøpekraft. s. 20
Bodil er europeisk visepresident Farmasiforbundets nestleder er valgt til «vice president» i EAPT. s. 22
Farmasøytutlevering Apotekteknikerne føler seg kvalifisert og vil ikke stå på sidelinjen. s. 10
Rita Riksjord Antonsen
ankrer
3 Forbundsleder har ordet
4 Petit
6 Kort og godt
10 Farmasøytutlevering
16 Rita ankrer opp
20 Lønnsoppgjøret
22 Bodil er europeisk visepresident
26 Urokråka på Torvbyen
27 Ung, med rett til pensjon fra første krone
28 Ferietid og ferieloven
32 Verdensledende på sikkerhet
36 Parat informerer
38 Spørsmål fra medlemmer
Farmasøytutlevering
Med det helsepolitiske tiltaket farmasøytutlevering kan flere legemidler bli reseptfrie. Apotekteknikerne vil ikke stå på sidelinjen og se på at en oppgave de føler seg kvalifisert for skal forbeholdes farmasøyter. Side 10
40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers
42 Leder i Parat
43 Hjelp når du trenger det
Lønnsoppgjøret 2017
Rita ankrer opp
Apotektekniker Rita Riksjord
Antonsen har hatt en stødig hånd på roret siden hun ble født. Til både glede og forargelse for mange.
Men nå ankrer hun opp etter 25 år i frisk seilas med Farmasiforbundet. Side 16
Årets lønnsoppgjør er i mål for Vitusapotek. Lokale forhandlinger gjenstår i Apotek 1, Boots og sykehusapotekene. Parats nestleder Vegard Einan sier de fleste medlemmene får økt kjøpekraft. Side 20
Bodil er europeisk visepresident
Farmasiforbundets nestleder er valgt til «vice president» i den europeiske apotekteknikerorganisasjonen EAPT. Side 22
Urokråka på Torvbyen
Det er ikke akkurat stillstand som preger markedsansvarlig Nina Jørgensen på Vitusapotek Torvbyen. Side 26
Foto: Vetle Daler
Foto: Vetle Daler
Foto: Liv Hilde Hansen
Foto: Kristin Rosmo
Foto: Kristin Rosmo
Farmasøytutlevering – en ny tjeneste for hvem?
Legemiddelverket fikk i desember 2016 oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede en ordning med farmasøytutlevering i apotek. Hva ligger i begrepet «farmasøytutlevering» og hvem skal utføre disse tjenestene på apoteket?
Farmasiforbundet tok tidligere i vår initiativ til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet og Legemiddelverket for å avklare hva som ligger i begrepet farmasøytutlevering. Forståelsen av begrepet henger igjen fra legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» (2014-2015).
Legemiddelverket informerte oss om utredningsarbeidet og poengterte at verken erfaringer fra andre land eller norske utleveringsforskrifter taler imot at apotekteknikere kan stå for en utlevering av reseptfrie legemidler med risikominimeringstiltak, noe som betyr at det blir gitt en ekstra informasjonsplikt knyttet til en gruppe reseptpliktige legemidler som blir reseptfrie.
Apotekteknikernes oppgaver i dag består for en stor del av salg og veiledning av reseptfrie legemidler som er unntatt reseptplikt i egne pakninger. Farmasiforbundet er opptatt av at apotekene har riktig og god kompetanse på legemidler og mener risikominimeringstiltak er med på å standardisere kvaliteten på informasjonen for å bidra til riktig legemiddelbruk og god pasientsikkerhet.
Det er viktig å kvalitetssikre kompetansen på tjenesten, og derfor mener forbundet at det må være autorisert helsepersonell
som skal utføre risikominimeringstiltak. Vi mener også at begrepet «farmasøytutlevering» er en dårlig benevnelse og mener «apotekutlevering» er et mer dekkende begrep på denne tjenesten.
Apotekteknikere er viktige i arbeidet med brukerne og spiller en vesentlig rolle for rådgivning på området reseptfrie legemidler, samt i arbeidet med å gi informasjon til spesielle pasientgrupper.
For å hindre usikkerhet og uklarhet må det utvikles kompetanseprogram som apotekpersonale skal benytte. Kompetanseprogrammet kan med fordel legges til Apokus og det utdanningssystemet som allerede eksisterer.
Farmasiforbundet har gitt både muntlige og skriftlige innspill til arbeidet som nå pågår i Legemiddelverket. Det endelige forslaget på farmasøytutlevering skal sendes ut på høring i mai, med høringsfrist i august. Vi ønsker å spille en viktig rolle i dette arbeidet, fordi apotekteknikere etter vårt syn har erfaring og kompetanse til å arbeide videre med den nye gruppen reseptfrie legemidler.
Som en vaksine
Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine – den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.
«Hæ?» tenker du kanskje. «Hva mener du med det?»
Ok, jeg skal forklare:
Det norske arbeidslivet fungerer godt, og mye av årsaken til det er at både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert. Arbeidstakerne i fagforeninger og hovedorganisasjoner som YS, LO og Unio – arbeidsgiverne i arbeidsgiverforeninger og hovedorganisasjoner som NHO, Virke og Spekter. «Den norske modellen» betyr at arbeidslivet er bygget på et samarbeid mellom arbeidstakernes organisasjoner, arbeidsgivernes organisasjoner og staten. Det er gjennom dette samarbeidet vi har fått på plass mange av de godene vi tar for gitt i Norge i dag.
Noen mener at fagforeninger og organisering er gammeldags og avleggs. De tar feil, i virkeligheten er det motsatt. Dette er verken avleggs eller gammeldags, det er en forutsetning for at systemet skal virke.
Andelen norske arbeidstakere som er organisert i en fagforening synker, og det er uheldig for hele samfunnet. At flertallet av både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert er nemlig avgjørende for at den norske modellen skal fungere. Eller for å si det på en annen måte: Det organiserte arbeidslivet er som en vaksine –den fungerer bare hvis mange nok har tatt den.
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat
Farmasforbundet, Lakkegata 23 Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.
Layout: 07 Media, avd. Moss www.07.no
Telefon: 22 79 95 00
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
forbundet
Prøv Nycopro Laktase hvis du ikke tåler
laktose
Nycopro Laktase er et kosttilskudd for deg som har problemer med nedbrytningen av laktose fra melk og meieriprodukter. Ta 1 tablett sammen med alle måltider, som inneholder laktose. Kan brukes fra 3 års alder og kan svelges hele eller knuses og blandes i maten. Kjøp Nycopro Laktase på apotek.
Advarer mot alvorlig feil med adrenalinpenn
Det er funnet en feil med utløsningsmekanismen på adrenalinpennen Meda EpiPen. Dette kan få alvorlige konsekvenser i akuttsituasjoner, advarer Legemiddelverket. Feilen er oppdaget på noen få penner fra to produksjonspartier av adrenalinpennen Meda EpiPen 300 mikrogram. Pennene tilbakekalles med øyeblikkelig virkning, og pasienter som har penner merket med de aktuelle LOT-numrene bes om å returnere disse til nærmeste apotek umiddelbart, skriver Dagens Medisin.
De berørte adrenalinpennene har LOT-numrene 5FA665E (enkeltpakning) og 5FA665D (dobbeltpakning).
Kilde: Dagens Medisin
Ny rustest
2 046 personer ble anmeldt for kjøring i ruspåvirket tilstand i fjor, nesten tre ganger så mange som i 2014. Politiets nye testinstrument er noe av årsaken. – Det nye instrumentet, kalt Drug Test, som avslører pille- og narkotikamisbruk, er noe av grunnen. Tidligere hadde vi kun betjentenes observasjoner, men nå kan dette enkelt avsløres med spyttprøver, sier sjefen for Utrykningspolitiet, Runar Karlsen, til P4.
Anslag fra Statens vegvesen og Folkehelseinstituttet viser at mellom 70 000 og 140 000 personer kjører i rus hver dag, og at rus har vært en medvirkende årsak til hver fjerde dødsulykke. @NTB
Nordmenn putter i seg piller som aldri før
I løpet av fjoråret fikk 70 prosent av befolkningen legemiddel på resept. Medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol ligger på topp, og bruken øker.
Tallene fra Reseptregisteret viser at antall personer på blodtrykksmidler økte med 2 prosent, fra 855 000 til 872 000 i 2016. Antall brukere av kolesterolsenkende økte med 3 prosent, fra 530 000 til 546 000. Antall brukere av allergimedisiner økte i fjor med 3,4 prosent, fra 846 000 til 875 000. @NTB
Økt bruk av reseptbelagt Paracet
De siste årene har det også vært en økning i bruken av reseptbelagt Paracet. I fjor fikk 479 000 personer minst én resept på Paracet. Det visert tallene fra Reseptregisteret. – Vi vil ikke ha en stor andel av befolkningen på smertestillende. Spørsmålet er om terskelen for å ty til smertestillende har blitt for lav, sier fastlege og professor i sosialmedisin Steinar Westin ved NTNU. @NTB
Staten dekker kun privat prøverørsbehandling i utlandet
Par som ønsker prøverørsbehandling på private klinikker får det ikke dekket i Norge, men kan få det i utlandet. Vårt Land skriver at par som velger offentlige prøverørsklinikker i Norge får dekket tre forsøk på statens regning, med forbehold om lang ventetid.
Par som velger private klinikker i Norge må dekke kostnadene selv, men om de velger godkjente, private prøverørsklinikker i et EU/EØSland, kan de få tre forsøk dekket av staten dersom de innfrir strenge krav. @NTB
Avføringspiller brukes som slankekur
I det siste har salget av avføringspiller økt med 27 prosent. Apotekansatte forteller om jenter helt ned i 16-årsalderen som bruker pillene som slankekur. Salgsveksten kommer fram i tall fra Apotekforeningen. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier til Dagbladet at apotekene ikke skal selge avføringsmiddel dersom det er mistanke om at pillene misbrukes. @NTB
EU slår alarm om antibiotikaresistent salmonella
En ny rapport fra ECDC og EUs vitenskapskomité for mattrygghet
EFSA viser at i nær 30 prosent av tilfellene der pasienter utviklet sykdommer som følge av salmonellainfeksjoner i 2015, var bakteriene multiresistente. Bakteriestammen som
Ny metode i kampen mot multiresistente bakterier
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) står bak en metode som ved hjelp av statistikk kan bidra til utvikling av antibiotika mot bestemte multiresistente bakterier. En datamaskin går gjennom store mengder informasjon om bakterier, og analyserer alle mulige celleforandringer som kan skje i en bakterie. Forskerne håper metoden kan gjøre det mulig å skreddersy medisiner rettet mot en bestemt bakterie, og også på sikt hindre at den reproduserer seg. @NTB
forårsaker matforgiftning og tyfoidfeber var multiresistent i over 80 prosent av tilfellene. EUs smittevernmyndigheter varsler tiltak mot antibiotikaresistente salmonellabakterier som spres i Europa. @NTB
Flere fødsler med mor over 45 år
Antall kvinner som føder etter at de er fylt 45 år har økt kraftig de siste 25 årene. Det innebærer økt risiko for mor og barn og økte kostnader for samfunnet. Når mor er 45 år eller eldre, blir graviditeter og fødsler klassifisert som risikofylte og får tett oppfølging. Eldre gravide har økt risiko for svangerskapsdiabetes, høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning, og barnet har økt risiko for å ikke vokse og utvikle seg skikkelig. @NTB
Døde etter syvdobling av medisindosen
Sykehuset i Vestfold får refs av Statens helsetilsyn etter at en kvinne døde av overmedisinering i 2014. En skrivefeil og muntlig kommunikasjonssvikt gjorde at kvinnen fikk en ukedose hver dag over en lengre periode. Det var feilkommunikasjon mellom lege og sykehjem som var den utløsende årsaken til at kvinnen ble kraftig overmedisinert med legemiddelet Methotrexate, ifølge NRK.
Forgiftning med paracetamol øker blant unge jenter
Folkehelseinstituttet får stadig flere henvendelser om selvpåførte paracetamolforgiftninger blant jenter mellom 15 og 19 år. I fjor hadde Giftinformasjonen totalt 1 667 henvendelser der paracetamol ble registrert som hovedvirkestoff.
Henvendelser om paracetamol hos ungdom mellom 10 og 19 år dreier seg i stor grad om selvpåførte forgiftninger. I 2016 var dette årsaken i 75 prosent av henvendelsene, og det er flest jenter. I fjor hadde Giftinformasjonen over åtte ganger så mange henvendelser fra jenter som fra gutter. @NTB
Tre av fem røykere fortsetter å røyke etter hjerteinfarkt
Bare 2 prosent av pasienter som har hatt hjerteinfarkt klarer å følge alle råd for å redusere risikofaktorene i etterkant. En studie fra Drammen sykehus og Sykehuset Vestfold viser at tre av fem røykere fortsetter å røyke, 81 prosent sliter med overvekt og 60 prosent er lite eller ikke fysisk aktive, skriver Aftenposten.
Drøyt 13 000 får hjerteinfarkt i Norge hvert år, og det er en av de vanligste dødsårsakene i landet. Rundt 90 prosent av risikoen for hjerteinfarkt knyttes til røyking, overvekt og lite fysisk aktivitet.
@NTB
Forbruket av legemidler fortsetter å øke
I fjor brukte vi i gjennomsnitt legemidler for 4 760 kroner hver.
Det er en økning
Norsk medisin solgt for 800 millioner
Forsker og lege Anita Kåss står bak en medisin som behandler leddgikt, psoriasis og MS. Lisensavtalen for medisinen er nå solgt til et japansk legemiddelfirma og kan bety milliardinntekter. Målet er om noen år å ha kjørt nok studier til en FDA-godkjenning i USA og Europa. Testresultater viser ifølge Kåss effekt etter fem dager, mot normalt tolv. @NTB
Dødshjelp-medlemskap i Sveits
på nesten 8 prosent fra året før. Apotekene i Norge hadde en total omsetning på 32,9 milliarder kroner i fjor, en økning på 7,9 prosent fra 2015. Legemidlene sto for 25,3 milliarder av omsetningen, ifølge legemiddelstatistikken for 2016. @NTB
Ny test kan avdekke flere krefttilfeller
Den sveitsiske organisasjonen Dignitas har gitt medlemskap til 26 nord menn som ønsker hjelp til å dø. Dignitas har fra før assistert tre nordmenn med å gjøre slutt på livet, skriver Nettavisen. Samtlige av disse fikk slik hjelp i 2015. Ved utgangen av 2016 hadde organisasjonen 26 norske medlemmer.
Flere tilfeller av livmorhalskreft kan bli oppdaget med en ny type HPVtest, men metoden vil først være tilgjengelig i Norge om tidligst to år, ifølge TV 2. – Vi har nå en metode som er mer rasjonell og effektiv, og den må sies å være sikrere for pasienten, sier overlege Olav Karsten Vintermyr ved Haukeland universitetssjukehus til TV 2. Fire fylker har testet den nye analysemetoden siden 2015, og ifølge Vintermyr kan risikoen for kreft blant dem som tar celleprøve halveres.
Kilde: TV 2
Barnekreftforeningen har fått over to millioner kroner i gaver som følge av et kjedebrev som ble spredt på Facebook i februar. De som deltar gir én krone for hver person som «liker» saken på Facebook og fem kroner for hver kommentar. Kommunikasjonsrådgiver i Barnekreftforeningen sier til NRK at de har fått inn 2,4 millioner kroner på en drøy måned, og at det er det er det meste de har fått inn på så kort tid. Kjedebrevets opphav er ukjent for foreningen.
Kilde: NRK
Gonorétilfeller femdoblet på et tiår
Folkehelseinstituttet frykter starten på en mer omfattende spredning av gonoré i Norge. I 2016 ble det diagnostisert 1 096 gonorétilfeller i Norge, mot 851 tilfeller i 2015. Det er en økning på 28,79 prosent og er en fortsettelse av den betydelige økningen av menn som har sex med menn, som startet i 2010. – Gonoréforekomsten i den generelle befolkningen har nå nådd et nivå der vi frykter at vi igjen kan stå overfor en mer omfattende spredning av gonoré i Norge, slik de nå opplever i mange andre land, blant annet i Danmark og Sverige, sier Øivind Nilsen, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.
Også blant heteroseksuelle menn og kvinner øker antallet tilfeller. 220 av de 1 096 tilfellene i 2016 var kvinner, og 276 av mennene var smittet heteroseksuelt.
Kilde: Dagens Medisin
Mål for bedre kosthold
Over halvparten av ni- og trettenåringer har et høyere sukkerinntak enn anbefalt. Det samme gjelder bare hver femte voksne. Hele 85 prosent av niåringene og trettenåringene får også i seg mer mettet fett enn anbefalt. Barn er, i tillegg til de eldste, hovedmålgruppen for den nye nasjonale handlingsplanen for kosthold 2017 til 2021.
I dag følger kun hver tredje mann og drøyt fire av ti kvinner kostrådene for mengden frukt og bær. Enda færre, bare 15 prosent av menn og 13 prosent av kvinner, spiser grønnsaker som anbefalt. Vi spiser for mye rødt kjøtt og for lite fisk – og fortsatt for mye salt.
Kilde: Dagens Medisin
Legemiddelfirma klager inn vaksineavtale
Legemiddelfirmaet MSD tapte anbudskonkurransen om å levere HPV-vaksine. Nå klager de på avgjørelsen. Klagen kommer etter at Folkehelseinstituttet valgte vaksinen Cervarix, produsert av GlaxoSmithKline, som den vaksinen som skal benyttes i barnevaksinasjonsprogrammet.
MSDs hovedbekym ring er at man ved å velge Cervarix blant annet ikke lenger vil være beskyttet mot kjønnsvorter. I følge Folkehelseinstituttet er målet å beskytte mot kreft.
Kilde: Dagens Medisin
Apotekutlevering
Farmasøytutlevering
Med det helsepolitiske tiltaket farmasøytutlevering kan flere legemidler bli reseptfrie. Apotekteknikerne vil ikke stå på sidelinjen og se på at en oppgave de føler seg kvalifisert for skal forbeholdes farmasøyter.
Av:
Kristin Rosmo
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, benytter enhver anledning til å fremme Farmasiforbundets synspunkt når ordningen med farmasøytutlevering nå diskuteres og formes.
– Apotekteknikere har både kompetanse og erfaring til å kunne levere ut mange av legemidlene som vil bli omfattet av ordningen med farmasøytutlevering, sier hun.
Farmasøytisk tilleggstjeneste
Legemiddelverket foreslår at farmasøytutlevering etableres som et tiltak for å minimere risiko ved bruk av legemidler som enten allerede er, eller kan gjøres reseptfrie. Legemidlet kan for eksempel utleveres etter gjennomgang av en sjekkliste eller strukturert informasjon.
Målet er riktig legemiddelbruk og god utnyttelse av helsepersonellressursene.
Legemidler som kan tenkes å inngå i ordningen, er for eksempel legemidler der økt tilgjengelighet vil bidra til å oppnå helsepolitiske mål eller reseptfrie legemidler som kan misbrukes. Utgangspunktet for den nye tjenesten er Legemiddelmeldingen fra 2015. Der
beskrives farmasøytutlevering som en tjeneste som skal utføres av farmasøyter. Det har også vært den klare holdningen hos både Apotekforeningen og Norges
Farmaceutiske Forening (NFF).
Farmasiforbundet ønsker imidlertid ikke å stå på sidelinjen og se på at en oppgave de føler seg kvalifisert for skal forbeholdes farmasøyter.
– Vi mener at utlevering med tiltak som skal redusere risiko ved bruk skal kunne gjøres av autorisert helsepersonell på apotek. Forutsetningen er at vedkommende har gjennomgått særskilt opplæring, uavhengig av om man er apotektekniker eller farmasøyt, sier Hope.
Farmasiforbundet tok tidligere i vår initiativ til et møte med Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Legemiddelverket for å avklare hva som ligger i begrepet farmasøytutlevering.
– Der fikk vi forståelsen av at begrepet farmasøytutlevering henger igjen fra legemiddelmeldingen. Legemiddelverket informerte oss om utredningsarbeidet og poengterte at verken erfaringer fra andre land eller norske utleveringsforskrifter
taler imot at apotekteknikere kan stå for en utlevering av reseptfrie legemidler med de såkalte risikominimeringstiltakene, sier Hope.
Åpner for utlevering fra apotekteknikere
I mars arrangerte Apotekforeningen et seminar om farmasøytutlevering. Ordningen ble der kommentert av Stortinget, Legemiddelverket, Apotekforeningen, LMI (Legemiddelindustrien) og NFF.
Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen (H) presiserte at farmasøytutlevering er et pasientrettet politisk tiltak, der enklere tilgang til legemidler og god veiledning er et mål. – Rett medisin er viktig, også når medisinen ikke er reseptbelagt. Apotek er et viktig lavterskeltilbud innen helsetjenesten, og det er dumt å ikke utnytte den farmasøytiske kompetansen som er tilgjengelig der, sier Trøen.
Det er imidlertid mye som skal drøftes videre før ordningen kan bli en
realitet. Det må blant annet besluttes hvem i apoteket som skal kunne gjennomføre risikominime ringstiltakene. Det sier
Ulrike Jüse, farmasøyt i området for riktig bruk i Legemiddelverket.
– Vi ser at det vil kreve en kvalifikasjon for å kunne levere ut legemidler i en slik ordning, men det trenger etter vår oppfatning ikke nødvendigvis å være bare farmasøyter. Kvalifikasjoner, opplæring og produkt vil være avgjørende, sier Jüse til Farmasiliv.
Farmasøytens rolle ikke som forventet
farmasøyt som kan ta selv stendige avgjørelser og utformes slik at farmasøyten bruker sin kunnskap til å til føre mer verdi i tjenesten».
Ulrike Jüse ved Legemiddelverket arbeider nå med den konkrete utformingen av farmasøytutlevering. Et forslag som er på høring i mai.
Foto: Kristin Rosmo
Administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen mener at riktig bruk av legemidler er det viktigste målet med farmasøytutlevering. I et felles brev fra Apotekforeningen og NFF til Legemiddelverket i november, uttrykte de at «en slik tjeneste må utføres av
Under semina ret i mars sa imid lertid Lund at hvilket apotek personell som kan levere ut de enkelte legemidlene i ordningen avhenger av legemiddel, risiko minimeringstiltak og ikke minst kompetanse og opplæring.
– Det er ikke gitt at det bare er farmasøyter som skal kunne levere ut lege midler som inngår i ordningen, sier Lund.
Stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen
Administrerende direktør i Apotekforeningen Per T. Lund mener at spørsmålet om hvem som kan levere ut de enkelte legemidlene i ordningen avhenger av legemiddel, risikominimeringstiltak og ikke minst kompetanse og opplæring. Foto: Kristin Rosmo
Apotekforeningen forklarer holdningsendringen med at de hadde forventet en ordning som ga apotekfarmasøyten en utvidet rolle, med blant annet plikt til dokumentasjon og kommunikasjon med øvrig helsepersonell.
– Den foreslåtte ordningen legger opp til at industrien foreslår og forestår relevante informasjonstiltak, som kan variere med de ulike produktene. Som en konsekvens av dette vil apotekpersonalets kompetansekrav kunne variere, sier Lund til Farmasiliv.
– Apotekteknikere utgjør mer enn halvparten av fagpersonalet på apotek. Arbeid Apotekutlevering
Leder i Norges Farmaceutiske Forening, Rønnaug Larsen, mener farmasøytutlevering må få et annet navn dersom andre enn farmasøyter skal kunne levere ut de aktuelle legemidlene. Foto: Kristin Rosmo
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, gjorde det klart under seminaret om farmasøytutlevering at apotekteknikerne ikke vil stå på sidelinjen når ordningen blir en realitet. Foto: Kristin Rosmo
ringstiltakene og levere ut de aktuelle legemidlene.
legemidlene.
– Det blir som å seile under falskt flagg, og et misbruk av farmasøytbegrepet, sier Larsen.
«Jeg kan se at det i noen få tilfeller kanskje kan være aktuelt for apotekteknikere å gjennomføre risikominimeringstiltak og levere ut enkelte produkter i den nye ordningen».
Rønnaug Larsen
Navnet må gjenspeile tjenesten NFF-leder Rønnaug Larsen mener i utgangspunktet at farmasøytutlevering er en ordning der det kun er farmasøyter som skal gjennomføre risikominime-
– Jeg kan se at det i noen få tilfeller kanskje kan være aktuelt for apotekteknikere å gjennomføre risikominimeringstiltak og levere ut enkelte produkter, for eksempel de som tidligere har hatt vanlig reseptfri status. Vi mener at uansett hvem som skal kunne utlevere slike legemidler, så må opplæring i det aktuelle risikominimeringstiltaket være gjennomført først, sier NFF-lederen til Farmasiliv.
Hun mener imidlertid det blir helt feil å kalle ordningen farmasøytutlevering hvis andre enn farmasøyter skal levere ut
Også flere andre bransjeaktører mener farmasøytutlevering kan bli et misvisende navn på ordningen. «Apotekutlevering» har vært nevnt som et bedre navn på ordningen.
Vil delta i utviklingen av farmasøytutlevering
Farmasiforbundet fikk ikke mulighet til å holde innlegg under Apotekforeningens seminar, men Hope tok ordet og la fram Farmasiforbundets syn på ordningen om farmasøytutlevering etter de andre innleggene.
Avføringsmiddel med sennaglykosider er et av legemidlene flere bransjeaktører peker på som et preparat som bør gå fra å være vanlig reseptfritt legemiddel til farmasøytutlevert legemiddel. Foto: Kristin Rosmo
med informasjon om reseptfrie legemidler er allerede en viktig og naturlig oppgave for yrkesgruppen. Vi har både erfaring og kompetanse til å arbeide videre med den nye gruppen reseptfrie legemidler, sier Hope.
Nylig fikk Legemiddelverket et tilleggsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide forslag til regelverksendring og retningslinjer for håndtering av ordningen. De skal blant annet ta stilling til om produktene skal kunne plasseres i selvvalget, hvem i apoteket som kan utlevere disse legemidlene og om farmasøytutlevering skal kunne gjennomføres ved nettapotekene. Forslaget sendes på høring i mai, med høringsfrist i august. Ordningen vil kunne bli en realitet i 2018.
– Vi gleder oss til å delta i den videre diskusjonen og høringen om ordningen. Jeg opplever at mange aktører i bransjen støtter vårt syn i denne saken. Vi ønsker å spille en viktig rolle når farmasøytutlevering blir en realitet, sier forbundsleder Hope.
Farmasøytutlevering
Legemiddelverket fikk i kjølvannet av Legemiddelmeldingen «Riktig bruk – bedre helse» (2014-2015) i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede en ordning med farmasøytutlevering i apotek. Utredningen var klar i desember 2016.
Her er hovedtrekkene i utredningen:
• Farmasøytutlevering defineres som en strukturert informasjonstjeneste som skal minimere risikoen for feilbruk.
• Skal gjennomføres ved utlevering av spesifikke reseptfrie legemidler.
• Vil kunne omfatte legemidler som i dag har reseptfri eller reseptpliktig status.
• Ansvar for søknad om reseptfrihet med risikominimeringstiltak foreslås plassert hos innehaver av markedsføringstillatelsen.
• Også myndighetene kan ta initiativ til at det skal innføres risikominimeringstiltak for å opprettholde reseptfri status på et legemiddel dersom det oppstår bekymringer om sikkerheten.
Kilde: Legemiddelverket
Illustrasjon: Helseog omsorgsdepartementet
men nødprevensjon har
• ellaOne® er en reseptfri nødprevensjon som bør tas så raskt som mulig og senest 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.
• ellaOne virker ved å hemme eller utsette eggløsning.
• ellaOne er vist minst like effektiv som levonorgestrel tatt i løpet av de første 72 timene etter ubeskyttet samleie. Ved metaanalyse av data fra disse to randomiserte kontrollerte studiene viser ellaOne en betydelig lavere risiko for graviditet enn levonorgestrel (p=0,046).
Referanse: Preparatomtale ellaOne, 31.01.2017, p 4.2, 4.4, 4.5, 4.6, 4.8 og 5.1. www.legemiddelsok.no
EllaOne «HRA Pharma» F Postkoitalantikonsepsjon.
ATC-nr.: G03A D02
TABLETTER 30mg:Hver tablett inneh.: Ulipristalacetat 30 mg, laktose, hjelpestofer. Indikasjoner: Nødprevensjon innen 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt. Dosering: Behandlingen består av 1 tablett som skal tas så raskt som mulig, men ikke senere enn 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt. Kan tas når som helst i menstruasjonssyklusen. Ved ev. oppkast innen 3 timer etter inntak, bør ny tablett tas. Ved forsinket menstruasjon eller ved symptomer på graviditet, skal graviditet være avkreftet før inntak. Spesiellepasientgrupper:Nedsatt leverfunksjon: I mangel på spesifikke studier kan det ikke gis alternative doseanbefalinger. Alvorlig leversvikt: Bruk frarådes pga. mangel på spesifikke studier. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Barn og ungdom: Preparatet egner seg for alle kvinner i fertil alder, også ungdommer. Det er ikke påvist forskjell i sikkerhet og efektivitet sammenlignet med voksne kvinner ≥18 år. Det er ikke relevant å bruke preparatet hos barn under pubertetsalder ved indikasjonen nødprevensjon. Administrering: Tas oralt, med eller uten mat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstofene. Forsiktighetsregler: Preparatet skal bare brukes leilighetsvis. Må aldri erstatte vanlig prevensjonsmiddel. I alle tilfeller bør kvinner rådes til å bruke fast prevensjon. Preparatet skal ikke brukes under svangerskap og skal ikke tas av kvinner med antatt eller kjent graviditet, men preparatet kan ikke avbryte et eksisterende svangerskap. Preparatet hindrer ikke graviditet i alle tilfeller. Hvis den neste menstruasjonen er >7 dager forsinket, hvis menstruasjonen er unormal eller ved symptomer som tyder på graviditet eller ved tvil, må det tas en graviditetstest. Som med ethvert svangerskap må muligheten for ektopisk svangerskap vurderes. Det er viktig å være klar over at livmorsblødninger ikke utelukker ektopisk svangerskap. Kvinner som blir gravide etter å ha tatt preparatet må ta kontakt med lege. Preparatet hemmer eller forsinker eggløsningen. Hvis eggløsningen allerede har skjedd, er ikke preparatet efektivt lenger. Må derfor tas så fort som mulig etter ubeskyttet samleie. Det foreligger ingen efektdata for kvinner som har hatt ubeskyttet samleie >120 timer før inntak av preparatet. Menstruasjonen kan av og til komme noen dager tidligere eller senere enn forventet. Hos ca. 7% av kvinnene starter menstruasjonen >7 dager tidligere enn forventet og ca. 18,5% av kvinnene hadde en forsinkelse på >7 dager. 4% av forsinkelsene var >20 dager. Samtidig bruk av nødprevensjon som inneholder levonorgestrel anbefales ikke. Bruk av nødprevensjon gir ikke noen beskyttelse hvis man har samleie igjen etterpå. Derfor bør kvinner rådes til å bruke en pålitelig barrieremetode inntil neste menstruasjon. Bruk av preparatet kontraindiserer ikke fortsatt bruk av vanlig hormonprevensjon, men preparatet kan redusere deres preventive virkning. Derfor kan kvinnen begynne eller fortsette å bruke hormonprevensjon etter å ha tatt preparatet hvis hun ønsker det. Men hun bør få råd om å bruke en pålitelig barrieremetode inntil den neste menstruasjonen. Bruk hos kvinner med alvorlig astma som ikke kontrolleres tilstrekkelig med oralt glukokortikoid, anbefales ikke. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, hereditær laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring/bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten eller moderat påvirkning. Svak til moderat svimmelhet er vanlig etter inntak, søvnighet og uklart syn er mindre vanlig og svekket oppmerksomhet er rapportert i sjeldne tilfeller. Ved slik bivirkninger må pasienten ikke kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: Efekten av ulipristalacetat reduseres ved samtidig bruk av CYP3A4-induktorer. For kvinner som har brukt enzyminduktorer de siste 4 ukene, anbefales ikke bruk, ikke-hormonell nødprevensjon må vurderes (f.eks. kobberspiral). Samtidig bruk av ritonavir anbefales ikke. Samtidig bruk av esomeprazol reduserer Cmax, forsinker Tmax og øker AUC. Klinisk relevans av denne interaksjonen for enkeltadministrering av ulipristalacetat som nødprevensjon er ukjent. Ulipristalacetat bindes til progesteronreseptoren med høy affinitet og kan derfor påvirke virkningen av legemidler som inneholder progesteron. Svangerskapsforebyggende virkning av prevensjon med kombinerte hormoner eller med kun progesteron kan bli redusert. Samtidig bruk av ulipristalacetat og nødprevensjon som inneholder levonorgestrel anbefales ikke. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Skal ikke brukes under svangerskap eller ved antatt/kjent graviditet. Preparatet kan ikke avbryte et eksisterende svangerskap. Det kan forekomme graviditet etter bruk av preparatet. Det er ikke observert teratogen efekt, men dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Begrensede humane data om eksponering under svangerskap tyder ikke på noen problemer med sikkerheten. Likevel er det viktig at alle svangerskap hos kvinner som har tatt preparatet rapporteres til www.hra-pregnancy-registry.com/no/. Hensikten med dette registeret er å samle sikkerhetsopplysninger fra kvinner som har tatt preparatet under svangerskapet eller har blitt gravide etter å ha tatt preparatet. Alle pasientdata vil holdes anonyme. Amming: Utskilles i morsmelk. Efekt på nyfødte/spedbarn er ikke undersøkt. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes. Etter inntak av preparatet frarådes amming i 1 uke. I denne perioden anbefales det å pumpe ut og kaste brystmelken for å stimulere melkeproduksjonen. Fertilitet: Det er sannsynlig at fertiliteten returnerer raskt etter behandling med preparatet. Det anbefales å bruke pålitelig barrieremetode ved påfølgende samleier frem til neste menstruasjon. Bivirkninger: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominale smerter og ubehag, kvalme, oppkast. Kjønnsorganer/bryst: Bekkensmerter, dysmenoré, ømme bryster. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, ryggsmerte. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Stemningsleieforstyrrelser. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, munntørrhet, dyspepsi, flatulens. Hud: Akne, hudlesjoner, pruritt. Infeksiøse: Influensa. Kjønnsorganer/bryst: Menoragi, metroragi, menstruasjonslidelser, hetetokter, skjedeutflod, premenstruelt syndrom, vaginitt. Nevrologiske: Somnolens, migrene. Psykiske: Emosjonelle lidelser, angst, hyperaktivitet, insomni, libidoendringer. Stofskifte/ernæring: Endret appetitt. Øye: Synforstyrrelser. Luftveier: halstørrhet. Øvrige: Feber, kuldegysninger, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Urticaria. Kjønnsorganer/bryst: Dyspareuni, genital pruritt, hypomenoré, ovarialcysteruptur, smerter i vulva/vagina. Nevrologiske: Synkope, tremor, svekket oppmerksomhet, smaksforstyrrelser. Psykiske: Desorientering. Øre: Vertigo. Øye: Fotofobi, unormale fornemmelser i øyet, okulær hyperemi. Øvrige: Tørste. Overdosering/Forgiftning: Begrenset erfaring med overdosering. Enkeltdoser på opptil 200 mg er administrert til et begrenset antall personer og ingen alvorlige bivirkninger er rapportert. Se Giftinformasjonens anbefalinger G03A D02 side c. Egenskaper: Klassifisering: Hormonpreparat til postkoital antikonsepsjon. Aktiv syntetisk selektiv progesteronreseptormodulator som virker gjennom høyaffinitetsbinding til progest-eronreseptoren. Virkningsmekanisme: Antas primært å hemme eller forsinke ovulasjon. Hos noen kvinner kan også follikkelrupturen forsinkes, selv når ulipristalacetat tas like før eggløsning. Ulipristal gir lavere risiko for graviditet enn levonorgestrel ved bruk som nødprevensjon mellom 0-72 timer etter ubeskyttet samleie. Gitt 48-120 timer etter ubeskyttet samleie gir ulipristal en graviditetsrate på 2,1%. Absorpsjon: Raskt. C max (ca. 176 ng/ml) etter ca. 1 time. Fettrik frokost resulterte i lavere Cmax, forsinket Tmax og høyere AUC sammenlignet med fastende tilstand. Proteinbinding: >98%. Halveringstid: Ca. 32 timer etter inntak av 30 mg. Metabolisme: I lever, hovedsakelig av CYP3A4. Utskillelse: Gjennomsnittlig clearance ca. 77 liter/time. Pakninger og priser: 1 stk. (blister) 528797. Sist endret:19.12.2016
Sikkerhetsinformasjon ellaOne: ellaOne skal bare brukes leilighetsvis og må aldri erstatte vanlig prevensjonsmiddel. En pålitelig barrieremetode må brukes til alle senere samleier inntil neste menstruasjon. ellaOne skilles ut i morsmelk, det anbefales å ikke amme i en uke etter inntak av ellaOne.
• De vanligste bivirkningene er hodepine, kvalme, abdominalsmerter og dysmenoré.
• Samtidig bruk av ellaOne med CYP3A4 -induktorer (f.eks. barbiturater (inkludert primidon og fenobarbital), fenytoin, fosfenytoin, karbamazepin, okskarbazepin, plantebaserte legemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum), rifampicin, rifabutin, griseofulvin, efavirenz og nevirapin) reduserer plasmakonsentrasjoner av ulipristalacetat og kan føre til redusert efekt av ellaOne. For kvinner som har brukt enzyminduktorer de siste 4 ukene, anbefales ikke bruk av ellaOne, og ikke-hormonell nødprevensjon må vurderes (f.eks. kobberspiral).
MANGE MED HALSBRANN OPPSØKER APOTEK FOR Å FÅ HJELP1
Modellen under er ment for å hjelpe deg som apotekansatt med å visualisere det store spekteret av halsbrannplager, og kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden.
Be kunden om å beskrive sin halsbrann, avdekk behov, vær oppmerksom på hvilke kunder som ikke er velegnet for egenbehandling og anbefal medikament ut fra egen faglig vurdering.
Kunder med sporadiske symptomer beskriver plagene som milde eller sjeldne.1
Kunder med tilbakevendende symptomer beskriver plager som opptrer med jevne mellomrom (med en viss frekvens).3
Kunder som opplever vedvarende symptomer skal henvises til lege. Denne type symptomer er ikke velegnet for egenbehandling.2
SOMAC Control er:
• velegnet for kunder med tilbakevendende halsbrann3
• en effektiv protonpumpehemmer for korttidsbehandling av halsbrann og sure oppstøt2
• et legemiddel som hemmer både basal og stimulert syresekresjon1
• Det kan være nødvendig å ta tablettene i 2-3 dager for å få bedring av symptomer. Ved fullstendig symptomlindring skal behandlingen stanses. Skal ikke brukes forebyggende. Ikke tas samtidig med andre protonpumpehemmere eller H2-antagonister. Til kortvarig bruk, maks 4 ukers behandling, forutsatt bedring innen 2 uker. Til voksne og barn over 18 år.2
• Kontraindisert ved samtidig bruk av atazanavir.2
• Henvis til lege hvis pasienten har: utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, tidligere magesår eller operasjon i magetarmkanalen.2
• Pasienter med stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann skal til lege regelmessig. Særlig pasienter over 55 år som tar andre reseptfrie legemidler mot fordøyelsesplager eller halsbrann daglig, skal informere apotek eller lege om dette.2
• De vanligste bivirkningene er diaré og hodepine, som forekommer hos færre enn 1 % av pasientene. Svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE) er forbundet med protonpumpehemmere hvis lesjoner oppstår, særlig på soleksponert hud skal lege oppsøkes raskt.2
• Skal ikke brukes ved gravidtet eller ved amming.2
Referanser:
1. Assessment report for Somac Control, procedure no. EMA/H/C/001098, London 08.05.2009. http://www.ema.europa.eu/docs/en_GB/document_library/EPAR_-_Public_assessment_report/human/001098/WC500054370.pdf (28.07.2015)
3. G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm (2011)33:493-500, figur 1.
ENTEROTABLETTER 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Korttidsbehandling av reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Dosering: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg daglig. Det kan være nødvendig å ta preparatet i 2-3 etterfølgende dager for å oppnå symptomlindring. Behandlingen avsluttes ved symptomfrihet. Behandlingsvarighet skal ikke overstige 4 uker uten at lege er konsultert. Dersom ingen bedring oppnås innen 2 ukers kontinuerlig behandling, skal lege kontaktes. Barnogungdom<18år:Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data. Administrering: Tas før mat. Svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av atazanavir. iForsiktighetsregler: Ved utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, skal lege kontaktes, da symptomene kan lindres og forsinke diagnosen av alvorlige tilstander. I disse tilfeller skal malignitet utelukkes. Lege skal kontaktes ved tidligere magesår eller operasjon i mage-tarmkanalen, ≥4 ukers kontinuerlig symptomatisk behandling av fordøyelsesplager eller halsbrann, gulsott, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, andre alvorlige sykdommer som påvirker allmenntilstanden, eller dersom pasienten er >55 år med nye eller nylig endrede symptomer. Stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann krever regelmessig legekontroll. Andre protonpumpehemmere eller H2-reseptorantagonister skal ikke tas samtidig. Lege skal konsulteres før bruk dersom endoskopi eller ureatest skal utføres. Pantoprazol skal ikke brukes forebyggende. Nedsatt gastrisk surhet øker antall bakterier som normalt er i mage-tarmkanalen. Dette medfører lett økt risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella, Campylobacter eller C. difficile. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Interaksjoner: Dersom absorpsjonen av et legemiddel er pH-avhengig (f.eks. ketokonazol, atazanavir), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Mulighet for interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP 450 kan ikke utelukkes. Noen få isolerte tilfeller av endringer i INR er rapportert ved samtidig bruk av fenprokumon eller warfarin. INR skal kontrolleres ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia etter oppstart, seponering eller ved uregelmessig bruk av pantoprazol. Ved samtidig bruk av høydose metotreksat (f.eks. 300 mg) og protonpumpehemmere er økte metotreksatnivåer hos noen pasienter rapportert. Ved bruk av høydose metotreksat (f.eks. kreft og psoriasis), kan derfor midlertidig seponering av pantoprazol vurderes som nødvendig. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Det finnes ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Skal ikke brukes under amming. Bivirkninger: Ca. 5% av pasientene får bivirkninger. Vanligst er diaré og hodepine, som forekommer hos <1%. Mindrevanlige(≥1/1000til<1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, oppblåsthet, forstoppelse, munntørrhet, magesmerte og ubehag. Hud: Utslett, eksem, erupsjon, pruritus. Lever/galle: Økte leverenzymer (transaminaser, -GT). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Urticaria, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Bilirubinøkning. Muskelskjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon (og forverring). Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi, lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer. Øye: Synsforstyrrelser, uklart syn. Øvrige: Økt kroppstemperatur, perifert ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom, erythema multiforme, fotosensitivitet, subakutt kutan lupus erythematosus. Lever/galle: Hepatocellulær skade, gulsott, leversvikt. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Desorientering (og forverring), hallusinasjoner, forvirring (særlig hos disponerte pasienter og forverring av eksisterende symptomer). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypomagnesemi. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen kjente symptomer på overdose hos menneske. Doser opptil 240 mg gitt i.v. i løpet av 2 minutter ble godt tolerert. Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B C02 side d. Egenskaper: Klassifisering: Protonpumpehemmer. Pantoprazol er et substituert benzimidazol som doseavhengig hemmer saltsyresekresjon i magesekken via spesifikk blokade av parietalcellenes protonpumpe. Virkningsmekanisme: Pantoprazol omdannes til aktiv form, et syklisk sulfenamid, i parietalcellenes sure miljø hvor det hemmer H, K + -ATPasen. Hemmer både basal og stimulert saltsyresekresjon. Pantoprazol gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er reversibel og proporsjonal med syrereduksjonen. Pantoprazol binder til enzymet distalt for reseptornivået og påvirker saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). De fleste pasientene oppnår lindring av halsbrann og reflukssymptomer på 2 uker. Absorpsjon: Fullstendig og raskt. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig matinntak. Forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Maks. serumkonsentrasjon (1-1,5 μg/ml) nås ca. 2-2,5 timer etter administrering av en enkeltdose på 20 mg. Endres ikke ved gjentatt dosering. Proteinbinding: Ca. 98%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 0,15 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Metabolisme: Nesten utelukkende i leveren. Utskillelse: Metabolittene utskilles primært renalt (80%), resten via feces. Pakninger uten resept: Enterotabletter 7 stk. og 14 stk. er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser (per 26.08): 7 stk. (blister) 050376. 14 stk. (blister) 050387.
Rita ankrer opp
Apotektekniker Rita Riksjord
Antonsen har hatt en stødig hånd på roret siden hun ble født. Til både glede og forargelse for mange. Men nå ankrer hun opp etter 25 år i frisk seilas med Farmasiforbundet.
Av: Kristin Rosmo
navn som fungerer både på spansk og
poteket er tømt. Avskjedstalene er holdt, og alle god-ordene blir nesten for mye. En 48 år lang yrkeskarriere er over, og andre må ta over etter hennes kjappe hode. – Joda, hodet virker greit, og jeg skal være vikar i sommer, sier hun.
Buenos Aires, Argentina, 5. september 1949: Mor Åse føder en datter på et lite sykehus i forstaden Olivos. Året før giftet hun seg med far Arne i Sjømannskirken. Hun er husholderske hos kjente, han er sjømann. De gir sin nyfødte datter navnet Rita – et
Etter seks måneder som spedbarnsforeldre i Argentina, kaster de loss og tar sjøveien hjem til Norge. Det tar tre måneder. Målet er Stavern, mors hjemsted. Far kommer fra Riksfjord på øya Aukra utenfor Molde. Havet betyr naturlig nok mye for familien Riksfjord.
Verdier som kompass
Noe av det første Rita må lære i livet er å ta ansvar. Og det skal vise seg å ligge naturlig for henne. Hun må stadig passe sine tre yngre søsken, og hun passer godt på venninnene sine også – til stor glede for deres foreldre. Temperamentet hun ble født med i Argentina, lærer hun seg å temme.
Familien har ikke mer å rutte med enn strengt nødvendig, og Rita tar seg jobber på gårdene rundt Stavern i skoleferiene. Ansvarsfølelse og arbeidsmoral blir viktige verdier for henne.
Nettopp disse verdiene, ansvar og arbeidsmoral, har fungert som kompass gjennom hele hennes yrkesliv. Med full kontroll på temperamentet har hun holdt blikket på kompasset mens hun har kjempet for at apotekteknikere skal bli sett, hørt og verdsatt.
Tenning på apotekteknikk 67-åringen er et levende resultat av sine foreldres utferdstrang, og hun har også selv arvet trangen til å se verden. – I barndommen fortalte min
Rita Riksfjord Antonsen trekkes mot havet. Foto: Vetle Daler
mor mye om livet i Buenos Aires. Lengselen etter å reise tilbake til fødestedet bare vokste og vokste i meg.
Men fornuften rådet, og Rita måtte tenke på utdanning. Migrene stakk imidlertid kjepper i hjulene for å realisere lærerdrømmen. Utdanningen ble for lang.
– En yrkesveileder tipset meg om landets eneste apotekteknikerutdanning i Oslo, og det tente en gnist hos meg.
Rita fikk en av de tolv attraktive plassene. Etter et praksisår hjemme i Stavern, arbeidet hun fem år i forskningsavdelingen ved Apothekernes Laboratorium i Oslo.
Utferdstrang
Men hun bare må tilbake til stedet
hvor hun ble født. Som 26-åring får hun jobb som husmor i Sjømannskirken i Buenos Aires, der hvor foreldrene giftet seg. Og tenke seg til – her møter hun sjømannen John fra Nøtterøy. I 1978 blir Sjømannskirken i Buenos Aires revet, og Rita flytter til San Fransisco for å arbeide i Sjømannskirken der. Hun lærer mye om mennesker, omsorg og rettferdighet. Og hun gifter seg med John.
Senere flytter de tilbake til Norge og Tønsberg, og Rita kjenner det kribler i apotekteknikernerven igjen. En mulighet byr seg på farmasøytisk avdeling på sykehuset, før avdelingen legges ned til fordel for etableringen av Sykehusapoteket Tønsberg. Rita følger med på flyttelasset.
Rita Riksfjord Antonsen
• Alder: 67
• Født i Buenos Aires, Argentina
• Oppvokst i Stavern
• Bor i Tønsberg med ektemannen John
• Har barna Morten og Anita, og fire barnebarn
• Brenner for: Apotekteknikere må ta mer plass i apoteket
• Personlig utfordring: Bry seg litt mindre
• Beskriver seg selv som: Ordentlig og nokså impulsiv
Tre om Rita
Irene Hope, leder i Farmasiforbundet
Som en bauta i Farmasiforbundet. Rita har mye kompetanse om organisasjonslivet, og ikke minst om det å arbeide som apotektekniker. Hun er en frisk dame, som står på og tør å si hva hun mener.
Inge Kjønniksen, apoteker ved Sykehusapoteket Tønsberg
En flott og tydelig representant for apotekteknikerne og vårt sykehusapotek. Personlig har jeg fått mange gode og riktige råd av henne. Hun er seriøs og på alle måter en ordentlig person som evner å sette ting i perspektiv. Jeg er imponert over hennes evne til å tilegne seg ny kunnskap, helt fram til siste dag på jobb.
Charlotte Orre, avdelingsleder varesalg profesjonell ved sykehusapoteket Tønsberg
En fantastisk person med mye kunnskap og høy arbeidsmoral. Hun er ikke redd for nye arbeidsoppgaver og lærer raskt. Jeg har selv vært tillitsvalgt apotektekniker her, og da var Rita som et orakel og en stor støtte for meg. Rita er konstruktiv, uredd, real og direkte.
Hjerte for sykehusapotekene
– Engasjementet innen fagforeningsarbeid startet med et verv som tillitsvalgt da sykehusapoteket ble etablert i 1993. Den gangen var jeg så redd for å heve stemmen at jeg gruet meg for å si navnet mitt på samlinger. Men jeg har etter hvert erfart hvor viktig det er å ikke være så redd for å si ifra.
Siden har det blitt en rekke verv for Farmasiforbundet. Det siste var som hovedtillitsvalgt for Sykehusapotekene HF, med 17 tillitsvalgte og 250 medlemmer.
– Det er det aller beste vervet jeg har hatt. Selv om det har vært noen nedbemanninger og vanskelige personalsaker, har jeg fått muligheten til
å utgjøre en forskjell og bidra til løsninger for at flere har kunnet beholde jobben.
Rita mener det bare har vært en fordel å være godt voksen i et slikt verv. – Med alderen har jeg blitt hørt på en annen måte. I tillegg har jeg innsett hvor viktig det er å spille på lag med arbeidsgiveren, og å finne en god løsning for begge parter.
Ruskete farvann
Men ikke alle har vært like fornøyde med jobben hun har gjort. Det må hun leve med. Hun har for lengst innsett at hun ikke kan gjøre alle til lags. – Enkelte ganger er det helt nødvendig å skjære gjennom i personalsaker.
Jeg har opplevd at enkelte ikke helt forstår hvorfor de er på jobben. Vi er ansatt for å gjøre en god, viktig og klart definert jobb. Vi er ikke på jobben for å koseprate og heve lønn. Jeg må likevel si at apotekteknikerne som yrkesgruppe bidrar stort på norske apotek.
Man kan lure på hvor hun tar engasjementet fra. Selv mener hun at det er medfødt. Hun har alltid hatt meninger om det meste og ble for eksempel ofte tillitsvalgt på skolen. – Jeg har alltid vært litt ordentlig. Det har tydeligvis vært tillitsskapende i mitt tilfelle. Jeg har også en god porsjon omsorg i meg og vil at alle skal ha det bra. Jeg bryr meg oppriktig om
folk, og jeg tror jeg har evnen til å se den enkelte.
Ifølge henne selv kan impulsiviteten av og til gjøre at det tipper litt over, slik at hun bryr seg om ting hun ikke har noe med. – Det er nok min største personlige utfordring.
Ambisiøse kampsaker
I tillegg til personalsaker og forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, har en viktig kampsak for Rita vært at kun autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt på apotek.
– Jeg mener det er viktig å gjøre kundene trygge på at de møter en kompetent person i apoteket. En slik bestemmelse ville begrenset at ufaglærte kommer inn og arbeider i apotek. Jeg skjønner likevel at det kan være nødvendig i unntakstilfeller.
Så lenge Rita har vært tillitsvalgt, har hun jobbet for at apotekteknikerne skal få mer ansvar. En begrenset ekspedisjonsrett for apotekteknikere er en selvfølge for henne. – Apotekteknikere må ta mer plass i apoteket. Men yrkesstoltheten er ikke helt på plass for alle. Vi må brette opp ermene og breie oss litt mer, og si ifra om oppgaver vår yrkesgruppe kan gjøre.
Livet er godt
Når Rita nå kan se tilbake i den velfylte loggboken fra yrkeslivet, betyr ikke det at dagene hennes blir uvirksomme.
– Etter noen måneders pause skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med resten av livet mitt. Jeg ønsker fortsatt å engasjere meg i fagforeningsarbeid og har allerede meldt meg inn i pensjonistgruppen i Parat.
Hun har ellers forberedt seg godt og innredet et eget syrom i huset. Søm er den store hobbyen. I tillegg lider hun ofte valgets kval om hun skal strikke eller lese. I Telemark er det også en hytte som kanskje blir brukt litt mer framover. Rita håper det –hun elsker å være der.
– Jeg har dessuten fire barnebarn, hus, hage, mann og barn. Og nå kan jeg endelig trene på formiddagen. Og så er jeg veldig glad i å reise, gjerne i spansktalende land slik at jeg kan praktisere litt spansk.
«La vida es buena», livet er godt, sier den nyslåtte pensjonisten.
Curriculum vitae
Utdanning
• Apotektekniker fra Oslo elementærtekniske fagskole (1969)
• Yrkeskarriere
• 1969-1970: Praksisår ved Fredriksvern apotek i Stavern
• 1970-1975: Forskningsavdelingen ved Apothekenes Laboratorium (AL/Alpharma) i Oslo
• 1975-1978: Husmor ved Sjømannskirken i Buenos Aires
• 1978-1981: Husmor ved Sjømannskirken i San Fransisco
• 1981-1987: Hjemmeværende med små barn
• 1987-1993: Farmasøytisk avdeling ved sykehuset i Tønsberg
• 1993-2017: Sykehusapoteket i Tønsberg
Tillitsverv
• 1993-1997: Tillitsvalgt ved sykehusapoteket
• 2002-2004: Leder for Seksjon sykehus i Farmasiforbundet
• 2004-2010: Nestleder i Farmasiforbundet
• 2010-2013: Leder i Farmasiforbundet
• 2013-2017: Hovedtillitsvalgt for Sykehusapotekene HF
Lønnsoppgjøret
Parats Renate Messel Hegre og Farmasiforbundets
Bodil Røkke under forhandlingene med Spekter. Foto: Liv Hilde Hansen.
Kjøpekraften økes
Årets lønnsoppgjør er i mål for Vitusapotek. Lokale forhandlinger gjenstår i Apotek 1 og Boots. Parats nestleder Vegard Einan sier de fleste medlemmene får økt kjøpekraft.
Av: Vetle Daler
Alle de sentrale forhandlingene er nå sluttført, og Vitus har i tillegg gjennomført sine lokale forhandlinger.
Mellomoppgjør
Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør. Det innebærer at partene normalt kun forhandler om kroner og øre, og ikke om andre bestemmelser i tariffavtalene. YS forhandler samordnet også i privat sektor. Det vil si at YS forhandler med hovedorganisasjonene på arbeidsgiversiden (NHO, Virke, Spekter, KS og staten) på vegne av alle forbundene. Farmasiforbundets medlemmer hører til i Virke (Apotek 1, Boots og ikke-kjedeeide apotek) og i Spekter (Vitus og sykehusapotekene).
NHO-oppgjøret, herunder lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt industri, «frontfaget», la rammen for resten av årets lønnsoppgjør. Denne rammen er på 2,4 prosent, inklusiv overheng og forventet glidning, og vil være retningsgivende for lønnsveksten i øvrige sektorer og avtaleområder. Når de sentrale forhandlingene er sluttført, gjennomføres lokale
forhandlinger i kjeder og foretak. – Resultatet av det sentrale oppgjøret betyr at de fleste av våre medlemmer får økt kjøpekraft. Det betyr altså at du får mer penger å rutte med. Vi har dermed nådd målet med oppgjøret, som var å opprettholde eller forbedre kjøpekraften, sier Parats nestleder Vegard Einan.
Resultatene:
Apotek 1: I de sentrale Virke-forhandlingene ble det enighet om et lønnstillegg på to kroner per time. Lokale forhandlinger starter 22. juni.
Boots: I de sentrale Virke-forhandlingene ble det enighet om et lønnstillegg på to kroner per time. Dato for lokale forhandlinger i Boots var ikke bestemt da bladet gikk i trykken.
Vitus: I Spekter-forhandlingene ble det enighet om et lønnstillegg på minst 975 kroner per år. I tillegg får medlemmer med grunnlønn på 407 265 kroner eller mindre et ytterligere lønnstillegg på 2 925 kroner per år. Lokale forhandlinger er gjennomført, men resultatene kan ikke offentliggjøres før andre grupper i Spekter-området er ferdig med sine forhandlinger.
Sykehusapotek: I Spekter-forhandlingene for helseforetakene ble det enighet om et generelt lønnstillegg til alle på 4 000 kroner med virkning fra 1. juli 2017. I tillegg får mange ytterligere tillegg ved at minstelønnssatsene økes.
Sentrale forhandlinger
Parats hovedorganisasjon YS forhandler med NHO, Virke, staten og KS (kommuner og fylkeskommuner). Her deltar Parats sentrale politikere, rådgivere og forhandlere fra Parats sekretariat.
Lokale forhandlinger
Det forhandles også i den enkelte virksomhet, der hovedtillitsvalgte og lokale tillitsvalgte forhandler med virksomhetens ledelse. Her bistår Parat med muntlig og skriftlig rådgiving fra Parats forhandlingsavdeling og regionavdeling.
Europeisk samarbeid
Bodil er europeisk visepresident
Farmasiforbundets nestleder er valgt til «vice president» i den europeiske apotekteknikerorganisasjonen EAPT. Bodil Røkke sier hun er stolt av å få lov til å representere Farmasiforbundet internasjonalt.
Av: Vetle Daler
Røkke ble valgt til nestledervervet under EAPT-møtet i København i april. Ny leder for det europeiske apotekteknikersamarbeidet er Christina Durinck, som er formann i Farmasiforbundets danske søsterorganisasjon Farmakonomforeningen.
– Farmasiforbundet kan med dette være med på å sette dagsorden i Europa, sier hun.
Skype-møter
Røkke mener dette er et svar på en tydelig marsjordre fra Farmasiforbundets medlemmer om å være mer synlig, ta mer plass og sette dagsorden.
– Hvis Farmasiforbundet skal være delaktig i en slik organisasjon må vi være med å ta ansvar. Vi har ikke hatt noen i styret
NORDISK SAMARBEID
tidligere, så når det nå var valg var det naturlig for meg å stille meg til disposisjon, sier den nyvalgte nestlederen.
Hun skal møte resten av styret kvartalsvis via Skype, og styret møtes også fysisk med jevne mellomrom.
– Jeg kommer trolig til å snakke mye med Christina, som jeg har god kjemi med. Det er også positivt at vi har samme kulturgrunnlag. Det blir interessant å kunne overføre en del av den nordiske organisasjonskulturen over på europeisk nivå, sier Røkke.
Bygge opp EAPT
EAPT er nylig registrert som egen organisasjon i EU-hovedstaden Brussel, men
Farmasiforbundet deltar også i et nordisk samarbeid, hvor apotekteknikernes organisasjoner i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island møtes annen hvert år til Nordisk møte.
Neste møte er i Helsinki i juni. – Vi har mye felles å snakke om, ikke bare innen farmasifaget, men også måten vi driver organisasjonene våre på, sier Røkke
fortsatt er det en del som skal på plass for at det skal være en fullverdig, europeisk interesseorganisasjon.
– Jeg kommer fra en godt etablert organisasjon hjemme og har med meg mye herfra som jeg kan bidra med når det gjelder å bygge opp EAPT, sier hun.
EAPTs hovedmål er å synliggjøre yrkesgruppa apotekteknikere på et europeisk nivå.
– Det er veldig interessant rent politisk, fordi ulike EU-direktiv regulerer mye av legemiddelområdet i Europa, inkludert EØS-området. Det kan være mye å hente ved å bruke EAPT for å påvirke disse EU-direktivene. Vi har blant annet brukt organisasjonen i arbeidet med å få gjennomslag for vårt krav om at norske apotekteknikere skal ha tilgang til legemiddelinformasjon og reklame på lik linje med farmasøytene. Selv om denne saken ikke er avsluttet, har vi hatt god nytte av det europeiske samarbeidet, sier Røkke.
Utfordrende og spennende Hun legger ikke skjul på at det er et ære-
Hun peker på at Norden nå er tungt inne i det europeiske samarbeidet med flere styrerepresentanter i EAPT.
– Det tette nordiske samarbeidet kommer også EAPT til gode. Vi er vant til å jobbe politisk, har høy organisasjonsgrad i våre foreninger og vi har god oversikt over hva som rører seg i bransjen vår, sier Røkke.
fullt oppdrag hun har fått.
– Det er gøy å tørre å kaste seg ut i det. Jeg tror jeg kan vokse mye med oppgaven og ser veldig fram til dette. Det er både utfordrende og spennende, og det vil forhåpentligvis også gi meg et bredere perspektiv på det vi gjør her hjemme, sier Røkke.
Hun er stolt av å representere et yrke som har stort utviklingspotensial både i Norge og i Europa.
– Jeg har stor tro på at det skal være mulig å få til mye bra på vegne av apotekteknikerne i Europa, og den jobben gleder jeg meg til å være med på, sier Røkke.
Det nye EAPT-styret. Fra venstre: Jutta Brielich (Tyskland), Bodil Røkke (Norge), Christina Durinck (Danmark), Gunilla Anderson (Sverige) og Tess Fenn (Storbritannia). Foto: Esben Opstrup Hansen
EAPT-LANDENE
Danmark
Finland
Frankrike
Irland
Kroatia
Norge
Portugal
Serbia
Slovenia
Storbritannia
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Nestleder i Farmasiforbunder, Bodil Røkke. Foto: Vetle Daler.
BLOKKERER 92 % AV DENTINKANALENE
ETTER BARE 6 SKYLLINGER in vitro*1
Alkoholfrie Listerine® Professional Sensitivity
Therapy,et munnskyll til bruk to ganger daglig, bygger på kaliumoksalat-krystallteknologi:
• Kaliumoksalat bindes til kalsium i spyttet, og krystaller dannes.
• Krystallene lagres dypt inne i eksponerte dentinkanaler.
• Krystallene bygges opp ved hver skylling, noe som gir en dyp, stabil og heldekkende forsegling av dentinkanaler.
Listerine® Professional Sensitivity Therapy kan brukes separat for langvarig beskyttelse,2,3 eller i kombinasjon med tannkrem mot sensitive tenner.
Profesjonell munnpleie hjemme
Dette produktet skal ikke anbefales til pasienter med kjent nyresykdom, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller til pasienter som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer per døgn).
1) Sharma D et al, ‘A novel potassium oxalate-containing tooth desensitizing mouthrinse: A comparative in vitro study’ Journal of Dentistry Vol 41 S4 2013 Pg S18-S27 2. Ved bruk 2 ganger daglig. 3. Relief of hypersensitivity DOF 4 – 2012, Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012. *Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon. NO/LI/13-0070a(1)
FÅS PÅ APOTEK!
I Flux familien har vi produkter spesielt utviklet mot tørr munn, Flux Dry Mouth. Serien består av en skyll, en gel og harde sugetabletter. Produktene kan etter behov kombineres igjennom døgnets 24- timer.
Flux Tørr Munn Skyll og Gel fukter og smører slimhinnene når du føler deg tørr i munnen. Produktene stimulerer spyttproduksjonen og har en mild smak av jordbær/mint
Flux Drops er leskende sukkerfrie sugetabletter som har lang varighet, med god smak av rabarbra og jordbær og nå kommer den også med ny god smak av stikkelsbær!
Alle produktene inneholder fluor. Les gjerne mer på www.fluxfluor.no
Har du fluxet i dag?
Flux Drops
Flux Tørr Munn Rinse
Flux Tørr Munn Gel
Nyhet!
Nina Jørgensen ser gjerne arbeidsplassen sin fra et nytt perspektiv av og til.
Foto: Kristin Rosmo
Urokråka på Torvbyen
Det er ikke akkurat stillstand som preger markedsansvarlig Nina
Jørgensen på Vitusapotek Torvbyen. Hun snur gjerne opp ned på alt – seg selv inkludert.
Av: Kristin Rosmo
Det er ganske romslig mellom reolene på Vitusapotek Torvbyen i Fredrikstad. Heldigvis. For da kan markedsansvarlig Nina Jørgensen slå hjul, stå på hendene eller gå ned i bro mellom reolene med solkrem, allergimedisiner og nesespray. Brillestativet er farlig nært, men hun har full kontroll.
– «Kan´te stå stille se», prekær den tidligere turnersken på kav østfoldsk.
Sarpsborg-damen vet å holde fordums turnkunster ved like. Hun bruker nå riktignok mer tid på å traktere litt andre ting enn skranke og bom. Familie, jobb, hus og hjem og sånt. Det har også vært alvorlig sykdom i familien Jørgensen. Men nå ser framtiden lys ut for firkløveret, og mor bobler av energi. På jobben fyker hun rundt som en strikkball. Og hun elsker det.
– Jeg er ei skikkelig vimse og har litt vanskelig for å holde meg på den plassen jeg til enhver tid skal være.
Hun driver med noe hele tiden. Sjekker holdbarheter. Teller varer. Rydder i hyller. Hjelper kunder. Ordner kampanjer. Jørgensen har vært markedsansvarlig i fem av de ti årene hun har jobbet her. Tidligere har hun også vært dataansvarlig og logistikkansvarlig.
– Jeg kan litt om alt, men trenger likevel ofte hjelp fra kollegene mine, særlig når jeg har kunder som av ulike årsaker er sinte. Jeg liker ikke konfrontasjoner.
Derimot setter
Markedsansvarlig ved Vitusapotek Torvbyen, Nina Jørgensen. Foto: Kristin Rosmo
hun stor pris på faglige utfordringer og følger med på utviklingen av nye apotektjenester. Som for eksempel farmasøytutlevering.
– Farmasøytutlevering er et spennende konsept. Det blir viktig med klare retningslinjer og god opplæring av farmasøytene og eventuelt apotekteknikerne som skal gjøre det. Jeg tar imot utfordringen hvis den kommer.
Det er mye som foregår av senteraktiviteter ved Torvbyen i Fredrikstad. Crazy days for eksempel.
– Da deltar vi fullt og helt, vi kler oss ut og har det moro sammen med kundene våre. Vi har vært alt fra bier og klovner til hippier og musikere. Det er ikke alltid like lett når vi har veldig syke kunder innom her. Men vi takler det også.
Navn: Nina Jørgensen
Alder: 36
Bosted: Sellebakk, fem kilometer utenfor Fredrikstad sentrum.
Familie: Gift med Kent Roger. To barn, Martine (10) og Caroline (7).
Interesser: Turn og familieliv.
Utdanning: Apotektekniker fra Porsnes videregående skole i Halden (1999).
Vi blir stadig påminnet hvor viktig det er å starte pensjonssparing tidlig, men pensjon kan være både komplisert og uoversiktlig. Dette gjelder spesielt for mange som jobber i det private, der de aller fleste må forholde seg til innskuddsordninger. Ved å ta noen bevisste valg kan du sikre deg en tryggere fremtid.
Kommentar av Idar Gundersen, leder i Parat UNG
I dag er det arbeidsgiver som velger hvor din pensjon skal plasseres, og hvordan den skal forvaltes. Har du, eller har du hatt flere arbeidsgivere samtidig, kan du ende opp med å ha deler av pensjonen din hos forskjellige forvaltere. Hver av disse forvalterne krever et gebyr eller honorar. Når du slutter eller bytter jobb, vil ikke lenger din arbeidsgiver betale gebyrene, og du vil bli gitt et pensjonskapitalbevis. Da er det du som må betale honorar og gebyrer til forvalterne.
Heldigvis kan du selv samle pensjonskapitalbevisene hos ett selskap, men dette krevet en aktiv handling, noe
alt for få av oss benytter seg av. Hele tre av fire kjenner ikke til at gebyrene spiser av pensjonen. Heldigvis er dette i ferd med å snu, etter at Forbrukerrådet lanserte gebyrsjekken tidligere i år. Sjekk hvor mye du betaler i gebyrer på finansportalen.no.
Hvorfor er det slik at det er din arbeidsgiver som velger hvor du skal plassere din pensjon? Parat og YS har tatt til ordet for å erstatte dagens innskuddsordning med en individuell pensjonskonto. Du som arbeidstaker vil kunne forvalte dine egne penger, og pensjonskapitalen vil enkelt kunne samles på ett sted.
Denne ordningen vil gjøre det enklere for folk flest å spare og vil gi mulighet til å spare til pensjon fra første krone. Etter dagens regler er ikke arbeidsgiver pålagt å spare til din pensjon, dersom:
• Arbeidsforholdet varer under tolv måneder
• Stilling utgjør under 20 prosent
• Lønnen ikke overstiger 92 576 kroner (1G)
Det er spesielt unge som faller inn under disse unntakene. De arbeider typisk deltid ved siden av studier, har eventuelt også en sommerjobb, eller de har opptil flere arbeidsgivere for å få endene til å møtes.
Vi i Parat UNG mener det er viktig at vi legger til rette for at pensjonssparing skal være så enkelt som mulig. Dette uten kompliserte unntak, uoversiktlige avtaler og høye omkostninger. Parat og YS sitt forslag om individuell pensjonskonto vil kunne gi deg rett på pensjon fra første krone.
Ferie er for de fleste sol, sommer og tid sammen med familie og venner. Valg av tid for avvikling av ferie kan av og til skape noen problemer på arbeidsplassen. Vet du hvilke regler som gjelder dersom du blir syk i ferien, eller hvor mange feriedager du har rett til?
Av: Lene Liknes Hansen og Eva Borhaug
I et harmonisk arbeidsforhold vil partene som regel bli enige om når ferien skal tas ut og hvor lang ferie man tar om gangen. Det vil også være naturlig for arbeidsgiver å forhøre seg med arbeidstaker når man ønsker å ta ut ferie.
Hvor mange feriedager har du krav på?
Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte feriefastsettingen med den enkelte arbeidstaker eller med de tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Både underretning senest to måneder før og drøftingsplikten er såkalte ordensregler, noe som betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiver unnlater å følge disse reglene.
Alle, uansett stillingsprosent, har rett på fire uker og én dag ferie (25 virkedager – ferieloven opererer med lørdag som virkedag). I tillegg har de fleste som er omfattet av en tariffavtale rett på fem ukers ferie (30 virkedager). Ved bytte av jobb eller tiltredelse i ny jobb, har man som hovedregel rett til full ferie dersom man starter å jobbe i den nye stillingen senest 30. september i ferieåret. Arbeidstakere som tiltrer etter denne datoen har kun rett på ferie i seks virkedager. Begge tilfeller forutsetter imidlertid at det kan godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere samme år.
Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på seks virkedager ekstra ferie. Denne ekstraferien kan tas ut akkurat som det passer deg, enten samlet eller med en eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan du imidlertid bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.
Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.
Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på, kan du sjekke med HR-avdelingen eller personalansvarlig.
Når skal ferien tas ut?
Det er mest vanlig å ta ut størsteparten av ferien i skoleferien. Hovedferieperioden etter ferieloven regnes fra 1. juni til 30. september. I denne perioden har arbeidstaker rett på tre uker sammenhengende ferie. Det er likevel arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når ferien skal tas ut dersom partene ikke blir enige. Restferien kan også kreves tatt i sammenhengende arbeidsdager. Arbeidsgiver kan altså få problemer med å dele opp denne ved for eksempel å si at arbeidstaker må ta ut tre feriedager i påskeuken og to dager i romjulen. Har man den femte ferieuken vil dette bli enklere for arbeidsgiver. Her
kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i for eksempel romjulen.
Dersom ferien er fastsatt og du som arbeidstaker har mottatt informasjon om dette, kan arbeidsgiver som hovedregel kun endre tiden for ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder. Endringer skal drøftes, og arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter dersom avtalt ferie endres. Arbeidstaker plikter i så tilfelle å gi opplysninger om merutgiftene i drøftingene. Dersom man ikke gjør det, får man kun dekket merutgifter i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.
Disse reglene om endring av ferie gjelder likevel ikke dersom ferien endres som følge av ferieavvikling i oppsigelsestid eller ferieavvikling ved sykdom, permisjon, arbeidskamp eller lignende.
Ferieavvikling i oppsigelsestid
Dersom du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Dette krever enighet fra arbeidsgiver. Arbeidstaker kan kreve tre uker i sammenheng dersom oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse, med
mindre det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser og dette vil skape vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder.
I situasjoner hvor arbeidsgiver har gått til oppsigelse av arbeidstaker, kan arbeidsgiver kreve at arbeidstager tar ut ferie i oppsigelsestiden, men kun dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Dersom arbeidstaker og arbeidsgiver allerede før oppsigelsen har avtalt ferie som faller i oppsigelsestiden, kan arbeidstaker likevel motsette seg avvikling av ferie i denne perioden.
Arbeidstaker kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.
Hva om du blir syk i ferien?
Det hender at man blir syk i ferien. Hvordan skal man da forholde seg? Man må her skille mellom sykdom som oppstår før avtalt ferie starter og sykdom som oppstår i selve ferien.
Dersom arbeidstaker blir syk før ferien starter, kan man kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien starter.
Blir man syk mens man har ferie, kan man kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Igjen må kravet dokumenteres med legeerklæring og må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Er man fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør man så snart som mulig melde fra til arbeidsgiver om at
Gode reiseråd
• Unngå å ta med mye kontanter og svært kostbare gjenstander. Benytt helst kredittkort.
• Kontroller utløpsdatoen på kortet.
• Fordel kontanter og kort på flere steder, ikke ha alt i samme lomme eller veske. Ha heller ikke med deg for mye av verdi på stranden og lignende.
• Ha aktuelle varslingsnummer lett tilgjengelig i tilfelle sykdom, ulykke eller tyveri.
• Kontakt politi hvis du blir utsatt for tyveri. Få alltid en kopi av anmeldelsen.
• Kontakt nærmeste konsulat og reiseleder dersom du blir ranet og ikke har penger.
• Legg ikke verdigjenstander synlig i bilens kupé på bilferie.
Kilde: Finans Norge
man krever ferien utsatt. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som man sender inn sykemelding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie.
Ferieavvikling under foreldrepermisjon
Arbeidsgiver kan ikke, uten arbeidstakers samtykke, legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven. Dette gjelder imidlertid ikke hvis man kun har gradert permisjon. Tilsvarende krav til samtykke ved ferie i permisjonstiden gjelder for fedre og andre omsorgspersoner som har permisjon i tilknytning til fødsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om omsorgspermisjon.
Arbeidstaker kan likevel kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger, slik det er beskrevet i folketrygdloven paragraf 14-9 om full foreldrepermisjon og paragraf 14-16 om gradert foreldrepermisjon.
Faller permisjonstid sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som omfattes av permisjonstiden.
Overføring av ferie Ifølge ferieloven kan man avtale med
arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, noe som må avtales skriftlig med arbeidsgiver.
Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferieavvikling, kan arbeidstaker kreve erstatning. Husk at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år, og at arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.
Rett til forskuddsferie
Man har rett til skriftlig å avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil tolv dager.
Feriepenger
Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Ved vanlig ferieavvikling får man utbetalt feriepenger av lønn opptjent året før. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, vil man ha krav på å få
feriepenger utbetalt også for året man blir oppsagt, uavhengig av om det er tatt ut ferie det året.
Den vanlige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtalt femte ferieuke har en prosentsats på tolv prosent. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen ytterligere med 2,3 prosent.
Forholdet mellom ferie og feriepenger
En vanlig ordning er at arbeidsgiver utbetaler feriepenger i juli i stedet for lønn. Det er da viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode. Feriepenger er derimot krav på en tilleggsutbetaling for opptjent lønn.
Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Tilsvarende kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.
Spesielle hensyn
• Barn
Små barns hud er spesielt sårbar for sterk sol. Spedbarn bør unngå soling. Småbarn bør ha klær som dekker større deler av kroppen, eller holdes i skyggen. Barn er også spesielt sårbare for sykdommer, særlig diaré. Før turer til Sør- og Øst-Europa og tropiske/subtropiske strøk bør barn være fullvaksinert for sin alder med de vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. For spedbarn kan vaksinasjonsprogrammet eventuelt fremskyndes. Spør på helsestasjonen i god tid før avreise.
• Gravide
Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Spør på svangerskapskontrollen.
• Kronisk sykdom eller funksjonshemming
Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen. Det samme gjelder hiv-positive personer med nedsatt immunforsvar eller andre med svekket immunforsvar, som lettere kan utvikle sykdom under utenlandsreise.
• Innvandrere
Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis ingen beskyttelse mot de hyppigst forekommende, smittsomme sykdommene i sitt opprinnelige hjemland. Det er derfor viktig at også innvandrere blir beskyttet med vaksinasjon og bruker forebyggende tiltak mot malaria også før de besøker tidligere hjemland.
• Vaksiner/forebyggende legemidler Informasjon om forebyggende tiltak fås hos kommunehelsetjenesten/ fastlegen. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Ta kontakt i god tid. I noen tilfeller må vaksinasjonen begynne flere uker før avreise.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Mat og drikke
• Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det økt risiko for infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Symptomer er vanligvis diaré og oppkast. Smittestoffene drepes ved koking og steking.
• Vær forsiktig med kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikkemeieripakket iskrem, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt.
• Du kan trygt spise nylaget kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, likeså frukt og grønnsaker som du selv skreller. Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.
• Du kan drikke nykokt, varm te og kaffe og (mineral-)vann fra flasker du selv åpner. Det frarådes vanligvis å drikke vann fra springen. Isbiter av forurenset vann er en velkjent smittekilde.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet: Mye juks med flypriser og
hotellovernattinger på nettet
Mye prisjuks avsløres av et europeisk tilsyn med reiselivsformidlere.
Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth sier best pris ikke alltid er best.
Den ferske rapporten viser at i en tredel av tilfellene var prisen som kunden først fikk se, ikke den endelige prislappen, og ett av fem markedsførte tilbud var likevel ikke tilgjengelig. Kunder blir også lurt til å tro at det bare er få ledige rom igjen på overnattingsstedet, mens det i virkeligheten er flere – bare at disse er tilgjengelige på andre nettsider.
– Man kan ikke gi inntrykk av at hotellovernattingen koster mindre enn den faktisk gjør. Den markedsførte prisen skal være totalprisen. Den skal inkludere alle utgifter du må betale, sier Lier Haugseth.
Ikke superbillig
Når det gjelder fly, legges billetter ofte ut superbillig på nettet.
– Men så ser vi at det påløper nye kostnader, som seteavgift, bagasjeavgift etc. Når du har kommet deg gjennom bestillingen, så ser du at du har fått en helt annen pris, men så orker du ikke å begynne på nytt, sier Lier Haugseth.
Hun sier også at sammenligningssider kan være forvirrende, fordi de ikke gjenspeiler alle tilleggsutgifter som plutselig kan renne på. Hun er også opptatt av at folk kan bli lurt av brukeromtaler av hoteller.
– Man må være klar over at brukeromtaler ikke gir det fulle og hele bildet av et hotell eller en leverandør. Ikke alle negativer omtaler kommer fram, eller omtaler kan være redigert. Vi har gjennom tilsynet sett at brukeromtalene ofte fremstår bedre enn de egentlig er, sier hun.
Forbrukere må sjekke informasjonen bedre, er budskapet. @ NTB
Verdensledende på sikkerhet
De ansatte i verdens største klassifikasjonsselskap har ansvar for sikkerhet på sjø og land. Etter at Det Norske Veritas slo seg sammen med tyske Germanischer Lloyd er DNV GL nå verdens største innen klassifisering av skip og oljeinstallasjoner.
Av: Vetle Daler
Parats underorganisasjon VEFF organiserer mer enn 1000 av de ansatte i DNV GL – ansatte som både sitter på kontor og er ute «i felten».
Fantastisk arbeidsplass
Leder av avdelingen for «fleet manage-
ment» innen offshore-klasse, Eirik Edland Pedersen, holder til i Veritas-senteret på Høvik utenfor Oslo.
– DNV GL er en fantastisk arbeidsplass. Vi er et stort internasjonalt selskap med gode muligheter til å flytte seg rundt og prøve andre ting, sier Pedersen til Parat-bladet.
Leder av avdelingen for «fleet management» innen offshore-klasse, Eirik Edland Pedersen. Foto: Vetle Daler
Han sier det ikke føles som om han har vært der i 14 år.
– Lojaliteten til selskapet sitter dypt i de fleste. Det vi gjør har betydning langt utover bare å generere penger, det handler på mange måter om å gjøre en forskjell. Vi er en kunnskapstung bedrift, og det må vi være. Produktet vårt er kunnskap. Vi selger kunnskap og tillit, ikke fysiske varer, sier Pedersen.
Internasjonale krav
Kravene til sikkerheten på skip og maritime installasjoner, som alle er forpliktet til å oppfylle, settes av
FN-organet International Maritime Organization (IMO). I tillegg kommer nasjonale og regionale krav. De fleste skip og installasjoner er pålagt å ha «klasse», som utføres av et klasseselskap. Eieren står fritt til å velge hvilket selskap de skal benytte.
– Det er morsomt at DNV GL, med 150 års historie, nå er markedsleder globalt. Vi er til stede over hele verden, og jeg har selv vært stasjonert i utlandet i perioder. Det er interessant å se hvordan den norske modellen med flat struktur og lite hierarki blir verdsatt rundt omkring, sier Pedersen.
Han sier imidlertid at også DNV GL har merket nedturen i oljebransjen.
– Vi har vært gjennom noen runder med personaljusteringer for å tilpasse oss den nye hverdagen. Bygging av skip og rigger har stupt, og mange av riggene ligger i opplag. Vi er imidlertid optimister og tror at vi skal opp igjen, sier Pedersen.
Varm rigg
Ved Coast Center Base i Ågotnes på Sotra utenfor Bergen ligger flere rigger i opplag. Noen venter på nye oppdrag, andre har kanskje ankret opp for godt.
DNV GL
Det Norske Veritas (DNV) ble opprettet i 1864 som en forening hvor gjensidige sjøforsikringsforeninger var medlemmer, for å drive felles skipsklassifikasjon. DNV fusjonerte med Germanischer Lloyd og ble til DNV GL i 2013.
Selskapet er verdens største skipsklassifikasjonsselskap målt i markedsandeler og i antall ansatte. Selskapet driver også omfattende virksomhet innen sertifisering, testing, rådgivning og forskning rettet mot andre industrier enn den maritime sektoren. Selskapet ufører også en rekke oppgaver på vegne av offentlige myndigheter.
Selskapet omsatte i 2015 for over 23 milliarder kroner og hadde nær 15 000 ansatte, fordelt på mer enn 100 land.
Kilde: dnvgl.no
1. DNV GLs direktør for offshoreklasse, Ernst A. Meyer, sier det i tidligere tider var vanlig at det gikk noen fingre her på boredekket, men nå er det meste automatisert og denne typen skader er fortid. Foto: Vetle Daler
2. Eirik Edland Pedersen sier DNV GL selger kunnskap og tillit, ikke fysiske varer. Foto: Vetle Daler
3. Ernst A. Meyer i kontrollrommet på boreriggen COSL Pioneer. Foto: Vetle Daler
Her ligger boreriggen COSL Pioneer, en av riggene DNV GL har klasse-ansvaret for. Riggen har ligget i opplag siden høsten 2014. Eirik Edland Pedersens kollega, DNV GLs direktør for offshoreklasse Ernst A. Meyer, er om bord, i tillegg til direktør i COSL-selskapet Lage Nordby, som eier og driver riggen.
Nordby sier riggen holdes «varm» slik at den er klar til nye oppdrag på kort varsel. – Det er til enhver tid seks ansatte her som holder systemene i gang og gjør vedlikehold, i tillegg til et ambulerende vedlikeholds-crew. Når riggen er i drift
ARBEIDSPLASSEN
kan det være opptil 120 arbeidere om bord, sier han.
COSL har for tiden en tilsvarende rigg i drift, COSL Promoter på Trollfeltet i Nordsjøen, som er på oppdrag for Statoil. Resten av riggene ligger i opplag. – Riggene i opplag skal være klare for operasjon. Alle forbedringer som utføres i driften på COSL Promoter utføres derfor også på riggene i opplag, sier Nordby.
Sikkerhet og tillit
Når DNV GL sertifiserer en rigg som dette, er det sikkerheten om bord som er viktigst. Klasseselskapet er med i hele prosessen, fra design til bygging og drift. – Vi undersøker hele riggen, men konsentrerer oss mest om det som har potensial for store hendelser. Det vil for eksempel si situasjoner der det oppstår brann eller at det må foretas evakuering. Sikring av rømningsveier er blant det vi
undersøker grundig, sier Meyer. Nordby og Meyer er skjønt enige om at samarbeidet mellom riggselskapet og DNV GL er godt.
– Vi har et forhold der vi er helt åpne med hverandre. Det er viktig at DNV GL er strenge, men samtidig lyttende. Vi har et fantastisk samarbeid, og de fungerer også som en viktig rådgiver for oss, sier Nordby.
Meyer sier det handler om å skape tillit.
– Derfor må vi ikke bli for firkantet og rigide, slik at kundene begynner å skjule ting for oss. Men vi må heller ikke fire på kravene, sier han.
DNV GL-direktøren sier at rigger som er i drift har ett fast tilsyn i året, i tillegg til ad hoc-tilkallinger hvis noe oppstår.
– Hvert femte år gjennomføres «hovedklasse» med mer grundig kontroll, sier Meyer.
COSL Pioneers søsterrigg COSL Innovator ble i 2015 rammet av en uventet bølge under en vinterstorm i Nordsjøen, som slo inn flere vinduer. Én person omkom, og ulykken fikk store konsekvenser.
– Dette var en ulykke det var vanskelig å forutse, med en bølgetype vi ikke har sett tidligere. Riggen var godkjent, og alt var i orden i henhold til den kunnskapen vi hadde. Likevel fikk vi raskt på plass nye regler. Blant annet ble alle lugarvinduer i riggenes skrog sveiset igjen, og det ble montert plexiglass foran alle andre lugarvinduer, sier Ernst A. Meyer.
Gode sikkerhetsrutiner
Med det trykket det er på effektivitet må sikkerheten ifølge Nordby også være på plass.
– Gode sikkerhetsrutiner gjør at vi jobber bedre og at operasjonene våre blir mer forutsigbare, sier Nordby.
Han sier tilnærmingen til sikkerhet har endret seg i positiv retning de siste årene.
– Til tross for at arbeidsklimaet har endret seg som følge av tøffere konkurranse og større press på de ansatte. Sannsynligheten for å skade seg på rigg er liten, men konsekvensen av en skade kan bli stor, sier Nordby.
Totalt finnes det om lag 1 000 flytende produksjonsenheter for olje og gass i verden, og DNV GL har klasse-ansvaret for 350 av dem. Ernst A. Meyer har det overordnede ansvaret.
Ved hjelp av verktøy på pc og telefon har Meyer til enhver tid full oversikt over hvilke pålegg DNV GL har gitt de ulike installasjonene.
– Hvis de ikke etterfølger våre pålegg, kan vi i ytterste konsekvens suspendere en rigg. Dette skjer meget sjelden med våre kunder som jevnt over holder en høy standard. Suspensjon av klasse er også svært beklemt med store økonomiske konsekvenser for operatøren, sier Meyer.
Han sier det er store forskjeller på sikkerhetskultur forskjellige steder i verden.
– Det finnes nok kunder som ikke tar sikkerheten alvorlig og ønsker lett behandling av sitt klasseselskap. Med slike kunder kan vi ikke oppnå det partnerskapet vi ønsker oss. Vi er til for å gjøre riggselskapene gode, sier Meyer.
Leder i VEFF, Nina Ivarsen, sier hun er veldig fornøyd med å ha et eget hus som tjener som et samlingspunkt på Høvik. Foto: Vetle Daler
VEFF som et samlingspunkt
Veritas funksjonærforening (VEFF) er den største fagforeningen i DNV GL og er en del av Parat. Foreningen ledes av Nina Ivarsen og holder til i et eget hus i parken på Veritas-senteret.
– VEFF er en institusjon her i DNV GL. Alle er klar over hva vi er, sier Eirik Edland Pedersen, som også sitter i VEFF-styret.
Han sier VEFF er et samlingspunkt.
– Magasinet vårt leses av de fleste ansatte, også ledelsen. Vi har en viktig rolle i fredstid, men mange har sett nytten av å være fagorganisert i de prosessene vi har vært gjennom, sier Edland.
Ivarsen sier VEFF er en av de beste sparringspartnerne ledelsen har.
– Det som er bra for de ansatte, er bra for butikken og bekrefter at det har vært utfordringer knyttet til nedbemanninger de siste par årene. Ingen har blitt sagt opp, men vi kan vel kalle det «frivillige oppsigelser», med gode sluttpakker.
Mange av de som slutter opplever sorg, de har stor lojalitet til Veritas. Vi hjalp 116 medlemmer i fjor, flere med god juridisk bistand fra Parat, sier Ivarsen.
Du oppfordres til å sykle til jobben
I april gikk startskuddet for «Sykle til jobben 2017» i regi av Bedriftsidretten. Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordrer deg til å delta. Han fremhever helse- og miljøfordelene ved å sykle, fremfor å velge bil eller buss.
I tillegg til Skjæggerud har både samferdsels- og helseministeren bidratt til å tråkke i gang årets utgave.
Det er Norges Bedriftsidrettsforbund som står for aksjonen, som rett og slett går ut på å få folk til å sykle mer til jobben. I fjor deltok over 35 000 personer i aksjonen, og forbundet håper på enda flere i år.
Har du ikke sykkel, kan du fortsatt være med. Hovedpoenget er å aktivisere seg på vei til jobb, så om du går eller løper kan du også sanke poeng. Også bruk av el-sykkel er godkjent. Og om du utfører styrketrening, fotball, yoga eller svømming, sanker du også poeng. @ NTB
Årets tillitsvalgte 2017: Morten Sigvartsen og Bjarne Bergseng
De tillitsvalgte ved politiets utlendingsenhet Morten Sigvartsen og Bjarne Bergseng ble på årets Parat-konferanse utropt som årets tillitsvalgt i Parat.
Det er Parats medlemmer ved politiets utlendingsenhet som har sendt inn forslag på sine to tillitsvalgte, som beskrives som to humørspredere på arbeidsplassen som alltid stiller opp for medlemmene. – Morten Sigvartsen og Bjarne Bergseng er alltid på tå hev for å gjøre arbeidsplassen til et bedre sted og skaper et godt samarbeidsmiljø mellom ledelse og ansatte, sier Parats leder Hans-Erik Skjæggerud.
Han sier at hovedtillitsvalgt i Parat-politiet, Unn Kristin Olsen, beskriver de to som to unike personer som utfyller hverandre, og at hun sjeldent har sett et så godt tillitsvalgtteam.
Hjelp til deg som søker ny jobb
Søker du nye utfordringer, men trenger hjelp til å synliggjøre din kompetanse? Parat har gjort en avtale med Karrierehuset der du som medlem får 25 prosent rabatt på skreddersydde kurs og spesialtilpasset veiledning.
Karrierehuset skal kunne gi deg bedre oversikt over din faglige og erfaringsbaserte kompetanse, samtidig som de vil kunne gi deg bedre selvinnsikt på veien mot ny jobb. Karriereveiledningen tilpasses både for unge og godt voksne.
Er du interessert kan du kontakte Karrierehuset.
Parat farger Gardermoen oransje
Parat er den største fagforeningen på Norges hovedflyplass og var godt synlig på flyplassen under åpningen av ny terminal i slutten av april.
Iført Parat-antrekk delte de ut brosjyrer og tyggegummi til de ansatte på flyplassen. – Vi er størst på OSL med rundt 3000 medlemmer, men vi vil gjerne ha flere med på laget. Det er mange uorganiserte som jobber på Gardermoen, og derfor kjører vi en vervekampanje i forbindelse med nyåpningen av flyplassen, sier Parats nestleder Vegard Einan.
Skalljakke for vår og sommer. Vind- og vannavvisende i dame og herrestørrelse 555 kroner *
Hettegenser i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 379 kroner *
T-shirt i økologisk bomull, leveres i dame og herrestørrelse 149 kroner *
Parat har valgt ut et lite utvalg kvalitetsklær. Medlemmer og tillitsvalgte kan bestille klærne i parat.shop.idegroup.no og betaler kun vår innkjøpspris.
Parat betyr at vi alltid står klar, uansett når du trenger hjelp. Et enkelt norsk ord som er tydelig i sitt budskap og som har fått Språkrådets pris for nettopp dette.
Fargen er oransje, som gir varme og som signaliserer glede, bevegelse og nytelse. Oransje virker oppløftende og den jager triste tanker på dør. Oransje stimulerer også til aktivitet, nysgjerrighet og kreativitet.
* Frakt kommer i tillegg.
Liten sekk, 17 liter 185 kroner *
Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat
Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Turnus som faller på fridager
Jeg jobber som apotektekniker på et apotek i Oslo. Min arbeidsturnus er lagt opp slik at jeg har fri annenhver torsdag. Dersom 1. mai, en annen hellig eller høytidsdag faller på min oppsatte fridag, er det da riktig at jeg ikke har rett til å få denne fridagen igjen?
Sissel
Svar: Ja, det er riktig. Arbeidstaker har ikke rett på ny fridag dersom denne faller på en hellig- eller høytidsdag. Det samme gjelder også dersom arbeidstaker er fraværende på sin fridag på grunn av for eksempel sykdom eller ferie.
Renate
Fridager som senior
Jeg er 62 år gammel og jobber i en kommune. Min samboer er på samme alder og jobber i staten. Der får han åtte ekstra fridager med lønn pr. år (i tillegg til ferie) fordi han er såkalt senior. Jeg tok kontakt med personalavdelingen i kommunen jeg jobber for å spørre om ikke jeg har krav på tilsvarende og fikk til svar at det har jeg ikke. Er dette riktig? Har vi som jobber i kommunen og er «senior» ingen slike goder?
Sonja
Svar: I statens hovedtariffavtale er dette med ekstra fridager med lønn en rettighet for statsansatte fra det kalenderåret man
fyller 62 år. I hovedtariffavtalen for ansatte i kommuner og fylkeskommuner er det annerledes. Det er en bestemmelse om Seniorpolitiske tiltak som pålegger arbeidsgiver å utvikle virkemidler som skal motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, og flere mulige virkemidler nevnes. Blant annet ekstra fridager med lønn.
Men hvilke virkemidler som faktisk skal tilbys er opp til den enkelte kommune eller fylkeskommune å bestemme, etter at det er drøftet med de tillitsvalgte. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med din tillitsvalgt og foreslå at Parat tar dette med valg av virkemidler i seniorpolitiske tiltak opp i drøftinger med arbeidsgiver. Bjørn Are
Grete Dieserud, Forhandler
Anders B. Lindstrøm Leder juridisks avd. Advokat
Renate Messel Hegre Forhandler
Bjørn Are Sæther Rådgiver
Thore Eithun Helland Advokat
Lene Liknes Hansen Advokat
Permisjon og utdanning
Har jeg rett på permisjon fra jobben for å ta utdanning?
Thea
Svar: Ja, dette kan du ha rett på. Dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år og har vært ansatt hos arbeidsgiveren din de siste to årene, har du rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Dersom utdanningen er ut over grunnskole eller videregående må utdanningen være yrkesrelatert. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. Det er altså ikke et krav om at utdanningen må være relatert til din konkrete stilling der du jobber.
Rett til utdanningspermisjon kan ikke kreves dersom dette vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. Retten til utdanningspermisjon er regulert i arbeidsmiljøloven.
Lene
Ferieloven
Jeg jobber turnus, 35,5 timer i uka, som gjennomsnittberegnes. Noen uker jobber jeg mange timer, andre uker jobber jeg få timer. Når jeg tar ferie regner arbeidsgiver timer, og ikke feriedager. En ferieuke mandag til fredag regnes som 35,5 timer. Hvis jeg tar ferie en uke med 45 timer, får jeg 9,5 timer i minus, som må jobbes inn. Er dette lov?
Stian
Svar: Dere har en tariffavtale, som sier at ferie skal følge ferielovens bestemmelser. Denne måten å beregne ferie på vil nok være i strid med ferieloven. Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie hvert år. Virkedager er alle dager, unntatt søn- og helligdager.
Ferielovens bestemmelser er i utgangspunktet ufravikelige, det vil si at de ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker. 25 virkedager ferie skal sikre arbeidstaker fire uker og én dag ferie. Hvis beregningen av
ferie etter timeprinsippet gjør at dere ikke er sikret dette, vil ordningen være til skade for arbeidstaker, og dermed i strid med ferieloven.
Grete
Støy fra skytetrening
I et par år har jeg eid en Winchester 73 som jeg liker å skyte med når jeg er på hytta. Jeg setter opp hermetikkbokser og skyter til jeg blir lei. Det hender det blir sent før jeg er ferdig. Nå har en hyttenabo kommet til meg og bedt meg slutte med skytingen. Kan han hindre meg i å skyte?
Jeg må legge til at jeg ikke har våpenløyve.
Tommy
Svar: Slike gamle våpen kan plomberes, slik at de ikke kan brukes. Da kan du ha våpenet som et pyntevåpen eller et samleobjekt. Dersom du virkelig ønsker å bruke våpenet, må du få et våpenløyve. Du må sende et skjema til politiet og dokumentere behovet for våpenet.
Skjemaet finner du på politiets hjemmesider. Dersom du skal bruke våpenet til øvingsskyting, må du legge ved en kopi av medlemskort i en lokal klubb. Er du også aktiv skytter, legger du ved dokumentasjon på tilknytning til et forbund. Aktiviteten beviser du ved å legge ved en oversikt over hvilke stevner og treninger du har vært med på. Får du innvilget våpensøknad, må du betale et gebyr. Første gang betaler du nå 1 049 kroner. Når det gjelder forholdet til naboen, kan du ikke gjøre noe som er til skade eller ulempe for ham. Dersom du er en fare for andre, har du brutt naboloven. Det samme gjelder om du skyter på et tidspunkt av døgnet der det normalt skal vær stille. Noe skyting midt på dagen må naboen akseptere. Forutsetningen er likevel at du har våpenløyve.
Thore
Konkurranseklausul i arbeidsavtale
Jeg jobber med salg av IT-løsninger i et stort firma, der jeg begynte i august i fjor. Jeg har nå fått tilbud om en bedre lønnet stilling i et annet firma innenfor samme
bransje. Min arbeidsgiver vil nekte meg dette, fordi jeg har en konkurranseklausul på tolv måneder i min arbeidsavtale. Kan min arbeidsgiver egentlig hindre meg i å bytte jobb? Jeg opplever det som en form for et yrkesforbud.
Arne-Knut
Svar: Vi fikk nye regler i arbeidsmiljøloven i januar 2016. Bestemmelsene har ryddet opp i en del uklarheter rundt adgangen til å bruke konkurranseklausuler. Hovedinnholdet i de nye reglene er at følgende vilkår må være oppfylt: Arbeidsgiver skal ha et særlig behov for vern mot konkurranse for at klausulen skal gjøres gjeldende. Videre må klausulen avtales skriftlig, og arbeidstaker har krav på kompensasjon. Maksimaltiden for en klausul er ett år, og arbeidsgiver må redegjøre for om, og i hvilken grad klausulen gjøres gjeldende.
Hvorvidt grunnvilkåret om et særlig behov for vern er oppfylt for din arbeidsgivers del, er det vanskelig å svare konkret på. Men i og med at du jobber med salg av IT-løsninger og ønsker å fortsette i samme bransje er det mye som tyder på at vilkåret er oppfylt. I så fall kan arbeidsgiver gjøre klausulen gjeldende. Klausulen er på tolv måneder og ligger dermed innenfor lovens maksimale lengde. Du har ikke opplyst i hvilken grad du får kompensasjon i «karanteneperioden». Loven fastsetter nå at du vil ha krav på en kompensasjon på minst opp til 100 prosent av arbeidsvederlaget (lønn), opp til 8 G (grunnbeløpet), og minst 70 prosent av arbeidsvederlaget over 8 G. Det lovfestede kravet til kompensasjon bidrar nok til at konkurranseklausuler nå i mindre grad tas i bruk, med mindre det virkelig er et særlig behov for vern.
Anders
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 1 – 2017 var: «PARAT KLAR FOR ÅRETS
LØNNSOPPGJØR». Den heldige vinneren er: Oddmund Hodnekvam, Ulset. Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 29. mai 2017.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 2/2017» Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Alle feltene skal fylles med tall. Noen tall er fylt inn på forhånd, og dette utgjør summen av tallene i de to feltene under. Du må sette inn begge tallene i de to tilstøtende feltene for å finne tallet i feltet over, og motsatt, du finner tallet i et felt ved å trekke tallet i feltet ved siden av fra tallet i feltet over.
Vannrett
Loddrett
1. Spillopper
2. Hannbie
3. 1342
4. Ikke refset
5. Nesten 10
6. Instrument
10. Vasket
13. Konjunksjon
15. Glise
18. Sporte
20. Tone
PARAT HJERNETRIM
SUDOKU
Lett
Bokstavene i ordet under har blandet seg litt. Kan du nne fram til riktig ord ved å plassere bokstavene i riktig rekkefølge i de hvite feltene?
Den grå teksten på siden gir deg noen hint. Skjul teksten om du ikke vil ha hjelp.
Middels
NOEN SMÅ HINT
Ordet starter med bokstaven D Lekehytte
Moro for barna i hagen FYLL
DUKKESTUE
TEDKEKUUS
Vanskelig
KRYSS OG TVERS
Finn alle ordene. Ordene kan stå vannrett, loddrett eller diagonalt, og kan ofte stå skrevet baklengs.
BERYLLIUM DYPDYKK HÅNDANALYSE
INTERNIST KRETAISK
LUKSUSYACHT
LYSALV
OPPGAVETYPE
OVERGREP REGNTID ROPERT
SALGSPROGNOSE SAMEUROPEISK
SENGEAVDELING UTDUNSTING
PARATS TRENINGSSIDE MED HJERNETRIM
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en Elvang
Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert.
Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Frist for å sende inn løsningen er 29. mai 2017.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve. bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 2/2017».
Vinneren av hjernetrim i 1/2017 er Inger Belseth Pettersen, Rasta.
Flytting av statlige arbeidsplasser
Utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo til resten av landet er en viktig sak for regjeringen. Det er vi enige om. Det vi ikke er enige om er at dette skal innebære at dagens ansatte med deres familier løsrives fra sine omgivelser og stedet de har etablert seg.
Det er konsekvensen når regjeringen ikke klarer den relativt enkle oppgaven å planlegge frem i tid, men heller går for det de åpenbart mener er en enklere løsning, å flytte hele virksomheter i en operasjon uten å ha de ansattes organisasjoner med på laget. De i utgangspunktet gode intensjonene blir dermed noe helt annet – urimelig inngripende handlinger i folks liv og hverdag, store kostnader for befolkningen og risiko for dårligere tjenester.
Det er flere ting regjeringen kunne ha gjort i stedet. De kunne for eksempel informert de ansatte om at de ville jobbe for at flere statlige arbeidsplasser etableres utenfor Oslo, for deretter å ha utpekt hvilke virksomheter de så for seg dette gjelder, etablert disse der det var ønskelig og bemannet dem sakte, men sikkert opp med et langsiktig mål om kun ett arbeidssted for virksomheten. Og alt dette i kontinuerlig dialog med de ansattes representanter. Vanskelig, vil noen hevde, eller at det vil ta for lang tid og at det vil bli for dyrt. Jeg vil hevde at en slik planlagt prosess ville innebære både mindre risiko, men også rimeligere omstillinger og utflytting.
De siste fire årene viser at det aldri har vært tilsatt flere offentlig ansatte noen gang. I tillegg har staten aldri brukt mer penger på eksterne konsulenter enn nå. Det meste har foregått i Oslo. Mange av disse nytilsettingene kunne vært gjort ute i distriktene, og mange av de pengene som har gått til innleide konsulenter kunne vært brukt til å bygge opp statlige arbeidsplasser i hele landet. Forutsetningen måtte imidlertid vært at det var planlagt. Problemet er at det aldri har vært tenkt planlegging i slike baner på tross av at det ville gitt større muligheter for vellykkede omstillinger. Hvorfor ikke? Sannsynligvis av frykt for ikke å vise politisk handlekraft, og politikernes oppfatning av at manglende politisk handlekraft svekker muligheten for å bli gjenvalgt.
Storstilt utflytting av statlige arbeidsplasser er gjort før. Mange husker Victor Normann, arbeidsminister i Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2004, som fikk hovedansvaret for den forrige runden i 2003. Seks år etter forelå evalueringen av prosessen utført av Asplan Viak på oppdrag fra det daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Resultatet av den
komparative og grundige evalueringen kan ikke beskrives på noen annen måte enn nedslående. Blant annet finner den at det tar minst syv år før den utflyttede virksomheten er på samme bemanningsnivå som tidligere, at virksomhetene taper kritisk virksomhetskompetanse og kultur fordi ansatte ikke følger med og virksomheten må bemanne på nytt. Noe som ikke er like enkelt over alt i landet dersom mange med kritisk kompetanse skal tilsettes samtidig. Evalueringen avdekket betydelige flyttekostnader pr. ansatt, fra 600 000 til 1 400 000 i 2008-kroner. Store flyttekostnader kunne vært forsvart dersom de langsiktige besparelsene var store, men heller ikke på det området ble det pluss i regnskapet. På toppen av det hele avdekket evalueringen at flyttefasen, som tok mange år, reduserte kompetansen og senket produktiviteten i virksomhetene.
Hva med, for en gangs skyld, å se tilbake, lære av historien, samråde seg med de ansatte og finne løsninger for fornying, forenkling og forbedring, som er Sanner sitt mantra, og som gir gode resultater for den enkelte ansatte med sin familie, virksomhetene selv og samfunnet?
Hans-Erik
Skjæggerud Leder i Parat
Hjelp når du trenger det!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com. Kontakt
