Farmasiliv 2-2016 by Parat_

Ulf Rød

Den smertelige sannheten Urovekkende resultatene etter NRKs stikkprøvekontroll om rådgivning i apotek.

Overetablering fører til oppsigelser Konkurransen mellom apotekene, har ført til overetablering. Nå kommer oppsigelsene.

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Apotekteknikerne på sidelinjen

Mange sterke reaksjoner på at den nye apotektjenesten kun skal gjennomføres av farmasøyter. s. 16

3 Forbundsleder

4 Petit, troll i ord

6 Kort og godt

10 Den smertelige sannheten

16 Apotekteknikere på sidelinjen

20 Ulf Rød lukker døra på Frogner apotek

hentet fra NRK

Faksimile

23 Med EU i ryggen

24 Overetablering og konkurranse fører til oppsigelser

25 Nærhet til Storskog og Russland

26 Utvidet rett til fleksibel arbeidstid

28 Ferietid og ferieloven

32 Under overflaten i nord

36 Parat informerer

38 Spørsmål fra medlemmer

40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers

42 Leder i Parat

Den smertelige sannheten

Det er nesten så apotekbransjen selv trenger en dose smertestillende etter de urovekkende resultatene fra NRK Forbrukerinspektørenes stikkprøvekontroll om rådgivning ved salg av smertestillende til unge jenter. Side 10

Ulf Rød lukker døra på Frogner apotek

Etter 49 år som laborant i bakgården på Frogner apotek i Oslo lukker Ulf Rød døra for godt. Samtidig lukkes døra for et stykke norsk apotekhis torie og produksjon av drogebaserte legemidler i Norge. Side 20

Status i årets lønnsoppgjør

Frontfagsoppgjøret dekker drøyt 30 000 arbeidstakere i konkurranseutsatt industri. Resultatet av oppgjøret legger føringer for apotekteknikere og hvilken lønnsvekst det norske samfunnet kan tåle. Side 12

Apotekteknikere på sidelinjen

Reaksjonene på at den nye apotektjenesten inhalasjonsveiledning kun skal gjennomføres av farmasøyt, har vært sterke blant apotekteknikere. Mange føler at de er satt på sidelinjen, og at deres kompetanse ikke blir verdsatt.

Side 16

Overetablering og konkurranse fører til oppsigelser

Den nye apotekloven som kom i 2001, har ført til en stor økning i antall apotek. Konkurransen mellom apotekene, har ført til overetablering. Nå kommer oppsigelsene.

Side 24

Behov for informasjon og rådgivning i apotek

Kunder og pasienter har stor tillit til apoteket som faghandel. De har tillit til at vi som jobber i apotek, er kvalifisert og har kunnskap om de legemidlene vi formidler. På samme måte skal kundene få veiledning av personale som ikke bare har produktkunnskap om legemidler, men som også har høy kunnskap om hvordan de ulike produktene og legemidlene fungerer i forhold til hverandre. For kundene er det nok også et kvalitetsstempel og en forventning om at legemidler som selges på apotek, følges opp med god informasjon og rådgivning. Norske apotek skal framstå som en faghandel som bidrar til bedre helse.

At NRKprogrammet «Forbrukerinspektørene» avslørte at unge jenter helt ned i 13årsalderen ikke fikk informasjon og veiledning da de oppsøkte apoteket for å kjøpe smertestillende, er urovekkende. Tilgjengeligheten og kjøp av reseptfrie, smertestillende legemidler blant ungdom har vist at mange har mistet respekten for mulige konsekvenser ved bruken. NRKjournalistene gjorde stikkprøver i 15 av over 830 apotek. Resultatet er en tankevekker som hele bransjen må ta inn over seg. Her må også vi som har fagkompetansen på legemidler i apoteket, bli bedre til å vise at vi har kunnskap som apotekteknikere. Som autorisert helsepersonell må vi hele tiden oppdatere vår kompetanse og sikre god og riktig rådgivning til kunder og pasienter.

Skal apoteket fortsatt være en faghandel og beholde den høye tilliten det har i

befolkningen, må alle bidra til å sikre at kunder og pasienter som kommer til apoteket, uoppfordret får den informasjon og rådgivning de trenger – hver eneste gang.

Vi må begynne med oss selv og synliggjøre vår fagkompetanse overfor alle som besøker et apotek, uansett om den som kommer inn døra, er ung eller gammel.

Jeg vet det er dyktige fagarbeidere med stor kunnskap om legemidler som jobber i apotekene. Nå er det opp til hver og en av oss å synliggjøre dette i praksis.

Troll i ord

«Se å få fjerna det dyret.» «Fjern heller det svinet som faen ikkje e norsk engang.»

«Jævla utlending as. Harald er sjef. Hun burde bli hengt på et offentlig sted.»

Dette er blant kommentarene politiker Hadia Tajik (Ap) fikk i VGs kommentarfelt nylig, da hun uttalte at hun prinsipielt var mot monarki. Den dagen stengte VG ute mellom 50 og 100 brukere fra kommentarfeltene sine.

«Er det noen jeg blir kvalm av er det deg! Fyfaen for en råtten landsforræder du er», fikk Venstreleder Trine Skei Grande beskjed om på Twitter forleden.

Er dette greit? Nei, selvfølgelig ikke. De som driver denne type hets – og det er mange av dem – er det vi kaller netttroll. Frustrerte og kunnskapsløse mennesker som sitter alene med pc eller telefon og lirer av seg de styggeste ting. Hvor ble det av den gode gamle folkeskikken? Hva skjedde med å skaffe seg et minimum av kunnskap før man blir med i diskusjonen? Det snakkes mye om mobbing blant barn, men det viser seg at voksne ikke er det spor bedre.

Det mest fascinerende er at trollene skriver under med fullt navn, på Facebook og i kommentarfeltene. Hadde de samme

menneskene sagt det samme hvis de sto ansikt til ansikt med Hadia, eller ansikt til ansikt med våre hovedtillitsvalgte? Eventuelt i en stor forsamling mennesker? Tror ikke det, nei. For det er det det handler om – alt du skriver på nettet, er offentlig, også det du skriver i en lukket gruppe. Du vet aldri hvem som kan finne på å klippe ut dine uttalelser og spre dem videre, med ditt navn klistret på. Derfor er regelen enkel: Det du skriver på nett, skal du også kunne si ansikt til ansikt med den du omtaler.

Vi har sett tendenser til netttroll også på Farmasiforbundets Facebookgrupper og websider. Da Farmasiforbundet åpnet for kommentarer på websidene i 2010, eksploderte det, med mishagsytringer og direkte hets mot forbundets hovedtillitsvalgte i forbindelse med lønnsoppgjøret. Dette gikk naturligvis sterkt inn på dem som ble angrepet.

Så: Skjerp dere, alle skruppelløse nettdebattanter der ute. Oppfør dere, og bruk folkeskikk! Argumenter saklig og med fakta som kan dokumenteres. Hvis ikke kan du ende opp som et troll. Husk at troll er dumme, stygge og har en tendens til å sprekke.

Utgiver: Farmasiforbundet i Parat

Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo

Telefon: 21 01 36 00

Epost: office@farmasiforbundet.no

Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland

Telefon: 905 85 639

Epost: trygve.bergsland@parat.com

Leder: Irene Hope

Telefon: 958 00 766

Epost: irene.hope@parat.com

Nestleder: Bodil Røkke

Telefon: 952 10 087

Epost: bodil.rokke@parat.com

Abonnement:

Pris 400 kroner for ikkemedlemmer. Kontakt medlem@parat.com

Opplag: 5000

Annonser: 07 Media

v/Trygve Blix

Telefon: 907 39 472

Epost: trygveblix@07.no

Grafisk utforming: 07 Media, Moss

Trykk: Ålgård Offset

Forsidefoto: Vetle Daler. Avbildet: Ulf Rød.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.

Farmasiforbundet er en yrkesorganisasjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com

farmasiforbundet

ISSN 18916864

Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

I Flux familien har vi produkter spesielt utviklet mot tørr munn, Flux Dry Mouth. Serien består av en skyll, en gel og harde sugetabletter. Produktene kan etter behov kombineres igjennom døgnets 24- timer.

Flux Tørr Munn Skyll og Gel fukter og smører slimhinnene når du føler deg tørr i munnen. Produktene stimulerer spyttproduksjonen og har en mild smak av jordbær/mint.

Flux Drops er leskende sukkerfrie sugetabletter som har lang varighet, med god smak av rabarbra og jordbær.

Alle produktene inneholder fluor. Les gjerne mer på www.fluxfluor.no

Har du fluxet i dag?

Flux Drops

Flux Tørr Munn Rinse

Flux Tørr Munn Gel

50 år i apotek

Apotektekniker Berit Solfrid Granvoll har jobbet 50 år i apotek og er i dag ansatt i Boots apotek i Våler. Farmasiforbundets leder, Irene Hope, gratulerer Granvoll.

Pepperspray på apotek

Et enstemmig landsstyre i FrP går inn for å tillate pepperspray. Ett av argumentene er at pepperspray «er et av få midler som kan lamme en overgrepsperson, uavhengig av om brukeren er langt mindre fysisk kapabel», heter det i forslaget, ifølge Stavanger Aftenblad.

Meld deg på fagkonferanse i september

Farmasiforbundet inviterer til fagkonferanse 3. og 4. september i år. Tema for fagkongressen er «Apotekteknikere som autorisert helsepersonell utgjør en forskjell». Frist for påmelding er 1. juni, og du kan melde deg på parat.com –«Min side», der du finner et valg for kurs og konferanser.

Avslutter gigantfusjon

I november ble sammenslåingen av Pfizer og Allergan, med en verdi på 160 milliarder dollar, legemiddelindustriens største fusjon. Nå avslutter selskapene fusjonen, grunnet endringer i den amerikanske skattelovgivningen, melder flere amerikanske medier, deriblant bloomberg.com.

Dagens Medisin

skriver at Pfizer skal betale 400 millioner dollar til Allergan for utgifter forbundet med fusjonen og refererer til Bloomberg.

Færre sovepiller til barn

I 2004 fikk 2 000 norske ettåringer allergimedisin før leggetid. De siste ti årene har bruken gått dramatisk ned blant ett og toåringer, viser en studie fra Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark.

Mens bruken av medisiner mot ulike psykiske lidelser har steget blant barn fra sju år og opp til 18 år de siste ti årene, er bildet motsatt for de aller

Farmasøytiske

tjenester i apotek

Apotekforeningen har tatt initiativet til en studie som skal gi svar på omfanget av farmasøytiske tjenester som utføres i forbindelse med ekspedisjon av resepter i apotek, og tidsbruken knyttet til dette.

I tillegg skal det undersøkes hvor ofte det henvises til lege ved rådgivning i selvvalg, og hvor ofte de apotekansatte vurderer at deres råd om egenomsorg har spart kundene for unødvendige legebesøk. Resultatene av studien skal forbedre og utvikle nye tjenester i apotek.

yngste barna. Det skyldes at bruken av medisinen Vallergan mot søvnproblemer er kraftig redusert blant de aller minste barna. Rundt tre prosent av ettåringene ble bedøvet med sovemedisinen Vallergan i 2004, men bruken har aldri vært godkjent til barn under to år.

Kilde: Forskning.no / NTB

Gunhild Stordalens behandling i Norge

Fire pasienter med systemisk sklerose har fått stamcellehandling ved Rikshospitalet, den samme behandlingen som Gunhild Stordalen kjøpte i Nederland, ifølge Dagens Medisin. Øyvind Molberg, professor ved UiO og seksjonsoverlege ved avdeling for revmatologi, hud og infeksjonssykdommer ved OUS Rikshospitalet, sier til nettstedet at seks pasienter hittil har blitt vurdert som aktuelle for behandlingen. Fire av dem har gjennomgått, eller er under, behandling.

– Vi ser tidlig tydelig effekt av behandlingen, men vi har også sett betydelige komplikasjoner, og vi har hatt et dødsfall relatert til behandlingen, sier Molberg.

Kilde: Dagens Medisin

TILBAKEVENDENDE HALSBRANN

Mange halsbrannkunder trenger din hjelp til å velge riktig egenbehandling

Laktase og vanlig mat

Nycomed har lansert et produkt for alle som ikke tåler laktose fra melk og meieriprodukter. Laktasetablettene skal forbedre laktosenedbrytningen og tas samtidig med måltider som inneholder laktose. Dette skal bidra til at personer som ikke tåler laktose kan spise vanlig mat.

Full på håndsprit

Flere apoteker i Sverige har tatt vekk håndspriten fra hyllene fordi ungdommer har begynt å drikke den for å bli fulle. Helsevesenet slo alarm om

I Norge har cirka to–tre prosent av befolkningen ifølge produsenten en medfødt dårlig evne til å fordøye laktose. På verdensbasis hevder selskapet det er rundt 70 prosent som ikke tåler laktose, og spesielt utsatt er personer fra Asia, Afrika og SørEuropa.

den nye trenden etter nyttår, melder Sveriges Radio P4 Värmland.

Politiet har bedt apotekene i Karlskoga, Degerfors og Hällefors om å selge håndspriten over disk i stedet. @NTB

Nye regler om gentester

Salg av gentester på apotek bør reguleres i bioteknologiloven, mener Bioteknologirådet. Rådet ber myndighetene klare opp i regelverket så fort som mulig. Våren 2014 ble det mulig for enkeltpersoner å kjøpe gentester på apotek. I august samme år uttalte Helsedirektoratet at slikt salg etter deres vurdering trolig ikke blir regulert av bioteknologiloven, melder tidsskriftet Genialt, som gis ut av Bioteknologirådet.

Rådet mener situasjonen er uheldig, og har skrevet et brev til myndighetene. – En situasjon der markedet for egentester ikke er regulert av bioteknologiloven, er ikke god. Det kan true grunnleggende verdier i loven, sier leder av Bioteknologirådet, Kristin Halvorsen.

EGENBEHANDLING AV HALSBRANN

SPORADISK PLAGET

Kunder som beskriver halsbrann som mild eller sjelden1)

TILBAKEVENDENDE PLAGER

Kunder som beskriver halsbrann som kommer tilbake med jevne mellomrom (med en viss frekvens)1,2,4)

VEDVARENDE PLAGER

Kunder med stadig tilbakevende halsbrann som ikke får effekt av egenbehandling skal henvises til lege3)

EGENBEHANDLING LEGE

EGENBEHANDLING

Vi håper at inndelingen over kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden. Det er viktig å kartlegge kundens behov og la kunden selv få beskrive sine plager. Mange av de som er plaget med halsbrann oppsøker i første omgang apotek for hjelp.1)

SOMAC Control® er en protonpumpehemmer for korttidsbehandling av reflukssymptomer som f.eks. halsbrann.3) Kunder med tilbakevendende halsbrann eller andre reflukssymptomer kan ha god nytte av en protonpumpehemmer.1) Studier viser at protonpumpehemmere (PPI) er den mest effektive reseptfrie korttidsbehandlingen ved halsbrann.4)

SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 1) Assessment report for SOMAC Control, procedure no. EMEA/H/C/001098, London, 8.05.2009. Doc.Ref.:EMEA/374377/2009 2) J.M.Inadomi and A.M.Fendrick. PPI use in the OTC Era: Who to Treat, With What, and for How Long? Clinical Gastroenterology and hepatology 2005; 3:208-215 3) SOMAC Control® SPC 10. Mars 2014, http://www.legemiddelverket.no” www.legemiddelverket.no 4) G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm 2011)33:493-500

Den smertelige sannheten

Av: Kristin Rosmo

I en stikkprøvekontroll NRK Forbrukerinspektørene gjennomførte rundt årsskiftet, der de sendte ut jenter på 17, 15 og 13 år til en rekke butikker og apotek i Osloområdet for å kjøpe smertestillende, fikk alle kjøpt Paracet uten råd og veiledning i samtlige 15 apotek som de handlet hos. Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek pålegger imidlertid apotekene å sørge for at kunden har tilstrekkelig opplysninger om legemidlene til at de kan brukes riktig, og opplyse om mulige skadelige effekter, særlig hvis det er grunn til å tro at legemidlet vil bli brukt feil.

Som saltvann i skrubbsår

«Som om jeg nettopp har svelget ei skei med tran, føles bismaken av årets paracetstikktest. Resultatet får det til å blinke i alle røde varsellamper! ... den svir som rennende saltvann i et skrubbsår.» Det skrev apotektekniker Christell Gravdal i en ytring på nettsiden til Farmasiforbundet noen dager etter NRKundersøkelsen ble publisert. Gravdal er tillitsvalgt ved Apotek 1 Galleriet i Bergen og styremedlem i Farmasiforbundet region vest.

– Selv om det kun er 15 apotek med i NRKs stikkprøve, er resultatet nedslående. Det er ikke slik det skal være. Jeg tror kunder som velger å kjøpe reseptfrie smertestillende på apotek, gjør det fordi det er en trygg

het i at det er autorisert helsepersonell der, som skal forsikre seg om at man bruker legemidlet riktig, sier Gravdal.

I ytringen på Farmasiforbundets nettside nekter hun imidlertid å ta resultatene fra NRKs stikkprøve som et nederlag. Gravdal maner til å vise at helsepersonell på apotek kan bedre.

– Det skal være en stor forskjell på å kjøpe reseptfrie legemidler i apotek og andre utsalg. Og det må hver enkelt kunde i apoteket også oppleve i praksis. NRKs stikkprøve har vært en vekker for oss, og alle på vårt apotek har nå blitt mer bevisst, blant annet ved å stille åpne spørsmål, sier den engasjerte apotekteknikeren til Farmasiliv.

Hun forteller at kjeden også fra sentralt hold har satt i gang tiltak for å forbedre veiledningen. Resultatene fra NRKtesten ble publisert på intranett. Apotekene er blitt oppfordret til å tenke igjennom og gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de etterlever instruksen for kundemøte i selvvalg. Blant annet har apoteket gjennomgått standardinformasjon for handelsvarer og reseptfrie legemidler.

Resultatene er et tankekors

Heller ikke ledelsen i Farmasiforbundet er stolte av resultatene fra NRKundersøkelsen.

– Selv om undersøkelsen kun omfatter 15 apotek, er resultatene nedslående, sier leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.

Hun mener at alt helsepersonell i apotek har den nødvendige kompetansen som skal til for å gjøre apotekenes jobb skikkelig, men innser at kompetansen i mye større grad må brukes slik at den kommer kundene til gode. – Vi må virkelig skjerpe oss, og hvert enkelt helsepersonell i apotek må gi råd i hvert eneste kundemøte. Det må vi klare å få til, for det er nettopp det som er hele poenget med at reseptfrie legemidler selges gjennom apotek, sier Hope.

Hun mener resultatene er et tankekors, men ønsker ikke å spekulere i hvordan en slik situasjon kan ha oppstått.

– Uansett hva vi måtte mene om hva som er årsaken til dette, finnes det ingen unnskyldning for disse resultatene. Hver enkelt har et ansvar, apotekerne har et ansvar, og bransjen har et ansvar, sier forbundslederen. Hope mener bransjen bør gå sammen om å sikre at bransjestandarden for rådgivning for reseptfrie legemidler blir fulgt. Men hun opplever i praksis at kjedeaktørene heller ønsker å arbeide med kjedespesifikke opplegg for hvordan standarden skal følges.

Faksimile hentet fra NRK

Hope sier hun vil ta kontakt med apotekkjedene for å diskutere hvordan apotekteknikere kan få en mer aktiv rolle innen rådgivning rundt reseptfrie smertestillende legemidler.

Bransjestandarden blir ikke fulgt

Samme dag som NRK publiserte de urovekkende resultatene fra sin undersøkelse om salg av reseptfrie smertestillende til mindreårige, skrev Apotekforeningens tidsskrift til sine rundt 1 000 Facebookfølgere: «Synd at apotekene ble stående avkledd igjen i saken om ungdoms bruk av paracetamol. Viktig tema.»

– Resultatet av NRKs stikkprøver har vært en vekker. Her må apotekene bli bedre. Vi har en bransjestandard for rådgivning om reseptfrie legemidler, som åpenbart ikke blir fulgt. Vi diskuterer nå med medlemsgrupperingene våre hvordan vi som bransjeforening kan bidra til at dette blir bedre for framtiden, sier fagdirektør i Apotekforeningen Per Kristian Faksvåg. Også andre bransjeaktører kommenterte NRKundersøkelsen på sine facebooksider da den ble gjort kjent i midten av februar. Legemiddelverket uttrykte skuffelse over manglende veiledning i apotek. Både Norges Farmaceutiske Forening og Farmasiforbundet uttrykte bekymring og selvkritikk. Ingen av apotekkjedene har derimot kommunisert noe til forbrukerne om

Fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg, diskuterer nå med medlemsgrupperingene hvordan de som bransjeforening kan bidra til at bransjestandarden følges. Foto: Kristin Rosmo

Fag- og kvalitetsdirektør i NMD, Chris Jacobs. Foto: Norsk

Medisinaldepot AS / Stein Sjølie

Fag- og kvalitetsdirektør

i Apotek 1, Ellen Karine Ous. Foto: Apotek 1

NRKundersøkelsen på sine nett eller facebooksider. Alle forklarer at de har valgt å prioritere internkommunikasjon og interne tiltak i denne saken.

Overrasket og skuffet

Hos Apotek 1 har resultatene fra NRKs paracetamolundersøkelse fått stor oppmerksomhet. De hadde en apotekersamling rett før sending og opplevde at noe ble vekket i dem alle sammen.

– Det at mindreårige ikke fikk ett eneste relevant spørsmål eller råd i apotek, var overraskende og skuffende, og jeg må si det traff rett i stoltheten min som fagperson, sier fag og kvalitetsdirektør i Apotek 1, Ellen Karine Ous.

Kjeden vil nå forbedre seg på hvordan de vil at disse kundene skal oppleve sine apotek.

– Det å sikre at kundene får nødvendig informasjon for å kunne bruke legemidlene riktig, er et ansvar vi har. Den enkelte medarbeider i apotek har et ansvar for å bruke kompetansen sin i kundemøtet, og servicekontoret i Apotek 1 har ansvar for å tilrettelegge for gode kundemøter gjennom verktøy og opplæring, sier Ous.

Viser til utleveringsforskriften

Også hos Norsk Medisinaldepot (NMD) har NRKundersøkelsen om salg av paracetamol til mindreårige ført til sterke reaksjoner. Ledelsen har fått mange tilbakemeldinger fra apotekansatte om at dette ikke er

– Selv om kundebarometeret bekrefter at mange faktisk får uoppfordret rådgivning i apotek, kan vi ikke bortforklare de elendige resultatene i NRKs søkelse. Unge mennesker som kommer innom apoteket for å

kjøpe reseptfrie legemidler mot smerte, skal ha rådgivning, det er udiskutabelt, sier fag og kvalitetsdirektør i NMD, Chris Jacobs.

Norsk Medisinaldepot har hatt flere artikler på sitt intranett for å skape oppmerksomhet rundt temaet. Der har Jacobs minnet om ordlyden i utleveringsforskriften, der det blant annet heter at apoteket skal forsikre seg om at kunden har tilstrekkelige opplysninger om legemidlet til at det kan brukes riktig. – I tillegg har vi løftet fram apotek som har gode rutiner på dette, og gitt eksempler på gode spørsmål til smertekunder, sier Jacobs.

Har skjerpet rutinene

Hos Boots Norge henviser markedsdirektør Ida C. Wille til bransjeuttalelsen fra Apotekforeningen om at NRKs undersøkelse har vært en vekker for apoteksektoren, og at det ikke er slik de ønsker at det skal være. – Vi er selvsagt opptatt av at kundene våre skal få trygg og riktig veiledning til enhver tid, og at vi viser spesiell aktsomhet når vi selger reseptfrie medisiner til mindreårige. Vi har derfor satt fokus på dette internt, og har skjerpet rutinene i alle ledd i kjeden. De regionalt ansvarlige i Boots følger dette tett opp med hvert enkelt apotek, slik at bevisstheten øker hos alle våre ansatte. Dialogen og rådgivningen skal alltid tilpasses den enkelte kundes alder og behov, sier Wille til Farmasiliv.

Apotekforeningens undersøkelse om bruk av paracetamol

• 400 intervjuer i alderen 15–24 år, gjennomført av Norstat i mars 2015.

• 65 prosent av de spurte jentene sier de har smerter flere ganger i måneden – mer enn dobbelt s å ofte som guttene.

• 40 prosent av jentene bruker paracetamol flere ganger i måneden – dobbelt s å mye som gutter i samme alder.

• 1/3 av jentene har alltid paracetamol på seg.

• 75 prosent sier at de gir og får legemidlet av venner.

• Flertallet kjøper paracetamol utenom apotek.

• Les mer om undersøkelsen på apotek.no

Kilde: Apotekforeningen

NRKs stikkprøvekontroll

Stikkprøvekontrollen ble gjennomført i et bredt utvalg butikker, kiosker og apotek i Oslo i desember 2015. Sju mindreårige jenter fikk i oppdrag av NRK å kjøpe Paracet, siden helsemyndighetene anbefaler paracetamol som smertestillende. To av jentene var 13 år, to var 15 år og tre var 17 år gamle.

• 13-åringene fikk kjøpt i 3 av 9 butikker.

• 15-åringene fikk kjøpt i 11 av 14 butikker.

• 17-åringene fikk kjøpt i 14 av 14 butikker.

• Alle fikk kjøpt Paracet uten råd og veiledning i samtlige apotek.

Kilde: NRK

Apotektekniker Christell Gravdal nekter å ta resultatene fra NRKs stikkprøve som et nederlag. Hun maner til å vise at helsepersonell på apotek kan bedre. Foto: Apotek 1 Galleriet / Kirby Ann Danielsen

Annonse

ALTFOR MANGE LAR VÆRE Å BEHANDLE DIARÉ

Hvert år får hver tredje nordmann diaré, men altfor få tror at behandling hjelper1.

– Mange har hatt dårlige erfaringer, som at preparater ikke virker eller at man ender opp med forstoppelse, forklarer Åse Marit Vig, produktspesialist i Omega Pharma. – Mange tror også at man forlenger sykdomsforløpet ved bruk av preparater. Derfor lar man være å behandle diaré.

Men selv om diareen oftest går over i løpet av noen dager, er det viktig å få i seg tilstrekkelig væske og salter, og å finne en behandling som fjerner årsaken til diareen.

ÅRSAKER TIL DIARÉ

Bakteriell infeksjon: Kommer oftest fra infisert mat eller vann. Salmonella og E.coli er eksempler på bakterielle infeksjoner.

Virusinfeksjon: Vanligvis infeksjon fra rotavirus (som oftest forekommer hos barn) og norovirus (er veldig smittsomt)

Legemidler: Mange legemidler, som for

eksempel antibiotika, kan gi diaré. Matallergi/intoleranse: Laktose- eller glutenintoleranse kan gi løs mage.

NATURLIG LEIRE BEHANDLER

ÅRSAKEN TIL DIARÉ

– Dimexanol inneholder en helt naturlig leire, som virker direkte på selve hovedårsaken til diareen uten å påvirke tarmens naturlige funksjon. Og det siste er viktig for meg. Jeg har jo ikke lyst til at en dårlig feriemage skal ende med forstoppelse heller, sier Åse Marit.

– Leiren virker slik at den lager en barriere mot tarmveggene slik at infeksjonen ikke trenger inn. I tillegg kapsler den inn virus og bakterier. På den måten hindrer leiren at infeksjonen sprer seg. Dette er et produkt både jeg og mine barn kan bruke, siden det også finnes et tilpasset produkt for barn under 5 år.

«Dimexanol forkorter varigheten av diaré og fjerner årsaken til problemet»

Åse Marit Vig, Produktspesialist i Omega Pharma

TILFØRER SALTER

Hun anbefaler Dimexanol av flere grunner: – Uttørking er et problem med diaré. Så man må passe på å få i seg nok drikke, Men det som er ekstra bra med dette produktet, er at det inneholder salter. De frigjøres i form av elektrolytter slik at de hjelper til med å gjenopprette væske- og saltbalansen, forklarer hun.

FLERE FORDELER

Det er faktisk flere fordeler med Dimexanol. – Forskning viser at virkestoffet Diosmectite forkorter varigheten på diaré og Dimexanol er også det eneste dobbeltvirkende produktet2. For i tillegg virker den direkte på hovedårsaken til diareen, men uten å hemme bevegelsen i tarmen. Dimexanol er det produktet jeg tar med meg i feriekofferten, avslutter Åse Marit Vig. Les mer om Dimexanol på benegast.no

Annonse

Behandler akutt diaré

Dimexanol inneholder en naturlig leire som suger til seg bakterier, virus og væske. Den danner en beskyttende barriere på innsiden av tarmen og stopper dermed spredning av infeksjonen.

Forhindrer uttørking

Tilsatte salter frigjøres i form av elektrolytter for å gjenopprette væske- og saltbalansen og forhindre uttørking.

Dimexanol har også en variant tilpasset barn under fem år.

1. Kundeundersøkelse mage/tarm, NEPA, des/jan 2013 (927 deltagere)

2. Madkour AA et al. Smectite in acute diarrhoea in children: a double-blind, placebo-controlled clinical trial. Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition. 1990; 17(2): 505-506.

Fakta om Dimexanol

HALSBRANN DIARÉ TREG MAGE LUFT I MAGEN

Apotektekniker Anniken Ytterstad mener tjenesten inhalasjonsveiledning er et flott tilbud, men synes det er merkelig at hun selv ikke kan yte denne tjenesten til dem som trenger den.

Foto: Kristin Rosmo

Jeg mener at både kompetanse, personlig egnethet og trygghet er viktigere for kvaliteten på en slik tjeneste enn at det nødvendigvis må være en farmasøyt som utøver den

Anniken Ytterstad

Apotekteknikere på sidelinjen

Av: Kristin Rosmo

Mange i apotekbransjen omtaler innføringen av apotektjenesten inhalasjonsveiledning som en milepæl, i og med at det er den første offentlig finansierte apotektjenesten. Men apotekteknikere over hele landet føler at kompetansen og erfaringen deres ikke blir verdsatt, og mange etterlyser en mer helhetlig bruk av den samlede kompetansen blant helsepersonell på apotek.

Standardiserte veiledningstjenester

Helse og omsorgsdepartementet varslet i Legemiddelmeldingen våren 2015 at de ønsket å utrede muligheten for å innføre standardiserte veiledningstjenester i apotek. Nå er det gjort alvor av planene, og politikerne har i første omgang satt av fem millioner kroner i statsbudsjettet for i år til prøveordningen med apotektjenesten inhalasjonsveiledning for astma og kolspasienter. Tjenesten ble tilgjengelig fra 1. mars, og i løpet den første måneden mottok nærmere fem tusen astma og kolspasienter tjenesten fra apotekfarmasøyter over hele landet.

Bakgrunnen for den nye apotektjenesten er at rundt halvparten av denne pasientgruppen bruker inhalasjonslegemidlene feil. I praksis viser det seg ofte at det ikke er samsvar mellom hvordan pasientene

selv bedømmer sin teknikk, og hva helsepersonell observerer. Med prøveordningen på plass skal denne pasientgruppen få veiledning i bruk av inhalasjonsmedisin av farmasøyter på apoteket. Målet er å korrigere feilbruk og sikre bedre etterlevelse.

Lavterskel inhalasjonsveiledning

Det nye lavterskeltilbudet om inhalasjonsveiledning på apotek er en tjeneste for alle som bruker inhalasjonsmedisiner ved astma eller kols, som omfatter rundt 400 000 mennesker i Norge. Pasientene kan selv etterspørre tjenesten, eller de kan få tilbud om den gjennom lege eller apotek.

Veiledningen gis av en farmasøyt, som tilbyr å vise riktig teknikk, observere og eventuelt korrigere teknikken. Veiledningen omfatter også informasjon om rengjøring, når det er tomt, oppbevaring og munnskylling. I tillegg inneholder veiledningen en oppsummering av når de ulike inhalasjonsmedisinene skal tas. Timebestilling er ikke nødvendig, og det hele er ment å ta mindre enn ti minutter. De som mottar tjenesten, betaler ingen egenandel. Tjenesten går utover dagens informasjonsplikt og er finansiert av det offentlige med 80 kroner per veiledning.

Per Kristian Faksvåg, fagdirektør i Apotekforeningen.

Foto: Espen Solli / Apotekforeningen

I opplæringsmateriellet til apotekansatte framgår det at alle ansatte i apotek har en viktig rolle med å informere om, avdekke behov og tilby tjenesten. Men selve tjenesten skal gjennomføres av farmasøyter som har gjennomgått obligatorisk opplæring.

Trygg på veiledning i bruk av inhalator Ved Apotek1 Stortorget i Tromsø møter vi apotektekniker Anniken Ytterstad. Hun er eneste apotektekniker ved apoteket og dermed også tillitsvalgt. Hun kan skilte med 30 års erfaring som apotektekniker. Her arbeider hun som salgsteamleder og leder blant annet arbeidet med kampanjer og andre salgsaktiviteter i samarbeid med apoteker. Fra før har hun nesten 20 års erfaring fra Sykehusapoteket i Tromsø.

Ytterstad er svært bevisst på den rollen hun har som helsepersonell, og er opptatt av at hun skal utøve faget sitt i kundemøtene. – Jeg jobber ikke på apotek bare for å selge sminke og neglelakk, for så å sende kunder med legemiddelrelaterte spørsmål videre til en farmasøyt. Kanskje er det riktig av og til, men ikke alltid. Vi som jobber på apoteket, må utfylle hverandre som et lag. Jeg vil bruke kompetansen min, sier den erfarne apotekteknikeren.

Riktig bruk av inhalatorer er en oppgave Ytterstad har utført siden midten av 80tallet, og føler seg trygg på.

Inhalasjonsveiledning

Inhalasjonsveiledning til pasienter med astma og kols ble tilgjengelig som en standardisert apotektjeneste fra 1. mars 2016. I løpet av første måned benyttet nærmere 5 000 astma- og kolspasienter denne tjenesten.

• Skal utføres av kvalifisert farmasøyt

• Apotekene refunderes med 80 kroner fra det offentlige per veiledning

• Gratis for pasientene

• Pasientene kan selv be om tjenesten, i tillegg til at både lege og apotekansatte kan foreslå tjenesten for pasienten

• Det er utviklet en egen bransjestandard for tjenesten

• Prøveordningen omfatter alle landets apotek

Kilde: Legemiddelverket, Apotekforeningen

Hun har gjennomført Apokuskurset om inhalasjonsveiledning og mener tjenesten er et flott tilbud til dem som bruker inhalasjonsmedisiner. Men synes altså det er merkelig at hun selv ikke kan yte denne tjenesten til dem som trenger den.

– Jeg mener at både kompetanse, personlig egnethet og trygghet er viktigere for kvaliteten på en slik tjeneste enn at det nødvendigvis må være en farmasøyt som utøver den. Derimot mener jeg det er essensielt at denne type tjenester skal utføres av autorisert helsepersonell, sier Ytterstad.

Ytterstad har tro på at apotekteknikere i framtiden kan tenkes å få en mer utøvende rolle i eventuelle nye apotektjenester.

– Dersom dette med apotektjenester er kommet for å bli, mener jeg at vi apotekteknikere bør kunne ha en mer aktiv rolle etter en faglig kvalifisering som gjør oss spesielt godkjent til å utøve tjenesten, sier hun.

En oppgave apotekteknikere alltid har gjort Farmasiforbundet har den siste tiden fått mange henvendelser fra apotekteknikere som reagerer sterkt på at den nye apotektjenesten kun skal kunne gjennomføres av farmasøyter.

– Inhalasjonsveiledning er jo en oppgave apotekteknikere alltid har drevet med, sier leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.

Hun sier det har vært en tett og god dialog med Apotekforeningen underveis mens tjenesten har vært under utvikling. Hun oppfatter at denne første betalte apotektjenesten kan være en døråpner til flere apotektjenester etter hvert, og at det har vært nødvendig å sette farmasøytene i førersetet for å få politisk gjennomslag.

– Jeg forstår og aksepterer dette, selv om Farmasiforbundet mener det er negativt at kun farmasøyter skal kunne gjennomføre tjenesten. Men når nye tjenester skal utvikles, har vi en klar forventning om å bli involvert mye mer i gjennomføringen. Det er på høy tid at kompetansen til apotekteknikerne blir bedre utnyttet. Vi ønsker at farmasøyter og apotekteknikere i større grad skal arbeide sammen som et team, slik at kompetent helsepersonell i apotek utnyttes på best mulig måte, sier hun.

Hope er imidlertid utålmodig og ønsker å være aktivt med på å utvikle tjenester som involverer apotekteknikerne mer, og er derfor i ferd med å ta kontakt med apotekkjedene for å diskutere hvordan apotekteknikere kan få en mer aktiv rolle i nye apotektjenester og andre satsningsområder.

Kan åpne for nye apotektjenester

En av kjedeaktørene Farmasiforbundet har kontaktet, er Apotek 1. Her mener fag og kvalitetsdirektør

Ellen Karine Ous foreløpig det er litt tidlig å si noe konkret om apotekteknikernes rolle i eventuelle nye satsningsområder.

Ous sier apotekkjeden nå konsentrerer seg om å faktisk levere på myndighetenes oppdrag om å gi standardisert inhalasjonsveiledning i apotek, slik at det ikke bare blir en prøveordning.

– Tjenesten inhalasjonsveiledning er en spennende mulighet hvor vi får betalt for bruken av farmasøytenes kompetanse i apotek. Vi må vise at vi leverer, både ved at vi faktisk tilbyr denne tjenesten, og at tjenesten vi yter bidrar til riktigere legemiddelbruk. Lykkes vi, kan dette være en døråpner for å få betalt for bruken av kompetansen til helsepersonellet i apotek også på andre områder i framtiden, sier hun.

Hun minner om at innføring av den standardiserte apotektjenesten inhalasjonsveiledning ikke er til hinder for at også apotekteknikere kan gi teknisk veiledning i hvordan inhalatoren skal brukes.

Standardisert inhalasjonsveiledning en milepæl Fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg, mener det er en viktig milepæl for apotek

bransjen å ha fått gjennomslag for apotektjenesten inhalasjonsveiledning.

– Det er Helsedepartementet som har fastlagt rammene for tjenesten, og de har bestemt at den skal utføres av farmasøyter. Når vi framhever apotekene som kompetansevirksomheter som er eksperter på legemidler, er det naturlig at vi peker på den yrkesgruppen som har høyest og mest spesialisert kompetanse, sier Faksvåg

Han påpeker at det også er mange svært dyktige apotekteknikere som samfunnet bør få størst mulig nytte av. Apotekforeningen er åpne for å vurdere hvordan apotekteknikernes kompetanse best mulig kan anvendes når nye tjenester skal introduseres, avhengig av hvilke tjenester det er snakk om.

– Uansett er det viktig å huske at det er myndighetene som setter kompetansekravene i helsetjenesten. Det er mange muligheter for å anvende og videreutvikle apotekteknikernes kunnskap. Jeg tenker spesielt på rådgivning i forbindelse med egenomsorg. Grip de mulighetene som finnes, og gjør disse til apotekteknikernes område, sier Faksvåg.

Inhalasjonsveiledning» Flytskjema for gjennomføring av tjenesten inhalasjonsveiledning. Illustrasjon: Apokus

Ulf Rød lukker døra på Frogner apotek

Etter 49 år som laborant i bakgården på Frogner apotek i Oslo lukker Ulf Rød døra for godt. Samtidig lukkes døra for et stykke norsk apotekhistorie og produksjon av drogebaserte legemidler i Norge.

Tekst og foto: Vetle Daler

I bakgården på Frogner apotek i Oslo ligger et stykke godt skjult apotekhistorie. Her har Ulf Rød produsert legemidler siden 1967. Nå stenger han dørene for godt og går av med pensjon. I løpet av en lang karriere har han vært med på å produsere en lang rekke legemidler, med hovedvekt på drogebaserte preparater. – Helt siden 1985 har Frogner vært det eneste produksjonsstedet av drogebaserte legemidler i Norge, sier Rød.

Vemodig

Rød sier det er vemodig å slutte etter å ha jobbet på Frogner apotek i 49 år. – Jeg har både tegnet og bygget mye av anlegget her, men mer vemodig er det at hele apotekfaget blir borte. Drogeproduksjon er nå borte fra Norge, droger som var det opprinnelige apotekproduktet. Det er trist, sier Rød.

Han har klare meninger om dagens apotekbransje.

– Fram til den nye apotekloven i 2001

var det et krav at alle apotek måtte ha egen produksjon. Hvis ikke fikk apoteket status som filial. Etter 2001 er det ikke et eneste apotek igjen, etter min målestokk. Nå er det mer «beauty shop», sier apotekveteranen.

Har bodd på jobben

Frogner apotek har eksistert siden 1909 og har hatt egen produksjonsavdeling i bakgården siden starten, men utvidet kraftig i 1958 med salg til andre apotek. Selve produksjonen på Frogner ble avsluttet nå ved nyttår.

– De siste produktene som forlot lokalene i bakgården, var solhattinktur, ammete og Senega diluendum, et uttrekk av senegarot, som brukes som virkestoff i hostesaft, sier Rød.

Han kjenner lokalene på Frogner som sin egen bukselomme og har til og med bodd i samme gård som apoteket.

– Ja, jeg bodde så å si på jobben. Det luktet penicillin opp i leiligheten. Det var

Ulf Rød (66) og Farmasiforbundet

Medlem i Farmasiforbundet siden 1. mai 1967.

Kritisk revisor 1980–86 og 1990–92.

Medlem av redaksjonsutvalget for tidsskriftet 1982–84.

Kasserer for Oslo og Akershus krets 1987–97.

Representerte forbundet i utvalget som lagde «Landsplan for apotekdekning 1985–1995».

Tilsvarende utvalg «Landsplan for apotekdekning 1990–2000».

Representerte forbundet i utvalget som lagde «Plan for serviceapotekordningen».

Representerer forbundet i styret for Norsk Farmasihistorisk Museum fra 1985, der han fortsatt er representert.

TILBAKEVENDENDE HALSBRANN

Det er viktig

få beskrive sine halsbrannplager

apotekeren som eide gården, og vi var flere kolleger som bodde der. Vi jobbet sammen, bodde sammen og festet sammen, mimrer Ulf Rød og innrømmer at det også ble mange sene kvelder på jobb.

Apoteket hadde dessuten et mekanisk verksted i kjelleren, hvor mye arbeidstid ble brukt til vedlikehold av maskiner.

– Etter hvert flyttet jeg noen hundre meter unna, til Skillebekk. Da fikk jeg i hvert fall skiftet fra arbeidstøy til vanlige klær før jeg tok kvelden, humrer han.

200 millioner tabletter

På det meste var det 18 ansatte i produksjonsavdelingen på Frogner, som produserte over 400 forskjellige produkter.

– I toppårene 1973 og 1974 slo vi 200 millioner tabletter her, sier han.

Apotekveteranen stråler når han forteller om gleden ved å følge hele prosessen fra råvarene kom inn døra, til ferdig produkt.

Hjelp de å velge riktig

SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol.

Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

– Det kunne for eksempel begynne med bark, som vi trakk ut virkestoffet fra, blandet, tørket, slo tabletter og pakket dem i små blikkesker, sier han.

Alene på jobb

Utover 70tallet ble apotekproduksjonen spesialisert og sentralisert. NAFlaboratoriene ble etablert med produksjonsanlegg i Elverum og Oslo. Frogner ble sittende igjen med ansvaret for produksjonen av droger. Som følge av utviklingen ble antall ansatte på Frogner kraftig redusert, og han ble etter hvert gående alene, sammen med to teknikere til dispensering.

– Lokaler som før var arbeidsplass for 18, var redusert til 3 samt en provisor for kontroll. Det gjorde at jeg i stor grad kunne legge opp arbeidet selv, og styre hele produksjonen. Jeg satte pris på å være mye alene, innrømmer han.

Familiens sorte får

Interessen for botanikk og kjemi har han hatt siden han var guttunge. Samtidig meldte den tekniske interessen seg.

– Jeg begynte i sju–åtteårsalderen, med å plukke fra hverandre vekkerklokker og støvsugere. Etter hvert ballet det på seg, sier han med et smil.

Kombinasjonen av interesse for kjemi, botanikk og teknikk skulle vise seg å være veldig nyttig da han fikk ansvaret for både maskiner og legemiddelproduksjon i bakgården på Frogner.

– Jeg skulle vel egentlig blitt rørlegger som min far, men det hadde jeg ikke lyst til. Jeg ble «familiens sorte får», som isteden skeiet ut med farmasi. Det var egentlig en tilfeldighet, jeg bodde rett nedi gata her og fikk en telefon fra apotekeren som hadde hørt at jeg var opptatt av botanikk og kjemi. Dermed begynte jeg her og tok etter hvert apotekteknikerutdanningen for å få høyere lønn. Begynnerlønnen var 815 kroner i måneden, minnes Rød.

Det er vemodig.

Ikke bekymret

Ulf Rød

Mange lange arbeidsdager med tungt fysisk arbeid har gjort sitt til at helsa ikke lenger er helt på topp. Bedre ble den ikke av å puste inn luften i produksjonslokalet gjennom flere tiår. – Vi visste ikke at ting var farlig å puste inn. Det ble man ikke klar over før på 80tallet, sier han.

Når apotekveteranen nå takker av, er han ikke bekymret for at tida skal gå sakte. – Nå skal jeg nyte mitt otium, er det ikke det man sier? Nei, jeg har mer enn nok å gjøre, jeg har en leilighet som skal vedlikeholdes, en kolonihagehytte hvor jeg dyrker frukt, bær og legemiddelplanter, og et hus i Aremark i Østfold hvor jeg går på jakt.

Båt, bil og traktor

Ulf Røds datter er gartner og jobber ved Folkemuseet på Bygdøy. Hun steller urtehagen utenfor Norsk Farmasihistorisk Museum, som er en del av Folkemuseet. Selv har han vært Farmasiforbundets representant i styret for Farmasihistorisk museum siden 1985. På toppen av dette har han båt, en gammel Volvo Amazon og en Gråtasstraktor som han skrur på – og i fjor kjøpte han en staselig grill som han har plassert på terrassen ved huset i Østfold.

– Men den har jeg ikke hatt tid til å bruke ennå, humrer Rød.

Med EU i ryggen

Den europeiske apotektekniker organisasjonen EAPT har nylig styrket sin posisjon ved å registrere seg som en offisiell europeisk organisasjon. Det skal gi større tyngde og bedre nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft for medlemmene.

Av: Kristin Rosmo

EAPT, European Association of Pharmacy Technicians, er en organisasjon som arbeider med spørsmål om apotekteknikeres utdanning og profesjonsutøvelse på tvers av landegrensene i Europa. Et viktig mål for organisasjonen er å synliggjøre profesjonen. Organisasjonen har apotekteknikernes nasjonale organisasjoner i 14 land som medlemmer.

Større gjennomslagskraft

Farmasiforbundet i Norge har vært medlem i mange år og er representert ved leder Irene Hope og nestleder Bodil Røkke. Apotekteknikerorganisasjonene i nabolandene Sverige, Danmark og Finland er også EAPTmedlemmer.

I februar nådde EAPT en viktig milepæl da organisasjonen ble registrert som en europeisk organisasjon.

– Det at EAPT nå har fått status som en registrert europeisk organisasjon, gir oss større tyngde, og det blir lettere for organisasjonen å stå samlet for å få gjennomslag overfor myndigheter og organisasjoner i de enkelte medlemsland, sier Hope.

Hun eksemplifiserer med en viktig sak

Farmasiforbundet har arbeidet med i lang tid, der målet er at også apotekteknikere skal få tilgang til det som defineres som legemiddelreklame.

– Her gjør vi nå en kartlegging av hvordan de enkelte medlemslandene i EAPT tolker og anvender legemiddeldirektivet som norske helsemyndigheter mener er til hinder for å tillate reklame for reseptpliktige legemidler til apotekteknikere. Det er allerede nå tydelig at land vi kan sammenligne oss med, tolker direktivet annerledes enn norske helsemyndigheter, sier hun.

Deler erfaring om autorisasjon I mai skal EAPT ha årsmøte for 2016, og alle medlemslandene skal legge fram rapporter med status fra sitt land innen nærmere definerte områder, blant annet innen sykehusfarmasi og utdanning. – Norske apotekteknikere er de eneste innen EAPT som er autorisert helsepersonell, og som har en lovfestet, beskyttet tittel. Under årsmøtet i EAPT skal vi blant annet presentere hva vår autorisasjon som helsepersonell innebærer for oss, noe som selvsagt er av stor interesse for de andre medlemslandene, sier Hope.

EAPT-representanter var til stede under International Pharmaceutical Federations (FIP) kongress i Düsseldorf høsten 2015. Farmasiforbundet var representert ved Irene Hope (nr. 2 fra høyre) og Bodil Røkke (nr. 3 fra høyre). Presidenten i EAPT, João José Joaquim, deltok også (nr. 2 fra venstre). Foto: EAPT

Følg med

Lik EAPT på Facebook, så får du kontinuerlig kunnskap om hva som foregår i de ulike medlemslandene.

EAPT – European Association of Pharmacy Technicians

Ideell organisasjon som støtter apotekteknikere i arbeidet med å tilby effektive farmasøytiske tjenester til fordel for pasienten i alle EAPTs medlemsland. Viktige målsettinger er å samle og spre informasjon om apotekteknikernes yrkesutøvelse og utdanning over hele Europa, samt å synliggjøre profesjonen. Engasjerer seg også i spørsmål om faglig utvikling, politikk, pasientsikkerhet og miljø.

Kilde: www.eapt.info

Overetablering og konkurranse

Den nye apotekloven som kom i 2001, har ført til en stor økning i antall apotek.

Konkurransen mellom apotekene, og spesielt mellom de tre store kjedene

Apotek 1, Boots og Vitus, har ført til overetablering. Nå kommer oppsigelsene.

Av: Lill Jacqueline Fischer

Farmasiforbundets leder

Irene Hope sier forbundet i lengre tid har vært bekymret for den store økningen i antall apotekutsalg.

– Den økte konkurransen myndighetene ønsket seg, har gitt bedre tilgjengelighet, men har også ført til overetablering. I tillegg selges nå en del reseptfrie legemidler i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Fremover forventes det i tillegg stor konkurranse fra nettapotek, sier Hope.

Ønsker stopp i overetableringer

Hovedtillitsvalgt i Vitus, Anita Sveum Nilsen, sier at kjeden har vært igjennom en runde med nedbemanninger, men beskriver en ryddig prosess hvor de tillitsvalgte har vært involvert.

– Vi forventer ikke noen ny runde med oppsigelser nå, sier Sveum Nilsen.

Hun mener det er for mange apotek. – Bare Vitus alene har 229 apotekutsalg, og Apotek 1 har omtrent 340 apotek. Det er ikke nok kunder, og da sier det seg selv

at vi ikke tjener penger. Jeg håper kjedene tar ansvar. Det er noe galt når et lite sted som Sandvika har fem apotek og Bekkestua senter har tre – snart åpner det fjerde, sier Sveum Nilsen.

Prøver å unngå oppsigelser i Boots

Inger Johanne Opseth, hovedtillitsvalgt i Boots, jobber for å unngå oppsigelser. –Vi er midt i en omstillingsprosess, og vi har konstruktive møter med ledelsen for å finne andre måter å jobbe på for å unngå nedbemanning. Det kan være at de som jobber på apotek der det er overtallighet, også må jobbe på nærliggende Bootsapotek. På den måten håper vi å unngå oppsigelser, men noen vil det nok bli, sier Opseth.

Hun sier Parats juridiske avdeling bistår de tillitsvalgte i den pågående prosessen, men er i likhet med de andre tillitsvalgte bekymret for overetableringen. Boots har ifølge Opseth nå 157 apotek i Norge.

– Apotekbransjen konkurrerer seg selv av banen, sier Opseth.

Rolig i Apotek 1

AnnKarin Berggren er hovedtillitsvalgt i Apotek 1 som er den største apotekkjeden i Norge, og hun kjenner ikke til planer om nedleggelser eller nedbemanninger i deres kjede.

– Apotek 1kjeden går godt og har veldig bra overskudd, sier Berggren.

Berggren er samtidig bekymret for overetableringer.

–Vi spiser hverandre opp, det blir ikke flere kunder, og vi tar bare fra hverandre. Når en kjede blir aggressiv, må vi følge etter for ikke å tape markedsandeler. De store apotekene blir borte, og det blir bare små apotek med få ansatte igjen, noe som kan gi lite rom for kurs og faglig utvikling, sier hun.

Farmasiforbundets leder sier hun er redd for at kjedene vil redusere stillinger i stedet for å gå til oppsigelser for på den måten sikre seg mer fleksibilitet.

– Selv om reduserte stillinger kan virke veldig solidarisk, får det store konsekvenser for dem som blir tilbudt en deltidsstilling. Vi er en lavlønnsgruppe, og uten full stilling har ikke medlemmene våre en lønn å leve av. Deltid gir lavere pensjon, og en kan fort havne i en form for «fattigdomsfelle», sier Hope.

Anita Sveum Nilsen tror derimot ikke det blir flere deltidsstillinger.

– Jeg tror vi vil se en utvikling der det blir stadig færre ansatte på apoteket, sier hun.

Nærhet til Storskog og Russland

Tilhørigheten til SørVaranger er sterk. Hege Olsen har skjønt at det er her hun vil bo og utøve sitt virke som apotektekniker. Naboskapet med Russland preger arbeidsdagen, og på fritiden jakter hun på opplevelser i finnmarksnaturen.

Av: Kristin Rosmo

Frostrøyken sto fra Bøkfjorden i SørVaranger da vi besøkte apotektekniker

Hege Olsen (27) på jobb ved Vitusapotek Kirkenes Handelspark. Fra høydedraget utenfor apoteket viser hun stolt fram det stedet på jord hvor hun virkelig føler seg hjemme. Selv bor hun i Jarfjord, rundt tre mil øst for Kirkenes. Hver dag kjører hun rett forbi grensestasjonen mot Russland på Storskog. Naturlig nok har SørVaranger «en grensesprengende kommune» som sitt slagord.

Olsen tok apotekteknikerutdanningen i Trondheim for ni år siden og har arbeidet både i Tønsberg og i Tromsø. Men til tross for spennende arbeidsoppgaver og dyktige kolleger disse stedene har hun alltid kjent på en sterk dragning mot Finnmark og hjemplassen Jarfjord.

Navn: Hege Olsen

Alder: 27.

Bosted: Jarfjord, ca tre mil øst for Kirkenes

Familie: Bor foreløpig hos foreldrene, og med bestemor i nærheten. Kjæreste i Trondheim.

Interesser: Jakt, hunder, ski, fiske, fotball, krim, mat

Utdanning: Apotektekniker fra Brundalen videregående skole i Trondheim i 2007

Arbeidssted: Vitusapotek Kirkenes Handelspark

Ansvarsområde: Hud og kampanjer

«Nu blir æ hær», slår hun fast. Hun er ferdig flyttet, rett og slett.

– Hvordan er det å jobbe her i Barentsregionens hovedstad?

– Naboskapet med Russland merkes godt, og vi har i perioder russiske kunder flere ganger i uken. De kjøper blant annet mye hudpleieprodukter, bleier og kosttilskudd, spesielt omega3 og selolje. Årsaken er at det er så utbredt med falske produkter i Russland. Flere av kundene kommer stadig tilbake og hilser gjenkjennende når de er innom. Vi må ofte ty til Google translate for å forstå hverandre. Jeg skulle ønske at jeg kunne snakke russisk. Jeg har heldigvis en kollega som kan litt russisk –det kommer godt med. Vi har også mange turister her, spesielt fra Hurtigruten, som ligger til kai i Kirkenes noen timer hver dag. Ellers har kommunen under ti tusen innbyggere, så her er det litt slik at «alle kjenner alle», noe jeg setter stor pris på.

– Hvordan er arbeidssituasjonen din? – Jeg har ansvar for hud og kampanjer. I 2010 startet jeg på en ettårig hudpleieutdannelse, men måtte avbryte på grunn av akutt sykdom. Nå er akkurat den utdanningen lagt ned, men jeg ønsker å følge opp med mer utdanning innenfor hud. I rolige perioder passer jeg på å ta elæringskurs og oppdatere meg så godt jeg kan. Ellers rydder jeg varer og ordner med kampanjer innimellom alle kundemøtene. Det er ingen tillitsvalgt ved apoteket, men med den åpne tonen vi har, synes jeg det går helt greit. Jeg synes likevel det er viktig å være fagorganisert, og har personlig erfart å få god hjelp fra Farmasiforbundet.

– Hva mener du om den nye apotektjenesten inhalasjonsveiledning?

– Jeg synes det er flott at apotek endelig får betalt for en slik tjeneste. At det er farmasøytene som skal utføre selve veiledningen, synes jeg er helt riktig – de har den nødvendige faglige bakgrunnen for å gjøre det. Jeg har likevel en viktig rolle med å avdekke behov og informere aktuelle kunder om denne muligheten.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg bor tett innpå hav, skog og fjell, noe som er av stor betydning for meg. Familien min har to fuglehunder og en elghund, og jeg tok faktisk jegerprøven samme dag som apoteket ble åpnet i fjor sommer. Ellers er jeg veldig glad i å gå på ski og å kjøre snøscooter. På sommeren setter vi laksegarn i fjorden. Tidligere spilte jeg også fotball. Nå blir det mest fotball på TV, og jeg er en ihuga Liverpooltilhenger. Ellers er jeg mye sammen med venner og kolleger. Så reiser jeg en del til kjæresten min i Trondheim. Og til varmere strøk når jeg har ferie.

Utvidet rett til fleksibel arbeidstid

Det regjeringsoppnevnte arbeidstidsutvalget leverte sin rapport i januar, og Paratbladet omtalte utredningen i forrige utgave. Parat har nå sett nærmere på forslaget som åpner for utvidet rett til fleksibel arbeidstid der deler av arbeidstiden kan legges til kveldstid.

Av:

Vetle W. Rasmussen, advokat i Parat

Sentrale forutsetninger for gjennomgangen til arbeidstidsutvalget har vært behovet for å mobilisere mer arbeidskraft og øke fleksibilitet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Skal kunne jobbe etter klokken 21.00 Dagens bestemmelser om nattarbeid har fram til nå vært et hinder for mange arbeidstakere som i løpet av normarbeidsdagen må hente i barnehage, ønsker å tilbringe mer tid med familien før barna legger seg, eller av andre grunner vil utsette deler av arbeidsdagen til kvelden.

Arbeidstidsutvalget foreslår å endre bestemmelsene om nattarbeid og vil gjøre det lovlig for ansatte med fleksibel arbeidstid å legge deler av arbeidstiden til kvelden. I dagens arbeidsliv innebærer nåværende regler et hinder for at den ansatte kan tilpasse arbeidstiden til sin livssituasjon. Mange har behov eller ønske om å gå tidligere fra arbeid.

På denne bakgrunn foreslår arbeidstidsutvalget at arbeidstakere som ønsker det, kan legge deler av arbeidet til tidsrommet også etter klokken 21.00, men før klokken 23.00, uten at dette skal regnes som nattarbeid. Forutsetningen er at dette skal skje på arbeidstakers initiativ, og baseres på arbeidstakers ønsker og behov. I praksis foreligger det også en slik anledning i dag, men det forutsetter en avtale med tillitsvalgte. Kunnskapen om dette er begrenset, og mange av dem som arbeider hjemme på kvelden, bryter arbeidsmiljøloven.

Parat er positive til en endring som foreslått av arbeidsutvalget og mener den foreslåtte endringen er i takt med flere av våre medlemmers ønske for en mer fleksibel arbeidstidsordning tilpasset deres behov. Ordningen skal med andre ord ikke gi arbeidsgiver anledning til ensidig å forskyve arbeidstiden. En forskyvning av arbeidstiden basert på arbeidsgivers behov skal som tidligere forutsette en avtale med de tillitsvalgte.

Dagens regler for fleksibel arbeidstid Dagens arbeidsmiljølov gir arbeidstaker rett til fleksibel arbeidstid når det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Fleksibiliteten kan både utøves ved arbeidets daglige plassering, men også for å ha arbeidsintensive perioder i løpet av året, etterfulgt av lengre avspaseringsperioder.

Arbeidstiden vil kunne variere innenfor en fastsatt ramme med en etablert kjernetid og kan kombineres med en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Fleksibiliteten begrenses derimot av arbeidsmiljølovens regler om maksimal daglig og ukentlig arbeidstid, se faktaboks. Dersom disse grensene overskrides, vil arbeidet være å anse som overtidsarbeid, med tilhørende krav til overtidsgodtgjørelse. Dagens lov fastsetter at arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 er å anse som nattarbeid, og arbeidstaker kan normalt ikke jobbe inn fleksitid i dette tidsrommet.

Begrensninger i dagens fleksibilitet

Selv med fleksitid må arbeidstaker forholde seg til arbeidsmiljølovens begrensning i daglig og ukentlig arbeidstid.

Arbeidsmiljøloven Avtale med tillitsvalgt

Daglig 9 timer 10 timer

Ukentlig 48 timer 54 timer (gjennomsnitt 48 timer i 8 ukers periode)

Arbeid utover dette utløser krav om overtid. Det er ikke tillatt med nattarbeid, søndagsarbeid eller helligdagsarbeid, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeid etter klokken 21.00 ansees som nattarbeid, med mindre annet ar avtalt med de tillitsvalgte. Arbeid etter klokken 18.00 på lørdag eller dagen før annen helligdag regnes som søndags- eller helligdagsarbeid. Praktiseringen av den

fleksible arbeidstidsordningen må også ligge innenfor lovens maksimalgrenser for overtidsarbeid.

Du kan selv kreve fleksibel arbeidstid, og arbeidsgiver kan kun nekte dette dersom en slik ordning vil være til vesentlig ulempe. Det er arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at det foreligger en slik ulempe.

Dersom arbeidstaker får avslag på krav om fleksitidsordning, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda innen fire uker. Nemnda vil foreta en konkret vurdering av om arbeidsgivers ulempe er av en slik karakter at de har grunnlag for å nekte. Ulempen kan ikke være av en generell karakter og må være forholdsvis betydelig for at arbeidstaker kan nektes fleksibel arbeidstid. Innen tjenesteytende næringer vil nemnda normalt avslå søknader der den ansattes tilstedeværelse er nødvendig av hensyn til brukeren.

Vetle W. Rasmussen sier Parat er positive til at deler av arbeidet kan legges til etter klokken 21.00, men før klokken 23.00. (Bildet er manipulert)

Ferietid og ferieloven

Ferie er for de fleste sol, sommer og tid sammen med familie og venner, men valg av tid for avvikling av ferie kan av og til skape noen problemer på arbeidsplassen. Vet du hvilke regler som gjelder dersom du blir syk i ferien, eller hvor mange feriedager du har rett til?

Av: Lene Liknes Hansen og Eva Borhaug

I et harmonisk arbeidsforhold vil partene som regel bli enige om når ferien skal tas ut og hvor lang ferie man tar om gangen. Det vil også være naturlig for arbeidsgiver å forhøre seg med arbeidstaker når man ønsker å ta ut ferie.

Hvor mange feriedager har du krav på?

Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte feriefastsettingen med den enkelte arbeidstaker eller med de tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien starter, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Både underretning senest to måneder før og drøftingsplikten er såkalte ordensregler, noe som betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiver unnlater å følge disse reglene.

Alle, uansett stillingsprosent, har rett på fire uker og én dag ferie (25 virkedager – ferieloven opererer med lørdag som virkedag). I tillegg har de fleste som er omfattet av en tariffavtale rett på fem ukers ferie (30 virkedager). Ved bytte av jobb eller tiltredelse i ny jobb, har man som hovedregel rett til full ferie dersom man starter å jobbe i den nye stillingen senest 30. september i ferieåret. Arbeidstakere som tiltrer etter denne datoen har kun rett på ferie i seks virkedager. Begge tilfeller forutsetter

imidlertid at det kan godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere samme år.

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på seks virkedager ekstra ferie. Denne ekstraferien kan tas ut akkurat som det passer deg, enten samlet eller med en eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager du normalt har i løpet av en uke. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller deltidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden.

Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på, kan du sjekke med HR-avdelingen eller personalansvarlig.

Når skal ferien tas?

Det er mest vanlig å ta ut størsteparten av ferien i skoleferien. Hovedferieperioden etter ferieloven regnes fra 1. juni til 30. september. I denne perioden har arbeidstaker rett på tre uker sammenhengende ferie. Det er likevel arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når ferien skal tas ut dersom partene ikke blir enige. Restferien kan

også kreves tatt i sammenhengende arbeidsdager. Arbeidsgiver kan altså få problemer med å dele opp denne ved for eksempel å si at arbeidstaker må ta ut tre feriedager i påskeuken og to dager i romjulen. Har man den femte ferieuken vil dette bli enklere for arbeidsgiver. Her kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i for eksempel romjulen.

Dersom ferien er fastsatt og du som arbeidstaker har mottatt informasjon om dette, kan arbeidsgiver som hovedregel kun endre tiden for ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder. Endringer skal drøftes og arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter dersom avtalt ferie endres. Arbeidstaker plikter å gi opplysninger om merutgiftene i drøftingene. Dersom man ikke gjør det, får man kun dekket merutgifter i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Disse reglene om endring gjelder likevel ikke dersom ferien endres som følge av ferieavvikling i oppsigelsestid eller ferieavvikling ved sykdom, permisjon, arbeidskamp eller lignende.

Gode reiseråd

• Unngå å ta med mye kontanter og svært kostbare gjenstander. Benytt helst kredittkort.

• Kontroller utløpsdatoen på kortet.

• Fordel kontanter og kort på flere steder, ikke ha alt i samme lomme eller veske.

Ha heller ikke med deg for mye av verdi på stranden og lignende.

• Ha aktuelle varslingsnummer lett tilgjengelig i tilfelle sykdom, ulykke eller tyveri.

• Kontakt politi hvis du blir utsatt for tyveri. Få alltid en kopi av anmeldelsen.

• Kontakt nærmeste konsulat og reiseleder dersom du blir ranet og ikke har penger.

• Legg ikke verdigjenstander synlig i bilens kupé på bilferie.

Kilde: Finans Norge

Ferieavvikling i oppsigelsestid

Dersom du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Dettekrever enighet fra arbeidsgiver. Arbeidstaker kan kreve tre uker i sammenheng dersom oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse, med mindre det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser og dette vil skape vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder.

Hva om du blir syk i ferien?

Det hender at man blir syk i ferien. Hvordan skal man da forholde seg? Man må her skille mellom sykdom som oppstår før avtalt ferie starter og sykdom som oppstår i selve ferien.

Dersom arbeidstaker blir syk før ferien starter, kan man kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien starter.

ikke hvis man kun har gradert permisjon. Tilsvarende krav til samtykke gjelder for fedre og andre omsorgspersoner som har permisjon i tilknytning til fødsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om omsorgspermisjon.

Arbeidstaker kan likevel kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger slik det er beskrevet i folketrygdloven paragraf 14-9 om full foreldrepermisjon og paragraf 14-16 om gradert foreldrepermisjon.

I situasjoner hvor arbeidsgiver har gått til oppsigelse av arbeidstaker, kan arbeidsgiver kreve at arbeidstager tar ut ferie i oppsigelsestiden, men kun dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan uansett motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.

Blir man syk mens man har ferie, kan man kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Igjen må kravet dokumenteres med legeerklæring og må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Er man fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør man så snart som mulig melde fra til arbeidsgiver om at man krever ferien utsatt. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som man sender inn sykemelding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie.

Ferieavvikling under foreldrepermisjon

Arbeidsgiver kan ikke, uten arbeidstakers samtykke, legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven. Dette gjelder imidlertid

Faller permisjonstid sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som omfattes av permisjonstiden.

Overføring av ferie

Ifølge ferieloven kan man avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at man kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (15 arbeidsdager) totalt til neste ferieår, noe som må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon ikke er avviklet ved ferieårets

Mobilbruk på ferie

Folk har blitt mer bevisste på hvordan de bruker mobiltelefon på ferie i utlandet, konstaterer Forbrukerrådet, men i 2015 var det allikevel mange som ikke tok forholdsregler for mobilbruk når de var på reise i utlandet.

Regiondirektør Ingeborg Flønes i Forbrukerrådet sier det er blitt billigere å bruke mobiltelefon i utlandet, men mobilregningen kan likevel bli svært høy hvis man ikke tar enkle forholdsregler.

– Selv om det høres rimelig ut, kan en regning fort øke mange ganger. Tommelfingerregelen er at SMS er billigst, telefonsamtaler dyrere, og datatrafikk bør du unngå, sier Flønes til NTB.

utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferieavvikling, kan arbeidstaker kreve erstatning. Husk at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år og at arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.

Rett til forskuddsferie

Man har rett til skriftlig å avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil tolv dager.

Feriepenger

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Ved vanlig ferieavvikling får man utbetalt feriepenger av lønn opptjent året før. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, vil man ha krav på å få feriepenger utbetalt også for året man blir oppsagt, uavhengig av om det er tatt ut ferie det året.

Den vanlige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.

Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtalt femte ferieuke har en prosentsats på 12 prosent. For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen ytterligere med 2,3 prosent.

Forholdet mellom ferie og feriepenger

En vanlig ordning er at arbeidsgiver utbetaler feriepenger i juli i stedet for lønn. Det er da viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode. Feriepenger er derimot krav på en tilleggsutbetaling for opptjent lønn.

Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Tilsvarende kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.

Mat og drikke

• Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det økt risiko for infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Symptomer er vanligvis diaré og oppkast. Smittestoffene drepes ved koking og steking.

• Vær på vakt mot kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikke-meieripakket iskrem, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt.

• Du kan trygt spise nylaget kokt eller stekt mat som fortsatt er varm, likeså frukt og grønnsaker som du selv skreller. Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.

• Du kan drikke nykokt, varm te og kaffe og (mineral-)vann fra flasker du selv åpner. Det frarådes vanligvis å drikke vann fra springen. Isbiter av forurenset vann er en velkjent smittekilde.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Spesielle hensyn

• Barn

Små barns hud er spesielt sårbar for sterk sol. Spedbarn bør unngå soling. Småbarn bør ha klær som dekker større deler av kroppen, eller holdes i skyggen.

Barn er også spesielt sårbare for sykdommer, særlig diaré. Før turer til Sør- og ØstEuropa og tropiske/subtropiske strøk bør barn være fullvaksinert for sin alder med de vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. For spedbarn kan vaksinasjonsprogrammet eventuelt framskyndes. Spør på helsestasjonen i god tid.

• Gravide

Gravide utsetter seg for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Spør på svangerskapskontrollen.

• Kronisk sykdom eller funksjonshemming

Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen. Det samme gjelder hiv-positive personer med nedsatt immunforsvar eller andre med svekket immunforsvar, som lettere kan utvikle sykdom under utenlandsreise.

• Innvandrere

Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis ingen beskyttelse mot de hyppigst forekommende smittsomme sykdommene i sitt opprinnelige hjemland. Det er derfor viktig at også innvandrere blir beskyttet med vaksinasjon og bruker forebyggende tiltak mot malaria også før de besøker tidligere hjemland.

• Vaksiner/forebyggende legemidler Informasjon om forebyggende tiltak fås hos kommunehelsetjenesten/fastlegen. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Ta kontakt i god tid. I noen tilfeller må vaksinasjonen begynne flere uker før avreise.

Kilde: Folkehelseinstituttet

ARBEIDSPLASSEN

Regjeringens nordområdesatsing

«Verden ser mot nord der Norge har viktige interesser å ivareta. Ved å satse på kunnskap, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid styrker vi Norges posisjon som ansvarlig aktør og samarbeidspartner i nord», heter det på Utenriksdepartementets temaside om nordområdesatsingen.

«Havet og utvikling av den blå bioøkonomien kan være en av hovedveiene til målet om et grønnere og mindre oljeavhengig Norge. Vårt utgangspunkt er unikt. Norge er kystog havnasjonen fremfor noen. Vi har syv ganger mer hav og havbunn enn landjord.»

Jonas Gahr Støre i Dagens Næringsliv 9. april 2016.

Under overflaten i nord

Hvordan drive bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet i nord? Dette jobber Emma Källgren (30) og hennes kolleger ved Universitetet i Tromsø med å finne svarene på.

Av: Vetle Daler

Marinbiolog, Parat-medlem og avdelingsingeniør ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø, Emma Källgren, beskriver jobben sin som et bidrag til at havet forblir sunt, slik at vi kan fortsette å hente ut ressurser som fisk og skalldyr.

Havets økosystem

Når klimaet endrer seg, endrer også livet i havet seg. Nye arter, som taskekrabbe, vandrer nordover. Det samme gjelder torsken. Andre arter, som kongekrabbe, kommer til kysten vår fra nord og vandrer sydover og vestover.

– Havet har et eget økosystem, forstyrres det, er det trolig ikke gunstig for fisket. Vi jobber med å dokumentere det som skjer i havet og på bunnen, sier Källgren.

Høyere havtemperatur fører til mindre is, som igjen fører til mer skipstrafikk i nord.

– Vi ser på hva som skjer med hele økosystemet når temperaturen stiger og skipsfarten øker. Hva skjer for eksempel med bunnfaunaen? Hva skjer den dagen en oljetanker går på grunn? Selv om det ikke skjer en ulykke, fører økt skipsfart

uansett til økt utslipp av diesel og miljøgifter, påpeker Källgren.

Dissekerer kongekrabbe

Källgren og hennes kolleger forsker på kongekrabbens utbredelse den dagen Parat-bladet besøker marinbiologen på laboratoriet i Tromsø. Hun er i full gang med å dissekere en kongekrabbe. Skallet måles, åpnes, og magesekken hentes ut. Den blir så sendt til videre analyse. – Dette prosjektet handler om å finne en måte å aldersbestemme krabbene på. Vi har også forskning på Svalbard, hvor vi nylig har funnet blåskjell, noe som er et tegn på at temperaturen i havet endrer seg, sier hun.

Forskning og politikk

Resultatene av forskningen ved instituttet får både direkte og indirekte konsekvenser for norsk havbruks- og fiskeripolitikk. Forskningen brukes som grunnlag for de store linjene i Norges utnyttelse av havressursene i nord, og som bakgrunn for helt konkrete politiske beslutninger. For eksempel når det gjelder rekefiske. – Basert på resultatene fra våre forsknings-

tokt kommer universitetet med en anbefaling til fiskerimyndighetene til hvordan man bør drive reketåling, og for hvor store kvotene bør være, sier Källgren.

Ulke og tiskjegg

Källgren er en del av en forskningsgruppe som jobber med arktisk marinsystemøkologi, og samarbeider med en rekke norske og internasjonale forskningsmiljøer. Ved instituttet arbeider nesten like mange utenlandske forskere som skandinaviske.

– Det går like mye på engelsk som på norsk. Eller svorsk for min del, sier Källgren, som opprinnelig er fra Sverige, med utdannelse fra både Australia og Tromsø.

Masteroppgaven til Källgren var basert på fiskeartene ulke og tiskjegg. Interessen for havet og livet i havet har hun hatt siden hun vokste opp i byen Köping, nær den svenske østkysten. Siden bar det til kystbyen Lysekil og deretter til James Cook-universitetet i Australia. Der hun blant annet dykket ved korallrevet Great Barrier Reef.

ARBEIDSPLASSEN

– Koraller var ikke min interesse. Dyrelivet i havet i arktiske farvann virket mer spennende, sier hun.

I tillegg til laboratoriearbeid og mange timer ved pc-en på kontoret har Källgren et visst undervisningsansvar på instituttet, men det hun liker best, er å reise ut i felten.

– Jeg er mye ute i felt, minst to til tre måneder i året. Det kan være alt fra dagsturer til to ukers tokt med et av universitetets forskningsfartøyer, sier hun.

En eventyrer

Nylig gjennomførte Källgren et forskningstokt til Porsangerfjorden,

og i mai står to uker til Svalbard og Barentshavet på programmet. – Vi skal se på hvordan dyrelivet under isen i nord arter seg, og i juni blir det undervisningstokt til Kirkenes, der vi ser på fisk, bunndyr, tar vannprøver og går i land for å studere ulike dyr og planter. Dette i form av alt fra mikroskopiske organismer til store pattedyr, sier Emma Källgren.

Institutt for arktisk og marin biologi«Fiskerihøyskolen» på folkemunne - ved Universitetet i Tromsø

Källgren forsker på kongekrabbe: Skallet åpnes, og magesekken hentes ut.

Emma Källgren er en del av en forskningsgruppe som jobber med arktisk marinsystemøkologi.

Emma Källgren sier prosjektet handler om å finne en måte å aldersbestemme krabbene på.

Universitetet i Tromsø (UIT), Norges arktiske universitet

Vekst i nord er basert på økende bruk av naturressurser, og UiT beskriver det slik på sine egne nettsider:

• Vi skal utvikle økonomisk, kulturelt og folkerettslig samspill mellom tradisjonelle og nye næringer.

• Bærekraftig bruk av marine ressurser, herunder fiskeri, havbruk og marin bioteknologi.

• Betingelser for bærekraftig bruk av natur til næringsutvikling.

Institutt for arktisk og marin biologi

Institutt for arktisk og marin biologi (AMB) er et faglig bredt biologisk institutt med åtte forskningsgrupper.

Biologi i nordlige økosystemer og Arktis har et tyngdepunkt ved instituttet, som ivaretar forskning og utdanning fra gen/celle til organismer og økosystemer. Instituttet driver grunnforskning, næringsrettet og forvaltningsrettet forskning konsentrert om nordområdene. Instituttet har samarbeid med regionale institusjoner som Framsenteret, Havforskningsinstituttet og Bioforsk, i tillegg til et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid.

Kilde: uit.no.

Hva med familien hvis en inntekt faller bort?

De fleste av oss får mye mindre fra NAV enn vi tror og trenger hvis en inntekt skulle falle bort. Og selv om vi har forsikringer gjennom jobben, er det ikke sikkert de er store nok til å dekke behovet vårt. Dessuten følger de uansett ansettelsesforholdet.

Er familien avhengig av inntekten din til for eksempel å betjene gjeld, er det tre tilfeller av inntektsbortfall du bør sikre deg mot:

• Hvis du faller fra

• Hvis du blir ufør

• Hvis du blir sagt opp

Som medlem av Parat får du kjøpt disse forsikringene til ekstra god pris: YS Dødsfallsforsikring, Uføreforsikring Pluss og vår nye YS Inntektssikring.

Kontakt oss på tlf. 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys

Landsmøte med gjenvalg i Parat NAV

Anne Lunderbye Wang er gjenvalgt som leder og Agathe Osland Hellesen som nestleder for tre nye år på Parat NAVs landsmøte i april.

Det nye styret består av:

Leder Anne Lunderbye Wang og nestleder Agathe Osland Hellesen som får med seg styremedlemmene Paal Hermann Seivaag, Egil Lund Pettersen og Cecilie Holt. Varamedlemmer til styret er: Morten Pedersen, Malin Solheim Steinset, Maria Wallon, Anuradha Varma og Boris Berger.

Ledelsen gjenvalgt i ThsF

Gerd Bang-Johansen og Anne-Gro Årmo ble gjenvalgt som leder og nestleder for tre nye år på landsmøtet i Tannhelsesekretærenes Forbund i april.

– Utfordringer i tiden fremover er kommunereformen, utdanning og heving av lønn og status for vår yrkesgruppe, sier Bang-Johansen.

Parat er medlem i Initiativ for etisk handel

Parat ønsker å ta et bredt samfunnsansvar og meldte seg inn i Initiativ for etisk handel i 2015. Organisasjonen har vedtatt egne retningslinjer for etisk handel og rapporterer aktiviteten innenfor dette området hvert år.

Som medlem av YS og ulike internasjonale arbeidstakerorganisasjoner og sammenslutninger jobber Parat samtidig for å styrke arbeidstakerrettighetene i andre land, noe som innebærer arbeid for menneskerettigheter, faglige rettigheter, demokratiutvikling, fattigdomsbekjempelse og klima- og miljørelaterte saker.

Nye regler for plikttjeneste ved UiB

Universitetet i Bergen (UiB) vil utarbeide nye retningslinjer for inngåelse av avtale om plikttjeneste og lengden på slik tjeneste. Dette som en konsekvens av forhold Parat-advokat, Ketil Mæland-Johansen, har tatt opp med universitetet. – Vi mener en plikttjeneste på to år, slik universitetet har praktisert, er uforholdsmessig lang. UiB har valgt å etterkomme Parats krav i denne saken og reduserer plikttjenesten fra to år til seks måneder, sier Mæland-Johansen.

Anne Lunderbye Wang. Foto: Vetle Daler.

Ketil Mæland-Johansen. Foto: Trygve Bergsland.

Anne-Gro Årmo og Gerd Bang-Johansen. Foto: Vetle Daler.

Forsikring mot inntektsbortfall

Parat, gjennom YS, tilbyr en ny forsikring fra Gjensidige. Forsikringen vil gi deg utbetaling dersom du blir arbeidsledig, permittert eller dersom du blir syk. Du kan selv velge forsikringssum, men utbetalingen fra forsikringen og utbetaling fra NAV kan ikke overstige 90 prosent av inntekten din.

Forsikringen kan tegnes av medlemmer av Parat som er mellom 23 og 54 år og som har eller tegner dødsfallforsikring, alternativt uføreforsikring «Pluss».

Parats regionutvalg (RU)

RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland):

Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet

E-post: Lrh@caa.no

Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad

E-post: johanne.hagerupsen@hih.no

Øivind Østbø, Remiks

E-post: oivind.ostbo@remiks.no

Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne

E-post: akt@brreg.no

Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune

E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no

Line Hoseth, NOKAS, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant

E-post: line_hoseth_88@hotmail.com

RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal):

Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen

E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no

Morten Mørch, NTNU

E-post: Morten.morch@ntnu.no

Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag

E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no

Grete Kambuås, Boots Apotek

E-post: gretkam@online.no

Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no

Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant

E-post: mona.nerland@politiet.no

RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):

Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no

Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse

E-post: bente.iren.moen@spk.no

Stein Grindheim - SAS Ground Handling

E-post: stein.grindheim@sas.no

Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no

Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no

Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com

RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane):

Leder: Rune Skaar, Bergen kommune

E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no

Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste

E-post: vidar.alfei@nav.no

Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no

Wibecke Søraas Onarheim, Gulating lagmannsrett E-post: wibecke.soraas.onarheim@domstol.no

Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no

Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com

RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud):

Leder: Ragnhild Negård - NAV E-post: ragnhild.negard@nav.no

Helge Tverdal – AS Varden

E-post: helge.tverdal@varden.no

John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud

E-post: fmbujin@fylkesmannen.no

Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold

E-post: Nina.Odegard@hbv.no

Cecilie Holt, NAV

E-post: cecilie.holt@nav.no

Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant

E-post: hilde.valen@nav.no

Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat

Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:

Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.

Rettigheter til utlyst stilling

Jeg jobber i en 60 prosent stilling som sekretær i en privat bedrift. Jeg vil gjerne ha 80 prosent stilling og søkte derfor på en 100 prosent sekretærstilling som ble ledig. Den ledige stillingen ligger i en annen avdeling enn min, men både oppgavene og ansvarsområdet ligner veldig på det jeg har i dag. Arbeidsgiver har ikke kalt meg inn til intervju, og da jeg spurte hvorfor, sa hun at de andre søkerne er bedre kvalifisert.

Tillitsvalgte mente jeg hadde rett til stillingen, er dette riktig?

Emilie

Svar: Som deltidsansatt har du rett til å utvide stillingen din før arbeidsgiver ansetter nye. For å kunne benytte fortrinnsretten må du være kvalifisert til stillingen, ved at den stillingen arbeidsgiver lyser ut, må være ganske lik den du er deltidsansatt i. Dette vilkåret høres ut som å være oppfylt i ditt tilfelle i og med at det handler om to like stillinger. Det er også viktig å være klar over at det holder å være kvalifisert, du trenger ikke være best kvalifisert. I tillegg er det slik at ansettelsen av deg framfor en utenfra ikke må representere en vesentlig ulempe

for arbeidsgiver. Det at du ikke ønsker mer enn 80 prosent av stillingen som er lyst ut, kan representere en slik vesentlig ulempe. Jeg råder deg til å raskest mulig kreve fortrinnsrett til stillingen. Dette bør gjøres skriftlig og gjerne gjennom tillitsvalgte. Bestemmelsen om fortrinnsretten finner du i arbeidsmiljølovens paragraf 14-3. I den sammenheng bør du vurdere muligheten for å gå opp i full stilling.

Kathinka

Kathinka Mohn, Advokat og forhandler

Andreas Moen Advokat

Annbjørg Nærdal Advokat

Bjørn Are Sæther Rådgiver

Alexander Iversen, Forhandler

Lene Liknes Hansen Advokat

Omplassering i kommunen

Jeg har hatt en lederstilling i kommunen i mange år. Av helsemessige årsaker kan det være at jeg nå ikke kan ha en lederstilling lenger, og arbeidsgiver har annet arbeid å tilby. Denne nye stillingen er en saksbehandlerstilling som i utgangspunktet er mye lavere lønnet. Kan jeg kreve lønnsforhandlinger slik at jeg ikke går så mye ned i lønn?

Markus

Svar: Dette vil være det vi kaller en omplassering, og i henhold til hovedtariffavtalen skal du i slike tilfeller beholde din nåværende lønn som en personlig ordning. Bjørn Are

Videreutdanning som ansatt i staten

Jeg jobber i staten og tenker å ta noen fag for å etter hvert å få en bachelor. Hvor mye fri kan jeg kreve å få til dette?

Tuva

Svar: Det finnes en særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning.

Denne sier noe om retten til fri dersom man tar ulike typer utdanninger. Du har krav på én eksamens- eller lesedag pr. to studiepoeng. Det betyr at dersom du melder deg opp til en eksamen som for eksempel gir ti studiepoeng, så får du fem dager fri til eksamens- og lesedager.

Hvor mange av disse fridagene man har krav på lønn, reguleres også i avtalens paragraf 10, og dersom du tar en utdanning som er til nytte for virksomheten eller for stillingen, har du rett til fri med lønn i inntil 21 dager pr. studieår, forutsatt at du tar tilstrekkelig med studiepoeng. Dersom utdanningen har liten eller ingen betydning for virksomheten, har man kun rett på syv lese- og eksamensdager med lønn i løpet av året.

Annbjørg

Rettigheter ved nedbemanning Jeg er født i 1954 og blir i løpet av høsten 62 år. Bedriften har nettopp tapt et anbud om Leveranser, og det er varslet nedbemanning. Vi har tariffavtale og AFP. Hvilke rettigheter har jeg ved en eventuell oppsigelse?

Sander

Svar: Forutsatt at oppsigelse er saklig (noe som bør vurderes nærmere), vil oppsigelse avhenge av utvelgelsen blant dem som blir sagt opp. Jeg anbefaler sterkt at du søker om AFP i løpet av oppsigelsestiden, slik at du ikke mister denne rettigheten. For å få AFP må du samtidig søke om alderspensjon fra NAV. Det er viktig at du sjekker med NAV om du har nok opptjening til å ta ut pensjon allerede når du fyller 62 år.

En konsekvens av å ta ut pensjon tidlig er at du får livsvarig lavere årlig utbetaling enn om du venter med å ta ut pensjon til senere. Hva som lønner seg for deg, beror på antatt levealder, helse, skatt og lignende. Dette kan du tilpasse ved at du senere stopper uttak av alderspensjon etter å ha sikret deg AFP. Etter oppsigelsen kan du melde deg som arbeidssøker hos NAV og få rett til dagpenger. Du kan fritt kombinere pensjon og dagpenger.

Andreas

Lønn etter fødselspermisjon i staten Jeg kom nettopp tilbake etter endt fødselspermisjon og mener å ha lest et sted at jeg har krav på en lønnsforhandlingssamtale med leder etter at jeg er tilbake. Stemmer dette? Jeg har gått glipp av flere forhandlinger mens jeg har vært borte.

Sarah

Svar: Det er riktig at du har krav på en samtale med leder ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon, slik det er beskrevet i hovedtariffavtalens paragraf 3. Nærmeste

leder skal tilby en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at slik samtale skal føre til forhandlinger og lønnsopprykk.

Alle arbeidstakere kan fremme lønnskrav ifølge hovedavtalen, og ansatte i permisjon skal ivaretas under permisjonen. Dersom du har blitt forbigått som følge av foreldrepermisjon, kan det danne grunnlag for et lønnskrav. Hvis din leder ikke tar initiativ til en lønnssamtale, bør du be om det før du sender inn et krav.

Alexander

Sykdom under ferie

Hva er mine rettigheter om jeg blir rammet av sykdom mens jeg har ferie?

Tobias

Svar: Hvilke rettigheter man har dersom man blir syk i ferien, er regulert i ferielovens paragraf 9. Dersom du blir helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må i så tilfelle dokumenteres med legeerklæring og framsettes senest siste arbeidsdag før ferien. Dersom du blir helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må også i dette tilfelle dokumenteres med legeerklæring og må framsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Er du fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør du så snart som mulig melde fra til arbeidsgiver om at du krever ferien utsatt. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie.

Lene

PARAT KRYSSORD

Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.1 – 2016 var: «DELINGSØKONOMI MED SKATT, LOVER OG REGLER» De tre heldige vinnerne er: Randi Isaksen, Hansnes, Tove Soldal Vaughan, Haugesund og Lina H. Tylden, Elverum.

Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo

Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 2/2016»

Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 30. mai 2016.

Løsning:

Navn: Adresse:

Premie: Bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm. Enkel å frakte (se foto).

PARAT HJERNETRIM

SUDOKU:

Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).

Lett Middels

Ekspert

KRYSS OG TVERS:

Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.

AFRIKAANS

ASIANISK

BANTU

FARSI

FINSK

GRESK

HAUSSA

HINDI

HUNISK

ISLANDSK

JIDDISK

KOREANSK

LADINO

LATIN MAORI

MANDARIN

MARATHI

MONGOLSK

NORSK

PANJABI

ROMANI

RUSSISK

SAMISK

SANSKRIT

SANTALI

SERBISK

ANAGRAMKRYSS:

SINDI

SPANSK

SVENSK

SWAHILI

TAGALOG

TAMIL

THAI

TYRKISK

TYSK

UGRISK

URDU

Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «By i USA».

Parats treningsside med hjernetrim

Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en bærbar gassgrill, Weber Go-Anywhere, med grillflate som måler 41 x 25 cm. Utvendige mål (høyde, bredde, dybde) er 37 x 53 x 31 cm.

Frist for å sende inn løsningen er 30. mai 2016. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 2/2016». Vinneren av hjernetrim i 1/2016 er Lisbeth Sivertsen, Gibostad.

Forbrukermakt i norsk arbeidsliv

Den norske modellen kjennetegnes av høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i norsk arbeidsliv. Et partsforhold som løser felles utfordringer gjennom samarbeid og avtaler lokalt og sentralt, godt understøttet av regjeringen i det vi omtaler som trepartssamarbeidet.

Alle snakker om den norske modellen, hvor bra den har vært for utviklingen i Norge, hvor viktig den er for omstillingen landet nå står i, og forutsetningen den utgjør for videre vekst. Hvorfor er det da stadige eksempler på at den er under press og velges bort?

Det siste eksemplet i en rekke av tidligere foruroligende saker var elektronikkjeden Expert som sa opp tariffavtalen med de ansatte for å erstatte den med et bonussystem rettet mot den enkelte ansatte. Før de sa opp den gamle avtalen, meldte de seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Et klarere uttrykk for at Expert ikke lenger ønsker å være en del av den norske modellen, skal vi lete lenge etter.

I likhet med mange andre reagerte jeg sterkt på dette og gav uttrykk for det på Experts Facebook-side. De skal ha for at de svarte meg, men det er også det eneste. Svaret deres var nemlig enda mer urovekkende. Uten blygsel hevdet de at: «I Expert er vi opptatt av medbestemmelsesrett – vi måtte gjøre dette (si opp avtalen. Min anmerkning) for at våre ansatte i våre butikker selv skulle få muligheten til å bestemme hvilken avtale butikken skal ha.» Med andre ord satte de til side hele grunnlaget for den norske modellen som er kollektivt organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere som gjennom organisasjonsdemokrati velger sine tillitsvalgte til å representere seg overfor motparten.

Expert ønsket ikke å forholde seg til dette kollektive systemet, men til den enkelte ansatte. Den åpenbare grunnen var å øke sin direkte innflytelse overfor den enkelte ansatte og slik sett øke styringsretten utover det som lå i den tariffavtalen de hadde sagt opp. Dette er fagforeningsknusing og noe vi fram til de siste årene har vært mer eller mindre forskånet for i Norge. Det er imidlertid mange eksempler på dette i andre land hvor det står dårlig til med arbeidstakerrettigheter.

Det er ikke mer enn et år siden pilotene i Norwegian, organisert i Parat, var i streik for å beskytte sine egne rettigheter som arbeidstakere. Problemstillingen var annerledes enn den vi så i Expert, men også den konflikten handlet om å ha en tariffavtale med arbeidsgiver. Disse og flere andre eksempler peker i retning av at stadig flere arbeidsgivere enten vil distansere seg fra dem som utfører arbeid for dem, eller øke styringsretten på andre måter for å svekke arbeidernes rettigheter.

Jeg lurer på om disse arbeidsgiverne egentlig forstår rekkevidden av det de gjør? De tror åpenbart på at slike grep vil øke inntjeningen. Det er imidlertid grunn til å spørre om de har tatt høyde for hvilken verdi fornøyde og trygge ansatte utgjør på bunnlinjen. Fast ansatte, tariffavtaler, ryddige og trygge rammebetingelser stimulerer arbeidsglede, lojalitet og ønske om å bidra til felles suksess for arbeidsplassen, noe som er forutsetninger for høy produktivitet. Eksempler på det motsatte ser vi i land hvor lav produktivitet går hånd i hånd med dårlige arbeidstakerrettigheter.

Jeg kan ikke forstå annet enn at en slik erkjennelse burde bringe enhver oppegående arbeidsgiver ut av komfortsonen.

Jeg varslet Expert personlig om at jeg ikke ville benytte meg av deres tjenester så lenge denne situasjonen vedvarte. Det alene var garantert ikke det som gjorde at Expert til slutt snudde og inngikk ny kollektiv tariffavtale og dermed gravla et individualisert lønns- og bonussystem for sine ansatte. De sa imidlertid selv at frykten for forbrukernes dom over dem var utslagsgivende for at de snudde. Dette bekrefter hvilken makt forbrukerne har, dersom mange nok er tydelige på hva de mener. Alle organiserte arbeidstakere som omfavner den norske modellen og det organiserte arbeidslivet, bør være bevisste på at vi også er forbrukere. Forbrukermakten er stor dersom mange nok tar bevisste valg.

Hans-Erik Skjæggerud Leder i Parat

Hjelp når du trenger det!

Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.

Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte

Private apotek

Boots

Gruppeleder Inger Johanne Opseth

Boots apotek Elverum

Telefon: 977 85 188 ijoops@online.no

Apotek1

Gruppeleder Ann-Karin Berggren

Apotek 1 Løven, Sarpsborg

Telefon: 900 97 615 annkarin.berggren@apotek1.no

Vitusapotek

Gruppeleder Anita Sveum Nilsen

Vitusapotek Sandvika

Telefon: 67 55 19 00 / 970 60 141 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Sykehusapotek

Midt:

Liv Reisch

Sykehusapoteket i Trondheim

Telefon: 73 86 42 00 / 924 10 932 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vest:

Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek

Telefon: 988 34 655 gunvald.iversen@sav.no

SørØst:

Rita Riksfjord Antonsen

Sykehusapoteket i Tønsberg Telefon: 970 92 980 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Nord:

Beate Borge

Sykehusapoteket i Tromsø

Telefon: 415 13 546 beate.borge@sykehusapoteknord.no

Parats regionkontorer

Oslo: Lakkegata 23 ost@parat.com

Rådgiver Bjørn Are Sæther bjorn.are.sether@parat.com

Telefon: 959 77 054

Rådgiver Elin Lexander elin.lexander@parat.com

Telefon: 975 85 882

Rådgiver Grete Dieserud grete.dieserud@parat.com

Telefon: 951 84 492

Rådgiver Ragnar Eggesvik ragnar.eggesvik@parat.com Telefon: 984 00 544

Tønsberg: Grev Wedelsgt. 12 sor@parat.com

Rådgiver Bjørg Sørsdahl Skuthe bjorg.skuthe@parat.com

Telefon: 958 80 088

Rådgiver Unn Kristin Johnsen unnkristin.johnsen@parat.com Telefon: 934 80 218

Kristiansand: Vestre Strandgt. 42 sor@parat.com

Rådgiver Marianne Hårtveit marianne.haartveit@parat.com

Telefon: 971 67 293

Tromsø: Grønnegata 3B nord@parat.com

Rådgiver Sandra Borch sandra.borch@parat.com

Telefon: 992 98 867

Rådgiver Bjarne Rohde Bjarne.Rohde@parat.com

Telefon: 993 07 930

Bergen: Strandgaten 1 vest@parat.com

Advokat Ketil Mæland-Johansen ketil.maelandjohansen@parat.com

Telefon: 982 55 809

Rådgiver Erling Pedersen erling.pedersen@parat.com

Telefon: 951 71 316

Rådgiver Laila Sæterdal laila.saterdal@parat.com

Telefon: 481 84 995

Trondheim: Kjøpmannsgt. 35 midt@parat.com

Seniorrådgiver Unni Singsaas unni.singsaas@parat.com

Telefon: 951 67 293

Rådgiver Bente Hermanstad bente.hermanstad@parat.com

Telefon: 915 90 708

Boliglån fra 1,95 %

Parat Boliglån fra 1,95 %

Rekordmange medlemmer har flyttet boliglånet over til Gjensidige Bank. Som medlem i Parat får du ekstra gode betingelser. Har du sjekket medlemsfordelene dine i Gjensidige Bank?

Parat medlemsfordeler:

• 1,95 % på Boliglån UNG inntil 85 % av boligens verdi

• 1,95 % på Boliglån inntil 50 % av boligens verdi

• 2,05 % på Boliglån inntil 75 % av boligens verdi

• 1,99 % på fleksilån inntil 70 % belåning, kredittramme under 1 mill.

• Ingen etableringskostnader

Les mer på gjensidige.no/ysbank eller ring oss på 03100

Priseksempel Boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag. Eff.rente 2,02 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2.543.546,-. Gjelder for medlemmer i Parat som bruker banken aktivt. Oppgitte priser er nominelle rentesatser per 20.4.2016 for nye lån og kan bli endret.