Apotekansatte gir kundene informasjon og veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon i 60 prosent av kundemøtene.
Apotekfaglig leseropplevelse
Styrking av fagskolene
SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035. Nå vil regjeringen styrke fagskolene og fagskolestudentene.
Forfatter Marianne Storbergs siste roman er spekket med farmasihistoriske fakta. s. 16 s. 22 s. 20
Åse Helen Andersen
3 Forbundsleder har ordet
4 Petit
6 Kort og godt
10 Lønn som fortjent?
16 Merverdi av apotektjenester
20 Leseropplevelse med apotekhistorisk sus
23 Styrking av fagskolene
26 Profilen: Sterk og klar
27 Kirken ut av staten
28 Valgmuligheter, seksualisering og kroppsidealer
30 Bonuser på vikende front
32 Interessant og krevende grisejobb
36 Parat informerer
38 Spørsmål fra medlemmer
40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers
42 Leder i Parat
43 Hjelp når du trenger det
Merverdi av apotektjenester
En ny studie dokumenterer at helsepersonell på apotek gir kundene informasjon og veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon i 60 prosent av kundemøtene. Side 16
Leseropplevelse med apotekhistorisk sus
Forfatter Marianne Storbergs siste roman er spekket med farmasihistoriske fakta, og i den historiske romanen «Eplehagen» møter vi den kunnskapshungrige apotekerdatteren Maren. Side 20
Styrking av fagskolene
Lønn som fortjent?
Apotekteknikeryrket er blant lavtlønnsyrkene, og mange klager over lønnen. Forhandler i Parat, Renate Messel Hegre, sier apotekteknikerne må begynne å ta ut lønn istedenfor mer fritid. Side 10
SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035. Nå vil regjeringen styrke fagskolene og fagskolestudentene. Side 22
Bonuser på vikende front
Kortsiktige, resultatbaserte bonus- og lønnssystemer virker ofte mot sin hensikt ifølge BI-professor Bård Kuvaas. Side 30
Lønn, faghandel og ny kongress
Når dette skrives, er vi i februar måned, og Farmasiforbundet har hatt sitt første sentralstyremøte, der vi har vedtatt strategien for 2017. Vi har mange spennende oppgaver foran oss som vi ser frem til med glede. Tarifforhandlingene starter i mars, og i år er det et mellomoppgjør, noe som betyr at det stort sett dreier seg om lønn.
Rammene for mellomoppgjøret blir lagt på bakgrunn av frontfaget, som setter standarden for alle andre lønnsmottakere. I mellomoppgjøret er det vanlig å gjennomføre dette samordnet, noe som for oss i praksis betyr at det er organisasjonene i hovedorganisasjonen YS som går sammen i forhandlingene.
Normalarbeidstiden til en apotektekniker er 36 timer netto arbeidstid per uke i 100 prosent stilling. De fleste bedrifter i dag har en normalarbeidstid på 37,5 time eller mer. I en tid hvor åpningstidene har endret seg i arbeidslivet, har mange apotek åpent til både klokken 21.00 og 22.00 på kvelden, spesielt i kjøpesenter. Dette utløser ulempetillegg for de fast ansatte på apotekene. Jeg merker meg at det er mange som tar ulempetillegget ut i fritid og ikke i lønn, noe som får konsekvenser for lønnen til den enkelte. Det får også konsekvenser ved at man får mindre feriepenger, lønn og pensjon.
Det har vært mange medlemmer som mener at lønna er for dårlig. Ønsker vi å tjene mer, er det viktig at man jobber reelle 36 timer per uke og tar ut ulempe i lønn. Dette alene vil for mange bidra til å få hevet lønnen. Du kan lese mer om lønn og lønnssammenligninger i denne utgaven av bladet.
En annen sak jeg vil ta opp, er myndighetenes prioritering av apotekene som et
lavterskeltilbud for bedre helse i befolkningen. Farmasiforbundet ser det som naturlig at apotekteknikere, som er en del av fagpersonale i apotekene, også skal bidra i nye helsetjenester som apotekene blir tildelt. Dette for å sikre god informasjon og veiledning samt bidra til god pasientsikkerhet. Autorisert helsepersonell har god fagkompetanse i apotek, dette gir en god kvalitetssikring på tjenester til kunder og pasienter. Og vi sikrer riktig bruk av legemidler.
I fjor hadde Farmasiforbundet sin første farmasikongress på tema «Smerte». Tilbakemeldingene etter kongressen var utrolig positive og vi gjentar suksessen 28. til 29. oktober. Tema vi har valg i år er «Nye helsetjenester i apotek». Vi oppretter en webside, der vi fortløpende legger ut informasjon om kongressen. Sett av datoen allerede nå!
Jeg er i likhet med dere stolt av å være apotektekniker, og det er trist å høre fra flere hold at man titulerer oss som teknikere. Jeg mener dette vitner om manglende respekt. Vi har en beskyttet yrkestittel, og jeg oppfordrer alle til å korriger de som snakker om teknikere og ikke apotekteknikere. Jeg er stolt av den jobben dere alle gjør hver eneste dag for å bidra til et friskere Norge.
Rett i vasken
Ok, her er historien: Jeg ryddet i kjøleskapet her om dagen og kom over en rekke med glass i øverste hylle – glass med innhold som var gått langt over dato. Det var syltetøy, agurker, sennep, valnøtter i honning – og antibiotika til katt.
Jeg husker ikke helt hva som feilte katten, for den lille flakongen med flytende antibiotika hadde stått der lenge. Mens jeg helte agurker, sennep og valnøtter i honning i søpla, kom jeg i farten til å helle ut antibiotikaen i vasken. Det var ikke mye, bare noen få centiliter, men likevel. Jeg ble umiddelbart grepet av en forferdelig dårlig samvittighet. Dette KAN du ikke gjøre. Hva med miljøet, hva med faren for antibiotikaresistens, og muligheten for at noen – eller noe – får i seg det jeg ikke gadd å levere på apoteket?
Fy, så teit jeg følte meg. Senere på dagen ryddet jeg i medisinskapet – og da var jeg ekstra påpasselig med å putte absolutt alt det gamle jeg fant i en egen pose. Selv gammelt, tørt plaster puttet jeg oppi der. Og så reiste jeg til apoteket og leverte hele greia til en hyggelig apotekteknikerdame i skranken.
Takk for at noen tar ansvaret for at gamle legemidler havner på riktig sted. Som altså ikke er i kjøkkenvasken. Aldri mer.
Utgis av: Farmasiforbundet i Parat
Farmasforbundet, Lakkegata 23 Postboks 9029 Grønland 0133 OSLO
Forsidefoto: Kristin Rosmo. Avbildet: Åse Helen Andersen.
Layout: 07 Media, avd. Moss www.07.no
Telefon: 22 79 95 00
Trykk: Ålgård Offset AS www.a-o.no
Telefon: 51 61 15 00
Jeg har dårlig samvittighet. Skikkelig dårlig samvittighet. farmasiforbundet
Redaksjonen avsluttet: 20.2.2017
Materiellfrist neste nr: 18.4.2017
Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.
BRUSENDE tabletter ved tette og surklete luftveier
Granon® en slimløsende brusetablett med sitronsmak
Granon® løser opp slim ved å gjøre det mer tyntflytende, og dermed lettere å hoste opp.
Granon® er et reseptfritt legemiddel mot kronisk bronkitt og selges kun på apotek. Kan brukes av voksne over 18 år.
Granon«Takeda»
Mukolytikum
ATC-nr.: R05C B01
BRUSETABLETTER 200 mg og 600 mg: Hver brusetablett inneh.: Acetylcystein 200 mg, resp. 600 mg, vannfri laktose 75 mg, resp. 70 mg, sorbitol maks. 25 mg, resp. maks. 40 mg, mannitol, sakkarinnatrium, natrium 99 mg, resp. 139 mg, hjelpestoffer. Sitronsmak. Indikasjoner: 200 mg: Voksne, ungdom og barn ≥6 år: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. 600 mg: Voksne: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. Reseptfri bruk: Kronisk bronkitt hos voksne >18 år. Dosering: Voksne: Brusetabletter 200 mg: 1 brusetablett 2-3 ganger daglig. Brusetabletter 600 mg: ½ brusetablett 2 ganger daglig eller 1 brusetablett 1 gang daglig. Ungdom og barn ≥6 år: Brusetabletter 200 mg:1 brusetablett 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Brusetabletter 200 mg bør ikke brukes til barn <6 år. Brusetabletter 600 mg er ikke egnet til barn og ungdom og er kontraindisert hos barn <2 år. Administrering: Oppløses i 1/2-1 glass vann og drikkes. Kan tas med eller uten mat. Brusetabletter 600 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hemoptyse. Bruk hos barn <2 år. Forsiktighetsregler: Alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og Lyells syndrom er rapportert svært sjeldent. Ved nye endringer i hud eller slimhinner bør lege kontaktes umiddelbart og behandlingen seponeres. Forsiktighet bør utvises ved bronkial astma og ved ulcus i anamnesen. Forsiktighet må utvises ved histaminintoleranse. Langtidsbehandling bør unngås hos disse pasientene da acetylcystein påvirker histaminmetabolismen og kan gi symptomer på intoleranse. Acetylcystein gir sannsynligvis frisetting av histamin og bivirkninger pga. dette, og særlig hos histaminfølsomme personer kan mindre hudutslett, kløe og urticaria forekomme, i sjeldne tilfeller også bronkospasmer. Spesiell forsiktighet må utvises hos pasienter som er særlig følsomme overfor histamin, f.eks. atopikere eller astmatikere, og langtidsbehandling bør unngås. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved hereditær fruktoseintoleranse. Inneholder 99 mg (200 mg) og 139 mg (600 mg) natrium, dette bør/skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Interaksjoner: Kombinasjon med hostestillende midler kan gi kritisk oppsamling av slim pga. nedsatt hosterefleks. Det skal derfor gjennomføres en svært grundig diagnostisering ved denne kombinasjonsbehandlingen, og nytten bør vurderes nøye. Absorpsjon av visse antibiotika, f.eks. cefaleksin og tetrasyklin (unntatt doksysyklin), synes å bli redusert dersom acetylcystein gis samtidig, og bør derfor tas med 1-2 timers mellomrom. Absorpsjon av amoksicillin, doksysyklin, erytromycin og bacampicillin påvirkes ikke av acetylcystein. Rapporter om antibiotika-inaktivering forårsaket av acetylcystein eller andre slimløsende midler, er utelukkende basert på in vitro-forsøk. Av sikkerhetshensyn bør likevel peroral antibiotika administreres separat og med et intervall på minst 2 timer. Uforlikeligheter in vitro er spesielt beskrevet for semisyntetiske penicilliner, tetrasykliner, cefalosporiner og aminoglykosider. Uforlikeligheter med amoksicillin, doksysyklin, erytromycin, tiamfenikol eller cefuroksim er ikke rapportert. Ved samtidig bruk av glyserylnitrat (nitroglyserin) og acetylcystein er det rapportert økt vasodilaterende effekt og hemming av blodplateaggregasjonen. Klinisk relevans er hittil ikke klarlagt. Graviditet, amming og fertilitet: Begrensede data på bruk hos gravide og ammende, bør derfor ikke brukes. Dyrestudier indikerer ingen teratogene effekter. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Stomatitt, magesmerter, halsbrann, oppkast, diaré, kvalme. Øre: Tinnitus. Øvrige: Hodepine, feber, allergiske reaksjoner (kløe, urticaria, utslett, bronkospasmer, angioødem, takykardi og hypotensjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Angioødem. Luftveier: dyspné, bronkospasmer (primært ved hyperaktive bronkier ved bronkialastma). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner inkl. sjokk. Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger R05CB01 side. Egenskaper: Klassifisering: Ekspektorans som reduserer viskositeten av mukøst og purulent sekret. Virkningsmekanisme: Ennå ikke kjent, men antas å ha sammenheng med fjerning av frie radikaler og evne til å styrke organismens antioksidantsystem, muligens gjennom metabolisme av N-acetylcystein til glutation. Absorpsjon: Raskt. Biotilgjengelighet er ca. 5%, spesielt pga. utstrakt deacetylering av cystein i tarmen. Cystein inngår i dannelsen av glutation. Tmax: ½ time. Utskillelse: Langsom eliminasjon. Utskilles gjennom nyrene, hovedsakelig som metabolitter. Pakninger uten resept: Brusetabletter 200 mg: 25 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Brusetabletter 600 mg: 10 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser: 25 stk.1 (tablettrør) 111481. 100 stk.1 (tablettrør) 544926. Sist endret: 20.11.2015
C
Mer Tamiflu
Siden pandemien i 2009 har norske leger skrevet ut stadig færre resepter på Tamiflu. Nå ber Folkehelseinstituttet leger vurdere å skrive ut legemiddelet til flere. – Det har kanskje gått litt i glemmeboken. Vi ønsker at legene i hvert fall vurderer bruk av Tamiflu, spesielt når det er pasienter som er i risikogruppen for utvikling av alvorlig sykdom, sier avdelingsdirektør Siri Helene Hauge i Folkehelseinstituttet til NRK.
Færre røyker og flere snuser
Andel dagligrøykere har gått ned fra 24 til 13 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har forbruket av snus økt, særlig blant yngre kvinner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Én av seks kvinner i alderen 16–36 år snuser daglig. Snusbruken øker mest både blant menn og kvinner i denne aldersgruppen. Allikevel er det fremdeles vanligere å røyke daglig enn å bruke snus daglig. Flest røykere er over 45 år. I alderen 16–24 røyker kun 4 prosent daglig. @NTB
Avføringspiller som slankekur
Årets influensasesong er blant de kraftigste på flere år, og flere enn 3000 personer er blitt innlagt på sykehus. Tamiflu forsinker spredningen av virus i kroppen, men bare 1500 pasienter fikk legemiddelet i fjor. @NTB
Salget av avføringspiller har økt med 27 prosent. Salgsveksten kommer fram i tall fra Apotekforeningen. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier til Dagbladet at apotekene ikke skal selge avføringsmiddel dersom det er mistanke om at pillene misbrukes. – Vi vet at midlene kan misbrukes av personer som har problemer med spiseforstyrrelser, og hvis det misbrukes over lang tid, kan man få bivirkninger, sier Madsen.
Pappa i høy alder
I 2016 ble 93 menn over 60 år fedre. Det er nesten fem ganger så mange som i 1995. Det er også en økning i antallet fedre over 50 år viser tall fra Medisinsk fødselsregister som P4 har hentet ut. – Jeg tror det har å gjøre med mange forandringer i samfunnet de siste 40-50 årene, med at folk holder på lenger med utdannelse, det er mer velstand og folk stifter ikke bo like tidlig som før, sier fagdirektør Per Magnus i Folkehelseinstituttet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 11 prosent av norske menn født tidlig på 60-tallet har barn med mer enn en kvinne.
Aktive barn blir mindre deprimerte
Fysisk aktivitet kan hjelpe barn med å takle depresjon, ifølge forskning utført ved NTNU. Fra før har undersøkelser vist at voksne og unge som er fysisk aktive, har mindre risiko for å utvikle depresjon, men først nå er denne sammenhengen undersøkt hos barn, skriver Gemini.no.
En studie av 700 barn over en fireårsperiode viser at de kan få en slik effekt om de er fysisk aktive i en såpass sterk grad at de blir svette eller andpustne.
@NTB
Mammografi kan bomme på alvorlige svulster
Mammografi fanger opp mindre og langsomt voksende svulster som oftest ikke er dødelige, men alvorlige svulster oppdages i mindre grad, ifølge en dansk studie. Forskerne har fulgt 1,4 millioner kvinner i Danmark i perioden 1980–2010. De har sammenlignet områdene der kvinner er blitt screenet for brystkreft, og siden sett på hvilken type kreft som er oppdaget. Studien undersøkte også hvor mange som fikk alvorlig brystkreft, melder svenske Vetenskapsradion.
Studien viser at screeningen ikke minsket antall tilfeller med alvorlig brystkreft. Ifølge forskerne førte den dessuten til overdiagnostisering. @NTB
Dyrt tobakksbruk
Tobakksbruk koster verdensøkonomien mer enn 1000 milliarder dollar årlig, ifølge en studie offentliggjort av Verdens helseorganisasjon (WHO) og US National Cancer Institute.
– Tobakksindustrien produserer og markedsfører produkter som forårsaker en tidlig død for millioner av mennesker, frarøver husholdninger midler som kunne vært brukt til mat og utdannelse og påtvinger familier, samfunn og land enorme helseutgifter, sier assisterende WHO-sjef Oleg Chestnov.
I studien anslås det at det er omkring 1,1 milliarder røykere i verden, noe som betyr at én av fem over 15 år bruker tobakk. @NTB
Helsedirektoratet skal nedbemanne med 60 årsverk i år. Redusert budsjett og behov for omstilling er årsakene. – Det vil ikke være mulig å møte budsjettutfordringene bare med effektiviseringstiltak og naturlig avgang. Dette kommer i tillegg til en reduksjon på om lag 50 årsverk som vi har oppnådd i 2016, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. @NTB
Flere unge på antidepressiver
Antall brukere av medisiner mot depresjon, søvnvansker og ADHD i aldersgruppen 20 til 29 år har økt med 50 prosent fra 2005 til 2015. Tall fra Reseptregisteret viser at over 30 000 personer i alderen 20 til 29 brukte antidepressiver, mens 33 000 bruker sovemedisin.
Den prosentvise økningen er høyest når det gjelder bruk av ADHD-medisin, 318 prosent. I 2005 var det snaut 2000 som brukte slike medisiner, ti år senere var antallet brukere i 20-årene vel 8000. @NTB
Ung.no tar over for
Klara Klok
Ung.no er Norges største nettsted for ungdom og en viktig kilde til kunnskap. Ved å samordne tilbudet på Ung.no får ungdom nå, ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie, én dør inn til digitale informasjons- og helsetjenester. Han mener dette er i tråd med ungdoms egne ønsker om å finne relevant informasjon om viktige temaer på ett nettsted.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet
Røyketelefonen stengt
Etter 20 års drift stengte Røyketelefonen ved inngangen til 2017. Internett og apper på telefonen har tatt over som hovedhjelpemiddel for folk som ønsker å slutte. – Over tid har antall innringere gått ned til 5000 i året. Derfor vil vi etter nyttår avvikle telefontjeneste og chat, sier Bjørn Andreas Bang i Helsedirektoratet til NRK.
De første ti årene etter lanseringen i 1996 var Røyketelefonen svært populær, og den hadde nesten 20 000
Høie mener legemiddelindustrien er uetisk
Helseminister Bent Høie (H) anklager legemiddelindustrien for å ta urimelig høye priser for nye medisiner og kaller industrien uetisk. Ifølge Beslutningsforum for nye metoder, som avgjør om nye legemidler skal tas i bruk, ble det i 2016 godkjent medisiner som til sammen påfører sykehusene en kostnadsvekst på 300 til 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. – Vi ser at industrien krever urimelig høye priser på enkelte områder. Man venter å få tilbakebetalt investeringer som er gjort i utvikling av legemidler, på ekstremt kort tid og med ekstremt høy fortjeneste. Dette mener jeg er uetisk, sier Høie til avisen. Han ber industrien ta sitt samfunnsansvar på alvor og operere med priser og vilkår som er akseptable.
Flere medisiner kan bli reseptfrie
Flere legemidler som i dag er på resept, kan bli reseptfrie gjennom mer omfattende farmasøytutlevering ifølge Statens legemiddelverk. – Farmasøytene har allerede et ansvar for farmasøytlevering. Vårt forslag innebærer tjenester utover det som gjøres i dag. Vi foreslår å se på farmasøytutlevering som risikominimeringstiltak.
Farmasøytutlevering kan for eksempel omfatte opplæringsprogram av apotekansatte, pasientinformasjon ved utlevering eller sjekklister til bruk i samtale med pasient og kunde.
Kilde: Dagens Medisin
innringere i toppåret 2003. Sluttaappen er blitt en av de mest populære helseappene i Norge. Den er lastet ned over 450 000 ganger. Folk som vil slutte å røyke, kan også få hjelp på nettsiden slutta.no samt på Facebook.
@NTB
Diagnoselisten avvikles
Fra 1. januar i år er diagnoselisten avviklet. Regjeringen vil at hver enkelt skal få et helsetilbud basert på deres situasjon og behov, og ikke et tilbud basert på en liste over diagnoser, skriver helse- og omsorgsdepartementet på sine nettsider.
Diagnoselisten har gitt rett til gratis fysioterapi for pasienter med en bestemt diagnose, mens pasienter med diagnoser som ikke står på listen, må betale selv. Fibromyalgi, flere kreftdiagnoser og nakke- og ryggproblematikk, er blant sykdommene som ikke står på listen. Denne listen erstattes med en ordning som skal gi en mer rettferdig fordeling av fellesskapets ressurser. Det innebærer at de som i dag har fått gratis fysioterapi, må betale en egenandel fra første behandling, slik som ellers er vanlig i helsetjenesten. Pasienter med sykdommer som i dag ikke står på diagnoselisten, får lavere utgifter.
Endringer i egenandeler
Fra 1. januar 2017 er grensen for fritak fra egenandeler hevet fra 12 til 16 år for fysioterapi. Endringen innebærer at om lag 9000 barn som i dag betaler egenandel, slipper dette. Egenandelstak 2 senkes med 680 kroner fra 2670 til 1990 kroner. Dette er et tiltak for alle, men vil særlig være positivt for dem med høye sykdomsutgifter.
Egenandelstak 2 automatiseres, noe som innebærer at pasienter slipper å sende inn kvitteringer for betalte egenandeler, og frikortet blir sendt automatisk når taket er nådd. Opp mot 17 000 personer med krav på refusjon sender ikke dette inn i dag.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet
Fjerner advarsel på røykesluttpille
Røykesluttpillen Champix skal ikke lenger produseres med advarsel om alvorlige bivirkninger i USA. Etter at studien EAGLES viste at det ikke er økt risiko for psykiske problemer hos de som bruker legemiddelet vareniklin (Champix), sammenlignet med placebo, nikotinplaster eller bruk av legemiddelet bupropion (Zyban), har den amerikanske legemiddelmyndigheten, FDA, besluttet å fjerne advarselen på røykesluttpillen. Europeiske legemiddelmyndigheter har allerede fjernet advarselen på vareniklin.
Kilde: Dagens Medisin
LHL signerer nettapotekavtale med Komplett Apotek
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har inngått en eksklusiv nettapotekavtale med Komplett Apotek. Avtalen vil gi gunstige fordeler for LHLs 50 000 medlemmer og 600 ansatte. – Mange av LHLs medlemmer bor i distriktene, hvor det er langt til nærmeste apotek, og avtalen med Komplett Apotek gir svært gode priser, fri frakt på alle varer til «Post i butikk» og bidrar til at bestilling av reseptbelagte varer blir lettere tilgjengelig for både medlemmer og ansatte, sier Frode Jahren, generalsekretær i LHL i en pressemelding.
Tran mot barneastma
En dansk studie viser at gravide som drikker tran i siste trimester av svangerskapet, senker risikoen for astma hos barna med 30 prosent. Hans Bisgaard, leder av dansk BørneAstma Center og professor i barnesykdommer ved Københavns Universitet, mener det vil være et stort fremskritt i astmaforskningen om man kan forebygge en tredel av tilfellene barneastma i Danmark.
Studien utført av forskere ved Københavns Universitet de siste fem årene ble nylig publisert i New England Journal of Medicine. @NTB
Felleskatalogen blir heldigital
I 2018 feirer Felleskatalogen 60-årsjubileum og utgir samtidig den siste utgaven av papirkatalogen. Oppslagsverket for legemidler regnes som en institusjon i helsevesenet i Norge. I dag bruker stort sett helsepersonell Felleskatalogens nettside eller applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett.
I oktober i fjor ble Felleskatalogens nettsider besøkt rundt 1,5 millioner ganger, som er en økning på rundt 600 000 sammenlignet med oktober 2013. Det totale antallet sidevisninger ligger på rundt 4,5 millioner i måneden, og besøkene fra mobiltelefon øker mest. Felleskatalogen vil fortsette som før på disse plattformene. Sverige og Danmark har allerede gått bort fra den trykte versjonen.
Kilde: Dagens Medisin
«Virkeligheten er blitt slik at den enkelte selv må ta ansvar og påse at man får den lønnen man skal ha.»
Renate Messel Hegre
Renate Messel Hegre, forhandler i Parat, etterlyser en mer offensiv innstilling hos den enkelte apotektekniker for å utnytte tariffavtalen bedre. Foto: Parat.
Lønnssammenligning
Får du lønn som fortjent?
Apotekteknikeryrket er blant lavtlønnsyrkene, og mange klager over lønnen. Noen apotekteknikere klarer likevel å få en mer velfylt lønningspose enn andre. Forhandler i Parat, Renate Messel Hegre, sier apotekteknikerne må begynne å ta ut lønn istedenfor mer fritid.
Av: Kristin Rosmo
Hun kan ikke få sagt det tydelig nok, apotektekniker ved Apotek 1 Hammerfest og sentralstyremedlem i Farmasiforbundet, Åse Helen Andersen: – Sett deg grundig inn i tariffavtalen. Og ta selv initiativ til jevnlige lønnssamtaler med apotekeren, råder hun.
Mange krever ikke det de har rett på Tariffavtalene sikrer en minimumslønn, men gir både rom for og rett til ulike tillegg. Andersen erfarer at mange ikke er klar over, eller ikke tør å ta opp, de mulighetene eller rettighetene tariffavtalen rommer. Det kan bety en mer slunken lønningspose enn andre apotekteknikere får.
– Dette er penger som kommer i tillegg til grunnlønn. For eksempel ved utvidet ansvar, merarbeid, ulempe eller overtid. Som yrkesgruppe gir vi alt, og jeg mener vi fortjener hvert øre. Men vi må kreve vår rett, sier Andersen.
Lønnssystemene i apoteksektoren går i retning av at en stadig større andel av lønnen forhandles lokalt og individuelt. Det er ikke alle apotekteknikere like glade for.
På Farmasiforbundets lukkede Facebookgruppe kommer misnøyen tydelig til uttrykk. Her uttrykker enkelte frustrasjon over at lønnen varierer mye mellom apotekteknikere som jobber på samme apotek. En mener at «det er helt idiotisk at en som gjør samme jobben som deg, kanskje har flere titalls tusen mer i lønn». Noen mener at apotekteknikerne blir utnyttet, og «ikke får en lønn vi kan leve av». Andre klager på at de ikke får tilleggene de har rett til ved merarbeid. Og en mener at hun har «en årslønn som er pinlig lav». Det oppfordres også til streik. – Jeg tror alle apotekteknikere ønsker seg
Apotekkjede
Apotekt 1
Boots
Vitusapotek
høyere lønn. Men med vår utdannelse, med tre år på videregående skole, må vi innse at vi er en lavtlønnsgruppe. Jeg synes imidlertid lønnssystemet vårt ikke er så ille som mange skal ha det til, sier sentralstyremedlem Andersen. Hun oppfordrer til å bruke tariffavtalen for det den er verdt før det stilles krav om mer lønn.
Må tørre å ta opp lønnsspørsmål – Med dagens lønnssystem ligger det i kortene at vi apotekteknikere skal ha lokale og individuelle lønnsforhandlinger. Men mange synes det er ubehagelig å
Gjennomsnitt månedslønn pr. 1. januar 2016
33 165 kroner
32 938 kroner
32 491 kroner
Gjennomsnittslønn pr. apotekkjede pr. 1. januar 2016. Tallene er omregnet til 37,5 timer/uke for sammenligningens skyld. Kilde: Parat.
SOMAC Control® er en protonpumpehemmer for korttidsbehandling av reflukssymptomer1)
SOMAC Control®
• har langvarig effekt opp til 24 timer (også symptomlindring gjennom natten)
• Kun 1 tablett pr. dag
ATC-nr.: A02B C02
ENTEROTABLETTER 20 mg: Hver enterotablett inneh.: Pantoprazolnatriumsesquihydrat tilsv. pantoprazol 20 mg, mannitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Korttidsbehandling av reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Dosering: Voksne: Anbefalt dose er 20 mg daglig. Det kan være nødvendig å ta preparatet i 2-3 etterfølgende dager for å oppnå symptomlindring. Behandlingen avsluttes ved symptomfrihet. Behandlingsvarighet skal ikke overstige 4 uker uten at lege er konsultert. Dersom ingen bedring oppnås innen 2 ukers kontinuerlig behandling, skal lege kontaktes. Barn og ungdom <18 år: Ikke anbefalt pga. utilstrekkelige data. Administrering: Tas før mat. Svelges hele med litt vann. Skal ikke tygges. Skal ikke knuses. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av atazanavir.Forsiktighetsregler: Ved utilsiktet vekttap, anemi, gastrointestinal blødning, dysfagi, vedvarende eller blodig oppkast, skal lege kontaktes, da symptomene kan lindres og forsinke diagnosen av alvorlige tilstander. I disse tilfeller skal malignitet utelukkes. Lege skal kontaktes ved tidligere magesår eller operasjon i mage-tarmkanalen, ≥4 ukers kontinuerlig symptomatisk behandling av fordøyelsesplager eller halsbrann, gulsott, nedsatt leverfunksjon eller leversykdom, andre alvorlige sykdommer som påvirker allmenntilstanden, eller dersom pasienten er >55 år med nye eller nylig endrede symptomer. Stadig tilbakevendende symptomer på fordøyelsesplager eller halsbrann krever regelmessig legekontroll. Andre protonpumpehemmere eller H2-reseptorantagonister skal ikke tas samtidig. Lege skal konsulteres før bruk dersom endoskopi eller ureatest skal utføres. Pantoprazol skal ikke brukes forebyggende. Nedsatt gastrisk surhet øker antall bakterier som normalt er i mage-tarmkanalen. Dette medfører lett økt risiko for gastrointestinale infeksjoner som Salmonella, Campylobacter eller C. difficile. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med atralgi, bør lege oppsøkes raskt og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Interaksjoner: Dersom absorpsjonen av et legemiddel er pH-avhengig (f.eks. ketokonazol, atazanavir), kan absorpsjonen endres ved samtidig administrering. Mulighet for interaksjon med legemidler som metaboliseres via CYP 450 kan ikke utelukkes. Noen få isolerte tilfeller av endringer i INR er rapportert ved samtidig bruk av fenprokumon eller warfarin. INR skal kontrolleres ved samtidig bruk av kumarinantikoagulantia etter oppstart, seponering eller ved uregelmessig bruk av pantoprazol. Ved samtidig bruk av høydose metotreksat (f.eks. 300 mg) og protonpumpehemmere er økte metotreksatnivåer hos noen pasienter rapportert. Ved bruk av høydose metotreksat (f.eks. kreft og psoriasis), kan derfor midlertidig seponering av pantoprazol vurderes som nødvendig. Graviditet, amming og
fertilitet: Graviditet: Det finnes ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet. Amming: Ukjent. Utskilles i melk hos dyr. Skal ikke brukes under amming. Bivirkninger: Ca. 5% av pasientene får bivirkninger. Vanligst er diaré og hodepine, som forekommer hos <1%. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, kvalme, oppkast, oppblåsthet, forstoppelse, munntørrhet, magesmerte og ubehag. Hud: Utslett, eksem, erupsjon, pruritus. Lever/galle: Økte leverenzymer (transaminaser, γ-GT). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnforstyrrelser. Øvrige: Asteni, tretthet, utilpasshet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose. Hud: Urticaria, angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk). Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Bilirubinøkning. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Psykiske: Depresjon (og forverring). Stoffskifte/ernæring: Hyperlipidemi, lipidøkning (triglyserider, kolesterol), vektforandringer. Øye: Synsforstyrrelser, uklart syn. Øvrige: Økt kroppstemperatur, perifert ødem. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, Lyells syndrom, erythema multiforme, fotosensitivitet, subakutt kutan lupus erythematosus. Lever/galle: Hepatocellulær skade, gulsott, leversvikt. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Desorientering (og forverring), hallusinasjoner, forvirring (særlig hos disponerte pasienter og forverring av eksisterende symptomer). Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi, hypomagnesemi. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Ingen kjente symptomer på overdose hos menneske. Doser opptil 240 mg gitt i.v. i løpet av 2 minutter ble godt tolerert. Behandling: Symptomatisk og støttende. Pantoprazol er ikke dialyserbart pga. høy proteinbinding. Se Giftinformasjonens anbefalinger A02B C02 side d. Egenskaper: Klassifisering: Protonpumpehemmer. Pantoprazol er et substituert benzimidazol som doseavhengig hemmer saltsyresekresjon i magesekken via spesifikk blokade av parietalcellenes protonpumpe. Virkningsmekanisme: Pantoprazol omdannes til aktiv form, et syklisk sulfenamid, i parietalcellenes sure miljø hvor det hemmer H+, K+-ATPasen. Hemmer både basal og stimulert saltsyresekresjon. Pantoprazol gir økt pH i ventrikkelen og dermed økt gastrinproduksjon. Gastrinøkningen er reversibel og proporsjonal med syrereduksjonen. Pantoprazol binder til enzymet distalt for reseptornivået og påvirker saltsyresekresjonen uavhengig av type stimulus (acetylkolin, histamin, gastrin). De fleste pasientene oppnår lindring av halsbrann og reflukssymptomer på 2 uker. Absorpsjon: Fullstendig og raskt. Biotilgjengelighet er ca. 77% og hverken AUC eller Cmax påvirkes av samtidig matinntak. Forsinkelse av absorpsjonen kan derimot oppstå. Maks. serumkonsentrasjon (1-1,5 μg/ml) nås ca. 2-2,5 timer etter administrering av en enkeltdose på 20 mg. Endres ikke ved gjentatt dosering. Proteinbinding: Ca. 98%. Fordeling: Distribusjonsvolum: Ca. 0,15 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Metabolisme: Nesten utelukkende i leveren. Utskillelse: Metabolittene utskilles primært renalt (80%), resten via feces. Pakninger uten resept: Enterotabletter 7 stk. og 14 stk. er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser (per 26.08): 7 stk. (blister) 050376. 14 stk. (blister) 050387.
Åse Helen Andersen, apotektekniker ved Apotek 1 Hammerfest og sentralstyremedlem, mener apotekteknikere kan ha mye å tjene på å ta initiativ til lønnssamtaler med ledelsen på apoteket. Foto: Kristin Rosmo.
ta opp lønnsspørsmål med sjefen, og er derfor forsiktige med å kreve det de har rett på, sier Andersen.
Inntrykket bekreftes i Farmasiforbundets
HMS-undersøkelse fra november i fjor, der rundt 750 apotekteknikerne har svart på ulike spørsmål. Undersøkelsen viser at bare to av tre apotekteknikere har hatt medarbeidersamtale eller lønns- og utviklingssamtale i løpet av det siste året.
Det er store variasjoner mellom de store apotekkjedene og sykehusapotekene.
Blant apotekteknikere ansatt i sykehusapotek og i Vitusapotek svarer åtte av ti at de har hatt en slik samtale i løpet av det siste året, mens andelen som svarer det samme i Apotek 1, er bare litt over halvparten.
Uheldig tradisjon med fri istedenfor lønn
En annen årsak til slunkne lønningsposer for apotekteknikerne er apotekbransjens tradisjon for at ulempetillegget for ugun-
Irene Hope, leder i Farmasiforbundet, oppfordrer apotekteknikere til å ta opp mulighetene for å få ulempetillegget utbetalt som lønn istedenfor fri. Foto: Parat.
stig arbeidstid tas ut som fri istedenfor som lønn. Utviklingen med utvidete åpningstider på apotek fører til at en stadig større andel av arbeidstiden defineres som ugunstig.
Med kompensasjon i form av fri istedenfor lønn arbeider dermed mange apotekteknikere færre timer enn stillingsstørrelsen i utgangspunktet tilsier.
– Jeg mener at alle apotekteknikere som jobbert fulltid, i det minste bør arbeide de 36 timene som utgjør en fulltidsstilling – ikke færre, slik mange mer eller mindre frivillig gjør nå, sier leder i Farmasiforbundet, Irene Hope.
En undersøkelse som ble gjort blant Farmasiforbundets medlemmer i forkant av fjorårets tariffoppgjør, viste at nesten seks av ti ønsket ulempetillegget utbetalt som lønn istedenfor fri. De yngste apotekteknikerne var mest tydelig på dette. – Det er et dilemma at en endring i kompensasjon fra fri til lønn kan bli dyrere for arbeidsgiverne, men det kan
også bety mindre behov for vikarer, om de fast ansatte jobber det antall timer som tilsvarer stillingsstørrelsen, sier Hope. Lederen i Farmasiforbundet innrømmer
Apotekteknikernes rangering av ulike viktighetsfaktorer i en HMS-undersøkelse fra november 2016. Illustrasjon: Parat.
Melkesyrebakterier med kalsium slik at fordøyelsen fungerer normalt
Nycopro Daglig bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt. Tar du den anbefalte dosen på 2 kapsler hver dag, får du faktisk 5 milliarder melkesyrebakterier samt kalsium. Kjøp Nycopro Daglig på apotek.
Tabellen viser avtalefestet minimumslønn for utvalgte yrkesgrupper i 2016. Tallene er ikke eksakte og varierer noe mellom apotekkjedene.
Tallene for kjedeeide apotek er omregnet til 37,5 t/uke for sammenligningens skyld. Kilde: Parat.
at det på grunn av den innarbeidete tradisjonen, der ulempetillegg tas ut som fri, kan gjøre det vanskelig å få tillegget utbetalt som lønn.
– Det er likevel viktig at apotekteknikere tar opp med sin leder at de ønsker ulempetillegg utbetalt som lønn, sier Hope.
Lønn på nivå med sammenlignbare yrker
At apotekteknikeryrket tilhører lavtlønnsgruppene, bekreftes av forhandler i Parat, Renate Messel Hegre. Hun sier at grensen for hva som vanligvis defineres som lavtlønnede, settes ved 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Dette tilsvarte i desember 2015 431 000 kroner.
– Årsaken ligger hovedsakelig i at dette er et kvinnedominert yrke med utdanningsnivå fra videregående skole. Kvinner ligger dessverre fortsatt generelt lavere i lønn enn menn. Apotekteknikere ligger allikevel noe over 90 prosent av industriarbeiderlønn, sier hun.
Lønnen til norske apotekteknikere er likevel omtrent på samme nivå som andre salgs- og omsorgsyrker og yrker med tilsvarende ansvar og krav til utdanning. Som for eksempel helsesekretærer og
tannhelsesekretærer.
– Når vi sammenligner lønnsnivået, må vi også huske at apotekteknikere i private apotek har en arbeidstid på 36 timer i uken, i motsetning til det som er den normale arbeidstiden på 37,5 timer i uken, sier Hegre.
For defensive
Hun mener at tradisjonen med at ulempe tas ut som fri istedenfor lønn, er et viktig tema å diskutere, ikke minst fordi dette påvirker lønnsnivået i negativ retning. Parat-forhandleren støtter lederen i Farmasiforbundet, Irene Hope, i at de som ønsker ulempetillegget utbetalt som lønn istedenfor fri, bør diskutere det med ledelsen i apoteket.
– Fritid istedenfor penger gir mindre lønn og mindre i pensjon, sier Hegre.
Hun mener mange apotekteknikere er for defensive når det gjelder å kreve de tilleggene de har rett til gjennom tariffavtalen. I praksis er det individuell lønn som gjelder, med noe variasjon mellom kjedene. Lønnssatsene som er forhandlet frem i tariffavtalene, er garanterte minstelønnssatser og fungerer som et sikringsnett mot betaling under minstelønn.
– Det hjelper ikke om Farmasiforbundet
og Parat fremforhandler gode avtaler, om ikke avtalene følges opp av apotekteknikerne. Virkeligheten er blitt slik at den enkelte selv må ta ansvar og påse at man får den lønnen man skal ha, sier Hegre.
Lønnsfakta apotekteknikere
• Gjennomsnittslønn i private kjedeapotek ligger omtrent på samme nivå som andre salgs- og omsorgsyrker med utdanningsnivå på videregående skole.
• Arbeidstid i full stilling i private apotek er 36 timer/uke, i sykehusapotek 37,5 timer/uke
• I en undersøkelse fra november 2016 rangerer medlemmer i Farmasiforbundet «Lønnsnivå» på femteplass mellom ulike jobbfaktorer.
• «Sikker jobb» defineres som det viktigste i den samme undersøkelsen.
Kilder: Parat, Statistisk sentralbyrå (SSB).
Apotekeren ved Boots apotek Nordre i Trondheim, Maja Nesjan, er overrasket over at fire av ti fortsatt «bare» får standard informasjon ved reseptekspederingen. Foto: Kristin Rosmo.
Merverdi av apotektjenester
En ny studie dokumenterer at nesten ett av ti omsorgsråd gitt i selvvalget er vurdert til å ha spart kunden for et legebesøk.
Resultatene viser også at helsepersonell på apotek gir kundene informasjon og veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon i 60 prosent av kundemøtene.
Av: Kristin Rosmo
Studien er initiert av Apotekforeningen og er utført i samarbeid med Apokus. Formålet er å dokumentere hvordan apotekene tilfører samfunnet og den enkelte kunde en merverdi utover selve reseptekspedisjonen. Resultatene baserer seg på innrapporterte data fra utførte apotektjenester i selvvalg og i underkant av 40 000 reseptekspedisjoner. 42 apotek deltok i studien gjennom 4 uker i april i fjor.
Riktigere legemiddelbruk og færre legebesøk
Studien dokumenterer at farmasøyter håndterer hendelser som reseptfeil, ugyldige resepter, interaksjoner, bivirkninger og tiltak for bedre etterlevelse i rundt
tolv prosent av reseptekspedisjonene. For selvvalget viser studien at nesten ett av ti omsorgsråd er vurdert av apotekpersonalet til å ha spart kunden for et legebesøk. Seniorrådgiver i Apotekforeningen, Janne Smedberg, har skrevet rapporten fra studien.
– Utvalget på 42 apotek er representativt, både med hensyn til geografi, størrelse og kjede. Dataene er samlet inn og strukturert på rekordtid, sier Smedberg.
Hun forteller at alle ansatte på de 42 apotekene deltok i kartleggingen. Nesten åtte av ti av dem som rapporterte inn dataene er farmasøyter, de øvrige er apotekteknikere.
– Det er et resultat av hvordan studien er
designet, og har ikke noe med hvem av disse yrkeskategoriene som var «mest ivrig i tjenesten», sier Smedberg.
Apotektjenester i selvvalget
Den delen av studien som skal dokumentere apotektjenester i selvvalget, gikk ut på å kartlegge omfanget av henvisning til lege og råd om egenomsorg. Studien har dessuten kartlagt hvor ofte helsepersonell på apotek selv vurderer at rådene om egenomsorg har spart kunden for et legebesøk. Resultatene viser altså at nesten ett av ti av omsorgsråd gitt i selvvalg er vurdert til å ha spart kunden for et legebesøk. – Dette gir oss et «øyeblikksbilde» av hvordan helsepersonell på apotek selv vurderer i hvilken grad rådene de gir i
selvvalget, fører til at kunder sparer seg for et legebesøk, sier Smedberg.
En slik subjektiv måling kan ha svakheter med tanke på hvor sikre resultatene er. – På dette området har vi ikke funnet andre målemetoder enn egenvurdering. Det finnes heller ingen tilsvarende undersøkelser å sammenligne resultatene med, så det er vanskelig å si noe om i hvor stor grad dette bildet er representativt for virkeligheten, sier Smedberg.
Faget som konkurransefortrinn
Et av apotekene som deltok i studien er Boots apotek Nordre i Trondheim. Apoteker Maja Nesjan sier det har vært flott å bidra i kartleggingsarbeidet, og
synes det var spesielt moro fordi det har involvert alle ansatte på apoteket. Apoteket har seks ansatte. I tillegg til henne selv er det to farmasøyter, to sykepleiere og en apotektekniker.
– Kartleggingsarbeidet har gjort oss enda mer oppmerksom på hva vi faktisk bruker tiden vår på, og vi har blitt mer bevisst på at vi er en faghandel, sier Nesjan.
Hun mener at det skulle bare mangle at helsepersonell på apotek ikke gir kundene informasjon og veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon i 60 prosent av kundemøtene. Etter hennes mening bør andelen øke i tiden som kommer.
– At fire av ti fortsatt «bare» får standard informasjon ved reseptekspederin-
gen, overrasker meg. Det som skjer i kundemøtene inne på apoteket, er de fysiske apotekenes konkurransefortrinn sammenlignet med nettapotekene. Det er aktiv bruk av faget som skal gjøre at
Definisjoner
Apotektjenester: oppgaver utført på apoteket for å sikre riktig legemiddelbruk og økt pasientsikkerhet.
Intervensjoner: tiltak som apotekansatte gjennomfører som resultat av en forhåndsdefinert situasjon som ble rapportert i studien.
Kilde: Apotekforeningen
Veiledningsstudie
kundene velger å komme tilbake til oss, sier Nesjan.
Mørketall
Apotekeren ved Boots apotek Nordre tror at det kan være noen «mørketall» blant funnene i studien, særlig blant resepturtallene. Hun mener det ofte var mye arbeid å registrere intervensjonene i resepturen. Eksempelvis var hennes aller første registrering i studien en reseptekspedisjon på hele 24 legemidler, med en rekke intervensjoner. – Vi var veldig flinke til å registrere alle intervensjoner den første uken, men etter hvert må jeg innrømme at det kanskje glapp litt enkelte ganger. Jeg vil tro at dette gjelder flere apotek, og at tallene derfor kan være enda større enn det som er dokumentert gjennom studien, sier Nesjan.
at det var enkelt å registrere intervensjonene. Eneste apotektekniker ved apoteket, Theresa Moiba, har deltatt aktivt i studien.
– Streksystemet fungerte godt, og vi oppsummerte hver ettermiddag alle intervensjonene i rapporteringssystemet. Det var likevel av og til en utfordring å definere om kundemøtene skulle registreres som et «råd om egenomsorg», sier Moiba.
«Bevisstgjøringen jeg har opplevd i forbindelse med denne studien, gir meg ekstra motivasjon til å fortsette i yrket mitt»
Theresa Moiba.
Dersom man merket av for egenomsorg, skulle det også settes en strek for hvert tilfelle man selv vurderte at rådet hadde spart kunden for et legebesøk. Moiba er overrasket over resultatene fra studien på dette området.
Apotektekniker Theresa Moiba blir ekstra motivert når hun kan gjøre noe for andre. Her hjelper hun kunde Stine Malen Urkedal. Foto: Boots apotek Nordre.
Overrasket over enkelte resultater I selvvalget opplevde Boots apotek Nordre
– Jeg trodde nok at andelen som vurderte at et råd kunne spare kunden for et lege-
Seniorrådgiver i Apotekforeningen, Janne Smedberg, har skrevet rapporten fra studien. Fagdirektør i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg, er prosjekteier. Foto: Kristin Rosmo.
besøk, skulle bli litt høyere enn åtte prosent. Men jeg tror at nettopp dette var et område det var litt vanskelig å bedømme, sier apotekteknikeren.
Stolt over å få hjelpe så mange Moiba mener opplæringsmateriellet fra Apokus fungerte godt, med gode eksempler på typiske situasjoner for råd om egenomsorg. Hun roser også apoteker Maja Nesjan for god opplæring i studiens mål og metode i forkant av studien. Moiba er positivt overrasket over hvor mange råd hun og kollegene faktisk gir i løpet av en dag, og det gjør henne litt stolt å se at de har hjulpet så mange. – Det gir meg en ekstra motivasjon når jeg føler at jeg gjør noe for andre. Arbeidet vi gjør i selvvalget, er veldig meningsfylt. Bevisstgjøringen jeg har opplevd i forbindelse med denne studien, gir meg ekstra motivasjon til å fortsette i yrket mitt, sier hun.
Moibas opplevelse før studien startet, var at flere kundemøter resulterer i en
legehenvisning enn
det faktisk gjorde da de registrerte dette under gjennomføringen av studien.
– Men det er jo også bra. Det betyr at vi faktisk hjelper flere enn jeg hadde trodd med gode råd som kan hjelpe her og nå, sier hun.
Trenger bedre systemstøtte
I selvvalget ble intervensjonene registrert ved å sette en strek for råd om egenomsorg, og en strek ved henvisning til lege. Foto: Kristin Rosmo.
Apotekforeningen har med denne studien ønsket å synliggjøre hvordan en mer bevisst bruk av apotek kan sikre riktig bruk av legemidler og øke pasientsikkerheten.
– Det har også vært viktig å bevisstgjøre apotekansatte på den viktige rollen de har, sier fagdirektør og prosjekteier i Apotekforeningen, Per Kristian Faksvåg.
Studien viser at apotekansatte, til tross for innføringen av for eksempel e-resept, fort-
satt bruker mye tid på intervensjoner for å sikre at kundene får sikker og effektiv terapi.
– Flere av intervensjonene er av teknisk og administrativ art. Det brukes også mye tid på å skaffe varen. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål om en endring av forløpet til reseptekspedisjoner kan frigjøre tid for farmasøytene til mer pasientrettede tjenester, sier Faksvåg.
Han setter sin lit til at ny teknologi for resepthåndtering i det nye, nasjonale IT-systemet for apotek etter hvert skal gi betydelig bedre systemstøtte for å redusere slike intervensjoner.
– I fremtiden kan det dessuten bli behov for å tenke nytt om apotekteknikernes rolle knyttet til reseptlegemidler, sier Faksvåg.
Viktigste funn fra studien «kartlegging av apotektjenester»:
Apotekkundene fikk informasjon og veiledning utover «vanlig» reseptekspedisjon i 60 prosent av kundemøtene.
3,4 prosent av reseptene hadde feil eller mangler.
Interaksjoner, bivirkninger, dårlig etterlevelse og ugyldig resept var ellers de vanligste hendelsene apotekene måtte korrigere. Det utgjorde til sammen 8,4 prosent av reseptekspedisjonene.
Apotekene måtte kontakte forskriver i 1,7 prosent av ekspedisjonene.
8,3 prosent av omsorgsrådene gitt i selvvalget ble vurdert av apotekpersonalet å ha spart kunden for et legebesøk.
Kilde: Apotekforeningen
Leseropplevelse med apotekhistorisk sus
Forfatter Marianne Storbergs siste roman er spekket med farmasihistoriske fakta, og i den historiske romanen «Eplehagen» møter vi den kunnskapshungrige apotekerdatteren Maren.
Av: Kristin Rosmo
Forfatter Marianne Storberg (43) har nok en gang skrevet en historisk roman. Denne gangen i en apotekhistorisk atmosfære. Handlingen i romanen «Eplehagen» (2016) utspiller seg i Christiania og Asker i skjebneåret 1814 og årene etter. Romanen om apotekerdatteren Maren er spekket med historiske fakta, både om landet, kulturen, samfunnet og farmasien.
Apotekerdatter med kunnskapshunger
Historien er engasjerende og boken vanskelig å legge ifra seg. Ikke bare fordi den er ekstra interessant for oss som har et arbeid i farmasiens verden, men også fordi den så godt skildrer enkeltskjebner blant høy og lav. Romanen har ingredienser som maktmisbruk, diskriminering, umoral, hemmelighold, skam, tap og lengsel. Disse ingrediensene gjør sammen med de historiske fakta romanen både spennende og lærerik å lese.
Romanen «Eplehagen» har, på samme måte som Storbergs debutroman «Brevet fra Betsy» (2011), fått kritikerros fra flere hold, ikke minst på grunn av forfatterens innsikt om perioden hun skildrer. Hovedpersonen, Maren, utvikler en genuin interesse for farens apotekdrift i Christiania. Hun opparbeider seg stor kunnskap om apotekets urtehage og blir gradvis sin fars assistent på laboratoriet. Hun følger også med på hvilke plager folk oppsøker apoteket for, og hvilken behandling hennes far foreslår for kundene.
På denne tiden det var høyst uvanlig at en kvinne fikk mulighet til å lære et akademisk fag. Det gikk slett ikke upåaktet hen blant byens sosietet at hun hadde slike interesser og prioriteringer. For Maren ble skjebneåret 1814 svært dramatisk, og hennes uro og lengsel etter forandring førte henne etter hvert til Asker prestegård som guvernante. Der ble raskt hennes store kunnskap om botanikk oppdaget, og hun fikk gradvis mulighet til å bidra i prestens prestisjeprosjekt med å anlegge en eplehage.
Farmasøytisk tidskoloritt
Marianne Storberg er utdannet historiker, og «Eplehagen» er altså hennes andre roman.
– Jeg ville skrive en historie om hvordan livet ofte tar overraskende retninger og leder oss på nye og ukjente veier. Og om hvordan vonde hendelser på forunderlig vis kan føre til vekst og nye muligheter, sier hun.
Til denne romanen ønsket hun at hovedpersonen skulle ha en far som var apoteker.
– Jeg ville gi en mest mulig riktig beskrivelse av fortiden, også hvordan det var å være apoteker eller apotekmedarbeider den gangen. Da blir gjenstander, innredning, medisinske urter og dagligdagse småting viktige detaljer som skaper atmosfære og tidskoloritt, sier Storberg.
Dermed fikk både kvikksølvsalve, malurt
Romanen «Eplehagen» er spekket med historiske fakta, både om landet, kulturen, samfunnet og farmasien. Foto: Aschehoug
og opium-tinkturen laudanum sin naturlige plass i romanen.
Farmasøyt som kilde
Det var gjennom Norsk Farmasihistorisk Museum Storberg ble kjent med de tidstypiske medikamentene og hvordan apotekene ble drevet på den tiden. – Der ble jeg kjent med Henrik Andersgaard, som har vært av uvurderlig betydning som kilde til mine farmasihistoriske skildringer i boken. Han har også kommet med ideer og innspill som har hatt direkte betydning for handlingen, sier forfatteren.
Den tidligere apotekeren Henrik Andersgaard har i årene etter han ble pensjonist blant annet arbeidet for Norsk Farmasihistorisk Museum på Bygdøy i Oslo. Han har hatt en viktig rolle med å sikre at det faglige innholdet i romanen er riktig. I et intervju i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift sier han at det som har vært viktig for han, har vært at forfatter Storberg skulle unngå den type feil som for eksempel at folk gikk på apoteket i Asker og kjøpte Paracet i 1814.
– Boken er blitt godt mottatt blant apotekansatte, og jeg håper boken kan være interessant for alle som arbeider innenfor farmasien, sier forfatter Marianne Storberg.
Forfatter Marianne Storberg håper «Eplehagen» kan være interessant for alle som arbeider innenfor farmasien. Foto: Julie Pike
Anmeldelser av «Eplehagen»
«Helt fra første side er det tydelig at vi har å gjøre med en forfatter som sitter på stor innsikt rundt perioden hun skildrer. (...) det er hele tiden et driv i fortellingen, og Storberg skriver med en varme for perioden og menneskene. Det er underholdende og lærerikt.» Elin Brend Bjørhei, VG
«’Eplehagen’ vil fenge alle fans av historiske romaner.» Stine Okkelmoe Thorp, KK, Leselyst
«Jeg håper flere koser seg like mye som jeg gjorde med boka. Jeg klarte ikke å legge den fra meg.» Østlandssendingen, NRK P1
BLOKKERER 92 % AV DENTINKANALENE
ETTER BARE 6 SKYLLINGER in vitro*1
Alkoholfrie Listerine® Professional Sensitivity
Therapy,et munnskyll til bruk to ganger daglig, bygger på kaliumoksalat-krystallteknologi:
• Kaliumoksalat bindes til kalsium i spyttet, og krystaller dannes.
• Krystallene lagres dypt inne i eksponerte dentinkanaler.
• Krystallene bygges opp ved hver skylling, noe som gir en dyp, stabil og heldekkende forsegling av dentinkanaler.
Listerine® Professional Sensitivity Therapy kan brukes separat for langvarig beskyttelse,2,3 eller i kombinasjon med tannkrem mot sensitive tenner.
Profesjonell munnpleie hjemme
Dette produktet skal ikke anbefales til pasienter med kjent nyresykdom, nyrestein eller malabsorpsjonssyndrom, eller til pasienter som har et høyt inntak av vitamin C (1000 mg eller mer per døgn).
1) Sharma D et al, ‘A novel potassium oxalate-containing tooth desensitizing mouthrinse: A comparative in vitro study’ Journal of Dentistry Vol 41 S4 2013 Pg S18-S27 2. Ved bruk 2 ganger daglig. 3. Relief of hypersensitivity DOF 4 – 2012, Combination Tubule Occlusion, DOF 2 – 2012. *Basert på % hydraulisk konduktansreduksjon. NO/LI/13-0070a(1)
Styrking av fagskolene
Tall fra NHO viser at fire av ti bedrifter mangler fagskoleutdannet arbeidskraft, og melder om tapte oppdrag på grunn av dette. SSB anslår at Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035. Nå vil regjeringen styrke fagskolene og fagskolestudentene.
Av: Lill Fischer
Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden», som ble lagt frem i begynnelsen av desember, inneholder nær 50 tiltak. Målet er å gjøre fagskoleutdanningene mer attraktive som fullverdige yrkesrettede alternativ til universitets- og høyskoleutdanninger.
Spesialiserte yrkesutøvere Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger, som bygger på videregående opplæring, fagbrev eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningens lengde
varierer fra et halvt til to år.
Fagskolene skiller seg fra høyere utdanning ved høyskoler og universiteter ved at det ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak, og ved at undervisningen ikke nødvendigvis er forskningsbasert.
I tall utgjør fagskolen, ifølge stortingsmeldingen, en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter fordelt på 94 fagskoler. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og
Norge vil mangle nær 100 000 fagarbeidere i 2035
250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.
– Fagskolene har en viktig funksjon, spesielt knyttet til praktisk etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Skolene gir mange arbeidstakere mulighet for faglig påfyll og karriereutvikling på arbeidsplassen, sier Parats leder Hans-Erik Skjæggerud.
Løfter fagskolestudenten
Fagskolestudentene har færre rettigheter og goder enn andre studenter. Dette vil regjeringen, ifølge kunnskapsministeren, gjøre noe med.
– Skal vi få flere til å ta fagskoleutdanning, må studentene bli hørt og verdsatt. Derfor vil vi gi fagskolestudentene stemmerett i styrene og støtte til utenlandsopphold. Vi
I Flux familien har vi produkter spesielt utviklet mot tørr munn, Flux Dry Mouth. Serien består av en skyll, en gel og harde sugetabletter. Produktene kan etter behov kombineres igjennom døgnets 24- timer.
Flux Tørr Munn Skyll og Gel fukter og smører slimhinnene når du føler deg tørr i munnen. Produktene stimulerer spyttproduksjonen og har en mild smak av jordbær/mint
Flux Drops er leskende sukkerfrie sugetabletter som har lang varighet, med god smak av rabarbra og jordbær og nå kommer den også med ny god smak av stikkelsbær!
Alle produktene inneholder fluor. Les gjerne mer på www.fluxfluor.no
Har du fluxet i dag?
Flux Drops
Flux Tørr Munn Rinse
Flux Tørr Munn Gel
Nyhet!
vil også gi fagskolene rett til å være del av en studentsamskipnad, slik at studentene får tilgang til studentbolig og andre velferdsgoder, sier Torbjørn Røe Isaksen.
Regjeringen vil også endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng».
– Vi gjør det etter sterkt ønske fra fagskolene, som påpeker at dages betegnelse fungerer dårlig. Det kan gjøre fagskoleutdanningen mer attraktiv. Innholdet i utdanningen endres imidlertid ikke, sier Røe Isaksen.
Bedre overganger til annen utdanning
Fagskoleutdannende som vil studere videre ved universiteter og høyskoler, opplever ofte hindringer. De risikerer å bli utkonkurrert ved opptak, blant annet fordi fagskoleutdanning ikke gir tilleggspoeng slik for eksempel folkehøyskole og førstegangstjeneste gir.
– Vi vil gi fagskoleutdannede tilleggspoeng, og vi vil ta tak i lærestedenes ordninger for godkjenning. Ved å gjøre det lettere å gå videre kan det bidra til at flere ser muligheten i å velge yrkesfag og fagskole, sier kunnskapsministeren.
YS vil styrke fagskolene på egne premisser
YS-leder Jorunn Berland mener meldingen inneholder en rekke spennende og lovende forslag til hvordan fagskolen kan styrkes, slik at den får en viktig plass i utdanningssystemet. Hun mener en sterk og tydelig fagskole vil ha positive effekter på ungdommens valg av yrkesfaglig utdanninger.
– Det er liten tvil om at arbeidslivet har behov for den kompetansen fagskolene
gir. Derfor må denne utdanningsveien gjøres kjent og attraktiv, sier Berland.
Apotekteknikerne vil styrke fagskolene
Farmasiforbundet, som er en yrkesorganisasjon i Parat, organiserer en yrkesgruppe med treårig videregående utdanning. Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, er opptatt av at medlemmene skal ha høy kompetanse og gis gode muligheter til etter- og videreutdanning.
– For mange oppleves fagskoleutdanningen som et «blindspor» i utdanningsløpet. Yrkesutdanning er viktig, og må gi muligheter for vår yrkesgruppe til å kunne utdanne seg videre, i for eksempel spesialisering med tanke på fremtidens nye helsetjenester, sier Hope.
Hun er fornøyd med at regjeringen vil gi erstatte dagens fagskolepoeng med studiepoeng.
– Dagens fagskolepoeng er lite verdt hvis en vil utdanne seg videre på høgskoler og universiteter. Det er viktig for vår yrkesgruppe at det blir gitt studiepoeng ved fagskolene, og at det gis tilleggspoeng ved opptak til universitet og høyskoler, sier Hope.
Hun er opptatt av hvor viktig det er med mulighet for overgangen fra fag- og yrkesopplæringen til universitet og høyskoler.
– I dag har vi mulighet til påbygningsår og realkompetansevurdering, men vel så viktig er det å få til bedre overgangsordninger fra fagskolene til universiteter og høyskoler. Dette vil gi vår yrkesgruppe større intensiver til fagskoleutdanning og deretter et fortrinn dersom man vil gå videre i et mer helhetlig og sammensatt utdanningssystem, sier Hope.
Fakta om fagskoleutdanningen
• Det er 94 fagskoler spredt over hele landet, med litt over 15 000 studenter.
• Fagskoleutdanning er høyere yrkesutdanning og et alternativ til universitets- og høyskoleutdanning.
• Utdanningene er korte og praksisnære (0,5–2 år). De bygger oftest på fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, men også på generell studiekompetanse.
• Fagskolene tilbyr et bredt spekter av fag, der tekniske fag og helseog sosialfag er de fagområdene som har flest studenter.
Dette er noen av tiltakene i stortingsmeldingen:
• 35 millioner kroner til utvikling
• rett til å være del av en studentsamskipnad
• bedre overgang til universitetsog høyskoleutdanninger
• nytt nasjonalt opptakssystem
• ny tilskuddsordning for fagskoleutdanning
• ny kvalitetspris
• kartlegging og kompetanseheving for fagskolelærerne bedre kunnskapsgrunnlag om fagskoleutdanningen
• treårig fagutdanning ved særlige tilfeller
Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Regjeringen
Irene Hope. Foto: Vetle Daler
Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Bente Bjercke
Jorunn Berland. Foto: Terje Bergersen
Sterk og klar
Åse Helen Andersen har vært ute en vinterdag før. Hun står fjellstøtt i stormkastene som både Finnmark og tillitsverv i Farmasiforbundet kan by på.
Av: Kristin Rosmo
«Neimen hei, Åse Helen – ka du styre med her utenfor apoteket», spør byens trafikkbetjent mens apotektekniker Åse Helen Andersen etter beste evne prøver å holde varmen mens hun blir fotografert utenfor Apotek 1 Hammerfest.
Her oppe er det slik at «alle kjenner alle». De to ler hjertelig over det uvanlige møtet der ute på fortauet, men tiden er knapp, og Andersen kommer raskt tilbake til saken. Finnmarksdialekten hennes har et innslag av østlandsk. Hun kommer opprinnelig fra Eidsvoll, men regner seg likevel som finnmarking etter å ha bodd i Hammerfest fra hun var 19 år. – Jeg tok utdanning som apotektekniker i voksen alder. Tidligere har jeg arbeidet både som pølsemaker og bonde. Ryggtrøbbel satte meg imidlertid på utsiden av arbeidslivet en periode, men jeg ønsket sterkt å komme tilbake. Fagene på videregående tok jeg liggende og var russ samtidig med min egen datter, sier Andersen.
Hun har hele tiden, etter apotektekniker-eksamen, vært medlem i Farmasiforbundet. Hun er tillitsvalgt på apoteket og mangeårig sentralstyremed-
Navn: Åse Helen Andersen
Alder: 56
lem i Farmasiforbundet. Idéen om at man er sterkere sammen, er grunnfestet i henne.
– Mange forsikrer bil og hus, men ikke arbeidsforholdet. Ikke alle skjønner hvor viktig det er å være organisert. Men jeg skjønner nesten ikke hvordan noen tør å stå utenfor.
Lønn er for eksempel et av temaene Åse Helen kan snakke om på både inn- og utpust. Hun er klar over at mange apotekteknikere synes lønnen skulle vært høyere, og er til er dels enig i det. Men hun vil gjerne nyansere det litt.
– Den enkelte må også selv sørge for å utnytte de mulighetene avtalen har for lønnstillegg ved merarbeid, ulempe eller spesielt ansvar. Mange er altfor engstelige for å ta opp slike rettigheter med apote keren. Bruk avtalen for det den er verdt, oppfordrer hun.
Det er travelt ved Apotek 1 Hammerfest, med mange kunder og oppgaver som skal løses fortlø pende. Men den tidligere så rygg plagede damen beveger seg lett og raskt rundt i apoteket mens hun snakker med Farmasiliv.
Bosted: Rypefjord i Hammerfest kommune
Familie: To voksne barn
Interesser: Hobbyfotografering, friluftsliv, mat og kultur
Utdanning: Apotektekniker fra Breivika videregående skole i Tromsø
Arbeidssted: Apotek 1 Hammerfest
Ansvarsområder: Fagansvar for inkontinens og rekvisita-ansvarlig. Verneombud og tillitsvalgt.
Hun står på avlastende gulvmatter, har gode arbeidssko, hev-senk-muligheter ved arbeidsbordet og halv stilling, med halve arbeidsdager.
– Med disse tilpasningene fungerer kroppen fint. Apotekjobben er variert, og det er det beste for meg. Jeg føler at jeg spiller på lag med kroppen nå. Hvis vi ser bort ifra et uhell på glatta i vinter, da. Det medførte både brudd og brist i ribbeina.
Når arbeidsdagen er slutt, er både friluftsliv og kultur viktig for Åse Helen. Begge deler er like tilgjengelig i Hammerfest. En av turstiene opp til fjellet starter bare hundre meter bak apoteket. Der oppe på fjellet er det skiene som er favoritten, men scooterturer hører også med. – Jeg kan ellers velge og vrake i kulturtil-
Kirken ut av staten
Fra årsskiftet er Den norske kirke ikke lenger en etat i staten, noe som berører flere Parat-medlemmer. Om lag 1700 prester, proster, biskoper og tilsatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådets sekretariat vil dermed ikke lenger være embets- og tjenestemenn i staten.
Av: Vetle Daler
Tidligere statsansatte er fra nyttår ikke lenger omfattet av hovedavtalen og hovedtariffavtalen i staten.
Tar fagforeningene på alvor
Den norske kirke, som nå har overtatt arbeidsgiveransvaret, har meldt seg inn i Kirkens arbeidsgiverforening (KA) og er dermed omfattet av deres avtaleverk. Kommunalt ansatte i kirken er allerede en del av dette avtaleverket.
– Det har vært viktig for oss å sikre gode avtaler med Kirkens arbeidsgiverforening når vi går fra statens avtaleverk, sier Parats hovedtillitsvalgt Solfrid Rong, som er økonomisjef ved Bjørgvin bispedømmekontor i Bergen.
Hun opplever sin nye arbeidsgiver som lyttende og med vilje til å finne gode løsninger.
– Den norske kirke tar fagforeningene på alvor som en part for samarbeid, sier hun.
Må følge med i timen
Avtaleverket for de statlige tilsatte som overføres til Den norske kirke, ble signert av Kirkens arbeidsgiverforening, Parat og 18 andre arbeidstakerorganisasjoner 3. januar i år.
– De nye avtalene er dermed på plass, men det er fortsatt noen områder der man ikke kom til enighet. Det er satt ned arbeidsgrupper på disse områdene, og målet er å jobbe frem enighet i løpet av 2017. Det kan bli krevende, og et av temaene er medbestemmelse der det er utfordringer, sier Rong.
Hun sier Parat er forberedt på at det kommer flere organisasjonsendringer.
– Vi ønsker mest mulig medbestemmelse i forbindelse med disse endringene, sier Rong.
Den norske kirke tar fagforeningene på alvor som en part for samarbeid.
Parats hovedtillitsvalgt Solfrid Rong
Trygghet under omstilling Rong sier at det også har vært frykt for nedskjæringer i forbindelse med endring av arbeidsgiver, men at dette så langt er unngått. – «Trygghet under omstilling» ble mantraet, og det er en del av avtalen at ingen skal miste jobben. Så langt er vi ikke blitt stilt overfor dramatiske valg av noen karakter, sier hun og benytter samtidig sjansen til å takke Parat for god hjelp.
Tillitsvalgte har fått god informasjon under den sentrale prosessen, god bistand under lokale forhandlinger og god opplæring av plasstillitsvalgte. – Å få opplæring innen den første måneden med nytt avtaleverk var mer enn forventet, sier Rong.
Nye muligheter
Parat har flere medlemmer ved Bispedømmekontoret i Bergen. – Det skarpe skillet som før var mellom de kommunalt og de statlige ansatte, i tillegg til mellom prestene og de administrative, er i ferd med å viskes ut. Det gjør at vi ser på muligheten for å rekruttere medlemmer til Parat også blant prestene, sier Rong.
Tillitsvalgte fra Den norske kirke på seminar hos Parat i januar. Foto: Vetle Daler
og diskrimineringsombud,
Valgmuligheter, seksualisering og kroppsidealer
Selv om Norge er anerkjent som et ledende land på kjønnslikestilling, mener likestillings- og diskrimineringsombud
Hanne Bjurstrøm at de likestillingsutfordringene som gjenstår, er vanskelige og vil kreve bred politisk mobilisering.
Av: Lill J. Fischer
Bjurstrøm har nylig presentert ombudets rapport til FNs kvinnekomité. Ombudet peker på noen utviklingstrekk som de mener går i feil retning, og hvor det er behov for å sette inn tiltak.
Trangere kjønnsroller truer likestillingen
I rapporten pekes det på at forventningene til og forståelsen av kjønnsrollene fortsatt er tradisjonelle, noe
som begrenser jenters og gutters valgmuligheter.
– Dette synliggjøres blant annet i valg av utdanning, arbeid og på hvordan omsorgsoppgavene deles på hjemmebane. Vi tvinges inn i trangere kjønnsroller enn tidligere på flere områder, og seksualiseringen i samfunnet og kroppsidealene kvinner bombarderes med nå, ville vi nærmest ledd av da jeg var ungdom. I dag gir dette utslag i mindre valgmuligheter for jenter og kvinner, men også for gutter og menn, sier Bjurstrøm.
Likestillings-
Hanne Bjurstrøm, mener vi på flere områder tvinges inn i trangere kjønnsroller enn tidligere. Foto: Regjeringen.
Norge har ifølge rapporten et vedvarende svært kjønnsdelt arbeidsliv, noe som innebærer at kvinner og menn finnes i ulike typer stillinger i ulike bransjer. Lønnsgapet mellom kvinner og menn har vært stabilt i rundt 20 år. Kvinner tjener i gjennomsnitt om lag 86 prosent av menns lønn. Kjønnsforskjellene følger ifølge ombudet langt på vei kjønnsdelingen i arbeidslivet. Det forklares i rapporten ved at kvinner tjener mindre enn menn fordi de befinner seg i lavere posisjoner, og fordi det er lavere lønn i kvinnedominerte enn i mannsdominerte bransjer.
– De store forskjellene vi har knyttet til jenters valg av omsorgs- og serviceyrker, gjør at de tjener mindre og jobber mindre enn menn. Man kan spørre seg hvorfor kvinner søker seg til disse yrkene når de kommer dårligere ut. Jeg tror ikke det er så store genetiske forskjeller på kvinner og menn at det alene kan forklare hvorfor ikke kvinner søker seg til andre yrker, sier Bjurstrøm.
Likestilling inn i arbeidsmiljøloven Ifølge likestillings- og diskrimineringsombudet leser ikke arbeidsgiverne likestillingsloven, men kun arbeidsmiljøloven i sitt HMS-arbeid.
– Likestilling må inn i arbeidsmiljøloven og bli en del av HMS-arbeidet. Det må jobbes systematisk i virksomhetene for å bedre likestillingen på lønn og rekruttering, sier Bjurstrøm.
Andre viktige likestillingsutfordringer i arbeidslivet er ifølge Bjurstrøm hvordan mange kombinerer arbeid og omsorgsoppgaver.
– Fortsatt er det kvinner som i størst grad tilpasser lønnsarbeidet sitt til familiens omsorgsoppgaver, sier hun.
Diskriminering på grunn av graviditet er et annet område Bjurstrøm mener det må gripes fatt i.
– Våre tall fra undersøkelser i 2015 viser at 55 prosent av kvinnelige og 22 prosent av mannlige arbeidstakere oppgir at de har opplevd diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon, sier hun.
Fortrinnsretten for deltidsansatte Etter at Høyesterett slo fast at arbeidstakere ikke kan bruke fortrinnsretten dersom de ikke kan tre inn i hele den utlyste stillingen, har man ifølge Bjurstrøm mistet et viktig virkemiddel for å redusere deltidsarbeid.
– Bestemmelsen om fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte har inntil denne dommen falt vært flittig brukt av fagforeninger for å øke stillingsstørrelsen til sine medlemmer. Dette må det gjøres noe med veldig raskt, og lovgiver må komme raskt på banen, sier hun.
Ifølge Bjurstrøm er det en tendens til at likestillingshensyn viker når det utformes ny politikk, lovforslag og forvaltningspraksis ved at det skjer en kjønnsnøytralisering som ikke tar hensyn til at det er kjønnsulik stilling mellom kvinner og menn.
Bjurstrøm viser til forslaget til en ny samlet diskrimineringslov som er lagt frem av regjeringen. Der har regjeringen foreslått å fjerne formålsparagrafen som ivaretar at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Arbeidsgivers redegjørelsesplikt er også foreslått fjernet i den nye loven.
Parats syn på utviklingen
Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud er enig i ombudets beskrivelse av likestillingssituasjonen i Norge.
FNs kvinnekomité
FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnekonvensjonen/ CEDAW) setter standard for kvinners rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen allerede i 1979. CEDAW er også tatt inn i menneskerettsloven og gitt forrang fremfor andre lover. Dette innebærer at Norge har forpliktet seg til å beskytte kvinner mot diskriminering, og sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter.
Hvert fjerde år rapporterer Norge inn sin likestillingstilstand til FNs kvinnekomité. På bakgrunn av rapportene kommer komitéen med anbefalinger til tiltak som Norge bør gjennomføre.
– Vi har kommet langt, men det er fortsatt mye som gjenstår, sier Skjæggerud.
Han peker spesielt på utfordringene med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og mener det er viktig å se dette i sammenheng med kjønnsrollemønstrene og hvordan omsorgsoppgavene i hjemmet fordeles.
– Likestilling i arbeidslivet forutsetter likestilling i omsorgsarbeidet, sier Skjæggerud, som viser til at Parat har fremmet forslag om å gi selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon for menn.
Han sier dagens system hvor fars rettigheter er knyttet opp til mors aktivitet, både er diskriminerende og bidrar til å opprettholde kjønnsstereotypene.
Bengt Holmström som nylig mottok Nobelprisen i økonomi, er ifølge BI-professor Bård Kuvaas en bekreftelse på at forskere lenge har hatt rett. Kortsiktige, resultatbaserte bonus- og lønnssystemer virker ofte mot sin hensikt.
Av: Johnny Gimmestad
Finske Bengt Holmström har mottatt Nobelprisen i økonomi, blant annet ved å påvise at økonomiske incentiver har et stort potensial for å svekke ledernes og medarbeidernes indre motivasjon.
Ikke-fungerende bonuser
Kuvaas sier dette ikke er så veldig nytt.
– Organisasjonspsykologer har vært inne på temaet siden 70-tallet, sier han.
Kuvaas er mannen som kanskje mer enn noen annen har prøvd å åpne øynene, både til toppledere, HR-folk og andre involverte, for at fenomener som belønning og motivasjon er særdeles komplisert saker.
– Det å basere seg på enkle, materielle belønningssystemer og incentiver kan fort føre galt av sted, sier han.
Kuvaas sier det er flott at noe skjer.
– Det nye, og her skal jeg være litt forsiktig med å bli altfor bombastisk, er at særlig adferdsøkonomene har fått stadig mer gjennomslag for å se på mennesker som noe mer enn enkle, rasjonelle aktører. Kun opptatt av å karre til seg mest mulig. Dette har tatt tid. Vi snakker om å endre tunge, vel innarbeide økonomiske modeller og teorier, men det er flott at det endelig skjer og blir anerkjent blant annet i form av en Nobelpris, sier han.
Inntrykket er ifølge Kuvaas at det er for tidlig å si at dette er blitt common sense.
– Samtidig har noe tydeligvis skjedd, når ledelsen hos en av de toneangivende aksjefondsforvalterne i London, Craig Newman i selskapet Woodford Investment Management, blant annet
går ut offentlig og sier: «Det er liten sammenheng mellom bonus og prestasjon (…). Mange studier konkluderer med at bonuser ikke fungerer som en motivator (…). Adferdsstudier antyder også at bonuser kan føre til mer kortsiktige beslutninger og gal adferd.» (Oversatt fra The Guardian, red.)
Fastlønn fungerer ofte best
– Så de resultatene og den forskningen det her henvises til, stemmer med resultatene fra den forskningen du og dine kolleger har drevet med gjennom årtier?
– Svaret er kort og godt ja. Og det er mye som tyder på at stadig flere virksomheter nå legger om til fastlønn – også i finansbransjen. Men skal jeg være ærlig, så er det nok eksempler av typen Woodford Investment som har størst effekt –ikke vitenskapen – på hva som skjer i næringslivet. Det er ikke forskning, men etteraping, som driver disse prosessene, sier Kuvaas.
– Hva er kjernen i den forskningen du og dine kolleger har gjort på dette feltet?
– Det finnes veldig mye data som handler om hvor tett koblet ulike incentiver er til å oppnå konkrete mål. Og disse dataene viser at incentiver og bonussystemer, hvor det er mangel på mål og en svak kobling mellom prestasjon og incentiv, ikke påvirker vår adferd. De har ingen effekt på hvor fort eller sakte vi jobber, om vi leverer tjenester av høy eller lav kvalitet, er innovative eller nøyer oss med å følge den slagne landevei, sier BI-professoren.
Motsatt effekt
I verste fall kan slike incentiver faktisk virke motsatt – slik Holmström også
påviser: Vi kan bli mer opptatt av de lettest målbare eller oppnåelig målene, som ofte ikke er de viktigste for verdiskaping. I tillegg kan vår indre motivasjon – vår drivkraft for å engasjere oss i jobben og stå på utover hva man kunne forvente – bli ødelagt ved at det kommer kortsiktige, materielle belønninger inn i bildet. Da forskyves perspektivet: Medarbeideren, eller lederen – enten man jobber i finans eller rengjøring – blir mer opptatt av belønningen i seg selv og risikerer å miste mye av selve drivkraften for å gjøre en god jobb.
– Nå er det vel ikke alle typer jobber som appellerer like sterkt til indre motivasjon?
– Nei. I rutinepregede, enkle og lett målbare manuelle jobber, som å plukke jordbær eller tappe mineralvann på flasker. Der fungerer det bra med bonussystemer, altså det som fører til ytre motivasjon, sier Kuvaas.
Til gjengjeld har forskningen ifølge Kuvaas vist at det å prioritere fastlønn fremfor bonusbaserte systemer generelt også fører til at medarbeiderne føler seg mer anerkjente, blir mer lojale og at færre slutter i virksomheten.
Fastlønn også for selgere Kuvaas mener fastlønn er gjennomgående mer indre motiverende enn bonusbaserte systemer. – Ekstra interessant er det jo at innen det mest bonusbaserte yrket av alle, salg, er fastlønn i økende grad på vei inn. Det skjer som en følge av at selgerne, i hvert fall i en del bransjer, sees på som assistenter til bedriftens utviklere. Dermed blir deres oppgave å bidra til å finne best mulig løsninger for kunden. Ikke nødvendigvis å selge flest mulig
BI-professor Bård Kuvaas sier materielle belønninger i verste fall kan skade verdiskapingen. Foto: BI
enheter til høyest mulig pris. Og det må belønningssystemet også ta konsekvensen av, sier han.
– Hva betyr denne utviklingen bort fra kortsiktige, enkle målbare størrelser for synet på et annet, mer omstridt system i arbeidslivet; målstyring?
– Målstyring basert på detaljerte, kvantitative mål har mange av de samme negative konsekvensene som å bli betalt med resultatlønn for å oppnå disse målene. Den erkjennelsen er i ferd med å synke inn i næringslivet. Der ser man at i en verden hvor det blir stadig vanskeligere å forutsi virkeligheten, så må man også være mer opptatt av formål enn av kvantitative mål. Derfor trengs det mye mer dynamiske og fleksible systemer, ikke rigide stoppeklokkeløsninger. Her henger det offentlige etter. Det har jeg iakttatt med egne øyne, etter å ha hatt mye å gjøre med ulike etater landet rundt, sier Kuvaas.
Sverige bort fra målstyring Kuvaas sier han er forundret over at hverken regjering eller opposisjon har gitt noen klare signaler om å endre på tingenes tilstand.
– Det har skjedd i Sverige, der har myndighetene innsett at dette ikke går lenger og offisielt skrotet den delen av New Public Management (NPM) som omhandler detaljert målstyring, sier han.
– Hva er gevinsten ved å legge målstyring på hylla?
– Her har forskningen vist at målstyringssystemer hverken gir bedre prestasjoner fra medarbeiderne eller mer effektiv ressursutnyttelse for organisasjonen. Tvert imot – jo knappere ressursene er, jo viktigere er det å anvende den enkelte arbeidstakers innsats på en smart og dynamisk måte. Og det gjør man best ved å gi for eksempel en hjemmehjelp muligheter til å bruke sine kunnskaper og sin nærhet til den enkelte bruker på
BI-professorens belønningsråd
• De som virkelig gjør en god jobb liker å bli godt betalt, men god betaling er ikke dermed årsaken til at de gjør en ekstra god jobb.
• Betal medarbeiderne godt og på en måte som oppfattes som rettferdig og konkurransedyktig.
• Gjør alt som kan gjøres for å få de ansatte til å glemme økonomiske incentiver som drivkraften for å gjøre en god jobb.
en fornuftig måte. Ikke ved fastlåste, ufravikelige tidsrammer, sier Kuvaas.
Han sier dette også er et eksempel der behovene vil variere nær sagt fra uke til uke og fra dag til dag.
– En dag har den gamle kanskje hatt besøk av familie, som har hjulpet til med både mat og stell, og behovet for å bruke den timen som er avsatt til vedkommende er redusert til ti minutter. Men slik mange målstyringssystemer har fungert hittil, kan ikke pleieren ta med seg overskuddstiden videre og anvende den på andre brukere, med større behov, sier Kuvaas.
Han sier at dette må det bli en slutt på. – I tillegg til at en slik fleksibilitet er bra for brukerne, er det også mer motiverende for medarbeiderne. Det holder man nå på med å ta konsekvensen av gjennom ulike prosjekter i hjemmehjelpstjenesten her i Oslo. Og det var jammen på tide, sier en engasjert BI-professor.
ARBEIDSPLASSEN
Ole Kristian Bakstevold kontrollerer griseslakt. Foto: Vetle Daler.
Interessant og krevende grisejobb
Ansatte i Mattilsynet har sin faste arbeidsplass ved Norturas slakteri ved Tønsberg. Deres jobb er å sørge for at lover, forskrifter og annet regelverk overholdes. Hver dag kontrolleres hundrevis griser.
Av: Vetle Daler
Ole Kristian Bakstevold (52) er kjøttkontrolltekniker og førsteinspektør ved slakteriet.
– Det er ganske spesielt, det vi driver med. Du kan ikke være redd for blod hvis du skal gjøre denne jobben, sier Bakstevold.
Blod og svin
Totalt sju teknikere og veterinærer fra Mattilsynet har sin faste arbeidsplass ved slakteriet.
– Det viktigste Mattilsynet gjør, er å kontrollere at avlivingen foregår humant, og at dyra ikke føler smerte. Vi har også ansvaret for å påse at de ansatte følger hygieneregler og arbeidsrutiner, sier Bakstevold.
I den store slaktehallen er den en markant, men overraskende svak lukt av blod og svineskrott. Før grisene kommer
på rekke og rad inn i slaktehallen, har de blitt avlivet og skåldet. Før og under selve avlivingen er det veterinær som utfører kontrollen. Det skal alltid være veterinær til stede på anlegget ved slakting.
– På mange måter er det vi som lærer opp veterinærene i det praktiske, mange av dem kommer rett fra skolen og har ikke erfaring fra slakteri, sier Bakstevold.
Når dyra er avlivet, tar Bakstevold og de andre kjøttkontrollteknikerne over. I slaktehallen fjernes innvoller og innmat, grisene deles i to og går videre til skjæring i skjærehallen. Det er i slaktehallen at kjøttkontrollteknikerne fra Mattilsynet bruker mest tid.
– Vår oppgave her er å godkjenne dyra til menneskemat, med mindre noe avviker fra det normale. Da må vi tilkalle veterinær, som avgjør om dyret er uegnet for menneskemat, sier Bakstevold.
Fakta om Mattilsynet
Mattilsynet er et statlig, landsdekkende forvaltningsorgan som er med på å sikre forbrukerne trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet skal fremme folke-, plante-, fiske- og dyrehelse, miljøvennlig produksjon og etisk forsvarlig hold av fisk og dyr. Tilsynet har også oppgaver når det gjelder kosmetikk og legemidler, og tilsyn med dyrehelsepersonell.
Mattilsynets roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettlede om regelverk, føre et risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. De skal gi faglige råd til Landbruksog matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Mattilsynet har 1345 ansatte, og mange av disse er medlemmer i Parat.
Kilder: mattilsynet.no, Forvaltningsdatabasen
Oppdeling av gris. Foto: Vetle Daler.
Hvert dyr kontrolleres
Midt på slaktelinja står Ragnar Andersen og Anne Gro Larsen-Engelund, to av Mattilsynets ansatte ved slakteriet.
– Det er ikke mange som vet at vi kontrollerer hvert eneste dyr som slaktes, sier Larsen-Engelund.
Bakstevold sier de sender inn bekymringsmelding dersom de finner graverende tilfeller, for eksempel der dyra har større skader.
– Våre kolleger reiser da ut samme dag eller dagen etter får å utføre tilsyn med den aktuelle svineprodusenten, sier Bakstevold.
Mens Parat-bladet er på besøk, må en gris kasseres på grunn av sykdom, noe som avdekkes på slaktelinja.
– Vi finner stadig små avvik, men det er ikke så ofte at et helt dyr må kasseres, sier Bakstevold.
Røff humor
De tre inspektørene skryter av miljøet ved slakteriet.
– Vi har et godt arbeidsmiljø, med lavt sykefravær og en spøkefull tone med litt røff humor, sier Bakstevold.
Larsen-Engelund mener humor må til for å overleve i jobben.
– Det kan være tøft å jobbe lange økter blant blod, innvoller og griseskrotter i en endeløs rekke. At dyra har vært levende bare minutter før de kommer inn i hallen, tenker man ikke så mye over, sier Andersen.
Han mener det på mange måter er lettere å forholde seg til døde dyr, fremfor levende.
– Respekt for liv er viktig, men vi står ikke med tåre i øyekroken her i slaktehallen. Å se døde dyr, blod og innvoller er en del av jobben, sier Andersen.
Slakter 180 dyr i timen
Til Nortura-anlegget i Tønsberg kommer griser fra hele Østlandet, og hver dag slaktes mellom 850 og 1200 dyr. Vegg i vegg med slakteriet ligger Norges største pølsefabrikk, der det også produseres store mengder leverpostei.
– I slakteriet jobbes det tre økter hver dag, og på det meste slaktes 180 griser i timen, sier Bakstevold.
Dokumentasjon er påkrevet. Foto: Vetle Daler.
Slakter og kontrollør
Ole Kristian Bakstevold er utdannet slakter med svennebrev og har vært i bransjen siden 1982.
– Etter 13 år som slakter tok jeg videreutdanning til kjøttkontrolltekniker, og nå har jeg vært i kjøttkontrollen siden 1990, sier han.
Den gang Bakstevold begynte i kjøttkontrollen, var tilsynet kommunalt, deretter interkommunalt, før staten tok over ved etableringen av Mattilsynet 2004. Bakstevold avslører samtidig at han også har en bijobb. – Ja, jeg driver med honning og har 200 bikuber hjemme i Holmestrand. Inspektørjobben er egentlig bare hobbyen min, humrer Bakstevold.
Tidligere ble det også slaktet storfe og sau i hallen. Den produksjonen er flyttet til andre slakterier, som følge av rasjonaliseringen og effektiviseringen de siste årene.
– Jeg savner storfe og sau, det førte til mer variasjon i arbeidet, sier Bakstevold.
Utdøende rase
Både antall ansatte i Mattilsynet og antall kjøttkontrollteknikere har falt de siste årene.
– Årsakene er blant annet at antall slakterier går ned, og at kontrolloppgavene blir mer og mer overlatt til bedriftene selv. Mattilsynet baserer seg i større og større grad på stikkprøvekontroll, noe som blant annet er innført der det slaktes fjærkre og produseres hvitt kjøtt, sier Bakstevold.
Bakstevold er skeptisk til kun stikkprøver og sier det er en helt annen kontroll som utøves i Tønsberg.
– Alle de ansatte ved slakteriet jobber på akkord. Tempoet er større enn før, og behovet for tilsyn og kontroll øker. På den annen side er Nortura veldig opptatt av å ha god kontroll og lager egne regler som ofte er strengere enn myndighetenes, sier Bakstevold.
Dirigent
Utviklingen har ført til at arbeidsoppgavene til inspektørene fra Mattilsynet har endret seg. Mens kjøttkontrollteknikerne tidligere gjorde mer manuelt arbeid med kniven, er det i dag mer observasjon som er hovedoppgaven.
– Det er litt synd at vi bruker kniven mindre enn før. Nå fungerer jeg mer som dirigent og kontrollør, noe som er til frustrasjon for enkelte. Jeg ser at folk strammer seg opp når jeg kommer inn. Jeg er ikke her for å få venner, men for å følge lover og forskrifter. Samtidig møter jeg mange hyggelige mennesker i jobben, sier Bakstevold.
Han sier god kommunikasjon er viktig, og at han som inspektør ikke er ute etter å «ta» personer, men først og fremst å avdekke systemfeil. Ifølge Bakstevold er det stor forskjell på avliving av dyr før og nå. – Det er blitt så bra, det er en helt annen hverdag på slakteriet nå enn tidligere. Det er strengt, og vi har derfor få store avvik, sier han.
Alle deler av dyret blir kontrollert. Foto: Vetle Daler.
Ragnar Andersen, Anne Gro Larsen-Engelund og Ole Kristian Bakstevold. Foto: Vetle Daler.
Ny rådgiver i Trondheim
Sprudlende tiåring
Tannhelsesekretærenes Forbund så dagens lys i 2007. Ti år etter har forbundet blitt en nasjonal aktør som legges merke til. Alle styremedlemmene var samlet midt i februar, der jubileet ble feiret med kake.
53 000 har sett Parat-filmen
#EnBekymringMindre-filmen er vist rundt 53 000 ganger på Facebook og YouTube. Filmen ble lansert på Paratkonferansen 17. november, og visningene har generert flere hundre klikk inn på innmeldingssiden til Parat.
Anita T. Rosmæl er i dag ansatt som ergoterapeut ved St. Olavs Hospital i Trondheim og har de siste ti årene vært aktiv innen ulike verv, både som tillitsvalgt ved arbeidsplassen og i Norsk Ergoterapeutforbund. Hun er også 2. nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund og har blant annet hatt medansvar for studentrekruttering. Rosmæl tiltrer stillingen 1. mai.
Knallbra forsikring og bank for unge medlemmer
Vår samarbeidspartner Gjensidige har samlet gode forsikringer og bankprodukter for deg som er ung og medlem av Parat. Er du mellom 20 og 30 år og bosatt i Norge? Da er forsikring enkelt. Startpakken og YS Innbo fra 199 kroner i måneden gir det de fleste unge trenger: Reiseforsikring, ulykkesforsikring, PC-/ nettbrettforsikring og innboforsikring.
Støtte til Norsk Kvinners
Sanitetsforening
Parats hovedstyre har vedtatt at årets støtte til solidaritetsarbeid
går til Norsk Kvinners Sanitetsforening, med tanke på integrering av innvandrer kvinner. Støtten kobles til Parats flaggsak. Summen på 70 000 kroner er vedtatt å skulle gis som direkte bidrag til humanitære og faglige organisasjoner, samt til organisasjoner som kjemper for faglig demokrati og menneskerettigheter.
Line Anett Paulsen, Securitas, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant
E-post: line_hoseth_88@hotmail.com
RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen
E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no
Morten Mørch, NTNU
E-post: Morten.morch@ntnu.no
Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag
E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no
Grete Kambuås, Boots Apotek
E-post: gretkam@online.no
Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no
Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant
E-post: mona.nerland@politiet.no
RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):
Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no
Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse
E-post: bente.iren.moen@spk.no
Stein Grindheim - SAS Ground Handling
E-post: stein.grindheim@sas.no
Parat Kabinforbund
Parat organiserer over 2000 kabinansatte. De fleste er ansatt i SAS, Norwegian Widerøe, TUI Fly Nordic og Thomas Cook Airways. Kabinforeningene har nå dannet et eget forbund der de utveksler informasjon og diskuterer saker av felles interesse.
Hovedstyret godkjente i sitt siste møte opprettelsen av Parat Kabinforbund som en underorganisasjon i Parat med virkning fra 16. februar 2017.
Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no
Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com
RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane):
Leder: Rune Skaar, Bergen kommune
E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no
Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste
E-post: vidar.alfei@nav.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Gro Nondal Buvik, Sognekraft AS E-post: gro.nondal.buvik@sognekraft.no
Erik Andreassen, Gate gourmet i Bergen, Ungrepresentant E-post: eandreassen@gategourmet.com
RU region Sør (Aust- og Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud):
Leder: Ragnhild Negård - NAV E-post: ragnhild.negard@nav.no
Nina Ødegård – Høyskolen i Buskerud og Vestfold
E-post: Nina.Odegard@hbv.no
Cecilie Holt, NAV
E-post: cecilie.holt@nav.no
John-Inge Nerland – Fylkesmannen i Buskerud
E-post: fmbujin@fylkesmannen.no
Anne Britt Skomedal, Vitusapotek Elefanten Kristiansand E-post: annebritt1962@hotmail.com
Hilde Valen, NAV i Vennesla, Ungrepresentant
E-post: hilde.valen@nav.no
Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat
Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Fritak fra nattevakt
Jeg er ansatt ved et sykehus i Helse SørØst i en turnusstilling, som innebærer enkelte nattevakter. Jeg nærmer meg snart 60 år og opplever det å jobbe natt som en større belastning nå enn i yngre dager. En kollega av meg mener at man etter enn viss alder kan fritas fra å jobbe nattevakter, stemmer dette?
Randi
Svar: Det finnes reguleringer i avtaleverket for ansatte i helseforetakene, som gir mulighet til å fritas for å jobbe nattevakter, noe som også er beskrevet i overenskomstens del A2, punkt 1.6. I henhold til denne bestemmelsen skal arbeidstaker over 55 år i størst mulig grad fritas for nattevakter dersom arbeidstaker selv ønsker det, og det ikke medfører dokumenterte ulemper for helseforetaket.
Det finnes også bestemmelser i arbeidsmiljøloven som gir arbeidstaker som regelmessig jobber natt rett til fritak, dersom det av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner er behov for det. Forutsetningen for fritaket er også her at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.
Renate
Grete Dieserud, Forhandler
Berit Regland, Seniorrådgiver
Andreas Moen Advokat
Renate Messel Hegre Forhandler
Thore Eithun Helland Advokat
Vetle W. Rasmussen, Advokat
Ansvarlig for strøing og salting av fortau
På veg ned til kiosken skled jeg på fortauet og skadet meg forferdelig. Jeg er i ferd med å komme meg til hektene igjen, men jeg skulle gjerne ha visst hvem som er ansvarlig for at det blir strødd eller saltet når det er glatt på fortauet?
Dagfinn
Svar: Siden du nevner et fortau, går jeg ut fra at du bor i by eller tettsted. Innenfor Ring 1 i Oslo er det den enkelte gårdeier som skal strø eller på annen måte sørge for at det ikke er glatt på fortauet. Det skal være trygt å ferdes på offentlig sted selv om det er snø og is. Dette fremgår av politivedtektene. Gårdeier kan få bot om han ikke strør.
Utenfor Ring 1 er det kommunen som har strøplikt. Lignende regulering finnes i andre byer. Den enkelte kommune vil ha egne retningslinjer for strøing. Jeg vil derfor anbefale deg å sjekke hos din egen kommune hvilke regler som gjelder. Du bør også varsle kommunen om manglende strøing, og en prat med rette vedkommende kan være nyttig.
Thore
Deltidsansatt, men ønsker å jobbe mer
Jeg jobber 50 prosent deltid i en butikk, men ønsker å jobbe mer enn dette. Når andre kolleger er syke, eller på ferie, velger arbeidsgiver å kalle inn vikar, i stedet for å tilby meg mer arbeid. Er dette lov?
Ellen
Svar: Din butikk er omfattet av tariffavtale, funksjonæravtalen mellom Virke og Parat. Denne avtalen gir deltidsansatte rett til merarbeid, fremfor at det kalles inn ekstrahjelp. Dersom det passer for deg å påta deg mer arbeid, har du rett til dette. Dersom du ikke hadde vært omfattet av tariffavtale, ville det vært opp til arbeidsgiver å bestemme om ekstra behov for arbeidskraft skal dekkes av vikar, ekstrahjelp eller deltidsansatte.
Grete
Kombinasjon sluttpakke og AFP
Vår arbeidsgiver i staten skal nedbemanne, og som tillitsvalgte lurer vi på om sluttpakker kan være aktuelt for ansatte over 62 år. Kan disse kombinere sluttpakke og AFP?
Jorunn
Svar: Dette er beskrevet i forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) i paragraf 2. Pensjonist som får arbeidsinntekt, vil få tilsvarende redusert AFP. Det er ikke noe øvrig hinder i regelverket for å kombinere sluttpakke med AFP i staten.
Etterlønn/sluttpakke er ikke «arbeidsinntekt» og vil ikke gi avkortning i AFP. Det kan tenkes grensetilfeller der etterlønn likevel regnes som arbeidsinntekt, for eksempel knyttet til fritak for arbeidsplikt i oppsigelsestid, der lønn i oppsigelsestid registreres av arbeidsgiver som pensjonsgivende inntekt. Dette vil i så fall ikke få konsekvenser for selve retten til AFP, men kan føre til avkortning. De som velger å gå av med AFP på grunn av nedbemanning, er ofte ikke motivert til å gå av frivillig. Økonomisk taper disse både lønn og opptjening til alderspensjon som de ellers kunne fått ved å stå videre i arbeid. Sluttpakker bør derfor også gjelde for ansatte over 62 år.
Andreas
Sluttattest
Jeg har nettopp sluttet i jobben min og mottatt attest fra arbeidsgiver. Det er brukt en enkel attest, hvor mine spesialoppgaver ikke har blitt tatt med. For meg er disse oppgavene viktige for fremtidig jobbsøking. Kan jeg kreve å få påført slike arbeidsoppgaver i attesten?
Espen
Svar: Arbeidsmiljøloven slår fast at alle skal ha en skriftlig attest, hvor alle personlige data, hva arbeidet har bestått i, og arbeidsforholdets lengde skal stå. I tillegg kan man kreve å få en mer utførlig attest.
Du skal derfor ha med hvilke oppgaver som ditt arbeid har bestått av.
Berit
Fri for å hente i barnehage
Plikter arbeidsgiver å legge til rette for at jeg kan hente i barnehagen?
Lasse
Svar: Arbeidsgiver skal ved anledning legge forholdene til rette for at du kan hente i barnehagen. Du kan også ha krav på fleksibel arbeidstid, slik at du kan gå tidligere fra arbeidet enkelte dager, mot å ta dette igjen senere. Alternativt kan du søke om stillingsreduksjon, men dette innebærer da også tilsvarende lønnsreduksjon. Retten til fleksibel eller redusert arbeidstid, som beskrevet i arbeidsmiljøloven, betinger at ordningen ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver.
Ved avslag må arbeidsgiver påvise en konkret ulempe. Eventuell tvist kan bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Merk at det her er korte klagefrister, så ta raskt kontakt med oss ved eventuelt avslag.
Vetle
PARAT KRYSSORD
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nummer. 5 – 2017 var: «VARSLERE MØTES MED REPRESALIER OG NEGATIVE REAKSJONER». Den heldige vinneren er: Anne Lohrmann, Trondheim.
Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 1/2017». Husk også å skrive på ditt eget navn og adresse.
Premie: Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Trade-sertifisert. Målene er 130x200 cm (se foto).
Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 18. april 2017.
Løsning:
Navn: Adresse:
PARAT HJERNETRIM
SUDOKU:
Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).
Lett Middels
Ekspert
KRYSS OG TVERS:
Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.
AUDI
AUSTIN
BUICK
CADILLAC
CAPRI
CHEVROLET
CITROEN
COROLLA
CORTINA
DAIHATSU
DATSUN
DODGE
FORD
GOLF
HILLMAN
HONDA
LADA
MONDEO
OPEL
PEUGEOT
POLO
RENAULT
ROVER
SCORPIO
SEAT
SIMCA
ANAGRAMKRYSS:
STUDEBAKER
SUBARU
THINK
TROLL
VOLVO
Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «SMAKFULL FISK».
Parats treningsside med hjernetrim
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av en Elvang Latitude alpakka-pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Pleddet er Fair Tradesertifisert. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Frist for å sende inn løsningen er 18. april 2017. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@ parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 1/2017». Vinneren av hjernetrim i 5/2016 er Berit Sperstad, Mo i Rana.
Rett og urett
Det er fortsatt et uomtvistelig faktum at kvinner kun tjener 86 prosent av det menn gjør. Årsakene er ikke like uomtvistelige. Det vil si, det er et yndet diskusjonstema hvor deltakerne i diskusjonen ofte velger ulike innganger og vektlegger forskjellige forhold.
Årsakene til manglende likelønn er mange, men vi vet at en eller flere perioder med omsorgsoppgaver i hjemmet er en av årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn. Noen mener dette utelukkende handler om ulike valg. For eksempel at kvinner velger å prioritere omsorgsoppgaver for barn, mens menn velger å prioritere jobb og karriereutvikling. Noen mener årsaken til at menn og kvinner velger ulikt på dette området, kan spores helt tilbake til de tidlige barneårene hvor gutter og jenter plasseres inn i kjønnsstereotype rollemønstre som uunngåelig medfører ulike valg og prioriteringer senere i livet med direkte konsekvenser for lønnen de tilegner seg i yrkeslivet.
Noen mener sågar også at manglende likelønn er en følge av valg den enkelte familie gjør, som de mener er best for dem, og som ingen egentlig har noe med å legge seg opp i. Det er Parat uenig i. Selv om vi generelt støtter det enkelte individs rett til å ta egne valg, og at lover og regler som begrenser denne retten, bør holdes på et minimum. Vi mener likelønn mellom kjønn er for viktig til at det kan overlates til den enkelte å ta valg som viderefører denne ubalansen. Landsmøtet i Parat 2015 foreslo derfor at begge foreldrene skal ha selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, og at begge kan ta ut likeverdig permisjon i henhold til den enkeltes opptjening. I tillegg skal den fødende forelderen ha en egen barselpermisjon forbeholt denne. Med en slik endring vil menn og kvinner få likere permisjonslengder i forbindelse med utvidelse av familien, og på sikt bidra til en likere lønnsutvikling mellom kjønnene i yrkeslivet.
Det er en klar trend til å være kritisk til mangfold og inkludering. Dersom denne trenden vinner frem, er resultatet ensartethet, ekskludering og proteksjonisme. Det begynte kanskje i kjølvannet av økende terrorfare, i kombinasjon med sterk vekst i antallet mennesker på flukt mot Europa og vesten. Sammenfallet med en lengre økonomisk nedgangsperiode har utløst skumle nasjonalistiske strømninger i land etter land, og har foreløpig resultert i fremvekst av en proteksjonistisk politikk som så langt har bidratt til at Storbritannia går ut av EU og førte Donald Trump inn i det hvite hus i USA.
Tiden vil vise hvor det ender, men vi vil få viktige svar gjennom parlamentsvalgene i Nederland, Frankrike, Tyskland og Spania i løpet av året. Det som kanskje er verre, er konsekvensen trenden
har på det generelle klimaet mellom land, mellom politikere og mellom medmennesker. Vi ser det daglig på TV, i avisspaltene og sosiale medier. Grupper av mennesker tillegges egenskaper basert på hva noen få representerer. Frykten for å miste jobb, økonomi og velferd frembringer løsninger som innebærer utestengelse, og forskjellige typer ulikhet beskrives som avvik og er noe samfunnet bør spares for, i stedet for at berikelsen det gir fremheves.
Selv om vi ser en tilsvarende trend i Norge, er ikke bildet sort og hvitt. De fleste aksepterer ikke en slik utvikling og vil i likhet med Parat kjempe imot. Dette krever både mot og handlekraft. Det handler om noe så enkelt, men også så vanskelig, som å ta til motmæle. Det er mange måter å gjøre det på. Vi kan gjøre det i stortingsvalget til høsten. Vi kan gjøre det ved å stemme på politikere som ønsker et inkluderende og mangfoldig samfunn og arbeidsliv. Vi kan også gjøre det ved å ta sitatet fra forfatteren Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» på alvor. Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.
For en som er benskjør kan det å snuble i en teppekant medføre alvorlige brudd.
For en som er benskjør kan det å snuble i en teppekant medføre alvorlige brudd.
Fotosensitivitet
HU105 Fotosensitivitet MU107 Benskjørhet
For en som er benskjør kan det å snuble i en teppekant medføre alvorlige brudd.
For en som er benskjør kan det å snuble i en teppekant medføre alvorlige brudd.
I Norge skjer dette daglig. Mange som rammes vet ikke at de er i risikogruppen fordi ingen har fortalt dem det – kjenner du til risikofaktorene for benskjørhet?
I Norge skjer dette daglig. Mange som rammes vet ikke at de er i risikogruppen fordi ingen har fortalt dem det – kjenner du til risikofaktorene for benskjørhet?
Kurset tar for seg hudreaksjoner som kan oppstå når man bruker enkelte legemidler og utsetter huden for sol. Hvordan ser slike reaksjoner ut og hvorfor skjer de?
For en som er benskjør kan det å snuble i en teppekant medføre alvorlige brudd.
I Norge skjer dette daglig. Mange som rammes vet ikke at de er i risikogruppen fordi ingen har fortalt dem det – kjenner du til risikofaktorene for benskjørhet?
Ta kurset og lær om risikofaktorer, sykdommen, forebyggende tiltak og legemiddelbehandling.
Kurset tar for seg hudreaksjoner som kan oppstå når man bruker enkelte legemidler og utsetter huden for sol. Hvordan ser slike reaksjoner ut og hvorfor skjer de?
I Norge skjer dette daglig. Mange som rammes vet ikke at de er i risikogruppen fordi ingen har fortalt dem det – kjenner du til risikofaktorene for benskjørhet?
I Norge skjer dette daglig. Mange som rammes vet ikke at de er i risikogruppen fordi ingen har fortalt dem det – kjenner du til risikofaktorene for benskjørhet?
Kurset tar for seg hudreaksjoner som kan oppstå når man bruker enkelte legemidler og utsetter huden for sol. Hvordan ser slike reaksjoner ut og hvorfor skjer de?
Kurset tar for seg hudreaksjoner som kan oppstå når man bruker enkelte legemidler og utsetter huden for sol. Hvordan ser slike reaksjoner ut og hvorfor skjer de?
Ta kurset og lær om risikofaktorer, sykdommen, forebyggende tiltak og legemiddelbehandling.
Ta kurset og lær om risikofaktorer, sykdommen, forebyggende tiltak og legemiddelbehandling.
Ta kurset og lær om risikofaktorer, sykdommen, forebyggende tiltak og legemiddelbehandling.
Ta kurset og lær om risikofaktorer, sykdommen, forebyggende tiltak og legemiddelbehandling.
Kurset tar for seg hudreaksjoner som kan oppstå når man bruker enkelte legemidler og utsetter huden for sol. Hvordan ser slike reaksjoner ut og hvorfor skjer de?
Ta kurset og lær om hvilke legemidler som ofte er involvert, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.
Ta kurset og lær om hvilke legemidler som ofte er involvert, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.
Ta kurset og lær om hvilke legemidler som ofte er involvert, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.
Ta kurset og lær om hvilke legemidler som ofte er involvert, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.
Ta kurset og lær om hvilke legemidler som ofte er involvert, og hvordan du kan veilede kundene – både for å forebygge, men også når de har fått reaksjoner.
Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?
Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?
Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: http://apokus.no/faglig-paafyll
Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?
Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: http://apokus.no/faglig-paafyll
Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?
Vil du ha påminnelser om faglig påfyll i hverdagen?
Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: http://apokus.no/faglig-paafyll
Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: http://apokus.no/faglig-paafyll
Vi håndplukker kurs til deg, og sender deg anbefalt litteratur og andre godbiter. Meld deg på Faglig påfyll: http://apokus.no/faglig-paafyll
KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL
