Helse- og omsorgsdepartementet avviser fortsatt forslaget om å gi apotekteknikerne viktig informasjon.
Skole i faglig fellesskap Apotekteknikerlinja i Oslo samarbeider med sykehusapoteket og de andre aktørene i Oslo Cancer Cluster. s. 24
Nettapotek utfordrer apotekbransjen Farmasiforbundet er ikke negative til nettapotek, men stiller spørsmål ved pasientsikkerheten. s. 14 s. 10
Torhild Sandboe Sauro
Robotisering på sykehusapoteket
16
Torhild Sandboe Sauro
3 Forbundsleder
4 Petit, kors banker morter
6 Kort og godt
8 Vervekampanje
10 Legemiddelreklame til apotekteknikere
14 Nettapotek utfordrer apotekbransjen
16 Robotisering på sykehusapoteket i Oslo
20 Ny forbundskurs med gjenvalgt ledelse
24 Skole i faglig fellesskap
27 Parat UNG
28 Lønnsoppgjøret 2016
32 Svalbards fremtid
36 Parat informerer
38 Spørsmål fra medlemmer
40 Kryssord, sudoku, anagram og på kryss og tvers
42 Leder i Parat
43 Kontaktinformasjon
Legemiddelreklame til apotekteknikere
I snart to år har Farmasiforbundet og Parat arbeidet for at også apotekteknikere skal få tilgang til reklame for reseptpliktige legemidler, på lik linje med farmasøyter, men Helseog omsorgsdepartementet avviser forslaget. Side 10.
Skole
i faglig fellesskap
Apotekteknikerlinja i Oslo er på plass i nye lokaler, og lærer ved skolen, Laila Nygård, sier hun gleder seg til å samarbeide med sykehusapoteket og de andre aktørene i Oslo Cancer Cluster. Side 24.
Nettapotek utfordrer apotekbransjen
Myndighetene vil i løpet av året åpne for at norske nettapotek skal kunne distribuere reseptbelagte legemidler. Leder i Farmasiforbundet er ikke negative til nettapotek, men er opptatt av pasientsikkerheten. Side 14.
Robotisering på sykehusapoteket i Oslo
Norges første opptrekksrobot for cytostatika er i arbeid ved avdeling tilvirkning på Sykehusapoteket i Oslo, Radiumhospitalet. Den italienske damen har fått navnet Monte Bella. Side 16.
Ny forbundskurs med gjenvalgt ledelse
Farmasiforbundets regioner legges ned, og det er klubbene i de ulike kjedene og foretak som nå står for medlemsaktivitetene i forbundet. Forbundsleder Irene Hope er glad for at ny organisering er på plass. Side 20.
Torild Sandoe Sauro opererer den nye roboten på sykehuset. Foto: Kristin Rosmo
Vi er kommet et lite stykke ut i 2016, men er allerede godt i gang med viktige forbundssaker.
Tre år er gått siden jeg ble valgt første gang som forbundsleder i Farmasiforbundet, og på representantskapsmøtet i november fikk jeg ny tillit, noe som gjør at jeg føler meg privilegert, men samtidig ydmyk i arbeidet som leder. Det er en glede og inspirasjon og få lov å jobbe frem saker for Farmasiforbundets medlemmer for å øke yrkesstoltheten, ytre våre meninger og fremstå som en tydelig helseaktør som blir tatt på alvor i helsedebatten.
Det jeg er mest stolt av, er hvordan Farmasiforbundet har markert seg i helsedebatten det siste året. Et eksempel er «Paracetamolsaken» som har fått store positive ringvirkninger for forbundet. Vi er blitt tydeligere i helsedebatten og har vært synlig i presse- og mediebildet. Vi opplever å bli tatt på alvor og som en aktør å regne med. Presseoppslag er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å synliggjøre Farmasiforbundets mål og meninger.
I denne saken har vi også fått god støtte fra Parat og den kompetansen de besitter knyttet til å håndtere profilsaker gjennom media. Jeg mener at Parat bidrar til å gi våre medlemmer og tillitsvalgte en mye større tyngde og kompetanse, slik at vi på en profesjonell måte er bedre i stand til å ivareta medlemmenes interesser i et stadig mer krevende marked og arbeidsliv.
Så hva med fremtiden? Vi lever og jobber i en tid der vi skal yte mest mulig, raskest mulig og til lavest mulig kostnad. Det er et enormt effektivitetskrav rundt oss på alle kanter, og jeg tror dette jaget dessverre er kommet for å bli, noe som gjør det viktigere enn noen gang å være organisert. Fellesskapet er viktig for å få den hjelpen du trenger i et arbeidsliv som hele tiden er i endring. Farmasiforbundet vil ta initiativ
til en rekrutteringskampanje i februar, der vi vil fremheve medlemsfordelene og fordelene ved å være i en sterk organisa sjon som Parat.
Fremover vil jeg fortsatt bidra til å sette Farmasiforbundet på kartet og synliggjøre apotekteknikere som en stor ressurs i apotekene og i Helse-Norge. Vi er autorisert helsepersonale og skal være stolt av den jobben vi gjør hver eneste dag, der vi bidrar til bedre helse i befolkningen.
Målet mitt er at «hele Norge» skal kjenne til Farmasiforbundet i Parat, og at det er apotekteknikere som står i første linje på apotekene. Det er vi som møter kunder og pasienter for å gi riktig rådgivning og veiledning for å sikre god pasientsikkerhet.
Vi skal være en aktør til å regne med og bli tatt på alvor ved å bidra til et friskere Norge.
Kors banker morter
Jeg liker logoer. De sier noe om bedriften eller foretaket de representerer. I Farmasiforbundet brukte vi tidligere den tradisjonsrike morteren i logoen vår, du vet den som man i tidligere tider brukte til å knuse og blande ingrediensene til medisiner i, og som noen også har stående på kjøkkenet. Morteren er et av tre universelle symboler på apotek, sammen med slangen som snor seg rundt en stokk, symbolet til den greske guden for medisin og helbredelse Asklepios, eller hygieneguden Hygieas beger – og det grønne korset.
Både morteren og slangen er nå på vikende front – nå er det oftere og oftere det grønne korset du må se etter hvis du er på apotekjakt. Slik har det lenge vært i en del andre land, for eksempel sydover i Europa. Du har kanskje vært på desperat jakt etter for eksempel mageregulerende midler i Sydens land? Da har du helt sikkert vært på grønt kors-jakt. Nå er det grønne korset også i ferd med å erobre Norge.
I fjor høst iførte Vitusapotek seg sin nye drakt – ny logo med det grønne korset som bærende symbol. Ut med den gamle morteren – inn med korset. Fra før har Apotek 1 et hvitt kors på grønn bakgrunn i sin logo – altså
en variant av det samme korset. Også Boots bruker korset både på fasader og inne i offisinet. Dermed har alle de tre største apotekkjedene korset som symbol. Også sykehusapotekene bruker korset, om enn i en litt annen form og farge. Ditt Apotek er de eneste som fortsatt bruker den gode, gamle slangen.
Det grønne apotekkorset er egentlig fransk – da franske apotek ikke lenger fikk lov til å bruke det røde korset, byttet de rett og slett ut fargen til grønt, som trolig symboliserer plantene medisiner lages av. Nå har det franske korset erobret store deler av Europa. Kanskje blir det grønne korset et universelt apoteksymbol over hele verden? Jeg skal følge med og lover å oppdatere deg på temaet en gang i fremtiden. Grønt kors på halsen!
Utgiver: Farmasiforbundet i Parat
Lakkegata 23/Postboks 9029 Grønland 0133 Oslo
Telefon: 21 01 36 00
E-post: office@farmasiforbundet.no
Ansvarlig redaktør: Trygve Bergsland
Telefon: 905 85 639
E-post: trygve.bergsland@parat.com
Leder: Irene Hope
Telefon: 958 00 766
E-post: irene.hope@parat.com
Nestleder: Bodil Røkke
Telefon: 952 10 087
E-post: bodil.rokke@parat.com
Abonnement:
Pris 400 kroner for ikke-medlemmer. Kontakt medlem@parat.com
Opplag: 5000
Annonser: 07 Media
v/Trygve Blix
Telefon: 907 39 472
E-post: trygveblix@07.no
Grafisk utforming: 07 Media, Moss
Trykk: Ålgård Offset
Forsidefoto: Kristin Rosmo.
Avbildet: Apotektekniker Torild
Sandboe Sauro.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg. Alle illustrasjonsbilder i bladet som ikke er kreditert er levert av iStock.
Farmasiforbundet er en yrkesorganisa sjon i Parat www.farmasiforbundet.no www.parat.com
farmasi
ISSN 1891-6864
produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er
Melkesyrebakterier med kalsium slik at fordøyelsen fungerer normalt
Nycopro Daglig bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt. Tar du den anbefalte dosen på 2 kapsler hver dag, får du faktisk 5 milliarder melkesyrebakterier samt kalsium. Kjøp Nycopro Daglig på apotek.
2.vara: Berta Regine Lilleås, Sykehusapoteket i Haugesund
Nytt kontrollutvalg består av:
Berit Nilsen, Boots apotek Flisa
Kari Fjellhaugen, Apotek 1 Amanda, Haugesund
Vara: Inger Marie Thon, Sykehusapoteket i Tønsberg
Ny forbunds-funksjon
På landsmøtet er det vedtatt å legge til rette for aktivitet for medlemmene i Farmasiforbundet, der sentralstyret skal nedsette ressursgrupper eller ressurspersoner. Deres oppgave kan være å sørge for utredninger, aktiviteter og møteplasser for medlemmene.
Ressurspersonene skal også bistå i arbeidet med å rekruttere nye medlemmer til Farmasiforbundet, delta på skolebesøk, yrkesmesser og annet, samt bistå med å arrangere medlemsmøter. Ressurspersonene, eller gruppene, jobber etter retningslinjer gitt av sentralstyret og rapporterer til sentralstyret.
Lavere boligrente i Statens pensjonskasse
Statens pensjonskasse (SPK) setter ned boliglånsrenten til 2,276 prosent, og både nye og gamle boliglånskunder får ifølge lånesjef Mette Ystebø Hagen glede av det nye rentenivået fra 1. mars. Den nye renten gjelder uavhengig av sikkerhet eller lånebeløp. Den effektive renten blir 2,349 prosent når man forutsetter et annuitetslån på 1,7 millioner kroner med månedlige forfall og en nedbetalingstid på 20 år.
Legemiddelverket utreder om avføringsmidler bør fjernes fra apotekhyllene for å hindre misbruk blant unge jenter med spiseforstyrrelser. Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier til NRK at det vil bli en høyere terskel, fordi man må spørre farmasøyten om produktet.
Fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen. Foto: Legemiddelverket.
venstre: Anne Britt Skomedal, Anita Sveum Nilsen, Sairan Palani og Hilde Mari Håvardsen.
TØRR MUNN
I Flux familien har vi produkter spesielt utviklet mot tørr munn, Flux Dry Mouth. Serien består av en skyll, en gel og harde sugetabletter. Produktene kan etter behov kombineres igjennom døgnets 24- timer.
Flux Tørr Munn Skyll og Gel fukter og smører slimhinnene når du føler deg tørr i munnen. Produktene stimulerer spyttproduksjonen og har en mild smak av jordbær/mint.
Flux Drops er leskende sukkerfrie sugetabletter som har lang varighet, med god smak av rabarbra og jordbær.
Alle produktene inneholder fluor. Les gjerne mer på www.fluxfluor.no
Har du fluxet i dag?
Flux Drops
Flux Tørr Munn Rinse
Flux Tørr Munn Gel
Årets medlem
Beate Borge
Beate Borge (46) fra Sykehusapoteket i Tromsø fikk utmerkelsen «Årets medlem» under Farmasiforbundets representantskapsmøte.
– Jeg ble veldig overrasket, det er hyggelig at noen ser arbeidet du gjør, sier Beate Borge, som er spesielt opptatt av rekruttering til yrket, og blant annet har ansvaret for praksiselever på apoteket. Prisen består i et reisegavekort på 5000 kroner.
Ny visjon i Farmasiforbundet
Vår nye visjon vedtatt på landsmøtet er: «Farmasiforbundet er en viktig helsepolitisk aktør og bidrar til et friskere Norge».
Hope gjenvalgt som leder
– Takk for tilliten, jeg er veldig stolt og gleder meg til tre nye år, sier Irene Hope, som ble gjenvalgt som leder av Farmasiforbundet under representantskapsmøtet i november.
Verv og vinn drømmereisen til sol og sommer
Kjenner du noen som ikke er organisert? Alle som verver nye medlemmer, får en flott kredittkort-holder med plass til sedler. I tillegg er du automatisk med i trekningen av et reisegavekort på hele 10 000 kroner.
Fortell alle som ikke er organisert at det er like viktig å forsikre jobben sin som å forsikre hus og bil. Har de råd til å la være? Det er for sent når det «brenner».
Alle som verver* ett eller flere medlemmer før 1. april, får tilsendt en vervepremie og er med i trekningen av reisegavekort på 10 000 kroner.
Bli en av oss – send Parat til 1960 eller meld deg inn på parat.com
* Opplysninger om hvem som er ververen, fylles inn i innmeldingsskjemaet du finner på parat.com.
Alle som verver får tilsendt gratis kortholder.
Sex har ikke forandret seg
men nødprevensjon har
ellaOne® er en nødprevensjon som skal tas innen 120 timer (5 dager) etter ubeskyttet samleie eller prevensjonssvikt.
ellaOne er minst like effektiv som levonorgestrel tatt i løpet av de første 72 timene.1
ellaOne er tre ganger mer effektiv enn levonorgestrel tatt de første 24 timene, noe som kan skyldes at ellaOne har effekt når risikoen for graviditet er størst.2
effektiv når det virkelig gjelder (ulipristalacetat)
NYE KURS I 2016
FOR DEG SOM ER APOTEKTEKNIKER
1. Februar Behandling av langvarig smerte
1. Februar
Inhalasjonsveiledning
1. September
Blodfortynnende behandling Halsbrann og egenomsorg
1. Mars Pollenallergi og egenomsorg
1. Mai
Jerntilskudd Diaré og egenomsorg
Akne
Rosacea
KURSENE ER TILGJENGELIG FOR DEG I APOTEKETS LÆRINGSPORTAL
1. November
Astma og kols
Legemiddelreklame til apotekteknikere
I snart to år har Farmasiforbundet og Parat arbeidet for at også apotekteknikere skal få tilgang til reklame for reseptpliktige legemidler, på lik linje med farmasøyter, men Helse- og omsorgsdepartementet avviser forslaget.
Av: Kristin Rosmo
Farmasiforbundet, støttet av Parat, mener at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) tolker legemiddelforskriften feil, og har på nytt tatt opp saken.
Reklame er regulert i forskrift
I legemiddelforskriftens § 13-7, «Krav til reklame til helsepersonell» står det, i tillegg til en rekke andre krav til reklame for reseptpliktige legemidler, at den «bare kan
rettes mot leger, tannleger, veterinærer, fiskehelsebiologer, offentlig godkjente sykepleiere og farmasøyter samt studenter i disse fag og andre faggrupper etter departementets nærmere bestemmelse». Farmasiforbundet foreslo for snart to år siden for HOD at også apotekteknikere skal kunne få tilgang til reklame og informasjon om reseptpliktige legemidler, men HOD avviste forslaget.
Hindrer kompetanseutvikling
I det snart to år gamle innspillet til HOD mener Farmasiforbundet at gjeldende bestemmelse i legemiddelforskriften er til hinder for kompetanseutvikling for apotekteknikere. Lederen for Farmasiforbundet, Irene Hope, mener at apotekteknikere som helsepersonell må få tilgang til informasjon fra legemiddelindustrien, slik at yrkesgruppen kan bidra
Administrerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund. Foto: Apotekforeningen.
til bedre pasientsikkerhet på apoteket. – Stadig flere legemidler selges i dagligvare hvor det ikke gis informasjon. I tillegg florerer det av legemiddelinformasjon på internett. I år ble det også tillatt med TV-reklame for legemidler. Dessuten viser undersøkelser at legene bruker lite tid på å informere om legemidler i møte med pasienter. Vi mener det er et stort paradoks at apotekteknikere som helsepersonell skal hindres i for eksempel å delta på legemiddelindustriens informasjonsmøter om reseptpliktige legemidler, sier hun.
I henvendelsen til departementet skriver Farmasiforbundet videre at de mener det er viktig at fagpersonalet på apoteket innehar den kunnskapen som forventes i kundemøtet, og viser til at apotekteknikere hver dag betjener tusenvis av legemidler og ofte er de som møter pasienten først.
EU-direktiv
I svarbrevet fra departementet i 2014 blir forslaget fra Farmasiforbundet avvist med henvisning til at Norge som følge av EØS-avtalen har implementert Europaparlaments rådsdirektiv 2001/83/ EF, det såkalte legemiddeldirektivet, hvor det går frem at reklame for reseptbelagte
legemidler bare kan rettes mot personer som er «qualified to prescribe or supply such products». Departementet mener, etter å ha innhentet Legemiddelverkets uttalelse i saken, at apotekteknikernes utlevering av reseptpliktige legemidler ikke er en selvstendig utleveringsrett, slik de mener direktivet forutsetter.
Departementet viser til at utlevering fra apotektekniker skjer etter farmasøytkontroll, slik forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek beskriver, og konkluderer med at det vil være i strid med direktivet å tillate reklame for reseptpliktige legemidler til apotekteknikere.
Forbundet mener selvstendig utleveringsrett ikke er et krav Farmasiforbundet arbeidet i 2015 videre med dette spørsmålet og kom frem til at de mener tolkningen til departementet er uriktig. Forbundet sendte derfor i november et nytt brev til departementet med nye juridiske argumenter og ny søknad om at apotekteknikere skal få adgang til reklame for reseptpliktige legemidler.
I brevet vises det til at forskriften anses å være en implementering av rådsdirektiv 2001/83/EF, og at det i legemiddelfor-
skriften fremgår at «andre faggrupper» kan få tilgang til reklame for legemidler etter departementets bestemmelse. Det påpekes også at det verken i forarbeider eller i andre norske kilder angis hvilke grupper som kan omfattes av begrepet «andre faggrupper».
– I direktivet skilles det mellom offentlig reklame og reklame som henvender seg til personer som er bemyndiget til å ordinere eller utlevere legemidler. Vi mener hensikten med EU-direktivet og forskriften er å unngå at allmennheten påvirkes av reklame for legemidler slik at etterspørselen blir kunstig høy, og at de som forskriver og utleverer medisiner, må ha objektiv informasjon slik at veiledningen blir hensiktsmessig, sier Parat-advokat Annbjørg Nærdal.
I brevet til departementet påpeker Farmasiforbundet at apotekerteknikernes jobb nettopp er å utlevere legemidler, og at det derfor er svært viktig at de har tilgang til den objektive informasjonen som finnes, for at kundene skal få nødvendig veiledning om bruken av legemidlene.
– Det står heller ingen steder i direktivet at utleveringsadgangen må være selvstendig, slik Legemiddelverket og departementet har tolket dette, sier Nærdal.
Ny vurdering hos Legemiddelverket
Departementet har nylig innhentet en ny vurdering fra Legemiddelverket, der de fastholder tolkningen av at begrepet «qualified to supply» innebærer at det må foreligge en selvstendig utleveringsrett.
I tillegg påpeker de at hensikten med direktivet etter deres oppfatning er å sikre at informasjonen som gis er relevant i forhold til den rollen man har i tilknytning til legemidlet.
I et svarbrev til Farmasiforbundet 9. februar skriver departementet at de slutter seg til Legemiddelverkets vurderinger.
– Vi vil nå undersøke dette videre for å se hvordan andre land med tilsvarende utdanningsnivå i apotek forholder seg til det aktuelle EU-direktivet. Hva vi gjør videre med saken fra vår side vil avhenge av hva vi finner ut rundt dette, sier Parat-juristen.
Apotekforeningen støtter forslaget
Apotekforeningen støtter forslaget fra Farmasiforbundet om at apotekteknikere bør ha tilgang til denne type informasjon om reseptpliktige legemidler.
– Apotekforeningens holdning, slik denne fremkommer i Apotekforeningens styre, er at apotekteknikere som autorisert helsepersonell bør gis anledning til å delta på industriens informasjonsmøter på apotek. Bakgrunnen for synspunktet er å tilrettelegge for viktig kompetanseoverfø ring på legemiddelområdet for autorisert helsepersonell i apotekene, sier adminis trerende direktør i Apotekforeningen, Per T. Lund.
Opptatt av pasientsikkerheten
Sentralstyremedlem i Farmasiforbundet og apotektek niker i Boots apotek ressurspool i Trondheim,
Grete Kambuås, mener det er en selvfølge at apotekteknikere skal ha tilgang til den samme informasjonen som er tilgjengelig for farmasøytene gjennom reklame for reseptpliktige legemidler.
– Jeg er like opptatt av pasi-
entsikkerhet som mine farmasøytkolleger og vil at kundene skal ha mest mulig tillit til den de møter på apoteket, når de skal kjøpe reseptpliktige legemidler. Det kan like gjerne være en apotektekniker som en farmasøyt som utleverer legemidlet. Jeg er ærekjær og ønsker å være mest mulig kompetent og dyktig i jobben min, sier hun.
Kambuås arbeider på en rekke ulike Boots-apotek i Trondheimsregionen og erfarer at det er litt forskjell på hvor mye av informasjonsarbeidet den enkelte farmasøyt overlater til en apotektekniker som skal utlevere reseptpliktige legemidler.
– Noen farmasøyter tar selv informasjonsbiten, men andre minner meg på hva jeg skal informere legemiddelbrukeren om. Jeg liker den siste varianten best, det styrker etter min mening kundens tillit til apotek som faghandel, sier Kambuås.
Jeg er like opptatt av pasientsikkerhet som mine farmasøytkolleger.
SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.
Nettapotek utfordrer apotekbransjen
Myndighetene vil i løpet av året åpne for at norske nettapotek skal kunne distribuere reseptbelagte legemidler. Leder i
Farmasiforbundet er ikke negative til nettapotek, men er opptatt av pasientsikkerheten knyttet til denne distribusjonsformen.
Av: Trygve Bergsland
Det nyopprettede Direktoratet for e-helse har ansvaret for nasjonal styring av IKTutviklingen og vil utarbeide den datatekniske løsningen for hvordan nettapotek skal driftes.
Manglende utredning av nettapotek
Leder i Farmasiforbundet, Irene Hope, sier hun er bekymret for at innføringen av nettapotek er for dårlig utredet, i tillegg til uklarhetene knyttet til hvem som har ansvaret for informasjon til pasienter og kunder som skal sikre trygg og sikker legemiddelhåndtering.
– Vi etterlyser også en bredere diskusjon om hvordan nettapotek bør reguleres. Det er grunn til å tro at de tradisjonelle strukturene i vår bransje vil endres dramatisk når nye aktører etablerer seg for å hente maksimal profitt ut fra noe som frem til i dag har bestått av noen få kjeder godt forankret i gamle, trygge og sikre tradisjoner, sier Hope.
Nye økonomisk sterke konkurrenter Hun trekker frem nettspesialisten Komplett som et eksempel, en aktør som allerede omsetter for nærmere seks milliarder kroner og selger IT-utstyr, banktjenester og babyutstyr.
– Nå har de startet nettapotek med en målsetting om å bli størst på norsk apotekdrift. Med åtte ansatte og 8,3 millioner i aksjekapital før de har kommet ordentlig i gang, viser de at de mener alvor, sier forbundslederen.
Hope mener det er grunn til å tro at de etablerte kjedene også vil satse stort på nettapotek, i tillegg til et utall nye aktører. – Spørsmålet vi i Farmasiforbundet stiller oss, er om apotek-kvaliteten blir tilstrekkelig ivaretatt, får pasienter og kunder riktig veiledning og informasjon, og hvordan vil myndighetene klare å holde kontrollen?
Krav om fysisk apotek
NRK har besøkt Komplett i Sandefjord og beskriver det som Norges dårligst besøkte apotek. En betalingsterminal på en naken skranke, helt tomme vegger og ikke en vare å se. Komplett har siden åpningen i november ikke hatt besøk av en eneste fysisk kunde, og leder for Komplett Apotek, Geir Eide, bekrefter overfor NRK at de heller ikke forventer mange besøk i apoteket, men at de allikevel har som mål å bli Norges største apotek.
Det er krav om å ha et fysisk apotek for å starte nettapotek, i tillegg til at nettapoteket må registreres av Legemiddelverket per e-post. Ti apotek er så langt ført opp på denne listen.
– En beskrivelse av konsesjonskrav knyttet til faglig ekspertise utover at apotekeren minst må ha en halv stilling i bedriften, er det vanskelig å finne i dagens lovverk. I fysiske apotek regulerer dette seg selv, men er det slik at fagekspertisen kan automatiseres bort når apotekene blir digitale? spør Hope retorisk.
Apotekteknikere i nettapotek
Farmasiforbundet mener ifølge Hope at ansatte i apotek bør bestå av farmasøyter og apotekteknikere, uavhengig av om pasienten og kunden oppsøker et fysisk eller nettbasert apotek.
– Vi tror ikke behovet for trygghet endres når folk flest handler legemidlene sine på nett, tvert imot tror vi behovet for trygghet og informasjon vil øke, sier Hope.
Andre oppgaver apotekteknikere kan utføre i nettapotek, er ifølge Hope alt arbeid knyttet til logistikk og produktansvar.
– Vår yrkesgruppe bør også benyttes av nye aktører på områder som egenomsorg, råd og veiledning. Det er naturlig å tenke økonomi, og oppgaver som kan tillegges apotekteknikere, blir rimeligere utført av oss, sammenlignet med farmasøyter som lønnes høyere, og som bør benyttes til oppgaver som krever deres fagkompetanse, sier Hope.
EGENBEHANDLING AV HALSBRANN
SPORADISK PLAGET
Kunder som beskriver halsbrann som mild eller sjelden1)
TILBAKEVENDENDE PLAGER
Kunder som beskriver halsbrann som kommer tilbake med jevne mellomrom (med en viss frekvens)1,2,4)
VEDVARENDE PLAGER
Kunder med stadig tilbakevende halsbrann som ikke får effekt av egenbehandling skal henvises til lege3)
EGENBEHANDLING LEGE
EGENBEHANDLING
Vi håper at inndelingen over kan være til hjelp i møtet med halsbrannkunden. Det er viktig å kartlegge kundens behov og la kunden selv få beskrive sine plager. Mange av de som er plaget med halsbrann oppsøker i første omgang apotek for hjelp.1)
SOMAC Control® er en protonpumpehemmer for korttidsbehandling av reflukssymptomer som f.eks. halsbrann.3) Kunder med tilbakevendende halsbrann eller andre reflukssymptomer kan ha god nytte av en protonpumpehemmer.1) Studier viser at protonpumpehemmere (PPI) er den mest effektive reseptfrie korttidsbehandlingen ved halsbrann.4)
SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk. 1) Assessment report for SOMAC Control, procedure no. EMEA/H/C/001098, London, 8.05.2009. Doc.Ref.:EMEA/374377/2009 2) J.M.Inadomi and A.M.Fendrick. PPI use in the OTC Era: Who to Treat, With What, and for How Long? Clinical Gastroenterology and hepatology 2005; 3:208-215 3) SOMAC Control® SPC 10. Mars 2014, http://www.legemiddelverket.no” www.legemiddelverket.no 4) G.Holtmann, M-A. Bigard, P. Malfertheiner et. al. Guidance on the use of over-the-counter proton pump inhibitors for the treatment of GERD. Int J Clin Pharm 2011)33:493-500
Ny teknologi
Kunstneren Farnoosh Shahamatdar har utformet et eget kunstverk til åpningen av de nye lokalene for avdeling tilvirkning ved Sykehusapoteket i Oslo, Radiumhospitalet. I den ene hånden holder det spiralformede, fleksible mennesket fast i et atropin-molekyl, som har vært brukt i kreftbehandling. Atropin er et stoff i blomsten på bildet, belladonna. Denne blomsten finner vi igjen i cytostatikaposen som menneskets robotarm holder. Foto: Bent Imer, Giclee Lab AS
Robotisering på sykehusapoteket i Oslo
Norges første opptrekksrobot for cytostatika er i arbeid ved avdeling tilvirkning på Sykehusapoteket i Oslo, Radiumhospitalet. Den italienske damen har fått navnet Monte Bella og omtales som både dyktig, vakker og litt streng.
Av: Kristin Rosmo
På vei ut fra heisen i sjuende etasje lyser et oransje, spiralformet «menneske» opp den store, hvite veggen foran oss. Leder for avdeling tilvirkning ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet, Lise Raanes Rødøy, forteller gladelig om det splitter nye kunstverket av Farnoosh Shahamatdar.
– Ideen med figuren er å illustrere at her inne arbeider menneske, vitenskap og teknologi tett sammen, sier hun før hun åpner døren til de lyse og flotte lokalene avdelingen hennes flyttet inn i på nyåret.
Lønnsomhet og produksjon
Vi befinner oss i det nye OCCI-bygget ved Radiumhospitalet. OCCI, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, er en forskningsbasert industriklynge innenfor biomedisinsk kreftdiagnostikk og behandling. Hovedoppgaven til avdeling tilvirkning er cytostatikaproduksjon og produksjon av antistoffer til kreftbehandling ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Pasientene må ofte følge svært spesialiserte kurregimer. – Vi lager mange spesielle kurer med flere
ulike tilsetninger og produserer rundt 26 000 kurer i året, sier Raanes Rødøy.
Avdelingen deltar også for tiden i rundt 60 aktive kliniske studier med tilberedning av preparater til utprøvende behandling, både cytostatika, antistoffer og vaksiner. Dette er arbeidsplass for tolv apotekteknikere, ti farmasøyter og to operatører.
I forbindelse med beslutningen om at avdeling tilvirkning skulle flyttes fra kjelleren i sykehusapoteket hit til de nye lokalene i OCCI-bygget, vedtok styret i Sykehusapotekene å gå til anskaffelse av en cytostatikarobot ved avdelingen. Etter en omfattende, internasjonal anbudsprosess rundt millionkjøpet falt valget på en robot av typen Apoteca Chemo fra firmaet Loccioni i Italia.
– Anskaffelsen omfatter også en opsjon på kjøp av ytterligere to roboter av samme type. Isolert sett er det ikke den teknologiske investeringen som er størst. Når vi skal se på lønnsomheten i prosjektet, må vi også ta hensyn til at personalressursene rundt en slik anbudsprosess og implementering utgjør omtrent det dobbelte av hva de tekniske kostnadene er. Det er et mål at alle våre investeringer går i pluss etter
For å få den italienske roboten på plass måtte det bygges et eget stillas, og fasaden måtte fjernes der den skulle inn. Foto: Lise Raanes Rødøy
maksimum åtte år, sier prosjekteier og driftsdirektør i Sykehusapotekene, Bente Hayes.
Den italienske roboten ble raskt døpt Monte Bella – Navnevalget var enkelt. Radiumhospitalet holder til på Montebello helt vest i Oslo. Høyt her oppe i sjuende etasje kan vi dessuten si at vi befinner oss høyt til fjells, som «monte» heter på italiensk. Siden roboten er italiensk og veldig vakker, falt det oss naturlig å kalle henne «Monte Bella». Når hun oppfører seg pent, går hun gjerne bare under navnet «Bella», sier avdelingsleder Raanes Rødøy.
Resultatet av handelen med italienerne materialiserte seg i fjor vår, da Monte Bella ankom lokalene på aller luftigste måte. – Hun kunne definitivt ikke ta heisen opp til oss. Hun er en tungvekter på 1,4 tonn, og for å få henne på plass måtte det bygges et eget stillas her ute, og fasaden måtte fjernes der hun skulle inn. Det var spektakulært, men det hele gikk veldig greit, forteller rådgiver i Sykehusapotekene og ingeniør i «prosjekt Monte Bella», Kristoffer Olavesen.
Monte Bella er Norges første opptrekksrobot for cytostatika. Hun har imidlertid en robotkollega i København, hvor de har flere års erfaring med bruk av en tilsvarende robot til cytostatikaproduksjon. Den unge robot-damen er helt avhengig av å samarbeide med kolleger for å kunne gjøre det som forventes av henne. To av dem er apotekteknikerne og superbrukerne Irene Ovland og Torhild Sandboe Sauro.
Superbrukere med solid erfaring – Det er utrolig spennende å få være med på noe som er helt nytt i Norge, det er rett og slett litt stas. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle få en slik mulighet noen gang, og føler meg ærbødig over tilliten jeg er blitt vist ved å få være superbruker i dette prosjektet, sier Sandboe Sauro.
Etter 26 år på samme apotek på Strømmen så hun seg for snart fire år siden om etter litt forandring og nye utfordringer, noe hun altså har fått. Med seg på superbruker-laget har hun Ovland, som har 14 års erfaring fra produksjonsavdelingen på sykehusapoteket.
– Jeg har lang erfaring med cytostatikaproduksjon, men å produsere cytostatika
ved hjelp av robot er helt nytt for meg også. Det er flott å se hva teknologien kan utrette, og jeg er veldig imponert over hva Monte Bella får til, sier hun.
Begge de to superbrukerne har nylig fylt 50 og mener det er flott at de har fått denne muligheten til å lære noe helt nytt, og at de er blitt satset på i voksen alder.
Vakker og klok kollega
Høsten i fjor ble brukt til å sikre at Monte Bella oppfylte alle kvalitetskrav før hun fra februar i år kom i gang med ordinær produksjon.
– Høsten ble brukt til installasjon av data, teknisk kontroll og validering av produksjonsprosessen. Valideringen har også omfattet testing av renhet i selve produksjonskammeret og at roboten holder GMP-standard (Good Manufacturing Practice). Det ble mange lange dager, men Monte Bella besto alle testene, sier prosjektingeniøren.
Olavesen har ledet arbeidet med valideringen sammen med en italiensk ingeniør. I perioden rundt nyttår har det blitt gjennomført opplæring i bruk av Monte Bella,
Det har vært mye å sette seg inn i for de to superbrukerne for roboten Monte Bella, apotekteknikerne
Irene Ovland (t.v.) og Torhild Sandboe Sauro. Foto: Kristin Rosmo
Monte Bella har vært en positiv tilvekst på arbeidsplassen og har gitt oss mulighet for å tenke fag på en helt ny måte. Torhild Sandboe Sauro
og i den forbindelse har den italienske prosjektlederen vært på plass.
– Det har vært spennende og utfordrende å lære å bruke roboten. Den italienske prosjektlederen, som har stått for opplæringen, er svært pedagogisk og flink til å lære fra seg og lett å forstå. Det meste av opplæringen har foregått på engelsk, sier han.
De to superbrukerne skryter uhemmet av sin nye «kollega» og har blitt glad i henne, selv om det også kommer frem at Monte Bella av og til kan være litt streng.
– Monte Bella tillater ingen feil. Da piper hun og sier ifra, sier Ovland.
Men den nye kollegaen ved avdelingen gjenkjenner alle stoffer ved at hun måler høyde og vekt på hetteglassene, samt bruker bildegjenkjenning for å kvalitetssikre at det er riktig stoff. For at parameteren med vekt skal bli riktig, er også tetthet på alle stoffene lagt inn i databasen. Hun vet også når det første stikket i hetteglasset skjedde, hvor lenge glasset kan brukes etter at det er åpnet, og hvor mye som er igjen i det.
– Når hun er ferdig, viser hun oss resultatet og ber oss for eksempel om å se at alt tørrstoff er riktig oppløst. Alt dette gjør hun med de mest feminine og elegante bevegelser, sier Sandboe Sauro.
Bedre HMS og pasientsikkerhet
Det ligger an til å bli et travelt år for Monte Bella. Hver dag produserer avdelingen rundt 100 cytostatikaposer.
– Vi regner med at Monte Bella nå i starten kan produsere rundt 20 prosent av den totale produksjonen ved avdelingen, for så gradvis å øke på mot vårt mål om at 60 prosent av produksjonen skal inn i roboten. For å klare det er vi avhengig av det nye regionale bestillingssystemet som er en del av det digitale fornyingsprosjektet i Helse Sør-Øst. Vi regner med at dette er på plass i 2017. Da skal vi klare å nå dette målet, sier avdelingsleder Raanes Rødøy.
Hun mener den store investeringen vil svare seg økonomisk på sikt. I tillegg er investeringen viktig både for pasientsikkerhet, HMS og forebygging av belastningsskader hos operatører.
– Min erfaring så langt er at arbeidsstillingen blir mye bedre og belastningen mindre. Jeg har etter mange år med manuell produksjon i isolator fått slitasjeskader i nakke og skuldre. Nå sitter jeg imidlertid minimalt, har helt andre arbeidsstillinger og får avlastning for arbeid som for eksempel sprøyteopptrekk, sier Ovland.
Frykter ikke for arbeidsplassene I vinter har dagspressen gjennom flere artikler formidlet at roboter i fremtiden vil kunne forbedre og forkludre både arbeidsliv og fritid. I en artikkel i Aftenposten stiller partner i Infuture, Camilla Tepfers, spørsmålet som brenner på manges tunger når vi ser at robotene kommer – «jo smartere robotene blir, jo større er vel faren for at de tar over jobbene våre»? Etter hennes mening gjør de ikke nødvendigvis det. Hun mener at roboter like så vel kan utfylle oss mennesker ved å ta jobber hvor menneskelige ressurser ikke strekker til, jobbe side om side med oss for å avlaste for eksempel med tunge løft eller ta jobber som er farlige eller krevende. Disse synspunktene støttes av superbrukerne ved avdeling tilvirkning på sykehusapoteket ved Radiumhospitalet. – Monte Bella tar faktisk ikke jobbene fra oss. Det må alltid være apotekteknikere der til å betjene henne, sammen med en farmasøyt. Hun har vært en positiv tilvekst på arbeidsplassen og har gitt oss mulighet for å tenke fag på en helt ny måte. Vi er klare for å samarbeide med teknologien, sier Sandboe Sauro idet hun utførlig og sikkert gjennomfører avslutningsprosedyren for Monte Bella denne februardagen.
Det er viktig å la kunden selv få beskrive sine halsbrannplager
Hjelp de å velge riktig
SOMAC Control® er et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer (f.eks. halsbrann, sure oppstøt) hos voksne. Inneholder 20 mg pantoprazol. Dette legemiddelet gir nødvendigvis ikke umiddelbar lindring. Bør ikke brukes dersom du er gravid eller ammer. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.
Ny kurs med gjenvalgt ledelse
Farmasiforbundets regioner
legges ned, og det er klubbene i de ulike kjedene og foretak som nå står for medlemsaktivitetene i forbundet. Forbundsleder Irene Hope er glad for at ny organisering er på plass, og er klar for en ny periode som leder.
Av: Vetle Daler
Farmasiforbundets representantskapsmøte gikk av stabelen på Gardermoen i november, og på agendaen sto endring av vedtektene, strategiplan, handlingsplan og økonomi, i tillegg til valg av sentralstyre, kontrollkomité og valgkomité.
Faget skal rendyrkes
Nedleggelse av regionene til fordel for klubber organisert etter kjeder og foretak, var en av de store endringene som ble vedtatt på møtet.
– Vi gjør dette for å tilpasse organisasjonen bedre til de oppgavene vi skal utføre. Vi organiserer oss nå på en litt ny måte og rendyrker faget vårt enda mer, sier Hope.
Hun sier den største endringen vil være at det nå er de hovedtillitsvalgte som har ansvaret for aktivitetene blant medlemmer i egen virksomhet.
– Jeg tror medlemmene vil merke at det blir mer aktivitet. Vi har allerede i dag mye større aktivitet i forbundet enn vi noen gang har hatt, både for tillitsvalgte og medlemmer. Dette har vi fått til takket være fusjonen med Parat og kan konsentrere oss mer om de faglige aktivitetene, mens Parat blant annet tar seg av alt som
Nytt sentralstyre. F.v.: Inger Marie Arnesen, Åse Helen Andersen, Ingrid Katrine Løkke, Anita Sveum Nilsen, Sairan Palani, Grete Kambuås, Bodil Røkke, Anne Britt Skomedal, Irene Hope og Hilde Mari Håvardsen. Gry Sørensen var ikke til stede. Foto: Vetle Daler.
har med tillitsvalgtopplæring å gjøre, sier forbundslederen.
Ny fagkonferanse i september
Hun avslører at Farmasiforbundet er i full gang med planleggingen av en stor fagkongress 3. og 4. september i år, hvor alle medlemmer vil bli invitert.
– Vi jobber nå med å få på plass foredragsholdere og gleder oss veldig, sier Hope.
På representantskapsmøtet ble Hope gjenvalgt som leder og Bodil Røkke som nestleder, begge for tre år.
– Det er helt utrolig at det har gått tre år. Vi har fått til mye i løpet av disse tre årene. Det jeg ønsker fremover, er å fortsette å fronte Farmasiforbundet mot allmennheten, mot departementet og mot de fora hvor beslutninger tas på vegne av vår yrkesgruppe. Jeg ønsker at medlemmene skal bli enda mer stolt av Farmasiforbundet i årene som kommer. Mitt håp for fremtidens forbund er at vi skal fortsette å være en synlig og tydelig aktør, og at vi har gode tillitsvalgte som drar samme vei, sier Hope.
3. vara: Inger Marie Arnesen, Boots apotek Stjørdal.
4. vara: Gry Sørensen, Apotek 1 Svanen, Porsgrunn.
Voltarol Forte® gel
– effektiv smertelindring akkurat der det gjør vondt
Voltarol – eksperten på muskel- og leddsmerter
Smertestillende gel med høy styrke.
Inntil 12 timers smertelindring – kun 2 applikasjoner per dag.
Klinisk bevist – gir effektiv lindring av leddsmerter ved artrose i kne og hånd.1
Lokalbehandling gir lavere risiko for alvorlige systemiske bivirkninger.1
Vi samarbeider med
Kilde: 1) Derry S et al. Topical NSAIDs for chronic musculoskeletal pain in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 9
Annonse
HALSBRANN OG SURE OPPSTØT BEHØVER IKKE VÆRE ET PROBLEM
– Reduflux lindrer innen ett minutt og virker opptil fire timer, sier Åsa Marit Vig, produktspesialist i Omega Pharma.
Hele 26 % av den norske befolkning lider av halsbrann1. Det er flest menn og gravide som rammes. – Det er en ganske høy andel og halsbrann er ubehagelig og til tider en smertefull lidelse. Da er det godt det finnes produkter som både lindrer raskt og har langvarig effekt, slik som Reduflux, sier Åsa Marit Vig. – Reduflux inneholder et ekstrakt av brune alger, et såkalt alginat, som legger seg som en skumbarriere over mageinnholdet. Vi bruker en spesiell ekstraksjonsmetode, noe som gjør at alginatet blir av veldig høy kvalitet. Dette gjør at barrieren dannes raskere og blir tykkere, og dermed gir en veldig god beskyttelse som varer lenge. I tillegg har den en frisk peppermyntesmak som virker lindrende i spiserøret etter bare ett minutt. Hun understreker at produktet er skånsomt. – Både barn fra tolv år og
voksne, i tillegg til gravide, og ammende, kan bruke Reduflux. Ti prosent av befolkningen har kraftig og gjentagende halsbrann. Da er det vanlig å bruke syrehemmende produkter hvor full effekt oppnås etter 1-2 dager. I påvente av effekten kan Reduflux fint brukes.
VANLIGE ÅRSAKER TIL HALSBRANN
Drikker: Alkohol, juice, kaffe, te og andre koffeinholdige drikkevarer.
Matvarer: Sjokolade, sitrusfrukter, stekt eller fet mat, tomater, rå løk og sterkt krydret mat.
Livsstil: Røyking, enkelte treningsformer eller kroppsstillinger – som å bøye seg eller ligge like etter et måltid – en hektisk livsstil, tettsittende klær rundt livet, overvekt, fedme og graviditet.
Annet: Enkelte legemidler, som for eksempel antibiotika.
«Reduflux virker innen ett minutt og har langvarig effekt i opptil 4 timer»
HALBRANN VED GRAVIDITET
Mange gravide får halsbrann. Årsaken kan være at lukkemuskelen i overgangen mellom spiserør og magesekk blir slappere og dermed kommer magesyren opp i spiserøret. Ved å ta Reduflux dannes en beskyttende barriere over mageinnholdet og magsyren hindres dermed å komme opp i spiserøret.
FLERE FORDELER
Hvorfor bør du velge Reduflux?
– Undersøkelser har vist at Reduflux kan gi hele to ganger raskere lindring enn tilsvarende alginater, og rask lindring er veldig viktig for de som sliter med dette. 72% sier i en undersøkelse at de foretrekker smaken på vårt produkt. I tillegg har den en langvarig effekt. PPI-brukere kan fint også bruke Reduflux i påvente av full effekt fra produktet, sier Åsa Marit Vig. Les mer om Benegast på benegast.no.
Annonse
Fakta om Reduflux
Naturlige virkestoffer
Virkestoffet i Reduflux er et ekstrakt av brune alger, som legger en skumbarriere over mageinnholdet.
RASKERE LINDRING avhalsbrann & sureoppstøt
Rask og langvarig effekt Gir opptil 2 ganger raskere lindring av halsbrann og sure oppstøt enn andre tilsvarende alginater på markedet2. Lindrer innen ett minutt og lindrer symptomene i opptil
Frisk smak av peppermynte, finnes som tyggetabletter eller i praktiske væskeposer Kan brukes av barn over tolv år og voksne, samt gravide og ammende. Kjøpes på apotek.
2. Randomized, controlled, single-blind, three-way crossover clinical investigation to evaluate the safety and efficacy of Reduflux™ in postprandial heartburn, A&R, Berlin 2013.
HALSBRANN DIARÉ
MAGEN
OPP TIL
Skole i et stort faglig fellesskap
Etter flere års nomadetilværelse er nå apotekteknikerlinja i Oslo på plass i nye lokaler, og lærer ved skolen, Laila Nygård, sier hun gleder seg til å samarbeide med sykehusapoteket og de andre aktørene i Oslo Cancer Cluster.
Av: Vetle Daler
Apotekteknikerlinja ved Ullern videregående er en av 14 utdanningssteder for apotekteknikere, og den eneste i Oslo.
Samarbeid
Tidligere har Nygård, sammen med de andre apotekteknikerlærerne og elevene holdt til i gamle lokaler på Sofienberg og Hersleb i Oslo. Nå ønsker de velkommen til splitter nye skolelokaler i «Apoteket Tabletten», som inneholder både øvingsapotek, egne undervisningsrom og muligheter for lab-arbeid. – Å komme hit fra gamle og uhensiktsmessige lokaler har vært fantastisk. Her har vi endelig fått lokalene vi har ønsket oss, sier Nygård.
Nye Ullern videregående skole er samlokalisert med forsknings- og utviklingssenteret Oslo Cancer Cluster, ved siden av Radiumhospitalet i Oslo. Det nye bygningskomplekset ligger på tomten der Ullern videregående skole lå tidligere, og skolen har fått de to nederste etasjene.
Praksisplasser
I samme bygg ligger blant annet cytostatika-produksjonen ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet, som har fått helt nytt laboratorium i 7. etasje. I tillegg er det i samme bygg en rekke legemiddel-
firmaer og forskningsinstitusjoner som jobber med å løse kreftgåten.
– Vi er fortsatt helt i startfasen, men målet er å kunne ha elever utplassert i praksis både på sykehusapotekets publikumsekspedisjon på sykehuset og på det nye produksjonslaboratoriet her i huset, sier Nygård.
Hun sier at det også kan være aktuelt å samarbeide med andre aktører i huset, for eksempel å invitere inn foredragsholdere fra noen av legemiddelfirmaene som holder til i bygget.
Årets apotekteknikerelever, 19 i tallet, var allerede i høst på omvisning i det nye laboratoriet hos sykehusapoteket, noe som ga mersmak for flere av elevene.
– Det var spennende, og jeg fikk lyst til å jobbe med produksjon, sier Koshin Abubaker.
Hun fullfører denne våren apotekteknikerutdanningen sammen med blant andre Markha Bisultanova, Mohamed Hassan og Nariman Jamal Samadaa.
Kombinasjon av teori og praksis
Elevene på Ullern har to dager praksis ute på et apotek hver uke, og Abubaker har
sine praksisdager ved sykehusapoteket på Ullevål sykehus.
– Det å ha to praksisdager i uka er veldig bra, det gjør det lettere å bli kjent med arbeidsrutinene ved apoteket og med dem som jobber der, sier hun.
Mohamad Hassan er enig.
– Det som er bra med apotekteknikerutdanningen, er at det ikke bare er teori, men også mye praksis, sier han.
De er i fellesskap enige om at det ikke bare er faste rutiner, men variasjon som gir motivasjon.
– Variasjon er bra, og jeg liker spesielt at vi bruker rollespill. Det er gøy å lære, og lærerne her er veldig flinke. De andre elevene her på skolen sier at det ser ut som apotekteknikerlinja har det morsomt hele tiden. Mange er nysgjerrige på hva vi driver med her inne, og de kommer innom og hilser på oss i «apotekgjengen», sier Abubaker.
Attraktiv utdanning
Nygård er full av lovord om årets apotekteknikerlever.
– De har vært veldig flinke, og det ser ut til at alle som ønsker det, får jobb før skoleåret er omme. Jeg føler vi blir mer sett her enn på Sofienberg og Hersleb. Med
Fra venstre: Markha Bisultanova, Koshin Abubaker, Mohamed Hassan og Nariman Jamal Samadaa.
disse lokalene håper vi å kunne rekruttere enda flere flinke elever og håper vi kan få flere elever fra hele Oslo til å se på dette som en attraktiv utdanning, sier Nygård.
Oslo Cancer Cluster Innovation Park Klyngen av bedrifter og organisasjoner innen kreftforskning, produksjon, innovasjon og undervisning som er samlet i et nytt bygg ved Radiumhospitalet i Oslo, består av en rekke bedrifter og organisasjoner, blant dem Ullern videregående skole. Det nye bygget ble innviet høsten 2015.
• ICGI – Institute for Cancer Genetics and Informatics
• Oslo universitetssykehus
Sykehusapoteket ønsker elevene velkommen
Avdelingsleder tilvirkning ved Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet, Lise
Raanes Rødøy, sier de gjerne bidrar til at apotekteknikerelevene får et innblikk i hvordan arbeidet utføres i praksis.
Av: Vetle Daler
Sykehusapotekets nye laboratorium, der produksjon av cytostatika (cellegift) er kjernevirksomheten, ligger bare en kort heistur unna apotekteknikerelevene ved Ullern videregående, mens publikumsekspedisjonen fortsatt ligger i Radiumhospitalets hovedbygning like ved.
Flere praksistilbud
Raanes Rødøy sier at det er flere ulike praksisplasser for apotekteknikerelevene som kan utplasseres både i publikumsekspedisjonen og lab-en.
– Vi er åpne for at elevene både kan hospitere her i perioder, og at noen av dem som er spesielt interessert i laboratoriearbeid, skal kunne ha sine praksisdager her, sier avdelingslederen.
Hun er også åpen for å bidra med teoriundervisning for apotekteknikerelevene noen etasjer lenger ned.
– Vi er fortsatt i startfasen og har nettopp flyttet inn. Jeg har derfor ikke diskutert detaljene rundt dette med Laila Nygård ennå, men når vi har fått på plass rutinene hos oss, er dette samarbeidet noe vi absolutt ønsker å komme i gang med, sier Raanes Rødøy.
Interesse for farmasifaget
Raanes Rødøy sier at de allerede har hatt besøk av hele apotekteknikerlinja på en åpen dag som ble arrangert før de startet opp produksjon på laboratoriet. – Elevene ga uttrykk for at det var spennende å høre om vår nye produksjonsrobot, og å teste ut hvordan det var å sitte ved de manuelle produksjonsbenkene. I tillegg har vi deltatt på en åpen dag for alle førsteårselever på Ullern videregående, der vi i løpet av to dager hadde rundt 300 elever innom. Dette tror vi kan bidra til at flere får øynene opp for farmasifaget, sier avdelingslederen ved Sykehusapoteket.
Lise Raanes Rødøy (til venstre) og Laila Nygård ser frem til å samarbeide.
En brusende NYHET ved tette og surklete luftveier
Granon® en slimløsende brusetablett med sitronsmak
Granon® løser opp slim ved å gjøre det mer tyntflytende, og dermed lettere å hoste opp.
Granon® er et reseptfritt legemiddel mot kronisk bronkitt og selges kun på apotek.
Granon «Takeda»
Mukolytikum.
R05C B01
BRUSETABLETTER 200 mg og 600 mg: Hver brusetablett inneh.: Acetylcystein 200 mg, resp. 600 mg, vannfri laktose 75 mg, resp. 70 mg, orbitol maks. 25 mg, resp. maks. 40 mg, mannitol, sakkarinnatrium, natrium 99 mg, resp. 139 mg, hjelpestoffer. Sitronsmak.Indikasjoner: 200 mg: Voksne, ungdom og barn ≥6 år: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. 600 mg: Voksne: Slimløsende behandling ved akutte og kroniske bronkopulmonale sykdommer forbundet med svekket produksjon og transport av slim. Reseptfri bruk: Kronisk bronkitt hos voksne >18 år. Dosering: Voksne: Brusetabletter 200 mg: 1 brusetablett 2-3 ganger daglig. Brusetabletter 600 mg: ½ brusetablett 2 ganger daglig eller 1 brusetablett 1 gang daglig. Ungdom og barn ≥6 år: Brusetabletter 200 mg: 1 brusetablett 2 ganger daglig. Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Brusetabletter 200 mg bør ikke brukes til barn <6 år. Brusetabletter 600 mg er ikke egnet til barn og ungdom og er kontraindisert hos barn <2 år. Administrering: Oppløses i 1/2-1 glass vann og drikkes. Kan tas med eller uten mat. Brusetabletter 600 mg: Kan deles i like doser (delestrek). Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Hemoptyse. Bruk hos barn <2 år. Forsiktighetsregler: Alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og Lyells syndrom er rapportert svært sjeldent. Ved nye endringer i hud eller slimhinner bør lege kontaktes umiddelbart og behandlingen seponeres. Forsiktighet bør utvises ved bronkial astma og ved ulcus i anamnesen. Forsiktighet må utvises ved histaminintoleranse. Langtidsbehandling bør unngås hos disse pasientene da acetylcystein påvirker histaminmetabolismen og kan gi symptomer på intoleranse. Acetylcystein gir sannsynligvis frisetting av histamin og bivirkninger pga. dette, og særlig hos histaminfølsomme personer kan mindre hudutslett, kløe og urticaria forekomme, i sjeldne tilfeller også bronkospasmer. Spesiell forsiktighet må utvises hos pasienter som er særlig følsomme overfor histamin, f.eks. atopikere eller astmatikere, og langtidsbehandling bør unngås. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder sorbitol og bør ikke brukes ved hereditær fruktoseintoleranse. Inneholder 99 mg (200 mg) og 139 mg (600 mg) natrium, dette bør/skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Interaksjoner: Kombinasjon med hostestillende midler kan gi kritisk oppsamling av slim pga. nedsatt hosterefleks. Det skal derfor gjennomføres en svært grundig diagnostisering ved denne kombinasjonsbehandlingen, og nytten bør vurderes nøye. Absorpsjon av visse antibiotika, f.eks. cefaleksin og tetrasyklin (unntatt doksysyklin), synes å bli redusert dersom acetylcystein gis samtidig, og bør derfor tas med 1-2 timers mellomrom. Absorpsjon av amoksicillin, doksysyklin, erytromycin og bacampicillin påvirkes ikke av acetylcystein. Rapporter om antibiotika-inaktivering forårsaket av acetylcystein eller andre slimløsende midler, er utelukkende basert på in vitro-forsøk. Av sikkerhetshensyn bør likevel peroral antibiotika administreres separat og med et intervall på minst 2 timer. Uforlikeligheter in vitro er spesielt beskrevet for semisyntetiske penicilliner, tetrasykliner, cefalosporiner og aminoglykosider. Uforlikeligheter med amoksicillin, doksysyklin, erytromycin, tiamfenikol eller cefuroksim er ikke rapportert. Ved samtidig bruk av glyserylnitrat (nitroglyserin) og acetylcystein er det rapportert økt vasodilaterende effekt og hemming av blodplateaggregasjonen. Klinisk relevans er hittil ikke klarlagt. Graviditet, amming og fertilitet: Begrensede data på bruk hos gravide og ammende, bør derfor ikke brukes. Dyrestudier indikerer ingen teratogene effekter. Bivirkninger: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Stomatitt, magesmerter, halsbrann, oppkast, diaré, kvalme. Øre: Tinnitus. Øvrige: Hodepine, feber, allergiske reaksjoner (kløe, urticaria, utslett, bronkospasmer, angioødem, takykardi og hypotensjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Angioødem. Luftveier: dyspné, bronkospasmer (primært ved hyperaktive bronkier ved bronkialastma). Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner inkl. sjokk. Overdosering/Forgiftning: Se Giftinformasjonens anbefalinger R05CB01 side. Egenskaper: Klassifisering: Ekspektorans som reduserer viskositeten av mukøst og purulent sekret. Virkningsmekanisme: Ennå ikke kjent, men antas å ha sammenheng med fjerning av frie radikaler og evne til å styrke organismens antioksidantsystem, muligens gjennom metabolisme av N-acetylcystein til glutation. Absorpsjon: Raskt. Biotilgjengelighet er ca. 5%, spesielt pga. utstrakt deacetylering av cystein i tarmen. Cystein inngår i dannelsen av glutation. Tmax: ½ time. Utskillelse: Langsom eliminasjon. Utskilles gjennom nyrene, hovedsakelig som metabolitter. Pakninger uten resept: Brusetabletter 200 mg: 25 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Brusetabletter 600 mg: 10 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt. Pakninger og priser: 25 stk.1 (tablettrør) 111481. 100 stk. 1 (tablettrør) 544926. Sist endret: 20.11.2015
ATC-nr.:
Engasjement og utvikling
Det var en fantastisk opplevelse for Parat UNG å være på landsmøtet i 2015. Ikke bare fordi det var en bratt læringskurve, men også fordi vi ble hørt og fikk bidra til å forme organisasjonen de neste tre årene.
Av: Stine Bø, leder i Parat UNG
Signalene vi fikk på vårt eget årsmøte i september var tydelige. De unge er sultne på kunnskap og de ønsker å engasjere seg. De søker lett tilgjengelige plattformer hvor læring og meningsutveksling skal stå i fokus. En plass der man kan stille de «dumme» spørsmålene og få strukturert basiskunnskapen. Vi er overbevist om at det å få en ung representant inn i regionutvalgene vil bidra til nettopp dette. I tillegg vil de unge regionrepresentantene være friske pust som kan være med på å videreutvikle den gode jobben regionutvalgene gjør.
Vi i Parat UNG er opptatt av utvikling. Vi er opptatt av at organisasjonen henger med i tiden og at vi er fremtidsrettet. Vårt største mål er få unge til å forstå viktigheten av å organisere seg, og ikke minst at flere unge tør å ta på seg tillitsverv. Vi er glade for at høyskolene og universitetene reiste en diskusjon rundt verving av studenter. Parat UNG har i lang tid ønsket å dra i gang vervekampanjer rettet mot denne gruppen, men vi oppdaget tidlig at dette er en stor jobb og det er derfor utrolig viktig at organisasjonen samlet går inn for å få det til. Vi ser frem til et tett og aktivt samarbeid rundt denne utfordringen i 2016.
Styret i Parat UNG. Fra venstre: Espen Grovassbakk (varamedlem), Hans-Erik Skjæggerud (Paratleder og ikke medlem av UNG-styret), Jonathan Medina Abrahamsen (styremedlem), Stine Bø (leder med krampelatter), Bente Valland (styremedlem), Idar Gundersen (nestleder) og Marlene Ferstad Viker (sekretær).
Til tross for at det er tøffere tider i det norske arbeidsmarkedet, er organisasjonsgraden nedadgående. Knappe 37 prosent av de som arbeider i privat sektor er organisert ifølge tall fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF), mens tilsvarende tall for offentlig sektor er 79 prosent. Fafo-forsker Kristine Nergaard sier til Dagsavisen at det ikke er ungdom og innvandrere som har skylden for nedgangen i organisasjonsgraden, men at frafallet viser seg i aldersgruppen 35–44 år. Årsakene til nedgang kan være mange, men en av de helt åpenbare er «imaget». Fagforeninger er ikke sexy eller tiltrekkende, og når man spør folk hva de forbinder med fagbevegelsen, hagler det med adjektiver som «sirumpa gubbevelde», kommunister, Ap-patrioter, kjedelig, dyrt og unødvendig – listen er
lang og det meste er rett og slett usant. Vår viktigste oppgave er å endre dette inntrykket og få arbeidstakere, unge som eldre, til å forstå fagforeningenes viktige rolle i norsk arbeidsliv og den nordiske modellen. Gjennom flaggsaken «verdien av et organisert arbeidsliv» vil Parat i 2016 fokusere på utfordringen med full styrke og Parat UNG skal være en viktig kanal for å nå ut til de yngste arbeidstakerne. Med utradisjonelle ideer og godt driv skal vi være med på å snu trenden og vise morgendagens arbeidstakere at et organisert arbeidsliv er et trygt arbeidsliv. Sammen bygger vi organisasjonen for fremtiden.
Styret i Parat UNG kan kontaktes på e-post: parat.ung@gmail.com.
Forhandlingssjef:
Spesialrådgiver: Kjell Morten Aune.
Spesialrådgiver: Odd Jenvin.
Forhandler Thomas Lilloe.
Rådgiver: Bjørn Are Sæther.
Tariffoppgjøret 2016
Arbeidet med årets hovedoppgjør er mer omfattende for Parat enn for de fleste andre, da organisasjonen dekker alle fire sektorene i arbeidslivet med ulike forhandlingssystemer. I tillegg har Parat ansvaret for mer enn 70 forskjellige tariffavtaler.
Av: Turid Svendsen, advokat og forhandlingssjef i Parat
Parat forhandler også med arbeidsgivere som har hovedkontor utenfor Norge, men som har ansatte i virksomheter etablert både i og utenfor Norge. Noen avtaler inngås på engelsk, i tillegg til norsk, og flere tariffavtaler er inngått med uorganiserte arbeidsgivere.
Under årets tariffoppgjør forhandler Parat med mer enn 17 forskjellige motparter i tillegg til at man har særavtaler i alle sektorer (privat, stat, kommune og Spekter*1).
– Kompleksiteten og omfanget stiller store krav til både tillitsvalgte og ansatte, og det vil bli lagt stor vekt på å gi riktig informasjon til rett tid på Parats websider, via e-post, SMS-varsling og medlemsmøter. Det pågående arbeidet med oppdatering av medlemmenes e-post og mobilnummer er svært viktig for å sikre at denne informasjonen når frem, sier Freddy Pedersen som er leder for medlemsregisteret.
Han oppfordrer alle til å oppdatere «Min side» på parat.com slik at alle har mulighet til å motta viktig informasjon.
Fremdriften i årets hovedoppgjør
Privat sektor
Forhandlingene starter med NHO og den konkurranseutsatte delen av industrien. Dette oppgjøret, kalt «frontfagsoppgjøret», vil være retningsgivende og gir signaler for resten av lønnstakerne i Norge. Dette er også årsaken til at dette oppgjøret får mest medieoppmerksomhet.
Frontfaget omfatter følgende avtaleområder: Verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teknologi- og dataoverenskomsten, Kartonasjeoverenskomsten og Teko-overenskomsten, som samlet kalles Industrioverenskomsten (første gang i 2012).
Industrioverenskomsten som er inngått mellom Parat og Norsk Industri, starter 8. mars og omfatter rundt 2000 arbeidstakere. Fellesforbundet (en del av LO) har omtrent 35 000 medlemmer på tilsvarende avtale.
– Vi er forberedt på at dette oppgjøret ender hos Riksmekleren, der meklingsdatoen allerede er fastsatt til 29. mars. Partene må komme til enighet innen midnatt 31. mars, blir vi ikke enige, vil en eventuell konflikt være aktuelt fra arbeidstidens begynnelse fredag 1. april, sier Kjell Morten Aune, som skal lede disse forhandlingene for Parat.
De andre forhandlingsdatoene for øvrige tariffavtaler i NHO finner du på parat.com så snart disse er fastsatt. Forhandlingene på Parats avtaler i Virke starter normalt etter at frontfagsoppgjøret er ferdig, og vil sannsynligvis starte første uken i april.
Offentlig sektor
Det er YS Stat som forhandler på vegne av Parat (og de andre YS-forbundene) i tariffoppgjørene for staten, men våre forhandlere er representert i dette YS-arbeidet.
Oppgjørene i stat og kommune starter ifølge spesialrådgiver i Parat, Odd Jenvin, tirsdag 12. april og skal være avsluttet ved midnatt 30. april.
Turid Svendsen.
– Dersom partene ikke kommer til enighet, vil oppgjøret gå til mekling. En eventuell streik i staten vil tidligst kunne iverksettes i slutten av mai, sier Jenvin.
Statistisk sentralbyrå har presentert prognoser som indikerer at en sannsynlig ramme for lønnsoppgjøret 2016 vil ligge på 2,5–3 prosent.
– I en situasjon med blant annet økende ledighet, vekst i offentlig konsum, lav rente og svak krone er det knyttet usikkerhet til dette tallet. Dessuten vil resultatet som oppnås gjennom forhandlingene innenfor frontfaget, legge avgjørende rammer for oppgjøret i stat, sier Jenvin.
YS Stat anslår at overheng2 og glidning3 inn i 2016 vil utgjøre om lag 0,7 prosent for statlig sektor. Dersom rammen for lønnsoppgjøret i staten blir på om lag 2,5 prosent, vil partene i hovedoppgjøret i staten ha om lag 1,8 prosent av lønnsmassen å forhandle om.
Mye tyder ifølge Jenvin på at offentlig tjenestepensjon blir et tema i årets statsoppgjør. Det er fortsatt uklart i hvilken form og på hvilket nivå pensjon vil kunne bli et tema.
– Fra Parats side vil det bli fremmet krav om at man i dette oppgjøret som et minimum blir enige om overordnede rammer og prinsipper for fremtidig tjenestepensjon i staten.
Lønnsstatistikk for ansatte i staten har ifølge Jenvin frem til nylig blitt registrert i Statens sentrale tjenesteregister (SST). Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå besluttet at SST ikke lenger vil bli oppdatert, og at man i stedet vil benytte lønnsstatistikk som er rapportert inn til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). Aa-registeret er det sentrale grunndataregisteret som viser
Fra Parats side vil det bli fremmet krav om at man i dette oppgjøret som et minimum blir enige om overordnede rammer og prinsipper for fremtidig tjenestepensjon i staten.
tilknytningen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i Norge.
– Problemet er at Aa-registeret ikke samsvarer med statens lønnssystem. Det blir for eksempel ikke mulig å få anslag på hvor mye det vil koste å gi ett lønnstrinn til alle i stillingskode 1408 førstekonsulent, fordi ansatte i denne stillingskoden er kategorisert på en annen måte i Aa-registeret enn de var i statens sentrale tjenesteregister, noe som vil medføre store utfordringer med å beregne den samlede kostnaden ved et lønnsoppgjør, sier Jenvin.
Etter lønnsoppgjøret i 2014 ble partene enige om at Statistikk- og beregningsutvalget i staten skulle vurdere ordningen med avsetning til resirkulerte midler. Med resirkulerte midler mener man de midlene som frigjøres som følge av at ansatte slutter, og at nytilsatte arbeidstakere får lavere lønn er forgjengeren. – Dersom det samlede regnskapet over skifte av arbeidstakere viser overskudd, skal disse midlene tilføres de lokale forhandlingene. Staten og arbeidstakerpartene har imidlertid ikke kommet til enighet verken om hvordan størrelsen på de resirkulerte midlene skal beregnes, eller om hvordan de skal fordeles, sier Jenvin.
Kommunal sektor (KS)
Det er YS Kommune som forhandler på vegne av Parat (og de andre YS-forbundene) i tariffoppgjørene for kommunal sektor, men våre forhandlere er representert i dette YS-arbeidet. Overlevering av krav til staten vil ifølge rådgiver i Parat, Bjørn Are Sæther, skje
1 Fristilte statlige virksomheter slik som for eksempel sykehusene.
12. april, og forhandlingene skal være sluttført innen midnatt 30. april.
– Dersom partene ikke kommer til enighet, vil oppgjøret gå til mekling. En eventuell streik vil kunne iverksettes i siste halvdel av mai, sier Sæther.
På samme måte som for statsansatte (se over) er det uklart hvor stort lønnstillegg partene kan forhandle om, men det vil knyttes til rammene i frontfaget og statsoppgjøret.
– I vår sektor gikk vi i mai 2015 over fra minstelønnsnivåer til et garantilønnssystem. Her gjenstår det fortsatt en del justeringer og utjevninger mellom de ulike ansiennitetsnivåene, i tillegg til å øke lønnen for fagarbeidere sammenlignet med ufaglærte, sier Sæther.
Offentlig tjenestepensjon vil ifølge Sæther kunne bli et tema for kommunesektoren, og fra Parats side vil det bli fremmet krav om at partene i dette oppgjøret blir enige om overordnede rammer og prinsipper for fremtidig tjenestepensjonsordning.
Spekter
I Spekter starter «A del»-forhandlingene 5. april. Disse forhandlingene fastsetter de generelle overordnede reglene og rammen for oppgjøret, der det er naturlig å benytte resultatet i frontfaget som utgangspunkt. For helsesektoren område 10 (HSH-HUK-området – Helse, Utdanning og Kultur) vil forhandlingene ifølge forhandler i Parat, Thomas Lilloe, sannsynligvis ikke starte før oppgjøret i kommunal sektor er ferdig (se over).
2 Overheng er differansen som oppstår når du sammenligner et tillegg du fikk etter oppgjøret i fjor (ofte mai/juni) med hvor mye dette tillegget utgjør over et helt år nå i 2016.
3 Glidning er differansen mellom det som ble resultatet etter forhandlingene i 2015 og lønnsvekst som kommer i tillegg, for eksempel som følge av ansiennitetsopprykk, bonus eller en nytilsatt som får et høyere lønnstrinn sammenlignet med tidligere ansatt i samme stilling.
Kommentar av Thomas Lilloe, forhandler i Parat
Økonomien i norsk næringsliv
Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur som for det meste skyldes nedgangen i oljeprisen. Den delen av næringslivet som er knyttet til produksjon av olje og gass, sliter derfor med lave investeringer, lav lønnsomhet og redusert aktivitet. Andre deler av næringslivet opplever gode tider, med gunstig kronekurs og høy etterspørsel, noe som gjelder blant annet fiskeindustrien. Samlet sett er derfor ikke norsk økonomi inne i en krise med fare for stagnasjon eller deflasjon, men vi må likevel vise forsiktighet.
Mange av de toneangivende selskapene i Norsk industri sliter og må nedbemanne, det samme gjelder alle de små nisjeselskapene og den øvrige delen av leverandørindustrien tilknyttet olje og gass.
Alt i alt er det stor aktivitet i norsk næringsliv. Selv med store kutt i oljeindustrien er det fremdeles slik at Norge har rekordmange sysselsatte. Problemet er at tilveksten av nye arbeidsplasser er lav. Et annet faresignal er at takten i nyetableringer og opprettelse av nye arbeidsplasser går tregt og er synkende.
Med økende tilstrømming av ledige hender, blant annet ved innvandring og synkende antall nye arbeidsplasser, vil vi se en økning i arbeidsledigheten i tiden fremover. Høyere ledighet gir ubalanse i arbeidsmarkedet og legger press på lønn- og arbeidsvilkår, vi må derfor regne med en stagnasjon i lønnsutviklingen eller for noen bransjer også en nedgang i samlede vilkår.
Partene i arbeidslivet vil vise ansvarlighet og akseptere at 2016 blir et år der reallønnsutviklingen vil bli lav eller ned mot null.
I nasjonalbudsjettet for 2016 anslår regjeringen at vi hadde en reallønnsvekst på 0,6 prosent i 2015. For 2016 anslås årslønnsveksten til 2,7 prosent og reallønnsveksten til 0,2 prosent. Den siste tids utvikling tilsier at dette estimatet er for lavt, og at prisveksten vil kunne bli høyere. Med et oppgjør på 2,7 prosent vil vi derfor sannsynlig få reallønnsnedgang.
Tariffpolitikk
Alle krav som fremmes under årets hovedoppgjør, vil være forankret i Parats tariffpolitiske plattform som inngår i arbeidslivs- og samfunnspolitiske dokument (se parat.com). Dette er grunnlaget som skal sikre medlemmene gode lønns-, inntekts- og arbeidsvilkår. Hovedpunktene er som følger:
• Parat vil ha et inkluderende samfunns og arbeidsliv uten diskriminering.
• Parat vil at flest mulig arbeidstakere skal omfattes av landsdekkende tariffavtaler tilpasset utfordringene i den enkelte sektor, bransje og virksomhet.
• Parat vil at medlemmene skal sikres selvstendig forhandlingsrett og økt forhandlingsstyrke på sitt avtaleområde gjennom målrettet rekruttering og ved å styrke de tillitsvalgtes rolle og status.
• Parat vil at medlemmenes skal sikres deltakelse i tjenestepensjonsordninger, og medbestemmelse når det gjelder type pensjon, nivået på pensjonsytelsen og endringer i pensjonsordningen.
• Parat vil at medlemmene skal sikres gode lønnsog arbeidsvilkår og reell mulighet til etter og videreutdanning.
• Parat vil at systematisk og kunnskapsbasert likestillingsarbeid skal bidra til at medlemmene opplever likeverd, demokrati og medbestemmelse.
Lønnskrav tar utgangspunkt i tall fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU), der alle de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er representert, og som ledes av Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg til ordinære lønnskrav blir disse temaene viktige i vårens oppgjør:
• pensjon
• arbeidstid knyttet til endringene i arbeidsmiljøloven
• innleie og midlertidig ansettelse knyttet til endringer i arbeidsmiljøloven
• likelønn
Utover dette er det slik i Parat at det er forhandlingsutvalgene som er nedsatt på den enkelte tariffavtale, som selv vurderer hvilke krav som skal fremmes og prioriteres.
Norsk Polarinstitutt har hatt en opptelling som viser at det er 975 isbjørner på Svalbard, en økning på 290 isbjørner de siste elleve år.
Utfordringer for Svalbardsamfunnet
Svalbardsamfunnet er inne i en stor omstilling fra gruvedrift til mer turisme og forskning. Det meste av gruvedriften er satt på vent, og myndighetene er tvunget til å investere milliardbeløp i årene fremover for å opprettholde en akseptabel bosetting.
Av: Trygve Bergsland
Parat-bladet presenterte i forrige utgave en stor sak om Svalbards globale frøhvelv. I ettertid er lokalsamfunnet rammet av et snøskred som kostet to mennesker livet – 42 år gamle Atle Husby og 2 år gamle Nikoline Røkenes. Flere andre ble skadd, og 200 mennesker ble evakuert. I tillegg må lokalsamfunnet finne frem til ny næringsvirksomhet som kan erstatte ulønnsom gruvedrift.
Redusert gruvedrift
På grunn av lave priser er Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) tvunget til å stenge ned mye av gruvedriften og vil foreløpig innføre inntil tre års driftshvile i gruvevirksomheten i Svea-området. Regjeringen vil samtidig bidra med penger til gruveselskapet på Svalbard.
Gruveselskapet opplyser at de i løpet av året starter forberedelse til driftshvile i Svea og Lunckefjell fra årsskiftet. Planen er at driftshvile kan opprettholdes i inntil tre år, i påvente av at kullprisene skal bedre seg.
– Hensikten med driftshvile er å gi lokalsamfunnet noe lengre tid til å bygge opp nye næringer. Samtidig opprettholder vi muligheten for oppstart hvis markedet skulle ta seg opp, men vi har samtidig ingen garanti for at ikke forholdene forverrer seg, sier næringsminister Monica Mæland.
Store Norske vil samtidig øke aktiviteten i Gruve 7 ved Longyearbyen ved å gå fra ett til to skift fra andre kvartal neste år. Gitt at dagens kullpris-prognoser slår til, og driftspausen ved Svea og Lunckefjell opprettholdes, vil selskapet ha behov for årlige bevilgninger på 144 millioner kroner hvert år de neste tre årene – fra 2017 til 2020. – Vi har ingen garanti for at forholdene ikke forverrer seg. Som eier i Store Norske følger vi utviklingen tett og vurderer situasjonen løpende, sier Mæland.
Varmekraftverk
Longyear Energiverk er et kullfyrt varmekraftverk i Longyearbyen på Svalbard og er ett av to kullkraftverk som er i drift på norsk område, det andre er det russiskdrevne kullkraftverket i Barentsburg, også på Svalbard.
Parat-medlem Anita Utsi, som er ansatt i Longyearbyen lokalstyre, sier Gruve 7 blir den eneste norske gruve i drift på Svalbard. – Det er viktig for oss at det fortsatt er gruvedrift her, og vi er avhengige av kullet for å drive energiverket, som gir strøm til hele Longyearbyen-området, sier Utsi.
Det er Svalbard lokalstyre som har ansvaret for driften av kullkraftverket, som hun omtaler som Longyearbyens kuleste arbeidsplass.
– Uten eget kull ville vi måtte hente kull fra fastlandet, noe som ville være svært kostbart og uhensiktsmessig, sier hun til Parat-bladet.
Energiverket har 25 ansatte og er døgnkontinuerlig bemannet. Operatør er selskapet Bydrift Longyearbyen AS, som eies av Longyearbyen lokalstyre. Utslippstallene fra varmekraftverket er ifølge operatøren cirka 60 000 tonn CO2 per år, noe som tilsvarer 0,1 prosent av norske utslipp.
Sterk norsk bosetting
Til tross for nedbemanningen i gruveselskapet Store Norske har folketallet på Svalbard holdt seg tilnærmet uendret. Det var i 2015 registrert 2667 bosatte personer på Svalbard, av disse var 2189 i de norske bosetningene, viser befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Jussprofessor og ekspert i havrett, Geir Ulfstein, sier til NTB at gruvedriften på Svalbard ikke er avgjørende for om det skal være bosetting på Svalbard, men at det politisk kan være av betydning å vise at området er norsk territorium.
– Det er ingen grunn til absolutt å holde det antallet som bor der i dag. Det viktige er å gi et troverdig signal om at Svalbard er viktig for Norge. Hvordan man skal få
til det, er et annet spørsmål. Kulldriften har vært nyttig fordi den er en helårs virksomhet, noe for eksempel turisme ikke vil kunne være. Så er det spørsmål om hvor mye forskning kan bidra med, sier Ulfstein.
Økt satsing på forskning og turisme
Svalbardsamfunnet søker nytt fotfeste for tiden etter Store Norske. Tre nye hoteller skal opp, og lokalstyret håper på havneutbygging.
– Svalbard skal overleve også etter at Store Norske en gang i fremtiden stenger dørene for kulldrift. Blant annet skal det investeres i havneutvikling, sier tidligere lokalstyreleder Christin Kristoffersen.
Svalbard Hotell har ifølge Svalbardposten investert 45 millioner i bygging av 31 nye rom som alle er fylt opp resten av sesongen. Hotellkapasiteten er sprengt, og det var i november 3900 overnattinger, noe som er en økning på 16 prosent fra året før. Her var 52 prosent av overnattingene ferie- og fritidsovernattinger.
Kristoffersen, som i oktober gikk av som lokalstyreleder, mener Norge har et fortrinn når det gjelder å kunne lede an i en globalt bærekraftig og kunnskapsbasert utvikling av Arktis ved satsing på forskning, turisme og industri basert på ny teknologi.
– Universitetet her skal utvides, og det er håp om å starte nye ingeniørstudier her. Turisme er en annen bærebjelke. Men uten industriell utvikling har ikke samfunnet mulighet til å overleve, mener Kristoffersen.
Turisme
Svalbard-samfunnet strever med å finne veien videre med en kulldrift i krise. Mange setter sin lit til at turistnæringen kan utvikles.
– Oppsigelsene i Store Norske vil trolig medføre en befolkningsreduksjon på 20–25 prosent. Det vil selvsagt ramme barer, restauranter, butikker, attraksjoner og kanskje også flytrafikken, sier reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard i Longyearbyen.
Et eksempel på ny turisttrafikk er avtalen
Store Norske har gjort med Basecamp
Spitsbergen om utvikling og drift av turistvirksomhet i gruvebyen. Avtalen er et testprosjekt og gjelder fra januar til midten av mai 2016.
– Svea er verdens nordligste operative gruvesamfunn, og vi gleder hos til å formidle historien fra svenskenes oppstart i 1917 til det som i dag er et av verdens mest avanserte gruvesamfunn øverst på jordkloden, sier administrerende direktør Steinar Rorgemoen i Basecamp Spitsbergen.
En annen aktivitet er muligheten til turer fra Longyearbyen på Svalbard til Barentsburg og Pyramiden i den nye katamaranen Vågsfjord.
– Det blir et helt nytt tilbud i reiselivet på Svalbard. Bruk av denne båten vil gjøre at turister og andre kan komme seg mye lenger på kortere tid, sier mannen bak selskapet og satsingen, Sten-Are Paulsen, til Svalbardposten.
Turistnæringen leter etter nye tilskudd som kan bidra til vekst, samtidig som naturen skal beskyttes. Voksende turisme i selve Longyearbyen, med turer
Kummerlige arbeidsforhold innerst i gruven der takhøyden er under én meter. Foto: Trygve Bergsland.
i nærområdet, historiske besøk i den nedlagte Gruve 3 og nordlyssafari er andre aktiviteter Svalbard har å by på.
Flere isbjørner enn før
Det er flere isbjørner på Svalbard enn tidligere, viser en ny opptelling. Det er 975 isbjørner på øya, en økning på 290 isbjørner på elleve år. Det viser en opptelling Norsk Polarinstitutt har gjennomført, ifølge Svalbardposten.
Norsk Polarinstitutt understreker imidlertid at tallene er noe usikre, siden isbjørnene på Svalbard tilhører den såkalte barentshavbestanden som vandrer mellom norsk og russisk territorium. Russland sa tidligere i år nei til å delta i prosjektet, noe som førte til at kun dyr på norsk side av grensen kunne telles.
Klimaendringer på Svalbard
Mens gjennomsnittstemperaturen i verden har steget 0,8 grader siden slutten av 1800-tallet, har økningen i Arktis vært omtrent det dobbelte. En av årsakene er at det blir mindre sjøis når temperaturen stiger. Dermed blir det mer åpent hav,
Parat-medlem
Anita Utsi i kontrollrommet på Energiverket. Foto: Vetle Daler.
OMSTILLING
Energiverket ligger i utkanten av Longyearbyen og forsyner hele området med elektrisitet. Foto: Vetle Daler.
som absorberer mer stråling fra sola – noe som forsterker oppvarmingen.
Langs kysten av Svalbard er mye av sjøisen blitt borte de siste tiårene. I fjorder som tidligere frøs til om vinteren, er det i dag åpent hav året rundt. På land ser det ut til at svært mange isbreer er blitt mindre. To breer utenfor Ny-Ålesund som måles nøye, har med unntak av to år krympet sammenhengende helt siden 1960-tallet.
Det er strenge restriksjoner for ferdsel i det sårbare naturmiljøet på Svalbard, opplyser reiselivsrådgiver hos Sysselmannen, Margrete Nilsdatter Skaktavl Keyser.
– De store cruiseskipene som går på tungolje, har klare restriksjoner på hvor de kan gå, og disse ble strengere i 2015 da unntakene for seiling til Magdalenefjorden og Ny-Ålesund falt bort, sier hun.
Kilder: Store Norske Leksikon, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Svalbardposten og NTB.
Svalbardtraktaten
Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale, som ble inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925. Den slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og at norske lover og regler gjelder for området.
Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold. De skal kunne drive fiske, fangst og all slags næringsvirksomhet på like vilkår. All virksomhet er underlagt lovgivningen som norske myndigheter vedtar, men ingen kan behandles forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet.
Skatter, gebyrer og avgifter som kreves inn, skal ikke overstige det som kreves for å dekke utgiftene ved administrasjon av Svalbard. Svalbard er norsk territorium, Atlanterhavspakten gjelder derfor på øygruppa. I fredstid er det ikke faste, militære baser her, men under annen verdenskrig var det i en periode en norsk garnison på Svalbard.
Traktaten er i dag ratifisert av 42 land: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Litauen, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, SaudiArabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, SørAfrika, SørKorea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.
Kilde: Sysselmannen, Forsvarsdepartementet og NTB
Driftstilskudd og ekstra midler
Parat har en ordning med driftstilskudd hvor deler av kontingenten etter søknad tilbakeføres til underorganisasjoner eller medlemsgrupper med minimum fem fullt betalende heltids- eller deltidsansatte medlemmer.
Midlene man mottar, skal brukes til lokal aktivitet blant medlemmene. Det er gruppas leder som kan søke og som mottar støtten. Dersom det er behov for å søke om ekstra midler utover driftstilskuddet, må dette gjøres i egen søknad om ekstra midler. Det er også her gruppas leder som kan søke og som vil motta støtten.
Søknadsskjemaene finner du ved å logge inn på «Min side», og søknadsfristen er 1. mars.
Ny avdelingssekretær
Liss Fusdahl vil vikariere i forhandlingsavdelingen en periode fremover. Fusdahl treffes på e-post: liss.fusdahl@parat.com og telefon 909 91 297.
Ny advokat i forhandlings avdelingen
Ledige plasser på kurs
Det er fortsatt ledige plasser på flere kurs, og selv om påmeldingsfristen er utløpt, kan du sende en e-post til kurs@parat.com for å sjekke om det fortsatt kan være en ledig plass.
Til førstkommende Trinn 2-kurs i Tromsø 12.–14. april, for region Nord- og Midt-Norge, er det ledige plasser, og du finner en rekke kurs for din region i kurskalenderen på parat.com.
Kathinka Mohn har tidligere jobbet som advokat i Parat og er nå tilbake for å vikariere for Katrine Roald som er ute i foreldrepermisjon. Mohn treffes på e-post: kathinka.mohn@ parat.com og telefon 951 66 608.
Broen til fremtiden
I februar ble det avholdt en ny miljøkonferanse der Parat er en av støttespillerne. I tillegg til statsminister Erna Solberg holdt blant annet Jan Egeland fra Flyktninghjelpen, Johanne Sæther Houge fra Naturvernforbundet og Connie Hedegaard fra regjeringens ekspertutvalg for «grønn konkurransekraft» innlegg under konferansen.
Liss Fusdahl. Foto: Vetle Daler.
Kathinka Mohn. Foto: Trygve Bergsland.
Ny dato for regionkonferanse øst
Ny dato for høstens konferanse i region øst er 24. og 25. oktober 2016. Vi ber alle notere ny dato. For mer informasjon se Parats kursog konferansekalender på parat.com.
Parats regionsutvalg (RU)
RU region Nord (Finnmark, Troms, Nordland):
Leder: Lars Raymond Holm, Luftfartstilsynet
E-post: Lrh@caa.no
Johanne Hagerupsen, Høgskolen i Harstad
E-post: johanne.hagerupsen@hih.no
Øivind Østbø, Remiks
E-post: oivind.ostbo@remiks.no
Anne-Katrine Thomassen, Brønnøysundregisterne
E-post: akt@brreg.no
Tor-Fredrik Olsen, Finnmark Fylkeskommune
E-post: tor.fredrik.olsen@ffk.no
Line Hoseth, NOKAS, Leknes Lufthavn, Ungrepresentant
E-post: line_hoseth_88@hotmail.com
RU region Midt (Nord- og Sør Trøndelag, Møre og Romsdal):
Leder, Jannike Hanssen, Statens vegvesen
E-post: Jannike.hanssen@vegvesen.no
Morten Mørch, NTNU
E-post: Morten.morch@ntnu.no
Siri Finseth, Helse Nord-Trøndelag
E-post: Sirs.finseth@helse-nordtrondelag.no
Grete Kambuås, Boots Apotek
E-post: gretkam@online.no
Marit Holstad Aarsæther, Høgskolen i Volda E-post: maritaa@hivolda.no
Mona Nerland, Politiet i Molde, Ungrepresentant
E-post: mona.nerland@politiet.no
RU region Øst (Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus):
Leder: Hilde Margrete Bjørklund - Cappelen Damm AS E-post: hilde.bjorklund@cappelendamm.no
Bente Iren Tollefsen Moen - Statens Pensjonskasse
E-post: bente.iren.moen@spk.no
Stein Grindheim - SAS Ground Handling
E-post: stein.grindheim@sas.no
Paratlederne på Facebook
Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud og nestleder Vegard Einan har fått nye sider på Facebook der de i tiden fremover vil presentere seg selv og hva de til daglig jobber med for å fremme Parats og medlemmenes interesser i samfunnet.
Benytt muligheten til å stikke innom for å si «hei» samtidig som du oppfordres til å dele sidene med andre medlemmer og interesserte.
Ronny Kjønsø - Asko Øst E-post: ronny.kjonso@asko.no
Anja P. Ahlstrøm – NIBIO E-post: Anja.Ahlstrom@nibio.no
Hans Andreas Bøhmer, Securitas i Oslo, Ungrepresentant E-post: hanboh@gmail.com
RU region vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane):
Leder: Rune Skaar, Bergen kommune E-post: rune.skaar@bergen.kommune.no
Vidar Alfei, NAV Økonomiteneste
E-post: vidar.alfei@nav.no
Hege Solbakken Sæbø, Stavanger Aftenblad AS E-post: hege.solbakken.saebo@aftenbladet.no
Spørsmål til juridisk og forhandlingsavdelingen i Parat
Vi som gir svar i denne utgaven av Parat er:
Har du spørsmål til juristene eller til forhandlingsavdelingen, kan du sende spørsmålene til trygve.bergsland@parat.com. Vi hjelper deg som medlem med alle typer problemstillinger knyttet til arbeidsforhold og tolkning av avtaleverket. Du kan også ta kontakt med oss når det er behov for skriftlig og muntlig rådgivning i forbindelse med omorganisering, nedbemanningsprosesser, ferie, arbeidstidsordninger, trygdespørsmål og lignende.
Turnus og overtid
Vi har i min bedrift arbeidet dagtid frem til nå, men bedriften vil nå utvide åpningstidene og innføre turnus og mer overtid. Siden jeg har små barn og er alenemor, passer det svært dårlig å arbeide overtid eller turnus. Kan jeg si nei til overtid og turnusarbeid?
Emma
Svar: I regler for overtid kan arbeidstaker ha rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når man av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet kan utsettes eller utføres av andre.
I regler for turnus kan arbeidstiden, om ikke annet er avtalt i tariffavtale, plasseres mellom klokken 06:00 og 21:00. Arbeid etter klokken 18:00 på lørdag
og frem til klokken 22:00 søndag regnes som helgearbeid, og kan ikke inngå i den alminnelige arbeidstiden. Arbeidsgiver står derfor ganske fritt når det gjelder å plassere arbeidstiden i løpet av døgnet. I motsetning til retten til å be seg unntatt for overtid kan man ikke nekte å arbeide turnus eller forskjøvet arbeidstid, med mindre arbeidstidens plassering er regulert i kontrakt eller tariffavtale.
Thomas
Lene Liknes Hansen Advokat
Thomas Lilloe, Forhandler
Renate Messel Hegre Forhandler
Annbjørg Nærdal Advokat
Thore Eithun Helland Advokat
Alexander Iversen, Forhandler
Problemer med leietaker
Jeg har en leier i kjelleren som støyer og lager mye bråk og som ikke betaler leien. Jeg kan reglene for oppsigelse og har sendt ham en skriftlig oppsigelse, men leieren har nå protestert mot oppsigelsen og nekter å flytte. Jeg har prøvd å ta kontakt med ham, men han nekter å ha noe med meg å gjøre. Hvem skal jeg nå ta kontakt med for å få løst denne uheldige tvisten, må jeg til tingretten, eller er det andre steder å gå?
Finn Einar
Svar: Det forutsettes her at du har sagt opp leieavtalen på korrekt måte, og at leieren har protestert i samsvar med reglene i husleieloven. Dersom du leier ut i Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag eller Nord-Trøndelag, skal du sende en klage til Husleietvistutvalget. Informasjon finner du på www.htu.no.
I andre deler av landet begynner en slik sak i forliksrådet. Det må også opplyses at fra 1. juli i år får alle i Norge som leier bolig som forbruker, mulighet til å sende en klage til Husleietvistutvalget hvis utleier driver utleie som næring. Du som utleier kan ikke benytte deg at dette utvidede tilbudet. Men er du misfornøyd med avgjørelsen i Husleietvistutvalget eller forliksrådet, kan du anke saken til tingretten innen en måned fra forkynning. Thore
60 år og flere feriedager
Jeg fyller 60 år i desember i år. Hvor mange dager ferie har jeg rett på i år?
Line
Svar:Etter ferieloven har du rett på 31 virkedager ferie, tilsvarende fem uker og én dag ferie, slik det er beskrevet i ferieloven.
Alle arbeidstakere har rett på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg har arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, rett på
ekstraferie på seks virkedager. Virkedager er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Er du bundet av tariffavtale, kan det også hende du har en «femte ferieuke», ofte regulert som fem virkedager ferie. I så tilfelle har du rett på 36 virkedager, 6 uker ferie, fra det året du fyller 60 år.
Lene
Permisjon og lønn ved fødsel Min samboer og jeg venter barn i juni. Ifølge mine kolleger på sykehusapoteket der jeg jobber, har jeg i tillegg til avtalt foreldrepermisjon også rett til permisjon med lønn i to uker i forbindelse med fødselen. Stemmer det?
Stian
Svar: Alle arbeidstakere har rett til omsorgspermisjon ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 12-3. Sykehusapotekene er omfattet av tariffavtale som i tillegg sikrer lønn under omsorgspermisjon på lik linje med mange tariffavtaler i både statlige og private virksomheter. Permisjon etter disse bestemmelsene skal normalt avvikles i løpet av de første to ukene etter hjemkomst.
Renate
Stillingsendring og lønn
som statsansatt
Jeg er midlertidig ansatt i en statlig etat, men nå skal stillingen min gjøres om til en fast stilling. Jeg har hørt at jeg kan forhandle opp lønnen min når jeg går fra midlertidig til fast ansettelse. Er det riktig?
Maria
Svar: Når du går over fra midlertidig til fast stilling i staten, kan du få en ny vurdering av lønnen din innenfor stillingens lønnsalternativer, slik det er beskrevet i hovedavtalen. Det er imidlertid ikke en forhandling, men en vurdering fra arbeidsgiver.
Det betyr at du ikke kan fremme et krav gjennom din tillitsvalgte, en lønnsjustering i dette tilfellet vil derfor ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett. Selv om du ikke kan fremme et krav, og heller ikke kan forhandle, er det imidlertid ingenting i veien for å minne din arbeidsgiver på at bestemmelsen er der og kan brukes.
Alexander
Krav på ventelønn
Jeg har jobbet i en statlig etat i mange år, men nå er det snakk om at avdelingen jeg jobber i, skal legges ned. Har jeg da rett på ventelønn dersom jeg får en oppsigelse?
Filip
Svar: Stortinget vedtok i desember endringer i tjenestemannsloven som innebærer at ventelønnsordningen utfases. Endringene gjelder fra 1. mars 2016. Dette betyr at ingen får ventelønn dersom de fratrer stillingen etter dette tidspunktet, og du vil dessverre ikke ha rett på ventelønn, siden fratredelsestidspunktet helt sikkert vil være etter 1. mars 2016. Du vil imidlertid ha rett på ordinære dagpenger på linje med alle andre arbeidstakere. Annbjørg
Løsningen på kryssordet i medlemsbladet Parat nr.5 – 2015 var: «PARAT OM KLIMA, MILJØ OG ARBEIDSPLASSER»
De tre heldige vinnerne er: Oddvar Johansen, Skedsmokorset, Solveig Bang-Olsen, Tranby, Karin W.Vanebo, Namsos.
Vi trekker ut tre vinnere hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten som e-post til trygve.bergsland@parat.com eller ordinær post til: Parat, Postboks 9029, Grønland, 0133 Oslo
Husk å merke e-posten/konvolutten «Kryssord 1/2016»
Premie: Elvang INCA pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Målene er 130x200 centimeter (se foto).
Frist for å sende inn løsning på neste kryssord er: 11. april 2016.
Løsning:
Navn:
Adresse:
PARAT HJERNETRIM
SUDOKU:
Sudoku-oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 én gang (slik at også hver 3 × 3-boks inneholder alle sifrene én gang).
Lett Middels
Ekspert
KRYSS OG TVERS:
Hvilket ord står IKKE i diagrammet? Det ordet er oppgavens løsning.
FØNVIND
HAGLBYGE
HAVGULE
KAKELINNE
KORNMO
KULELYN
KULING
KUMULUS
LAVTRYKK
MISTRAL
MONSUN
NEDBØR
NORDLYS
ORKAN
PASSAT REGNBUE
REGNV∆R
RIMFROST
SKYPUMPE
SLUDD
SOLGANGSBRIS
SOLSKINN
STORMBYGE
SYKLON
TAIFUN
TORNADO
TYFON
ØSTAVIND
ANAGRAMKRYSS:
Til venstre for skillestreken er løsningsordene, og her er bokstavene stokket om i anagrammer. Finn ut hvilke ord det er snakk om og skriv dem inn i feltet til høyre (kun vannrett). Én bokstav står riktig plassert allerede. Når du er ferdig, stokker du om på bokstavene som er nummerert. Dette er løsningsordet som kan skrives inn i feltet nedenfor. Stikkord for løsningsordet er «Trafikk».
Parats treningsside med hjernetrim
Sender du oss løsningen på alle oppgavene på denne siden, er du med i trekningen av et Elvang INCA pledd av 50 prosent alpakkaull, 40 prosent fåreull og 10 prosent mikrofiber. Målene er 130x200 centimeter. Frist for å sende inn løsningen er 11. april 2016. Vi trekker én vinner hver gang. Send løsningen til redaksjonen, enten på e-post til trygve.bergsland@parat.com, eller ordinær post til: Parat, postboks 9029 Grønland, 0133 Oslo. Husk å merke e-posten/konvolutten «Hjernetrim 1/2016». Vinneren av hjernetrim i 5/2015 er Renathe Karlsen, Kvaløysletta.
Samfunnsansvar og delingsøkonomi
Ordet «delingsøkonomi» er nytt og benyttes nå så ofte av så mange at det sannsynligvis ligger helt i tet i konkurransen om å bli kåret til årets ord i 2016. Det er selvfølgelig ikke viktig. Mange
mener imidlertid at betydningen av ordet og konsekvensene dette har på norsk arbeidsliv og samfunnsøkonomi, er store.
Når vi åpner eller ser på et hvilket som helst nyhetsmedium i dag, slår ord som delingsøkonomi, teknologi, digitalisering, automatisering og robotisering imot oss med varsel om at vi står midt i en pågående revolusjon. Varselet følges ofte av en påstand om at endringene får konsekvenser for den enkelte av oss, enten vi vil eller ikke. Dette tror jeg også på, men jeg er ikke så redd for endringene som mange andre gir uttrykk for at de er. Historien viser jo nettopp at utviklingen opp gjennom alle tider hviler på mange små og store revolusjoner. Disse endringene har medført mer eller mindre kortvarig smerte for samfunn og enkeltpersoner, men de langsiktige virkningene har alltid har vært positive.
Noen av de fremste eksemplene på begrepet «delingsøkonomi» er Uber, et nettverkselskap hvor privatpersoner henter og kjører andre for en avtalt pris etter bestilling gjennom en delingstjeneste på mobiltelefonen, Airbnb, en nettbasert markedsplass som gir privatpersoner mulighet for å leie ut sin bolig til andre mot vederlag, og Nabobil som gir privatpersoner en markedsplass for å leie ut bilen sin til andre. Det nye disse eksemplene representerer, er omfanget av delingen som den nye teknologien gir mulighet for, og mange får betalt for å dele. Det er i kjølvannet av dette at det likevel kan oppstå noen utfordringer. Vi har allerede verktøyene for å løse disse. Spørsmålet er nok heller om vi bruker disse godt nok.
For eksempel er det flere potensielle delingstjenester som i dag er omfattet av konsesjonsplikt eller er lovregulert på annen måte. Persontransport er et eksempel på dette. Dersom delingstjenestene bryter med slike lover, er det både ulovlig og et samfunnsproblem som må løses. I slike tilfeller må det vurderes om lovene er gode nok, og om de faktisk håndheves. Er lovene gode nok, men ikke håndheves, er det heller en ressursutfordring som må løses.
Betales det ikke pliktig skatt av inntekter fra delingstjenester, er det både ulovlig, umoralsk og et samfunnsproblem som må løses. Vi har allerede lover og skatteregler som regulerer dette, men kanskje må det ses på justeringer som gjør de enklere å håndheve disse. Kanskje skal vi også erkjenne at tiden er moden for å gå over til det kontantløse samfunnet hvor alle økonomiske transaksjoner er sporbare for å sikre at vedtatte skatter og avgifter betales.
Dersom delingstjenester tar form som profesjonell næringsvirksomhet og dette i realiteten innebærer at man unndrar seg arbeidsgiveransvar, er det både ulovlig og et samfunnsproblem som utfordrer den norske modellen. Vi har imidlertid lov- og avtaleverk som allerede regulerer dette, men både partene i arbeidslivet og myndighetene må påta seg et ansvar for å se til at disse følges.
Jeg mener det er liten tvil om at vi nå er inne i en periode hvor det skjer flere endringer som representerer noe nytt og gjennomgripende, som får konsekvenser for oss alle og krever at vi endrer oss. I slike omgivelser er det lett å la seg rive med og overvurdere betydningen av alt vi oppfatter som nytt. Vi skal ikke forby eller gjør alt annerledes fordi «delingsøkonomien» vokser frem, men det vil nok være behov for noen justeringer for å sikre den norske arbeidslivsmodellen og velferdsstaten.
Hans-Erik Skjæggerud Leder i Parat
Hjelp når du trenger det!
Trenger du hjelp med spørsmål knyttet til lønn, tariff, arbeidsforhold, medlemskap og kontingent, kan du nå enten kontakte din tillitsvalgte eller hovedtillitsvalgte, eller du kan kontakte Parat direkte. Kontakt gjerne ditt nærmeste regionkontor først, så veileder de deg videre. På disse sidene finner du kontaktinformasjon både til Parat og Farmasiforbundet. Husk at du alltid kan kontakte oss på 21 01 36 00 eller medlem@parat.com.
