Farmasiliv 6-2013

6-2013

Farmasiliv

Medlemsblad for Farmasiforbundet

Sairan, Anne Britt og Siri er årets tillitsvalgte:

- Gleder oss til Parat-samarbeid Farmasiforbundet inn i Parat fra nyttår 09835_Farmasiliv_06-13.indd 1

Dette betyr fusjonen for deg 03.12.13 13:55

Innhold

Farmasiliv Utgiver: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo, 22 99 26 60/22 20 13 01 (telefaks) office@farmasiforbundet.no

Velkommen til Parat!

Jubelen sto nærmest i taket på Gardermoen da Farmasiforbundets ekstraordinære representantskap enstemmig vedtok at forbundet blir en yrkesorganisasjon i Parat fra 1. januar 2014. – Velkommen til Parat!

Dette er en modig og viktig beslutning, sa Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud til representantskapet.

Redaktør: Vetle Daler 924 05 391 vetle.daler@parat.com Abonnement: Anne Grete Morisbak, 22 99 26 71 Pris: Kr 400,- pr. år for ikke-medlemmer anne.grete.morisbak@parat.com Opplag: 4300 eks Annonser: HS Media v/Mette Lindberg Boks 80, 2260 Kirkenær 62 94 10 31, ml@hsmedia.no Design og trykk: 07 Media as Neste utgave: Nr. Matr.frist 1 7.02

Sairan, Anne Britt og Siri er årets tillitsvalgte Første post på programmet under representantskapsmøtet på Gardermoen var utdelingen av prisen «Årets tillitsvalgte».

Sairan Palani, Anne Britt Skomedal og Siri Synnøve Konsmo fra Region sør er de glade vinnerne. - Tusen takk, dette var veldig overraskende, sa Sairan Palani i sin takketale.

side 9

Dette betyr fusjonen for deg Det overordnede målet med Parat-fusjonen er at du som medlem og tillitsvalgt skal få et enda bedre tilbud. Dette er noen av konsekvensene fusjonen vil ha for deg.

Utgivelse 24.02

Forsidefoto: Vetle Daler Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.

24

1

Ø M E RK E T ILJ

9

M

farmasiforbundet

side 10

Vitusapotek Orkedalen totalskadet i brann

Farmasiforbundet er tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Farmasiliv er trykket på miljøvennlig papir.

ISSN 1891-6864

side 6

7 Trykksak 3

Apoteket ble totalskadet i brann en onsdag kveld i august. Mandagen etter ønsket de kundene velkommen i nytt lokale. Hvordan klarte de det?

– Det er en historie om sjokk, samarbeid, kreativitet, handlekraft og omsorg, forteller Anne Sætren Bjørkhaug.

side 12 2 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 2

03.12.13 13:55

Bloggeråd mot halsbrann: Tygg Lovehearts!

Forbundslederen

Som apoteksansatt vet du at det finnes gode og dårlige råd.

Det finnes forskjellige kunder, og det finnes forskjellige produkter som hjelper mot halsbrann.

Sliter kunden din med tilbakevendende halsbrannplager så sier vitenskapen at protonpumpehemmere er den mest effektive behandlingen1).

Så hvorfor ikke anbefale kunden en effektiv behandling med en gang?

O131631-1

Kunder som handler på apotek gjør det fordi de ønsker kunnskap, godt vareutvalg og rådgivning.2)

1) Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2013; 133: 43-6 2) KKS H1 2013 Starcom 05/2013, på oppdrag av Takeda Nycomed farmasiliv 6/2013 • 3 Ta kontakt på tlf: 800 800 30 infonorge@takeda.com www.nycomed.no, www.takedanycomed.no

09835_Farmasiliv_06-13.indd 3

Et reseptfritt legemiddel for korttidsbehandling ved reflukssymptomer hos voksne.

Inneholder 20 mg pantoprazol. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

03.12.13 13:55

Forbundslederen

Gratulerer!

Aller først vil jeg gratulere alle medlemmer og tillitsvalgte med den historiske beslutningen som ble tatt i november. Fra nyttår er Farmasiforbundet en yrkesorganisasjon i Parat, og dette mener jeg er en meget fornuftig og fremtidsrettet løsning.

Jeg gleder meg til å ta fatt på det nye året som en del av en større organisasjon. Det føles trygt å ha en stor og tung aktør som Parat i ryggen, samtidig som vi får rom til å utvikle Farmasiforbundet til å bli en enda viktigere stemme når det gjelder yrket vårt, faget vårt og bransjen vår. Året som har gått har vært utrolig spennende og inspirerende, og det har vært veldig kjekt å få lov til å være i en posisjon der man kan påvirke framtiden til beste for medlemmene. Men det har også vært utfordrende og krevende, fordi mye har vært nytt tet i forbundet dette og det har vært mye å sette seg inn og forholde seg til. Det har vært stor aktivitet året som jeg har sittet som forbundsleder.

«Det blir fullt fokus på å videreføre og videreutvikle utvikle Farmasiforbundets stolte, faglige tradisjoner i en ny innpakning» Det har vært viktig å få på plass grunnleggende gode verktøy å jobbe etter, og som gjør oss trukser, i stand til å ta de viktige beslutningene i forbundet. Derfor har vi laget nye instrukser, m mandater og rutiner for arbeidet vårt. Dette gjør oss godt rustet til å tre inn som yrkesorganisasjon i Parat. ttår Nå står julefeiringen for døren, og vi kan puste ut en liten stund. Men etter nyttår dets lover jeg at det blir fullt fokus på å videreføre og videreutvikle Farmasiforbundets stolte, faglige tradisjoner i en ny innpakning. Jeg gleder meg!

Farmasiforbundet har åpnet en ny arena for debatt på farmasiforbundet.no, kalt «Meninger». er enda mer dialog 4Målet • farmasiliv 6/2013 – hører vi fra deg?

09835_Farmasiliv_06-13.indd 4

03.12.13 13:55

Aktuelt

farmasiliv 6/2013 • 5

09835_Farmasiliv_06-13.indd 5

03.12.13 13:55

Aktuelt

Velkommen til Parat!

Jubelen sto nærmest i taket på Gardermoen da Farmasiforbundets ekstraordinære representantskap enstemmig vedtok at forbundet blir en yrkesorganisasjon i Parat fra 1. januar 2014. – Velkommen til Parat! Dette er en modig og viktig beslutning, sa Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud til representantskapet.

Tekst og foto: Vetle Daler

- Jeg er svært glad for dette vedtaket.

Nå kan vi rettet blikket framover. Fra nyttår begynner en ny epoke i Farmasiforbundets 76-årige historie, sier forbundsleder Irene Hope.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud gratulerer Farmasiforbundet med beslutningen på denne måten: – Velkommen til Parat! Dette er en modig og viktig beslutning. Jeg er sikker på at medlemmer og tillitsvalgte både i Farmasiforbundet og Parat vil oppleve dette som en positiv videreutvikling av både Farmasiforbundet, Parat og YS. Dere blir nå den største medlemsgruppa i Parat. Dette er et eksempel til etterfølgelse for andre – det handler om å tenke de store tankene, og å gjøre noe med det. Jeg ser fram til at vi skal jobbe sammen om felles utfordringer framover, sier Parat-lederen.

Enstemmig Vedtaket om å bli en del av arbeidstakerorganisasjonen Parat ble gjort etter en lang og grundig utredningsprosess, og beslutningen var enstemmig. 39 sentrale tillitsvalgte fra alle Farmasiforbundets regioner samt hovedtillitsvalgte og sentralstyret

6 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 6

03.12.13 13:55

Aktuelt

farmasiliv 6/2013 • 7

09835_Farmasiliv_06-13.indd 7

03.12.13 13:55

Aktuelt

utgjorde de stemmeberettigede under møtet. Når fusjonen er et faktum fra årsskiftet vil Farmasiforbundets medlemmer få hjelp og bistand fra Parats profesjonelle apparat knyttet til lønn, tariff, arbeidsvilkår, konflikter på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet, opplæring av tillitsvalgte – kort sagt alt det tradisjonelle fagforeningsarbeidet. Samtidig vil Farmasiforbundet bestå som en yrkesorganisasjon i Parat.

Yrkesorganisasjonen Farmasiforbundet vil ivareta medlemmenes interesser knyttet til faget og yrkesrollen, utviklingen av apotekbransjen og det helsefaglige.

En tydelig faglig aktør - Farmasiforbundet mener at apoteket fortsatt skal være en faghandel hvor kvalitet og kompetanse skal stå i fokus, og jeg mener at skal vi lykkes med å vinne fremtiden er det viktig at

Jorunn Berland

Rita Riksfjord Antonsen

vi må være en tydelig, faglig og politisk aktør knyttet til det apotekfaglige. Farmasiforbundet skal sette tydelig fokus på grunnutdanningen, etter- og videreutdanningen og spesialiseringen for apotekteknikere, sa forbundsleder Irene Hope fra talerstolen på Gardermoen. - Jeg mener vi skal bidra til å utvikle morgendagens apotek og bidra til å utvikle utdanningene. Vi skal være med på oppdatering av lærerplaner i samarbeid med lærere og bransjen, og samtidig være en tydelig aktør mot myndighetene - både i dette arbeidet og i det som har med utviklingen av bransjen vår å gjøre. Skal vi klare dette, samtidig som vi skal levere god medlemsservice og rådgivning, ta vare på våre tillitsvalgte – og være sterke i lønns- og tarifforhandlinger – kan vi ikke lenger stå alene, sa forbundslederen.

Hans-Erik Skjæggerud

Irene Hope

Sagt fra talerstolen: «Det er stort for oss å være her sammen med dere i dag» Hans-Erik Skjæggerud

Farmasiforbundet blir en viktig og sentral signalgruppe i Parat» Hans-Erik Skjæggerud

«Jeg gleder meg til å vise frem hele Parat for dere, og jeg er sikker på at dere vil like det»

«Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Farmasiforbundet»

Hans-Erik Skjæggerud

Jorunn Berland

«Jeg har inntrykk av at alle har litt «power»-følelse nå»

«YS-forbundene er inne i en spennende prosess med å videreutvikle YS, og her har Farmasiforbundet en viktig rolle»

Jannicke Koppen

«Det er veldig komfortabelt å stå her i dag! Det er utrolig deilig å se at dette spørsmålet har samlet organisasjonen, og jeg gleder meg virkelig til å jobbe videre med dette»

«Det er en historisk dag, vi har jobbet i mange år for å komme dit vi er i dag. Jeg tror dette blir veldig bra for medlemmene.

Jeg er litt rørt nå»

Bodil Røkke

Rita Riksfjord Antonsen

Jorunn Berland

«Jeg er imponert over prosessen deres» Hans-Erik Skjæggerud

8 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 8

03.12.13 13:55

YS-konferansen

Forbundsleder Irene Hope gratulerer Sairan Palani med årets tillitsvalgtspris.

Sairan, Anne Britt og Siri er årets tillitsvalgte Første post på programmet under representantskapsmøtet på Gardermoen var utdelingen av prisen «Årets tillitsvalgte». Sairan Palani, Anne Britt Skomedal og Siri Synnøve Konsmo fra styret i Region sør er de glade vinnerne.

- Tusen takk, dette var veldig overraskende, sa Sairan Palani i sin takketale.

- Årets tillitsvalgte for 2013 er ikke én tillitsvalgt, men tre.

Disse tre ble valgt i tillit fra medlemmene i sin region for et år siden – og de gikk umiddelbart til jobben med stor entusiasme og iver. De tre jeg snakker om, har vist at det går an å tenke nytt, blant annet reiste de på turne i regionen for å vise seg fram og for å synliggjøre Farmasiforbundet på hvert enkelt apotek. Disse tre damene er «ja-mennesker», med et engasjement og en entusiasme som smitter over på mennesker rundt dem, sa forbundsleder Irene Hope da hun delte ut prisen, som er en sjekk på 2 500 kroner til hver av prisvinnerne.

- Tusen takk, dette var veldig overraskende. Jeg har nesten ikke ord, sa regionsleder Sairan Palani etter prisutdelingen.

– Vi har gjort så godt vi kan, og visste nok ikke helt hva vi gikk til, men har lært veldig mye det siste året. Jeg er kjempestolt av å være en del av Farmasiforbundet, sa Sairan Palani.

- Jeg skal ikke legge skjult på at vi ble kjempeglade for den tilliten dere har til oss. Det vil være med å motivere oss enda mer i jobben vi gjør, og vi er kjempestolte over prisen som årets tillitsvalgte, så tusen hjertelig takk til hver og en av dere som synes vi fortjente prisen som årets tillitsvalgte, sa hun.

farmasiliv 6/2013 • 9

09835_Farmasiliv_06-13.indd 9

03.12.13 13:56

Aktuelt

Dette betyr fusjonen for deg Det overordnede målet med Parat-fusjonen er at du som medlem og tillitsvalgt skal få et enda bedre tilbud. Dette er noen av konsekvensene fusjonen vil ha for deg.

Rådgivning og juridisk bistand

Parats utviklingsprogram for tillitsvalgte

Fra 1. januar er det Parats regionkontorer og sentrale sekretariat som tar seg av rådgivningen som til nå har blitt levert av Farmasiforbundets sekretariat. Du kan kontakte Parats kontor i regionen der du bor, eller jurister og forhandlere sentralt i Oslo når du har spørsmål om arbeidsforholdet ditt. Likevel er det ønskelig, som før, at du først tar opp spørsmålene med din lokale tillitsvalgte eller din hovedtillitsvalgte.

Kontaktinformasjon til Parats regionkontorer og sekretariat finner du på www.parat.com Parat har regionkontorer i: Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Tønsberg, Oslo og Kristiansand.

Parat har et omfattende utviklingsprogram for tillitsvalgte i organisasjonen, samt en rekke kurs og faglige møteplasser som også er åpne for vanlige medlemmer. For nærmere informasjon om dette, se kurskalenderen til Parat på www.parat.com, eller kontakt ditt nærmeste regionkontor.

Lønn og tariff Når det er tariff- og lønnsforhandlinger, kommer Farmasiforbundets representanter til å samarbeide med Parats representanter i de sentrale forhandlingene. Som før vil det være Farmasiforbundets hovedtillitsvalgte som forhandler på kjede- og sykehusapotekforetaks-nivå, men også her vil Farmasiforbundets representanter kunne få bistand av Parats jurister og forhandlere.

Kontingent Mens Farmasiforbundet har hatt en fast kontingentsats på 363 kroner pr måned, er kontingenten i Parat på 1,4 prosent av all lønn utenom overtid, med en makskontingent på 470 kroner pr mnd. Det betyr at kontingenten for mange blir omtrent som i dag, mens mange faktisk vil oppleve at den blir lavere. Elever får gratis medlemskap som før.

Andre medlemsfordeler • Medlemsbladet - Farmasiliv videreføres med fem utgaver pr år - mot seks i dag - men med samme sidetall totalt som i dag. I tillegg får du Parat-bladet fem ganger pr år.

• Fordeler gjennom YS - Alle fordeler via YS medlemsfordeler består som i dag – bl. a. gunstige forsikringer gjennom Gjensidige, YS medlemskort med Master Card mm. Se hele oversikten på ys-medlemsfordeler.no • Gratis ulykkesforsikring - Videreføres for alle Farmasiforbundets medlemmer • En time gratis advokathjelp pr år - Alle medlemmer får tilbud om en time gratis privatrettslig rådgivning pr år • Utdanningsstipend - Utdanningsstipendet videreføres av Parat • Arbeidsrettslig kunnskapsdatabase - Tilgang til Compendia, som er en kunnskapsdatabase innenfor områdene arbeidsrett, folketrygd og HMS. • Rabatt på Folkeuniversitetes utdanningstilbud • Rabatt hos DFDS Seaways

10 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 10

03.12.13 13:56

circus

TAKK FOR AT DERE BIDRAR TIL ET BEDRE MILJØ

8 av 10 bedrifter er medlemmer av Grønt Punkt. Nå vil vi ha med de siste. Hver gang dere som er kontrollmedlemmer stiller krav til at deres leverandører også er medlemmer, kommer vi et steg videre.

Alle bedrifter skal være med og bidra til næringslivets emballasjedugnad, slik at dere får en rettferdig fordeling av gjenvinningskostnadene. Kontakt oss på www.grøntpunkt.no eller tlf. 22 12 15 00.

Grønt Punkt takker alle bedrifter som tar samfunnsansvar

farmasiliv 6/2013 • 11

09835_Farmasiliv_06-13.indd 11

03.12.13 13:56

Aktuelt

14. august ble Vitusapotek Orkedalen totalskadet i brann. Foto: Tina Krieger

Vitusapotek Orkedalen totalskadet i brann:

Kort vei fra sjokk til handling Apoteket ble totalskadet i brann en onsdag kveld i august. Mandagen etter ønsket de kundene velkommen i nytt lokale. Hvordan klarte de det? – Det er en historie om sjokk, samarbeid, kreativitet, handlekraft og omsorg, forteller Anne Sætren Bjørkhaug.

Tekst: Kristin Rosmo – Alt blodet forsvant fra kroppen, og jeg tror jeg fikk sjokk.

Jeg ble helt lammet og følte jeg mistet bakkekontakten. Det forteller apotektekniker Anne Sætren Bjørkhaug ved Vitusapotek Orkedalen når hun snakker med Farmasiliv om opplevelsene da apoteket ble totalskadet i brann 14. august.

erfarne apotekteknikeren drøyt to måneder etter det skjedde.

– Min første tanke var «hva gjør jeg her». Da jeg kom tilbake til Amfi Orkanger ble jeg bare stående utenfor og se, sammen med mange kolleger. Igjen - et uvirkelig syn. Jeg reagerte sterkt, og der og da følte jeg at litt av identiteten min gikk opp i røyk, forteller Anne åpenhjertig.

Identitet opp i røyk Anne var på innkjøp en halv times kjøring unna da datteren ringte og sa «mamma, det brenner på apoteket!». – Da kassadamen forsto hva som skjedde, tok hun fram mobilen, gikk på nett og fant umiddelbart bilder av at arbeidsplassen min brant. Det var som å se en tragisk film, grøsser den

Reddet ut 5000 blåresepter Brannmannskapet tillot noen av de ansatte på apoteket å ta på hjelm og gå inn for å se om noe kunne reddes etter at flammene var slukket. Anne forteller stille om kolleger som vasset inn for å redde harddisken. De fikk også reddet ut

12 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 12

03.12.13 13:56

Aktuelt

nærmere 40 permer med omlag 5000 blåresepter. I tillegg fikk de med seg de klargjorte dosene til LAR-pasientene. – I ettertid synes jeg det var dumdristig av oss å gå inn for å redde disse tingene, sier Anne. Hun tror de utsatte seg selv for fare. – Alt vi reddet ut kunne latt seg erstatte på ett eller annet vis. Klart kunder hadde blitt skadelidende, men det sto ikke om livet. Det var en ren reflekshandling, tror hun. Hun vil ikke anbefale apotekkolleger å gjøre det samme om de kommer i en lignende situasjon.

Fra fleip til handling Samme kveld som apoteket brant, samlet personalet og regionlederen seg hjemme hos en kollega. – Her kunne vi prate rolig sammen, og vi ble enige om å møte «på jobb» som normalt neste dag, forteller Anne. Samme kveld foretok apoteker Anne Singsås og regionleder i Norsk Medisinaldepot AS (NMD), Helle Engtrø, en befaring på et ledig lokale på senteret sammen med senterleder Eva Johansen. Da prosjektleder i NMD, Pål Andersen , kom neste morgen ble det raskt gjort avtale om at Vitusapotek skulle ha dette lokalet. Det ble da litt fleipete sagt at «her skal vi åpne på mandag». Da var det altså torsdag formiddag. Men gjengen ved Vitusapotek Orkedalens mente likevel alvor.

Mini-apotek på senterlederens kontor Selv om apoteket ble totalskadet, var det i praksis ikke stengt et eneste sekund etter brannen. Senterlederen stilte umiddelbart etter brannen kontoret sitt til disposisjon for apotekpersonalet, og det fungerte bl.a. som informasjonssentral. Apotekerne ved Vitusapotekene på Innherred og Steinkjer kom for å hjelpe til. Vareleveransen fra NMD ble plassert på verkstedet hos driftslederen ved senteret. – LARpasienter fikk metadon i den røffe betong-gangen utenfor senterlederens kontor. Her kunne også andre hente nødvendige medisiner. Vi tørket blåresepter fortløpende, og fikk ordnet opp for de aller fleste, forteller Anne.

Lettede kunder Vi håper og tror at vi fikk ivaretatt kundene på en tilfredsstillende måte, situasjonen tatt i betraktning. Men det er klart at hensynet til diskresjon og taushetsplikt ble satt på prøve disse dagene, reflekterer Anne. – Selv sto jeg utenfor den gamle inngangen til langt på dag for å informere kunder som skulle til apoteket om hvordan de kunne forholde seg.

Kunder som ringte eller kom for å få ny leveranse fra

– Når jeg står her ved brannruinen kjenner jeg fortsatt at det lukter svidd, og det er følelsesmessig sterkt å gå hit, innrømmer apotektekniker Anne Sætren Bjørkhaug. Foto: Kristin Rosmo

reseptene de hadde liggende ved apoteket ble svært lettet og overrasket over at reseptene var reddet ut, forteller hun.

Ekspederingen av resepter til forsendelse og institusjonsleveranser foregikk ellers fra Vitusapotek Hemne, hvor en av farmasøytene ble utplassert .

Sterkt samhold – Det var utrolig tøffe dager, men vi hadde alle ett mål for øye: å etablere oss i det nye lokalet og få arbeidsplassen vår på fote igjen. Men brannen med påfølgende kaos, rutinemessige politiavhør, henvendelser fra omgivelsene, behovet for informasjon og kravet om handlekraft og raske beslutninger var en påkjenning for mange av oss, mener Anne.

– Vi opplevde likevel et sterkt samhold og omsorg for hverandre disse dagene. Vi merket også varmen fra andre butikker på senteret. Denne kaffekannen, for eksempel, fikk vi fra Kitch´n, kommenterer hun før hun serverer nytraktet kaffe ved pauseplassen i det midlertidige apoteket.

– Vi har alltid vært godt sammenspleiset, og denne opplevelsen har bare styrket samholdet mellom oss, forteller hun, og legger til at de knapt har hatt tid til å reagere følelsesmessig på det de har gjennomgått.

Unngikk permisjoner og omplasseringer Apoteker Anne Singsås mener det var viktig å få et nytt apotek på plass så raskt som mulig. – Jeg ville nødig at ansatte skulle permitteres eller omplasseres til andre apotek i distriktet, og har siden brannen holdt fokus på å få apoteket etablert i det nye, midlertidige lokalet. Apotekeren føler at

farmasiliv 6/2013 • 13

09835_Farmasiliv_06-13.indd 13

03.12.13 13:56

Aktuelt

hun skulle ha vært mer tilgjengelig for sine ansatte i dagene etter brannen. Men hun var fullt opptatt med å gi informasjon, organisere innflyttingen i nytt apoteklokale og ta beslutninger. – Det er klart at vi reagerer ulikt på en slik hendelse. Noen vil helst bare se fremover, mens andre kanskje har en opplevelse som trenger litt bearbeiding, tror hun.

– NMD har tilbudt oss hjelp til bearbeiding, men behovet for det har foreløpig ikke vært der. Når jeg tenker på ansatte som vasset rundt i brannruinen, som var i politiavhør, som jobbet

nærmest døgnet rundt og som tok vanskelige og raske avgjørelser blir jeg ydmyk, forteller apotekeren.

– NMD oppfordret oss til å redde server og kundekartotek hvis det var mulig innenfor trygge rammer. Jeg opplevde ikke bergingen av disse tingene som uforsvarlig, siden brannvesenet tillot oss å gjøre det, og ble med oss inn. Det var imidlertid mye fram og tilbake om vi kunne gjøre det eller ikke, og jeg har forståelse om noen får reaksjoner i ettertid.

Det kan bare tiden vise, mener apoteker Anne Singsås.

Sagt om Vitusapotek Orkedalen etter brannen: «I tillegg til at de bygde det nye apoteket på så kort tid, klarte de å sørge for informasjon og finne løsninger for kundene sine. Jeg er mektig imponert!».

Helle Engtrø, regionsjef i NMD.

«Jeg er imponert over handlekraften alle viste i denne situasjonen. Absolutt alle bidro. At kontoret mitt kunne brukes som informasjonssentral og mini-apotek er helt supert!».

Eva Johansen, senterleder Amfi Orkanger.

«Det som skjedde på Orkanger disse dagene er en spennende suksesshistorie om hvordan kolleger ble knyttet enda tettere sammen. Målet var klart definert, og alle stolte på hverandre og ga hverandre rommet for gjennomføring.».

Pål Andersen, prosjektleder i NMD.

«Dette er skoleeksempelet på ”å gå den ekstra milen”. De som fikk Vitusapotek Orkedalen opp og stå på 4 dager fremstår som rollemodeller av beste slag».

Asgeir Moripen, administrerende direktør i NMD

14. august

15. august

16. - 18. august

19. august

Kl 18.00 Vitusapotek Orkedalen stenger på vanlig måte, og alle ansatte forlater lokalet.

Kl 18.35 Brannalarmen går ved kjøpesenteret Amfi Orkanger. Det brenner i taket over apoteket og Vinmonopolet.

Senteret evakueres.

Ca kl. 20.15 Taket faller ned over apoteket Ca kl. 22.00 Apoteker, regionleder og senterleder ser på nytt lokale i senteret Apoteket og Vinmonopolet ble totalskadet.

Postkontoret fikk store vannskader. Mange andre butikker ble også berørt. Ingen mennesker ble skadet i brannen.

Etterforskningen konkluderer med at brannen oppsto av sigarettsneiper etter tre barn som hadde røkt sigaretter inne på lageret.

Kl 09.00 Apoteket «åpner», og personalet er tilgjengelig på mobil, på senterlederens kontor, på Vitusapotek Hemne og utenfor den stengte inngangen.

Ca kl. 11.00 Leiekontrakt for nytt lokale signert

Kl 10.00 Bestilling av varer til det nye apoteket. Bestillingen ble basert på varebeholdningen den dagen det brant, fratrukket 20 % pga. mindre lokaler.

Tilrettelegging av nytt apoteklokale pågikk døgnet rundt (maling, gulvlegging, elektrisk opplegg, teknologi/ data, inventar og varer). På det meste var 31 håndtverkere i sving samtidig inne i det 150 m2 store lokalet. Hele personalet var med og jobbet, samt enkelte pensjonerte medarbeidere, kolleger fra andre Vitusapotek og NMD Servicekontor.

Kl 09.00 Apoteket åpner i nye, midlertidige lokaler.

Apoteket må nå driftes på halvparten av den plassen de disponerte før det brant. Apoteket flyttes til nye lokaler i et utvidet og oppusset kjøpesenter om et års tid.

14 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 14

03.12.13 13:56

Aktuelt

Apotekteknikerne Anne Sætren Bjørkhaug (t.v.) og Gerd Ingrid Haugen (t.h.) reagerer fortsatt sterkt når de går forbi brannruinen eller ser bilder av skadene.

Bildene av skadene er tatt av prosjektleder i NMD, Pål Andersen.

Foto: Kristin Rosmo

Vel 2 måneder etter brannen finnes fortsatt spor etter apotekvirksomheten.

Foto: Kristin Rosmo

Det nye apoteklokalet er slående likt denne skissen, som prosjektleder Pål Andersen tegnet da han kom hit morgenen etter brannen, viser apoteker Anne Singsås. Foto: Kristin Rosmo

Omlag 5000 blåresepter ble reddet ut da flammene var slukket. Mange måtte tørkes, og radiatorene på senterlederens kontor gjorde nytten. Foto: Gerd Ingrid Haugen.

farmasiliv 6/2013 • 15

09835_Farmasiliv_06-13.indd 15

03.12.13 13:56

Aktuelt

Vinnerbildet Fra venstre Renate Lappen, Siri Braaten og Cathrine Haug, Vitusapotek Raufoss. Foto: Jurga Gjestrum.

Glade damer på Vitusapotek elefanten, Kristiansand.

Fotokonkurransen:

Stolte nålbærere I oktober ba vi medlemmene om å finne fram kameraet og forevige glade kolleger med «Autorisert helsepersonell»-nål på seg. Her er resultatet – og vinneren.

Gratulerer og takk for innsatsen!

Blide teknikere på Apotek 1 Åsane.

Eivor Bohn bak til venstre, Jeanette Ferskingstad, Mie Clausen, Linda Oppigard og Mona Elise Tjøsvoll i front. Apotek 1 Åkra.

Marianne Meek Bjørkedal, farmasøytisk avdeling, Sjukehuset i Volda.

16 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 16

03.12.13 13:56

Aktuelt

Nissene på Apotek1 Brandbu.

Gretha og Aase fra Apotek1 Roseby i Molde.

KNALL START

Irene Kandola, Gunn Strifeldt Methi og Evy Kleveland fra Vadsø apotek. Foto: Line Wirkola.

Markedets mest knallherlige førstehjemslån!

Det er mye å spare om du skal skaffe deg din første bolig.

Hos Gjensidige har vi skreddersydd noen fantastiske betingelser for deg som medlem i Farmasiforbundet, med blant annet nominell rente på 3,40 %* Sjekk pris og søk om lån på 03100 og gjensidige.no/ysknallstart *Prisen er per 1.11.2013 og kan bli endret.

Priseksempel Førstehjemslån 2 mill. over 25 år, eff. rente 3,50 %, totalbeløp kr 2.986.663.

farmasiliv 6/2013 • 17

09835_Farmasiliv_06-13.indd 17

03.12.13 13:56

Aktuelt

Tarmkrefttest – ny tjeneste i Boots apotek I samarbeid med ScreenCancer tilbyr Boots apotek tjenesten tarmkrefttest i alle sine 150 apotek.

Hos Boots har kundene nå muligheten til å ta en gratis risikotest for tarmkreft, og deretter ta en tarmtest hjemme for å avdekke om det er behov for videre utredning.

Hjemmetesten koster 450 kroner.

Tarmtesten er en enkel og hygienisk test som utføres hjemme ved hjelp av to avføringsprøver som sendes inn til analyse hos ScreenCancer. De som tester negativt på tarmtesten får et brev i posten fra ScreenCancer som forteller dette. De som tester positivt på tarmtesten kontaktes av ScreenCancer og får veiledning om videre undersøkelse. (boots.no)

Alkoholbruk koster 22 milliarder hvert år - Alkoholproblemer og skadelig alkoholbruk koster det norske samfunnet over 22 milliarder kroner hvert år. I tillegg kommer alle de ikke-økonomiske skadene som ødelagte ekteskap og barn som vokser opp i hjem med alkoholproblemer, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen i Oslo Economics.

En ny rapport fra Oslo Economics viser hvordan alkoholproblemer og skadelig alkoholbruk forårsaker store økonomiske og personlige tap. De største kostnadene ved alkohol er knyttet til tapt produksjon og sykefravær, og mer enn én av ti voksne nordmenn har et skadelig forbruk av alkohol.

Samtidig viser rapporten at svært få mottar god medisinsk hjelp mot alkoholproblemer. Internasjonale tall viser at under ti prosent av alle med alkoholproblemer får hjelp i helsevesenet, og tidligere tall fra Norge viser at denne andelen kan være helt nede i fire prosent.

- Mer fokus på alkohol som et problem både for individ og samfunn og mer effektiv behandling for de som har et høyt forbruk, vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Sønbø Kristiansen. (lmi.no)

Apotek ønsker anonym varsling Det en utfordring for apotekansatte at varsling til fylkeslegen om uforsvarlig forskrivning ikke kan skje anonymt, mener Apotekforeningen.

- Reportasjen til NRK Brennpunkt ”Bare en pille til” bør være en tankevekker for alle som har med pasienters legemiddelbruk å gjøre, også for oss i apotek.

Saken minner oss om at rutinene for varsling av mistanke om uforsvarlig forskrivning må gjennomgås jevnlig. Vi kan alle bli bedre, sier adm.dir. Per T. Lund i Apotekforeningen (bildet). (apotek.no)

18 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 18

03.12.13 13:56

Aktuelt

Apotekhistorien på Norsk folkemuseum «Uten rotfeste i det gamle er det vanskelig å leve med det nye». Dette slagordet brukes som en beskrivelse av aktiviteten til Farmasihistorisk museum. Apotekenes flere hundre år lange historie er bakteppe for driften av museet og hvordan det ønsker å fremstå relatert til dagens apotekhverdag.

Tekst og foto: Berit Regland I forbindelse med museets 50-årsjubileum ble det åpnet ny legemiddelutstilling, som har tittelen «Hva leger hva» hvilken betydning har legemidlene hatt for bekjempelse av de store folkesykdommene, og hvilke konsekvenser har legemiddelbruk hatt for samfunnet? «Hva leger hva?» er en god og dekkende tittel for utstillingen. «Hva» nr. 1 peker på de viktige legemidlene og de store milepælene i utviklingen av nye legemidler i moderne tid, mens «Hva» nr. 2. peker på de utbredte sykdommene og medisinske tilstandene som legemidlene skulle behandle. Utvalget som blir beskrevet er infeksjoner, diabetes, allergi, psykiske lidelser, kreft, p-piller, revmatisme, hjerte/kar, smerter og tuberkulose. I tillegg har det blitt plass til en viktig problemstilling i behandling: «Dette virker – virker dette?». Her presenteres noen historier «som virker», dvs. der de aktuelle midlene har vist seg å ha medisinsk effekt. Andre historier «virker ikke». Disse er til dels kuriosa som i dag kanskje har mest underholdningsverdi.

Et eksempel er askeavkoket som red landet som en farsott på 1970-tallet.

Fra årets julemarked på Farmasihistorisk museum.

FAKTA I 1963 ble historisk materiale knyttet til apotek og apotekdrift samlet på Norsk Folkemuseum, og museet ble åpnet for publikum i 1974. En viktig drivkraft var Carsten Hopstock. Folkemuseet har ansvaret for driften og styret for Farmasihistorisk museum er forpliktet til å stille med faglig kompetent personale. Det foregår stadig et utstrakt innsamlings-, katalogiserings- og formidlingsarbeid, som i stor grad utføres av frivillige medlemmer.

Museet er plassert i en stor murgård fra 1760 og har plass til apotekinventar fra ulike tidsepoker, laboratorium, urteloft og ulike større og mindre utstillinger. Sommerstid er urtehagen en interessant del av museet.

Farmasihistorisk museum er åpent hver søndag i sommermånedene. To helger i desember er Farmasimuseet en del av det store julemarkedet på Folkemuseet.

Både organisasjoner og enkeltpersoner kan være medlem i Farmasihistorisk museum. Farmasiforbundet er medlem og har plass i styret. Arbeidet baserer seg på at frivillige ønsker å delta som verter, omvisere og i forskjellige utvalg. Jeg anbefaler at de som har anledning besøker museet, engasjerer seg som frivillig eller avtale omvisning for å bli bedre kjent.

Info: www.norskfolkemuseum.no

farmasiliv 6/2013 • 19

09835_Farmasiliv_06-13.indd 19

03.12.13 13:56

Aktuelt

Vitaminer og slagkraft På nyåret braker det løs – Farmasiforbundet blir en del av Parat, og det skal markeres over hele landet.

I januar kjører Farmasiforbundet og Parat i gang en stor informasjons- og synlighetskampanje.

Ved å vise at vi kan mobilisere en positiv kampanje står Farmasiforbundet og våre medlemmer sterkere når vi skal forhandle om bedre arbeidsvilkår. Vi er engasjert i vår jobbhverdag og sammen har vi ressurser, kompetanse og slagkraft!

Kampanjen vil være todelt – først arrangeres motivasjonssamlinger for tillitsvalgte/representanter for apotekene i hver region. Deretter blir det aktiviteter på hvert enkelt apotek.

Målene med kampanjen er: • at tillitsvalgte og medlemmer bidrar til å informere om at Farmasiforbundet er blitt en del av Parat • å vise at tillitsvalgte og medlemmer er stolte av sin fagbakgrunn og sin arbeidsplass • at kunder får en god opplevelse av å møte faglærte apotekansatte • et godt samarbeid mellom kolleger på apotekene • at flere medlemmer blir tillitsvalgt på apotekene • flere medlemmer I forbindelse med kampanjen trekkes 3 x 3 gavekort á kr 5000,- i aktivitetsmidler til apotek for: • Beskjed om gjennomført aktivitet • Innsendte bilder av aktivitet • Mest kreative aktivitet Følg med i alle kanaler for mer informasjon!

Organisasjonskalender 1. januar:

Farmasiforbundet blir en ny yrkesorganisasjon i Parat

25. – 26. januar:

Motivasjonssamling i Bergen

1. – 2. februar:

Motivasjonssamling i Tromsø

1. – 2. februar:

Motivasjonssamling i Kristiansand

1. – 2. februar:

Motivasjonssamling i Oslo

8. – 9. februar:

Motivasjonssamling i Trondheim

24. februar:

Ny utgave av Farmasiliv

Oppdatert kalender finner du alltid på

www.farmasiforbundet.no Med forbehold om feil. Finner du feil eller mangler, ta kontakt!

farmasiforbundet 20 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 20

03.12.13 13:56

Aktuelt

Velkommen som medlem!

Farmasiforbundet ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Amra Abidovic

Apotek 1 Østfoldhallen

Elevmedlemmer - gratis

Anitha Rasasingam

Boots apotek Grorud

Amina Kabal

Line Svalestad

Ayda Fantahun

Vesterålens apotek AS

Anette Trøite

Marcia Vujic

Bente Indrevær

Sunnfjord apotek

Anne Grethe Hansen

Maria Elena Henriksen

Dunia Farik Bapir

Vitusapotek Elefanten Kristiansand

Arkadiusz Zelazkowski

Marte Romundstad

Emina Mujasevic

Vitusapotek Lauvåsen

Ayan Ali Mohamed

May Renate Joa

Esther Yebelo

Apotek 1 Nittedal

Aysegül Kurt

Memona Ali

Gunn Karin Vikås

Apotek 1 Vestnes

Bano Saman Aziz

Nida Tariq

Kari Brynhild Wagelid

Vitusapotek Vardø

Benin Samir Mahdi

Katrine Mitchelle Haukeland

Sunnfjord apotek avd Førde

Delin Kilic

Rundik Said Mohammad Aldoski Sabba Mumtaz

Mai Lue Xiong-Ruud

Sykehusapoteket Lørenskog

Egzona Kastrati

Malin Jansen

Vitusapotek Borg

Fowsiya Mohammed Ali

Malin Aina Aspås

Vitusapotek Hallset

Halimo Bille Hirsi

Mari Strand

Vitusapotek Moelv

Hamida Abedalabas Hadi

Marianne Mørken

Vitusapotek Linden Park

Handeland Aina Bådsvik

Marianne Karoline Myrdal

Apotek 1 Hønefoss

Henriette Randeberg

Randi Haukalid

Apotek 1 Strand

Ido Kayse Adan

Siri Rikardsen

Vitusapotek Harstad

Israh Al-Zayadi

Siri Jensen

Vitusapotek Herkules

Janne Mette Berntzen

Stine Ingebrigtsen

Apotek 1 Alta

Kevsera Berati

Taiba Arif

Kjersti Jelsness Eriksen

Therese Simone Aanonsen

Boots apotek Triaden Lørenskog Storsenter Vitusapotek Maxis

Therese-Hien Thi Hoang

Vitusapotek Sandvika

Veronika Engemoen

Apotek 1 Svanen Hamar

Albiana Berisha Linn Arntzen Toftegaard

Sahra Yussuf Imaan Samia Ismail Mohamed Sebnem Gøcmenoglu Shahana Asghar Tayyaba Hussain Yvonne Bastøe Larsen Zeanab Rasool Åse Mariel Johansen

Krisanthy Shanti Sivarajah Lejla Kartoeva Lene Stunes Leyla Sakar Lina Halvorsen Tjalta Linda Phung Tien

farmasiliv 6/2013 • 21

09835_Farmasiliv_06-13.indd 21

03.12.13 13:56

Aktuelt

LMI-medlemmer tar miljøansvar for rundt 4000 tonn emballasje årlig.

Legemiddelindustrien jobber for å nå miljømålene I 1999 skrev Legemiddelindustrien og Grønt Punkt Norge AS under på en intensjonsavtale der det het at «LMI ønsker å bidra til at foreningenes medlemmer slutter opp om materialselskapenes ordning for innsamling, sortering og gjenvinning av emballasje».

14 år senere har LMI-medlemmene god oppslutning i miljødugnaden, der den klare majoriteten tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt-medlemskap. Grønt Punkt, som i 1999 het Materialretur, sikrer finansiering av returordningene for emballasje i Norge.

- Vi er veldig godt fornøyde med oppslutningen fra LMI og at majoriteten av deres medlemmer tar ansvar for gjenvinning av sin emballasje. LMI-medlemmene står for rundt 80 prosent av omsetningen av legemidler i Norge, så det er helt klart at dette samarbeidet er viktig for oss, sier administrerende direktør for Grønt Punkt Norge AS, Jaana Røine.

Hun påpeker at leverandørkrav fra det offentlige også har vært en bidragende faktor til oppslutningen i legemiddelbransjen.

- Samtidig som vi er glade for at LMI oppfordrer medlemmer til å ta miljøansvar, så får vi god hjelp ved at det offentlige stiller krav om medlemskap hos sine leverandører. For eksempel så har store innkjøpere som LIS og Sykehusapotekene som

Administrerende direktør for Grønt Punkt Norge AS, Jaana Røine

forutsetning at leverandørene er tilsluttet en returordning for emballasje for å få levere legemidler hos dem.

Røine forteller at importører og produsenter som står utenfor Grønt Punkt er gratispassasjerer i returordningene. Disse betaler ikke for innsamling og gjenvinning av sine emballasjemengder. Selv om LMI-medlemmene årlig rapporterer inn drøyt 4000 tonn emballasje, er det fortsatt store aktører i bransjen som står utenfor ordningene.

- Grønt Punkt har påtatt seg å administrere returordningene for næringslivet. På den måten blir det mindre byråkrati, et mer effektivt system og ikke minst en langt billigere løsning for næringslivet, enn for eksempel en statlig avgift. Derfor er det synd at noen velger å misbruke tilliten fra myndighetene ved å være gratispassasjerer.

Administrerende direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, forteller at Legemiddelindustrien setter miljøansvar høyt, samtidig som de på beste måte vil ivareta sine medlemmers bransjemessige interesser.

- Vi ser det som en selvfølge at aktører i bransjen tar miljøansvar og sørger for forsvarlig gjenvinning av sin emballasje. Legemiddelselskapene gjør en god og viktig jobb ved å distribuere livsviktige legemidler til sykehus og apotek, men samtidig vil vi ta vårt miljøansvar og være en del av en grønn bransje. Medlemskap i Grønt Punkt er en god måte å vise at man tar dette ansvaret på.

22 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 22

03.12.13 13:56

PRØV DEKADIN HOT DRINK VED FORKJØLELSE

Aktuelt

Solbær inneholder store mengder C-vitamin som bidrar til et normalt immunforsvar. I tillegg inneholder bærene mye vitamin E

Timian blir brukt på grunn av sin slimløsende effekt, og fordi den virker lindrende ved hoste og andre forkjølelsessymptomer

Mentol utvinnes fra mynte og har vært kjent for sin forfriskende effekt gjennom flere hundre år.

Den aromatiske dampen gir en kjølende effekt med en duft av mentol.

Noe varmt å drikke er ikke bare deilig, men kan lindre dine forkjølelsessymptomer. Det er viktig å drikke mye for å erstatte kroppens væsketap, og immunforsvaret bekjemper forkjølelsen bedre når du holder deg varm.

Lindrer ved hoste og andre forkjølelsessymptomer farmasiliv 6/2013 • 23

O131645-1

Hot Drink gir deg tilskudd av stoffer som kan hjelpe når du kjenner forkjølelsen kommer snikende.

infonorge@takeda.com • www.nycomed.no

09835_Farmasiliv_06-13.indd 23

03.12.13 13:56

Leger Uten Grenser er en nøytral og uavhengig medisinsk hjelpeorganisasjon Aktuelt som redder liv og lindrer nød.

Organisasjonen hjelper dem som trenger det mest – uansett hvem, uansett hvor, uansett hvorfor. Leger Uten Grenser driver prosjekter i mer enn 60 land, og hjalp i 2011 om lag 15 millioner mennesker. Leger Uten Grenser jobber for å øke tilgangen på gode og billige medisiner til verdens fattige. Organisasjonen forsøker å påvirke legemiddelbransjen, internasjonale organisasjoner, politikere og andre aktører med makt og innflytelse til å bidra til forskning og utvikling på dette området.

Farmasiforbundet støtter Leger Uten Grenser økonomisk hvert år.

Seks millioner syrere på flukt Mali Ebrahimi tok i høst permisjon fra jobben på Rikshospitalet for å jobbe for Leger Uten Grenser i Syria. Hverdagen ved en av krigens frontlinjer bød på gledelige fødsler, men også mange tunge dager.

Av sikkerhetsgrunner kan hun ikke si akkurat hvor sykehuset ligger, men hun forteller gjerne om arbeidet inne på sykehuset.

med bekymringer de må diskutere med oss. Det fineste med jobben, er at vi hjelper kvinnene gjennom hele svangerskapet, så vi kjenner pasientene våre veldig godt.

Et fristed

Krigsskader

– Noen dager er rolige. En tredel av kvinnene må ta keisersnitt, så det er veldig fint at vi har opera-sjonssalen like ved. Vi tilbyr også familieplanlegging og gynekologisk behandling for alle i området. Noen er nygifte, og kommer

– Andre dager er mye travlere. Sykehuset vårt behandler også krigsskader, og når vi får inn sårede pasienter, endrer min rolle seg umiddelbart. En morgen vekker prosjektlederen oss klokka seks og ber oss dra rett til sykehuset. I løpet av de

24 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 24

03.12.13 13:56

Aktuelt

neste tre timene får vi inn 40 menn, kvinner og barn. Mange har livstruende skader, forteller hun.

På slike dager er Malis jobb å lede teamet og koordinere de ansatte til å fordele pasientene, behandle dem og henvise dem videre. De lokalt ansatte som ikke er på vakt når slikt skjer, får også nyheten veldig raskt og kommer umiddelbart for å hjelpe til.

– Inntrykkene på slike dager er overveldende. Et av de sterkeste er lyden av de mange familie-medlemmene som gråter og roper mens de leter etter sine kjære, sier Mali.

– Det har vært dager jeg har måttet lage rom for fødsler midt i slike situasjoner. De blandede følelsene som jeg opplever mens jeg koordinerer disse helt ulike sidene av det syriske livet, er noe jeg vil ha med meg for alltid, sier hun.

Behovene vokser Borgerkrigen i Syria har vart i snart tre år. Et tidligere velfungerende helsevesen er ødelagt, og over seks millioner syrere har flyktet fra sine hjem.

Leger Uten Grensers team i Syria jobber i seks sykehus og to helsesentre nord i landet. De jobber på spreng for å hjelpe mennesker som er såret eller har mistet tilgangen til helsehjelp, men det er ikke nok til å møte de massive og voksende behovene blant syrerne.

Markedets mest knallmagiske innboforsikring!

KNALL START

Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg. Som medlem i Farmasiforbundet kan du kjøpe YS Innbo som er markedets kanskje aller rimeligste og beste innboforsikring.

Denne inkluderer også ID-tyverisikring. YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned.

Bestill YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

farmasiliv 6/2013 • 25

09835_Farmasiliv_06-13.indd 25

03.12.13 13:56

Fagnytt Aktuelt

En rotete lidelse Å samle på ting er naturlig. Men for enkelte går det helt galt. Nå har sykelig samlemani blitt en egen diagnose.

Tekst: Ellenor Mathisen Rot, rot og atter rot. Vi har sett programmene på tv. Hus og leiligheter som er fylt til taket med klær, aviser og andre ting.

Eieren er tvunget til å bevege seg rundt på trange stier mellom rotet, mens familie og venner mer eller mindre har gitt opp å få vedkommende til å gjøre noe med problemet.

Inn kommer så en spesialist på ’hoarding’ – som det heter på engelsk – for å hjelpe vedkommende med å blitt kvitt både problemet og rotet.

Tar lang tid Vi blir vitne til et langsomt arbeid; personen er alt annet enn samarbeidsvillig, men prøver fortvilet å beholde mest mulig av tingene sine. Men programmene får alltid en lykkelig slutt; etter uker og noen ganger måneder – kan huseieren gå inn i et rent, pent og – ryddig hus. Mens familie og venner denne gang gråter både av lettelse og glede. Men ble vedkommende kvitt lidelsen?

Helt naturlig Forskere mener at å samle på ting er ganske naturlig. Rundt 70 prosent av alle barn har små eller store kolleksjoner av ting de liker. Det kan være dukker, mynter, fotballkort, dinosaurer, småbiler og lignende. Det samme gjør mange voksne.

Noen få ser imidlertid på tingene som en forlengelse av dem selv, og det fører til at de blir sterkt knyttet til de ulike gjenstandene.

Det er i forbindelse med denne tilknytningen at enkelte kan få problemer, som til slutt ender opp i en sykelig samlemani.

Tilstanden har tidligere ikke blitt helt forstått, og mange har

sett på samlemani som en slags form for ekstrem latskap – og trodd at personene faktisk liker å leve sånn.

Naturlig tendens De fleste fagfolk har derimot lenge ment at sykelig samlemani er en sykdom på linje med andre tvangslidelser (obsessive-compulsive disorder, forkortet OCD), til tross for at nyere forskning ikke har funnet bevis for dette.

I stedet ser det ut for at lidelsen kan komme av en ekstrem overdreven versjon av noe som i utgangspunktet er en helt naturlig tendens vi alle har; nemlig å samle på ting som er viktig for oss.

Ulike teorier Psykoanalysens far, Simund Freud, mente f eks et barn som hadde blitt utsatt for urimelig hard pottetrening, senere utviklet samlemani. Det var en omstridt teori som de fleste fagfolk har tatt avstand fra. Først tidlig på 1990-tallet ble sykelig samlemani anerkjent som et klinisk sykdom, som lar seg behandle.

Psykolog Randy O. Frost ved Smith College kom i 1993 med en ny studie, og funnene i den førte til at samlemani både ble kjent og etter hvert akseptert som en alvorlig lidelse. I tillegg kom det flere tv-program om folk som hadde sykelig samlemani, som igjen førte til mye oppmerksomhet og ny forståelse for lidelsen.

Angst Men psykologer og andre helsearbeidere hadde lenge sett på sykelig samlemani som en avart av tvangslidelser. Det vil si

26 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 26

03.12.13 13:57

en repeterende, ritualisert handling. Hensikten er å dempe angst, hvor vanlig oppførsel f eks er å sjekke gjentatte ganger om plata på komfyren er slått av.

Først i 2010 kom en ny studie av psykologen David MataixCols ved King’s College London.

Den viste at mer enn 80 prosent av de som lider av sykelig samlemani, ikke oppfylte kriteriene for tvangslidelser (OCD).

Humørsvingninger Deltakerne i studien opplevde ikke en besettelse; det vil si tilbakevennende eller påtrengende tanker, bilder eller impulser – som er vanlig hos personer med tvangslidelser.

I tillegg viste studien at personer med sykelig samlemani ofte var fattigere, eldre, og med flere tendenser til humørsvingninger og angstlidelser sammenlignet med personer med tvangslidelser. Mange var heller ikke klar over at de led av sykelig samlemani – i motsetning til personer med tvangslidelser som har en slik innsikt.

DSM-5 Det er denne forskjellen som nå har ført til at den siste utgaven av den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 (mai 2013) for første gang hadde med en artikkel om sykelig samlemani.

Ifølge DSM-5 er sykelig samlemani karakterisert som ’ekstrem og varig problem når det gjelder å kvitte seg med ting – til tross for at tingene ikke lenger har en konkret verdi.’

Personen opplever en sterk lyst til å beholde ting, og blir svært opprørt ved tanken på å måtte kvitte seg med disse.

Til tross for at samlemanien fører til at de knapt kan bevege seg rundt, eller at familie og venner ikke lenger kommer på besøk, klarer de ikke å gjøre noe med problemet.

I 2010 fant helsepersonell f eks mer enn 150 katter inne i huset til en person. Personer som samler på dyr er oftere psykisk syke sammenlignet med andre med samlemani, og de bor som regel i fattige områder.

Aktuelt Fagnytt

Vet ikke Ingen vet egentlig hvorfor noen utvikler sykelig samlemani. Men personene rapporterer at de har utviklet et sterkt følelsesmessig forhold til tingene. Noen gir også tingene menneskelige kvaliteter som følelser – til tross for at de er klar over at det ikke er rasjonelt.

Andre forlanger å få beholde gamle klær, ’ fordi man kan aldri vite om disse kan komme til nytte igjen.’

Arvelig Ifølge forskerne er sykelig samlemani arvelig. Hele 85 prosent har lidelsen i nær familie; det vil si foreldre, søsken eller barn. I en studie fra 2009 av mer enn 5000 tvillingpar, fant psykolog Alessandra C. Iervolino ved King’s College i London, at familiemønstre er genetisk betinget. Og hun mener at sykelig samlemani er 50 prosent arvelig betinget.

Men det kan også skyldes evolusjonen. Bier, kråker, gnagere og aper er typiske samlere. Forskerne mener at dette er et naturlig trekk både hos mennesker og dyr; det er best å ha noe ekstra på lager i tilfelle dårligere tider.

Kan hjelpes Det er vanskelig å behandle denne lidelsen. Men enkelte former for kognitiv behandlingsterapi har vist seg å kunne redusere den alvorligste formen for samlemani.

Behandlingen fokuserer på å endre den irrasjonelle troen på tingenes verdi. Her får personen hjelp av en erfaren psykolog til å avgjøre hvilke ting som kan kastes og hvilke som skal tas vare på.

Diagnose viktig Det er imidlertid viktig at personen blir evaluert av lege før diagnosen stilles. I en studie fra 1998, fant f eks forskerne at 23 prosent av pasienter med demens, viste tydelige tegn på å ha sykelig samlemani.

Forskerne regner med at denne lidelsen finnes hos mellom to og fem prosent av befolkningen i USA. I Norge tror man at det kan dreie seg om mellom én til to prosent. Og lidelsen rammer like mange kvinner som menn.

Bilvrak De fleste samler på gamle aviser, bøker, tidsskrifter og klær.

I tillegg samler noen på klær som aldri er blitt tatt i bruk.

Mens andre kan samle på gamle bilvrak, til stor sjenanse for naboer.

Økt forskning En slik hjelp fører ikke at personen blir helbredet for sin samlemani. Mange vil fortsatt slite med det daglige problemet hvor de må avgjøre hvilke ting som kan kastes og hvilke som skal tas vare på.

En av grunnene til at det finnes så få behandlingstilbud er manglende forståelse for alvorlige lidelsen. Men fordi lidelsen nå er omtalt i DSM-5 for første gang, kommer forskningen trolig til å øke – og dermed også sjansen for at fagfolk kan tilby en mer effektiv behandling i fremtiden.

(Kilde: Scientific American Mind)

farmasiliv 6/2013 • 27

09835_Farmasiliv_06-13.indd 27

03.12.13 13:57

Fagnytt Aktuelt

Få ber om hjelp Noen pårørende har tatt kontakt, men personene det gjelder vil sjelden ta imot profesjonell hjelp.

Det forteller Patrick Anthony Vogel, som er professor ved Psykologisk institutt, NTNU. Han sier at de ikke vet hvor mange i Norge som har denne lidelsen, men at man tror det kan dreie seg om mellom én og to prosent av befolkningen.

Selvhjelpsbok Sammen med psykolog Tony F. Marcelino har han har oversatt den amerikanske boka: Compulsive Hoarding and Acquiring: Workbook, skrevet av forskerne Gail Steketee og Randy O. Frost.

Behandling som fungerer, som den heter på norsk, er ment som nyttige selvhjelps-tips for personer som har mer alvorlige plager med sin samletvang.

Naboer rammes Samleren skaper som regel problemer for seg selv, men i noen tilfeller rammes også familien, naboer og det offentlige.

Eiendeler eller gjenstander som samler seg opp ute på eiendommen, kan bli til stor sjenanse for omgivelsene. Men fortsatt finnes det ikke en effektiv behandling mot lidelsen.

Vogel forteller at det nå har det kommet en ny behandlingsmetode som gir mye bedre resultater.

– Det forskerne Frost og Stekette ser, er at etter en

behandlingsperiode på ett år, har samlerne klart å redusere oppsamlet rot i hjemmet sitt med omtrent 50 prosent.

Håp Dette er gode nyheter for personene som har levd med disse problemene i lang tid, og noen har hatt lidelsen i mange år.

Til tross for at behandlingsprogrammet kun kan gjennomføres i samarbeid med en erfaren terapeut, mener forskerne at dette representerer det største håpet per i dag når det gjelder å reduserer problemene som er forbundet med samletvang.

Skaper klarhet Vogel forteller at over 200 personer har kjøpt boka, som selges av Norsk OCD-forening, Ananke.

– Selv har vi brukt dette opplegget i behandling av to personer, med godt resultat.

Vogel mener at både den første artikkelen i DSM-5 og annen informasjon om lidelsen, kan bidra til å reduserer hindringer slik at flere vil søke hjelp.

– Det finnes kompetansesentre for lidelser som OCD i Trondheim og Oslo som jeg vet har hjulpet flere som har samleproblemer. Men disse personene har ofte andre lidelser i tillegg, noe som kan komplisere behandlingen.

Tvangslidelser (OCD) OCD står for Obsessive Compulsive Disorder, og blir på norsk kalt for tvangslidelser. Det vil si en lidelse med tilbakevennende tvangstanker og/eller tvangshandlinger. I Norge er det antatt at cirka to prosent av befolkningen til en hver tid strever med en tvangslidelse.

Lidelsen finnes fra en såkalt mild grad, til en helt invalidiserende tilstand – hvor tvangstanker/ tvangshandlinger preger hele døgnet.

Skambelagt. De som er rammet av OCD, føler ofte en stor skam- og skyldfølelse og holder denne mest mulig skjult for sine omgivelser.

Pubertet. Lidelsen bryter ofte ut i ungdomsårene rundt puberteten. Årsaker. Disse er sannsynligvis sammensatte, og kan være både arvelig, biologiske og psykologisk. En kombinasjon av psykologiske og nevrobiologiske årsaker, hvor en forstyrrelse i serotoninproduksjonen spiller en stor rolle.

Tvangshandlinger. Disse utføres for å forhindre ubehag eller en fryktet hendelse, og noen har bare en følelse av at de må gjøre ting uten at de vet hvorfor.

Eksempler er gjentatt sjekking av at dører er låst, lyset slukket, vasking av hender inntil 120 ganger per dag, dusjing flere ganger om dagen.

Samlemani. Klarer ikke å kaste ting i hjemmet.

Ritualer. Må gjennomføre en rekke ting i en spesiell rekkefølge.

Behandling. OCD kan behandles med kognitiv eksponeringsterapi og medisiner. Formålet med behandlingen er å redusere symptomenes innvirkning på livskvalitet og sosial belastning.

Ingen garanti. Ingen av behandlingsmetodene er en garanti for at man blir frisk; mange får imidlertid en bedre mestering og mange blir kvitt sine tvangssymptomer.

(Kilder: Norsk OCD-forening, Ananke, Norsk helseinformasjon NHI)

28 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 28

03.12.13 13:57

Aktuelt Fagnytt

Bilder av mat ødelegger appetitten Å ta bilder av bilder av mat man spiser på restaurant, for så å legge dem ut på sosiale medier, kan ødelegge andres appetitt.

Tekst: Ellenor Mathisen Å bli servert nydelig mat på en restaurant, er noe man gjerne ønsker å dele med andre. Mange tar derfor bilder av maten og sørger for at venner man har på Facebook og Instagram også får ta del i opplevelsen.

Men, ifølge en ny studie, føler de som ser bildene ikke samme glede. I stedet skjer det stikk motsatte; de ser nemlig ut for å miste lysten på mat.

Mindre glede Det er forskere ved Brigham Young University (BYU) og University of Minesota, som står bak studien som er publisert i The Journal of Consumer Psychology.

Resultatet av studien viser at hvis man ser på for mange bilder av mat, kan det føre til at man opplever mindre glede av å spise.

– Det kan merkelig nok føre til at man føler at man er lei av retten – uten at man engang har smakt den, sier professor Ryan Elder ved BYU. Han forklarer det med en slags sensorisk kjedsomhet; man blir lei av maten lenge før man faktisk har smakt på den.

Vurderte bilder av mat Forskerne fikk 232 deltakere til å bli med på et eksperiment som bl a medførte at de måtte se og vurdere bilder av ulike matretter.

I det ene forsøket måtte halvparten se på 60 bilder av søte ting som kaker og sjokolade. Den andre halvparten ble bedt om å se på 60 bilder av mat som inneholder mye salt som potetgull og pommes frites.

Rangerte maten Begge gruppene måtte deretter rangere maten basert på hvor appetittvekkende de syns de ulike rettene var. Alle deltakerne ble deretter bedt om å spise peanøtter som er veldig salt. Så skulle deltakerne rangere hvor godt de likte peanøtter.

Metthetsfølelse Resultatet viste at de som hadde sett på bilder av mat med mye salt, likte peanøttene mindre. De rapporterte også om

Å se på veldig mange bilder av mat, kan føre til at man faktisk føler seg mett, uten engang å ha smakt på den, viser en ny studie.

større metthetsfølelse enn de som hadde sett på bilder av søtsaker – til tross for at ingen av gruppene hadde sett på bilder av peanøtter.

Forskerne forklarer dette med at hvis man blir overeksponert av bilder av mat, øker metthetsfølelsen.

Det fjerde kakestykke smaker f eks ikke like godt som det første, og gjør at man mister lysten på mer kake.

– Ble kvalm Jeff Larson, som også er professor ved BYU, sier i en kommentar at de som fortsatt ønsker å spise mat med glede, ikke bør se på altfor mange bilder av mat.

– Jeg følte meg litt kvalm etter å ha sett på alle bildene av kaker og sjokolade som inngikk i studien.

Men Larson påpeker at funnene i studien kan være nyttig for alle som ønsker å unngå usunn mat.

– Hvis noen f eks ønsker å spise mindre sjokolade, kan det være lurt å heller se på veldig mange bilder av sjokolade.

Men professor Elder påpeker at hvis denne metoden skal virke, må man nok se på svært mange bilder av mat før det gir en metthetsfølelse.

farmasiliv 6/2013 • 29

09835_Farmasiliv_06-13.indd 29

03.12.13 13:57

Aktuelt

Nese for medisin Nesespray kan bli den nye måten å ta medisiner på. Etter hvert kan flere alvorlige sykdommer behandles med et sniff.

Tekst: Ellenor Mathisen Å sniffe kjemikalier gjennom nesen har ikke det beste rykte, og anbefales ikke av noen. Til og med en mer uskyldig nesespray mot forkjølelsesplager har ført til at enkelte har blitt avhengig av medikamentet etter å ha brukt det for lenge. Man skal med andre ord være forsiktig med hva man stikker opp i nesen, ifølge de som har greie på sånt. Men nå ser det ut for at flere legemiddelprodusenter tenker i nye baner – bokstavelig talt. Utgangspunktet er at det må finnes andre og bedre måte å ta medisiner på enn å svelge tabletter eller ta en injeksjon.

Raskt og effektivt Nye studier viser at å sniffe medisin gjennom nesen både er effektiv og trygt. Nesen ser ut for å fungere som en

meget elegant utformet forsyningsvei, med rask tilgang til hjernen.

En av hemmelighetene er nervefibrene inne i nesevevet.

Inne i nesehulen finnes det noen nerveendinger som er forbundet med hjernestammen og luktelappen.

Kjemikalier som går gjennom eller ved siden av disse fibrene, kan ikke krysse den farlige blod-hjernebarrieren, som hindrer mange molekyler å trenge inn i hjernen.

Hjerne-blodbarrieren sørger for å holde sykdomsfremkallende stoffer (patogener), borte.

Men den begrenser også ulike typer medikamenter som brukes til å behandle sykdommer i hjernen. Medisin som gis gjennom nesen, åpner derimot for helt nye typer terapeutiske molekyler eller til og med terapeutisk kloning.

30 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 30

03.12.13 13:57

Aktuelt

Forhindrer overdosedødsfall Å spraye medisin gjennom nesen er spesielt godt egnet ved overdoser.

Ola Dale er professor i anestesi og farmakologi ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Han har arbeidet i over 10 år med såkalt nasal administrasjon av medikamenter. For tiden utvikler han en nesespray med nalokson som gis ved heroinoverdoser. I tillegg er tanken at nesesprayen skal gis til narkomane slik at de kan bruke den selv hvis de kommer i en akutt overdosesituasjon. Mens enkelte kritiske røster hevder at en slik nesespray kan føre til at narkomane vil ta større sjanser når de vet at det finnes motgift mot overdosering innen rekkevidde.

Professor Ola Dale ved NTNU håper det utvikles en smertelindrende eller beroligende nesespray som kan brukes til barn f eks før de skal til en undersøkelse.

som betyr at medisinkonsentrasjonen kan bli høy med fare for at neseslimhinnen blir sterkt irritert.

– Vi har sett at nasale opioider kan ha et potensial for akuttmedisinsk bruk, spesielt hos barn med frakturer og andre skader. Her kan man oppnå god smertelindring ved bruk av nesespray – sammenlignet med intravenøs eller intramuskulær administrasjon – som kan være smertefullt for barn.

Selv håper han at det blir utviklet en smertelindrende eller beroligende nesespray som kan brukes til barn f eks før de skal til en undersøkelse.

Enkel måte

Epilepsi

Dale forteller at nesespray er en svært enkel måte å gi medisiner på fordi den tas raskt opp i blodet.

– Smertebehandling med slik spray er allerede et etablert tilbud, som f eks triptaner til behandling av migrene. Det er også nylig kommet en nesespray med fentanyl som er nær beslektet med morfin. Det brukes av kreftpasienter som innimellom trenger et rasktvirkende preparat ved plutselige, sterke smerter, såkalt gjennombruddsmerte.

Dale forteller at et annet område innen akuttmedisin hvor medisin som nesespray kan være interessant, er bruk av bensodiazepiner ved epileptiske anfall.

– Også her har man også behov for en rask virkning, og hvor intravenøs tilgang kan være vanskelig f eks i hjemmet eller på arbeidsplassen. Men med en nesespray vil det være enkelt å dosere, i alle fall til voksne, samtidig som den gir en raske og forutsigbar virkning.

Han påpeker at det er mye enklere for pårørende og arbeidskamerater å gi andre en dose medisin som nesespray fremfor f eks stikkpiller.

Ikke alle preparater Men ikke all medisin passer til å kunne gis gjennom nesen.

Dale påpeker at sprayvolumet ikke kan være for stort, noe

Insulin mot Alzheimers sykdom Lave nivåer av insulin kan øke risikoen for hukommelsestap.

En amerikansk studie hvor 104 deltakere med svakt svekket kognitive evner fikk nesespray med insulin i fire måneder, viste at alle fikk forbedret hukommelse og fungerte bedre i dagliglivet. Nesesprayen så heller ikke ut for å gi bivirkninger. Resultatet av studien ble publisert på en stor amerikansk kongress om Alzheimers sykdom i 2012.

Viktig for hukommelsen Dr Suzanne Craft er professor i psykiatri ved University of Washington School of Medicine.

Hun forteller at flere studier nå peker mot at insulin spiller en viktig rolle i hjernens funksjon, og at lave nivåer kan føre til bl a hukommelsesproblemer. Normaliseres insulinnivåene, kan det vise seg å være gunstig i behandling av kognitive sykdommer.

Nå planlegges det en større studie med 240 deltakere som har en mild kognitiv svikt. Denne skal gå over ett år, og deltakerne får enten insulin eller placebo. Etter at studien er over og samtlige tester er gjort av de to gruppene, vil alle deltakerne bli tilbudt et halvt års forbruk av en insulin-nesespray.

farmasiliv 6/2013 • 31

09835_Farmasiliv_06-13.indd 31

03.12.13 13:57

Aktuelt

Akupunktur mot depresjon Akupunktur ser ut for å være like effektivt mot depresjon som samtaleterapi.

Tekst: Ellenor Mathisen Det er forskere ved University of York, England som har utført denne studien, som nå er publisert i PLOS Medicine.

Resultatet viste at én av tre pasienter ikke lenger følte seg deprimert etter tre måneder med akupunktur eller terapi – sammenlignet med én av fem i kontrollgruppen som ikke fikk noen av delene.

– Effektivt Førsteforfattere av studien, Hugh MacPherson, sier at for alle som sliter med depresjon og har prøvd ulike medisiner, men fortsatt ikke oppnår et tilfredsstillende resultat, burde prøve akupunktur eller samtaleterapi som et alternativ.

– Denne studien viser at det er klinisk effektivt, i motsetning til tidligere studier som har vært for små til å kunne påvise et resultat. De sammenlignet heller ikke akupunktur med andre behandlingsmetoder.

– Virker for pasienten MacPherson påpeker at det viktigste spørsmålet de har stilt

er om dette var en behandling som virket for pasienten.

I studien deltok 755 personer med moderat til alvorlig depresjon. 70 prosent av deltakerne hadde tatt antidepressiva i tre måneder før studien startet og halvparten hadde tatt vanlig smertestillende tabletter.

Deltakerne ble delt i tre grupper hvor 302 ble tilfeldig plukket ut til å få 12 akupunkturbehandlinger i uka.

Gruppe nummer to på 302 deltakere fikk ukentlig samtaleterapi. Mens den tredje gruppen på 151 personer fikk, som normalt, kun medisiner. Deltakerne trengte heller ikke å slutte med medisiner for å være med i studien.

Mild depresjon Undersøkelser før studien startet, viste at deltakerne hadde en gjennomsnittlig score på 16 – på en skala som går fra 0 til 27. Jo høyere score, desto alvorligere er depresjonen. En score på 16 anses som en moderat til mild depresjon.

Etter tre måneder hadde gruppen som fikk akupunktur en score på cirka 9 – som regnes som en mildere depresjon.

32 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 32

03.12.13 13:57

Aktuelt De som fikk samtaleterapi hadde en score på 11, mens de som bare fikk medisiner havnet på cirka 13.

Men pasientene som fikk akupunktur eller samtaleterapi, hadde større fremgang i løpet av de tre månedene forsøkene varte – sammenlignet med de som ikke fikk noen av delene.

Alternativ til medisin Imidlertid kan noen forskjeller mellom gruppene som fikk akupunktur eller samtaleterapi, skyldes tilfeldigheter, påpeker forskerne.

Dr Philip Muskin er psykiater ved Columbia University Medical Center i New York. Han sier i en kommentar til studien at hvis man ikke oppnår tilfredsstillende resultat med medisin, så finnes det alternativer.

– Man kan skifte til en annen medisin, men ifølge denne

studien, kan også akupunktur og samtaleterapi være et alternativ.

Muskin påpeker likevel at disse alternativene ikke er en erstatning for medisin.

Pasienten bør velge De fleste av deltakerne i studien fortsatte med å ta antidepressiva etter at studien var avsluttet.

Mens MacPherson mener at det er viktigst å finne ut hvilket alternativ pasienten selv ønsker.

Spør man pasientene selv hva de ønsker, viser det seg at de ofte selv vet hva de foretrekker av de ulike alternativene.

Ifølge informasjon fra Mayo-klinikken i USA, er det ikke forbundet med særlig risiko å ta akupunkturbehandling hos en velrennomert behandler. Bivirkninger kan være sårhet ved stikkene og fare for infeksjoner.

– Ønsker offentlig godkjenning Å behandle psykiske lidelser som depresjon, krever kompetanse. Akupunkturforeningen ønsker derfor en offentlig godkjennelse.

Cecilie Brewer er leder av Akupunkturforeningen. Hun sier i en kommentar at hun ikke er overrasket over det positive resultatet i studien fordi klinisk praksis viser det samme.

– To undersøkelser som ble utført på oppdrag for Akupunkturforeningen i henholdsvis 2006 og 2012, viste det samme; depresjon var en av grunnene til at folk oppsøkte en akupunktør.

offentlig helsepersonell. Dette ønsker de for å sikre pasientene slik at de kan se hvilke akupunktører som har en godkjent kompetanse.

– I dag kan hvem som helst kalle seg akupunktør etter et kort kurs eller fordi de har lest en bok om behandlingen.

Det finnes ikke noe krav om utdanning, og det mener vi bør endres, sier Cecilie Brewer.

Krever kompetanse

– God erfaring

– Jeg tror folk går til akupunktur fordi de opplever at det hjelper. Men å behandle psykiske lidelser som f eks depresjon, krever kompetanse, sier hun.

Brewer påpeker de som ønsker medlemskap i Akupunkturforeningen, må ha minst fire års høyere utdanning (240 studiepoeng). Av dette, må 1,5 år være medisinske fag.

– Det er viktig at vi samarbeider med pasientens fastlege. Vi gjør det fordi vi ønsker at hele behandlingsforløpet skal bli riktig for pasienten.

Hun sier at akupunktur er et supplement til medisinsk behandling, og at det her ikke handler om enten/eller, men både/og.

Ole Jørgen Frydenlund er akupunktør og daglig leder av Balderklinikken i Oslo.

Han forteller at akupunktørene ved klinikken har lang og god erfaring med å bruke akupunktur mot depresjon.

– Resultatet av denne studien er derfor ikke nytt for oss.

Grunnen til at akupunktur har effekt er at behandlingen frigjør serotonin. Nålene stimulerer kroppen til å produsere mer serotonin, som bl a påvirker humøret, og som er den samme effekten SSRI-preparater gir.

Godkjent kompetanse Akupunkturforeningen har nå en søknad liggende hos Helsedepartementet hvor de ber om å bli godkjent som

Få bivirkninger Frydenlund sier at akupunktur også kan brukes som et tillegg til psykologbehandling.

– Fordelen ved bruk av akupunktur, er at behandlingen gir få bivirkninger. Ved bruk av SSRI-medisin opplever mange økt appetitt og at følelseslivet blir veldig ’flatt.’

farmasiliv 6/2013 • 33

09835_Farmasiliv_06-13.indd 33

03.12.13 13:57

Fagnytt Aktuelt

Probiotika kan hjelpe mot kolikk Hos babyer som bare ammes, ser probiotika ut for å ha en effekt mot kolikk.

Tekst: Ellenor Mathisen Etter en større gjennomgang av studier for å finne ut hvorvidt probiotika virker mot kolikk hos spebarn, kunne forskerne konkludere med at det ikke finnes nok bevis for at si at det er tilfelle.

Dette gjelder imidlertid for babyer med kolikk som får morsmelkerstatning. Men hos babyer med kolikk som bare blir ammet, fant forskerne derimot en positiv effekt.

Under tre måneder Den systematiske gjennomgangen inkluderte 12 studier med totalt 1825 babyer som var under tre måneder.

Studien ble ledet av dr Valerie Sung ved Murdoch Children’s Hospital Research Institute og University of Melbourne, og er publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Kolikk er vanlig hos spebarn, og rammer én av fem babyer under tre måneder. Noen kan gråte i flere timer hver dag,

og skaper fortvilelse hos både barn og foreldre slik at det etter hvert kan gå utover den mentale helsen.

Ikke kjent Det er ingen som vet hvorfor barn får kolikk, men symptomene er gråt som varer lenge, oppblåst mage og at barnet drar bena opp mot magen. Men disse symptomene forsvinner som regel etter tremånedersalderen.

Det finnes bevis for at barn med kolikk har andre magebakterier – sammenlignet med barn uten kolikk. Det er derfor man prøver å behandle kolikk med probiotika.

– Trenger flere bevis Probiotika har vært foreslått som behandling mot spebarnskolikk fordi man har sett at det kan stabilisere magebakterier hos voksne.

I de 12 forsøkene som dr Sung og hennes kolleger vurderte, så de at probiotika reduserte spebarnsgråt i seks av disse.

Mens de ikke fant denne effekten i de seks andre studiene.

Forskerne mener at disse studiene ikke er gode nok til at de kan si noe sikkert om hvorvidt probiotika kan være en effektiv behandling mot kolikk.

En annen studie også publisert i JAMA tidligere i år, antydet at spebarnskolikk kan føre til migrene senere i livet.

34 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 34

03.12.13 13:57

68

Hjelp til barn som tisser i sengen Sengevæting er i de aller fleste tilfeller fysisk betinget. Det skyldes ofte manglende produksjon av det hormonet som styrer urinproduksjonen eller en blære som er for liten i forhold til barnets alder.

Noen barn vokser fra sengevætingen med alderen, mens andre barn har behov for behandling. Kontakt din lege for å få klarlagt årsaken til barets sengevæting.

Inntil rett behandling er funnet og for å unngå besvær og pinlige episoder i barnets hverdag kan DryNites® nattbukser være en stor hjelp. DryNites® har ekstra høy beskyttelse og er dessuten designet slik at de ligner på vanlige underbukser.

DryNites® fås i 3 størrelser til både gutter og jenter.

Bestill en gratis prøve på www.drynites.no

6841 09835_Farmasiliv_06-13.indd DryNites Ann 210+265 indd 35 1

15/02/12 03.12.13 08 13:57 35

Aktuelt

NYTT KURS

Biologiske legemidler Biologiske legemidler har gitt nye og gode behandlingsmuligheter ved en rekke sykdommer, blant annet immunologiske lidelser. Nå er det lansert et nytt kurs som belyser hva biologiske legemidler er, og fokuserer på riktig bruk av TNF-alfa-hemmere.

Målgruppen for kurset er alle ansatte i apotek.

Kurset er utviklet i samarbeid med Espen Uppheim, cand.pharm., og sykehusfarmasøyt ved Haukeland Sykehusapotek.

Han jobber som klinisk farmasøyt ved Revmatologisk avdeling og Ortopedisk klinikk.

Etter endt kurs er målet at du skal: • Vite hva som kjennetegner biologiske legemidler.

• Kjenne til bruksområder for TNF-alfa-hemmere.

• Ha oversikt over virkemåte og de vanligste bivirkningene til TNF-alfa-hemmere.

• Kjenne til behandlingsprinsipper for TNF-alfa-hemmere.

• Vite hva du kan fokusere på ved rådgiving ved bruk av TNF-alfa-hemmere.

Kurset er tilgjengelig i apotekets læringsportal. Apokus lanserer nye36kurs 4 ganger • farmasiliv 6/2013i året. For å holde deg oppdatert, abonner på nyhetsbrevet vårt på apokus.no og følg oss på Facebook!

09835_Farmasiliv_06-13.indd 36

03.12.13 13:57

Apokus:365 God som legemiddelrådgiver Aktuelt - vi bringer fagekspertene inn i apoteket HJERTE- OG KAR For alle ansatte i apotek: HJ102 Blodfortynnende behandling HJ105 Blodtrykkssenkende behandling

INFEKSJONER For alle ansatte i apotek: IN104 Antibiotikabehandling IN101 Øyekatarr og egenomsorg IN102 Brennkopper og egenomsorg IN103 Ørebetennelse og egenomsorg

BARN OG LEGEMIDLER For alle ansatte i apotek: BA101 Barn og legemidler IN101 Øyekatarr og egenomsorg IN102 Brennkopper og egenomsorg IN103 Ørebetennelse og egenomsorg

KREFT For alle ansatte i apotek: ER101 Ernæring og kreft SM102 Smertebehandling ved kreft

LUFTVEIER For alle ansatte i apotek: LU101 Legemiddelbehandling av astma og KOLS del 1 LU102 Legemiddelbehandling av astma og KOLS del 2

SMERTE For alle ansatte i apotek: SM101 Smerte og egenomsorg SM102 Smertebehandling ved kreft

ELDRE OG LEGEMIDLER For alle ansatte i apotek: EL103 Eldre og legemidler EL105 Eldre og bivirkninger

MUSKLER OG SKJELETT MU101 Biologiske legemidler

09835_Farmasiliv_06-13.indd 37

farmasiliv 6/2013 • 37

03.12.13 13:57

Aktuelt

Sjekk pensjonsordboka Vil du vite mer om pensjon? Da kan du sjekke nettsidene til Statens pensjonskasse, som administrerer Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA). www.spk.no/Ord-og-uttrykk-om-pensjon/

Pensjon – ord for ord Hva lurer du på og hva bør du kunne om pensjon? Knekker du pensjonskoden, blir det lettere å følge med på alt som skrives om temaet. Her er noen tips.

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) er nært knyttet til offentlig tjenestepensjon. På Statens pensjonskasses nettsider finner du en nyttig pensjonsordbok som forklarer viktige ord og begreper som handler om pensjon – både folketrygden og tjenestepensjon. Her er fem av dem.

Alleårsregelen Grunnprinsippet for opptjening av inntektspensjon fra folketrygden, er at den skal opptjenes gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Den skal beregnes fra første krone du tjener fra du er 17 år til du blir 75 år. Den som er født i 1997 eller senere opptjener pensjon allerede fra de er 13 år. Det betyr at jo lenger vi jobber, desto mer pensjon opptjener vi.

Besteårsregelen, hvor pensjonen beregnes ut fra de 20 årene med høyest lønn, fases ut.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden skal fases gradvis inn, slik: • Født i 1953 eller tidligere Du vil opptjene pensjon på samme måte som før pensjonsreformen. Du får beregnet pensjon ut fra de 20 årene hvor du har hatt høyest lønn – den såkalte besteårsregelen.

• Født i 1954 – 1962 Du vil opptjene pensjon delvis etter alleårsregelen og delvis etter besteårsregelen.

38 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 38

03.12.13 13:57

Pensjon

• Født i 1963 eller senere Din alderspensjon fra folketrygden opptjenes kun etter alleårsregelen. Regelen har tilbakevirkende kraft, slik at alt du har jobbet kommer inn under denne regelen.

Pensjonsbeholdning Alderspensjonen i folketrygden beregnes ut fra en pensjonsbeholdning. Denne pensjonsbeholdningen er knyttet til alleårsregelen, som du akkurat har lest om.

Pensjonsbeholdningen er som en sparegris. For hvert år du jobber, putter du noen kroner på sparegrisen. Summen du har spart, kalles altså pensjonsbeholdningen og er tallet pensjonen din beregnes ut fra. Jo mer spart, desto større pensjon. Det lønner seg altså å jobbe så lenge som mulig.

Hvert år settes 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din opp til 7,1 G av. Også omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med uførepensjon eller dagpenger gir opptjening og bidrar til at pensjonsbeholdningen vokser.

Regulering av pensjon Frem til pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, ble utbetalt pensjon regulert etter grunnbeløpet i folketrygden (G). Nå blir pensjon regulert etter gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet, deretter blir det trukket fra en faktor på 0.75 prosent. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og fra POA.

Levealdersjustering Fra 2011 skal den opptjente alderspensjonen din fordeles på det antall år det er forventet at du vil leve. Dette kalles levealdersjustering. Det betyr samtidig at så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å komme opp i den samme årlige pensjonen. Det året du fyller 61 regner Statistisk sentralbyrå ut forventet levealder for ditt årskull. Deretter blir pensjonen du har tjent opp i disse årene, fordelt. Alle som er født i 1943 eller senere, vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og fra POA.

Individuell garanti Levealdersjusteringen kan gjøre at du får mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt i pensjon. Medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger, og som er født før 1959, har en individuell garanti som sikrer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Dette gjelder også POA. Har du ikke full opptjeningstid, blir garantien avkortet tilsvarende opptjeningstiden.

Spekter til angrep på pensjonsordningen - Tidligere var apotekene nærmest for en statlig etat å regne. Nå er virkeligheten en helt annen. De private apotekene – de store kjedene – er nå en del av et marked med konkurranse, og pensjonsordningen må tilpasses dette, sa Spekters sjeføkonom Stein Gjerding under Paratkonferansen i november.

Tekst: Vetle Daler Foto: Trygve Bergsland Pensjon var temaet for årets Parat-konferanse, som ble avsluttet med en paneldebatt.

Her benyttet arbeidsgiverforeningen Spekters sjeføkonom anledningen til å gå til angrep på den lovfestede Arve Sigmundstad til venstre i pensjonsordningen for diskusjon med Stein Gjerding. apotek, POA (Pensjonsordningen for apotekvirksomhet). Det er ikke noen nyhet at arbeidsgiversiden ønsker ordningen fjernet, men det er første gang dette blir uttalt offentlig, noe Farmasiforbundets delegasjon på konferansen ikke lot gå upåaktet hen.

- I fjor ble det nedsatt et utvalg med representanter både fra bransjen og arbeidstakersida som skulle se på pensjonsordningen vår. Mens jobben pågikk begynte Virke og Spekter med ensidig brevskriving overfor departementet for å få bort vår pensjonsordning, sa sekretariatsleder Arve Sigmundstad.

- Dette er ikke noe nytt standpunkt, svarte Stein Gjerding.

– Dagens ordning har mange svakhetstrekk, blant annet en massiv overføring av penger fra apotekteknikere til farmasøyter. De høytlønte henter nemlig ut størst gevinst.

Det er ikke vanskelig å lage en ordning som vil framstå som bedre for apotekteknikerne, hevdet han.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud støtter Farmasiforbundet i pensjonsspørsmålet.

– De føringene dere har lagt, vil være avgjørende for Parats posisjon når vi etter hvert skal bistå Farmasiforbundet i denne saken. Hvis pensjonsordningen blir endret, er vi uansett er ikke interessert i en minimumsløsning, sier han.

Les hele saken på farmasiforbundet.no farmasiliv 6/2013 • 39

09835_Farmasiliv_06-13.indd 39

03.12.13 13:57

Du og jobben

Permisjon og redusert arbeidstid Det er nå ansatte i Parat som svarer i denne spalten. Temaer denne gangen er blant annet redusert arbeidstid etter fødsel og permisjon for å pleie pårørende.

Redusert arbeidstid Jeg har nettopp begynt i jobb igjen etter fødselspermisjon og har nå en liten jente på elleve måneder. Jeg skulle veldig gjerne fått være litt mer hjemme sammen med den lille jenta mi, og ønsker derfor å gå ned i stilling. Arbeidsgiver er ikke særlig villig til gi meg det, så jeg lurer på om han kan nekte meg det?

Sophia

fosterforeldre, ektefelle, samboer, registrert partner). Retten er begrenset til ti dager uansett hvor mange man har omsorg for, og er først og fremst ment å ivareta ekstraordinære behov og særlig vanskelige situasjoner. Retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven er ulønnet med mindre du jobber i en bedrift hvor annet er fastsatt gjennom tariffavtale eller annen avtale.

Turid Svendsen, forhandlingssjef og advokat

I arbeidsmiljøloven går det frem at arbeidstakere med sosiale eller andre velferdsgrunner har rett til å få redusert sin arbeidstid. Departementet har i forarbeidene til loven sagt at foreldre med barn under ti år uten videre skal anses for å ha behov for redusert arbeidstid dersom de ber om det, og at denne gruppen ikke trenger å vise til tilleggsbelastninger utover dette. Det er likevel viktig å være klar over at det også står i loven at arbeidstakeren bare har rett på redusert arbeidstid dersom dette kan gjøres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Litt enkelt forklart betyr dette at du ikke automatisk har rett på redusert stilling, men at det likevel skal svært mye til for at arbeidsgiver skal kunne nekte deg det.

Annbjørg Nærdal, advokatfullmektig

Tillitsvalgtarbeid

Permisjon for å pleie nære pårørende

Deltid og ferie

Jeg har hørt at man har krav på fri fra jobben for å pleie nære pårørende som er syke. Stemmer det, og er det permisjon med lønn?

Linn

Jeg jobber deltid, og skal egentlig jobbe tre dager i vinterferien. Arbeidsgiver har gitt meg fri, men mener hele uken blir å regne som ferie. Er dette riktig?

Kari

Arbeidstakere som har nære pårørende i livets sluttfase og som pleies hjemme, vil etter arbeidsmiljølovens bestemmelser ha rett til permisjon i 60 dager. Det ytes pleiepenger fra NAV i slike situasjoner. Arbeidstaker har også rett til permisjon for inntil ti dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til nære familiemedlemmer (foreldre; herunder steforeldre og

Ferieloven beregner feriefritid avhengig av hvor lenge du kan hvile eller feriere og uavhengig av om du allerede hadde fri.

Arbeidsgiver har derfor adgang til å regne dette som en uke med ferie.

Katrine Marie Andresen Roald, advokatfullmektig/ forhandler

Jeg er utpekt til å delta i de sentrale forhandlingene i Spekter. Kan arbeidsgiver nekte meg å være med i disse forhandlingene, og hvilken kompensasjon har jeg eventuelt krav på?

Norah Arbeidsgiver kan ikke nekte deg å delta i de sentrale forhandlingene i Spekter dersom du er oppnevnt til delegasjonen. Du har i tillegg krav på ordinær lønn. Dette er beskrevet i paragraf 26 i hovedavtalen. Husk å sende forespørsel om tjenestefrihet så tidlig som mulig.

Thomas Lilloe, forhandler

I denne spalten forsøker vi å svare på spørsmål som gjelder jobb og arbeidsmiljø. Ikke alle spørsmål kan man finne svar på ved hjelp av lovverket, men vi forsøker ved vår rådgivning å få frem hva man i slike situasjoner kan og bør gjøre, og hva vi mener er rett.

40 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 40

03.12.13 13:57

Fordi tørr hud kan hjelpes

DEC7_AUG2013NO

NYHET!

decubalpluss.no

Decubal lipid cream Decubal lipid cream er spesielt utviklet for ekstra tørr og problemhud som har behov for målrettet pleie.

Inneholder 70% fett og hjelper med å gjenoppbygge og beskytte huden mot fukttap, samtidig som elastiteten i huden forbedres. Dermatologisk testet og er uten parfyme, fargestoffer eller parabener.

Sertifisert av Astma-Allergi Danmark og det svenske Astma og Allergi forbundet.

Selges ekslusivt på apotek.

Fås i tube med hhv. 100 ml og 200 ml Fettinnhold: 70%

farmasiliv 6/2013 • 41

09835_Farmasiliv_06-13.indd 41

03.12.13 13:57

Nytt fra regionene

Vest:

Sør:

Fra nyttår er vi alle medlemmer i Parat. Jeg tror vi har tatt et fremtidsrettet steg, og ser fram til nye og spennende aktiviteter for Farmasiforbundets medlemmer og våre tillitsvalgte.

Takk for sist, og her kommer det en liten oppdatering fra Sør til Farmasiliv.

19. og 20. oktober avviklet region vest årets tillitsvalgtsamling og årsmøte. Forbundsleder Irene Hope og leder for Parats regionskontor, Kåre Kvalvåg, var gjester og informerte om hvordan Farmasiforbundet skal virke som en yrkesorganisasjon i Parat. De tillitsvalgte fikk gjennom gruppeoppgaver, uttrykke sine forventninger samt komme med innspill til hvordan de selv kan bidra etter fusjonen. Fra de hovedtillitsvalgte hadde vi med Gunvald Iversen, Heidi Bjørstad, Anne Grete Fengås og Gro Anita Hevrøy. De ledet hovedtillitsvalgtes time med hver sin gruppe, og mye viktig informasjon ble utvekslet.

Det er alltid hyggelig å samle tillitsvalgte, og vi hadde en aktiv og trivelig helg.

Etter valget ser styret vårt slik ut: Regionsleder Wenche Haakedal; styremedlemmer: Karen Salbu og Kari Fjelldal; vara Veronica Sjursen.

Farmasiforbundets aktivitet blir heretter sterkt knyttet opp mot Parat sine arrangement. Det første vi setter i gang med er en vervekampanje for å øke medlemstallet og å få en tillitsvalgte på alle apotek. Kampanjen skal vare ut første halvår av 2014.

Her i vest starter vi med et motivasjonsseminar 25. og 26. januar, der representanter fra apotekene blir innkalt. Vi håper på god oppslutning om seminaret og høy verveaktivitet i regionen.

Jeg vil takke for et utrolig spennende år, og ønske alle en riktig god jul og godt nytt år.

Wenche Haakedal Regionsleder

Først vil jeg takke alle våre flotte medlemmer i sør som har valgt meg, Anne Britt Skomedal og Siri Konsmo som årets tillitsvalgte.

Det kom som en stor overraskelse for oss tre på representantskapsmøtet, og jeg skal ikke legge skjult på at vi ble kjempeglade for den tilliten dere har til oss. Det vil være med å motivere oss enda mer i jobben vi gjør, og vi er kjempestolte over prisen som årets tillitsvalgte, så tusen hjertelig takk til hver og en av dere som synes vi fortjente prisen som årets tillitsvalgte.

Vi har altså deltatt på eksktaordinært representantskapsmøte med farmasiforbundet den 18.

– 19. november, 18. november var en spennende dag der det skulle avgjøres om det skulle bli fusjon eller ikke. Det ble fusjon og vi i Region sør er kjempeglade for det - vi tror at dette kommer til å bli veldig bra for våre medlemmer i Farmasiforbundet. Vi stiller mye sterkere med Parat i ryggen, og der er det mange dyktige folk som vi kan samarbeide med.

Vi i Region sør er klare for nye utfordringer i 2014, og gleder oss til samarbeid med Parats regionkontor. Vi ser fram til et spennende år med nye aktiviteter for medlemmene våre.

Nå er vi i gang med planleggingen av motivasjonsmøte for våre medlemmer i samarbeid med Parats regionkontor i Kristiansand.

Motivasjonsmøtet finner sted på Ernst hotel i Kristiansand den 1. – 2. februar 2014. Det vil bli to dager med mye motivasjon og spennede innhold, vi ser fram til samlingen.

Med dette ønsker jeg alle sammen en riktig god jul og godt nytt år.

Sairan Palani Regionsleder

42 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 42

03.12.13 13:57

Øst: Vi tok ansvar og sa enstemmig JA! Vi apotekansatte har sett hvordan hverdagen og verden har forandret seg fort de siste 10 årene. Skal vi kunne ta best mulig vare på hverandre og yrket vårt må vi være uredde å forberede oss på enda flere forandringer mener vi i region øst. Første forandring og utfordring var å si JA til Parat. Nå må vi fortsette å si JA til engasjement og nye muligheter i Parat. Bruk nettsiden til Parat, www. parat.com og bli kjent med dine nye muligheter!

Vi vil sammen med Region øst i Parat invitere til motivasjons- og informasjonssamling i Oslo 1. og 2. februar 2014. Det vil komme invitasjon med mer informasjon til apoteket ditt.

Det er stort å få være med på denne historiske begivenheten, vi håper et JA til forandring, vil gi oss alle mer og bedre trygghet og hjelp når vi trenger det, pluss mange gode møteplasser.

Torhild Sandboe Sauro Regionsleder

Magnesium fremmer en normal muskelfunksjon Floradix Formula er et flytende magnesiumpreparat uten vitaminer for maksimum opptagelse i organismen med sine lettfordøyelige varianter av magnesiumforbindelser. Her får man full utnyttelse uten å måtte ta med tapsvurderingen ved inntak i tablett/kapsel form. Oppløst i fruktjuicer og urter kan det lett taes opp i kroppen, samtidig som smak og virkning er god, velsmakende og lett å svelge. Les mer om magnesium på våre web sider www.naturimport.no

• Magnesium fremmer redusert tretthet og slapphet • Magnesium fremmer opprettholdelsen av normale ben • Magnesium fremmer et normalt funksjonerende nervesystem

OBS! Uten konserveringsmidler!

Floradix Magnesium® kjøpes hos:

Følg oss på Facebook!

Visste du at Farmasiforbundet også er på Facebook? Her kan du delta i debatter, se bilder fra forbundets aktiviteter og komme i kontakt med andre apotekteknikere.

Du finner oss her:

www.facebook.com/farmasiforbundet

Se våre facebook sider

Ole Deviks vei 18, 0666 Oslo • Tlf. 23 37 37 40 • Faks 23 37 37 59 E-mail: post@naturimport.no • www.naturimport.no

farmasiliv 6/2013 • 43

09835_Farmasiliv_06-13.indd 43

03.12.13 13:57

Nytt fra regionene

Midt:

Nord:

Da er det på tide med noen ord til Farmasiliv igjen, jammen går tiden fort.

Et litt historisk ekstraordinært representantskapsmøte er avholdt, hvor vi etter 76 år alene nå har gått til det skritt å gå inn i en større arbeidstakerorganisasjon som også er i YS, nemlig Parat.

Siden sist har vi i Region midt avholdt tillitsvalgtsamling i Trondheim.

En flott gjeng tillitsvalgte var til stede og fikk informasjon om pensjon, fordeler vi som YSmedlemmer har i Gjensidige samt noe informasjon om Parat, vi hadde også satt av tid til gruppevis møte med de hovedtillitsvalgte, men i og med at kun Boots og Sykehusapotek var representert med hovedtillitsvalgte ble det plenumsspørsmål og selvfølgelig svar. Stor takk til Ingrid Løkke og Liv Reisch, dere stiller alltid.

Det som blir spennende framover er samarbeidet med Parats regionapparat, for i skrivende stund er det vedtatt at vi fra nyttår er en yrkesorganisasjon i Parat. Vi i regionsstyret er allerede i god dialog med Parats ansatte i Trondheim og allerede i februar 2014 vil det bli et arrangement for apotekteknikere så følg med, invitasjon kommer.

Til slutt vil jeg ønske alle en fredfylt førjulstid og riktig god jul.

Inger Marie Arnesen Regionsleder

Vi er da fra nyttår en underorganisasjon i «Parat-familien» som fra før huser ca 31.000 medlemmer. Med våre ca 3.500 vil vi uten tvil være med på å prege Parat som organisasjon, som de også vil prege oss.

Det er spennende tider vi går inn i men det er også en jobb som må gjøres. Her må vi brette opp ermene, frem med brystkassa, være stolt av oss selv og være med å tenke ut gode løsninger til det beste for hele organisasjonen. Jobben er ikke gjort selv om vi har gått inn i Parat. Det er nå det virkelig starter.

Et enda viktigere fokus for Farmasiforbundet nå fremover er faget og yrket vårt, for å bli en enda mer markant aktør å regne med i bransjen. Det er et viktig og riktig fokus for oss. Vi må være med å få frem flere dyktige apotekteknikere for å ivareta yrkesgruppa vår også fremover. Her må alle være med, både sentralt og regionalt.

Vi er en stor yrkesgruppe per i dag. Vi innehar stor kompetanse, men vi er etter hvert blitt en veldig ”voksen” yrkesgruppe og da er det viktig å være oppmerksom på at det må fylles på i den andre enden med flere og unge arbeidstakere som ser en fremtid i apotek. Det er et spennende, allsidig og utrolig lærerikt yrke, og det budskapet må vi få ut i alle fora og arenaer vi oppholder oss i. Yrkesstolthet er noe vi må føle på, ta med oss hver dag, og vise frem.

På regionsnivå vil Parat i samarbeid med Farmasiforbundet 1. – 2. februar avholde en ”motivasjonssamling” i Tromsø for alle våre tillitsvalgte i Region nord.

Vi skal bli kjent med Parat – de skal bli kjent med oss, og sammen skal vi legge planer for tiden fremover. Jeg ber dere alle allerede nå notere dere datoen, og sette av helga nå! Det vil komme en innkalling med program for helga om ikke så altfor lenge på e-post, så følg med i innboksen din. Det vil også komme informasjon på hjemmesiden. Det jeg ber dere tenke over frem til da er: «Hva jeg kan som tillitsvalgt bidra med inn i Parat, Hva er det viktigste Farmasiforbundet kan overføre til Parat, og hvordan skal vi få til at alle tillitsvalgte drar i samme retning?» Vi skal sette våre «fotavtrykk» i Parat, og det vil vi ha dere alle med på.

Region nord sitt motto har alltid vært ”sammen er vi sterke.” Sammen med Parat – ”mange ganger sterkere”!

Jeg ser frem til spennende tider, nye utfordringer og nye arenaer fremover, og vil med dette ønske dere en fin adventstid. Åse Helen Andersen Regionsleder.

44 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 44

03.12.13 13:57

H ET !

Y N

HVER DRÅPE ER KONSTRUERT FOR Å BIDRA TIL Å

REDUSERE KARIES RISIKOFAKTORER Nye Listerine® Professional Fluoride Plus tar hånd ånd om om sep epte tet. t.1 risikofaktorene som er identifisert i Keyes-konseptet.

Alkoholfrie Listerine® Professional Fluoride Plus us bidrar bidr bi drar ar til å redusere risikoen for karies fordi det: enn nnen ene e • Inneholder ekstra fluor (0,1 %) som styrker tennene • Reduserer plakk en • Kontrollerer den bakterielle syreproduksjonen Listerine® Professional Fluoride Plus gir 100 % økt beskyttelse for tennene sammenlignet med fluortannkrem alene (i laboratoriestudie2).

Profesjonell munnpleie hjemme

1. Van Loveren, C. et al., European Journal of Nutrition 2012; 15–25 2. Surface micro hardness, DOF 4-2013 NO/LI/13-0110

farmasiliv 6/2013 • 45

09835_Farmasiliv_06-13.indd 45

03.12.13 13:57

Hovedtillitsvalgt

Gunvald Iversen, Sjukehusapoteka vest:

Forholdsvis rolig Dette har vært mitt første år som hovedtillitsvalgt i Sjukehusapoteka Vest.

Heldigvis har det vært et forholdsvis rolig år og takk for det.

Det viktigste i år har vært lønnsoppgjøret og selv det gikk veldig greit i år.

For første gang var alle de hovedtillitsvalgte fra apotekforetakene samlet i Oslo, og siden dette bare var et mellomoppgjør og dermed bare gjaldt penger, ble vi på dette møtet enige om et felles krav overfor våre arbeidsgivere. Dette gjorde forberedelsene mye enklere. Med et felles krav gikk også forhandlingene veldig greit i år. Så i det store og hele har dette vært et greit år for meg som førsteårs hovedtillitsvalgt.

dette også komme til å gjelde apotek, enten de de tilhører kjedene eller de er offentlige. Og skulle dette bli alvor så må vi være klar med krav om ordentlig kompensasjon for arbeid på søndager, vi vet at våre jobber ikke kan erstattes med studenter slik man argumenterer med at man kan i andre bransjer. På bakgrunn av dette er den avgjørelsen som er tatt om å gå sammen med et annet forbund viktig, og Parat er etter min mening det beste valget. Men for oss i offentlig sektor fører dette også med seg en spenning, vi vet at Parat er sterk på privat sektor, dette har de vist i flere saker i den senere tid, jeg er mer usikker hvor sterk de er i offentlig sektor, men jeg er sikker på at de tar den utfordringen, slik at vi til hovedoppgjøret 2014 og i kommende kamper med arbeidsgiverne har en sterkere organisasjon i ryggen.

Fremtiden blir nok mer utfordrende, vi har fått ny regjering som nok kommer til å utfordre oss på mange områder, spesielt kanskje mest for oss i offentlig sektor. Her kan nevnes foretaksmodellen, hva vil skje med den i fremtiden, vil apotekforetakene overleve som foretak? Vi vet at de partiene som nå sitter i regjering ønsker å gjøre noe med foretaksmodellen. Dette blir spennende å se. Vi ser også at arbeidsmiljøloven utfordres, arbeid på søndager, midlertidige ansettelser osv, er saker som kommer til å utfordre oss både som tillitsvalgte og fagorganisasjon.

«Her gjelder det for den tillitsvalgte å være på banen hele tiden og passe på at spillereglene i arbeidslivet blir fulgt»

Når det gjelder søndagsåpne butikker snakkes det om som om dette kun gjelder matvarehandelen, men vær du sikker på at hvis dette blir vedtatt vil

I mine 30 år ved Sjukehusapoteket i Bergen (ja det heter det nå) har det skjedd en rivende utvikling, vi har fått plukkautomater som gjør at plukkingen

til sykehusenes avdelinger og poster går mye raskere og det letter arbeidet, men medaljen har og en bakside, den utfordrer også arbeidsplassene. Nye ting skaper også noe uro i organisasjonen, folk blir redde for arbeidsplassene sine. Alle vet at når en arbeidsgiver innfører ny teknologi så er det ikke bare for moro skyld, men og for at arbeidet skal gjøres mer effektivt og gjerne med færre folk.

Så her gjelder det for den tillitsvalgte å være på banen hele tiden og passe på at spillereglene i arbeidslivet blir fulgt.

En annen utvikling som har skjedd i løpet av disse 30 årene er den kommersielle tankegangen som er kommet inn i apotekforetaket. For mange ansatte er det en stor overgang å skulle tenke kommersielt. Før var en pasient en pasient både utenfor og innenfor døren på sykehusapoteket, nå er han pasient utenfor døren og kunde innenfor. Her skal det selges mer, kunden (pasienten) skal helst ha kjøpt noe i tillegg til det han/hun hentet ut på resepten, dette er en tankegang som føles uvant for mange teknikere ansatt i sykehusapotek. Men skal vi overleve må vi kanskje tenke i de baner også, men at det er uvant er helt sikkert.

Siden dette er det siste Farmasiliv i 2013 vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et godt og nytt år.

46 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 46

03.12.13 13:57

alsbrann?

Halsbrann og sure oppstøt kan skyldes alt fra stress og sterk mat, til overvekt og problemer med en slapp lukkemuskel mellom spiserør og magesekk.

Gaviscon® virker mekanisk gjennom å legge seg

Mild mot magen!

SIDEN 1974

som et lokk oppå mageinnholdet, og lindrer uten å påvirke kroppens naturlige funksjoner. Effekten varer i flere timer eller til du spiser neste gang.

N1308-2

Gaviscon (alginat) er et reseptfritt legemiddel som brukes ved gastroøsofageal reflukssykdom. Indikasjoner: Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved spiserørsbrokk, sure oppstøt eller halsbrann. Dosering: Tyggetabletter: 1–3 tyggetabletter tygges grundig ½ time etter måltid, ved behov samt rett farmasiliv 6/2013 • 47120 stk. før sengetid. Mikstur (oral suspensjon): 10–20 ml ½ time etter måltid, ved behov samt rett før sengetid. Sortiment: Tyggetabletter: 20 stk. og blisterpakning. Mikstur (oral suspensjon): 100 ml og 500 ml plastflaske. Les alltid nøyaktigt på pakning og pakningsvedlegg. Siste revisjon av preparatomtale: 2013-04-25 (tyggetabletter) 2008-12-30 (mikstur). Nordic Drugs, Tlf 23 22 11 44, E-post: info@nordicdrugs.no .

09835_Farmasiliv_06-13.indd 47

03.12.13 13:57

Min hverdag

Bunader og Trans Am Runa Haug på Vitusapotek Vinterbro liker å sy bunader – og drømmer om å kjøre en harry, gammel Trans Am. En apotektekniker med varierte interesser, med andre ord.

Tekst og foto: Vetle Daler Hva er det beste med å jobbe i apotek?

At jeg møter så mange forskjellige mennesker. Dagene er varierte med mange arbeidsoppgaver.

Hva gjør deg til en god apotektekniker?

Livserfaring, erfaring fra store og små apotek, sykehusapotek med produksjon av blant annet salver, kremer, stikkpiller og cytostatika.

Og at jeg tar kurs for å ”henge med”. Jeg er stolt av å bidra til et friskere Norge - og stolt av yrket mitt!

Navn: Runa Haug Alder: 51 Bosted: Vinterbro Familie: Gift, en sønn Arbeidssted: Vitus apotek Vinterbro i Akershus Stilling/ansvarsområde: Inkontinens, destruksjon, egne hyller i selvvalget.

Tillitsverv: Ikke nå, men har vært før.

Interesser: Familien, og konkurrerer i lydighet kl.1 med hunden min.

Ditt drømmeyrke utenom det å være apotektekniker?

Jeg syr bunader, og elsker å skape noe med hendene. Så kanskje bunadtilvirker.

Hva gjør en apoteker til en god leder?

At hun/han er til stede, kommuniserer godt med de ansatte, motiverer, gir tilbakemeldinger, skaper et bra team.

Hvis du var leder i Farmasiforbundet, hva ville du ha gjort?

Gjøre allment kjent hva vi apotekteknikere faktisk gjør i apotek. Heve lønn og status på yrket. Vi har mange arbeidsoppgaver, vi kan, og vi er mange.

Hvilken bil ville du helst kjøre?

En skikkelig harry gammel Trans Am med T-tak Hvis du var politiker, hva ville du først gjøre noe med?

Eldreomsorg, vite at vi blir stelt godt med når vi blir gamle.

Hvilken TV-serie følger du med på?

Super Nanny, men ser lite TV

Hvorfor er det viktig å være medlem i Farmasiforbundet?

Fellesskapet med andre apotekteknikere er viktig. Og for å følge med på det som skjer i forbundet vårt, lønn, avtaler, kurs osv.

Hva slags bil kjører du?

Chevrolet

Hva har du på nattbordet?

Min mobil som vekker meg.

48 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 48

03.12.13 13:57

1-13

PHARMA

Utviklet i samarbeid med

NORSKE APOTEK

KUN PÅ APOTEK

UTEN PARABENER. UTEN FARGESTOFFER.

Barn elsker skumbad. Men det gjør ikke nødvendigvis huden deres.

Dr Greve Pharma Dusj&Bad er en skånsom gele uten uttørrende såpe. Den danner et mykt, fyldig skum og kan benyttes i dusjen eller badekaret. Inneholder ringblomst med pleiende egenskaper. Dokumentert mild mot øyne. Egnet for sensitiv hud.

UTEN UTTØRRENDE SÅPE

farmasiliv 6/2013 • 49

www.drgrevepharma.no

09835_Farmasiliv_06-13.indd 49

03.12.13 13:57

Hjernetrim

7 45

1

8 9 2 1 3 3 4 2 9 2 7 1 8 4 9 6 7 4 8 9 7 4 1 7 2 9 Hele løsningen sendes innen 1. februar 2014 1. premie: 6 Flax-lodd 2. premie: 3 Flax-lodd

© Bulls

Vet du dette?

1.

I hvilket land ble sjakk-VM arrangert?

2. Hva heter hovedstaden i Ukraina?

3. I hvilken by ligger bryggeriet Nøgne ø?

4. Hvem spiller Martin Rohde i «Broen»?

5. Hva heter nestlederen i Parat?

6. I hvilken by ligger Fredriksten festning?

7. Hva står LEGO for?

8. Hvilken roman slo Sigrid Undset gjennom med?

9. Hvilket annet navn brukes ofte om engsoleie?

10. Hva er anemi?

Navn: ...................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................

Postnr. /Sted:. ......................................................................................................

Til: Farmasiforbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 Oslo

1. premie 6 Flax-lodd: Kristin Hasseleid 3790 Helle 2. premie 3 Flax-lodd: Turid Lager 1767 Halden

5 7 8 2 3 1 9 4 6 9 4 1 5 6 8 3 2 7 3 2 6 7 4 9 5 1 8 8 3 7 9 1 5 4 6 2 4 5 2 6 7 3 1 8 9 1 6 9 8 2 4 7 3 5 7 1 5 3 8 2 6 9 4 2 9 3 4 5 6 8 7 1 6 8 4 1 9 7 2 5 3

1. India 2. Kiev 3. Grimstad 4. Kim Bodnia 5. Vegard Einan 6. Halden 7. Leg godt 8. Jenny 9. Smørblomst 10. Blodmangel

Vinnere av sudoku i nr 5/2013:

© Bulls

50 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 50

03.12.13 13:57

Illustrasjon: Lena Asgeirsdottir

Redaktørens lille

Framtida er lys Når det nærmer seg deadline for Farmasiliv, har jeg hektiske arbeidsdager. Jeg skriver så blekket spruter – eller snarere så tastaturet går varmt. Da kan det være fint å koble helt av med noen (velfortjente?) pauser. Denne gangen har jeg brukt disse pausene til noe interessant. Noe vemodig, men likevel litt befriende. Jeg har ryddet på kontoret mitt. Sortert, kastet, mimret. For etter åtte år på dette rommet, nærmer slutten seg med stormskritt. 20. desember går flyttelasset fra Farmasiforbundet til Parat, og noen dager etter tropper Farmasiforbundets ansatte opp i det splitter nye YS-bygget på Grønland i Oslo. Her skal vi bli en del av Parat-kollegiet. Det gleder jeg meg til – fusjonen med Parat er nemlig en vinnvinn-situasjon både for deg som medlem eller tillitsvalgt – og for oss som er ansatte. Som medlem eller tillitsvalgt får du bedre medlemstjenester, i Parat-sekretariatet får vi nye kolleger, noen av oss får nye oppgaver, og noen av oss skal videreføre mye av det vi har jobbet med i sekretariatet i Hegdehaugsveien. Det betyr for eksempel at jeg skal fortsette som redaktør for den lefsa som du sitter med i hånda – samtidig som jeg skal jobbe sammen med andre kommunikasjons- og redaksjonsmennesker i et større miljø. Vi går en spennende tid i møte – og jeg synes framtida ser strålende lys ut.

God jul – og lykke til neste år!

farmasiliv 6/2013 • 51

09835_Farmasiliv_06-13.indd 51

03.12.13 13:57

Kontakt

Hva kan vi hjelpe deg med?

Fra 1. januar 2014 erstattes Farmasiforbundets sekretariat av Parats apparat av ansatte rundt omkring i landet.

Her får du hjelp med spørsmål om bl. a. medlemskap, kontingent, pensjon, kurs og opplæring, lønn, tariff og arbeidsrett. For oversikt over hvem du kan henvende deg til, se www.parat.com. Du kan selvsagt fortsatt snakke med din tillitsvalgte på arbeidsplassen eller med din hovedtillitsvalgte.

Hovedtillitsvalgte Private apotek

Sykehusapotek

Boots Gruppeleder Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 73 56 40 50 / 938 71 917 ingridkat66@hotmail.com

Nord: Liv Norlid, Sykehusapoteket i Bodø Tlf.: 75 53 44 16 / 75 53 44 18 liv.norlid@nlsh.no

Apotek1 Gruppeleder Ann-Karin Berggren Apotek 1 Løven, Sarpsborg.

Tlf.: 90 09 76 15 ann-karin.berggren@apotek1.no

Midt: Liv Reisch, Sykehusapoteket i Trondheim Tlf.: 73 86 42 00 / 92 41 09 32 liv.reisch@sykehusapoteket.no

Vitusapotek Gruppeleder Anita Sveum Nilsen Vitusapotek Sandvika Tlf. 67 55 19 00 / 97 06 01 41 anita_sveum_nilsen@hotmail.com

Dette hjelper lokale tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte deg med: • Spørsmål om tariffavtaler, herunder lønn, arbeidstid, permisjon og andre arbeidsforhold • Spørsmål om tariff- og lønnsforhandlingene • Spørsmål om konflikter med arbeidsgiver

Regionsledere Region nord Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf. 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com

Vest: Gunvald Iversen, Haukeland sykehusapotek Tlf.: 98 83 46 55 gunvald.iversen@sav.no

Sør-Øst: Rita Riksfjord Antonsen Sykehusapoteket i Tønsberg Tlf.: 97 09 29 80 rita.antonsen@sykehusapotekene.no

Dette hjelper regionslederne deg med: • Informasjon om årsmøter, medlemsmøter og tillitsvalgtsamlinger

Region midt Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf. 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail.com

Region vest Wenche Haakedal Apotek 1 Arken, Bergen Tlf: 99 56 61 22 we-haak@online.no

52 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 52

03.12.13 13:57

Kontakt

Sekretariatet

Sentralstyret

Arve Sigmundstad, sekretariatsleder Tlf.: 97 77 20 29 arve.sigmundstad@parat.com

Forbundsleder: Irene Hope Tlf.: 95 80 07 66 irene.hope@parat.com

Berit Regland, fagsjef Fag og utdanning Tlf.: 91 12 46 52 berit.regland@parat.com

Nestleder: Bodil Røkke Havig, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet Tlf.: 95 21 00 87 bodil.rokke.havig@parat.com

Anne Grete Morisbak, organisasjonssekretær Medlemskap og kontingent Tlf.: 22 99 26 71 anne.grete.morisbak@parat.com Renate Messel Hegre, forhandlingssjef Lønn, tariff og arbeidsrett Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@parat.com Unni Bakke, regnskapsfører Kontingentinnbetaling og medlemskap Tlf.: 93 04 34 39 unni.bakke@parat.com Vetle Daler, redaktør og kommunikasjonsansvarlig Tlf.: 92 40 53 91 vetle.daler@parat.com Bente Trøen, sekretær Tlf.: 22 99 26 60 bente.troen@parat.com

Region øst Torhild S. Sauro Sykehusapoteket Oslo, Radiumhospitalet Tlf 22 13 42 42 / 91 15 85 00 sauro2rhild@yahoo.no

Styremedlemmer: Johnny Myrvold Vitusapotek Eidsvold Tlf.: 99 59 16 99 johnnymyrvold@hotmail.com Åse Helen Andersen Apotek 1 Hammerfest Tlf.: 92 81 58 29 aasehelande@hotmail.com

Fra 1. januar 2014: Arve går til Parats kommunikasjons- og samfunnskontakt-avdeling.

Berit blir en del av Parats forhandlingsavdeling.

Anne Grete begynner i Parats serviceavdeling.

Renate går inn i Parats forhandlingsavdeling.

Unni blir en del av Parats serviceavdeling.

Vetle begynner i Parats kommunikasjons- og samfunnskontakt-avdeling.

Bente går til Parats serviceavdeling.

Region sør Sairan Palani Apotek 1 Sørlandssenteret Tlf: 97 96 41 39 palanisairan@gmail.com

Ingrid Katrine Løkke Boots apotek Leütenhaven, Trondheim.

Tlf.: 93 87 19 17 ingridkat66@hotmail.com Representant for de hovedtillitsvalgte: Ann Cicilie Tandberg Vitusapotek Strømmen Tlf.: 90 56 95 61 cicilie.tandberg@gmail.com Ansattes representant: Renate Messel Hegre Tlf.: 92 60 73 51 renate.messel.hegre@parat.com Varamedlemmer: Inger Marie Arnesen Boots apotek Stjørdal Tlf.: 92 63 50 12 inger.marie.arnesen@gmail.com Heidi Gram Apotek1 Xhibition, Bergen Tlf.: 95 22 08 56 heidiegram@gmail.com

Se www.farmasiforbundet.no for mer info om forbundet.

farmasiliv 6/2013 • 53

09835_Farmasiliv_06-13.indd 53

03.12.13 13:58

Medlemskap

Bli medlem Som medlem i Farmasiforbundet er du med i et nettverk av mennesker som jobber mot felles mål. Samtidig får du noe igjen som enkeltindivid i form av trygghet, kunnskap og innflytelse.

Dette gjør Farmasiforbundet for deg: • Forhandler frem lønn og tariffavtaler • Utgir medlemsbladet Farmasiliv • Taler apotekteknikernes sak overfor myndighetene • Arrangerer kurs for tillitsvalgte • Driver rådgivning overfor medlemmer og tillitsvalgte • Tilbyr gratis advokathjelp ved konflikter • Tilbyr gunstige forsikringsordninger

Endringer i medlemskapet Endring Det er viktig for Farmasiforbundet å ha en så oppdatert informasjon om medlemmene våre som mulig. Det gjør at vi kan gi deg riktig informasjon. Samtidig får du tilgang til dine medlemsfordeler. I tillegg slipper vi å bruke ressurser på ettersending av post og lignende.

Husk å gi beskjed til oss ved: • Navneendring • Skifte av arbeidsplass • Ny privat adresse • Endring av medlemsstatus (Permisjon, sykemeldt etc.)

Utmelding Pensjonsordningen for apotekvirksomhet Har du spørsmål om: pensjon, uførepensjon, boliglån, ta kontakt med Pensjonsordningen for apotekvirksomhet: telefon: 22 24 15 70 (08 – 15) eller e-post: apotek@spk.no. www.spk.no/apotekordningen Postadresse: Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo Besøksadresse: Slemdalsveien 37, Oslo

Utmelding av Farmasiforbundet skal skje skriftlig (brev, e-post eller faks).

Husk å gi din arbeidsgiver beskjed om stopp av trekk i kontingent ved utmelding.

Medlemskapet opphører fra den 1. i påfølgende måned etter at utmeldingen finner sted.

Dette følger etter § 3 i våre vedtekter.

For endringer benytt:

Innmelding Skjema finner du på www.farmasiforbundet.no

Skjema på www.farmasiforbundet.no eller kontakt anne.grete.morisbak@farmasiforbundet.no Telefon: 22 99 26 71 / faks: 22 20 13 01

OBS! Medlemskap

Fra 1. januar 2014 må du ta kontakt med Parat for endring eller utmelding. Mer info på www.parat.com

54 • farmasiliv 6/2013

09835_Farmasiliv_06-13.indd 54

03.12.13 13:58

Medlemskap

Medlemsfordeler Som medlem i Farmasiforbundet får du, gjennom YS, en rekke gunstige medlemsfordeler.

Gjensidige forsikring:

YS sikkerhetsbutikk:

Gudbrandsdal energi:

Spesialprisede forsikringer: • YS Innbo • YS Familieulykke • YS Dødsfall 16-32 % YS-rabatt på andre forsikringer

• Alle medlemmer i YS får 10 % rabatt på alle produktene i sikkerhetsbutikken.no

• Markedskraft Lavpris YS – kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 55,00 pr. mnd

American Express:

Thon Hotels:

• Som YS-medlem kan du opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på alt du kjøper med SAS EuroBonus Classic American Express ® Card

• Rabatt på overnatting, kurs, møter og konferanser.

Gjensidige bank: • Lån til bolig fra 3,30 % nominell rente, og de beste sparerentene.

Avis bilutleie: YS medlemskort med MasterCard:

• Rabatt på leiebiltjenester

• 3 % sparerente fra første krone • Kredittreserve på inntil 75 000,• Kan brukes over alt • Gebyrfrie varekjøp • Gebyrfri nettbank • Ingen årsavgift

Nordic Choice Hotels:

Telenor: • Lavere priser på en rekke privattjenester hos Telenor.

• Rabatt på hotellovernatting

Esso MasterCard for medlemmer av YS: • Med Esso MasterCard får du billigere drivstoff, i tillegg får du rabatt når du vasker bilen.

For mer informasjon, se www.ys-medlemsfordeler.no farmasiliv 6/2013 • 55

09835_Farmasiliv_06-13.indd 55

03.12.13 13:58

Returadresse: Farmasiforbundet, Hegdehaugsveien 8, 0167 Oslo

FRISKE NYHETER GOD SMAK

ET H Y N

rabarbra/ jordbær jordbær/ mint

Nå har det kommet en ny serie produkter mot tørr munn: Xero-serien. Xero finnes foreløpig som harde sugetabletter og som en gel. Produktene stimulerer spyttproduksjonen, fukter og gir en behagelig følelse.

Alle produktene inneholder i tillegg fluor. Tanken er at det skal finnes individuelle løsninger til alle døgnets timer, feks Xerodrops på dagen og Xerogel i løpet av natten. Produktene er utviklet i samarbeid med skandinaviske tannleger. Xero-serien er tilgjengelig på apotek og hos enkelte tannklinikker. Anbefal gjerne Xero neste gang!

Les mer om Xero-serien på www.xeroserien.no 09835_Farmasiliv_06-13.indd 56

ØKER SPYTTPRODUKSJONEN FUKTER GIR STERKE TENNER

dry mouth relief by 03.12.13 13:58